Glimt 4 2014 web by Therese Heramb

ULLERSMO FENGSEL

DIAZ

GLIMTT OLIVER TWIST

SKYTESIMULATOR PÅ BORGEN

November 4 - 2014

Visste du at vi ogs책 kan hjelpe deg med

GLIMT

N SJO SIGTRA

DE LUS L I Stolt utgiver av magasinet

Se v책r utstilling av malerier og bilder p책 Jessheim Storsenter ved Meny.

GLIMT November 4 - 2014

post@glimt-ullensaker.no www.glimt-ullensaker.no www.facebook.com/glimt.ullensaker 408 45 994 / 415 17 620

INNHOLD 4#2014

DIAZ

Med walkman på øret vandret Andres Rafael Diaz rundt på Jessheim, mens han drømte om en gang å gi ut sin egen musikk. I 1996 ble drømmen til virkelighet. Som en av få i Norge var han med på å bane vei for rap-sjangeren.

180 FRILUFT INNENDØRS 0

Synet som møtte meg var overveldende, et 180 graders utsiktsbilde av et fjellterreng spredt over hele veggen. Litt skjelven fører jeg hagla opp, legger kinnet ned mot kolben, sikter mot den røde prikken, og trekker av avtrekkeren. Helt stille blandt gutta.

UTENFOR SAMFUNNET, INNENFOR MURENE

Hva skjer innenfor murene i Ullersmo fengsel? Hvordan er det å jobbe her? Hvem er de innsatte og hvordan lever de i et fengsel? Spørsmålene er mange, og vi i Glimt fra Ullensaker fikk lov til å få et lite innblikk i livet som utspiller seg her en dag i august.

Leder

Diaz

Hvor gjør vi av ungdommen?

Ciao Bella

1800 friluft innendørs

Utenfor samfunnet, innenfor murene

En skuespiller iblant oss

En annerledes jul

Blomsterstua

Rosa business med suksess

Minner som lever

En ny sjanse

Raknehaugen og dugnadsånden

Bokanmeldelser

Matsider

Småglimt fra Ullensaker

Når mamma og pappa ikke er venner mer..

November 4 - 2014

BOLIGDRØMMEN!

Idéhus Romerike er en tradisjonsrik, lokal leverandør av eneboliger og annen trehusbebyggelse. I over 30 år har vi bygget små og store hus over hele distriktet. Lang erfaring, høy kompetanse og gode referanser har gjort oss til en ettertraktet leverandør.

- Velg mellom 50 ulike hustyper - Vi tar ansvar for hele byggeprosjektet - Tilpasser funksjonalitet og design - Lager skreddersydde løsninger

Idèhus Romerike AS Tlf: 994 65 838 - 918 69 272 www.idehusromerike.no

November 4 - 2014

LEDER 4#2014 ANSVARLIG UTGIVER GLIMT Media AS Rådhusvegen 4 2066 Jessheim Trykk:

Grøset Trykkeri AS

Forside: Opplag: Internett:

Diaz, foto: Vidar Sandnes 13.500 eks. glimt-ullensaker.no facebook.com/glimt.ullensaker.no

Annonsepriser:

1/1-side 14000,– 1/2-side 8500,– 1/4-side 6000,– Priser ekskl. mva.

Neste utgivelse: Materiellfrist:

23. mars 2015 27. februar 2015

HARAKA, HARAKA, HAINA, BARAK Det er ingen velsignelse i å skynde seg.

Swahili ordtak

Det kan vi vel alle si oss enige i, men det kan være vanskelig å ikke synde seg. Særlig i tiden vi nå går inn i – førjulstiden. Mye skal ordnes, fikses, vaskes og handles. For vi skal jo ha det så hyggelig å rolig når jula endelig kommer. Men er det egentlig så farlig om alt ikke er klappet og klart? Hvem setter mine standarder egentlig? Det er vel bare meg selv? Julen er en tid for ettertanke og en tid for å tenke på andre. Ingen annen tid på året kan være så ensom for enkelte. Ullensaker frivilligsentral og Livsglede for eldre arrangerer også dette året jul for dem som trenger noen å feire sammen med. Det kan dere lese mer om i denne utgaven av GLIMT. Men som Andres Rafael Diaz sier, så må man ikke være organisert for å være frivillig eller medmenneskelig. Det handler om å låne bort et øre i ny og ne, sier han, og det kan vi alle klare.

Ansvarlig redaktør Elisabeth Østby elisabeth@glimt-ullensaker.no +47 408 45 994

I denne utgaven kan dere også lese om Ullersmo fengsel som tegner et bilde av en hverdag de fleste av oss er ukjente med. Det er mange måter å feire jul på.

Produktansvarlig Therese Heramb therese@glimt-ullensaker.no +47 415 17 620

Vi i GLIMT fra Ullensaker ønsker alle en riktig god jul. Ta vare på hverandre.

November 4 - 2014

DIAZ Av: Elisabeth Østby

Andres Rafael Diaz følte som ung gutt at han ikke passet inn i datidens ungdomskultur. Med walkman på øret vandret han rundt på Jessheim, mens han drømte om en gang å gi ut sin egen musikk. I 1996 ble drømmen til virkelighet da han fikk være med på en låt som hip hop-nestor Tommy Tee ga ut. Som en av få i Norge var han med på å bane vei for rap-sjangeren. Andres er for mange bare kjent som rapperen Diaz. Han har vokst opp i Ringveien i Jessheim. I dag bor han i Oslo, og en dag i september møttes vi til en kaffe. Jeg så etter den velkjente capsen, og som forventet dukket han opp på Cafe con Bar med capsen trygt plassert på toppen. Han kan fortsatt se ut som en rapper, men den tiden er forbi. Nå er det Røde Kors som teller. –Jeg har en tendens til å gå inn i det jeg holder på med hud og hår, forteller han.

Ta vare på ungdommen

I Røde Kors er han avdelingsleder med ansvar for oppvekstfeltet i Oslo. De holder på med forebyggende ungdomstiltak i forhold til rus, rasisme, vold og intoleranse. Andres følger også nøye med på utviklingen på Jessheim. Ullensaker har opplevd en enorm vekst, og prognosene antyder at den bare vil fortsette, sier han. Det må tas på alvor, og man må være i forkant. Det handler om å legge til rett og sørge for trygge møteplasser for ungdom. Det er viktig å ha et apparat rundt, gjerne med frivillige, som klarer å fange opp alle. Ungdom trenger voksne rollemodeller som har tid. Det var gledelig å se at skaterne skal få sin egen park. Slike tilbud er gull verdt, mener han. November 4 - 2014

”

Det handler om å ta seg tid til andre, være et medmenneske og låne bort et øre i ny og ne.

Foto: Vidar Sandnes

”

En barndom

på Grønlands Torg sammen med rapperen og produsenten Tommy Tee. -Dette var starten på min karriere. Etter en rekke samarbeidsprosjekter, eskalerte det med utgivelsen av første soloplate i 2000. Det føltes uvirkelig. Vi drev med nybrottsarbeid, og var en av de første som lå på toppen av VG-lista i denne sjangeren. Følelsen av å klare og slå gjennom ble veldig stor, nettopp på grunn av at det lenge hadde føltes så uendelig fjernt. Etter dette drev jeg med musikk på heltid, fikk besøke hele Norge og reiste mye rundt i Europa. Men etter hvert ble glansdagene færre. Hardt arbeid og mye uforutsigbarhet ligger bak enhver suksess. Det orket jeg i en periode før jeg gikk skikkelig lei. Jeg hadde ikke mer krefter å hente og ikke mer å gi.

Han forteller selv om en fin ungdomstid på Jessheim. Faren til Andres er fra Spania, og det kan ha vært nyttig læring å ha en pappa med minoritetsbakgrunn, sier han. Faren kom til Jessheim tidlig på 70-tallet. Da var Jessheim et lite sted der alle kjente alle. –Pappa har alltid følt at han ble godt mottatt. Folk var rause og inkluderende, og det satte han stor pris på. Jeg opplevde det som bare fint å komme fra et flerkulturelt hjem. Det har nok ført til at jeg har fått en litt annen tilnærming til integrering. Og en forståelse for at det må skje begge veier. -Med den barndommen jeg har hatt og livet jeg har levd så er det ikke sikkert at det er tilfeldig at jeg jobber med ungdom i Røde Kors, sier Andres tankefullt.

Ferdig som artist

Sær smak

Som 13 åring begynte Andres å vanke på ungdomsklubben Calypso på Nordby Ungdomsskole. Det var her musikkinteressen startet for alvor. Han fikk være med i en DJ-gruppe der de hadde full tilgang til platespiller og musikk. Etter hvert startet han som DJ. -Rapping var en smal sjanger på den tiden, men det var jo det som gjorde det så spennende også, smiler han. -Jeg søkte til subkulturer, og ble sett litt rart på av mange.

Suksess har sin pris

På begynnelsen av 90-tallet begynte han å rappe selv, og startet noen år senere en platebutikk 7

-Ingen av oss var da klar over det kjendiseriet som suksessen førte med seg. Det var heller ikke derfor jeg startet med musikk. Jeg hadde en genuin kjærlighet til musikken og hip hop kulturen. Vi hadde dette for oss selv i mange år helt til det begynt å bli mer mainstream. ”Vanlig” er ikke noe Andres vil drive med. –Jeg har en forkjærlighet for det sære og rare, smiler han. -I 2006 kom det siste albumet ut. Da var jeg ferdig, og ville gjøre noe helt annet. Dermed startet Andres en utdannelse på BI og ble tilbudt jobb i Røde Kors. -Det føltes som en gavepakke, og jeg var aldri i tvil om å ta jobben. Jeg har alltid vært opptatt av ungdom, så det passet som hånd i hanske. Og kanskje viktigst av alt, dette var noe helt annet. November 4 - 2014

Kriminalitetsforebyggende

Andres drev et senter for ungdom i fire år. -Vi er mest kjent for å drive med leksehjelp, forteller han, men sentrene er i tillegg åpne møteplasser for ungdom, med mange forskjellige aktiviteter. Vi har 80.000 besøk i året der 10.000 er unike deltakere. Vi driver også med gatemegling som er en metode for å lære ungdom å løse egne og andres konflikter. Dette er kriminalitetsforebyggende tiltak og har nå blitt et nasjonalt prosjekt. Nå er Andres avdelingsleder og har en mer administrativ rolle. -Jeg følger nøye med på ungdomsmiljøene og har fortsatt kontakt med ungdommer, forsikrer han.

Lån bort et øre

I avdelingen Andres leder er det rundt 500 frivillige som jobber med ungdom. I hele Oslo er det 4000 Røde Kors-frivillige. -Det er utrolig givende å jobbe med mennesker som bruker så mye av sin fritid på andre. Felles for disse er nok også en følelse av økt energi gjennom frivillig arbeid. -Jeg synes det er viktig å huske på at man ikke trenger å være frivillig i organisert form, sier Andres. -Det handler om å ta seg tid til andre, være et medmenneske og låne bort et øre i ny og ne.

En utfordring

Andres og Rune på Grillen på Jessheim. Foto: Joakim Andreassen

Det er ingen tvil om at Andres er glad i hjembygda si. Med albumene; ”2050”, ”Velkommen hjem, Andres”, ”Jessheimfanden” og hitsangen ”Jessheim”, satte han Jessheim på kartet. Andres føler fortsatt at Jessheim er hjemme.

Rådhusvegen 4 | 2066 JESSHEIM | Telefon 63 97 03 00

November 4 - 2014

-Jeg har en utfordring, sier han. Det er alles ansvar framover å forme Jessheim som by, slik at Jessheim fortsatt er et sted som oppleves inkluderende. Det krever en innsats, for det å føle seg hjemme er ingen selvfølge. HEKTA

Da vi kommer inn på hobbyer, humrer Andres for seg selv. -Igjen har jeg vel funnet en altoppslukende hobby som tenderer til å bli en livsstil, forteller han. -Jeg har alltid hatt et forhold til fisking, og nå er det fluefisking for alle penga. En dag tok jeg med meg videokamera, og det ble starten på et tre år langt prosjekt sammen med Rune Aasen-Vaksvang, som for øvrig også kommer fra Jessheim. Slik ble filmen Hekta til. Her er det også flere referanser til Jessheim og den lokale kulturen, selv om hovedfokus selvfølgelig er fluefisking. Vi har ingen planer om et nytt prosjekt, men nye ideer popper opp innimellom. Man vet jo aldri, avslutter en smilende Diaz.

