10-punktsmodellen Strategisk og kreativ samfunnsutvikling
© Copyright TIBE Samfunn AS 2015 ISBN: 978-82-303-2831-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkloven sine bestemmelser. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: TIBE Samfunn AS Storgata 11 6413 Molde Postboks 473, 6401 Molde www.tibesamfunn.no
Utgitt av TIBE Samfunn AS Omslag ved TIBE 3 AS Grafisk formgivning og tilrettelegging ved TIBE Reklamebyrå AS Trykk og innbinding ved Zoom Grafisk AS
Forord Hvor ønsker vi å ta lokalsamfunnet vårt? Spørsmålet er kjernen i lokalt samfunnsutviklingsarbeid. Ofte er problemet at det ikke er der arbeidet starter. Utgangspunktet er gjerne at «vi må gjøre noe». Eller at «de i kommunen må gjøre noe». Hva som skal gjøres, hvordan, og ikke minst hvorfor, er det gjerne delte meninger om. Vi i Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling har brukt 10-punktsmodellen blant annet i flere kull på Omdømmeskolen. Flere av eksemplene i denne boka er hentet fra kommuner som startet arbeidet sitt der. De har grepet fatt i det strategiske arbeidet med lokal utvikling som Omdømmeskolen handlet om. Vi forteller at det er viktig å finne ut hva målet er, hvor en vil, at forankring er vesentlig og at det er vesentlig å ta seg god tid. Spørsmålene vi får tilbake handler ofte om hvordan ting bør gjøres i praksis. Hvem bør snakkes med? Hvordan får vi folk til å komme på et folkemøte? Er folkemøte den beste måten å involvere innbyggerne på? Dermed er behovet for verktøy og enkle metoder tilstede. Helst metoder det ikke er nødvendig å lese tykke bøker eller gå på langvarige kurs for å lære. Jeg er klar over at du nå sitter med en bok i hendene. Uansett om du leser den fra perm til perm eller her og der, vil du nok finne nyttige innspill til ditt arbeid med lokal samfunnsutvikling. 10-punktsmodellen er en erfaringsbasert metode som gir råd i det praktiske arbeidet. Den trinnvise tilnærmingen av arbeidet gir god oversikt over det som er helhetlig samfunnsutvikling med utgangspunkt i stedets faktiske kvaliteter. Distriktssenteret sin kunnskap om lokalsamfunnsutvikling legger vekt på samspillet mellom aktørene i et lokalsamfunn. Det handler om å få kommune, næringsliv og frivillige til å jobbe sammen med utvikling i en felles retning. Begrepet helhetlig samfunnsutvikling kan høres omfattende og uoverkommelig ut, men 10-punktsmodellen baserer seg på en bred tilnærming av lokal og regional utvikling, og får det til å bli en spennende og nyttig oppgave å ta tak i. Samfunnsutvikling er en av kommunenes grunnleggende oppgaver. De neste årene vil kommunereformen ha mye oppmerksomhet. De kommunene som klarer å se kommunereformen som en mulighet for helhetlig lokal samfunnsutvikling, vil komme godt ut.
Lykke til med god utvikling! Halvor Holmli Direktør Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling
Innhold Forord Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
Punkt 1 Målanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Punkt 1.1 Målanalyse, beskrivelse ....................................... 10
Punkt 1.2 Målanalyse, eksempel .........................................
14
Punkt 1.3 Målanalyse, teori ...............................................
18
Punkt 2 Kartlegge stedskvaliteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Punkt 2.1 Kartlegge stedskvaliteter, beskrivelse . . . . . . . . ...............
28
Punkt 2.2 Karlegge stedskvaliterer, eksempel . . . .......................
32
Punkt 2.3 Kartlegge stedskvaliteter, teori ...............................
38
Innhold
Punkt 3 Ekstern samfunnsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
6
Punkt 3.1 Ekstern samfunnsanalyse, beskrivelse .................... .
46
Punkt 3.2 Ekstern samfunnsanalyse, eksempel ........................
48
Punkt 3.3 Ekstern samfunnsanalyse, teori .............................
54
Punkt 4 Målgruppe analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
63
Punkt 4.1 Målgruppeanalyse, beskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
64
Punkt 4.2 Målgruppeanalyse, eksempel . . . . ................... . . . . . . . . .
66
Punkt 4.3 Målgruppeanalyse, teori ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
72
Punkt 5 Valg av posisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
81
Punkt 5.1 Valg av posisjon, beskrivelse .................................
82
Punkt 5.2 Valg av posisjon, eksempel ...................................
86
Punkt 5.3 Valg av posisjon, teori .............................. . . . . . . . . . . .
