13 minute read
Ønsket ukrainske flyktninger velkommen
- Målet vårt er å møte det ukrainske folk med åpne armer og applaus, forteller initiativtager Glenn Tønnessen. Sammen med 7 ordførere arrangerte de en varm velkomstfest for ukrainske flyktninger i Sarons Dal Arena.
Tekst: Bente Rognmo Thakre Det var god stemning i salen under innslagene til de forskjellige artistene. Her synger Rune Edvardsen.
Advertisement
- 23. februar ble livet drastisk forandret for Ukraina. Både presidenten og soldater kjemper en tapper kamp for at Ukraina skal bli fri igjen. Med sorg ser vi på grusomhetene som rammer deres land. Nå ønsker vi å hjelpe inntil de har fått friheten sin tilbake.
Velkomstordene til Per Sverre Kvinlaug, ordfører i Kvinesdal, fanget alvoret i situasjonen til ca. 250 ukrainere og like mange lokalfolk som var møtt frem til velkomstfesten for de nye flyktningene i Sarons Dal Arena.
Den 19. april inviterte alle 7 ordførere i Listerregionen sammen med initiativtager Glenn Tønnessen fra Sarons Dal Arena til en velkomst- og solidaritetskonsert for de ukrainske flyktningene som har kommet til Lister regionen de siste ukene. - Ukrainerne som bor på akuttmottak på Vigeland, Lyngdal og Lista ble busset til Sarons Dal arena og kunne sammen med ukrainere på mottaket i Kvinesdal danne hovedrammen for folkefesten, forteller Tønnessen.
- Målet vårt var å møte det ukrainske folk med åpne armer og applaus, og samtidig medfølelse, sympati og kjærlighet.
SALME 31
Både lokale artister og ukrainske flyktninger bidro med flere flotte innslag i løpet av kvelden. Fem barn og unge var bl.a. med på å fremføre sangen «I det vakre Ukraina synges vakre toner» på ukrainsk. Det var også en sterk opplevelse da to unge ukrainske jenter leste høyt fra Salme 31. Det er salmen som hver dag leses høyt i ukrainske forsamlinger etter at
Det var god stemning i salen under innslagene til de forskjellige artistene. Her synger Rune Edvardsen.
krigen brøt ut. Opplesningen ble akkompagnert av den lokale norgesmester i trekkspill, Kjell Ivar Iddeland.
BLE REDDE
Spesielt rørende var også et innslag med tre barn fra Kvinesdal Ungdomsskole. To elever i 7. klasse, Shahed fra Syria og Vadim fra Latvia, intervjuet Nikita fra Ukraina, som nettopp hadde kommet til Norge.
- Da krigen brøt ut ble vi veldig redde. Først måtte vi reise til byen Lviv for å hente søsteren min, før vi kom oss til Krakow i Polen og videre til Norge. Nå er jeg veldig takknemlig for at jeg kan gå på skolen igjen, fortalte den ukrainske gutten gjennom en tolk. På spørsmål om hva han drømte om som voksen, var han ikke i tvil.
- Jeg vil gjerne jobbe med IT når jeg blir voksen og lage spill og programmer. Selv liker jeg å sykle og å spille Playstation.
- Også må jeg takke for at vi har fått så mye god hjelp fra veldig snille mennesker her i Kvinesdal, la han til.
HENTET FAMILIE
En av dem som var tidlig på plass under konserten var Per Wikstrøm. Han er bosatt med familien på Kvinlog i Kvinesdal kommune. Med seg hadde han to ukrainske familiemedlemmer med deres to små barn på 6 og 16 måneder.
Rundt 250 ukrainere og like mange lokalfolk var møtt frem til velkomstfesten for de nye flyktningene i Sarons Dal Arena.
vært i samme situasjon som oss. Våre menn, som er tilbake i Ukraina, venter på å bli innkalt til tjeneste. Det er fint å møte noen vi kan prate med på ukrainsk. Det er som om vi er blitt en stor familie.
