Arendal 2 2019 32 sider

BO magasinet NR. 2

/

2019

Fra vintergrå dvale til våryr spiring SIDE 4–5

VIKTIG DEMOKRATI I LITEN SKALA SIDE 26–27

Medlemsblad for

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

Gode naboer SIDE 6–7

UANSETT OM DU VIL GJØRE ALT SELV, FÅ LITT HJELP ELLER BARE FÅ DET GJORT ...

... ER DET FINT Å FÅ GODE RABATTER OG BONUS I TILLEGG - PÅ ALT DU KJØPER. ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

2% bonus og rabatter til alle medlemmer i Boligbyggelaget.

Carlsen Fritzøe er en norsk, uavhengig kjede for byggevarer, med 19 varehus på Sør- og Østlandet.

Vår historie går helt tilbake til 1835. Vi er opptatt av kvalitet og har et komplett sortiment av produkter ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal innen trelast, byggevarer, jernvarer, kjøkken og interiør. Hos oss treffer du fagfolk som snakker Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no samme språk som deg, og som strekker seg langt for å gi deg distriktets beste service.

Velkommen til oss, vi lover deg godt utvalg, gode råd og gode priser!

Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus.

Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet.

ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Medlemsrabatt ikke 7-18 varer(9-15). på tilbud eller til fast lavpris.

Tlf.: 37 00 70gjelder 00 – Åpent: www.carlsenfritzoe.no

ARENDAL Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

tema i dette nummeret: uterom/fellesareal nummer 2 mai

2019

arendalbbl.no

Squash Arendal Boligbyggelag

I fjor vår oppsøkte jeg et hagesenter.

ashen etter den andre. Ulike fasonger. Ulike størrelser. Fersk, hjemmeavlet squash!

Å gå på hagesenter en vårdag, er for meg den mest positive og optimistiske opplevelsen jeg kan tenke meg. Det er få steder i verden det finnes flere ubrukte muligheter enn på et hagesenter. Hvert frø, hver spinkle groe og hver tue med planter, har så store muligheter i seg.

De har framtida foran seg, de har utviklingsmuligheter, hvis noen vil dyrke dem videre.

Jeg kjøpte ei squash-plante. Ei ganske lita ­plante i ei enkel potte. Jeg hadde aldri prøvd dette før, og hadde i utgangspunktet ingen erfaring med squash.

Hvor mange det ble i løpet av sommeren vet jeg ikke, men den lille planten fra hagesenteret ga mer squash enn min familie kunne spise alene. Det ble en overflod av kortreist matglede på vårt bord.

Arendal Boligbyggelag deltar på over 200 årsmøter og generalforsamlinger hver vår.

I dette magasinet har vi valgt å fokusere på uteområder ved huset eller leiligheten. Her finnes så mange muligheter, enten det er ei verandakasse eller et større område. Det gir begeistring å dyrke sine egne blomster, jordbær eller squash. Det gir en bedre boligopplevelse.»

faste spalter

Eller som det poetisk beskrives på side 9: «Årets vakreste eventyr er når jorden rister av seg vinterdrakten, når gråbrun døsig mark får et svakt gyldent skjær – før det hele – på noen dager – eksploderer i et grønt fyrverkeri.»

Fjorårssommeren var varm og tørr. Men jeg vannet og sola skinte. Squashplanten slo rot.

Den vokste. Først som en liten busk, så seinere la den sine armer utover. Kraftigere blader og til slutt favnet den flere meter i diameter. De første blomstene kom. Fine blomster! Han og hun-blomster!

Jeg velger meg april, skrev Bjørnstjerne Bjørnson, – i den blir somren til!

Innhold Tema ............................................................... 9 Kryssord & Sudoku ................................. 15 Mattipset ..................................................... 18 Jusspalten .................................................. 22 Personlig økonomi ................................. 24 nyheter

Fra vintergrå dvale til våryr spiring ........................................... 4 Gode naboer ................................................ 6 Viktig demokrati i liten skala ........... 26

Mulighetene er mange!

Jeg ønsker alle en riktig god sommer!

Så en dag kom de første antydninger til en grønnsak. Da satte det i gang. Den ene squ-

Visste du at?

Vårfornyelse av uteplassen ............. 28

per selås daglig leder

» Det gir begeistring å dyrke sine egne blomster, jordbær eller squash.

Det gir en bedre boligopplevelse.

nr. 2, 2019

ansvarlig redaktør Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag

arendal boligbyggelag

Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal.

Tlf: 37 00 54 50

E-post: post@arendal.bbl.no Hjemmeside: www.arendalbbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming TIBE Reklamebyrå AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret

annonser

utgitt av

Ålgård Offset, Ålgård

Bjørn Magne Hansen, Per Selås, Maren Rosenberg Grobæk og Mona Hauglid.

Bomagasinet

trykk M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR ARENDAL BOLIGBYGGELAG

Tema: Lag din egen salatbar – s. 12

nr. 2, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

3

 Drivhuset på Hesnes Gartneri bugner over av fargerike stemorsblomster så langt øyet kan se.  Katrine Hesnes Jarnes trives også inne i butikken.

Fra vintergrå dvale til våryr spiring Våren er endelig her, og når dette ­bladet leses har vi vært igjennom ­tidenes påske, både i by og fjell. Mange har fått en tyvstart på hagearbeidet, mens andre igjen har utsatt og utsatt fordi de ikke vet hvor de skal begynne.

Men frykt ikke – hjelpen er nær. mona hauglid

4

spesialister

forberedelser og planlegging

Nyli Blomster har både butikker og gartneri i Arendal, og de er spesialister på sommerplant­ er. Elin Svendsen gleder seg alltid når sesongen nærmer seg, og synes det er gøy at det også innenfor hagearbeid og blomstervalg dukker opp trender, akkurat som med klær og interiør.

– Det har blitt veldig populært med mer grønt sammen med plantene og blomstene.

Sølvheng, eføy og pletter i luften er noe folk virkelig har fått øynene opp for, forteller hun og slår ut med armene som for å omfavne mangfoldet de har i gartneriet.

For mange er det å skulle begynne med hage­stell en relativt høy terskel, men det er eksperthjelp å få. – Ta bilder av hagen, tenk litt på hvilken himmelretning hagen vender, og stikk innom oss, så vil vi med glede gi deg råd og veiledning for hvor du bør begynne og hvordan du kan bygge din favoritthage derfra, forteller hun entusiastisk.

Det er ikke bare valg av planter og blomster som er viktig. Jordsmonnet er også noe du bør tenke på.

– Mange sliter med tidsklemma og har ikke alltid mulighet til å følge opp og gjødsle hagen

 En nydelig rød ranunculus i ferd med å springe ut hos Nyli Blomster.  Det er ingen tvil: Du er velkommen til Hesnes Gartneri og Kjøkken.

 Pene farger passer alltid i krukker og bed.

sin jevnlig. Bruk derfor langtidsgjødsel, så hold­ er det å supplere litt innimellom. Du vil merke stor forskjell når hagen har tilførsel av mat i lang tid. Bruker du i tillegg god blomsterjord har du det beste utgangspunktet for å få den hagen du alltid har ønsket deg, avslutter hun. våryr

På Hesnes Gartneri og Kjøkken i Grimstad er de i full vigør, og det strømmer inn av kunder som er nysgjerrig på hva gartneriet har tilgjengelig nå.

Ekte gjensynsglede fyller rommet når kunder og eiere ser hverandre igjen etter en lang vinter, og de bobler over av ideer, ønsker og innsatsvilje.

– Det er så utrolig godt å være i gang, sier odelsjenta Katrine Hesnes Jarnes før hun gir neste kunde en god klem.

Stemningen er god og spørsmålene mange fra kunder mens vi prater med Katrine, og entusiasten svarer så godt hun kan. Hva er smart å plante nå, hva slags fremgangsmåte bør hobbygartnerne velge og hvordan kan man sørge for

minst mulig arbeid i hagen?

– Vi merker at våren har kommet og folk er våryre, utbryter Katrine og ler høyt. Hun råder likevel kundene til å huske på hvor vi bor.

– Det er store kontraster mellom kystlandskapet og innover i landet. De som bor nesten i vannkanten har det gjerne varmere enn for eksempel de som bor i Froland. Noen kan nok tørre å plante ute allerede, og det finnes sommerblomster som kan tåle det hvis gradestokken blir som værmeldingen hinter om, beroliger hun.

i mai går det ifølge Katrine godt med, men urter og grønnsaker skal man være litt mer forsiktig med.

– Mange av disse blir ødelagte i mindre enn +10 grader, så her må man følge med spesielt på nattetemperaturen. I 2017 hadde vi en gysla kald sommer, da hadde vi nesten ikke over 10 grader om natta før vi var godt ute i juli, minnes odelsjenta. Sommeren 2018 var det som kjent ikke et problem. ha det gøy

Tradisjoner finnes også innenfor hagestell, selv om de tidligere i større grad var knyttet til vær og klima. – Et gammelt kjerringråd er at du ikke bør plante ut noe før etter 17. mai. Vi ser likevel at spesielt ungdommen velger å bryte med dette. Været har kanskje stabilisert seg, og mange av plantene og blomstene blitt bedre, så de tåler litt mer også, forklarer Katrine.

De fleste som tar risikoer med å plante ut

Planlegging, kunnskap og inspirasjon mener Katrine er viktige elementer når du skal i gang med hagearbeidet ditt.

– Det er så utrolig mye gøy du kan gjøre, uansett hvor liten eller stor plass du har. Kule krukker, litt morsomt stæsj og flotte farger kan muntre opp et hvilket som helst sted du befinner deg, også på uteplassen, bedyrer hun og iler til for å hjelpe en kunde med en favn stemorsblomster. ••

Bomagasinet

nr. 2, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

tenk på været

5

 Astrid Råbu står klar med blomster til en svært forundret Håkon Olsen. Han ble kåret til «god nabo».

GODE NABOER Det finnes mange hverdagshelter rundt oss! Naboer som serverer kake på døren når man nettopp har flyttet inn eller som går tur med hunden din når du ligger strak ut med influensa.

