UNNI ASKELAND
GLIMT
IS- OG FLERBRUKSHALLEN
1
1814
RØDE KORS
Mars 1 - 2014
Visste du at vi også kan hjelpe deg med
GLIMT Besøk oss i Rådhusvegen 4, 2050 Jessheim
N
N SJO SIGTRA
DE LUS L I Stolt utgiver av magasinet
GLIMT Mars 1 - 2014
post@glimt-ullensaker.no www.glimt-ullensaker.no www.facebook.com/glimt.ullensaker 408 45 994 / 415 17 620
2
INNHOLD 1#2014
I BUNKEREN TIL UNNI – Å følge drømmen er det livet handler om, sier Unni Askeland.
SVERDRUP OG SKYSSKAREN 200 år har det gått siden Grunnloven ble drøftet og vedtatt i Eidsvollsbygningen i 1814. Sverre Støverud forteller.
05 Leder 06
I bunkeren til Unni
10
Sverdrup og Skysskaren
14 Stationen 16
Ullensaker Kulturhus
17
Fotograf Tærud
20 Frivillighetssentralen
ET HJERTE FOR OMSORG – Man får så mye igjen for å være frivillig i Røde Kors. Det er som å være en del av en stor familie, sier leder i lokalråd Omsorg i Ullensaker Røde Kors, Mette N. Bjerkestrand.
Å VÆRE TILSTEDE Er livet det som skjer, mens du er opptatt av å legge andre planer? spør psykolog Marianne Østby.
22
Livet er pedagogikk
28
Is- og flerbrukshallen
30
Et hjerte for omsorg
32
Onsdagskafeen
34
En by å være stolt av
38
Vefsn Folkehøgskole
40
Mat fra sør
46
Ullsokninger og kultur
48
Å være tilstede
50
Spørsmål og svar
3
Mars 1 - 2014
Funksjonelt kjøkken – får frem gourmetkokken i deg.
-20% på Luna kjøkken
Vi leverer komplett kjøkken på 3 dager! Kampanjeperiode 26. februar – 22. mars.
3000 kvm utstilling der du kan finne ditt drømmekjøkken.
Levering hjem.
Våre profesjonelle interiørkonsulenter planlegger ditt kjøkken gratis for deg.
Vi monterer.
Byens kompetansesenter på dører, vinduer, parkett og kjøkken. Mars 1 - 2014
4
LEDER 1#2014 ANSVARLIG UTGIVER GLIMT Media AS Rådhusvegen 4 2050 Jessheim Trykk:
SKAP DEG ET ROM
Grøset Trykkeri AS
Forside: Unni Askeland, foto: Elisabeth Østby Opplag: 10000 eks. Internett: glimt-ullensaker.no facebook.com/glimt.ullensaker.no Annonsepriser:
1/1-side 14000,– 1/2-side 8500,– 1/4-side 6000,– Priser ekskl. mva.
Neste utgivelse: Materiellfrist:
28. april 26. mai
Noen mennesker beveger og rører oss, sprer glede og energi. I denne utgaven av Glimt fra Ullensaker kan du lese om de frivillige i Røde Kors som jobber aktivt for at andre skal få en bedre hverdag. De er også tydelige på at ved å gjøre denne jobben får de så mye igjen for det selv. De får energi av å hjelpe andre. Det er jo det vi mennesker er ute etter. Vi trenger påfyll og energi for å leve et fullverdig liv. Har vi det ikke godt med oss selv så klarer vi ikke å overføre gode energier i den jobben vi gjør eller på hjemmebane. Det handler om å finne sitt eget lille fristed, sier Unni Askeland, og det har hun nok rett i.
Ansvarlig redaktør Elisabeth Østby elisabeth@glimt-ullensaker.no +47 408 45 994
Glimt fra Ullensaker håper å bidra til å skape dette rommet. Et rom der man kan sette seg ned å hygge seg med god lesing. Kanskje du kan finne artikler som kan gi deg litt ekstra energi eller få deg til å tenke litt utover de daglige gjøremål.
SNØ Helse Frivillig 1814 Jubileum Påskeferie
Produktansvarlig Therese Heramb therese@glimt-ullensaker.no +47 415 17 620
Vi er alltid på utkikk etter de gode historiene. Har dere tips så ta gjerne kontakt. Enn så lenge ønsker vi dere GOD LESING!
Annonseansvarlig Anne Nyrud post@glimt-ullensaker.no
5
Mars 1 - 2014
I bunkeren til Unni Av: Elisabeth Østby
Unni Askeland har blitt en av landets mest kjente kunstnere. Allerede som fire-åring visste hun at det var kunstner hun ville bli. Som 16-åring bestemte hun seg, og siden den gangen har hun jobbet hardt for å oppnå drømmen sin. Å følge drømmen er det livet handler om, sier hun.
Fem minutter på overtid tikker det inn en melding fra Unni Askeland. ”Har du glemt det i dag?? Hahaha.” Da jeg haster inn døra i postbygget på Jessheim sitter en smilende Unni og venter på meg. – Det hadde vært til pass for meg om du faktisk hadde glemt meg, sier hun, og gir meg en god klem. Vi har nemlig prøvd å møtes to ganger tidligere, men da var det Unni som hadde glemt å skrive meg opp i
Mars 1 - 2014
avtaleboken. Det er flaut å ikke huske avtaler, sier hun. Men når det ikke skrives opp med en gang så blir det rett og slett borte.
Kunstrommet
Atelieet til Unni ligger i underetasjen i postbygget. Da vi kommer inn åpenbarer det seg et mylder av påbegynte malerier, ferdige trykk, pensler og oljemalingstuber. Jeg titter inn i rom-
6
met ved siden av og ser et par sko som stikker ut av en svart søppelsekk. Jeg tar meg i å bli litt forvirret over det jeg ser, og må se litt nærmere. –Det er meg, smiler Unni. –Ja, selvfølgelig er det det, sier jeg, og synes synet av det som skal forestille et menneske pakket inn i plast er småekkelt. Den skal være med på neste utstilling, sier hun. Midt i rommet står det en rød sofa og en rød stol. Vi slår oss ned her, og med en
kaffekopp i hånden fortsetter vi den lette praten vår.
Drømmen om Skavlan
For Unni er lett å prate med. Hun er åpen og ærlig, og det er kanskje nettopp på grunn av dette at hun får såpass mye oppmerksomhet som hun gjør. Hun innrømmer også at hun synes TV er et morsomt medium, og elsker å være med på programmer som Masterchef og 4-stjerners middag. Vi har bare et liv, sier hun. Derfor må vi gjøre det vi synes er gøy. Det gjør jeg. Unni var også med på Lindmo for litt siden. Nå drømmer hun om å få komme på Skavlan. – Jeg må jo få lov til å drømme, sier hun.
Liker utviklingen i kommunen
Unni ble født i Bergen i 1962. Fortsatt har hun sterke røtter til byen, men siden hun flyttet til Jessheim allerede i 1970, og senere til Kløfta, er det nå Ullensaker som har blitt hjemstedet
hennes. Med fire barn og fire barnebarn har hun nok av liv og røre rundt seg. – Jeg trives godt her, sier hun. Det beste med Ullensaker er at det er et sted i utvikling. Det er viktig! Nå skjer det også en del på kulturfronten. Ikke minst har vi et velfungerende kulturhus med et spennende program.
En perle i byen
– En av perlene på spisefronten er helt klart Stationen på Jessheim. Der er det både god service og god mat. Jeg er fast inventar, innrømmer hun gladelig. Unni elsker indisk mat, og er ofte i andre byer og prøver ut restauranter. Med over 200 reisedager i 2013 sier det seg selv at hun har prøvd ut mange spisesteder. Fortsatt er Stasjonen hennes favoritt, og det sier ikke lite.
En helt spesiell ensomhet
Unni har 12 års utdannelse tilsammen. Hun har jobbet som billedkunstner i 25 år før hun fikk sitt store gjennombrudd i 2004 med Munchadopsjoner
7
på Blomqvist. Det har vært en tøff reise, men jeg ville ikke vært den foruten, sier hun. De siste årene har vært spesielt tøffe. For to år siden gjennomgikk hun en skilsmisse fra kunstneren Sverre Bjertnes. Vi var sammen i mange år, og hadde mange gode samtaler og diskusjoner, forteller hun. Hun savner de gode, men ikke de dårlige samtalene som det ble flere og flere av etterhvert. – Jeg jobber med å takle ensomheten jeg føler om dagen, sier hun. Det å bo på Kløfta er en spesiell form for ensomhet. Det er ikke et kunstnerisk miljø, slik man finner i større byer, og det savner hun. Det er vanskelig å bo alene og jobbe alene. Selv om familen er i nærheten så blir ikke det det samme. Men jeg kan ikke flytte heller. Derfor må jeg jobbe meg gjennom dette. Den siste tiden har det også vært flere dødsfall i nærmeste vennekrets. – Men i steden for å grave meg ned i negative tanker må jeg nå fokusere på det som er positivt. Det skal jeg ta med inn i kunsten.
Mars 1 - 2014
Grace
Kunstfilm
Unni har fått mye oppmerksomhet den siste tiden for en video hun lagde om en manns tilståelse av Hadelandsdrapene. – Jeg lo da jeg fikk vite at han hadde løyet, sier hun. En kunstner er ikke en journalist. Når noen betror deg noe slikt, så tror du på det. Men dette må man også se positivt på, for det er først nå filmen har blitt et skikkelig kunstverk, sier hun. Filmen skal snart vises offentlig, og da vil alle vite at mannen lyver. Det er interessant!
Samspill er kilden til utvikling
Unni har alltid gått sine egne veier, og det er vel det som er å være en kunstner. Hennes prosjekter beveger seg innen en pop-art genre, der hun ofte bruker kjente ikoner fra populærkulturen. Innstallasjoner og film er Unnis nye babyer. – Det er lenge siden jeg har malt nå, sier hun. Men nå er det på tide å komme skikkelig i gang igjen. For om tre uker skal det være utstilling
Mars 1 - 2014
i Voss. – Jeg var i Bergen i forrige uke, forteller hun. – Der møtte jeg en god venn av meg som er forfatter. Det er fantastisk å møte mennesker som man kan utveksle erfaringer med, sier hun. Gjennom møtet med han så ble rammen rundt utstillingen klar. Det er jo slik det er i livet. Det er i møtet med andre man utvikler seg.
Tar nye utfordringer
Allerede som fire-åring begynte Unni å skape seg sitt eget rom som et naturlig fristed for seg selv. –Mange kunstnere skaper seg slike rom å flykte til, forteller hun. Kunsten og livet som sådan henger sammen. Det finnes ikke noe skille. Det er en tilstand man lever i. Et bilde har ikke alltid en plan, og man vet sjelden utfallet av resultatet før man er ferdig. Det er det som er så spennende med kunsten. Den er i forandring og bevegelse hele tiden mens man jobber med den. Nå ønsker Unni å utforske andre kunstformer enn billedkunst enda mer. – Jeg elsker å lage
8
film og innstallasjoner, sier hun. Her jobber man også sammen med andre, og det er utviklende. Men jeg er nok ingen lett person å samarbeide med, innrømmer hun. – Jeg vil helst ha regi på alt som skjer, og det er ikke lett for andre å få tak i kameraet, smiler hun. Nå har jeg også lyst til å skrive. Det har jeg ikke gjort så mye av tidligere. Skrivingen må også være i en visuell form, derfor trenger jeg en skrivemaskin.
Stor personlighet
Der er rart hvordan man kan føle man kjenner noen etter bare et kort møte. Unni er en slik person. Selv om Unni vil at mediefokuset skal handle om kunsten hennes, så går det ofte over mot henne som person. Kanskje er ikke det så rart, for hun er en interressant person med interressante venner og en litt annerledes livsstil enn mange andre. Det er vel også hennes personlighet som gjør kunsten hennes til det den er.
�
Kunsten og livet som sĂĽdan henger sammen. Det finnes ikke noe skille. Det er en tilstand man lever i.
9
Mars 1 - 2014
Nyrenovert Eidsvollsbygning.
Sverre Støverud
SVERDRUP OG SKYSSKAREN Av: Elisabeth Østby
200 år har det gått siden Grunnloven ble drøftet og vedtatt i Eidsvollsbygningen i 1814. Feiringen skal foregå i kommuner over hele landet. Også i Ullensaker skal det skje mye, og planene for året er mange. Georg Sverdrups skysskar til Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814 er kjernen i feiringen i Ullensaker. Arrangementskomiteen i Ullensaker har mye å gjøre. Før nyttår deltok vi på et møte i kulturhuset, og der var det mange mennesker med stor kunnskap om de historiske begivenheter rundt
Mars 1 - 2014
Grunnloven. De ser fram til et år fylt med feiring. Vi har intervjuet Sverre Støverud som er oppvokst på Algarheim. Nå er han pensjonist og representerer Ullensaker Historielag i arrangementskomiteen for 1814. Sverre har alltid vært opptatt av historie, og har vært med i Ullensaker Historielag i ca tre år. Han er også redaktør for ”Historiske Glimt fra Ullensaker”, som kommer ut to ganger i året. –Dette er et medlemsblad som går ut til ca 350 personer, forteller han.
Et fattig Norge
Sverre forteller gjerne om de historiske begivenheter som fant sted rundt 1814: Danske arveprins Christian Fredrik ble stattholder i Norge i 1813 på vegne av sin far Fredrik 6. Fredrik 6. hadde i flere år vært alliert med Napoleon, og Norge hadde derfor blitt utsatt for blokade som stoppet forbindelsen med
10
Danmark. Forsyningene av blant annet korn ble stoppet, og det sto svært dårlig til med Norge da Christian Fredrik kom hit våren 1813.