LØFTE BLIKKET
Da Rune Edvardsen, daglig leder for Troens Bevis, skulle bidra med en av hans mest kjente sanger, «Free Like and Eagle», kunne han fortelle at han har stor forståelse for mennesker som kommer fra krigssoner.
- Jeg har vært i mange konflikt- og krigsområder i verden. For to dager siden kom jeg fra Myanmar, inne i fronten der det var kamper. Vi dro inn for å ta med oss mat og nødhjelp, og det var ikke ufarlig. Mange av oss vet hva dere står i og går igjennom. Så min sang til dere i dag som står i de vanskelige og tunge tingene, handler om å kunne løfte blikket som ørnen og se utover og langt fram, og søke etter håp med kjærlighet.
SAMLINGSPLASS
Det ble også tid til litt sosialt samvær over en kopp kaffe eller te før bussene skulle kjøre flyktningene tilbake til mottakene.
- Vårt ønske for denne kvelden var at flyktningene skulle få oppleve å bli møtt med åpne armer og applaus, og samtidig medfølelse, sympati og kjærlighet. Under de rådende omstendighetene er vi veldig takknemlig for at vi fikk arrangere denne vennskapsfesten. Vi lever i krevende tider og vi vet ikke hva fremtiden vil bringe. Mange er redde. Samtidig tror vi på en fremtid, og at vi likevel kan løfte blikket. Vi er glad for at mange er i trygghet sammen med oss i Lister og omegn, understreker Glenn Tønnessen.
- Sarons Dal en er stor samlingsplass for alle mennesker. Mange av oss tror på en Gud som et fast anker i våre liv, og vi tror på en fremtid med fred og håp, også for ukrainere.
Alexis (12),Flyktningemottak i Lyngdal: - Jeg kom hit med min mor, bestemor og søster. Jeg er veldig glad for at vi fikk komme til Norge, men jeg savner vennene mine i Ukraina. Per Wikstrøm sammen med to ukrainske familiemedlemmer og deres to små barn, som sønnen hans hentet i Ukraina rett etter at krigen brøt ut.
F.v.: Vadim fra Latvia og Shahed fra Syria intervjuet Nikita fra Ukraina, som nettopp hadde kommet til Norge.
Familien Kalasknikova, Flyktningemottak i Farsund:- Konserten var veldig, veldig bra. Tusen takk for all støtte til Ukraina. Det betyr mye for oss!
BLE FRELST OG FRI FRA FORTIDEN: ANGSTEN OG DET
VONDE SLAPP
Danny James Jakobsen (29) er ansvarlig for medarbeidere under Sommerstevnet. I tillegg blir han ungdomspastor i Kirken i Dalen i Kvinesdal fra høsten av. Det at Danny i dag har en levende tro og har opplevde Guds legende kjærlighet er ingen selvfølge. Det er resultat av venner som ikke gav opp!
Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Jeg vokste opp i et hjem med mye uro. Jeg var 5 år da mamma og pappa ble skilt. Ut ifra det og andre ting som hadde skjedd i barndommen min, skapte det en veldig usikkerhet i mitt liv. Samtidig fikk jeg som 8-åring en ADHD diagnose, forteller Danny James Jakobsen fra Grimstad.
- Det gjorde at jeg falt egentlig utenfor sosiale settinger og ble mye mobbet før jeg fikk diagnosen. Allerede på barneskolen ble jeg et lett mobbeoffer.
Den ene plassen Danny utmerket seg, var på fotballbanen. Han var et naturlig fotballtalent.
- Den ene plassen jeg klarte å hevde meg, var på fotballbanen. Det ble tilslutt en identitetsgreie for meg. Det var der jeg ble sett, og det var der jeg var meg. Men så snart jeg kom utenfor fotballbanen, ble jeg mobbet. Folk forsøkte for eksempel å tenne på jakken min, men det var både fysisk og psykisk mobbing. Jeg tok dette med meg inn i ungdomsårene, og det ble en identitetskrise for meg. Jeg prøvde å tilfredsstille og «please» mennesker på alle måter for å bli verdsatt og akseptert. Danny hadde også andre styrker på fotballbanen. Han begynte å dømme kamper, og ble spådd en lovende fremtid som fotballdommer i Norges Fotballforbund.
