Hos de utstøtte blant de utstøtte

HOS DE UTSTØTTE

BLANT DE UTSTØTTE

Evangelist Jay Prakash jobber blant det utstøtte Mushar-folket i sør-Nepal:

- Sammen med et team fra min kirke begynte vi å be for dette folket for fem år siden. De siste to år har vi jobbet aktivt blant dem, noe som resulterte i at den første familien i landsbyen snart kom til tro. Nå har tre familier tatt imot Jesus og blitt døpt, forteller Jay fornøyd.

I Nepal: Glenn Tønnessen, Troens Bevis

En liten times flytur fra hovedstaden Kathmandu i østlig retning , og en påfølgende kort kjøretur, tar oss kjapt ut til Mushar-folket som bor for seg selv i et landlig område nær Indias grense. Denne dagen kjemper sola for å trenge ordentlig gjennom den disige luften og den varme vinden. Det er vår i Nepal. Det er vår i mushar-landsbyen Moraha.

Mens ulike typer dyr får løpe fritt rundt bena våre forteller Jay at Mushar-folket som bor i denne landsbyen, på dette tidspunkt var å regne som unådde.

- Ingen ville ha noe med Mushar-folket å gjøre siden de regnes som urene. Jeg måtte gjøre noe for dem siden de var meget fattige og utviklingsmessig stod på stedet hvil. Kastesystemet de er underlagt hadde satt en stopper for det, fortsetter Jay. Jay forteller videre at Mushar-folket er uten utdannelse, eier ingen eiendom og dør vanligvis før passerte 60 år. Barnedødeligheten er stor uten medisiner og helsemessig hjelp.

- De fleste menn må forlate kone og barn og dra over til India-siden for å få seg en jobb. Få på denne siden av landegrensen vil ha en mushar i arbeidsstokken sin. Disse menneskene trenger virkelig Jesus, noe som vil gi dem verdighet, fortsetter den 30 år gamle evangelisten.

Mushar-folket tilhører kastegruppen chhudra, som er den laveste av de fire kastene i det hinduistiske systemet. En chhudra er som dyr å regne, har ikke eiendom eller utdannelse og blir i det hele behandlet meget dårlig. En chhudra må ta de dårligste, tyngste og minst betalte

Her bor Mushar-folket. Sakunti og hennes familie fikk et møte med Jesus.

jobbene. De jobbene man ikke trenger å bruke hodet, hvis man er heldig å finne en jobb. Dersom en chhudra har rørt noe så er det skittent, og kan ikke tas på eller anvendes av noen lengre opp i kastesystemet.

Jay forteller at det er gjennom helbredelser mennesker kommer til tro på Jesus, oftest etter å først ha oppsøkt en eller flere heksedoktorer og gjerne satt seg i stor økonomisk gjeld. Sakunti Sada er en av disse.

- I ti år hadde jeg vært fylt av onde ånder. Jeg gikk til heksedoktor og måtte betalte mye penger for det. Jay kom til min landsby for å fortelle om Jesus. Han ba for meg, jeg ble helbredet og litt senere døpt, forteller tobarnsmoren Sakunti. Sakunti, som bor i landsbyen og tilhører Mushar-folket, forteller videre at hennes mann kom til tro umiddelbart etter helbredelsen.

- Nå har vi det veldig bra. Gud har gjort mirakler i livet mitt. Før hadde jeg ingen fred i livet og er utrolig takknemlig til Herren. Gud har helbredet meg fra forkastelsen ved å være en mushar.

98% av befolkningen i landsbyen er ifølge Jay hinduister, og Sakunti legger ikke skjul på at folk ofte spør hvorfor hun har blitt en kristen.

- Andre i landsbyen snakker negativt om oss kristne. Det er en smerte i livet, og det er utfordrende for oss. Men å kjenne Jesus overskygger dette, avslutter Sakunti stille.

Glenn Tønnessen i samtale med evangelist Jay (nr. to fra h.) og Troens Bevis’ feltkoordinator Sajan (i midten). Ved hjelp av våre midler er disse med og forandrer et samfunn.

MUSHAR-FOLKET: Det er meget vanskelig for mennene å få seg en jobb pga forkastelsen som rår i det hinduistiske systemet.

Foto: Simen Hinderaker.

De kalles Mushar-folket fordi mushar betyr mus, de lever nemlig av det som kryper på bakken. Snegler og skorpionliknende krypdyr blir godt stekt på en panne over det åpne bålet, før det fortæres med den største selvfølgelighet.

Mushar-folket mangler det meste og Jay har en avsluttende bønn.

