Bomagasinet Arendal 3-2021

BO magasinet NR. 3

/

2021

PÅSKEDAGSHEIA

Vellykket salgsstart SIDE 29

tema: vedlikehold og gjenbruk Medlemsblad for

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

Tybakktoppen

med nærhet til så å si alt man trenger SIDE 6–7

ARENDALS NYE BYDEL! SIDE 4–5

SLIPP LØS HÅNDVERKEREN I DEG Nordmenn er verdensmestre i oppussing, og alle verdensmestre trenger et støtteapparat.

• Dyktige fagfolk som gir gode råd • Bare produkter av høy kvalitet • Konkurransedyktige priser og gode tilbud • Formidling av de beste håndverkerne om du vil ha jobben gjort fiksferdig • Tilhengerutlån eller hjemtransport • Praktiske tjenester som gratis takog vindussjekk • Fleksible betalingsløsninger

KLIKK OG HENT eller få varene levert

VI LEGGER TIL RETTE FOR AT DU SKAL LYKKES!

ARENDAL

Frolandsveien 174, 4848 Arendal Tlf: 37 00 70 00 - 7-18 (9-15)

www.byggmakker.no

tema i dette nummeret: vedlikehold og gjenbruk nummer 3 september

Ny kurs med Jonas og co?

2021

arendalbbl.no

Arendal Boligbyggelag

Visste du at?

Stortingsvalget er over for denne gang. Det blir skifte av regjering. En ny kurs for landet, sies det. Lovnadene hang løst i valgkampen og nå er det tid for å innfri løfter som ble gitt i en opphetet valgkamp.

Utfordringene på boligsektoren har imid­ lertid mange partier i stor grad vært enige om, både mellom partiene og mellom blok­ ker av partier. Det har vært enighet om viktig­ heten av eierlinjen, dvs. at eierskap til egen bolig er en viktig del av det norske velferds­ samfunnet. Men eierlinjen har blitt utfordret av at det i store deler av landet har vært van­ skelig å komme seg inn på bolig­markedet for førstegangsetablerere. Samtidig har bolig i større grad blitt investeringsobjekt.

Boligpriser har blitt svært ulike i by og land.

Boligmarkedet har utviklet seg til en ulikhets­ floke og mange har blitt henvist til å leie boli­ ger. Leiemarkedene har vært presset mange

steder og det ropes om flere studentboliger. Økte byggekostnader, omstendelige og ufor­ utsigbare reguleringsprosesser og kostbare utbyggingsavtaler er andre utfordringer. Og boligsektoren blir også utfordret i forhold til å løse sin del av klima og miljøutfordringene.

Så utfordringene er mange.

Så blir spørsmålet om det blir en ny kurs også for boligpolitikken?

Arbeiderpartiet har lovet at virkemiddel­ apparat i boligsektoren skal gjennomgås i en egen boligmelding. SV har foreslått en egen boligminister. Og Senterpartiet har vært opp­ tatt av førstegangsetablerere, boligetablering i distriktene og økte rammer til Husbanken.

De rød-grønne partiene har tradisjonelt sett, hatt større tro på reguleringer og of­ fentlige inngripen enn høyresiden. Det blir spennende å se hvor aktiv boligpolitikk de faktisk velger å legge for dagen!

«Min side» nå også inneholder informasjon om boligen din?

Innhold faste spalter Tema .............................................................. 9 Mattipset ................................................. 18 Kryssord & Sudoku ............................. 21 Jusspalten ............................................... 22 Personlig økonomi .............................. 24

nyheter Bryggebyen ................................................ 4 Tybakktoppen ............................................ 6 Christer Rasmussen – nyansatt....... 8

God lesning!

Medlemsfordeler.................................. 28 Påskedagsheia....................................... 29 Boligmarkedet på Sørlandet.......... 30

per selås daglig leder

Leiemarkedene har vært presset mange steder og det ropes om flere studentboliger.

MEDLEMSBLAD FOR ARENDAL BOLIGBYGGELAG

nr. 3, 2021

ansvarlig redaktør Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag

arendal boligbyggelag Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal.

Tlf: 37 00 54 50 E-post: post@arendal.bbl.no Hjemmeside: www.arendalbbl.no

Norske grønnsaker – s. 18

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Per Selås.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

utgitt av

E-post: bomagasinet@tibe.no

Bomagasinet

annonser Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

trykk Ålgård Offset, Ålgård

nr. 3,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

3

ARENDALS NYE BYDEL! Alle som besøker meg blir veldig imponert, sier Sidsel Pettersen.

Hun benytter en fredag tidlig i september til å flytte inn i sin flunkende nye leilighet på Bryggebyen i Arendal. En flott leilighet som ligger omkranset av speilende hav midt i Tromøysund. arendal boligbyggelag

4

Jeg har sjelden sett så flotte leiligheter, sier Sidsel begeistret. Jeg er veldig imponert over den kvaliteten som utbygger leverer i dette prosjektet og jeg gleder meg stort til å flytte inn her. De som har besøkt meg, så langt, er ikke mindre imponert.

Sidsel Pettersen er daglig leder i Innoventi reklamebyrå og lot seg tidlig begeistre av det nye prosjektet som selskapet hennes fikk i oppgave å markedsføre. Dette er snart to år siden nå. Men hun så tidlig at dette prosjektet ville bli helt unikt med sin sjønære beliggenhet, sin spennende arkitektur og flotte uteområder.

Nå når jeg kan flytte inn viser det seg at prosjektet bare er enda bedre, sier hun med et bredt smil. Uteområdene er svært flotte

og vi får til og med en liten promenade rundt det som heter Lillepollen. Og litt bortenfor har vi til og med egen badeøy, Løkholmen.

Løkholmen ble forøvrig overlevert til kommu­ nen som et offentlig friområde i forbindelse med utbyggingen. Og i sommer har denne vært flittig besøkt av badegjester. Ja, dette blir gøy avslutter Sidsel Pettersen begeistret!

ARENDAL FOSSEKOMPANI ER UTBYGGER

Det er Bryggebyen as v/ Arendal Fosse­ kompani som har vært byggherre her. Kruse Smith har vært entreprenør.

Prosjektet er stort, men dette har gått over all forventning, sier Tom Kruche Pedersen. Tom er eiendomssjef i Arendal Fossekompani og har vært ansvarlig for

 Løkholmen

 Utygger Tom Kruche Pedersen og nyvalgt styreleder i sameiet Sidsel Pettersen er strålende fornøyd med resultatet

«Vi har jobbet mye med helheten for å skape et behagelig samspill i farger og materialer.

Paletten er inspirert av varme, klassiske farger på eldre bygg i Arendal sentrum» Kasper Lorentzen, arkitekt og partner i Atelier Lorentzen Langkilde, og ansvarlig for arkitekturen og utformingen av boligene.

prosjektet. Nå ved innflytting er det kun 10 leiligheter ledig av i alt 113 enheter. Det er langt bedre enn vi kunne håpe på sier Tom. Det er vel hyggelig å kunne motta så mye po­ sitiv respons fra kjøperne nå ved overtagelse?

– Kundene er veldig fornøyd og begeistrin­ gen er stor. Det er hyggelig for oss og hyggelig for kjøperne, forteller Tom med stolthet. Vi har lagt veldig mye engasjement inn i dette prosjektet, og da er det hyggelig å lykkes.