Noen har en nabo som hjelper med å måke snø når det laver ned fra himmel­ en, og som slår av en prat over blom­ sterbedet eller hagegjerdet og tar inn avisa når du er bortreist på ferie. mona hauglid

I Damgaten, et lite steinkast fra Arendal sentrum, møter vi Astrid Råbu på nedsiden av leilighetskomplekset hun bor i. Her har hun holdt hus i over 20 år, og det er med et rørende engasjement hun har nominerte sin nabo Håkon Olsen til vår lille uformelle konkurranse om gode naboer.

– Håkon er en fantastisk nabo. Han er alltid beredt til å gi en hjelpende hånd, har gode forslag og praktiske løsninger til det meste – og det alltid med et usedvanlig godt humør og et godt smil på lur, forklarer hun. – I tillegg er han styreleder, og han tar vervet med det aller største alvor. overraskelsen

Med favnen full av blomster lister Astrid seg forsiktig opp trappen mot leiligheten til Håkon, før hun banker bestemt på døren. Hunden Tuva

6

ligger på steinhellene og slapper av i solen idet døren åpnes og Håkon får øye på oss. Når han får vite at han er vinner av boligbyggelagets nominering, får han et svært overrasket uttrykk i ansiktet og stotrer frem at han vet ikke helt hva han skal si. Astrid ler høyt og godt over at hun greide å holde overraskelsen hemmelig for ham.

– Vær så god, kjære nabo! Dette er en liten oppmerksomhet til deg, sier hun ærbødigst og overrekker buketten fra Nyli Blomsterhjørnet. sjokk og glede

Han tar nølende imot blomstene, smiler forsiktig og rister lett på hodet for å understreke at han ikke skjønner noen ting som helst. Etter en rask forklaring fra oss tar han et godt grep rundt buketten og ler høyt.

– Nei, dette var da vel bare altfor mye! nær-

 Når mysteriet er oppklart er Håkon bare et eneste stort smil.  Håkon satte enormt stor pris på den nydelige buketten fra Nyli Blomsterhjørnet i Arendal.

mest roper han på klingende nordnorsk, mens han vinker oss inn i stuen. Med raske bevegelser har han plutselig servert både kaffe, kaker, brus og kjeks, mens han mumler og smiler litt for seg selv. Han rister på hodet og ler høyt.

– Jeg er litt i sjokk her nå, utbryter han og stopper helt opp i bevegelsen og stirrer ut i luft­ en. – Jeg fatter ikke hvordan dette er mulig, og jeg har da virkelig ikke gjort noe spesielt som fortjener dette, sier han med litt grøtete stemme. samhold

Han får stor motstand fra Astrid idet hun setter fra seg kaffekoppen så den klinger i bordet.

– Dette mener jeg av hele mitt hjerte. Du er utrolig viktig for samholdet her, og du er helt fantastisk inkluderende, legger hun til bestemt før hun vender seg mot undertegnede og forklarer nærmere.

– Håkon kjenner alle beboerne, han slår av en prat og er virkelig kontaktskapende. Han tar vare på alle, og han er opptatt av hvordan alle har det. Han ber naboene gi en lyd når de skal på ferie, for han blir bekymret hvis han ikke har hørt eller sett noe til de på en stund, avslører Astrid. smil til verden ...

Håkon blir rød i kinnene og litt beveget, men er veldig tydelig på hva han tenker er suksessoppskriften.

– Ingen har tapt noe på å være hyggelig og grei i det lange løp. Man høster litt som man sår, og hvis du ikke gir av deg selv er det vanskelig å få noe tilbake, forklarer nordlendingen. Ifølge hovedpersonen selv har han alltid vært sånn.

– Jeg vet jo egentlig ikke om annet, for dette er

 Påskekos – Astrid og Håkon ler mye når de prater sammen.

ganske naturlig for meg. Og så holder det også meg oppe. Som pensjonist er det ganske rolig, og det er jo viktig å ha noe å drive med, mener han. kaffe og samhold

Med kaffekoppene i hånd og blomsterbuketten sirlig plassert på bordet, snakker naboene om løst og fast, og de er ikke i tvil om hva de mener må til for at man skal kunne etablere et godt naboskap.

– Godt naboskap gir et godt samhold, og har du et godt samhold, så bryr du deg mer om de rundt deg. Det er ikke alle som har familie i nærheten, og da er gode naboer godt å ha, forklarer Håkon.

– Ja, og så må man sørge for å skaffe seg en nordlending, proklamerer Astrid med overbevisning og Håkon knekker sammen i latter. Vi kan bare anta at han ikke er uenig i den påstanden. ••

Bomagasinet

I avisene leser man ofte om krangling og uro mellom naboer.

Når vi i boligbyggelaget er ute i årsmøter og generalforsamlinger, opplever vi en helt annen virkelighet enn det man kan få inntrykk av i mediene. Vi vet at de gode nabohistoriene finnes der ute, og vi vil fremdeles gjerne høre fra dere!

Send oss noen ord på mail: post@arendal.bbl.no. For flere gladsaker om gode naboer, følg oss gjerne på Facebook.

nr. 2, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

7

EN GOD BORETTSLAGSMEGLER EN GOD BORETTSLAGSMEGLER SØRMEGLEREN SELGER HVER TREDJE SØRMEGLEREN SELGER HVER TREDJE BOLIG PÅ SØRLANDET BOLIG PÅ SØRLANDET Arendal Boligbyggelag anbefaler sine medlemmer Sørmegleren som den foretrukne megleren. Det er vi stolte av! Spør oss om Arendal Boligbyggelag anbefaler sine medlemmer Sørmegleren gratis salgsvurdering og medlemsfordeler! som den foretrukne megleren. Det er vi stolte av! Spør oss om gratis salgsvurdering og medlemsfordeler!

Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24 Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24

Helga Sverdrup Hvass ARENDAL 40 80 25Hvass Helga40 Sverdrup ARENDAL 40 40 80 25

Tor Jan Endresen ARENDAL 40Endresen 80 21 Tor40 Jan ARENDAL 40 40 80 21

Rune Narten ARENDAL 40 40Narten 80 26 Rune ARENDAL 40 40 80 26

tema: uterom/fellesareal

Årets vakreste eventyr er når jorden rister av seg vinterdrakten, når gråbrun døsig mark får et svakt gyldent skjær – før det hele – på noen dager – ­ eksploderer i et grønt fyrverkeri.

Våren. Endelig sliter den seg fri fra vinterens favntak, og er min, din – vår!

Med våren kommer gjerne lysten til å arbeide ute. Noen finner seg en rive, andre begynner å rote litt i jorden.

Kaffekoppen nytes utendørs, og solen som varmer huden frembringer smilet på folkene i nabolaget. De er ikke så verst, de naboene.

Derfor kunne det vært kjekt med noen flere sittegrupper, og kanskje skulle vi hatt noen blomsterbed der de voksne kan utfolde seg, og noen pallekarmer der barna kan lære seg å dyrke sine egne grønnsaker.

Det blir fint, ja.

Rakk dere ikke å gjøre noe med uteområdet i borettslaget i fjor?

Prøv i år!

9

 MILJØ: En bekk eller et vann kan være rammen i et hageanlegg.

– Viktig for gode boligområder Uteområdet er viktig bidrag til det å skape gode boligområder.

Man må tilrettelegge for ulike brukergrupper, og huske at natur er helsefremmende. ingrid kvande

bomiljøet, og Johansen har gode råd på veien.

– Et stikkord er å snakke med de det gjelder.

Dersom sameier eller boligselskap skal lage noe nytt rundt blokka, er det å prate med folk for å avdekke behov og få forslag, ofte et godt sted å begynne. På den måten involverer man beboerne også, og det kan gi hele prosjektet en god start, råder Johansen. rom for alle

 Bente Johansen i NBBL.

10

– Jeg er spesielt opptatt av gode boligområder for eldre, og det betyr stort sett gode boligområder for alle, sier Bente Johansen. Hun er spesialrådgiver og jobber med interessepolitikk og jus i NBBL. Mange borettslag går med planer om å oppgradere uteområdene sine for å gi økt kvalitet til

Når man skal lage utearealer rundt boliger og blokker, er det viktig at man tilrettelegger for alle. Det er likevel naturlig at man tar spesielt hensyn til noen grupper.

– Eldre er kanskje de vi tar mest hensyn til når vi lager uteareal, men barn trenger også sine steder å utfolde seg på. Her kan det være

 Sittegrupper og samlingsplasser er viktig.  Både store og små liker å arbeide med jord.

litt konflikt mellom behovene, så vi må tilpasse til flere grupper og det må være plass til alle, sier Johansen. viktig å ta hensyn til

I et «Prosjekt Uteareal» er det noen punkter som det er spesielt viktige å ha med allerede fra planleggingsfasen, mener spesialrådgiveren: • Tenk over stigningen der man skal gå. Det er viktig at det ikke er for bratt, og vi vil helst unngå trapper. Dersom det er trapper, må det være gelender. Tenk at det skal være greit å gå enten man har rullator eller barnevogn.

• Tenk kontraster, dvs forskjeller i farger og mellom lyse og mørke ting. Det gjør det enklere å se nivåer i terrenget, og kan gjøre at man unngår å snuble.

• Belysning er viktig, og det er ikke alltid vi tenker på det. Godt lys gjør det enklere og tryggere ved at man f. eks kan se helninger i underlaget selv når det er skumring, som vi har en del av mange måneder i året.

• Et godt uteareal har også steder der man kan sette seg, som benker og annet.

Lekeapparater er også viktig, og det finnes det egne krav for.

• Sikkerheten må også vurderes og ivaretas.

Det gjelder både når det gjelder hensyn til trafikk, vann, støy og annet.

• Så må det være blomster og pynt – det må være plass til å plante litt. Et godt råd er at bedene kommer litt opp fra bakken slik at også eldre kan jobbe i bedene uten å måtte bøye seg altfor mye. Det er en liten, men viktig detalj.

natur er helsefremmende

Det finnes mye forskning på at det å være i naturen er godt for mennesket. For de som er dårlig til beins, er et grønt uteområde kanskje det nærmeste de kommer et møte med naturen.

– Grønne områder og natur er veldig viktig. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal ha så store plener, men at det finnes områder som er litt skjermet der man kan sitte i fred og nyte naturen, eller kanskje kan ta en prat med naboen, mener Johansen og nevner et eksempel fra helsevesenet.

