Arendal 3 2019 32 sider by Tibe

SMART BELYSNING – RIKTIG ENERGI:

Lys opp livet SIDE 12

magasinet NR. 3

2019

TILBAKEBLIKK PÅ

ARENDALSUKA SIDE 4–5

Medlemsblad for

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

Fabelaktive

FABAKKHEIA SIDE 6–7

UANSETT OM DU VIL GJØRE ALT SELV, FÅ LITT HJELP ELLER BARE FÅ DET GJORT ...

... ER DET FINT Å FÅ GODE RABATTER OG BONUS I TILLEGG - PÅ ALT DU KJØPER. ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

2% bonus og rabatter til alle medlemmer i Boligbyggelaget. Carlsen Fritzøe er en norsk, uavhengig kjede for byggevarer, med 19 varehus på Sør- og Østlandet. Vår historie går helt tilbake til 1835. Vi er opptatt av kvalitet og har et komplett sortiment av produkter ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal innen trelast, byggevarer, jernvarer, kjøkken og interiør. Hos oss treffer du fagfolk som snakker Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no samme språk som deg, og som strekker seg langt for å gi deg distriktets beste service. Velkommen til oss, vi lover deg godt utvalg, gode råd og gode priser!

Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus. Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet. ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Medlemsrabatt ikke 7-18 varer(9-15). på tilbud eller til fast lavpris. Tlf.: 37 00 70gjelder 00 – Åpent: www.carlsenfritzoe.no

ARENDAL Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

tema i dette nummeret: smarthusteknologi nummer 3 september

2019

arendalbbl.no

«Tøffelavstand til Vinmonopolet» Arendal Boligbyggelag

I Arendal Boligbyggelags debatt under Arendalsuka kom ovennevnte uttrykk frem. Det var KRFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold som i debatten reflekterte rundt boligbygging, sentrumsutvikling og om hvordan han vil bo når han blir eldre.

Nettopp her står mye av utfordringene fremover for kommunene i vår landsdel. Utfordringene er sterk økning i antall eldre, færre hender til å yte omsorg og trangere kommuneøkonomi.

Visste du at? «Min side» nå også inneholder informasjon om boligen din?

«Helsehus», sier flere kommuner i vår landsdel, som svar på utfordringene. Vi må bygge helsehus med multiple funksjoner, som integrerer ulike aldre og funksjoner i ett og samme hus.

– Tøffelavstand til Vinmonopolet er ikke det eneste saliggjørende, mente han. Her vil jeg utfordre boligbyggelagene til å tenke utover aspektet med å være sentrumsnær. Jeg kan gjerne bo i sentrum – det viktigste er at jeg ikke blir sittende alene, sa han.

Ja, dette er spennende visjoner. Men vi tror at boliger for godt voksne må spille på flere strenger. Vi tror heller ikke kommunene kan løse alle utfordringer alene. Vi tror det må en «dugnad» til. Vi tror det er god velferd i å bo lengst mulig hjemme i egen bolig, i et nærmiljø man er kjent i. Ulike eiermodeller og finansiering må også til.

Nettopp her er han inne på noe sentralt. – Jeg tror ikke vi er så uenige, sa ordfører i Iveland kommune, Gro Anita Mykjåland, som svar i samme debatt. Iveland kommune har utviklet Åkle – «fremtidens landsby» – et stedsutviklingsprosjekt som har basert seg på å få til et bredere botilbud. I nabolaget har beboerne tilgang på både kafé, bibliotek og butikker. Mange ser til Iveland for å få ideer til hvordan man kan legge til rette for gode eldreboliger og dermed minske behovet for omsorgsboliger.

Diskusjonene fremover vil gi flere løsninger. Vi i Arendal Boligbyggelag er glad for at vi gjennom våre arrangementer under Arendalsuka kunne lage en arena for disse viktige debattene. Det gir også oss i boligbyggelagene inspirasjon og læring for å gi våre bidrag til å løse viktige utfordringer.

Innhold faste spalter

Tema ................................................................ 9 Mattipset ................................................... 18 Kryssord & Sudoku ............................... 21 Jusspalten ................................................. 22 Personlig økonomi ................................ 24 nyheter

Arendalsuka ................................................. 4 Fabelaktive Fabakkheia ........................ 6 På tide med noe nytt ............................ 26 Fagerli – ferdig og fabelaktig ......... 27 Min side– nå også med informasjon om din bolig ................... 28

per selås daglig leder

» Vi tror det er god velferd i å bo lengst mulig hjemme i egen bolig, i et nærmiljø man er kjent i.

nr. 3, 2019

ansvarlig redaktør Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag

arendal boligbyggelag

Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal. Tlf: 37 00 54 50

E-post: post@arendal.bbl.no Hjemmeside: www.arendalbbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret

Per Selås, Maren Rosenberg Grobæk og Mona Hauglid.

utgitt av BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

annonser

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

trykk Ålgård Offset, Ålgård M

Ø M E R KE T ILJ

Bomagasinet

8 Trykksak 6

MEDLEMSBLAD FOR ARENDAL BOLIGBYGGELAG

Mattipset: Jorids fest-eplekake – s. 18

nr. 3, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet, Gro Anita Mykjåland, ordfører i Iveland kommune, Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant (KrF) og Henning Lauridsen, direktør for interessepolitikk og jus i NBBL.

Arendalsuka Arendalsuka er en uke som setter byen «på haue», gjør parkering «umauli» og man må gå sidelengs for å komme frem i Pollen. maren r. grobæk

mona hauglid

Samtidig er det en uke hvor nærmest hele det politiske Norge flyttes hit til oss, og med det følger næringslivet, interesseorganisasjoner og mange andre samfunnsaktører. Et stort telt på taket ble den perfekte løsningen for å kunne huse to arrangement med plass til 100 deltakere! en bærekraftig fremtid

Det er stor enighet om behovet for omstilling i boligsektoren, men hvordan skape en grønnere og mer innovativ sektor? Samarbeid, teknologi og nytenkning var blant stikkordene under onsdagens første debatt. Innovasjon foregår i økende grad i samspill mellom ulike aktører og kunnskapsmiljøer. Også under debatten ble samarbeidet trukket frem som avgjørende for å skape en enda grønnere boligsektor, samt møte konkurransen fra utenlandske aktører: – Vår bransje har vært umoden på samarbeid. Vi har nå begynt å dele. Delingskulturen

er en nøkkel for å få fart på sakene, sa Aasmund Bunkholt, daglig leder i Trefokus. lokal klynge ?

Lokale entreprenører, eiendomsutviklere, kommuner og banker var spesielt invitert av oss, fordi vi ønsket å favne hele verdikjeden rundt boligbygging og nye prosjekt, forteller Per Selås. Håpet er at debatten inspirerte til nye tanker om samarbeid lokalt, for å sikre grønn boligutvikling og innovasjon. Vår region har vært ledende på samarbeid, blant annet i shippingnæringen, noe som har skapt arbeidsplasser og verdensledende kunnskapsmiljø. Hvorfor ikke også byggebransjen? egnet bolig hele livet

Eldrebølgen er et faktum, og setter allerede et stort press på helse- og omsorgstjenestene. Gamlehjem tilhører historien, det er mangel på sykehjemsplasser og dessuten ønsker de aller

 Per Selås, daglig leder i Arendal boligbyggelag, ønsker velkommen.

 F.v: Kirstin M. Leiros (styreleder, NBBL), Benedicte Økland (daglig leder, Construction City), Ole H. Kleppe (konserndirektør eiendomsutvikling, BOB), Aasmund Bunkholt (daglig leder, Trefokus).

fleste av oss å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Etterinstallering av heis er en kjernesak som delvis kan bidra til å løse dette utfordrende bildet, og dette var et sentralt tema i onsdagens andre debatt, hvor også Pensjonistforbundet var medarrangør. tilskuddsordninger for heis

Henning Lauridsen fra NBBL utfordret Geir Helge Bekkevold, Krf-politiker og leder for Stor tingets Helse- og omsorgskommité: – NBBL

forsøker å få til løsninger uten staten, men heis er et eksempel på noe vi ikke kan få til alene. Hva om staten puttet litt mer penger i heistilskuddet? Da vil presset på sykehjemsbudsjettene lettes ved at flere kan bo hjemme. Min utfordring til deg er å hjelpe oss å løse denne floken, så skal vi bidra til å løse det i praksis. Bekkevold kunne ikke komme med noen lovnader, men NBBL har ikke sagt siste ord i saken og fortsetter arbeidet for å få myndigheten på banen. De har i ettertid også hatt møte med

helseminister Bent Høie om samme tema. Vi i Arendal Boligbyggelag ser at mange av utfordringene våre kunder har, trenger politiske løsninger. Likevel, i likhet med mindre bedrifter rundt om i Norge, har vi begrensede muligheter til å bruke ressurser på interessepolitisk arbeid. At det politiske Norge kommer hit – og vi kan samarbeide med Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) – er en unik sjanse for oss til å påvirke, avslutter en svært fornøyd Selås. ••

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

 Maren Rosenberg Grobæk (t.v.) og Ommund Edvard Noddeland (t.h.) roser den fremoverlente styrelederen i borettslaget.

