Arendal 3 2018 32 sider by Tibe

BRUKTE

forkjÃ¸psretten SIDE 6

magasinet NR. 3

2018

Het boligdebatt SIDE 28

Medlemsblad for

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

En plan for fremtiden SIDE 4

UANSETT OM DU VIL GJØRE ALT SELV, FÅ LITT HJELP ELLER BARE FÅ DET GJORT ...

... ER DET FINT Å FÅ GODE RABATTER OG BONUS I TILLEGG - PÅ ALT DU KJØPER. ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

2% bonus og rabatter til alle medlemmer i Boligbyggelaget. Carlsen Fritzøe er en norsk, uavhengig kjede for byggevarer, med 19 varehus på Sør- og Østlandet. Vår historie går helt tilbake til 1835. Vi er opptatt av kvalitet og har et komplett sortiment av produkter ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal innen trelast, byggevarer, jernvarer, kjøkken og interiør. Hos oss treffer du fagfolk som snakker Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no samme språk som deg, og som strekker seg langt for å gi deg distriktets beste service. Velkommen til oss, vi lover deg godt utvalg, gode råd og gode priser!

Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus. Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet. ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Medlemsrabatt ikke 7-18 varer(9-15). på tilbud eller til fast lavpris. Tlf.: 37 00 70gjelder 00 – Åpent: www.carlsenfritzoe.no

ME DLE MS KO Jan RT J Med ohanse n lem s Gyld n ig til r: 1 8 5 0 : 0 3/20 2 4

ARENDAL Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

Kor

tnr:

505

600

370

tema i dette nummeret: delingsøkonomi nummer 3 september

2018

arendalbbl.no

Arendal Boligbyggelag

Visste du at?

Leder

SU-plan betyr statusog utviklingsplan. Les mer på side 4–5.

per selås

Innhold

Et bedre hjem – hvordan vil vi bo i fremtiden?

faste spalter Tema ............................................................... 9 Mattipset ..................................................... 16 Reisetipset ................................................ 18

I mange år har vi sett at mange voksne ønsker å flytte fra sin enebolig til leiligheter. Bakgrunnen er gjerne at man ønsker å bytte ut hagearbeid og vedlikehold med mer tid til reiser og andre fritidssysler. Vil denne trenden fortsette?

har vært vant til i kystkommunene på Sørlandet. Men til tross for disse trendene blir hovedspørsmålet likevel: Hvordan ønsker vi å bo nå og i fremtiden?

Jusspalten .................................................. 22

SSB la nylig frem nye tall for befolkningsprognoser. I følge SSB vil folketallet i 2040 ha økt til ca. 50.000 i Arendal og til ca. 30.000 i Grimstad. Altså en betydelig vekst.

I Arendal Boligbyggelag er vi opptatt av å lytte til hva folk ønsker. Vi har erfart at i prosessen fra en stor enebolig til en mindre bolig, ønsker man å ta med seg rom og funksjoner for et variert liv. Man ønsker fellesskap, godt naboskap og et godt miljø.

nyheter

Samtidig vet vi at det kommer en eldrebølge ved at store alderskull blir eldre og at man generelt lever lenger. Boligbehov for en mer voksen befolkning vil da øke.

Vi tror på gode innerom og gode balkonger. Sammen med fellesrom og hobbyrom som gir rom for å dyrke hobbyer og fellesskap. På Fagerli kjøpte vi inn el-sykler for miljøvennlig transport og for å dyrke delingsøkonomi i praksis.

I Arendal ser vi en tendens til redusert elevtall 01/DRAMMEN i skolekretsene, som følge av færre småbarnsNORMALseg. familierBREDDE som etablerer HORISONTAL POSITIV LOGO I tilleggMED ser vi at klimaog miljøhensyn, og hen17PT 2L-ADRESSE synet til arealbruk, vil legge føringer på hvor boligbyggingen vil skje fremover.

Fagerli terrasse GDPR................................................................ 8 Boligdebatt................................................ 28

ansvarlig redaktør

Tlf: 37 00 54 50 Fax: 37 00 54 61 E-post: post@arendal.bbl.no Hjemmeside: www.arendalbbl.no

Reisetipset: Tenerife: 30 tips! – side 18

redaksjonell produksjon og grafisk utforming TIBE Reklamebyrå AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret

annonser

utgitt av

Ålgård Offset, Ålgård

Bjørn Magne Hansen, Per Selås, Maren Rosenberg Grobæk og Mona Hauglid.

Bomagasinet

trykk M

Ø M E R KE T ILJ

BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

8 Trykksak 6

nr. 3, 2018

Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal.

H04/DRAMMEN BREDDE EXTRA HORISONTAL POSITIV LOGO MED 17PT 4L-ADRESSE

Forkjøpsretten............................................ 6

H03/DRAMMEN BREDDE TRELINJER HORISONTAL POSITIV LOGO MED 17PTFOR 3L-ADRESSE arendal boligbyggelag MEDLEMSBLAD

Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag

En plan for fremtiden .............................. 4

Det handler om å skape bedre hjem!

Mange voksne ønsker å bytte ut hagearbeid og vedlikehold med mer tid til reiser og andre fritidssysler. Vil denne trenden fortsette?

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

Personlig økonomi ................................. 24

Utfordringene for boligutviklingen fremover blir å finne de gode løsningene for å bo konsentrert, men likevel gi individuell frihet og rom for fellesskap.

Alle disse trendene tilsier at vi i fremtiden vil måtte bo enda mer konsentrert og urbant enn vi 02/DRAMMEN BREDDE JUSTERT HORISONTAL POSITIV LOGO MED UTJEVNET 2L-ADRESSE

Kryssord & Sudoku ................................. 21

nr. 3, 2018 medlemsblad for arendal boligbyggelag

Innholdet i det tekniske rommet på His Terrasse er behørig merket.

En plan for

FREMTIDEN mona hauglid

Hvordan står det til med bygningene og vedlikeholdet der du bor? At bygningene holdes i god stand og verdien på eiendommen holdes i hevd, er noe av det viktigste beboere og styrene må tenke på. Alle bygg har sine utfordringer. Gamle bygg kan ha et etterslep på vedlikehold, mens nye bygg kan ha tekniske installasjoner som er svært avanserte og krever spesialkompetanse. Arendal Boligbyggelag vet at mange sameier og borettslag ønsker å ha gode system for vedlikehold, og har derfor utviklet en løsning som hjelper styret i både sameier og borettslag til en systematisk og god vedlikeholdsplan. forutsigbarhet

His Terrasse er et av borettslagene som har gått inn i en avtale med Arendal BBL om det som kalles en SU-plan, som står for statusog utviklingsplan. Ommund Noddeland, prosjektleder på teknisk avdeling i Arendal Boligbyggelag har hatt ansvaret for å ferdigstille planen spesifikt for His Terrasse. – Planen tar for seg alle byggtekniske behov og installasjoner som finnes og hvordan disse må ivaretas og vedlikeholdes fremover. Den sier noe om kostnadene som kan påberegnes

fremover i tid, og det gir gode budsjettføringer for sameiet. På den måten gir det sameiet en oversikt over penger som trengs til vedlikehold på lang sikt, og man skaper med dette en trygghet og en forutsigbarhet for beboerne, forteller prosjektlederen. viktig verktøy

Styreleder i His Terrasse, Knut Arne Thorsdal, er også svært fornøyd med planen og samarbeidet de har med boligbyggelaget. – Det er helt uvurderlig å ha en slik plan som dette tilgjengelig. For en vanlig huseier, som vi nesten alle er, så har vi ikke peiling på hva alt dette i kontrollrommet er, med sirkulasjonspumper, temperaturmålere og uendelig med duppedingser. Det er et enormt ansvar, så det er helt avgjørende at vi med dette arbeidet og samarbeidet kan få kontroll, forteller Thorsdal. Styrelederen mener det er helt nødvendig med en SU-plan som den Boligbyggelaget har produsert. – Styret som sitter i sameiet i dag, vil mest sannsynlig ikke være det samme som sitter om tre eller fem år, og med dette verktøyet kan fungerende styre til enhver tid gå tilbake i tid og se

hva som har blitt gjort og hvem som har levert varer og tjenester til bygget. På den måten er videre oppfølging sikret og ivaretatt. Vi håper at dette også skal senke terskelen for at beboere engasjerer seg i styrearbeid i fremtiden, fordi de vet at grunnarbeidet som er gjort, er med på å gi en bedre oversikt og mestring rundt hva som kan gjøres av vår vaktmester, og hva som bør settes bort, understreker styrelederen. veldrevet

Sameiet på His Terrasse får også skryt av prosjektleder Noddeland. – De har gått igjennom en helhetsvurdering for hva som er viktigst, hva de trenger hjelp til og hva de kan bidra med selv. Det er et veldrevet sameie, og de har hele tiden vært opptatt av å ta vare på bygget og de tekniske løsningene som bidrar til en bedre livsstil. Du kan si at de nå slipper å bruke tid på å bekymre seg over at noe skal gå galt, og kan heller fokusere sin tid og energi på å skape et hyggelig og vennlig bomiljø, avslutter han. tirsdagsmøter

Fra et hvitt partytelt høres latter og skravling

5En sprudlende og herlig gjeng i His Terrasse møtes hver tirsdag til hyggelig sammenkomst.

