Arendal 1 2019 32 sider

BO magasinet NR. 1

/

2019

Medlemsblad for

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

NÅR ORDEN BLIR ZEN SIDE 26–27

FORSIKRING ENGASJERER SIDE 6–7

ROTEN TIL

Ryddighet SIDE 9–13

UANSETT OM DU VIL GJØRE ALT SELV, FÅ LITT HJELP ELLER BARE FÅ DET GJORT ...

... ER DET FINT Å FÅ GODE RABATTER OG BONUS I TILLEGG - PÅ ALT DU KJØPER. ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

2% bonus og rabatter til alle medlemmer i Boligbyggelaget.

Carlsen Fritzøe er en norsk, uavhengig kjede for byggevarer, med 19 varehus på Sør- og Østlandet.

Vår historie går helt tilbake til 1835. Vi er opptatt av kvalitet og har et komplett sortiment av produkter ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal innen trelast, byggevarer, jernvarer, kjøkken og interiør. Hos oss treffer du fagfolk som snakker Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no samme språk som deg, og som strekker seg langt for å gi deg distriktets beste service.

Velkommen til oss, vi lover deg godt utvalg, gode råd og gode priser!

Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus.

Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet.

ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Medlemsrabatt ikke 7-18 varer(9-15). på tilbud eller til fast lavpris.

Tlf.: 37 00 70gjelder 00 – Åpent: www.carlsenfritzoe.no

ARENDAL Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

tema i dette nummeret: rydde-/oppbevaringstips nummer 1 februar/mars

2019

arendalbbl.no

Grønn bølge Arendal Boligbyggelag

Er du med på den grønne bølgen? Eller sliter du med å henge med i alle nyordene som bære­ kraft, klimaavtrykk, energiforbruk og grønne løsninger?

Det er liten tvil om at det er mørke skyer om klimatrussel som beskrives i stadig nye FNrapporter. Smelting av verdens isbreer, økende havnivå og økt ekstremvær vil påvirke oss alle.

Tro på det eller ei. Det synes klart at den frem­ voksende generasjon av nye boligeiere vil stille strengere krav til klimavennlige boligløsninger og livsførsel.

Derfor er det bra å se at bærekraft og miljø i stadig større grad blir vektlagt i all samfunns­ planlegging. Også i Arendal kommune vil nett­ opp bærekraft være et satsningsområde i alle planer fremover. Men kunsten for Arendal kom­ mune blir å harmonisere bærekraft lokalt med økonomiske realiteter i et regionalt arbeids- og boligmarked for Sørlandet.

Men hva kan vi i praksis gjøre med klimaav­ trykket i egen bolig? Vil vårt bidrag gjøre en

forskjell i den store sammenhengen?

Ja, faktisk ganske mye. Vår egen bolig og ikke minst daglig transportbehov er av de store klimaavtrykkene vi setter i hverdagen.

For Arendal Boligbyggelag vil bærekraft bli viktig fremover. Både i eksisterende boliger og i nye må vi være åpne for nye fremtidsrettede løsninger. Flere av de løsningene vi har på vårt nye prosjekt på Fagerli Terrasse peker nettopp fremover. Eksempelvis gir bergvarme og vann­ båren gulvvarme kortreist og lavt energiforbruk.

El-sykler og tilrettelegging for el-biler synes svært populært. Plasseringen et steinkast fra kollektivaksen gjør det unødvendig å starte bi­ len hver dag. Her kombinerer vi miljøgevinster med komfort og god økonomi for den enkelte.

Og det er nettopp der hvor vi finner løsninger med god økonomi, bedre boligopplevelser og miljøgevinst at bærekraft får et reelt innhold.

Visste du at?

Arendal Boligbyggelag har valgt å tenke at fellesrom og felles boder er et viktig supple­ ment til oppbevaring.

Innhold faste spalter Tema ............................................................... 9 Mattipset ..................................................... 16 Kryssord & Sudoku ................................. 21 Jusspalten .................................................. 22 Personlig økonomi ................................. 24 nyheter

Rom for alle .................................................. 4 Vi må alle bidra til en bærekraftig fremtid!

Forsikring engasjerer ............................. 6 Når orden blir zen ................................... 26 Gode garderober gir god gulvplass ........................................... 28 Hvordan velge riktig PC? ................... 30

01/DRAMMEN BREDDE NORMAL HORISONTAL POSITIV LOGO MED 17PT 2L-ADRESSE

per selås daglig leder

»

Rydding og organisering kan tvinge seg fram når man f. eks flytter fra en stor enebolig til en mindre leilighet.

H03/DRAMMEN BREDDE TRELINJER HORISONTAL POSITIV LOGO MED 17PTFOR 3L-ADRESSE arendal boligbyggelag MEDLEMSBLAD ARENDAL BOLIGBYGGELAG

nr. 1, 2019

ansvarlig redaktør Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag

Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal.

Tlf: 37 00 54 50

E-post: post@arendal.bbl.no Hjemmeside: www.arendalbbl.no

TIBE Reklamebyrå AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret

annonser

utgitt av

Ålgård Offset, Ålgård

Bjørn Magne Hansen, Per Selås, Maren Rosenberg Grobæk og Mona Hauglid.

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

Bomagasinet

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

trykk M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

H04/DRAMMEN BREDDE EXTRA HORISONTAL POSITIV LOGO MED 17PT 4L-ADRESSE

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Mattipset: Hverdagsmat til festmåltid – s. 16

8 Trykksak 6

4

02/DRAMMEN BREDDE JUSTERT HORISONTAL POSITIV LOGO MED UTJEVNET 2L-ADRESSE

nr. 1, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

3

 HOBBYKARER: Per Anders Richardsen, Anders Noddeland og Bjørn Magne Hansen synes verktøy er gøy!

Rom for alle Boder og oppbevaringsrom er viktige deler av en leilighet, men som man kanskje ikke er like opptatt av, som utsikt eller balkong når man er på utkikk etter ny leilighet. Arendal Boligbyggelag har valgt å tenke at fellesrom og felles boder er et viktig supplement til oppbevaring, og som også kan fremme det sosiale i å bo i et sameie eller borettslag.

mona hauglid

Bjørn Magne Hansen er teknisk leder i ABBL, og han forteller om idéen som nå er blitt reali­ sert i både byggetrinn 1 og 2 på Fagerli.

– Vi ønsket å bidra med et rom som er godt for alle som flytter inn i bygget her. Nå har vi både et fellesrom med kjøkken, langt spisebord og hjørnesofa, og i tillegg snekkerboden i et eget rom lenger inn i lokalet. De som er over

4

snittet interesserte i verktøy og snekring har montert og tilrettelagt for et system som skal gjøre det både enkelt og veldig lavterskel å be­ nytte seg av rommet, forklarer han med et smil og peker på veggene fulle av verktøy og utstyr. barnebarnbesøk

På andre siden av det hjemmesnekrede bor­ det sitter Anders Noddeland og nikker. Han er veldig glad for at alt verktøyet fortsatt kan ha en funksjon.

– Det er flott at vi kunne ta alt av utrust­ ning med hit og oppbevare det vi ikke kan ha i leiligheten. Eller, for å si det som sant er – det vi ikke har fått lov av kona til å ha i leiligheten, retter han opp og ler så latteren slår i veggene.

Det er ikke bare verktøy, fiksing og snekring som er populært i hobbyrommet.

– Jeg hadde barnebarna på besøk for et par uker siden, og da ble det luftgevær-skyting! Det har så mye å si at familien har lyst til å komme på besøk fordi de vet det er mye gøy å finne på.

 ORDEN: Du vet hvor du finner tingene.  ALTMULIGROM: Sag må man da ha.

 ROMSLIG: Det er plass til mye «snop» på disse veggene.

 PÅ PLASS: Hver ting har sin egen plass.

Selv om vi har flyttet, betyr det ikke at vi har gitt avkall på mulighetene til aktiviteter, forteller en svært fornøyd bestefar. handyman

Per Arne Richardsen er nabo til Anders, og han sier seg dønn enig.

– Jeg må bare tilstå at jeg hadde enorme mengder med verktøy i eneboligen før jeg flyt­ tet hit. Jeg hadde eget verksted og er vel over gjennomsnittet interessert i snekkerier. Det

gjør godt å se at utstyret blir brukt, og som du ser så er det viktig å ha orden i sysakene. Alle tingene har sin plass. De har alltid hatt det. Kan du tenke deg noe verre enn å gå og lete etter verktøy?! En vet en har det, men man vet søren ikke hvor det er. Skal en da gå der og surre en halvtime, for en jobb som egentlig tar et par minutter? Nei, det blir bare irriterende det! sier Per Arne med kraft i stemmen og glimt i øyet.

Ansiktstrekkene til handymannen mykner og han begynner å snakke om barnebarnet sitt.

– Hun fyller 13 år i februar, og her om dagen kom hun til meg og spurte om hun kunne få lov til å feire hos oss fordi hun synes det er så koselig med fellesrommet. Det er da klart jeg sa ja, innrømmer Per Arne og humrer lett.

For Bjørn Magne er dette musikk i hans ører.

– Dette er jo helt fantastisk, og en flott be­ kreftelse på at vi gjorde et helt riktig valg. Det å kunne ivareta våre beboere på denne måten varmer langt inn i hjerterota, avslutter han med et varmt smil om munnen. ••

Bomagasinet

nr. 1, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

5

 FOR SIKKERHETS SKYLD: Gunnar Andersen i Boligbyggelagenes Partner AS informerte om alt som Totalforsikringen dekker – og hva den ikke dekker.