- Jeg ber om at vi skal skaffe Mushar-folket noen toaletter, for nå finnes ingen, rent drikkevann, skoleundervisning for barna og et enkelt kirkebygg. Dette vil gi de kristne favør og mennesker kommer til tro på Jesus.

Troens Bevis’ nasjonale misjonærer her i flatlandet i sørNepal, Jay Prakash, sin hovedvisjon er likevel at han skal se 100 fra Mushar-folket frelst de nærmeste årene. Han er allerede godt i gang.

Foto: Simen Hinderaker.

En kvinne fra nevnte landsby i Nepal.

Mennesker kommer til tro gjennom din sommergave!

EN SOMMERGAVE SOM

GIR MENNESKER NYTT LIV

Vi lever i en tid hvor veldig mange mennesker kommer til tro, og vi har tro for at mange flere skal søke Herren kommende høst. Har du mulighet til å gi en sommergave for at flere mennesker skal komme til tro? Vår NLS-evangelist Sajan ga 1000 eksemplarer av "Det Nye Liv" Introkurs til evangelist Ramesh i en fjern landsby i Nepal, etter 3 dagers kjøring på motorsykkel. Resultat: Alle kurs er delt ut og 18 har hittil kommet til tro på Jesus. Vi har mulighetene gjennom våre arbeidere, men vi trenger midlene. På vegne av de unådde: Tusen takk for din sommergave. 700,- (rekker til 20 Introkurs) 350,- (rekker til 10 Introkurs) 1050,- (rekker til 30 Introkurs)

Annet beløp

GAVEKONTO I NORDEN:

9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)

STRIKK FOR DINA-STIFTELSEN

Inger Marie Egeland på Dina stand under nattåpent i Kvinesdal sentrum.

Rett før jul i fjor startet Inger Marie Egeland fra Kvinesdal en Facebook gruppe som heter «Strikk for Dina». Målet er få til en gruppe med faste bidragsytere av strikketøy, som så selges videre der 100 prosent av inntekten går til Dina-barna.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

De fleste som besøkte Sommerstevnet i Sarons Dal eller Nattåpent i Kvinesdal sentrum, vil ha sett Dina-boden til Inger Marie Egeland. Ved å selge strikketøy hadde hun som mål å få inn 25 000 kroner til sponsing av en familieleilighet i den nye landsbyen for barn med spesielle behov i Uganda. Med kun et par dager igjen av Stevnet, er hun farlig nær målet!

- Hensikten med å opprette strikkeprosjektet «Strikk for Dina!», er å kombinere strikkegleden med et ønske om å gjøre noe meningsfullt for andre. Valget falt på Dinastiftelsens arbeid. Stiftelsen har fokus på å hjelpe barn og unge i Kongo, som har vært utsatt for seksuell vold. I tillegg har stiftelsen startet opp et prosjekt for barn og unge med utviklingshemning, «Dina special children», i Uganda, sier Inger Marie. Hun forteller at hun strikker litt selv, men målet er å få til en fast gruppe med personer som kan bidra med strikketøy som kan legges ut for salg. - Om noen er interessert i å være med i «Strikk for Dina» teamet, kan de ta kontakt med meg via «Strikk for Dina» på Facebook. Planen vår er å ha tre faste stands i året, slik vi nå gjør på Stevnet, i tillegg til salg på Facebook. - Også opplever vi jo også at enkelte faktisk bare vippser en donasjon uten å kjøpe noe. Jeg føler en stolthet over å kunne være en medjelper og frivillig i en så flott stiftelse som Dina-stiftelsen!

Samtidig som Inger Maries hjerte brenner for barna som lider, er «Strikk for Dina» også et resultat av hennes egen trosvandring. - Ved å være engasjert og fortsette med den lidenskapen jeg har for «Strikk for Dina», så håper jeg at jeg kan være en formidler av Guds ord og berøre andres liv, slik som Den Hellige Ånd har berørt mitt eget hjerte i denne prosessen. Følg «Strikk for Dina» på Facebook. Du kan også lese mer om Dina Stiftelsen sitt arbeid på deres hjemmeside: dinastiftelsen.no

Hoang:

Hoang var spesielt imponert over barnemøtene under Stevnet. - Nå har jeg fått noe å ta med tilbake, sa han.

Jesus er for alle mennesker, ikke bare de kristne

Under Sommerstevnet fikk Troens Bevis besøk av evangelisten Hoang fra Vietnam. Han fikk inspirere både barn og voksne under Stevnet til misjon. Vi tok en prat for å høre hva som skjer i Vietnam nå.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Dette er ditt første besøk til Norge. Hva er inntrykket ditt så langt?

