Bomagasinet Skien 3-2024

Medlemsblad for SKIEN BOLIGBYGGELAG NR. 3 / 2024

side 10–11

På nett. For gode opplevelser.

Med Altibox får du lynrask fiber og underholdningen du vil ha. Velg den tv- og internettpakken som passer akkurat deg, uavhengig av hva naboen velger!

Styret kan enkelt be om et tilbud fra oss, hvis du som beboer spiller det inn.

vikenfiber.no/boligselskap

Foto: Andreas Kleiberg / HestAgentur

En hektisk høst i et år vi vil huske

Leder

marianne hegna

Selv om det ennå er noen uker igjen av dette året, kan vi slå fast at 2024 blir et år vi som er ansatt i SBBL, og alle våre medlemmer kommer til å huske.

• I høst kunne vi flytte tilbake til nyoppussede kontorlokaler i vårt 60 år gamle bygg i Cappelensgate i Skien sentrum.

• Så kunne vi slippe nyheten om at boligbyggelagene i Skien og Porsgrunn Bamble Borgestad slår seg sammen til Grenland boligbyggelag.

• Ikke mange ukene seinere kunne vi markere enda en milepæl. De første beboerne kunne flytte inn i sine nye leiligheter i Bovieran – en helt ny boform i Norge.

ORDFØREREN KLIPPET SNOREN

13. september klippet skiensordfører Marius Roheim Aarvold snora og markerte med det at SBBLs bygg var totalrenovert, og at alle ansatte var kommet hjem igjen. SBBL har holdt til i huset på Lie siden det stod ferdig på slutten av 60-tallet. Det er 24 år siden lokalene ble pusset opp, så nå var det på tide med en totalrenovering. Kontorlokalene er lyse, moderne og effektive. Tidligere har vi disponert hele bygget. Nå klarer vi oss med to etasjer og noen arealer i kjelleren. I de tre øverste etasjene er det bygget ni flotte boliger for våre medlemmer.

ET BOLIGBYGGELAG FOR FRAMTIDA

Medlemmene i Skien Boligbyggelag (SBBL) og Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag (PBBL) sa ja til fusjon mellom SBBL og PBBL i hver sin ekstraordinære generalforsamling. Grenland Boligbyggelag

MEDLEMSBLAD FOR SKIEN BOLIGBYGGELAG

nr. 3, 2024

ansvarlig redaktør

Direktør Marianne Hegna, Skien Boligbyggelag

skien boligbyggelag

Cappelensgate 11, 3717 Skien

blir det 6. største boligbyggelaget i landet, og størrelsen alene gjør at vi kommer til å gi medlemmene våre et enda bedre tilbud i årene som kommer.

En fusjon mellom boligbyggelagene i de to kommunene er ingen ny tanke. Nå var tiden moden. Grenland er ett bo-, handels- og arbeidsområde. Fra årsskiftet blir Grenland også ett samlet boligbyggelags-område. Vår hovedoppgave er å bygge boliger for medlemmene våre. Sammenslåingen styrker oss, og vi kommer til å kunne gjøre en bedre jobb framover. Og om du skulle lure, Grenland boligbyggelag kommer til å ha kontor i begge byene. For vår del i nye, flotte lokaler i det gamle SBBL-bygget.

NY BOFORM I NORGE

Vi er ganske stolte over at Norges første Bovieran bygges nettopp i Skien. Bovieran er på mange måter en boform for framtida. 51 boliger i ulik størrelse er samlet rundt et fellesområde på 1 400 kvadratmeter. Vinterhagen har et temperaturstyrt klima med den franske rivieraen som forbilde. Her blir det aldri for kaldt, det blåser aldri, og man trenger ikke måke snø.

Hovedideen bak Bovieran er å skape et trygt bomiljø, der det legges til rette for fellesaktiviteter. I Vinterhagen er det, i tillegg til vekster fra store deler av verden, sittegrupper, trimrom, bocciabane og et «forsamlingshus» med kjøkken og selskapslokale, en gjesteleilighet og badstue. Bovieran legger opp til gode, sosiale møteplasser kombinert med privatlivet i en egen, avskjermet bolig.

En travel høst er over og julemåneden nærmer seg. Håper du med dette får en fin lesing og ønsker deg hyggelige juleforberedelser.

Postadr.: Postboks 156, 3701 Skien

Tlf: 35 50 45 00

E-post: firmapost@skien.bbl.no

Hjemmeside: skien.bbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

TIBE Molde AS

Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Tlf: 71 20 12 00

E-post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret

Ole Bjørn Ulsnæs, Tage Le, Sylvia Erin Aarli og Gunn-Heidi Kittilsen

annonser

Tlf: 71 20 12 00 E-post: annonse@tibe.no

Ålgård Offset, Ålgård

SBBL har flyttet i nye lokaler!

Du finner våre meglere

Hanne og Isabell i Cappelens gate 11 i Skien.

Skal du selge bolig? Kom innom for ditt boligsalg, eller ring Hanne på tlf: 970 47 628 eller Isabell på tlf: 900 65 025

Skann QR koden for å lese mer om dine medlemsfordeler som medlem i SBBL

5% BONUS OG RABATT

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt. Som medlem får du alltid 5% medlemsbonus. I tillegg får du 5% medlemsrabatt* på det du handler.

Merk: For å få rabatt viser du fram medlemsbeviset ditt, som du finner i appen. Det er ikke mulig å kombinere fordelen med andre fordelsprogram hos Montér.

Gå inn på appen for å finne ditt nærmeste Montér byggevarehus.

*Rabatt gjelder ikke kampanjevarer eller nettoprisede varer

SBBL + PBBL = SANT

Sammenslåing av boligbyggelagene i Skien og Porsgrunn er ingen ny tanke, ikke minst fordi Grenland er ett bo-, handels- og arbeidsområde.

Fra 1. januar 2025 er Grenland boligbyggelag en realitet

ole bjørn ulsnæs

Medlemmene har sagt ja til fusjonen. Nå jobbes det for fullt med alle de praktiske forholdene som skal på plass for å få den nye organisasjonen opp og stå.

Vi har utfordret leder i SBBL, Marianne Hegna, og leder i PBBL, Morten Borge, til å dele sine betraktninger rundt sammenslåingen.

STERKERE

– Vi ønsker å bygge et robust og solid boligbyggelag for framtida. – Grenland er ett boligmarked, og da trenger vi ett boligbyggelag, svarer Hegna kjapt. SBBL-sjefen legger vekt på at nå holder det med ett BBL-medlemskap i Grenland.

– Vi har bygget i Porsgrunn og Skien, og SBBL har bygget i Skien og Porsgrunn, utfyller Borge. – Medlemmene som eier oss, og boligselskapene som vi forvalter, blir sikret et sterkere boligbyggelag framover. I tillegg blir vi en trygg og attraktiv arbeidsplass for våre ansatte. Det har vært viktige vurderinger i fusjonsarbeidet.

FOR MEDLEMMENE

Borge, som blir leder i det fusjonerte selskapet, presiserer at fusjonen gjennomføres

først og fremst for å gjøre en bedre jobb for medlemmer og kunder. – Hovedoppgaven vår er å bygge boliger for medlemmene. Den jobben gjør vi best som ett samlet boligbyggelag i vårt boområde. Vi blir større, sterkere og smartere.

– Vi har sterk tro på styrken i å være en lokal aktør, understreker Hegna. – Det nye selskapet får kontorer i begge byene. Medlemmer og kunder skal kunne komme innom oss når det er noe. Vi blir større, men vi kommer fortsatt til å kjenne medlemmene våre og alle de tillitsvalgte. Lokalkunnskap er viktig for oss framover også.

FORDELER

Fusjonen betyr at PBBL-medlemmene får tilgang til medlemsfordelene i SBBL og omvendt. – Vi blir større, og dermed kan vi forhandle oss fram til bedre og flere avtaler for medlemmene våre, mener Hegna, som understreker at det er litt tidlig å være konkret. – Vi er så vidt kommet i gang med de praktiske forholdene rundt fusjonen.