- Da jeg var 17 år sluttet jeg å spille fotball, og begynte å dømme kamper istedenfor. Jeg ble fotballdommer i talentgruppen til Norges Fotballforbund. Det ble den nye tingen som jeg bygde livet mitt på.
Men etter fire år med hard trening og knallsatsning på en fremtid innen profesjonell fotball, skjer det noe som endrer alt. - I 2014, da jeg var 21 år og hadde kommet et stykke opp i systemet, og var spådd en kjempekarriere som fotballdommer, får jeg karantene på grunn av noe som skjer når jeg spiller en fotballkamp. Jeg både spilte og dømte kamper parallelt.
Da skjer Danny sitt verste mareritt på fotballbanen. Under en kamp som han var med på å spille selv, blir han plutselig målet for ekstrem verbal og fysisk hets av en annen fotballspiller.
- Jeg skyver bort personen som hetser meg. Da trekker han trumfkortet sitt og kaster seg ned på bakken. Dermed får jeg rødt kort og må i karantene. Siden jeg i tillegg var fotballdommer og et forbilde som én som skal overholde reglene på fotballbanen, gjøres det et eksempel ut av meg. Jeg får ekstra streng straff med fire måneder i karantene. Og jeg kan ikke dømme fotballkamper lenger.
Livet til Danny raser sammen. Alt han hadde bygd sin identitet rundt forsvant. Arenaen som hadde vært hans trygge sted, der kan kunne være seg selv og bli akseptert som den han var, ble revet bort.
- Jeg gikk inn i en depresjon der jeg slet med selvmordstanker. Jeg hadde ikke lyst til å leve, men turte ikke å ta livet mitt. Det førte meg enda dypere ned i depresjon. Jeg følte meg som en taper. Jeg var redd for å dø, men jeg ville ikke leve.
Men når alt ser mørkest ut, tar en kristen venn kontakt.
- Simon, en person som jeg hadde spilt fotball med tidligere, tok kontakt med meg. Han fortalte meg om Jesus. Men jeg ville egentlig ikke ha noe med det å gjøre. Men han begynte å henge med meg, og jeg merket at det var noe annerledes
Danny Jakobsen er nå medarbeider ansvarlig for Sommerstevnet. Han har selv et sterkt vitnesbyrd, og brenner for misjon.
med han enn andre mennesker som jeg kjente. Han inviterer meg med på en sommerkonferanse i menigheten deres. Der blir jeg spurt om jeg vil ta imot Jesus, men det ville jeg ikke. Men dagen etterpå ser jeg en bibel i en bokbutikk i byen, og tenker at den skal jeg kjøpe. Jeg ville nemlig lese den for å få gode argumenter mot kristendommen og vennene mine, som forsøkte å overbevise meg om den kristne tro.
Den neste måneden torpederer Danny de kristne vennene sine med kritiske trosspørsmål. Han er sta, og går «all inn» for å vinne denne kampen.
- Men det som skjer er at jeg i løpet av den måneden leser meg gjennom Det nye testamentet 6-7 ganger for å finne gode argumenter mot den kristne troen. Da begynner det å skje noe med meg. Jeg leste Matteus 11 der det står: «Kom til meg du som strever og har tunge byrder». Da ba jeg en bønn til Gud der jeg sa: «Hvis dette er sant, vis meg det».
- Så bestemmer jeg meg for å løpe et halvmaraton. Min kristne venn Simon hiver seg med, også trener vi sammen. I løpet av de ukene får vi et godt vennskap og mange gode samtaler. Så en dag da vi er ute og løper opp mot en fjelltopp i Grimstad, hører jeg plutselig en stemme som sier: «Nå må du velge». Jeg tror det er Simon, så jeg snur meg litt irritert mens jeg løper, for jeg hadde jo allerede sagt nei da de spurte meg om å ta imot Jesus på sommerkonferansen. Men Simon sier at nei, han sa ingen ting til meg.
