23 minute read
Basar i ny drakt
SAMLET INN 121 000 TIL UGANDA PROSJEKTET: BASAR I NY DRAKT
Den siste helgen i september slo en basar på Betania i Sokndal alle lokale rekorder! Under ledelsen til venninneparet Randi og Iris kom det inn 121 000 kroner til Troens Bevis sitt nye senter i Uganda for barn med spesielle behov. – Nå vil vi gjerne inspirere andre til å gjøre det samme, det var ikke vanskelig, forsikrer de.
Advertisement
Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Vi ble så møtt av det vi hørte under Sommerstevnet i Sarons Dal om det nye prosjektet for barn i Uganda. Etter møtet bare så vi på hverandre og sa: «Kan vi gjøre noe i hop?», forteller Randi Skretting Mydland og Iris Nymark Brown. De legger til at deres gode venn gjennom mange år, Åge Frøytlog, også var med på møtet og var en viktig del av teamet deres.
Da venninneparet kom hjem til Hauge i Dalane, samlet de ektefellene sine og hadde en idémyldring.
- Vi kom frem til at vi ville holde en basar, og vi spurte Rune Edvardsen om han ville være med og spille. Det kunne han, og da var det gjort! Randi kommer fra en bedehuskultur og hadde litt kjennskap til basarer, men for Iris, som hadde vokst opp i pinsemenigheten Betania, var det helt fremmed.
- Jeg husker at mamma og tanter og bestemor satt og strikket hele året til inntekt for misjon gjennom basarer, minnes Randi.
- Men selv har jeg ikke gjort det.
Men begge visste at kjernen i en basar er gevinster som blir vunnet gjennom loddsalg. - Vi tenkte at nå lager vi en basar i en ny drakt, og prøver å finne gevinster som vi selv ville ønske å vinne eller gi som gaver til andre.
Da Randi allerede jobber med et hjelpetiltak for trengende på lokalt plan gjennom «Hjerte for Sokndal» har hun et stort kontaktnett. Hun sendte ute en melding til 7-8 personer som tidligere hadde tilbudt støtte om det var behov, for å høre om de ville sponse basaren med penger til å kjøpe gevinster.
- Det var fantastisk, det ville de, og vi fikk inn midler til å kjøpe gaver. I tillegg var det privatpersoner og bedrifter som gav flotte gaver. Blant annet fikk vi inn en kasse med meget bra verktøy, og en bonde donerte 5000 kroner i kjøtt som ble fordelt på to kasser. Det var jo litt av en gave å kunne vinne, en kasse med kjøtt til 2500 kroner! Vi fikk også inn et kjempestort gresskar på 30 kg, som det var kjempegøy å lodde ut!
Når Randi gikk for å handle inn gevinster, fokuserte hun på ting hun selv ville hatt eller kjøpt til sine egne. Flere butikker gav dem også gode tilbud.
- Det ble Calvin Klein og Hugo Boss parfymer, sminke og kremer, toalett- og makeup vesker, Anthon Berg konfekt,
Til vanlig jobber Iris Nymark Brown(t.v.) som lærer og Randi Skretting Mydland i organisasjonen «Hjerte for Sokndal». Sammen kom de opp med et nytt konsept for basaren.
Iris og Randi under loddtrekningen på basaren i Betania i Sokndal.
goodie bags for barna med chips, sjokolade og karameller. Vi fikk snop til en veldig god pris.
- Og Randi brukte god tid på å pakke de skikkelig fint inn, med et kort i hver pakke der det stod «Fordi du fortjener det», legger Iris til.
- Jeg tenkte at fordi gavene skulle være for «Pearls of Uganda» barna, skulle det være fint, understreker Randi.
- Jeg kan også legge til at vi hadde til sammen 22 loddbøker, og mange kjøpte også lodd via vipps, som ble satt opp for Dina Stiftelsen. Så vi har faktisk fremdeles litt gaver å levere helt borte i Stavanger, men det er vi bare takknemlige for, legger hun til.