– Vi startet med å utfordre oss selv litt, sier Tom og vi valgte et dansk arkitektfirma, Everyday Studio i København. De har tatt med seg gode ideer inn i prosjektet. Og vi synes resultatet er blitt svært bra.

Arendals Fossekompani ønsker å bygge Arendal videre. Vi tror på fortsatt vekst og

utvikling i regionen, og vil være en lang­ siktig og pålitelig utbygger av Bryggebyen Vindholmen, sier Tom og får støtte av sin sjef Torkil Mogstad, konserndirektør i Arendal Fossekompani.

Men det er travle dager nå med all innflyt­ ting, samtidig som han tenker på de neste byggetrinnene. I alt er det planlagt opp mot 700 boliger på det som tidligere var Vindholmen med industri og kaianlegg og stor skipstrafikk.

Carl Vidar Egeland i Arendal Boligbyggelag har fulgt utviklingen i Bryggebyen på nært hold. For noen uker siden kunne han endelig

ønske alle leilighetskjøperne velkommen til konstituerende sameiemøte. Møterommet var det store parkeringsgarasjen, men på grunn av kovid-situasjonene så hadde de bedt bare en fra hver leilighet møte. Likevel møtte over 60 mennesker. Stemningen var god og forventningene høye. Det ble valgt styre og Sidsel Pettersen ble valgt som den første styrelederen i sameiet. En av de første oppgavene til styret var å overta fellesarea­ ler. Det gikk flott. Boligbyggelaget vil frem­ over bistå sameiet som forretningsfører og Sidsel ser frem til det videre samarbeidet med boligbyggelaget.

Alt ligger til rette for det gode liv på Sørlandet for de første boligeierne på Bryggebyen! ••

Bomagasinet

nr. 3,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

ARENDAL BOLIGBYGGELAG BLIR FORRETNINGSFØRER

5

 Styret i Arendal Boligbyggelag på befaring på Tybakken

Et luftig, solrikt, sentralt og attraktivt boligfelt Tybakktoppen i Arendal blir et trygt boligfelt med nærhet til så å si alt man trenger – og så ligger det i hjertet av Tromøy. olav svaland

 6-mannsbolig

– Vi skal bygge et felt med mange flotte bo­ liger i et luftig og solrikt område. Vi pleier å fleipe med å si at sola skinner her hele døgnet, ler daglig leder hos Byggpartnere, John Peder Johnsen.

På Tybakktoppen har du frihet til å velge både tomt og type bolig! Enten du liker moderne design eller mer tradisjonelle husformer, vil du få mange alternativer å velge mellom.

– Salget er allerede godt i gang og vi har hatt en veldig god start. Vi har hatt mange mennesker på visning allerede og de aller

6

fleste liker konseptet veldig godt. Før vei­ ene er asfaltert og at tomtene er klare, har vi solgt sju eneboliger, forteller Johnsen.

Tybakktoppen utvikles og bygges av Agder Prosjektutvikling AS og Byggpartnere AS. Det gir en tyngde som skaper trygghet for mange.

ARENDAL BOLIGBYGGELAG ENGASJERER SEG

– At vi har fått med oss Arendal Bolig­ byggerlag synes vi er ekstra stas og for oss en bekreftelse på at feltet har det po­ tensialet vi også ser, et potensiale som nå

vises seg mer og mer parallelt med ferdig­ stillelsen av infrastruktur. Tybakktoppen blir et moderne og attraktivt boligområde med svært god og etterspurte bokvaliteter.

Det vil, blant annet bli etablert en hyggelig samlingsplass med benker og bålplass som kan benyttes til lek og sosialt samvær, sier Johnsen.

Fra tomtene i det nye byggefeltet kan man se havet, skogen og høste av godene det er å bo sentralt. Nærheten til barnehage, skole, idrettsanlegg, butikker, turmulighe­ ter og mye annet har gjort at slagordet for

Nye eneboliger på Tybakktoppen 

Tybakktoppen ble enkelt å lage: «Trygt, nært – i hjertet av Tromøy».

– Foruten å være den største øya på Sørlandet, er Tromøy kjent for å være en naturperle av de sjeldne. Vakker natur og et eldorado av turstier er blant de store skat­tene du finner på Tromøya. Godt opp­ vekstmiljø og et variert servicetilbud er også blant de fine kvalitetene øya byr på, forteller John Peder Johnsen.

På tybakktoppen.no kan du få mer in­ formasjon om tomter og type hus det er mulig å kjøpe.

I kanten av feltet med utsyn mot Hove-kilen bygger vi noen spennende eneboliger i kjede,

sier Bjørn Magne Hansen. Boligene har tre soverom, bad og walking-closett i undereta­ sjen og stor stue og kjøkken, bad og entre i hovedetasjen. Prikken over i-en er ei loftsstue i 2. etasje med stor takterrasse. Her kan du nyte morgensol eller kveldssol og kjenne den gode følelsen av et fristed på takterrassen!

– Bjørn Magne Hansen i Arendal Bolig­ byggelag er spent på de nye boligene som boligbyggelaget nå vil presentere for feltet.

Dette er nytt spennende og vil tiltrekke seg interesse for nye potensielle medlemmer i boligbyggelaget. ••

Bomagasinet

nr. 3,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

6-MANNSBOLIGER OG ENEBOLIGER

Leiligheter i 6- mannsboliger har vi erfaring fra før, sier teknisk Bjørn Magne Hansen i Arendal Boligbyggelag og viser til de plan­ lagte gode og prisgunstige leiligheter i 1. eller 2. etasje. De ligger med vestvendt balkonger og godt utsyn vestover. Vi har bygde denne typen leiligheter tidligere med god respons fra kundene våre.

SPENNENDE ENEBOLIGER I KJEDE

7

Christer Rasmussen – NY PÅ TEKNISK Ung, men erfaren ingeniør på plass i boligbyggelaget.

Brenner for heis og energieffektive bygg. arendal boligbyggelag

Med sine 33 år er Christer en av de yngste i boligbyggelaget. Men fartstiden i byggebran­ sjen er likevel imponerende. Christer har bl.a. vært byggeleder i Hellvik Hus i 9 år. I tillegg har han jobbet hele 7 år på trelastutsalg, bl.a. gjennom studietiden sin på 3 år i UiA i Grimstad.

fag og framdrift. Jeg så hvor viktig det er at kunden blir fornøyd og at vi fikk en takk og aksept for det vi hadde fått til gjennom god oppfølging, riktig fremdrift og riktig pris. Slik blir det i boligbyggelag også. Jeg vil jobbe for at alle skal bli fornøyde, selv om behovene til de enkelte beboerne er forskjellige.

ENERGIEFFEKTIVE BYGG

HEIS

Ja i studietiden hadde jeg bl.a. et ½ år i Australia og lærte mye om energi. Der hand­ let det mye om kjøling, men alt i alt handler dette om å ta vare på energi og dra nytte av den energien som samles opp. Det kan være solfangere, solceller, direkte solstrå­ ling inn i hus eller tradisjonell isolering.

Sola er viktig også i Norge og magasinering kan gjøres gjennom riktig arkitektur, riktige vinduer osv. Jeg tror vi i Norge vil bli mer opptatt av slike ting, nå når strømprisene stadig blir høyere. I mange av blokkene i boligbyggelaget er det også store tak som har et stort potensial for å bruke solceller.

Jeg vet NBBL jobber med å få til mer flek­ sible ordninger som gjør dette enda mer lønnsomt.