- Det er ett ord som kommer til meg, forfriskende, sier han og smiler.

- Alt fra været til maten, og folk her er så vennlige og generøse. Jeg tenker at dere har gjestfrihetens gave. Det er en veldig positiv opplevelse for meg å få være her.

Hva tenker du er en av forskjellene med Vietnam?

- Vi er 100 millioner mennesker på et mindre areal enn Norge, (331 360 kvm) så det er jo mange flere mennesker overalt. Her er det øde og stille i forhold, ler han.

- Og i Vietnam har folk det veldig travelt. Alle er under stort press. Vi må opprettholde familiens ære, ved å jobbe hardt, og de unge er under stort press til å få gode karakterer på skolen og videre på universitetet, så de kan komme ut og tjene penger. Så lange sommerdager med avslapping og leirliv er nok ikke hverdagskost for oss.

Hoang sammen med teamet som jobber på Innfødte Evangelist avdelingen i Troens Bevis: f.v. Petra Aasland, Wendy Wakode, Hoang og Ellen Foss.

Hoang fikk oppleve nattåpent i Kvinesdal sentrum med friluftsmøte. Det er ikke vanlig å kunne ha i Vietnam. - Det tenker jeg også er en av de store utfordringene for kristne i Vietnam. Mange jobber virkelig hardt under kallet sitt, men det er så viktig at vi som troende har den rette motivasjonen. At vi gjør det ut av kjærlighet for Gud. For oss betyr derfor historiene om den fortapte sønn i Lukas 15 noe helt spesielt. For oss handler det mer om den eldste sønnen som er hjemme. Han gjør alt han kan for å tilfredsstille faren, og jobber hardt. Derfor liker han ikke når den yngste, som brøt alle reglene, blir belønnet. Det var jo han som hadde vært hjemme og trofast som skulle vært belønnet! Vi kristne i Vietnam gjør alt vi kan for å tilfredsstille vår himmelske Far, og jobber hardt. Men så må vi huske hva det betyr å være hans sønn og tjene han med det rette sinnelag. Da blir det ikke prestasjon, men ut av kjærlighet. Vi må ha den rette motivasjonen. Det gjør hele forskjellen.

Du driver også en disippeltreningsskole der dere lærer opp unge til å tjene Gud. Hvordan går det?

- Der igjen handler det ikke først og fremst om teologi, men å kunne ta til seg hva Gud sier til oss gjennom Hans ord. Vi leser mye i Bibelen sammen. De som er med på vårt 9 måneders kurs, vil ha lest gjennom Bibelen fem ganger! Det er jo ikke alle som har kall til å bli evangelister, men vi oppmuntrer de unge til å tenke at dersom du er lærer, så er det ditt kall. Det er mer verdifullt enn lønnen din. Eller om det er andre yrker. Leger, advokater, fabrikkarbeider. Også opplever vi jo at flere av de som har kall som evangelister etter hvert reiser ut for oss, og noen får nå støtte gjennom Troens Bevis. Nå har vi nettopp sendt ut 20 nye til Nord-Vietnam, det er fantastisk!

Hva tenker du er den største utfordringen for evangeliet i Vietnam?

- Det er forfølgelse og at vi ikke har frihet til å gjøre det vi ønsker. I løpet av de siste 10 årene har vi opplevd mange

Under Sommerstevnet i Sarons Dal oppmuntret Hoang både barn og voksne til å engasjere seg i misjon. På dette møte fikk de inn støtte til 20 nye evangelister i Vietnam!

forandringer. Blant annet flere lover som er endret, og som åpner for religionsfrihet under kommuniststyret. Men det vi opplever er at loven er forandret, men ikke hjertene til offiserene og politiet, spesielt ute i distriktene. De stopper oss fremdeles. Også er det vanskelig for eldre pastorer og folk som har vært kristne i flere år. De er så innlevd med forfølgelse at de klarer ikke å gi slipp på frykten. Det hele er en prosess som vil ta tid.

Du forteller at det er mest unge som kommer til tro i landet ditt. Hva tenker du er årsaken til det?

- Jeg tenker at det skjer steg i steg med adgang til internett og informasjon, spesielt om kristne. Før hadde kommunistregimet lansert forferdelige konspirasjonsteorier om de kristne, hvordan de var redskaper for at USA skulle ta over landet vårt, og andre løgner. Men nå skjønner folk at dette ikke er sant, og at det er de kristne som er de gode. Under koronaen fikk menigheten vår takkebrev fra myndighetene for all hjelpen vi hadde gitt dem. I tillegg er økonomien i landet bedre, men det har økt presset for de unge. De må ha utdannelse, få en god jobb, gjøre suksess og helst være bedre enn naboene. Alt handler om å bli akseptert. Også kan vi fortelle dem at Jesus har gjort alt dette for oss. Han elsker oss som vi er.