Hvor mange folk trengte dere for å arrangere basaren?
- Vi var ca. 24 som hjalp til på selve basaren, inkludert barna våre, som var veldig viktig, da vi vil lære dem å tenke på andre. Så kom jo de forskjellige sponsorene i tillegg, både de som gav penger og de som gav gaver. Så litt i overkant av 30 vil jeg si.
Hvor lang tid brukte dere i forkant?
- Jeg vil si ca. 2 uker med ganske intens jobbing i forkant. Det var ikke veldig lang tid, og det var vel verdt det, inkludert en hel natt da jeg bare satt og registrerte alle vipsene som kom inn. Jeg ville ikke gi meg før jeg var ferdig! Men det er jo bare slik jeg er, ler hun.
Jon Kenneth Omdal donerte dette store gresskaret til basaren.
Gevinstene til utlodding var flott pakket inn.
- Også må vi si at vi er helt overveldet over alle folkene som kom! Det var mye menighetsfolk, men også bydgefolk og folk vi aldri har sett på møter, så det var veldig kjekt.
- Ett tips er å arrangere basaren mens det er et annet større arrangement lokalt, slik som en festival eller noe som skjer for alle, for da er folk allerede ute.
Hva er drivkraften bak innsatsen som dere begge gjør for andre?
- Jeg tenker det er verdier jeg har fått hjemmefra, at vi er alle kalt til å hjelpe andre, om det er flykninger eller andre som har behov. Det å være et medmenneske er ikke et spesielt kall. Det er noe vi alle kan gjøre, sier Iris. - Jeg tenker at noen investerer i bil og hytte, mens jeg og Iris investerer i folk, legger Randi til.
- Vårt store ønske nå er at det med å holde basar vil smitte over på andre, også i menigheter og forsamlinger der det kanskje ikke er en tradisjon. Det er en flott måte å få samlet alle, også de som vanligvis ikke går på møter eller har en personlig tro. Vi samles om formålet, så i dette tilfellet var det barna med spesielle behov i Uganda. Også blir det jo veldig sosialt og gøy for alle som kommer. Vi har som sagt aldri gjort dette før, men det gikk så bra. Det ble basar i ny drakt, som ble veldig vellykket. Og det tenker jeg andre også kan få oppleve!
ET MØTE SOM FORANDRET ALT
«Du er en badi! Hvordan våger du å snakke til oss?» Ung og utstøtt, livet har ikke vært enkelt for Sunil (18).
I Nepal: Glenn Tønnessen
Glenn Tønnessen skriver ned den sterke historien til eks-hinduen Sunil.
Nederst i det hinduistiske kastesystemet finnes badi-folket. De kalles «de urørlige blant de urørlige» og ingen skal snakke med eller ta på noe som en badi har tatt på. De bor i sine egne landsbyer, og en av disse landsbyene, i Bajhang i nord-vest Nepal, fikk jeg besøke på forsommeren.
I denne landsbyen har Sunil Baadi vokst opp i de enkleste kår. - Vi bor flere familier i hvert hus. Husene har ofte to rom. Det er trangt, men vi trenger ikke å bekymre oss for å bli mobbet og trakassert så lenge vi er sammen med våre egne.
Livet utenfor badi-landsbyen var langt verre. Det fikk Sunil fort erfare i løpet av sine syv år på skole i nabolandsbyen.
- Som badi ble jeg sett ned på av både lærere og elever. De prøvde å ta penger fra meg. Alle behandlet meg dårlig, og så langt jeg kunne prøvde jeg derfor å skjule min badi-identitet. Gikk jeg inn på en restaurant så kunne jeg bli kastet ut, forteller Sunil oppgitt. Nå prøver Sunil å livnære seg som rørlegger.
- Jeg var heldig og fikk syv dagers opplæring i hovedstaden og jeg prøver nå å finne noen småjobber, fortsetter Sunil.
