Arendal 3 2020 32 sider

BO magasinet NR. 3

/

2020

Medlemsblad for

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

tema: boligområdet

FIKK TILSLAGET MED 23 ÅRS ANSIENNITET SIDE 6–7

VI SATSER PÅ

Påskedagsheia

Planer for

SIDE 5

Moy Terrasse utvikler seg

SIDE 4

UANSETT OM DU VIL GJØRE ALT SELV, FÅ LITT HJELP ELLER BARE FÅ DET GJORT ...

... ER DET FINT Å FÅ GODE RABATTER OG BONUS I TILLEGG - PÅ ALT DU KJØPER. ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

2% bonus og rabatter til alle medlemmer i Boligbyggelaget.

Carlsen Fritzøe er en norsk, uavhengig kjede for byggevarer, med 19 varehus på Sør- og Østlandet.

Vår historie går helt tilbake til 1835. Vi er opptatt av kvalitet og har et komplett sortiment av produkter ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal innen trelast, byggevarer, jernvarer, kjøkken og interiør. Hos oss treffer du fagfolk som snakker Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no samme språk som deg, og som strekker seg langt for å gi deg distriktets beste service.

Velkommen til oss, vi lover deg godt utvalg, gode råd og gode priser!

Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus.

Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet.

ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Medlemsrabatt ikke 7-18 varer(9-15). på tilbud eller til fast lavpris.

Tlf.: 37 00 70gjelder 00 – Åpent: www.carlsenfritzoe.no

ARENDAL Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

tema i dette nummeret: boligområdet nummer 3 september

2020

arendalbbl.no

Hvor vil ungdommen bo?

I Arendal og Grimstad planlegges og bygges det mange flotte boligprosjekter, gjerne leiligheter med sjøutsikt. En trend som har holdt seg i flere år er at voksne ønsker å flytte fra enebolig til en lettstelt og godt beliggende leilighet. Kommunen har også ønsket konsentrert boligbygging langs kollektivakser og i bydelssentra. Disse boligene har vært attraktive for den godt voksne del av befolkningen, gjerne kalt 50+.

Arendal Boligbyggelag har også over noen år bygd flere boligprosjekter som har tiltrukket seg aldersgruppen 50+, bl.a på Bellevue, Eydehavn og Skarpnes.

I boligmeldingen til Arendal kommune fra 2019 påpekes imidlertid at denne type bebyggelse ikke nødvendigvis løser alle behov på boligsektoren.

Meldingen viser at blant ungdom er det netto utflytting fra Arendal. De flytter til Grimstad, til Froland, til Kristiansand og til Oslo (gjelder perioden 2015–2017). Men det er netto tilflytting blant unge fra øvrige deler av Aust-Agder og fra utlandet.

Det er et tankekors at ungdom i større grad flytter ut av enn inn til kommunen. Det blir færre barn i skolene, det blir færre i yrkesaktiv alder og flere eldre.

Et tiltak som foreslås i boligmeldingen er at

det må legges til rette for bygging av grupper av eneboliger og rekkehus i nærheten av skoler og gode nærmiljø. Og vi ser at Arendals politikere nå tar visse grep i den retning. Bl.a. åpner kommunen i større grad for utbygging av eneboliger, kjedede eneboliger, rekkehus i utkanten av lokalsentra, nær skoler.

Et eksempel på dette er på Påskedagsheia.

Her er det nå foretatt en omregulering fra tyngre blokkbebyggelse til mer enebolig­ er, rekkehus og mindre leilighetsbygg.

Påskedagsheia ligger svært sentralt til på Nedenes. Nærhet til kommunikasjon, god skole og barnehage, kort vei til arbeidsmarked i Arendal, Grimstad og Kristiansand osv.

Påskedagsheia er likevel, som navnet tilsier, et naturskjønt høydedrag med god utsikt og turmuligheter. Vi mener dette bør kunne bli et attraktivt område for yngre familier, med eller uten barn.

Arendal Boligbyggelag har besluttet å gå inn på eiersiden i selskapet Nedenes Vekst, som utvikler Påskedagsheia. Og i dette nummer av Bomagasinet kan du lese litt mer om boligbyggelagets satsning på Påskedagsheia.

Vi håper og tror at dette området vil være attraktivt for yngre familier. Det vil gi et godt bomiljø for familier i ulike livsfaser og utvide boligtilbudet for unge familier til Arendal.

Arendal Boligbyggelag

Visste du at?

«Min side» nå også inneholder informasjon om boligen din?

Innhold faste spalter Tema ................................................................ 9 Mattipset ................................................... 18 Kryssord & Sudoku ............................... 21 Jusspalten ................................................. 22

Personlig økonomi ................................ 24

nyheter Planer for Moy Terrasse ....................... 4 Vi satser på Påskedagsheia ............... 5 Fikk tilslaget med 23 års ansiennitet ................................................... 6 Småstoff .................................................... 26 Min jobb er service ................................ 27 Fornyer brannvarslingen ................... 28

per selås daglig leder

MEDLEMSBLAD FOR ARENDAL BOLIGBYGGELAG

nr. 3, 2020

ansvarlig redaktør Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag

arendal boligbyggelag

Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal.

Tlf: 37 00 54 50

E–post: post@arendal.bbl.no Hjemmeside: www.arendalbbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tid for lam – s. 18

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Molde AS Per Selås Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E–post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

E‑post: bomagasinet@tibe.no

utgitt av BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

trykk M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Bomagasinet

8 Trykksak 6

4

Et tiltak som foreslås i boligmeldingen er at det må legges til rette for bygging av grupper av eneboliger og rekkehus i nærheten av skoler og gode nærmiljø.

nr. 3,2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

3

Planer for

utvikler seg Mellom Arendal og Grimstad kommer nytt og spennende boligprosjekt. arendal boligbyggelag

Som nevnt i et tidligere Bomagasin, så har boligbyggelaget under utvikling et prosjekt på Vik i Grimstad.

Prosjektet får navnet Moy Terrasse. Prosjektet er et samarbeid mellom Abbl Boligutvikling og Obos Block Watne.

Moy Terrasse ligger langs kollektivaksen mellom Arendal og Grimstad og har kort vei til skole, busstilbud, E-18 og til butikker. Moy Terrasse ligger i et naturvakkert område med gode turmuligheter ned mot Hesnes, Drotningborg og Marivold.

– I Moy Terrasse ønsker vi å skape et fellesskap som fungerer i praksis. Derfor har vi bl.a. lagt inn kvaliteter som selskapslokale, gjesterom, trimrom og hobbyrom, til glede for alle beboerne. Og skulle du ønske å dyrke dine egne tomater, så planlegger vi å legge til rette for et felles drivhus. Vi mener at et godt fellesskap er viktig når vi bygger nye leilighetsbygg, sier daglig leder Per Selås.

– Derfor er det viktig at man har rom både for seg selv i sin leilighet, men også har mulighet for å bruke felles funksjoner, som ekstra hotell-rom eller selskapslokale.

4

Moy Terrasse består av 32 borettslagsleiligheter fordelt på to byggetrinn. Leilighetene blir fra 69–83 m2. I og med at vi planlegger dette som et borettslag så vil kjøperne nyte godt av en gunstig langsiktig finansieringsordning, sier Selås.

Salgskonsulent hos Obos Block Watne i Arendal, Wenche Sveum Eliassen, venter spent på dette prosjektet. – Dette blir attraktive leilighetene, sier hun. Dette er noe helt nytt i dette området. Det blir meget spennende, sier Sveum Eliassen. Og hun vet hva hun snakker om.

