Vann har blitt til liv -og kirka har blitt bygdas håp

from Troens Bevis Magasin: Juli 2022

by Troens Bevis Verdens Evangelisering

Gud bruker hverdagsmenneskene

VANN HAR BLITT TIL LIV

- OG KIRKA HAR BLITT BYGDAS HÅP

- For to år siden fikk jeg høre om Jesus og jeg fikk et eksemplar av Introkurset «Det nye Liv». Etter samtaler med Vaskar har jeg nå gitt mitt liv til Jesus. Binita Taru (17) er bare en av de mange som har kommet til tro i området Tara Taal som slynger seg inntil den nord-indiske grensen.

I Nepal: Glenn Tønnessen Foto: Simen Hinderaker

Personlig besøkte jeg Tara Taal i Bardiya-distriktet for første gang i 2019. Dette store tørre sør-nepalske slettelandskapet bestående av flere landsbyer, like inntil den indiske grensen, som jeg nesten i helhet så vidt klarer å beskue med det blotte øye. I området bor det om lag 500 familier. Få hadde den gang kommet til tro på Jesus.

Området ble for noen år siden tildelt slavefolket Mukta Kamaiya av de nepalske myndigheter, som da friga Muktafolket etter mange generasjoners offisielt slaveri. Selv om det er ett tiår siden Mukta-folket ble frigitt lever fortsatt mange i slaveri. Folket var den gang lutfattige og levde nesten uten håp.

I 2019 kunne jeg med egne øyne konstatere at hele området var tørt, uten rent vann og lite kunne dyrkes. Området var preget av håpløshet, stor fattigdom og få hadde jobb. Troens Bevis, sammen med firmaet Frank Future v/partner Snorre Løvstad og våre nasjonale, hjalp dette folket med til sammen

Vaskar, Binita, Manju og Sajan (fra v.) ved en av de ni brønnpumpene som gir frukt og grønt, rent vann og liv til bygda.

ni brønnboringer slik at flere titalls familier skulle gis mulighet til å dyrke frukt og grønnsaker som de kunne bruke til egen føde, men også til å selge på markedet.

Men i 2019 hadde jeg også sett at det var kommet litt liv i bygda. Vår nasjonale misjonær Vaskar Adhikari hadde da bedt med den første kvinnen til helbredelse, utfrielse og frelse og hun ledet sammen med Vaskar den første menigheten i området, den gang bestående av 25-30 medlemmer.

En lokal kvinne i Tara Taal høster av grøden som er blitt gitt fordi noen gav av sine midler.

Vaskar gleder seg over de grønne oasene som nå gir liv til folket i Tara Taal.

Evangelist Vaskar, som ikke bor så langt fra dette området, var altså mannen som kom hit og ga bygda evangeliet og etter hvert vann og liv i dobbel forstand.

- Det hele startet altså med at Manju ble utfridd og kom til tro med hele sin familie. Nå har kirka vokst til 85-90 medlemmer. Tenåringsjenta Binita er en av disse. Binita går sammen med Mukta-folket hver lørdag de ti minuttene det tar å gå til min kirke. Fire troende ble nylig døpt, forteller Vaskar møysommelig.

Den 55 år gamle familiefaren Vaskar legger ikke skjul på at kirka hele tiden vokser og nå har blitt landsbyers håp og sentrum pga. vannet og evangeliet som kom til bygda. Hver brønn gir grønnsaker og frukt for fire familier. Her var der ingen hager og frukt og grønt før brønnene kom. Nå dyrkes mango, papaja, grapefrukt, banan, chili, ananas, tomat, melon, mais og bønner, avslutter evangelist Vaskar.

TARA TAAL: En dame med en annen tro ber om forbønn. Vi ber om helbredelse og frelse.

Frukttrærne strekker seg nå høyt over bakken.

Gris, ku, høns, geit og kyllinger løper fritt omkring oss i det jeg beskuer og entrer de frodige hagene som jeg snart gir navnet «Edens hage». Det er varmt, selv om vi ikke er på den varmeste tiden av året - og sola skinner fra en nokså skyfri himmel - på tross av regntiden som har startet. Det er som om hele området skinner og smiler til meg.