Men det er ikke enkelt for en badi å få jobb. Tradisjonelt er det kun unge jenter og damer som jobber, utnyttet av samfunnet som prostituerte. I den sammenhengen er badi’ene ikke «urørlige». Mennene jobber i liten grad og mange ligger under for alkohol.
Sunil vokste opp som en hindu, men praktiserte ikke religionen og visste lite om sin religion. For et godt år siden treffer Sunil vår nasjonale misjonær Ramesh Magar (29), som er pastor for en kirke i nabolandsbyen.
- Pastor Ramesh var på en evangeliseringstur og kom til vår lille landsby. Han inviterte meg til kirka, en invitasjon som jeg heldigvis tok imot. Jeg likte folket i kirka, ingen så ned på meg eller mobbet meg, så jeg fortsatte å gå dit.
Tidlig blir badi-jentene opplært og overlatt til et liv i prostitusjon. Men det finnes håp!
Troens Bevis’ nasjonale evangelist Ramesh Magar ledet ved hjelp av Introkurset «Det Nye Liv» Sunil til troen på Jesus. I kirka til Ramesh var der godt for Sunil å være. Der treffer han om lag 40-50 andre, deriblant mange unge mennesker.
- Jeg fikk Introkurset «New Life School», samtidig som pastor Ramesh forklarte meg innholdet. Jeg forstod da at Jesus elsker meg og godtar meg og elsker meg slik jeg er, noe som ble en helt spesiell opplevelse for meg. Etter hvert tok jeg imot troen på Jesus Kristus forteller Sunil begeistret.
I kirka får Sunil en ny familie, en familie som behandler ham med respekt og likeverd.
- Jeg kjenner meg så velsignet og ser frem til fortsettelsen der jeg ønsker å ta imot mer undervisning fra pastor Ramesh. Jeg ser at de kristne og kirka elsker hverandre, fortsetter Sunil.
- Jeg anbefaler evangeliet og kirka overfor andre mennesker, dette flotte som jeg selv har opplevd. Noen gode personer lytter til det jeg har å si, mens andre fortsetter å behandle meg dårlig. «Du er en badi, hvordan våger du å snakke med oss?» kan noen for eksempel si, avslutter Sunil.
Vår nasjonale evangelist Ramesh gikk til den unådde badistammen og fire badi’er har nå kommet til tro. Evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden (oikos - overalt der det er hus), som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme (Matt.24.14)
I Ramesh’s kirke. Sunil (i orange genser) sammen med andre som har kommet til tro ved hjelp av Introkurset «Det Nye Liv» den siste tiden. Ramesh sees helt til venstre.
DU KAN GI DE BESTE NYHETER VIDERE
Sunils møte med Troens Bevis’ nasjonale misjonær Ramesh Magar betydde alt for ham. Introkurset «Det Nye Liv» ledet veien til frelsen i Jesus Kristus.
Evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme (Matt.24.14). Vær med og bring Kongen tilbake.
Mange der ute venter på evangelisten med Introkurset. Vil du være med å gi Introkurset til noen av de som venter? Tusen takk for din gave. For 350 kr gir du Introkurset til 10 personer For 700 kr gir du Introkurset til 20 personer For 1050 kr gir du Introkurset til 30 personer
Hvor mange kan du hjelpe?
GAVEKONTO I NORDEN:
9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)
DET FRUKTBARE SAMARBEIDET MELLOM HEIM, SKOLE OG ARBEIDSPLASS: JAN ARNES GODE LIV
Med fokus på verdien av alle mennesker, tar vi med dette stykke om Troens Bevis gledesspreder og medhjelper i mange år, Jan Arne Bjelland. Det er Jan Arnes lærer, venn og støttekontakt gjennom 40 år, som skriver stykket i en påminnelse om hvilke ressurser mennesker med spesielle behov har og hva de kan videreføre til oss andre.