I 2019 trakk du du og familien vinnerloddet da dere fikk tilbud om å flytte til Canada for å bli pastor for en vietnamesisk menighet i Winnipeg. Men dere takket nei da dere følte at kallet var fremdeles i Vietnam. Hva har skjedd siden?

- Jeg er faktisk hovedpastoren for den canadiske menigheten inntil de finner en annen, og jeg forkynner for dem hver søndag over internett i tillegg til et bibelstudie hver uke. Men Gud har virkelig bekreftet vårt kall til høylandet i Vietnam. Etter 2019 har vi plantet en menighet, vi driver ikke bare med disippelskapstrening og evangelisering ute i feltene. Menigheten begynte med 13 personer i en stue. Nå leier vi lokale, og jeg ser at neste steg er å kjøpe en tomt der vi kan bygge et senter. Jeg er blitt veldig inspirert av det jeg ser i Sarons Dal nå under Stevnet, og tenker at et senter består av mye mer enn et menighetsbygg. Vi planlegger å starte en barmhjertigshetstjeneste for fattige og et barnehjem, for å nevne noe. Gud viser meg at Jesus er for alle mennesker, ikke bare de som allerede tror på Han!

Mor og datter som får korana hjelp fra Hoang sitt team i Vietnam.

HANS MARTIN SKAGESTAD I TOSPANN MED HOANG TRAN FRA VIETNAM: VI TROR PÅ EN GUD SOM ER GRENSELØS

Hans Martin Skagestad delte sitt seminar torsdag formiddag med vietnamesiske Hoang Tran, som er feltleder for Troens Bevis’ store satsning i Vietnam.

Tekst: Harald Mydland

- Vi tror på en Gud som er grenseløs. Ingenting er umulig for Ham, som kan utrette hva som helst gjennom våre liv, i våre menigheter og i vårt land. Gud har ingen begrensninger. Det vi ser rundt i verden, er at i det mørkeste av det mørke så fins det lys.

- Det fins et håp, og dette håpet er Jesus Kristus. Jeg er privilegert som får reise til steder der nesten ingen får reise. Gud forandrer mennesker og det som ser umulig ut, begynte Hans Martin, og leste fra Efeserne 3:14-21, der Paulus snakker om den hemmelighet som har blitt åpenbart for ham.

GUD HAR INGEN GRENSER

- Paulus oppdaget at Guds løfter ikke gjelder bare for jøder, men for oss alle. Vi tror på en Gud som kan gjøre langt mer enn hva vi kan forestille oss. Langt mer enn det vi tør å be om. Våre perspektiv begrenser de muligheter som fins i Gud, men Han er uten noen som helst grenser.

- Mine begrensninger blir knust hver gang når jeg reiser ut. Derfor trenger vi å forstå at hos Gud fins det ingen begrensninger. Det er det Paulus prøver å fortelle. Han har sett at alle kan få del i Guds velsignelse og muligheter. Troens Bevis er kanskje det beste beviset på at det ikke fins begrensninger, poengterte Hans Martin, og inviterte Hoang Tran til plattformen.

JESUS ER STØRRE ENN TEMPLET

Tran viste først et bilde av templet i Efesus. Det er fra den tiden Paulus skrev brevet til Efeserne. Folket var stolte av templet og trodde de tjente den riktige og mektigste Gud. Men da folket der begynte å tro på Jesus, spurte de seg selv om deres tempel var større enn Jesus.

- Er Jesus mektigere enn vår Gud som fins i templet? I Efeserbrevet utfordrer Paulus dem, og beskriver hvor mye større gjerninger Jesus kan gjøre ut fra Hans kraft. I kap.1

Hoang (midten) under ett ekteskapseminar han holdt for en stamme oppe i fjellene i Vietnam.

ber Paulus at Gud må åpne øynene deres, og gi dem den Ånd som gir visdom og åpenbaring. Da ville de forstå hvor stor og mektig Gud, den Allmektige er.

- Jeg har hatt de samme utfordringene, og satte Gud inn i mine rammer. Men Gud er langt større. Han har ingen begrensning, fortsatte Tran, og viste et kart av Sørøst Asia.