Fabelaktive

FABAKKHEIA

Selv med jevnlig og riktig vedlikehold vil en bygningsmasse på over 30 år etter hvert trenge en solid oppgra dering. Dette var også realiteten for Fabakkheia Borettslag, et lite boretts lag på Tromøya. mona hauglid

Arendal Boligbyggelag ble kontaktet, og etter en grundig gjennomgang av hva som måtte gjøres og hvilke nye retningslinjer og krav en renovering har i dag, bestemte styreleder Torgunn Myklebust og de 7 andre eierne seg for å gå løs på oppgaven. Bomagasinet besøker dem i den avsluttende fasen av prosjektet. – Det har gått over all forventning! Dette har vært en stor oppgave for et borettslag på vår størrelse, men det måtte jo gjøres. Nye vinduer, dører, tak og ikke minst ventilasjonsanlegget måtte til pers, men vi har fått god hjelp underveis, forteller Torgunn fornøyd og peker bort på Ommund Edvard Noddeland. Ommund jobber som prosjektleder på teknisk avdeling i Arendal Boligbyggelag, og også han er strålende fornøyd med prosjektet. – Det viktigste har faktisk vært at styreleder

har vært så fremoverlent og gått i bresjen for å komme i gang med renoveringen på et tidlig stadium. Torgunn har sørget for at informasjon og dokumentasjon har kommet i tide, og hun har vært veldig positiv til hele prosjektet. Det har smittet over på alle involverte, forteller han smilende. Manglende vedlikehold kan bli utrolig kostbart, og krisehåndtering skjer, ifølge Ommund, litt for ofte. – Som huseier er det veldig smart å følge med på om alt er som det skal. Små bagateller som ikke blir oppdaget og håndtert kan utvikle seg til større skader med tilhørende store kostnader. Og så må man sørge for at utbedringen som skal gjøres blir gjort av fagfolk. En oppgradering mister fort verdien hvis den ikke er gjennomført riktig, legger Ommund til.

 Ommund Edvard Noddeland, prosjektleder hos Arendal BBL, viser frem moderne sprosser som gjør vindusvasken enkel.

og gjøre store endringer inne. Nå er det satt inn nye vindu fra gulv til tak, som lar hele leiligheten fylles med lys. Det er en sann lykke, proklamerer Gunn og ler. samarbeid

god planlegging

Borettslaget har hatt jevne møter for å lande de avgjørelsene og valgene som måtte tas, og det har gått uten noen som helst problemer. – Vi hadde noen diskusjoner i begynnelsen, men vi fikk så god veiledning fra boligbyggelaget at vi raskt fikk bestemt oss. Vi var veldig klar over at dette ville bli en altfor stor prosess å drive på egen hånd, så boligbyggelaget ble engasjert til prosjektledelse og har bidratt med mye kompetanse. De har ordnet med lån, tilbudsrunder og ikke minst kontrollert at alt blir levert slik det var bestilt, forklarer Torgunn. Oppgaven har vært stor, og eierne har vært opptatt av å ta ting på alvor, men det har likevel vært noen gøyale elementer i renoveringen. – Det var så kjekt at vi fikk lov til å velge dørene selv! Vi er jo forskjellige individer og leiligheter, så det at vi fikk lov til å sette vårt

– «Mi har det sååååå fint!» hører vi plutselig innimellom leilighetene, før et blidt fjes dukker opp. Gunn Evy Johnsen har vært på besøk hos sønnen, men føler selv et veldig eierskap til leilighetene og renoveringen de har gått igjennom. – Planen er at dette skal bli vårt rede når vi skal bli pensjonister, innrømmer hun og humrer lett. Renoveringen har fikset et problem Gunn og mannen var sikker på ville komme til å kreve mye mer arbeid før de eventuelt flytter inn. – Med alderen kommer behovet for mer lys, og vi har sett for oss at vi måtte slå ut veggen

Det er fremdeles stor aktivitet med siste hånd på verket, og Torgunn peker mot tre arbeidskarer med hjelmer og hørselsvern. – Det har vært en glede å ha disse karene med på laget. Makan til ryddige og strukturerte folk skal du lete lenge etter, erklærer hun så høyt at de Skanska-ansatte ikke kan unngå å høre det. Lett rødmende kommer de bort til oss. – De har jo vært veldig greie disse eierne da, så da blir det jo svært god stemning, sier tømrer Arne Holte og smiler. Selv for drevne tømrere som ofte jobber på store prosjekter, har det vært spennende å være med på denne prosessen. – Det er jo gøy å få lov til å bli med på prosjekter der egentlig alt gjøres. Det er mange som lar noe være igjen, som bare ønsker å gjøre deler av renoveringen, mens her har de valgt å gå for hele pakken. Det er en veldig fornuftig beslutning som varmer et håndverkerhjerte, legger tømrer Frode Sagemoen til. Også Ommund er svært godt fornøyd med prosjektet og kvaliteten som leveres. – Borettslaget har i flere tilfeller valgt å gå for produkter som har en bedre kvalitet enn det som er lovpålagt, og det merkes. Det gir robuste, miljøvennlige og energieffektive løsninger som vil gi gode opplevelser for eierne i mange år fremover, sier han stolt. Styreleder Torgunn nikker og er helt enig med Ommund. – Dette er nesten som å bo i noe nytt. Jeg er takknemlig for at vi nå kan gå vinteren i møte uten å måtte fryse eller bekymre oss for taket. Trivselen vil øke mer, og strømregningen vil bli mindre. Den perfekte vinn-vinn for oss alle, avslutter hun gledesstrålende. ••

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

særpreg på en liten del av utseendet, det synes jeg var kjempegøy, erklærer Torgunn med et stort smil rundt munnen. ser lyset

EN GOD BORETTSLAGSMEGLER EN GOD BORETTSLAGSMEGLER SØRMEGLEREN SELGER HVER TREDJE SØRMEGLEREN SELGER HVER TREDJE BOLIG PÅ SØRLANDET BOLIG PÅ SØRLANDET Arendal Boligbyggelag anbefaler sine medlemmer Sørmegleren som den foretrukne megleren. Det er vi stolte av! Arendal Boligbyggelag anbefaler sine medlemmer Sørmegleren som den foretrukne megleren. Det er vi stolte av! Spør oss om gratis salgsvurdering og medlemsfordeler!

Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24 Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24

Helga Sverdrup Hvass ARENDAL 40 80 25Hvass Helga40 Sverdrup ARENDAL 40 40 80 25

Tor Jan Endresen ARENDAL 40Endresen 80 21 Tor40 Jan ARENDAL 40 40 80 21

Rune Narten ARENDAL 40 40Narten 80 26 Rune ARENDAL 40 40 80 26

tema: smarthusteknologi

 Jan Marius Grønseth.

Maskinene tar over:

Hva er smart utstyr og hva trengs for at det skal virke? Ønsker du å gjøre huset ditt smartere, er det ikke nødvendig å kvitte seg med alt av gammel teknologi. Med internettilgang, noen smartplugger, sensorer og Google Chromecast eller Apple TV er du godt i gang – bare pass på at alle dingsene dine snakker samme «språk». sunniva i. nerbøvik

Roboter med ulike funksjoner blir stadig vanlig ere i norske hjem, ofte i form av støvsugere eller gressklippere. De kan styres via apper og smartassistenter, noe de aller fleste har lett tilgjengelig i lomma i form av Google Assistent og Apples Siri. Selv om du bor i et gammelt hus, er det enklere enn du tror å gjøre hjemmet ditt smartere. smart skal være enklere

I dag finnes de fleste produktene i en «smart» utgave, noe som egentlig betyr at de kan ko bles til nettet og styres via mobilen. Selv om man har mange såkalte smarte produkter i hjemmet, er det ikke dermed sagt at det kan karakteriseres som smart – det er først når en hetene dine kan kommunisere med hverandre og forutse ønskede løsninger at de faktisk er smarte. Om man kobler opp hjemmet, men må bruke mange forskjellige apper for å styre de ulike enhetene, er vel heller ikke hverdagen blitt særlig smartere.