Hun har solgt mange titalls leiligheter i dette området fra før, og kjenner området svært godt som attraktivt og et godt sted å bo.

Er du interessert i hva Moy Terrasse har å tilby, så kan du allerede nå sette deg på en interessentliste. Det vil komme mer informasjon om prosjektet i løpet av kort tid.

Se Moyterrasse.no eller kontakt Wenche Sveum Eliassen, Obos Block Watne. ••

 Det skal bli flotte leiligheter og eneboliger nær det populære turterrenget.

Arendal Boligbyggelag satser

på Påskedagsheia

Rett vestenfor Arendal, nærmere bestemt på Nedenes, ligger Påskedagsheia. Arendal ­Boligbyggelag har nylig kjøpt seg inn i området hvor det de neste årene skal bygges 70–80 boliger. arendal boligbyggelag

FORTETTNINGSOMRÅDE

Tomtene blir liggende høyt og luftig over Nedenes, kort vei til butikker, skole og offentlig kommunikasjon. Nedenes er av Arendal kommune utpekt som et av de områdene av kommunen som skal fortettes i årene som kommer.

Påskedagsheia er et kjent turmål for mange, hvor lokalbefolkning ofte samler seg på toppen av det fine turterrenget. Mye av toppen bevares, og vil fortsatt bli et fristed med turstier og naturlige utsiktspunkter. Dette blir attraktivt for både barn og voksne.

INNFLYTTING I HØST

Og nettopp barn og unge vil stå i fokus.

Området har nylig fått vedtatt en ny reguleringsplan som legger til rette for eneboliger,

Også daglig leder i Arendal Bolig­byggelag, Per Selås, ser fram til å realisere nye boliger i området. Vi ser at det de siste årene har vært bygd mye i Arendal for godt voksne.

Nå er det på tide at Arendal også legger til rette for unge familier som ønsker å etablere seg i kommunen. Her vil det bli ideelt for barnefamilier og unge etablerere, sier Selås.

De første 9 eneboligene i området er allerede bygd, og flyttes inn i høst. ••

Bomagasinet

nr. 3,2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

FINT FOR NYETABLERTE

Det er etablert et tomteselskap hvor Obos Block Watne, BRG Bolig AS og ABBL Boligutvikling eier en tredjedel hver.

rekkehus og enkelte leilighetsbygg. Erling Ulland Eriksen som er daglig leder i tomteselskapet, uttaler at denne reguleringsplanen legger til rette for det unge og nyetablerte ønsker seg.

5

FIKK TILSLAGET

med 23 års ansiennitet Lettstelt leilighet, kjempeutsikt og flotte fellesområder.

Leif og Siri trives i Kuviga! arendal boligbyggelag

– Det var litt tilfeldig at vi havnet her, sier Leif Jørgensen. Han og kona, Siri, flyttet hit for 4 år siden og stortrives. Vi er riktignok blant de yngste her, jeg er 63 og kona mi, Siri, litt yngre. Men vi stortrives! Det er et godt miljø på huset og vi føler oss trygge. Og så er det sosialt. Her er jevnlig kaffekos i de trivelige sittegruppene i hver etasje og fast en gang i måneden har vi bløtkake!

Vi flyttet fra Bellevue 8 ned hit, litt nærmere sjøen. Vi trenger ikke så stor plass når vi bare er to og vi tilbringer det meste av sommeren på campingen. Helt fra påske

6

til ut i oktober er vi mye på campingen. Før var det Hove som gjaldt, men nå er vi på Marivold. Der er det også fint!

Vi er ganske aktive begge to. Vi jobber noen dager i uka og Siri er aktiv som korpsdirigent for tre! musikkorps i byen.

Kuviga er et flott sted å bo. Fra balkongen i leiligheten ser vi utover sjøen og skimter Store og Lille Torungen i enden av Galtesund.

Det er få som har maken til sjøutsikt. Vi følger med på trafikken på sjøen, Tromøyferga og småbåtene, men her er veldig rolig.

– Hva er det beste med å bo i Kuviga?

– Siri svarer raskt, det er lettvint, kjempeutsikt, nærhet til det meste og gunstig pris.

Vi tok en ordentlig oppussing da vi kjøpte her, for vi ville ha det like fint som på Bellevue. Og nå er leiligheten som ny.

Fellesområdene er også flotte, flott hageanlegg og byggene ellers er veldig godt vedlikeholdt. Leif tar på styrehatten og minner om at styret har utarbeidet en vedlikeholdsplan og følger den. F.eks. ble heisen skiftet for noen år siden.

Det var litt tilfeldig at vi benyttet forkjøpsretten her. Vi kunne jo prøve hadde Leif sagt.

 På terrassen i Kuviga kan Leif og Siri kose seg i hver sin godstol og se utover.

Og jammen fikk de tilslaget med sine 23 års ansiennitet. Man må jo være over 55 år for å kjøpe her, og det er vi jo. Det betyr at det bor en del godt voksne her.

– Hvordan er det å være blant de yngste i dette bomiljøet?

Alder betyr ikke all verdens, sier Leif.

Vi trives veldig godt med våre naboer.

Det hender at Leif hjelper til litt her og der når noen trenger hjelp, og det skaper et godt samhold. Dessuten har Siri sin søster her også. ••

 Leif og Siri Jørgensen har en av Arendals flotteste utsikter til Store og Lille Torungen.

Bomagasinet

nr. 3,2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

7

CAMP t

p fo

tt

o

–i

op

rm m ed Dag

O

”En borettslagsmegler i toppform gir seg ikke før boligen er solgt – og Sørmeglerne i Arendal gir absolutt alt!”

Dag Otto Lauritzen

Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24

Helga Sverdrup Hvass ARENDAL 40 40 80 25

Tor Jan Endresen ARENDAL 40 40 80 21

Rune Narten ARENDAL 40 40 80 26

Anbefalt av Arendal Boligbyggerlag

Vi gir oss ikke før boligen er solgt sormegleren.no

8

tema: boligområdet

Boligområdet I fremtidens vellykkede bomiljø vil rullatoren og trehjulssykkelen bevege seg side om side på de samme bilfrie stier. Integrerte løsninger som fremmer fellesskapet mellom generasjoner og grupper, er avgjørende bidrag til de bærekraftige bomiljøene som nå skapes. terje heggem

9

 Barn og eldre – side om side – i et velfungerende bomiljø i Tübingen. Foto: Karin Høyland

FRA BOLIGBYGGER

til miljø-skaper

10

I etterkrigstidens Norge var det k­ napphet på boliger, og de norske boligbygge­lagene som ble etablert fokuserte naturlig nok på å skaffe boliger til folk. Nå er det ikke tilstrek­ kelig med fire vegger, tak og gulv; fokuset er mer rettet mot kvalitet­en; hva er det beste bomiljøet, hva er betydningen av bolig og hjem i forhold til den tett sammenvevde betydningen av fysiske miljøer og sosiale prosesser. Våre boliger påvirker vår trivsel, identitet og psykiske helse.

• Mangfold av mennesker, både gamle og unge • Hjelpsomme naboer • Riktig romplassering, spisestue i forleng­ else av kjøkkenet • Et kjøkken som lar deg se andre i rommet når du lager mat • At du har plass nok til å ha besøk • Tilgang til parker og grøntarealer • Fysiske omgivelser som legger til rette for daglige aktiviteter og sosial interaksjon

VIKTIGE FAKTORER

BOMILJØ VIKTIGERE ENN BOLIGEN?

SINTEF Byggforsk har presentert åtte fakto­ rer som bidrar til et godt bomiljø:

Derfor er det en voksende erkjennelse av at det aller viktigste for folk som leter etter ny

bolig, ikke er selve boligen, men det rundt.