Heis er også et tema som er aktuelt for mange bygg i vårt distrikt. Jeg mener det er gunstig med heis for at alle skal kunne bo lenger hjemme. Og det er mange bo­ ligbyggelag som er kommet langt på dette området og vi har mange gode eksempler på hensiktsmessige løsninger, selv i eldre bygg. Det er også gode støtteordninger gjennom Husbanken på dette nå. Og så er det slik at det å utvikle byggene er viktig slik at trivsel blir bedre. Når man først er i gang med stillas og arbeidsfolk så tar man gjerne et tak på vinduer eller fasader også, slik at boligene blir enda mer moderne.

Men tilgjengelighet er viktigst, fremhever Christer!

FORSIKRING

GODE KUNDEOPPLEVELSER.

Ellers er jeg opptatt av å få til gode kunde­ opplevelser. I Hellvik Hus jobbet jeg mye med byggeledelse og koordinering av ulike

8

Jeg kommer også til å jobbe med forsikrings­ saker. I de sakene ser vi hvor viktig det er at ting gjøres riktig i utgangspunktet, slik at skader ikke skal oppstå. Men det er jo ikke

alt forsikringen dekker, sånn som skyldes feil bruk f.eks. Men skadeforebygging lønner seg alltid. Og så synes jeg det er viktig at man får rask og god hjelp når skaden er et faktum.

Hvordan blir det å jobbe for boligbygge­ laget, tror du?

Det blir jo noen nye erfaringer. Men jeg synes det blir interessant å lære mer om de eksisterende byggene og treffe alle folkene.

Det er jo mange muligheter for eldre bygg også. De skal ikke bare holdes vedlike, men de kan også utvikles og fornyes. Men alt handler om folk. Alle er jo glade i boligene sine og jeg håper å kunne bidra til at folk vil fortsette å trives i boligene sine.

Har du et godt råd til styrene i boligsel­ skapene?

Jeg tenker at det er lurt av styrene å benytte fagfolk til å rådføre seg med, slik at de føler seg trygge og får en hjelpende hånd. Det kan være at du vil ha hjelp til å få forklart ting i styret eller for beboerne. Og på en måte så koster det så lite, oppi det hele, å bruke den hjelpen du trenger, i stedet for at det gjøres feil. Det er jo mange historier om at prosjekter som går galt fordi man kommer galt ut fra starten. Så jeg håper å kunne være til hjelp og bidra til å løse oppgavene som styrene står overfor.

Jeg gleder meg til jobben, sier Christer engasjert!. ••

tema: vedlikehold og gjenbruk

øp j k

r fo

2

1

Bruk og kast Ved å ta vare på det vi har, er vi snill både med lommeboken og med miljøet. Spørsmålene rundt miljø kan virke store og overveldende, men det er mye du kan gjøre selv. ingrid kvande

Biokapasitet er de ressurser jorda kan re­generere hvert år, hovedsakelig fra foto­ syntese i grønne vekster.

«KREDITT» ETTER 29. JULI

På et tidspunkt i løpet av et år, kommer dagen da vi har brukt opp jordens fornybare naturressurser.

I år var denne datoen torsdag 29. juli.

Etter dette har vi overkonsumert – eller for å si det på en annen måte – vi har brukt kredittkortet.

MINDRE BRUK OG KAST

I 2018 brukte vi som bor på jorda bio­ kapasiteten til mer enn 1,7 jordkloder, altså 0,7 jordkloder mer enn vi har. Dette er ikke bærekraftig, og vi må gjøre en endring. Vi må kaste mindre og ta vare på det vi har, både når det gjelder mat, klær og utstyr.

På de påfølgende sidene kan du blant annet møte Lisbeth som setter seg ned ved symaskinen og gir nytt liv til gamle klær, og få tips til hvordan du gir nytt liv til en litt sliten, gammel puff.

9

PÅ SYROMMET lar Lisbeth kreativiteten utfolde seg, og hun skaper nye plagg av det andre har gitt vekk.

Syr vakre klær

AV DET ANDRE KASTER For den nette sum av 850,- skapte Lisbeth en gjenbruksbunad av ting folk ikke vil ha, og med det har hun fått seg et unikt festplagg. Interessen for redesign ble vekket da hun skulle tømme morens klesskap. ingrid kvande

Lisbeth Stavik Tautra liker å være kreativ med symaskinen, og å gi nytt liv til gamle plagg.

Både skaperglede og miljøhensyn er viktig for henne når hun tilbringer time etter time på syrommet. Her får hun brukt sin sans for farger, form og fine detaljer.

MAMMAS KJOLER VAR STARTEN

– Interessen for redesign startet egentlig da vi skulle tømme huset etter at mamma døde. Da dukket det fram mange flotte kjoler fra klesskapet hennes. De var for store for både meg og søsteren min, men vi syntes de var for fine til å kastes. Etter hvert meldte jeg meg på Husflidslagets redesignkurs. Da sydde jeg inn og gjorde noen andre tilpas­ ninger på disse kjolene, og etter det fikk jeg fullstendig blod på tann! Dette var morsomt

10

og givende, sier Lisbeth.

Selv om hun sydde bunadsskjorta si i ung­ dommen, er det først de siste årene at hun har sydd mye.

– Jeg fikk egentlig en god del inspirasjon i oppveksten. Mora til en venninne av meg hadde et stort hobbyrom, og der fikk jeg prøve både å veve, sy og brodere. Jeg kjente jeg var veldig interessert, men tiden strakk ikke til. I årene som kom jobbet jeg i stedet mye, og fritiden ble brukt til trening og far­ ting i fjellet, forteller Lisbeth.

PRISVINNENDE KJOLE

Etter å ha deltatt på redesignkurset, kjøpte Lisbeth seg symaskin og var klar til å dyrke sin nye interesse. Den første maskinen var av den enklere typen som sydde vanlige sting og

sikksakk. Etter hvert har hun skaffet seg mer avanserte maskiner med kraftigere motor som kan sy f. eks dongeristoff. Det kom godt med da hun var med i en søm konkurranse i fjor – som hun vant.

– Det var Fretex som arrangerte en konkur­ ranse om redesign, og jeg bestemte meg for å sy en dongerikjole. Jeg endte opp med å bruke fire gamle dongeribukser! Det var mye jobb, men veldig artig, sier Lisbeth.

BRUKTBUTIKKER

Når hun skaper sine kreasjoner bruker hun bare gamle plagg.

– Jeg kjøper sjeldent nytt stoff, men bru­ ker utelukkende klær som andre skal kaste, eller duker, gardiner og sengetøy kjøpt på bruktbutikk. Med gjenbruk må jeg være

, sier Lisbeth om te er skattekammeret mitt SKATTEKAMMERE – Det t sengeteppe mel gam et av sydd er kjolen stoffsamlingen. Den gule tbutikk. bruk fra e kjol en og skulle kaste, fra 60-70-tallet som noen

LISBETH STAVIK TAUTRA sydde en donge rikjole av fire gamle dongeri­ bukser. Den vant hun pris for. Skjortekjole n har utgangspunkt i en Gant-skjorte Lisbeth har fått av søsteren.

For å få kjolen lang nok har hun brukt både knappestolper og mansjetter.

Se Lisbeths gjenbruksdrakt ekstra kreativ og finne kombinasjoner av stoff, duker, bånd etc. Det er utfordrende og artig, og jeg synes også at miljøaspektet er viktig. Vi må gjenbruke ting!