Tekst: Svein Jortveit
1.februar 2019 døde Jan Arne Bjelland, 53 år gammel. Født med et kromosom for mye, men et menneske som ble en ressurs og kom til å bety uendelig mye for mange. Nå, mer enn tre år senere, føler jeg som Jan Arnes gamle lærer, venn og støttekontakt gjennom 40 år, å se tilbake på det gode livet han fikk. Jeg tror hovedsakelig det var tre årsaker som bidro til dette gode livet, nemlig heimen med et stort familienettverk, Kvinesdal skolekontors fleksibilitet rundt Jan Arnes skoletilbud og Sarons Dal, hans arbeidsplass og åndelige hjem.
Skolens betydning for det gode liv
Jan Arne fikk en forsinket skolestart. Den opprinnelige planen var at skolegangen skulle bli gjennomført på Bakkebø, en institusjon på Jæren. Dette nektet familien å gjennomføre, og først som 9-åring startet han, midt i skoleåret, skolegangen på Liknes skole i Kvinesdal. Rektor frigjorde den mest erfarne småskolelæreren, og i løpet av relativt kort tid lærte han å lese og skrive. I tillegg ble han lærerrommets yndling og humørspreder. Lese- og skriveferdighetene ble viktige brikker i det gode livet Jan Arne fikk. De ga en ekstra dimensjon til jobben Jan Arne senere gjorde i Sarons Dal med blant annet kassettpakking og enkel datajobbing. Han hadde også veldig stor glede av å lese i Bibelen, og i perioder brukte han timevis på å skrive av Bibelen på en skrivemaskin og deretter på data. Skolen ble som en ny verden for den glade, men litt rampete gutten. I tillegg til enetimer med vekt på lesing og skriving, fikk Jan Arne klassetilhørighet, og han lærte mye gjennom kontakt med andre barn. Og ikke minst lærte medelevene mye av kontakten med Jan Arne. Da jeg fikk hovedansvaret for Jan Arnes undervisning, var jeg undervisningsinspektør, og han bidro med praktisk arbeid som kopiering og utlevering av skriv til lærere. Han ble på mange måter også min «sosiallærermedhjelper». Ikke så sjelden ble elever som var i en konfliktsituasjon sendt opp til meg, og det at Jan Arne var til stede roet ofte gemyttene. Kvinesdal skolekontor var fleksible og så Jan Arnes behov, og i stedet for å gå videre på ungdomsskolen, gjennomførte Jan Arne all skolegang på Liknes skole før han gradvis begynte i utplasseringsjobb i Sarons Dal.
Sarons Dals betydning for det gode liv
Utplasseringsjobben i Sarons Dal ble raskt utvidet til flere timer,
Arbeidsmoralen og arbeidsgleden til Jan Arne var uten sidestykke. Her er han på jobb i Sarons Dal, og er med og ber i lunsjen for bønnebehov som er kommet inn.
og i løpet av 1980-årene ble det Jan Arnes faste arbeidsplass. Dette var en jobb som utgjorde en avgjørende brikke i hans gode liv. Arbeidsmoralen og arbeidsgleden var uten sidestykke. Han jobbet lenge i Logos forlag med blant annet pakking av kassetter, og etter hvert ble arbeidsoppgavene endret til å være Sarons Dals postmann og altmuligmann. Sommerstevnet var årets høydepunkt for Jan Arne. Han gledet seg stort til sin medhjelperoppgave som var utdeling av stevneprogram. Dermed kom han i kontakt med tusenvis av stevnedeltakere, og det ble et stort savn for mange da sykdommen hindret han i å utføre denne oppgaven.
