Brakte vekkelse til landsby i Kina

Cheng fikk oppleve at familie etter familie tok imot evangeliet ettersom de gikk på husbesøk.

FIKK STØTTE SOM EVANGELIST: brakte vekkelse til landsby i kina

En kinesisk evangelist hadde et kall til å evangelisere. Han ba i lang til for midler slik at han og familien kunne dra ut og bosette seg i en unådd landsby. En dag fikk han beskjed om at det var kommet inn støtte fra givere gjennom Troens Bevis, og nå kunne de reise ut som evangelister. Les den sterke historien om hva som skjedde:

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Mitt navn er Cheng*, jeg er evangelist og kirkeplanter. Min familie og jeg er kalt til å nå ut til de unådde menneskene i grenseområdet mellom Kina og andre land i Sørøst-Asia. Gud besvarte til slutt våre bønner. En dag fikk vi beskjed om at det var kommet inn midler fra Troens Bevis for vår månedlige støtte.

Vi er virkelig takknemlige for giverne som så sjenerøst og oppofrende støtter oss for at mennesker skal bli frelst i dette området. Landsbyen vi reiste til har en befolkning på 1790, inkludert voksne og barn. De fleste i denne landsbyen praktiserer ingen religion, men minoriteten av folket tilber åndene. Men det var et par eldre ektepar i landsbyen som er kristne, og jeg hadde et godt forhold til dem før vi flyttet hit.

Da vi kom frem tilbød de at vi kunne bo hos dem. De var veldig fattige, men de var så glade og veldig snille og sjenerøse for å kunne ha en Guds familie boende hos seg.

For å gjøre en lang historie kort, begynte vi å faste og be for denne landsbyen. Den første uken bare ba vi sammen for å finne ut hvordan vi kunne nå disse menneskene med evangeliet. Etter en uke begynte vi å evangelisere fra hus til hus. På mirakuløst vis ble én familie sterkt berørt av de gode nyhetene i evangeliet, og tok imot Jesus som deres frelser. Så begynte vi å undervise dem så de kunne vokse i troen.

Denne familien ble veldig aktiv og hadde en stor hunger etter mer av Gud.

En gang vi ba sammen fikk ett av familiemedlemmene et kraftig syn. Denne unge mannen så at alle landsbyboerne var syke og lå utslått ute i gatene, det var ikke engang mer plass for flere syke. Han så også at mange engler fra himmelen kom ned og rørte ved hver og en av disse menneskene. De som ble berørt av englene reiste seg fra bakken. Da denne unge mannen delte dette synet, kjente jeg en sterk salvelse.

Jeg har aldri opplevd noe lignende tidligere. Vi fortsatte med evangelisering og ba om et åndelig gjennombrudd for landsbyen. Da kom gjennombruddet. Hver familie som vi besøkte og delte evangeliet med, tok imot Jesus.

Jeg ble så overrasket, jeg har aldri opplevd noe lignende før. Vi oppdaget at Gud allerede hadde forberedt hjertene til disse menneskene, slik at de var rede til å ta imot evangeliet. Etter to måneder var det 846 mennesker som var kommet til tro i landsbyen! 291 nye troende ble døpt og 2 kirker ble plantet! All ære til Gud. Vi stoler på at Herren vil bruke oss til å vinne hele landsbyen for Jesus Kristus. Bibelen sier at høsten er stor, men arbeiderne er få (Matteus 9:37).

Vi utruster og underviser de nye troende. Det er så mange nyfrelste i løpet av kort tid, og det medfører mye arbeid for oss. Vi har valgt ut noen få mennesker til å bli disipler, slik at de i sin tur kan undervise og trene de nye troende.

Be gjerne om at vi og disse nye troende må bli sterke i ordet og modnes i Herren gjennom Hans ord. Be også om Guds beskyttelse mot kommunistregjeringen, at de ikke skal nå de avsidesliggende landsbyene akkurat nå.

