SOLVEIG KLOPPEN
GLIMT
ULLENSAKER DYREKLINIKK
1
DEN LANGE REISEN
Mai 2 - 2014
Visste du at vi også kan hjelpe deg med
GLIMT Besøk oss i Rådhusvegen 4, 2066 Jessheim
N SJO SIGTRA
DE LUS L I Stolt utgiver av magasinet
N
GLIMT Mai 2 - 2014
post@glimt-ullensaker.no www.glimt-ullensaker.no www.facebook.com/glimt.ullensaker 408 45 994 / 415 17 620
2
INNHOLD 2#2014
05 Leder
VÅR ALLES KJÆRE SOLVEIG – Stakkars folk må jo bli skikkelig lei av å se ansiktet mitt. Men slapp av, det roer seg snart – tror jeg, sier Solveig Kloppen.
JOBBER FOR BARNA Lise Kragset Furuseth vil at barn skal få en like bra oppvekst som hun selv hadde. Lise tør å gå sine egne veier, og gjøre det hun selv har tro på.
DEN LANGE REISEN Etter to år på flukt endte Basil Nicobin sin reise i Norge. Som en frilynt og meningsbærende ung mann passet han ikke inn i datidens Afghanistan.
SOMMERMAT Fristelser til sommersesongen.
06
Vår alles kjære Solveig
10
Det mest dyrebare vi har – kjæledyr
14
Finn sommerformen
16
Jockey for livet
20
Jobber for barna
24
Kauserud mølle
26
Trening, Feng Shui og farger
28
Den lange reisen
34
Verden som arbeidsplass
38
Gi ungene sugerør
40
Her får alle strikkedilla
42 Sommermat 48
3
Bekymringsfeller og veien til lykkeland
Mai 2 - 2014
malia-glimt-A4-9_Layout 1 4/23/14 7:47 PM Page 1
Nyhet!
Vår Kundeklubb!
JESSHEIM
www.malia.no
BEVER TNING
RS 2 TIMBEUD TIL
Nå kommer Full Rulle til din lokale MALIA-butikk, stappfull av gode tilbud og tips fra våre malingseksperter – alt du trenger til sommerjobben på hus- eller hytteveggen!
499,10 liter
149,-
129,Medlemspris:
Send MALIA til 2290 og få 100 kroner å handle for!
K
Din nye favorittbutikk for: • maling • tapet • parkett • laminat • garderobe • panelplater • takbord • maleutstyr og mye mye mer!
3 liter
MALING
VINN GAVEKORT!
ble flest Hvem klarer å sta me d ma lin gs bo ks er ? bo ks eh an ske r på
27. mai 17.00-19.00
3 liter
Jessheim
malia.no
GULV
SEK A
129,P
Bli medlem av MALIA-klubben
BO
10 liter
M
Full Rulle-prisen gjelder kun i de to annonserte timene. Med forbehold om trykkfeil og utsolgt.
Førstemann til MALIA! 899,-
Send MALIA til 2290 og få 100,- kr. å handle for!
Tlf. 66 71 80 18
TAPET
GARDEROBE
Her finner du oss! Veibergata 1, 2050 Jessheim Tlf.: 66 71 80 18 / 970 31 307 Facebook: Malia Jessheim
...hos oss får du alt du trenger av maling, tapet og gulv! Mai 2 - 2014
4
VEGG
LEDER 2#2014 ANSVARLIG UTGIVER GLIMT Media AS Rådhusvegen 4 2066 Jessheim Trykk:
SKAP DEG SELV!
Grøset Trykkeri AS
Forside: Solveig Kloppen Foto: Julie Kristoffersen,
I denne utgaven av GLIMT ønsker vi å inspirere til handling. Kanskje en av Tones matoppskrifter kan friste, gjenbruk for en grønnere hverdag eller Thomas Alsgaards treningstips kan inspirere?
Fotograf Tærud
Opplag: 10000 eks. Internett: glimt-ullensaker.no facebook.com/glimt.ullensaker.no
–Norge er et godt land å bo i, og i Ullensaker ble vi godt mottatt, forteller Naheed og Basil Nicobin. Men man kan ikke regne med å få noe gratis. Det handler om å gripe mulighetene som ligger der, og handle! Det har ekteparet som opprinnelig kommer fra Afghanistan gjort.
Annonsepriser: 1/1-side 14000,– 1/2-side 8500,– 1/4-side 6000,– Priser ekskl. mva. Annonseansvarlig Tormod Mauseth post@glimt-ullensaker.no Neste utgivelse: Materiellfrist:
Det har også Solveig Kloppen gjort. Hun som mange andre sier at det har med flaks og tilfeldigheter å gjøre at hun har oppnådd det hun har gjort. Men når det kommer til stykket så er det valgene vi tar som avgjør hvor vi ender.
12. august 27. juni
Ansvarlig redaktør Elisabeth Østby elisabeth@glimt-ullensaker.no +47 408 45 994
Positivitet og energi er stikkord for sommeren.
SOMMER Idrett Dyr 1814 Fristelser Sommerferie Vi ønsker alle en solfylt sommer!
Produktansvarlig Therese Heramb therese@glimt-ullensaker.no +47 415 17 620
5
Mars Mai 1 2 - 2014
Vår alles kjære
SOLVEIG Mai 2 - 2014
6
I TV2 sitt studio i Nydalen møter vi Solveig Kloppen. -Nå skal dere snart få slippe å se så mye til meg på TV skjermen, sier hun litt flau. -Til og med mannen min synes det er litt mye. Han hadde sett meg på alle innslag her en kveld. Brille, Norske Talenter, OL i Sotsji og De Utvalgte er bare noen av programmene hun har vært med på dette halvåret. Nå ser jeg ned i bakken når jeg er ute i Oslo. Stakkars folk må jo bli skikkelig lei av å se ansiktet mitt. Men slapp av, det roer seg snart – tror jeg. Det har jeg egentlig sagt ganske lenge, sier hun litt tankefullt. Tekst: Elisabeth Østby, foto: Julie Kristoffersen, Fotograf Tærud
Da vi går inn i studioet blir Solveig stoppet av en dame i innspillingsteamet til Norske Talenter. -Når kan du øve på sjonglering? spør hun. -Det blir ikke i dag i hvert fall, sier Solveig. -Jeg skal på opptak klokka tre i sentrum, svarer hun. Jeg titter på klokka, snart 14. Her må det snakkes fort.
Mange av oss kan av og til føle at man skulle gjort mer spennende ting, utforsket flere muligheter eller bare vært mer interessant. Det har også Solveig følt. Hun gikk såpass langt at hun diktet opp historier om seg selv. –Jeg sa blant annet at jeg var en god ballettdanser, smiler hun. – Det hadde jo vært fantastisk å være det, men dessverre, jeg kan ikke danse.
Solveig er glad i mennesker. Det ser man helt tydelig når hun snakker med folk. Det er ikke bare på TV at det ser slik ut, men hun er faktisk interessert. Da jeg møtte henne begynte hun å stille meg spørsmål. Med sin iver og entusiasme får hun mennesker til å fortelle, og det gjaldt også meg. Tilslutt måtte jeg avbryte spørsmålsrekken hennes. Nå var det min tur til å stille spørsmål. Som sagt, tiden var knapp.
Som tiåring flyttet Solveig til Jessheim og Allergot. -På Jessheim spilte alle jentene piano og håndball og var med i korps, forteller hun. –Det samme gjorde jeg. I korpset mimet jeg fløyte, og dessverre spilte jeg håndball altfor lenge i forhold til mitt talent. Men det var samhørigheten og lagfølelsen som var det viktige for meg. Vi bodde i Jessheimhallen hver helg. Det er berikende å spille på lag. Heldigvis gjør jeg det i jobben min nå. Alle må gjøre sitt ytterste for å lage så gode sendinger som mulig.
Hvordan Solveig har kommet dit hun er, er mest tilfeldig, sier hun. Solveig har alltid hatt et oppmerksomhetsbehov, men visste lenge ikke hvordan hun skulle bruke dette. -Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg vil bli, sier hun. -Men jeg elsker den variasjonen jeg har i jobben min nå. Jeg har fått muligheten til å utforske mange ulike typer programlederjobber i TV2, og det er jeg takknemlig for. Det er spennende å jobbe med det redaksjonelle, og ikke minst å jobbe i team.
Solveig er aldri redd før hun går ut på scenen. –Jeg er passe nervøs, forteller hun. Er man godt forberedt så går alt som regel bra. – Det forlanger jeg av meg selv og av de som er rundt meg. Slik sett er det nesten gøy når det skjer noe uforutsett. Man har godt av å kjenne på usikkerheten innimellom. Hver og en av oss er bare brikker i en større sammenheng. Skulle jeg snuble i noen ord, så er det ikke verdens undergang.
Solveig har gått flere år på Universitet i Oslo, før hun tok journalistutdannelse. Det var først da hun forsto at det var underholdning hun ville holde på med. Hun prøvde seg blant annet på standup. -Det er tøft og veldig skummelt, innrømmer hun. –I den situasjonen blottstiller man seg fullstendig.
Solveig er ikke så ofte på Jessheim lenger. Etter at hun flyttet ut hjemmefra skilte foreldrene seg. Faren bor nå i Nord-Norge og moren på Kløfta. Derfor er det Kløfta jeg kommer tilbake til på søndagsmiddager nå, forteller hun. Kløfta er fint, og mamma trives godt der.
Solveig sitt gjennombrudd som programleder kom da hun ble med i mandagsklubben. -Jeg bodde i kollektiv sammen med kjærestene til Espen Eckbo og Thomas Gjertsen, forteller hun. Da de skulle ha inn nye folk, spurte de om jeg ville være med. Og det ville Solveig selvfølgelig. -Først da begynte jeg å få skikkelig utløp for mitt behov for oppmerksomhet, sier hun.
Solveig og mannen Kjartan har to barn, en jente på fem år og en gutt på åtte. -Nå har de blitt så store at de forstår at jeg alltid kommer hjem, sier hun. For det har blitt mye reising den siste tiden. –Jeg har hatt to perioder der jeg har vært borte i to uker i slengen, og det er for lenge. Savnet etter familien gnager skikkelig
7
Mai 2 - 2014
Han er jo litt rar, men rar er bra. Dessuten er jo alle mennesker rare. de siste dagene. Heldigvis er det så mye jobb, og så mange hyggelig mennesker jeg drar sammen med at tiden til savn blir minimert. Dessuten vet jeg at de tre som er igjen hjemme koser seg sammen og har det bra.
til Solveig er at de aller fleste har hatt en positiv opplevelse ved å delta. De får blant annet nye venner. Om barn får et nei, så må vi voksne hjelpe dem til å bruke det på en positiv måte. Vi ser i svært liten grad foreldre som pusher barna sine. Det er barna som vil, og skal man ikke da la dem få prøve seg? Åtte år gamle Angelina Jordan Astar vises verden rundt på youtube. Den fantastiske stemmen som nærmest er utenomjordisk vekker følelser i alle. –Hun kan ingen stoppe, sier Solveig. Hun ER musikk, og går inn i sin egen verden når hun synger.
”De Utvalgte” er det siste programmet til Solveig, der hun og Hans Olav Lahlum reiser rundt for å finne etterkommere etter Eidsvollmennene. -Å være på tur med Lahlum har vært en sann glede. Jeg har vært heldig som har fått lov til å bli kjent med han. Han er jo litt rar, men rar er bra. Dessuten er jo alle mennesker rare, sier hun.
Solveig innrømmer at det har vært ekstremt mye jobbing det siste året. Det blir mye MAC etter at barna har lagt seg. Jeg er glad i jobben min, og slik sett så tenker jeg ikke på det som jobb. For samlivet sin del er det ikke like bra å glo på skjermen hver kveld, men det blir bedre snart. Det lover jeg – tror jeg.
I TV2-studio var flere deltakere i gang med øving til fredagens livesending. – Det å stå på scenen er en liten del av hele opplevelsen med å være med i Norske Talenter, sier Solveig. Hun tror ikke at det å få et nei fra dommerne vil skade dem på noe vis. Oppfatningen
Mai 2 - 2014
8
ULLENSAKER KULTURHUS Onsdag 11.juni, kl. 18:00
Per Fugelli Per Fugelli er professor i sosialmedisin og samfunnsdebattant. Han er kjent som en engasjerende foredragsholder med mye varme og humor. I juni holder han foredraget ”Kilder til helse i arbeid og fritid”.