Fluefisking er livet. Foto: Lovisa Palmér

www.oeras.no

Takk for maten!

Siden 1998 har ØRAS tatt i mot kildesortert matavfall fra abonnenter i Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker kommune.

Din innsats er viktig for miljøet!

Av matavfallet som har kommet inn til Miljøstasjon Dal Skog gjennom snart 16 år, har det til sammen blitt laget rundt 55.000 tonn kompost og ferdigblandet hagejord. Dette tilsvarer ca. 4600 billass med ferdig produkt! Øras Hagejord kjøper du i sekker, hengerlass og lastebillass på Miljøstasjon Dal Skog. Ring oss for pristilbud/transport eller se www.oeras.no

Åpningstider husholdningskunder Sommersesong 1.4 - 31.10. Mandag, onsdag, fredag Tirsdag og torsdag Lørdag

: 08 - 15 : 08 - 20 : 09 - 14

Vintersesong 1.11 - 31.3. Foto: B.Dowerdock

Mandag - fredag Torsdag Lørdag

: 08 - 15 : 08 - 20 : Stengt

Foto: G. Ellertsen

Miljøstasjon Dal Skog

Ørasveien 85 / 2054 Mogreina / Tlf 63 92 78 80 / Faks 63 92 78 88 mail: firmapost@oeras.no

November 4 - 2014

ANNONSE

Telefonhenvendelser besvares Man-fre kl. 08 - 15.30

Hvor gjør vi av

ungdommen? Tekst: Kristine Øihaugen

På Jessheim har vi et stadig økende befolkningstall. Det bygges nye boliger, og byen vår vokser i et jevnt tempo. Med denne veksten kommer flere folk, og blant dem er ungdommen. Har disse et sted å gå? Det er et mangfold av idrettsarenaer her på Jessheim. Hoppensprett, Jessheimhallen og UKI-stadion er bare noen av de stedene hvor man kan praktisere idretten sin. Alt fra fotball til tennis har vi anlegg til. Men hva med de som ikke holder på med en idrett? Har de noe sted å dra? Faktumet er at vi kun har en ungdomsklubb i vår by, nemlig Calypso Ungdomshus. Det er i hovedsak kun for elever ved Nordby Ungdomsskole. For disse elevene er dette en glimrende løsning, og det er et fantastisk sted å oppholde seg, møte venner, gjøre lekser eller rett og slett slappe av. Man kan tydelig se at mange flere hadde hatt godt av denne muligheten.

Man kan tydelig se at mange flere hadde hatt godt av denne muligheten. Mangelen på ungdomsklubber danner grobunn for et stadig voksende, dårlig miljø. Ungdommer uten en såkalt ”hobby” møtes på steder hvor de strengt tatt ikke burde oppholde seg, og utfører handlinger de ikke ville gjort på et sted hvor de fikk frie tøyler under kontrollerte former. Disse ”rotløse” ungdommene innblandes gjerne i småkriminalitet grunnet ren, kjær mangel på rammer i fritiden. Denne gruppen tenåringer er vanligvis de som står bak hærverk på både offentlige og private eiendommer.

En overvekt av dagens ungdom sitter mesteparten av tiden sin foran en pc- eller tv-skjerm. Det vil også være en bonus for de unge og lovende å ha et sted å dra til på fritiden, slik at de ikke blir sittende inne hele dagen, slik som mange gjør. En overvekt av dagens ungdom sitter mesteparten av tiden sin foran en pc- eller tv-skjerm. Ved å åpne mulighetene for annen fritidssyssel, vil sjansene øke for at ungdommen kommer seg ut mer, og sosialiserer seg på andre måter enn gjennom sosiale medier. Ved å åpne flere fritidsklubber tilbyr man ungdommer et sted å være utenom hjemmet, hvor det likevel er en slags kontroll på hva som blir gjort. Med voksne som står til ansvar, og kan forhindre at situasjoner oppstår, vil ungdomsklubbene være trygge tilfluktssteder for tenåringer uten en idrett som hobby. Å åpne fritidsklubber for ungdom vil neppe være noen vidunderkur for å fjerne problemene som finnes i den yngre garde i dag. Men det vil gi tenåringene et alternativ til å sitte hjemme, eller holde på med ugjerninger på fritiden. November 4 - 2014

TIPS TIL ÅRETS

JULEGAVER Med markedets absolutt mest moderne teknologi printer vi bildene dine på ulike materialer: glass, metall, tre eller annet.

Fotografi eller reproduksjoner blir til fantastiske blikkfang! Presis Elverum Kirkevegen 58, 2409 Elverum

Presis Jessheim Rådhusvegen 4, 2066 Jessheim

Telefon: 415 17 620 E-post: therese@presis.no

WWW.PRESIS.NO

November 4 - 2014

Ciao Bella Av: Elisabeth Østby

I 2003 åpnet Ciao Bella på Jessheim Storsenter. I løpet av disse 11 årene har restauranten gjennomgått flere ansiktløftninger, og nå skjer det igjen. Denne gangen i stor skala. Som et tillegg til restaurantdelen har de fått en lang og stilfull cafèdisk som rommer bakervarer og småsnacks. Interiøret har nå et industrielt og moderne preg, men følelsen av den romantiske italienske bakgården er fortsatt intakt.

November 4 - 2014

Pizza Tiramisu Pasta Bakevarer Focatia 12

en italiensk sjarmør Enkelt og samkfullt En restaurant-opplevelse til cafëpriser er tanken bak Ciao Bella. En familierestaurant som alle skal ha råd til å besøke. Her får man servert enkel og smakfull italiensk mat. Restauranten ønsker å formidle den italienske følelsen til sine kunder gjennom god mat og god service. Autentisk I Italia lages pizzabunnene med durum hvete. Nå skal også Ciao Bella ta i bruk denne typen mel som importeres direk-

te fra Italia. Durum hvete inneholder mindre gluten enn f.eks hvetemel som vi i Norge bruker mest av. Pizzaosten skal erstattes med Mozarella som gir en annen konsistens og smak. Mozarella inneholder mindre salt enn annen ost.

Den ekte smaken Gode råvarer gjør maten bedre og sunnere, og hos Ciao Bella lages alt fra bunnen. Det samme gjøres med baksten i cafèdisken. Steinovnen er viktig, og restauranten har nå investert i en ny. Den er større og skal i tillegg til å

brukes til steking av pizza, også brukes til gjærbakst. Steinovnen gir den ekte smaken av Italia. En egen frokost/lunsj meny, og en tapas meny med 25 ulike småretter kompletterer hovedmenyen.

Et hakk opp Oppussingen av Ciao Bella gjøres for å gi noe tilbake til trofaste kunder. –Det var på tide med et løft for å skape enda mer atmosfære og personlighet, forteller innehaver Arnulf Bjørnstad. Grunnkonseptene er de samme som før, men vi høyner standarden enda et hakk.

November 4 - 2014

180 FRILUFT

innendørs Av: Therese Heramb

Ja, det er mulig. Inne i Alfhallen på Borgen skulle jeg få min heftigste opplevelse dette året. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, og det kommer ikke du til å gjøre heller, selv om du leser hele denne artikkelen. November 4 - 2014

Anders demonstrerer skytesimulatoren

Analyse av skytingen på dataskjerm

Jeg er på vei til Alfhallen på Borgen. Her har jeg aldri vært før, og ser meg forfjamset rundt, da jeg prøver å finne ut av hvor jeg skal gå etter jeg har parkert bilen. Jeg har fått veibeskrivelse på SMS, og vet sånn omtrentlig hva jeg skal. En bekjent har tipset meg om at det finnes en skytesimulator her et sted. Anders Nafstad Bakke møter meg til avtalt tid ved inngangen til idrettshallen, og jeg ser om mulig enda mer forvirret ut enn før min ankomst. Simulatorgruppa – Nå, er du klar? smiler Anders, og jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. ”Klar for hva”, er tankene som svirrer i hodet mitt, men jeg stotrer nå frem et svar: – Ja, jeg er klar! Jeg får en kort introduksjon til hva idrettshallen kan tilby, før Anders tar meg med videre innover i hallen. Innerst på et bakrom finner vi hele Simulatorgruppa samlet; en gjeng reale mannfolk med en blandet interesse for jakt, biler og fly. En perfekt kombinasjon for å kunne tilby noe av det

Spennende med bilsimulator

morsomste og tøffeste du kan oppleve innendørs. Etter en rask hilserunde blir jeg introdusert til hva skytesimulatoren i naborommet går ut på. Jeg må innrømme at det tok litt tid før det gikk opp for meg hvordan dette fungerte, for innimellom forklaringene på sikte, treff, hastighet, føring av børse, analyse på dataskjerm, utskrift, jakt, realitetsorientering, avvik, lysbilder, laser, sverm av hagl og skyteteknikk, så var det virkelig ikke alt jeg fikk med meg. Gutta skjønte nok dette raskt, og tok meg med inn der skytesimulatoren er.

Et 180 graders utsiktsbilde av et fjellterreng spredt over hele veggen. 180 graders vinkel Synet som møtte meg var overveldende, et 180 graders utsiktsbilde av et fjellterreng spredt over hele veggen. Primus motor i Simulatorgruppa, Audun Johnsen, fortsatte her med forklaringen av hva jeg nå skulle få demonstrert. Anders tar opp ei hagle og setter en laserpatron inn i løpet på børsa. – Nå skal vi kalibrere siktet, så nå må Anders sikte seg inn på den røde

Et utvalg av Simulatorgruppa samlet

prikken i bildet, forklarer Audun. Det brukes altså laser istedet for ekte skudd. En lettelse det, tenker jeg. Skuddet går av, og et skjermbilde på datamaskinen ved siden av oss popper opp. – Da er vi klare for å rope ut rypa, fortsetter Audun. Anders står i klar posisjon, og venter på at fuglen skal komme frem i bildet. – Laseren registrerer det som skjer i skuddlinjen og i selve skuddet, og rapporterer tilbake til datamaskinen. Her får vi en analyse på hvordan Anders førte geværet, og hvor haglesvermen hans traff, eventuelt bommet, på rypa. Alt blir kalkulert, og laseren beregner avstand, tid og eventuelle avvik. Audun kommenterer hele forløpet for meg, og jeg følger nøye med. Anders fyrer av flere skudd, og vi følger hele tiden med på skjermen om han får treff eller bom.

Litt skjelven fører jeg hagla opp, legger kinnet ned mot kolben, sikter mot den røde prikken, og trekker av avtrekkeren. Skytetrening for alle Etter en serie med skudd i flere ulike

En opplevelse man sent glemmer, fire runder i bilsimulatoren, lettere bilsyk – og superfornøyd med egen innsats.