Hun gir også til Fretex og andre brukt­ butikker selv.

– I sommer ryddet jeg i klesskapet, og tok ut 14 bæreposer. Det gir en veldig god følelse på rydde og gi videre. Jeg er blitt mer kresen på hva jeg tar vare på, men gode stoff samler jeg på. 100 % bomull er det beste. Dersom jeg finner en altfor stor kjole i en bruktbutikk tenker jeg: her er det mye stoff!

Instagram­kontoen @lisbeths-redesign. Den plattformen har hun stor glede av.

– Jeg får mye inspirasjon når det gjelder redesign på Instagram. Da kan jeg også bli kjent med folk som har de samme interes­ sene som meg, og det er veldig artig, sier Lisbeth og røper at den yngre garde har påvirket hele familien når det gjelder miljø.

– Begge døtrene våre er glade i håndarbeid, og vi har strikket og heklet mye sammen.

Astrid, som er eldst, er i tillegg veldig enga­ sjert i Natur og ungdom, og hun har vært streng med oss i familien når det gjelder gjen­ bruk, smiler Lisbeth, som ikke har kjøpt et eneste nytt klesplagg de siste årene.

INSPIRASJON

GLAD HUN KAN SKAPE

Lisbeth legger ut sine kreasjoner på

– Jeg arver etter søsteren min som har behov

MILJØ ER VIKTIG

for å fornye seg i jobben. Selv går jeg mest i bade- og treningstøy på jobb – jeg har en liten jobb som instruktør på babysvømming på Moldebadet.

Lisbeth er utdannet sykepleier og har også jobbet på kontor, men måtte slutte med det etter at hun fikk kronisk bekkenbetennelse og bekhterevs.

– Det er viktig for meg å være kreativ, så jeg er veldig glad for at jeg har denne hob­ byen. Alle har behov for å skape noe, sier Lisbeth, som aller helst syr kjoler.

– Jeg blir aldri lei av å sy en kjole. Jeg skulle gjerne levd en tid da man gikk i fine kjoler hele tiden, men det er heldigvis masse kjo­ ler i motebildet nå. Jeg brukte også veldig mange av kjolene mine i sommer, da det var så fint vær. ••

11

GJENBRUKSDRAKT TIL FEST Da datteren lånte Lisbeths bunad, fikk hun selv behov for et nytt stasplagg. Da tenkte hun: Hvor billig kan jeg sy en bunad av ting som folk ikke vil ha? Det endte på ca. 850,-

tex

Pute fra Fre

Halsknapp

kr 290,-

ppe en Et sengete e kaste venn skull

på Svart belte 49,kk ti u b brukt

r fra bruktTo gardine ,- og 49,0 7 butikk: kr

apper Mansjettkn kjole rs fra mormo

tt på mansje Pyntebånd kk kr 20,ti fra bruktbu

til stakk, Svart stoff n venn e a fr en gave

jeg fant Veske som us h i mormors Gamle d bunadsbån 00,1 o .n n n fi å p

m fra rdangersø Biter av ha fra butikk kr 70,g mamma o

12

FRA LITEN OG SØT TIL

ny og tøff – Dette kan alle klare, oppmuntrer Lisbeth Stavik Tautra. Hun fant en gammel puff på en brukt­butikk, og fikk en god ide. Med gjenbruk av mormors gamle kåpe og en rest av zebra­mønstret stoff hun hadde liggende, ble puffen råkul! @lisbeths-redesign

Før

Nå kan du gjøre det samme – DU TRENGER:

En puff, saks eller andre hjelpemidler for å fjerne stoffet forsiktig fra puffen, stiftemaskin (f. eks fra Clas Ohlson), stoff til puff og lokk, hyssing, nål og tråd.

1.

Fjern forsiktig stoffet fra puffen.

Dette skal være mal/mønster for det nye stoffet du skal kle puffen med. Klipp ut stoffet som skal kle selve puffen og lokket med det gamle stoffet som mal/mønster.

2.

I stedet for å stifte fast stof­ fet til lokket, lagde Lisbeth en løpegang i ytterkant av det stoffet. Her tredde hun en hyssing og knytte godt til. Deretter er det bare å folde stoffet over lokket.

3.

Stift fast stoffet til puffen. Brett inn stoffet som du skal ha på selve puffen før du stifter det fast. Slik unngår du at det rakner.

Og vips! Den litt kjedelige puffen har fått nytt liv!

13

Stadig flere voksne får tannregulering – kosmetiske tannbehandlinger mer populære enn før Stadig flere nordmenn benytter anledningen til å fikse på tennene. Der regulering tidligere var forbeholdt ungdommen, og forbundet med store og ubehagelige klosser, er den morderne behandlingen rask, og nærmest helt usynlig. colosseum tannlege

Tidligere var fast, pålimt apparatur i form av klosser utenpå tennene det eneste alter­ nativet for regulering. I dag er regulerings­ tilbudet et helt annet. Det er én av grunnene til at stadig flere voksne velger å regulere tennene sine.

Hos Colosseum Tannlege Majorstuen merker de økt pågang fra voksne som ønsker å regulere tennene sine. – Før var det ikke så aktuelt for voksne pasienter å regulere tennene sine da det eneste tilbudet som fantes var fast apparatur som er ganske syn­ lig i tillegg til at det kan føles ubehagelig.

Nå som vi kan regulere tennene med en serie avtakbare og nærmest usynlige skin­ ner, har det blitt aktuelt for flere, sier Harald Eggen Linnebo, tannlege og fagleder ved Colosseum Tannlege Majorstuen.

«USYNLIG» TANNREGULERING

Den usynlige tannreguleringen «Invisalign» har blitt et populært alternativ for voksne som ønsker en diskré tannregulering med raskt synlige resultater.

– Behandlingen består av et sett med avtakbare skinner som er utviklet slik at de synes veldig lite. De du slipper veldig tett på

14

vil naturligvis kunne se de, men i praksis er det veldig få som oppdager at du har disse skinnene, fortsetter Linnebo.

For å avgjøre om behandlingen passer dine tenner gjennomføres en gratis konsulta­ sjon. Konsultasjonen vil gi deg informasjon om hvor lang tid det vil ta å få tennene slik du ønsker deg, og hva det vil koste. Før behand­ lingen vil tannlegen også lage en digital ani­ masjon som viser deg hvordan tennene dine vil bevege seg gjennom behandlingsløpet.

RASK OG HYGIENISK BEHANDLING

– I starten av behandlingen får pasienten utlevert de fleste, eller alle, skinnene. På den måten er det enkelt for pasienten selv å bytte skinnene i henhold til det som er avtalt med tannlegen, sier Linnebo.

Skinnene skal være på hele døgnet, men kan tas av når du spiser eller pusser tennene.

Det gjør Invisalign til den mest hygieniske tannreguleringen på markedet. Behandlingen er enkel, men krever likevel litt disiplin, da det er avgjørende at man bruker skinnene hele tiden for å oppnå ønsket resultat. Min erfaring er at alle får dette til uten problemer, avslutter tannlegen. ••

Colosseum Tannlege • Medlemmer i boligbyggelaget får 5 % bonus på alle behandlinger i tillegg til 10 % rabatt på tannsjekken. Husk å betale med ditt registrerte betalings­ kort for å få bonus.