Bibelskoleelever ble godt kjent med Jan Arne da han fulgte deler av undervisningen i mange år. Her ble han også et naturlig midtpunkt og fikk venner for livet. Broren, Tommy, har fremdeles flere permer med notater som Jan Arne tok under forelesingene. Gjennom flere år var Jan Arne med Sten Sørensen på møter i Agder og Rogaland. Sten omtalte han som sin ungdomspastor, og Jan Arne satt kry på første rad. Jan Arne hadde en forunderlig evne til å fange opp når et menneske strevde med livet, og da møtte han mennesker med et smil og en klapp på skulderen. Han bidro aktivt i forbønnstjenesten, og Jan Arnes faste fredagshilsen på mail til etter hvert hundrevis av mottakere ble noen av hans måter å spre Jesu sinnelag på.
Det gode livet som smittet over på andre
Jeg er utrolig takknemlig for Jan Arne, og jeg er overbevist om at mye av årsaken til hans gode liv var det fruktbare samarbeidet mellom heim, skole og arbeidsplass. Takket være Jan Arne fikk mange, meg selv og min familie inkludert, et rikere liv. Det er derfor viktig for meg å minne om hvilke ressurser mennesker med spesielle behov har og erkjenne hva de kan videreføre til oss andre.
Svein Jortveit var Jan Arne sin lærer, venn og støttekontakt gjennom 40 år. Jan Arne ble inkludert i Svein sin familie som et familiemedlem. Han var med på bursdagsfeiringer, konfirmasjoner og bryllup.
Broren Tommy ble etter farens død og morens sykdom, den viktigste personen i Jan Arnes liv. På grunn av Tommys arbeid i Sarons Dal, ble det naturlig at også hans arbeidssted ble der. Her er de på ferie sammen.
Sten Sørensen, styreleder for Troens Bevis, tok ofte Jan Arne med på møter i Agder og Rogaland, der han kalte Jan Arne for sin «ungdomspastor» og Jan Arne satt kry på første benk. Jan Arne elsket å reise. Her er han på en sydentur i Spania og bader sammen med Troens Bevis ansatt og venn, Lasse Rosten.
Media ansvarlig Bjørg Veland, fotograf Odd Hynnekleiv og film vert Thor Haavik introduserte filmen før visningen i Sarons Dal hallen.
FESTKVELD FOR PREMIÉREN AV HANS NIELSEN HAUGE FILM
Under forpremiéren til den nye dokumentaren om Hans Nielsen Hauge under Sommerstevnet, fikk publikum flere overraskelser. Hans Nielsen Hauges liv viser hva som er mulig å utrette mot alle odds. Men den viser også tilstanden mesteparten av det norske folk levde under i hans tid, og hvor langt det norske samfunnet er kommet i løpet av 200 år.
Tekst: Redaksjonen
Flere hundre hadde møtt frem til forpremiéren av den nye dokumentaren om Hans Nielsen Hauge søndag kveld under åpningshelgen på Sommerstevnet.
Filmens vert, Thor Haavik, Media ansvarlig Bjørg Veland og fotograf Odd Hynnekleiv kom først frem på scenen for å fortelle litt om filmen og hva den har betydd for dem. Thor Haavik kunne blant annet dele hvordan det hadde gjort et stort inntrykk på han å få besøke hjemme til Hans Nielsen Haugen, som er vel bevart.
- Det var veldig sterkt å få være der Hauge vokste opp. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var å få sitte rundt spisebordet der familien hans satt. Hauge fortalte at det var to ting som han tok med seg i ryggsekken da han dro hjemmefra. Det var åndsopplevelsen ute på jordet, og alle andaksts stundene de som familie hadde hatt rundt det bordet der. Det var der de løste problemene og ba sammen. Og det håper jeg en gang skal få kunne gjøre med mine barn, at de s kal få sitte rundt bordet der vi kan prate sammen og be sammen og at det blir enormt å sette i ryggsekken på mine barn!