Sajan Kapali jobber også for Troens Bevis (introkurset New Life School – Det nye Liv). Han har vært mye i dette området. Sajan lever av å gå der behovene er størst, både fysisk og åndelig. Han har en helt klar formening om hva som fungerer.

- Det er ikke de store veldedighetsorganisasjonene som har gitt denne bygda liv. Det er gjort gjennom den lokale kirka, som Vaskar har plantet. Kirka har gitt folket vann, mat, byggematerialer og andre ting de er i behov av.

Sajan ivrer med å fortelle at sosialt arbeid gjøres best gjennom den lokale kirke. - Det er det som fungerer best her. Bistand fra de mange hjelpeorganisasjonene som er etablert i Nepal fungerer ikke så bra. Hjelpen kommer ikke ut her på landsbygda. Midler fra de store organisasjonene beskattes nemlig tungt fra myndighetenes side, avslutter Sajan oppgitt men likevel stolt over hva han har vært med på i Tara Taal.

I det sola blir rødlig og går ned i kanten av nord-Indias enorme jungel kan jeg etter en lang dag sliten slå fast: Kirka har blitt akkurat det sentrumet og midtpunktet for ei bygd, og det håpet for mennesker som den er ment å være. Dette er til stor oppmuntring for meg.

Vannet har blitt til liv i dobbel forstand. Det levende vann har kommet til Tara Taal. Jeg ser igjen og igjen at våre nasjonale misjonærer gjør en stor forskjell.

BRØNNGENERALEN: Sajan er stadig på farten for å omfavne de som trenger det mest, og nå de minst nådde i Nepal.

Kvinnen fikk det levende vann i sin landsby i Tara Taal.

DET LEVENDE VANN

BLIR TIL LIV

Vann har blitt til liv for slavefolket Mukta Kamaiya i Tara Taal (side 24-27). Dette har ikke skjedd uten at noen der hjemme gav av sine midler. I likhet med Tara Taal finnes det flere områder som trenger det levende vann. Kan du gi en gave slik at livet og det levende vannet, som våre nasjonale misjonærer formidler, kan nå flere landsbyer? Kirken skal bli det sentrum og det håp den er ment å være. Jeg ser at det fungerer. På forhånd; takk for din gave.

Glenn Tønnessen i Nepal

GAVEKONTO I NORDEN:

9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)

LØRDAG 9. JULI KL. 22:00 BILLETTER: SCAN QR-KODEN ELLER VED INNGANG

Åpningskonsert med Samuel Ljungblahd &Lisa Børud

Gjesteartist: LIN D

Norgespremiere! Mannen som vekket Norge Appell ved progamvert Thor Haavik SØNDAG 10. JULI KL. 22:00

BILLETTER: SCAN QR-KODEN ELLER VED INNGANG

Bli kjent med historien:

I denne spalten inviterer vi våre lesere med på dypdykk i Troens Bevis sin eventyrlige historie, for å trekke historiske linjer fram til vår tids misjonsarbeid ut fra Sarons Dal.

Sann enhet i Kristi Legeme: RESPEKT FOR ALLE LOKALE MENIGHETER

Den lokale menighet har sin sentrale plass i Det Nye Testamentet, så vel som i den universelle menighet, skriver Torens Bevis sin grunnlegger, Aril Edvardsen, i denne artikkelen, trykket første gang i bladet Pioneren januar/februar 1984.

Tekst: Harald Mydland

Enhver kristen tilhører den universelle menighet, og skal derfor også finne sin praktiske og synlige tilhørighet i den lokale menighet. Enhver kristen må tilhøre en lokal menighet for å kunne leve ut det kristne liv som Det Nye Testamentet forutsetter. En menighet er en flokk troende som samles i Jesu navn omkring Ordet og bønnen.

Vi som arbeider ut fra misjonsstiftelsen Troens Bevis har alltid anerkjent og respektert den lokale menighet. Som evangelist anerkjenner jeg alle lokale menigheter som EN KRISTI MENIGHET, når folket der samles i Jesu navn, uansett kirkesamfunn.

