«Du skal tale liv.»

BJØRG MARIE: «DU SKAL TALE LIV»

Som ny på en liten øy i havgapet, opplevde Bjørg Marie som seksåring å bli utestengt. Gjennom store deler av oppveksten følte hun seg ikke ønsket, ikke elsket, dum og uten verdi. Det førte til spiseforstyrrelser, angst og selvmordsforsøk. Men så skjedde det noe som forandret alt. I dag er det Bjørg Marie som taler liv til andre, både unge og voksne.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Vi flyttet til ei lita øy på Vestlandet da jeg var fem år gammel. Jeg kjente på følelsen av å være utestengt allerede da jeg var seks år gammel. Alle de andre barna gikk i barnehage, men jeg var hjemme. Det var derfor vanskelig å bli en del av gjengen. Vi kom flyttende fra byen, snakket annerledes og hørte ikke helt til i det lille øysamfunnet. Til å begynne med var det bare små kommentarer som gjorde at jeg ikke følte jeg passet inn.

Hun forteller at utestengelsen økte i takt med alderen.

- Følelsen av å ikke passe inn ble forsterket dess eldre jeg ble. På skolen var jeg faglig sterk, men da jeg ble eldre, ble det brukt mot meg, da var jeg for flink. Mobbingen begynte for fullt i andre klasse. Jeg husker hvordan jeg flere ganger ble jaget inne i gangene og ute i skolegården. Jeg ble redd for friminuttene, fordi jeg aldri visste hva som ventet meg. Også på fritiden ble jeg jaget. Jeg husker blant annet en gang da en gutt kom etter meg med store steiner som han prøvde å kaste på meg. Jeg var livredd. Faren til en jente i klassen så det og fikk stoppet ham. Det var mange slike hendelser. Jeg følte meg ikke trygg noe sted. Den ene dagen kunne jeg være venner med vennene mine, mens neste dag hadde de snudd seg mot meg.

Hvordan var hjemmet ditt?

- Foreldrene mine var en del eldre enn foreldrene til de andre barna og skilte seg nok også ut på andre måter. Vi hadde ikke så mye penger. Vi fikk derfor ikke så mye nye klær, og i hvert fall ikke dyre klær. En del av klærne var hjemmesydd, noe som ikke falt i god jord hos de andre. Huset vårt var gammelt, og bilene våre var veldig gamle. Alt dette ble brukt mot meg. Jeg ble også mobbet med at jeg var tjukk, stygg, luktet vondt og flere andre ting. Det var hele pakken som gjorde at jeg falt utenfor. Det var ikke bare barn som kom med kommentarer. Det var også voksne og foreldre, og unge som var 5-6 år eldre, som var etter meg.

Det førte til at Bjørg Marie tenkte at Gud gjorde en feil da han skapte henne.

- Følelsen av å være en feil, vokste seg til en sannhet. Jeg var desperat. Jeg hadde gått på søndagskolen og hadde kristendom på skolen, og jeg husker jeg leste Johannes evangelium på ungdomsskolen. Da ba jeg hver eneste kveld om at jeg skulle våkne opp som en annen person neste dag, for jeg tenkte at om Gud noen gang hadde gjort en feil, så var den feilen meg.

Bjørg Marie forteller at hun begynte å ta dårlige valg for å passe inn. Som 14-åring sluttet hun å spise og utviklet spiseforstyrrelser. Hun begynte å drikke, begynte å henge med feil folk og ble med på ting som hun visste var galt. Etter hvert utviklet hun angst.

- Da jeg skulle begynne på VGS, flyttet jeg til Stavanger. Der begynte jeg på en skole hvor ingen kjente meg fra før. Følelsen av å være en feil, ikke være verdt noe sammen med desperasjonen etter å passe inn, førte til at jeg endte opp med å ta mange dårlige valg. Men samtidig var jeg veldig flink på skolen. Det var i denne perioden at jeg kjente livet ble så ille at jeg forsøkte å ta livet mitt et par ganger, og ba om at jeg ikke måtte våkne igjen.