November 4 - 2014

landskap og vinkler, ymter jeg frempå om kanskje jeg kan få prøve også. – Ja, klart du kan, svarer Anders og Audun i kor, og utstyrer meg med hagla og gir meg påfølgende instrukser for hva jeg bør huske på og ikke. – Kalibrer inn siktet nå. Litt skjelven fører jeg hagla opp, legger kinnet ned mot kolben, sikter mot den røde prikken, og trekker av avtrekkeren. Helt stille blandt gutta. Jeg kikker litt i villrede rundt meg, og spør hva som skjer nå. – Nå sier du når du er klar til å få frem rypa, er svaret. Jeg roper ut, og frem kommer den. – Litt rask på avtrekkeren, men ellers fint, sier Audun oppløftende. Vi går nøye gjennom analysen som dukker opp på dataskjermen, og ser at børseføringen min er litt ustabil. – Prøv å få en jevn føring etter rypa nå. Audun gir meg klarsignal igjen, og jeg setter i gang igjen. Skudd etter skudd, og analyse etter analyse begynner jeg å få dreisen på det. Det blir noen treff, og såklart noen bom, men det trenger man ikke snakke så høyt om. Underholdningsverdi – Du har skutt før du! kommer det fra Espen Halland, den ene av instruktørene i Simulatorgruppa. Jeg må jo innrømme at jeg har det. Stemningen i rommet begynner å bli god og de oppfordrer meg til å prøve ulike baner og landskap. Jeg sier ikke nei takk, da dette var noe jeg syntes var utrolig morsomt. Skytetrening, og samtidig få analysert hvert eneste skudd for å prøve å bli flinkere – bedre enn det kan det neppe bli! Jeg lurer på hvor god tid de har, før jeg må tenke på å avslutte, men i samstemt enighet sier de at jeg må fortsette å skyte. – Dette var jo utrolig morsomt at du faktisk har skutt før, og får det til så bra nå! utbryter Anders, og stiller seg opp for å følge med på skyteshowet jeg er i gang med. Kan ikke nekte for at jeg synes det var fryktelig gøy selv også. Etter en god stund med terping og analysering sier jeg at nå får det være nok, og vi går tilbake til fellesrommet utenfor. Der går vi gjennom hele seansen på dataskjermen, og ser på fremgangen jeg hadde på hvert skudd. Mengdetrening – Skytesimulatoren skal bidra til å gi jegerne en mengdetrening som de ikke kan få oppleve noe annet sted, sier Au-

November 4 - 2014

dun. Han referer til alle jegerne som trener på leirduebaner, og kan bekrefte at dette ikke gir den rette og reelle treningen for hvordan en jaktsituasjon i terrenget vil være. – Vi har blandt annet en gjeng fra Hadeland som har vært her hele tre ganger allerede, som ønsker skytetrening sammen med en instruktør. Simulatorgruppa har tilsammen syv instruktører per dags dato, og bistår gjerne enkeltpersoner eller grupper med treningen. Simulator til flerbruk – Har du lyst til å prøve bilsimulatoren også, eller? ropes det gjennom veggen ved siden av. Ja, hvorfor ikke, jeg er med på alt som er gøy. Gutta rigger til for bilkjøringen, og losjer meg igjen inn i simulatorrommet. Der har landskapet endret seg til en racer-bane, og et bilsete er plassert midt i rommet. – Vær så god, kommanderer Espen, og ber meg ta plass. Jeg setter meg pent ned og ser på alle pedalene, spakene og knappene som er utstilt i bilsetet. Må jeg bruke alt dette, undres jeg, men blir beroliget med at jeg skal få kjøre med automatgir, og trenger bare konsenterer meg om rattet, gass og brems.

Jeg var overveldet over hvor virkelighetsnært dette faktisk var. Så telles det ned og racet er i gang fortere enn jeg aner selv. Jeg gir bånn gass, og ser med en gang at jeg ligger langt bak i feltet allerede. Så vekkes konkurranseinstinket, jeg retter meg litt mer opp i setet, og konsentrerer meg om å ta igjen feltet foran meg. Det rister i rattet, og i første sving havnet jeg selvsagt utenfor banen. – Vri rundt og gi gass, kommanderes det bak meg, og jeg gjør som jeg får beskjed om. Så er jeg i gang igjen. Etter hvert begynte jeg å få taket på det, og selv om ikke feltet ble nådd igjen, så gikk hver runde raskere og raskere. I runde tre av fire kjenner jeg imidlertid at en viss kvalme begynner å bygge seg opp innvendig. Å hjelpes, jeg blir faktisk bilsyk av dette her, tenker jeg febrilsk, men fortsetter racet. Ikke uvanlig å bli bilsyk Da siste runde er gjennomført, kaster jeg meg raskt ut av bilsetet og stiller meg med ansiktet motsatt vei fra veibanen. Kvalmen er til å ta og føle på, og

gutta som har sett på hele seansen viser stor entusiasme for opptredenen. Jeg avbryter dem med å si at jeg føler meg rett og slett litt kvalm, og Anders beroliger meg med følgende konklusjon: – Faktisk 1/3-del av alle som prøver bilsimulatoren blir kvalme. Etter noen minutter har kvalmen gitt seg, og jeg er tilbake i normalt gjenge igjen. Det gikk fort over, og jeg var overveldet over hvor virkelighetsnært dette faktisk var. – Skal vi ta flysimulatoren en annen gang da, eller? ler Espen, og jeg sier meg enig i det. Det ryktes at den skal være en stor påkjenning for kroppen, og jeg tør ikke tenke på min reaksjon da, som såvidt klarte å gjennomføre fire runder i høy fart på bakkenivå. Unikt tilbud Simulatorgruppa kan fortelle om et unikt opplegg de kan tilby privatpersoner og bedrifter. – Her er det jo rom for at alle kan boltre seg på sine premisser, forteller Anders mens han fortsetter: – Vi kan arrangere firmakvelder eller vennefester. Da kan deltagerne få prøve skyting, bilkjøring eller flytur med simulatoren. – Til og med mat kan vi tilby, skytes det inn ved siden av meg. Leif Arne Myren er utdannet kokk, og tar på seg kokkeoppdrag til disse arrangementene. Han skal også snart i ilden for å ta instruktøreksamen, så også han kan instruere kundene i simulatoren. Simulatorgruppa disponerer kjøkkenet til Alfhallen, samt spisestedet med utsikt over idrettshallen. – Kombinasjonen med at vår beliggenhet er her er jo veldig spesiell, det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan tilby kundene våre, sier Anders stolt. Han sier også det har vært mye arbeid, og hittil har ingen i Simulatorgruppa fått lønnet arbeid for alle timene de har lagt ned. – Dette er jo interessen vår, og vi møtes jevnlig en gang i uka for å utvikle konseptet vårt. Og Audun står jo bak produksjonen av denne type simulator, som ikke kan la seg sammenligne med andre typer simulatorer. Hadde det ikke vært for han, så hadde det ikke vært noen simulator her, konkluderer Anders.

Det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan tilby kundene våre. Jeg takker for meg, og vi blir enige om at vi må ses igjen, for dette er en opplevelse jeg ønsker å ha flere ganger!

Illustrasjoner og malerier

”

Se vår utstilling av malerier og bilder på Jessheim Storsenter.

GLIMT

post@glimt-ullensaker.no www.glimt-ullensaker.no www.facebook.com/glimt.ullensaker 408 45 994 / 415 17 620

November 4 - 2014

UTENFOR

samfunnet

innenfor murene Av: Elisabeth Ă&#x2DC;stby

November 4 - 2014

Da vi parkerte utenfor fengselet kjente jeg en stigende nervøsitet. Det er rart å se de store, grå murene med gjerder utenfor, og de mange låste dørene man skal igjennom for å komme fram. Her er det kun mennesker med plettfri vandel som får komme på besøk. Sikkerhet er nøkkelordet, og alt blir gjennomsøkt før du får komme inn.

Roens mester

Da vi til slutt kom oss inn på området, ble vi møtt av avdelingsleder Jan Arve Sunde. Han har ansvar for sikkerhet og tar seg av besøkende til fengselet. Han har jobbet her siden 1983. -Det er noe med dette stedet, sier han. - Ingen dag er lik, og utfordringene er mange. Man må like å jobbe med mennesker, og man må være en god menneskekjenner. Her handler det om å bevare ro og orden.

Åpen enhet

Ullersmo er en av de største arbeidsplassene i Ullensaker med 250 ansatte. Til sammen sitter det 190 fanger i Ullersmo fengsel. Krogsrud som er en del av Ullersmo, er en åpen enhet, der det i dag er ca 60 innsatte. -Vi jobber ut fra normalitetsprinsippet, forteller Jan Arve. Alle norske fanger skal tilbake til samfunnet etter endt soning, og på Krogsrud forberedes de på et liv utenfor murene.

Karrieremuligheter

Jan Arve Sunde startet som vikar i 1983, før han tok fengselsskolen, som er en treårig utdannelse. Karrieremulighetene er mange i et fengsel, og Jan Arve har klatret i gradene. Fra han startet som fengselsbetjent har han etter hvert blitt 1. betjent, før han for syv år siden ble avdelingsleder med ansvar for sikkerhet og kontroll.

Låst, men åpent

Det er uvant og ubehagelig at hver gang du skal inn en dør må den låses opp, før den låses igjen på andre siden. -Nøklene er vårt viktigste redskap, sier Jan Arve. Alt er låst og lukket, for å bevare sikkerhet og orden. Vi har streng kontroll, men er likevel en åpen institusjon, sier han.

November 4 - 2014

BRY DEG

Jan Arve forteller om et nært samarbeid med skoler. Skoleklasser kan søke om få å komme på besøk. Etter en omvisning får elevene møte en av fangene som forteller sin historie. -Det handler om opplysning. Vi ønsker ikke å drive skremselspropaganda, men heller informere om hvordan livet bak murene er for noen. BRY DEG, heter programmet. Vi håper med dette å få elevene til å tenke nøyere gjennom de valgene de gjør.

De store gutta

Alle de innsatte har sin historie som forteller noe om hvem de er, og hvorfor de er her. Det er ikke ”smågutta” som sitter her på Ullersmo. Hoveddelen av fangene sitter inne på grunn av narkotikadommer. -Vi snakker om organisert kriminalitet, forteller Jan Arve. -Vi har også en del som er dømt for drap. I fjor var det ca 40 drap i Norge, i år det færre. I gjennomsnitt sitter fangene her i 7,5 år, forteller han. Mannen som har sittet lengst på Ullersmo i dag har vært der siden 2005.

Den trygge institusjon

Å komme ut fra fengsel etter så mange år kan være svært vanskelig. Bare det ta toget eller skaffe seg en telefon for å ringe noen kan virke svært truende. Alt går raskere utenfor fengselet, og alle de uvante lydene kan virke forstyrrende og skremmende. –Det kan nok være vanskelig å forstå, fortsetter Jan Arve, men for noen blir fengselet et trykt sted å være i forhold til den store verden der ute. -Man blir preget av å være på institusjon, det er det ingen tvil om. Jan Arve. forteller om en fange som ble alvorlig syk for noen år siden. Han ønsket å dø i fengselet, fordi det var det tryggeste stedet han kunne tenke seg.

Trusler

Det hender mye i et fengsel. De som kommer på jobbintervju her får ulike type spørsmål som handler om den mer brutale siden av livet. –Har du luktet blod? Har du sett en død person? Hvordan reagerer du hvis noen truer deg osv. Når Jan Arve låser opp en dør til en celle om morgenen er han forberedt på at noe kan ha skjedd der inne. -Det er sjelden at

Bilde 1 (f.v.): Leker til besøkende barn Bilde 2: En av korridorene i fengselet Bilde 3: Systua Bilde 4: Biblioteket Bilde 5: Urinprøverom Bilde 6: Treningsrom

November 4 - 2014

gene er sterkt underrepresentert. Av de 190 innsatte er 120 uten norsk statsborgerskap. Mange kan heller ikke engelsk, som er et krav for å starte på et utdanningsløp. Derfor arrangeres det mange engelskkurs.

noen ikke ønsker å leve lenger, men det skjer, og vi må være mentalt forberedt. Vi må også være forberedt på å bli truet, og å komme opp i konflikter. Jan Arve har selv opplevd å ha blitt truet. –At jeg fikk trusler var en ting, men da det gikk over på familien og barna mine ble det skikkelig skremmende. Vi visste heller ikke hvem truslene kom fra. Når man ikke har et ansikt å knytte truslene til føles det enda vanskeligere. Men med god hjelp fra støtteordninger rundt, følte han og familien seg trygge.

Men hvorfor sendes ikke utenlandske innsatte tilbake til hjemlandet? spør vi. -Overføring av fanger er enkelt til f.eks land som Tyskland og Nederland, men i alle tilfeller må den dømte samtykke til å sendes ut av landet. Det er ikke alltid de vil. Før prosessen har kommet så langt kan det hende de har vært gjennom to rettssystemer som tar flere år før de får endelig dom. Men etter endt soning blir de sendt ut av landet. Av og til opplever de at hjemlandet nekter å ta i mot dem, og da kommer de tilbake. En sak er aldri enkel, det er aldri svart/hvitt, men heller en hel haug med gråtoner og gråsoner som mange ikke vet om, forteller Jan Arve.

Menneskekjenner

Man har ikke erfaring med hvordan alle mennesker oppfører seg, det er noe man lærer seg over tid. Igjen er det viktig å huske på at flere av de innsatte på Ullersmo har opplevd ting i livet man helst ikke skal oppleve. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring. Som fengselsbetjent hjelper man menneskene som er der. -Vi snakker med dem, men aldri om personlige ting. Vi spiller en tydelig rolle, og blir aldri venner med noen. Selvfølgelig er det visse man blir bedre kjent med enn andre, men distansen må alltid være tilstede. Til sammen er det 10 avdelinger på Ullersmo med 19 innsatte i hver. Uroligheter oppstår, og det er vår oppgave å megle og oppklare, sier Jan Arve.