– Ved Rikshospitalet har de bygd en liten hytte noen minutters gange fra barneklinikken – tett på skog og en rennende bekk. Der kan pasienter og pårørende ta et avbrekk fra sykehusoppholdet og nyte og oppleve natur – fordi det skal være helsefremmende. ••

11

 Maria Berg Hestad er selvforsynt med grønnsaker store deler av året. Hun har selv hage, men mener at alle som har plass til noen plastkasser på verandaen kan dyrke mat.

LAG DIN

egen salatbar I en plastkasse med lokk, kan du lage jord og dyrke dine egne grønnsaker på verandaen. Når du har spist opp innholdet kan du dyrke mer, og dermed ha tilgang på egendyrket grønt på brødskiva mange måneder i året. ingrid kvande

jens h. lyngstad, maria berg hestad

Maria Berg Hestad står bak bloggen «Det grønne skafferi», og er en populær foredragsholder.

Hun har en kjøkkenhage på 300 kvm i Molde, og er selvforsynt med grønnsaker store deler av året. Selv om hun har mange kvadratmeter med jord å boltre seg på, har hun også en lett tilgjengelig salatbar stående på verandaen. Når

12

hun vil ha litt grønt på brødskiva, kan hun bare stikke ut hånda og høste seg en neve. Det kan du også gjøre! lager egen jord

I tillegg til å dyrke grønnsaker til seg selv og familien, liker Maria Berg Hestad også å lage jord selv, og det gjør hun av eget matavfall. Med bokashi-kompost (se s. 18) kaster hun alt matavfall i bokashibøtta i stedet for å levere det til renovasjonsselskapet. Slik får hun verdifullt materiale å lage jord av. Dermed slipper hun å kjøpe så mye hagejord, som kan bli dyrt i lengden. jordfabrikk i plastboks

– Jeg bruker en gammel plastkasse med lokk til å lage en jordfabrikk av bokashi-kompost, og jeg dyrker direkte i denne. Plastkassen gir gode dyrkingsforhold ved at den blir som et lite minidrivhus. Den beskytter mot vind, og gir

dermed gode vekstforhold for frø og spirer. At jeg produserer jord av bokashi i kassen samtidig, er ren bonus. Om du ikke har bokashi eller annen kompost, kan du også bruke kjøpt jord i salatbaren, sier Berg Hestad som her gir sin oppskrift på salatbar – jordfabrikk: slik gjør du :

1: Utgangspunktet er en oppbevaringskasse i klar plast med lokk (uten hull). Jo større jo bedre, min måler 35x50x40 cm.

2: Lag noen hull i bunnen av kassen, for eksempel ved å skru en skrue eller benytte en skarp kniv som du vrir sakte rundt for å lage sirkulære hull.

3: Lag også noen hull oppe langs kanten slik at luft kan slippe inn. Eventuelt kan du legge en liten kile i lokket, så det blir en liten luftspalte.

Bare pass på at lokket ikke flyr avgårde.

4: Legg et 5 cm høyt lag med jord i bunnen

 Maria Berg Hestad sår i tette rader. – Fire eller fem rader får plass på 35 cm hos meg, litt avhengig av hva jeg vil så. Her har jeg sådd fra venstre salat, reddik, spinat og reddik igjen.

 Lag flere kasser i året og prøv gjerne ulike vekster

av kassen. Du kan bruke gammel pottejord eller posejord, men aller helst kompost. For å omdanne bokashi må man tilføre noe «frisk» jord med mikro-organismer i. Om du ikke har kompost, let i hagen. Er det meitemark er det et sikkert tegn, og kun noen få never er nok for å få i gang prosessen (Har du ikke bokashi, fyller du hele kassen med plantejord eller kompost i bunn, og hopper over punkt 5 og 6).

5: Fyll så i et lag med bokashi som du blander litt med jordlaget i bunn. Legg deretter et nytt lag jord med mikroorganismer over bokashilaget, og bland for å få god kontakt.

6: Legg til slutt et 10 cm tykt lag med plantejord, eller så mye at det gjenstår ca. 10 cm opp til kanten på kassen. Plantene trenger dette luftlaget å vokse i. Denne plantejorden kan være ferdig omdannet bokashijord (f. eks fra en tidligere salatbar) eller du kan kjøpe ferdig plantejord på sekk.

 Sett kassen på et lyst sted til det spirer. Behold lokket på – da bevarer du fukten i kassen. Om du setter kassen i full sol, må du passe på å lufte slik at det ikke blir for varmt for spirene.

 Reddiken har vokst bra i plastboksen!

Jeg pleier å benytte 1/3-del bokashi, 1/3-del gammel jord og 1/3-del ny frisk kompostjord med mikroorgansimer fra kjøkkenhagen.

lag flere kasser i året

De plantene jeg anbefaler å satse på er blant andre spinat, salat, vårløk, hagemelde, ruccola, grønnkål og reddik. I hovedsak alt som vi spiser for bladenes skyld verdt å prøve. Sukkererter går også fint for de aller fleste – om du bor vindutsatt til, så velg de lave sortene.

Om du lager en ny kasse et par ganger til gjennom sesongen, med en måneds mellomrom, kan du ha salat til eget bruk gjennom hele sesongen til frosten kommer igjen! Når jorden er så full av næring som den er med bokashi, så orker vekstene å levere blader gang på gang, samt å vokse så tett, men det er alfa og omega at jorden er næringsrik. Har du ikke begynt med bokashi enda, så anbefaler jeg deg å gjøre det.

Selv har jeg holdt på med det i tre år.

slik sår du

plassering

Jeg sår i tette rader. Fire eller fem rader får plass på 35 cm hos meg, litt avhengig av hva jeg vil så.

På bildet over har jeg sådd fra venstre salat, reddik, spinat og reddik igjen. Tanken er at reddiken skal bli høsteklar først. Når den er ferdig høstet gir det plass til de andre som kan vokse seg større og bli en salatbar til tjeneste gjennom lang tid.

Sett kassen på et lyst sted til det spirer. Behold lokket på – da bevarer du fukten i kassen. Om du setter kassen i full sol, må du passe på å lufte slik at det ikke blir for varmt for spirene.

Når det blir varmere i været, eller når vekstene stanger i lokket, tar jeg av lokket helt. Husk å vanne om det blir tørt. ••

tid for å så

13

 Plastkassen blir som et lite vindu der man kan se prosessen som foregår i jordfabrikken. Matrestene som skal bli til jord vises tydelig. Dette er et perfekt prosjekt å bruke til å lære barn om livets kretsløp: om mikroorganismene som bryter ned matavfall, som så blir mat for plantene, som blir mat for oss! Foto: Maria Berg Hestad

FRA MATAVFALL

til næringsrik jord I stedet for å kaste matavfallet avfallsdunken, putter du det i bokashibøtta.

Etter noen uker kan matavfallet bidra til å skape næringsrik jord og gjødsel.

ingrid kvande

 Bokashibøtte full av matavfall.

14

Med bokashi er kjøkkenkompostering blitt mye enklere, og kan gjøres selv i små leilig­ heter. Renslige, praktiske bøtter gjør jobben – det eneste du må gjøre er å putte matavfall sammen med bokashistrø i bøtta en gang om dagen.

Bokashi er en 3-trinns rakett til næringsrik kompostjord. De to første trinnene skal foregå innendørs: Trinn 1: Du fyller bokashibøtta med matavfall en gang om dagen og strør bokashistrø over.

Trinn 2: Gjærings- eller fermenteringsperiode. Når du har fylt opp bokashibøtta, skal den stå med det lufttette lokket på og «hvile» innendørs i 2 uker.

Trinn 3: Fermentert bokashi blandes med annen jord for å bli til jord. Det kan skje inne eller ute – i en kasse med litt jord, i pallekarmer i hagen, eller rett i jorden. (Se egen sak om salatbar og jordfabrikk på forrige side).

Kilde: BokashiNorge

 I den øverste bøtta fyller man matavfall. Når den er full står bøtta og «hviler» i to uker (nederste bøtte) og avfallet fermenteres.

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 2-2019 eller Sudoku 2-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 12. august 2019.

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2019

Vinnere kryssord 1/2019: Lillian Ørndahl, Kristiansund Halvard Rekaa, Skien Arne Halling, Egersund Vinnere sudoku 1/2019: Øistein Olsen, Arendal Henny Tysvær, Aksdal Bjørn Nilsen, Skien

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

15

 I BYEN: – Her dyrker vi bare i pallekasser, og vi har frukttrær, urter og grønnsaker, sier Tove Hoppestad, Anette Bjørntvedt og Nora Fjeldkåsa.

MAT KAN DYRKES OVERALT – Spørsmålet er ikke hvor det passer å dyrke mat, sier praktikant ved Århus gård Nora Fjeldkåsa.

– Det passer overalt – enten en tar i bruk pallekasser eller har en kjøkkenhage. ole bjørn ulsnæs

– Det burde nesten vært påbudt å dyrke noe som kan spises, sier koordinator ved Århus gård Tove Hoppestad med et smil. – Jeg synes det er trist å se de grønne, urørte plenene utenfor mange borettslag. Da ser jeg muligheter.

Der kunne det vært en parsell for eksempel, slik at alle får et areal til dyrking, eller at borettslagene anlegger en hage som de samarbeider om. Tenk på den aktiviteten det kunne vært om folk kunne gå ut for å ordne i hagen sammen. felles kjøkkenhage

I Skien sentrum, bare noen hundre meter fra busstorget i byen, har kommunen og Århus gård gått sammen om en urban kjøkkenhage som alle kan benytte.

– I fjor hadde vi masse forskjellige grønnsaker, og mange ansatte i kontorene rundt oss spiste lunsjen sin her. De kunne forsyne seg med salat og reddiker og ha i sin lunsj. I en

16

kantine rett i nærheten hentet de grønnsaker og urter fra kjøkkenhagen, forteller Hoppestad.

– Og folk som gikk forbi, ble oppfordret til å ta med seg det vi dyrker og bruke i middagen sin.

Tiltaket har fått en god mottakelse, og det var mange som stakk innom – både for å være i kjøkkenhagen og å finne noe å ta med seg hjem. pallehager kan være et godt alternativ

– Er pallehager også egnet for et borettslag?

– Det beste er å ha plantene direkte i jorda, men paller eller større binger med jord er også gode løsninger. De fleste borettslag har jo en plen, der noe av arealet godt kunne vært brukt til å dyrke matplanter og annet. I nyere borettslag med mindre uteområder kan pallehager være et godt alternativ. Moderne boligblokker har ofte en takterrasse, som kan brukes til palledyrking.