Men en dag i tredje klasse på videregående fikk hun en ny venn. Hun ble presentert for ei jente som gikk i en parallell klasse, og som var en kristen.

Bjørg Marie Vrabel er i dag lærer og spesialpedagog samtidig som hun jobber med ungdommer gjennom menigheten hun går i.

- Jeg hadde kristendommen langt oppe i halsen da, fordi jeg følte meg aldri god nok. Men hun inviterte meg til å bli med i deres gjeng. De bare tok meg med, og jeg fikk lov til å være meg selv, med mitt dårlige språk og hele pakka. Etter ca. en måned inviterte hun meg med på et ungdomsmøte i Zion i Stavanger. Det ville jeg ikke, men jeg ble med allikevel. Der ble jeg møtt av en slik godhet og kjærlighet som jeg aldri hadde kjent på før. For første gang kjente jeg meg elsket og god nok! I ettertid vet jeg at jeg hadde fått oppleve Guds nærvær, men da hadde jeg ikke ordforråd som kunne beskrive slikt. Men jeg sa ingenting etter møtet, og gikk hjem.

Den helgen fikk ikke Bjørg Marie fred. Da hun kom på skolen mandag morgen tok hun kontakt med den kristne venninnen. Da kom hun med spørsmålet som hun hadde kvernet på hele helgen.

- Hva må jeg gjøre for å bli frelst?

Hun tenkte at det var mye hun måtte forandre på i livet sitt om hun skulle ta imot Jesus.

- Hun sa at jeg trengte ikke å gjøre noen ting, jeg trengte bare å si ja til Jesus. Da gjorde jeg det rett der, i skolegården! Jeg var 18 år. I ettertid vet jeg jo at Gud gjør under hele tiden, men der og da endret språket mitt seg med en gang. Jeg som var kjent for mitt fæle språk, opplevde at alle de stygge ordene plutselig forsvant fra vokabularet mitt. Jeg brukte ikke så mange andre ord på den tiden, så det var høyst merkbart for alle, ler hun.

- Også følte jeg kort tid etterpå at Gud sa til meg at «Du skal tale liv.» Det kom tilbake til meg flere ganger i de første årene jeg var frelst.

- Når jeg ser tilbake på livet mitt, ser jeg at Gud virkelig beskyttet meg. Jeg bodde jo alene på hybel fra jeg var 16 år, jeg gjorde mange ting jeg ikke burde ha gjort, var mye sint, og havnet i situasjoner der det kunne gått riktig galt. Da jeg ble frelst hadde jeg vært gjennom mye. Jeg hadde opplevd overgrep, var blitt voldtatt og ble utnyttet i et forhold. Så at jeg er den jeg er i dag, er et Guds under.

Hadde du noen som ba for deg?

- Det vet jeg ikke, men jeg hadde nok en barnetro fra søndagsskolen. Også leste jeg jo i Bibelen mens jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans. Så selv om jeg var langt vekke fra Gud i måten jeg levde på, så oppleves det for meg som om jeg har hatt Gud med meg selv om jeg ikke visste det.

I dag har Bjørg Marie Vrabel mastergrad i teologi, mastergrad i psykoterapi fra en internasjonal skole i Danmark, og er utdannet lærer, spesialpedagog og skoleleder. Hun jobber nå som kontaktlærer på Lyngdal Kristne Grunnskole. Til tross for utdannelse og gode faglige prestasjoner har hun brukt mesteparten av livet sitt på å slåss mot tanken på at hun er dum og uten verdi.

- Da jeg ble frelst og jeg fikk en relasjon med Jesus, var mitt eget selvbilde ganske ødelagt. Jeg hadde mange løgntanker om at jeg var dum og ikke hadde noe verdi, selv om virkeligheten rundt meg sa noe helt annet. Da jeg var 21 ble jeg bedt for. Da hadde jeg flyttet til Lyngdal. Da slapp det meste av angsten taket, spiseforstyrrelsen forsvant, og jeg stoppet med selvskading. Jeg ble fri på en slik måte at jeg klarte å håndtere livet. Når jeg ser tilbake, var det som om Gud satte resten av tingene som jeg trengte legedom for i en boks, og sa at «dette tar vi når du er klar for det!» I 2009 ble jeg plutselig overrasket. Da skjedde det noe som trigget gamle minner. Da var det som om boksen ble åpnet, og Gud sa at «nå tar vi tak i dette».