Derfor har jeg alltid sett det som min evangelistoppgave å støtte og styrke ENHVER LOKAL MENIGHET. På den måten er jeg med og støtter den universelle menighet – hele Kristi Legeme.

GRUNNLEGGENDE FOR DEN KRISTNE TRO

Den lokale menighet kan være mer eller mindre skrøpelig, fordi den består av oss skrøpelige mennesker. Men uansett om mange ting burde vært annerledes, så anerkjenner Jesus likevel alle lokalmenigheter som sin «ekklesia» i Johannes Åpenbaring, kap. 2 og 3., selv om de var skrøpelige og hadde mangler. Endog Laodikea-menigheten med så mange mangler, forkaster Han ikke, men kalte også den for «ekklesia», de utkalte. Det er viktig for oss forkynnere og alle kristne å ha dette grunnleggende synet på den lokale menighet, som Jesus hadde.

ENHETSFORKYNNELSEN MÅ IKKE SPLITTE

I vår tid oppstår det av og til fine enkeltpersoner og grupper av ivrige kristne, som ikke til fulle forstår JESU GRUNNLEGGENDE SYN PÅ DEN LOKALE MENIGHET.

Disse gode kristne snakker stadig om enhet i Kristi Legeme, om fellesskap, og taler imot sekterisme og kirkesamfunnsånden. Mye av dette er riktig, men det finnes også svermeriske tendenser i dette.

Det er ikke farlig å være i et kirkesamfunn, der tilhører jo 98 % av Kristi Legeme på jord. Men vi bør ikke la kirkesamfunnet bli i oss. Det vil si: Vi behøver ikke å være sekteriske og partiske.

Gud har gjort store ting opp gjennom historien gjennom de mange kirkesamfunn, og kommer fortsatt til å gjøre det. Hvordan skulle kristendommen ha nådd oss som lever i 1980-årene, om vi ikke hadde hatt kirkesamfunn som

Fred, forsoning og kristen enhet har preget sommerstevnene i Sarons Dal gjennom alle år, som her i 1999. Aril Edvardsen var en foregangsmann for kristen enhet og forsoning mellom mennesker både ute og hjemme. Her «forener» Aril og daværende generalsekretær i Den Norske Israelmisjon, Rolf Gunnar Heitmann (nr.2 fra venstre), Jonathan Meidan fra den israelske ambassaden i Norge, og palestineren Omar Kitmitto, under sommerstevnet i Sarons Dal 1999.

katolikker, lutheranere, metodister, baptister, pinsevenner, etc. – århundrene for vi ble født.

Derfor må vi advare og forsøke å rettlede de ivrige kristne forkynnere som nå, mens de taler om enheten i Kristi Legeme og kjærlighetens fellesskap, unnlater å respektere de lokale menigheter, som finnes på stedet, og isteden skaper noe eget som splitter og deler opp kristne i enhetens navn. DETTE ER MISBRUK AV DEN KRISTNE ENHET!

TRYGGHET I FORNYELSEN

Dersom ikke pastorer, prester og forstandere i de lokale menigheter kan føle seg trygge på at fornyelsespredikanter ikke skal splitte deres menighet i stykker i enhetens navn; hvordan skal da lokalmenighetene i de forskjellige kirkesamfunn våge og åpne seg for fornyelse og vekkelse?

Faren for overåndelighet La oss ikke bli så «åndelige» at vi ikke kan tilhøre hverandre eller våre lokale menigheter, men bare Kristus.

Den feilen gjorde de kristne i Korint. De delte seg i grupper. Noen holdt seg til Paulus, noen til Kefas, noen til Apollos, og noen var så «åndelige» at de holdt seg BARE til Kristus. Men Paulus sa at de hadde like galt alle samme, til og med de som var så «åndelige» at de bare ville tilhøre Kristus.

Paulus forteller at enhver kristen også TILHØRER HVERANDRE OG DET KRISTNE FELLESSKAP, og at vi SAMMEN tilhører Kristus.

RESPEKT FOR DE «GAMLE» LOKALMENIGHETER

Min bønn er at alle forkynnere og alle kristne i Norge og Skandinavia, skal anerkjenne og respektere ALLE lokale menigheter, slik som Jesus gjør det.