HVA INNEHOLDER EN SU-PLAN?

For en vanlig huseier, som vi nesten alle er, så har vi ikke peiling på hva alt dette i kontrollrommet er, med sirkulasjonspumper, temperaturmålere og uendelig med duppedingser.

Oversikt over tiltak som bør iverksettes kommende år Vedlikehold i et 10-års perspektiv Plan for kostnader og avsetninger Aktivitetslogg over vedlikehold (arkiv) Billeddokumentasjon SU-planen er web-basert

høyt i etasjene. Teltet er fylt til randen av mennesker, og på bordet finner du mange termoser, kaffekopper, kakebiter og en og annen flaske med bobler i. Denne gjengen mangler ikke noe når de møtes hver tirsdag til sosialt lag. – Gode naboer. Fantastisk utsikt. Flotte uteområder. Det er mange grunner til hvorfor His Terrasse er et godt sted å bo. Alle beboerne i teltet flyttet fra enebolig til leiligheter da de flyttet til Kirkeveien 192/194, og de har ikke angret et øyeblikk på det. De prater i munnen på hverandre og ler godt når de skal forklare hvorfor det var riktig valg å ta. – Det er jo fantastisk å slippe alt utearbeidet, slippe snømåking og selvsagt mindre område å rydde og vaske på, kommer det kontakt fra flere. Det er ikke tvil om at de har funnet tonen med hverandre i blokken. De forteller om sommerfester og høstfester, bålpanne til jul med gløgg og pepperkaker. Det er tydelig at denne gjengen trives, ikke bare i sine egne enheter, men også i hverandres selskap. Og både beboere og styret kan sove godt om natten med visshet om at de har fått på plass en god plan for vedlikehold av bygget. ••

5Ommund Noddeland i teknisk avdeling i Arendal BBL og styreleder i His Terrasse, Knut Arne Thorsdal, er begge stolte og svært fornøyde over SU-planen de har fått utarbeidet.

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for arendal boligbyggelag

En svært fornøyd pensjonist er lykkelig over å ha fått navnet sitt på postkassen. Det er ikke noen tvil lenger om at leiligheten er hennes.

Fersk boligkjøper – brukte forkjøpsretten!

Det fantastiske sommerværet på Sørlandet har forlatt oss, og dagene er preget av regn og lavt skydekke. Dette setter absolutt ingen stopper for livsgleden og utstrålingen til Åse Mari Nordli som nettopp har flyttet inn i sin nye bolig i Egelundveien. – Velkommen inn! Er det ikke fantastisk, spør hun gledesstrålende idet hun åpner døren til sin nye leilighet. mona hauglid

Åse Mari er tydelig stolt over sitt nye krypinn, og midt i et kaos av pappesker, vaskemidler, nye gardiner og midlertidige plasseringer av møbler, slår hun ut med armene og ler høyt. – Det er litt rotete, men det gjør da ingenting! Jeg har fått alt i hus, og det er det viktigste. Nå skal jeg bare kose meg med å rydde ut og finne litt mer permanent plass til tingene mine, forteller hun mens de glitrende øynene hennes tar et raskt overblikk over stuen. nervøs

Når Åse Mari hadde tatt avgjørelsen om å kjøpe leilighet, begynte prosessen med planlegging, bankbesøk og visninger. Hun lagde seg en liste over kriterier som den nye boligen skulle ha, og da hun oppdaget at leiligheten ved Maxis ble ledig, ble hun straks interessert. – Stedet her har liksom de tingene jeg er opptatt av og som jeg ønsker meg, forteller hun og peker ut på terrassen og plenen som lyser friskt og grønt mot oss. Åse Mari meldte forkjøpsrett til boligbygge-

laget, og da fristen for forkjøpsretten utløp og det skulle avgjøres hvem som fikk leiligheten, var den ellers så muntre og optimistiske pensjonisten en real nervebunt. – Vi var jo flere om beinet, så jeg måtte stålsette meg for et eventuelt avslag, forklarer Åse Mari og ler mens hun rister lett på hodet. For å være sikker på at hun skulle forstå alt og være forberedt på det som måtte komme, tok Åse Mari kontakt med Arendal Boligbyggelag, og de inviterte henne til kontorene i sentrum slik at de kunne hjelpe henne gjennom prosessen – uansett utfall. – Det var utrolig fint og veldig godt å ha de ved min side når avgjørelsen skulle videreformidles. Jeg tenkte at dersom jeg ble skuffet og kanskje brøt sammen i gråt, så ville de sikkert ta godt vare på meg, forteller Åse Mari, og nå ler hun så hun rister og tårene triller. Men så var jeg heldig, og det gikk det altså andre veien. – Her skal jeg bli til jeg blir gammel, proklamerer pensjonisten med glimt i øyet, og svinser

ut på kjøkkenet, skrur på radioen og henter seg en god kopp kaffe. ansiennitet avgjørende

Åse Maris historie er et godt eksempel på at et medlemskap i Arendal Boligbyggelag er en god investering i fremtidig bolig. Behovene en bolig skal dekke endrer seg jo gjennom livet, og mange eldre ønsker etter hvert å flytte fra sin enebolig til en leilighet som er tilpasset deres nye helsekrav. Da er gleden desto større når medlemskapet gir deg tilgang til drømmeboligen, sier Ellen Grestad i boligbyggelaget. Hun var den som fikk gleden av å fortelle Åse Marit at hun hadde fått tilslaget på ny leilighet. – Det var en veldig hyggelig beskjed å gi. Åse Mari ble så glad. Men jeg vil også understreke at det ikke bare er eldre som kan bruke ansienniteten. I Grimstad har vi for eksempel bygget ungdomsboliger, og her kan man kun kjøpe hvis man er under 35 år. Så det er muligheter for alle! ••

Åse Mari Nordli er svært godt fornøyd med kjøpet av leiligheten i Arendal. Forkjøpsretten ga henne fordeler hun ikke trodde var mulig.

Endelig er forkjøpsretten digital! mona hauglid

Nå tar annonsering av boliger på forkjøpsrett steget inn i den digitale verden, til Forkjøpsrettsportalen. Primus motor for prosjektet er Ellen Grestad i Arendal Boligbyggelag. Hun er storfornøyd med de mulig hetene dette gir medlemmene.

Verktøy, vaskemidler og flyttekasser er en del av innflyttingsprosessen.

mer informasjon

FORKJØPSRETT Som medlem i Arendal Boligbyggelag har du forkjøpsrett på alle nye og brukte boliger i tilknytta borettslag. Det innebærer en rett til å kjøpe en borettslagsleilighet til samme pris som høyeste bud, uten at du trenger å være med i budrunden! Alle medlemmer har forkjøpsrett. Det er mulig å overføre medlemskapet i boligbyggelaget mellom familiemedlemmer, og barn kan for eksempel få overført ansiennitet fra foreldre eller besteforeldre. Man kan imidlertid ikke få lengre ansiennitet enn fra sin egen fødselsdato.

 At forkjøpsretten nå er digital mener Ellen Grestad er en stor fordel for alle medlemmene.