Bjørg Marie på familiemøte under Sommerstevnet i Sarons Dal sammen med sin datter Emilia Marina (t.v.) og hennes beste venninne Sara.

Da hadde Bjørg Marie begynt på utdannelsen sin som psykoterapeut med kristent grunnlag i Danmark. Hun hadde gode mennesker rundt seg som kunne hjelpe henne gjennom prosessen.

- Med årene hadde jeg fått bygget opp en ny identitet i Jesus. Det gjorde noe med personligheten min. Jeg kjente meg sterkere og klarte i større grad å gripe tak i de løgnene som tidvis fremdeles plaget meg. Egentlig visste jeg jo nå at de ikke var sanne. Jeg var ikke dum. Jeg hadde verdi. Jeg var elsket. Men jeg måtte fremdeles kjempe for å tillate meg selv å virkelig tro på det. I en liten periode så det mørkt ut. I denne perioden kom det frem stadig nye minner som jeg hadde glemt. Men jeg fikk tatt tak i en del ting, og resultatet var at jeg fikk byttet ut mange av løgnene med sannheter. Mye av det jeg gikk gjennom da, enger seg ikke på trykk, for å si det slik, smiler Bjørg Marie.

- Jeg fikk helt slippe taket i løgnene om at jeg ikke er ønsket, at ingen er glad i meg og at jeg bare er søppel. Gud grep inn og endret tankemønsteret mitt. Hans sannheter om meg er blitt det nye fundamentet i livet mitt. De er blitt den nye normalen!

Det er nå 13 år siden du gikk igjennom denne prosessen. Hvordan er livet ditt forskjellig etter dette?

- Det var et godt spørsmål! Jeg vet hvem jeg er. Før 2009 var jeg mer usikker. Nå må jeg ikke kjempe mot tankemønstre lengre. Jeg er ikke redd for følelser lengre. Jeg er stabil i følelseslivet, jeg håndterer stress mye bedre. Relasjonen til Jesus er blitt

Bjørg Marie deler vitnesbyrdet sitt med tentro-elever i Filadelfia menigheten i Lyngdal.

styrket. Når jeg ser tilbake på valgene jeg tok, ser jeg at det var vanskelig for meg å ta andre valg. Kanskje jeg kan si at jeg har tilgitt meg selv og også andre? Jeg ser ikke på historien min som noe som er skremmende, men noe som har bidratt til å gjøre meg til den jeg er. Gud kan helbrede og gjenopprette, og det er noe som jeg nå kan gi videre inn i andres liv.

Hvis du hadde sett din historie utenfra, hva ville du sagt til deg selv?

- Jeg stilte faktisk meg selv det spørsmålet en gang. Da ville jeg sagt «Gratulerer, du har overlevd». Og det gir jeg Gud all ære for. Når jeg ser på hvor jeg var og hvor jeg er i dag, er det en enorm kontrast. Fra å føle at livet var ødelagt, at jeg skikkelig hadde rotet det til, at jeg var uten verdi, ikke verdt og elske, kan jeg stå stødig på fundamentet Jesus Kristus. Det er Han som har gjenopprettet meg og det er Han som gir liv. I tillegg til å jobbe med tenåringer på Lyngdal Kristne Grunnskole, er jeg med som frivillig i ungdomsarbeidet i menigheten vår, Filadelfiakirken Lyngdal. Fokuset der er å være til stede og tilgjengelig for samtaler dersom ungdommene har behov for det. Videre er jeg omsorgsleder i menigheten og er tilgjengelig for samtaler også for voksne. De siste ni årene har jeg vært eldste i menigheten og har også de siste 20 årene vært en av forkynnerne på ungdomsmøtene og formiddagsmøtene i menigheten. Fra å være et eksempel på hva som kan gå galt i livet når en utsettes for mye av det verste et barn kan oppleve, fikk jeg et helt nytt oppdrag da jeg ble frelst: «Du skal tale liv». Gud kan lede og gjenopprette! Det vil jeg bruke livet mitt til: Å tale liv!