Elektrotekniske installasjoner utføres av
Søndag 15.juni, kl. 17:00
Kulturskolens sommerforestilling
Totaltek Romerike as Rådhusveien 4, 2050 Jessheim Tlf. 63 93 65 10 Fax. 63 93 65 11 www.totaltek.no
Kulturskolens feiring av grunnlovens 200-års jubileum. Kulturskolens elever tar oss med på en reise i musikk, kunst- og kulturverdenen fra årene rundt 1814 til i dag, med både norsk og internasjonalt opphav.
GALLERI JESSHEIM 31/5-15/6
Bygdemonstring for barn og ungdom 2014 21/6-6/7
Sommerutstilling m/ Odd Sivertsen og 2 kunstnervenner
9
Mai 2 - 2014
Det vennskap ei foraktes bør, for den sü trofast er. Den glemmer ei hva godt jeg gjør, hans blikk mitt hjerte ser. Henrik Wergeland
Mai 2 - 2014
10
Det mest dyrebare vi har?
KJÆLEDYR Av: Therese Heramb
For mange er kjæledyrene et obligatorisk familiemedlem. En venn for livet, vil de fleste si. Og det verste som kan skje er når sykdom inntreffer den dyrebare. Neste steg er å besøke dyrlegen. Noe som i seg selv ikke er en god tanke. Så hva er vel bedre enn å bli tatt imot av hjelpsomme og hyggelige veterinærer, som er dyktige på sitt fagfelt og bistår med det meste – og har alt du trenger på ett sted? Ullensaker Dyreklinikk er nettopp en slik smådyrklinikk, hvor du føler deg ivaretatt og viktig uansett hva som feiler din lille.
11
Mai 2 - 2014
”
25 minutter her med full fart på mølla og sterk motstrøm, da har du fått unna dagens treningsøkt for hunden.
Ullensaker Dyreklinikk flyttet inn i store, flotte lokaler i 2012, og innehar i dag topp moderne utstyr som blant annet digital røntgen og tannrøntgen, komplett blodlaboratorie, ultralyd og vanntredemølle. Det tilbys det aller meste av veterinære tjenester, og satses i tillegg stort på rehabilitering. På klinikken blir jeg møtt av dyrepleier Silje H. Gulstad, som ikke nøler med å vise meg inn til rehabiliteringsavdelingen hvor Golden retrieveren Flora er i gang i vanntredemølla.
Ferdig trent og ferdig spist
Flora har tidligere på dagen vært innom hundefrisør Gunn Hege Holt, og fått sommerfrisyren – som vil si litt kortere pels på hele kroppen. Nå er det tid for vanntrening og laserbehandling, noe hun får kontinuerlig annenhver uke. Hundeeier Kari Dahlman ser stor forbedring hos det tolv år gamle kjæledyret sitt etter de begynte å ha regelmessige besøk hos dyreklinikken. – Her blir hun ferdig trent og ferdig spist, ler Kari, mens hun gir Flora noen godbiter der hun skvulper i vannet foran oss.
Mai 2 - 2014
Dyrenes behov
– På samme måte som oss mennesker har dyrene våre behov for fysioterapi og rehabilitering etter skader, operasjoner, nevrologiske lidelser, eller rett og slett mot alderen som kan gi stivhet i muskler og ledd, slik som i Floras tilfelle, sier veterinær Linda Rørvik Lie. Vi blir enige om at jeg kan få komme innom med jakthunden jeg har, for at den skal få prøve vanntredemølla. – 25 minutter med full fart på mølla og sterk motstrøm, da har du fått unna dagens treningsøkt for hunden, skyter dyrepleier Silje inn. Meget fristende, tenker jeg, og ser for meg duracellsprettkaninen min som trenger timeslange løpeturer i skogen for i det hele tatt å se andpusten ut. – Denne metoden for trening er meget skånsom mot sener og ledd hos dyret, bekrefter veterinæren.
Fagfelt i vekst
Rehabilitering for dyr er et relativt nytt fagfelt i rask vekst, og Ullensaker Dyreklinikk har som mål å være blant de fremste i Norge på dette fagfeltet. Veterinær Rørvik Lie har CCRPetterutdannelse gjennom University of Tennessee, og har lært av de beste internasjonalt. Hun har også
12
etterutdannelse innen akupunktur for dyr (IVAS).
Tett oppfølging
For nyopererte dyr jobber hun i tett samarbeid med ansvarlig kirurg, og enhver pasient vil få sitt skreddersydde opptreningsprogram. Behandlingen vil ofte vare fra 5–12 uker, med behandling 1–2 ganger per uke. Pasienter kan leveres om morgenen og oppstalles på klinikken for dagen, eller man kan følge sitt dyr til behandlingen. All trening og behandling foregår i en rolig og positiv atmosfære, med mye bruk av godbiter og ros.
Laserbehandling
Kari, Linda og jeg blir utstyrt med laserbriller, og Flora er klar for laserterapi. Behandlingen virker smertestillende, betennelsesdempende, øker blodgjennomstrømningen og skaper en raskere reparasjon av sår og knust vev. Som i Floras tilfelle, kan laser også brukes til å stimulere akupunkturpunkter, behandle smertefulle triggerpunkter i muskulaturen, samt bedre nervefunksjon etter lammelser. Flora ser ut til å være vant med behandlingen, og nyter både oppmerksomheten og godbitene.
”
Vi er alltid oppdatert med den siste kunnskapen innen veterinærmedisin.
Behandlingen tar omtrent ti minutter, og Flora slapper godt av under hele prosessen. Veterinær Linda ser at bakparten hennes har blitt sterkere som følge av behandlingen, og er fornøyd med fremskrittene til selv en gammel hund å være.
Smådyrspesialist
våre allerede erfarne ansatte, slik at vi alltid er oppdatert med den siste kunnskapen innen veterinærmedisin. Klinikken tilbyr akuttvakt, indremedisinske utredninger, og utfører rutinemessige kirurgiske inngrep til konkurransedyktige priser i tillegg til avansert ben-, ledd- og bløtvevskirurgi.
Alltid oppdatert
– Ironisk nok så er jo tilbudet vi gir her på smådyrklinikken mye bedre enn hva du får til oss mennesker. Vi har et allsidig og fullverdig tilbud til dyrene, og her får du den hjelpen du trenger på ett sted. Det er kun enkelte, avanserte benbrudd som utføres hos samarbeidsklinikken deres på Skedsmo, forklarer den rutinerte veterinæren.
Etter jeg har fått et godt innblikk i rehabiliteringsavdelingen, og sagt ha det til Flora og Kari, får jeg møte veterinær Knut Arne Næverdal – og han er intet mindre enn en offentlig godkjent smådyrspesialist, og var den første i sitt slag på hele Romerike. Siden 2013 har han vært en del av teamet på Ullensaker Dyreklinikk. Næverdal er en dedikert veterinær, det er tydelig. – Jeg har spesialisert meg på hund og katt, sier han, og beskriver hva en offentlig godkjent smådyrsspesialist må gjennomgå for å beholde en slik tittel. – Hvert femte år må jeg fornye lisensen, og kompetansen. Jeg må gjennom kurs hele tiden, for å holde meg oppdatert på alle fagområder. I tillegg må jeg publisere faglige artikler i tidsskrifter. Ikke vanskelig å forstå at dette krever tid og energi, tenker jeg og konkluderer med at denne mannen må ha en enorm arbeidskapasitet. – Vi satser på kontinuerlig kursing av
Røntgen
Neste pasient venter, og Næverdal lar meg være med på konsultasjon av buhunden Aiko. Han tar seg god tid med den firbente, går gjennom en rutinesjekk før han tar tak i det som er problemet; halthet i ett ben. Hypoteser som forkalkninger, brusk og vond nakke og rygg kommer opp, men veterinæren er ikke overbevist. Det blir derfor tatt røntgen for å utelukke disse teoriene, og Aiko får noe beroligende for å ligge stille på røntgenbordet. Jeg får være med inn og analysere
13
bildene som tas, og det oppleves som om jeg er på hospitering som en spent skoleelev. Den digitale bildemaskinen gjennomfører bildetakingen raskt, og etter en gjennomgang kan vi konkludere med at Aiko har alle lemmer i orden. Løsningen blir derfor å sette buhunden på en spesialdiett, for å se om haltheten kan bedres ved hjelp av det i første omgang. Som en ekstra tjeneste tilbyr Næverdal Aiko en kloklipp da han ligger der så avslappet og lettere bedugget. – Og dere skal selvsagt slippe å betale for den, ler han.
Full timeplan
På klinikken går det slag i slag, og neste pasient er allerede bedøvet og klar for operasjon. Sterilisering av katt står på timeplanen. – Alle bør gjøre dette med kattene sine, oppfordrer Næverdal, og vil helst slippe å se flere katter som går for lut og kaldt vann fordi de formerer seg raskere enn mennesker klarer å ta hånd om dem. Jeg forlater Næverdal etter denne oppfordringen, og takker pent for meg og timene jeg har fått lov til å være med på klinikken. – Bare å komme igjen når du vil! avslutter veterinæren henrykt. Og det skal jeg nok gjøre, for en dag på klinikken var spennde lærdom å ta med seg.
Mai 2 - 2014
En ny sesong er på trappene og Team LeasePlan Go gir deg treningsprogram for tre, fem og syv dager i uken. For eliteskiløpere så markerer 1. mai starten på en ny sesongoppkjøring, mens det for mange mosjonister markerer starten på en ny konkurransesesong. Mange konkurrerer i sykkel, orientering eller løping sommerstid, mens de går på ski vinterstid. Programmene tar ikke spesielt hensyn til ulike løps- eller sykkelarrangement, og hver enkelt får derfor tilpasse treningen til sine egne planer. Programmene blir laget med tre økter per uke, ett med fem og ett med sju økter per uke. Programmene bygger på hverandre, noe som gjør at en lett kan bytte mellom programmene dersom en får bedre tid til trening i perioder. Husk at programmene kun er forslag til hvordan treningen kan legges opp, og at en for å bedre variasjonen eksempelvis kan endre litt på dragtid på intervallene. Variasjon er meget viktig i oppstarten for å unngå skader. Etter en lang vinter med skigåing så bør en starte med korte og rolige turer i løping og sykkel. For mye, for ofte og med for høy intensitet er måten å gjøre det på dersom en ønsker seg et skadeavbrekk. Lykke til fra oss i Team LeasePlan Go.
Mai 2 - 2014
14
sommerformen FINN
Treningsform
Intensitet
Bevegelsesform
1.
Distanse/rask langtur 40min
Halvhard/ I 3
Sykkel eller rulleski
Drag
Pauser
2.
Langtur 1,5-5timer
Rolig/ I 1-2
Rulleski, sykkel eller fjelltur
3.
Intervall + styrke 30 min
Halvhard/ I 3
Løping. Styrke etterpå
6*6min
2-3 min
Økt
Treningsform
Intensitet
Bevegelsesform
Drag
Pauser
1.
Distanse/rask langtur 40min
Halvhard/ I 3
Sykkel eller rulleski
2.
Langtur 1,5-5timer
Rolig/ I 1-2
Rulleski, sykkel eller fjelltur
3.
Intervall + styrke 30 min
Halvhard/ I 3
Løping. Styrke etterpå
6*6min
2-3 min
4.
Styrke
Hard
5.
Langtur 1-2 timer
Rolig/ I 1-2
5 okter
3 okter
Økt
Løping, rulleski eller sykkel
For de som satser løping eller sykkel blir det viktig å få nok økter i spesifikk bevegelsesform, men samtidig være nøye med variasjon for å unngå skader.
Treningsform
Intensitet
Bevegelsesform
1.
Distanse/rask langtur 40min
Halvhard/ I 3
Sykkel eller rulleski
2.
Langtur 1,5-5timer
Rolig/ I 1-2
Rulleski, sykkel eller fjelltur
3.