– Pallekasser kan brukes overalt. Og det blir en fantastisk møteplass når beboerne

går sammen om å dyrke urter eller hva det måtte være. Det er ikke bare urter som kan dyrkes i pallekasser. Gode vennskap «gror godt» når man gjør noe sammen, understreker Hoppestad. – Når vi tenker på parseller i tradisjonell forstand, er det ofte slik at folk får et stykke som de dyrker og passer på selv.

Men en kan jo også gå sammen om et område.

Det viktigste er at en finner en form som passer, enten det er i et borettslag eller en annen sammenheng.

– Hva kan dyrkes i kasser og bed?

– Alt, svarer de tre damene nærmest i kor mens de ser på journalisten som stiller et så dumt spørsmål. – Om en ikke skal dyrke grønnsaker, bør en satse på urter, mener Nora Fjeldkåsa. – Er det noe som fremmer sunt kosthold, så er det urter. Det brukes i mange matsammenhenger – i salat, på kjøtt og noe kan drikkes som te. Urter kan passe til alt mulig. ••

 TA MED: Det er bare å stikke innom og ta med seg noe spiselig, sier gartner Anette Bjørntvedt. Her gjør hun i stand en av pallekassene til planting.

 BERLIN: I den tyske hovedstaden er det vanlig at naboer og beboere går sammen om å dyrke mat plante blomster.

Inspirert av Berlin Interessen for å dyrke spiselige ting er stigende. Folk ser at balkongkasser kan brukes til andre ting enn petunia. Nyttevekster er flotte, og mye kan spises.

Den urbane kjøkkenhagen er en del av fokuset på et grønnere bysentrum. ole bjørn ulsnæs

– Jeg har bodd en periode i Berlin, og der har byboerne kommet mye lenger enn vi har her i landet, forteller praktikant Nora Fjeldkåsa.

– Spesielt i det gamle Øst-Berlin er det åpne områder som egner seg for byhager i boligområdene.

Det kan være private selskap eller folk i nabolagene som går sammen om prosjektene. Det er spesielt i veletablerte bomiljøer dette fungerer bra.

– Berlin er gründerhovedstaden i Europa, og det er her de grønne ideene vokser fram først, sier Fjeldkåsa. – Tilgangen til økologisk frukt og grønt fra regionen var god, og det var flott å se hvordan beboerne plantet og laget små minihager nesten ved hver inngangsdør. I området der jeg bodde, var det strømselskapet som hadde tatt initiativet.

Det var velorganisert, og en kunne gå på gratis kurs for å lære hva en kunne dyrke. Det tok folk i området godt imot. Studenter og andre som hadde litt interesse, hadde en liten jobb med å vanne og passe på. Beboerne kunne fritt bruke av alt som ble dyrket på området. ••

17

Marinert kyllingbryst

med

hjemmelaget potetsalat – Jeg liker å bruke vanlige, enkle råvarer og gi dem en behandling som hever maten opp på et høyere nivå, sier Jacob Fisher. – På grillen kan jeg anbefale kyllingbryst og hjemmelaget potetsalat. Det smaker fantastisk. ole bjørn ulsnæs

Jacob Fisher er kjøkkensjef på folkegourmet­ restauranten Jacob & Gabriel i Skien. På jobben håndterer engelskmannen de beste råvarene fra lokale produsenter, og når han skal grille, står også kvaliteten i fokus. Det trenger ikke å være de mest kostbare råvarene, og her har han tatt utgangspunkt i kyllingbryst.

– Men kjøp ordentlig kylling, presiserer kjøkkensjefen. – Prior er et glimrende utgangspunkt, men det finnes mange andre gode valg.

Det viktigste er å holde seg unna frosne kyllingbryst fra ferja til Sverige. marineringen

Jacob starter med å marinere kyllingen. Fire, fem fedd hakket hvitløk, ingefær, estragon, chili, paprikapulver og salt blandes med fem spiseskjeer olje. Enten kan kjøttet legges i en plastpose med marinaden, eller det kan marineres i en skål. Det viktigste er at kyllingen får

18

tid til å trekke til seg de gode smakene.

– Jeg anbefaler å snitte opp bryststykket og brette det ut. Da blir det tynnere og mye lettere å grille, sier kokken. – Når kjøttet er marinert, er det bare å legge på grillen. Tiden avhenger selvfølgelig av varmen, men jeg vil si at kyllingbrystet er ferdig etter anslagsvis fem minutter.

Det skal være gjennomgrillet, men ikke for mye grillet, for da blir kjøttet tørt. potetsalaten

– Ikke kjøp majones på pakke. Det er så enkelt å lage selv, og det blir mye bedre enn alt du finner i butikken, sier Jacob og går i gang.

– Fire egge­plommer piskes sammen med en spiseskje Dijon-sennep, eddik og salt før jeg tar i ca. 5 dl olje. Og oljen må has i litt etter litt slik at ikke eggene skiller seg. Det er bare å bruke mer sennep om en ønsker sterkere smak.

Oppi majonesen har han skiver av en halv

kilo poteter kokt i saltet vann. De kan has i mens de ennå er litt varme. Og til sist toppes potetsalaten med litt hakket gressløk. siste ingrediens

Grillmåltidet skal være enkelt og raskt å tilberede. Jacobs rett består ev tre ingredienser. I tillegg til kylling og potetsalat lager han en salat av sellerirot og fennikel.

– Det er også ganske enkelt. Jeg kutter opp sellerien på et mandolin-jern slik at jeg får tynne skiver. De skjærer jeg i strimler med kniv. Fennikelen skal også kuttes slik at det blir tynne strimler.

– Deretter kokes selleri og fennikel ett minutt eller to i saltet vann, før jeg klemmer jeg ut saften fra en halv sitron over. Dette er det siste jeg gjør før maten anrettes og serveres.

– Da er det bare å legge alt opp på tallerkenen, avslutter Jacob. – Dette er en smakfull grillrett basert på råvarer du får i nærbutikken. ••

mattipset

 KOKK: Jacob Fisher har kvaliteten i fokus når han skal grille.

 FOR HÅND: Jacob skiller plommene fra hvitene for hånd.

 SAKTE: Oljen skal has i litt etter litt.

 POTETER: Potetskivene has oppi majonesen.

19

 HAGE: Slik kan resultatet bli etter at Unni Janne Vaagland har utarbeidet sin plan for hagen. Foto: Unni Janne Vaagland

Eksperthjelp TIL EN FLOTT HAGE

Hvor er solforholdene best? Hva slags jord er bra for roser? Spørsmålene er mange når en hage skal planlegges, og mange søker råd hos en hagedesigner. ole bjørn ulsnæs

– Jeg hjelper kunder til å få en funksjonell hage, sier Unni Janne Vaagland. Hun er utdannet hagedesigner i England og har vært i bransjen siden 2007. – Etter en del år kan jeg mye om planter. Jeg vet hvor de skal stå, og jeg vet hvilke planter folk bør satse på i hagene sine. Og jeg kan hjelpe til med å finne god plassering for terrasser og veksthus.

Vaagland fungerer som en slags hagepsykolog. Hun skal kartlegge et behov som kundene kanskje ikke helt vet om selv. Ofte kommer det som et resultat av praten med hagedesigneren.

– Noen har veldig klare meninger, andre har ikke peiling i det hele tatt. Andre igjen har noen spredte ideer om hvordan de vil ha hagen sin.

Uansett så setter jeg tanker og ideer sammen til en praktisk hageløsning.

arbeidet starter med et møte

 SKISSER: Etter det første møtet med kundene går Unni Janne Vaagland i gang med å skissere forslag til løsninger.

20

– Når kundene kontakter meg, så avtaler vi først et møte hjemme hos dem, forteller Vaagland.

– Da ser jeg på hagen og forsøker å finne ut hva slags hage de ønsker seg. Det er viktig at jeg forstår hva de vil med uteområdet sitt, hva slags bruk de tenker seg, og om de har noen spesielle ønsker for materialbruk, beplantning og annet.

første forslag

Etter det første møtet er hagedesigneren tilbake alene og måler opp hele hagen og huset slik at bolig og hage ses i en sammenheng.

Resultatet av det første møtet og oppmåling­ ene blir en bunke tegninger, som er grunnlag for møte nummer to. – Da har jeg forsøkt å

FIRE TIPS TIL EN FIN HAGE: • Det første folk bør gjøre, er å rydde opp i hagen. Fjern gammelt skrot, så er mye gjort.

 PLAN: Fra skisse til ferdig prosjekt. Foto: Unni Janne Vaagland

lage forslag ut fra de ønskene og ideene jeg fikk. Jeg legger fram fordeler og ulemper med ulike valg, og så kommer vi fram til en løsning som er gjennomførbar.

Vaagland kommer med forslag basert på hva som er praktisk mulig. Dersom hageeierne ønsker planter som ikke passer på grunn av jordsmonnet, har hun alternativer som kan spenne fra å velge andre planter til å bytte ut jorden i hagen.

– Hender det at du overprøver ønsker?

– Det er ikke jeg som bestemmer. Min rolle er å gi råd, og så må kundene bestemme. Men som oftest så diskuterer vi oss fram til løsninger som er gode. Dette er en prosess, og det vanlige er et jeg endrer tegningene mine en gang før vi er i mål. På møte nummer to – visningsmøtet – kommer vi nesten alltid fram til en løsning.

detaljtegninger og plantelister

Etter visningsmøtet utarbeider Vaagland detalj­ tegningene med forslag til planter og materialvalg til belegningsstein, terrasse og alt annet som skal være en del av den ferdige hagen.

– Så har vi et overleveringsmøte, der kunden får åtte, ti tegninger som blir grunnlaget for arbeidet videre. Tegningene kan være utgangspunkt for å kontakte en anleggsgartner eller arbeidsgrunnlag for dem som skal opparbeide hagen selv. Jeg foreslår som regel å bruke vanlige planter som folk får tak i på et gartneri. Da kan de bare ta med seg lista når de skal handle, forklarer Vaagland.

De fleste kundene jobber med hagen sin selv, men noen gjør en del av arbeidet selv og får hjelp til f.eks. å legge belegningsstein. ••

• Kanter er viktig, og de bør være ordentlige og ryddige. Klare overganger mellom plen og grus gir et godt inntrykk

En hage må ha planter og busker, og den skal ha gulv, vegger og tak.