MISJONSTEAM TIL NABOLANDENE

- Gud la for mange år siden en drøm i mitt hjerte, om å sende unge evangelister til våre naboland. Vi tror at Vietnam har en rolle å spille i misjonens tjeneste. Under de siste femten årene har jeg sendt team til Laos, Kambodsja, Thailand og Myanmar, samt Indonesia, Singapore og Malaysia. - Jeg begynte å dele denne visjonen med andre, men de så på meg og trodde jeg var gal. «Du må våkne opp!», sa de. Vi er en fattig nasjon, og har ingen utdannelse. Dessuten snakker vi ikke engelsk, Jeg innså at de hadde rett, men de glemte en ting.

- Dette handler ikke om oss, men kun om Gud. Fordi vi tjener en Gud uten begrensninger, har vi nå sendt ut mange team. For 20 år siden var jeg i Nord Vietnam for å plante menigheter. Det var ikke lett. En dag gikk jeg en bønnetur og stoppet ved en kafe for å hvile. Da skjedde det noe.

BAREN BLE TIL ET STED FOR TILBEDELSE

- Ved siden av kafeen lå en bar der mange unge møttes. De brukte mye penger på alkohol og stoff. Gud ba meg be for dette stedet, og jeg ba for ungdommene som gikk dit. En dag

- Sannhetern er at Gud kan også bringe vekkelse i vår nasjon, sa Hoang.

sa Den Hellige Ånd til meg at Han ville jeg skulle be om at denne baren, skulle bli et sted hvor folk ville tilbe Gud.

- Jeg begynte å diskutere med Gud, men Herren sa: «Jeg ba deg ikke om å diskutere, men å be!» Etter å ha bedt, så jeg en politistasjon på motsatt side av baren. Jeg prøvde igjen å overtale Gud, og fortelle Ham at dette stedet ikke var det riktige for tilbedelse.

- Men for 10 år siden møtte jeg en mann fra det nordlige Vietnam. Han fortalte om åpne hjerter. De hadde leid en restaurant og mange tok imot Jesus. Til og med eieren tok imot Jesus, og inviterte de troende til å benytte restauranten så mye de ville. - Restauranten mannen snakket om, var baren jeg hadde bedt for. Nå var der ingen bar der lenger, men en restaurant som tok imot kristne. Jeg ble begeistret, men kjente samtidig på en smerte innvendig på grunn av min vantro, fortalte Tang.

GUD VIL VEKKELSE I NORGE

- Sannheten er at Gud også kan bringe vekkelse i vår nasjon. Tror du det, og kan du be med en slik innstilling? Jeg tror at Gud vil bruke den unge generasjonen. Hva han har gjort før vil Han gjøre om og om igjen.

- La oss reise oss, påkalle den Gud som er uten grenser, og kan gjøre langt mer enn det vi kan tenke ut og be om. Gud ønsker å se at vi reiser oss for Ham, og gjøre hva Han enn ber oss om.

Bli kjent med historien:

I denne spalten inviterer vi våre lesere med på dypdykk i Troens Bevis sin eventyrlige historie, for å trekke historiske linjer fram til vår tids misjonsarbeid ut fra Sarons Dal.

DRØMMER, VISJONER OG STRATEGIER

«For Herren Gud gjør ingenting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene.» Amos 3:7. «Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.» Salomos Ordspråk 29:18. «Før Jeg formet deg i mors liv, kjente Jeg deg. Før du ble født, helliget Jeg deg. Jeg satte deg til profet for folkeslagene.» Jeremia 1:5

Tekst: Harald Mydland

DRØMMER BLIR VIRKELIGHET I boka: «Drømmer blir virkelighet» ført i pennen av Madelene Harris, forteller Aril Edvardsen om barndomsopplevelser, som vitner om et kall og en guddommelig utvelgelse allerede fra tidligere barneår. Aril forteller: «Far og bestemor fortalte meg alt om Jesus fra Nasaret, hvordan Han gikk på vannet, åpnet blindes øyne, helbredet alle slags sykdommer og velsignet folkemengden. Når far fortalte, så jeg for meg en vidunderlig mann. Jeg så Ham dø på korset, oppstå igjen og fare opp til himmelen i en sky. På grunn av det bildet far og bestemor hadde tegnet av Jesus i mitt hjerte, kunne jeg kjenne at Han var nær. Det var som om Han gikk ved min side.

Når jeg som barn møtte vanskeligheter, gikk jeg ofte til en stein i hagen, der jeg i fred kunne tenke på denne mannen. To opplevelser ved denne steinen husker jeg spesielt. Uten noen særlig grunn som jeg kan huske, begynte jeg en dag å gråte. Far hadde fortalt meg om alle de fortapte menneskene rundt omkring i verden, og plutselig så jeg tusenvis av mennesker som kom imot meg. De hadde ulik hudfarge, og det var som om de kom fra alle folkeslag. Det er verdens befolkning som går forbi, tenkte jeg, og en dag må jeg fortelle dem om Jesus. På en forunderlig måte følte jeg dypt i mitt hjerte at Gud en dag skulle sende meg til dem. Jeg skulle ha noe med disse menneskene å gjøre når jeg vokste opp. Denne visjonen hadde jeg flere ganger.