Bomagasinet

– Nå er Forkjøpsrettsportalen tilgjengelig når du som medlem har behov for det. Du finner portalen lett fra hjemmesidene våre, og medlemmene er ikke lenger avhengige av å få tak i én annonse i én avis. Nå kan de sjekke utlysningene når som helst så lenge de varer, forklarer en stolt Ellen. Også når det gjelder informasjonsmengden er portalen en stor forbedring. – I avisannonsen var det svært begrenset plass til opplysninger om leilighetene. På portalen får du nå mange flere detaljer, som størrelse, etasje, antall rom, hva som ligger i fellesutgiftene og kontaktinformasjon, legger hun til. Nå har man også mulighet til å sette opp automatiske søk, og få varsel på epost når en leilighet som passer til søket dukker opp. Vi har også selvsagt vurdert om hva de som ikke er så gode med pc og internett kan gjøre. Gjennom annonsen i Agderposten har vi i flere måneder varslet om at annonsen avvikles, så alle som aktivt følger med skal ha fått med seg endringen. Det legger til rette for at de kan alliere seg med venner eller familie hvis de er på aktiv boligjakt. De er også hjertelig velkommen til å ringe oss. Samlet sett er dette en stor forbedring når deg gjelder informasjon til medlemmene våre, og det jobber vi hardt for å få til. Frister for melding og tidspunkt for nye utlysninger er uendret. Nye boliger legges ut hver tirsdag morgen, og avklares påfølgende tirsdag klokken 13.00. ••

nr. 3, 2018 medlemsblad for arendal boligbyggelag

BYGGESTART

Fagerli Terrasse

TRINN 2.

Salget til Fagerli Terrasse, andre byggetrinn, har vært godt, og det er nå kun fire ledige leilig heter. Den store interessen medfører at det nå er klart for byggestart, og Bjørn Magne Hansen, teknisk sjef i Arendal Boligbyggelag gleder seg til å komme i gang. Det formelle og papirarbeidet er nå på plass, og det skal bli godt å stikke spaden i jorda. Vi håper på en mild vinter med lite snø. Målet er at leilighetene skal være klare for innflytting første uken i juli 2019. Vi vet at det er 8 spente kjøpere som gleder seg til å komme i hus. Lindalgruppen er valgt som entreprenører. – Vi er godt fornøyde med jobben de har gjort på det første bygget, så vi velger å fortsette samarbeidet med dem, sier Hansen. ••

DETTE ER GDPR GDPR, General Data Protection Regulation, har vært mye omtalt i året vi er inne i. Dette er nye person vernregler som ble innført i juli 2018. Hensikten med regelverket er at folks personlige opplysninger skal beskyttes. GDPR angår alle, og boligbyggelagene startet tidlig et samlet arbeid, slik at de skulle være klare til de nye reglene trådte i kraft. Våre systemleverandører sitter heldigvis på mye juridisk kompetanse og det er godt å få kompetent hjelp i nettverket når et såpass omfattende arbeid skal igangsettes, sier Per Selås hos Arendal Boligbyggelag. – Vi i boligbyggelaget har en del informasjon om medlemmene i vårt register. Når du blir medlem registreres opplysninger som navn, fødselsdato, kontaktinformasjon og dato for når du ble medlem i vårt system. Disse opplysningene trenger vi for at vi kan

levere våre basistjenester. I tillegg er det mange medlemmer som velger å aktivisere seg i vårt fordelsprogram, og gjennom aktiviseringen samtykker de til å motta kommunikasjon. Alle våre medlemmer kan føle seg sikre på at vi håndterer personopplysningene i henhold til det nye regelverket og at vi har forsvarlige og sikre rutiner på dette. De nye reglene treffer også sameier og borettslag. – Det mange styrer ikke tenker over, er at de sitter med personopplysninger som navn, telefonnummer, epostadresse og mer, som kan ligge lagret både her og der. Det kan være permer fra tidligere tider, lister med per-

sonopplysninger på folk som ikke lenger bor der. De kan ligge på private PCer og de kan være delt med folk som ifølge den nye loven ikke skal ha tilgang. – Så her må styrene inn å gjøre en jobb. Det første steget er å kartlegge hva man oppbevarer, deretter vurdere hva som må slettes. Permer som ikke er rørt på mange år må sjekkes og all digital informasjon må gjennomgås og samles i for eksempel styreportalen. I styreportalen har boligselskapene et godt verktøy for styrene, som sikrer at personopplysninger oppbevares forsvarlig, og som begrenser tilgangen til de som skal ha den. ••

tema: delingsøkonomi

tro

for sm

nd? tiansu

sser?

? teltet

ty ar

Kris

r en k veld? g fo n i ok

Behov

i ing

me d

tt na

Lei eu

Leie hund e

m m es

priv at ov er

Få noen ti l å ta

Finne

et tt

til Stavanger? und s e g au H a

Delingsøkonomi Ny teknologi har gjort delingsøkonomi mulig. Digitale plattformer legger til rette for at underutnyttede ressurser, dvs. varer og tjenester, kan settes i sirkulasjon ved å matche dem med de som ønsker eller trenger slikt.

Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU og har en doktorgrad i medievitenskap. Han har skrevet flere bĂ¸ker om digitale tjenester og delingsĂ¸konomi. Den siste, ÂŤDeling plattform tillitÂť, kom ut i sommer.

Et tegn på samfunnsendring I motsetning til for bare ti år siden, er de største selskapene på verdensbasis i dag plattformselskaper. Delingsøkonomi flytter mange oppgaver fra institusjoner til privatsfæren, og skaper også nye monopolister. ingrid kvande

Delingsøkonomi defineres som «System av desentraliserte nettverk og markedsplasser som setter underutnyttede ressurser i sirkula sjon ved å matche dem med som disponerer ressursene med dem som ønsker eller trenger slikt». de to største

De største og mest kjente aktørene innen de lingsøkonomien, er Uber og Airbnb. Sistnevnte er verdens største tilbyder av rom for overnatt ing, mens Uber tilbyr transport – i konkurranse med drosjenæringen. Felles er at tjenestene til bys og bestilles gjennom en app/et nettsted der man både kan søke informasjon, se referanser, booke og betale. Ingen tredjepart er involvert.

astrid hexeberg

komponenter i delingsøkonomi

Han sier at det er flere faktorer som inngår i delingsøkonomi – eller plattformøkonomi. – For det første må det være en plattform – en infrastruktur slik at det er lett å gjøre mar kedsplassen tilgjengelig. Så må det være en mekanisme som gjør at du kan matche behovet til den som skal handle. Videre må det være en måte å overføre penger på, og en ratingmeka nisme som gjør at man kan ha nytte av andre personers erfaringer. På Ebay (auksjonsnettsted) får de med høy rating bedre betalt. Man er villig til å betale en slags forsikringspremie. Erfaringene formidles gjennom plattformen. Dette er nettverkseffekter – andre personers erfaringer er nyttige for meg, forklarer Krokan.

plattformøkonomi bedre ord

Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU, og har skrevet flere bøker om digitale tjenester og delingsøkonomi. Den siste, «Deling platt form tillit», kom ut i sommer. – Plattformøkonomi er en bedre betegnelse enn delingsøkonomi. Det handler om hvordan man forstår infrastrukturen som gjør det mulig. Mange har irritert seg over begrepet delings økonomi, for det har ordet deling i seg, og dette handler ikke om deling slik folk flest forstår ordet, sier Krokan.

the winner takes it all

Han mener det å bygge plattformen er det en kleste, fordi teknologien er så lett tilgjengelig i dag. Å skape vekst er vanskeligere, og helt nødvendig for å lykkes. – Man må ha både høner og egg – polere ideen og få markedet om bord. Airbnb, som i starten hadde mange konkurrenter, hjalp husvertene med å lage fine presentasjoner av leilighetene slik at det ble attraktivt for vertene å velge akkurat deres plattform.

Størrelse gjør det også enkelt for kundene. – Det er en fordel at finn.no er så store i Norge Det senker transaksjonskostnaden for meg. Jeg slipper å lete gjennom så mange nett sider eller plattformer. Likedan dersom jeg er i en stor by og skal ha taxi. I stedet for å forholde meg til 25 ulike taxiselskaper, går jeg inn på Uber for å finne det jeg skal ha, i dette tilfellet transport, forklarer Krokan og legger til at det åpnes mange muligheter når plattformen har blitt så dominerende. – På Airbnb er det f. eks ikke bare overnatt ing som formidles. Her er det mange ekstra tilbud som matlagingskurs, omvisninger etc. Og plattformen kan brukes til alt. New York Times har skrevet at Airbnb kan bli fremtidens jobbformidler. Det blir som Amazon, verdens største selskap, som startet som bokhandel på nett, og i dag selger alt mulig, sier Krokan. samfunnsendring

For sosiologen Krokan er det mange aspekter ved delingsøkonomi og det digitale som er interessant. – Det er først og fremst at man skaper flek sible organisasjoner med lave transaksjons kostnader og nettverkseffekter. Før vi begynte å bygge fabrikker, før den industrielle revolusjon, hadde vi ikke hierarkiske organisasjoner.