Plen, grus eller heller er gulvet.

Veggene gjør det lunt i hagen. Det kan være gjerder, levegger eller busker og trær. Taket kan være et tre eller noe annet som gir skygge.

•

Hagen bør ha forskjellige blomster på grunn av insektene.

Mangfoldet skaper en levende hage, og insektene er ikke glade i bare tujaer og roser.

•

21

jusspalten

Nabotrær og busker til besvær Busker og trær kan være kilde til stor irritasjon naboer imellom. Ett og samme tre kan være til glede for naboen fordi det skjermer mot sol og innsyn, samtidig som du sjeneres fordi det hindrer utsikt og fører til skygge på uteplassen. hvordan løser du tvisten ?

Irriterer du deg over naboens tre bør du først og fremst ta det opp med naboen. Kanskje dere kan komme til en minnelig ordning, for eksempel at treet beskjæres eller at begge parter er med på å dekke kostnaden ved fjerning.

Blir dere ikke enige, og du ønsker å forfølge kravet om fjerning, så må saken eventuelt bringes inn for domstolen. Å gå i gang med beskjæring eller hugging selv frarådes på det sterkeste. Dette er straffbart og kan medføre et betydelig erstatningsansvar. Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre, er det viktig å ha oversikten over hvilke regler som gjelder. Vi har samlet de for deg: innad i borettslag og sameier :

Hvilke regler gjelder?

Naboloven gjelder kun mellom grunneiere.

Nabotrær innad i et borettslag eller eierseksjonssameie er derfor ikke omfattet av nabolovens regler. Spørsmål rundt trær og busker må da løses på grunnlag av de reglene som gjelder for borettslag og eierseksjonssameier, altså vedtekter, husordensregler, lovlige vedtak, samt borettslagsloven eller eierseksjonsloven.

Borettslagsloven og eierseksjonsloven Dersom boligselskapet ikke har fastsatt nærmere regler for trær og busker, må spørsmålet om et tre er lovlig eller ikke løses på bakgrunn av bestemmelsene i borettslagsloven eller eierseksjonsloven. Ingen av lovene inneholder regler som konkret omhandler trær, men det gjelder et generelt prinsipp om at bruken av boligen og fellesarealene ikke må være til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne (borettslagsloven § 5–11 første ledd og eierseksjonsloven § 19 første ledd).

Dersom et tre på boligselskapets område er til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne, vil det være i strid med loven.

Hva som skal til for at et tre eller en busk anses som til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe må vurderes konkret i det enkelte

22

tilfelle. Mindre ulemper må man som nabo finne seg i, men er treet for eksempel i en slik stand at det står i fare for å velte, og dermed er til fare for skade på personer eller eiendom, så vil det være ulovlig. Et tre som medfører store skyggevirkninger for en bolig, mye nedfall av blader o.l. vil nok, alt etter forholdene, også kunne anses for å være til urimelig ulempe.

Egne regler i borettslaget/sameiet Boligselskapet har anledning til å vedta eget regelverk om trær, mest hensiktsmessig i husordensreglene. I borettslag kan husordensreglene fastsettes av styret, jf. borettslagsloven § 5–11, mens det er sameiermøtet som har kompetanse til dette i eierseksjonssameier, jf. eierseksjonsloven § 19 sjette ledd.

Vedtak i styret eller generalforsamlingen/sameiermøtet Styret kan også få henvendelser fra beboere som mener at et tre bør fjernes. Dersom treet befinner seg på et fellesareal, må styret i utgangspunktet kunne beslutte hva som skal skje med treet.

Dette må anses som alminnelig vedlikehold og forvaltning av eiendommen og således være en del av styrets oppgaver, jf. borettslagsloven § 8–8 og eierseksjonsloven § 40. Det skal imidlertid nevnes at generalforsamlingen/sameiermøtet på vanlig måte har instruksjonsmyndighet over styret i slike saker. Har fellesskapet fattet vedtak om at et bestemt tre skal fjernes eller få stå, eller det er fastsatt generelle retningslinjer i slike saker, må styret forholde seg til det.

Befinner treet seg inne på tilleggsdelen til den enkelte seksjon, eller areal andelseieren har fått eksklusiv bruksrett til, står nok ikke styret like fritt. Men er treet til en slik skade eller ulempe som brl. § 5–1 første ledd og esl. § 19 første ledd legger ned forbud mot, eller i strid med vedtatte husordensregler, så kan styret beslutte at treet skal fjernes. nabotrær mellom eiendommer for øvrig

Dersom tvisten knytter seg til trær mellom borettslaget/sameiets grunneiendom, og andre

eiendommer, så er det naboloven (grannelova) som gjelder. Naboloven har ulike bestemmelser som kan komme til anvendelse på trær og busker.

Røtter og greiner som strekker seg inn på naboeiendommen Det følger av naboloven § 12 at tre, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendommen, og som er til nevneverdig ulempe, kan naboen kreve fjernet. Dersom eieren av treet ikke selv gjør det etter varsel, så kan naboen fjerne dette selv.

Dersom selve trestammen står midt i grenselinjen, så er det imidlertid ikke slik at den ene naboen på egenhånd kan kutte stammen i grensen.

Et tre som står midt i grenselinjen anses som eid mellom naboene i sameie, og beslutninger om treet må da følge sameielovens regler.

Trær som står i nærheten av naboeiendommen, naboloven § 3 For trær som står nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av trehøyden, så følger det av nabolovens § 3 at disse kan være ulovlige etter nærmere bestemte vilkår.

Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen. Eksempler på dette er at treet skygger for sol, at det er mye nedfall fra treet, at tær eller greiner står i fare for å brekke eller velte og skade personer eller eiendom.

Selv om treet oppfyller både avstandskravet og er til skade eller ulempe, så er det likevel ikke ulovlig etter naboloven § 3 dersom det er nevneverdig om å gjøre for eieren å beholde treet. Dette er gjenstand for en objektiv vurdering, slik at det ikke er tilstrekkelig å eieren selv mener at treet har nevneverdig betydning for ham. For at vilkåret skal være oppfylt må treet også ha slike egenskaper at utenforstående kan ha forståelse for at det kan være av betydning for eieren å ta vare på det. Eksempler på dette kan være at treet har kulturhistorisk verdi, at det er pent å se på og at det skjermer mot innsyn.

Videre vil treet heller ikke være i strid med

naboloven § 3 dersom det er nevneverdig om å gjøre for naturmangfoldet på stedet at treet blir stående.

Hva med hekk?

Hekk vil i noen tilfeller bedømmes på samme måte som trær og omfattes av naboloven § 3. Men det gjelder bare dersom hekken er over 2 meter. Hekk lavere enn dette er ikke i strid med naboloven § 3. Befinner hekkes seg i grenselinjen mellom eiendommene, er den å anse som et nabogjerde og lovligheten reguleres da av grannegjerdelova, og ikke av naboloven.

Tre i strid med alminnelige naborettslige prinsipper, naboloven § 2 Selv om treet ikke er i strid med naboloven § 3, for eksempel fordi det befinner seg lengre unna nabogrensen enn vilkåret i § 3, eller at det er nevneverdig om å gjøre for eieren at treet blir stående, så kan likevel treet være ulovlig, jf. naboloven § 2. Naboloven § 2 inneholder et generelt forbud mot å ha noe på eiendommen som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe på naboeiendommen. I rimelighetsvurderingen skal det vektlegges hva som er påregnelig og vanlig på stedet. Det finnes blant annet et eksempel fra rettspraksis hvor retten la avgjørende vekt på at det omtvistede treet var en del av hagelandskapet som var karakteristisk for dette villastrøket, samt at de negative virkningene av treet måtte anses som påregnelig i den typen strøk. Treet var dermed ikke i strid med naboloven § 2. ••

av line c. b. bjerkek advokatfullmektig, nbbl

23

personlig økonomi

BOLIGLÅNSRENTEN STIGER Hva betyr det for det deg? Og hvilken rente kan du kreve av banken?

Norges Bank satte opp styringsrenten fra 0,75 til 1,0 prosent i mars. Og de av oss med boliglån har sannsynligvis allerede fått brev fra banken om at også boliglånsrenten settes opp.

Renten stiger nå fordi det er god vekst i norsk økonomi. Norges Bank trykker derfor forsiktig på bremsen for å unngå at presset i norsk økonomi blir for stort.

Norges Bank har nå satt opp renten to ganger det siste halvåret, de første renteøkningene siden 2011. I løpet av disse åtte årene har om lag 350.000 kjøpt sin første bolig. 350.000 som aldri har opplevd annet enn fallende rente.

Snart vil de føle at renteoppgangen biter. neste renteøkning allerede før sommer ­ ferien ?

Tross renteøkningene, taler internasjonal usikkerhet og høy gjeld i norske husholdninger for at Norges Bank går varsomt frem.

Sentralbankens egne prognoser indikerer at styringsrenten settes opp én til to ganger til i løpet av 2019, kanskje allerede før sommeren.

Styringsrenten forventes imidlertid ikke å bli høyere enn 1,75 prosent mot slutten av Norges Banks prognoseperiode i 2022. nordmenn har mye gjeld

Norske husholdninger har i dag 3 700 milliarder i gjeld. Det utgjør om lag 1,5 millioner per husholdning, og langt over to ganger husholdningenes gjennomsnittsinntekt. En renteøkning på 0,75 prosentpoeng fra dagens nivåer gir dermed en årlig ekstraregning om lag 28 milliarder, før skatt. Eller i overkant av 10.000 per hushold-

24

ning. De gjennomsnittlige tallene skjuler imidlertid store forskjeller. Mange husholdninger er gjeldfrie, mens andre har økt gjelden såpass mye at det gir grunn til bekymring.

lag 1.000 kroner i måneden. Familien har imidlertid samtidig redusert sparingen sin med omtrent tilsvarende beløp, fordi annuitetslånet automatisk skyver avdragene ut i lånetiden.

hva betyr økt rente for deg ?

hva kan du kreve av banken ?

Vi har regnet på hva effekten av en renteøkning på henholdsvis ett og to prosentpoeng betyr i krone og øre for en familie med tre millioner i boliglån. Vi forutsetter at de i dag har et 20-års annuitetslån med 2,5 prosent i rente.