Intervall + styrke 30 min
Halvhard/ I 3
Løping. Styrke etterpå
4.
Langtur 1-2 timer
Rolig/ I 1-2
Løping eller sykkel
5.
Styrke
Hard
6.
Langtur med hurtighet
Rolig/ I 1-2
rulleski eller løping
7.
Langtur 1-2 timer
Rolig/ I 1-2
Løping, rulleski eller sykkel
7 okter
Økt
15
Drag
Pauser
6*6min
2-3 min
15*100m
1min
Mai 2 - 2014
JOCKEY
En mer dedikert og arbeidsom 17-åring skal man lete lenge etter. Marius Andersen er oppe før halv fem på morgenen, seks dager i uka. Lange og tøffe arbeidsdager er en del av livet til denne unggutten fra Ullensaker. – Å bli jockey er noe jeg alltid har hatt lyst til, forteller Marius. Han er lærling på heltid for galopptrener Wido Neuroth på Øvrevoll Galoppbane. Av: Therese Heramb
Mai 2 - 2014
16
FOR LIVET 17
Mai 2 - 2014
Bestefaren til Marius har eid galopphester i mange år, og Marius fikk ofte være med til Øvrevoll for å se på løp. Interessen for hest og ridning kom tidlig. – Jeg begynte å ri da jeg var rundt fire år gammel. Da gikk jeg på rideskole, og det var meg og én gutt til, og selvsagt et flertall jenter. Men Marius skjønte fort at det var mer fart og spenning han ville ha, enn å tusle rundt på hestene på en rideskole. Allerede da han bare var tolv år gammel ble han medeier i sin første galopphest, som han også red og trente selv. Det var på denne tiden jeg selv ble kjent med Marius. Vi red ofte treningsturer i skogen sammen, og jeg var alltid imponert over den unge gutten som holdt seg stødig og jevnt i takt med hestens galoppsteg, selv om hesten selv vimset fra side til side under han. – Den andre hesten jeg ble medeier i vant jeg faktisk mitt første løp med, sier Marius fornøyd. – Da var jeg 15 år. Litt av en bragd, tenker jeg.
– Jeg har ikke mye tid til andre ting i løpet av en dag enn denne jobben, men akkurat nå er det nettopp dette jeg har lyst til å gjøre! Et liv som jockey Jobben som lærling går ut på å passe de 24 hestene som er oppstallet hos Neuroth; det innebærer møkking, fôring og stell, samt ridning av opptil fem hester daglig og å delta i løp som jockey. – Jeg må stå tidlig opp, og dermed legge meg tidlig, forklarer han. Noe jeg kan bekrefte da jeg prøvde å avtale et møte med Marius på kveldstid for å intervjue han. Da hadde han allerede lagt seg. – Jeg har ikke mye tid til andre ting i løpet av en dag enn denne jobben, men akkurat nå er det nettopp dette jeg har lyst til å gjøre, konkluderer unggutten.
17-åringen ønsker å bli jockey på fulltid. Det er drømmen, forklarer han.
Mai 2 - 2014
18
Droppet ut av skolen De er to lærlinger i samme stallen, den andre en gutt på 22 år, og de utgjør de yngste i teamet – og generelt ellers i jockey-miljøet. Marius er nok desidert den yngste. – Jeg sluttet jo rett og slett å gå på skolen da jeg skulle begynne på videregående, forklarer han: – Det var ikke mulig å kombinere både skole og læretid som jockey. For meg var valget veldig enkelt, smiler han lurt før han også kommenterer at det var ikke like lett å overbevise mamma og pappa om valget om å droppe ut av skolen. – Pappa var ikke helt med på det til å begynne med, men når de ser hvor mye jeg har jobbet for å få det til, og hvor mye jeg faktisk ville dette her, så er de nok ganske fornøyd med det nå. Det gløder i gutten da han forteller om dette: – Dette er livet mitt, og slik jeg ønsker å ha det. Mamma og pappa kommer ofte innover til
Øvrevoll og ser meg ri løp, sier han, og er glad for støtten hos dem. Og løp er det titt og ofte, minst én gang i uka. Adrenalin-kick Jeg spør om han noen gang er redd når han sitter på de enorme hestene som løper i vill fart fremover med et konkurranseinstinkt som ligner mer et overlevelsesinstinkt, men det avfeier han veldig fort. – Jeg tror hvis man skal prestere godt på hesteryggen, kan man ikke være redd. Det er et skikkelig adrenalin-kick å være med i et løp. Hestene løper opptil 70 km/t, og man kjenner enorme hestekrefter i sving. Som tilskuer kjenner man også drønnet fra sandbunnen på banen bre seg mot asfalten vi står på. – Det hender jo vi tenker på det i ettertid, hva som eventuelt kunne ha gått galt, men jeg er aldri redd når jeg rir.
Marius med hesten han vant sitt første løp med, Maraboux Javilex. Foto: Christine Aandstad.
– Utfallet av et løp er ikke alltid like lett å forutse som man tror. Jeg får beskjeder og ordrer fra treneren min på hvordan jeg skal ri hesten i løpet, om jeg skal legge meg bak eller i front og generelle tips om hesten. Opplegget rundt løp og treninger minner om annen konkurranseidrett på høyt nivå. Et av løpene som Marius red i mai ble et anerkjent løp, da hesten han red ”tok en Tyson” – en jafs mot øret på hesten som kom bakfra. Dette ble en kjent sak i blant annet avisen VG, og Marius forklarer utløpet for meg: – Jeg tror bare det var konkurranseinstinktet som slo inn, hesten min lå i tet, og da den plutselig så det kom en bakfra
og kunne ta ledelsen fra oss, så ville den nok si ifra at det ikke var greit, ler han. Hendelsen fikk ingen konsekvenser, og den fornærmede hesten vant løpet tilslutt. Toppidrett Marius forklarer at de trener hestene seks dager i uka. Da er de ute på banen og cantrer, noe som kan sammenlignes med rask jogg for oss mennesker. Av og til går de raskere, hvor de får testet toppfarten på de firbeinte. Resten av dagen bruker hestene på hvile og mat. – Akkurat som toppidrettsutøvere, forklarer Marius. Og det er ikke bare hestene som er utøvere i galoppsporten. Rytterne kan også være avgjørende for hestens prestasjoner i et løp. – Målet mitt er å bli profesjonell jockey, sier han bestemt, og legger til at én av grunnene til at han ville satse på galoppsporten mens han er såpass ung, er at nå er han ikke så stor. Jockeyer er kjent for å være lave i høyde, og små i vekt. Selv er han ikke spesielt stor, men gutten er muligens ikke ferdig utvokst heller. – Det er jo lov å håpe at jeg ikke vokser mer i høyden, smiler han. – Jeg kan ikke bli for tung, så jeg må begrense hva jeg spiser. Alt inntak skjer med måte. Likevel liker jeg ikke å si jeg går på noen spesiell diett, jeg spiser det jeg vil, men jeg trenger ikke spise meg fordervet. Dagen før løp spiser jeg nesten ikke i det hele tatt. Noen ganger må jeg kanskje til og med gå ned en kilo, og da går jeg ofte i badstu, for at kroppen skal få væsketap. Drømmen – Jeg har fast lønn hver måned, og jeg får penger for alle løpene jeg rir, uansett resultat. I tillegg får jeg 5 % av vinnergevinsten til den hesten jeg rir hvis det er pengepremie i et løp. Marius forklarer meg at det er absolutt mulig å leve som jockey på fulltid, og det er dette som er den absolutte drømmen. – Når jeg har fått ti seire totalt i løp, så er jeg å anse som profesjonell jockey, sier han med håp i stemmen. Og det er jammen ikke lenge til han faktisk kan kalle seg proff, for han har allerede sanket inn åtte seire! Det er ikke mange jockeyer i Norge på totalen, men Marius Andersen ser nok absolutt ut til å ha funnet sitt kall i livet – og lever drømmen om en jockey-tilværelse fullt ut.
Alt innen kunst og innramming Besøk oss i nye lokaler: Gottaasalleen 9-13, 2050 Jessheim Tlf: 69 98 48 11
19
Mai 2 - 2014
Jobber for barna Lise Kragset Furuseth vil at barn skal få en like bra oppvekst som hun selv hadde. Hun har blitt et kjent fjes i media de siste årene, ofte med et negativt tilsnitt. Slik er det vel ofte med de som stikker seg fram. Særlig de siste månedene har hun fått mye kritikk på grunn av ”Lederen i meg” som er et nytt program som er innført i Hoppensprettbarnehagene. Lise tør å gå sine egne veier, og gjøre det hun selv har tro på. Mai 2 - 2014
20
Med 12 barnehager, en ungdomsskole, oppstart av nye skoler, aktiv politiker og planlegging av det nye LHL-sykehuset, har hun og mannen Paal Mogens Furuseth nok å bruke tiden sin på. Men det aller viktigste er de seks barna. De første fem kom i perioden 1999 - 2006 før attpåklatten kom for fire år siden. Både Lise og Paal Mogens er oppvokst på Jessheim. Grunnen til at de startet barnehage var at de selv ikke fikk barnehageplass. I 2003 startet de derfor i barndomshjemmet til Paal Mogens. -Det er aller mest jobb med den første barnehagen, forsikrer Lise. Navnet Hoppensprett kom fra en bok de leste for barna sine som var om ekornet Hoppensprett. Bevegelse og friluftsliv er to av hovedpilarene i Lise og Paal Mogens tankesett. Begge har selv vært aktive innen fotball og alpint. Dette har de overført til barnehagene. I Hoppensprettbarnehagene får barna være med på turn og dans. På vinteren får de i tillegg prøve seg på ski og skøyter.
Ung organisator
Lise er født på Sunnmøre og flyttet til Slettmark på Jessheim som seksåring. Hun er eldst i en søskenflokk på fire, og har hele livet vært en god organisator. Slettmark ligger like ved Jessheim barneskole. 14 hus lå sammen rundt et lekeområde og her var det 15 til 16 barn i alderen 4 – 12 år. Mye av det hun gjør i dag, lærte hun gjennom den leken de drev med den gangen. -Vi skapte vårt eget lille samfunn som het Lilleby, forteller hun. Alle barna hadde hver sin rolle, Lise var lærer. De bygde hytter, butikk, fengsel og hus. Som niåring startet hun sin egen skole som hun kalte Slettmark lekeskole. Det kostet fem kroner per barn og da fikk de undervisning av Lise 1,5 timer en ettermiddag i uka. Dette var en skole for de som enda ikke hadde begynt på skolen. Barna som var mellom 10 og 12 år drev sin egen fotballklubb som het Slettmark Fotballklubb (SFK). Vi hadde en morsom oppvekst som vi lærte enormt mye av, sier Lise.
Læreren
Lærerutdannelsen ble et naturlig valg for Lise. Men hun var også opptatt av journalistikk. Derfor tok hun fotojournalistikk og TV-produksjon i USA ved siden av lærerutdanning. Etter endt utdannelse flyttet hun tilbake til Jessheim og ble lærer på Hovin skole. Her jobbet hun i 6 år.
Idealisten
Da de startet oppbyggingen av barnehager ble rollene mellom Lise og Paal Mogens naturlig delt. Han tar seg av bygg og økonomi, mens Lise er pedagogen. –Jeg har et idealistisk hjerte, sier Lise, og det må balanseres med å drive business. Hadde penger vært motivasjonen og drivkraften så hadde vi tatt andre valg, sier hun. Mange tror nok dessverre at det kun er pengene vi er ute etter, men det er faktisk mulig å bli drevet av ideologi, smiler hun. Lise er glad i Ullensaker. -Jeg hadde en fantastisk barndom, og jeg vil at an-
Engasjerte elever
21
Mai 2 - 2014
dre barn skal ha det like bra som jeg hadde det. Med den utviklingen vi ser nå, er det viktig at vi er der for barna og bidrar til positive oppvekstvilkår for dem. –Derfor er det morsomt å ha en rolle som faktisk kan bidra til at Ullensaker skal være et godt sted for barna å vokse opp.