Nærhet til skoler, barnehager, familie, ven­ ner, arbeidsplasser og friluftsområder er det som er attraktivt ved et bomiljø – og så må selvsagt selve boligen passe.

Det handler om trivsel, og Cambridgeprofessor Koen Steemers har jobbet med å utvikle en skala som viser om bygninger fremmer trivsel, og han ser gjerne at arkitek­ tene tenker mer på dette.

Disse fem prinsippene fremmer t­rivsel, ifølge den engelske tenketanken New Eco­ nomics Foundation: • Å holde seg i kontakt med andre men­ nesker

 Tübingen utenfor Stuttgart i Tyskland, er blitt et eksempel på vellykket bomiljø. Foto: Karin Høyland  Flere generasjoner i naboskap gir levende lokalsamfunn. Foto: iStock

 Seniorforsker Karin Høyland har vært prosjektleder for «Bo hele livet». Foto: Karin Høyland

• • • •

Å være oppmerksom Å holde seg aktiv Å holde seg lærende Å gi Ved å tenke på de fem veiene til trivsel kan arkitektene påvirke folk, mener den britiske professoren.

Helse- og omsorgsdepartementet har ini­ tiert prosjektet «Bo hele livet» som er utført av SINTEF Community. Bakgrunnen var stor­ tingsmeldingen Leve hele livet (2018) – der det blant annet heter: «Å skape et samfunn for alle ­aldre er et hovedtema for kommune – og byplanlegging.

Planlegging av ­infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom g­ enerasjonene».

må derfor betraktes som et viktig strategisk virkemiddel for å realisere målsettingene om levende og blandede lokalsamfunn, sier pro­ sjektleder for «Bo hele livet, Karin Høyland.

– Og finnes det et klart svar på hvordan dette skal gjøres?

– Nei, vi har sett at det ikke er ett svar eller ett konsept som er riktig. Det er heller grunn til å prøve ut flere ulike kombinasjoner av tilbud som kan bringe nye funksjoner og aldersgrupper sammen. Vi kan se at gene­ rasjonsmøter støttes av fysisk nærhet, men at generasjonene ikke nødvendigvis trenger å «bo under samme tak»; det kan være nok å være naboer. Det er viktig at det er arealer – ute og inne – og møter med aktiviteter, sier Høyland.

BLANDEDE LOKALSAMFUNN

SOSIAL BÆREKRAFT

– Fysisk nærhet og samlokalisering er et sterkt virkemiddel for at ulike mennesker skal møtes og samhandling kan skje. Dette

– Gode sosiale møteplasser bør i langt større grad legges vekt på når nye og eksis­ terende områder skal utvikles, fortsetter

11

 Oppdeling og utvikling av mindre tomter med forskjellige eiere og utviklere, har sikret variasjon og et mangfoldig uttrykk. Foto: Karin Høyland  Godt samarbeid mellom naboene. Foto: iStock

Høyland. – Internasjonalt omtales dette som sosial bærekraft, og det måles blant annet ut fra sosial miks, flerbruksarealer og andel offentlige arealer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdi­ fulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellig evner og behov.

omdømmebygging og attraktivitet. I disse kommunene finner vi også de gode forbil­ dene, men det kan bli flere av dem. For at det skal skje, må det være forankret i den administrative og politiske ledelsen i kom­ munen, konstaterer Karin Høyland.

FEM KONSEPTER

ANSVAR

Hvem skal så påse at nye boligområder får de kvaliteter som etterspørres? Politikere kommer og går, og områdeutvikling kan fort falle mellom flere stoler. Karin Hovland er enig i det: – Planlegging for bo- og livskvalitet ligger i skjæringspunktet mellom mange kom­ munale politikkområder og tjenester. Ofte inngår dette arbeidet som en integrert del av en bredere satsing på sosialt bærekraftig samfunn. Mange kommuner er blitt drevne i å bryte ned siloveggene og jobber med te­ maer som boligpolitikk, omsorgspolitikk, velferdsteknologi og aldersvennlig område­ planlegging i konteksten av livskraftig sentre,

12

Sammen med sine kolleger anbefaler hun følgende fem konsepter for å tilrettelegge bedre for at samfunn med flere eldre: • Flergenerasjonskonsepter. Bidra til å etab­ lere flere kombinasjoner av tilbud • Selvinitierte bofellesskap • Utleieboliger for eldre uten tilstrekkelig boligkapital • Helhetlig oppgradering av eksisterende boligområder – med blant annet etable­ ring av felles uteareal og mulighetsstudie for fortetting.

• Sosialt bærekraftig områdeplanlegging gis økt prioritet. Det er behov for å jobbe enda bedre med samspillet mellom boliger, næ­ ringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenester.

BOLIGSOSIAL UTFORDRING

I en undersøkelse gjort i 2017 (Sørvoll & Løset), fremgår det at eldre med mindre kjøpekraft kan betraktes som en boligsosial utfordring – spesielt i de områder der eldre boliger kan ha lav salgsverdi og derfor ikke gir en finansiell billett som gir adgang til mo­ derne leilighetsbygg. I undersøkelsen avdek­ kes det at bare 4 av 53 spurte eiendomsutvik­ lere hadde eldre med under gjennomsnittlig kjøpekraft som et viktig segment.

BOLIGMANGFOLD ER GOD ØKONOMI

Et mangfoldig boligtilbud er en kvalitet både for samfunnet og den enkelte innbygger. Det gir innbyggerne mulighet til å bli boende i samme nærmiljø i ulike faser av livet – om de ønsker det. Et mangfoldig boligtilbud gir også mer robuste lokalsamfunn, både sosialt, kulturelt og økonomisk.

Skoleinntaksområder med et mangfoldig boligtilbud gir innbyggerne og ikke minst barna som vokser opp, erfaring med et større mangfold av måter å leve på, og det

 Området Tübingen inviterer barna til sikker lek i nærområdet. Foto: Karin Høyland

KRAV TIL ET ALDERSVENNLIG STED terje heggem

gir også større mulighet for at barn kan slippe å bytte skole om familiesituasjonen endrer seg (familieforøkelse, boligkarriere, skilsmis­ ser osv). I dag flytter middelaldrende og eldre oftere enn de gjorde før. Noen fordi de ønsker å bruke mindre av fritiden å vedlikeholde hus og hage etter at barna har flyttet ut, andre fordi de trenger en annen type bolig for å bli boende hjemme hos seg selv. Mange har et ønske om å bli boende i et nærmiljø de kjenner og har nettverk.

FLERE FORDELER

Et lokalt mangfoldig boligtilbud er hensikts­ messig for kommunens økonomi med tanke på dimensjonering og utnyttelse av sosial infra­ struktur over tid (eks skolekapasitet). Områder uten tilstrekkelig boligmangfold gir redusert mulighet for å gjøre boligkarriere lokalt, noe som gir større gjennomtrekk. Innbyggere med kortere tidsperspektiv på å bo i et område har normalt mindre motivasjon for å investere tid og krefter i nærmiljøengasjement enn de som planlegger å bli boende lenge. ••

who

Verdens helseorganisasjon (WHO) er også opptatt av miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer som påvirker eldres helse og trivsel. WHO har gjennom dette arbeidet identifisert åtte avgjørende faktorer for et aldersvennlig sted: • • • • • • • •

Utendørsområder og bebyggelse Transport Bolig Sosial deltakelse Respekt og sosial inkludering Deltakelse i samfunns- og arbeidsliv Kommunikasjon og informasjon Sosial-og helsetjenester

Ønsker du å vite mer, kan du lese «Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling» som Norske arkitekters landsforbund har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

13

Tysk suksess med sosial bærekraft Området Tübingen ligger 40 km sør for Stuttgart i Tyskland, og omtales i dag som Europas forbilde når det gjelder sosial bærekraft. Her er sosial miks – nabolag med ulike generasjoner, forskjellige evner og behov, flerbruksarealer og offentlige arealer. terje heggem

Tübingen har ca. 90 000 innbyggere og 40 000 arbeidsplasser – og er i sterk vekst.