92
Punkt 6 Forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Punkt 6.1 Forankring, beskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
Punkt 6.2 Forankring, eksempel . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
Punkt 6.3 Forankring, teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
Punkt 7 Identitets- og omdømmekartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119
Punkt 7.1 Identitets- og omdømmekartlegging, beskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . 120
Punkt 7.2 Identitets- og omdømmekartlegging, eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . 122
Punkt 7.3 Identitets- og omdømmekartlegging, teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128
Innhold
Punkt 8 Handlingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Punkt 8.1 Handlingsplan, beskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 134
Punkt 8.2 Handlingsplan, eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136
Punkt 8.3 Handlingsplan, teori . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........... 142
Punkt 9 Organisering og finansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
Punkt 9.1 Organisering og finansiering, beskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
Punkt 9.2 Organisering og finansiering, eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . ......... 152
Punkt 9.3 Organisering og finansiering, teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 156
Punkt 10 Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid . . . . . . . . . 165 Punkt 10.1 Langsiktig utv.- og kom.arbeid, beskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
Punkt 10.2 Langsiktig utv.- og kom.arbeid, eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
Punkt 10.3 Langsiktig utv.- og kom.arbeid, teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......... 176
Kommunereform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 7
Kjære samfunnsutvikler! Denne boken er skrevet til deg som ønsker å bidra til positiv samfunnsutvikling i egen kommune og egen region. Kanskje er du ordfører, rådmann, politiker i kommunestyret, enhetsleder i kommunen, leder i en av de lokale bedriftene, engasjert i næringslaget, kulturlivet eller en av de frivillige organisasjonene på stedet. Boken er ment som et innspill om hvordan lokalt og regionalt utviklingsarbeid kan planlegges og gjennomføres. Initiativet til et slikt arbeid kan komme fra mange hold, og denne boken er til deg som ønsker å bidra.
Lokalsamfunn Innledning
Begrepet lokalsamfunn er mye brukt i boken. Et lokalsamfunn kan være en bygd eller en by, en kommune eller en region. Hovedsaken er at deltakerne i dette samfunnet har et ønske om og nytte av en felles utvikling.
Basert på praksis 10-punktsmodellen som du får presentert i boken er erfaringsbasert. Den er en oppsummering av de erfaringene TIBE Samfunn AS har høstet i sitt praktiske arbeid med utvikling av lokalsamfunn.
8
I tillegg vil du finne en rekke fagartikler skrevet av ulike bidragsytere med solid kunnskap om samfunnsplanlegging. Deres artikler gir ett av flere mulige utdypende perspektiv på de 10 punktene og utfordrer til videre utvikling av modellen. På den måten håper vi boken kan være starten på en prosess med å utvikle 10-punktsmodellen videre gjennom en åpen innovasjonsprosess som til syvende og sist skal gi positiv samfunnsutvikling. Svært mange her til lands er opptatt av stedet de bor på. Lokalsamfunnet er en viktig del av hvem vi er – identiteten vår. Hvor vi kommer fra og hvor vi bor er ofte et tidlig tema når vi presenterer oss for nye mennesker og er dermed en del av beskrivelsen av hvem vi er. I boken gir vi et øyeblikksbilde av modellen slik den er per i dag. Så håper vi samtidig at den lever videre og bidrar til positiv utvikling i lokalsamfunn som betyr mye for mange. For hvert av punktene vil du finne ett kapittel. Boken kan leses på mange måter. Du kan for eksempel lese bare beskrivelsene av hvert punkt i mod
Hvordan lese boken? De 10 punktene i modellen er: 1. Målanalyse 2. Kartlegging av stedskvaliteter 3. Ekstern samfunnsanalyse 4. Målgruppeanalyse 5. Valg av posisjon 6. Forankring 7. Idenitets- og omdømmekartlegging Innledning
8. Handlingsplan 9. Organisering og finansiering 10. Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid Du kan for eksempel lese bare beskrivelsene av hvert punkt i modellen og få en helhet ut i fra det. Kanskje ønsker du i tillegg å få tips om hvordan ett av punktene kan gjennomføres i praksis. Det finner du i eksemplene for hvert av punktene. I tillegg kan du gå mer i dybden om teori gjennom fagartiklene du finner på hvert punkt. Eksemplene og teorien står på egne ben og er ment å gi ulike innspill og perspektiv på det som omtales i beskrivelsene. Vi håper du blir inspirert til å ta modellen i bruk i sin helhet. Samtidig er det fullt mulig å finne inspirasjon til arbeid med lokal samfunnsutvikling på hvert av de 10 punktene. Det viktigste er uansett at boken blir brukt til å skape konkrete resultater. Selv mener vi dette er en av styrkene i 10-punktsmodellen. Det er umulig å følge oppskriften uten å gjennomføre konkrete utviklingstiltak. Samtidig sikrer punktene i modellen at tiltakene er basert på en godt gjennomtenkt og helhetlig strategi for utviklingsarbeidet.