Grunntanken bak et smart hjem er å erstatte gamle apparater med nyere og bedre, som gjerne også skal hjelpe deg å spare strøm. Det finnes nærmest utallige smartdingser på mar kedet og da er det er greit å vite at mange av dem snakker forskjellig «språk». finn ditt system

Ønsker du å gjøre hjemmet sitt smartere, fin nes det flere ulike system å velge blant, hvor de tre mest kjente er Amazon Alexa, Apple Home Kit og Google Assistant. Det kan være praktisk – og betydelig enklere – å holde seg til et av disse systemene eller i alle fall sørge for at de ulike dingsene dine er kompatible til systemet du velger. – Et smart sted å starte er hos Google, da det aller meste i dag er Google-støttet. Enhetene snakker norsk og blir stadig enklere å kom munisere med, sier Jan Marius Grønseth, avdelingsleder for tech hos Elkjøp i Molde. Han forteller at det er størst etterspørsel etter

Google Home, Home mini og Chromecast, men at det er opp til forbrukerne hvordan de går frem for å gjøre hjemmet sitt smart. – Vi opplever en jevn etterspørsel etter smar te produkter, men vi tror dette vil øke i årene som kommer. Det er et fokusområde som står sentralt nå og man får stadig mer kunnskap og flere produkter, i tillegg til at det hele tiden blir mer tilrettelagt, sier han. start i stikkontakten

Den enkleste måten å begynne utviklingen av smarthjemmet ditt, er via smartkontakter. De er billige, enkle å installere og har en svært en kel funksjon, nemlig å styre vekslingen mellom å ha strømmen av og på. Mange produkter hjelper deg også gjennom oppsettet – det viktigste å huske på er at de fleste smartdings ene trenger internettilgang for å fungere. Dette sikrer også at du kan styre enhetene dine – selv fra andre siden av jorda. Rett og slett skikkelig smart!

En enkel vei til et smart hus:

7 SMARTE DINGSER SOM FÅR DEG I GANG sunniva i. nerbøvik

produsentene

Uavhengig om Alexa, Siri eller Google er din foretrukne assistent, har man som teknologientusiast mye å henge fingrene i. Å gjøre smarte valg kan være vanskelig når man ikke vet hvor man skal starte – her er 7 smarte dingser som får deg godt på vei mot et smartere hus.

Philips Hue Start kit Den enkleste måten å gjøre huset ditt en tanke smartere er lyspærer. Bytt de gamle med Philips Hue, som kan kommunisere med de fleste systemer og kan styres via en app på mobilen. I startpakken får du også en bridge, som gir deg mange flere funksjoner og muligheter enn i app-versjonen. Plugg i strøm og internettkabel – og du er i gang! Lampemesteren.no: Kr 849,–

Philips Hue bevegelsessensor

Smart WiFi plugg

Når man har installert Philips Hue lyspærene, er det neste skrittet en bevegelsessensor. Som et effektivt tiltak for å spare strøm, skrur enheten på lyset når du kommer inn i rommet. Sensoren går på batteri og har innstillinger som kan tilpasses de daglige rutinene dine.

Skal du oppgradere eksisterende utstyr og gjøre det smartere er en smart plugg en god start. Den lar deg fjernstyre strømuttaket fra mobiler og er svært enkel i bruk og å installere. Bare plugg den i veggen, velg den fra lista i «Clas Ohlson Home»-appen og etter et par minutter er den klar for bruk.

Elkjøp og Komplett.no: Kr 295,–

Clas Ohlson: Kr 299,–

Google Chromecast (3 generasjon) Er TV-en god, men mangler smartfunksjoner? En Chromecast kan kobles i HDMI-inngangen og lar deg «caste» innhold fra f.eks. din smarttelefon. Chromecast er et langt rimeligere alternativ enn Apple TV og finnes også i audioutgave, som kan gjøre gamle FMradioer og høyttaler smarte, så lenge de har jackinngang. Elkjøp og Power: Kr 349,–

Google Home Mini Liten og diskret smarthøyttaler, som også kan fungere som en «hub» og lar deg styre ulike smartprodukter i hjemmet ditt. Den har Google Assistent som gjør at du kan fjernstyre både TV og eksterne høyttalere tilkoblet samme system. En god investering for pengene. Elkjøp, Power og Net-on-net: Kr 449,–

Yale Doorman Vil du ha en mindre ting å huske på når du går ut av døren, kan en elektrisk dørlås være løsningen. Velg mellom kode, nøkkel brikke og app. I tillegg finnes det også flere smarte funksjoner som gjør hverdagen enklere om f.eks. e lektrikeren kommer på besøk. Denne er dessuten enkel å montere selv og passer de fleste dører montert etter 1980. Elkjøp: Kr 2799,–

Apple TV 4 K Er du Applebruker er det lurt å fortsette i samme økosystem og med Apple TV. Det er et underholdningssenter som gir deg spill, filmer, strømmetjenester i ett og som i tillegg kan stemmestyres via Siri. Sammenlignet med vanlige smart tv-er, er den betydelig raskere og 4K-modellen har også støtte for bruk av spillkontroller fra Xbox og Playstation. Elkjøp og Power: Kr 1690,–

 Lys er stemningsskaper og det påvirker også hormonene i kroppen. Varmt lys er bra om kvelden når kroppen skal roe seg ned mot natten. Foto: iStock

SMART BELYSNING – RIKTIG ENERGI:

Lys opp livet Lys påvirker kroppen, og med moderne styringssystemer kan man tilpasse lyset slik at det gir den virkningen man ønsker – både på dagen og på kvelden. ingrid kvande

Lys er viktig for at vi skal se godt – slik at vi kan utføre de oppgavene vi skal i de ulike miljøene – enten det er å lage mat på kjøkkenet, eller å lese en god bok i lenestolen. De siste årene har også de ikke-visuelle effektene av lys fått mer oppmerksomhet – hvordan lyset påvirker hormonene i kroppen. Anders Bru er Concept Manager innen Human Centric Lighting, eller menneskeori entert belysning, hos lysarmaturprodusenten Glamox. kopiere det naturlige lyset

– Lyset påvirker velværet, produktiviteten og døgnrytmen vår. Gjennom Human Centric Ligtning (HCL) løsninger tar vi egenskapene fra det naturlige lyset ute og gjenskaper de inne

i bygg. Til det må vi ha lysarmatur som blant an net evner å endre fargetemperatur – fra det kald hvite om morgenen til det varmhvite som skal kopiere en solnedgang om kvelden, sier Bru. arbeid eller søvn ?

Kaldhvitt lys gjør kroppen klar for arbeid, mens varmhvitt gjør kroppen klar for å roe ned mot natten. Sentralt her er hormonene melatonin og kortisol. Melatonin er kroppens søvnhor mon, mens kortisol gjør oss våkne. Det siste skilles ut når øyet utsettes for dagslys. – Det kaldhvite lyset har mer blå fargetoner, som bidrar til å hemme melatoninproduksjo nen man naturlig har på kveldstid. Mye blåhvitt lys om kvelden vil forsinke søvnprosessen, og den siste timen før man legger seg, bør

man derfor ikke utsette seg for denne typen lys. Skjerm og nettbrett har samme effekt som blått lys. På iPhone kan man ta vekk blå fargeto ner og dimme lyset i skjermen ved funksjonen nightshift, og andre smarttelefoner har tilsva rende funksjoner, forteller Bru. synkronisere døgnrytmen

Alle mennesker har en innebygd biologisk klokke, og denne avviker noe fra en 24-timers døgnrytme. Forskjellen er størst blant såkalt B-mennesker. – A-mennesker har en syklus på 24,2 timer i snitt, mens B-mennesker har opptil 26 timers døgnsyklus, altså en forsinket døgnrytme. Hvis et B-menneske hadde bodd i en mørk hule og aldri sett dagslys, ville vedkommende ha snudd døgnet. Lyset er det viktigste virkemidlet for

 Rom belyst i varmt hvitt lys (3000 Kelvin). Det er bra lys på kveldstid når kroppen skal roe seg ned.

 Rom belyst i kaldt hvitt lys (6500 Kelvin), som er bra for en energiboost tidlig på dagen når man skal være produktiv.