Til tross for den sterke økningen i innbygger­ tall, har ikke byen redusert arealet til grønn­ struktur siden 1985. Likevel har de skaffet nye boliger til nesten 15 000 flere mennesker.

Prosjektleder Karin Høyland – som har vært på befaring i den tyske byen i forbin­ delse med prosjektet «Bo hele livet», sier forklaringen på dette er at kommunen har gått inn som hovedaktør og styrt utviklingen av både nye og eksisterende områder.

TO PRINSIPPER

Tübingen har utformet områdene etter to grunnleggende prinsipper: 1) Fokus og bevissthet rundt nabolagets

14

felles oppholdsrom.

2) Både offentlige og private arealer.

SMÅ TOMTER, PRIVATE UTBYGGERE

Karin Høyland trekker frem fire forhold som vært positive pådrivere for at man har opp­ nådd både variasjon av aktører og oppdeling av strukturen ved utformingen av de nye boligområdene i Tübingen.

1) Private byggegrupper kan bestå av en gruppe med familier, enslige og små selskap som går sammen om å bygge. En slik gruppe er ansvarlig for planlegging og bygging, støt­ tet av arkitekter og prosjektledere. Det har vært et bredt spekter av grupper – fra små til store, fra lavbudsjett til høy klasse, fra helt egenorganisert til forstrukturert og styrt

av profesjonelle. Kommunen understreker at private bygningsgrupper ikke er et mål i seg selv, men et viktig instrument som de ser bidrar til høy kvalitet, lave kostnader og variasjon i et område med både boliger og små arbeidsplasser.

2) Modellen bidrar til brukerinvolvering og tilhørighet. Du får forme din egen by. Det er gitt rom for egne løsninger – og blir kjent med naboen før du flytter inn.

3) Resultatet er stor variasjon av folk, også en sosial miks. I områdene er det rimelige boliger for personer med lav inntekt og inter­ essante prosjekter for folk med høy inntekt.

Det er tilrettelagt for forskjellige generasjo­ ner, ulik etnisitet og utdanningsbakgrunn.

Det er ulikt profilerte konsept; «Low-Budget-

 I Tübingen konkurrerer tomteutbyggerne på konsept, ikke pris. Det kan være felles hageanlegg (t.v.), smarte bygg og ideer til hvordan parkanlegg kan være møteplasser (t.h.) Foto: iStock

Project», «Zero-Energy-Building», «MultiGeneration-Building» og «Design-House».

4) Konkurranse om tomtene, men konkur­ ransen er konsept, ikke pris. Kriterier som vurderes kan være; hva bidrar ditt prosjekt med til kvaliteten på hele nabolaget – målt i forhold til variasjon, sosial miks, funksjonell miks? Foretrekkes en privat byggegruppe eller en utbyggerstyrt? Hvor realistisk er planen?

FRENCH QUARTER

– Det første området som ble utviklet var French Quarter, for 18 år siden, forteller Karin Høyland. – Dette er blitt er farge­ rikt urbant område med egen identitet.

Byggeprosjektene spenner fra ombygging av tidligere militær – bygninger til smale rekke­ hus og nye store blokker med over 30 boenhe­ ter. I tillegg rommer det franske kvarteret flere integrerte botilbud for funksjonshemmede og studentboliger. I første etasje er det kommer­ siell virksomhet, og mange av beboerne har også sin arbeidsplass der. Området har en omfattende sosial og kulturell infrastruktur, attraktive offentlige rom, og sammen med det tilstøtende skogområdet er dette en meget attraktiv plass både å bo og jobbe.

– Det franske kvarter er mer 18 år gammelt, har Tübingen fulgt opp denne suksessen?

– Ja, absolutt, sier Karin Høyland. – De har etablert stadig nye områder utviklet etter de samme prinsippene, selv om områdene fremstår som ulike, sier Høyland.

– Det er åpenbart at fast pris på tomtene samt organisering av byggegrupper er viktige verktøy. Fordi det er så attraktivt å få disse tomtene fører det til konkurranse. Kriteriene er at du skal konkurrere om hva du kan bidra med til lokalmiljøet. Det gjør at byggegrup­ pene blir kreative og finner mange nye ideer.

Videre fører det til mange nye boformer og løsninger. Det er minst ett eller flergenera­ sjonsfellesskap; det vil si et sted der eldre og yngre bor sammen, i alle de områdene som er utviklet.

– Det er også åpenbart at det er viktig at den sosiale miksen blir ivaretatt; alle slags folk må ha råd til å bo her. Det er også en funksjonell miks ved at byggegruppene må etablere næringsareal – som også leies ut til fast pris. Lokalene blir derfor attraktive – både for små og større virksomheter. Det bidrar selvsagt ytterligere til en levende by­ del, sier Karin Høyland. ••

 Uteområdene er viktig i Tübingen. Foto: Karin Høyland

 Torg i Tübingen. Foto: iStock

15

Ikke vær redd for tannlegen

- pass på tennene dine!

Strålende sol og en fantastisk fjelltur var over. Da vi kom tilbake til hytta duftet det herlig fårikål som hadde stått på ovnen i flere timer, vi fikk vann i munnen. Nå var det bare å vente på potetene, imens fikk vi oss noe kaldt å drikke. frank gudbrand mo

Maten smakte fortreffelig, men plutselig under middagen var det som jeg fikk sand i munnen. Rart, tenkte jeg. Hvor kom dette fra? Men slo det så fra meg. Da jeg var ferdig med å spise kjente jeg med tungen at det var noe rart med ene jekselen. Her skjønte jeg at det bare var å bestille time til tannlege. Jeg hadde heldigvis ingen smerter eller ubehag.

Men viste at dette måtte fikses før det kunne bli noe mer.

COLOSSEUM TANNLEGE

Jeg fikk raskt time hos Colosseum Tannlege på Majorstuen. Her hadde de lagt alt til rette for å unngå koronasmitte. I resepsjonen var

16

det håndsprit og avstand mellom sitteplas­ sene i venteværelset. Jeg henvendte meg i resepsjonen for å melde min ankomst og for å fylle ut informasjon om min status i tilfelle koronasmitte.

Min tannlege Per Kristian Elvestad kom og hentet meg til avtalt tid. Jeg satte meg i sto­ len, og nå fikk jeg et middel for å skylle mun­ nen før tannen skulle utbedres. Tannlegen hadde også tatt sine forhåndsregler. Som vanlig hadde han engangshansker og munn­ bind som brukes ved all pasientkontakt.

Men i tillegg hadde tannlegen visir, hette som dekker alt hår og langermet smittefrakk.

Jeg var klar for å åpne munnen.

INGEN UBEHAG OG SMERTER

Tannlegen fikk raskt bekreftet at en bit av tannen hadde blitt borte sammen med en del av den gamle plomben. Han skulle borre bort resten av den gamle plomben og bygge tannen opp igjen. Jeg ble svett i hendene og tenkte at dette vil gjøre vondt, også tenkte på dårlige opplevelser hos skoletannlegen på 70 tallet.