Verdens største tilbyder av rom for overnatting. Dette er en tosidig markedsplass der tilbyder av rom og den som trenger overnatting møtes. All kontakt foregår via plattformen airbnb.com, som dermed formidler tillit, som er sentralt i delingsøkonomien. Airbnb er en plattform som blir mer attraktiv jo flere som tilbydere som er med, og vekst og volum er derfor sentralt for suksess.

Har du en tilhenger til overs i helga? Det er ingen grunn til å la den stå ubrukt. På leieting.no kan de som har noe å leie ut møte folk som er interessert i å leie. «Lei det du trenger – Tjen penger på det du eier»

Da var det mange små bedrifter, og varer ble omsatt på torget. Etter hvert som man ble spe sialisert i arbeidet, var det fornuftig å organisere annerledes. Henry Ford kom med samlebånd et og hierarkisk organisasjon. Den mangler imidlertid fleksibilitet. En plattformøkonomi har både lave transaksjonskostnader og i til legg høy fleksibilitet. Nå skapes en annen type organisasjoner og annen måte å produsere på. Det gjør noe med arbeidslivet. Man trenger ikke ansatte på samme måte, sier Krokan. organisatorisk innovasjon

Professoren forteller at i Sverige har Falun kommune organisert de ansatte gjennom plattform, og at man på nyby.no kan hanke inn frivillige ressurser til bruk i offentlig sektor. – Hvis vi ser 10 år fram i tid kan du tenke deg hvilke oppgaver man kunne fått gjort dersom man fikk opplæring. For hva skal offentlig sek tor egentlig gjøre? Produktivitetskommisjonen

Har du en dritlekker kjole, men den henger bare i skapet? Den kan du leie ut på fjong.co. Selskapet drives av norske kvinner, og folk har tro på ideen, for de fikk inn hele 8 millioner på crowdfun ding i vår.

Gjennom couchsurfing kan du bo gratis hos andre folk. «Stay with Locals and Meet Travelers» er slagordet til couchsurfing. Her kan du spare penger og samtidig dyrke sosialt samvær med lokalbefolkningen og andre reisende dit du kommer.

(oppnevnt av regjeringen) slo fast at i 2033 ville det være flere over 65 år enn under. De sa også at dersom vi fortsetter å drifte offentlig sektor som nå og skal yte det samme som nå, må folk i år 2060 betale hele 60 % skatt. Uten organisatorisk innovasjon vil ikke regnestykk ene gå opp i framtiden. Vi må gjøre noe an nerledes. En maskin må ta over det den kan, mener Krokan.

I et land med mer enn 100 elbilprodusenter er det ikke umulig, tror Krokan. – En av de kinesiske bilene, Byton, ble vist i Norge i sommer, og det er en datamaskin på hjul, som vil koste 350.000,– når den kom mer på markedet. Den vil bli solgt direkte fra fabrikk. Til sammenligning koster en Tesla 800.000,–. optimalisering av konsum

europa er forbigått

Utviklingen innen delingsøkonomi går fort. I Norge vokser delingsøkonomien med 60 % årlig, men vi blir likevel små. – I dag er bare 4 % av verdiene i plattform ene i Europa. Det er Kina, India og USA som dominerer. I Europa er vi i ferd med å bli koblet av. Kineserne har vedtatt å bli verdensledende på kunstig intelligens innen 2030. De har også vedtatt at innen 2020 skal halvparten av solgte biler være selvkjørende.

Delingsøkonomi er også et bidrag til sirku lærøkonomi – å holde ressurser i sirkulasjon lengst mulig. – Mens den industrielle økonomien har gått ut på å optimalisere produksjonsprosessen, er delingsøkonomien heller en optimalise ring av konsum. Hvis drillen din er ledig, så hvorfor ikke leie den ut? Slik kan man utnytte ressursene bedre – man kan produsere min dre og bruke mindre ressurser. Men det får også konsekvenser for vekst, og kan dermed

Uber er et alternativ til drosje eller annen transport. Gjennom en app kan man be stille bil og betale for reisen. Her møtes de som har lyst til å kjøre bil og tjene noen kroner på det, og de som har behov for transport fra A til B.

Nimber er en sosial leveringstjeneste der folk kan hjelpe noen andre og tjene noen kroner. Dersom du har en gitar som skulle vært transportert fra Molde til Oslo, kan du legge ut forespørsel på Nimber, og så får gitaren kanskje haik med en som skal samme veien.

få dramatiske konsekvenser for økonomien, mener Krokan.

Bilkollektivet er for de som ikke er avhengig av bil daglig, men har behov for bil av og til. Her melder man seg inn, og kan da bestille bil akkurat når man trenger det. Man betaler en pris per kjøretur, og prisen inkluderer alle utgifter til bilhold. Bilkollektivet er Norges største bilpool med over 700 bruker, 4.500 husstander og bedrifter som medlem. Bilkollektivet fikk prisen som årets samvirkeforetak 2017.

NYTTIGE ORD OG UTTRYKK:

plattformøkonomien dominerer

NTNU-professoren mener delingsøkonomi er det første symptomet på samfunnsendring der markedene og organisasjonene endres. – På 10 år har det skjedd mye. I 2008 hadde vi fått iPhone, men ikke iPad. Fem av de seks største selskapene i verden var da industrisel skaper. Nå er det bare plattformselskaper som Amazon, Apple, Google etc. på topplisten, og de vokser mest i verden. – Det er ingenting som tyder på at utvik lingen kommer til å gå saktere enn den har gjort. Det spørs hvor mye reguleringer som henger igjen. På 60-tallet måtte han ha løyve for å kjøpe seg bil. For å kjøre drosje må du i dag ha løyve med visse krav. Reguleringer beskytter det gamle mot det nye, i hvert fall inntil videre, sier Krokan. ••

Tillitsøkonomi og plattformøkonomi: Andre utrykk for delingsøkonomi. Transaksjonskostnader: De ressurser som går med til å gjennomføre en handel. Før plattformene kom har de vært lavest når handelen har vært organisert i bedrift. I dag kan dette ses på som beskrivelse av selve kjøpsprosessen: søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostander, evalueringskostnader. Tillit: Kreves for at delingsøkonomi skal fungere. Når folk ikke kjenner hverandre, vil tillit forvaltes av plattformen, f. eks Airbnb. Tillit kan oppnås blant annet gjennom åpenhet og deling av erfaringer.

Nettverkseffekt: Jo flere som er del av nettverket, jo større nytte har vi av den. Nettverkseffekt oppstår når mine handlinger skaper en fordel for andre personer uten at dette er intendert av meg. Eksempel på dette er rating og referanser. Metcalfs lov: Nytten av å være en del av et nettverk øker eksponentielt med nettverkets størrelse. Matteuseffekten: Vinneren tar alt. Fortjenesten aktørene i den digitale økonomien kan regne med øker, og øker med antall brukere. Den største plattformen er den som står igjen, og den har nærmest en monopolsituasjon.

Har over

5500 biler til utleie

Nabobil.no har 5.500 biler for utleie på sin webside. Skal du leie bil gjennom denne ordningen, oppretter du en bruker på nettsiden og søker etter bil ved å legge inn ulike ønsker om størrelse, tidspunkt, sted og andre ønsker. Søket resulterer i en liste med tilgjengelige biler sammen med en prisoversikt. Da er det bare å kon takte eieren for å avtale henting av bilen. – Vi mener at nabobil.no er et godt alternativ til vanlig bilutleie fordi leietakerne har bilene tilgjenge lig i sitt nabolag og slipper å hente på en flyplass, togstasjon eller ved et kontor i sentrum. I de store byene i Norge har vi nå en så stor tetthet av biler at alle finner en aktuell bil i nærheten, sier August Grønli i nabobil.no. Det er vanlige bileiere som leier ut bilene sine gjennom nabobil.no. Det betyr at bredden i tilbudet tilsvarer bredden i den norske bilparken med alt fra små el-biler til store varebiler. – Vår visjon er at tjenesten vi leverer, kan føre til at folk kan kvitte seg med sin egen bil, eller at folk utsetter eller dropper kjøp av egen bil. Det kan være en god løsning å kombinere bruk av kollektivtransport med å leie bil når det er behov for det, sier Grønli. Generelt ligger nabobil.no lavere i pris enn regulære bilutleieselskap, men prisene varierer selvfølgelig med alder og størrelse på bilene. ••