Da kan vi med dette som utgangspunkt arbeide for fullt for å skape enhet og fellesskap mellom alle menigheter – hele Kristi Legeme. Da skal også vekkelse og fornyelse få mer innpass i de lokale menigheter og de forskjellige kirkesamfunn.

Dersom nye menigheter skal startes, må disse startes i drabantbyer og områder hvor det ikke finnes levende lokalmenigheter, eller der hvor en spesiell VEKKELSE fra Gud bringer slike menigheter fram, fordi de andre lokalmenighetene i byen stenger til for Guds vekkelse.

Jeg tror på fortsatt vekkelse og fornyelse i «gamle» menigheter, og i «gamle» kirkesamfunn i Skandinavia. Tross alt så finner vi 98 % av hele Kristi Legeme i disse «gamle» menigheter.

La oss arbeide for vekkelse og fornyelse i hele Kristi Legeme i Skandinavia, og arbeide for «det som tjener til fred og innbyrdes oppbyggelse», selv om vi har forskjellige tjenester og gaver.

GRATULERER MED 60 ÅRS DAGEN RUNE EDVARDSEN

Den 29. juli fyller misjonsleder Rune Edvardsen 60 år. Han er født av foreldrene Kari og Aril Edvardsen og har i sitt voksne liv vært en sentral medarbeider i Troens Bevis Verdens Evangelisering. Han har gått gradene fra vanlig medarbeider til avdelingsleder og personalsjef. I mange år var han med i lederteamet i virksomheten før han ble utnevnt til daglig leder i januar 2007. I september 2008 døde hans far, Aril Edvardsen, og fra da av har Rune vært den naturlige lederen og frontfiguren i virksomheten, noe han har utøvd på en eksemplarisk og enestående fin måte.

Rune er oppvokst med misjonen. Fra guttedagene av ble han med foreldrene på utallige misjonsreiser både til fremmede himmelstrøk og her i hjemlandet. Misjonen grep hans hjerte og det ble naturlig at han også selv engasjerte seg nettopp i dette arbeidet.

Rune er en person med egne tanker og meninger, derfor valgte han i ung alder å bli sveiser på Tinfos Jernverk i Kvinesdal. Han ville ikke bare automatisk begynne som ansatt i Sarons Dal uten selv å ha gjort erfaringer fra det profane arbeidslivet. Rune jobbet som sveiser i ni år. Det gledet Aril Edvardsens hjerte da han begynte som heltidsarbeider i Troens Bevis Verdens Evangelisering i 1989. Rune var da 27 år gammel.

Det er utrolig at Rune er blitt 60 år. Hans ungdommelige sinn og profil og «gutten» i ham holder ham ung. Men snakker man med Rune skjønner man at det er en person med mye erfaring, for det er utrolig med livsvisdom og opplevelser han kan øse av! Rune er i besittelse av livserfaring og kunnskaper langt utover det vanlige! Rune er en avslappet og jordnær person. Han er verken jålete eller selvopptatt. Han har rett fokus i livet – det er hans frelser, Jesus, og sine medmennesker, særlig de med en vanskelig bakgrunn og som lever i fattigdom og krig. Rune har et sosialt hjerte som brenner for de lidende og han strekker seg langt for å hjelpe andre. Han er en person som nyter stor respekt nettopp for sitt engasjement for de nødlidende. Hans brennende engasjement overfor mennesker med spesielle behov, og det finnes omtrent en milliard av dem på jorda, er både gripende og imponerende.

Ved sin side har Rune sin kone Sølvi. Hun er generøs og en viktig støttespiller for Rune. Den nære familie og hans mor, Kari, er stolte over jubilanten.

På vegne av Troens Bevis Verdens Evangelisering gratulerer jeg Rune Edvardsen hjertelig med de 60 år! Vi heier på Rune og setter ham høyt!

Må Herren gi mange gode og flotte år!

Med vennlig hilsen Sten Sørensen Styreleder i Troens Bevis Verdens Evangelisering

NB! Rune ønsker ikke personlige gaver, men heller at det gis gaver til mennesker med spesielle behov gjennom prosjektet i Uganda.