Vi ber virkelig om beskyttelse for oss og de nye troende. Folket er så sultne etter Herren. De vil be og lovsynge Gud hver dag. Vekkelsen er her. Det viktigste for oss nå er å trene og disippelgjøre til de nye troende slik at de kan være med og dele evangeliet med andre i dette landet. Gud gjør virkelig store ting gjennom sitt folk. Tusen takk for at dere står sammen med oss!

Evangelisten Cheng flyttet med familien til en landsby for å dele evangeliet med dem. (Foto: Flickr.com)

Møte på grensen ved Myanmar og Kina. Flere av de kinesiske evangelistene virker blandt unådde grupper som bor i grenseområdene mellom Kina og Asia. Her har de en samling rett over grensen fra Kina.

Evangelisering i en landsby.

Tre kvinner på grensen mellom Myanmar og Kina har fått bibelkurset "Det Nye Liv" av en evangelist på sitt lokale Lisu språk.

GJENNOMBRUDDET KOM!

Store deler av Sørøst-Asia opplever nå vekkelse. Tusenvis av husmenigheter plantes. Oppdraget om å nå verdens unådde er noe du også kan være med på! Troens Bevis har arbeid i over 20 land gjennom 1300 innfødte evangelister. Men de klarer det ikke uten støtte. «Da kom gjennombruddet. Hver familie som vi besøkte og delte evangeliet med, tok imot Jesus.» - Cheng, s.21 Kan du være med og støtte dette oppdraget med en gave i dag?

GAVEKONTO I NORDEN:

9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)

Forhåndspremiere i hallen under Sommerstevnet:

NY KINOFILM OM

HANS NIELSEN HAUGE

Under Sommerstevnet i juli blir det Norgespremiere på en ny dokumentar om livet til Hans Nielsen Hauge. Farmen prest Thor Haavik kommer også til å delta på denne premieren. Dokumentaren viser Hans Nielsen Hauges innflytelse på sin samtid og den store arven haugianerne har etterlatt seg, mer enn 200 år etter Hauges død.

Av Bente Rognmo Thakre Det blir forhåndspremiere på dokumentaren om Hans Nielsen Hauge under Sommerstevnet i Sarons Dal.

Det berømte Hans Nielsen Hauge maleriet som Harald Flem så på bestemorens vegg i oppveksten.

Hans Nielsen Hauge er en av de personene som har hatt størst innflytelse i Norge gjennom alle tider, som forkynner, likestillingsmann, industriherre og forfatter. Han påvirket både sin samtid og ettertid på en helt unik måte.

Hauge ble født i Tune i Østfold i 1771 som sønn av en bonde. 25 år gammel hadde han en sterk opplevelse i møte med Gud som forvandlet livet hans på alle måter. Frem til 1804 vandret Hauge på kryss og tvers i Norge og Danmark og startet atskillige innflytelsesrike bedrifter og vennesamfunn, som ble kalt haugianere. Kvinner og menn hadde total likestilling i haugianernes arbeid og organisasjon, takket være Hauges innflytelse, mer enn 100 år før kvinner fikk stemmerett i Norge.

Hauges bøker knuste alle salgsrekorder og mer enn 200.000 eksemplarer ble solgt (Norges befolkning var 800 000 i 1790). Det betyr at nærmest hver fjerde nordmann hadde minst en av Hauges bøker. Populariteten hans gjorde at mange lærte seg å lese og skrive for å lese Hauges korrespondanse og bøker.

Hauge underviste at den kristne nestekjærligheten skulle gå foran privat eiendomsrett, og dette gjorde at Hauges venner gikk sammen om å starte ulike bedrifter og foretak. Flere av bedriftene haugianere startet, lever i dag i beste velgående, bl. a. Devold i Ålesund. Konventikkelplakaten - en 30 år gammel lov som aldri hadde blitt håndhevet - ble tatt frem for å hindre den enorme populariteten Hauge opplevde, både i sitt arbeid og for sin væremåte. Han ble regelrett forfulgt og konventikkelplakaten ble brukt for å arrestere Hauge, selv om han hadde fått passet sitt påskrevet. På 1800-tallet måtte alle ha tillatelse til å forlate det stedet de bodde og arbeidet, et såkalt reisepass.