Ingen venn av Napoleon
Christian Fredrik var i mot alliansen med Napoleon. Da han kom til Norge hadde han fullmakt til å opprette et særnorsk forvaltningsorgan. Denne fullmakten utnyttet han godt. Han spilte en viktig rolle for å få opprettet Norges Bank. Men hans viktigste handling var nok å nekte den norske hæren å angripe Sverige, slik kong Fredrik 6. ga ordre om, da det ble kjent at Sverige var i mot Napoleon.
Sveriges kompromiss med Russland
Sverige lå på den tiden i konflikt med Russland som hadde erobret Finland
Innvendig i Eidsvollsbygningen.
fra Sverige. Den russiske tsaren var fiendtlig innstilt til Frankrike etter Napoleons felttog i Russland. Til tross for striden med Russland kom den svenske kronprins Karl Johan med et kompromissforslag overfor tsaren: Sverige ville oppgi alle krav på Finland om Russland ville gå sammen med Sverige mot Napoleon og støtte Sveriges krav om å få Norge i stedet for Finland. Slik ble det.
ble den ikke godt mottatt. Dette var bakgrunnen for stormannsmøtet, eller Notablemøtet som det også ble kalt, på Eidsvoll Verk 16. februar. Natt til 16. februar fikk Georg Sverdrup bud fra Christian Fredrik om at han måtte møte hos prinsen på Eidsvoll Verk øyeblikkelig. Georg Sverdrup var professor og blir husket som et fremtredende medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
Kielfreden
På sin ferd til Eidsvoll skiftet Sverdrup skyss mange ganger. Dette var vanlig på denne tiden. Sverdrup forteller selv om sitt møte med en spesiell skysskar på det siste eller nest siste ”skyssskiftet” før han var framme på Eidsvoll. Denne skysskaren var en gammel bonde som innledet en samtale straks Sverdrup var kommet på plass i sleden. Han var en mann som helt klart visste mye om hva som skjedde i landet på denne tiden, og han ante også hva som kunne være i ferd med å bli bestemt på Eidsvoll. Han sa at Sverdrup aldri måtte gi sin stemme til at Norge skulle gis over til Sverige: «Jeg vil gi mitt og mine sitt liv for ikke å oppleve den dag da Norge blir underkastet Sverige.» Og
Etter Napoleons nederlag i Leipzig høsten 1813, marsjerte Karl Johan med den svenske hæren mot Danmark. Kong Fredrik 6. i Danmark kunne ikke forsvare seg. Freden i Kiel 14. februar 1814 endte med at den danske kongen avsto Norge til Sverige. Fredrik 6. sa fra seg retten til Norge, ikke bare for sin egen del, men også for sine etterkommere. Nordmennene nektet å godta Kieltraktaten, og Christian Fredrik ble et samlingsmerke for den norske selvstendighetspolitikken.
Skysskaren
Da Kieltraktaten ble kjent i Norge,
11
han avsluttet med: «Men hva Du siger eller gjør, saa husk for Allting paa, at Gud er ataat.»
Kimen til demokrati
Sverdrup var klar over at prinsen ville bli enevoldskonge i Norge i kraft av arverett. Da Sverdrup kom fram til Eidsvoll Verk 16. februar, ble han innkalt til samtale med prinsen, og han gjorde det straks klart for prinsen at han ikke kunne godta at Christian Fredrik ville bli konge på grunnlag av arverett. Og Sverdrup klarte å overbevise prinsen om at arveretten hans sto svakt, og at nordmennene ønsket det annerledes. 22 stormenn var samlet og de aller fleste var i mot at Christian Fredrik skulle overta tronen på grunn av arv og bli enevoldskonge. Dermed gikk han med på å lage en norsk, demokratisk grunnlov, og at han i tur og orden kunne bli valgt til norsk konge av grunnlovsforsamlingen. På bakgrunn av dette, ble det innkalt til valgmøter i hvert prestegjeld. Der skulle det velges utsendinger til et møte der det skulle utpekes representanter for amtene til Riksforsamlingen.
Mars 1 - 2014
Folket mot union
Skysskarens betydning for hvordan Sverdrup gikk fram har blitt betraktet som stor. Men hvem denne skysskaren var, har det vært spekulert mye på. Det at han var så klar motstander av en union med Sverige kan tyde på at han hadde dårlige erfaringer med svenskene. Det var mange soldater fra Romerike og Ullensaker som deltok i krigen mot Sverige i 1808-1809. Engasjementet var derfor stort.
Allergot
Det er flere som kan ha vært denne skysskaren, men den mest sannsynlige er Engebret Pedersen Allergot. Engebret bodde på Dragvoll i Ullensaker og der var det skyss-stasjon. Han var født i 1748 og var dermed 66 år gammel i 1814. Sverdrups beskrivelse av en gammel mann kan derfor passe. En av Engebrets sønner var med i krigen mot Sverige i 1808. På Dragvoll hadde de plikt til å ta i mot soldater, og Engebret kan ha vært påvirket av de svenske krigsfanger som overnattet på skyssstasjonen en gang i 1808. Han var også omgangsskolelærer og hadde derfor bedre bakgrunn enn de fleste for å vite mye om hva som skjedde på denne tiden. Vi vil antakelig aldri få greie på med sikkerhet hvem denne skysskaren var, men det som er viktig å huske på er at denne karen fra Øvre Romerike gjenspeilte tydelig folkets holdning mot en union med Sverige.
Mars 1 - 2014
Frihet, likhet og brorskap
Etter Notablemøtet gikk alt veldig fort. Det var bare kirken som hadde en landsomfattende organisasjon som kunne organisere et valg på kort tid i 1814, og denne organisasjonen ble brukt effektivt. Bare ni døgn etter Notablemøtet ble det holdt valg på valgmenn fra vår bygd i Ullensaker kirke. Herfra ble det valgt en bonde og en embetsmann, John Thoresen Randem og Laurentius Borchsenius. 11. april samlet de valgte representantene seg fra hele Sør-Norge på Eidsvoll Verk. Der gikk diskusjonen rundt hvordan
Skysskaren fra Øvre Romerike gjenspeilte tydelig folkets holdning mot en union med Sverige. Grunnloven skulle utformes, og Christian Magnus Falsen kom med det forslaget som fikk mest gjennomslag. Vår Grunnlov bygger på den franske og den amerikanske grunnloven som var laget etter prinsippene om frihet, likhet og brorskap. Den norske Grunnloven er den nest eldste som fortsatt er i bruk. Den amerikanske er den eldste.
1814 – starten på det moderne demokrati
Det er viktig å påpeke at det var grunn-
12
laget for dagens norske demokrati som ble lagt i 1814, sier Sverre Støverud. Et av de viktigste elementene som kom inn i Norge etter 1814 var at rettsvesenet ble en selvstendig enhet, skilt fra den utøvende makt og den lovgivende myndighet. Dette var begynnelsen på vår rettsikkerhet slik vi kjenner den i dag, sier Sverre. Grunnloven kom også med ytringsfrihet og stemmerett. Folkevalgte organer ble opprettet, og selv om det var en liten del av befolkningen som hadde stemmerett, var det begynnelsen på demokratiet. Demokrati skal måles på mindretallets rettigheter, sies det. Grunnloven har ivaretatt dette bl.a. gjennom rettsikkerhet, ytringsfrihet og ved at det skal et stort flertall på Stortinget til for å forandre Grunnloven.
I løpet av de siste 200 årene har det blitt gjort mange forandringer og modifikasjoner av Grunnloven og nye lover, vedtekter og tradisjoner har kommet til. Utviklingen gjennom 200 år har gjort det norske demokratiet bedre, men kampen for et demokratisk samfunn bli aldri ferdig. Hovedattraksjonen i Ullensaker
28. og 29. april blir teaterstykket «Skysskaren» oppført i Kong Rakne: Sigbjørn Mostue som er forfatter har skrevet stykket, og kantor Wollert Krohn Hansen har laget musikken. På dagtid er det skoleforestillinger, og til kveldsforestillingene er alle velkommen.
B
ryggekurs 20. mars kl 18.00
Kom å bli med på kaffekurs med Kaffebrenneriets baristaer torsdag 20. mars kl 18:00. Vi tar for oss bryggemetodene trakter, presskanne, aeropress, chemex, drypp og espressokanne.
Trakter
Presskanne
Aeropress
Chemex
Drypp
Espressokanne
Lær mer om kaffe og hvordan du lager den perfekte kaffekopp Hvordan bruke bryggeutstyret riktig Hvilke kaffe i løsvekt passer til ditt bryggeutstyr
! e l l a r t fo n e p å g so i t kk! i a t r g u b r e r vå et i t å n p e g m e e d Arrang p eller meld Møt op 13
Mars 1 - 2014
STATIONEN I disse dager avholdes en Plan- og designkonkurranse om tverrforbindelse for myke trafikanter på Jessheim stasjon. Dette er en arkitektkonkurranse for tegning og utvikling av overgangen mellom det gamle- og nye Jessheim. Konkurranseteksten vektlegger: «en viktig oppgave med stort potensiale for å tilføre kvalitet til fremtidig utvikling av byens sentrum». Tverrforbindelsen berører ikke mindre enn ett fredet kulturminne og to andre verneverdige bygg som skal innarbeides i prosjektet. Kulturminnene er med på å legge føringer på hvordan Jessheim kan bli seende ut i fremtiden. At fortiden er med på å forme fremtiden er neppe noe nytt, men det er påfallende at Stationen ivaretar sin rolle som identitetsmarkør for Jessheim også i 2014. Jessheim stasjon får ny aktualitet og det er interessant å ta en nærmere titt på hva denne bygningen har betydd og betyr for bygda.
Mars 1 - 2014
Jernbanen satte Jessheim på kartet Stasjonsbygningene var tidlig jernbanens ansikt utad som identitetsmarkører for den moderne tid og sine byer. Jessheim stasjon er i dag ett av Jessheims ansikter utad og et viktig kulturminne for byen. Kulturminner finnes overalt i de menneskeskapte omgivelser. Disse bidrar til identitet, tilhørighet, opplevelse og verdiskaping. Minnene gir oss kunnskap om vår historie og hvem vi er, og er kilder til vår fortid. De forteller om hvordan mennesket tok landet i bruk, utnyttet ressurser og utviklet teknikker for bedre å utnytte råvarer. Alle ting som forteller en historie om levd liv karakteriseres som et kulturminne, slik jernbanestasjonen på Jessheim er eksempel på. Bygningen er en viktig identitetsmarkør for byen, og står nå som et viktig monument over Jessheims rolle som knutepunkt og minner oss om fortidens forutsetninger og ballast for fremtiden.
14
Jernbanen og knutepunktet Jessheim Med etableringen av Gardermoen som ny hovedflyplass i 1994 videreførtes samferdselstradisjonen i Ullensaker. Allerede fra folkevandringstiden var Romerike en møteplass for reisende, og Raknehaugen ble bygget langs allfarvegen. Senere ble veien også pilegrimenes rute til Nidaros. Grunnlaget for Jessheim ble lagt med opprettelsen av Den trondhjemske kongevei på 1600-tallet, som hovedvei mellom Viken og Nidaros. Siden den gang har tettstedet vært knutepunkt for reisene. Viktig for fremveksten av Jessheim var anleggelsen av Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvold i 1854. Hovedbanen krysset de to gamle veifarene Tronheimsvegen og den gamle veien fra Algarheim til Hovin og Gardermoen. Den første stasjonen ble lagt tett ved Algarheimsvegen og ble de første årene kalt Stasjonen ved Magasinboden. Opprettelsen av Trøgstad stasjon som
den het frem til 1897, etter en gammel skysstasjon flyttet fra Trøgstad, førte til at flere la turen innom tettstedet. Etter hvert utviklet stedet seg med industriforetak og forretninger. I 1904 brant den gamle Trøgstadstasjon til grunnen. Fire år etter, i 1908 sto «nye» Jessheim stasjon ferdig. Henrik Bulls Jessheim-stasjon Arkitekten Henrik Bull (1864 – 1953) tegnet og bygget Jessheim stasjon i 1908 slik en innskrift på ytterveggen forteller om. Bull var sønn av Georg Andreas Bull, en av de store jernbanearkitektene i Norge. Henrik tegnet også Nationaltheateret og Historisk museum i Oslo, samtidig som han designet Lohengrin-sjokoladen for Freia i 1911. I sin samtid skapte Bull en særegen syntese mellom internasjonale retninger som sen historisme og jugendstil, og nasjonale tradisjoner slik vi ser i stavkirkene og gammel tømmertradisjon. Ved gjenoppbyggingen av Jessheim stasjon ble, på grunn av krav fra Forsvaret, hele stasjonsområdet omgjort og flyttet til vestsiden av jernbanesporet. Stasjonsbygningen er oppført i teglstein på en ringmur i naturstein. Under er det full kjeller. Eksteriøret domineres av middelaldermotiver med innslag av jugendstil med fine murdetaljer. I likhet med Hovedbanens trebygninger er Jessheim stasjon asymmetrisk med en tverrstilt fløy på enden av hovedkroppen. Venterommet har en viktig posisjon med inngang fra bysiden og fra den ene gavlveggen. Ekspedisjonsrommet lå vendt mot plattformen. Bygget har bevart sine opprinnelige vinduer både i første og andre etasje, men selve første
etasjen er sterkt ombygd med få opprinnelige bygningsdeler bevart. Taket er også byttet. Parkettgulvet i godsekspedisjonen og ovnen i ekspedisjonsrommet kan være opprinnelige. Trappeoppgangen innvendig er også opprinnelig og fredet. De utvendige smijernslampene og en gammel stasjonsklokke på perrongsiden er trolig opprinnelige. Stasjonsmesteren bodde ofte i andre etasje på slike bygninger, men på Jessheim fylte bygninger på andre siden av sporet slike funksjoner. Stasjonsbyggets andre etasje fungerte her bare som overnattingsrom, loft og i perioder kontorlokaler for banemester. Stasjonsbygningene – Jernbanens ansikt utad Jernbanen forårsaket store forandringer i det norske landskapet og i prosessen spilte stasjonsarkitekturen en stor rolle. Ettersom linjenettet spredte seg utover landsbygda sprang stasjonene opp som perler langs en snor. Jernbanen påvirket bosetningsmønstrene og dro mennesker til byene. Stasjonene ble viktige møteplasser hvor folk samlet seg for å reise, motta varer eller bivåne de reisende. Jernbanen var med på å spre stilretninger i arkitekturen som på mange måter brøt med den tradisjonelle byggeskikken. Stasjonsbygningene representerte en ny tid og et moderne samfunn. Her var også teknologiske nyvinninger i lokomotiv og vognmateriell. Befolkningen måtte også i større grad forholde seg til klokken, i og med at toget kom og gikk til fastsatte tidspunkt. Bygningene langs hovedbanen må ha gjort inntrykk. I 1859 omfattet strekningen langs Hovedbanen nærmere 80 bygninger. Jernbanestasjonene
15
var
en
av
1800-tallets nye bygningstyper. Trolig var disse inspirert av de eldre poststasjonene som inndeles i romskjema. Bygningene var inndelt med rom for hvile, bespisning og billettsalg. Senere fikk stasjonene boenheter eller kontorer i andre etasje. Slik som stasjonsbygget på Jessheim hadde de tidlige bygningene utgang til plattform og spor. Norske jernbanestasjoner hentet inspirasjon fra Kontinentet og England som fikk sin første jernbane allerede i 1830. Stationen på Jessheim ble bygget i jernbanebyggingens storhetstid mellom 1890 – 1920. I perioden deltok flere av de store norske arkitektene i byggingen av stasjonene. Arkitekter som H. E. Schirmer, von Hanno P. A. Blix og G.A. Bull var store stasjonsbyggere. Felles for disse var deres utdanning i Tyskland og dermed også felles påvirkning, som var med på å trekke Norge inn i den nye tid. Stationen – Fortsatt Jessheims ansikt utad? I dag er Stationen en restaurant, og fyller nye funksjoner. Men Jessheim fortsetter å være en jernbaneby og er knutepunkt og sentrum for Romerike også i dag. Manges første møte med Jessheim vil være Stasjonen i dag som for 100 år siden. Bygget er en viktig påminner om Jessheims rolle som knutepunkt. Kulturminnet stasjonen bør derfor ivaretas og gis den plass den fortjener i bybildet slik at den fortsatt kan være en identitetsmarkør for Jessheim i årene fremover. Lokalisert mellom gamlebyen og nye Saga atrium minner den om våre røtter. I tiden med større utbygging og transformasjon av byrom enn noen sinne, må vi løfte frem våre kulturminner slik at vi ikke mister fotfestet i fremtiden.