9
Bruksområder 10-punktsmodellen har mange bruksområder. Arbeid med samfunnsdelen i kommuneplanen, næringsplan, utviklingsstrategier og omdømmestrategier er noen eksempler. Kort sagt er den et nyttig verktøy i alle prosesser hvor målet er å planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid hvor flere aktører må dra lasset sammen for å lykkes.
Involvering og lederskap
Innledning
10-punktsmodellen baserer seg på bred involvering i samfunnsutviklingen. Samtidig er den tydelig på at noen må føre an dersom en god strategi skal meisles ut. Boken er tydelig på når det fungerer med bred involvering og når det fungerer best at noen tar lederskapet. Imidlertid er det viktig å understreke at kronologien i de ti punktene er et pedagogisk grep og en forenkling. I praksis vil det ofte være behov for å hoppe frem og tilbake mellom punktene for å sikre et best mulig resultat. Likevel mener vi det er nyttig å strukturere en kompleks materie som planlegging og gjennomføring av lokalt utviklingsarbeid på en oversiktlig måte. Og det er viktig å understreke at arbeidet godt kan gjennomføres i den rekkefølgen som modellen beskriver.
Strategisk og kreativ Vi har valgt undertittelen «Strategisk og kreativ samfunnsutvikling». Strategisk fordi modellen legger opp til å ta modige, spisse og velbegrunnede valg. Hvis lokalsamfunnet skal utvikle alt for alle alltid, trengs det ingen samfunnsdel, utviklingsstrategi eller næringsplan. En for bred tilnærming gjør at lokalsamfunnet mister utviklingskraft. Bevisste valg om hvor man vil og hva man skal gjennomføre mobiliserer utviklingskraft internt i lokalsamfunnet og eksternt blant aktører utenfor lokalsamfunnet som kan bidra til ønsket utvikling. Med kreativ mener vi behovet for å tenke annerledes, være mest mulig unik og dyktig til å se muligheter. Kreativiteten må komme til uttrykk i hvilke utviklingstiltak vi finner på og måten vi organiserer og gjennomfører dem. Og ikke minst måten vi evner å formidle kvalitetene og utviklingen i eget lokalsamfunn.
Utvikle lokalsamfunnet Vi håper du har nytte og glede av boken om 10-punktsmodellen. At du tar modellen i bruk og at du bidrar til å videreutvikle den. At noen griper fatt i utviklingen av et lokalsamfunn har potensielt stor betydning for at mange får et bedre liv. Derfor er det et inspirerende og givende arbeid. Lykke til.
10
1
Beskrivelse
Målanalyse
1
Tydelige og omforente mål er grunnlaget for en strategi om lokal utvikling. Det er innbyggerne og de lokale aktørene selv som skal sette seg i førersetet og bestemme hvordan de vil at eget lokalsamfunn skal utvikle seg. Derfor er målanalyse satt som første punkt. På dette punktet i prosessen stiller vi oss spørsmålet: Hva vil vi med lokalsamfunnet vårt? I de fleste lokalsamfunn vil det være viktige aktører og sentrale «ildsjeler» man vil være avhengige av for å få til videre utvikling.
Diffuse målformuleringer er svært krevende, ja nesten umulig, å utarbeide en resultatgivende strategi til.
10
Hvilke målsettinger? Skal vi utvikle oss videre som industrikommune? Skal vi satse på reiseliv? Er gode tilbud for barna det aller viktigste å satse på hos oss? Er tilrettelegging for flere statlige arbeidsplasser det viktigste grepet fremover? Osv. Hvilke mål vi setter oss vil ha avgjørende betydning for det videre arbeidet med strategien.
Innspill fra mange Alle innbyggerne i lokalsamfunnet er berettiget til å ha en mening om hvilke mål som bør settes. Det er deres lokalsamfunn, og de bør derfor få mulighet til å komme med innspill. Samtidig vil det i de fleste lokalsamfunn være en del viktige aktører og sentrale «ildsjeler» man vil være avhengige av for å få til videre utvikling. Disse bør man passe spesielt på å få innspill fra.