Tannlegen spurte om jeg ville ha bedøvel­ se, noe jeg takket ja til. Og før jeg merket noe var jobben med tanna i gang. En snau time senere var jeg ferdig. Tannlege Per Kristian og hans assistent hadde gjort en utmerket jobb. Jeg så for meg at tusenlappene ville

MEDL EM FORD SEL

NOKAS HAR NÅ BYTTET NAVN TIL AVARN SECURITY

Tilbudet er fortsatt det samme med gratis installering av alarmpakke til kun kr. 379 per måned.  Per Kristian Elvestad, tannlege hos Colosseum Tannlege på Majorstuen.

fly av gårde, men jeg fikk en positiv over­ raskelse når jeg kom i resepsjonen for å betale. I tillegg fikk jeg 5 % bonus på det jeg betalte.

AMALGAMFYLLINGER

Per Kristian fortalte meg at amalgamfyl­ linger over tid kan gjøre at tennene sprek­ ker under fyllingene. I verste fall, som hos meg, kan biter av den sprukne tanna løsne og falle av. En grunn til dette er at amalgam utvider seg. Store fyllinger betyr at det er mindre tannsubstans igjen, og dette gjør at tannen blir skjør. Ofte må man sette på en krone, men i mitt tilfelle var det heldigvis nok å bygge opp tannen med hvit en hvit komposittfylling.

VIKTIG MED GODE TENNER

Gjennom forskning vet vi at dårlig tann­ helse kan øke risikoen for hjerte – og kar­

sykdommer, diabetes og andre sykdom­ mer. Årsaken til dette er at det er over 700 forskjellige bakterier i munnen, og forskere har lenge sett en sammenheng mellom dårlig tannhelse og en rekke al­ vorlige sykdommer. Tannlege Elvestad forteller at tannbørste og tannkrem er de viktigste hjelpemidlene for god tannhelse.

I tillegg må vi ikke glemme tanntråd og tannpirkere for å rengjøre tennene. Vi an­ befaler å pusse tennene morgen og kveld med fluortannkrem. Tanntråd og tann­ pirkere bruker du daglig før du pusser tennene slik at områder hvor børsten ikke slipper til blir renset. Bruk tannbørsten forsiktig slik at du unngår tannbørsteska­ der. Bruker du for hard børste i kombina­ sjon med og/eller feil pusseteknikk, kan dette skade tennene slik at du får ising fra tannhalsen, avslutter tannlege Per Kristian Elvestad. ••

I tillegg får du 5 % bonus på det du betaler. Trenger du ekstra komponenter utover grunnpakken så påvirker ikke dette månedsprisen. På disse komponentene får du 10 % rabatt i tillegg til 5 % bonus.

For å få bonus må du ha aktivert ditt medlemskort. Dette kan du gjøre på «Min side» på web eller i medlemsapp. Husk å oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) ved bestilling.

Les mer på avarnsecurity.no/ fordel eller ring 915 02 580.

17

and

n

KEN

e

rs

se

K

OK

j. pe der

Høsten er tid for lam Norsk lam er en fantastisk råvare. Det som er unikt med det norske lammet, er den gode kjøttfylden, det lyse kjøttet og den milde smaken. Kjøttet er også passe fettmarmorert, og det er nå på høsten at det er på sitt beste. ole bjørn ulsnæs

handleliste til fire porsjoner:

18

lammekoteletter: 800 g lammekoteletter 2 ss grov dijonsennep 2 ss rødvinseddik 100 g smør 2 gode ss nøytral rapsolje salt og pepper

fennikelkrem: 2 stk. fennikel 1,5 dl fløte 1,5 dl h-melk 1 ss smør salt

stekt mais og kantareller: 2 maiskolber 200 g kantareller salt og pepper

bakt fennikel: 1 stor fennikel rapsolje salt og pepper

Kokken Anders Johan Pedersen driver cateringselskapet med det muntre navnet «Spiller ingen kasserolle». – Som kokk er jeg veldig opptatt av dyrevelferd og hva vi spiser. Naturlig mat laget fra bunn uten kunstige tilsetninger er viktig i min lille bedrift.

Jeg kjøper gjerne villsau direkte fra en gård i Sannidal, men det går også fint å kjøpe lam i butikken.

– Jeg er opptatt av å bruke råvarene når det er sesong. På dagens meny står stekte lammekoteletter med fennikelkrem, bakt fennikel, kantareller, mais fra en lokal produsent og brunet smørsjy med grov sennep. Anders har drevet med catering, kurs og matlaging for selskaper siden 2014 og han deler mer enn gjerne en av sine lammeoppskrifter med oss. ØS SMØRET OVER KOTELETTENE

Oppskrift til fire porsjoner: – Det er viktig å snitte lammekotelettene i sidene for å hindre at de krøller seg under steking, sier Anders. – De skal stekes i 5 minutter på hver side. For at ikke kotelettene skal bli tørre, er det viktig å ha i smør som smelter i panna, som skal øses over lammet konstant i 1 minutt etter at kotelettene er karamellisert på begge sider. Det er viktig. Til slutt har jeg på salt og pepper og lar kotelettene hvile i 5 minutter.

mattipset

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.

 HELHET: Jeg er opptatt av å bruke råvarene når det er sesong. Årets lam kombinert med sopp fra skogen, fersk mais og fennikel er et perfekt høstmåltid, mener Pedersen.  KONTRAST: Sjysausen er frisk og syrlig, og skaper en god kontrast til de andre smakene i retten, sier kokken Anders Johan Pedersen.

Så tar jeg sjyen fra panna i en bolle og tilsetter eddik, sennep, salt og pepper og pisker det godt sammen. Det blir en god sjysaus som er frisk og syrlig.

FENNIKELKREM

– Jeg synes det er veldig godt med anissmaken til lam. Fenniklene kuttes i grove biter og kokes i 10 minutter i melk og fløte, for­ klarer kokken. – Kjør blandingen i blender med smør og salt.

Vi kokker er veldig glad i smør, og det skal være skikkelig mei­ erismør. Skal en lage god mat, må råvarene være av beste sort.

STEKT MAIS OG KANTARELLER

Maiskolbene renses og skylles godt før korna skjæres av.

Kantarellene stekes sammen med maisen i en panne i ca. 2–3 minutter før de smakes til med salt og pepper.

BAKT FENNIKEL

Fennikelen deles i 4 på langs og bakes i ovn med olje, salt og pepper på 180 grader i 10–12 minutter til alt er mørt.

– Da er det bare å dandere maten på asjetten. Her er det nydelig lammekjøtt kombinert med sopp fra skogen og mais.

Bon appétit, avslutter Anders. ••

19

Tuva med midtstilt, underliggende vange og tette trinn i hvitbeiset eik. Trinnene er uten trappenese, og rekkverket er i glass.

Din stil, ditt valg – vår ekspertise

Ålesund, hvitmalt 90° svingtrapp med tette trinn. Her vist med LED strips under trinnene som gir en jevn og fin belysning.

Valgmulighetene innen trapp er større enn noen gang, både når det gjelder materialvalg, farger og utforming.

Vi i Trapperingen gir råd og lar oss utfordre slik at du skal få den trappa som passer perfekt akkurat hjemme hos deg.

Erle, 180° svingtrapp med åpne trinn.

Trappen er i sortbeiset eik, rekkverk i sikkerhetsglass er innfelt i vange og håndløper.

Se vårt store utvalg på www.trapperingen.no

Din lokale leverandør Trapperingen er en landsdekkende kjede med seks fabrikker fra nord til sør.