Politikeren
Da er det også viktig for Lise å være aktiv som politiker. Jeg har alltid vært engasjert, og når man får barn, ser man viktigheten av dette i enda større grad. I 1999 startet hun i kommunestyret og formannskapet. -Jeg ble valgt inn uka før jeg fødte førstemann. Det har vært mye amming i formannskapssalen, smiler hun. Det har blitt stilt en del habilitetsspørsmål på grunn av Lises politiske engasjement og oppbygging av både skoler og barnehage. Dette synes hun er spesielt sårende. –Sånn sett hadde det vært bedre for våre virksomheter om jeg ikke hadde vært politiker, sier hun. Vi opplever å bli strengere behandlet på grunn av dette. Men jeg er engasjert og har noe å bidra med, så da akter jeg å fortsette med det.
Sunn fornuft i system
”Lederen i meg” er et tankesett som er innført i Hoppensprettbarnehagene og i ungdomsskolen. Sunn fornuft satt i et system, er den enkle definisjonen av det. Det er et verktøy som gjør hverdagen lettere for de ansatte. Gjennom syv gode vaner skal man bli flinkere til å mestre jobben og privatliv. ”Lederen i meg” er et viktig verktøy i arbeidet med arbeidsmiljø og kvalitet, og i måten man skal lære fra seg til barn og ha det bra sammen. Vi jakter på talentet i hvert barn og oppmuntrer alle til å ta ledelsen i eget liv, sier Lise. Vi tror at barnehagene har blitt et bedre sted å være både for ansatte og for barna. Barna lærer prinsippene mye raskere enn de voksne.
En populær ungdomsskole
I 2004 søkte de kommunen første gang om å få starte skole. Ni år etter sto den klar. -Når det gjelder ungdomsskolen ser vi en stor gevinst av Lederen i meg. Å tenke vinn-vinn er en av de syv gode vanene. Lærerne skal fortsatt være autoriteten, men elevenes læringsutbytte kommer an på lærernes evne
Mai 2 - 2014
Alle bør ha aktivitet i livet sitt. I Hoppensprett er turn en viktig del av programmet
22
Victoria Lunde (t.h) er kjøkkensjef. Hun er opptatt av å lage sunn og smakfull mat fra bunnen av. Med riktig kosthold lærer barn bedre, sier hun. Hun får god hjelp av Tetyana Vladuko.
til å samarbeide med elevene. Det er snakk om toveiskommunikasjon og samhandling for å lære på best mulig måte. Lærerne er her for at elevene skal lykkes. 15-20 prosent av våre elever har særskilte behov. Det er krevende, men vi ser at med gode verktøy og gode lærere kommer man utrolig langt. Skolen har blitt populær, og oppnår svært gode akademiske resultater. Det er tydelig et godt miljø også mellom lærere og elever. Til nå har det vært 64 elever, men skal utvide til 112 fra høsten av. Det handler om å gi barn en god ballast som de kan ta med seg i livet. I mai dro derfor 27 elever til Latvia der de bodde på et barnehjem og var på hjemmebesøk med mat og klær til svært fattige familier. Alle bør oppleve at livet faktisk ikke er slik vi opplever det, sier Lise.
Varm lunsj hver dag
Mat er et viktig punkt. Hver dag får elevene et varmt måltid som lages av den faste kjøkkensjefen Victoria Lunde. Hun lager all mat fra bunnen av med ferske råvarer. Hittil har hun enda ikke laget en lik rett siden skolen startet i høst. Da jeg var på besøk fikk jeg smake på spanske kjøttboller og saltbakte poteter. Det er litt av en lunsj det! -Mat er viktig for læreevne, derfor satser vi hardt på det, sier Lise. Slik holder de ut hele dagen. Det holdes også kurs for barnehageansatte slik at de kan lage like sunn og god mat til de små barna.
Familieprosjekt
Lise og Paal Mogens søker nå om å få starte to videregående skoler i Hurdal og Jessheim, og skal starte en barneskole på Brårud til høsten.
23
-Dette er en livsstil for oss, og det er et felles familieprosjekt der barna er våre største medspillere, forteller Lise. -Da vi ansatte lærere til ungdomsskolen måtte søkerne gjennom et intervju med et ungdomspanel, med våre to eldste barn. Slik involverer vi barna. De ser andre ting enn det vi gjør. Men det interessante var at vi som regel kom fram til samme konklusjon.
Liker store arrangementer
Som KrF-politiker blir du ofte satt i bås, og kanskje sett på som litt kjedelig og traust. Når man snakker med Lise er det heller kreativitet, utvikling og framdrift man tenker på. Og er det noe Lise liker, så er det en skikkelig fest. Vi har vært 100 stykker hjemme hos oss på sommerfester og julebord. Det blir trangt, men jammen er det gøy. Lise liker Pippis valgspråk: Det har jeg aldri prøvd før, så det kan jeg helt sikkert.
Mai 2 - 2014
Av: Kristian Reinfjord, rådgiver kulturminnevern Ullensaker kommune
KAUSERUD MØLLE lokalt kulturminnevern som lagidrett i Ullensaker Ullensaker var opprinnelig ei jordbruksbygd. Etter etablering av Trondhjemsveg, jernbane og flyplass blir denne delen av lokalhistorien ofte glemt. Etter to år sluttfører Ullensaker historielag sammen med kommunen i sommer restaureringen Kauserud mølle ved Rømua sør i Ullensaker. Anlegget er det siste av sitt slag i kommunen. Med eksterne midler og frivillig innsats har historielaget lagt ned et formidabelt arbeid for å redde et viktig kulturminne. Kauserud mølle er med i Ullensakers kommunedelplan for kulturminner, som definerer mølla som en viktig rest etter et snart glemt kapittel i bygdas historie. Takket være historielagets pågangsmot fremstår Kauserud mølle nå som en tidsmaskin for reiser inn i fortidens fremmede land. Mølla er svært autentisk med sitt interiør intakt slik det ble forlatt da driften ble lagt ned på 1970-tallet. Kornet ligger på kvernsteinene og regnskapsprotokollene ligger
Mai 2 - 2014
fremdeles oppslått. Som en forlengelse av restaureringene av Kauserud jobber historielaget nå sammen med Ullensaker kommune om et prosjekt for å løfte frem jordbrukets tilleggsnæringer, et underkommunisert blad av Ullensakers fortid. Kauserud mølle Kauserud mølle ligger ved elva Rømua sørøst i Ullensaker. Plassering av mølla ble valgt utfra topografiske forutsetninger for best å kunne utnytte vannkraften. Bygningen fremstår med fire distinkte byggefaser, antagelig påbegynt i andre halvdel av 1800-tallet. Bygget er utvidet etter behov og modernisering av driften. Siste byggetrinn ble gjort på 1950-tallet med muring av tilbygg for korntørke. Datering av bygningens tidlige faser gjøres utfra byggeteknikk og materialvalg. Opprinnelig var møllesteinen drevet av kvernkall, men Kauserud fulgte utviklingen og fikk etter hvert vanndrevet turbin og senere elektrisk turbin da bygda så lyset på
24
1930-tallet. I tilknytning til anlegget finnes mølledam og vassrenne. Mølla er fundamentert på en tørrmur og står delvis ut i elva. Møllevirksomhet på Kauserud i 350 år Allerede fra 1665 var «der en god bekkekvern til egen og naboers nytte» på Kauserud. Fra 1722 er det på samme sted kjent en «flomkvern til husfornødenhet og noe til almuen». I 1860-årene var det 14 møllebruk i Ullensaker, da tilstrekkelig både for bygda og for andre omliggende bygdelag. Etter modernisering var det i 1920 bare fire tilbake, og nå er det kun Kauserud mølle ved Rømua som er bevart. I fortegnelser fra 1848 gjort i forbindelse med fastsettelse av skoleskatt i Ullensaker, kan vi lese at Kauserud mølle da hadde én mann i arbeid. Ellers gav møllen ingen sysselsetting utover ordinær drift. Men mølla var en viktig møteplass for bygdas bønder, som til daglig gikk mye alene på gårdene. Møllen var en nødvendig tilleggsnæring, og er sammen med
sagbruk, ullvarefabrikk og teglverk noen av de eneste industrielle kulturminner fra jordbruksbygdene på Østlandet. Møllerettighetene ble solgt til Felleskjøpet i 1989. Bygdemøller i Ullensaker I 1665 var det totalt 20 møller i Ullensaker, hvor de fleste var mindre bekkekverner benyttet til eget buk i flomtiden. Krokfoss var den største møllen, men både Holt, Kauserud og Ingjerds kverner var gode. I 1722 var status over møller i bygda den samme, og ved takst over Ullensakers eiendommer i 1803 nevnes 9 møllebruk: Romsås, Holt, Ingjerd (2 stk.), Vettal, Kauserud, Onsrud og Kråkfoss (2 stk). Antagelig var det flere mindre bekkekverner i bruk også på denne tiden, som ikke ble medtatt i tellingene. I 1850 skriver C.T. Christensen at: «bygden var tilstrekkelig forsynt med møkkebruk, hvilke endog hadde søkning fra andre bygdelag». De små kvernene ble etter hvert nedlagt og i 1927 var det kun fire gjenværende møller, Ingjerd, Krokfoss, Kauserud og Risebro, i bygda. Kanskje var dette resultat av spesialisering og modernisering hvor møllevirksomheten kom på færre hender. Noe som kan tyde på dette er at allerede i 1916 ble Krokfoss mølle et aksjeselskap. Da ble mølledammen utbygget og modernisert med sikte, valsestol, grytekvern, renseapparat, samt to tørker og tre sammalskverner. Attåtnæring til jordbruket Allerede fra 1600-tallet er det i Ullensaker dokumentert
tilleggsnæringer til jordbruket i form av mølle- og sagbruksvirksomhet. I Ullensaker var det spesielt stor aktivitet i tilknytning til Rømua, en bielv til Glomma, med nord-sørgående elveløp som renner gjennom hele østre del av kommunen. Sag- og møllevirksomhet var knyttet til enkeltgårder og ble gjennomført som en foredling av tømmer og korn som gårdene selv fremskaffet av egen grunn. Etter hvert ble omsetningen økt og brukene åpnet opp for næring overfor naboer og andre. 1743 skrev sogneprest Peder Hansen Hiort sin innberetning som svar på 43 spørsmål til det Danske kanselli om Ullensaker prestegjeld. Dette var en omfattende spørreundersøkelse hvor en rekke norske embedsmenn fikk pålegg om å besvare detaljspørsmål om sine embetsdistrikt. Motivet for undersøkelsen var å kartlegge distriktene, folks skikker og levesett. Ett av spørsmålene dreide seg om sagbruk, møller og fosser. Hiort beretter:
”
«Her er 3de sauger, som haver quantum, den eene ved gården Ingier, een bonde tilhørende, den andre ved gården Holt een proprietario tilhørende paa samme gaard, den 3die ved gaarden Onsrud, madame salig Eric Mognssøns i Aggers sogn tilhørende, paa alle 3 shiæres effter deris quantum 5000 bord. Ingen elvefoss er her uden ved Krogfos i annexet, hvor der er tre møllerbrug.»
25
Tre av sagbrukene Hiort beretter om finner vi igjen ved Rømuas sørlige del, slik som Indgjerd og Holt. Antagelig nevner sognepresten bare de største møller og sagbruk og det har vært flere mindre sager og møller i Ullensaker også i 1743. Møllene angis ikke av Hiort, men det kan tenkes at Kauserud ved Rødmua var én av disse. Det er også hevdet at det fra kongelig hold på denne tiden ble arbeidet for å få nedlagt småmøller, da slik var vanskelig å beskatte. Én ønsket heller å få «formuende menn til å bygge større anlegg med 2 – 3 eller flere kverner», slik det er kommet frem etter registreringer av mølleanlegg på 1200-tallet, i 1660 og i 1772. Kulturminnevern som lagidrett Istandsetting og formidling av kulturminner med lokalverdi fordrer lokal interesse og forankring. Gjennomføringen av en restaurering, slik det er gjort på Kauserud, er prisgitt engasjerte lag og foreninger eller private eiere. Alene eller sammen med faginstanser kan det søkes tilskudd fra fond og stiftelser eller fylkeskommunen. Tildelingene krever restaurering etter antikvariske prinsipper og det legges føringer for materialvalg og håndverksteknikker. Ullensaker kommune ønsker å fortsette – og utvide sitt samarbeid med lokale lag og foreninger. Kauserud mølle er nå reddet for fremtiden, men ennå finnes flere viktige kulturminner i Ullensaker som forteller bygdas historie. Gjennom laginnsats kan disse restaureres for opplevelse, kilde til identitet og berikelse.