FORSIKRING ENGASJERER Mye informasjon og mange spørsmål ga en engasjerende kveld på Arendal Kulturhus. mona hauglid

Helt siden 1950-tallet har det som i dag he­ ter If Forsikring og boligbyggelagene i Norge samarbeidet og utviklet Totalforsikring for Boligselskap. Det er en komplett forsikrings­ løsning som samler alle bygningsrelaterte forsikringer i ett, og vilkårene blir stadig ut­ viklet og forbedret. I januar inviterte Arendal Boligbyggelag alle med styreverv til et foredrag om forsikringstilbudet de i løpet av høsten 2018 fremforhandlet for sine medlemmer.

Daglig leder Per Selås, lover samme pro­ dukt og service som tidligere. – Vi er naturlig nok opptatt av forsikring, for det er viktig for kundene våre. Vårt mål er å hjelpe med lavest

6

mulig premie, vi kan bistå med utfylling av skadeskjema og skadeoppfølging og ikke minst kan vi bidra med forebyggende tiltak og opp­ læring, fortalte Selås. total frihet

Kveldens foredragsholder var Gunnar Andersen, avdelingssjef for Boligbyggelagenes Partner som leverer tjenester til boligbyggelag.

Han er stolt over Totalforsikringen.

– Med Totalforsikringen kan styrene være trygge på at boligselskapet er tilstrekkelig sikret økonomisk uten å måtte supplere med tilleggs­ dekninger, fortalte han.

En forsikring skal ivareta kunden når skader skjer, men Totalforsikringen vil i tillegg ivareta andre ting man ikke nødvendigvis har tenkt på.

– Én ting er alle de skadene man forventer kan skje, som vannlekkasje, brann, innbrudd og så videre. En annen ting er jo alle hendelsene man ikke har tenkt på faktisk berører oss. For eksempel er styreansvarsforsikring et viktig punkt i et borettslag. Yrkesskadeforsikring tror man kanskje ikke gjelder for noen andre enn en vaktmester, men det gjelder blant annet for ungdommer eller andre som jobber mid­ lertidig, som for eksempel klipper gresset om sommeren og måker snø om vinteren. Visste

dere at skader under en dugnad også er dekket i Totalforsikringen? Denne opplysningen var det mange av tilhørerne som ristet på hodet og ikke hadde kjennskap til. imponert

At Totalforsikringen er så allsidig og omfat­ tende overrasker flere av deltakerne på møtet.

Rolf Hamre er imponert over hva ABBL har fått fremforhandlet.

– Dette er flotte saker. Og det er fint at vi får så grundig informasjon, for det er mye på en gang. Det er så viktig at alt er på stell, og forsikringer kan fort bli et mareritt. Her vet jeg at ABBL gjør en kjempejobb på vegne av oss styrene, og avtalen som presenteres nå er både bedre og billigere enn tidligere, så jeg er godt fornøyd, sier Hamre og smiler over kaffekoppen.

Frank Dale er også fornøyd med avtalens innhold.

– Vi blir jo påminnet om hva som er vik­ tig og hva vi skal tenke på, og jeg stoler på at ABBL sørger for en bra og rimelig avtale på våre vegne, forteller han.

 VEDLIKEHOLD: Ommund Noddeland, prosjektleder i Arendal BBL, holdt et godt innlegg om hvorfor et godt og systema­ tisk vedlikehold er viktig.

sjekk med forsikringsselskapet

I tillegg til å få oversikt over hva forsikringen dekker, er Gunnar Andersen tydelig på hva som er viktigst når en skade har skjedd.

– Ikke ta på dere et ansvar uten at dere har sjekket med forsikringsselskapet. Selv om det senere viser seg at du ikke var skyld i skaden, kan du risikere å ikke få dekket skaden. Det er forskjell på hendelig uhell og uaktsomme hand­ linger, men du kan ha forspilt dine rettigheter dersom du godtar eller tar på deg et ansvar for noe som ikke er utredet ennå, advarer han. hms - mappe

Styret i borettslaget eller sameiet plikter å ha kontroll og system på sine rutiner når skader oppstår.

– Alltid sørg for at styret og borettslaget har sitt på det rene. En HMS-mappe som forteller hvordan dere kan løse diverse problemer er til stor hjelp, og for de som synes dette blir for uoversiktlig eller mye å ha kontroll på, har Arendal Boligbyggelag muligheten til å gå inn og bistå i prosessen. Det viktigste er at dere har en plan, så sørg for at dere kommer dere dit, formaner Andersen. følgeskader

Fra 1.1.2019 inkluderer Totalforsikringen også følgeskader etter vann inn i bolig over terreng.

– Betingelsene for dette er at bygningsdelen som er berørt ikke skal være eldre enn 40 år, årsaken til skaden skal ikke skyldes manglende vedlikehold, og skaden skal ha startet sin ut­ vikling etter at dekningen ble inntatt, altså 1. januar 2019, legger han til. skeggkre

I tillegg er bekjempelse av skadedyr og treska­

 LYDHØRE: Forsikring fenger, og deltakerne var både lydhøre og svært konsentrerte.

deinsekter inkludert i Totalforsikringen. – Vi har avtale med Anticimex som både bekjemper skadedyr og utbedrer bygningsskade forårsaket av treskadeinsekter. Unntaket fra forsikringen når det gjelder skadedyr er skjeggkre.

– Fordi dette insektet ikke lar seg utrydde med kjente metoder, har vi ikke kunnet inklu­ dere det i vilkårene. Anticimex vil likevel kunne bidra med både limfeller og informasjon for å få bukt med problemet, så sørg for å varsle så tidlig som mulig, informerte han. skadeforebygging

Til slutt benyttet Andersen anledningen til å informere om sikkerhetsprodukter som Boligbyggelagenes Partner tilbyr, og som sty­ rene kan benytte seg av. Og er man i tvil om hva forsikringen dekker, så er hovedregelen at forsikring skal dekke plutselige og uforutsette hendelser. Med andre ord er skadeforebygging og godt vedlikehold viktig. ••

Bomagasinet

 GODT OPPMØTE: Daglig leder i Arendal Bolig­ byggelag, Per Selås, ønsker alle hjertelig velkommen.

nr. 1, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

7

EN GOD BORETTSLAGSMEGLER SØRMEGLEREN SELGER HVER TREDJE BOLIG PÅ SØRLANDET Arendal Boligbyggelag anbefaler sine medlemmer Sørmegleren som den foretrukne megleren. Det er vi stolte av! Spør oss om gratis salgsvurdering og medlemsfordeler!

Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24

Helga Sverdrup Hvass ARENDAL 40 40 80 25

Tor Jan Endresen ARENDAL 40 40 80 21

Rune Narten ARENDAL 40 40 80 26

tema: rydde-/oppbevaringstips

Roten

til ryddighet De fleste drømmer om et ryddig hjem eller en ryddig kontorpult, og mange opplever at de bruker mye tid på rydding uten at det blir ryddig av den grunn.

Stadig flere mener at roten til alt rotet er at vi har for mange ting. Så i stedet for å rydde mer, er løsningen å eie mindre. rydding som underholdning

De siste årene har det kommet mange bøker om rydding og det å eie mindre, og den som startet det hele er kanskje japanske Marie Kondo, som lever av å rydde for andre. Hun leier seg ut til ryddeoppdrag, og tjenesten er populær, for hun har flere måneders ventetid.

Marie Kondo har også egen tv-serie på Netflix der tv-seerne blir med når hun reiser rundt og hjelper folk med sin ryddeprosess.

fra hus til leilighet

Et ryddig hus er «fint», men rydding og organisering kan også tvinge seg fram når man f. eks flytter fra en stor enebolig til en mindre leilighet, eller om man plutselig får seg samboer etter å ha «breiet» seg med all plassen alene.

Når antall kvadratmeter boltreplass går ned, kreves det gjerne en kraftig opprydding der man gir vekk, selger og på annen måte kvitter seg med eiendeler.

Liv Loftesnes og Yngvar Andersen opplevde plassmangel da de to ble til en familie på fem, og en dag bestemte de seg for å ta kraftig grep, se neste side.

9

Kvitter du deg med det uvesentlige, kan du få:  Mer tid

 Mindre rot

 Mer plass i huset

 Mindre husarbeid

 Mer plass i hodet

 Bedre økonomi

 Mer ro

 Større frihet

 Mer glede

 Mer fleksibilitet

 Mer takknemlighet for

 Mer moro

 Flere muligheter

det du har

 Mindre søppel

 Mer trening

 Mindre stress

 Mer mening

Rom for

det beste i livet For å få mer plass til det beste i livet har Liv Loftesnes og Yngvar Andersen kvittet seg med mer enn halvparten av tingene de engang hadde i huset sitt. ingrid kvande

astrid waller

Prosjektet har de beskrevet i boka «De beste tingene i livet er ikke ting». Der gir de masse tips, og forteller om hvordan de gjorde endringen, og hva det gjorde med dem. frigjort to timer i døgnet

– Siden jeg ikke trenger å bruke tid på å rydde og å lete etter det jeg skal ha, har jeg fått tid til å bruke hjernen til andre ting, sier Yngvar Andersen, også kjent som Puls-Yngvar. Han og kona Liv karakteriserer seg selv som to rotekopper som elsker orden.