FORSKNING PÅGÅR Kunnskapen om lys og lysets betydning for kroppen øker hele tiden. Så sent som i 2002 ble man klar over at lyset tas opp av ganglieceller på netthinnen i øyet. I 2017 fikk de amerikanske forskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young nobelprisen i medisin for oppdagel sen av den biologiske klokka som påvirkes av lyset.

 Rom belyst i nøytralt hvitt lys (4000 Kelvin).

LYSTIPS • Det beste er å gå ut og være i dagslys på dagtid. Men det kan være en utfordring i arbeidsdagen. • For energi – få 2 timer intenst kaldt lys på dagtid. • For god søvn, unngå intenst kaldt lys på kveldstid, da slikt lys forsinker utskillelsen av søvnhormonet melatonin.

å synkronisere oss opp mot en 24-timers døgnrytme, og med dagens teknologi er det mulig, sier Bru. to timer kaldt energirikt lys

– I et kontorbygg er det anbefalt at man leg ger opp til 2 timer med kaldhvitt lys hver dag. Det er forslaget i en amerikansk guide som er ute til høring nå. Et godt råd er derfor å eksponere seg for kaldhvitt, energirikt lys mellom klokka 09 og 11, og så kanskje ta en boost med kaldhvitt lys igjen etter lunsj for å unngå en «post-lunsj-dupp», sier Bru. boligprosjekter

Programmering av lyset får altså kroppen til å fungere optimalt, og menneskeorientert

lysstyring kan man også tenke på når det gjelder utvikling av boligprosjekter. Eldre og mennesker med begrenset mobilitet kan ha spesielt god nytte av det. Hvis man opphol der seg mye inne og ikke kommer seg ut i dagslys i særlig grad, kan man kompensere med lysstyring. – Mange har fått øynene opp for HCL og tar det med i utviklingen av nye leiligheter og prosjekter. Når vi designer og planlegger HCL, er det spesielt fire ting vi tenker på. Dette er spektrum (at man kan endre farge temperatur), intensitet, timing og varighet, dvs når og hvor lenge lyset skal være hhv. varm og kald tone. Lysdistribusjon, dvs hvor dan lyset treffer øyet, er også viktig for at lyset skal være optimal for kroppen, forteller Bru. ••

Glamox samarbeider med Universitetet i Bergen, som både har lyslaboratorium og gjør feltstudier. I samarbeid med Bergen kommune har UiB installert Human Centric Lightning på seks eldresenter i Bergen, og studerer nå hvordan det påvir ker demenspasienter. Ved NTNU forsker de på hvordan blåblok kert lys påvirker psykiatriske pasienter. I et forprosjekt var studenter fem dager på avdeling med hhv blåblokkert og ikke blåblokkert lys, og leger målte melatonin produksjonen deres. Resultatet viste at det var tidligere utskillelse av melatonin når studentene bodde på avdeling med blåblokkert lys.

Anders Bru hos Glamox.

En stemmestyrt smartassistent som f. eks. demper lyset på kommando kan være til hjelp for de som er dårlig til beins.

87 % AV BEFOLKNINGEN TROR DE VIL FÅ EN BEDRE ALDERDOM VED Å BRUKE NY TEKNOLOGI.

Kan

smarte hjem gjøre at folk kan

bo hjemme lenger? Moderne medisin, bedre behandlinger og teknologisk utvikling bidrar til at den eldre befolkningen i Norge er i stadig vekst. Vi lever lenger og bedre helse gjør at flere også ønsker å bo hjemme lenger. Smart utnyttelse av nettopp teknologi kan være nøkkelen for å oppfylle ønsket. sunniva i. nerbøvik

Selv om man kan begynne å «dra på åra», er ikke dette ensbetydende med at man ikke liker ting som er «kule». Både for godt voksne og eldre som ønsker å bo hjemme lenger, kan smart teknologi være en avgjørende brikke for en følelse av trygghet i hjemmet. I dag mulighe tene mange når vi har teknologien på vår side. flere muligheter for trygghet

Trygghetsalarmen har vært en kjent følgesvenn for mange som har ønske om å bo hjemme lengst mulig. I dag trenger det ikke lenger å være sånn, og mulighetene er mange om man ønsker å skape seg en trygg og lettere hverdag. Som kjent er det kun kreativiteten som set ter grenser og teknologi som de unge ser på som underholdende og praktisk, kan være en avgjørende faktor for at eldre kan bo hjemme og beholde en selvstendig og trygg hverdag. – Dagens velferdsteknologi-løsninger leg ger til rette for at man kan mestre hverdagen hjemme bedre enn før, i en trygg og sikker til værelse. Dette bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger samtidig som de får en bedre livskvalitet, sier Alanna Solberg, markedssjef for e-helse i Telenor. Nylig gjennomførte Telenor en un dersøkelse i samarbeid med TNS Gallup som viser at 87 % av befolkningen tror de vil få en bedre alderdom ved å bruke ny teknologi. Om man ønsker å oppgradere til et «smart hus» er det greit å vite at alt kan tilpasses helt etter den enkeltes behov. avhengig av godt nett

– Telenor er en sentral samarbeidspartner for både kommuner og sykehus i digitaliseringsar beidet. Vi har en dedikert e-helse satsing som ut vikler nye innovative løsninger for helsehjelp på nye måter, sier Solberg. Hun forteller at Telenor leverer digital velferdsteknologi til over 130 kom muner i Norge og tilbyr løsninger som skal gi bedre trygghet og mestring i eget hjem. Første

steg på veien er uansett en god nettløsning som er grunnlaget for at alt skal fungere optimalt. – Godt hjemmenett og bredbånd i alle rom i hele huset er avgjørende for å lykkes med smar te sensorer og ting koblet til nett hjemme, sier Solberg. Med sensorer installert rundt om i huset, kan man skape automatiske varslingssys temer som kan tilkalle hjelp om man f.eks. faller eller har problemer med å komme ut av sengen. finn alltid nøklene dine

Dersom man ikke trenger trygghetsalarm, men heller ønsker å prøve noe nytt, kan en stem mestyrt smartassistent som Google Assistent eller Apples Siri være en god løsning. Da slip per man å lære seg mange nye apper og kan heller bare si hva man trenger, rett ut i luften. Assistentene kan kobles sammen med flere an dre dingser – Chromecast, Apple TV, høyttalere o.l. – og kan fungere som en styringsenhet. Selv om et stemmestyrt smarthjem bli være en stor overgang, kan det også være svært fordelaktig. Er man plaget med kne- eller ryggsmerter vil det ha mye å si å kunne dempe belysningen kun ved å be smart-assistenten gjøre det og dermed slippe å reise seg. Smartassistenten gir også muligheter som å skrive handleliste, gi påminnelser når man skal ta medisin eller starte robotstøvsugeren eller -gressklipperen som lar deg få unnagjort husarbeidet rett fra sofaen. Man kan også bruke den til å huske hvor man la fra seg f.eks. hus nøklene, ved å fortelle smart assistenten hvor du legger dem når du kommer hjem. Forlegger du nøklene ofte, kan en Tile være løsningen – en liten firkantet dings man kan feste på de viktigste eiendelene sine. Med et smarthus delt inn i soner, trenger man bare spørre smartassistenten hvor husnøklene, veska eller lommeboka er, så vil assistenten får man vite i hvilket rom de befinner seg i ved hjelp av Tile-enheten.

tryggere i hjemmet

Tilbake til den gamle trygghetsalarmen, har også den blitt smartere. De nye digitale utga vene kan bl.a. kobles opp mot en helsefaglig alarmsentral, hvor kyndige medarbeidere sitter klare til å hjelpe. I tillegg til at det er praktisk for brukerne, som kanskje får løst problemet sitt via en samtale, kan det også spare ressurser for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. – Den digitale trygghetsalarmen er fort satt en vesentlig del av trygghetsløsningen. Trygghetsalarmen fra Telenor kan ha flere ti talls ulike sensorer og utstyr innen forebygging og varsling, medisinske oppfølging og GPSsporing, avslutter Solberg. Når alarmen går via slike sentre, finner man fort ut hva som haster, noe som sikrer at hjemmetjenesten kan bruke tiden sin på dem som virkelig trenger det. ••

 Alanna Solberg, markedssjef for e-helse i Telenor.