Trapperingen har trappestudioer i Molde, Tennfjord, Bergen, Bremnes, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Vegårshei, Skien, Barkåker, Sætre, Råholt og Lillehammer – alle åpne for våre kunder.

facebook.com/trapperingen

20

instagram.com/trapperingen

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2020 eller Sudoku 3-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 19. oktober 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2020

Vinnere kryssord 2/2020: Kjellaug Iversen, Haugesund Jorunn Holte, Grimstad Ingebjørg Halås, Molde Vinnere sudoku 2/2020: Arvid Holst, Kristiansund Astrid Amundøy, Frei Bjørn Nilsen, Skien

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

Sambruk og drift Hvordan sikre at flere borettslag og sameier kan ha god sambruk og drift av lekeplasser, veier og tekniske anlegg som disse skal bruke i fellesskap?

Det blir stadig vanligere at flere borettslag og sameier deler på felles tjenester og areal.

Det er for eksempel hensiktsmessig at tre bo­ rettslag som ligger i samme utbyggingsom­ råde, deler samme atkomst fra hovedveien, lekeplass og kanskje også parkering. Men hvem skal eie arealet atkomst og lekeplass ligger på, og hvordan skal boligselskapene samarbeide om drift og vedlikehold av disse arealene?

Utgangspunktet er at det er grunneier selv som kan bruke og er ansvarlig for drift og vedlikehold på sin eiendom. Dersom de ulike boligselskapene f.eks. eier ulike deler av veien, eller det ene borettslaget har leke­ plassen på sin eiendom, er utgangspunktet at de selv kan bruke arealet, og da også selv

22

må vedlikeholde det. Dersom andre skal kunne bruke din eiendom må de ha et retts­ lig grunnlag for det.

I mange tilfeller ser vi dette gjennom ting­ lyste rettigheter på eiendommene. Borettslag A og B har f.eks. fått tinglyst en rett til å bruke veien som går over borettslag C sin eiendom.

En slik rett til atkomst bør regulere hvilken bruk man får rett til, og hvordan kostnader til drift og vedlikehold av veien skal fordeles.

Dette forhindrer tvister i ettertid mellom de ulike rettighetshaverne og grunneier. Å ha atkomst er et grunnleggende krav både for å få fradele en eiendom og å få byg­ ge boliger der, så dette etableres gjerne tidlig i prosessen. Fordi veirett er en så grunnleg­ gende og viktig rettighet for en eiendom,

finnes det egne regler om veilag i vegloven.

Her blir brukere av en vei forpliktet til å dekke kostnader til drift og vedlikehold, i forhold til sin bruk av veien. Man kan altså ikke bare bruke veien uten å være med og dekke kost­ nadene, selv om kostnader ikke er regulert i avtalen mellom grunneier og rettighetshaver.

En annen løsning kan være at veier og annet fellesareal fradeles som egne eiendom­ mer, og eies av brukerne i fellesskap, enten ved at boligselskapet har en eierandel eller at den enkelte boligeier får en eierandel i eien­ dommen. Da etableres et sameie i eiendom­ men, som reguleres av sameieloven. Dette er noe annet enn et eierseksjonssameie, som reguleres av eierseksjonsloven, og det kalles gjerne et tingsrettslig sameie.

Et tingsrettslig sameie bør ha egne ved­ tekter for driften og et eget styre for å sikre god og demokratisk drift av eiendommen. På denne måten kan de ulike boligselskapene samarbeide om bruken av fellesarealene, og finne frem til gode løsninger og kostnadsdek­ ning i fellesskap.

Eierandelene i et sameie kan være person­ lige (både for juridiske og fysiske personer), men de kan også gis en såkalt realtilknytning.

Dette innebærer at eiendomsretten egentlig gis til en annen eiendom. Dette kan være svært praktisk, da det innebærer at eierande­ lene i eiendommen som eies i sameie med andre, overføres samtidig og automatisk ved overføring av den enkeltes boligeiendom.

Dette er jo areal som er ment å skulle være

nødvendig for eieren av boligeiendommen, uansett hvem som eier den. Som regel har man liten interesse i å eie en liten del av en vei og en lekeplass, lenge etter at man har flyttet fra leiligheten sin i dette området.

Arealer til felles bruk kan også eies av en velforening. Da bør medlemskap i velfor­ eningen være pliktig for de som skal bruke arealene. Dette gjøres gjerne ved at det tinglyses en plikt til slikt medlemskap på boligeiendommen. En velforening følger den ulovfestede foreningsretten, og bør også ha et styre og egne vedtekter, som regulerer drift og kostnadsfordeling.

Noen ganger ser vi at eiendommen til fel­ les bruk ligger i sameie mellom flere eien­ dommer, men at man allikevel etablerer et

vel som skal ta seg av driften. Velet blir da et driftsselskap, som eierne setter ut driften til.

Grunnleggende beslutninger, f.eks. om salg av deler av fellesarealet, må allikevel fattes i sameiet etter reglene i sameieloven. Velet har ikke denne fullmakten når det ikke er eier av arealene. ••

line bjerkek advokat, nbbl

23

personlig økonomi

Hvordan ser verden ut etter Covid-19?

Vi er i ukjent farvann. Både i forhold til hva som skaper denne økonomiske krisen, alt­ så pandemien, og myndighetenes respons ved å stenge ned økonomien. En selvpålagt økonomisk koma. Oppvåkningen eller den gradvis gjenåpningen av økonomien har riktignok gått bedre enn fryktet, men det er altså fortsatt for tidlig å konkludere.

bruker teknologi i arbeidshverdagen. Vi har blitt tvunget til å fremskynde denne utvik­ lingen. Det kan være et permanent skift. Og det kan løse store utfordringer vi har i dag – som trafikkavvikling, miljø og til og med byutvikling. Attraktive arbeidsmarkedet er et stort trekkplaster til byene. Kan du jobbe fra hvor som helst, så kan det også dempe den sterke urbaniseringstrenden.

MEN NOE VET VI

Da vi en gang kommer ut på den andre siden, så vil offentlig gjeld ha økt kraftig, underskuddene har blitt store. Men det er håndterbart. For renten er lav og vil forbli lav – høy gjeld og lav rente påvirker hverandre gjensidig. Men økt skattrykk må vi forvente.

Også innen privat sektor vil balansene svekkes. Gjelden vil øke. Og det vil med sannsynligvis bli en del konkurser. Og Norge er som kjent en liten, åpen økonomi. Vi er ikke upåvirket av hva som skjer på andre siden av kloden.

Det meste tyder også på at pengepolitik­ ken er kommet til veis ende. Finanspolitikken har fått sin renessanse.

ANNET TROR VI

Pandemien kan gi kvantesprang i måten vi

24

… OG NOE FRYKTER VI

Pandemien kan bidra til å øke allerede ek­ sisterende kløfter i det globale samarbei­ det. Relasjonen mellom USA og Kina er på frysepunktet – og broer brennes også mot Europa. Internasjonale samarbeidsarenaer som verdens helseorganisasjon og WTO kan stå i fare.

Dette er en utvikling som begynte før og har blitt forsterket av Korona. Globaliseringen har slitt i motbakke siden finanskrisen. Derav Trump og Brexit. Nasjonalismen og pro­ teksjonisme er på fremmarsj. I hele etter­ krigstiden, 75 år, har verden stadig blitt mer integrert. Bevegelsen Trump representerer kan sette det hele i revers. Det er trist, av mange årsaker, også økonomiske. Vi krysser fingrene 3. november.

SÅ HVOR STÅR BOLIGMARKEDET OPPE I DETTE?

Det har til manges forundring vært meget høy aktivitet i boligmarkedet gjennom som­ meren. Rentekuttene er uten tvil vært en kraftig stimuli. Med beste lånerente har et lån på 3 mill en månedlig rentekostnad på 2.500 kroner etter skatt. Tygg litt på den. Det er lett å se for seg budrunder som tar av.