– Jeg har regnet meg fram til at vi har fått frigjort to timer i døgnet, og de har jeg brukt til å være mer sammen med ungene og til å trene mer. Jeg hadde kjent på at jeg ønsket å være mer aktiv enn jeg var en periode. Trening er av mine store interesser i livet, og nå har det åpnet seg nye muligheter ved at vi har tatt gode valg, sier Yngvar. kaos i verden , kaos i hjemmet

Liv og Yngvar satte i gang sitt store oppryddingsprosjekt i 2016 – et år der katastrofene stod i kø.

– Det utløsende var en kaosfølelse den høsten vi satte i gang. Det var krise i Middelhavet, terroraksjoner, miljøtrussel, borgerkrig i Syria og presidentvalg i USA. Så hadde vi det det lille kaoset i vår egen verden. Vi var blitt en familie på fem på relativt få år, og når alle hadde mye av alt, ble det mye å holde styr på. Vi hadde mange ting og eiendeler, og vi lette og lette for å finne det vi skulle. Det var en følelse av kaos både ute og hjemme, og da tenkte vi at vi ihvertfall kan starte med å rydde i vårt eget hjem. Hjemmet skal være et sted der vi oppnår ro og samler ro, og ikke det motsatte, sier Liv.

Tips fra Liv:

måtte gjøre det nå

ingen quickfix

Ekteparet var også kommet til et sted i livet der de følte de stod ved et veivalg, og måtte gjøre noe.

– Det var tid for å stoppe opp og ta egne valg.

Muligheten var nå. Ting skjer så fort, og det er bare NÅ vi rår om til å gjøre noe. Jeg har sett dødsfall og alvorlige sykdommer blant jevnaldrende allerede, så det er NÅ som betyr noe. Vi skal ikke bare være takknemlig for det vi har, men aktivt gjøre noe med situasjonen, sier Yngvar.

Liv og Yngvar trodde først at oppryddingsprosjektet skulle være over på noen dager, men det tok dem et halvt år, og er et evigvarende prosjekt. Det er en livsstil.

– Man kan ikke gjøre dette på en helg eller en kveld. Jeg var kjempegod på å rydde fort og effektivt. «Akkurat nå er det ryddig». Men hvis det er for mye eiendeler blir det fort rotete igjen, så hvis det skal blir varige resultater man må tenke langsiktig og ha is i magen, sier Yngvar.

Problemer med å tømme garderoben? Tenk det at du skal hjelpe venninnen din med å kvitte seg med overfloden i klesskapet.

Antagelig vil du legge halvparten av klærne hennes i en gi bort-sekk. Det er jo bare gamle klær! Hvis du snur på det, ville hun lett kunne gjøre det samme med dine plagg. (Kilde: «De beste tingene i livet er ikke ting».)

11

 Ryddetips: Finn fram en «utboks» og fyll den med ting dere ikke trenger lenger. Det ingen tar ut av boksen etter et bestemt antall dager, kan for eksempel selges.  Ryddetips: Lag et «til salgs-stativ», der dere samler ting som skal selges. Liv og Yngvar har solgt varer for 150.000!

I huset til familien på fem er det nå bare eiendeler de virkelig bruker og liker, og de har det ryddig og med mindre kaos. På veien har de kvittet seg med mye av det de eide. Det har ikke bare vært enkelt.

– Det hjalp å begynne å tjene penger på ting­ ene våre. Vi hadde vært veldig gode på å gi vekk ting, og det hadde gjort at jeg følte meg bra.

Men når du begynner å selge, skjer det noe annet. Cash ved bruktsalg har vært den aller viktigste disiplineringen når det gjelder å ikke kjøpe nytt før det er nødvendig. Da vi skrev boka hadde vi fått inn 100.000,–, og nå har vi vel rundet 150.000,–. I desember gikk vi i pluss når det gjelder gaver siden vi blant annet solgte et par randonneski som var lite brukt, forteller Yngvar. som en gressplen

Siden prosjektet har vart en stund skulle man tro at det til slutt ble tomt for ting å selge. Slik er det visst ikke. – Nei, det blir aldri tomt, og det overrasker meg, sier Yngvar. – Jeg har tidligere vært

12

god på å jobbe som en galning for å få noe ferdig, men her må jeg tenke langsiktig. Det blir som en gressplen. Den må vedlikeholdes og slås jevnlig.

– Nå bryr vi oss virkelig om det vi har. Vi har færre ting som tidligere har tatt fokus fra andre ting i livet. Vi har også blitt flinkere til å kjøpe brukt om vi virkelig trenger noe, sier Liv. start med det enkleste rommet

Yngvars beste tips til andre som vil rydde i livet sitt, er å sette i gang med det enkleste rommet.

Han oppmuntrer til å finne det rommet der du enklest kan oppnå best effekt, slik at du kan få blod på tann. Deretter kan du lage en plan.

– Jeg startet med klærne mine, og kvittet meg med 95 %, som jeg ga vekk og solgte. Å selge det som kan selges, er virkelig å anbefale. At ikke den fine buksa bare blir klipt opp, men at noen faktisk ønsker å bruke den, synes jeg er bra. Jeg hadde ingen følelser knyttet til klær, bortsett fra hvor lite jeg hadde brukt de, og hvor mye de hadde kostet, sier Yngvar.

Tips fra Yngvar: Overfylt kontorpult? Fjern absolutt alt som ligger på pulten og legg tingene over i en eske. Ta opp fra esken akkurat det du trenger for å gjøre jobben. Trenger du andre ting senere tar du de opp. Det du ennå ikke har hatt behov for etter noen dager er det ingen grunn til å oppbevare på pulten. (Kilde: «De beste tingene i livet er ikke ting».)

minst emosjonelle først

Liv har et annet forhold til klær, blant annet hadde hun en del hjemmelaget og arvet. Hun begynte derfor med medisinskapet og badet.

Nå er det ryddig, og bare fylt med ting som hun bruker.

 Når mange personer eier mange ting, er det nesten umulig å unngå at det blir rot i gangen.  Liv og Yngvar har kvittet seg med masse eiendeler, og har beholdt det de virkelig bruker. Å gå på rulleski liker de så godt, at de faktisk har kjøpt seg flere par enn de hadde tidligere.

– Det er ikke så vanskelig når du går ned på salvenivå. Ville jeg smurt denne salven på meg selv eller på barna mine? Når jeg spurte slik var det enklere å kaste en salve fra 90-tallet.

Jeg har alltid hatt en emosjonell tilknytning til tingene mine. Jeg trodde f. eks at lekekaninen var levende. Jeg hadde minner forbundet med det meste, og hadde et forhold til klærne mine, så derfor funket ikke klesskapet for meg. Så mitt råd er å starte med noe som ikke er så emosjonelt, sier Liv. forbrukssamfunnet

Prosjektet startet i 2016, men tanken om å redusere forbruket har vært der lenge.

– Jeg har tenkt dette i 25 år, men egentlig ikke hatt tid til å tenke det godt nok. Suksess er gjerne forbundet med å eie ting, og det er vi som har bestemt at det skal være slik – vi i forbrukssamfunnet. Men det er ikke nødvendigvis slik det skal være. De som er sinte i USA og Europa, er det først og fremst fordi forskjellene øker. Mange

tjener forholdsvis det samme i dag som for flere tiår siden, mens mange andre blir stadig rikere.

Også i Norge diskuterer vi enkeltsaker, men ikke hvordan vi kan ta kollektivt ansvar sammen.

Vi må handle mindre for å bevare miljøet, være mer solidarisk og for å unngå at forskjellene i verden blir større. Dette har i høyeste grad også med sikkerheten vår å gjøre. Utfordringen blir å ikke være så avhengig av forbruk og vekst for å få samfunnet til å fungere, mener Yngvar.

– Vi ville ut av en bruk og kast-mentalitet.

Vi hadde en følelse av å være med på noe vi egentlig ikke ville være med på, legger Liv til. ting roter det til

Det store oppryddingsprosjektet har også hjulpet familien å finne meningen – om det er ting eller andre ting.

– Det handler ikke om det vi kvitter oss med, men om det vi beholder; ting vi trenger og som betyr noe for oss. Noe med veldig gode minner, og som har vært i familien i generasjoner skal

man ta vare på. Men det er viktig å velge seg ut det viktigste. Noe kan man ta bilde av og ha det på pc-en sin. Dersom man har ting på et lager og ser de en gang i året, er det i alle fall på tide å gi slipp, mener Liv. – For oss har det å fjerne de unødvendige tingene vært energigivende, tidsbesparende og befriende. beste tips :

• Start med det enkleste. Yngvar startet med garderoben sin, mens Liv startet med medisinskapet og badeskapet.

• Finn fram en «utboks» og fyll den med ting dere ikke trenger lenger.

• Lag et «til salgs-stativ», der dere samler ting som skal selges. Liv og Yngvar har solgt varer for 150.000!

• Snu på det: velg hva du vil beholde, ikke hva du ikke vil beholde.

Flere tips på www.livogyngvar.no. ••

13

Rydding er nesten som å gjøre yoga i hjemmet – å åpne opp for energien. Rydding er også en bevissthetstrening ved at vi åpner vi for å ta andre gode valg, sier Nina Wolther, som holder kurs i rydding av hjem.

Skap god energiflyt!