- Da tenker jeg at det må ha vært Gud som snakket til meg, enten det var en stemme i hjertet mitt eller utenfra. Da spør jeg Simon: «Hvordan skal jeg ta imot frelsen, hvordan gjør jeg det?» - Så, på en fjelltopp med utsikt over hele Grimstad, leder han meg gjennom frelsesbønnen. Da slapp alt. All angst var borte. Alt det vonde var borte. Jeg følte meg som et menneske som var 20 kg lettere!
Det starter et nytt kapittel i Danny sitt liv.
- Når jeg landet litt, begynner en prosess. Det har vært en reise å gi slipp på fortiden og kunne tilgi mennesker, så jeg selv kunne bli fri. Og den andre siden også, det å kunne akseptere at uansett hva jeg får til i mitt liv, eller hva jeg har gjort, så er jeg elsket av Gud.
Han blir også aktivt med i menighetslivet, og har de to siste årene gått på bibelskole.
- Jeg begynte tidlig å reise på misjonsreiser etter at jeg ble kristen. Jeg reiste flere ganger til India og var med på å bygge opp et barnehjem og var med på kampanjer. Det har vokst opp en lengsel i meg etter å se mennesker berørt av Guds kjærlighet. Nå ligger Europa og Norge veldig på hjertet mitt. Etter to år på bibelskole har døren nå åpnet seg for å jobbe for Troens Bevis og som ungdomspastor i Kirken i Dalen i Kvinesdal.
Som følge av dine egne opplevelser, hva er det du som ungdomspastor gjerne vil formidle til de unge?
- Det er naturligvis behovet for frelse og relasjonen med Jesus. Men også det å ha fellesskap og relasjon med andre troende, det er enormt viktig. Så det handler også om å skape et trygt og inkluderende felleskap for de unge i Kvinesdal.
NY ETTERMIDDAGSSAMLING UNDER STEVNET:
GRENSELØS UTADVENDT
Nytt av året er sosiale samlinger med et utadvendt perspektiv, der blant annet Thor Haavik og Sebastian Stakset deltar.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Under Stevnets motto: Grenseløs, blir det en ny spennende samling, tre ettermiddager der fokuset er hvordan vi som kirke kan bli mer utadrettet, forteller Rune Heimvoll, som er Stevnesjef sammen med Sten Sørensen.
Mandag, tirsdag og onsdag under sommerstevnet blir det sosiale samlinger kl. 14 i kafeen i Kirken i dalen. Der kommer to talere hver dag til å dele sin erfaring om hvordan en når ut med evangeliet.
Mandag ettermiddag kommer prest Thor Haavik kjent fra Farmen og Gina og Øystein Gjerme, pastorer for Salt i Bergen. Tirsdag deltar Rune Edvardsen, daglig leder for Troens Bevis, og evangelist Sebastian Stakset fra Sverige. Onsdag deltar Viggo Klausen med Velkommen hjem konseptet, og Thomas Åleskjær, pastor for OKS. Samtlige som deltar er også gjestetalere på møter under Stevnet.
Samlingene varer en time der det blir sosialt etterpå med god tid til felleskap og gode samtaler.
- Pastorer og ledere er spesielt invitert, men vi presiserer at samlingene er åpen for alle og det er ingen påmelding, sier Rune Heimvoll.
RUNE EDVARDSEN BLIR 60 ÅR I SOMMER
DU ER INVITERT TIL MARKERING SØNDAG 17.JULI KL 15:00-17:00 I SARONS DAL ARENA.
NOE AV FESTENS INNHOLD: EGIL SVARTDAHL ER FESTTALER DET BLIR MUSIKKINNSLAG M.M KAKE OG KAFFI
VELKOMMEN
I DISSE DAGER UTVIDER DINA STIFTELSEN SITT ARBEID, OG SKAL BYGGE OPP DET SOM SKAL BLI ET AV AFRIKAS STØRSTE SENTER FOR BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. SENTERET SKAL HETE «SPECIAL PEARLS OF AFRICA».