Gjennom intervjuer med Hauge-eksperter, programvertens besøk på historiske plasser og dramatiseringssekvenser fra Hauges liv fortelles historien om Hauge. Den tar for seg reisen fra åndsdåpen på åkeren i Tune i Østfold, via forfølgelse og nesten ti år i varetekt uten dom under kummerlige forhold, helt frem til Hauges totale oppreisning i 1814.

Filmprodusent Harald Flem:

VIL HA FREM KJERNEN I BUDSKAPET TIL HANS NIELSEN HAUGE

Produsent og Regissør Harald Flem har båret på en drøm om å lage filmen om Hans Nielsen Hauge siden han gikk på videregående. Hans ønsker er å vise hva Hauges budskap til vår samtid er uten å lage en blåkopi av en tidligere vekkelse.

Hvorfor har du laget denne filmen?

- For meg personlig så har jo jeg som mange flere vokst opp med det berømte Hans Nielsen Hauge maleriet på veggen hos besteforeldre. På videregående så vi den kjente filmen om Hauge som ble laget i 1969, og da slo det meg at han kan jeg lage en film om. Ti år senere skrev jeg manus til filmen, og nå er den her. Ellers så tenker jeg at ser du på pensumet på skolen så står det vel bare et par tre setninger om Hauge. Var du ikke i den timen så har du ikke helt fått med deg hvem han. Så jeg tenker at det er et lite samfunnsoppdrag mange av oss har, å fortelle litt mere om Hauge og haugianeren og hva som har kommet i kjølvannet av denne bevegelsen.

Hvorfor burde vi vite hvem Hans Nielsen Hauge var?

- Jeg tenker at det er også todelt. Det ene er innflytelsen som han har hatt i norsk historie og viktigheten av bidragene han har gjort. Også fra et personlig kristent perspektiv handler det jo om hva han har gjort, med andre ord det Gud kan gjøre gjennom oss når vi så aktivt lever nært til Han. Hauge var jo også foregangsmann på mange forskjellige områder, og det er det vi prøver å belyse litt i dokumentaren.

for oss i den tidsepoken som vi i dag lever i?

- Jeg tror det er litt skummelt hvis vi ser på Hauge som en inspirasjon som vi skal kopiere. Han er kjent for å starte masse bedrifter, og det var jo en vekkelse som kom med Hauge. Men jeg tror det blir feil om vi tror at Gud ber oss alle om å drive med det. Så grunnleggende handler det om i vårt daglige liv å lytte til hva Jesus har på hjertet. Om du skal bli president eller om jobben din er å skulle være søndagsskolelærer. Det er i denne sammenhengen litt sekundært. Jeg tenker i første rekke at det filmen viser er en konsekvens av en mann som levde nært til Gud. Det er jo mye fokus på denne kalls opplevelsen eller åndsopplevelsen på åkeren, men litt av det jeg prøver å få frem, er at han også hadde sine opp og ned turer. Han ble ikke bare møtt av Gud, også gikk alt fremover for han. Han opplevde mye motgang, både i forfølgelse fra kirken, men også i det offentlige. Han mistet også en kone som døde i barsel, og gikk inn og ut av fengsel i 10 år. Så det er en mann som har stått i veldig mye, nesten Jobs bok i moderne drakt. Hauge var bevisst på at han ikke fortalte om sin spesielle åndsopplevelse i åkeren før det var gått mange år, da han ikke ville at den skulle bli oppfattet som en mal eller mønster for å bli brukt av Gud. Så jeg tenker det handler først og fremst om å gi Jesus plass hver dag og lytte til det Han har å si.

Harald Flem har båret på en drøm om å lage film om livet til Hans Nielsen Hauge siden videregående.

Men hva tenker du at vi bør feste oss ved i Hauges historie?