Den andre opplevelsen hadde jeg under krigen. Jeg syntes verden var så vond. Alle var engstelige og på vakt. Det var spenning i luften. Far hadde fortalt meg at Jesus en dag skulle komme tilbake og bringe fred. Ikke mer krig. Ikke mer sult. Ikke mer dreping.

En dag lå jeg på steinen min med ansiktet ned og tenkte på alt dette. Da var det som om jeg så denne kjærlighetsfulle mannen komme ned fra himmelen. Han tok meg opp og bar meg ut av denne kampfylte verden, og inn i sitt vakre og fredfylte rike.

PROFETISKE BUDSKAP I PINSEMENIGHETEN SALEM, KVINESDAL

Pakistanske muslimledere på podiet sammen med Punjabs guvernør Sahid Hamid, Pakistans president Mohammed Rafiq Tarar og Aril Edvardsen. Aril Edvardsen taler til folkeslagene i Afrika. Jesus sa i Matteus 28:18: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag (etniske folkegrupper) til disipler.»

To ganger i løpet av året 1960 lød det mektige profetiske budskap fra to forskjellige predikanter i den lille pinsemenigheten Salem i Kvinesdal.

«Jeg vil gjøre et mektig verk på dette sted, som skal bre seg som ringer i vannet utover hele Norges land, ja, til jordens ender».

De som hørte disse budskapene undret seg og tenkte i sitt stille sinn: «Kan det virkelig komme til å skje noe slikt ut fra Kvinesdal?»

VISJONEN OM VERDENSEVANGELISERING I begynnelsen av 1960 ble Aril Edvardsen, som ung evangelist, kalt til pinsemenigheten Betania i Hauge i Dalane, lengst sør i Rogaland. Han fornemmet et voksende kall i sitt indre. Søndag 17. mars 1960 skjedde det: Aril beskrev det slik:

«Om ettermiddagen mens jeg var i bønn, begynte Guds nærvær å fylle rommet. Da kvelden kom var Hans nærvær så sterkt at jeg falt liggende med ansiktet mot golvet. Det var som om Hans herlighet strømmet gjennom rommet og omsluttet meg fullstendig. Jeg ble ett med Gud, ett med universets Herre, ett med Den Allmektige.

Jeg hørte en stemme som talte med klare og tydelige, sterke ord: «Din livsgjerning skal være verdensvid evangelisering gjennom nasjonale kirker og nasjonale vitner» Etter denne innledningen ble alle detaljene forklart for mitt sinn, mens jeg var under Den Hellige Ånds påvirkning. Alle nasjoner hadde alltid brukt de innfødte som medarbeidere, evangelister og pastorer. Men Gud bød meg å bruke dem som nasjonale misjonærer, som skulle gå til uevangeliserte steder og unådde landsbyer, og grunnlegge nye menigheter». Samme kveld besluttet Aril å underholde sine første evangelister, som drev pionermisjon blant unådde folkeslag i statene Parana og Mato Grosso i Brasil. Strategien med de nasjonale misjonærene har vært en ubetinget suksess med formidable ringvirkninger. I årenes løp har ti-tusener vært underholdt og sendt ut med støtte fra Troens Bevis, for å nå sine egne landsmenn og kvinner med evangeliet i mange land.

I tiden fra sommerstevnet 2021 til stevnet i juli 2022, jobber Troens Bevis med en dynamisk visjon om å sende ut 365 nye nasjonale misjonærer; én for hver dag i året.

VISJONEN OM EN BIBEL- OG MISJONSSKOLE Fra begynnelsen av 1960-årene bar Aril Edvardsen på tanken om en misjonsskole som skulle utdanne brennende vitner, som kunne gå ut med evangeliet til forsømte steder, både ute og hjemme.

Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt (TBBMI) ble påbegynt sommeren 1965, men det skulle gå noen år for prosjektet ble realisert. Prosjektet skapte mye debatt og til dels høye bølger, særlig innen deler av den norske

Rune Edvardsen med band synger og forkynner evangeliet for indiske folkeslag i 2010. Fra sommerstevnet i Sarons Dal 2003. Guds visjon til Aril Edvardsen i desember 1964 var blant annet: «Å bygge et senter for verdensmisjon.»

pinsebevegelsen. Men «Gud har talt og jeg er fast bestemt på å ledes av Ham», skrev Aril i Troens Bevis blad.