Et ryddig hjem er «fint», men visste du også at det er bra for oss ved at energien flyter bedre? ingrid kvande

– Man får bedre energiflyt bare ved å ha færre ting, sier Nina Wolther. Hun er Feng Shui ekspert, arrangerer ryddekurs, og har nylig gitt ut boken Ryddeyoga.

– Feng Shui handler om god energiflyt i rommet, og med for mange ting er ikke det mulig.

Du kan sammenligne det med en operasjon.

Hvis du skal sy i fingeren, må du først rense såret. Slik er det også med Feng Shui. Hvis det skal fungere må du rense, dvs. rydde opp i det du eier først, sier Wolther. energi i bevegelse

Når man rydder beveger man energien i rommet. Derfor føles det godt i rommet når man har ryddet – også når man egentlig har for mange eiendeler. Men da er effekten forbigående.

– Hvis man bare har flyttet rundt på tingene,

14

«ROT ER IKKE BARE DINE TING, ROT ER DET SOM LIGGER MELLOM DEG OG DET LIVET DU DRØMMER OM»

og egentlig ikke har ryddet, stagnerer energien igjen etter en stund. Du får ingen varig effekt, sier Wolther som mener rydding både er en indre og en ytre prosess, og at de henger sammen.

– Er man redd for å kvitte seg med noe, er det kanskje noe annet som hindrer en. Jo mer du kan gi slipp på, jo mer nytt kan du ta inn fysisk og psykisk. et hjem med sjel

For Wolther er ikke et godt hjem nødvendigvis at det er ribbet for møbler og eiendeler.

– Dette handler ikke om å ha et minimalistisk hjem, men at man har de tingene man bryr seg om. Derfor må man spørre seg selv: Hva betyr tingene for meg? Hvorfor har jeg denne? Hvis man har masse ting som ikke betyr noe, har

Feng shui Feng Shui betyr vind og vann, og er 5000 år gammel kinesisk lære om hvordan du strukturerer hjemmet ditt og livet ditt for å få best mulig flyt av energi. Når energien flyter har vi flow i livet.

d

ry

De tre

1: En ting inn, en ting ut Det å unngå at boligen blir overfylt, krever bevissthet. Dersom det kommer en ny ting i huset, må en annen ting ut.

Hvis ikke blir det for mange ting.

bud: e d 2: Hver ting har EN plass La tingene ha sin faste plass – ikke la de være strødd rundt på mellomstasjoner om­ kring i huset. For eksempel skal klær som er brukt enten legges tilbake i klesskapet eller legges til vask.

hjemmet mistet sjelen sin litt, og du merker når det er en sjel i rommet, mener Wolther. gode rydderåd

Når folk skal sette i gang med ryddeprosessen har hun noen gode råd på veien, basert på egen erfaring og etter mange år som kursholder.

– Lag en god plan, og ikke ha hastverk med å bli ferdig. Gi deg selv god tid slik at du trives underveis. Hvis du har dårlig tid, er det fare for at det blir jojo-rydding eller skippertakrydding, og det fungerer ikke. For å gi deg selv mestringsfølelse, anbefaler jeg å sette små og oppnåelige delmål. Det er også viktig å sette seg selv i en allright tilstand mentalt. Det kan være å sette på glad musikk eller meditativ musikk – alt ettersom hva som funker for deg.

Husk at dette skal være gøy!, sier Wolther. ••

3: Ha kun det du elsker i hjemmet ditt.

Hvis du ikke finner det du skal ha, har du sann­ synligvis for mange ting. Når du skal kvitte deg med ting, behold det som gir deg godfølelse. Har du en bukse som sitter dårlig, en bluse du blir blek i eller sko som gir gnagsår? Dette er typiske eksempler på ting du ikke bør beholde, og som ligger i veien for det du egentlig liker og det du bruker.

15

Gjør

hverdagsmaten til et

festmåltid

– Det skal ikke mye til for å gjøre et hverdagslig fiskemåltid til en liten fest. Litt ekstra arbeid med tilbehøret, så blir fiskemiddagen ukas høydepunkt, sier kokken Tom Oldrup. Han er fiskeentusiast og selvfølgelig opptatt av at folk utnytter den fantastiske råvaren best mulig. ole bjørn ulsnæs

16

mattipset Tom Oldrup er fiskeentusiast og opptatt av at folk utnytter den fantastiske råvaren best mulig.

KOSTRÅD OM FISK Du bør spise fisk til middag to til tre ganger i uken. Fisk kan også gjerne brukes som pålegg. Hvis du får i deg 300–450 gram ren fisk i uken, har du fulgt rådet. 200 gram av fisken du spiser, bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Fiskepålegg til seks brødskiver svarer omtrent til en middagsporsjon. Fiskeprodukter merket med Nøkkelhullet er bra å bruke.

spesielt om du skal servere fisk i et selskap, sier kokken Tom Oldrup.

– Loin er det fineste stykket på fisken, og hvorfor ikke bruke loin på en hverdag også?

Da kan en gjøre litt ekstra ut av middagen.

Når en skal lage en hverdagsmiddag ut av litt kostbare råvarer, så gjør hverdagsmiddagen til noe ekstra. Finn fram finserviset og bruk fargerike grønnsaker. Da trigger måltidet både syn og gane og gjør en helt vanlig hverdag til noe ekstra. Da blir det en stor glede å sette seg ved bordet og spise. Det er litt viktig, særlig i den mørke årstiden. oppskriften

SPIS FISK, HOLD DEG FRISK Får du i deg fisk, fiskeolje og lange fler­ umettede omega-3-fettsyrer, er det godt for hjertet ditt. Halvfete og fete fisketyper i tillegg til tran er kilder til marine omega-3 fettsyrer i kostholdet. Andre næringsstof­ fer du får i deg når du spiser fisk, er protein, vitamin D, vitamin B12, jod og selen. Bytter du ut kjøtt med fisk til middag og som på­ legg, kan du oppnå helsegevinst ved at mettet fett erstattes med umettet fett.

Oldrup er fisk- og skalldyransvarlig på Meny Saga i Skien, som er kåret til Norges beste Menybutikk. Han har sølvmedalje fra NM i Fisk og sjømat og deler mer enn gjerne en rask og enkel oppskrift med oss. Oldrup foreslår et fiskemåltid basert på torskeloin, men andre deler av torsken kan også benyttes.

Torskeloinen kan du få enten skinnfri eller med skinn. Den er alltid fri for bein, og høyden på loinen gjør at du kan dele den i 2–3 centimeter stykker og steke dem i ovnen med litt salt og pepper, olje og sitron over. Ellers så kan du dampe den i 6–8 minutter. Loinen går av i store, fine flak.

Selv om Oldrup bestyrer fiskedisken til daglig, er han klar på at gode fiskeretter like gjerne kan lages med frosne råvarer som utgangspunkt. Torskeloin fra frysedisken holder topp kvalitet. – Men det trenger ikke å være loin i denne retten. Du kan bruke alle mulige stykker fra torsken, men loinen er absolutt å foretrekke,

– Fisken serveres sammen med smeltet smør med sjampinjong, råstekte poteter, gulrotpure og asparges-topper.

– Smørsausen: Finkuttet sjampinjong brunes i smør. Så tilsettes saft fra en halv lime og litt soyasaus for å få fram en god nøttesmak.

– Asterix-poteter er veldig gode på smak, kokefaste og ypperlig til råsteking.

– Gulrøttene kokes, gjerne i en 50/50-blanding av vann og melk. Det gir en rundere smak og mykere konsistens. Ha i en desiliter appelsinjuice for å få en anelse av appelsinsmaken.

Når gulrøttene er møre, siles væsken av før de kjøres i en foodprosessor. Smak til med salt, pepper og gjerne litt muskat.

– Aspargesen kan godt kokes i fiskevannet, og det er godt om en har på litt sitron etter kokingen.

Oldrup starter med å legge en seng av råstekte poteter på tallerkenen. Så legger han på aspargesen og gulrotpureen. – Det blir så klare og flotte farger. Knall oransje, velsmakende og nydelig, konstaterer han før fiskestykkene legges på. Til slutt klipper kokken litt gressløk i smørsausen før den helles over fisken. ••

17

 Venche Skifjeld og Glenn Johannesen har flyttet fra hus til leilighet. Fremdeles er boksamlingen stor, men likevel havnet mye på et lager.

IKKE LETT FOR EN SAMLER Å FLYTTE

FRA HUS TIL LEILIGHET Venche Skifjeld og Glenn Johannesen solgte huset og flyttet inn i en moderne leilighet. Det var ingen enkel prosess, spesielt fordi Glenn samler på bøker og plater. Hvordan organiseres en flytteprosess når en har over 1 000 uleste bøker liggende på loftet, og bokhyllene allerede er fulle av bøker som er lest? Og hva med platesamlingen? ole bjørn ulsnæs

– Vi bodde i en stor enebolig. Huset var på 190 kvadratmeter i tillegg til en hybel på 70.

Det ble alt for mye vedlikehold, spesielt etter at sønnen vår flyttet hjemmefra, sier Venche Skifjeld. – Vi var heller ikke så entusiastiske i forhold til hagestell. stor enebolig

– Var det en lang prosess å bestemme seg for å selge en stor enebolig og flytte inn i en blokk­ leilighet?

– Jeg var klar i åtte år. Vi begynte å snakke om dette da sønnen vår gikk på gymnaset, men mannen min har mye større samlemani enn meg. Han elsker bøker og plater og kjøper mye mer enn han klarer å lese. Vi hadde bøker over alt. De han ikke hadde lest – over 1000 bøker – lå lagret på loftet.