- Hauge vekkelsen hadde ikke skjedd om de han møtte ikke hadde delt Ordet i hjemmene sine. Han var veldig god på å integrere troen sin. De jobbet på dagtid på gårdene, men på kveldstid satte de av tid til Ordet. Altså den klassisk kristne; brød, brorskap og bibel. Så jeg tenker vi må ha dette perspektivet og få det til å henge sammen i hverdagen. Og ikke bare ha en mandag til lørdag jobb og kirke på søndag. Akkurat det han delte, var relevant i forhold til historien han stod i. Nå har vi litt andre behov i Norge i forhold til det vi hadde for hundre år siden. Hauge så menneskene rundt seg, og det er det vi også må gjøre, se menneskers behov nå. Det handler ikke om å lage en blåkopi av en tidligere vekkelse, men å klare å ta en god analyse av tiden vi lever i og ikke gå på kompromiss med budskapet vi deler. -Vi har jo for eksempel de siste 10 årene hatt et veldig behov for å trekke folk inn i den fysiske kirken, mens Hauge gikk ut der de var. En får ofte en god og bedre samtale om livet på en sofa hos naboen enn på kirkebenken, for så si det sånn. Mye forskning viser at det er ikke først og fremst teologi som gjør at folk forlater kirken, det er mangel på felleskap, og det er jo kanskje ikke kirkebygget best egnet for.

Hva skjer med filmen etter førpremieren under Stevnet i Sarons Dal?

- Jeg tenker jo å få den ut på kino og andre plattformer. På lang sikt håper jeg at den kan brukes opp mot konfirmasjon og skoleundervisning, og leve sitt liv i mange år fremover. Nå har vi filmet en god del dramatiseringsscener under dokumentaren. Så tanken er at det neste steget er en spillefilm om Hauge sitt liv.

KALLET

HAR INGEN PENSJONSALDER

Å få være med å ta del i Aril Edvardsens visjon på sytti tallet, var som en vandring gjennom Apostlenes Gjerninger. Det gav et utvidet syn både på Guds Ord og på misjons-strategi. Nå har Øystein Sandtorv rundet 80 år, men kallet har ingen pensjonsalder, sier han.

Tekst: Sten Sørensen

Når kom dere til Sarons Dal og hva var oppgavene der?

- Jeg kom til Sarons Dal høsten 1971, året etter kom hele familien. Mitt første oppdrag var å være med Aril som filmfotograf på tre store kampanjer i Indonesia. Etter dette klippet jeg sammen den første store filmen fra vekkelsen i Indonesia. Senere ble det flere filmer både fra Asia, Afrika, og en jeg laget om sigøyner-vekkelsen i Spania. I tillegg var vi flere som reiste rundt i Norge og viste filmene. Dette var noe helt nytt i Norge på den tiden, og det var fulle hus omtrent over alt. Jeg var også med og underviste pastorer og evangelister både sammen med Aril, med andre og alene. Ikke minst besøkte jeg India ved flere anledninger.

Hvordan preget tiden i Sarons Dal deg?

- Å få være med å ta del i Arils visjon på denne tiden, var som en vandring gjennom Apostlenes Gjerninger. Det gav meg et utvidet syn både på Guds Ord og på misjons-strategi. Dette tok jeg med meg når vi senere drog til Taiwan med hele familien.

Samtidig må jeg ta med at dette var en tid hvor det stormet kraftig rundt Aril og Troens Bevis. Jeg husker at jeg ikke fikk komme og forkynne eller vise film i menigheten jeg ble døpt i og tilhørte før vi flyttet til Sarons Dal. Dette, sammen med flere, var en vond opplevelse, men jeg hadde fått visjonen i Sarons Dal under skinnet, og det var aldri en tanke å forlate den visjonen.

Du reiste ut som misjonær. Hvordan vil du beskrive den tiden?