En slik beregning er jo i utgangspunktet enkel. Ett prosent rentehopp koster 10.000 kroner per million du har i lån. Men det er en litt forhastet konklusjon.

– For det første, for hver krone du betaler i økt rente, får du igjen 22 øre på skatten. Den reelle kostnaden av ett prosent rentehopp er dermed 7.800 kroner per million du har i lån, eller 23.400 for en familie med tre millioner i boliglån.

– For det andre så er det én ting til som har betydning for din hverdagsøkonomi når renten stiger, annuitetsprinsippet. Dine månedlige utgifter vil nemlig ikke øke like mye som rentekostnaden. Det skyldes at de aller fleste av oss har annuitetslån. Annuitetslån, i motsetning til serielån, betyr at du betaler et like stort terminbeløp (renter og avdrag) til banken hver måned. Når renten stiger reduseres dermed avdragene du betaler i dag, mot at de øker mot slutten av låneperioden.

De månedlige utgifter til en familie med tre millioner i boliglån øker dermed ikke med 30.000 kroner dersom boliglånsrentene øker ett prosentpoeng, men med 12.100. Altså om

Jeg vil anbefale å bruke finansportalen.no for å se hvilke banker som har de beste vilkårene for deg. Du kan spare mye penger på å en telefon til banken. Det er ingen grunn til at din bank skal gi deg dårligere betingelser enn du kan få hos andre. Selv har jeg fått beskjed fra min bank at de øker renten fra 1,95 til 2,10 prosent på mitt boliglån. Jeg mener at det er konkurransedyktig i dag, men jeg hører gjerne fra deg dersom du har bedre betingelser. fire tips til deg som er bekymret :

1. Prut på renten eller bytt bank hvis andre gir bedre vilkår.

2. Er du bekymret for renteøkninger, bind renten på hele eller deler av boliglånet.

3. Budsjett bedrer oversikten i privatøkonomien og gjør det lettere å se ha du kan spare.

4. Benytt dagens lave rente til å bygge deg opp en buffer i husholdningsbudsjettet. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

BRUK GJENNOMSIKTIGE SEKKER

GAVETIPS Gi bort en opplevelse!

50% av avfall som leveres i sorte sekker til avfallsmottak, kan gjenvinnes.

Hjelp oss å forvandle mer avfall til verdi. Sorter ut det som kan gjenbrukes og gjenvinnes, og lever resten i gjennomsiktige sekker til avfallsmottak. Tusen takk!

Sekker selges i de fleste butikker!

Se hva som er restavfall og les mer om ordningen her:

agderrenovasjon.no

innoventi.no

Billetter/gavekort > arendalkulturhus.no

22. SEPTEMBER

TOPPMODELL

Husqvarna 535 AWD

En av Husqvarnas toppmodeller.

Takler opptil 70% stigning!

Velkommen til Stoa Maskin AS – Faghandel for hus, husdyr, hage og maskin.

Husqvarna Automower 315 med connect home.

Husqvarna Automower 450X x-line serien

Vi har erfarne fagfolk og eget serviceverksted som kan hjelpe deg. Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring og gir pris ferdig montert.

Vi tilbyr et bredt utvalg av robotgressklippere fra markedsledende Husqvarna. Kom innom oss for tilbud!

Skrubbedalsveien 5, 4848 Arendal · stoamaskin.no · 37 00 53 60

Bomagasinet

STOA MASKIN

nr. 2, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

25

VIKTIG DEMOKRATI I LITEN SKALA Våren er ensbetydende med møtevirksomhet, dugnader og uteaktiviteter for både borettslag og sameier. På årsmøtene og generalforsamlingene har alle eiere mulighet til å påvirke sin egen bosituasjon.

Bomagasinet har i år besøkt 4 av disse møtene, for å vise litt av mangfoldet som finnes i boligbyggelaget. mona hauglid

Dette firkløveret er klare for innsats for Asdal Borettslag.

F.v.: Astrid Gundersen, Harald Knutsen, Per Arne Løvdal og Inger Lise Hansen.

 Stemningen er god før møtet starter, og hyggelig prat med naboen og god mat er den perfekte kombinasjon.

På et lite tun på Nedenes står bilene tett i tett mens eierne deres finner vei inn til møtelokalet.

Hele 17 deltakere fra elleve enheter er tilstede, for generalforsamlingen til Asdal Borettslag er årets høydepunkt. Smarte som de er, har de lagt opp til basar og sosialt samvær rett etter møtet, og det er god stemning helt fra begynnelsen av.

Styreleder Per Arne Løvdal rigger seg til med en provisorisk talerstol.

– Tyst! roper han med påtatt strenghet før ansiktet bryter ut i et stort smil. Med en ryddig og oversiktlig gjennomgang av sakslista informeres

26

 Avtroppende styreleder Per Arne Løvdal er klar for å lose gjengen gjennom sakslisten.

beboerne om tingenes tilstand. Ellen Grestad fra Arendal Boligbyggelag går igjennom regnskapet, forklarer postene og referer til fotnotene mens deltakerne følger nøye med og nikker.

Engasjementet øker når møtet kommer til saken om vederlag til styret. Styrets forslag er å fortsette tidligere praksis, men her kommer det benkeforslag på å øke vederlaget til styreleder. Det kommer tydelig frem at eierne har vært svært fornøyde med hans innsats, og ser at han har bidratt veldig positivt til felleskapet.

Etter en kort diskusjon viser det seg at det er

 Astrid Gundersen og Magnhild Løvdal utgjorde kjøkken­ tjenesten denne gangen, og damene er klare til innsats.

stor enighet om at de som tar på seg viktige verv, også skal kompenseres som fortjent. En fin økning i vederlaget til styreleder blir vedtatt, og Løvdal takker ydmykt.

– Og nå er det klart for smørbrød og wienerbrød, proklamerer Per Arne med et stort smil, noe som gleder møtedeltakerne. Etter en rask applaus løper kjøkkentjenesten ut for å hente maten. Lydnivået stiger på møterommet, mens folk snur seg mot naboen. De prater og ler, og spekulerer på hvem som vil dra hjem med basargevinstene.

Ungdommens stemme

 Johnny Tvede er godt fornøyd med gjennomført generalforsamling og gir en raus takk til boligbyggelagets representant, Per Erik Hansen, for godt samarbeid.

Ryddig og romslig På Nyli i Arendal er 64 andelseiere i Nyli Borettslag II invitert til generalforsamling i Baptistkirkens møtelokale. Dette er styreleder Johnny Tvedes første generalforsamling i vervet, og han er litt småstresset mens han blar gjennom papirene han har med seg. – Jeg har vært rolig hele dagen, men nå plutselig ble jeg litt nervøs, betror han seg til Bomagasinets utsendte.

På Ronnengåsen i Grimstad finner du et hyggelig borettslag med 12 leiligheter. Dette er ungdomsboliger, og for å få kjøpt leilighet her må man være mellom 18–35 år. Hjemme hos styreleder Arild Rødland er det rigget til generalforsamling. Han har tatt bevertningen på alvor; potetgull, gulrøtter, druer, kjeks og sjokolade i skjønn forening, er plassert utover stuebordet. Ungdommelige stemmer, latter og fleipete kommentarer fyller rommet før alvoret setter inn.

– Hvor mange stemmeberettigede er det her i dag, spør Maren Rosenberg Grobæk og løfter blikket opp fra sakslisten. Hun er Arendal Boligbyggelags representant og nettopp valgt til møteleder.

En rask tellerunde viser at seks enheter er representert. I tillegg til de ordinære sakene skal generalforsamlingen diskutere ordensregler for dyrehold. Etter en diskusjon hvor alle har anledning til å lufte sine synspunkt, stemmer de som har møtt over saken, og en ny formulering blir vedtatt. Man kan si at dette er et demokrati i minste skala, men likevel veldig viktig for eierne å delta i. Det blir en liten utfordring når nytt styre skal velges. Med stødig hånd og smarte kompromisser greier Maren å lose eierne frem til en løsning de er godt fornøyde med.

– Det er utrolig digg å ha boligbyggelaget med på generalforsamlingen. Det er jo viktig at vi gjør ting riktig, og når man tenker at man forvalter verdiene til hele vårt lille «samfunn», er det betryggende å kunne lene seg på kompetansen og veiledningen til rådgiverne, forteller Arild og erklærer generalforsamlingen for avsluttet.

ekstern styreleder

Det er en stor forsamling som skal ledes gjennom kveldens saker.

Johnny bor ikke selv i borettslaget, og er hyret inn som en ekstern styreleder. Der hvor det ikke er mulig å finne en frivillig til styreledervervet står sameier og borettslag fritt til å velge personer som ikke bor eller eier leilighet, og dette har vært en god løsning for Nyli II. Det viser seg også fort at nervene var helt ubegrunnet, for det kryr inn med naboer som ler og smiler, hilser og gir Johnny gode klemmer og betryggende ord før de finner sine plasser i salen.

Med stø hånd går Johnny gjennom punktene på sakslisten.

Naboene følger nøye med og supplerer med informasjon og spørsmål etter hvert som sakene gjennomgås. Styreleder er godt forberedt og har gode og løsningsorienterte forslag til endringer der det er nødvendig. Per Erik Hansen fra boligbyggelaget bidrar med sin ekspertise og tar en nøye gjennomgang av budsjett og økonomi.

Hallelujastemning er vel ikke å forvente på denne type møter, men gjennomføringen av møtet er ryddig og strukturert. Det hele avsluttes med ferske smørbrød og stemningsfull småprat med alle eierne.

 De unge boligeierne i Ronnengåsen er godt fornøyde med gjennomføringen av årsmøtet.

Lite, men godt Neste ut er årsmøtet for sameiet Vossgt 8.

De hører til i Grimstad, men har valgt å legge møtet til boligbyggelagets lokaler i Arendal.

Sameiet består av kun syv enheter, og tre av eierne har møtt opp. – Det er jo nesten 50% oppmøte så det er veldig bra, ler Maren Rosenberg Grobæk fra Arendal Boligbyggelag og hilser gjestene velkommen.

Som møteleder geleider hun både folk og temaer trygt gjennom sakslisten. Felix Kveim

er ny eier i sameiet og har mange og gode spørsmål til årsmøtet. Han blir også valgt inn i styret og er klar for å gi sitt bidrag til sameiet.