ole bjørn ulsnæs

– VI HADDE BRUK FOR BIL MED HENGERFESTE – Vi var fem venner som skulle på tur med campingvogn. Alle hadde bil, men ingen hadde hengerfeste. Derfor leide vi bil av Øystein, sier Marie Grue fra Skien. – Vi kikket etter leiebiler, men fant fort ut at det var rimeligere å låne bil gjennom nabobil.no enn hos de tradisjonelle utleiebyråene. Øysteins bil med firhjulstrekk og hengerfeste passet bra til vårt formål, og den var ledig når vi skulle feriere, så da valgte vi den. Når en skal leie bil gjennom nabobil.no, så krysser en av for det utstyret en ønsker at bilen skal ha, hvilken periode en ønsker bil og en anslått kjørelengde. Da får en treff på de bilene som passer søket, og biler i nærheten av hjemstedet kommer opp først. – Det var en kjekk måte å skaffe bil på. Øystein svarte på henvendelsen med en gang, og det var kort vei for oss å hente bilen. Vi tastet inn 200 kilometer som kjørelengde, men bilen vi leide hadde kjørelengde på 800 kilometer, så da slapp vi garantert å betale kjøretillegg. I tillegg til avtalt pris dekket leietakerne drivstoffutgifter og bompenger. – Vi leier gjerne bil igjen dersom vi har behov for det, avslutter Marie. ••

Det er god økonomi i å leie bil – Lei bil ved behov. Da får du akkurat den bilen du har bruk for i de periodene du trenger bil. Dessuten er det god økonomi, sier Øystein Hagen. Drosjeeier Øystein Hagen leier ut sin Nissan X-Trail gjennom nettstedet www.nabobil.no. De som er på jakt etter bil, får treff på bilen om de legger inn søkekriterier som firehjulsdrift, hengerfeste, sykkelstativ og takboks. står mye stille

– Jeg har flere drosjer i virksomheten min, så jeg får kjørt nok bil på jobb, sier Hagen. Dette

er en bil jeg må ha fordi jeg trenger en bil med firehjulstrekk og hengerfeste når jeg reiser på hytta og setter ut båten. I tillegg leier jeg ut hus og leiligheter som en del av næringsvirk somheten min og må ha en bil som kan trekke en tung henger til det bruket. Men den står mye stille, og da kan jeg like godt tjene noen kroner på utleie. Bilen blir leid ut noen ganger i året, og Hagen er glad for at han kan hjelpe noen gjen nom nabobil-ordningen. – Det er ikke tvil om at folk må redusere bruken av privatbil og finne andre løsninger som kollektivtilbud og sykkel. Antall privatbiler må ned. Når jeg leier ut en bil som kan trekke tunge tilhengere eller løse andre transport

behov, så er det mitt lille bidrag til et grønnere samfunn. Drosjekusken er klar på at husstandene må klare seg med færre biler og heller løse ekstra ordinære behov ved å leie bil i kortere perioder. Det er både økonomisk og miljøvennlig. fortjeneste?

– Er det penger å tjene på utleievirksomhet? – Nei, bilen er ikke nok utleid til at det blir fortjeneste på virksomheten, men det kommer inn noen kroner som er med på å dekke kostna dene. Det er jo bra, sier Hagen. – I større byer der kundegrunnlaget er større, er det kanskje mulig å sitte igjen med noe, men da må bilen være utleid oftere enn det jeg klarer. ••

Dugnad, samarbeid og friske grønnsaker hentet rett fra åkeren – det er stikkordene for Århus andelsgård. Andelshaverne går sammen om økologisk dyrking av grønnsakene, urtene og bærene de har bruk for gjennom sesongen. ole bjørn ulsnæs

– Prinsippet for en andelsgård er felles avling, felles risiko, direktekontakt med bonden og gjennomsiktig økonomi, forteller daglig leder for andelsgården i Skien Tove Hoppestad. – Vi er 150 andelshavere fordelt på enkeltper soner og familier. En andel tilsvarer en persons forbruk av grønt gjennom sesongen fra april til snøen kommer, og en familieandel skal forsyne en familie. For å lykkes med avlingen har a ndelsgården en gartner, men det er forventet at andels

eierne deltar på dugnad gjennom sesongen. Dugnadsarbeidet kan være alt fra luking til arbeid i pr-gruppa eller annet som kreves for å få en andelsgård til å fungere. Årsmøtet bestemmer hva som skal dyrkes, og det er stor åpenhet for å forsøke nye sorter. – Vi sender ut en høstemelding hver uke med informasjon om hva som kan høstes, og hvor mye som kan høstes, forteller Hoppestad. – Selve innhøstingen er tillitsbasert. Det betyr at andelshaverne høster det de har bruk for til seg selv eller familien. – I tillegg til matauken er andelsgården en god møteplass. Og jeg har en oppfordring til alle borettslag som har grønne områder. Beboerne kan gå sammen om å dyrke urter, grønnsaker eller noe annet spiselig på felles arealet. Det er ikke slik at alle må være med, men de beboerne som ønsker noe slikt, kan få både gode råvarer og et godt fellesskap, sier Hoppestad. grønnkålchips og grønnsaker med dipp

– På denne tiden av året passer det fint å bruke de ferske, flotte grønnsakene til litt kosemat,

sier Tove Hoppestad. Vi har så utrolig mange gode råvarer tilgjengelig nå. chips av grønnkål

Hoppestad foretrekker å lage chips av grønnkål. Den smaker utrolig godt og er mye sunnere enn potetchipsen. – Denne chipsen blir man avhengig av. Tørketiden kan variere ut fra av hvor mye væske som finnes i grønnkålen. Du trenger: • Frisk grønnkål • Sesamfrø • Olivenolje • Maldonsalt Skyll grønnkålen nøye, og bryt bladene av fra stammen. Hakk bladene grovt, og legg dem i en bolle. Drypp over olje, og strø på sesamfrø og litt salt. Så masserer du bladene med hend ene til de begynner å bli myke. Tørk dem i ovn med varmluft på 100 grader C i ca. 15 min. Ta kålen ut når den er sprø. Spis som chips, eller strø på suppe eller salat. ••

mattipset

Rotgrønnsaker med dipp Rotgrønnsaker deles opp og spises rå sammen med en rømmebasert dipp eller en tzatziki. – Det er så mange gode rotgrønnsaker å velge i, mener Hoppestad. – Bruk det du liker, og sett sammen et fat til kos foran TV’en eller ute på verandaen i en lun høstkveld. – Jeg vil anbefale budalsnepe. Det er en nepe fra Røros-kanten som vi dyrker på an delsgården. Andre typer nepe kan selvføl gelig også benyttes. Og så er gulerøtter godt. Hoppestad anbefaler også knutekål. Den finnes både som rød og hvit kål og har kom met i de fleste butikkene nå. Kålrota er spe sielt god på denne tiden. – Mange synes at reddiker er for sterkt, men det er bare å la dem stå til de blomstrer. Da gror det fram noen frøbelger som kan spises. Blomkål og agurk er godt med dipp. Det er også spisskål, men jeg skulle ønske at utvalget av kål var større i butikkene. For å pynte på fatet legger Hoppestad på en ringblomst hun plukket i åkeren. Den setter farge til rotgrønnsakene og er spiselig. Dipp • 1 beger rømme • Urter som gressløk, dill og oregano (bergmynte). Bruk friske urter eller tørk ede, smak deg til. Tzatziki • 1 stk slangeagurk • 2 båter hvitløk • 1 beger gresk yoghurt • salt og pepper Del agurken i to, og bruk en skje for å skrape ut kjernen. Riv deretter agurken grovt på et rivjern. Finhakk hvitløksfeddene. Bland agurk og hvitløk inn i yoghurten, og smak til med salt og pepper.

Tenerife: 30 tips! Mange ønsker å forlenge sommeren eller forkorte vinteren med en tur til sydligere strøk. Som en av kanariøyene er Tenerife et populært turmål, og øya byr på mer enn sol og strender. ingrid kvande

1: Fisk og kanaripoteter På Tenerife er det godt utvalg av fersk fisk på omtrent alle restauranter. Prøv det sammen med spesialiteten papas arrugadas: kanari poteter, med mojo. 2: Klimaet Gjennomsnittstemperaturen på Tenerife er 24 grader. Her unngår man sprengvarme om sommeren og kan få en pause fra norsk is og kulde om vinteren. 3: Kikke på stjernene Tenerife er kjent for sin flotte stjernehimmel, og fjellplatået Las Cañadas inne i Teide nasjo nalpark er et populært sted å dra til for å se på stjernene, enten man kjører selv eller booker seg inn hos selskaper som byr på nattlige eks kursjoner.