Den høytidelige innvielsen av første byggetrinn fant sted 12. desember 1967, med en merkbar Åndens atmosfære, og mektige, profetiske hilsninger fra en rekke framtredende skikkelser innen pinsebevegelsen.

Første elevkull ble satt i gang 18.november 1968 med 26 elever. Etter dette ble hudreder av forkynnere, misjonærer og pastorer mv, gjennom årene smittet av «misjonsviruset» fra Sarons Dal, og satte sitt preg på norsk og internasjonalt kirkeliv.

Etter 40 års skoledrift i Sarons Dal ble TBBMI i 2007 flyttet til Oslo, og videreført av Jesus Revolution, med Anne og Stephan Christiansen i spissen.

VISJONEN OM SARONS DAL Ved juletider 1964 fikk Aril et nattlig drømmesyn. Han ble av Ånden ført oppover langs elven på motsatt side der Sarons Dal ligger i dag. Ferden gikk til en fjellknatt hvor han tydelig så en elektrisk stolpe, og hørte en stemme si: «Her er stedet!»

Neste dag gikk Aril, sammen med en venn, gjennom krattet og opp på fjellknausen han hadde sett i drømmen. Røsten i hans indre kom tilbake som et ekko fra nattens drømmesyn. «Her er stedet!» Røsten fortsatte med og si: «Her skal du bygge Meg et senter som skal utføre og bli tre ting. 1. Et inspirasjonssenter for verdensevangelisering. 2. Et forsoningens og enhetens sted for alt Guds folk. 3 Et vitnesbyrd for den ikke-kristne del av Skandinavia om at Jesus fra Nasaret lever i dag!»

Uten 5 øre kjøpte Aril i tro til Gud den 54 mål store eiendommen for kr. 47 000. Snart startet byggearbeidene for den første stevnehallen, og det store misjonseventyret ut fra Sarons Dal begynte å ta form. I årenes løp har millioner av mennesker i over 200 nasjoner verden over, blitt nådd med evangeliet ut fra visjonen Gud gav Aril.

Dette viser at «misjonseventyret» ut fra Sarons Dal, ikke har sitt opphav i en enkel manns drøm eller visjon. Det har vært Guds visjon fra begynnelsen av, virkeliggjort gjennom Aril og Kari, samt Rune og Sølvi og hele Edvardsenfamilien, ansatte, medarbeidere, partnere og venner, som har stått sammen i alle disse begivenhetsrike årene.

SIGNALER FRA SARONS DAL Fra 1960-årene ble titalls tusen mennesker fra hele Skandinavia inspirert og tent i brann gjennom bøker og blader, kassetter og videoer, og deltakelse under sommerstevnene. Særlig sommerstevnene ga signaler og satte kursen, som senere påvirket kristenfolket i mange land. Stikkord: Verdensevangelisering gjennom nasjonale vitner og nasjonale kirker, møtekampanjer og predikantseminarer, Den karismatiske vekkelsen i 1970-årene med Åndens dåp, Jesusvekkelsen og evangeliseringsteam. Kristen enhet

Aril Edvardsen holdt sitt første store korstog i Leningrad (øverst), nå St. Petersburg, mens Sovjetunionen ennå eksisterte. Deretter ble det korstog og predikantseminarer i mange byer i den europeiske delen av Russland, deriblant i Moskva, Ivanova, Vladimir, Tver og andre byer. Det berømte håndtrykket i 1998 i Gaza der Aril Edvardsen møtte daværende president Yassir Arafat. Begivenheten brakte stor takknemlighet og forståelse fra mange, og åpnet strategiske dører for evangeliet, men også ergrelse og bestyrtelse i noen kristne miljøer.

framholdt og praktisert, Bønn for syke. Jernteppets fall, evangelisering og bibelspredning i det gamle Sovjetunionen, Mediemonopolets fall. Støtten til Israels messianske troende for å gi jødene evangeliet. Verdensevangelisering gjennom massemedia og satellitt, og etter hvert evangelisering av den muslimske verden, for bare å nevne noe.

Under sommerstevnet i år 2000 talte Aril Edvardsen profetisk om den kommende globale visuelle tidsalderen som stod for døren. Aril holdt fram sin mobiltelefon, og fortalte at alle mennesker snart ville kunne se den de talte med i telefonen, bruke internett, utføre banktjenester og kjøpe og selge ved hjelp av mobilen.