MISJONS-NORGE SAMLER SEG OM UNÅDDE FOLKEGRUPPER

Aldri har så mange misjonsorganisasjoner gått sammen om å rette søkelyset på unådde folkegrupper. Hele 34 bevegelser og misjonsorganisasjoner står bak den nasjonale Unåddkonferansen i Credokirken i Bergen siste helgen i oktober. Konferansens hensikt er å mobilisere til innsats for de mange folkegruppene som enda ikke har hørt evangeliet.

Tekst: Bente Rognmo Thakre/arrangørkomite

- Som en misjonsorganisasjon som har hatt de unådde på hjertet i over 60 år med støtte til nasjonale misjonærer, er vi veldig takknemlig for det nye samarbeidet i Norge vi nå ser for misjon, sier Rune Edvardsen, leder for Troens Bevis. Han utrykker glede over at langt flere nå ser behovet for å være enda sterkere til stede på lokalt plan for å bygge bærekraftig arbeid.

- Vi ser tydeligere enn noensinne behovet for at misjonsarbeidet må kunne fortsette lokalt. Flere og flere steder må vi fra vesten trekke oss ut. Da ser vi om vi har bygget bærekraftig arbeid eller ikke. Nå er dette veldig synlig i land som India, Myanmar og Kina, samtidig som dørene åpner seg i nye områder for andre typer misjon, understreker han.

Konferansekoordinator Glenn Tønnessen fra Troens Bevis Verdens Evangelisering legger til at en toppet mobilisering på Unådd konferansen til høsten kan være avgjørende for misjonsresultatene fremover på verdensbasis.

- Dette blir den fjerde Unåddkonferansen og det er historisk og profetisk at et samlet misjons-Norge står sammen om en slik toppet mobilisering for verdens unådde. Hvilket nasjonalt moment kan vi ikke skape? Jeg tror det kan være av stor betydning for resultatene fremover at vi står sammen i en slik enhet, sier Tønnessen på vegne av arrangørkomiteen.

Nye arrangører dette år er Miracle Connect, Himmelpartner og Reach the Nations.

Historisk og globalt har Norge vært en av de største bidragsyterne til misjon i forhold til folketall. Det er et mål at konferansen skal holde dette oppe. Det finnes en jobb å gjøre med over 7000 unådde folkegrupper som har under to prosent kristne.

Internasjonal leder i Pinsebevegelsen, Fred Håberg, mener oppslutningen rundt Unåddkonferansen er uttrykk for en realitetsorientering:

- Den sterke veksten den kristne kirke har hatt gjennom de senere tiår, særlig i Afrika og Latin-Amerika – har ledet noen til å tenke at misjonsoppdraget nærmest er fullført og misjonærer en levning fra forrige årtusen. Det er en grov feilberegning siden minst fire av ti mennesker på jorden fortsatt lever på steder med nærmest totalt fravær av lokale kirker i sin kultur, hvor det fortsatt trengs at mennesker krysser kulturelle barrierer for å gi dem evangeliet. Mitt håp er at Norge ikke er seg selv nok, men kan komme med for alvor i det gjenstående misjonsoppdraget. Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon, gleder seg over at så mange står sammen om Unådd-oppdraget.

- Konferansen forener oss og setter fokus på det som kanskje er det aller viktigste for oss fremover. For vi dreier nå arbeidet inn mot unådde folkegrupper, noe som vil bli synlig gjennom våre kommende satsinger.

Styreleder i Unåddkonferansen, Jan Nestvold, mener årets konferanse er en unik mulighet for kristne i Norge til å øke fokuset og å samle seg om det store misjonsoppdraget.