Mars 1 - 2014
Ullensaker kulturhus
feirer Grunnlovsjubileet
Av: Kathrine Gilbu, Foto: Ullensaker kommune
I Ullensaker kulturhus strekker feiringen av grunnlovsjubileet seg ut gjennom hele 2014. Det blir forestillinger tilknyttet jubileet både i løpet av vår- og høstsesongen med nasjonale, regionale og ikke minst lokale aktører. To av grunnlovsforestillingene som skal vises på vårsesongen er: NASJONEN Torsdag 13. mars besøker Akershus Teater oss med forstillingen Nasjonen. Dette er en svært humoristisk forestilling om en gruppe omreisende som bestemmer seg for å grunnlegge sitt eget land. Hva skjer når en gruppe mennesker skal fordele land, goder, plikter og ret-
Mars 1 - 2014
tigheter? Hvordan enes man om det grunnleggende? Hvordan bygger man identitet, og hva vil det si å være en borger av Nasjonen? Og, hvem skal være statsminister? Skal det skrives en grunnlov, og i så fall av hvem? Da oppgavene er mange, er et «Bulid your own nation kit» til svært god hjelp i nasjonsarbeidet. Med: Egil Hegerberg (Bare Egil), Jan Sælid og Krigsvoll
16 16
SKYSSKAREN Mandag 28. april og tirsdag 29. april blir det urfremføring av det lokale teaterstykke Skysskaren. Stykket tar utgangspunkt i historien om skysskaren som kjørte statsmannen Georg Sverdrup til Eidsvoll-forsamlingen i 1814. Skysskarens kjente ord til Sverdrup var «Husk at Gud er attåt». Stykket er skrevet av forfatter Sigbjørn Mostue, musikken av Wollert KrohnHansen og Romerike Folkehøgskole står for fremføringen.
Desember 1 - 2013
Magne Kvæl og Julie Kristoffersen er de nye eierne og driverne av Fotograf Tærud
FORNYER
Av: Therese Heramb
TRADISJONENE
”
– Vi satser på å sprite opp litt, rett og slett
To dyktige fotografer har nå tatt over driften og eierskapet over Fotograf Tærud. Fotobutikken i Tærudgården skal drive familieverdiene til Tærud videre, slik tidligere eier og driver, Bjørg Tærud, har gjort de siste 40 årene. – Vi satser på å sprite opp litt, rett og slett, sier Magne Kvæl og Julie Kristoffersen.
Utfyller hverandre Magne har hatt eget fotostudio i Lørenskog i fem år, hvor han tok blant annet portrettfoto, og bilder av barn og barnehager. Julie har også drevet selvstendig som freelanser, hvor hun har konsentrert seg hovedsaklig om bedriftsmarkedet. Hun tar blant annet produktfoto, samt bilder til reportasjer. Nå har disse to slått seg sammen og 17
ønsker å utvide det gode tilbudet til Fotograf Tærud ytterligere. – Med vår felles bakgrunn ser vi at vi kan nå ut til en bredere kundemasse, både private og bedrifter, sier Julie, og tilføyer at det er det sistnevnte hun selv ønsker å satse mest på. – Sammen kan vi dra det beste ut av hverandre, og dette gir oss en sterk posisjon i markedet. Mars 1 - 2014
Mars 1 - 2014
18
Fleksible fotografer – Vi møter folk der de er. Om noen vil bli fotografert utendørs, hjemme eller andre steder, så stiller vi opp med utstyr og tar bildene slik at kunden kan føle seg i sitt rette element. Det er viktig for kundene at de får en positiv opplevelse av det hele. Dette er jo tross alt minner de betaler for – og dette skal bevares i lang tid fremover. Vi ser bare på arkivet vi har her, det går jo hele 40 år tilbake i tid! minner Magne om, noe som betyr at tidligere kunder har tilgang til å hente ut bildene sine hvis de ønsker nye kopier.
– Vi satser på et bredt utvalg Rammeutsalg I butikken har de også rammer til salgs, både standardstørrelser og spesialtilpassede. – Vi satser på et bredt utvalg, og er behjelpelig med å velge rammer som passer til motivet. Man kan ødelegge et helt bilde om ikke rammen passer til, advarer Julie. De kreative sjelene kommer gjerne med tips til hva som også passer til der bildet og rammen skal henge. – Rett og slett interiørtips, ler Julie. Galleri Etter hvert ønsker Magne og Julie seg et lite galleri i butikken. – I tillegg til å utvide sortimentet, ønsker vi også å utvide tilbudet. Vi ønsker at lokale kunstnere får vist seg frem i vårt lille galleri, sier Julie håpefullt og håper ideen vil slå an. – Kom gjerne innom oss for en titt, avslutter de blide fotografene.
19
Mars 1 - 2014
FRIVILLIGSENTRALEN
ULLENSAKER Påmelding til Frivilligsentralen tlf. 66108438/ frivilligsentralen@ullensaker.kommune.no
Fredag 21. mars
God gammel konjakkårgang kl. 18.00
Konjakksmaking og foredrag om konjakkhistorie med Arve Fossum, leder i venneforeningen Atlungstad Brenneri AS, Vegard S. Øie underholder. Salg av kaffe. Utlodning. Pris pr. person kr. 150,– inkl. spekemattallerken og smaksprøver. Det er enkelt å ta buss fra Jessheim til Ullensaker museum, for de som ønsker det. Et samarbeidsarrangement mellom Ullensaker museum og Frivilligsentralen i Ullensaker. Påmelding innen 20. mars. Kom gjerne også direkte, men da kan vi ikke love deg spekemat. Onsdag 2. april
Strømstad – Sandefjord
Avreise Gjestad kl. 08.00, Jessheim St. kl. 08.05 Kløfta St. kl. 08.15. Vi kjører direkte til Strømstad for mulighet for handling og en kaffekopp. Kl. 12. 30 er det innsjekk og ombordstigning. Båten går kl. 13.30 og det er forhåndsbestilt lunsjbuffet om bord inkl. drikke til alle. Vi ankommer Sandefjord kl. 16.00, og kjører derfra hjemover. Pris pr. person kr. 500,– betales på bussen. Bindende påmelding med fødselsår, innen 23. mars. Lørdag 26. april
Ole Ivars 50 år
Ole Ivars kan feire 50 år på veien nå i 2014. Noen som vil bli med til Oslo Konserthus på 50-års jubileet til Ole Ivars? Billett og buss kr. 500,–. Spørsmål/påmelding senest innen 5. februar
10.-13. juni
Briksdalsbreen
Sogn og Fjordane Hotel Alexandra i Loen og Kviknes hotell Balestrand venter på oss den 10.–13. juni. En formiddagstur til Briksdalsbreen for de som ønsker det blir det og mulighet for. Fjærland og bremuseet likedann. Lyst til å bli med sammen med de nesten 70 påmeldte? Ta kontakt.
Mars 1 - 2014
20
21
Mars 1 - 2014
Livet er
pedagogikk Av: Elisabeth Østby
I 2003 begynte ekteparet Randi og Hans Jacob Sundby å realisere drømmen sin. To personer med et brennende engasjement for pedagogikk startet de to første Læringsverkstedet barnehager dette året. De tre siste årene har barnehagebyggingen eksplodert, og i 2014 har de hele 90 barnehager spredt over hele landet, samt en i Riga. Daglig leder Trude Sydtangen tok i mot meg med et stort smil i den ett år gamle barnehagen på Gystadmyra. Trude er leder for alle barnehagene, og har ansvar for de fem regionslederne. – Vi vokser hele tiden, og det å få være med på denne reisen har vært en stor opplevelse for meg, sier hun. Trude er fra Kløfta og har lang erfaring med å jobbe i barnehage. Før hun startet i Læringsverkstedet i 2006 jobbet hun i en annen privat barnehage i Ullensaker. Dette året begynte hun
Mars 1 - 2014
så vidt å prøve seg i administrasjonen, og fra 2008 jobbet hun fullt i denne delen av barnehagedriften. Da jeg begynte i 2006 var det til sammen seks Læringsverkstedet-barnehager, forteller hun. Jammen har det skjedd mye siden den gangen!
Miljøpåvirkning
Ekteparet Randi og Hans Jacob Sundby er grunnleggerne og eierne av Læringsverkstedet barnehagene. Randi er fra Kristiansand og Hans Jacob er Jessheim-gutt. Randi kommer fra en
22
optikerslekt og var gjennom hele sin oppvekst overbevist om at dette var hennes framitidige yrkesvalg. Men da hun var 17 år fikk hun mulighet til å jobbe med barn, og den utviklingen og lærevilligheten hun så hos disse barna fasinerte henne stort. Hennes store spørsmål ble hva slags betydning miljøet har på barnas mulighet til å blomstre og utvikle seg på best mulig måte. Dermed forandret framtidsvisjonene til Randi seg, og pedagogikk ble hennes hjertebarn. Både Randi og Hans Jacob er pedagoger, og dette har vært en spennende reise for oss, sier hun.
Delekultur
I 2003 fikk de muligheten til å ta over en nedlagt barnehage rett i nærheten av der Randi hadde vokst opp i Kristiansand. Læringsverkstedet Gimlekollen ble dermed den første barnehagen som ble bygget, tett etterfulgt av en i Ullensaker. Vi begynte på begynnelsen og jobbet oss framover, forteller Randi. Hvem er vi, og hva står vi for? Etter hvert ble vår visjon klarer og klarere, og vi har bygget videre på det vi startet med. Alle fagområder henger sammen, og vi har en god ramme rundt vår pedagogiske oppbygging som sikrer kvalitet. Nå har vi bygget oss opp til å bli et ressurssenter, der man kan få faglig påfyll og ideer til hva man kan gjøre i ulike situasjoner med ulike typer barn. Vi har dermed utviklet et verktøy som skal utvikle kreativitiet og utvide våre egne og barnas rammer. Alle barnehagene deler sine opplevelser og ideer med hverandre på intranettet vårt. Gjennom en slik delekultur har vi muligheten til å vokse og utvikle oss på best mulig måte.
Må finne sine sterke sider
– Alle trenger ikke finne opp kruttet på nytt, sier Trude. Derfor er det så viktig, og også betryggende, for de ansatte at de har en ressursbank de kan finne gode ideer når det gjelder f.eks. mattematikk eller bokstavtrening. Når man har blitt et såpass stort miljø så får man etter hvert mange å spille på. I begynnelsen må man være en potet og holde på med det meste. Men ettersom man vokser har alle mulighet til å spesialisere seg og gjøre det de virkelig er gode på. Vi jobber alle i team som skal gjøre oss sterkere og få ansatte til å blomstre, forteller Randi. Slik skal vi bygge en organisasjon som skal tåle den veksten vi har og kommer til å ha framover. – Det er utrolig når man klarer å finne de ansattes sterke sider. Randi har flere eksempler på ansatte som plutselig ser at de kan være gode på f.eks. å holde kurs. Trude er også et eksempel på hvordan man vokser seg inn i nye roller når en får muligheten til å prøve, og selv har styrke til å forsøke.