Venche gikk på visninger i åtte år – alene.

18

Ekteparet var med på to budrunder, men bare halvhjertet. – Vi var ikke kommet langt nok i prosessen. Glenn var ikke moden for å selge huset, så det ble ikke noe. Men noe må ha endret seg likevel, for plutselig en dag sa han at han kunne tenke seg å bo i leilighet nær sentrum. Det var tomtevisning på Klosterøya ­dagen etter, og vi kjøpte en av de tre leilig­ hetene som var ledige. et rom til musikk

Da begynte jobben med å redusere beholdning­ en av bøker og plater. Det viste seg å gå greit.

Bok- og plate-entusiasten leide et minilager, der uleste bøker ble samlet. – Så begynte Glenn å gi bort en del av bøkene som var lest. Noen plater ble også gitt bort.

Glenn og Venche var enige om at et av rommene i leiligheten skulle bli et musikkrom, der

en vegg er full av CD-er og LP-plater. Og så er en vegg i stua fylt med bøker. – Det er plassen han har til rådighet. Han er «en hamster», så jeg finner noen bøker i klesskapet, men sånn må det være. Han er bare er sånn, sier Venche med varme i røsten/stemmen.

– Jeg har tatt vare på de tingene som har affeksjonsverdi for meg. Det er ikke så mye, men det var noe som bare måtte bli med oss over i den nye leiligheten. De henger ikke nødvendigvis i stua, men de viktige tingene har fått sine plasser. solgte på finn . no

Vi solgte unna de tingene som hadde salgsverdi på Finn.no. I tillegg solgte jeg noe via Facebookprofilen min. Det var enklere enn å selge via Finn.no, men prisene var dårligere. Og så ble resten hentet av Skrot-Tor, som selger brukte

 Glenn Johannesen er en ivrig samler. Det ble en utfordring da han og kona flyttet ut av sin store villa.

ting. Han fylte en stor kassebil halvannen gang, så det var mye vi kvittet oss med. Men vi kastet lite. Det meste ble solgt eller gitt bort.

Salget av møbler og andre ting startet egentlig da huset ble ryddet til visning. Da ble «søppelet» kastet. Deretter startet jobben med å sortere det som skulle bli med videre til den nye boligen.

– Vi solgte huset åtte måneder før vi kunne flytte inn i leiligheten. Derfor brukte vi et flyttebyrå til å tømme huset, mellomlagre eiendelene og til selve flytteprosessen.

Det er volumet – antall kubikkmeter – en betaler for når en mellomlagrer. Derfor kan det være lønnsomt å selge store ting som sofa­gruppe og skap og heller kjøpe nytt når en flytter inn.

– Vi solgte unna stue- og spisestuemøbler og andre store ting. Vi lagret det vi kunne opp­

bevare i esker, seng, utemøbler og noen hvitevarer som var ganske nye. Det var lønnsomt rent økonomisk. hva er viktig å ha med ?

– Jeg tror det er viktig å tenke gjennom hva en trenger for å være fornøyd, og den vurderingen må gjøres for hvert enkelt rom. Hva vil du ha i kjøkkenskapene? Hva skal opp på veggene?

Vi har valgt å beholde alt vi hadde av lamper og bilder, og så har vi kjøpt mange nye møbler.

Da har vi beholdt identiteten vår. Vi flyttet med oss bøkene og platene til Glenn sammen med de andre tingene vi var glade i. Og så valgte vi å kjøpe nye møbler som passet inn i en ny og moderne leilighet. Det har vist seg å være en god løsning for oss. Inntil videre har Glenn uleste bøker i minilageret sitt, men det blir det nok slutt på en dag, avslutter Venche Skifjeld. ••

19

Sma rte løsninger:

Oppbevaring under trappen Benytt muligheten til å skaffe deg ekstra oppbevaringsplass når du skal ha trapp.

Velg mellom skuffemoduler eller bod under trappen.

Oppbevaring under hele trappen

Modulene går på skuffeskinner med softclose.

Standardmål på 63x70 cm pr. modul

Smar utnyttelse av plassen

Med oppbevaringsbod under trappen har du ekstra garderobeplass eller kanskje et lite hjemmekontor.

Du kjenner ditt behov – vi leverer løsningen!

For mer inspirasjon, besøk trapperingen.no

Din lokale trappeleverandør Møre og Romsdal: Trapperingen Eiktrapp, tlf: 71 18 27 93 Haugesund: Trapperingen B. Innvær AS, tlf: 53 42 85 40

20

facebook.com/trapperingen

instagram.com/trapperingen

Skien og Arendal: Trapperingen Vegårshei, tlf: 37 16 98 00

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 1-2019 eller Sudoku 1-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 01. april 2019.

LØSNING KRYSSORD NR. 4, 2018

Vinnere kryssord 4/2018: Elin Tollefsen, SKIEN Kristine Kvammen, FÆRVIK Eli Hoelstad Eik, MOLDE Vinnere sudoku 4/2018: Hans Førre, AKSDAL Hjørdis Møllerop, KRISTIANSUND Nina Aas Tonning, SKIEN

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

Hvem har ansvar for takras i borettslag og sameier?

l. monsen, nbbl

Is og snø som raser ned fra taket kan få katastrofale konsekvenser for den som rammes.

Borettslag og sameier må gjøre hva de kan for å forebygge ras.

Når det er fare for takras må boligselskapet sørge for at forbipasserende er varslet om faren, men noen tror jobben er gjort når varselskilt og avvisere er satt opp. Dette er kun midlertidige tiltak frem til den rasfarlige isen og snøen er fjernet. borettslag og sameier er ansvarlig

– Som huseiere har borettslag og sameier ansvaret for å fjerne snø og is fra taket. Dersom

22

noen får en isklump i hodet, er det stor risiko for at boligselskapet blir økonomisk ansvarlig. Dette gjelder også for skader på gjenstander, som for eksempel biler, sier Henning Lauridsen, advokat og direktør for interessepolitikk og jus i NBBL. Fordi skadepotensialet er stort, er også ansvaret strengt. Det skal lite til før huseieren anses for ikke å ha overholdt sine forpliktelser. Å unnlate fjerning av snø og is fra tak er straffbart. Lokale politivedtekter inneholder gjerne regler om dette, og overtredelse kan føre til bøter. Det finnes også eksempler på alvorlige saker hvor det er idømt fengselsstraff.

borettslag og sameier må sørge for rydding og forebygging

– Dersom det er rasfare, skal taket ryddes snarest mulig. Politivedtektene gir en frist på syv dager.

Da skal taket være ryddet og avviserne fjernet.

Boligselskapet må sørge for å ha rutiner for å forebygge rasfare. Taket må regelmessig inspiseres. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å fjerne is og snø når det først oppdages, presiserer Lauridsen. inspeksjonsplikt

Høyesterett har uttalt at inspeksjonsplikten er et utslag av en alminnelig plikt om ikke å utsette andres liv og eiendom i fare. I tillegg til

at man undersøker om det er fare for ras, bør boligselskapet også forsikre seg om at bygget er i en slik teknisk tilstand at risikoen for snøras er så liten som mulig, for eksempel ved at det er montert snøfangere der det er rasfare. hva bør styret foreta seg ?

Det er styrets ansvar at borettslag og sameier fjerner snø og is, forebygger rasfare og gjennomfører jevnlige inspeksjon. Å vurdere om det skal inngås avtale med et firma som kan følge opp dette gjennom vinteren, er lurt.

– Selv om arbeidet blir satt ut til et eksternt firma, betyr ikke det at boligselskapet er fri for

ansvar. Styret må følge med, slik at man kan være sikker på at taket blir inspisert så ofte som nødvendig og at is og snø blir fjernet raskt.

Hvis firmaet ikke gjør jobben i tide, må styret trå til og sørge for at noe skjer. På grunn av medieoppmerksomhet har bevisstheten rundt takras økt, men styret bør ha fokus på dette, avslutter han. ••

av henning lauridsen direktør interessepolitikk og jus, nbbl

23

personlig økonomi

Hvordan blir

boligmarkedet i 2019?

For det første, det finnes jo ikke ett boligmarked. Det er viktig å slå fast, for det er store forskjeller mellom by og bygd, og byene i mellom. Du kan ha trøbbel med å selge din 3-roms, selv om du teppebombes med overskrifter om nye prisrekorder andre steder i landet.

Likevel er det mulig å si noe om de generelle trend­ene i økonomien som påvirker boligmarkedet.

For øyeblikket er det faktisk slik vi ønsker å ha det. Prisveksten er ikke så høy og det bygges mange nye boliger. Statistisk Sentralbyrå forventer om lag uendrede boligpriser de neste tre årene. Men hvor sannsynlig er det?

Vi vet at boligprisene sjelden flater ut over lengre tidsperioder. Siden 1950 og frem til i dag har prisen på bolig steget mer enn fem prosent i halvparten av tiden. Samtidig har prisen falt ett av tre år. Med andre ord, det svinger av boligprisene. to megatrender

Stort sett har det imidlertid svingt opp.

Oppgangen de siste 10-årene har boligprisene vært særlig drevet av to megatrender: 1) Rentenivået har vært mer eller mindre fallende siden begynnelsen av 90-tallet. Det har gjort oss i stand til å ta opp stadig mer

24

boliggjeld samtidig som lavere rente har holdt bokostnadene nede.