– Det viktigste er likevel at medlemmene nå får tilgang til et mye større utvalg av boliger, understreker Borge. – Det gjelder både nye

boliger som bygges, og alle de 15 000 boligene i porteføljen.

15 000 BOLIGER

– Vi har funnet sammen på et lokalt nivå og kommer til å være opptatt av å styrke de lokale tilbudene til medlemmene våre, sier Borge.

Begge er enig i at Grenland boligbyggelag med 58 ansatte får en perfekt størrelse for å kunne hente ut gode synergier av de sammenslåtte selskapene. – Nå kommer vi til å spisse virksomheten innen fagfeltene våre.

– Vår jobb er å bygge boliger for medlemmene, og jeg ser det som en styrke at vi sammen har bygget omtrent 15 000 boliger. Og vi har mulighet til å bygge ca. 2 000 boliger på tomter som er ferdig regulert, eller på områder vi eier og kan utvikle, sier Borge. – Det sikrer det nye selskapet i et langt perspektiv.

STØRRE FAGMILJØER

Sammenslåingen vil styrke fagmiljøene i GBBL, og medlemsfordelene blir bedre. Borge sier at de ansatte er veldig positive til å jobbe i større fagmiljøer som bedre kan følge den teknologiske utviklingen og alle

 ETT BOLIGBYGGELAG: Hovedoppgaven vår er å bygge boliger for medlemmene, sier Morten Borge og Marianne

krav og bestemmelser rundt driften av et boligselskap. – Virksomheten vår favner veldig bredt, og nå blir vi et større miljø der ansatte kan spille på lag.

– Tanken om ett felles boligbyggelag i Grenland er ikke ny. Hvorfor er fusjonen gjennomført nå?

– Fordi tiden var moden for sammenslåing, fastslår Hegna. – Vi jobber veldig godt sammen i det felleseide selskapet Boservice. De to boligbyggelagene utfyller hverandre veldig godt, så vi synes at tiden nå var riktig for en fusjon.

– Det ville vært mer unaturlig å stå hver for oss enn å stå sammen framover, legger Borge til. – Nå tar vi det beste fra hvert selskap inn i nye GBBL.

FRIERIET

– Hvem tok det første skrittet mot fusjon?

– Det er litt uvanlig at damene frir, smiler Hegna, uten at hun vil gå mer inn i akkurat de detaljene.

– Det var naturlig nå, sier Borge. – Vi har hatt en veldig god dialog siden jeg startet som PBBL-leder for noen år siden.

– Selskapene passer veldig godt sammen. Vi har vurdert alle sidene ved en fusjon og ser bare positive effekter, oppsummerer Hegna. ••

GBBL – GRENLAND BOLIGBYGGELAG

• Nær 40 000 medlemmer

• 58 ansatte

• 6. største boligbyggelaget i Norge

• Har bygget 15 000 boliger til sammen

• Store tomtereserver og nesten 2 000 boliger i porteføljen

• Leder: Morten Borge (fra PBBL)

• Styreleder: Kjell Ove Tvinnereim (fra SBBL)

Hegna. Den jobben gjør vi best som ett samlet boligbyggelag i vårt boområde.

 PÅ BRUA: Sentralt i vinterhagen er det en bru over et lite vannspeil. Her står eiendomsmegler Heidi Solvang, prosjektutvikler Gunn-Heidi Kittilsen og daglig leder i Bovieran Norge Jessica Bergström.

Fremdeles ledige leiligheter

– De første beboerne har akkurat rukket å flytte inn i sine nye leiligheter. Samtidig holder vi fullt trykk på visninger, for det er ennå mulighet til å skaffe seg en bolig i byens mest spennende boligkonsept, sier prosjektutvikler Gunn-Heidi Kittilsen.

ole bjørn ulsnæs

– For tre år siden reiste vi med mulige kjøpere til Bovieran i Vänersborg. Nå står Norges første Bovieran ferdig på Falkum. Det er så fantastisk moro å komme i mål med dette prosjektet, smiler Kittilsen.

BO VED RIVIERAEN – BOVIERAN

Bovieran er – kort forklart – 51 leiligheter i ulik størrelse rundt en tropisk hage med glasstak over. Innetemperaturen i vinterhagen følger den man har i Nice og Cannes på dagtid til enhver tid. Og alt hagestellet blir ordnet av en gartner.

– I den 1500 kvm store vinterhagen er det vekster fra store deler av verden, som blant annet palmer, blomster, busker, kaktuser og frukt- og oliventrær, forteller prosjektlederen entusiastisk. – Her er det full trivsel uavhengig av årstiden utenfor hagen.

ENKELT

Bovieran Falkum ligger i grønne omgivelser rett ved Lundedalen. Det er den tidligere Lekelandstomta som nå blir boligområde, sentralt, solrikt og med kort vei til turområder med gang- og sykkelsti til Lundedalen og Bakkestranda.

– Dette er fremtidens boform, slår Kittilsen fast. – I vinterhagen kan beboerne slå seg ned blant palmer og sitrontrær, lese en god bok og nyte sin morgenkaffe – året rundt. I tillegg til alle fasilitetene som ligger i konseptet, er det opp til beboerne i fellesskap å finne fram til egne aktiviteter.

Et eget, felles lokale med fullt utstyrt kjøkken og sitteplasser er perfekt for store middagsselskaper når familien kommer på besøk eller til kurs, foredrag eller andre arrangementer. Dersom gjestene ønsker å overnatte, finnes det en gjesteleilighet som står til disposisjon og kan leies. Denne leiligheten er utformet som et lite hotellrom med eget kjøkken, bad med dusj og soveplasser.

LEILIGHETENE

I Bovieran Falkum er det fem forskjellige leilighetstyper, alle med smarte og gjennomtenkte løsninger. De store, takhøye vinduene slipper inn masse lys. Leilighetene er gjennomgående, så lyset kommer inn fra to kanter.

– Materialvalgene med fliser på bad og eikeparkett i resten av boligen gir gode, lune og praktiske hjem med et sobert og tidsriktig uttrykk, sier Kittilsen. – Fra stuen er det direkte adgang til balkong eller til terrasse i de leilighetene som ligger på bakkeplan.

SOSIALT

– Det som gjør dette unikt, er måten folk kan bo på. Her kan en være sosial uansett værforhold, forteller Kittilsen. – Vi har vært i Sverige

to ganger nå for å se hvordan det fungerer. Jeg tror nok du må være litt sosialt anlagt for å kunne bo her. Alle har selvfølgelig en egen leilighet og balkong, men det er gode muligheter for sosialisering i fellesområdene. Flytter du inn i en Bovieran-leilighet, er fellesskap og komfort alltid i fokus. I tillegg til å kunne nyte godt sosialt samvær med hyggelige naboer er fasiliteter og tilbud som gjesteleilighet, lounger/sittegrupper, kjøkken/selskapslokale og badstue tilgjengelig for beboerne. ••

Valgte leiligheten på grunn av sola

– Det var sola som bestemte hvilken leilighet vi skulle ha. Vi kjøpte leiligheten så tidlig at vi kunne velge og vrake, sier Knut Olav Gunstad.

– Her har vi sola fra tidlig morgen til langt ut på kvelden. Vi brukte forkjøpsretten og fikk akkurat den boligen vi ville ha, utfyller Linda Normann. Ekteparet var blant de første som kjøpte leilighet i Bovieran. – For tre år siden bestemte vi oss for at vi ville bo her, og nå er vi i full gang med å flytte inn, forteller Linda og Knut Olav.

– Det var to grunner til at vi ville hit, forklarer Knut Olav. – Vi var to gamle mennesker i en bolig på to ganger 90 kvadratmeter og klarte oss godt med bare en av etasjene. I tillegg er ikke helsa hva den var. Derfor var Bovieran et godt alternativ for oss.