 NYT HØSTEN UTE: Du trenger ikke rydde bort alle utemøblene samtidig. La litt være igjen i tilfelle det kommer en varm ettermiddag og overrasker deg.  ALLE HJELPER TIL: Er du heldig å ha hage eller tilgang på uteområder er det fint å la hele familien slippe til. Det kan være en god investering å ha litt utstyr som er tilpasset flere aldersgrupper og størrelser.

LØNNSOMME TIPS TIL GODE FORBEREDELSER

Den store høstsjekken Høsten er tid for skolestart, hverdag og forberedelser. Rydding av hager og uteplasser. Klargjøring for vinteropplag av gressklippere, båter og annet motorisert. Planlegging for økonomi og budsjetter for neste år. henning karlsen

pexels

Det er en kjent sak at ved å planlegge i forkant for å få orden på saker og ting, så er det penger å spare. bli klar til skolestart

Mange barnefamilier erfarer at de små skyter i været som solsikker i løpet av ferien. Ofte trenger de nye sko og nytt treningstøy før de rekker å slite ut det de har. Innkjøp av skolesek ker, bager eller vesker til første skoledag er et hyggelig shopping-ritual. Våre samarbeidende sportsbutikker har gode tilbud. Husk også å

aktivere medlemsfordelene dine på Min side i appen til ditt boligbyggelag eller på fordeler formedlemmer.no. Da får du bonus når du handler der du har medlemsfordeler. sjekk priser og betingelser

Ordne opp i avtaler og forpliktelser knyttet til hjemmet. Er du riktig forsikret med alt du og dere har? Får du de beste prisene og betin gelsene på strømmen? Som boligbyggelagmedlem får du tilgang til gode avtaler innen både forsikring og strøm. Kanskje du også skal bruke høsten til å få på plass juridiske avtaler? Mange tror at det kun er ved konflikter man trenger advokat eller juridisk bistand, men det kan være vel så smart å søke råd nettopp for å forebygge potensielle konflikter. Når du vet hva du og dere har avtalt er det én bekymring mindre, eksempelvis arv og skifte. ta en digital

«detox»

Etter ferien kan det være greit å rydde litt i al bumene, både på telefonen og i sosiale medier. Når du sletter bilder, og særlig videoer, vil du

oppdage at telefonen og datamaskinen blir raskere og mer klar for høstens arbeidsinnsats. Skulle du trenge å bytte utstyret trenger du ikke nødvendigvis kjøpe splitter nytt. Ditt boligbyg gelag har gunstige avtaler som gir deg gode priser på nesten nytt datautstyr. Det er både rimeligere og mer miljøvennlig. gjør det ekstra trygt hjemme

Forhåpentligvis har du ikke opplevd innbrudd i sommerferien. Allikevel er det stadig flere som skaffer seg alarm hjemme, fordi det gir en ekstra trygghet. Om du planlegger alarm er det fint å huske på at du får gode betingelser som medlem i boligbyggelaget gjennom vår nye samarbeidspartner Nokas. Og mens du først er i gang med sikkerhet hjemme kan du jo vurdere en elektronisk lås på inngangsdøren? Har du barn og unge som låser ut og inn er det kjekt å slippe nøkler. De små har ofte hodet sitt et annet sted og mister nøkler og andre ting. Dessuten har noen av de nye låsene funksjoner som gir deg beskjed når de har låst seg inn og er trygt hjemme. Det er en ekstra trygghet for deg også.

MEDL EM FORD SEL

 RETT UTSTYR LETTER ARBEIDET: Tar du vare på utstyret, slipper du å bruke tid på å reparere. Enkel rengjøring, smøring og riktig vinterlagring gjør at du har ting i mange år.  SKOLESTARTERE MED ENERGI: La de små få utfolde seg også utover høsten. Mange trenger nye sko eller annet utstyr før de rekker å slite ut det gamle. Det kan være smart og lønnsomt å sjekke medlemsfordelene.

BRUK MEDLEMSFORDELENE I HØST! G-Sport og G-MAX: 5 % bonus Intersport: 5 % bonus velg de viktigste uteaktivitetene

rens takrennene

Det finnes utallige forberedelser du kan gjøre utenfor boligen din, enten for å klargjøre for vinteren eller rydde opp etter sommeren.

Etter at løvet har falt er det lurt å rense takrennene. Du trenger egentlig ikke mer enn et par hansker og en god stige. Høsten er også tiden når alt utstyr og alle redskaper skal i hus for vinteren. Da kan det fort bli fullt i boden. Hyller og forskjellige oppheng gjør at du får mest mulig opp fra gulvet. Alt sammen finner du der du handler byggevarer.

vask lett ute

Det kan være en god investering å vaske utvendige flater lett om høs ten, særlig hvis de er hvite. Tenk bare på de enorme mengdene med pollen og støv som har klebet seg til huset. Godt vedlikehold forlenger også leve tiden på maling og beis. Som medlem i boligbyggelaget får du god hjelp og gode betingelser hos våre forhandlere av maling og byggevarer. Om du trenger å beise eller male før vinteren er tidlig høst en god tid å gjøre det på. Da er det mer behage lige temperaturer, og maling og beis fester seg bedre. Husk å gjøre det før det blir for kaldt. Spør gjerne i butik ken om råd.

få orden i boden

Hvis boden ikke er isolert, er det lurt å sette inn en liten varmeovn, slik at du unngår frostskader på maling og andre ting som ikke liker minusgra der. Redskaper bør vaskes, renses og smøres før vinteren, i alle fall det som oppbevares ute. Sjekk om utemøblene tåler å stå ute om vinteren. Noen typer tåler å stå ute, men da bør de dekkes til godt, og putene bør i alle fall inn.

Montér: 5 % bonus Legalis: 5 % bonus IT Marked: 5 % bonus Certego: 5 % bonus Flügger farve: 5 % bonus og 20 % rabatt Nyhet! Nokas Alarm: Medlemspris kr 379 per måned og 5 % bonus Polar Kraft: Medlemspriser og 2 % bonus Forsikring for medlemmer levert av If: Medlemspriser, 15 % samlerabatt og 2 % bonus på nye forsikringer

AKTIVER FORDELENE PÅ MIN SIDE På BOLIGBYGGELAG.fordelerformedlemmer.no logger du deg inn på Min side med BBLiD, som er din person lige innlogging. Der må du aktivere medlemsfordelene ved å godta betingelsene og legge inn kontonummeret knyttet til bankkortet ditt. Da får du bonus på alle kjøp du gjør hos medlemsleverandørene.

Lykke til! ••

 Jorid Vale er museumsstyrer ved Evju Bygdetun og er berømt for sin eplekake.

Jorids fest-eplekake Eller Norsk Eplefestkake fra Jorid, som er det offisielle navnet. Bakgrunnen er at Gvarv i Telemark kaller seg fruktbygda i Norge. Hvert år i september arrangeres Norsk Eplefest, og der ble Jorids eplekake servert første gang. ole bjørn ulsnæs

Jorid Vale er museumsstyrer ved Evju Bygdetun, som er bygdegarden midt i fruktbygda. Garden har en historisk eplehage, og epler brukes mye i formidlingsarbeidet – spesielt mot barn og unge. oppskriften

Det finnes utallige varianter av eplekaker. Det er bare fantasien som setter grenser. Dette er en enkel langpanne-kake som alltid blir bra, og som kan fryses. – Og jeg har i mye epler. Det skal smake epler og ikke bare deig, mener Jorid. • 10 store epler • 500 gram sukker • 300 gram romtemperert smør • 6 egg • 430 gram hvetemel • 2 ts bakepulver • 2 ts vaniljesukker Kaka stekes i ca. 35 minutter på 180 °C med over-

og undervarme. Kaka skal stå nederst i ovnen. Jorid starter med å piske smør og sukker til det er hvitt og luftig. Deretter har hun oppi 6 egg og rører deigen jevn. Bakepulveret og vaniljesukkeret blandes med melet før det has i bollen, og deigen røres litt mer. – Dette er en enkel og kjapp kake å bake, sier Jorid. – Nå er vi ferdige, og da heller vi deigen i langpanna, der jeg har lagt bakepapir. Så deles eplene opp og båtene trykkes litt ned i deigen med skallet ned. Jorid lar skallet være med, for det sitter mye god smak rett under epleskallet. – Hadde kaka blitt bakt ved juletider, hadde jeg bare drysset noen frosne tyt tebær over. Da hadde jeg hatt en jule-eplekake, sier Jorid. Blåbær og bringebær kan også bru kes i kaka for å skape variasjon. – Jeg bruker ikke kanel i kaka, men rører av og til kanel inn i noe rømme som serveres ved

siden av. Den syrlige smaken passer godt mot den søte kaka. Men jeg har litt rørsukker over eplene for å få en karamellisert overflate. – Dette er en oppskrift med hvetemel, men jeg har også brukt fibra-mel og byggmel. Og skal kaka serveres til folk med glutenintole ranse, kan melet erstattes med glutenfritt mel, maismel eller noe annet. varianter og tips