- Tiden i Taiwan var både utfordrende, spennende og givende. Vi var der i 9 år, og takket være at Troens Bevis stod med oss med støtte til å drive radiomisjon og også økonomisk støtte våre medarbeidere, kunne vi nå ut over hele Taiwan med evangeliet. I den første tiden var vi sammen med misjonærparet Arnulf og Berly Solvoll. To flotte mennesker, pionerer som hadde tjenestegjort både i Kina og Japan før de bygget opp Betania barnehjem i Sør-Taiwan. Senere ble vi knyttet til Overseas Radio and Television i hovedstaden, Taipei. Her fikk jeg, sammen med et flott team, ansvar for produksjon av TV-program som ble sendt på nasjonalt TV. Samtidig fikk jeg oppgaven å være pastor for den store internasjonale staben av 120 medarbeidere. Det var her vi kom i kontakt med Heavenly Melody som sikkert flere av de eldre leserne husker fra både stevnet og besøk ute i landet. I denne perioden fikk jeg være med å være en brikke i oppbyggingen av et 6 etasjers mediasenter i Taipei. Her jobber det i dag over 200 medarbeidere fra forskjellige kirkesamfunn med å bringe ut evangeliet både til Taiwan, Kina og kinesere over hele vår klode.

I denne perioden fikk jeg ved flere anledninger være med å bringe inn nytestamenter til flere steder i Kina.

Noen blir aldri pensjonister. Hva motiverer deg til å være så aktiv i en alder av 80 år?

Øystein og Edith Sandtorv har levd et rikt liv i misjonens tjeneste.

- Ja, det er et stort spørsmål, og jeg vet ikke riktig hva jeg skal svare. Men kallet til å bringe ut de gode nyhetene om Jesus og å hjelpe og lindre nød, har ingen pensjonsalder. Jeg har ved flere anledninger fått direkte tiltaler fra Gud om å gå inn i oppdrag, og jeg har pr. dags dato ikke fått noen kontra, så så lenge kreftene holder, vil jeg fullføre løpet i det jeg også bevarer troen på vei mot målet. Det er stor nåde å fylle 80 år og samtidig være det vi kaller "oppegående". Ingen ting inspirerer meg mer enn å møte mennesker som gir tilbakemeldinger om at vår tjeneste har betydd noe for dem. Aril brukte å si at "han ville dø med støvlene på". Den holdningen liker jeg, og vil ved Guds nåde strekke meg mot. Livet er i Guds hånd, og hver dag er Hans store nåde.

Har det skjedd en åndelig klimaendring i landet vårt de siste 20 år?

- Ja, en kan gjerne kalle det "klimaendring". For en endring har skjedd, og skjer kontinuerlig. Guds folk er en levende

organisme som vokser fram mot målet, enhet i Kristus. Dette ser jeg skjer. Det som gjør meg mest glad, er å se alle de unge som reiser seg i vår tid Øystein har ledet et enormt media arbeid som brakte evangeliet til tusenvis av mennesker i Taiwan og Kina. og blir delaktig i utfordringen Jesus gav sine disipler. De uttrykker seg annerledes enn oss eldre, og har gjerne en annen musikalsk uttrykksform enn oss, men på sin måte formidler de evangeliet inn i vår tid til en ny generasjon. Dette må vi som er eldre hei fram, be for dem og velsigne dem.

Du er programleder i Kanal 10. Hvorfor er kristen media viktig?

- Jeg har vært knyttet til Kanal 10 nesten helt fra starten. Gjennom TV kan jeg formidle evangeliet til mennesker i Kirkenes, Lindesnes, Utsira og Magnor samtidig. Skal vi fullføre oppdraget vi har fått, er det ingen vei utenom radio og TV. Sjelden ser vi nye og fremmede mennesker i våre kirker, bedehus og møtelokaler. Dette må vi ta inn over oss. Jeg vokste opp i en fisker-familie, og det hjelper ikke hvor stor og fin fiskebåten er, dersom den ikke går ut på fiske-bankene og setter not. Gjennom media, radio og TV, når vi ut der folket er, rett inn i bilene eller stuene. Derfor er kristen media så viktig. Vi må bringe inn fangsten. Vi har i Norge flere kristne TV og radio-stasjoner. La oss heie på hverandre og velsigne hverandre.

Om du kunne fått leve om igjen, er det noe du ville gjort annerledes?