- Når vi som representerer menighetsbevegelser, misjonsorganisasjoner og enkeltmenigheter rekker hverandre hendene, deler kunnskap og erfaringer med hverandre og bruker tid sammen i bønn, kan alt skje. Gjennom Unåddkonferansen har vi allerede sett flere eksempler på hvordan dette fellesskapet har ført til praktisk

Fra venstre: Terje Høyland - IMI-kirken, Yngvild Hofstad - UiO, Terje Bjørkås - Frikirken, Jan Nestvold - IBRA Media, Ellen Thornell - Gå Ut Misjon, Per Ove Berg - Credokirken, Glenn Tønnessen - Troens Bevis

samarbeid i oppdraget med å nå flere unådde folkegrupper med evangeliet. Jeg gleder meg og har store forventninger til høstens konferanse, sier Nestvold.

En av hovedtalerne på todagers-konferansen er Daniel Pham. Pham leder en sammenslutning av evangeliske kirker i Vietnam, og er Troens Bevis’ feltleder i landet. Gjennom hans lederskap har kirkesammenslutningen et fokus på å nå de unådde, og hundretusener har kommet til tro i Vietnam.

Både Daniel og hans far har vært fengslet for sin tro. Denne erfaring har gjort Daniel til en talsmann for forfølgelsen av kristne i Vietnam og for at de forfulgte skal få sin frihet. Flere talere vil bli presentert fortløpende.

Konferansen, som i fjor samlet 250 deltakere fra store deler av landet, vil også i år ha et stort antall workshops og nettverkssamlinger å velge mellom.

- Misjons-Norge står sammen for å lære av hverandre, inspirere hverandre, og opprettholde et tydeligere strategisk fokus på folkegrupper som ikke har hørt om Jesus, avslutter Erik Jensen i arrangørkomiteen.

Acta lovsang fra IMI-kirken m/innslag fra Impuls-bandet vil delta begge dager. Konferansen arrangeres dette året 2829 oktober. For mer info: unåddkonferansen.no

Informasjonsleder Linda Askeland fra Åpne dører deler fra arbeidet deres under fjorårets konferanse.

Arrangører:

AsiaLink, Bibelmisjonen Sporos, BlitzPartner, Credokirken Bergen, DFEF, Det Norske Baptistsamfunn, Evangelisk Orientmisjon, Foursquare Norge, Frikirken, Frontiers, Gå Ut Misjon, Himmelpartner, IBRA Media Norge, IMF, IMIkirken, Israelmisjonen, Kristent Fellesskap, Miracle Connect, Misjonskirken Norge, NLM, NMS, Norea Mediemisjon, Norme, Normisjon, Operasjon Mobilisering, Pinsebevegelsen, Reach the Nations, Salt & Glocal, Share Mission Network, Tent, Troens Bevis, Ungdom i Oppdrag, Wycliffe og Åpne Dører.

Statistikk over unådde:

Unådde eller minst nådde: 3 milliarder Unådde folkegrupper: 7000 Nådd folkegruppe: 2% eller flere kristne *joshua project

Rune Edvardsen delte fra hjertet på Gudstjeneste søndag morgen: MULIGHETENS TIDSALDER

- Hva bruker du tiden og livet til, spurte Rune Edvardsen, og oppfordret oss alle til å se de mange mulighetene vi har i tiden, til å nå menneskene rundt oss med evangeliet.

Tekst: Harald Mydland

- I dag vil jeg gjerne snakke om begrepet tid. Det eneste vi har er livet og tiden. Spørsmålet er hva vi bruker livet og tiden til. Vi som lever i 2022 lever i den største historiske tiden. Verden har aldri vært så stor som nå, begynte Rune sin tankevekkende tale.

- Verden har kommet nærmere. Mulighetene er større enn noen gang. Samhandling med hele kloden er mye mer mulig enn noen gang før. Tiden blir jo viktigere og viktigere desto eldre du blir. I dag lever vi i en verden og ei tid som er viktigere enn noensinne.

- Det har aldri vært større muligheter enn i dag til å nå alle verdens folkeslag med evangeliet. På Jesu tid var det ca. 175 millioner mennesker på jorden. Det er ikke mer enn en parkeringsplass i India. I dag tror rundt. 2.7 milliarder mennesker på at Jesus døde og stod opp igjen.

Har vi blitt lurt?