Inntil vi har en vaksine eller en effektiv behandling av Covid-19 så vil imidlertid pandemien ligge som en klam hånd over global økonomi og dempe den økonomiske fremgangen. Det er ikke gitt hva som veier tyngst av stimulansen fra rentekuttene el­ ler den svake realøkonomiske situasjonen skapt av pandemien. Jeg heller imidlertid mot sistnevnte og forventer derfor at den oppturen vi har i boligmarkedet i løpet av sommermånedene etter hvert dempes og at prisveksten flater ut igjen. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Hold deg underholdt

Bomagasinet

Foto: ©byAksel/Tinagent

Velg seriene, kanalene eller strømmefavorittene som gir deg følelsen du vil ha.

Alltid med TV-og strømmetjenesten T-We.

nr. 3,2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

25

småstoff

BESØK FRA NBBL Til tross for at det i år ikke ble Arendalsuke, så fikk vi likevel besøk fra NBBL i august. Vi kunne ønske den nye adm. direktøren i NBBL, Bård Folke Fredriksen, velkom­ men. Han startet 1. januar i år og ønsket å bli bedre kjent med bl.a. Arendal Boligbyggelag. Med på møte var også ny direktør for interessepolitikk Christian Marius Stryken.

NBBL jobber for at boligbyggelagene skal ha best mulig rammevilkår og at boligbyggelagene skal kunne tilby trygge og gode boliger til flest mulig. NBBL er bl.a. opp­ tatt av at det bygges nok boliger, at boliger fornyes i et miljø og bærekraft perspektiv, at unge har mulighet for å komme inn i boligmarkedet og at det er skal lønne seg å bo i konsentrert bebyggelse. NBBL er også en viktig ressurs for boligbyggelagene, bl.a. innenfor juridiske spørsmål.

Vi takker for et hyggelig og nyttig møte!

Per Selås

Syklet halve Norge Team Rynkeby er en veldedig organisasjon som samler inn penger til forskning på barnekreft  Styret i Arendal kommunale boligstiftelse, f.v. Runo Nygård, Arne Austenå, Torill Rolstad Larsen og Tormod Vaagsnes. I tillegg er Bente Brekka styremedlem.

STYRET I ­STIFTELSEN PÅ ­BEFARING Før sommeren satte inn var styret i den nye sammenslåtte Arendal kommunale boligstiftelse på befaring til alle bolig­ områdene. De nye styremedlemmene gjorde seg kjent med hvor boligene ligger, hvordan vedlikeholdet er og forhørte seg litt om hvordan alle leietagerne trives i boligene. Det er ganske god stabilitet i utleiesituasjonen. Det tyder på at leie­ tagerne trives. Styret ønsker å gå i gang med videre systematisk vedlikehold. Og stiftelsen samarbeider godt med Arendal Boligbyggelag om forvaltning, drift og vedlikehold.

26

Som en kuriositet for Bomagasinet, kan nevnes at boligbyggelagets daglige ­leder benyttet som­ merferien sammen med ca. 20 andre syklister fra Team Rynkeby Agder og samlet inn penger til forskning på barnekreft. Sykkelturen ­startet fra sykehuset i Kristiansand, opp Setesdal, v­ idere mot Rikshospitalet i Oslo, tilbake langs sør­ landskysten, via sykehuset i Arendal, deretter til Stavanger. Det ble samlet inn over 1,5 mill kr av laget fra Agder og sammen med øvrige 8 lag i hele Norge ble beløpet et 2-sifret millionbeløp til forskningen.

Digital generalforsamling i ­boligbyggelaget Årets generalforsamling ble ikke slik den pleier å være. Det skyldes koronaen og bl.a. et stengt kulturhus. Generalforsamlingen i boligbyggelaget skjedde derfor digitalt. Ca. 80 delegater deltok i av­ stemmingen. Årsberetning og regnskap ble godkjent enstemmig. I år var to styremedlemmer på valg. Elin Pedersen og Hans Albert Iversen gikk ut. Som nye styremedlemmer ble valgt Berit Philtvedt Haugen og Leif Håvard Seljeflot. I tillegg består styret av Alf Kristiansen, styreleder, Olaug Kåsa og Jon Duus, styremedlemmer og Bjørn Magne Hansen styremedlem valgt av ansatte.

 Helge Thomassen synes det er en glede å hjelpe til.

MIN JOBB ER SERVICE Helge Thomassen har jobbet i boligbyggelaget i 20 år.

– Jeg har hyggelige arbeidsdager, sier han. arendal boligbyggelag

Helge Thomassen brenner for jobben sin og synes det er flott å treffe så mange gilde folk.

– Det er en glede å hjelpe til, sier han. Av og til er det bare en bitte liten ting som kan være til stor hjelp for enkelte. Og folkene jeg møter er veldig takknemlige. Jeg føler det i alle fall slik og får mange gode tilbakemeldinger.

Jeg kjenner mange mennesker etter hvert og møter folk der de bor. Jeg får derfor ganske mange hyggelige opplevelser å tenke tilbake på i løpet av dagen. Jeg kjenner boligene godt og vet hva som betyr noe for de som bor her. Jeg tror alle synes at et jevnt og godt vedlikehold og ettersyn er viktig for å skape god trivsel. Trivelige omgivelser skaper grunnlag for god trivsel, sier Helge.

Han er blitt mer og mer opptatt av at folk skal ha en trygg og god bolig. – Jeg jobber derfor opp mot styrene for å ta tak i de viktigste tingene. Jeg møter styrene og vi diskuterer handlingsplaner og tiltak for å sikre mot brann, skader og ulykker. Helse, miljø og sikkerhet er lovpålagt og er viktig. Jeg føler at når jeg møter styrene, så blir dette tatt på alvor. Og styrene synes det er veldig greit at jeg gjør kartleggingen og så kan styrene

prioritere og beslutte tiltakene. Jeg hjelper også til med å få gjennomført tiltakene.

Helge har jobbet i boligbyggelaget i vel 20 år og trives veldig godt. – Jeg har en trygg og god arbeidsplass med hyggelige kollegaer.

Det setter jeg pris på.

Jobben har forandret seg en god del i min tid. Byggene blir mer og mer kompliserte, med tekniske løsninger og funksjoner av ulike slag. Da er det viktig å sørge for at alt fungerer, selv etter noen år. Det kommer også nye styremedlemmer og det er ikke godt for alle å sette seg inn i alt som skal fungere i et moderne bygg. Da kommer vi inn og hjelper med serviceavtaler, skaffe fagfolk og setter i gang avtaler.

Jeg deltar på mange styremøter og tar gjerne en diskusjon med styremedlemmene om vedlikehold og ulike tiltak. Det viktigste er at styrene engasjerer seg, tilegner seg kunnskaper og vil gjøre det best for beboerne.

Vi møter Helge på jobb i Kuviga, der han har hatt mer eller mindre fast timeavtale de siste 17–18 årene. – Kuviga er et bra sted å bo, sier Helge. Det er et velordnet borettslag, de tar vedlikehold på alvor og har flotte utea-

realer. Styret tar oppgavene sine alvorlig og har et mål om at beboerne skal ha det greit.

I tillegg har leilighetene en flott beliggenhet og en fantastisk utsikt.

Det er faktisk så flott her at jeg kunne tenke meg å bo her selv, sier Helge, litt ettertenksomt. Men foreløpig vil han ha litt mer plass rundt seg. Så vi får se om noen år, avslutter Helge. ••

Bomagasinet

nr. 3,2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

 Helge Thomassen er driftsleder.