Til venstre Trude Sydtangen og Randi Sundby
23
Mars 1 - 2014
Læring som lek, lek som læring
Læringsverkstedet har i dag over 2000 ansatte og 5000 barn, og pedagogikken er klar. Lekende Læring, mestring og samspill. En barnehagedag skal aldri være tilfeldig lagt opp. Derfor har det vært viktig å gi de ansatte verktøy som
Mars 1 - 2014
de kan bruke hver dag. Lek og bevegelse knytter alle de fem fagområdene sammen. Fagområdene er språk, natur, mattematikklek, kreativitet og hjerteprogrammet. Ingen læring uten lek! Slik er det her, sier Randi. I tillegg til den faste rammen kan det være ulike konsepter innenfor hver barnehage.
24
Barnehagen på Gystadmyra er f.eks. en Do-Re-Mi-barnehage der musikk står i sentrum. I uteområdet har de et eget amfi der de skal spille skuespill eller framføre musikk når det blir litt mildere i været. De som er ansatt her har derfor stor interesse for musikk.
”
For oss har det blitt en livsstil
ging og pedagogikk, mener Randi. De har tatt med seg de tre grunnverdiene, lekende læring, samspill og mestring inn i barnehagen i Riga som har 120 barn. Det har vært spennende, forsikrer hun. Vi har sett at vår barnehagekultur virkelig har noe å komme med, og de tre grunnverdiene har gjort mye godt for denne barnehagen. Vi kan hele tiden lære av hverandre, og når det kommer til kreativitet så synes Randi at denne barnehagen var spesielt flinke, og har en helt annen tilnærming enn vi er vant til. Randi og Trude viser frem musikklek
Sammen om livet Sunt kosthold med gode smaker
Læringsverkstedet er opptatt av godt kosthold i barnehagene sine, og har et samarbeid gående med Arne Brimi. Norsk Smaksskule heter prosjektet som skal se på innholdet i det vi spiser. Med enkle råvarer kan vi lage et næringsrikt kosthold. Dette blir årets store satsing, og 40 ansatte skal være med på prosjektet.
Bygger ballast
Hjerteprosjektet er et av de prosjektene som Randi er spesielt knyttet til. Prosjektet er blitt brukt i barnehager i mange år og er nå utgitt av Aschehoug. Det har vært utrolig spennende å jobbe sammen med andre om dette prosjektet, forteller Randi, og nå er det endelig lansert. Dette er et malverktøy som passer for alle barn. Målet er å gi alle barn en god ballast før de skal begynne på skolen. Barnas utvikling er enorm
i de årene de går i barnehagen, og det er i disse årene mye av grunnlaget blir lagt. Derfor har det vært viktig for oss å lage et prosjekt som skal være til hjelp for alle barn.
Jeg-du-vi
Enkelt fortalt består hjerteprosjektet av tre hjerter, der det innerste er JEGhjertet – at barnet som individ tør, vil og kan. Det midterste hjertet er DU-hjertet – som handler om å finne løsninger sammen, om omsorg og konflikthåndtering. Det siste hjertet er det største og det handler om VI-hjertet – som handler om å bry seg om mer enn de som står oss nærmest. Vi skal se ut over landegrensene, og prøve å forstå hvordan andre mennesker lever. RESPEKT er nøkkelordet.
Kulturutveksling
Den Skandinaviske kulturen er unik når det kommer til barnehageoppbyg-
25
Randi og Hans Jacob har selv fem barn, der yngstemann er fire år. Den nest eldste gutten på seks har downs syndrom, noe som selvfølgelig har ført med seg noen ekstra utfordringer. -Det er en styrke å jobbe sammen med mannen min, sier Randi. For oss har det blitt en livsstil, og det var jo også vårt livsprosjekt fra begynnelsen av. Hadde vi hatt jobber på hver vår kant er det ikke sikkert at forståelsen hadde vært like god oss i mellom.
Hver utfordring er en glede
Randi og Hans Jacob er opptatt av kompetanseheving, og Læringsverkstedet Akademiet med kursopplegg og samlinger er en felles plattform. Det utvikles stadig nye kurs, og utvikling av eksisterende fagområder. En gang i måneden er det et kurs i hver region. Vi har mye å gjøre, sier Randi. Men det er det som gir mening til livet vårt. Hver dag kommer med nye utfordringer, og dem tar vi i mot med åpne armer.
Mars 1 - 2014
WE GET YOU THERE!
KOM I GANG MED TRENINGEN
PÅ ELIXIA Jessheim VI HAR ET BREDT OG VARIERT TRENINGSTILBUD
•
Personlig trener
•
Løpetimer
• • • • • • •
TRX/Slyngetrening Styrke i sal
Kondisjon i sal
Frivektsavdeling Xycling
Barnepass
Gratis frokost
MOTIVASJON
Variasjon Telefonnummer 63 97 90 60, Industrivegen 21, 2069 Jessheim
Mars 1 - 2014
26
Sommerjobb
SØK NÅ
Hvordan få sommerjobb? Fortell alle du kjenner at du er på jakt etter sommerjobb. Både familie, venner, venners familie og venner kan ha tips eller vet om en ledig jobb. Den vanligste måten å få seg sin første sommerjobb, er faktisk gjennom kjente.
Bruk god tid på å skrive jobbsøknad og lage CV. På den måten er det større sjanse for at du klarer å skille deg ut i søknadsbunken, slik at arbeidsgiver vil vite mer om akkurat deg.
Tips på veien Oppsøk arbeidsgivere alene. Da virker du mer selvstendig og gir et bedre inntrykk av deg selv. Vær positiv! Husk at du konkurrerer med andre om jobbene, så det er viktig å være blid og virke motivert for jobben. Ikke forvent drømmejobben Du kan ikke regne med at de første sommerjobbene du får er kjempespennende. Også jobber som kan virke kjedelige i utgangspunktet er ofte bedre enn du tror, og med jobberfaring er det lettere å få andre jobber senere. Uansett er det flott å tjene egne penger! Si ja til å jobbe store deler av sommeren Ofte trenger bedrifter ekstrahjelp i hele sommerperioden. Din sjanse er større om du er villig til å jobbe sammenhengende i flere uker, for da slipper arbeidsgiver å lære opp enda en ekstrahjelp.
Desember 1 - 2013
Kilde: http://www.ung.no 27 27
Mars 1 - 2014
IS- OG FLERBR Av: Therese Heramb
Den nye Is- og flerbrukshallen er svært etterlengtet i kommunen, og allerede før den ble tatt i bruk, var kapasiteten sprengt. Haakon S. Fjone fra Ullensaker kommune møter oss i hallen få dager før åpningen 1. februar, og forteller om stor pågang. – Vi har forespørsler fra Nedre Romerike, alt av haller i området har sprengt kapasitet, og med denne nye hallen på Jessheim øynet mange håp om at de kunne få treningstid her. Men dessverre har vi allerede fullt! sier Fjone
med et glimt i øyet. På dagtid har vi i gang avtaler med skolene i nærheten om bruk av hallen. Noen trenger større plass å boltre seg på enn det de har hos seg selv per i dag.
Her skal ingen bli ekskludert! Variert tilbud Vi har tilbud for de fleste idretter, sier han og ramser opp: – Håndballbaner,
Gutta som står i spissen for de ulike idrettene som skal foregå i Is- og flerbrukshallen: Fra venstre Asgeir Sand (Issportsklubben), Lars Erik Aas (håndball) og Frank Danielsen (innebandy).
Mars 1 - 2014
28
innebandybaner, basketbane, badmintonbaner, friidrettsbane på 180 meter og ishallen for curling, ishockey og kunstløp. I tillegg har vi eget treningsrom for brukerne våre som de kan benytte seg av. Her skal ingen bli ekskludert! Og det skjønner vi godt med det enorme tilbudet en slik hall gir. Jomfrutur og sykemelding Leder for Issportsklubben, Asgeir Sand, sier det er synd han ikke er 12–15 år lenger. – Ja, da vi var unge måtte vi måke ishockeybanen for snø hver gang
Haakon S. Fjone representerer kommunen.
BRUKSHALLEN vi skulle bruke den, tilføyer Lars Erik Aas, daglig leder for Ull/Kisa IL Håndball. Ikke nok med at snøen holder seg utendørs i et slikt anlegg, her finner vi også et oppholdsrom med kafé hvor tilskuere og utøvere kan varme seg og se utover både ballidrettsbanene og friidrettsbanen, samt ishallen på motsatt side. Kafeen vil være i drift på kampog arrangementsdager. – Vi var litt usikre på hvem som skulle få ta jomfruturen på glattisen, men fant ut at det ville bare resultert i sykemel-
dinger, så vi overlot det til de som kan ta det, ler lederen av Issportsklubben. Et sted for alle – Vi ønsker og håper dette blir et naturlig samlingssted, at dette er et sted du VIL dra til, sier Aas. Lokalene har en sentral plassering og ligger midt i skolekretsen. Hallen er derfor tilgjengelig for de fleste. – Vi vil at ungene skal blomstre, sier Sand entusiastisk. Et mangfold i idretten er viktig, og det må spesielt legges til rette for barn og ungdom som ønsker å drive med idrett
i dag. – Her i Ullensaker er det også mange innflyttere, sier Danielsen, og de kan dra med seg nye idrettsgrener som vi ikke har her i dag. Han erfarte selv dette da innebandy ble en av de ”nye” idrettene i kommunen. De tre idrettsglade herrene fremhever at det er et godt miljø blant alle idrettene i Ullensaker, og ønsker at det skal fortsette å være slik i fremtiden. – Her skjer den beste læringa, og det fineste er jo at det er morsomt å holde på med!
Nydelig arkiektur preger hallen.
29
Mars 1 - 2014
Et hjerte for Omsorg Av: Elisabeth Østby
I Ullensaker Røde Kors er det plass til alle! Her jobbes det etter et ønske om å gjøre en frivillig og medmenneskelig innsats. Alle som deltar i Ullensaker Røde Kors er med på frivillig basis. Det man får igjen er så uendelig mye mer verdt enn penger, sier Mette N. Bjerkestrand som er leder i lokalråd Omsorg. Mette N. Bjerkestrand er leder i lokalråd Omsorg i Ullensaker Røde Kors
Da jeg ringte til Mette første gang og presenterte meg fikk jeg et entusiastisk svar tilbake. Så bra at du ringer, sa hun. Jeg ble litt overrasket over at hun i det hele tatt visste hvor jeg ringte fra. Men her er det tydelig ei dame som vet å følge med. Vi må bli mer synlige, sier hun. Like over nyttår møttes vi, og det viste seg at Mette var like entusiastisk som jeg hadde forestilt meg etter første telefonsamtale.
Omsorgspersonen
Å møte mennesker som brenner for det de holder på med er en sann oppkvikker i hverdagen. Mette er en person som oser av energi, arbeidslyst og omsorg. At det er i Omsorgstjenesten hun har vært siden 1987 er derfor helt naturlig. –Jeg meldte meg inn da jeg var 21 år, forteller hun. Det var nok mange som syntes det var rart at hun ikke heller ville satse på hjelpekorpset, men det har hele tiden vært omsorgsdelen i Røde Kors som har stått Mette sitt hjerte nærmest.
Frivillig på fulltid
Mette bor nå i Vormsund, men er oppvokst på Borgen. Derfor var det ingen tvil om hvilken lokalforening hun ville
Mars 1 - 2014
være med i, det måtte bli Ullensaker. Mette jobber på Hvam Videregående Skole fire dager i uka som fagarbeider for fjærkre. –Vi har Vest-Europas eneste genbank for fjærkre, forteller hun. Jeg jobber fra 08.00 til 14.30, og har fri hver fredag. Da har jeg mye tid igjen til å gjøre andre ting, og denne tiden bruker jeg på frivillig arbeid. Mette har et overskudd som hun ønsker å gi til andre mennesker. -Men en ting er sikkert, sier hun. Jeg kunne aldri gjort dette uten en veldig forståelsesfull mann. Med tre barn har det til tider vært knapt om tid. Men når mannen er like engasjert og selv jobber i frivillig organisasjoner, så er forståelsen begge veier stor. Det er også viktig lærdom for barna å vise omsorg for andre mennesker, sier hun.
Bruktbutikken
Ullensaker Røde Kors er så heldig å ha to gode inntektskilder. Bruktbutikken og Flaskesortering på OSL bidrar til at de kan gjennomføre sine omsorgsaktiviteter og dele ut mye av inntektene til gode formål. Hver torsdag er bruktbutikken åpen fra klokka 17.00 til 19.30. Butikken ligger bak den gamle stadion på Jessheim, det
30
som tidligere ble kalt magasinleieren. Her jobber ca 12 ildsjeler med å samle inn brukte ting, og kundene kommer gjerne i store antall, forteller Mette. Mange leverer sine ting til oss, og av og til får vi også inn hele dødsbo. Hver torsdag får de inn mellom 15.000 og 20.000 kroner. Det som kommer inn av penger, skal komme de som trenger det til gode, sier Mette. Derfor har de gitt bort blant annet hjertestartere, spesielle madrasser som forhindrer liggesår, spesialbygde sykler og spesialbøker. Flaskesorteringen på OSL gir også god avkastning.
Avhengig av et godt samarbeid
Med den høye aktiviteten som er i Ullensaker Røde Kors så er de avhengig av mange frivillige. For Mette har det blitt en full jobb. -Det er flere som legger hele sjela si i dette arbeidet, sier hun. Vi jobber på tvers i Røde Kors, og er avhengig av å ha et godt samarbeid med ulike lag og foreninger for å utføre en god jobb. Vi i Omsorg jobber tettest med Frivillighetsentralen i Ullensaker.