Besøkstid

Da vi startet vår rundtur begynte vi med å se på besøksrommene. Besøkstiden er mellom klokka 14 og 20 hver dag. -De som kommer langveisfra kan få komme på lange besøk. Det vil si at de kan være her i tre dager i strekk fra 10 – 20 hver dag. Vi prøver å tilrettelegge så godt vi kan, forteller Jan Arve. -Hvordan besøkene skjer kommer an på sikkerhetsgraden til den innsatte. Noen få får kun sitte i et rom der de snakker med sine besøkende gjennom en glassvegg. Neste steg er en felles stue med tilsyn av en betjent. Siste besøksmåte er å være på et privat rom. På besøksstua står det leker og barnebøker. Det knyter seg litt i magen min. -Men det er jo slik, fortsetter Jan Arve. -Her kommer det barn som kanskje skal hilse på pappa for første gang. Da handler det om å gjøre besøket så smidig som mulig og så ufarlig som mulig. Her har vi hatt barnedåper og bryllup, smiler han. Jeg begynner å forstå hvor allsidig denne jobben er.

Utdanning

Ullersmo er et lite samfunn i samfunnet. En egen helseavdeling driftes av Ullensaker kommune. Gjennom et nært samarbeid med Jessheim videregående skole har de lærere som kommer og underviser. Skoleavdelingen på Ullersmo har 55 studieplasser der de innsatte kan velge å ta yrkesutdanning, gjøre ferdig ungdomsskolen, ta videregående utdanning eller gå over på universitetsnivå. Tidligere var det slik at de norske fangene hadde førsteretten til utdanning. Det er nå forandret, rett og slett fordi de norske fan-

Kunstneriske innsatte har dekorert

November 4 - 2014

Jan Arve Sunde

En typisk celle

Blir presset

Vi fortsetter videre gjennom lange ganger under jorda der veggene er dekorert med malerier. Kreative innsatte har fått utfolde seg og laget flotte malerier for å pynte opp det som ellers ville vært grå, triste murvegger. Så går vi opp til biblioteket. Her jobber to innsatte. En av dem er fra Nederland og forteller ivrig om de 3000 DVDene, og CD samlingen som rommer 4000 album. De har bøker på alle språk på grunn av ulike nasjonaliteter. Biblioteket blir flittig brukt. Jan Arve forteller om de to innsattes viktige jobb. På et slikt sted kan man fort bli presset til å gi ut de nyeste avisene til de samme hver gang osv. Disse to står i mot og deler rettferdig.

Urinprøverom

Under jorda igjen kommer vi til urinprøverommet. -Det blir tatt 1100 urinprøver hvert år, forteller Jan Arve. -Dette gjøres når vi har mistanke om at noen benytter rusmidler. For det skjer. Uansett hva slags rutiner vi har, så kommer det narkotika og legemidler inn i fengselet. Har vi mistanke om misbruk må vedkommende inn her for å avlegge urinprøve. Da står det to betjenter og følger med for å sjekke at alt går riktig for seg. Etter endt rundtur ser Jan Arve på klokka og sier litt overrasket: -Oi, jeg ble visst litt revet med. Fire timer har gått siden vi gikk inn døra til Ullersmo, og vi er like overrasket som Jan Arve. -Det er tydelig at du liker jobben din, sier vi, og han smiler og nikker. -Det er noe med dette stedet, sier han igjen. Da vi går ut portene tilbake til bilen, tenker jeg på hvor heldig jeg er som kan gå ut derfra. Å bli frarøvet frihet, bli fortalt hva du skal gjøre til enhver tid, og bli telt hver dag er ikke ønskelig for noen.

En vanlig dag i Ullersmo fengsel På Ullersmo er det aktivitetsplikt. Det vil si at alle skal gå på jobb eller skole hver dag. En vanlig dag for en fange vil se slik ut: På morgenen går de på jobb eller skole. De som jobber kan være i trevareverkstedet, på det mekaniske verkstedet eller på småindustriavdelingen. Noen jobber på kjøkkenet, eller i vaskeriet. De som går på skoleavdelingen gjør det på dagtid. Klokka 15 er de ferdige på arbeid og skole, og da er det tid for telling. Etter dette blir middagen servert og fritidsaktivitetene starter ca klokka 16.00. Da kan de benytte luftegården eller en hall der de kan holde på med ballspill eller trene med vekter. Klokka 20.00 er aktivitetene ferdige og alle går inn på sin avdeling.

November 4 - 2014

En skuespille Av: Elisabeth Østby

Ida Eilevstøl Knudsen4 - 2014 November

Bjørn Erik Nyberg spiller Herr Brun, 24 og Ida har den kvinnelige hovedrollen og spiller Nancy

ler iblant oss Jeanne Skanke er regissĂ¸r

Geir Ove Bredesen spiller Buldre som erNovember barnehjemssjefen 4 - 2014

I januar har Oliver Twist premiere på Ullensaker kulturhus. Oliver Twist er en av storsatsingene til Ullensaker teater, og det ligger mye prestisje i å få spille i dette stykket. -Det kom som en stor overraskelse da jeg fikk spille den kvinnelige hovedrollen, forteller Ida Eilevstøl Knutsen. Da jeg kom inn i Blackbox i Ullensaker kulturhus var de i full gang med øving. Det er imponerende å se hvordan de går inn i sine roller. Det ser både naturlig og lett ut for dem, men det sier vel mye om at det er flinke skuespillere som øver. Under Ullensaker Teaters oppsetning får du oppleve mer enn hundre aktører fra hele Romerike på scenen, i alderen 10-75 år. En av disse er Ida som åpenhjertig forteller hvordan hun havnet på skuespillerlisten.

Der ingen skulle tru

Ida er fra en liten bygd som heter Myre som ligger i Øksnes i Vesterålen. Oppveksten former deg, og Ida følte at det å vokse opp på et så lite sted var hemmende. Fritidstilbudene var få og Ida ønsket hele tiden noe mer. –Jeg fikk lov til å ta fiolinundervisning en gang i uka på Sortland, forteller hun. -Det fortsatte jeg med i ni år. Tre kvarters kjøring måtte påberegnes, men slik er det å bo avsides til.

En musikkglad barnehagestyrer

Som 18 åring flyttet hun til Oslo. –Jeg fortsatte med spillingen og fant meg et rockeband der jeg var fiolinisten. I 2007 flyttet Ida til Jessheim. Da var hun 25 år. Døhli skole trengte lærervikarer og Ida fikk tilbudet om å begynne der. –Her møtte jeg Anki, forteller hun. Sammen dannet de to jentene duoen ”Skimmer”. –Anki spiller gitar, og jeg fiolin. Også synger vi begge to. Vi har mange oppdrag, og spiller ofte i bryllup. Vi vil gjerne ha flere oppdrag, smiler Ida som nå jobber som styrer i Romsaas barnehage på Jessheim.

Oliver Twist Oliver! er basert på klassikeren Oliver Twist av Charles Dickens. I musikalen Oliver! fortelles den rørende historien om fattiggutten Oliver, som kjemper for å overleve i 1800-tallets London. Oliver vokser opp på et fattighus der han får mer juling enn mat. Han selges så til eieren av et begravelsesbyrå som behandler Oliver ille. Oliver rømmer og begir seg ut i gatene i London. Der blir han plukket opp av en bande gategutter og lommetyver som ledes av den sjarmerende slyngelen Fagin og hans djevelske håndlanger Bill Sikes. Oliver læres opp i yrket som lommetyv, noe som får alvorlige konsekvenser. Men ikke alle Oliver møter vil ham vondt, og Olivers fortid skjuler mange hemmeligheter. November 4 - 2014

Alenemamma

–Jeg er stolt av det jeg har fått til de siste årene, innrømmer Ida. Det har vært noen tøffe tak. For fem år siden ble hun alenemor til de to guttene sine på fem måneder og tre år. Med foreldrene sine nordpå følte hun seg alene om ansvaret. –Men mor var fantastisk og kom på besøk så ofte hun kunne. Jeg har en bror som jobber i SAS og det gjorde det enklere for mor å ta turen hit. På grunn av henne kunne jeg fullføre førskoleutdanningen samtidig som jeg jobbet som lærervikar. Etter førskoleutdanningen tok Ida videre utdannelse for å bli lærer.

Musikaldrøm

For 2,5 år siden møtte Ida, Eivind Gjøystdal. –Han er en fantastisk mann som har tatt fullt ansvar for guttene og meg. Han har tatt bonuspappa til nye høyder, sier hun litt drømmende. Etter at Ida møtte Eivind kunne hun igjen begynne å drømme om egne gjøremål. Før jul i fjor dro familien på tur til London. Den store begivenheten for Ida var å gå på musikal. –Da gikk det opp et lys for meg, forteller hun. -Dette ville jo jeg også gjøre. Dermed bestemte jeg meg for at innen jeg fylte førti skulle jeg være med i en musikal.

Får hovedrollen

På nyåret ringte en venninne og fortalte om Oliver som skulle settes opp på Ullensaker kulturhus. –Nå har du sjansen, sa hun. Kom igjen – meld deg på audition. -Ja ja, hvorfor ikke, tenkte Ida, og meldte seg på. –På det tidspunktet visste jeg ikke hvor stor satsing dette stykket var for Ullensaker Teater. Da hun kom til audition gikk det gradvis opp for henne, og da hun kom inn begynte hun for alvor å kjenne nervøsiteten. Jeanne Skanke er regissør på stykket, og etter at Ida hadde gjort sin opptreden, sa hun med en gang at hun ville ha henne med i en av hovedrollene. –Jeg ble helt forfjamset og forsto ikke helt hva som skjedde. Slik gikk det til at Ida spiller hovedrollen som den prostituerte Nancy. –Dermed oppnådde jeg målet mitt som 31-åring, forteller hun smilende. –Hva som skal skje fram til jeg er 40 er uvisst, men når ting kan skje så fort, så er det jammen mange muligheter der ute. Oliver har premiere i Ullensaker kulturhus 17. januar 2015.

Samarbeid på tvers, gir gode resultater, og man når så ufattelig mange personer i alle aldre.

En annerledes

Av Rita Fjeld Hovden

Mange ser fram til julehøytiden med stor glede og forventning. Men dette gjelder ikke for alle. Frivilligsentralen og Lisvglede for eldre ønsker derfor å bidra til at alle skal få en så bra jul som mulig. De som ønsker blir derfor også dette året ønsket velkommen til tradisjonell norsk julaftenfeiring på Frivilligsentralen på Jessheim kl. 17.00. Kontakt Rita på Frivilligsentralen telefon 66 10 84 38.

Trenger frivillige

Vi trenger frivillige også i år, så har du mulighet er det kjærkomment med hjelp og du er hjertelig velkommen.

jul

Gaver

Vi er takknemlige for gaver, som selvsagt er nye ting, og som er beregnet på voksne. Om det er pakket inn, er det fint om det står til alle, mann eller dame. De kan leveres på Frivilligsentralen siste uka før jul. 27

Gi ditt bidrag

Skulle du ha anledning og lyst til å gi et bidrag til at denne kvelden blir så god som mulig for de som trenger det, har vi et eget kontonummer som kan benyttes Kontonummeret er 1503.23.41761.

November 4 - 2014

Ta vare på miljøet – Bruk tre FAGBLADET FOR TREVARE- OG INNREDNINGSBRANSJEN

November 4 - 2014

Velkommen til ELIXIA Jessheim // 2700m2 med treningsglede // Moderne fasiliteter // 67 gruppetimer i uken // Stor, gratis barnepass // Mange dyktige PTÂ´er // Gratis parkering Les mer pĂĽ www.satselixia.no ELIXIA Jessheim, Industrivegen 21, 63 97 90 60

November 4 - 2014

Jul

hos Blomsterstua Av: Therese Heramb

Blomsterstua i Tærudgården har vært på Jessheim i hele 25 år. Som en ekte håndverksbutikk har de all grunn til å feire at de fortsatt produserer alt av blomsterbinding selv, og det er det ikke mange andre på Jessheim som gjør, kan eier Marianne Trondsen fortelle. Utenlandsk produksjon De fleste blomstene kommer fra utlandet via en auksjon i Nederland. Store endringer skjer i bransjen og dessverre importeres mange roser fra Afrika. – Tidligere kunne vi få rosene fra norske produsenter på for eksempel Hamar, men nå er det nesten ingen roseprodusenter igjen i Norge. Hun forteller at de binder alle buketter selv og lager dekorasjoner innad i butikken, for dette har også blitt en stor importvare i de større kjedene og dagligvarene. Blomsterstua er nå seks ansatte, hvorav fire av dem har fagbrev, Marianne selv har Mesterbrev, samt at de har en lærling. Med tristhet i stemmen kan hun fortelle at det ikke er mange steder man kan utdanne seg til blomsterdekoratør lenger, da det er blitt et utdøende yrke, siden det meste av produksjonen foregår i utlandet.