– Vi har kikket på en del alternativer, med det har vært vanskelig å finne noe. Enten så er leiligheten feil eller så er det beliggenheten som ikke stemmer. Her kunne vi innrede akkurat som vi ville siden vi kjøpte en nybygget leilighet, sier Linda. ••

 SOLRIKT: Knut Olav Gunstad og Linda Normann er egentlig i full gang med innflytting, men unner seg en rast i sola på altanen.

BOVIERAN

Flytter for et godt sosialt liv

– Jeg har fått ro i sjela nå, jeg, sier Per Amlie og ser seg rundt i den tropiske hagen. Han og kona Ragnhild var blant de første som kjøpte leilighet. Nå er de i full gang med innflytting i det nyskapende prosjektet på Falkum.

ole bjørn ulsnæs

Per og Ragnhild Amlie var tidlig ute med å kjøpe leiligheten på Falkum. Ekteparet var med på en visningstur til Sveige og bestemte seg kort tid etter at de hadde sett på nært hold hva Bovieran virkelig er. Nå er boligen på Svea Fyr solgt, og ekteparet har fått nøklene til sin nye bolig.

TRYGGHET OG SOSIALT LIV

– Det var Per som ivret for dette, forteller Ragnhild. – Jeg ville egentlig ikke flytte og brukte lengre tid på å bli overbevist. Men datteren vår, som er eiendomsmegler, sa «løp og kjøp fordi dette er framtida». Vi bor i en flott leilighet på 150 kvadratmeter nede ved Skienselva, så vi kunne ikke få det bedre, men vi valgte likevel Bovieran.

– VI har en av de flotteste leilighetene på Svea Fyr, men det er det sosiale, fyller Per inn. – I Bovieran er det alltid noen å snakke med om vi ønsker det. Her er det så mange

muligheter til å bli venner med andre beboere. Det blir så lettvint å treffe andre. Og så er vi i en alder der vi kan få behov for hjelp fra folk rundt oss. For oss er trygghet og et godt sosialt liv to sider av samme sak. Er man glad i mennesker og evner å ta initiativ, så blir det flott å bo her.

FLYTTE INN I NYTT

– Selv om Per var styreleder i sameiet og vi kjente alle, ble vi merkelig alene der vi bor nå, legger fru Ragnhild til. – Nå har vi forventninger om å bli kjent med naboene i vårt nye bofellesskap.

Hvordan er følelsen av å overta en splitter ny leilighet?

– Det har vi aldri gjort før, sier Per. – Vi har ikke gjort noen tilvalg, men skal se på om det er noe vi skal endre etter at vi har flyttet inn. Jeg er sikker på at det blir koselig å bo her. Nå får vi en frokostplass utenfor døra vår, der vi

kan drikke morgenkaffen. Ønsker vi å treffe andre, så går vi bare ned i fellesområdet.

BLIR HELT TOPP

– Dette er bygd nettopp for samvær og fellesskap, skyter Vigdis Reymert Billington inn. Hun fikk nøkkelen til sin nye leilighet bare noen timer før vi samlet noen av beboerne til denne praten. Vigdis flytter inn så fort vegger og tak har fått et strøk med maling i de fargene hun ønsker.

– Hva er forventningene dine til å flytte inn i Bovieran?

– De er skyhøye, svarer Vigdis kjapt. – Jeg tror det blir helt topp å bo her og regner med at dette blir siste gang jeg skal flytte. Det er nok bare sosiale mennesker som handler leilighet her. Vi betaler jo for fellesområdet når vi kjøper en slik bolig, og det gjør vi fordi vi ønsker å ha en slik sosial arena.

Den pensjonerte sykepleieren legger også

 RUNDT BORDET:

 GLEDER OSS: Det var Per som ivret for dette, forteller Ragnhild Amlie. – Jeg ville egentlig ikke flytte, men nå er jeg glad for at vi skal bo her.

Samtalen kom kjapt i gang da «Boverianerne» møtte hverandre for første gang. Fra venstre: Håkon Tvedt, Knut Olav Gunstad, Per og Ragnhild Amlie, Vigdis Reymert Billington, Linda Normann og Øivind Edvardsen.

 BLIR NABOER: Nå er vi naboer, sier Inger Lise Reistad Bjørklund og Vigdis Reymert Billington.

vekt på at boligkjøpet er et resultat av aldersplanlegging. – På et eller annet tidspunkt bør man flytte inn i en leilighet der det er enkelt å bo. Jeg føler ikke at jeg er der ennå, men jeg synes ikke det er lurt å vente for lenge med et slikt valg.

STRØMMER TIL

I løpet av den halvtimen vi snakker, dukker det opp flere beboere som vil ha en kopp kaffe og en prat med nye naboer. Noen har bodd i Bovieran i en uke, mens andre nettopp har fått nøkkel. Praten går livlig rundt bordet, og nye sosiale forbindelser etableres raskt. Det første temaet er oppkobling av TV-en. Når det er avklart, går samtalen i alle retninger, akkurat slik tanken bak boligkonseptet er. – Det har vært stille her helt fram til i dag, sier Knut Olav Gunstad. Han og kona flyttet inn for en uke siden og er dermed for veteraner å regne i borettslaget. Rundt bordet går praten om hvem som bor hvor, og alle viderverdigheter i forbindelse med innflyttingen. ••

 TANNBØRSTE: Håkon Tvedt flytter til Bovieran på grunn av det sosiale miljøet. Datteren hans har bodd i gjesteleiligheten i Bovieran mens hun har hjulpet faren med flyttingen, og sønnen har assistert ved innkjøp av litt nye møbler. - Jeg tok bare med senga og tannbørsten da jeg kom, sier Håkon Tvedt.

P LAN E R O M Å

÷23% på baderomstilbehør

5% bonus

varekjøp!* kontante alle på

*Rabatt gis ikke på nedsatte varer eller varer på kampanje. Bonus gis på alle varekjøp i butikk med registrert betalingskort. Bonus gjelder ikke ved fakturerte varer og arbeidstid.

÷23% på rør- og rørdeler ordinær pris

÷15% på timepris

PORSGRUNNSVN. 304 – 3740 SKIEN

Tlf 35 91 35 00 • Vakttelefon 952 87 000 firmapost@rorleggern.no www.vb.no www rorleggern.no

Klarer du deg en uke, med det du har hjemme?

tema: beredskap

Alltid beredt

Vi er alle en del av beredskapen i Norge, ved at vi skal ha det vi trenger for å klare oss i en uke uten strøm og tilgang til mat og vann.

Vi har også en rolle i beredskapen ved at vi er gode naboer og medmennesker. I borettslag og sameier bor vi tett på naboene, noe som gir gode muligheter for å hjelpe hverandre. Vi oppmuntrer alle i borettslagene til å tenke gjennom om de skal ha felles beredskap i tillegg til det hver enkelt har ansvar for. Og kanskje legge en liten plan sammen med naboen. Det kan være starten på et tryggere felleskap. ••

Les mer

 PRIVAT LAGER I BODEN: Foto: Ivar Kvaal/DSB

EGENBEREDSKAP

SNAKK MED NABOEN

– Nabohjelp er en styrke for beredskapen. Spør hva du kan hjelpe med, eller spør om hjelp til det du selv trenger, fastslår utredningsleder i DSBs kommunikasjonsavdeling Tore Kamfjord.

tema: beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har lansert begrepet «beredskapsvenn». Folk har ulike forutsetninger for å handtere en krise. Derfor er det viktig å alliere seg med noen en kan få hjelp fra, og tenke gjennom hvem en selv kan hjelpe.

– Alle har noe å bidra med. Det kan være at du har ekstra mye vann på lager og kan dele med andre, eller kanskje du kan hjelpe en nabo med å forstå hva informasjonen fra myndighetene betyr, sier Kamfjord.