COLOSSEUM TANNLEGE 5 % bonus på alle behandlinger, 10 % rabatt på tannsjekken

• Colosseum Tannlege er Norges ledende leverandør av tannhelse­ tjenester med 38 klinikker og over 700 medarbeidere. Selskapet tilbyr de beste og mest moderne metodene innenfor alt fra forebyggende tann­ helse, tannbehandling, reparasjoner og estetisk tannpleie. Hver klinikk ledes av en klinikkleder og har en egen fag­ leder som driver det faglige arbeidet.

Gjennom Colosseum Academy sikrer vi faglig utvikling av alle medarbei­ dere og tilbyr tidsriktige interne og eksterne kurs med høy kvalitet.

15

 GJENBRUK Det er ikke så mye som skal til for å fornye interiøret.

Kombinasjonen av gammelt og nytt gir ofte gode resultater, sier innehaver av ROMdesign Hanne Calmeyer Gauslaa.

 GAMLE VINDUER kan bli til drivhus. Foto: Privat

GJENBRUK:

Godt for miljøet OG BRA FOR LOMMEBOKA

– Jeg tenker at gjenbruk er bra for både miljøet og lommeboka, og kombinasjon av gammelt og nytt resulterer ofte i gode interiørløsninger, sier Hanne Calmeyer Gauslaa. ole bjørn ulsnæs

16

Før

Etter

 FØR OG ETTER Maling, nye knotter og litt rydding gjør det gamle kjøkkenet godt som nytt.

Foto: Privat

Ligg unna trender, er også ett av Hannes råd. – Trender skaper bare høyere forbruk.

Da er det bedre å prøve å finne en egen stil og følge den over tid.

KAN DET REPARERES?

Hun driver ROMdesign, som tar interiøropp­ drag for private og næringslivet.

– I interiørprosjektene mine, enten det er for bedrifter eller privatkunder, ser jeg alltid på muligheten for gjenbruk. Ofte tenker folk at de må kjøpe nytt når noe skal forandres eller oppgraderes. Det er bedre å se om det er noe som kan brukes, kanskje på en annen måte, i en ny funksjon eller endres på noen måter, sier Hanne.

VURDERE BEHOV

– Når jeg jobber, så starter jeg med å få kun­ dene mine til å tenke gjennom hvilke behov de har, og hvilken livsfase de er i. Jeg tar utgangspunkt i svarene jeg får når vi skal finne gode planløsninger og funksjon i rom­ mene i boligen. Jeg er mer opptatt av det enn av puter og gardiner.

Når interiørdesigneren jobber, er gjenbruk viktig. Hun mener det ikke er riktig at alt

gammelt må kastes til fordel for nyinnkjøpte møbler eller pyntegjenstander. – De fleste har kjøpt tingene sine fordi de liker dem eller at de har vært praktiske. Kanskje er det mulig å gjøre noen endringer slik at tingene får et nytt liv? Det er for eksempel ikke alltid det er nødvendig å rive ut alt på kjøkkenet og kjøpe ny innredning.

– Jeg hjelper ofte folk til å se potensialet i det de har, og kanskje kan jeg komme med noen forslag til at de kan supplere med noen nye innslag.

KJØPE BRUKT

Hanne mener at bruk-og-kast-mentaliteten har gått for langt. Lykken ligger ikke i å kjøpe nye ting, men heller satse på solide ting som holder en stund. – Og selvfølgelig er det en god løsning å kjøpe brukt. Det er mye fint å finne i bruktbutikkene, og materialene i gamle møbler er ofte veldig gode.

– Hva kan gjenbrukes?

– Alt kan gjenbrukes så lenge det funker, mener Hanne. Hun tenker at så lenge noe lar seg reparere, har det en nytteverdi. – Når jeg jobber med interiørforslag for kunder, har jeg alltid gjenbruk i tankene. Og jeg forsøker å få kundene til å bruke tingene videre. Ikke bare har mange av de gamle tingene affek­ sjonsverdi, men det er ofte vellykket og tøft å kombinere gammelt med nytt.

Hanne taler varmt for å gjøre små endrin­ ger for å gi møbler et oppgradert utseende.

Det kan være så enkelt som å sette nye bein på en gammel bordplate.

– Hjemme hadde vi et furubord som vi var lei av, men det var altfor godt til å kastes. Da malte jeg plata i en fancy farge og byttet ut beina med litt store hjul. Dermed fikk vi et lavt bord vi enkelt kunne flyttet rundt etter behov. Verre er det ikke, slår Hanne fast.

– For meg handler gjenbruk om å ta vare på minner. Det gjelder nok for alle. Gamle gjenstander plasserer oss i tid og rom så det gir mening å ta vare på og bruke tingene i innredningen. Kanskje skal de males eller endres for å passe inn. Det er ofte ikke så mye som skal til. En ny farge eller nye knotter på en kommode kan være nok. ••

17

K

SALAT AV

OK

KEN

J

BER

EN

VIL

Norske grønnsaker E

G LAR

S

Dagene blir kortere, temperaturen faller, og trærne skifter farge.

Høsten er her, og norske grønnsakene er på sitt aller beste. Er det en tid på året man skal fråtse i grønnsaker, er det nå, og det er bare fantasien som setter grenser for hva du kan bruke dem til. ingeborg ulsnæs

 DRESSING: Dressingen består av to deler hylleblomsteddik og en del purreolje.

18

mattipset

Slik sylter du grønnsaker: • En del eddik • To deler sukker • Tre deler vann Kok opp, og la koke til sukkeret er oppløst før du heller på grønnsakene du skal sylte.

Avhengig av størrelsen på det du sylter, er grønnsakene klare etter alt fra en dag til noen uker. Så det er bare å smake og finne ut av når du synes de smaker best. Desinfiserer du glassene, har de sylta grønnsakene lang holdbarhet.

Vilde anbefaler å bruke en eddik uten for mye smak, som klar eddik.

 I ÅKEREN: Bonden Sonja Kjær og kokkelærling Vilje Berg Larsen tok seg en tur i åkeren for å finne friske ingredienser til salaten.

Butikkene bugner av kortreiste, fargerike og smakfulle grønnsaker, som er proppfulle av næringsstoffer etter lange og lyse sommer­ dager.

Vilje Berg Larsen er kokkelærling på restau­ ranten Jacob og Gabriel i Skien, en restaurant som er opptatt av å bruke lokale råvarer fra små leverandører. Så lenge grønnsakene er i sesong og tilgjengelige, kjøper de råvarer Sonja Kjær, som holder til ti minutters kjøring unna restauranten.

utover sesongen, forklarer Vilje mens hun leg­ ger frem salatingrediensene hun skal bruke.

Dressingen Vilje blander sammen, består av to deler hylleblomsteddik og en del purre­ olje. Men her gjelder det samme som for salaten, at man kan bruke det man har for hånden. Så smaker du til med sukker for å balansere syra i eddiken, og litt salt til slutt.

– Både vanlig eddik og en god olje funge­ rer fint. Man kan også droppe olja om man ønsker, men jeg liker å bruke det for det gir så fin glans til salaten.

HØSTFRISK SALAT

– Jeg tenkte å lage en salat i dag. Det er lett å variere, og man bruker det man har og som man synes smaker godt. Jeg bruker hjertesalat, for det var det vi hadde på kjøl.

Vilje sier videre at hjertesalat også er veldig godt å slenge på grillen.