Sørge for spissing Utfordringen ved å få innspill fra mange personer og aktører, er imidlertid at retningen i målsettingene kan sprike veldig og det oppstår en fare for at målene blir veldig overordnet – nesten intetsigende. For eksempel at målet er «vekst
Beskrivelse
1
og trivsel». Slike diffuse målformuleringer er det svært krevende, ja nesten umulig, å utarbeide en resultatgivende strategi til. Derfor er det en kunst å gjennomføre målanalysen på en måte som gir nødvendig spissing av målformuleringene.
Metode En måte å løse dette på, er å nedsette en arbeidsgruppe som har lederskapet og ansvaret for å gjennomføre hele strategiprosessen. Denne gruppen kan ta initiativ til å få inn flest mulig innspill om hvordan lokalsamfunnet bør utvikle seg. Dette kan for eksempel gjøres ved at arbeidsgruppen:
Inviterer til åpne møter i ulike deler av kommunen hvor de fremmøtte blir bedt om å komme med innspill om hvordan de ønsker at lokalsamfunnet/kommunen skal utvikle seg videre. I tillegg inviterer til «ildsjel»-møter der sentrale representanter fra næringsliv, kulturliv, lag og organisasjoner, bygdelag, ungdomsråd osv blir bedt om å komme med innspill. Gjennomfører en kartlegging hos alle aktører (virksomheter, lag og organisasjoner osv) der de blir bedt om å ta stilling til hva som er de viktigste suksesskriteriene for videre utvikling av egen virksomhet og hva de anser som de viktigste suksesskriteriene for videre utvikling av lokalsamfunnet de er en del av. Kartleggingen kan gjennomføres som intervjuer eller spørreskjema, eller en kombinasjon.
11
Beskrivelse
1
På bakgrunn av innspillene kan arbeidsgruppen gjennomføre målanalysen. I dette arbeidet må gruppen analysere seg frem til hva som virker å være kjernen i det som skal til for å få ønsket utvikling av lokalsamfunnet, basert på innspillene fra aktørene. Deretter formulere én eller maks noen få målsettinger som fanger opp dette. Arbeidsgruppen bør ikke være for stor, men likevel bredt sammensatt. Maks 6-7 medlemmer med representanter fra for eksempel næringsliv, ulike deler av kommunen (bygder), lag og organisasjoner, ulike aldersgrupper, utdanningsinstitusjoner, kommunal virksomhet etc. Ett medlem kan representere flere av kategoriene. Representanter med ulik bakgrunn har ofte ulike perspektiver på videre utvikling av lokalsamfunnet. Derfor er bred sammensetting av gruppen viktig.
Påvirker prosessen videre Vi må være bevisst på at målformuleringene som kommer ut av målanalysen i punkt 1 vil legge føringer for hele den videre prosessen med de ni øvrige punktene. Derfor er dette første punktet svært viktig. Samtidig viser erfaringene at nye aspekter kan bli avdekket gjennom de øvrige analysene på punkt 2, 3 og 4, og dermed gjøre det nødvendig å gå tilbake til punkt 1 og justere på målsettingene. Målanalyse er satt som punkt 1 for å understreke at det er innbyggerne og de lokale aktørene som skal sette mål for egen samfunnsutvikling, ikke for å låse fokuset i strategiprosessen fra starten av.
Punkt 1 og 2 Det vil ofte være hensiktsmessig å se målanalysen i punkt 1 i sammenheng med analysen av stedskvaliteter i punkt 2. I praksis kan disse analysene g jerne g jennomføres parallelt. Dette fordi stedskvalitetene i punkt 2 sier noe om hvilke målsettinger det er realistisk at lokalsamfunnet kan oppnå.
12
Samfunnsdelen i kommuneplanen, strategisk næringsplan, utviklingsstrategi, omdømmestrategi, strategi for næringsselskap og næringslag osv. Alle disse strategiene har det til felles at mange aktører i lokalsamfunnet må dra lasset sammen. Ikke minst er dette avgjørende for gode resultater i den pågående kommunereformen. I denne boken får du presentert en metodikk som kan brukes i prosessen fra analyse og strategi til handlingsplan og arbeidet med å skape konkrete resultater.
10-punktsmodellen er et verktøy for strategisk og kreativ samfunnsutvikling. 10-punktsmodellen er erfaringsbasert og utviklet med basis i praktisk arbeid innen lokalt utviklingsarbeid. 10-punktsmodellen sine styrker er å være konkret og resultatorientert. Samtidig sikrer punktene i modellen en godt gjennomtenkt og helhetlig strategi for utviklingsarbeidet. 10-punktsmodellen bevisstgjør betydningen av identitet og unike fortrinn. Den tar utgangspunkt i at lokalsamfunnet selv setter mål for egen utvikling. Dette danner basis for prioritering av konkrete utviklingstiltak.