2) Oljerikdommen har gitt en stor velstandsøkning. Det gir prispress på skjermede goder, som bolig.

Sammen har disse to megatrendene vært dynamitt for boligprisene. På landsbasis koster en leilighet i dag ni ganger så mye som tidlig på 90-tallet.

Nå ser vi at effekten av disse megatrendene dempes. Rentebunnen er sannsynligvis nådd og i september hevet Norges Bank renta for første gang på syv år. Det er ventet to rente­ økninger til i løpet av 2019. Oljen forblir naturligvis vår viktigste næring i lang tid fremover, men vekstimpulsene inn i norsk økonomi avtar.

Konklusjonen er at boligprisene sannsynligvis vil stige langt mindre det neste tiåret. møter motvind

I boligmarkedet har det i lengre tid vært klart at boligprisene i 2019 møter motvind fra tre

kanter; 1) Lavere befolkningsvekst, 2) høy boligbygging og 3) stigende rente. Motvekten har vært sterk utvikling i norsk økonomi med lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst. Det er imidlertid tegn til avmatning i internasjonal makro, ref. børsuroen i høst. Svekkes konjunkturene samtidig som renten er på vei opp kan det smitte over på boligmarkedet.

Vi holder imidlertid enn så lenge en knapp på fortsatt god utvikling i norsk økonomi. I vårt hovedscenario tror vi derfor på stigende boligpriser også i 2019, om lag 4 prosent. Risikoen for at vi tar feil er imidlertid større enn vanlig – kanskje så stor som 30 prosent. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

GAVETIPS Gi bort en opplevelse!

VIPP OPP, VIPP NED Smart plassbesparende seng

Billetter/gavekort > arendalkulturhus.no Arendal BBL medlemmer får 20% rabatt Bruk rabattkode: smartabbl

HAVBOKA av Morten A. Strøksnes > 8. APRIL

Bergemoveien 5, Grimstad | 40 00 75 05 | post@moblene.no

TOPPMODELL

Husqvarna 535 AWD

En av Husqvarnas toppmodeller.

Takler opptil 70% stigning!

Velkommen til Stoa Maskin AS – Faghandel for hus, husdyr, hage og maskin.

Husqvarna Automower 315 med connect home.

Husqvarna Automower 450X x-line serien

Vi har erfarne fagfolk og eget serviceverksted som kan hjelpe deg. Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring og gir pris ferdig montert.

Vi tilbyr et bredt utvalg av robotgressklippere fra markedsledende Husqvarna. Kom innom oss for tilbud!

Skrubbedalsveien 5, 4848 Arendal · stoamaskin.no · 37 00 53 60

Bomagasinet

STOA MASKIN

nr. 1, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

25

 KONGERIKE: En ryddig og romslig garasje gir Tommy masse frihet og sjelefred.

Når orden blir zen mona hauglid

Snøen laver ned som om himmelen har holdt inne med krystallene siden i fjor. Samtlige hus, garasjer og gårdsplasser på Strengereid er nesten usynlige gjennom det hvite dek­ ket. Med unntak av eiendommen til Tommy Gjerland. Her er både parkeringsplass, trapper og vinduskarmer behørig måket, og man kan ane presisjonskjøring med snøfreser opptil flere ganger om dagen. Når vi i tillegg blir introdusert for en svært ryddig og systema­ tisert garasje, er all tvil lagt til siden; denne karen er over gjennomsnittet opptatt av å ha ting på stell.

– Hva mener du? Har ikke alle det sånn, svarer han lattermildt mens han koster snøen vi har dratt inn, dit den hører hjemme – på utsiden av garasjen. et kjøkken fra ikea

Det er med stolthet og barnlig glede Tommy

26

forteller om systemet i garasjen sin.

– Det måtte et kjøkken fra IKEA til for at alt skulle få sin plass. Man får en helt suveren oversikt over hvor ting er og hva man har. For eksempel finnes det en egen hyllerad til verktøy.

Bokser og sprayer er samlet ett sted, sandpapir i alle slags størrelser og grader finner du i hyl­ len her, og alt av skruer og muttere er plassert i egen skuff. Jeg har forsøkt å systematisere det sånn at for eksempel vaskemidler til bilen er plassert før du kommer til poleringsutstyret.

Helt naturlig rekkefølge altså, sier han før han plutselig stopper opp.

– Huff, jeg hører det selv – dette er jo ikke bra, utbryter han og ler så han rister. Tommy synes likevel en garasje skal være en garasje.

– Den er jo til for biler og bilrelaterte oppga­ ver. Ikke til vedlagring. Og når du har helheten, med profilerte lister, fliser på gulvet og litt kule gardiner, da har du lyst til å være der en del.

Min store skrekk er en vedstabel på gulvet og verktøy overalt så bilene må stå utenfor, sier han raskt og sperrer opp øynene som om han ser for seg hele skrekkscenariet. indre ro

Den verktøyglade karen er vant til at venner og familie kommer med kommentarer og sleivspark om hvor pirkete han er.

– Ja, det har jo blitt tatt frem i mange taler, både i bryllupet og i bursdager. Så lenge det er morsomt og hyggelig ment, er det jo helt greit.

Jeg skjønner jo at det ikke er normalt å støvsuge garasjegulvet hver uke, forklarer Tommy og spruter ut i latter så tårene triller.

Selvinnsikt og selvironi er tydelige trekk hos vestlendingen, men han er aldri i tvil om at dette har verdi for han – og for familien hans.

– Det er viktig for meg å ha orden, for jeg får så mye mer trivsel. Jeg sitter ofte ute i garasjen

 NINJA: Tommy stortrives i garasjen og digger at han vet hvor alt befinner seg.

 RAD OG REKKE: Insektsfjerner til bilen, sa du? Innerste rad, 6. fra venstre.

 TELLEKANTER: Alt har sin plass og Tommy er svært nøye.

 INTERIØR: Det er viktig å ha koselige elementer også på veggene. Maleri malt av mamma´n til Tommy og morsomme plakater gir litt liv til de hvite veggene.

og jobber, og på grunn av turnusen i jobben, får jeg også en del egentid. Da er det deilig å ta med kaffekoppen ut hit, pusle litt med bilen eller andre ting, og bare være, filosoferer han.

Tommy har alltid vært opptatt av å ha det ryddig rundt seg, men det betyr ikke at han selv alltid har kontroll.

– Jeg får en fantastisk indre ro av at ting er på stell, men jeg er jo også en ekstrem surrekopp når jeg holder på. Jeg må ofte lete etter ting som jeg til slutt finner i bukselomma, innrøm­

mer vestlendingen.

Han beskriver seg selv som det motsatte av en skrotnisse.

– Hvis noe ikke er brukt på ett år, kan jeg finne på å gi det vekk. Har det ingen hensikt eller jeg ikke har behov for det lenger, da tar det jo bare opp plass og skaper både uro og rot, av­ slutter han før han tar med seg kaffekoppen og rigger seg til ved «kjøkkenbenken» i garasjen.

Verktøyet han har brukt i dag, må jo selvsagt vaskes før det går tilbake til sin faste plass. ••

Bomagasinet

 SANDPAPIR: Noe for enhver smak og ethvert behov.

nr. 1, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

27

 FARGERIK: Hva med en rosa garderobedør? Eller en drivved? Valget er ditt.  Esben Juell Larsen hos Carlsen og Fritzøe synes utviklingen innen garderobeløsningen er spennende.

 DØRÅPNER: Forskjellige dørtyper er med på å gjøre garde­ robeløsningen din unik.

 DETALJER: Garderoben kan være lys og lekker.

Gode garderober gir

god gulvplass

Med mindre leiligheter og mindre bodplasser er ofte smarte garderobeløsninger fasiten for orden og ryddighet. mona hauglid

Esben Juell Larsen er assisterende butikksjef hos Carlsen Fritzøe på Stoa, og med mange års erfaringer innen garderobeløsninger, er han en dyktig veileder når det gjelder oppgradering av oppbevaringsplasser. unike løsninger

Man kan kanskje ikke kalle dagens garderobe­ løsninger for revolusjonerende, men sammen­ ligner man med de mer tradisjonelle funksjo­ nene for tretti, førti år siden, da ser man hvor mye enklere ting er i dag.

– Tidligere var garderober både frittstående og i standardmål, og omtrent alle hadde lik løsning uansett hvordan rommet så ut eller hva det ble brukt til. I dag er det nesten mulig å få til alt, og enten man foretrekker noe pent å se på, eller går for en ren funksjonell stil, så

28

kan du få tilpasset hver modul og hvert behov akkurat sånn som du ønsker, forteller en stolt Esben mens han skyver på dører, viser frem speil og tryller frem et strykebrett innimellom kleshengere og belteskuffer. sparringspartnere

Trendene har ikke forandret seg nevneverdig, og innredninger selger jevnt hele året ifølge butikksjefen. Med god kompetanse og mye kunnskap om hva som fungerer, er de ansatte på Carlsen Fritzøe gode sparringspartnere når kundene er usikre på hva de er ute etter.

– Naturlig nok ønsker alle seg bedre plass i garderoben, og det er her vi kan hjelpe med optimale løsninger. Vi stiller gode spørsmål som kartlegger og forteller oss hva kundene har behov for, gjerne før de selv vet det, og vi gir god veiledning og tilbakemeldinger til kundene som trenger hjelp for å komme i gang med prosessen, legger han til.