– Her steller vi pent med blomstene våre. Vi snakker og duller med dem fra de kommer inn døra her til de får seg en ny eier, sier Marianne og viser stolthet for yrket sitt.

Årets farge på julepynten er gull og kobber

November 4 - 2014

Kurs

Dorkranser Utepynt

Advent Lysdekorasjoner

25/11-14

26/11-14 30

Mye mer enn blomster – Trenden har blitt slik at vi ikke pynter så mye med potteplanter og blomster hjemme lenger, det går mer i interiør og dekorering. Datteren til ei venninne av meg spurte: ”Er Kurs holdes i butikken fra kl. 18–21. Kr. 200 pr. kveld betales ved påmelding.

ikke dette egentlig en blomsterbutikk?” forteller Marianne med et lurt smil om munnen. – Det er noe i det hun sa, kan hun bekrefte. For Blomsterstua kan by på mye mer enn kun blomster. – Her har vi alt av blomster, men også interiør, lys og servietter til alle anledninger. Interiørtips – Vi dekker til selskaper og gir interiørtips til alle settinger og anledninger, fortsetter Marianne ivrig. Oslo Lufthavn og mange av hotellene i området, står alle på kundelisten hennes. – Det er jo spesielt morsomt å få spesialoppdrag fra blant andre disse kundene, hvor vi gjør både scenedekor og pynter til større arrangementer.

Årets mote består av dyr som hjort og reinsdyr

EL-sykkelen, ny budbringer

Marianne Trondsen

Jul i nye farger i år?

Nissefar er på plass i år også

Den klassiske julestjerna

Teamet på Blomsterstua

– Årets farge er nok gull og kobber, som i fjor, sier Marianne. Snart jul Butikken fylles med julevarer, og det er lett å se at damene i Blomsterstua har sansen og teft for både blomster og interiør. – Årets farge er nok gull og kobber, som i fjor, sier Marianne, og kan vise til mye i butikken som understreker akkurat dette. – Ellers er det mye hvitt og sølv. Og rødt kommer man som alltid aldri unna, ler hun og kan fortelle at den anerkjente, røde julestjerna er på salgstoppen hos dem i jula. Hun viser meg også julerosen Helleborus, som egentlig er en staude, med en hvit bukett av roser, og kan pynte opp både ute- og innendørs da den tåler noen minusgrader. Kurs De siste årene har Blomsterstua holdt kveldskurs i butikken når det nærmer seg jul, med stor suksess. – Dette er populære og veldig hyggelige kvelder hvor vi lærer bort blomsterkunsten i form av borddekorasjoner, julebuketter, advents- og dørkranser. Kurset går over tre timer én kveld, og her får du lære mye spennende. Utstyr til kurset fås kjøpt i Blomsterstua, eller man kan ha med egne kranser eller annet man vil forbedre utseendet på fra i fjor, avslutter Marianne.

Kurs

Juledekorasjoner

Julebuketter

2/12-14

3/12-14

www.hoppensprett.no 31

November 4 - 2014

Rosa

BUSINESS - med suksess Tekst: Therese Heramb, foto: Elisabeth Østby

Og oppskriften på suksessen er ganske enkel: God og ekte mat! De to tvillingsøstrene Kim og Chi Phuong Vy har i ett halvt år drevet kafeen og restauranten Orkidé som ligger i samme bygg som Coop i Såvegen på Jessheim. Fokuset deres er på norsk, hjemmelaget mat, samt gode retter fra deres hjemsted i Vietnam. – Og alt er laget fra bunnen av, med råvarer vi har bestilt og laget selv, sier Kim, mens Chi Phuong skyter inn: – Vi vil ikke blande smaker; er det løk som er ingrediensen, så skal det også være løk, sier hun bestemt. Realiserte sin egen drøm I desember 2013 tok de over et tomt lokale, og tidligere blomsterdekoratør Kim og hennes interesse for interiør satte sitt preg på det som skulle bli Orkidé kafé og restaurant. Etter fem måneder med oppussing så de endelig dagens lys, og kunne på 17. mai i år tilby matretter til gjester. Dette viste seg å bli en braksuksess, med mange besøkende, som igjen har resultert i flere besøk i ettertid.

– Det var på tide å realisere vår egen drøm! Søstrene Kim og Chi Phuong har jobbet i kafékjeden Opus i mange år, og har dratt med seg all denne erfaringen inn i deres nye konsept her på Jessheim. – Vi ville ha noe eget, og noe vi kunne gjøre sammen, smiler Kim. Det var på tide å realisere deres egen drøm. November 4 - 2014

Kim og Chi Phuong, driverne av Orkidé kafé og restaurant

Både kafé og restaurant Utgangspunktet skulle være en kafé, men Kim ønsket også å få i gang restaurant på kveldstid som et supplement til driften. Med egen inngang som er åpen på kveldstid kunne dette fint realiseres. De har åpent hver dag fra klokken åtte om morgenen til åtte på kvelden. Fredag til søndag har de åpent helt til midnatt. Arbeidstiden har de delt mellom seg, slik at Chi Phuong tar kafé-driften, mens Kim tar restauranten på kveldstid. – Vi har to konsepter, og er to personer, så det går helt fint det, sier Kim. Menyen består av både asiatisk buffet og a´la carte-meny.

– Det er jo litt morsomt dette med Thaimat, ler Kim. – Når dere skal spise vårruller for eksempel, så spiser dere vårruller med kål. I Vietnam er nasjonalretten nettopp vårruller, og søstrene kan med sikkerhet si at kål finnes ikke i det hele tatt i vårruller. – Oppskriften på vårruller som vi bruker her har vi lært av foreldrene våre, og kan garantere at det er ekte vare! Videre forteller jentene at det er fullt mulig å bestille med seg mat hjem, og ikke bare spise i restauranten.

Fast klientell Lokalene har plass til 80 gjester totalt. – Pensjonistene tar turen hit fra morgenen av, dette er blitt et naturlig samlingspunkt for dem, forteller Kim stolt. –På ettermiddagen og kvelden har vi inntil 10–15 faste middagsgjester her daglig, tilføyer Chi Phoung. – Disse kommer altså hit hver eneste dag for å kjøpe middagen sin her!

Stor kundegruppe På det meste har søstrene stått og rullet 2–3000 vårruller på ei uke. Vårrullene selges både til spisende gjester, og som catering.

– Vi har også skjenkebevilgning, så her kan du få kjøpt vin til maten. Og uteserveringen anbefaler vi på varme og lyse sommerdager, smiler jentene i kor. Norsk, Thai og sushi Jentene tilbyr både tradisjonell husmannskost og mat fra sørøst-Asia, samt sushi. Med egen thai-kokk er resultatet nødt til å bli bra. – Thai-maten vår skal være ordentlig, så selv om smakene er uvante for den norske ganen, så må dere bare venne dere til det, bekrefter Chi Phuong.

– Jeg har lagt sjelen min i å tilberede maten! – Vi kjenner igjen smaken av gode råvarer, kan jentene fortelle etter årevis erfaring i bransjen. Her satses alt på kvaliteten. – Jeg har lagt sjelen min i å tilberede maten! sier Chi Phuong. Det er tydelig å se lidenskapen som søstrene tilegner stedet, de ansatte og ikke minst, maten. Råvarene til thaimaten bestiller de via den lokale matbutikken Mango Eksotisk Mat på Jessheim, som importerer varer direkte fra sørøst-Asia. – Vi lager absolutt alt fra bunnen av, bekrefter Kim. – Vi kverner kjøttdeigen selv, og vi lager våre egne sauser. Har du for eksempel allergi, så trenger du ikke være redd for å spise her, vi vet garantert hva rettene våre inneholder!

– Vi rullet 2–3000 vårruller på ei uke.

– Vi har ulike pakketilbud til ulike kundegrupper, kan Kim fortelle. – Blant annet har vi bedriftsavtaler og rabatt til studenter. Akkurat studentene tjener vi så og si ingenting på, men vi føler det er viktig å gi litt sunne matvaner til ungdommen, samtidig som de kanskje tar med seg venner eller familie til oss senere. Så det blir en slags vinn-vinn-situasjon for oss alle. Kim og Chi Phuong ser et stort potensiale i Jessheim som kundegruppe. God service Tvillingsøstrene har ellers fullt fokus på god service. De satser på å være mest mulig til stede i restaurantens åpningstider, og liker å ha en direkte dialog med gjestene. – Bakdelen med dette er at ”alle” kjenner oss igjen, ler Chi Phuong med et glimt i øyet. – Vi kan for eksempel ikke ta en rask tur på butikken, for da møter vi alltid noen vi kjenner, og blir stående å prate. – Noen ganger handler vi faktisk på Kløfta hvis vi må være raske, humrer Kim.

Thai-kokken

Deilig, norsk komle

Fokus på ekte råvarer

– Vi ser stort potensiale her på Jessheim Smaksprøve Vi var så heldige å få prøve noen av matrettene på menyen, og vi ble raskt anbefalt komle og Phad Thai. Og dette er to retter vi kan gå god for! For det første er porsjonene enormt store, og for det andre hadde det virkelig en nydelig og særegen smak. Helt fortreffelig, vi kommer igjen!

Orkidé kafé og restaurant

November 4 - 2014

Av: Therese Heramb

SOM LEVER

November 4 - 2014

Romerike Tattoo Studio kan tilby minner som lever. Og du som trodde det bare var hard core mannfolk som troppet opp her tar grundig feil. Kunst med blekk har blitt brakt til live på forskjellige kropper over hele Romerike, og også langveisfarende, helt siden 1999. De fem ansatte ved Romerike Tattoo Studio har stort sett fullbooket i lang tid fremover. Johnny Robin Pettersen, er innehaver av tatoveringsstudioet og kan fortelle om mange kunder som ønsker seg tatovering, men ikke helt vet hva de skal avbilde. Han viser frem tykke permer med hundretalls tegninger som kundene kan velge blant. – Her er det bare å velge og vrake, smiler Johnny før han haster videre for å fortsette på overarmen til kunden som venter i stolen. Kunden er stiv i blikket, men ymter frem ”at det går bra”, da jeg spør det klassiske spørsmålet ”Gjør det vondt?”.

Piercing i alle varianter

– Her har vi alle typer mennesker som kommer innom, forteller Jan Olav Sakshaug Lindskog, en av kunstnerne som jobber i tatoveringsstudioet. Han begynte som løpegutt i studioet da han var 16 år, og har siden den gang tilbrakt uendelig mange timer der. Jan Olav gikk studieretningen tegning, form og farge, som det het den gang, men fant ikke fagene relevant for det han virkelig ønsket å drive med; tegne og tatovere.

Egendesignet motiv av Jan Olav

Nå har han selv egne kunder og lager motiver som er såkalt old school eller sjømannsstil. – Hos oss kan du få den stilen du ønsker, alle vi ansatte har hver vår stil og du kan booke time hos hvem du ønsker.Vi har til og med en innleid kunstner fra Chile som tegner utrolige realistiske motiver. Litt sånne tatoveringer som du kan se på TV-serien Miami Inc, ler Jan Olav, og kan avkrefte at alle kundene som skal ha tatovering har en historie som de ønsker å forevige. – Det er ikke alle som ønsker seg slike type tatoveringer, forteller han, de fleste vil bare ha noe på kroppen. Han kan fortelle at det som er in nå, er klokker, fugler, engler, fotball-ikoner og generelt skrift. Han selv har akkurat fått tatovert en ørn på ene siden av hodet. – Det gjorde noe forferdelig vondt, men jeg skal ta andre siden av hodet også, sier han bestemt.

Johnny i gang med stjernekunst

– Kunden kan komme med hvilket som helst ønske han vil, for eksempel kan han ha sett ti bilder og vil ha detaljer fra alle bildene. Da setter vi det sammen så det blir akkurat slik han har sett for seg – hvis ikke enda bedre, smiler Jan Olav.