Mai 2 - 2014
Av: Zandra Norum, Feng Shui konsulent og innehaver av bedriften Norum Feng Shui på Jessheim, Ullensaker.
Feng Shui Trening,
og farger
Har du noen gang tenkt på hvilke farger du velger på klærne dine og hvorfor? I Feng Shui, som er en urgammel Kinesisk vitenskap, handler det om at vi alle påvirkes av våre omgivelser, enten vi vil eller ikke. Det kan omhandle alt fra løsninger for et rotete hjem, til den beste plasseringen av sengen for å sove godt, til hvilken farge som er mest hensiktsmessig å ha på kontoret for å frembringe en effektiv business. Feng Shui handler om å ha balanse, og stammer fra Yin og Yang (kvinnelig og mannelig).
kvitt stress og trenger påfyll av energi til nye tanker og personlig vekst. Du kan benytte disse fargene ved treningsformer som inneholder mye lek, latter og moro, for eksempel ved dans, step eller en hinderbane.
Feng Shui handler om å ha balanse, og stammer fra Yin og Yang (kvinnelig og mannelig).
Bakgrunnen for balanse kommer fra de fem elementer som er ild, jord, metall, vann og tre. Ut fra dette bygger alle prinsipper og utregninger. Disse elementer inneholder mer enn bare farger, det handler om sykluser i naturen som minutter, timer, døgn, måneder og år. Det handler også om retninger på kompasset så som Syd, Nord, Vest og Øst. Summen av dette påvirker oss mennesker og resten av dyreriket på forskjellige måter. Se bare på månefasene og hvordan de påvirker vann gjennom flo, fjære og tidevann.
Rødt, lilla, rosa og oransje tilhører ildelementet. Assosiasjoner til dette elementet er dynamikk, spenning, fornyelse og eventyr. Bruk disse fargene hvis du føler deg trøtt og trenger ny energi, eller skal trene intensivt og har behov for ekstra krefter, for eksempel på en spinning-time eller annen intensiv trening. Vær litt varsom med ildfarger hvis du sliter mye med stress eller har blodtrykk/hjerteproblemer. Det kan bli for mye av det gode, og dermed virke mot sin hensikt.
Vi skal se litt nærmere på hva Feng Shui og valg av farger på dine klær kan gjøre for deg og din trening. Valg av farger til forskjellige treningsformer Blått, turkis og sort tilhører vannelementet. Assosiasjoner til dette elementet er stillhet, tilstedeværelse, fleksibilitet og intuisjon. Bruk gjerne disse fargene hvis du vil roe ned etter en lang dag og har lyst på mer rolige treningstimer, for eksempel ved Yoga, Pilates eller svømming. Grønt i alle toner tilhører treelementet. Assosiasjoner til dette elementet er lek, skapelse, fødsel og liv. Bruk disse fargene når du trenger å slippe deg litt løs, bli
Mai 2 - 2014
26
Brunt, gult, grått og beige tilhører jordelementet. Assosiasjoner til dette element er nærende, empati, funksjonell og metodisk. Bruk disse fargene om du føler deg litt overveldet og har behov for å dempe stress eller komme litt ned på jorden. Du kan benytte disse fargene ved treningsformer som Mindfullness og rolige skogsturer i moder natur. Hvitt, sølv og gull tilhører metallelementet. Assosiasjoner til dette elementet er visdom, selverkjennelse, målbevissthet og transformasjon. Benytt disse fargene om du føler at livet ditt er litt for stillestående og trenger en frisk start, eller du vil oppnå et bestemt mål. Du kan benytte disse fargene ved treningsformer som krever konsentrasjon og visdom, for eksempel sjakk eller skyting. Yoga kan også nevnes i denne sammenhengen hvor hvitt med fordel kan benyttes, da det representerer renhet og åndelighet. Lykke til!
Hvis du har noen spørsmål, vil vite mer om Feng Shui, eller hvilke farger nettopp du trenger uti fra ditt personlige horoskop, eller i spesifikke rom, eller kanskje en hel konsultasjon med eksakte utregninger med forslag på farger, møblering og andre nyttige tips og råd for hele ditt hus og hage, ta kontakt med Zandra Norum på hennes bedriftsside Norum Feng Shui på Facebook. Der kan du også, hvis du liker siden, få flere tips og råd fremover på hva nettopp du kan gjøre for å få mer balanse i hverdagen din! https://www.facebook.com/NorumFengShui http://norumfengshui.no/
27
Mai 2 - 2014
Den lange
REISEN Av Elisabeth Ă˜stby
Mai 2 - 2014
28
”
Norge er mulighetenes land for de som vil og for de som ønsker å satse. Man får ingenting gratis, det skal man heller ikke.
Etter to år på flukt endte Basil Nicobin sin reise i Norge. Som en frilynt og meningsbærende ung mann passet han ikke inn i datidens Afghanistan. Som ung mann reiste han fra alt som var kjent. Etter 13 år savner han fortsatt hjemlandet, men trives i Norge på grunn av den friheten og selvstendigheten han har her.
29
Mai 2 - 2014
Basil og kona Naheed har endelig kjøpt seg egen bolig. En drøm har gått i oppfyllelse for ekteparet.
men jeg hadde ikke noe valg. Målet var aldri å komme til Norge, men først og fremst et trykt sted. Kanskje lå det noe i underbevisstheten min, sier han. Han husker godt en dag i hjemlandet da han for første gang så en utlending. Basil gikk bort til han og spurte hvor han var fra. Det viste seg at han var fra Norge, og mannen gjorde inntrykk på grunn av sin høyde og hvite hud. Jeg hadde aldri før hørt om Norge, sier han. På sin to år lange reise møtte han mange mennesker som var på flukt. -De fleste jeg dro sammen med skulle til Storbritannia, forteller han. Men som alltid så ville Basil gjøre sine egne valg, og dermed endte han opp i Norge. Først flyktningemottak i Sandnessjøen, så Bodø før han valgte å bosette seg i Ullensaker.
Flyktningeguiden Karin Bondeson Berntsen har vært leder for flyktningeguiden i Røde Kors Ullensaker i fire år. Etter 26 år i STOREBRAND ønsket hun å trekke seg tilbake fra arbeidslivet i 2010. Men hun ville fortsatt være aktiv og målet hennes var å gjøre noe helt annerledes. –Jeg har alltid vært interessert i fremmede kulturer, sier hun. Da hun fikk spørsmål om å bygge opp flyktningeguiden i Ullensaker takket hun gladelig ja. Hennes oppgave er å knytte til seg nye guider og koble dem med flyktninger som har fått bosetting i Ullensaker, og som deltar på introduksjonsprogrammet. Introduksjonskurset går over to år der de lærer norsk og samfunnskunnskap. –Dette er obligatorisk for alle som kommer til Norge, sier Karin. Disse møtes en gang i uka, mellom en og to timer hver gang. Det er selvfølgelig rom for fleksible tilpasninger her, sier hun. Røde Kors har ansvar for samarbeidet mellom flyktning og guide i ett år. Vi ser at mange holder kontakten også etter dette året, sier hun. Vi har felles arrangementer, og prøver å skape et miljø der det er rom for å invitere dem som er i systemet.
Fra sosial til isolert
Både Naheed og Basil er fra Helmann-provinsen i sørvest Afghanistan som er naboprovins til mer kjente Kandahar. Da han etter mange år igjen kunne besøke familien sin, møtte han Naheed. De giftet seg og hun ble med til Norge. Naheed er vant til å leve i et stort hus fylt av mennesker og sosiale sammenkomster. Det tar tid å venne seg til det norske samfunnet. Av og til føler hun seg isolert, og det kan være vanskelig å komme inn på mennesker. Norge har en innekultur, mens i Afghanistan er det absolutt en utekultur, sier Basil.
Naheed Nicobin har vært med i Karins flyktningeguide opplegg. Hun har satt stor pris på å ha et fast møte i uka. Selv om det har gått over ett år blir hun fortsatt invitert til felles arrangementer og deltar gladelig på det. Ullensaker kommune har besluttet å bosette 20 flyktninger i 2014. -Når vi vet hvor mange som venter i mottak, er dette få, mener Karin.
Vil passe inn
Naheed og Basil er opptatt av å passe inn i Norge. De har en datter som går i barnehage. På grunn av henne feirer de de norske høytidene. Det er viktig at også hun føler at hun er en del av samfunnet, sier Naheed.
Store samfunnsforskjeller
Den lange veien til Ullensaker
Alt er annerledes i Norge. Kulturforskjellene er store. -”La meg være i fred” har vi ikke engang ord for i Afghanistan, forteller Basil. Å vise respekt i Afghanistan gjør man ved å oppsøke, snakke med, være i nærheten. Å vise respekt i Norge kan være å la folk være i fred, og det er som sagt helt ukjent for oss. Eldre mennesker er også forbundet med respekt i hjemlandet. Det å omtale noen som eldre, gjør man hvis man vil vise respekt. Det
Basil kom til Norge i 2003 etter å ha vært innom mange land etter at han reiste fra Afghanistan. –Jeg tenkte annerledes enn mange andre i Afghanistan, forteller han. Basil liker å snakke og å skrive. -Jeg tenker mye på hvorfor ting er som de er, og er vel slik mer filosofisk av meg. Jeg er ikke en person som bare godtar, men vil vite hvorfor. Derfor ble det vanskelig for meg å leve i Afghanistan. Det var forferdelig tøft å forlate alt det kjente,
”
Det er helt essensielt å lære seg språk så fort som mulig. Da tenker jeg ikke bare ord, men selve oppbyggingen av språket. Mye av kulturen ligger i selve språket.
Mai 2 - 2014
30
31
Mai 2 - 2014
”
Mange fokuserer kun på sine rettigheter, men det handler også om å finne sine plikter, mener Basil.
passer overhode ikke inn her, ler Basil. Han prøvde å reise seg opp for en eldre dame på bussen, og fikk en skjennepreken i retur. -Det er viktig at mennesker som kommer hit forstår disse ulikhetene, fortsetter Basil. Gjør de ikke det kan de bli frustrerte og irriterte. Det er helt essensielt å lære seg språk så fort som mulig. Da tenker jeg ikke bare ord, men selve oppbyggingen av språket. Mye av kulturen ligger i selve språket, mener han. Naheed snakker i likhet med sin mann godt norsk. -Det er fortsatt mye jeg ikke forstår, sier hun. Det utspiller seg spesielt i jobbsituasjon. Hun jobber i Hoppensprett barnehage, og trives der, men synes fortsatt den sosiale biten er krevende. Nå holder hun på med utdannelse til barnehageassistent for å få fast ansettelse. Å gå som vikar er ikke holdbart i lengden, mener hun.
er at vi gradvis tilpasser oss det samfunnet vi lever i helt ubevisst. Det skjønner vi først når vi drar tilbake til Afghanistan. De ser med en gang at vi har forandret oss, og synes blant annet at vi har blitt overlegne og arrogante. Det vil si at vi står midt mellom to verdener, og vet ikke riktig hvor vi hører til. Dette er en utfordring mange sliter med.
Basil har mye på hjerte og er en engasjert mann. Jeg titter på klokka og ser at vi har snakket sammen i to timer. Basil skal på jobb, og vi må også gå. Jeg skulle gjerne ha snakket mye lenger med både Naheed og Basil. Med en historie så forskjellig fra min, har jeg så mye å lære.
Det handler om kunnskap
Leder for flyktingeguiden i Røde Kors Ullensaker, Karin Bondeson Berntsen.