27

Fornyer brannvarslingen

– trygghet for beboerne Fullt fokus på bytte av brannvarslere i borettslaget. arendal boligbyggelag

 Teamet fra Elektroentreprenøren f.v. prosjektleder Frode Gundersen, tekniker Trond Kristensen og tekniker Ernst Ivar Rannekleiv. Tablået i bakgrunnen.

På Kuviga er det stor aktivitet om dagen.

Det som pågår, er at borettslaget skal skifte ut sine 240 brannvarslere som er tilknyttet brannsentralen i huset. – Da måtte vi inn i alle leiligheter, fellesrom og korridorer sier prosjektleder Frode Gundersen fra Elektroentreprenøren.

3O ÅR

De gamle varslerne var 30 år gamle, fra den gangen Kuviga ble bygd, og nå var det på høy tid å skifte de ut. Brannsentralen ble skiftet for noen år siden, så det var ikke så stor jobb nå.

De gamle brannvarslerne ble mer ustabile, samtidig som ny teknologi gjør systemet bedre. De gamle varslerne var en kombinasjon av varme og røykdetektor, mens de nye nå er kun røykdetektorer og på kritiske steder monteres kombinerte detektorer. Detektorene

28

kan også tilpasses bruken og forholdene i den enkelte leilighet. Noe som gjør at våre teknikere kan justere følsomheten.

Uansett er det en trygghet for beboerne å vite at det reageres hvis ei gryte koker tørr eller en brann skulle oppstå, sier Jørgensen.

TABLÅER

KOBLET TIL BRANNVESENET

Den kanskje viktigste nyheten er at man på tablåer i alle etasjer kan lese av nøyaktig hvilken varsler som løser ut faresignalet.

Før visste man ikke annet enn hvilken sløyfe som varslet.

Leif Jørgensen sitter i styret i borettslaget og synes det var riktig å skifte røykvarslerne nå. – Det handler om trygghet for beboerne, sier Jørgensen.

– Vi har jo fra tid til annen noen alarmer, og da må vi raskt kunne avklare om det er fare på ferde, eller om det er et hendelig uhell. I min tid har det heldigvis bare vært alarmer i forbindelse med matlaging, f.eks. litt mye røyk fra steikepanna eller lignende.

– Brannvarslingen er direkte koblet til Østre Agder Brannvesen. De rykker ut etter to minutter, hvis ikke vi avklarer situasjonen.

Feilaktige utrykninger koster, så det er om å gjøre at vi ikke får falske alarmer. Når alarmen går, må styret eller beboere avklare raskt hvor alarmen løses ut og evt. nullstille alarmen hvis det kun var et uhell, ellers kommer brannvesenet med fulle sirener.

Bakgrunnen for å oppgradere brannanlegget stammer fra arbeidet vårt med HMS. Vi bruker Arendal Boligbyggelag med Helge Thomassen og har en årlig gjennomgang av HMS. Der kommer det fram at brannvarsling er veldig viktig hos oss. Det var dette som

Last ned

medlemsappen i dag!

 Styremedlem Leif Jørgensen sammen med prosjektleder Frode Gundersen synes det var riktig og viktig å skifte røykvarslerne nå.

gjorde at vi satte i gang dette arbeidet nå, seier Jørgensen.

Han setter stor pris på samarbeidet med boligbyggelaget og Helge spesielt. Det gjør at vi har alt i orden her hos oss.

GAVETIPS Gi bort en opplevelse!

FOTO Jarle Kvam

Arendal Boligbyggelag

Billetter/gavekort > arendalkulturhus.no

ÅRLIG KONTROLL

Frode Gundersen og Elektroentreprenøren har årlig kontroll på anlegget, slik at dette til enhver tid er i orden. – I og med at det er et kablet anlegg med nye følere kan vi nå enkelt lese av status på hver føler i forhold til støv etc. Et kablet anlegg er gunstig da man slipper å skifte batterier i hver enkelt detektor.

Det ville vært en stor jobb her i Kuviga, sier Gundersen. ••

18. OKTOBER

Bomagasinet

nr. 3,2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

29

Easee el–bil lader Neste generasjons hjemmelader som passer for alle biler og hjem. Stilren og smart, men enkel å bruke. Liten og kompakt, men full av kraft og teknologi. Leveres i fem farger. www.easee.no Er du i tillegg interessert i å spare strøm er vi behjelpelige. www.tibber.no Forutsetninger for tilbudet Plass i sikringsskap til ny 16Amp sikring.

Overspenningsvern er montert.

Inntil 15 m kabel til lader.

Lader forutsatt montert på husvegg Kjøring inntil 50 km tur/retur.

37 00 26 00 post@eea.no www.eea.no

Kampanjetilbud på renovering av gamle sikringsskap. Pris med hovedsikring og inntil 8 kurser, ferdig montert Kr 9.900,- Ink Mva. Tillegg overspenningsvern Kr 1.500,- Ink Mva. Kurser utover de 8 i tilbudet Kr 900,- Ink Mva pr stk.

Har du ikke overspenningsvern monterer vi det til fast pris kr 1800,– ink mva.

Ta kontakt

KAMPANJETILBUD PÅ NYE SIKRINGER

15500,inkl.mva

Send oss gjerne et bilde av ditt sikringsskap og kursfortegnelse, så lager vi et fast pris tilbud.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for et tilbud på ditt sikringsskap.

9.900,-

Kampanjepris Kr 9.900,- Ink Mva

www.elproffen.no

30

s n u ed len bo ke v rde 5 % ba fo til av uk br

torstein bae daglig leder | advokat

advokatfirmaet legalis vi tenker noen trekk lenger Hva gjør du når bilkjøpet ble katta i sekken? Når det nye badet må rives opp etter boligkjøpet?

Når arveoppgjøret er slit og strev. Når dere skal flytte sammen med dine og mine. Når helsa begynner å skrante. du tar det en annen gang? Ikke gjør det. Dine krav går tapt, og problemene kommer for den som ikke tenker fremover. ta kontroll over problemet. Grip initiativet og vær i forkant. Gjennom Arendal Boligbyggelag har du gratis samtale med advokat om saken din, og svært gunstig medlemspris per time ved behov for videre bistand. Ikke ta det en annen gang. Bruk din medlemsfordel i dag. eiendom | arverett | samlivsbrudd | kjøpsrett | arbeidsrett | strafferett | selskapsrett

CHat: e-sak.legalis.no | fordel@legalis.no | www.legalis.no | telefon 21 41 67 67

Opplever du problemer med ildstedet?

Vi har svaret!

EXODRAFT

PIPE-

RØYKSUGER

REHABILITERING

Vi hjelper deg gjerne med å løse utfordringer med, og problemer som: - Vanskelig opptenning - Røykutslag i leilighet

- Soting på glass - Høyt vedforbruk

- Dårlig forbrenning - Konflikt mellom ildsted og kjøkkenvifte

– Vi hjelper deg 800 STYLE

hele veien

NYE MODELLER

Drømmer du om peiskos, og om å få det fint hjemme?

Vi har hjulpet tusener med å finne peisen eller ovnen som passer for akkurat deres hjem, smak og lommebok.

Vi leverer og monterer også.

Vi har sertifiserte montører som tar seg av den jobben – trygt og enkelt.

Stikk innom, og la oss hjelpe deg med å oppfylle peisdrømmen.

Varmefag Arendal

Tlf: 37 02 46 90

Stoaveien 5a

Mail: arendal@varmefag.no

4848 Arendal

www.varmefag.no/arendal