4: Paragliding Ettersom Tenerife har høye fjell, ligger forhold ene også til rette for paragliding. På sørsiden av øya er det tilbud flere ganger daglig. De som melder seg på blir hentet og transportert opp i fjellet, før man svever sakte, men sikkert ned mot havet og lander på stranda Playa de Enrada like ved La Caleta.

7: Teide nasjonalpark Besøk Teide, Spanias høyeste fjell. Teide er 3718 moh, og er den tredje høyeste vulkanen i ver den. Å nye den flotte utsikten herfra, medfører lite anstrengelse. Det går nemlig gondolbane til like under toppen. For å gå helt opp, må man søke på forhånd. Teide nasjonalpark er den mest besøkte nasjonalparken i Europa.

5: Vindsurfing Tenerife er et populært reisemål for de som er glad i vann- og vindsport. I El Medano er det gode forhold for kiting og brettseiling, og her samles de aktive året rundt. Her er det også fin strand og flotte serveringssteder for de som bare vil kikke på.

8: Badelandet Siam Park Badelandet Siam Park er kåret til verdens beste vannpark, og har både et rikt utvalg av aktivitet er og et stort bassengområde som innbyr til avslapning mellom slagene. Her er det noe for både barn, foreldre og besteforeldre.

6: Karneval Når det ukelange karnevalet starter i Santa Cruz 40 dager før påske hvert år, står byen på hodet. Karnevalet er blant de største i verden.

9: Vandring i fjellet/høyden Turnettet er stort på Tenerife: her er det 900 kilometer med sti. I mai hvert år arrangeres Tenerife Walking Festival der man kan melde seg på en rekke guidede turer.

reisetipset

10: Las Teresitas Utenfor hovedstaden Santa Cruz ligger Las Teresitas. Denne stranda ligger utenfor turist stripa i sør, og er også en av de få strendene med gylden strand. 11: Yoga Her kan du gjøre yoga på stranda. Vil du ha in struktør? Sjekk for eksempel yoga_vibe_tenerife. 12: Golf Med sitt gode klima er Tenerife også attraktivt for golfspillere, og golfbanene er mange. 13: Jogge Her kan man jogge i shorts hele året. På sør siden kan man legge joggeturen til de milelange strandpromenadene. 14: Mascadalen Vandre nedover den vakre Mascadalen! Start i den lille fjelllandsbyen Masca, nord for Los Gigantes og gå ned til havet. Husk mat og drikke på turen, for her er det ingen butikker. Beregn tre timer hver vei.

er også Michelinrestauranter i Los Gigantes og Santa Cruz.

18: Lokal vin I den nordlige delen av Tenerife produseres det vin, og her man kan være med på en vintur. En typisk vinrute starter i byen Tacoronte.

26: Anagafjellene Ca. en time i bil fra La Laguna og hovedsta den og Santa Cruz, ligger Anaga som er et fjellmassiv med spisse egger, mange juv og frodig laurbærskog. Anaga landsbygdpark er utgangspunkt for mange turer.

19: Grottetur Besøk grotten Barranco los Arcos i La Orotava. Dette må gjøres med guide, f. eks fra Tenerife Vertikal. 20: Verdensarven La Laguna San Cristóbal de La Laguna, eller bare La Laguna, er den den største byen på Tenerife og var tidligere hovedstaden på øya. Byen på 550 moh ble grunnlagt i 1496. Gamlebyen står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

27: Leie bil og kjøre rundt Den beste måten å oppleve Tenerife er med bil. Da kan man kjøre rundt øya og også opp i høyden. 28: Los Gigantes Besøk Los Gigantes på vestsiden av øya og se de enorme klippene som stuper opptil 800 meter rett ned i havet.

21: Klatrepark i skogen Hele familien kan være med på mer eller min dre luftige opplevelser i den store klatreparken Forestal Park Tenerife ved Santa Cruz.

29: Puerto de la Cruz Havnebyen på nordsiden av Tenerife var tid ligere den største feriebyen på øya. Her er klimaet litt kaldere, og turistene har derfor trukket til sørsiden av øya. Men Puerto de la Cruz er f avoritten til mange.

22: La Orotava På nordsiden av øya er det flere historiske byer, og La Orotava er en av de. I gamlebyen er det herskapelige hus, barokk-kirker og store parker.

15: Santa Cruz Hovedstaden og storbyen på Tenerife med 250.000 innbyggere, byr på det man kan for vente i en storby. Her er butikker, restauranter, operahus, teater og alt man måtte behage.

23: Pyramidene i Guimar Pyramidene i Guimar er en park med seks pyramider. Thor Heyerdahl er æresborger av Guimar etter sitt arbeid med disse pyramidene.

16: Variert og frodig natur Variasjonen er stor. Tenerife er den grønne øya med høye fjell, dype daler, lavastrømmer, måne landskap, grønne skoger og sorte strender.

24: Bananfarm Selv om landbruk er mindre viktig enn før, er det fremdeles mange bananplantasjer langs kysten. Det finnes 18 typer bananer på kanariøyene.

17: Delfin- og hvalsafari Det er både delfiner og ulike typer hval rett utenfor øya Tenerife, og ved å melde seg på safari har man mulighet for å komme i nær kontakt.

25: Michelinrestaurant For den som er ute etter kulinariske opp levelser, er Tenerife også interessant. Her er det nemlig flere Michelinrestauranter. Siste tilskudd er restaurant Nub i La Laguna. Det

30: Loro Parque Til dyreparken Loro Parque i Puerto de la Cruz kommer millioner av turister hvert år for å se på dyr. I fjor ble dyreparken kåret til det «best Zoo in the World» av Trip Advisor. 30

BESTILL BUNAD

– til livets høydepunkter

Sjå vårt store utval av bunader og finn din næraste forhandlar på solhjell.no

WWW.SOLHJELL.NO Nordmøre

Romsdal

Vest-Telemark

Rogaland

Aust-Agder

Leveringstid på bunader er 6 - 8 veker.

Til treverk som skal bevares i generasjoner. Wood Tex fra Flügger. En ny generasjon trebeskyttelse.

15054 33/18

Husk at du som medlem alltid får 20 % rabatt og 5 % bonus* hos Flügger farve.

* Bonus oppnås med aktivert medlemskort.

15054_bbl_ads_bomagasinet_180x128mm_no.indd 1

21/8/18 8:19 PM

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Merk konvolutten med Kryssord 3-2018 eller Sudoku 3-2018. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 22. oktober 2018.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2018

Vinnere kryssord 2/2018: Anfred Endresen, 5529 HAUGESUND Merete Ildahl, 4818 FÆRVIK Astri M. Hagen, 3735 SKIEN Vinnere sudoku 2/2018: Siv Wulff, 6590 TUSTNA Marit A. Nerland, 6413 MOLDE Lene Gloppen, 5537 HAUGESUND

Lett

Middels

Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av. Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

jusspalten

REGLER FOR KORTIDSUTLEIE PÅ TRAPPENE Korttidsutleie via Airbnb og lignende har blitt et velkjent fenomen i mange boligselskaper. For mange boligeiere er dette en god mulighet til å tjene litt ekstra når man likevel er bortreist. I tillegg til de økonomiske fordelene, vil en bedre utnyttelse av boligmassen være fornuftig i et miljømessig perspektiv. Men når et stort antall boliger leies ut på hotellignende vilkår får dette konsekvenser for bomiljøet i boligselskapet. Som i mange andre land har Airbnb blitt et politisk tema, og regjeringen har nå kommet med forslag til hvordan dette skal reguleres. hva menes med korttidsutleie ?