Basil har alltid jobbet og hatt god kontakt med etniske nordmenn etter at han kom til landet. -Jeg har ikke møtt hindringer. Norge er mulighetenes land for de som vil og for de som ønsker å satse. Man får ingenting gratis, det skal man heller ikke, sier han. Norge er et godt land å bo i. Her har man gratis skolegang, gratis universitetsutdannelse og gratis helsetjeneste. Det kan kreve et åpnet øye for å se dette, og mange kan trenge hjelp for å komme inn i en annen tankebane. Basil jobber nå som etterverns-konsulent i Familienshus i Nes kommune med enslige mindreårige flyktninger. De fleste kommer fra Afghanistan og Somalia. -Mange av disse lider av feil oppfatninger om Norge og trenger å realitetsorientere seg, mener han. -På grunn av de store kulturforskjellene de opplever har mange psykiske lidelser og de føler en enorm lengsel til familie og hjemland. Hvis de har noen som kan hjelpe dem et skritt i riktig retning kan problemene bli mindre. Mange fokuserer kun på sine rettigheter, men det handler også om å finne sine plikter, mener Basil.
Midt i mellom
Basil synes integrering er misforstått av mange. Man må bevare sin egen identitet, men likevel respektere det Norge står for. Det som skjer med oss som bor her
Mai 2 - 2014
32
Ta vare på miljøet – Bruk tre FAGBLADET FOR TREVARE- OG INNREDNINGSBRANSJEN
33
Mai 2 - 2014
Mai 2 - 2014
34
Midt i Storgata på Jessheim holder Via Tours og Via Egencia til. Nå er de det eneste reisebyrået som er igjen på Jessheim. I snart 30 år har de holdt til i Storgata, og vi skal bestå i 30 til, smiler eier Johnny Bråthen. Med en erfaring som nesten stammer tilbake til Jesus fødsel så har vi mange gode råd å komme med, ler May Ljosdahl og Laila Davies.
VERDEN som arbeidsplass For litt siden var jeg på en gruppereise til Tyskland. Da returen nærmet seg, streiket bakkemannskapene på alle de største flyplassene i landet. Hvordan man skulle komme seg hjem ble plutselig svært usikkert. Og når innstillingen sier at man skal hjem, ja da VIL man hjem. En dyktig reiseleder med god erfaring visste råd. Ved hjelp av buss kom vi oss til en flyplass som fikk oss hjem. Som regel går det greit å reise på egenhånd, men hvis det skjer noe uforutsett, er det jammen godt å ha noen å støtte seg til. Det får man hos Via Tours og Via Egencia.
Av Elisabeth Østby
Ekteparet Johnny og Elisabeth Bråthen kjøpte reisebyrået Winge Reisebureau i 1987. I 1980 var Elisabeth med på å starte dette byrået og bygde det opp i Trondheimsveien, før de bestemte seg for å kjøpe og flytte det til Storgata 4. Via Jessheim ble navnet, og i dag er de fortsatt et franchisebyrå med lokale eiere. Johnny og Elisabeth er begge oppvokst i Jessheim. Johnny er tydelig glad i byen og mimrer mer enn gjerne om hvordan det så ut i det som den gangen var mer som et lite tettsted. Noen burde ha skrevet en bok
35
Mai 2 - 2014
om alt som har skjedd her, sier han. Sammen med to andre butikkeiere kjøpte Johnny og Elisabeth bygget i Storgata i 1993, og flyttet byrået dit året etter. - Det vil si at vi har holdt til i Storgata 12 i hele 20 år, forteller han. -Dette var den gamle slakteributikken til Furuseth. Alt har forandret seg enormt, og det er utrolig å tenke på at vårt byrå hadde egne charterfly til Tyrkia på slutten av 80-tallet. Det var glansdagene, som fikk en brå slutt på begynnelsen av 90-tallet, da den gangens finanskrise rammet hele Europa. Vi holder fortsatt på med chartrede fly, men det er i en mindre skala. På slutten av 90-tallet kjøpte Olav Thon bygningen i Storgata 12. May Ljosdahl har jobbet i reisebyrå siden 1977, da i NSB reisebyrå i NRK. Den gangen skrev vi fakturaer på skrivemaskin på lørdager og søndager og alle flybilletter ble skrevet for hånd. Telexen var det store framskrittet, og all tiden vi brukte å ringe til flyselskaper er utrolig å tenke på, sier hun. Den aller største forandringen var inntoget av datamaskinen. De var ikke som dagens PC eller MAC, men store drog av noen maskiner. PC og internett har revolusjonert samfunnet, og det er både på godt og vondt. Av og til virker det som om det er en konkurranse for folk å kunne bestille billigst mulig over nett. Nå er det slik at det vi kan tilby ikke nødvendigvis trenger å koste mer, men vi har så mye mer å tilføre enn det man kan få på nettet. Vi lever i en tid der usikkerheten i mange land er stor. Det fører også med seg konkurser både blant hoteller og restauranter. Det kan alltid oppstå uforutsette ting, og da
Laila Davies
Mai 2 - 2014
kan det være godt å ha et reisebyrå i ryggen. Vi har 24 timers service, og agenter i de lokale landene som står klare til å hjelpe. Vi har også tilgang til Skandinaviske agenter, hvis noen vil ha guiding på norsk. Til sammen er de 11 ansatte i Storgata. Laila Davis startet i NSB reisebyrå i London i 1986. Nå har hun vært 16 år på Jessheim. May begynte å jobbe på Jessheimkontoret i år 2000. De er mange med lang erfaring på huset, derfor pleier de å spøke med at det har erfaring som stammer tilbake til Jesus fødsel. Via Tours og Via Egencia er de to avdelingene som holder til i samme bygg på Jessheim. Via Egencia holder på med forretningsreiser og gruppereiser i alle størrelsesordener for bedrifter. Via Tours er ferieavdelingen. Vi er et fullservicebyrået som kan fikse det kundene ønsker, forteller Laila. Hos Via Tours er det mange faste kunder. De fleste som kommer til ferieavdelingen er i alderen 50 og oppover. Nå ser de en økende trend der ungdom kommer for å booke reiser. Mange av dem reiser for første gang, og ofte er de flere i grupper. Skal man reise til et nytt sted så kan det være godt å få med seg noen råd og tips på veien. Det er snakk om få dager man er på ferie, og da kan det være greit å optimalisere den så godt det lar seg gjøre. Enkle fallgruver kan unngås. Selv om det står på nettet at et hotell er barnevennlig så kan det hende at et annet i nærheten passer enda bedre for en slik ferie.
F.v: May Ljosdahl og Ragnhild Frey
30 prosent av feriesalget står charterreiser for. Kunder reiser typisk til Sør-Europa på sommeren og Kanariøyene på vinteren. En klart økende trend er cruise, forteller May. For fire år siden solgte vi kanskje et cruise i året. Siden den gangen har det økt kraftig, spesielt de som seiler i Middelhavet og Karibien. Storfamiliene drar ofte på slike ferier, og flere småbarnsfamilier har også funnet ut at cruise er en fin måte å feriere på. Det fine med å være en lokalaktør som oss er at vi snakker med så mange hyggelige mennesker som vi møter igjen i nærområdet. Vi ønsker å være tilgjengelige og tilby merverdi til våre kunder i mange år framover. Nå begynner det å bli liv i Storgata igjen, og det er alle på kontoret glade for. Flere restauranter har dukket opp, og utelivet er på god vei oppover. Lokal tilhørighet er viktig. Det oppfordrer vi alle til å tenke på, sier Laila. Økende kjøp over nett er med på at den lokale tilhørigheten blir borte. Da tenker vi ikke bare kjøp av reiser på nett, men alle mulige andre varer også. Prisen er normalt svært lik på nett som i ferieavdelingen, og ofte har vi lavere priser. Dertil får du veiledning, tips og råd med på kjøpet. Erfaring og rådgivning sitter ikke inne i datamaskinen, men her hos oss på Jessheim, avslutter Laila.
Jonny Bråthen elsker kart
36
37
Mai 2 - 2014
F.v: Tannhelsesekretær Lone Solberg, Bente Gudmundsrud, tannlege Espen Solberg og Lene Syrrist.
GI UNGENE SUGERØR! Av Elisabeth Østby
Vi har mange tips for å skåne tennene på best mulig måte, forteller tannlege Espen Solberg. Han har startet et helt nytt tannlegekontor i Industriveien 23 på Jessheim. Fredagen før påske kom jeg på besøk til Tannlegene I23. I de lyse, nye lokalene satt vi oss inne på møterommet som foreløpig hadde helt hvite og sterile vegger. Her ønsker vi å tapetsere veggen med godteri, smiler Espen som hinker rundt med skinne på foten. Han har tatt akillesen på en treningsøkt, og bør helst sitte med benet høyt i seks uker. Jeg har litt mye å gjøre om dagen, kan du si, sier Lene Syrrist som er den andre tannlegen på huset. Hun har tatt over Espen sine pasienter enn så lenge.
Spis sjokolade – men gjør det fort!
Hvis du trodde det var tull med godteritapet, så tar du feil. Vi vet hva vi jobber med, sier Espen. Med selvironi og humor kommer man langt. –Værsågod, bare forsyn deg,
Mai 2 - 2014
sier Lene, og lesser ut en haug med påskesjokolade på bordet. Jeg må innrømmet at jeg ble litt usikker, men dristet meg til en bit. Bare du spiser den fort så går det helt fint, ler Espen, som også slenger innpå en sjokolade. Det samme gjorde Lene, så jeg tok like godt enda en til. Et annet tips til småbarnsforeldre er å gi dem sugerør når de drikker for eksempel brus. Da slipper sukkerholdig væske å få direkte kontakt med tenne.
Ringen sluttet
Espen er født og oppvokst på et tannteknikerlaboratorium. Min mor hadde fem dagers fødselspermisjon, forteller han. Siden faren og moren begge var tannteknikere sier det seg selv at den lille babyen var med på jobben. I dag er det faren til Espen,
38
Frode Solberg, som er hos sønnen på jobb. Nå er ringen sluttet, smiler Espen. Frode er tanntekniker og lager porselenstenner. Selv om han er pensjonist så vil han fortsatt jobbe. Det setter vi stor pris på, sier Espen og Lene.
Nytt tannlegekontor
Espen holdt til i Trondheimsvegen på Jessheim tidligere. På grunn av nye byggeprosjekter skulle huset der han hadde kontorer rives. Dermed bød muligheten seg til å tenke nytt og større. Byggingen av tannlegekontoret i Industriveien 23 ble resultatet. 20. april startet arbeidene og 9. september 2013 var alt klart til jobbstart. Lene Syrrist jobbet før på et tannlegekontor på Råholt. Hun og Espen gikk på tannlegehøyskolen samtidig og har
”
-Da jeg fikk tilbudet om å være med på å bygge opp en helt ny tannklinikk var svaret selvfølgelig ja.
kjent hverandre siden den gangen. -Da jeg fikk tilbudet om å være med på å bygge opp en helt ny tannklinikk var svaret selvfølgelig ja, sier hun. Det er spennende og krevende på samme tid. Alle mine faste pasienter er igjen på Råholt, så nå gjelder det å bygge seg opp igjen her. Til sammen er de 6 stykker til lunsj nesten hver dag. 2 tannleger, 3 tannhelsesekretærer og en tanntekniker utgjør teamet hos tannlegene I23. Målet er etter hvert å få inn en tannlege til, forteller Espen.
Tannlege med tannlegeskrekk
Pasienttilgangen er god. Det kommer i snitt en ny pasient hver dag. Både Lene og Espen er opptatt av hvordan man tar i mot pasientene sine. –Det høres kanskje litt rart ut, men jeg har
hatt skikkelig tannlegeskrekk, forteller Lene. Siden jeg selv har kjent det på kroppen, føler jeg meg godt skikket til å ta i mot redde pasienter. Det finnes mange grader av tannlegeskrekk, og vi har hjelpemidler for dem som har det riktig ille. I de aller fleste tilfellene handler det om å sette av tid til å prate sammen. Følelsen av å miste kontroll er nok det mange sliter med, sier Espen. Da blir man stressa. For oss er det derfor viktig å informere om hva vi skal gjøre slik at pasienten føler at hun/han igjen har gjenvunnet kontrollen. Vi gjør aldri noe uten pasientens samtykke. Det viktigste er alltid å utføre en undersøkelse slik at vi kan si hva som bør gjøres. Det handler om å komme i gang, så kan pasienten selv bestemme over hvor lang tid det
skal ta. Vi gjør behandlinger kun for velinformerte pasienter, sier Espen. Vi har god erfaring med engstelige pasienter, så det er trykt for alle å komme til oss, smiler Lene og Espen.