Filmen forteller Hans Nielsen livshistorie (1771-1824) som norsk lekpredikant og industrigründer. Dramatiserte scener ispedd kommentarer setter historien inn i et historisk perspektiv. Deriblant situasjonen i Norge på Hauges tid, men også trusselen den nye lekmanns bevegelsen ble for både den Norske Kirke, aristokratiet, og den norske stat. Konventikkelplakaten av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Det medførte at Hans Nielsen Hauge var fengslet i 10 år, fra 1804 til 1814. Grunnloven av 1814 lovfestet prinsipper som Hauge frem til da ikke hadde fått nyte godt av, men hadde argumentert for, blant annet prinsippet om at ingen må fengsles uten hjemmel i lov og dom (§ 96).
Mye av de tiltakene som Hans Nielsen iverksatte, som nye bedrifter for å skaffe arbeid til unge, likestilling og goder som pensjonsordning, var langt forut for hans tid. Filmen anbefales på det varmeste!
Rune Edvardsen:
- Meget sterk historie som Norge aldri burde glemme, og hvor mye innflytelse Hans Nielsen Hauge har hatt på vårt sosial demokrati. Det er en fantastisk historie om lokalfolk som står på og skaper fremtid og håp både for alle i samfunnet, både de som tror og de som ikke tror.
Cecilie Johnsen, Kari Janne Broadhurst og Maria Tagholdt:
- Det var en veldig fin film. Det var mye vi ikke visste fra før om Hans Nielsen Hauge og livet i Norge på den tiden. Det var også veldig sterkt å se at en person ble brukt til å så mye. - Det var også spesielt å se at på tross av at han ble fengeslte og det vonde han opplevde, gav han ikke opp men fortsatte da han kom ut av fengselet, akkurat som Paulus gjorde i Bibelen.
Terje Skarpengland (t.v.) og Vegar Holbæk:
- Vi syntes filmen var veldig god, og den var veldig fremtidsrettet. Den tar egentlig opp samme problematikken vi har i dag, men f.eks. å få unge ut i arbeid. Hans Nielsen Hauge levde virkelig ut misjonsbefalingen, og vi kunne se at det var ikke lett.
FRA FJERNT OG NÆRT
Jan Arne var alltid velkommen på kontoret til Rune Edvardsen. Flere ungdommer deltok på møtehelgen med Hans Martin Skagestad. på Karmøy.
ÅKREHAMN: 15 unge gav respons på frelsesinnbydelse!
Under et møte i menigheten Pinsen Åkra på Karmøy i september, var det 15 unge som løftet hendene under frelsesinnbydelsen til Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad.
- Jeg utfordret de litt på at de måtte ta sitt eget valg, om de er 12 eller 40 år, og det ble en kjemperespons. 15 unge løftet opp hendene. For flere av dem var det første gang de var på ungdomsmøte, forteller Hans Martin Skagestad, som har besøkt denne menigheten flere ganger tidligere. Ungdomsleder Kristoffer Sjøen bekrefter at det var flere unge som gav respons. –GPS Familiekirken og Pinsen Åkra har nå ungdomsmøter sammen hver fredag kveld. Jeg tenker at for flere av de helt unge, var det første gang de gav den type respons, for andre kan det være en bekreftelse på en tro de har bestemt seg for. Jeg opplever at mange unge er åpne for en kristen tro, men de trenger å finne seg et godt felleskap. Birgith Flokketvedt fra Pinsen Åkra og styreleder for Pinsen Ung i Norge, opplever at mange unge i landet er interessert i tro, men at det kreves mer for å nå dem.
- Jeg opplever at ungdomsarbeidet er absolutt i vekst, men at det krever mer av oss voksne som driver det. Jeg ser blant annet at mange av de unge trenger trygghet. De trenger relasjoner med venner som går i miljøet, men også trygge ledere, som de kan stille spørsmål til.
KATMANDU: Rock House
Ferske bilder fra ungdomssenteret «Rock House» til evangelist Ganesh i Katmandu, forteller om et større og fruktbart arbeid. Rock House tilbyr gratis musikktimer for unge. For de som ønsker, kan de også ta Introkurset fra Troens Bevis, Det Nye Liv, noe som fører til at flere kommer til tro. De har faste kveldsmøter hver uke, der de unge også får være med på å spille og synge. Ellers driver Ganesh også et arbeid rettet mot de sårbare i samfunnet. Det inkluderer jenter som er utsatt for menneskehandel og folk med nedsatte funksjonsevner, slik som blinde.