Overarm designet av Jan Olav

Blekket og nålene de bruker er godkjent av mattilsynet, og alt er sterilisert og vasket. Så mytene om at tatovering er farlig forsvinner raskt. Romerike Tattoo Studio er kjent for sitt gode rykte og hyggelige miljø, og det er nok derfor det er så og si fullt opp av kunder den lille stunden jeg var der en fredag ettermiddag. Jeg klarte å komme meg ut uten en ekstra tatovering også, relativt stolt over det, for denne gjengen utretter flotte kunstverk! Kona har blitt foreviget på armen 35

November 4 - 2014

EN NY SJANSE Vi vil utfordre arbeidsgivere til å se forbi menneskers CV, og tørre å ta et intervju med en de i utgangspunktet ikke ville ha vurdert, sier en entusiastisk Annica Francia Bolognino. Hun jobber i konsulentfirmaet DIN UTVIKLING som hjelper mennesker med å komme seg ut i jobb. Av: Elisabeth Østby Da jeg kommer til Din Utvikling i Meierigården på Jessheim, sitter Annica i en individuell veiledningstime. To minutter, signaliserer hun. Dette er Annicas jobb. Hun og kollega Monica Forsgren har personlige møter med mennesker for å kartlegge hva de ønsker i arbeidslivet, hva slags kvalifikasjoner de har og hvilket arbeidsmiljø de kan passe inn i.

En engasjert dame

Da møtet er ferdig kommer hun glad og opplagt ut til meg. Bli med inn her a, sier hun. Vi dumper ned i stolene på kontoret, og Annica begynner å fortelle. Det går raskt opp for meg hvor engasjert denne dama er. Mennesker er livet hennes, og hun innrømmer gjerne at hver enkelt som kommer til henne, gjør noe med henne. -Mennesker er så interessante, sier hun. -Og jeg ønsker så mye for alle sammen. Alle opplever utfordringer i livet, og alle fortjener en ny sjanse. Da er det opp til oss som sitter på arbeidsgiverbenken å ta ansvar.

November 4 - 2014

Din Utvikling

Din Utvikling er et privateid konsulentfirma som jobber med mennesker, organisasjon og endringsprosesser. Visjonen er organisasjon og individ i samspill, og alt er sentrert rundt enkeltmennesket. Firmaet er 10 år i år, og har kontorer i hele landet. På Jessheim er de fire stykker der to holder på med gruppekurs og to har individuell veiledning. -Vi leverer tiltakstjenester til NAV, forteller Annica, og samarbeider godt med dem.

Når kroppen synker – den følelsen

Annica vet selv hvordan det er å være arbeidsledig. Etter mange år som ansatt i SAS ble hun som mange andre rammet av nedskjæringer. –Jeg følte at verden gikk under på et vis. Hva i alle dager skulle jeg nå gjøre? Hva er jeg flink til og hva har jeg egentlig lyst til? Mange spørsmål og få svar. En venn av henne jobbet i Din Utvik-

ling og hun spurte han om råd. -Jeg fikk den samme mappa som jeg gir til mine deltagere i dag, smiler hun. Der er det mange verktøy man kan bruke, og mange spørsmål som skal besvares. Slik sett vet jeg hvordan det er å være på søken etter både seg selv og jobb, og jeg vet hva som skjer med selvfølelsen. Jo lenger tid du går uten jobb, jo vanskeligere blir det å komme tilbake.

Kjenn deg selv

Annicas deltagere kommer til en henne en gang i uka. Det er vanskelig å sette tidsfrister for mennesker i en slik situasjon, men vi må ha noe å forholde oss til, sier hun. Når de er hos Annica jobber de med hva slags verdier de har, hva som er viktig for deg og hva som motiverer deg. Hvilke jobbmuligheter har du og hvordan skal du få den jobben! -Det du fokuserer på får du til, mener Annica. Som arbeidssøker handler det om å skille seg ut i mengden. Ha tro på deg selv og gjør noe for å bli oppdaget!

Annica Francia Bolognino

Se på livet som en fotballkamp. Når du sitter i pausen kan du tenke gjennom hva du lærte av første omgang. Hva ønsker du å gjøre bedre i andre omgang, og hvor lenge vil du egentlig dvele med det som skjedde i den første omgangen?

Grip muligheten

Annica ønsker å utfordre arbeidsgivere. Ta tak i personer som har hull i CVen sin, eller stått uten jobb en stund. Mange av disse har så mye å gi, bare de får sjansen. Ved å ha Din Utvikling med på laget så har du, som arbeidsgiver, noen å jobbe med for å få det beste ut av arbeidstakeren. -Vi gjør grunnarbeidet og vet hvem disse menneskene er. Vi er også opptatt av at de skal komme til et sted som de vil både trives og gjøre en best mulig jobb.

Lykkelig slutt

Annica forteller om en nyutdannet jente, som hadde bachelor i barnevern. Hun søkte på barnevernsjobber, men fikk kun negative svar. -Du mangler erfaring, var svaret hun fikk. -Vi jobber alltid ut fra plan A og plan B, forteller Annica. Plan B er veien til

plan A. Vi vet at det er enklere å få seg en jobb når man allerede er i jobb, og derfor søkte hun jobb på Gardermoen, etter anmodning fra Annica. -Hun skulle på intervju, men da hun dukket opp hos meg neste gang fortalte hun at hun ikke hadde gått. - Og jeg forsto ikke hvorfor. Men det var så enkelt at hun ikke ville ha den jobben. Hun hadde gjort det mer for min skyld enn sin egen, og slik skal det jo ikke være. Det var ingen tvil, det var barnevern hun var motivert for å jobbe med. Ok, tenkte jeg. Nå skal det jobbes! Dermed begynte Annica å ringe rundt til barnevernskontorer. På et av kontorene snakket hun med en leder, som hun følte hun kunne snakke åpent med. -Hvordan forventer dere at mennesker skal få erfaring når ingen vil ansette nyutdannede? Spør hun. -Mennesker som kommer rett fra skolebenken har

”

du mulighet til å forme, og hva er vel bedre enn det? Samtalen endte med at de fikk komme på intervju. Den nyutdannede jenta hadde liten tro på seg selv, intervjueren merket seg det raskt. Det så Annica. Etter intervjuet kom hun derfor med et forslag. -Hvis jenta kan få en praksisplass hos dere skal hun samtidig gå til coach og jobbe med seg selv. Det syntes han var en god ide, og praksisperioden kunne starte. For litt siden ringte hun til Annica og takket henne for hjelpen. Selvtilliten hadde blitt bedre, og hun fortalte gledesstrålende at hun hadde fått fast jobb på et barnevernskontor. Det er slike historier jeg jobber for, sier Annica, og det er det som gjør det så gøy å jobbe med mennesker.

November 4 - 2014

Raknehaugen

Raknehaugen og

dugnadsånden Tekst og foto: Leder Bjørn Erik Nyberg i Raknehaugens venner

Raknehaugen, som er nært 1500 år gammel, kan bidra til å skape et bedre omdømme av Ullensaker. Vi som er Ullensokninger må være flinkere til å bevisstgjøre oss om at vi har Nord-Europas største gravhaug liggende i vår kommune. Et kulturminne som dette er vi helt alene om.

Raknehaugen er ikke bare den største gravhaugen i Nord-Europa, men er også den eneste av sitt slag. Den har en unik konstruksjon som vi må helt til Svartehavsområdet for å finne maken til. Gravhauger bygget med tømmerstokker har vært vanlig i områdene ved Donaus bredder lang tilbake i historien. Det er mange spørsmål som stilles når en gjør seg kjent med Raknehaugen. Et av de første spørmålene er: Hvem var arkitekten bak konstruksjonen? Hvem var byggmesteren? Dernest kan man undres over hvem det var som hadde

November 4 - 2014

en så sterk innflytelse på samfunnet at de kunne bygge en slik uvanlig stor haug? Til sist. Hvem ble hauglagt? UNIKT BYGGEPROSJEKT Kanskje var det en konge, en høvding eller en hærfører? Eller var det flere lokale småkonger som hadde samlet seg om å bygge haugen? Det er beregnet at det var nært tusen personer som holdt på gjennnom vinteren og påfølgende sommer for å bygge haugen. Mange deltok i å hugge 75.000 tømmerstokker og trekke de ned til sletta ved Ljøgodttjernet i løpet av vinteren. Stokkene skulle kappes til

og reises. De ble lagt i tre lag som hver var på 25.000 stokker. Myr, sand, jord, kvister og kjerr måtte hentes fra nærområdet, og ble brukt til å ”plastre” mellom stokkene for å holde de på plass. Arbeiderene skulle ha mat, og bare organiseringen med det og framskaffe mat og tilberede dette var litt av en bragd. Særlig når det muligens ikke var mer enn 30-40 gårder i Ullensaker på den tiden. HELLIGDOMEN SKAL AVSLØRES Mystikken har vært godt bevart gjennom sagnet som har blitt fortalt gjennom ti-talls generasjoner. «Kong Rakne var gravlagt mellom to hvite hester i et

steinkammer. Over steinkammeret var det lagt tømmervelte på tømmervelte». Spenningen var stor da den 21-årige amatørarkeologen Anders Lorang fra Fredrikstad startet den første utgravingen i 1869. Han ville avsløre «Helligdomen på Tempelsletta», som han proklamerte. Han fikk mye uventede vanskeligheter med å grave i haugen. Tømmerstokker hindret ham å grave og fyllmassen raste ned og gjorde det umulig å komme inn til midten. Som siste forsøk gravde han seg ned fra toppen og helt ned til bunnen. Lorang fant ingen spor etter Kong Rakne. BRANNGRAV Neste utgraving ble utført i årene 1939/40 og var ledet av Anton W. Brøgger og Sigurd Grieg. De gikk inn i haugen gjennom to store sjakter og fikk et komplett bilde av hvordan haugen var bygget. Denne konstruksjonen er gjenskapt i modellen som står på bibliotektet i Kulturhuset. De fant heller ingen spor som sagnet hadde beskrevet, men de fant en branngrav i bunnen. Der var det beinrester etter kremmering av et menneske, et pattedyr og en fugl.

BYGGET NÆRT ÅR 550 Siste utgraving ble utført av Dagfinn Skre i 1991. Han ettergikk dokumentasjonen til Brøgger og Grieg og kunne verifisere at Raknehaugen er anlagt på et platå, brente bein ar fra menneskeknokler, haugen rommet en branngrav uten gravgaver og haugen er en gravhaug. Gjennom C14 analyse av tømmerstokkene kan man fastslå at byggingen fant sted rundt år 550. LOKAL INTERESSEORGANISASJON Raknehaugens venner er en ideel frivillig organisasjon som har til formål å formidle kunnskap om Raknehaugen til allmennheten og bistå med skjøtsel i samarbeid med Akershus fylkeskommune og Ullensaker kommune. Det er lagt ned mange dugnadstimer, og sist vinter ble det hugget ut over tyve store bjørker som ga materialer til benker og krakker for de besøkende til Raknehaugen. Barna har fått en arkeologbinge som de kan grave etter skatter og være junior-arkeologer. I løpet av vinteren fortsetter skjøtselarbeidet og da skal mye av krattskogen i randsonen ved haugen fjernes.

I sommer har det vært gjennomført guidede omvisninger til Raknehaugen og det blir holdt kåseri på forspørsel. LANGHUS SOM GAPAHUK Planleggingen av å bygge en gapahuk i langhus-stil er i gang. Den skal bli en forminsket kopi av langhuset som sto på jordet vest for Raknehaugen. Langhuset skal benyttes av besøkende til Raknehaugen, de som er på Pilegrimsvandring, de som bruker Kulturstien fra Gjestad og skiløpere om vinteren. BOK OM RAKNEHAUGEN Raknehaugens venner har tatt initiativ til å skrive en bok om Raknehaugen i samarbeid med Akerhus fylkeskommune og Ullensaker kommune. Boken skal omhandle både fakta og myter og det er berammet et folkemøte i Ullensaker kulturhus onsdag 26. november. Alle som har noe de mener bør være med i boken inviteres til å møte opp. Det kan være bilder, historier, arrangement eller gjenstander som har vært funnet på eller ved Raknehaugen. Etter planen skal boken være klar til julen 2016.

Modellen som står i biblioteket

Frokost, lunsj, overtidsmat og møtemat

Spisekroken

Tar imot gruppebestillinger for alle anledninger

Tlf.: 904 18 333

Adresse: Industriveien 5, Jessheim. Åpent man.-fre. kl. 7–16.