Alle trenger ROS
Mette innrømmer at hun liker å få
ros for det hun gjør. Alle trenger det, sier hun. Gode ord gir ekstra lyst til å fortsette. Et av Mettes store øyeblikk var da hun ble invitert til gjestebud på Skaugum av kronprinsparet. Hvert år inviterer de mennesker som gjør en ekstra innsats for andre. Da Mette ble invitert var hun besøksvenn for en gutt på 31 år. Ung ensomhet var fokus for invitasjonen, og derfor spurte Mette om han kunne få være med. Og det fikk han. 55 mennesker var invitert til Skaugum og det var en stor opplevelse for alle, sier Mette.
Skal være gøy!
Ulike aktiviteter
Besøkstjenesten på Trandum er et annet viktig tilbud. Det er nok vanskelig for de fleste av oss å forstå hvordan det er å vente på en utsendelse. Derfor kan det være et godt avbrekk å få besøk.
gen til å hjelpe noen som setter så utrolig stor pris på det. Og de klarer å uttrykke det på en måte som er rørende.
Onsdagskafeen er for alle hver onsdag mellom 10.30 og 13.30.
Gi blod! Blodbanken på Jessheim er alltid tørst! Internasjonalt samarbeid med Latvia der de leverer klær, tepper, dyner, sko og annet utstyr til et dagsenter for handikappede barn. 3. Desember ble lastebilen pakket og 5. Desember satte to damer seg inn i bilen og kjørte ned til dagsenteret. Mette forteller at hun var med på denne turen for tre år siden. Det er ikke noe for de bløthjertede, sier hun, og hun må innrømme at hun hadde store problemer med å holde tårene tilbake da de kom fram til dagsenteret. Det er tøft, men lærerikt, og noe alle burde oppleve. Ullensaker Røde Kors er også med på å drive Råsjøstua i Romeriksåsen. Røde Kors er nok kanskje mest kjent for sitt driftige hjelpekorps. Hjelpekorpset har sanitetsvakter ved idrettsstevner og festivaler og deltar på leteaksjoner.
Omsorgstjenesten har aktiviteter for mennesker som er i en sårbar situasjon. Aktivitetene skal bidra til at de kan føle tilhørighet og trygghet. Gjennom livet vil de aller fleste mennesker oppleve vanskelige situasjoner der de kan trenge ekstra omsorg fra andre. Under omsorgsdelen i Ullensaker Røde Kors finner vi: Besøktjenesten der frivillige besøker mennesker i alle aldre hjemme eller på institusjoner. Det arrangeres hyggekvelder på bo- og aktivitetssentrene og turer for seniorer. Visitortjenesten besøker innsatte ved Ullersmo fengsel. De arrangerer også vårtreff og førjulstreff for de innsatte. Som flyktningeguide møter man mennesker med en annen kulturell bakgrunn og du bidrar til å at de kan føle en økende tilhørighet til nærmiljøet. Det handler om å gi nyinnflyttede mennesker en enklere start. I 2014 kommer det 20 mennesker med flyktningebakgrunn til kommunen. Lesevenn: Som lesevenn leser du noveller, eventyr, nyheter eller andre ting for beboere på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter og Gjestadtunet avdeling Toppen.
I Ullensaker Røde Kors er det 1000 medlemmer. 200 av disse er aktive medlemmer. Hver enkelt må bestemme seg for hvor mye de ønsker å delta. Man får så mye igjen for å være frivillig i Røde Kors, sier Mette. Og det er som å være en del av en stor familie.
Jeg gjør dette fordi jeg synes det er gøy. Men begynner jeg å grue meg til å delta, så trekker jeg meg ut.
Nettverksarbeid/døråpner: Siste søndag i måneden arrangeres søndagslunsj for tidligere rusmisbrukere, tidligere innsatte og for de som trenger en avveksling i hverdagen. Søndagslunsjen er et av de viktigste tilbudene Røde Kors har, sier Mette. Mange gruer seg til helga, og søndag er ofte den verste dagen for de som ikke har noen å dele den med. Derfor inviteres det til en trygg møteplass, der det blir servert varm lunsj og kake. Dette koster 25 kroner. For mange er det en kjempeutfordring å komme seg ut av døra. For å gjøre det litt enklere tilbyr Røde Kors derfor henting på døra, og hjemkjøring.
Ønsker flere frivillige
Ullensaker Røde Kors trenger flere frivillige. Her er alt taushetsbelagt og før man kan starte som frivillig deltar du på tre obligatoriske kurs. Det første kurset er et grunnkurs i førstehjelp som går over seks timer. Det andre tar for seg psykososial førstehjelp og det tredje kurset handler om historikken til Røde Kors og de syv prinsippene: Humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet.
Andre aktiviteter:
Den gode følelsen av å hjelpe
Den største utfordringen er å få tak i de som trenger det mest, sier Mette. Etter en slik søndagslunsj drar jeg alltid hjem med en varm følelse inne i meg, sier hun. Jeg har brukt tre timer av den da31
Har du lyst til bidra og hjelpe andre til en triveligere hverdag så ta kontakt med Mette N. Bjerkestrand på tlf: 414 15 196 eller mail: mettenaf@online.no Mars 1 - 2014
80-årsjubilanten, Maien Dårstad og leder for onsdagskafeen, Edith Kemi
Et hyggelig møte på
ONSDAGS-KAFEEN Onsdagen etter nyttår ble den første onsdagskafeen arrangert. Da jeg går opp trappa inne i Røde Kors huset Solvang på Sand er dansen i full gang. John Einar Johansen spiller gitar og Ottar Birkelund drar i gang kjente toner på trekkspillet sitt. Disse to kara er her hver onsdag, og Ottar har vært her helt siden i 1992. Den gangen var det mellom 40 og 50 stykker her hver gang. Det har blitt mindre etterhvert, men de håper å få opp antallet igjen. Nå kommer det ca 20- 30 stykker hit hver onsdag, og det er plass til så mange flere. En sprek 80-åring
Denne dagen er det bursdagsfeiring for Maien Dårstad. Hun fyller 80 år og er en av de faste gjestene på onsdagskafeen. –Jeg har vært her nesten hver onsdag i snart fem år, forteller hun. Her er det så trivelig å være at det skal mye til for at jeg ikke kommer meg hit. Maien er en svært sprek 80 åring som gjerne svinger seg til musikken til John Einar og Ottar.
Mars 1 - 2014
Et trivelig samlingssted
I dag er det ca 35 stykker her, forteller Edith Kemi, som har vært leder for kafeen i fem år. For å få kafeen til å gå rundt er det ni frivillige som deltar her. Disse ni er delt opp i tre lag, der et lag har ansvar for kafeen hver gang, forteller Edith. Det er så trivelig å få være med å arrangere denne kafeen, sier hun. For mange er dette et av ukens høydepunk-
32
ter. Kafeen er for alle, men vi ser jo at aldersgruppen som deltar er fra 70 år og oppover. Eldste dama på kafeen er 93 år. Olaug Syversen og Thora Åsheim startet kafeen i 1991. Den første gangen møttes 30 damer og 12 menn. I år har vi holdt på 22 år! Det er ganske utrolig, forteller Kari Engebretsen, som tok over som leder for kafeen 5. Februar 1992.
”
Man får så mye igjen for å være frivillig i Røde Kors. Det er som å være en del av en stor familie.
Kari har vært aktiv i Røde Kors siden 1975. Hun er en del av Omsorg som følger mennesker til sykehus og tannlege. Det er mange som ikke har familie som kan følge seg, og mange kan heller ikke gjøre rede for seg når de kommer fram til sykehuset. Derfor er det viktig at noen er med dem, forteller Kari. – Jeg har mange ventetimer på ulike steder, men det har jeg tid til. Kari var en av åtte stykker som startet besøkstjenesten (Omsorg) i 1975. Kari har også vært gjennom kriser i livet sitt. For noen år siden mistet hun mannen sin, og hun forteller om den ensomheten man føler når noen går bort. For meg hjalp det å komme meg ut og møte mennesker, sier hun. Mitt nyttårsforsett i år var å komme meg enda mer ut og hjelpe de som trenger det. –Jeg ser på meg selv som en person med ressurser, og da må jeg bruke disser ressursene til noe nyttig. I mai fyller Kari 80 år. Nå må tiden snart begynne å gå bakover igjen, sier hun. –Jeg har så mye jeg skal gjøre, å bli gammel har jeg ikke tid til!
Bjørg Hellem
Kari Engebretsen
Liv Aurdal
I tillegg til kafeen arrangerer de juleavslutning med full julemiddag. Som sommeravslutning har de rømmegrøt og spekemat. I fjor prøvde de seg på en ny vri og dro på busstur til Halden der de tok båt på Haldenvassdraget. Etter båtturen var de på omvisning på Røed Herregård og spiste middag på vei hjem. Dette var en utrolig tur, forteller Edith. På høsten går de ut en lørdagskveld der de spiser middag på en av restaurantene på jessheim før de får med seg en forestilling på kulturhuset. Edith er en del av omsorgsteamet til Røde Kors og har vært med i ni år. Jeg er pensjonist, forteller hun og for meg er det viktig å fylle dagene med både nyttige og hyggelige gjøremål. Jeg har ti barnebarn som jeg koser meg med, men man må også ha tid til å gjøre sine egne ting, sier hun. Kafeen arrangeres hver onsdag fra 10.30 til 13.30. Det er bare å komme, sier Edith. Alle er velkomne!
John Einar Johansen spiller opp til dans på gitaren sin hver onsdag, og Ottar Birkelund spiller trekkspill.
33
Mars 1 - 2014
En by å være Av: Elisabeth Østby
STOLT AV!
Tore Kværner er eiendomssjef og majoritetseier i Harald Kværner Eiendom as. Han har store planer for Jessheim, og har lansert sine forslag og prosjekter for kommunen. -Vi må lage et skikkelig bysentrum der de store knutepunktene knyttes sammen, sier han. Kværner ønsker å satse enda mer på kulturtilbudet, utelivet og forretningslivet, og ønsker å utvikle en helt ny bydel. Dagens storgate kommer til å bli en del av gamlebyen, sier han.
Mars 1 - 2014
34
det er viktig å ta vare på en del av historien, mener han. Det jobbes for at Storgata skal bli en restaurant- og kafegate med et godt og variert tilbud. I vår skal det flytte inn en ny restaurant i Storgata nr. 16 Dette huset er fullstendig restaurert. Planen har hele tiden vært klar for hvem de ville ha inn i dette huset, for her er alt klart for matservering. Her er det også en veldig fin uteplass som vil bli flittig brukt til sommeren.
Vi møter Tore i de nye senterkontorene i fjerde etasje på Jessheim Storsenter. Han hilser oss blidt velkommen, og viser vei til en av de lyse og fine møterommene.
Tilbakeblikk
Tore er født og oppvokst i sentrum av Jessheim. Faktisk har han vokst opp i et hus der Lindex ligger i dag. Etter hvert flyttet familien inn i Storgata 6. Besteforeldrene hans som fikk dette huset i bryllupsgave i 1920, startet en kjøttforretning der Hydranten Bar ligger i dag. Pølsemakeri hadde de i underetasjen, altså der Big Horn ligger nå. Fjøs og slakteri var det i bakgården. Vi var to slaktere på den tiden, der Furuseth var ”storslakteren”, forteller Tore.
Levende torg
-Vi skal ha en bredde i tilbudet vårt og det er viktig å få inn mer urbane tilbud. Kaffebrenneriet er et eksempel på det, som har vært en suksess. I og med at torget ligger i hjertet av senteret skiller de seg ut fra andre sentre. Torget skal brukes enda mer til uteaktiviteter, og i sommer satser de på et konsept som skal hete ”levende torg”. -Vi må bruke byen vår, og torget blir derfor en viktig møteplass. Her blir det mange flotte aktiviteter som avrundes med Jessheimdager i august.
Da faren til Tore, Harald, tok over i 1961 gikk de over fra å drive kjøttforretning til selvbetjent dagligvareforretning. I 1978 rev de huset og slakteriet i bakgården og startet oppbyggingen av HK-senteret. HK-senteret så dagens lys 31 mai 1979.
Første byggetrinn
I 1994 solgte de dagligvareforretningen til Jens Evensen. Dette var et ledd i satsingen på eiendom istedenfor dagligvare. -Jeg fortsatte litt i dagligvarebransjen i og med at jeg hadde Billys i Algarheimsveien på den tiden, forteller Tore. I 1996 startet de første byggetrinn på HKsenteret, og i 1997 bygde de på en etasje til på senteret.
Tore har mange planer for Jessheim. De går selvfølgelig over mange år, sier han. Vi håper å komme i gang med første byggetrinn tidligst i løpet av senhøsten 2014, senest våren 2015. Jo fortere vi kommer i gang, jo bedre er det selvfølgelig. Vi har delt opp planene framover i tre byggetrinn. Det første innebærer bygging av nytt parkeringshus, leiligheter, kontorbygg og noen forretninger. Nærmere 1600 parkeringsplasser skal bygges over flere plan. Innkjøringen er planlagt fra Rådhusvegen og Furusethgata.
Kafè- og restaurantgate
Tore er opptatt av å ta vare på historien, og har derfor forsøkt å få husene i storgata tilbake til slik de så ut i gamle dager. -Det har vært kostbart og mye jobb, men
35
Mars 1 - 2014
”
Harald Kværner Eiendoms Byggeplaner Sum nye arealer: Ca 117.800 m2 Parkeringskjeller utgjør ca 40.000 m2 BRA med 1400 p-plasser Nye forretninger: Ca 29.600 m2 BRA Nye kontorer: Ca 13.700 m2 BRA Nye boliger: 180 leiligheter, ca 16.200m2 BRA Kultur/flerbruksbygg: ca 7000 m2 BRA Hotell: Ca 11.300 m2 BRA Byggestart: Tidligst 1. Oktober 2014 Grunneiere/utbygger: Harald Kværner Eiendom AS.