Ganesh driver ett utstrakt arbeid til ungdommer, offer for menneskehandel, gatebarn og flere med spesielle behov.
LAOS: Evangeliet til Khmu og Hmong stammer
Besøk til stammegruppene Khmu og Hmong som bor i grenseområdene i Sørøst-Asia. Det er ikke alltid like lett å ta seg frem på motorsykkel. Men flere kommer til tro og ønsker å bli døpt! Det blir startet hus fellesskap i disse landsbyene, som evangelistene følger opp.
Stadig flere kommer til tro og begynner i husmenigheter i Laos.
SØRØST ASIA: 10 familier ble ny menighet
- Det siste året har vi evangelisert i en landsby som ligger 90 km fra der vi bor, skriver en evangelist fra Sørøst-Asia. - Landsbyen ligger i et kupert fjellområde som ikke er lett fremkommelig. Vi er takknemlige for Guds beskyttelse mens vi har reist frem og tilbake! Frukten er at vi har klart å plante en ny menighet med 10 familier. De er lykkelige og glade for det nye felleskapet de er kommet inn i, og vi har tro for at menigheten vil vokse!
MYANMAR:
BLE INVITERT TIL MIDDAG OG HELE SLEKTEN FIKK HØRE EVANGELIET!
Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent
Det er mye «tungt og vondt» som skjer i Myanmar, på grunn av den politiske uroen, militærmaktene og forfølgelsen av de kristne. Men det er også mye bra som skjer gjennom evangelistene våre. Her er en historie som vi nettopp fikk inn:
«Kona mi er sykepleier. I en lang periode har det vært mange syke mennesker som har oppsøkt henne for å få hjelp. Siden familien vår allerede har hatt korona, er vi ikke lenger bekymret for å bli smittet, så vi har nå åpnet opp huset vårt slik at de som er syke kan komme. Kona mi har derfor en kjempestor mulighet til å fortelle evangeliet til mange familier!
En dag kom det en dame som var syk hjem til oss for å få noen medisiner. Min kone ba for henne, og den påfølgende natten fikk denne damen en drøm mens hun sov. Da hun igjen kom for å treffe min kone fortalte hun at hun hadde sett Jesus i drømmen sin. Etter dette kom hun ofte hjem til oss for å høre mer om Gud. Vi fant senere ut at hun kom fra en rik familie, der familien til mannen hennes er velstående.
En dag inviterte de oss hjem til seg for å spise middag. Men det vi ikke visste var at de også hadde invitert alle slektningene deres! - Og under besøket der fikk jeg muligheten til å dele evangeliet om Jesus med hele slekten til dette ekteparet! Vær med å be for at denne familien og slektningene skal ta imot Jesus!
Tusen hjertelig takk for alle bønnene deres og for støtten som dere gir!»
Med mange såkorn sådd og mye bønn, blir det resultater! Ja, da åpner dørene seg for forkynnelsen av Guds Ord. Når evangelistene åpner seg helt for Gud, for at Han kan gjøre sitt verk igjennom dem, da gjør Han det. - På sin fantastiske måte, slik som i vitnesbyrdet her!
Bønn for Myanmar
Be gjerne for denne familien og slekten deres som evangelist-ekteparet besøkte; at de skal ta imot Jesus! Be gjerne også om at flere dører skal åpne seg for disse frimodige evangelistene, slik at de får flere muligheter til å forkynne Guds Ord til enda flere mennesker. Be gjerne også om flere kreative idéer, slik at evangelistene kan nå ut til mennesker i flere såkalte samfunnssjikt med evangeliet om Jesus. Det er så mange unådde mennesker, og de trenger å få høre.