Man trenger ikke bytte hele garderoben for å få det mer oversiktlig.

– Hvis dagens garderobeløsning er helt grei, men om man kanskje har fått behov for litt mer lagringsplass, da mener vi kurvsystemer er et

svært godt alternativ, røper Esben. på henger

Selv om det er mange individuelle behov og ønsker når det kommer til garderobeløsninger, er det likevel et par ting som gjelder absolutt alle. Også menn, ifølge Esben.

– Heng opp ting! Du får aldri nok av å henge opp ting! proklamerer butikksjefen høyt og slår ut med armene.

– Ikke bare blir tøyet penere og bedre ivare­ tatt, du får også mye bedre oversikt, forklarer han litt roligere.

Den erfarne garderobespesialisten har et godt tips til hvordan du skal få oversikt over hvor mye klær og ting du faktisk har plass til.

– Mål hvor mye tøy du får plass til på en meter, så ser du hvor mye, eller lite, du faktisk får plass til. Ofte må du doble opp hengerme­ trene for å komme i nærheten av å få opp alt du har i garderoben. Og så kan du jo se på en oppussing eller omrokkering som en gylden anledning til å sortere, rydde og gi bort ting du ikke har bruk for lenger. Det blir ikke noe mindre rot av å bare flytte på ting, så få system på rotet ditt, tipser Esben. ••

VÆR TRYGG NÅR SKADEN SKJER – LA IF SIKRE VERDIENE DINE

2 % BONUS PÅ KJØP AV NYE FORSIKRINGER

Vi ønsker at alle medlemmer av boligbyggelag skal være riktig forsikret, derfor får du et bedre forsikringstilbud hos If og enda flere fordeler. Blant annet får du 2 % ekstra bonus på det du betaler for forsikringene dine, gratis ID-tyveri- og flytteforsikring, og medlemspriser på innboforsikring.

Dine fordeler: • 2 % bonus på på det du betaler i forsikring • Medlemspriser på innboforsikring • Samlerabatt på opptil 15 % • Gratis ID-tyveri- og flytteforsikring ved registrering • Gratis If Start i et helt år opp til 26 år • Rask skadebehandling – de fleste skadesaker løses innen 24 timer If kundeservice er kåret til Norges beste. Ta kontakt for en gjennomgang!

Sjekk forsikringformedlemmer.no eller ring 22 42 85 00

Bomagasinet

nr. 1, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

29

HVORDAN VELGE RIKTIG

PC?

IT-Marked anbefaler at man kjøper seg en brukt og renovert PC. Da får man en betydelig bedre PC enn hvis man kjøper ny, og man kan spare opptil 75 % av nyprisen. Det er penger spart og dessuten bidrar man til en mer bærekraftig utvikling. Det er smart. leverandøren

pexels

Det er ikke alltid lett å velge riktig PC når man går igjennom jungelen av annonser og tilbud.

Derfor har IT-Marked laget noen kjøreregler på hva man bør tenke på når man skal kjøpe seg ny PC. Man må først tenke på sitt bruksområde og hva man primært skal benytte PC’en til.

Dette er viktig får å kunne definere sitt behov.

Dernest er det viktig å sette seg et budsjett på hvor mye man vil bruke. Ha i bakhodet at PC’en helst skal vare noen år.

Når man har definert sitt behov og bud­ sjett, er det lurt å sette seg litt inn i hva de viktigste komponentene i en PC er. Her kom­ mer en liten oversikt. prosessor

Dette er hjernen til datamaskinen og define­ rer hvor raskt og effektivt en datamaskin kan operere en eller flere prosesser. Her er Intel markedsledende og benytter prosessorer som heter i3, i5, i7, i9 eller Xeon. Det som skiller disse er både hastigheten målt i Ghz, men også antall kjerner en prosessor har. Jo større hastigheten er jo raskere opererer datamaski­

30

nen og jo flere kjerner desto flere oppgaver kan prosessoren utføre samtidig. Hvor høyere tall jo bedre prosessor. ram

RAM er hurtigminne eller korttidshukommel­ sen til datamaskinen. Dette kan variere fra 4 GB RAM til 128 GB og mer. Hvis man skal kjøre tyngre oppgaver eller særlig utføre flere opp­ gaver samtidig så må man ha en del RAM for at maskinen ikke skal stoppe de ulike program­ mene som kjører i bakgrunnen. lagring

De fleste PC’er kommer i dag med SSD lag­ ring. Denne lagringsdisken er uten bevege­ lige deler og er det raskeste alternativet. Det finnes noen PC’er som fremdeles selges med spinnedisk eller HDD. Denne teknologien er avleggs og er betydelig tregere enn SSD lag­ ring. Derimot kan det i mange tilfeller lønne seg å ha en kombinasjon av disse der SSD disken er primær lagring og HDD disken en sekundær lagring.

Så hvor mye lagringsplass trenger man?

Hvis man ikke skal lagre bilder eller videoer så holder det fint med en kapasitet på 128 GB. Hvis man derimot trenger litt lagringsplass anbefales 256 GB eller høyere. Husk også at man lagrer mer og mer i skyen og har derfor ikke det samme lagringsbehovet som før. grafikkort

De fleste PC’er kommer med integrert gra­ fikkort som avlaster og hjelper prosessoren til grafiske operasjoner. Med det integrerte grafikkortet kan man fint se på bilder, video, benytte nettleser, kjøre office programmer og enkel bilderedigering. Skal man derimot spille spill eller drive med tyngre bilde- og video­redigering må man ha et dedikert gra­ fikkort. Til spill kan man eksempelvis velge et GTX kort, men til bilde- og videobehand­ ling kan man eksempelvis benytte Quadro grafikkort.

Etter å ha gått igjennom de viktigste kom­ ponentene i en PC, blir spørsmålet hva som passer til hvilket bruk. Derfor skal vi nå gå gjennom hva man trenger for å dekke ulike behov man kan ha.

pc til kontorarbeid

pc til bilde - og videoredigering

Når man skal ha pc til kontorarbeid trenger man ofte en bærbar datamaskin som skal kunne benyttes i en dockingstasjon. Det vil si at man kobler PC’en til en fast base som står på kontorpulten. Denne basen har strømfor­ syning og mange tilkoblingsmuligheter, blant annet til å koble til flere skjermer. PC’en skal ofte være noe portabel så 12–14" er en god størrelse.

Anbefalte krav: i5 prosessor, 8 GB RAM, 128 GB SSD, 12–14"

Dersom man jobber med bilde- og vide­ behandling enten profesjonelt eller privat, trenger man en kraftig PC med god proses­ sorytelse med flere kjerne og dedikert grafik­ kort. Særlig 3D modulering og utforming av 3D videoer krever mye ressurser. Her må man tenke på hvile programmer man skal kjøre og se hva leverandørens anbefalinger er.

Dersom du velger bærbar PC, bør skjermen være 17" og ha en høyere oppløsning enn Full HD, gjerne 3K. Anbefalte krav: i7 quad (4 kjerner) prosessor, 16 GB RAM, 512 GB SSD, dedikert grafikkort, 17"

fritid og hjemmebruk

Her blir PC’en benyttet til typiske oppgaver som ikke krever mye ressurser, som å surfe på nettet, benytte officepakken, spille av videoer og se på bilder. Ofte bruker man også denne PC’en til å lagre sine bilder og videoer derfor trenger man ofte større lagringskapasitet.

PC’en blir benyttet som hovedskjerm og bør være rundt 15,6 og gjerne en oppløsning i full HD. Anbefalte krav: i5 prosessor, 8 GB RAM, 256 GB SSD, 15,6"

pc som skal benyttes til spill

Spill PC’er kan være noe av det kraftigste og dyreste man kan få kjøpt, men her er det viktig å tenke på hva slags spill man skal spille slik at man kjøper riktig PC. Skal man eksempelvis spille Fortnite eller Minecraft så holder et grafik­ kort av typen GTX 1060. Skal man derimot kjøre tyngre spill som The Witcher 3 og Crysis 3 og vil spille på de høyeste innstillingene anbefales et GTX 1080 kort.

Bomagasinet

Anbefalte krav: i7 prosessor, 16 GB RAM, 512 GB SSD, dedikert grafikkort, ekstern skjerm 24" ultraportabel pc som man ofte skal ha med seg

Her er det 3 ting som er viktig. Det er batteri­ levetid, vekt og størrelse. Se derfor etter om PC’en har en strømgjerrig prosessor som gjør at man får lang batteritid. PC’en bør ikke veie mer enn rundt 1 kg og størrelsen bør ligge på 12–14". Sørg også for at PC’en har de tilkob­ lingsmulighetene som du trenger.

Anbefalte krav: i5 U prosessor, 8 GB RAM, 128 GB SSD, 12–14" For å gjøre jobben enklere for deg når du skal velge riktig PC har vi i IT-marked laget en digital kjøpsveileder som du med et klikk får opp for­ slag til hvilken PC som passer best til nettopp ditt behov.