– Jeg ser fram til å bygge opp et nytt Jessheim sentrum
Andre byggetrinn
Andre byggetrinn innebærer bygging av flerbrukshus. Et opplevelsessenter som kan inneholde alt fra kinoer, galleri, bowling, scener og annet som bidrar til at Jessheim blir et unikt sted å besøke og oppleve. Her er det også satt av plass til forretninger.
han. Når vi gjør dette skal det være spektakulært. Vi ønsker å skape en by som alle kan være stolt av, avslutter han. Vi hadde en arkitektkonkurranse i forkant, og Hille Melbye Arkitekter ble valgt på grunnlag av dette. – Får vi det som vi vil klarer vi dette i løpet av en tidsramme på 6-7 år, sier Tore. Drømmen er jo å få det ferdig til firmaets 100-års jubileum i 2020.
Tredje byggetrinn
Gågate til fest og moro
Hotellet er byggetrinn 3, og siste skudd på stammen. Her ønsker man seg et bygg i 16 etasjer og skal oppføres på hjørnet Trondheimsveien – Furusetgata.
En helt ny gågate er planlagt. Denne skal gå fra togstasjonen, forbi kulturhuset, og helt til Jessheim skole i en ny trasé. Skovly Allè er forslaget til gatenavn og her skal vi lage aktiviteter langs hele gata, forteller Tore. Vi vil at det skal være en slags aktivitetsgate, der de som går her får opplevelser langs veien. Det kan være seg lekeplasser for barn, restauranter og kafeer. Videre fra gågata kan man fortsette videre til Nordbytjernet via gangstien som går fra skoleplassen. Men første endested på gågata blir Kjeld Stubs vei.
Det skal være spektakulært!
Tore ønsker å bearbeide arkitekt-tegningene som er utarbeidet. – Jeg vil ha mer ”fres”. De må tenke ut av boksen og lage forslag som vekker oppsikt, sier
Mars 1 - 2014
36
BRANSJESIDE
WE GET YOU THERE!
Alt innen kunst og innramming Besøk oss i nye lokaler: Gottaasalleen 9-13, 2050 Jessheim Tlf: 69 98 48 11
Dine Møbler introduserer
barnemøbler.
Moderne skandinavisk design, med muligheter til å bygge om sengen etter hvert som barnet vokser.
Industrivegen 9 - 2069 Jessheim Tlf: 67904700 www.dinemobler.no
37
Mars 1 - 2014
EN MULIGHET TIL Å BLI KJEN Av: Kristine Øihaugen Like ved E6 i Mosjøen ligger Vefsn Folkehøgskole Toppen. Skolen ligger idyllisk til, omringet av vakker natur. Hvert år kommer nye, håpefulle elever inn med lyst på ny lærdom, på likt med at gamle elever drar med minner og kunnskap de vil ha med seg resten av livet. For å få vite litt mer detaljert om skolegangen på Vefsn, tok vi kontakt med tidligere elev, Anders Lervang Mistereggen fra Ullensaker. Han hadde kun varme ord å komme med om oppholdet sitt på folkehøgskolen. Minner for livet Det første spørsmålet var selvsagt
Mars 1 - 2014
”Hvordan var året på Vefsn Folkehøgskole?” Svaret kom kjapt. ”Det var helt klart et minneverdig år! Et år på folkehøyskole er utrolig lærerikt, og man blir utrolig godt kjent med seg selv. Man møter mange nye mennesker, og får erfaringer og minner man aldri kommer til å glemme.” Nytt og spennende Vefsn Folkehøgskole ligger sør i Nordland fylke, et godt stykke unna Ullensaker. ”Hvorfor valgte du denne skolen?”, ble dermed et naturlig spørsmål å stille. ”Det stod mellom to skoler”, ble svaret etter en liten tenkepause. ”Romerike Folkehøgskole, og Vefsn Folkehøgskole. Grunnen til at jeg valgte den på Vefsn var vel fordi jeg har
38
bodd så mange år på Jessheim, og ville prøve noe nytt, møte nye folk, og rett og slett komme meg litt bort.” Lyd, lys og scene Alle som går på folkehøyskole må velge seg en linje. På Vefsn tilbyr de alt i fra musikklinje til idrettslinje. Vi måtte dermed spørre hva Anders valgte, og hvorfor. ”Jeg gikk lyd, lys og scene. Jeg fikk lyst til å prøve noe nytt, og jeg hadde jo erfaring og interesse rundt dette fra før av. Det passet meg midt i blinken! Det var mange tidlige morgener og sene kvelder med rigging og av konserter og lignende. Vi var sjelden ved noen skolebenk, og vi fikk gjøre det vi likte best! De hadde veldig bra utstyr og fasiliteter for oss som skulle gå lyd, lys og scene.”
”
På folkehøgskole får elevene møte mennesker som inspirerer og engasjerer, og de kan fordype seg i sine interesser. Samtidig blir de kjent med elever som har helt andre interesser enn dem selv, noe som utvider horisonten og får de til å se nye muligheter. Ofte finner de ut at de har interesser og talenter de ikke visste om. Vefsn Folkehøgskole Toppen Et år på folkehøgskole er gjerne et år der ungdommene finner ut hva de skal gjøre videre i livet. Mange hevder at det de lærte hos oss ble avgjørende for at de valgte å satse på videre studier og jobb i en annen retning enn først tenkt. At vi bidro til økt selvtillit, faglig tyngde, og et nettverk som var betydningsfullt.
JENT MED SEG SELV Godt samhold Selv om fasilitetene og undervisningen er bra, er det svært viktig med et godt miljø på en folkehøgskole. Blant både elever og lærere. Da vi spurte Anders om hvordan dette var på Vefsn, var svaret klart. ”Miljøet var helt fantastisk. Er det noe denne skolen har klart å få til, så er det et utrolig bra miljø. Denne skolen har virkelig skjønt hva dette går ut på. De legger også utrolig mye vekt på at dette ikke er et år på skolebenken, men et år hvor man blir kjent med seg selv på en ny måte, og utvikler seg. Skolen har virkelig skjønt at det er viktig å få med seg alle, og at alle elevene skal trives. Det var helt fantastisk, og vi ble en veldig sammensveisa gjeng.” Det avsluttende spørsmålet var selvsagt
”Kan du fortelle det beste med skolen?” Det ble stille fra han – helt til han svarte. ”Det var et vanskelig spørsmål! Men hvis jeg må velge, så var samholdet blant folka helt utrolig.” Det beste alternativet Vefsn er en folkehøgskole med et godt rykte, og i følge Anders Lervik Mistereggen, var oppholdet hans der, helt uforglemmelig. Hvis man trenger å komme seg bort og oppleve nye ting, kan dette være et godt alternativ. Et år på folkehøgskole er helt klart en gylden mulighet til å få mange minneverdige opplevelser.
Alt og litt til Gjennom 115 år har Vefsn Folkehøgskole ønsket elever velkommen til et år med nye venner og opplevelser for livet. På Toppen kan du fordype deg i musikk, teater, idrett og friluftsliv. Om dagen kan du henge i fjellveggen eller padle kajakk på vakre helgelandskysten. Om kvelden står våre egne rockestjerner på scenen. Vi reiser rundt i Nord Norge og Trøndelag med teaterforestillinger, og har idrettslag som deltar på NM rundt om i Norge. I tillegg kommer et stort utvalg av valgfag på tvers av linjene. Og når du en gang i mellom kjenner reiselysten krible drar vi på studietur til blant annet New York, Canada, La Santa og Amsterdam. De som arbeider på skolen bruker mye tid på elevene, og er opptatt av at du skal få et stort utbytte av året. Personlig utvikling og sosial kompetanse er noe alle arbeidsgivere ser etter. På folkehøgskole får du nettopp det. Vi tror at vi kan gi deg ett av de beste årene i ditt liv. Fakta om skolen Vefsn Folkehøgskole tilbyr linjene: • Work@Music • Work@stage • Lyd Lys Scene • Idrett ALT • Fitness Puls • Kajakk & Klatring Canada www.vefsnfolkehogskole.no
39
Mars 1 - 2014
Deilige retter
Serranoskinke med ovnsbakte rattepoteter og aioli
4 personer 500 g serranoskinke 500 g rattepoteter 1 stk hvitløk (hele knollen) ½ stk sitron 1 dl olivenolje 2 stilker fersk rosmarin 2 ts salt 1 ts kvernet pepper
Serranoskinke er en spansk spekeskinke som lages over hele Spania. Tilbehøret aioli, som også kalles hvitløksmajones, er kald saus som stammer fra Provence i Frankrike. Aioli består av presset hvitløk, eggeplomme og olivenolje.
TIPS! Ser ver g je mariner t rne litt oliven, sa lat og Fo cacciabrø d ved side n av.
Steg 1 Skyll potetene og legg de i en ildfast form. Steg 2 Legg over hele hvitløksfedd, hakket rosmarin, olivenolje, sitronsaft, salt og pepper. Steg 3 Stek potene i ovnen på 200 grader i ca 30 – 40 minutter.
Den franske eksklusive rattepoteten har høy stjerne hos mange kokker. Poteten har innslag av smaker som mandler og kastanje.
Aioli 2 stk eggeplommer 2 fedd hvitløk 1 ts sitronsaft 1 ½ dl olivenolje salt og pepper
TIPS! Tilsett gje rne litt hakket p er sille fo r smak og lekker utseende t .
Steg 1 Pisk eggeplommer, sitronsaft og hvitløk luftig. Steg 3 Spe forsiktig med olivenolje. Steg 4 Smak til med salt og pepper. La den trekke noen timer i kjøleskapet før servering.
Italiensk pesto 1 potte basilikum 1 dl olivenolje 3 ss pinjekjerner 60 gram parmesanost 3 fedd hvitløk salt og pepper
TIPS! Lag gjern dobbel p e or sj og fr ys n on ed senere b til r uk.
Italiensk hjemmelaget pesto er veldig godt. Den kan ikke sammenliknes med den ferdige du får kjøpt i butikken. Det er ikke mange ingredienser som skal til for å lage denne herlige Italienske dressingen. Den er laget på under fem minutter. Steg 1 Rist pinjekjernene i en tørr panne til de blir lysebrune. Steg 2 Legg parmesanostbiter, basilikum, hvitløk og pinjekjerner i en morter, stavmikser eller en blender og mos blandingen. Steg 3 Spe med olivenolje og smak til med salt og pepper.
Mars 1 - 2014
40
Kyllingbryst 4 porsjoner 1 porsjon Italiensk pesto 4 stk kyllingbryst 6 stk cherrytomater 3 -4 dl fløte 300 gram tørr pasta salt og pepper
Denne pastaretten er utrolig god og er en favoritt innen sjangeren raske middagsretter.
med kremet pestosaus
TIPS! Ser ver g je nystekt F rne ocacciabrød og litt salat ved side n av.
Steg 1 Brun kyllingfilét i en stekepanne og etterstek kyllingen i oven. Kyllingen er godt stekt når kjernetemperaturen er på 70 grader. Ta kyllingen ut ved 65 grader og la den hvile på benken.
Steg 2 Kok pastaen som anvist på pakken. Steg 3 Kok fløten i 2 minutter på middelsvarme, tilsett pesto og smak til med salt og pepper. Steg 4 Når pastaen er ferdig kokt, siles vannet bort og bland pastaen i sausen. Steg 6 Fordel pastaen i skåler og legg på kyllingbryst og cherrytomater.
Sangria Månedens tapasdrikketips! Sangria er en leskende drikk fra Spania som man med stor fordel kan servere som en aperitif eller sammen med tapas. Tone Østby, faglært kokk og servitør Tone er utdannet kokk og servitør og har arbeidet på Oslo Plaza og Restaurant Statholdergaarden. Etter endt læretid ble hun ansatt på Radisson Blu Airport Hotel som hovmester, Food & Beverage Duty Manager og Salgs Coordinator. Nå for tiden er hun fulltidsstudent på Høyskolen i Oslo og Akershus for å bli yrkesfaglærer. I tillegg har Tone jobbet som restaurant- og matfaglærer på Nannestad og Sørumsand vgs. I sin egen blogg, tonesbase.no, legger hun ut oppskrifter og bilder av sin egen mat. Hun ønsker å gi inspirasjon til å lage god mat både i hverdagen og til fest. Tone har stått for alle oppskrifter og bilder i denne reportasjen.
Steg 1 Fjern skallet av frukten og skjer frukten i biter. Legg den oppskårne frukten i en mugge sammen med sukker, brandy og rødvin og rør til sukkeret er oppløst. Steg 2 La blandingen stå et par timer før servering. Steg 3 Rett før servering tilsettes sitronbrus og isbiter. Smak gjerne til med mer brandy om du ønsker.
6 – 8 rødvinsglass 1 fl rødvin (billigvin) 50 g sukker 4–5 cl brandy, Cointreau, bananlikør eller vodka 2 stk epler 1 stk sitron TIPS! Du kan b ytt 2 stk appelsiner sitronbru e ut s 2 dl sitronbrus Farris me med nd sukkerm a må isbiter enden økes me
41
d ca 50 gram.
Mars 1 - 2014
Deilige retter
Spagetti
med kremet skinke og pestosaus
Denne retten passer like godt til barn som til voksne, grunnen til det er at den er rund og god på smak. Hemmeligheten er fløten som hever denne retten opp et par hakk og runder av pestosmaken TIPS! Br uk gaff el o når du sp g skje iser spagetti, da er du en ekte itali ener.
på en delikat måte.