TA VARE PÅ SEG SELV OG SINE NÆRMESTE

– Egenberedskap handler om å kunne ta vare på seg selv og de nærmeste om det skjer en krise. En krise kan være hendelser som gjør at du mister tilgang på viktige varer og tjenester du er avhengig av. Et godt eksempel er om strømmen forsvinner.

– Hva skjer om du får et langvarig strøm-

brudd? Det er slike spørsmål vi ber folk tenke gjennom, forklarer Kamfjord. – Hva gjør du om du mister lys, varme og etter hvert kanskje drikkevannet? Hva om muligheten til å bruke toalettet forsvinner? Mobiltelefonen får du ikke brukt, og betalingstjenestene blir utilgjengelig.

Sannsynligheten for langvarige strømbrudd er ikke stor, men konsekvensene blir veldig store om det skulle skje. Derfor bør alle være forberedt på slike eventualiteter.

SNAKK SAMMEN

– Så hva bør folk gjøre for å være godt forberedt om en krise skulle oppstå?

– Det korte svaret er å gå inn på nettsiden sikkerhverdag.no og lese tipsene som ligger der, sier Kamfjord. – I løpet av den siste uka i oktober skal alle ha fått en brosjyre i posten med rådene i kortform.

DSB anbefaler at folk prater sammen og tenker gjennom hva de bør gjøre i en eventuell krise. – Ta en diskusjon i husstanden om hva dere vil gjøre om drikkevannet eller strømmen forsvinner. Hvordan skal familien få tak i hverandre? Har vi nok mat? Hvordan kan vi tilberede maten? Dette er eksempler på scenarier alle bør tenke gjennom, forklarer Kamfjord.

Vi har en rekke helt grunnleggende behov. Drikkevann er livsnødvendig. I høst- og vinterhalvåret er det helt nødvendig å ha tilgang til lys og varme. Mat trenger vi alltid, og det er viktig å tenke gjennom hva en gjør for å ha tilgang til livsnødvendige medisiner og utstyr.

RIKTIG INFORMASJON

– Hygiene er ikke mindre viktig i en krisesituasjon. Det gjelder å passe på å ikke bli syk, påpeker Kamfjord. – I tillegg er det avgjø-

rende å ha tilgang til informasjon for å kunne ta de lure valgene.

Datanettet er kanskje satt ut av spill, og da er det en DAB-radio med ekstra batterier som gjelder. Det er også helt avgjørende å vite hvor informasjonen kommer fra. I praksis bør man lytte til myndigheter eller redaktørstyrte medier.

KREVENDE I SMÅ LEILIGHETER

– Hva kan et borettslag eller sameie gjøre for å styrke beredskapen?

– Det er mer krevende å ha et beredskapslager i en liten leilighet enn det er i en stor enebolig med garasje. Men styrken i et borettslag kan være fellesskapet med naboer rundt deg på alle kanter. Det er et godt utgangspunkt for å hjelpe hverandre.

Styret har ikke noe formelt eller lovpålagt ansvar for beredskapen. – Vi anbefaler likevel

« Går det bra med deg? Er det noe jeg kan hjelpe med? »

styrene å informere beboerne om dette og å oppfordre til å ha beredskapslagre i egen leilighet eller bodareal. Styret bør også vurdere om det er fornuftig å ha noe felles egenberedskap for alle beboerne, for eksempel drikkevann. DSB har laget en veileder for borettslag som ligger på nettsiden dsb.no.

– I kriser vet vi at de som er ensomme, blir mer ensomme. Styrene kan oppfordre beboerne til å følge litt med på naboen. Banke på døra og spørre: Går det bra med deg? Er det noe jeg kan hjelpe med? Eller kanskje spørre om hjelp tilbake. ••

 TA EN PRAT: Folk har ulike forutsetninger for å handtere en krise. Derfor er det viktig å alliere seg med noen en kan få hjelp fra, og tenke gjennom hvem en selv kan hjelpe, sier utredningsleder i DSBs kommunikasjonsavdeling Tore Kamfjord. Foto: Stian Olberg, DSB.

Hjelp!

Hva skal vi finne på?

De aller fleste voksne og barn får mye av hverdagsunderholdningen gjennom mobil, tv- eller pc-skjermer. Samtidig vet vi at mange ønsker å bruke mindre tid med å kikke inn i en skjerm.

HVA MED Å GÅ OFF-LINE

EN KVELD ELLER EN HELG?

Ved å bruke fantasien og utnytte enkle ting i huset, kan familien få en minneverdig stund sammen. Her er noen morsomme aktiviteter for både barn og voksne, som kan gjøres innendørs uten strøm og skjerm!

1. SKYGGETEATER

Bruk lommelykter til å lage figurer på veggene ved hjelp av hendene. Dere kan lage enkle skikkelser som fugler og hunder, eller være mer kreative og sette sammen hele fortellinger i skyggebilder.

2. FORTELLERSTUND I MØRKET

Samle familien i et mørkt rom med lommelykter eller stearinlys, og bytt på å fortelle spennende historier. Dere kan lage egne historier eller fortsette på hverandres fortellinger – en "skrekkhistoriestafett" der hver person legger til en setning eller et avsnitt. Dette gir barna mulighet til å bruke fantasien og kan bli både skummelt og morsomt. utenskjerm

3. BRETTSPILLMARATON

Ta frem gamle brettspill fra skapet og arranger en skikkelig turnering. Spill som "Monopol", "Ludo", "Yatzy" eller kortspill som "Vri-åtter", «gris“ og "UNO" er ypperlige for en kveld uten strøm. Brettspill er en fin måte å stimulere kreativitet og strategisk tenkning på, samtidig som dere har det gøy sammen.

4. SKATTEJAKT INNENDØRS

Planlegg en morsom skattejakt der du gjemmer små skatter (det kan være alt fra godteri til små leker) rundt i huset. Lag ledetråder eller kart som barna og de voksne må følge for å finne skattene. Skattejakter er spennende og får hele familien i bevegelse! Tilpass vanskelighetsgraden på ledetrådene etter barnas alder.

5. LAGE EN HINDERLØYPE INNE

Bruk møbler, puter og andre gjenstander for å lage en hinderløype inne i stua. Dere kan krabbe under bord, hoppe over sofaputer og balansere på tepper. En hinderløype utfordrer både koordinasjon og balanse, og barna får brukt mye energi.

6. LEKKER KUNST MED PAPIR OG BLYANT

Tegnekonkurranser eller kreative tegneoppgaver kan være en fin aktivitet. Utfordre hverandre til å tegne noe på tid – for eksempel et dyr eller en gjenstand – og sammenlign resultatene. Dette kan også utvides til å lage tegneserier der alle bidrar med en rute hver.

7. BOKSTAFETT

Er det noen bøker i huset dere ikke har rukket å lese ennå?

Ta frem en bok som passer for hele familien, og bytt på å lese høyt. Dette er en fin måte å samle familien på, samtidig som dere deler gode historier og lærer noe nytt sammen.

9. LAG EN PAPIRFLY-KONKURRANSE

Brett papirfly og se hvem som kan få sitt fly til å fly lengst. Dere kan konkurrere om både avstand og stil på flyene. Dette er en fin aktivitet som ikke krever mye, men som gir rom for både kreativitet og konkurranseinstinkt!

8. BYGG ET FORT AV PUTER OG TEPPER

Alle barn elsker å bygge huler! Bruk stoler, puter, tepper og dyner for å lage en koselig hule i stua. Når den er ferdig, kan dere kose dere inne med snacks, en god bok, eller en annen av aktivitetene fra listen

Oppsving i sikte

For husholdningene har de siste par årene vært preget av dårligere råd. Dyrtid og renteøkninger har gitt et kraftig innhugg i folks lommebøker. Dette har resultert i laber forbruksvekst og fall i husholdningenes boliginvesteringer. Likevel har forbruket i denne perioden holdt seg bedre oppe enn inntektssvekkelsen skulle tilsi. Forklaringen ligger trolig i at mange opparbeidet seg en sparebuffer under pandemien, da forbruksmulighetene var begrensede.

hilde midsem, sjeføkonom i nbbl

Det er nå gode utsikter til at dyrtiden snart er bak oss. Hittil i år har inflasjonen sakte, men gradvis tikket nedover. I september var den underliggende konsumprisveksten nede i 3,1 prosent. Dette er fortsatt et stykke over, men likevel på vei mot, sentralbankens mål om at konsumprisveksten over tid skal være nær 2 prosent.