- Ja, så absolutt. Men livet kommer aldri i reprise. Livet går alltid framover. Allikevel, når jeg ser tilbake, ser jeg at i min iver etter å bringe ut evangeliet til andre, fikk nok ikke alltid barna den oppmerksomhet de skulle hatt. Dette er en utfordring mange misjonærer og forkynnere står overfor. Men takket være min kjære Edith, som har stått ved min side i 60 år, tror jeg allikevel jeg kan si at vi har hatt et godt hjem, enten det har vært i fjerne Østen eller på mere hjemlige trakter. Med takk til Gud kan vi i midten av juli i år, feire vårt diamantbryllup.

Det er nå kommet ut en bok om det spennende aktive livet til ekteparet Sandtorv.

Vi takker Gud for Øystein Sandtorv, denne hedersmannen, og for hans brennende engasjement for evangeliet!

DA KAVITA FIKK BØNNESVAR

Kavita var kjent for å forfølge de lokale kristne. Stor ble derfor overraskelsen da hun selv fikk et bønnesvar fra bibelens Gud. Nå vitner hun om sin nye tro.

Tekst: Troens Bevis, Redaksjonen

Kavita Lakra (26) er født og oppvokst blandt Adivashi folket i Vest Bengal. Der har Troens Bevis et stort NLS-felt (New Life School) med evangelister som bruker Introkurset "Det nye Liv" for å formidle evangeliet.

- Vi ser at Gud gjør mektige ting blant lokalbefolkningen her, forteller den lokale feltlederen.

Kavita tilhører middelklassen og er gift med en mann som jobber på en te-plantasje som sjåfør. Sammenlignet med andre fra Adivashi folket, som er kjent for å være svært fattige, var ekteparets levestandard litt bedre. Kavita var også kjent for å protestere mot kristne i nabolaget hennes, spesielt nye troende. Men for seks månder siden fikk mannen hennes en psykisk lidelse. Det førte til at hukommelsen sviktet, og han glemte hvor han var, eller hva han skulle gjøre. Han ble sjekket av flere leger uten at de fant en årsak. Han fikk også behandling på sykehus, uten at det hjalp. Legene forberedte familien på at det kunne ta lang tid før han ble frisk. Tilstanden til Kavitas mann frustrerte henne, og hun klarte ikke å spise eller å sove.

- Evangeliseringsteamet vårt fikk høre om Kavita og hennes historie. Vi dro for å besøke henne og så at hun var veldig bekymret. Vi fortalte henne at Jesus elsker henne og at Han kan helbrede oss.

Kavita fikk også Introkurset så hun selv kunne lese hva Gud har gjort for henne gjennom Jesus og evangeliet.

- Da jeg fikk NLS-kurset trodde jeg det bare var en selvhjelps bok. Jeg har vært en stor tilhenger av vår egen stammereligion. Jeg fulgte alle religiøse ritualer og ofret til gudene, men ingenting hjalp. Jeg tenkte at Gud er både døv og blind. Hvis den Gud jeg pleide å tilbe var sann, skulle jeg ikke trenge å lide slik jeg gjorde. Det førte til at jeg fikk angst og ble frustrert. Hvem skulle da hjelpe oss?

Da Kavita begynte å lese Introkurset var det flere brikker som falt på plass. Hun skjønte at hun var skapt av Gud og at Jesus ofret seg slik at alle mennesker, uansett hvor de bor, skal kunne få bønnesvar og hjelp, i tillegg til evig liv. - Dette rørte meg så sterkt at jeg ba inni meg; "Gud, hvis du er skaperen min, så helbred mannen min så han blir frisk.” Til alles forbauselse og store overraskelse startet mannen min en normal samtale med oss dagen etterpå. Han var helt frisk og helt tilstedeværende! Da skjønte jeg at bibelens Gud var virkelig, og jeg bestemte meg for å gi hjertet mitt til Jesus.