– Nå på høsten er det deilig med grønn­ saker som er sylta, og det gir en god krunsj i salaten. Det er veldig enkelt å lage, og det er en fin måte å bevare de norske grønnsakene

min egen del med kjøkkenhage, men så sår man jo alltid for mange planter forteller Sonja engasjert.

Nå har produksjonen økt, og i tillegg til å selge til privatpersoner gjennom gårdsbutik­ ken sin, leverer hun til utvalgte restauranter – blant annet Jacob og Gabriel i Skien. Om man er i Grenlandstraktene, er det mulig å dra innom gården til Sonja og kjøpe grønn­ saker i en urteduftende og frodig butikk på gården, som er åpen mandag til lørdag.

VILJES SALATINGREDIENSER:

GÅRDSIDYLL

I idylliske omgivelser med utsikt til den lille innsjøen Børsesjø i Skien dyrker Sonja Kjær det meste du kan få tak i av grønnsaker. På gården drev hun og mannen opprinnelig med kuer, men siden 2008 er det grønn­ sakene som har fått dominere.

– I 1996 var vi ferdig med å legge om til økologisk drift på gården, og det var da jeg begynte å dyrke. Det starta smått, mest for

• • • • • • •

Revet hjertesalat Gressløk Syltede grønne tomater Syltet blomkål Syltet rødløk Agurk Ringblomst

Men selvfølgelig kan du bruke andre ingredienser du har tilgjengelig. ••

19

NORGESFAVORITTEN Hymer er Norges mest solgte bobilmerke de siste seks årene, og er Norgesfavoritten blant bobilfolket her til lands.

Med et bredt spekter av modeller av svært høy kvalitet i ulike prisklasser, vil du garantert finne en Hymer som passer ditt behov.

Se Hymer på lager hos Norges største forhandlernett

HYMER MasterLine i

5 års Norgesgaranti hos merkeforhandler

20

HYMER selges gjennom Norges største forhandlernett.

Finn forhandler og se kampanjer på solidimport.no

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2021 eller Sudoku 2-2021. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 29. oktober 2021.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2021

Vinnere kryssord 2/2021: Bjørn Friisvold, Molde Liv Wenche Kristiansen, Skien Cecilie Grønnerød, Porsgrunn Vinnere sudoku 2/2021: Torunn Børresen, Skien Anne Lise Samuelsen, Arendal Kari C Tvedt, Færvik

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

Gjenbruk og vedlikehold Har du tenkt over at det å bo i stor grad er svært fornuftig gjenbruk? De aller fleste kjøper en bruktbolig, og boligene er ment å vare mye lengre enn boligeiers brukstid.

Boligene bygges for lange tidsperspektiv, og det er betydelig mer miljøvennlig å vedlikeholde og bruke den bygningsmasse man allerede har, enn å rive og bygge nytt.

Men hvor langt går egentlig styrets myndighet til å iverksette vedlikeholdstiltak?

Styret har myndighet i alle saker hvor ikke myndigheten er lagt til andre organer, i lov, vedtekter eller som følge av vedtak i gene­ ralforsamling eller årsmøte. Styrets myndig­ het er derfor ganske vid, men begrenses av reglene om hvilke vedtak som krever 2/3 flertall i årsmøte/generalforsamling. Disse finner vi i borettslagsloven § 8-9 og i eiersek­ sjonslovens § 49. Av disse reglene følger at styret kan utføre oppgaver og fatte vedta som er innenfor vanlig forvaltning eller vedlike­ hold, mens ombygging, påbygging og andre endringer av bebyggelsen eller tomten som ikke kan karakteriseres å være innenfor vanlig forvaltning eller vedlikehold må vedtas med 2/3 flertall av generalforsamlingen/årsmøtet.

Grensen mellom de ulike typer vedtak blir derfor viktig å trekke.

22

Grensen er skjønnsmessig og man må gjøre en helhetlig vurdering, hvor bygnings­ massens utforming og lokale forhold vil spille inn. Det er forskjell på hva som er van­ lig vedlikehold i en rekkehusbebyggelse av tre, og i en terrasseblokk av betong. Hva som har vært etablert som praksis i boligselskapet over lang tid, spiller også inn i vurderingen.

Hva som er vanlig nødvendig vedlikehold og forvaltning må også vurderes opp mot tiden man lever i. Tekniske krav, beboernes behov og de ulike tekniske løsninger for vedlikehold vil endre seg over tid. Man må vurdere hva som er nødvendig vedlikehold og innenfor vanlig forvaltning på det tidspunktet vedta­ ket fattes.

Helt ordinært vedlikehold som enkel maling, gartnerarbeider og småarbeider

er opplagt innenfor styrets myndighet å beslutte og iverksette. Men også prosjekter som har store kostnadsrammer, som for eks. maling eller annen fasadebehandling av hele bygningsmassen, rehabilitering av tak, totalrehabilitering av heis osv. vil være nød­ vendig vedlikehold som styret kan beslutte og sette i gang, uten vedtak med 2/3 flertall i generalforsamling/årsmøte. Det er ikke satt noen kostnadsramme i reglene. Skal man derimot bygge et nytt inngangsparti eller bygge på fasaden med et ekstra rom i hver etasje, samt ny innglasset balkong, samtidig som man legger inn ekstra isola­ sjon for å sikre en miljø- og energimessig forbedring, vil det måtte vedtas med 2/3 flertall. Det avgjørende er om det er innenfor normalt og nødvendig vedlikehold. Dersom

 GJENBRUK Rive og bygge nytt eller vedlikeholde?

prosjektet kan deles inn i flere deler, for eks. en del som er helt nødvendig vedlikehold, og et tilbygg, så vil det kun være tilbygget som krever vedtak med 2/3 flertall.

Styret har behov for å ha vide fullmakter til nødvendig vedlikehold. Det er styrets oppgave å sørge for at bygningsmassen holdes i for­ svarlig stand, og de vil kunne stilles til ansvar dersom de ikke utfører sine oppgaver. Det ligger til styrets oppgaver å gjøre vurderingen av om vedlikehold er nødvendig eller ikke. Det er ikke noe krav om at vurderingen bygger på faglige og dokumenterte anbefalinger, men det vil kunne gjøre det enklere for beboerne å forstå at vedlikeholdet er nødvendig, og derfor lojalt slutte opp om styrets beslutning. Styret har anledning til å forberede og utrede både vedlikeholdsbehov og forslag til utbygging og

andre forbedringer i boligselskapet, i forkant av en eventuell sak til generalforsamling/ årsmøte, uten å spørre generalforsamlingen eller årsmøtet på forhånd. Det er kun selve vedtaket om igangsetting av et tiltak som rammes av reglene om krav om 2/3 flertall i generalforsamling/årsmøte.

Dersom alminnelige vedlikeholdsoppga­ ver, som ligger innenfor styrets fullmakt å vedta, allikevel tas opp på årsmøte/gene­ ralforsamling, og man ikke får flertall for tiltaket, innebærer det i realiteten en mistil­ lit til styret. Styret har da egentlig ikke noe annet valg enn å trekke seg, når de ikke kan utføre sine lovpålagte oppgaver. Noen gan­ ger kan allikevel styret ønske å ta saken opp i generalforsamling/årsmøte, for å sikre god forankring i beboermassen for tiltaket. Dette

kan styret velge. Dersom denne typen saker tas opp, kreves det ikke 2/3 flertall, men kun alminnelig flertall for vedtak.