Lønningene ligger an til å øke klart mer enn konsumprisene i år. Mange vil altså trolig oppleve en ganske betydelig reallønnsvekst. Både SSB og Norges Bank anslår i sine siste prognoser at reallønningene skal øke nær 2 prosent i år og over 1 prosent til neste år. Dette vil gi et kjærkomment bidrag til husholdningene etter tre år på rad med reallønnsnedgang.

Ettersom normaliseringen av inflasjonen har kommet et stykke på vei, ligger mye til rette for at Norges Bank etter hvert kan kutte renten. Siden desember i fjor har sentralbanken holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent. I september varslet Norges Bank at renten trolig settes ned tidlig i 2025. Dersom sentralbankens egen renteprognose treffer, kan norske husholdninger vente seg tre rentekutt i løpet av neste år, kanskje fire. Det er ikke gitt at det går slik, fremtiden er alltid usikker. Men mange piler peker mot at rentekostnadene lettes i løpet av neste år. Rundt oss har de fleste land allerede startet rentekuttene. Den europeiske sentralbanken kuttet rentene for tredje gang hittil i år i okto-

ber. I USA gjennomførte sentralbanken et dobbelt rentekutt i september. Også i Sverige og Storbritannia er kuttene i gang.

At rentekuttene her hjemme har drøyd skyldes blant annet at kronekursen har vært svakere enn ventet. Det handler også om at sentralbanken vil være varsom med å sette renten for raskt ned. Dette for å unngå at inflasjonen skyter fart på ny, og at de i neste runde kan bli tvunget til å sette rentene opp igjen. I Norge slår renteendringer mer direkte inn i husholdningenes økonomi enn i de fleste andre land. Årsaken er at norske husholdninger har mye gjeld og høy grad av flytende rente. Faktisk er norske husholdninger på verdenstoppen i gjeld. I hvert fall troner vi

« norske husholdninger på verdenstoppen i gjeld »

øverst blant OECD-landene når det kommer til gjeldsgrad, altså gjeld i forhold til inntekt. Den gjennomsnittlige husholdningen i Norge har gjeld tilsvarende nær to og en halv ganger årsinntekten sin. Samtidig har om lag 95 prosent av boliglånene i Norge flytende rente. Også dette er høyt i internasjonal sammenheng. Kombinasjonen har ført til at sentralbankens renteøkninger de siste tre årene har svidd for mange. Det betyr også at mange vil få bedre økonomisk armslag når rentene settes ned.

Norsk økonomi har samtidig tålt renteøkningene bedre enn man kunne frykte. Sysselsettingen er fortsatt høy. Arbeidsledigheten har økt de siste to årene,

men er fortsatt litt lavere enn i årene før pandemien. Gode tider for oljerettet industri har bidratt til å holde aktiviteten oppe. I byggeog anleggsnæringen er imidlertid stemningen svært dårlig. Næringen har opplevd kraftige kostnadsøkninger i kombinasjon med sviktende etterspørsel fra husholdningene. Salgene av nye boliger har tatt seg litt opp de siste månedene, men boligbyggingen er fortsatt på historisk lave nivåer.

Bedret økonomisk handlingsrom for folk flest peker mot høyere forbruksvekst fremover. Sammen med lavere lånekostnader vil dette også gi fart i boligetterspørselen. Dette vil være en viktig vekstmotor for norsk økonomi den kommende tiden. ••

Det er nå gode utsikter til at dyrtiden snart er bak oss.

 HILDE KAROLINE MIDSEM er sjeføkonom i NBBL. (Foto: Nadia Frantsen)

L ammefrikass

é BEDRE BLIRDETIKKE!

Mange forbinder lammefrikassé med søndagsmiddagen hjemme hos mor. Oppskriften til kokk

Lars Ludvig Jacobsen fra Lille Ludvig Kafeteria løfter den tradisjonsrike retten opp på et høyere nivå

Norsk lammekjøtt er i verdensklasse og er en unik råvare. Lammene beiter ute i naturen, der de spiser gras, urter og løv Det gir lammekjøttet en mild og god smak. Lammefrikassé er norsk mat på sitt beste. Vi har utfordret kokken Lars Ludvig Jacobsen på Lille Ludvig Kafeteria til å dele sin oppskrift.

TRINN 1: KORT OPPKOK AV BOG

– Vi bruker bog. Det er skulderen på lammet, og etter min mening den beste stykningsdelen å bruke i lammefrikassé. Bogen er den delen som må koke lengst, Men det er selvfølgelig mulig å bruke lammekjøtt som selges i pakker til fårikål, sier Lars Ludvig.

Det er lurt å spørre i butikken om å få delt bogen i to, for da er den lettere å få i gryta. Og beina skal være med i kjelen. Prosessen starter med blanchering – et

kjapt oppkok av kjøttet i saltet vann. Lars Ludvig anbefaler å ha gryta litt over halvfull med lammekjøtt, som er stablet slik at det blir litt trangt ut mot kantene. Vannmengden skal dekke kjøttet, som skal koke i fem, seks minutter. Vannet skal være så salt at det smaker som sjøvann.

– Så siler jeg av, kaster kokevannet og skyller lammekjøttet grundig.

TRINN 2: KJØTTET KOKES FERDIG

Deretter fylles gryta med nytt vann, men med mindre salt denne gangen. – Jeg salter omtrent som jeg ville gjort med potetvann, forklarer kokken. – Vil du være ekstra fin, kan du også ha oppi et glass tørr hvitvin.

Lars Ludvig bruker bare hvite og grønne grønnsaker i sin lammefrikassé. Han ønsker å få en så hvit kraft som mulig, og gulrot kan gi en misfarget kraft.

– Til en lammebog har jeg oppi en stor løk,

den hvite delen av en purre, tre stenger med stangselleri, to laurbærblader, en liten kvist med timian, en teskje fennikelfrø og en teskje med hel, hvit pepper. Så gir vi gryta et skikkelig oppkok og holder kjøttet på kokepunktet gjennom kokeprosessen.

For å få hvit og fin kraft er det viktig å skumme av alt som legger seg på overflaten. Kjøttet er ferdig når det så vidt slipper beinet. Lammekjøttet plukkes av beina for hånd og oppbevares til seinere.

TRINN 3: SAUSEN

– Jeg liker å sile krafta gjennom en finmasket sil før vi starter prosessen med 50 gram sellerirot/stangselleri og 50 gram av det hvite fra en purre og 100 gram løk – alt finhakket. Dette freses sakte på lav varme sammen med et par spiseskjeer smør. Når grønnsakene har blitt blanke, har jeg i en spiseskje eller to med hvitvinseddik. og et par desiliter

ole bjørn ulsnæs

 KOKK: All mat skal lages fra bunnen av i vårt kjøkken, sier Lars Ludvig Jacobsen. Han har jobbet som kokk i mange år, og i oktober åpnet han og samboer Julie Soli Lille Ludvig Kafeteria. «Hele» familien er engasjert i virksomheten. Her serveres norsk tradisjonsmat, og lammefrikasséen er blant de mest populære rettene på menyen.

KOKKE N l a rs ludv i g jacob s e n

 URTER: Kokken er glad i å bruke friske urter. Dill, gressløk, litt persille og kjørvel passer godt i lammefrikasséen.

med hvitvin. Deretter reduserer jeg innholdet i gryta ned til halvparten før jeg heller over lammekraften. Så skal dette igjen reduseres til halvparten.

Til slutt har kokken oppi en halv liter fløte før han rører inn mel og smør.