- Da jeg ble født for 60 år siden var det 3.5 milliarder mennesker på jorda, fortsatte Rune. Jeg synes ikke jeg har levd så veldig lenge. Men snart tipper vi 8 milliarder mennesker. Du og jeg er plassert inn i mulighetens tidsalder. Nå er det mulig å påvirke hele verden i løpet av sekunder, hvis vi tar verktøyene i bruk. Tiden er nå!

- Det som er mulig nå var ikke mulig før. Hvorfor er du her? Jo, fordi Gud tror på deg i denne tiden. Gud plasserte deg i mulighetens tid. Han tror på hver enkelt av oss. Men jeg har spurt meg selv den siste tiden: «Har vi blitt lurt?»

- Vi kommer jo ikke til poenget nå som det er «mest fisk i fjorden». Vi sitter og lurer på hvordan det skal gå og hva vi skal gjøre. Men vi har ingen tid å miste. Da jeg fylte femti bestemte jeg meg for at de kommende ti årene, skulle bli mer aktive og spennende enn de tidligere førti. Det har skjedd.

- Hvorfor? Jo, fordi jeg har våget å gjøre nye ting, prøvd troen og det usikre. Utfordret meg selv gang på gang, på ting som jeg før hadde sagt: «Det går aldri!» Men jeg har sett at troen fungerer, fordi vi alltid er i den rette tid.

TID FOR HANDLING

-Vi er blitt en avventende gjeng her i Vesten. Vi venter på ett eller annet. Men den største krisen i dag er at flest mulig mennesker må få høre evangeliet i denne tiden. I Norge dør det ca. 44 000 mennesker hvert år. På verdensbasis øker folkemengden med rundt 100 millioner hvert år, understrekte Rune.

- Gud elsker hvert eneste menneske. Jesus døde for alle, store og små. Han vil at flest mulig skal lære Ham å kjenne. Ham kan vi alltid komme til. Det er kjempeinteressant mye av det som skjer i verden, men den tryggheten vi alle søker, fins bare hos Jesus.

- Hos Ham trenger vi ikke å skjule noe. Her er det ikke farlig. Det er dette evangeliet folk rundt oss trenger å høre. Vi trenger ikke mennesker som stiller seg mellom deg og Gud. Noen lager en form for filter som folk må gjennom for å bli gode nok for Gud. Dette er helt feil!

- Bli ikke den som stiller deg foran andre mennesker som et filter, for dem som bare trenger å legge alt ned for Hans kors. Det er ikke vår oppgave å lage kulturer, men åpne dører til Jesus, poengterte Rune.

FLERE KAN NÅS MED EVANGELIET ENN NOEN GANG FØR

- Verden blir større og større. Det du forkynner er det flere og flere som hører, ikke minst på grunn av teknologien. Det som sies og skrives offentlig i dag, når langt flere enn før. Gud har gitt oss alle disse verktøyene for at vi skal formidle et «kom til Meg-budskap!»

- Det handler om de andre. Jesu disipler fikk beskjed om å følge Jesus, vandre med Ham. Han står ikke stille. Vet du hvor den største vekkelsen i verden er i dag? Iran. De er en trussel for hele verden, men ikke for Jesus. De er en magnet for Ham.

- Det er tid for å stå sammen for evangeliet. Det handler ikke om Rune Edvardsen. Det handler om hele teamet som jobber sammen. Jeg skulle ønske at den samme brannen som brenner i Vietnam, Laos og andre steder, også brant her hjemme. Da blir Norge frelst, proklamerte Rune.

- Da trenger vi ikke så mange kampsaker. Da vil folk tro på det enkle, gode evangeliet, fordi de har sett det. Hva er viktigst? Jo, at Jesus døde for alle. At det er mitt og gjelder meg. Godhet vinner alltid til slutt. Ethvert steinhjerte kan formes, og godheten kommer fra Ham. Likegyldighet er den største tidsåndens synd i Vesten. Vi som folk skal åpne armene, slik som Han gjorde som døde på korset. Vi skal si: «Kom til oss, men ikke «bli som oss!»

Se Stevnetalene på tbve.no/sommer/

Evangelist Jay Prakash ber om at Mushar-folket skal få bedre liv og at 100 skal komme til tro.