Godt vedlikehold er derfor godt gjenbruk.

Dette vil sikre bygningsmassen lang levetid, og spare miljøet. Vinn-vinn der altså. Lykke til med godt vedlikehold!

line c.b. bjerkek advokat, nbbl

23

personlig økonomi

Hva betyr økt rente for deg med boliglån?

SSB forventer syv renteøkninger de neste årene. Det vil påvirke både boligprisene og din egen lommebok.

Når denne artikkelen publiseres i begyn­ nelsen av oktober har du (sannsynligvis) allerede mottatt første brev fra banken din om at renten settes opp. Det meste tyder nemlig på at Norges Bank forbereder en rekke renteøkninger de neste årene. ÉN PROSENT HØYERE RENTE KAN GI 14 PROSENT LAVERE BOLIGPRISER

Boligprisene påvirkes av mange faktorer og renten er en av de viktigste. Vi setter alle pris på fordelene med lav rente. Baksiden av medaljen er imidlertid at boligprisene kan bli høye av varig nullrente. Det gir oss nemlig langt mer å rutte med i budrunder og investorene strømmer til ettersom selv dyre boliger med lav utleieyield er attraktivt når alternativet er nullrente i banken.

Vi må bevege oss til forskningens verden for å se nærmere på akkurat hvor mye rente­ endringer påvirker boligprisene. En rapport fra den amerikanske sentralbanken har gått gjennom 140 års rente- og boligprishistorikk fra 17 ulike land. Deres resultater tilsier at en renteøkning på ett prosentpoeng reduserer boligprisene med om lag 6–7 prosent, alt annet like.

Men resultatene varierer. Norske hus­ holdninger har dobbelt så høy gjeldsgrad som gjennomsnittet i OECD. Dette er altså

24

gjeld korrigert for våre relativt høye inntekter.

Samtidig har hele 93 prosent boliglån med flytende rente. Denne kombinasjonen tilsier at renteendringer biter mer her hjemme enn i våre naboland. Sågar har våre egne bolig­ forskere på Housing Lab estimert at effekten av renteendringer er om lag dobbelt så stor i Norge. Ett prosent rentehopp, reduserer boligprisene med 14 prosent, alt annet like.

Forskningsleder Erling Røed Larsen har rett når han kaller renten «atomknappen» i bolig­ markedet.

NBBL FRYKTER ALLIKEVEL IKKE BOLIGPRISFALL

Renteøkninger på rekke og rad tyder på en dempet boligprisutvikling den kommende tiden. Vi i NBBL ser allikevel ingen grunn til å bli veldig pessimistiske når det gjelder boligprisene. Driverne i boligmarkedet er nemlig sammensatt. Og renteoppgangen er et tegn på at det går bedre i norsk økonomi.

Arbeidsledigheten faller, lønnsveksten tiltar og økonomien går ut av pandemi og inn i en oppgangsperiode. Det taler for at bolig­ markedet tåler litt høyere rente.

DET ER TUSENER Å SPARE PÅ BOLIGLÅNET, FORSIKRINGER OG STRØMREGNINGEN

Selv om norsk økonomi tåler og kanskje

trenger høyere rente, så kan det allikevel bli vanskelig for den enkelte husholdning.

Renteoppgang i kombinasjon med dagens høye strømpriser betyr at vi må forberede oss på økte utgifter gjennom vinteren.

Jeg anbefaler derfor en årlig gjennomgang av privatøkonomien. Bankenes forbrukerø­ konomer råder deg gjerne til å kutte ned på antall caffè latte og lignende. De sier derimot lite om hvor de store besparelsene virkelig ligger, nemlig ved å forhandle på renter og forsikringer hos deres egen arbeidsgiver. Det samme gjelder strøm. Det er ingen grunn til at din bank eller strømleverandør skal gi deg dårligere betingelser enn du kan få hos andre. Det krever lite arbeid og du kan spare mange tusenlapper. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Nå kan du laste ned den nye medlemsappen og få hele medlemskapet rett i lomma.

• • • • • • •

Last ned den nye medlemsappen!

Medlemsbevis Boliger på forkjøpsrett Oversikt over medlemsfordeler Registrer betalingskortet ditt Opptjent bonus Overfør bonus Styreportal

Tips!

Registrer betalingskortene dine på Min side for å samle bonus

Last ned Arendal Boligbyggelag i App Store og Google Play!

Sjekk ut vår rimelige medlemsavtale på strøm • Spotprisavtale, følger strømbørsen time for time • Stort fordelsprogram • Enkelt å bytte på los.no/abbl

Bomagasinet

nr. 3,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

25

Anbefalt av Arendal Boligbyggelag! ”Markedslederen i Arendal gir absolutt alt!”

Dag Otto Lauritzen

Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24

Helga Sverdrup Hvass ARENDAL 40 40 80 25

Tor Jan Endresen ARENDAL 40 40 80 21

Rune Narten ARENDAL 40 40 80 26

sormegleren.no

Easee el–bil lader Neste generasjons hjemmelader som passer for alle biler og hjem. Stilren og smart, men enkel å bruke. Liten og kompakt, men full av kraft og teknologi. Leveres i fem farger. www.easee.no Er du i tillegg interessert i å spare strøm er vi behjelpelige. www.tibber.no Forutsetninger for tilbudet Plass i sikringsskap til ny 16Amp sikring.

Overspenningsvern er montert.

Inntil 15 m kabel til lader.

Lader forutsatt montert på husvegg Kjøring inntil 50 km tur/retur.

37 00 26 00 post@eea.no www.eea.no

Kampanjetilbud på renovering av gamle sikringsskap. Pris med hovedsikring og inntil 8 kurser, ferdig montert Kr 9.900,- Ink Mva. Tillegg overspenningsvern Kr 1.500,- Ink Mva. Kurser utover de 8 i tilbudet Kr 900,- Ink Mva pr stk.

Har du ikke overspenningsvern monterer vi det til fast pris kr 1800,– ink mva.

Ta kontakt

KAMPANJETILBUD PÅ NYE SIKRINGER

15500,inkl.mva

Send oss gjerne et bilde av ditt sikringsskap og kursfortegnelse, så lager vi et fast pris tilbud.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for et tilbud på ditt sikringsskap.

9.900,-

Kampanjepris Kr 9.900,- Ink Mva

www.elproffen.no

T SKOR

LEM MED

sen 4 ohan Jan J snr: 1 8 5 0 2 m Medle l: 09/22 ti ig ld y G

600 r: 5 0 5

Kortn

MEDLEMSFORDELER

370

Det skal lønne seg å være medlem i Arendal Boligbyggelag!

Her ser du noen av dine medlemsfordeler. Les mer på arendalbbl.no

HARTVIG OLSEN, ARENDAL 5 % bonus. 5–10 % rabatt på ordinære priser

5 % bonus, kampanjepriser

Medlemspris på en rekke forestillinger

2 % bonus på alle varer

4 % bonus på alle varer

ARENDAL FARVEHANDEL

Opptil 25 % rabatt

15 % rabatt

4 % bonus på alle varer 15 % rabatt

5 % bonus, 20 % rabatt

2 % bonus på alle dine forsikringer

4 % bonus på alle varer

5 % bonus på tjenester

10–30 % rabatt

Gratis innledende samtale med advokat

Medlemspris på strøm

12 % rabatt på ordinær pris

50 % startbonus på første bil

Bestilles via «Min side»

Medlemspris på innboforsikring

Rabatt gjelder på ordinære priser, mens bonus gjelder på alle kjøp – også tilbudsvarer.