Denne finner du på forsiden på itmarked.no/fordel Lykke til med valget ••

nr. 1, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

31

ERLI RLI GERLI ERLI ERLI RLI RLI ASAAASSASSSSSSESSSEESEEEEE ARRLI ERLI ERLI GERLI GERLI SS SS EE

A A G G EER EEERL R R LLILLLIILIIIII FAG A AG A G G GE G E RL R RLIR FFFAFF AFFF AG E E R FFAATTTG G E E R R L L I I TT T ET RE RA R A SA SSSSE E T E R E R R A A SSESESA ET EE R R RT A A SR SR SA SR T TE E ER RER RR R RA A ASSE ESESE ESEESEE FFTA A G G E E R R L L II TEERRRRAAS SS SEE

FAGERLI FAGERLI

FFAAGGEERRLL TTEERRRRAAS SS SEE

TTEERRRRAAS SS SEE

TT EE RR RR AA SS SS EE

A SS SS EE

FFA FFFA A A G G EER EEERE R LLILLLIILIIIII F A A AG A G G GE G RLIR FFFA G G E E R LRR LR FFA A G G E E R R L L I TETEETR EA R RA R A A SA ETR ER R ER R A R S SS EEI IEIS EIIEIIIIIEIIIIII III I ET ETT EER A S SR S S EA ES EA IEIS TR TR RR R R RA A AS S SS S SIEESS FTTFTTEETA A G G E E R R L ERRRRAASSSSE E I II I LII T TE ERRRRAASSSSE E I II I

Andelsleiligheter med Andelsleiligheter Andelsleiligheter med med Andelsleiligheter Andelsleiligheter med med Andelsleiligheter med Andelsleiligheter med unike fellesarealer unike fellesarealer unike unike fellesarealer fellesarealer unike fellesarealer Andelsleiligheter med A unike fellesarealer unike fellesarealer ved Vippa på ved ved Vippa Vippa på på Skarpnes ved ved Vippa Vippa på Skarpnes Skarpnes unike fellesarealer ved Vippa på FFA Apå G G ESkarpnes ESkarpnes RSkarpnes RLLII ved Vippa Tpå Skarpnes ERRRRAASSSSE E I II I ved VippaTEpå Skarpnes

Fagerli Fagerli Fagerli Fagerli Fagerli BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN I I III I BYGGETRINN BYGGETRINN I 11 husbankfinansierte 11husbankfinansierte 11 husbankfinansierte husbankfinansierte 111111 husbankfinansierte husbankfinansierte BYGGETRINN I

11 husbankfinansierte andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter EE R R T ETT E R11 R A A SSSA T TE E T Eandelsleiligheter R ER R RR R R R R A A SSESSSSEE SSSE SSEE TTTE E R R A A SA SSA SA husbankfinansierte TT T E E R R R R A A E ESEEEE TTEERRRRA A S S S S E E andelsleiligheter

TTEERRRRAASSSSEE

ST GUNST I GGUNUNSITGI GUNST I G G UNSTGI GUNSTUI GNSGT I G G G

G U N ST I G

G U N ST I G

99199999 SSOLGT OLGT OLGT S OLGT LEDIG S OLGT SS OLGT S OLGT

S OLGT

Totalpris fra: Totalpris Totalpris fra: fra: S OLGT Totalpris Totalpris fra: fra: Totalpris fra: Totalpris fra: 2.180.000,omk.

2.180.000,2.180.000,+omk. + omk. omk.

2.180.000,2.180.000,++omk. omk.

2.180.000,++ Totalpris fra: Innskudd 616.000 2.180.000,+ omk.

Størrelser fra: Størrelser Størrelser fra: fra: Størrelser Størrelser fra: fra: Størrelser fra: 2.180.000,omk.

22 2 2 2+ 2 2 Størrelser fra: 65 m 65 65 m m 65 65 m m 65 m Størrelser 65 m2 fra:

INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE 65 m2 INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE

BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN II IIIIIIIII II BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN II 12 husbankfinansierte 12 12 husbankfinansierte husbankfinansierte 1212 husbankfinansierte 11husbankfinansierte 12 husbankfinansierte BYGGETRINN II

12 husbankfinansierte andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter TTE12 Eandelsleiligheter RRhusbankfinansierte RRAASSSSEE andelsleiligheter

ST GUNST I GGUNUNSITGI GUNST I G GUNSTGI GUNSTUI GNSGTUI GNSTGI G G G

G U N ST I G

G U N ST I G

Andelsle unike fel ved Vipp

B

12 hus and

882888898

G U N ST I G

SSOLGT OLGT OLGT S OLGT LEDIG S OLGT SS OLGT S OLGT S OLGT

S OLGT

Totalpris fra: Totalpris Totalpris fra: fra: S OLGT Totalpris Totalpris fra: fra: Totalpris fra: Totalpris fra: Totalpris fra: 2.180.000,omk.

2.180.000,2.180.000,+ + omk. omk.

2.180.000,2.180.000,++omk. omk.

2.180.000,2.180.000,++ +omk. omk.

Totalpris fra: Innskudd fra 673.000 2.180.000,+ omk.

Størrelser fra: Størrelser Størrelser fra: fra: Størrelser Størrelser fra: fra: Størrelser fra: Størrelser fra: 2.180.000,omk.

22 2 2 2+ 2 2 Størrelser fra: 2 69 m 69 69 m m 69 69 m m 69 65 m m Størrelser 69 m2 fra:

2 I GANG BYGGINGEN ER BYGGINGEN ER IER BYGGINGEN BYGGINGEN IGANG GANG I GANG 69ER m INNFLYTTING IGANG JULI BYGGINGEN IER BYGGINGEN INNFLYTNINGSKLARE ER IGANG BYGGINGEN ER I GANG BYGGINGEN ER I GANG

2.18

BYGG

Velkommen til Velkommen Velkommen tiltil Meget gunstig Meget Meget gunstig gunstig Velkommen Velkommen tiltiltil Meget Meget gunstig gunstig Velkommen Meget gunstig Meget gunstig Sosialt Sosialt Sosialt Sporty Sporty Sporty Sosialt Sosialt Sporty Sporty Sosialt Sosia Sporty Sporty Velkommen til Meget gunstig Fagerli Sosialt Fagerli Fagerli Sporty Fagerli Fagerli HusbankHusbankHusbankHusbankFagerli HusbankVelkommen til Meget gunstig HusbankHusbankfellesskap fellesskap fellesskap & sprek &sprek &sprek sprek sprek Husbankfellesskap fellesskap &&& sprek fellesskap fellessk & sprek Sosialt Fagerli Sporty Terrasse fellesskap Terrasse Terrasse & sprek Terrasse Terrasse finansiering finansiering finansiering finansiering med eget treningsrom med eget fellesrom med med eget eget treningsrom treningsrom med med eget eget fellesrom fellesrom Terrasse finansiering med med eget eget treningsrom treningsrom med med eget eget fellesrom fellesrom Fagerli finansiering finansiering med eget treningsrom med egeteget treningsrom fellesrom med eget fel Husbank- med fellesskap Terrasse & treningsrom sprek finansiering med eget med eget fellesrom Terrasse finansiering med eget fellesrom med eget treningsrom

KONTAKT MEGLER IIDAG DAG FOR MER INFORMASJON! KONTAKT MEGLER I IDAG FOR MER INFORMASJON! KONTAKT KONTAKT MEGLER MEGLER DAG I FOR DAG FOR FOR MER MER INFORMASJON! INFORMASJON! KONTAKT MEGLER I DAG MER INFORMASJON! KONTAKT MEGLER FOR MER INFORMASJON! KONTAKT MEGLER I DAG FOR MER INFORMASJON! KONTAKT MEGLER I DAG FOR MER INFORMASJON! Tn nnolA em ld m l :m ld m dd lssla @ rg m e e rln .o o to: tt9:: 89 tt:8 8898 8823 3306 6 6 o n eTA m e d add m a m e d a@ @ o m e g eg nrn o.nn 8 2 802 0 340 4 64 Too nA e A lA m le m e e d m :ll a a le a m le m e e a d lso o re o m re m e g ee rn en :29 t9 82 80 34 T oTTn o e llA m e e a d la ll aa mm :m a::m la m e a d ld a ll a s@ r@ o rrs@o m e le g llrg e rrlln eTe ..o nn Te o n eAe lm e d a l la l I DAG :m a l:MER m e a lo @ sm rsm g lee r .e o n .e o A.on l m etd9 :a 9 8 l:82 2 830 0 364 4 6 64m : almedal@sormegleren.no KONTAKT MEGLER FOR INFORMASJON! He lg a Sve rd r up H vas s m : h e l g a@s o r m e g le re n. no t: 40 40 80 25 He lga S ve rd up H vas m h el gd a@s oa@s me grem le re n. no 4tr0 0 404 0 8 0 260 5 He lg la gve aSve r up r up H Hssvas sm :e :g e lae g lg a@s e ere le g re re n. no no :4 4 :4 4 04 8 2 52 5m: he lg a@s o r me g l e re n . n o lga Sve S rSve up rrlrd up H vas H vas svas m h:: m e lm gelh a@s m rrom eo grm eom le g le re n. no no 0:4 4 0 0 8H 08 0 240 5 5 THe oHe nlga eHe A lm erd drd ard :a lh lo @ro so gg ln. e rle e nno n tt : tt94::t8 2t0 8 00 3 He lga Sve r rd up H vas s sm m :m h ea@s lh g a@s rrme g le re n.

H.n. elo g a S verd u p 4 0 va 8 0 s2 s8 20 5 HeTlga r udpa H m :m h :e a l gl a@s rm reen.gno 25 o n eSve A l rd me l vas s m e doa l @esgole rm l e r e n . n o t : 4t :0 9480 2880 0 3 46 He lga Sve rd r up H vas s m : h e l g a@s o r me g le re n. no t: 40 40 80 25