Nytt konsept i støpeskjeen
Espen har planer om et nytt konsept for pasientbehandling og oppfølging. Han ønsker ikke å røpe noe mer foreløpig annet enn at han synes konseptet er strålende. Her gjelder nok taushetsplikten litt til, sier Espen med et glimt i øyet. Denne drømmen skal realiseres, men det er usikkert når. Man må ha noen planer å strekke seg etter, det er det som gjør livet spennende, mener Espen og Lene.
”
Det finnes mange grader av tannlegeskrekk, og vi har hjelpemidler for dem som har det riktig ille. I de aller fleste tilfellene handler det om å sette av tid til å prate sammen.
Tannlegene I23 er stolte av sine nye lokaler 39
Mai 2 - 2014
”
Husflidslaget er en nydelig forening! Kultursjefen i Ullensaker kommune, Marit Lødemel
Her får alle
STRIKKEDILLA Av: Therese Heramb
Mai 2 - 2014
Jeg møter Aud Gunleiksrud på Lykkebo, en nydelig, og fargerik dame som ikke ville slippe håndtrykket mitt med det første. Og det var vel nettopp dette som gjorde at jeg følte meg ekstra velkommen på temakvelden hos Ullensaker Husflidslag.
40
–Tenk det, under selve Kulturuka, med så mange arrangementer som skjer, klarer vi å samle nærmere 60 personer her hos oss, skryter Aud, leder for Ullensaker Husflidslag. Det er torsdag kveld, og på Lykkebo sitter det et flertall av kvinner i sin beste alder klare for å hente inn nye ideer og inspirasjon til retromasker og trender innenfor strikking og søm. Kreative Tine Solheim, designer og foredragsholder fra Oslo, skal lede dem gjennom resten av kvelden hvor tema er trender i strikk, søm og Missouni-tepper hvor man kan bruke alt av farger og garn. Og her er det mange interesserte tilhørere.
Inspirasjon
Mange av tilhørerne har nemlig vært på slike samlinger tidligere, og møter gladelig opp når den anerkjente designeren har noe nytt å vise frem. Tine er en entusiastisk dame som tar publikummet med storm. Til og med jeg – som sist hadde et håndarbeide i hendene da jeg hadde Kunst og Håndverk på ungdomsskolen – fikk vekket nysgjerrigheten min. Solheim har designet ulike kreasjoner; alt fra Haute Couture og brudekjoler, egne couture- og prêt-à-porterkolleksjoner til kostymer for teater-, revyscener, konserter og show. I tillegg har hun gitt ut flere bøker, og skal også starte opp nettbutikken MyShop, hvor hun har engasjert
Aud Gunleiksrud t.v. og Marit Lødemel er fornøyde med arrangementene i regi av Ullensaker Husflidslag.
arbeidsløse kvinner på Sri Lanka til å sy kreasjonene hennes som selges i nettbutikken.
Retro er in
–Chiffon, fløyel, chenille, strikk og mohair, utbryter Solheim mens vi alle får se inspirasjonsbilder av dette på et stort lerret fremfor oss. Noe sier meg at 80-tallet er tilbake, tenker jeg. Og når det neste bildet viser et bilde av en modell med en strikket mohair-smokingjakke, er det nok til å bekrefte nettopp dette. En lett latterbølge brer seg gjennom rommet. Tine avbryter latteren med å fortelle at dette faktisk er fra store designere som Dior, Chanel, Mulberry, Prada osv. Lettere ironisk viser hun også et bilde av en modell med chenillestrikk. –Denne tok jeg med fordi den rett og slett var helt grusom! Og latteren satte til igjen. Det er en god atmosfære som er i rommet, og da Solheim sender rundt noen av sine arbeider, ser jeg iveren etter å lage egne strikke- og søm-kreasjoner blomstre hos hver og en av de som har møtt opp denne kvelden. –Er det alpakka? Sier den ene. –Nydelig kvalitet! Bekrefter den andre.
Ullensaker Husflidslag
Ullensaker Husflidslag ble stiftet 10. november 1981 og hadde fra oppstarten 50 medlemmer. Laget har alltid hatt stor aktivitet, noe som resulterer i at medlemsmassen nå er på nærmere 230 medlemmer som er både damer, menn, ungdom og barn. –Hos Husflidslaget er alle velkomne, forsikrer Aud meg, og vektlegger at spesielt ungdom er et satsningsområde. – Man betaler ungdomskontigent helt til man er 26 år, skryter hun og skyter inn at det er rimelig for et så godt og allsidig tilbud som de har. Annenhver mandag har vi Ung Husflid, hvor det er mellom 20 og 25 barn mellom åtte og 14 år som lærer mange forskjellige strikketeknikker. Disse kveldene er veldig populære, og veldig gledelig
41
for oss som ønsker å rekruttere flere barn og ungdom til oss. Ung Husflid lærer også mange andre forskjellige husflidsteknikker, ikke bare strikking. – I vår gir vi ut tre stipend til ungdom, i form av husflidskurs i foreningen vår, sier Aud og anbefaler all ungdom om å søke. Aud nevner flerfoldige andre klubber som Husflidslaget har, blant annet for knivlaging, tekstiler, trevare, skinnfeller og billed- og flatveving. –Og dette er bare et lite utvalg av alt vi har å tilby hos oss. Det arrangeres også strikkekafeer og diverse kurs og foredrag for alle medlemmer i Husflidslaget. –I tillegg kan vi friste med mange ulike rabatter hos ulike bedrifter som vi som Husflidslagsmedlemmer får nyte godt av, smiler hun lurt.
Internasjonalt
–Husflidslaget er en nydelig forening, bekrefter Kultursjefen i Ullensaker kommune, Marit Løddemel, til både Aud og meg. Tidligere i vinter hadde Husflidslaget et stort arrangement på Herredshuset på Jessheim som samlet hele 227 personer. Hit kom designere for å se, samt redaktøren fra MadeByMe og redaktøren fra Norsk Husflid. –Det er til og med blitt skrevet om oss på engelske blogger, sier Aud og synes det er utrolig morsomt og uventet å få slik blest rundt foreningen sin.
Gjenbruk
Tine Solheim oppsummerte årets mote på temakvelden med at retro er in, og Husflidslaget følger også samme trend om redesign og gjenbruk. De har søkt Fylkeslaget om tilskudd for deres prosjekt om en grønn linje, og håper dette vil friste ungdommen og de øvrige medlemmene. Vi kommer til å sette opp spennende kurstilbud i forbindelse med dette prosjektet, så vi har mye å glede oss til å tiden fremover! Avslutter Aud Gunleiksrud, og nevner igjen at Ullensaker Husflidslag alltids har plass til flere medlemmer.
Mai 2 - 2014
Deilige retter
Baguette
Chorizo er en pølse laget av svinekjøtt. Pølsen har sterk
med hvitost og chorizopølse
1 person 50 gram chorizo 3 skiver hvitost 1 stk baguette Ailoi eller smør Salat Tomat Agurk Paprika
smak og den karakteriske rødfargen kommer fra rød paprika.
TIPS! Pakk den ferdig-sm ur te baguette n inn alu miniumsfolie så unngå rd at maten blir ødela u gt av sommer varmen.
Sommerlig pastasalat Pastasalat med skinke, egg, sukkererter og tomater er både smakfullt og næringsrikt måltid. Jeg anbefaler å bruke fullkornspasta. Fullkornspasta er laget av hele kornet og inneholder derfor mer fiber og vitaminer. Steg 1 Kok pastaen som anvist på pakken og kok eggene. Avkjøl i kaldt vann og sil av vannet. Smør pastaen med olje, salt og litt pepper. Steg 2 Legg pastaen i en bolle og pynt med salat, egg, skinke, sukkererter og cherrytomater.
400 g tørr pasta 4 stk kokte egg 1 pk kokt eller røkt skinke 1 pk sukkererter 10 stk cherrytomater 1 liten salat (hjertesalat)
Mai 2 - 2014
TIPS! Ser ver g jerne italiensk pesto ell er karridress ing til.
42
PASTATIPS! Når pastaen er ferdig kokt, avkjøl den i kaldt vann og sil av vannet. Smør så pastaen med olivenolje, salt og litt pepper. Ved bruk av olje vil du unngå at pastaen setter seg sammen som en kladd.
Vannmelonsalat Denne «salaten» har perfekt kom-
1 båt vannmelon 1 pk fersk fetaost (ikke med olje) 1 pose salt nøtteblanding 3 ss honning Maldonsalt
binasjon mellom søtt, salt og sprøtt. Nyt den gjerne med grillet kylling eller med et glass rose- eller hvitvin.
TIPS! Husk å b ruke saltenøtt er, best sma det gir kskombinasjon.
Steg 1 Skjer melon i skiver og legg det på et stort fat. Steg 2 Fordel fetaost, salte nøtter og honning over melonen. Dryss over litt maldonsalt.
Potetsalat Ingenting smaker så godt til grillmaten eller på et koldtbordet som en god hjemmelaget potetsalat. Denne oppskriften lærte jeg da jeg jobbet som kokk på Oslo Plaza i 96 og oppskriften har fulgt meg siden. Steg 1 Kok potene, avkjøl de og kutt de i biter. Steg 2 Hakk sylteagurk og vårløk og bland det med poteter, rømme, majones, sylteagurklake, salt og pepper.
4 porsjoner 600 g kokte poteter 1 pose majones 1 beger rømme 10 stk sylteagurkskiver 0.5 dl sylteagurklake (fra glass) 2 ts salt 2 stk vårløk eller litt purre ½ ts pepper
TIPS! Potetene tr til seg væ ekker ske derfor er de t potetsala lur t at ten er lit t rennend e når d lager den u .
43
Mai 2 - 2014
Deilige retter
Grillet indrefilet av svin med Craig Whitson sin Rub-a-dun, persillesmør med sitrus. Server gjerne potetsalat til. Hvem er egentlig Graig Whitson? Craig Whitson er selveste Grillkongen i Norge og han har komponert flere grillretter for Rema 1000. Opprinnelig er han fra
BBQ Rub-a-dun
Oklahoma, USA, men i 1980 flyttet han til
Oppskrift (4 Porsjoner) 800 g svinekjøtt 2 stk rød paprika 4 stk tomater
Stavanger, hvor han har bodd siden. I 1986 åpnet han Norges første mexikanske restaurant, Harry Pepper.
Rub-a-dub - Craig Whitson 5 ss paprikapulver 2 ss salt 2 ss brunt sukker 2 ss chilipulver 1 ss pepper 1 ss malt hvit pepper 1 ss tørket oregano 1 ss hvitløkspulver 1 ts kajennepepper
Steg 1 Lag krydderblandingen Rub-a-dub - Craig Whitson og hell det i en brødpose og legg inn kjøttet.
TIPS! Hvor lengre du marinerer kjøttet jo mer smak tar kjøttet til seg. Husk og oppbevar marinert kjøtt i kjøleskap. Legger du det på benken i sommervarmen gir det bakteriene gode vekstforhold som kan være svært uheldig.
Bland alt sammen godt og legg det i kjøleskapet natten over. Steg 2 Lag persillesmøret, finhakk persillen og bland det med smør, salt, paprikapulver og sitronsaft.
Persillesmør (4 Porsjoner) 100 g meierismør ½ potte kruspersille ¼ ts salt ¼ ts paprikapulver 1 ts sitronsaft
Steg 5 Grill kjøttet sammen med tomater og paprika. Server med persillesmør og litt akasiehonning.
Tone Østby, faglært kokk og servitør Tone er utdannet kokk og servitør og har arbeidet på Oslo Plaza og Restaurant Statholdergaarden. Etter endt læretid ble hun ansatt på Radisson Blu Airport Hotel som hovmester, Food & Beverage Duty Manager og Salgs Coordinator. Nå for tiden er hun fulltidsstudent på Høyskolen i Oslo og Akershus for å bli yrkesfaglærer. I tillegg har Tone jobbet som restaurant- og matfaglærer på Nannestad og Sørumsand vgs. I sin egen blogg, tonesbase.no, legger hun ut oppskrifter og bilder av sin egen mat. Hun ønsker å gi inspirasjon til å lage god mat både i hverdagen og til fest. Tone har stått for alle oppskrifter og bilder i denne reportasjen.