Med kortidsutleie tenkes det normalt på utleie på døgn- eller ukesbasis. I følge Kommunaldepartementet er de nye reglene for kortidsutleie ikke ment å gjelde sammenheng ende utleie i mer enn 30 dager. For slike tilfeller kommer de alminnelige reglene om utleie til anvendelse. ikke adgang til fulltids kortidsutleie

Både borettslagsboliger og seksjoner med bo ligformål skal hovedsakelig benyttes til bolig. Utleie på døgn- eller ukesbasis har mer preg av hotellvirksomhet, og er etter NBBLs oppfatning er å anse som næring. Driver man korttidsutleie i stort omfang, vil bruken av boligen derfor ikke hovedsakelig være til boligformål. NBBL mener derfor at fulltids kortidsutleie ikke er tillatt etter dagens regelverk. Men på dette området her sker det ulike oppfatninger og vi ser behovet for klarere regler. eierseksjoner : nbbl foreslår

60-dagers

grense

I sameier er utgangspunktet at eier står fritt til å leie ut boligen. Dette er en av de grunnleggende rettighetene man har som seksjonseier, og en av hovedforskjellene mellom sameier og borettslag. Det er derfor i sameiene problemene med inten siv kortidsutleie har oppstått. Fra regjeringens side er det derfor foreslått at det skal være tillatt med kortidsutleie i maksimalt 90 dager per år. Begrensningen skal ikke gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av bolig en (for eksempel ett rom) eller låner ut boligen vederlagsfritt. Begrensningen på 90 dager er et utgangs punkt, og det foreslås at det skal kunne vedtekts festes andre regler. Grensen skal ikke være lavere

enn 60 dager. Det er foreslått en maksgrense på 120 dager, alternativt at det ikke skal være noen begrensning på korttidsuteleien i det hele tatt. NBBL mener at grensen bør ligge på 60 dag er. Dette er på nivå med det vi oppfatter å være innenfor dagens regelverk. Vi er opptatt av å sikre et best mulig bomiljø for beboerne i boligselskap ene, og utstrakt «hotellvirksomhet» i boligene er ikke forenelig med det. En 60-dagersgrense vil heller ikke ramme Airbnb-utleiere flest da tall derfra viser en gjennomsnittlig utleie på 26 dager per år. borettslag : forslag om

30-dagersgrense

I borettslag er utgangspunktet at eier selv skal bruke boligen som egen bolig. Adgangen til utleie er derfor begrenset. I følge Kommunaldepartementet så oppleves dagens regler for rigide, og det er ønskelig med regler som uttrykkelig åpner for denne typen utleie. Det er derfor foreslått at andelseier som bor i boligen selv skal kunne overlate bruken av bo ligen til andre på døgn eller ukesbasis i opptil 30 dager per år. Slik NBBL ser det, så innebærer ikke forslaget noen realitetsendring i forhold til dagens regler. Det følger av borettslagsloven § 5–4 at en an delseier som selv bor i boligen kan overlate deler av boligen til andre. Det er imidlertid ikke noe vilkår at andelseieren selv er tilstede i boligen når utleien skjer, og etter det vi kjenner til, praktiseres regelen slik at utleie aksepteres når eier er borte i forbindelse med ferie o.l. En uttrykkelig regel om dette kan likevel være fornuftig for å hindre usikkerhet blant styremedlemmer og andelseiere om hva som faktisk gjelder. Når dette skrives er regjeringens forslag ute på høring og det blir spennende å se hvilke regler vi til slutt ender opp med. Men det virker å være bred politisk vilje til å gjøre noe med dette, og boligselskapene er forhåpentligvis snart bedre rustet i kampen for et godt bomiljø. ••

av elisabeth aas nilsen advokat, nbbl

personlig økonomi

Spennende høst i boligmarkedet Renteøkninger, høy boligbygging og lavere befolkningsvekst kan gi motvind i boligmarkedet. NBBLs boligmarkedsbarometer viser allikevel fortsatt optimisme. Boligmarkedsbarometeret tar for seg befolk ningens forventninger til tre faktorer; bolig prisene, rentene og arbeidsmarkedet. Disse gir oss et godt temperaturmål på stemningen i boligmarkedet. Det heteste tema akkurat nå er den kom mende renteøkningen. Trykker sentralbanksjef Øystein Olsen på «atomknappen» når han – etter all sannsynlighet – øker renta i s eptember? Rentenedgangen har vært en viktig faktor for den sterke boligprisoppgangen. Det er delte meninger om boligprisene tåler den kom mende renteoppgangen. doblet rente innen tre år ?

Etter renteøkningen i september ser Norges Bank for seg to renteøkninger per år, frem til utgangen av 2021. Det betyr i så fall at beste boliglånsrente dobles innen tre år, fra to prosent i dag til fire prosent. Det er betydelig. Etter finanskrisen i 2008 har mange andre land redusert gjeldsveksten, mens gjelden i norske husholdninger har økt langt mer enn inntektene. Våre husholdninger har i snitt 230

prosent gjeld i forhold til inntekt. Tredje høyest i hele OECD. Det er nå 7 år siden forrige renteøkning, og bortimot 350.000 nye boligeiere som aldri har opplevd renteøkning. Er de forberedt? ja , faktisk . åtte av ti forventer økt rente

Til tross for at Norges Bank stadig har utsatt renteøkningen viser Boligmarkedsbarometeret at befolkningen har forstått at renten skal opp. Riktignok er det noen «djevler i detaljene». Troen på økt rente er lavest blant de yngste, typisk de som er mest utsatt i en renteoppgang pga høy belåning. Men alt i alt så blir det en ventet renteøkning. En moderat renteøkning går greit for de fleste. Utfordringen er ringvirkningene i makro. Vi betaler boliglånene våre, men kutter ned på annet forbruk. Når vi slutter å handle, så rammer det næringslivet, som igjen må redusere bemanning. Og der ligger risikoen. Inntektsbortfall. Strammer Norges Bank inn for mye, rammes realøkonomien. en motvekt i norsk økonomi

Jeg skal imidlertid ikke male fanden på veggen. Renten øker ikke uten grunn. Den stiger pga sterk utvikling i norsk økonomi. Arbeidsledigheten faller og sysselsettingen øker. Samtidig viser Boligmarkedsbarometeret stor jobbtrygghet. Kun seks prosent er bekym ret for å miste jobben. Det er viktig. For svært

få gjør en så stor investering som boligkjøp dersom de frykter for å miste jobben. kan boligprisene stige allikevel da ?

Med en motvekt i norsk økonomi, så er de kanskje mulig at boligprisene kan øke allikevel. La oss ta en titt på historien. Siden bankkrisen tidlig på 90-tallet og frem til i dag har vi opplevd fire perioder med renteoppgang. Felles for alle periodene er at økt rente har gått hånd i hånd med høyere boligpriser. Hvorfor? Fordi den positive påvirkningen fra sterk økonomi har trumfet den negative effekten av høyere rente. seks av ti forventer stigende boligpriser

Nå viser Boligmarkedsbarometeret at 58 pro sent av befolkningen forventer stigende bolig priser det kommende året. Kun seks prosent tror at boligprisene skal falle. Befolkningen er dermed fortsatt optimister og tror at boligpris ene skal stige til tross for renteoppgangen. Andelen er imidlertid litt lavere nå enn før sommeren. Og historien viser at stemningen i markedet svinger raskt. Vi går en spennende tid i møte. ••

christian f. bjerknes rådgiver, nbbl

• • • • • • •

MARKISER SCREEN PERGOLA PERSIENNER PLISSÉGARDINER LAMELLGARDINER RULLEGARDINER

ALT TIL FORDELAKTIGE PRISER

GRATIS IR VARME

Solskjerming

Gjelder ved kjøp av terrassemarkise eller balkonginnglassing før 30.04.18

Vi har siden 1959 levert utvendig og innvendig solskjerming til tusenvis av hjem. Vi kan solskjerming og våre ansatte hjelper deg mer enn gjerne med råd og vink. Ring oss i dag så avtaler vi gratis og uforpliktende befaring hjemme hos deg. Vi tar med farge og vareprøver. Våre dyktige montører vil komme og montere hos deg når varene er klare. Vi leverer kun skreddersøm til din bolig.

Balkonginnglassing Ønsker du å tilbringe mer tid på din balkong? Da er kanskje en balkonginnglassing noe du bør investere i. Våre glassfoldedører er rammeløse dører som åpnes og lukkes i sidene slik at du får optimal utnyttelse av din terrasse. Utvid sesongen slik at du kan få sommerfølelsen store deler av året. Ta kontakt for en gratis og uforpliktende befaring. Ring i dag og du vil få en rask og effektiv oppfølging fra en av våre ansatte.

Celcius

CELCIUS AS Stoaveien 3 c, 4848 Arendal Mob: 46 81 92 77 Sentralbord: 815 20 033 Mail: kundeservice@celcius.no www.celcius.no

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for arendal boligbyggelag

BRANNVARSLING SLIK DET BURDE VÆRE Get Safe trygger ditt borettslag og gir styret og beboerne full brannsikkerhet. Vil du høre mer om kollektiv brannsikring, eller om Norges mest fleksible og innholdsrike tv og bredbåndsløsninger til ditt boligselskap, ta gjerne kontakt.