November 4 - 2014

Bokanmeldelser

Kunsten a vaere den man er o

av Jan-Philipp Sendker Forfatter Jan-Philipp Sendker ga ut romanen «Kunsten å høre hjerteslag» i fjor. En bok jeg virkelig koste meg med. Nå er Sendker tilbake med oppfølgeren «Kunsten å være den man er», men bøkene kan absolutt leses hver for seg. Det er gått ti år siden forrige bok. Hovedpersonen Julia er en vellykket advokat på Manhattan, men føler seg allikevel ulykkelig. Plutselig begynner hun å høre en stemme inne i hodet sitt som stiller spørsmål om hvem hun er og hvorfor hun lever slik hun gjør. Som en følge av dette velger hun å reise tilbake til sin bror i Burma, i håp om å finne de svarene hun leter etter. Samtidig som Julia prøver å finne ut om seg selv får vi den gripende historien til enken Nu Nu. Da det blir krig i landet blir Nu Nus sønner kommandert ut som soldater, og hun gjør et valg som kommer til å prege resten av hennes liv. Denne historien fører Julia på en reise rundt i Burma og som ender i et kloster oppe i fjellene. Starten på boka var kanskje litt rar med denne stemmen som Julia snakker med, men i det hun setter beina på Burmesisk jord ble jeg bare så grepet. En fantastisk historie, og fantastiske skildringer av livet i Burma. Det er så man hører lyder og kjenner lukter. Sett deg ned i skyggen under et tre og les denne boka! Lise-Carine Holm Ullensaker bibliotek

Den ene pluss en av Jojo Moyes

Jojo Moyes er en britisk forfatter, født 1969, og som debuterte med romanen Sheltering rain i 2002. Hun har nylig hatt stor suksess med Romanen, Et helt halvt år, som ble utgitt på norsk i 2013. Den ble en bestselger, kanskje pga. sitt noe spesielle tema, nemlig aktiv dødshjelp. Den ene pluss en, har et helt annet tema, men fortsatt handler det om mennesker i vanskeligheter. Denne gangen om den enslige moren Jess som strever med økonomien, og med å oppfostre sine barn i et altfor tøft miljø. Hun har to barn, en stinkende svær hund, og en jobb som vaskekone hvor hun opplever dårlig behandling av en arbeidsgiver som viser seg å være en styrtrik datagründer med en dom for innsidehandel hengende over seg. Med problemer fra hver sine verdener vikles deres liv inn i hverandre pga. tilfeldige hendelser og sjarmerende karakterer som fortjener bedre når alt kommer til alt. Jess får en uventet mulighet til å bedre livene til seg og barna sine, men det er noen moralske og etiske aspekter som gjør det hele litt spennende. Hvor langt kan og bør man strekke seg for å nå sine viktigste mål? Dessuten har man jo den uutgrunnelige kjærligheten som stadig vender om på følelser og planer. Som leser blir man stadig mer dratt inn hovedpersonenes liv, og man ønsker så gjerne at det gode seirer og de slemme får sitt. Ganske klisjéaktig, javel, men boken og karakterene og miljøet skildres såpass realistisk at det passerer. Det er absolutt ikke noe problem med å kose seg med denne boken. Kari Kjos Ullensaker bibliotek November 4 - 2014

Juleåpent for deg! Søndag 30. november

Julegata tennes Åpent i restaurantområdet plan 1

Torsdag

4. desember

Nattåpent

Søndag

7. desember

Søndagsåpent

Torsdag 11. desember

Nattåpent

Søndag 14. desember

Søndagsåpent

Søndag 14. desember

Søndagsåpent

Mandag 15.- fredag 19.

Langåpent

Torsdag 18. desember

Nattåpent

Lørdag 20. desember

Langåpent

Søndag 21. desember

Søndagsåpent

Mandag 22. desember

Langåpent

Tirsdag 23. desember

Lille julaften

Onsdag 24. desember

Julaften

fra kl 16

13-18

10-24 14- 19 10-24 14- 19 14- 19 10-22 10-24 10-20 14- 19 10-22 10-20 10-13

Ut og kose deg i førjulsstria?

Mange ulike og spennende serveringssteder står klar til å ta imot deg. - Hva med å prøve FRIDAYS, STARBUCKS eller JOE & THE JUICE som er en av våre nykommere?

Følg oss på

www.jessheimstorsenter.no

November 4 - 2014

Disse saftige julesnurrene har et hint av pepperkaker og klementin. Oppskriften fant jeg opp da jeg

Deilige retter

stod med en eske pepperkaker i hånden på Rema 1000 her om dagen og tenkte hva kan jeg gjøre med disse pepperkakene? Å vips var en ny og god oppskrift med hint av jul utviklet på kjøkkenet mitt.

Julesnurrer med pepperkaker og vaniljekrem Oppskrift 25 snurrer 5 dl H-Melk 100 g gjær 200 g sukker 150 g smør 1 kg hvetemel 1 stk egg til pensling Fyll 30 stk pepperkaker (ferdigkjøpte) 100 g meierismør 6 ts kanel 6 ss sukker TIPS! 1 pk vaniljekrem Topping Melis 2 stk klementiner

Tilsett gje rne rosiner, n øtter elle r klementi nskall i fyllet.

Steg 1 Smelt smør og tilsett melk, pass på at blandingen ikke blir mer enn 37 grader. Legg alt det tørre i en bakebolle sammen med tørrgjær. Bruker du fersk gjær røres det ut sammen med det våte, maks 37 grader. Steg 2 Hell det våte over det tørre og elt deigen i en kjøkkenmaskin i minst fem minutter til deigen er smidig og fast. La den heve i ca 45 minutter et lunt sted. Steg 3 Legg pepperkaker, romtemperert smør, vaniljekrem, kanel og sukker i en bolle og mos dette til en glatt masse ved hjelp av en stavmikser. Smak gjerne til med mer julekrydder om du ønsker. (Anis, kanel, muskat osv.). Steg 4 Kjevle ut deigen til en firkantet leiv og smør ut pepperkakeblandingen. Steg 5 Rull deigen sammen som en pølse og del den opp i passe biter. Legg snurrene på et stekebrett med bakepapir og hev den i ca 20 minutter. Steg 6 Pensle med egg og stek de i ca 10 - 15 minutter på 220 grader. Steg 7 Klem saften av to klementiner og bland det med melis til en passe tykk masse. Smøres utover når snurrene er avkjølte.

November 4 - 2014

Potetlefser

Det er viktig å ta vare på gode gamle tradisjoner. Norsk tradisjonsmat er inn i tiden!

Oppskrift 1 kg kokte poteter 2 ts salt 1 dl rugmel 1dl byggmel 1 dl hvetemel (kan hende du må bruke mer) TIPS! Lefsene tåle fint å fr y r ses.

Steg 1 Kok potetene med skallet på (ikke salt i vannet). Steg 2 Skrell potetene, mos eller mal potetene. Steg 3 Bland de moste/malte potetene med salt og mel i en kjøkkenmaskin. Tilsett mer hvetemel om nødvendig, massen skal bli som en medium/fast brøddeig. Steg 4 Kjevl ut til passe store lefser, ca 3 mm tykkelse. (bruk mel om nødvendig ved kjevling). Steg 5 Stek lefsene på «tørr» takke eller i en stekepanne (god varme). Når du ser lefsene sveller/reiser seg snur du lefsen og steiker den videre på den andre siden. Ca 1-2 minutter på hver side.

Tone Østby, faglært kokk og servitør Tone er utdannet kokk og servitør og har arbeidet på Oslo Plaza og Restaurant Statholdergaarden. Etter endt læretid ble hun ansatt på Radisson Blu Airport Hotel som hovmester, Food & Beverage Duty Manager og Salgs Coordinator. Nå jobber hun som restaurant- og matfaglærer på Nannestad vgs. I sin egen blogg, tonesbase.no, legger hun ut oppskrifter og bilder av sin egen mat. Hun ønsker å gi inspirasjon til å lage god mat både i hverdagen og til fest. Tone har stått for alle oppskrifter og bilder i denne reportasjen.

November 4 - 2014

Deilige retter

Saftig sjokoladekake med kefir

Det finnes utallige oppskrifter på sjokoladekaker. Denne kaken er utrolig saftig, og i tillegg har kaken lang holdbarhet.

Oppskrift langpanne 6,5 dl sukker 1 ss natron 8 ss kakao/oboy 1 l kefir 150 g smeltet smør 1 kg mel

TIPS! Oppbev ar kake kjøleskap n i et.

Steg 1 Smelt smøret.

Steg 1 Smelt smør og sjokolade.

Steg 2 Bland alle de tørre ingrediensene i en kjøkkenmaskin. Steg 3 Tilsett resten av ingrediensene og bland godt til en glatt masse. Steg 4 Hell massen i en langpanne kledd med bakepapir.

Steg 2 Tilsett resten av ingrediensene bortsett fra egget. Steg 3 Rør inn egget (temperaturen på massen bør ikke overstige mer enn 40 grader før egget tilsettes). Steg 4 Smak til med romessens om du ønsker det. Smør kremen over kaken.

Steg 5 Stek kaken på 180 grader i ca 40 minutter.

November 4 - 2014

TIPS! Tilsett gje rne romesse ns i toppinge n.

Glasur (topping) 150 g meierismør 1 pl kokesjokolade 1ts vaniljesukker 1 ss kaffe Ca 1 pk melis 1 egg

Denne oppskriften på Fransk epleterte er hentet fra kokeboka PASCAL. Epler og kanel passer godt sammen, og er derfor tilsatt i eplekompotten.

Pascal`s Epleterte Tertebunn 250 g hvetemel 125 g melis 1 ts salt 100 g mandelmel 125 g smør 60 g fløte 3 stk eggeplommer

TIPS! Ser ver g jern vaniljesau e s til.

Eplekompott (fyll) 500 g epler 40 g smør 40 g sukker 1 ss kanel 30 g rosiner 40 g valnøtter 20 g pistasjenøtter Raspet eple (topping) 500 g epler

Steg 1 (Dag 1) Bland hvetemel, melis, salt, mandelmel og smør. Rør så inn eggeplommer og fløte. Dekk deigen med plast og la den hvile natten over i kjøleskapet. Steg 2 (Dag 2) Skjær eplene til fyllet i passe biter (2x2cm). Stek eplene i smør og sukker til eplene får en gylden farge. Tilsett så kanel, valnøtter, pistasjenøtter og rosiner. Avkjøl blandingen.

TIPS! Skal du se kaken da r vere gen kan du lu etter, ne i ovnen p den å 200 grader i ca 4 minutt er.

Steg 3 Skrell eplene til toppingen og rasp de opp med et rivjern. Steg 4 (Montering av kaken) Kjevl ut deigen til ca 2 mm tykkelse og legg den i en paiform. La den hvile i kjøleskapet en time. Steg 5 Stikk mange små hull i tertebunnen med hjelp av en gaffel. Stek tertebunnen i ca 10 minutter på 180 grader. Steg 6 Legg eplekompotten i bunnen av terten, legg så over raspet eple. Steg 7 Stek terten i ca 20 minutter på 180 grader.

November 4 - 2014

Deilige retter

Mangos Crispy duck Oppskrift (4-6 personer) 600-650 g (frosne) stekte og marinerte andebryst 80 g frisk vårløk 80 g frisk koriander 200 g gulrøtter i tynne strimler 200 g agurker i tynne strimler Tilbehør 4-6 pakker ferdige hvetelefser (beregn ca. 10 stk pr. persjon) 5 ss Hoisin Saus 5 ss varmt/kokende vann Litt sriracha chilli-saus

Grillet and i hvetelefser, brett sammen og nyt!

Steg 1 Stekte og marinerte andebryst tines i 1-2 timer. Separer andebrysten i to, legg den på et stekebrett. Stek den i ovnen på varmluft på 200 grader i 25-30 min., (til skinnet blir sprøtt og gyldent).

Fremgangsmåte for sprøstekte wonton: Steg 1 Ta frem wonton-ark til tining.

Steg 2 Avkjøl andebrystet i 15 min. Deretter skjær andebrystet i tynne strimler.

Steg 2 Scampi, korianter, vårløk, ingefær finhakkes, bruk gjerne en foodprosessor.

Steg 3 Skjær gulrøtter og agurker i tynne strimler. Kutt vårløk og koriander i 5 cm lange biter.