Et tips er å frese eller røre sammen 100 gram smør og 100 gram mel til en pasta. Kokkene kaller dette en «roux», og pastaen brukes til å tykne supper og gryteretter. For å jevne lammefrikasséen bruker Lars Ludvig et par spiseskjeer av roux-en.

– Det går an å bruke maisenna og vann, men det gir ikke like god smak eller like fin konsistens.

TRINN 4: GRØNNSAKENE

Nå skiver du opp de grønnsakene du ønsker å bruke. – Her på huset bruker vi gulerøtter og purre i skiver og 100 til 150 gram sjampinjong. Jeg pleier å koke grønnsakene ved siden

av i lett saltet vann. Om en koker for mye løk og gulerøtter i krafta, kan den bli for søt.

Lars Ludvig er tydelig på at en bruker det en har tilgjengelig. Selleri, persillerot eller andre grønnsaker går helt fint.

– Når sausen har riktig konsistens, det vil si at den henger litt på en skje, tilsettes lammekjøttet vi har plukket av beina. Når kjøttet er gjennomvarmet, skal også grønnsakene oppi.

URTER FØR SERVERING

– Jeg synes det er utrolig godt å ha litt finhakket dill, litt persille og kjørvel over lammefrikasséen. Det er slik vi gjør det hos oss, men det holder med en av urtene. Bare ligg unna timian og rosmarin. Det blir for sterkt i denne retten.

På Lille Ludvig Kafeteria serveres lammeretten med kokte poteter og tyttebærsyltetøy. ••

 FOR HÅND: Lars Ludvig plukker kjøttet av bogene for hånd.

 DISKUSJON: Styrelederne Aril Oterhals og Turid Steinshamn, Evy Strømme i MOBO og styreleder Kurt Aure i samtale om beredskap i borettslagene. Foto: Jens Holsbøvåg-Lyngstad

Her kan du laste ned

VEILEDEREN

dsb.no/nyhetsarkiv/2024/ egenberedskap-i-borettslag-og-samaier/

EGENBEREDSKAP I BORETTSLAG OG SAMEIER:

– SLIK KAN

STYRET BIDRA

Styret i et boligselskap har ikke et lovpålagt ansvar for beredskap, men kan likevel bidra positivt til fellesskapet ved å ta initiativ og sette egenberedskap på dagsordenen.

Egenberedskap i borettslag og sameier

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og OBOS har utarbeidet en veileder med gode tips til styrene i borettslag og sameier angående egenberedskap. Veilederen er ment å være et utgangspunkt, som styrene kan vurdere og jobbe videre med. Veilederen har fire hovedpunkter:

1: EGENBEREDSKAP VED STRØMBRUDD

Uten vedovn kan det bli kaldt dersom strømmen blir borte over lang tid. Styret kan diskutere med beboerne om det er mulig å avtale at enkelte leiligheter kan ha såkalt forsterket oppvarmingsmulighet (oppvarming på f. eks. gass eller parafin), alternativt om det

finnes et fellesrom som kan ha forsterket oppvarmingsmulighet der folk kan samles. NB! Det er regler for hvor mye brannfarlig væske det er lov å oppbevare.

2: INFORMASJON OG BEVISSTGJØRING

Ved å ta opp temaet egenberedskap på styremøter, årsmøte og generalforsamling, kan beboernes bevissthet om kriser og krisehåndtering styrkes.

3: NABOHJELP

For å senke terskelen for å bry seg, kan styret oppfordre beboerne til å ta kontakt med naboene. Spesielt bør man være oppmerksomme

på at enkelte beboere kan ha ekstra behov for hjelp ved ulike kriser.

4: FELLES EGENBEREDSKAPSLAGER

Dersom det finnes egnede fellesarealer, kan styret vurdere muligheten for å etablere noe felles egenberedskap. ••

Informasjon om egenberedskap finner du på nettsiden: SIKKERHVERDAG.NO

Bomagasinet er også på nett!

Aktuelt, inspirerende og informativt lesestoff for deg som bor i borettslag og sameie direkte på din mobil eller pc.

bomagasinet.no

Medlemsblad for BOLIGBYGGELAG

EU-DIREKTIV:

Må oppgradere lyskilder

Gamle lyskilder som lysstoffrør og klassiske halogenpærer erstattes nå med mer energieffektive og miljøbesparende LED-lyskilder. Da er det smartest å bytte hele armaturet eller lampa.

martine tessand iversen, apriil digital oslo for elkonor as

HVORFOR HAR DISSE ENDRINGENE BLITT INNFØRT?

RoHS-direktivet (Restriction of Hazardous Substances) er en EU-regulering som stiller strenge krav til hvilke stoffer som skal brukes i elektriske og elektroniske produkter. Formålet er en reduksjon av farlige stoffer som bly, kvikksølv og kadmium, som både er miljøskadelige og helsefarlige. Direktivet har blant annet hatt stor innvirkning på produksjon av elektronikk, lamper og elektrisk materiell.

For forbrukere betyr det at mange gamle lyskilder, deriblant lysstoffrør og klassiske halogenpærer, er forsvunnet fra markedet. Vi har begynt et skifte til mer energieffektive og miljøbesparende LED-lyskilder.

HAR SKIFTET GÅTT SMERTEFRITT?

Det korte svaret er nei, det har ført til noen utfordringer. Den nye teknologien har ført til at mange gamle lamper og armaturer ikke fungerer med LED. Eksempler på dette kan

være lamper som er designet for halogenpærer – selv om de ser ut til å passe perfekt fungerer de ikke nødvendigvis med LEDpærer. Dette er fordi at kravet til strømtilførsel og dimming er annerledes for ulike lyskilder.

HVORFOR FLIMRER LYSET NÅR MAN

BYTTER UT LYSPÆREN?

Om du har dimmere i boligen din som ble installert for lenge siden kan det være at den ikke fungerer med nye LED-pærer. Dette kan du oftest merke ved at lysene flimrer, lyser ujevnt, eller ikke fungerer i det hele tatt. De aller fleste er faktisk ikke klar over at man må oppgradere dimmere samtidig som lyskilder, men skiftet er både energivennlig og tryggere for både miljøet og deg selv.

HVA SKJER OM DU KUN BYTTER UT LYSKILDEN?

Den gamle armaturen din er godkjent for bruk med lysstoffrør, og CE-merkingen, altså «Godkjent»-stempelet, forsvinner når du

kun bytter ut lysrøret. Det samme gjelder om du også bytter forkoblingen, da lampens godkjenning er knyttet til slik den var i original form. Ved endringer i en eksisterende installasjon, kreves også en ny EMC-test. Du kan faktisk også utsettes for elektrisk støt ved montering av LED-lysrør i gammel armatur. Hvis den ene enden er tilkoblet og vridd en halv gang rundt, kan den andre enden være spenningssatt. Vær derfor veldig forsiktig hvis du på tross av alle advarsler fortsatt velger dette alternativet.

ANSVARET FLYTTES TIL DEG

Når du tukler med en lampe (eller andre elektriske installasjoner), flyttes også ansvaret for sikkerheten over på deg eller den som gjør endringen. Derfor anbefaler vi at man like gjerne bytter alt mens man er i gang. Det er både tryggere og bedre.

STORE BESPARELSER PÅ UTBYTTINGEN

Har borettslaget eller sameiet fellesarealer,

Sirkel-lysrør (T5 & T9)

Kompaktlysrør med plug-in sokkel

T5- og T8-lysrør

Halogenstifter (G4, GY6, 35 og G9

Et komplett armaturbytte, kombinert med smart lysstyring kan redusere forbruket med opptil 90 %.

som garasje, vaskekjeller eller boder med gammel belysning er utbyttingen viktig å ta stilling til. Det kan være en litt kostbar investering, men det lønner seg svært godt over tid.