4 porsjoner 300 g pasta (rå vekt før koking) 200 g kokt eller røkt skinke 3 dl fløte 1 dl italiensk pesto ½ stk vanlig løk 1 ss smør 1 fedd hvitløk 2 ss olivenolje salt og pepper 1 ts maizena rørt ut i 0.1 dl vann, fløte eller melk
Steg 1 Kok pastaen som anvist på pakken. Sil av vannet når den er ferdig og smør den med litt olivenolje.
Pestomarinert
Oliven
Steg 2 Mens pastaen koker kutter du skinke og løk i strimler. Fres de så i en kjele sammen med smør og hvitløk et par minutter på middels varme.
med parmesanost
Steg 3 Hell så over fløte og la det koke til pastaen er ferdig kokt. Steg 4 Smak til med salt og pepper og jevn med maizena. Steg 5 Legg pastaen i skåler og hell over sausen og server.
Oliven er en steinfrukt som dyrkes i middel-
Diverse assorterte oliven Italiensk Pesto Parmesanost Soltørket tomat Rosmarin
havslandene som Spania, Hellas, Tyrkia og Italia. Det finnes ca 700 forskjellige olivensorter. Oliven inneholder enumettedefettsyrer som er gunstig for et jevnt kolesterol. Oliven kan spises rett fra glasset eller marineres og
Steg 1 Lag Italiensk pesto og bland inn hakket rosmarin, soltørket tomat, parmesanostbiter og oliven.
serveres snack til et glass rødvin eller som en del av et tapasbord. Mars 1 - 2014
TIPS! Stikk gjern noen tan e ned np slipper g ir kere så jestene å få olje på fi ngrene.
42
Brie med valnøtthonning Brie (Upastaurisert melk, står bak på ostepakken) 100 g valnøtter 150 g akasiehonning
Brie er en av verdens beste, bløte oster fra landskapet Brie i Frankrike. Brie blir som regel laget av upasteurisert melk noe som gir den beste smaken. Kjennetegn på en kvalitets-Brie er at den har en kremaktig konsistens med en myk kjerne. Brie servert med salte kjeks og valnøtthonning er en nydelig kombinasjon. Steg 1 Kutt valnøttene i passe biter og legg de på et steikebrett med bakepair. Stek valnøttene i 6 minutter på ca 175 grader. Steg 2 Avkjøl valnøttene og legg de i en fin krukke og hell over akasiehonning til nøttene er dekket. Steg 3 Server med brie og salte kjeks.
TIPS! Romtem perer osten et pa før ser ve r timer rin oppnå b g for å est mulig smak og konsisten s.
Tortilla de Patata
Spansk
7–8 stk kokte eller rå poteter 2 stk vanlig løk 6 stk egg Olivenolje Salt og pepper
Spansk bondeomelett laget av poteter, egg og løk. «Tortilla de Patata» kan serveres både sammen med stekt kjøtt, spekemat eller som del av et tapasbord. Du kan med stor fordel bruke potetrester fra dagen før.
Steg 1 Kutt poteter og løk i biter.
TIPS! Husk å ti ls olivenolj ette e geblandin før eggen helle s over.
Steg 2 Varm opp en stekepanne med olivenolje og stek potetene til de er gjennomstekte. På slutten av steketiden freses løk sammen med potetene til alt er gjennomstekt. Steg 3 Visp sammen egg smak til med salt og pepper. Hell eggeblandingen over og stek omeletten på den ene siden i ca 5-10 minutter. Snu så omeletten og stek den på andre siden til den har festet seg i midten. Steg 4 La omeletten hvile ca 10 minutter før servering.
43
Mars 1 - 2014
Deilige retter
Focaccia
med parmesanost, krydder, oliven og tomat
Focaccia er et flatt, italiensk brød som er laget av mel, vann, gjær, olivenolje og litt salt. Før brødet stekes kan det fylles med løk, bacon, ost og urter eller andre ingredienser du liker. TIPS! Visste du Focaccia at uttale foc’accia s ?
7.5 dl vann 1 dl kraft fra grønnoliven glass ½ pakke tørrgjær 6 ss olivenolje 14 dl hvetemel 1 ts salt 3 ts pizzakrydder (oregano, timian) 200 g parmesanost Cherrytomater Oliven Steg 1 Legg alt det tørre i en bakebolle, varm opp vann og olivenolje til 37 grader, blandes med det tørre. Eltes godt i ca 3 minutter. Deigen skal være løs som grøt.
Activia
Yoghurtis
Steg 2 Bland inn revet parmesanost og krydder, og hell så røren i en form. Stikk ned oliven og topp det hele med cherrytomater. Steg 3 Hell over litt olivenolje og dryss over Maldonsalt. Heves i ca 30 minutter til dobbel størrelse.
med blåbær
Steg 4 Stekes i ca 30 minutter på 200 grader. Oppskriften rekker til en langpanne eller en rundt form. Hvor mindre form du bruker hvor høyere blir Focacciaen. Jeg har brukt en form som er laget av tre.
Steg 1 Kok vann og sukker til det har blitt en tykk sukkerlake. Avkjøl.
2 stk Activia blåbæryoghurt ½ dl sukker 4 ss vann 0.5 dl fløte 100 g blåbær
Steg 2 Legg alle ingrediensene i ismakinen og kjør den et par minutter. Steg 3 Fyll formene med isblandingen og sett den i fryseren.
TIPS! Smak allti d før du le på isen gge fr yseren, r den i og justér smaken.
Activia Yoghurt med blåbær er et flott utgangspunkt til å lage hjemmelaget yoghurtis, ikke bare er den sunn, men den er også veldig god. Med en liten ismaskin er det superlett å lage is på kjøkkenbenken. Mars 1 - 2014
44
Ta vare på miljøet – Bruk tre FAGBLADET FOR TREVARE- OG INNREDNINGSBRANSJEN
45
Mars 1 - 2014
Ullsokninger og
kultur Av: Elisabeth Østby
At vi Ullsokninger er aktive på fritida er det ingen tvil om. Lag og foreninger med en eller annen form for kulturaktivitet i Ullensaker har mellom 10-12.000 medlemmer, og idretten har over 15.000 aktive medlemmer. En stor andel av befolkningen er dermed engasjert i noe på sin fritid, forteller Knut Ljøgodt som er leder av Ullensaker Kulturråd. Kulturrådet jobber med å bedre vilkårene til kulturlivet i kommunen. Knut Ljøgodt er med i Leikarringen Rakne, og har danset i over 20 år. Det var kona som dro meg med inn i leikarringen, forteller han. Tidligere spilte jeg mange år i Ullensaker Janitsjar. Dermed har det blitt mange år som aktiv medlem i Ullensakers kulturliv, og det var nok ikke så rart at akkurat Knut ble valgt som leder av kulturrådet.
Godt samarbeid med kommunen
Kulturrådet ble stiftet i juni 2010. Rådet er ikke politisk valgt eller en del av Ullensaker kommune, men valgt av kulturlivet i bygda, dvs. lag og organisasjoner som har en kulturaktivitet som hovedmål forteller Knut. -Men vi har et meget godt samarbeid med kulturkontoret i kommunen, sier han. Kulturkontoret er sekretariatet vårt, og kultursjef Marit Lødemel er med på møtene våre. Samarbeidet med kultursjefen og kulturkontoret er til uvurderlig hjelp i kulturrådets arbeid. Da kulturrådet ble opprettet ble det vedtatt vedtekter som grunnlag for rådets arbeid. Som vedtekter flest er de generelle, så her måtte man tråkke opp veien selv, og det holder vi for så vidt fortsatt på med, sier Knut, selv om mye har satt seg. I kulturrådet, som er basert på frivillig arbeid, er det ni faste representanter og fire varamedlemmer. Sammen har de ett møte i måneden, som blir avholdt i rådhuset. Kulturrådets medlemmer kommer fra kulturkategoriene: -Sang og musikk. 2 representanter og 1 vara -Dans og Teater 2 representanter og 1 vara -Kunst og kunsthåndverk 2 representanter og 1 vara -Øvrig kulturaktører 3 representanter og 1 vara
Mars 1 - 2014
46
Kulturrådet er delt inn i fire arbeidsgrupper som har møter med varierende hyppighet for å forberede saker til rådsmøtene. Alle rådsmedlemmene er med i en eller flere arbeidsgrupper.
Må satse på kulturskolen
Kulturskolen er en viktig aktør i kulturlivet. Kapasiteten her kan nok med fordel bli større, sier Knut, men kulturskolen har fått økte ressurser og ventelistene er kuttet mye de siste årene. Noe Kulturrådet er positive til. Vi mener ikke at alle skal bli kunstnere, men det å ha med seg gode minner og opplevelser fra kulturlivet i ryggsekken er en god ting. For framtiden er det viktig at de kommunale bevilgningene til kulturskolen minst holder tritt med befolkningsøkningen. Og den forventede veksten i folketallet er som kjent ikke liten.
Avhengig av tilbakemelding
Kulturrådet er avhengig av tilbakemelding fra kulturlivet. Blant annet derfor har de gjennomført en spørreundersøkelse som er sendt ut til alle lag og foreninger som driver med kulturaktiviteter. Det dreier seg om hvordan foreningene opplever sin egen situasjon, hvilke problemer de har, og hva de fornøyd med. Det være seg f. eks. lokaler til møter og øvinger, økonomi, rekruttering osv.
Kommunale støtteordninger
Ullensaker kommune har brukt relativt lite midler på kulturlivet over en rekke år. I mange år er det kun organisasjoner med barne- og ungdom som har fått driftsstøtte av kommunen. Organisasjoner med voksne medlemmer kan i midlertid søke om støtte til spesielle prosjekter, men ikke til drift. Kulturrådet arbeider for at bevilgningene til hele den frivillige kultursektoren økes betydelig. I kommunebudsjettet for 2014 økte politikerne kulturbudsjettet med ca. 1 mill. kroner i forhold til rådmannens forslag. Kulturrådet arbeidet for en mye større økning i budsjettet, men er likevel fornøyd med at det ble en påplussing.
Vil spre kulturen i kommunen
Selv om kultur har fått lave bevilgninger, er det også mye positivt. Vi har et stort antall lag og foreninger med kulturaktiviteter både for barn, unge og voksne, og vi har et stort og fint, og godt besøkt kulturhus på Jessheim som byr på et variert program gjennom året. Men det er viktig at det finnes kulturtilbud i hele kommunen. Det mange sliter med er å finne egnede lokaler til øving og framføring. Derfor ønsker kulturrådet nå et kulturbygg, i første omgang på Kløfta, som gjerne kan være et flerbrukshus, kombinert f. eks. med skole og sfo, men på kulturens premisser. Vi må spre kulturen, sier Knut Ljøgodt.
Ser fram til et hektisk år
Våren 2013 ble det vedtatt av kommunestyret at det skal
utarbeides en kommunedelplan for kultur. I løpet av 2014 skal planen være klar. Idretten har hatt en slik plan lenge, men det har ikke kultur. Derfor er det svært gledelig og en positiv utvikling fra kommunens side, mener Knut. Kulturrådet ønsker å være delaktig i arbeidet med kommunedelplanen, men selvsagt er det kommunen som har hovedansvaret. At 2014 blir et hektisk, men morsomt år, det er det ingen tvil om, sier Knut.
Ny kulturfolder
Kulturrådet har vedtatt å lage og distribuere en kulturfolder til alle husstander i Ullensaker. Den skal inneholde en oversikt over alle lag og foreninger i kommunen som har kultur som hovedaktivitet med kontaktinformasjon, hvilke aktiviteter som utøves og hvor og når aktivitetene/møtene holdes. Innsamling av nødvendige data er avsluttet, og arbeidet med redigering, layout, produksjon og distribuering har så vidt begynt. Bakgrunnen for at Kulturrådet vil gi ut denne folderen er at Ullensaker har fått, og vil fortsatt få, mange nye innbyggere. Ved å få folderen i postkassen kan innbyggerne lett orientere seg om hvilke tilbud som finnes når det gjelder kulturaktiviteter i kommunen. Folderen er samtidig ment å være en hjelp for lag og foreninger med å markedsføre seg. Det vil også finnes en elektronisk utgave av folderen på Kulturrådets nettside.
Rekruttering til Kulturrådet
–Det er veldig interessant å være med i kulturrådet, selv om det til tider kan være mye å gjøre, sier Knut. Her møter man mange flinke og engasjerte mennesker, og det gir mye energi og positive opplevelser tilbake. Det er ingen tvil om at de fleste som er med er godt voksne folk, derfor skulle vi selvfølgelig ønske at flere av den yngre garde også engasjerte seg i Kulturrådets arbeid. Men alle slike aktiviteter handler om livssituasjonen. Derfor er det kanskje ikke så rart at det er den godt voksne generasjonen, som stort sett er ferdig med perioden med barn og ungdom i huset, som deltar mest på slike ting. Det er ikke noe problem i utgangspunktet, sier Knut, for det er heldigvis et stadig tilsig av nye og spreke eldre som har lyst til å bidra..
47
Mars 1 - 2014
Å være tilstede Av Marianne Østby
Er livet det som skjer, mens du er opptatt av å legge andre planer? En liten hånd drar deg i buksebenet, først forsiktig og så litt hardere. Ansiktet er vendt mot deg, spørrende og åpent. En lys stemme forsøker å trenge gjennom. I det fjerne hører du han si noe, og kjenner det klemme rundt benet. Du enser ikke regnet, vinden i trærne eller bilene som suser forbi. Det er noe han skal vise deg, men du er opptatt av å følge livet inne på smarttelefonen. Du ser ikke gleden som slukner i blikket hans. Han trekker hånden til seg. Han vet du er et ”annet sted”. Hvis du kjenner deg igjen i dette er det kanskje på tide å ta noen grep?