Steg 3 Bland alt sammen i en bolle og ha i østerssaus, sesamolje og pepper. Hele blandingen blandes godt sammen.

Steg 4 Rør sammen Hoisin saus og varmt/kokende vann. Tilsett litt Sriracha Chilli saus hvis du ønsker litt sterkere smak. Steg 5 Legg bambus steamer opp i en kjele. Fyll opp med kokende vann (akkurat under risten). Legg hvetelefser rett fra fryseren og oppi bambus steamer. Lefsene dampes i ca. 10-15 min. Steg 6 Ta en lefse, fordel kjøtt, grønnsaker og litt saus på lefsene, brett sammen og nyt.

Steg 4 Legg fyllet på midten av et Wonton-ark. Brett det sammen ved å føre endene mot hverandre. Bruk litt vann for å smøre skjøtene sammen slik at den lukkes. Steg 5 Varm opp olje i en gryte eller en frityrkoker. Stek Wonton til de er gylne og sprø, i medium varme. Legg de over på et fat dekket med kjøkkenpapir for å renne av seg oljen. Steg 6 Serveres med ris eller risnudler, salatblanding og søt chilisaus ved siden av.

Alle råvarene i disse to oppskriftene får du kjøpt hos Mango Eksotisk Mat på Jessheim. November 4 - 2014

Mangos Strøstekt wonton

Ingredisenser (35-40 stk.) 500 g scampi, hakket og renset 2 ss hakket koriander 2 ss finhakket vårløk 2 ts revet ingefær 2 ss østerssaus 2 ts sesamolje 1/2 ts pepper 1 pakke Wonton-ark for fritering 1 liter solsikkeolje til fritering Salatblanding 1 pk crispy-salat 1 pk friske koriander 1 pk friske peppermynte Dipp Søt chilisaus Tilbehør Kokte risnudler

En smak av

Mango Eksotisk Mat kan friste deg med gode råvarer fra sørøst-Asia.

Østen

MANGO EKSOTISK MAT

Ringvegen 44 A, 2066 Jessheim Tel. +47 915 93 921/ +47 905 41 552

Vi kan tilby eller kan skaffe alt du trenger til asiatisk matlaging. 47

November 4 - 2014

Smaglimt o

FRA ULLENSAKER

Thank God it’s Friday –

EVERYDAY

Offisiell åpning av

Rom for Flere

Freshe lokaler Fresh Interiør AS på Jessheim feiret sine fem år i drift i september. Butikken satser på mennesker med en moderne livsstil og det er lett å se når man kommer inn her. Flotte utstillinger av kjøkken og baderom gir inspirasjon og lyst til å investere i nytt og «fresht». Fresh holder til i Trondheimsveien på Jessheim. Fasaden sier lite om hva som møter deg innenfor døra, og den positive opplevelsen forsterkes når du beveger deg innover i lokalene. Hele 450 kvadratmeter utstilling er ikke det du forventer, og daglig leder Terje Winterstad er svært fornøyd med resultatet av mye arbeid mot fem års-jubileet. Terje eier butikken sammen med brødrene Morten og Anders.

Rom for flere arrangerte åpningsfest i sine lokaler i fjerde etasje på Jessheim Storsenter i høst. Daglig leder Terje Olsvik ønsket alle velkommen og benyttet anledningen til å fortelle litt om Jessheim og Ullensaker. – Vi har valgt å åpne en avdeling i dette området på grunn av den enorme veksten som har vært her og som vi kommer til å oppleve framover, sa han. I 2020 regner man med at det vil være 40.000 innbyggere i kommunen. Rom for Flere er en av Norges største frittstående forhandlere av møbler. De jobber mot institusjon, skole og kontor, og har et tett samarbeid med mange interiørarkitekter. På kontoret i Jessheim er det Kamilla og Kjersti som styrer. Kamilla Hammer er prosjektselger og Kjersti Stjern Hauan er avdelingsleder. God mat, godt drikke og et fornøyelig musikalsk innslag av Stian Carstensen gjorde kvelden komplett.

Lyst på noe nytt?

Jessheim har vært så heldige å få TGI Fridays som en ny restaurant i byen. Vi i GLIMT var så heldige å få være med på åpningsfesten. Lite visste vi hva vi gikk til. Utenfor Jessheim Storsenter sto et hav av mennesker, og vi tok oss selv i å lure på om alle disse menneskene skulle få plass innenfor restaurantens glassvegger. Så satte et kor av cheerleadere og fotballgutter i gang en velkomst uten like: Det var heiarop og rytmiske bevegelser på dem alle sammen, og de fikk de inviterte til å føle seg virkelig velkomne til den amerikanske restauranten. Taler fra menn i dress og utdeling av pins som er symbolsk for god arbeidsinssats og -innstilling innad i bedriften preget kvelden, sammen med selvfølgelig hyggelig samvær med mange av Friday’s partnere og ansatte og ikke minst, nydelige, amerikanske retter.

Noe ikke alle andre har..

Industrivegen 9 - 2069 JESSHEIM

STORT UTVALG AV SPENNENDE MØBLER & INTERIØRVARER November 4 - 2014

Lokal kulturuke

Starbucks Åpnet 4. november på Jessheim Storsenter. Nydelig kaffe, og mye annet godt uten kaffe, samt god mat. Hyggelig atmosfære og fantastisk flink og trivelig betjening!

Lokal Kulturuke skal synliggjøre kulturlivet i Ullensaker. Har du/ dere lyst til å være med? Meld inn ditt arrangement til Kulturkontoret. Her er plass for store og små arrangement: • Tradisjonsarrangement • Overraskelser • Samarbeid • Nytenking • Moro • Med mer! Mer informasjon på: www.ullensaker.kommune.no/lokalkulturuke

Juleutstilling Åpent fra 30. november til 14. desember på Galleri Jessheim. Galleri Jessheim er et kunstgalleri i Jessheim Storsenter, med inngang fra torget. Ullensaker Kulturhus leier lokalene og drifter galleriet i samarbeid med Ullensaker Kunstforening.

11 år med mat og

kjærlighet - nå i NY drakt!

Jessheim Storsenter · Plan 1 · 63 97 76 70 49

November 4 - 2014

Når mamma og pappa ikke er venner mer... Av Marianne Østby

Når mor og far knapt kan snakke sammen uten å krangle så busta fyker, er det barna som får svi. Mange barn lider under de voksnes uvett og dårlige evne til sette sine egne behov til side. Dette kan særlig bli tydelig i et vanskelig brudd. Hvordan ta vare på barna oppi det hele kan bli en vanskelig oppgave hvis krigen mot den andre skal vinnes.

November 4 - 2014

Tenk deg følgende:

Det er vanskelig å være i konflikt. Mange trenger støtte og råd for å ivareta barnets behov. Foreldre som krangler voldsomt, eller er i konflikt etter brudd står i fare for å oppgi viktige forutsetninger for det gode foreldreskapet. Alle foreldre ønsker det beste for sitt barn, men når følelsene koker forsvinner fornuften. Utfordringen som mange kjenner seg igjen i er; hvordan håndtere uenigheter og samtidig ha fokus på barnets behov?

Han løper hjemover. Det er fredag og helgen med pappa nærmer seg. Han kjenner gleden boble, runder hjørnet på huset, ser bilen til pappa som står utenfor. Han ser mamma og pappa stå i døråpningen. Med ett stopper han seg fra å kaste seg i armene på pappa. Hva er det med mamma? Har hun grått? Er pappa sint? Han kjenner et stikk i magen. Gleden slokner og går over i en gryende uro. Den gnagende følelsen som alltid dukker opp når mamma og pappa er sammen. Gleden blir borte. Bekymringer og tankekaos melder seg.

Barn kan tåle noe krangel og uenighet. En

forutsetning er at de voksne tar ansvar for reparasjon etter krangelen. Start med å undre deg ( gjerne høyt) over hva barnet kan ha tenkt og følt i situasjonen. Gi aksept og forståelse for følelsene du tror barnet kan ha hatt. Forsøk å skape orden i kaoset ved å gi forklaring til situasjonen. På denne måten kan konflikter bli håndterbare og ikke uløselige minefelt.

I slike situasjoner kan gleden over å være sammen med mamma og pappa overskygges av uro. Tryggheten blir borte. Ord og handlinger må veies på gullvekt. Fokuset rettes mot hva mamma og pappa føler. Kan jeg være glad i mamma og pappa samtidig? Hvordan har de det når jeg ikke er der? Barn sliter med uro, konsentrasjonsvansker, tristhet og bekymring. Vi vet nå mye om at foreldres krangling kan ha skadelige konsekvenser for barns psykiske helse. Barn som bruker mye tankevirksomhet på foreldrenes behov utvikler mindre evne til å forstå seg selv. Det sier seg selv: Hvordan bli kjent med deg selv, hvis du ikke gis rom for å kjenne etter? Hvordan forstå egne behov hvis fokuset ditt alltid er på alle andres? Det er ofte det alvorlig foreldrekonflikt fører til.

Det ideelle er å klare å sette på pauseknappen i kampens hete. Dette betyr i prak-

sis at du må legge tilside egne følelser der og da og rette oppmerksomheten mot barnet. Lettere sagt enn gjort! Om nødvendig, ta en ”time out” først for å roe ned egne følelser og klarne tankene. En ”time out” kan være så enkelt som å ta tre dype magedrag, eller å gå seg en liten runde. Foreta så en reparasjon med barnet.

Smerten når mamma og pappa ikke er venner lenger

Øv på å se deg selv utenfra. Hvordan oppfatter ungen min meg nå? Hvis jeg var henne hvordan ville jeg hatt det da? Blir hun skremt av min oppførsel? Såret over hvordan jeg omtaler moren/faren hennes?

I utrygge situasjoner er det hensiktsmessig for barn å sette seg selv til side og være opptatt av de voksne. Dette forstår barn intuitivt og legger derfor lokk på egne følelser.

I stedet for å rette pekefingeren mot den andre forelderen, rett den mot deg selv!

De sitter i bilen. Far spør hvordan uka har vært. ”Har dere vært alene hele uken, eller har mamma hatt besøk?” Ole er stille. Han kjenner klumpen i halsen. Hva vil pappa jeg skal si nå? Far repeterer spørsmålet og høres irritert ut; ”Hun har nok besøk nå. Benytter anledningen når du er borte.”

Det kan være en uvant øvelse. Hva er din del av konflikten, hvilke kameler må du svelge for barnet ditt sin skyld? Dere trenger ikke være venner lenger du og din eks, men dere må kunne fungere som ”gode kolleger”. I godt samarbeid med barnet som sentrum. Spør deg selv hva trenger barnet

Verbal skyttergrav

mitt? Ikke hva trenger jeg!

Lisa tar i døra. Hun hører det allerede. Høye stemmer. ”Du kan aldri holde det du lover! Alltid kommer du med unnskyldninger! Dette var faktisk DIN helg. Jeg har andre planer!” Lisa kommer inn i rommet og begge foreldrene snur seg mot henne; ”Der ser du!”, sier mor. ”Faren din avlyser igjen. Han kan du aldri stole på!”

Hvis du kjente igjen noe i denne teksten, eller kjente den dårlige samvittigheten komme krypende, ikke fortvil- da er det håp! Husk du skal leve et

liv- ikke vinne en krig!

Det kriges mellom de to som Lisa er mest avhengig av i hele verden, og hun settes i et uløselig dilemma. Hun prøver kanskje å finne ut hvordan hun kan gjøre situasjonen bedre og tar på seg skyld; ”Hvis jeg bare er litt flinkere, hjelper mer til, er snillere og stillere”. På mitt kontor ser jeg sinte, redde, triste og stille barn som ofte henger sammen med foreldrenes krig mot hverandre.

Dette er en forkortet og omarbeidet artikkel basert på en kronikk i Aftenposten okt. 2012 Marianne Østby er psykolog, og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun jobber med forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn, unge og voksne. Har jobbet som psykolog i ulike offentlige systemer siden 2001. 51

November 4 - 2014

Hvam og Jessheim, dine bilverksteder på Romerike!

Hvam: Jogstadveien 27, 2007 Kjeller

Våre avdelinger på Romerike er i nærhet til kollektivknutepunkt. Slik blir det enkelt å levere og hente bil, samtidig som man kan komme seg til arbeid. Bestill time på 03010 eller snapdrive.no Jessheim: Industrivegen 21, 2050 Jessheim

Bilverksted November 4 - 2014