For å kunne oppnå de store besparelsene, er det dessverre ikke nok å kun bytte et lysstoffrør med et LED-rør. Dette er fordi selve armaturen spiller en viktig rolle for effektiv strømbruk. Faktisk ser vi at man i snitt kun sparer 15–18 % ved å bytte rør. Det blir lite sammenlignet med et komplett bytte, kombinert med smart lysstyring. Det kan redusere forbruket med opptil 90 %. En moderne LEDarmatur har en levetid på mellom 50 000100 000 timer, som betyr at du kan ha vedlikeholdsfri belysning i 10 til 30 år.

VI OPPLEVER EN ØKENDE FARE FOR OVERSPENNING

En annen viktig faktor å ta hensyn til er at overspenning har blitt en stadig større trussel i norske hjem. Vi ser en markant økning

i tordenvær, som fører til overspenningsskader på elektrisk utstyr. Når lynet slår ned i din bolig kan det føre til skader på det elektriske utstyret ditt, inkludert elbil, og dette kan bli dyrt.

Ofte er det ikke så alvorlig, men om du ikke har oppdaterte elektriske installasjoner og vern kan dette føre til store skader og kostnader i etterkant. I borettslag og sameier kan hele fellesanlegget bli rammet av dette, med en risiko for store reparasjonskostnader fra fellesskapets lommer.

BRUK SERTIFISERTE FAGFOLK

Er du usikker på hvor du skal starte? Kontakt din lokale elektriker i dag, og sørg for at din bolig eller borettslag er forberedt på fremtidens krav og endringer.

NY medlemsfordel: 5 % bonus

FIRE GODE GRUNNER

TIL HVORFOR DU IKKE

BØR BEHOLDE DIN

GAMLE

BELYSNING:

1. Bruker 50–80 % mer strøm

2. Kortere levetid

3. Dårlig tilpasset lys

4. Inneholder helsefarlig kvikksølv

Beredskap i fellesskap

I BORETTSLAG OG SAMEIER

Hva kan du som boligeier gjøre alene og hva kan boligselskapet gjøre for å sikre bedre beredskap? Og ikke minst, har de begge noen forpliktelser i denne sammenheng? Fellesskapet av beboere i boligselskapet vil kunne ha stor nytte av et samarbeid. Man vil kunne oppnå bedre og mer hensiktsmessig beredskap i felleskap enn hva den enkelte boligeier kan klare alene. Her får du et innblikk i styrets og boligeiers rettslige forpliktelser, og tips til hvordan styret kan starte opp arbeidet.

DIREKTORATETS ANBEFALINGER

Myndighetene anbefaler at man skal være forberedt på å klare seg i en uke ved en krise. Dette innebærer at man har tilstrekkelig mat og drikke, at man har mulighet for å klare seg uten strøm, at man har tilstrekkelig med medisiner og andre nødvendighetsartikler osv.

UTFORDRINGENE FOR DEG SOM BOR I LEILIGHET

Det er mindre lagringsplass i leiligheter enn i en enebolig. De fleste har imidlertid en eller flere boder, og noe mulighet til å lagre noe mat og drikke. 20 liter vann per

person kan imidlertid

ta ganske mye plass for en familie som bor i en liten leilighet. Mange boliger har heller ikke noen alternativ oppvarmingskilde, som peis eller vedovn, i tilfelle strømmen skulle bli borte over lengre tid i vinterhalvåret. Dette kan man bøte på ved å vurdere å installere et ildsted, men også ved å kjøpe gassfyrte ovner. Dette leder imidlertid til spørsmål knyttet til brannsikkerhet ved montering av ildsted og regler for oppbevaring av gass.

MULIGHETEN TIL Å LAGRE

Du kan bruke fellesarealer og arealer du har

eksklusiv bruksrett til, som leiligheten eller boden din, til det som er vanlig bruk for denne typen arealer. Dette følger både av borettslagsloven og eierseksjonsloven. Du kan derfor benytte boden eller boligen din til lagring av en del av din beredskap, men det er flere ting du må huske på.

Du må bruke boden eller boligen på en måte som ikke er til unødvendig skade eller ulempe for dine naboer. Dersom din

« Lagring av større mengder mat i en bod, kan tiltrekke seg skadedyr dersom det ikke er lagret på riktig måte »

vannbeholder lekker vann fra loftsboden og ned i leiligheten under, vil du kunne bli ansvarlig for tapet naboen lider gjennom de vannskader som oppstår. Lagring av større mengder mat i en bod, kan tiltrekke seg skadedyr dersom det ikke er lagret på riktig måte. Du kan heller ikke lagre større mengder gass i boden.

Gass skal lagres stående, på et stabilt underlag, og det skal være god avstand til antennelseskilder. Gass skal ikke lagres i kjelleren, siden propan er tyngre enn luft. Dette vil kunne utsette dine naboer for en unødvendig risiko. Å lagre gass i en rotete kjellerbod vil derfor være forbudt og i strid med reglene, og et mislighold av dine plikter som eier av bolig i borettslag eller sameier.

Som boligeier må du heller ikke bruke fellesarealene slik at det er til skade eller ulempe for dine naboer. Mange tror for eks. at man kan sette en bokhylle eller seng, som ikke får plass i egen bod, i fellesarealene. Mange tror også at man kan etablere en form for garderobe på gangen utenfor leiligheten, ofte på grunn av lite plass i egen entre. Dette er imidlertid ikke tillatt, og kan stenge for rømningsveier, samt utgjøre fare dersom disse gjenstander antennes og avgir giftig røyk i det som ellers skal være en trygg

rømningsvei. Styret kan imidlertid sette av arealer i fellesarealene til felles lagring av større gjenstander dersom man har mulighet til dette. Dette kan være praktisk for møbler eller vinteropplag av sykler.

ER MAN FORPLIKTET TIL Å ETABLERE

FELLES LØSNINGER I BORETTSLAG OG SAMEIER?

Det foreligger ikke noen offentligrettslig forpliktelse for styret til å sikre den enkelte boligeiers beredskap. Man vil imidlertid kunne ha stor nytte av et samarbeid, og man vil kunne oppnå en bedre beredskap i fellesskap enn det den enkelte beboer kan alene. Styret må selvfølgelig vurdere dette opp mot andre forpliktelser og annen bruk av fellesarealene, men det er sannsynlig at beboerne vil oppfatte dette som et positivt tiltak.

HVA KAN STYRET GJØRE?

Under finner du noen tips til ting styret kan iverksette eller som du kan foreslå for styret. 1. Ledig arealer i kjelleren kan benyttes til et felles vannlagringsanlegg. Det kan være felles for alle, eller for grupper av beboere, avhengig av hva som er hensiktsmessig i det enkelte boligselskap.

2. Styret kan gi informasjon om regler for lagring i boder og egen bolig, slik at sikkerheten ivaretas. Dette vil være lurt å gjøre i husordensreglene, for eks. å gi informasjon om lagring av gass og mat i kjellerbod. Selv om dette er regler som gjelder gjennom alminnelig lovgivning allerede, er det ikke sikkert at alle beboere kjenner til dette i like stor grad. Det kan være en billig forsikring mot skader å gi god informasjon.

3. Ha gode og lettfattelige vedtekter og husordensregler lett tilgjengelig for beboerne. Dette kan gjøres ved oppslag i oppgangen eller ved at de gjøres enkelt tilgjengelig på boligselskapets nettsider eller andre digitale plattformer. Disse dokumentene er viktige for å gi beboerne lett tilgang på kunnskap om sine forpliktelser.

4. Vedtekter og husordensregler bør utformes på en slik måte at de er lette å forstå, og at ansvaret for vedlikehold og bruk av eiendommen er godt avklart og tydelige forklart. Dette vil gi god hjelp i en krisesituasjon. I husordensreglene kan det for eks. stå at fellesarealer ikke kan benyttes til lagring av større gjenstander, og at lagring av gass i kjellerbod er forbudt.