Fremvis medlemskortet for å få rabatt.

28

For å få bonus betal med registrert betalingskort eller dra aktivert medlemskort i betalingsterminalen ved kjøp.

Vellykket salgsstart Salget på Påskedagsheia startet i mai og reaksjonen lot ikke vente på seg. Nå er allerede 4 av de 7 boligene solgt og megler Leif Christian de Presno er svært fornøyd. Det ble solgt 1 enebolig og 3 av ene­ boligene i kjede.

Prosjektleder Bjørn Magne Hansen kan dermed start opp byggingen allerede nå i høst. Og nå er prosjekteringen godt i gang på neste byg­ getrinn også. I neste omgang kommer det flere eneboliger i kjede og vi planlegger også Townhouse som får sin store altan i 3. etasje. Det blir luftig og god utsikt over Natvig, fremhever Bjørn Magne Hansen ••

Bomagasinet

nr. 3,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

29

 Helga Hvass i Sørmegleren

Boligmarkedet

løsner på Sørlandet!

Det er en sprudlende opplagt megler vi møter. Høyt tempo i boligmarkedet er det alle meglere ønsker seg. Og slik har det blitt på Sørlandet nå. Helga Hvass i Sørmegleren mener det nå selges flere boliger enn det legges ut i markedet. Og boligene selges over takst. arendal boligbyggelag

Etter mange år med forholdsvis flatt marked, så har det nå virkelig tatt av. Bare siden juni har vi solgt 22 boliger bare i Bryggebyen, sier Helga! Det er en veldig positivitet i markedet med etablering av næring og arbeidsplas­ ser i vårt distrikt. Både på brukte boliger og nybygg er det all time high. Alt av strand­ eiendommer ryker unna. Det er nå mange som ser til Arendal fordi det skjer så mye her.

Om ikke alle har tenkt å flytte hit umiddelbart, så ønsker de å investere og flytte hit på sikt.

HVOR ER PRISVEKSTEN?

Prisveksten er størst i de sjønære leilighe­ tene. Det har tatt helt av. Vi selger mange boliger langs sjøen, mange tenker at de kan brukes som fritidsboliger, men jeg ønsker å presisere at fritidsboliger ikke kan brukes til fast bosetting. Så her må folk være litt obs!

for pengene i vårt distrikt. Det jeg tror det kommer til å bli manko på, på sikt, er ene­ boliger, spår Helga.

Men det er ikke bare de dyreste som øker.

Eldre borettsboliger har også fått seg et opp­ sving i pris. De eldre borettslagsboligene er forholdsvis rimelige å kjøpe. Du får mye kvadrat for pengene og derfor blir disse mer attraktive.

ER DET POPULÆRT Å BO I BORETTSLAG?

Du får mye for pengene i et de veletablerte borettslagene. Særlig hvis de har gjort mye med fellesarealer, oppganger, postkasser, søppelanlegg etc. Da trenger de ikke å tenke på større ting selv. Da er det bare å flytte inn og lage sin egen stil innomhus. Da er det populært!

HVOR VIL UNGDOMMEN BO?

HVA ER DET FOLK ETTERSPØR?

Folk ønsker store boliger, gjerne med sjøut­ sikt, for at familier kan etablere seg her. Noen kommer fra andre steder i landet, eller fra andre land, for å etablere seg i forbindelse med arbeid. Mange ser at man får mye ­bolig

30

Vi opplever at ungdommen etablerer seg i sentrumsnære områder, gjerne i leiligheter eller 4-mannsboliger. Det er ideelt for den som flytter hjemmefra for første gang.

De unge som kommer på markedet i dag har ikke alltid råd til å pusse opp. Så mange

kjøper forholdsvis nytt, noe som trenger litt overflatebehandling, men de velger gjerne bort der det må dreneres og nytt tak, kjøkken og bad osv. En rimelig oppussing er ok, men det er vanskeligere med det som må pusses opp fullstendig.

ER DET NOE FORSKJELLER PÅ ØST ELLER VEST I BYEN?

Dette har i stor grad jevnet seg ut. Dette avhenger gjerne av hvor du har tilhørighet.

Aksen fra Arendal til Grimstad har lenge vært populær, men lenger øst er blitt mer populært i forbindelse med næringsetable­ ringer osv. Folk er veldig oppmerksomme på at man får mye for pengene øst for byen.

ER DET NOEN SPESIELLE TRENDER SOM GJØR SEG GJELDENDE FOR TIDA?

Parkering er like viktig som før, og folk er opptatt av el-bil-ladere. Men andre ting som er viktig er gode uteplasser, veranda el. hvor man kan oppholde seg ute. Vi ser også at det er viktig med gode og pene fellesområder.

Vi takker Helga for praten før hun stikker tilbake for å ta en ny budrunde. ••

5% bonus tilbake ved bruk av fordelen

Hva gjør du når bilkjøpet ble katta i sekken? Når det nye badet må rives etter boligkjøpet? Når arveoppgjøret er slit og strev. Når dere skal flytte sammen med mine og dine. Når helsa begynner å skrante.

Du tar det en annen gang? Ikke gjør det. Dine krav går tapt, og problemene kommer for den som ikke tenker fremover.

Ta kontroll over problemet. Grip initiativet og vær i forkant.

Gjennom Arendal Boligbyggelag har du gratis samtale med advokat om saken din, og svært gunstig pris ved behov for videre bistand. Ikke ta det en annen gang.

Bruk din medlemsfordel i dag.

Tonje H. Skjelbostad Daglig leder

Mathias S. Bødtker Advokat/partner +47 22 40 23 02 mathias.bodtker@legalis.no

Silje F. Grutle Advokat/fagsjef +47 21 41 67 55 silje.grutle@legalis.no

Ring oss

Bestill time

Send e-post

+47 22 40 23 00

sak.legalis.no

fordel@legalis.no

Varmefag leverer den trygge, gode peiskosen!

Trygt og enkelt

Drømmer du om peiskos, og om å få det fint hjemme?

Vi har hjulpet tusener med å finne peisen eller ovnen som passer for akkurat deres hjem, smak og lommebok.

Vi har sertifiserte montører som tar seg av hele jobben – trygt og enkelt.

Stikk innom oss, og la oss hjelpe deg med å oppfylle peisdrømmen!

Sørlandets ledende leverandør innen piperehabilitering og varme!

Vi hjelper deg med å løse utfordringer med, og problemer som: - Vanskelig opptenning - Soting på glass - Dårlig forbrenning - Røykutslag i leilighet - Høyt vedforbruk - Konflikt mellom ildsted og kjøkkenvifte

25 års erfaring Vi fører markedets beste og mest innovative produkter Alle våre ansatte har fagutdannelse som murere, vi har 25 års erfaring med piperehabilitering og lang erfaring med både små og store borettslag.

Varmefag Arendal

Tlf: 37 02 46 90

Stoaveien 5a

Mail: arendal@varmefag.no

4848 Arendal

www.varmefag.no/arendal

Hva gjør vi?

Vi utfører visuell kontroll av pipe, videofilming av pipe, trykktesting, rehabilitering, prosjektering av hele fyringsanlegget og leverer dokumentasjon på utført arbeid.