Videre framholdt han muligheten til å nå hele verden med evangeliet på to sekunder gjennom satellittsendinger fra Sarons Dal. Arils poeng var at det nye globale visuelle medium ville medvirke til å oppfylle Bibelens endetidsbudskap om å «forkynne evangeliet på alle språk samtidig «for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» ved hjelp av «engler» (budbærere) i himmelrommet (ÅP 14:6).

STRATEGIEN FOR Å NÅ VERDENS MUSLIMER MED EVANGELIET Gjennom vennskapsevangelisering og såkalte «freds- og harmonikonferanser» på strategiske steder i verden, introduserte Aril Edvardsen et nytt og revolusjonerende konsept, for å nå verdens arabiske og muslimske folkeslag med evangeliet om Jesus Kristus. Denne strategien, kombinert med satellittsendte tvprogram til den arabiske og muslimske verden, gjorde at titalls tusen mennesker som før levde i åndelig mørke, har funnet veien til frelse og evig liv i Jesus.

Under de til dels oppsiktsvekkende vennskapsmøtene i Bethlehem og Gaza i påsken 1998, ble strategisk meget viktige dører åpnet for evangeliet. Ikke minst besøket på kontoret til palestinernes daværende leder, Yassir Arafat, sammen med 105 skandinaviske pilegrimer. Under den såkalte «freds- og harmonikonferansen» i Lahore, Pakistan, i 1999, ble Aril Edvardsen tildelt en «internasjonal fredspris» av Pakistans president Mohammed Rafiq Tarar, for hans banebrytende fredsinnsats i verden.

Aril bygde sitt evangeliske virke på to teologiske grunnlag: For det første: En verden der alle mennesker er skapt i Guds bilde, i Guds lignelse og har fått én felles jord å forvalte og leve på i fred og harmoni. For det andre: Enheten i troen på Jesus Kristus som Messias og verdens frelser. Aril sa det slik: «Hvis din tro er trygg og grunnfestet i Guds Ord, er den ikke en skjør glassbolle som går i stykker hvis du beveger deg i miljøer med andre religioner eller ideologier. Jesus var venn med alle, endog tollere og syndere. Han befalte oss å møte alle mennesker med fred. Å møte alle med fred er ingen risiko, for dersom de ikke vil motta den, vender freden tilbake til oss, som Jesus sa. Evangeliet er ikke et antibudskap mot noen, men et probudskap til alle mennesker».

TROSSET FORBUDET - BLE FRELST

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Troens Bevis` evangelister i Mali lever ut sin tro åpenlyst. Det er ikke alltid like lett i et land med trusler om vold dersom en velger å følge Jesus. Evangelistene opplever at gevinsten av å leve ut troen likevel overgår risikoen, for mennesker får høre om Jesus, den levende Gud, og blir frelst!

En av evangelistene forteller denne herlige historien:

“Når vi tenker på mirakler, så tenker man gjerne på under som helbredelser av sykdom. I vår livssituasjon så tenker vi også på det, men i tillegg til det, så opplever vi det også som et mirakel å bo i et fiendtlig miljø uten å måtte gjennomgå noen form for voldsepisoder. Når vi opplever å kunne evangelisere ved å gå fra dør til dør på denne måten, er det veldig stort!

Foruten det, så er det et annet stort mirakel som vi nettopp har opplevd som gjør at vi jubler høyt! Det var en dame som hadde hørt om noen evangelister (oss) og som derfor hadde valgt å komme på gudstjeneste. Noe av det fantastiske med det, er at hun ikke hadde noen frykt ved å komme. I et samfunn preget av muslimsk tro, slik det er i Mali, har de fleste kvinner, for ikke å si alle, fått forbud fra mannen sin om å ikke, under noen omstendigheter, tilnærme seg noen annen form for religion foruten Islam. I løpet av gudstjenesten bestemte hun seg for å ta imot Jesus som hennes Frelser og Herre! Dette ble til en enorm glede for hele forsamlingen. Det er første gang noen har tatt imot Jesus Kristus, siden vi kom hit til denne byen som evangelister! Så, dette er vår største gave i 2022!

Vær gjerne med å be for denne kvinnen. Hun kan komme til å stå overfor mange utfordringer og vanskeligheter fremover. Vi har tro til Gud om at hun forblir stødig i sin tro.”

Frimodigheten har stor lønn! Og slik kvinnen her opplevde, og evangelistene også, så har det å være modig, på riktig måte, også stor lønn! Hun ble jo frelst! Herlig!

Vær gjerne med å be for evangelistene i Mali; om Guds ledelse og beskyttelse, om frimodighet og visdom. Og om at enda flere skal få møte Jesus og blir frelst! Hebreerne 10:35

«Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje.»