– Det gir en veldig trygghet at sameiet er godt ivaretatt av boligbyggelaget som har peiling. Styreleder er også ryddig og har oversikt. Det krever kanskje ikke all verdens med innsats å sitte i styret, men det er viktige verv, avslutter han.

Bomagasinet

 Maren fra ABBL har en god tone med gjengen fra Vossgt 8.

nr. 2, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

27

Med puter og pledd har gjestene dine det komfortabelt, og så ser det fint ut!

Vårfornyelse av uteplassen:

Få mest mulig ut av stue nr. to For mange kan ikke sommeren komme fort nok. Det er nesten så vi blir enda mer utålmodige for hvert år, og vi lengter etter å flytte måltider og kos utendørs. Årstidene er korte og skal nytes mest mulig. For å oppnå det er det smart å ta ting i riktig rekkefølge når du skal fornye uteplassen. henning karlsen

pexels.com, leverandørene

Enten man bor i enebolig, rekkehus eller leilighet, er uteplassen viktig for veldig mange. En del starter bare med å bruke den der de slapp, men mange ønsker også gi den et lite løft. Den trenger minimum en grundig vask – da blir det triveligere. I alle fall på kort sikt. vinterens fotavtrykk

På litt lengre sikt trenger alle uteplasser vedlikehold, og stue nummer to trenger mer vedlikehold enn den innendørs. Norske vintre gjør et sterkt inntrykk på materialer som er ute, og utegulv er noe av det som får hardest medfart. Da er det greit å ha en liten og effektiv plan som gjør at det blir så lite arbeid og så mye kos som mulig. tre vaskes best med slange og kost

De fleste norske terrasser er av tre, som krever et annet vedlikehold enn vegger av tre. Noen ganger trenger du bare å vaske skikkelig. Da bør du ikke bruke høytrykksspyler, fordi det blir for mye fuktighet i treverket. Det er bedre å koste bort løv og støv og så spyle med slange før du har på rengjøringsmiddel.

Husk å ikke bruke for sterk såpe om du ikke skal beise etterpå. La den virke litt, men ikke tørke helt inn. Det er best å ikke gjøre dette i stekende sol, gråvær er godt vaskevær ute.

Deretter skrubber du med en kost og skyller av med vann etterpå. ikke vær utålmodig med beisen

Hvis du skal beise utegulvet er det kanskje én

28

ting som er viktig nå om våren. – Ikke ha for dårlig tid. Enkelte vil beise terrassen nesten før snøen har smeltet. Da pleier jeg å si at de må vente, sier Gro Hege Hølås hos Flügger.

– Du må vente til treverket er tørt og du må vente til det ikke er sjanse for frost om natten. Når det så har blitt varmt nok til at treverket tørker opp bør du alltid vaske først for å få bort skitt. – Etter at det har blitt tørt igjen kan du beise. Beisen skal trekke inn i treverket, så det er viktig å ikke ha på for mye slik at det blir liggende igjen på overflaten.

Da sprekker den opp og flasser av etter hvert. bruk kost , ikke rulle

– Husk også at du skal bruke kost og ikke rulle når du beiser. En rulle lager mønster som ikke ser bra ut, og det blir for mye beis. Da oppstår det lett synlige «skjøter» av beis der man har startet på nytt. Sett heller en kost på et skaft og jobb beisen inn med lange bevegelser. Det gir best resultat, beisen trekker godt inn og strukturen i treverket blir synlig slik det skal.

Derfor kan det også være greit å ta innover seg at treverkets farge vil påvirke finishen, noe som kan være viktig når du velger farge på beisen.

Har du for eksempel et nytt trykkimpregnert gulv vil den grønnfargen påvirke hvordan beisen framstår, sier Hølås. vedlikeholdsvennlige tregulv

Hvis du ikke allerede har en treterrasse som du må vedlikeholde, eller om du skal erstatte den du har med en ny, finnes det flere valg

som minimerer vedlikeholdet ytterligere. Noen tresorter og noen tregulv tåler mer enn andre.

– Vi tilbyr et bredt sortiment innenfor terrassebord, i ulike vedlikeholds- og prisklasser.

Som kunde kan du du være trygg på at du finner et terrassegulv som passer alle behov og ønsker. Du får produkter som ferdig behandlet og produkter du kan behandle, sier Ståle Kvam Mikkelsen hos Optimera/Montér.

– Møre Royal er et av våre gulv som er ekstra godt beskyttet mot fukt, slitasje og råte. Det betyr at det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og ikke trenger overflatebehandles like ofte som andre terrassegulv av vanlig tre.

– Kebony Furu er et annet godt alternativ som har blitt veldig populært med årene. Det har en forventet levetid på minst 30 år. Et tredje alternativ er komposittgulv. Hos Montér finner du Trex som består av 95 % resirkulerte materialer som trekapp, sagflis, brukte paller og plastemballasje. Gulvet brytes ikke ned og du kan han grønn samvittighet i mange år. Det holder seg i alle fall like fint etter 25 år, forteller Mikkelsen. utegulv med fliser

Lite vedlikehold er en av grunnene til at stadig flere velger flis til utegulvet. I tillegg har endringene i byggeskikk gjort at Pål Gundersen i Modena Fliser har merket en klar økning i etterspørselen etter uteflis: – Det har etter hvert blitt mange moderne boliger i Norge, blant annet med ny-funksjonalistisk stil. I tillegg bygges det mange nye

Mange sverger til terrasser av tre og det finnes mange typer tre som krever minimalt med vedlikehold.

Levende lys skaper god stemning ute når det mørkner.

Fliser blir stadig mer populært på uteplassen, blant annet fordi det er enkelt å vedlikeholde.

Med en fin uteplass kan du nyte et godt måltid ute med venner og familie i sommer.

leilighetsbygg. Det har gjort sitt til at mange velger noe annet enn tre til utegulvet. Og selv om den klassiske bruddskiferen fremdeles er populær til både enebolig og fritidsbolig velger folk oftere andre ting, for eksempel skiferflis, altså skifer som er kuttet til flisformat. pass på fugene

Å legge flis ute er imidlertid en ganske krevende prosess. Det må være skikkelig underlag og riktig fall, ellers samler det seg vann under flisene som fryser og skader gulvet. Fuger mellom uteflis kan også være utfordrende, siden de skal tåle frost og mye slitasje. Det å oppnå 100 % limdekning er viktig for å få et varig flisegulv ute. I tillegg til fall og ekspansjonsfuger.

– Jeg pleier råde folk til å ta en sjekk av fugene på våren og utbedre der de har sprukket opp eller er i ferd med å få hull i seg. Det er mye enklere enn å vente til vannet trenger ned og under flisene. Husk også at høytrykkspyler skader fugene, selv om flisene tåler mye, sier Gundersen. nyhet til begeistring og nytelse

Bruk gjerne materialer eller ting fra naturen eller hagen når du dekker til ute.

det norske klimaet. Gundersen er spesielt begeistret for det såkalte systemgulvet. Det er enkelt å legge selv og krever minimalt vedlikehold.

MEDLEMSFORDELER Sjekk medlemsfordelene dine før du handler – det er mye å spare!

Montér • 5 % bonus

• 5 % bonus

Tilbords

Modena Fliser • 5 % bonus • 10 % rabatt

• 5 % bonus • 20 % rabatt

Flügger farve

Bonus gjelder hele kjøpet, uansett hvor gode tilbud du får i butikken. Rabatt ­gjelder ordinære varer.

Dra medlemskortet eller registrert bankkort i betalingsterminalen for å få bonus, og vis frem medlemskort i plast eller i medlemsappen for å få rabatt.

De siste årene har det imidlertid kommet flere gode nyheter innen uteflis som er bedre tilpasset

stemning og bærekraft rundt bordet

Når uteplassen er klar til å nytes bør det feires med å noen hyggelige stunder til bords. Nina Eik Hetland, som er stylist for Tilbords har flere inspirerende tips å komme med: – Når vi dekker til selskap på uteplassen pleier jeg å anbefale at man mikser materialer. Bruk gjerne ting fra naturen som markblomster eller blomster fra hagen. For å lage god atmosfære bruker jeg mye lys, lykter og lyslenker som er fine å tenne ved skumring. Vær gjerne raus med gode puter og tekstiler slik at gjestene sitter godt og eventuelt har noe å bre over seg. Det er hyggelig å sitte komfortabelt etter måltidet.

– I interiørtrendene for 2019 er bærekraft og kvalitetsprodukter sentralt. Dette tankesettet tror jeg vi tar med oss når vi planlegger uteområdet også. Vi ønsker materialer som varer og ønsker å gjøre minst mulig vedlikehold.

Dessuten ser vi at innerom og uterom flyter mer og mer sammen nå. Kundene våre etterspør i større grad serviser og interiørprodukter som også kan brukes ute, avslutter Nina Eik Hetland, stylist for Tilbords.

God sommer! ••

Bomagasinet

nr. 2, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

29

HAR DU DET SÅNN ?

Unngå brannfellene.

Kampanjetilbud på renovering av gamle sikringsskap. Pris med hovedsikring og inntil 8 kurser, ferdig montert Kr 9.900,- Ink Mva.

Bytt til 9 veis stikkontakt.

Tillegg overspenningsvern Kr 1.500,- Ink Mva. Kurser utover de 8 i tilbudet Kr 900,- Ink Mva pr stk.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for bestilling.

1.500,-

Kampanjepris Kr 1.500,- Ink Mva

Send oss gjerne et bilde av ditt sikringsskap og kursfortegnelse, så lager vi et fast pris tilbud.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for et tilbud på ditt sikringsskap.

9.900,-

Kampanjepris Kr 9.900,- Ink Mva

www.elproffen.no

30

KAMPANJETILBUD PÅ NYE SIKRINGER

www.elproffen.no

VÆR TRYGG NÅR SKADEN SKJER – LA IF SIKRE VERDIENE DINE

2 % BONUS PÅ KJØP AV NYE FORSIKRINGER

Vi ønsker at alle medlemmer av boligbyggelag skal være riktig forsikret, derfor får du et bedre forsikringstilbud hos If og enda flere fordeler. Blant annet får du 2 % ekstra bonus på det du betaler for forsikringene dine, gratis ID-tyveri- og flytteforsikring, og medlemspriser på innboforsikring.