Bjørn Tellefsen, Storkundeansvarlig Get 90121403, bjorn.tellefsen@get.no

Andreas Frivold, Salgssjef Get 99307793, andreas.frivold@get.no

get.no/boligsammenslutning

Med ARENDAL BBLdu i lommen Slik kommer i gang med appen Slik kommer du i gang med appen 1

Med ARENDAL BBL i lommen

Slik kommer du i gang med a Slik kommer du i gang med appen Med ARENDAL BBL i lommen

Gå til Min side og registrer kontonummeret til ditt bankkort for opptjening Gå til Min side og registrer og utbetaling av bonus. kontonummeret til ditt

Logg inn eller opprett en ny bruker

Google Play søker du på «Arendal BBL»

bankkort for opptjening og utbetaling av bonus.

4 4

Logg inn eller opprett en ny bruker

I App Store eller Google Play søker du på Store «Arendal I App ellerBBL»

5 4

Logg inn eller opprett en ny bruker

I App Store eller Google Play søker du på «Arendal BBL»

Arendal Boligbyggelag Vis medlemskortet for rabatt. Du får automatisk bonus når du betaler med betalingsVis medlemskortet for rabatt. kortet har registrert. Du får du automatisk bonus når du betaler med betalings-

Få enkelt oversikt over alle4medlemsfordeler iFå appen. enkelt oversikt over

I App Store eller Google Play søker duGå påtil«Arendal Min side BBL» og registrer

Logg inn eller opprett en ny bruker

kontonummeret til ditt bankkort for opptjening og utbetaling av bonus.

Gå til Min side og kontonummere bankkort for op og utbetaling av

alle medlemsfordeler i appen.

Hvis du ikke å bruke app, kan du bruke det vanlige medlemskortet som før. kortet du ønsker har registrert. Hvis du ikke ønsker å bruke app, kan du bruke det vanlige medlemskortet som før.

NESTE UTGAVE: NOVEMBER  KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 www.bomagasinet.no Vis medlemskortet for rabatt. Få enkelt oversikt over Du får automatisk bonus når du betaler med betalingskortet du har registrert.

alle medlemsfordeler i appen.

Vis medlemskortet for rabatt. Du får automatisk bonus når du betaler med betalingskortet du har registrert.

Få enkelt oversikt over alle medlemsfordeler i appen.

Hvis du ikke ønsker å bruke app, kan du bruke det vanlige medlemskortet som før.

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I NOVEMBER!

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for arendal boligbyggelag

5Debattleder: Oddvar Stenstrøm

Boligdebatt

GA BÅDE HØY TEMPERATUR OG GODE DISKUSJONER UNDER ARENDALSUKA mona hauglid

Unges muligheter til å komme seg inn på et boligmarked med høye priser var tema da Norske Bolig Byggelags Landsforbund (NBBL), Huseiernes Lands forbund og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) inviterte statsråd Monica Mæland og andre sentrale boligpolitikere til debatt under Arendalsuka. 28

5Bolig-debatten på Cafe Victor under Arendalsuka skapte både diskusjoner og forventninger til veien videre. F.v. Direktør Morten A. Meyer, Huseierne, adm. dir. Carl Geving, Norges Eiendomsmeglerforbund, adm. dir. Thor Eek, NBBL, Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H), stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) og stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen (AP)

I Norge har det lenge vært bred politisk enighet om målsetningen om at de aller fleste skal ha mulighet til å eie egen bolig. I følge Morten A. Meyer, direktør i Huseiernes Landsforbund, er det ingen andre land i den vestlige verden som har greid å skape en slik tverrpolitisk enighet i boligpolitikken. Målet er det altså enighet om, men det hersket likevel uenighet om midlene, altså hvordan vi skal komme dit. Statistikken viser at i dag eier 8 av 10 nordmenn egen bolig. Spørsmålet er om denne andelen vil kunne opprettholdes, ut fra flere tegn i statistikken. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at andelen lavinntektsgrupper som kommer seg inn på boligmarkedet har falt med 10 prosent. Når man ser på enslige forsørgere, som det blir flere av, er det kun 5 av 10 som

eier egen bolig. Carl Geving, adm. direktør i NEF presenterte tall de har fått utarbeidet i samarbeid med Ambita, som viser at andelen førstegangskjøpere har blitt eldre og færre. I følge panelet vil spesielt aleneboende og studenter merker større utfordringer når det gjelder å tilegne seg en egen bolig. Disse gruppene har betalingsvilje og inntektsgrunnlaget, men ikke nødvendigvis muligheten til å spare til egenkapital, og de vil derfor i større grad falle utenfor markedet. Spesielt for disse gruppen etterlyses det tiltak. Adm. direktør i NBBL Thor Eek mente at en bedre startlånsordning kan hjelpe unge med betalingsevne, men uten egenkapital og foreldrebank, inn på boligmarkedet. Siden ordningen med startlån ble endret til kun å omfatte

varig vanskeligstilte, har det blitt utbetalt 5000 færre lån. En styrket BSU-ordning er også et godt virkemiddel for sparing, mente Eek. Som medlem av NBBL var selvsagt også Arendal Boligbyggelag tilstede under debatten, og vi brukte uken og anledningen til å løfte frem flere saker vi er opptatt av lokalt, og som vi har sett at har fungert. Vi har bygget flere ungdomsboliger i samarbeid med Grimstad kommune, med stor suksess. Til tross for at boligene er prisregulerte, har flere av kjøperne der kunnet selge boligen med fortjeneste, som går inn som egenkapital i neste boligkjøp. Debatten og flere andre arrangement under Arendalsuka viste at interessen for boligpolitikk er stor, både blant politikere, næringslivet og interesseorganisasjoner. ••

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for arendal boligbyggelag

TETT PÅ RUNE NARTEN Han er oppvokst på Saltrød/Eydehavn, og har inngående kunnskap om boligmarkedet i Arendals- og Frolandsområdet.

RUNE NARTEN | MEGLER m. 40 40 80 25 | rune@sormegleren.no

HAR SOLGT CA. PAPPA TIL TO JENTER

1000 12

HAR BÅT

LIKER TAPAS

450

Annonse 180x262mm Rune Narten Sørmegleren 2018.indd 1

ÅR

BOLIGER

HAR CA.

ELSKER SOMMER

MEGLER I

VISNINGER I ÅRET

SNAKKER MED CA.

MER TIL DEG

HVER MÅNED

sormegleren.no

90 POTENSIELLE BOLIGKJØPERE

19.04.2018 15.03

HAR DU DET SÅNN ? Unngå brannfellene.

KAMPANJETILBUD PÅ NYE SIKRINGER Kampanjetilbud på renovering av gamle sikringsskap. Pris med hovedsikring og inntil 8 kurser, ferdig montert Kr 9.900,- Ink Mva.

Bytt til 9 veis stikkontakt.

Tillegg overspenningsvern Kr 1.500,- Ink Mva. Kurser utover de 8 i tilbudet Kr 900,- Ink Mva pr stk.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for bestilling.

1.500,-

Send oss gjerne et bilde av ditt sikringsskap og kursfortegnelse, så lager vi et fast pris tilbud. Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for et tilbud på ditt sikringsskap.

Kampanjepris Kr 1.500,- Ink Mva

9.900,-

Kampanjepris Kr 9.900,- Ink Mva

www.elproffen.no

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for arendal boligbyggelag

FFAAGGEERRLLII

ERLI ERLI

TTEERRRRAAS SS SEE

AA SS SS EE

FFAAGGEERRLLII T TE ERRRRAASSSSE E I II I

Fagerli

BYGGETRINN I

11 husbankfinansierte andelsleiligheter

TTEERRRRAASSSSEE

Andelsleiligheter med unike fellesarealer ved Vippa på Skarpnes

BYGGETRINN II

12 husbankfinansierte andelsleiligheter

G U N ST I G

9 S OLGT

Totalpris fra:

S OLGT

2.180.000,- + omk.

Størrelser fra:

INNFLYTNINGSKLARE

BYGGINGEN ER I GANG

65 m

Sporty & sprek

med eget treningsrom

69 m2

Meget gunstig

Husbankfinansiering

Sosialt fellesskap med eget fellesrom

KONTAKT MEGLER I DAG FOR MER INFORMASJON! To n e A l m e d a l Helga S ve rd ru p H vass

m: almedal@sormegleren.no m: he l ga@s o rm e g l e re n .n o

t: 98 28 03 46 t: 40 40 80 25

Velkommen til

Fagerli Terrasse