Epler kan brukes i mer enn kaker. Det gir sød me, og i oppskrifter der det brukes ananas, kan det like gjerne brukes epler. – Eple på pizza er kjempegodt, sier Jorid. Et annet tips er å fryse eplene i båter. Det er bare å dele frukten med en epledeler, putte båtene i en plastpose og ha dem i fryseren. – Jeg putter de frosne eplebitene rett i deigen og baker eplekake hele året.

mattipset

 Siste hånd på verket før steking.  Klar, ferdig nyt!

epler symboliserer noe helt spesielt

Vale er praktisk talt vokst opp i en eplehage og har alltid hatt et forhold til frukten. – Jeg synes det er noe helt spesielt med epler. Eplet blir brukt som symbol i så mange sammenhenger. Eplet møter vi første gang i Edens hage, og det er med oss videre som både fruktbarhets symbol og maktsymbol, som i rikseplet. Når vi sier at eplet ikke faller langt fra stammen, så er frukten symbolet på slekters gang. – Og når vi snakker om generasjoner, er det slektstreet vi snakker om. Epletreet kan bli vel dig gammelt. Det er mulig å pode på nye grei ner av ulike slag – epletreet er en grunnstamme der det kan podes på nye ting. – Det å ha en hage med et epletre har en helt spesiell verdi. Treet kan leve gjennom flere generasjoner bare en bruker eplene og steller treet, filosoferer Vale.

 Etter at smør og sukker rørt hvitt, tilsettes egg.

 Ha røra over i stor langpanne kledd med bakepapir.

 Epler i båter. Tips: Disse kan også fryses og tas opp gjennom hele året når du får lyst på eplekake.

 Når eplene er på plass strør Jorid på litt sukker for å få en karamellisert overflate.

hvert fjerde eple

I Gvarv, som ligger idyllisk til ved Norsjø, er det omlag 100 bønder som til sammen produserer 4 000 tonn eple, moreller, plommer og kirse bær årlig. Hvert fjerde eple som dyrkes for salg i Norge, kommer fra fruktbygda, som er landets nest største fruktdistrikt. Og nettopp innsjøen er mye av forklaringen på det. Gvarv har et mikroklima som passer perfekt for fruktdyrking. Vannet magasinerer varme, som gir epler og annen frukt optimale forhold fra våren og fram til innhøstingen. ••

Lad elbilen i borettslaget ditt Vi gjør det enkelt å kjøre grønt Med Flexilader fra Grønn Kontakt får du en fremtidsrettet og smart ladeløsning. Ladeboksen installeres med en lastbalansering som utnytter tilgjengelig kapasitet i bygget. Det er en trygg og sikker måte å lade bilen på, samtidig som man får opptil 10 ganger raskere lading sammenliknet med vanlig stikkontakt. I tillegg drifter Grønn Kontakt laderne, som sørger for rettferdig kostnadsfordeling, sømløs håndtering og 24/7 kundeservice.

Lastbalansering

Rettferdig kostnadsfordeling

Skalerbar ladeløsning

24/7 kundeservice

Vil du vite mer? Kontakt Kristoffer Hurv, Key Account Manager. Tlf: 90 54 12 44 | kristoffer@gronnkontakt.no | www.gronnkontakt.no

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Merk konvolutten med Kryssord 3-2019 eller Sudoku 3-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 14. oktober 2019.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2019

Vinnere kryssord 2/2019: Grethe Aarøe, Vestnes Elin Tollefsen, Skien Merete Ildahl, Færvik Vinnere sudoku 2/2019: Anne M. Todal, Skien Hans Førre, Aksdal Terje Sund, Kristiansund

Lett

Middels

Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av. Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

jusspalten

Hvem bestemmer vedlikehold og oppgraderinger? Ofte kommer spørsmålet om hvem som har ansvaret for vedlikehold, endringer og oppgradering i borettslaget opp til diskusjon. «Grønn» rehabilitering av eksisterende boliger kan gjøre det enda vanskeligere å vurdere skillet mellom vedlikehold og oppgradering – og vite hvem som har beslutningsmyndighet. Nasjonale mål og folks ønske om godt inne klima gjør spørsmålet om boligselskapet skal velge «grønn» rehabilitering høyaktuell. Energioptimalisering er økonomisk lønnsomt og gir merverdi for boligen. Reglene i TEK og an dre miljøstandarder som benyttes av utbyggere stiller strenge krav om energieffektive boliger. Innovasjon og krav til bransjen tilsier at det etter spørres mer helhetlige og bærekraftige løsninger,

og det forventes at de er holdbare over lang tid. Regler om hvem som tar avgjørelser om vedlikehold og oppgraderinger er fortsatt de samme. Med mindre annen ansvarsfordeling er oppgitt i borettslagets vedtekter, har hver andelseier vedlikeholdsansvar for sin bolig inn vendig, mens borettslaget har ansvaret for re sten av eiendommen. Nye felleskapsløsninger for blokkbebyggelse og nye miljøkrav kan imid

lertid skape tvilstilfeller som gjør det vanskeli gere å tolke loven, både rundt hva anses som «vedlikehold» og hva som er «oppgradering», slik begrepene er definert i borettslagsloven. guide til tvilstilfellene

Iblant kan det oppstå tvil om hvorvidt et ved likeholdstiltak er under borettslagstyrets myn dighet eller om det krever et generalforsam

I lovens forarbeider (Ot prp nr. 30 2002– 2003) er det imidlertid gitt et viss åpning for unntak slik at felles rehabilitering i boligene kan gjennomføres uten samtykke. Forutsetningen er tiltaket fører med seg store fordeler for felles kapet. Forarbeidene viser til at tekniske årsaker kan underbygge dette. Forståelsen kan være aktuell for å iverksette «Grønn» rehabilitering, for eksempel boliger med balansert ventilasjon eller lignende, hvor tilgang til og visse endringer er helt nødvendig. Foreløpig har dette unntaket først og fremst vært benyttet ved oppussing av baderom hvor felles rør og ledninger skiftes samtidig. 3. Borettslagets styre har vedlikeholdsansvaret for resten av eiendommen. Det er borettslagets styre som beslutter ved likehold av alt som det ikke påhviler andelsei eren å vedlikeholde. Regnes tiltaket som vanlig vedlikehold er det styret som gjør vedtak alene, jf. brl §8–8. Dette gjelder selv om kostnadene må anses som vesentlige. Styret gjør vedtak om vedlikehold av alt fel lesareal, bygningskroppen, etasjeskiller, trap peoppganger, fasader og utvendig areal. Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles instal lasjoner som går gjennom boligen, skal laget også holdes ved like. 4. Generalforsamlingen gjør vedtak om ombygging, påbygging og andre endringer med 2/3 flertall. Det er generalforsamlingen som gir samtykke med minst 2/3 flertall for å gjøre vedtak om ombygging, påbygging eller andre endringer av bygg eller grunn som etter forholdene i laget går ut over vanlig forvaltning, jf. brl. § 8–9 nr.1. Generalforsamlingen kan ikke gi et generelt forhåndssamtykke som skal gjelde alle påbyg gingssaker fremover. I følge lovens forarbeider kan generalforsamlingen heller ikke overføre sin myndighet til styret eller en byggekomite. Styret gis som regel fullmakt til å følge opp prosjektet i etterkant, som for øvrig harmonerer godt med den generelle forvaltningsplikten styret alltid har.

lingsvedtak. Under følger lovens utgangspunkt. 1. Andelseieren har vedlikeholdsplikt for egen bolig. Andelseieren skal selv holde egen bolig forsvar lig ved like og tar avgjørelser om vedlikehold selv. Andelseierens ansvar for vedlikehold om fatter også tilhørende rom og areal andelsei eren disponerer eksklusivt, som f.eks. boligens kjeller- og loftsboder. Andelseieren har ansvaret for alt av innvendige flater; vinduer, rør, lednin ger, inventar, utstyr og apparat som befinner seg inne i boligen. Dårlig vedlikehold av egen bolig går først og fremst ut over andelseieren selv, men boretts

lagsloven setter en nedre grense for vedlikehol det når den krever at andelseieren skal holde egen bolig i forsvarlig stand. Det sentrale er at vedlikeholdet må holdes på et slikt nivå at det ikke er til skade eller ulempe for andre. 2. Borettslagets styre kan normalt ikke beslutte vedlikehold, oppgradering og endringer inne i andelseierens bolig. Spørsmålet er hvilken rett styret i borettslag har til å beslutte vedlikehold og endringer inne andelseierens egen bolig uten beboerens sam tykke. Det klare utgangspunktet er at styret ikke foreta seg noe som helst inne i boligen uten andelseierens samtykke.