RUNE EDVARDSEN BLIR 60 ÅR I SOMMER

DU ER INVITERT TIL MARKERING SØNDAG 17.JULI KL 15:00-17:00 I SARONS DAL ARENA.

NOE AV FESTENS INNHOLD: EGIL SVARTDAHL ER FESTTALER DET BLIR MUSIKKINNSLAG M.M KAKE OG KAFFI

VELKOMMEN

I DISSE DAGER UTVIDER DINA STIFTELSEN SITT ARBEID, OG SKAL BYGGE OPP DET SOM SKAL BLI ET AV AFRIKAS STØRSTE SENTER FOR BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. SENTERET SKAL HETE «SPECIAL PEARLS OF AFRICA».

RUNE EDVARDSEN ØNSKER IKKE PERSONLIGE GAVER, MEN VIL GJERNE BRUKE DAGEN TIL Å VELSIGNE DISSE BARNA.

«GUDS KJÆRLIGHET ER LANGT LANGT STØRRE!»

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Guds kjærlighet er større enn hva vi egentlig kan forstå. Vi er så heldige at vi kan få oppleve hvordan Gud i sin kjærlighet strekker sine hender ut mot oss, og på så mange måter viser at han elsker oss så høyt.

Troens Bevis` evangelister i Nepal bærer denne Gudskjærligheten med seg i hjertene sine, og i kjærlighet til Gud og mennesker, strekker de ut sine hender for at enda flere skal få muligheten til å bli kjent med Jesus. At ord og gjerninger henger sammen, er en sannhet evangelistene kjenner nært på, i hjertene sine.

Evangelist Ram Bahadur deler denne herlige historien fra Nepal som vitner om hvordan Guds kjærlighet berørte hjertene til en familie han kom i kontakt med. Sønnen i familien forteller historien:

«Min mor har vært veldig streng med å følge kulturen i den hinduistiske religionen, og har ikke akseptert min kone fordi hun er kristen. Moren min prøvde å tvinge oss til å forandre trosretning, fra å være kristne til å bli hinduer, men vi var fast bestemte på å følge Gud.

Foreldrene mine ydmyket oss, og oppførte seg spesielt fiendtlig mot min kone, men konen min reagerte ikke negativt tilbake på min mors handlinger. Moren min tillot oss til og med ikke å bruke noe av eiendommen deres, og kastet oss begge to ut av hjemmet.

En dag ble moren min plutselig veldig syk. Vi dro for å besøke henne og be for henne. Hennes sykdomstilstand ble senere verre, og da begynte hun igjen å rope etter oss og kastet oss igjen ut av huset. Hun inviterte deretter noen sjamaner hjem til seg. Som betaling for behandlingen hun fikk, gav hun til en av dem; en sølvpenge, en geit, en bøtte full av frokostblanding og penger, men hun ble likevel ikke frisk. Sjamanen gav min kone skylden for min mors sykdom, og anklaget henne for å ha utført svart magi over henne når hun ba for henne. På grunn av dette så brøt min far all relasjon med oss.

Etter en måneds tid ble min far også syk, og da var de begge, både min mor og min far, helt hjelpeløse og de klarte ikke å ordne med mat til hverandre. Vi dro plutselig en dag på besøk til dem, lagde mat til dem og sørget for at de klarte å få spist. Vi forsøkte å vise dem kjærlighet og omsorg. Vi bad for dem, om at Gud skulle gjøre dem friske snart. Litt etter litt begynte de å bli mildere mot oss og moren min begynte å lytte til det vi hadde å si. Vi kunne etter hvert til og med lese Bibel-vers for henne, og las Bibelfortellinger som handlet om at Jesus Kristus helbredet syke mennesker. Det begynte å vokse fram en tro i foreldrene mine; tro på at de også kunne bli friske gjennom bønn. Noen få dager senere ble begge to friske igjen.

- Vi fortalte dem fra Bibelen, og nå har både min far og min mor besluttet seg for å ta imot Jesus Kristus! Be for foreldrene mine, om at de skal bli sterke i troen på Jesus Kristus.

Når vi deler Guds kjærlighet i Ord og handlinger, er det en kraft til helbredelse og frelse! Og mye mye mer!