- Nå er jeg blitt fast med i en menighet, og jeg er så glad for at Introkurset var med på å føre lyset inn i livet mitt. Nå er jeg også lei meg for at jeg var så slem mot de andre kristne, men de har tilgitt meg og gleder seg på våre vegne.

tjeneste. Da Kavita (26) fikk lese Introkurset fikk hun et nytt bilde av Gud. I løpet av årets tre første måneder forteller 5000 mennesker at de har kommet til tro etter å ha tatt Introkurset. Over 13 000 har tatt kurset i samme tidsrom for å få en dypere bibelsk forståelse av sin nye tro.

“JESUS LA JO HENDENE SINE PÅ DE SPEDALSKE”

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Det er absolutt ikke lette tider for folket i Myanmar. Pandemien som har streifet over hele verden de 2 siste årene, har også gjort sitt innrykk i Myanmar. Men det er ikke bare pandemien som har gjort at det er og har vært vanskelige tider for folket der. Militærkuppet og presset fra juntaen har mildt sagt, lagt sitt ekstremt tunge preg. Til tross for pandemi, og forfølgelsen som de troende har stått overfor, er evangelistene fulle av iver etter å dele Jesu kjærlighet med så mange som mulig.

En av Troens Bevis` evangelister i Myanmar forteller:

“I løpet av de siste 6 månedene har jeg bedd for 22 mennesker fra 5 forskjellige landsbyer. 15 av disse var Covid-19 positive, men sykehuset her hadde ikke mulighet til å behandle dem. Jeg tenkte: “De trenger Gud. Og hvis vi mennesker, som er Guds menn og kvinner, er for redde til å nå ut og be for andre mennesker (selv de med Covid-19), da er jo det det verste.”

Videre forteller evangelisten:

“Jeg tror at dersom Jesus fortsatt var her blant oss på jorden (i menneskeform), så ville han ha gått ut for å be for de syke. Han la jo hendene sine på de spedalske. Med dette i tankene, så dro jeg av gårde for å be for de syke. Og pris Gud, som har beskyttet meg fra Covid-19. Selv om jeg skulle få Covid, så tror jeg at Gud hadde helbredet meg. Mange av de jeg møter som er syke er ikke troende, men gjennom at jeg har bedd for dem, så har det åpnet døren for meg til å fortelle dem om evangeliet om Jesus. På denne måten fått muligheten til å lede mange mennesker til Jesus!”

Et vitnesbyrd fra en annen evangelist i Myanmar:

“Det jeg nå forteller skjedde for en liten tid tilbake. Jeg dro for å be for en familie hvor alle 7 i familien hadde fått Covid. En av dem var en eldre dame. Det var hun som var huseieren. Hun lå på en seng og var redd for å dø, og gråt hver dag. Denne familien var ikke troende, men de hadde invitert meg hjem til seg for at jeg skulle be for dem. Det er mange mennesker her som føler at det ikke finnes noe håp, noe sted, men som tilslutt vender seg til Gud.

Først var jeg redd for å dra dit hvor de syke menneskene befant seg, for å be for dem, men etter at vi hadde snakket litt sammen i familien vår, kom vi til en beslutning. Jeg “kjente på situasjonen” og hadde en tro på at det var Guds vilje at vi skulle dra, så derfor dro jeg dit og ba for denne damen. Noen dager etter dette ble hun bedre, og hun bestemte seg da, uten å være i tvil, at hun ville ta imot Jesus som sin frelser! Denne familien har mange ganger etter dette invitert oss hjem til seg, for å ha et måltid mat sammen. Vi har startet opp med å ha bønnemøte i hjemmet deres.

Tusen takk for at dere ber for oss, og hjertelig takk for støtten dere gir.”

Fantastisk!

Evangelistene søker Gud, og i Hans ledelse, fylt med Hans mot, så lar de verken krig, uro og opptøyer eller pandemi og sykdom, stoppe dem å dele Jesu kjærlighet med mennesker rundt dem. Når de kjenner at Gud spesifikt leder dem et sted, så drar de frimodige ut, og mennesker blir berørt og frelst! Vær gjerne med å be for evangelistene, for Guds beskyttelse og ledelse.