5. Det er forbud mot at generalforsamlingen gir visse andelseiere en urimelig fordel. Borettslagsloven §7–13 setter visse grenser for hva borettslaget kan vedta. Generalfor samlingen må følge et likhetsprinsipp som normalt krever at ulik behandling av beboerne må ha en saklig grunn. (Lov om burettslag – 6. juni 003. nr. 39) ••

av laila marie bendiksen advokat, nbbl

personlig økonomi

EIE ELLER LEIE BOLIG – HVA LØNNER SEG?

Mange drømmer om å kjøpe sin egen bolig så snart de flytter hjemmefra, men for enkelte kan det faktisk være lurt å leie en periode. Nøkkelordet er tidsperspektiv. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt venner og kjente si «det er bedre å betale til seg selv enn til banken». Det er egentlig en litt for enkel tilnærming. Framtidsplaner, livs situasjon og økonomi spiller en viktig rolle. Dermed er det ikke slik at det ene eller det an dre alltid er best. Jeg har sett på fordelene både ved å leie og å eie. fordeler ved å eie :

Skatt. Skattesystemet favoriserer boligeiere. Du får 1) skattefradrag for gjeldsrenter, 2) ingen beskatning av fordelen av å bo i egen bolig, 3) gunstig formuesverdi typisk 20–30% av reell verdi, samt 4) skattefri gevinst ved salg. Lave renter. Rentene er rekordlave og det gir lave bokostnader for de med boliglån. Nå kan du i tillegg få forutsigbarhet ved å binde renten de neste 10 årene så lavt som 2,49 %. Giring. Boliginvesteringer er ofte belånte, noe som girer opp avkastningen/gevinsten når boligprisene stiger, og boligprisene stiger stort sett over tid. Du er med i markedet. Kontra å ha penger i banken er bolig en god inflasjonsforsikring. Lite leiemarked. Leiemarkedet i Norge er

lite og ofte uprofesjonelt. Å eie egen bolig gir stabilitet i hverdagen mange setter pris på, for eksempel barnefamilier. Du bestemmer. Som boligeier står du fritt til å pusse opp og innrede boligen etter eget ønske. Psykologi. Vi skal ikke undervurdere den psy kologiske verdien av å eie egen bolig. fordeler ved å leie :

Risiko for prisfall. Du slipper å bekymre deg for fallende boligpriser Kostnader ved kjøp og salg. Det er enklere og ikke minst billigere å flytte. En eiendomsmegler tar typisk 1–3 % av salgssum, samt kostnader til annonsering, fotografering, takst av bolig etc. I tillegg må kjøper betale 2,5 % av kjøpe summen til staten i dokumentavgift. (Kjøper du borettslagsbolig slipper du imidlertid unna dokumentavgiften.) Faste og uforutsette kostnader. Forsikring, eiendomsskatt, vedlikehold osv. kan ofte bli betydelige summer. Som leietaker er dette al lerede reflektert i leieprisen og du slipper over raskende vedlikeholdskostnader. Fleksibilitet. Som leietaker er du langt mer fleksibel.

Det er altså fordeler både ved å eie og å leie bo lig. Hva som er mest attraktivt for deg, vet bare du. Jeg vil imidlertid fraråde å time boligkjøp et ter forventninger til prisutvikling. Boligprisene er høye i dag, men venter du på et boligprisfall kan du risikere å vente for alltid. Det samme gjelder andre veien. Ingen vet sikkert hvor boligprisene går. Jeg ville derfor ikke latt meg stresse til å fremskynde kjøp i perioder der boligprisene stiger mye. Behovene dine kan endre seg raskt, f.eks. hvis du begynner å studere eller flytter sammen med kjæresten. Tidsperspektivet blir helt avgjørende ved boligkjøp. Kostnadene ved å kjøpe og selge er såpass høye at du helst bør bo i boligen i noen år for at det skal være lønnsomt, forutsatt nor mal prisvekst. Har du en lang tidshorisont på boligkjøpet ditt, er det derimot mye som taler for å kjøpe egen bolig – det er i alle fall det jeg har gjort selv. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

BRUK GJENNOMSIKTIGE SEKKER

GAVETIPS Gi bort en opplevelse!

50% av avfall som leveres i sorte sekker til avfallsmottak, kan gjenvinnes. Hjelp oss å forvandle mer avfall til verdi. Sorter ut det som kan gjenbrukes og gjenvinnes, og lever resten i gjennomsiktige sekker til avfallsmottak. Tusen takk!

Sekker selges i de fleste butikker!

innoventi.no

Billetter/gavekort > arendalkulturhus.no

Se hva som er restavfall og les mer om ordningen her:

agderrenovasjon.no

VI FEIRER NY UTSTYRSPAKKE VED KJØP AV BÅTHENGERE Reservehjul, tyverilås, 4x jekkestropper og registrering

Nå KUN 500,-SPAR INNTIL 3.020,-

d Utvalgte modeller me e yd hø rm ka cm 50

Spar inntil kr

HOLTER: VLAD THE IMPALER

Dracula er tibake! 2. NOVEMBER

Support: Corna

- forhandler i Arendal

UTSTYRSPAKKE VED KJØP AV VAREHENGERE (t.o.m 320/150) Fritidspresenning, tyverilås, 4x jekkestropper og reg. Nå KUN 500,- SPAR INNTIL 2.120,-

2.000,-

Leveres nå med LED Lys og justerbare surrefester 6257 - kåret til Beste Kjøp i magasinet Båtliv

6257 • Med Brems • Selvjusterende vugge • Vinsj og nesehjul Totalvekt: 1300 kg Nyttelast: 992 kg Båtlengde inntil: 20’ Hjul: 14” Helårsdekk

NYHsinET! bestselger Tysse er blitt enda bedre!

• • • •

Avtagbare hjørnestolper Innfelte karmlåser Surreskinner m/nedfelte surrefester foran og bak Rustfrie hengsler m/styring for enkel påmontering av karm

VAREHENGER 6301NF

-50åby% gningsTilbudene gjelder ut oktober

på p Gjelder ved kjøp karmer av varehenger

Skrubbedalsveien 5 | 4848 Arendal Tlf 37 00 53 60 | butikk@stoamaskin.no

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

PÅ TIDE MED NOE NYTT

 Fra venstre: Per Erik Hansen, Steinar Mortensen, Cathrine Tengelsen og Bjørn Magne Hansen.

Det skjer store ting i Strømsbuåsen borettslag! På en ekstraordinær generalforsamling 3. september ble den endelige beslutningen om at de 48 enhetene skal totalrenovere alle badene sine tatt. mona hauglid

Beboerne kan nå glede seg til at nye og moderne bad vil komme på plass i 2020. Teknisk leder i Arendal Boligbyggelag og prosjektleder, Bjørn Magne Hansen, er glad for at avgjørelsen er tatt og at alle er enige. – Dette vil bli et enormt løft for borettslaget. Vi har foretatt grundige undersøkelser av tilstanden på rørene, både på bad og på kjøkken, og resultatet viste at rørene var mer enn klare for utskiftninger. Nå blir det ny innredning, varmekabler på alle bad og varmtvannsberederne vil installeres i kjelleren i stedet for i hver leilighet. I tillegg vil alle rørene inn til kjøkkenet også bli byttet for å hindre lekkasjer. Dette vil også få betydning for forsikringspremien, men ikke minst for kvaliteten på leiligheten og trivselen til de som bor der, forteller han.