Dine fordeler: • 2 % bonus på på det du betaler i forsikring • Medlemspriser på innboforsikring • Samlerabatt på opptil 15 % • Gratis ID-tyveri- og flytteforsikring ved registrering • Gratis If Start i et helt år opp til 26 år • Rask skadebehandling – de fleste skadesaker løses innen 24 timer If kundeservice er kåret til Norges beste. Ta kontakt for en gjennomgang!

Sjekk forsikringformedlemmer.no eller ring 22 42 85 00

Bomagasinet

nr. 2, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

31

ERLI RLI GERLI ERLI ERLI RLI RLI ASAAASSASSSSSSESSSEESEEEEE ARRLI ERLI ERLI GERLI GERLI SS SS EE

A A G G EER EEERL R R LLILLLIILIIIII FAG A AG A G G GE G E RL R RLIR FFFAFF AFFF AG E E R FFAATTTG G E E R R L L I I TT T ET RE RA R A SA SSSSE E T E R E R R A A SSESESA ET EE R R RT A A SR SR SA SR T TE E ER RER RR R RA A ASSE ESESE ESEESEE FFTA A G G E E R R L L II TEERRRRAAS SS SEE

FAGERLI FAGERLI

FFAAGGEERRLL TTEERRRRAAS SS SEE

TTEERRRRAAS SS SEE

TT EE RR RR AA SS SS EE

A SS SS EE

FFA FFFA A A G G EER EEERE R LLILLLIILIIIII F A A AG A G G GE G RLIR FFFA G G E E R LRR LR FFA A G G E E R R L L I TETEETR EA R RA R A A SA ETR ER R ER R A R S SS EEI IEIS EIIEIIIIIEIIIIII III I ET ETT EER A S SR S S EA ES EA IEIS TR TR RR R R RA A AS S SS S SIEESS FTTFTTEETA A G G E E R R L ERRRRAASSSSE E I II I LII T TE ERRRRAASSSSE E I II I

Andelsleiligheter med Andelsleiligheter Andelsleiligheter med med Andelsleiligheter Andelsleiligheter med med Andelsleiligheter med Andelsleiligheter med unike fellesarealer unike fellesarealer unike unike fellesarealer fellesarealer unike fellesarealer Andelsleiligheter med A unike fellesarealer unike fellesarealer ved Vippa på ved ved Vippa Vippa på på Skarpnes ved ved Vippa Vippa på Skarpnes Skarpnes unike fellesarealer ved Vippa på FFA Apå G G ESkarpnes ESkarpnes RSkarpnes RLLII ved Vippa Tpå Skarpnes ERRRRAASSSSE E I II I ved VippaTEpå Skarpnes

Fagerli Fagerli Fagerli Fagerli Fagerli BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN I I III I BYGGETRINN BYGGETRINN I 11 husbankfinansierte 11husbankfinansierte 11 husbankfinansierte husbankfinansierte 111111 husbankfinansierte husbankfinansierte BYGGETRINN I

11 husbankfinansierte andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter EE R R T ETT E R11 R A A SSSA T TE E T Eandelsleiligheter R ER R RR R R R R A A SSESSSSEE SSSE SSEE TTTE E R R A A SA SSA SA husbankfinansierte TT T E E R R R R A A E ESEEEE TTEERRRRA A S S S S E E andelsleiligheter

TTEERRRRAASSSSEE

ST GUNST I GGUNUNSITGI GUNST I G GUNSTGI GUNSTUI GNSGT I G G G

G U N ST I G

12 husbankfinansierte andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter andelsleiligheter TTE12 Eandelsleiligheter RRhusbankfinansierte RRAASSSSEE andelsleiligheter

ST GUNST I GGUNUNSITGI GUNST I G GUNSTGI GUNSTUI GNSGTUI GNSTGI G G G

UTSOLGT

G U N ST I G

BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN II IIIIIIIII II BYGGETRINN BYGGETRINN BYGGETRINN II 12 husbankfinansierte 12 12 husbankfinansierte husbankfinansierte 1212 husbankfinansierte 11husbankfinansierte 12 husbankfinansierte BYGGETRINN II

9999999 SSOLGT OLGT OLGT S OLGT S OLGT SS OLGT S OLGT

S OLGT

Totalpris fra: Totalpris Totalpris fra: fra: S OLGT Totalpris Totalpris fra: fra: Totalpris fra: Totalpris fra: 2.180.000,omk.

2.180.000,2.180.000,+omk. + omk. omk.

2.180.000,2.180.000,++omk. omk.

2.180.000,++ Totalpris fra: Innskudd 616.000 2.180.000,+ omk.

Størrelser fra: Størrelser Størrelser fra: fra: Størrelser Størrelser fra: fra: Størrelser fra: 2.180.000,omk.

22 2 2 2+ 2 2 Størrelser fra: 65 m 65 65 m m 65 65 m m 65 m Størrelser 65 m2 fra:

INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE 65 m2 INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE INNFLYTNINGSKLARE

G U N ST I G

G U N ST I G

Andelsle unike fel ved Vipp

B

12 hus and

882888898

G U N ST I G

SSOLGT OLGT OLGT S OLGT LEDIG S OLGT SS OLGT S OLGT S OLGT

S OLGT

Totalpris fra: Totalpris Totalpris fra: fra: S OLGT Totalpris Totalpris fra: fra: Totalpris fra: Totalpris fra: Totalpris fra: 2.180.000,omk.

2.180.000,2.180.000,+ + omk. omk.

2.180.000,2.180.000,++omk. omk.

2.180.000,2.180.000,++ +omk. omk.

Totalpris fra: Innskudd fra 673.000 2.180.000,+ omk.

Størrelser fra: Størrelser Størrelser fra: fra: Størrelser Størrelser fra: fra: Størrelser fra: Størrelser fra: 2.180.000,omk.

22 2 2 2+ 2 2 Størrelser fra: 2 69 m 69 69 m m 69 69 m m 69 65 m m Størrelser 69 m2 fra:

2 I GANG BYGGINGEN ER BYGGINGEN ER IER BYGGINGEN BYGGINGEN IGANG GANG I GANG 69ER m INNFLYTTING IGANG JULI BYGGINGEN IER BYGGINGEN INNFLYTNINGSKLARE ER IGANG BYGGINGEN ER I GANG BYGGINGEN ER I GANG

2.18

BYGG

Velkommen til Velkommen Velkommen tiltil Meget gunstig Meget Meget gunstig gunstig Velkommen Velkommen tiltiltil Meget Meget gunstig gunstig Velkommen Meget gunstig Meget gunstig Sosialt Sosialt Sosialt Sporty Sporty Sporty Sosialt Sosialt Sporty Sporty Sosialt Sosia Sporty Sporty Velkommen til Meget gunstig Fagerli Sosialt Fagerli Fagerli Sporty Fagerli Fagerli HusbankHusbankHusbankHusbankFagerli HusbankVelkommen til Meget gunstig HusbankHusbankfellesskap fellesskap fellesskap & sprek &sprek &sprek sprek sprek Husbankfellesskap fellesskap &&& sprek fellesskap fellessk & sprek Sosialt Fagerli Sporty Terrasse fellesskap Terrasse Terrasse & sprek Terrasse Terrasse finansiering finansiering finansiering finansiering med eget treningsrom med eget fellesrom med med eget eget treningsrom treningsrom med med eget eget fellesrom fellesrom Terrasse finansiering med med eget eget treningsrom treningsrom med med eget eget fellesrom fellesrom Fagerli finansiering finansiering med eget treningsrom med egeteget treningsrom fellesrom med eget fel Husbank- med fellesskap Terrasse & treningsrom sprek finansiering med eget med eget fellesrom Terrasse finansiering med eget fellesrom med eget treningsrom

KONTAKT MEGLER IIDAG DAG FOR MER INFORMASJON! KONTAKT MEGLER I IDAG FOR MER INFORMASJON! KONTAKT KONTAKT MEGLER MEGLER DAG I FOR DAG FOR FOR MER MER INFORMASJON! INFORMASJON! KONTAKT MEGLER I DAG MER INFORMASJON! KONTAKT MEGLER FOR MER INFORMASJON! KONTAKT MEGLER I DAG FOR MER INFORMASJON! KONTAKT MEGLER I DAG FOR MER INFORMASJON! Tn nnolA em ld m l :m ld m dd lssla @ rg m e e rln .o o to: tt9:: 89 tt:8 8898 8823 3306 6 6 o n eTA m e d add m a m e d a@ @ o m e g eg nrn o.nn 8 2 802 0 340 4 64 Too nA e A lA m le m e e d m :ll a a le a m le m e e a d lso o re o m re m e g ee rn en :29 t9 82 80 34 T oTTn o e llA m e e a d la ll aa mm :m a::m la m e a d ld a ll a s@ r@ o rrs@o m e le g llrg e rrlln eTe ..o nn Te o n eAe lm e d a l la l I DAG :m a l:MER m e a lo @ sm rsm g lee r .e o n .e o A.on l m etd9 :a 9 8 l:82 2 830 0 364 4 6 64m : almedal@sormegleren.no KONTAKT MEGLER FOR INFORMASJON! He lg a Sve rd r up H vas s m : h e l g a@s o r m e g le re n. no t: 40 40 80 25 He lga S ve rd up H vas m h el gd a@s oa@s me grem le re n. no 4tr0 0 404 0 8 0 260 5 He lg la gve aSve r up r up H Hssvas sm :e :g e lae g lg a@s e ere le g re re n. no no :4 4 :4 4 04 8 2 52 5m: he lg a@s o r me g l e re n . n o lga Sve S rSve up rrlrd up H vas H vas svas m h:: m e lm gelh a@s m rrom eo grm eom le g le re n. no no 0:4 4 0 0 8H 08 0 240 5 5 THe oHe nlga eHe A lm erd drd ard :a lh lo @ro so gg ln. e rle e nno n tt : tt94::t8 2t0 8 00 3 He lga Sve r rd up H vas s sm m :m h ea@s lh g a@s rrme g le re n.

H.n. elo g a S verd u p 4 0 va 8 0 s2 s8 20 5 HeTlga r udpa H m :m h :e a l gl a@s rm reen.gno 25 o n eSve A l rd me l vas s m e doa l @esgole rm l e r e n . n o t : 4t :0 9480 2880 0 3 46 He lga S ve rd r up H vas s m : h e l g a@s o r me g le re n. no t: 40 40 80 25