Barn har ikke ord
Du rekker kanskje å ta tre jobbtelefoner mens du er på fotballkamp med sønnen din, men får ikke med deg at gutten skårer mål. Han leter etter blikket ditt. Du følger med på skjermen, oppslukt av at du “skal bare”. Han føler ikke at du deler hans opplevelse, selv om du faktisk sitter der. Det øyeblikket kommer aldri tilbake! Barn og tenåringer har vanskelig for å si til deg med ord: Jeg trenger at du er med meg i følelsene mine! I stedet kan vi oppleve dem som klengete, masete, misfornøyde, frustrerte eller triste. Du blir kanskje bekymret eller irritert. Hvorfor er hun ikke fornøyd, vi gjør jo alt for henne? Kjører, henter, har flotte aktiviteter, klær og leker! Barnet blir problembæreren, men vil egentlig helst si deg: Vær hos meg når jeg trenger deg! Ikke når det passer inn i hverdagslogistikken mellom fotballtreninger, ballett, mors yoga eller fars jobbtelefoner. Jeg trenger deg når jeg trenger deg. Dette fordrer litt aktiv tilstedeværelse.
Aktivt tilstedeværende
Det skrives i ukeblader og aviser om
Mars 1 - 2014
mindfullness, - det å være aktivt tilstedeværende og oppmerksomt nærværende i eget liv. Det kan kanskje oppleves som nok en metode du burde sette deg inn i for å bli en god nok forelder eller oppnå sjelefred. Kanskje legges det i bunken over alt som burde gjøres, - noe du skulle ha tatt et kurs i eller lese om på nettet? Det er lett å overse at din nærmeste læremester til mindfullness nettopp er ditt eget barn! Barn har en medfødt evne til å erfare livet her og nå og gjør dette intuitivt. ”Jeg skal bare….” sier Alberg Åberg. Du smiler fordi du kjenner det så godt igjen. Men Albert skal nettopp bare, fordi han er et barn som opplever seg tilstede her og nå. Tid og planer forstyrrer ikke hans opplevelse i gleden over å finne igjen hjulet til Mercedesen. Voksne “skal bare”, fordi vi skal gjøre mange ting først, eller aller helst samtidig. Kanskje veien til sjelefred er enkel? En rolig søndag uten planer der du og poden bare har en plan: Å være sammen! Når hadde du det sist?
Her og nå, ikke frem og tilbake
Den digitale verden er en tidkrevende oppmerksomhetstyv. Først en velkommen gjest, men siden en besøkende du aldri blir kvitt. Den drar deg inn i en virkelighet hvor barnet må konkurrere for å få din fulle oppmerksomhet. Du kobles på verden der ute, men er likevel så langt unna det levde livet her og nå. Hvordan er det for barnet å bli nedprioritert til fordel for din digitale følgesvenn? Mindfullness er ikke så komplisert. Det handler om å kunne være sammen i øyeblikket. Kunne se hverandre inn i øynene. Bare være i hverandres sinn et lite øyeblikk. Her og nå. Det handler om å kjenne på kontakten med barnet ditt. Legge merke til lukten av barnet
48
og lydene barnet uttrykker. En lubben arm som holder deg rundt halsen, eller en stemme som hvisker inn i øret ditt. Hva slags person er den lille foran deg? Hvordan føles det å være sammen? Det skaper samhørighet.
Samtidighet i opplevelse
Samhørighet krever samtidighet i opplevelse. En opplevelse av at det bare er “her og nå” som eksisterer en liten stund. At livet leves når det leves. Alle trenger små øyeblikk der vi føler tilhørighet og tilstedeværelse med en annen. Barn ”fylles opp” følelsesmessig ved slik ubetinget kontakt med deg, og du som er mamma eller pappa er barnets viktigste ”batterilader”! Din medopplevelse gir barnet følelse av egen betydning og bygger selvfølelsen. Det handler om å dele noe, samtidig, ikke mens du er delvis opptatt av noe annet. En kort og dyrebar stund der barnet egentlig sier: Jeg trenger deg, vil være med deg, og se verden sammen med deg! For meg er du verdens viktigste person! LIVET ER HER OG NÅ!
Marianne Østby er psykolog, og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun jobber med forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn, unge og voksne. Har jobbet som psykolog i ulike offentlige systemer siden 2001. Hun er selv småbarnsmor, og er opptatt av små og store utfordringer for vår psykiske helse i Norge idag.
Med trykk og design på alt – på ett sted! Presis er innlandets største, digitale trykksenter. Vi tilbyr totalløsninger for deg og virksomheten din – både på papir og i digitale medier.
Skilt
Web- og nettløsninger
Roll up
Print på plate
Presis Digital AS Industrivegen 23, 2069 Jessheim therese@presis.no 415 17 620 www.facebook.com/presisdigitalprint
49
Mars 1 - 2014
SPØRSMÅL
& SVAR
Har du et spørsmål til 360helse, så gir terapeutene tips om hvordan du kan forebygge plager eller hva som kan være årsaken til plager. fikk barn kan det være nyttig å undersøke dette med et mer langsiktig fokus. Noen har hatt vansker knyttet til mat og vekt fra tidlig alder og da vil en kanskje ha et annet behov for behandling enn dersom de vanskelige tankene har kommet først etter fødselen. Hva slags forventninger har du til deg selv, hvilke forventninger har andre til deg og hvor mye innvirkninger har andres forventninger på deg? Noen kan oppleve stress i forbindelse med andres forventninger og da kan et aktuelt tema være egen selvfølelse og evne til å gi seg selv omsorg. I slike situasjoner blir det viktig å være litt ”egoistisk”, f.eks. fokusere på hva er det jeg trenger for å ha det bra, hvilke positive egenskaper har jeg som definerer meg som person? Det er viktig at målene du setter for deg selv, er dine egne mål, og ikke noen andres. Hva kan motivere deg for å nå målene dine? Samarbeid med ernæringsfysiolog og naprapat eller andre fagpersoner i forhold til matvaner og treningsøvelser kan være nyttig og lærerikt.
Spørsmål fra leser ”Jeg har fått mitt andre barn i løpet av 2.5 år for 6 mnd siden. Jeg sliter med det samme som mange i min situasjon: Å gå ned i vekt. Jeg er fortsatt 15 kg tyngre enn jeg var da jeg ble gravid med førstemann og føler at dietter i pulverform ikke fungerer. Dette er det eneste jeg har prøvd, føler ikke jeg har tid til å lage så mye mat som det ser ut som f.eks lavkarbo-dietten forutsetter. De gangene jeg har prøvd, har jeg gitt opp etter et par uker, og det lille jeg har gått ned kommer fort tilbake. Dette gjør meg motløs og litt sint på meg selv- og nå vil jeg finne noe som fungerer før jeg legger ned tid og håp i det for så å mislykkes. Jeg går endel turer med barnevogn men synes ikke dette heller har den store effekten for å gå ned i vekt. På toppen av dette har jeg i det siste fått mer og mer vondt i rygg og nakke. Å gå går greit, men jeg merker at jeg blir fortere sliten i ryggen enn før, samt at å løfte tungt, f.eks. løfte bilstolen inn og ut av bilen gjør veldig vondt. Hva kan jeg trene for å motvirke at smerten blir verre? Jeg er redd ryggen skal bli verre av å trene. Håper dere kan hjelpe meg med konkrete tips på hva jeg kan endre for å lettere nå målene mine!”
Naprapat Thomas Lund Johannesen Det er ikke helt uvanlig at man opplever at man blir fort sliten i ryggen etter en graviditet. Det kommer ikke frem om du var plaget med f.eks. bekkenløsning under svangerskapet, men det skjer mye med kroppen i forbindelse med at man skal ha barn. Blant annet frisettes et hormon som kalles relaxin, som er med på å forberede kroppen til en fødsel. Dette gjør at det blir mer bevegelighet i ledd og som fører til større krav til muskler rundt bekken og korsrygg, og man kan få smerter fra muskler og ledd i området. Man kan også oppleve ubehag andre steder, som f.eks. nakke. Mange med samme problemer som deg opplever et ubehag når de skal begynne å trene, og behandling av området og veiledning kan derfor være et godt supplement til trening.
Psykolog Brit Helen Lye Som psykolog vil jeg dele mine råd til deg opp i kortsiktige og mer langsiktige mål: Kortsiktige mål: Det er ikke lenge siden du fødte og du har hatt to ganske tette fødsler på kort tid. Mange kan oppleve at ønsket om å komme tilbake til ønsket vekt blir stressende i tillegg til at en kan få dårlig samvittighet fordi ting ikke skjer så raskt som en selv ønsker. Et konkret tips er at når det dukker opp en negativ tanke, feks: ”Jeg kommer aldri til å komme tilbake til det jeg veide før jeg ble gravid”, så kan en trene seg på å finne en mer positiv, alternativ tanke, feks: ”Jeg veier fortsatt mer enn jeg ønsker, men jeg er på vei mot målet mitt og det er bare 6 måneder siden jeg fødte”. Jeg møter ofte kvinner med samme tanker som deg og det er viktig å huske på at det er normalt at slike ting tar tid. Kroppen har vært gjennom store påkjenninger og bruker tid på å komme seg tilbake til ”normalen”. Det høres ut som om du i denne perioden har vært mer opptatt av å være sammen med barna dine og ta hensyn til dem og det er jo det aller viktigste for barna dine.
Det finnes noen øvelser for bekken og korsrygg som kan være verdt å prøve ut: • Sideliggende benhev: Ligg på siden med rette ben, og løft det øverste benet. Varier med at tåen peker mot taket, eller mot bakken. 10 løft på hver side to ganger, 3 ganger i uken. • Hofteløft: Ligg på rygg med helene nærme rumpen, løft rumpen mot taket. Skuldrene skal hele tiden hvile på gulvet. 10 løft, pause og gjenta, 3 ganger i uken. • Husk at det er en forutsettning at øvelsene kan utføres smertefritt og at du ikke blir værre etter
Mer langsiktige mål: Dersom du har strevd med samme problematikk før du
Mars 1 - 2014
50
treningen. Hvis det blir vondt etter 8 repetisjoner, så begynner du med fem, ser hvordan det går og jobber deg sakte men sikkert oppover. Man må begynne et sted. Nakkeplager kan ofte reduseres ved å bli bevisst på hvordan en dag med spedbarnet ser ut. Når man har et spedbarn er det flere ting man kan prøve ut for å se om ubehaget i nakke forsvinner: • Variere hvilken side man bærer og ammer barnet med/på. • Prøve å tenke litt på løfteteknikk når man løfter opp barnet – det veier kanskje ikke så mye, men det blir en del løft iløpet av en dag. • Bruk handsfree hvis du skal snakke i telefon mens du bærer eller ammer. Å legge telefonen på skulderen vil føre til økt ubehag. Hvis jeg skulle gitt deg èn øvelse ville jeg nok begynt med stående roing med gummibånd. Alt du gjør med spedbarnet, gjør du framfor kroppen. Derfor kan det være en god idè å styrke opp musklene mellom skulderbladene litt: - Fest gummibåndet i et dørhåndtak e.l. Stå med rette armer, dra skuldrene tilbake/knip skulderbladene sammen. Forsterk deretter bevegelsen ved å dra armene bakover langs med kroppen. Husk å fokusere på bevegelsen mellom skulderbladene. 10 repetisjoner, pause og gjenta, 3 ganger i uken. Kommunikolog og ernæringsterapeut Steinar Kroksæter En grunn til at mange sliter med å gå ned i vekt er vanlig hverdagsstress. Da produserer kroppen stresshormoner som kan motvirke slanking, blant annet fordi blodsukkeret holdes kunstig oppe. En graviditet eller to i tillegg og forholdene ligger dårlig til rette for å gå ned i vekt for en småbarnsmor. Jeg er også generelt skeptisk til dietter og pulver. Det som erfaringsvis fungerer er langsiktige og varige endringer av vaner, livsstil og holdninger, der mat bare er ett av aspektene. Det skal mange mange mange treningstimer til for å forbrenne ett kg fett. I forhold til vektreduksjon er det å endre på maten er i de fleste tilfeller mer effektivt, og sammen med tilpasset trening (les Naprapat Thomas sitt innlegg ang dette) går det an å få i både pose og sekk! Trikset er å finne måter å spise på som holder blodsukkeret stabilt, og som gjør at kroppen begynner å forbrenne fett. Dit er det like mange veier som det er mennesker, og det gjelder å kunne lage og sette sammen mat og tilskudd sånn at det passer akkurat din kropp og ditt liv nå. Lavkarbo fungerer for noen, men langt fra alle. Trening på stressmestringsteknikker for å kunne velge sin egen tilstand selv om det stormer litt på utsiden, og å lære å ta hensyn til seg selv OGSÅ som småbarnsmor er nøkler til et utgangspunkt for å kunne gå ned i vekt. Deretter gjelder det å finne en løsning på mat, og det er et utall triks for å forenkle og tilpasse matlaging uten å gå på bekostning av kvalitet og funksjon. Et tidsklemmetriks til deg er å alltid spise det samme to dager på rad. Da trenger du bare lage middag annenhver dag, og middagsrester er også suveren lunsj! Disse grepene vil trolig også gjøre deg mer energisk generelt, og gi mer kraft og stabilitet når det kommer tunge løft i blant. Lykke til fra alle oss på 360helse!
51
Mars 1 - 2014
Få den riktige bilopplevelsen
med Motornova •
Spesialist på Audi, BMW og Mercedes-Benz
•
Godt utvalg i nye og nyere biler på lager
•
Bestillingslevering av din drømmebil
•
Alle biler med intill 5 år / 100.000 km garanti
Besøk våre nye, flotte lokaler på Gjøvik! Nedre Holmen veg 1 2827 Hunndalen +47 926 43 596
Motornova – det lille ekstra!
post@motornova.no
Import, salg, kjøp, formidling og kommisjon.
Mars 1 - 2014
52