til Larvik var Cathrine Tengelsen, styreleder i Strømsbu borettslag. – Det var så fint å få et innblikk i hvordan andre hadde løst de problemene og utfordringene vi nå står ovenfor. Entreprenør hadde blant annet laget visningsrom for eierne, som viste forskjellige løsninger og muligheter for de nye badene, sånn at du kunne få se det selv, forklarer hun. Bjørn Magne nikker og er enig. – Jeg er veldig fornøyd med at vi besluttet å gjennomføre den befaringen. Det var lærerikt og inspirerende. Visningsrom var en kjempegod måte å hjelpe eierne i de valgene de skal ta for de nye badene, og de hadde klart å vise mange alternativ uten at individuell tilpasning nødvendigvis ble mer prisdrivende, sier han fornøyd. kontrollert kaos

samarbeid

Arendal Boligbyggelag og styret i borettslaget har hatt et tett samarbeid med forberedelsene til prosjektstart i over ett år. – Det er mange detaljer som skal på plass og det krever mye oppfølging. Det er jo viktig at det ser pent ut, men det hjelper ikke med fine fliser hvis ikke det som er bakenfor flisene fungerer, poengterer Bjørn Magne. Et ledd i forberedelsene har vært en befaring hos Larvik Boligbyggelag for å se hva de har gjort i lignende prosjekter. Med på befaringen

I løpet av 9 måneder skal nå 48 enheter gjennom en heftig renovering av badene. Oppstart er rett over nyttår, og tidsplanen er stram. – Når 48 husstander i tur og orden er uten bad og vann i lengre perioder stiller det store krav til logistikken, sier Bjørn Magne. Han tror alle eierne er innforstått med at en brysom prosjektfase må ses på som en overgang, og at resultatet vil vise at det var verdt det. Det skal likevel selvsagt gjøres mye for at prosessen skal bli så smertefri som mulig men det er en krevende prosess. – Vi skal rigge til

dusjer, toalett og vasker nede i kjelleren. Da slipper beboerne å ta turen ut av huset for å gjøre seg rene og pene, legger han til. eldst

Blokkene i Strømsbuåsen borettslag ble bygget for over 60 år siden og er de eldste i Arendal. For litt over ti år siden ble de renovert utvendig, og nå er tiden kommet for rør og avløp. Steinar Mortensen er tidligere styreleder, og har han mye erfaring med borettslagets historie. – Vi har en veldig nøktern og bra drift av borettslaget, og fellesutgiftene er blant de laveste i kommunen, så vi er ikke spesielt bekymret for å ta opp nye lån for å dekke denne renoveringen, sier han bestemt. Heller ikke arbeidet og tidsbruken bekymrer Steinar, og Cathrine mener borettslaget har gjort et godt valg med å ha Arendal Boligbyggelag med på laget i denne prosessen. – Det er godt å ha med folk som vet hva som skal til og hvordan man gjennomfører en slik renovering. Nå har vi en start- og sluttdato, vi kjenner kostnaden og hva vi må tåle i en kortere periode. Det er veldig greit å forholde seg til, forteller hun. Bjørn Magne smiler bredt mens Cathrine prater. – Vi ønsker jo at eierne skal ha det så komfortabelt som mulig, og gevinsten man sitter igjen med etter å ha holdt ut med kaos en stund, vil forhåpentligvis være positiv, avslutter han. ••

 Planting må til.

 Kjell Rune Lindal, daglig leder i Lindal entreprenør og Laila Kristine Almendingen, leilighetskjøper.

FAGERLI – FERDIG OG FABELAKTIG! Det er to år siden det første spadetaket ble tatt på Fagerli, og nå står både Fagerli 1 og 2 ferdige. Leilig hetene i begge byggene har vært ettertraktede og nå er det utsolgt! mona hauglid

– Vi er utrolig fornøyde med at begge byggene er oppe, proklamerer Bjørn Magne Hansen og slår ut med armene. Arendal Boligbyggelags tekniske leder er sprekkeferdig av stolthet, og smilet går fra øre til øre. – Det er godt å ha fått alle boligkjøperne på plass nå og inn i leilighetene sine. Helt fra de første eierne flyttet inn her har stemningen vært utrolig god! Det har blitt et svært godt naboskap, de besøker og passer på hverandre, og de har det veldig moro sammen. Bomagasinet har fulgt Fagerli trinn 1 og 2 gjen-

 Å rulle ut plen var siste hånd på verket.

nom hele byggeprosessen, og for utbygger har hvert steg bragt både spenning og forventning. – Fagerli har vært en suksess i et marked hvor mange utbyggere sliter med å få solgt alle leilighetene, forteller daglig leder i Arendal Boligbyggelag, Per Selås. Han er veldig tydelig på hva han mener er suksess-kriteriene: – Leilighetene har en sentral og samtidig landlig plassering, og de har svært gode og praktiske romløsninger. Det viktigste elementet har nok likevel vært prioriteringen av store fellesarealer, med treningsrom, selskapsrom og allbruksrom. Å satse på fellesareal har vært vår

visjon gjennom hele prosessen, og det er utrolig gøy å se at det har slått så godt an, forteller Per og smiler. Bjørn Magne er helt enig, men er også opptatt av å fremdeles følge opp byggene og de nye eierne. – Vi er i en fase hvor vi sjekker og utbedrer eventuelle feil og mangler, og vi har tett dialog med borettslaget etter hvert som eierne får «bodd seg inn», forklarer han. Begge blir hemmelighetsfulle når de snakker om neste prosjekt. – Vi kan vel si at det blir veldig spennende, men hvor det blir? Det er bare å vente og se, sier de og smiler lurt. ••

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

NYHET – «Min

side»

– nå også med informasjon om din bolig! Over 3000 medlemmer har allerede brukt «Min side». Til nå har det vært mulig å følge med på medlemsfordeler og på sin egen bonus. Løsningen er nå utvidet, og medlemmer kan også sjekke hvor lenge de har vært medlem, og overføre medlemskapet sitt. For de som også eier en bolig tilknyttet Arendal Boligbyggelag kommer det nå også flere boligopplysninger inn på «Min Side». Lurer du for eksempel på hvem som sitter i styret, så finner du oversikten her. Du kan også se fakturadetaljer på felleskostnadene,

og om vi har registrert at de er betalt. Under «Dokumenter og skjema» vil du finne de til enhver tid gjeldende vedtektene og ordensreglene som gjelder der du bor – viktige og nyttige dokumenter. Her vil vi også utvide etter hvert, med blant annet årsmeldinger og protokoller. Slik samles de fleste opplysningene om boligen på ett sted, praktisk og enkelt. ••

SLIK OPPRETTER DU EN BRUKER –– Gå på arendalbbl.no. –– Velg «min side» knappen øverst i høyre hjørne. –– Velg «registrer bruker». –– Følg instruksjonene på skjermen. –– Bruk mobilnr. (anbefalt) eller epost som brukernavn.

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com www.fjordfiesta.com

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

HAR DU DET SÅNN ? Unngå brannfellene.

Kampanjetilbud på renovering av gamle sikringsskap. Pris med hovedsikring og inntil 8 kurser, ferdig montert Kr 9.900,- Ink Mva.

Bytt til 9 veis stikkontakt.

Tillegg overspenningsvern Kr 1.500,- Ink Mva. Kurser utover de 8 i tilbudet Kr 900,- Ink Mva pr stk.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for bestilling.

1.500,-

Kampanjepris Kr 1.500,- Ink Mva

Send oss gjerne et bilde av ditt sikringsskap og kursfortegnelse, så lager vi et fast pris tilbud. Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for et tilbud på ditt sikringsskap.

9.900,-

Kampanjepris Kr 9.900,- Ink Mva

www.elproffen.no

KAMPANJETILBUD PÅ NYE SIKRINGER

www.elproffen.no

VÆR TRYGG NÅR SKADEN SKJER

– LA IF SIKRE VERDIENE DINE

2 % BONUS PÅ KJØP AV NYE FORSIKRINGER

Vi ønsker at alle medlemmer av boligbyggelag skal være riktig forsikret, derfor får du et bedre forsikringstilbud hos If og enda flere fordeler. Blant annet får du 2 % ekstra bonus ved kjøp av nye forsikringer, gratis flytteforsikring og medlemspriser på innboforsikring. Dine fordeler: • 2 % bonus ved kjøp av nye forsikringer • Medlemspriser på innboforsikring • Samlerabatt på opptil 15 % • Gratis flytteforsikring ved registrering • Gratis If Start første året for ungdom mellom 18 og 26 år • Rask skadebehandling – If løser opptil 80 % av alle skader innen 24 timer If kundeservice er kåret til Norges beste. Ta kontakt for en gjennomgang!

Sjekk forsikringformedlemmer.no eller ring 22 42 85 00

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for arendal boligbyggelag

Last ned medlemsappen i dag!