Mai 2 - 2014
44
Saftig og mager karriburger Oppskrift 4 hamburgere 4 stk hamburgerbrød 400 g svinekjøttdeig 1 stk egg ½ ts salt 1 ts karri 1 ts paprikapulver Salat, løk, tomat, agurk osv.
Hamburgeren ble til da noen da noen slaktere fra Hamburg for over hundre år siden emigrerte til USA. Fortsatt mener mange at det bare i USA man får de beste burgerne, men der tar de feil!
Steg 1 Legg svinekjøttdeigen i en bolle, bland inn krydder og egg. Steg 2 Form fire hamburgere og grill de et par minutter på hver side.
TIPS! Topp gje rne h burgeren amhvitost, fe med rsk an og BBQ-s anas aus.
Pinnebrød Lei lomper og pølsebrød? Da kan oppskriften på pinnebrød som ikke fester seg fast på grillen være et alternativ. I denne pinnebrød oppskriften hadde jeg tilsatt litt pizzakrydder for og «piffe» opp deigen litt.
Steg 3 Server med salat og det tilbehøret du ønsker.
500 g hvetemel 2 ts bakepulver 1 ts salt 1 dl olje 2.5 dl lunket vann 2 ss sukker 2 ss pizzakrydder
Steg 1 Bland alt sammen i til en fast deig, tilsett mer vann eller mel om du ser deigen blir for løs eller for hard. Steg 2 Legg deigen i en bolle eller plastpose.
TIPS Skal du p ! å skogstu r oppbeva r deigen i en liten p lastpose.
Steg 3 Når du er på tur eller står rundt grillen ta en klump med deig å rull den rundt pølse og grill den til den er ferdig stekt.
45
Mai 2 - 2014
Deilige retter
Skagenrøre Skagenrøre er en fantastisk godt og stammer fra den svenske skjærgård året 1956. Det var Staffan Heimerson som fant opp denne herlige Skagenrøren. Og nå har den blitt en populær skalldyrssalat også her i Norge. TIPS! Har du li tt skalldy r igjen fra ska aften kan lldyrsalaten v denne ære en id é å lage.
300 g ferdig rensede reker (550 g ikke renset) 1 nett blåskjell eller 1 boks ferdig rensede 1 stk vanlig løk 2 stk charlottløk 2 ss rapsolje 4 ss crème fraiche eller rømme 5 ss majones ½ stk saften av 1/2 sitron eller 1 lime 1 ts sweet Chilisaus 2 stk tabascodråper 1 liten potte dill eller kruspersille 3 ss rød eller sort rogn Salt og pepper
Steg 1 Ha 2 ss rapsolje i en kjele og finkuttet løk og fres dette på middelsvarme et par minutter. Tilsett blåskjell, sett på lokket og la blåskjellene surre til dem åpner seg (3 minutter). Kast de som ikke åpner seg, de som er åpnet tar du ut innmaten på. Steg 2 Rens reker bland det med finhakket kruspersille eller dill, finhakket charlottløk og de rensede blåskjellene. Step 3 Bland så inn juicen av ½ sitron, majones, creme fraise, sweet chilisaus, tabasco og rogn. Smak til med salt og pepper.
Nypoteter
m/ rømmedressing
Steg 1 Kok poteter, avkjøl og kutt potetene i skiver. Steg 2 Bland rømme, hakket gressløk, salt, pepper, sitron eller limesaft og aromat. Hell dressingen over potetene, strø over litt hakket gressløk og kvernet pepper.
4 porsjoner 10 stk kalde kokte poteter 1 beger rømme ½ potte gressløk (kan bruke tørket også) ½ ts salt ¼ ts pepper ½ ts sitron eller limesaft ½ ts aromat Mai 2 - 2014
Denne potetretten er perfekt sammen med stekt flesk, spekemat, grillet fisk eller kjøtt.
46
En smak av verden 16.000 forskjellige produkter fra hele verden
Norske bĂŚr
Direkte fra bonden Best bĂŚr til best pris
Storgata 20, 2050 Jessheim 47
Mai 2 - 2014
Av: Psykolog Marianne Østby
BEKYMRINGSFELLER
og veien til lykkeland Hvis vi har vansker med å tåle negative følelser hos barna våre kan dette føre til overdreven bekymring og redsel. Det svekker evnen til å gi god utviklingsstøtte. En holdning til livet der vi aksepterer psykologisk smerte og ubehagelige følelsene vil hjelpe oss til å bli tryggere foreldre. Dette er positivt for barns utvikling av psykisk robusthet.
som er akseptert- og hvilke som ikke er det. Noen følelser er det stor takhøyde for, mens andre er uakseptable. Dette vises gjennom blikk, stemmeleie, og hvordan noen utsagn blir premiert, mens andre ting blir oversett eller sanksjonert. Dette kommer til uttrykk på ulikt vis i alle familier. I noen familier har en aldri snakket, eller håndtert følelser som en realitet. I andre familier kan alt vises i et mer eller mindre regulert følelseskaos. Vi tar med oss vårt forhold til følelser som veivisere i eget foreldreskap. Derfor er det også så vanskelig å ikke bare handle på autopilot. Det krever et mer bevisst forhold til følelsenes betydning for alt vi gjør. En kan betegne ”frykten for vonde følelser” som en generasjonenes byrde.
God psykisk helse får en igjennom trygghet på at også vonde følelser er viktige, og noen ganger riktige å ha.
Voksnes frykt for vonde følelser fører til overdreven bekymring
Vi foreldre bekymrer oss. Det kan virke som om det er selve foreldrejobben det. Bekymring er bra hvis det fører til positiv endring av reelle negative mønstre. Bekymring i seg selv er en ellers en svært lite nyttig følelse. Våre omsorgsfulle hender svakner når vi blir maktesløse og redde. Derfor er overdreven bekymring så lite nyttig. Vi får nok med vårt eget strev. Kan vi bli bedre på å sortere vår bekymring?
Ditt eget forhold til følelser
Vi har selv lært om følelser igjennom erfaringer med egne foreldre. Familier har ulike kulturer på hvilke følelser
Mai 2 - 2014
Spør deg selv om hva som er ditt forhold til negative følelser, hva er dine egne erfaringer? Kan du tåle belastninger og vanskelige følelser, eller lever du i illusjonen om et friksjonsfritt liv? Det kan virke som mange av oss er lite beredt til å tåle vonde følelser. Da kan det bli det en vanskelig oppgave å tåle vonde følelsene hos barnet ditt uten å bli for bekymret og redd.
48
Overdreven bekymring svekker utviklingsstøtte
Foreldres egen angst når barnet ikke er positivt, lykkelig og glad kan føre til for stor bekymring. Foreldre som bekymrer seg mye sliter med å gi det vi kaller utviklingsstøtte. For hva er det da barnet møter i foreldrenes blikk? Usikkerhet på om mine følelser er tålbare. Indirekte er det som om vi sier: “det er noe galt med deg!” Det får en ikke god selvfølelse av. God selvfølelse får en hvis en blir godtatt som man er; får forståelse og støtte for den man er, og for hvordan man har det. Utviklingsstøtte kan altså bety hjelp til å håndtere følelser på godt og vondt. Vår egen engstelse og bekymringstanker øker eget trygghetsbehov. Da kan det oppleves som trygt å være i forkant. Men vi kjemper en umulig kamp. Barnet vil alltid være foran. Overdreven bekymring kan føre til for mye tilrettelegging for å sikre at han ikke får vonde opplevelser eller følelser. Da hemmer vi i stedet barnets følelsesmessige utvikling. Hans muligheter for å takle livets vanskeligheter svekkes. For livet skal merkes. Livet vil gi sår. Livet vil by på sorger og gleder. MEN, en hånd å holde i hjelper den som har det vanskelig. Det trenger barn. Vi tåler nesten hva det skal være hvis vi bare ikke trenger å tåle det alene. Slik er det for både voksne og barn. Vår
Marianne Østby er psykolog, og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun jobber med forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn, unge og voksne. Har jobbet som psykolog i ulike offentlige systemer siden 2001. Hun har nå startet egen praksis en gang i uka i Oslo. www.psykologmarianneostby,com
vanskelige oppgave blir derfor å tåle egne følelser og bekymringer. Vi må stå støtt , og vise i praksis at “jeg er her for deg uansett!”. God psykisk helse får en igjennom trygghet på at også vonde følelser er viktige, og noen ganger riktige å ha. Det blir derfor viktig å holde fram at f.eks sjenerthet ikke er en diagnose. Sorg, skam, skyldfølelse, tristhet, uro, og usikkerhet er alle normale og nødvendige følelser. Barn skal reagere med negative følelser hvis livet byr på utfordringer
VI ER GODE NOK! Aksept for normale følelser er veien til lykke
Som forelder kan du søke deg til ting som gjør deg tryggere. Det er faktisk normalt å være usikker! Du trenger ikke å ha forstått alt, eller være i for-
kant- men du må henge på! Forsøk å legge merke til hvor ofte barnet gir deg et blikk. Hva er det han søker? Et anerkjennende blikk. Noen å dele følelsen med? Da er den ikke så farlig lenger. Dette er spesielt viktig når han er sint, frustrert, redd eller trist. Han trenger dette mest når han oppfører seg “ugreit”. Han trenger deg like mye når han er sint som når han er lei seg. Barn har følelsesmessig “kok” som de ikke vet hva er. Det han søker er kontakt og relasjon. Han trenger hjelp. Det er da du må orke å ha ”varme hender” på han. Unger blir ikke bortskjemte av kontakt. De gjør ikke ting “bare for å få oppmerksomhet”. Deres reaksjoner er et språk for å få kontakt med deg. Du er det viktigste holdepunktet i hele verden! Når vi følger barnet i dets følelser, er der, støtter uten å forsøke å endre, eller dytte barnet vekk fra selve
49
følelsen er det som å si: Du er ok! Se! Vi kan tåle det. Det er håp. Foreldre trøster, fortolker og benevner det som skjer i omgivelsene sammen med barnet. Ofte helt uten å tenke over det oppfordrer vi på denne måten barnet til å utforske verden. Slik tar vi ledelse, og gir trygghet når det trengs. De fleste av oss er gode nok foreldre. Det betyr at vi stort sett klarer å være større, sterkere, og klokere enn barna våre. Det betyr at du også noen ganger kan slakke litt på kravene til deg selv. Se på vonde følelser som nødvendig og lærerikt! Sorg, sinne, tristhet, savn, skyldfølelse, og skam er følelser som kan tåles som en del av livet. Aksept for det skaper psykisk robusthet og god psykisk helse.
Mai 2 - 2014
Illustrasjoner og malerier
GLIMT Mai 2 - 2014
Besøk oss i Rüdhusvegen 4, 2066 Jessheim
post@glimt-ullensaker.no www.glimt-ullensaker.no www.facebook.com/glimt.ullensaker 408 45 994 / 415 17 620
50
Tenk om alle barn kunne oppleve at de er verdifulle
Læringsverkstedet skal få verdens viktigste verdier til å vokse! Søk barnehageplass i et kreativt og lærerikt miljø! Læringsverkstedets barnehager i Ullensaker kommune: Læringsverkstedet Solhellinga - Tlf: 415 38 050 Læringsverkstedet Ekornrud - Tlf: 415 39 675 Læringsverkstedet Nordbymoen - Tlf: 415 39 680 Læringsverkstedet Skogmo - Tlf: 415 38 020 Læringsverkstedet DoReMi Gystadmarka - Tlf: 979 97 244 Læringsverkstedet Verkensvegen - Tlf: 63 97 88 45 Læringsverkstedet Idrettsbarnehage Borgen - Tlf: 979 96 745 Læringsverkstedet Olaløkka - Tlf: 415 36 993
Ta kontakt med oss eller kom innom og se hvordan vi har det i barnehagen vår!
Tlf: 63 94 62 50 - www.laringsverkstedet.no - kontor@laringsverkstedet.no 51
Mai 2 - 2014
Mai 2 - 2014
52