5. Styret bør føre jevnlig kontroll med bygningsmassen. Styret har gjennom internkontrollforskriften en forpliktelse til å sørge for den alminnelige sikkerhet i bygningsmassen, herunder brannsikkerhet og frie rømningsveier. Styret bør for eks. jevnlig sjekke at rømningsveier ikke blokkeres av hensatte gjenstander i fellesarealer. For HMS-arbeidet finnes det gode digitale verktøy for å følge opp dette på regelmessig basis. Dette bør styrene vurdere å kjøpe inn. HMS-arbeidet kan utvides til å vurdere mulighetene for egenberedskap for beboerne. ••

c.b. bjerkek advokat og leder av advokatkontoret i nbbl

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku

Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2024 eller Sudoku 3-2024. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 31. desember 2024

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2024

Vinnere kryssord 2/2024: Reidun Sivertsen, Bjorbekk Kai Salvesen, Arendal Bente Sandblåst, Oslo

Vinnere sudoku 2/2024: Berit Rausand, Molde Ragnhild Todal, Frei Lillian Ø. Tveit, Arendal

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord sudoku

Lett

Middels

Ta en pause fra hverdagen-

Kos deg hos Peppes Pizza!

Nå får du bonus på 43 utvalgte Peppes Pizza restauranter. Disse finner du over hele landet. Oversikt finner du i boligbyggelagets app eller på boligbyggelagets nettsider.

Historien til Peppes Pizza begynner med at ekteparet Louis og Anne Jordan hadde bestemt seg for å flytte tilbake til Norge, der Anne kom i fra. Louis hadde skaffet seg pizzakunnskap fra Pepe Pizzeria i Connecticut. Tilbake i Norge brukte han denne erfaringen til å skape en ny og unik amerikansk pizza. Peppes Pizza Pub, som var navnet, åpnet på Solli plass i 1970. Siden den gang har det kun gått en vei, og Peppes Pizza er Norges største pizzakjede. Nå som den gang legger Peppes sin sjel i å lage ekte pizza med gode råvarer av høy kvalitet.

PEPPES – MER ENN PIZZA

Etter vår mening leverer Peppes skikkelig god Pizza. Her finner du et bredt spekter av pizza for enhver smak. Ønsker du likevel

noe annet å spise enn pizza, så tilbyr Peppes dette også i sine restauranter og for levering.

BESØK EN PEPPES RESTAURANT

Besøker du en av de hyggelige Peppes restaurantene så får du oppleve den lune og hyggelige atmosfæren og den pirrende gode duften av nystekt pizza. Du får tilgang til en større meny enn menyen for levering. Her er det et stort utvalg av god mat og forskjellig drikke. Peppes har alle rettigheter. Her finner du i tillegg til pizza, ulike burgere, cæsarsalat, calzone, quesadilla, lasagne og buffalo wings for å nevne noe.

Nesten alle pizzaer fra Peppes kan leveres glutenfritt, og det finnes veganske og vegetariske alternativ. Brødet til burger kan også leveres glutenfritt. Her er også ulike retter for barn. Ønsker du å avslutte med noe søtt til

kaffen etter middagen har Peppes også ulike desserter på menyen. Husk at du får 5 % bonus på alt, når du betaler med et registrert betalingskort hos Peppes Pizza.

BESTILLE FOR LEVERING

Peppes har en egen meny for de som ønsker å bestille for å få dette levert. Her vil du finne et stort utvalg av pizza og mange av rettene som nevnt ovenfor. Ønsker du å bestille dessert har Peppes også dette på menyen for levering.

For å få bonus ved levering er det viktig å huske på at man må betale med et registrert betalingskort i betalingsterminalen når maten leveres. ••

NY medlemsfordel: 5 % bonus

frank gudbrand mo, bbl pivotal peppes pizza

Sentrumsboliger, sol og utsikt

Fantastisk utsikt – midt i byen. Det er stikkordene for SBBLs nye leilighetsprosjekt i Skien sentrum.

– De ni leilighetene får vestvendte altaner eller takterrasser med utsikt mot Lifjell, Gulset og Falkum. Størrelsen varierer fra 67 til 132 kvadratmeter. Spennet er stort, og dette prosjektet blir attraktivt for en bred kjøpergruppe, mener eiendomsmegler Heidi Solvang i Eiendomsmegler 1 Telemark.

FLYTT RETT INN

Boligene er helt ferdigstilte og innflyttingsklare med god standard på kjøkken, bad og alle andre bygningsmessige detaljer. Det er ikke vanlig at vi tilbyr helt nye leiligheter, der folk kan flytte rett inn uten å måtte vente gjennom en lang byggeperiode.

– Det er lagt vekt på lune, lyse og moderne

farger, sier Solvang. – Bad og vaskerom er flislagt, det er parkett på de øvrige gulvene, og det er gjennomgående god standard på kjøkkeninnredninger og hvitevarer.

Dette er veldig flotte og innholdsrike leiligheter i sentrum av byen, men likevel i et stille og rolig område. Alle leilighetene har skjermede uteplasser med helt fantastiske solforhold.

PARKERING OG FLOTT UTEOMRÅDE

– Alle de nye boligene får parkeringsplass på gateplan i området vest for bygget mot Lundegata. Her er det også en lekeplass og et hageområde. Det er et flott uteareal, fastslår Solvang.

I prosjektet er det lagt stor vekt på gjenbruk.

De gamle veggene og noen bærekonstruksjoner vil være synlige der det er naturlig.

– Vi har forsøkt å bevare mest mulig, og stor grad av gjenbruk er bærekraftig, understreker eiendomsmegleren. – Det er fint at historien kan vises, og det gir en stor miljøgevinst å bygge på denne måten. Vi er opptatt av gjenbruk, sier utbygger SBBL.

KVELDSSOL PÅ BALKONGEN

Boligene har ettermiddag og kveldssol på balkongene og en fantastisk utsikt mot vest. Alle leilighetene er gjennomgående. Det betyr at de får morgensol på svalgangene mot øst og ettermiddags – og kveldssol mot vest. Alle leilighetene har åpen stue/kjøk-

ole bjørn ulsnæs

UTSIKT: De ni leilighetene har vestvendte altaner eller takterrasser med flott utsikt.

 INNREDNING:

Boligene er helt ferdigstilte og innflyttingsklare med god standard på kjøkken, bad og alle andre bygningsmessige detaljer, forteller eiendomsmegler Heidi Solvang.

ken-løsning med utgang til balkonger. Soverommene ligger hovedsakelig mot svalgangen. Bad og tekniske rom er lagt i midten, forklarer Solvang. – Boligene har vannbåren varme i gangarealer og stue/kjøkken. Leilighetene blir lettere å møblere når en slipper radiatorer.

I tredje etasje ligger fire leiligheter – en med ett soverom, mens resten har to soverom. Etasjen over har tre boliger. Den største er på 132 kvm med fire soverom og kombinert stue og kjøkken. De to toppleilighetene i femte etasje er på rett over 100 kvm, har 3 soverom og har store takterrasser på nærmere 40 kvm. I toppetasjen ligger også en takterrasse som er felles for alle boligene. ••

 MØBLERT: Slik kan leilighetene ta seg ut med møbler og interiørdetaljer.

 PLATER Det er slike plater som blir montert. De er mye lettere enn tradisjonell teglstein og gjør det enklere å etterisolere så mye som 20 cm, sier prosjektleder fra SBBL Erik Waldemarsen.

Rehabilitering med

Etter snart 60 år var tiden moden for en kraftig oppgradering av syv punkthus på Klyve. Beboerne må ta den største delen av kostnadene, men får sju millioner kroner i støtte fra Enova.

Enova gir ikke støtte til selve vedlikeholdet av fasaden, men bidrar til finansiering av merkostnadene ved å løfte byggene energimessig.

SJU MILLIONER I STØTTE

Prosjektet passer fint inn i Enovas energiforbedringsprogram, og oppgraderingen ble spisset inn mot støtteordningene. – Under forutsetning av at prosjektet oppnår en energiforbedring på 20 prosent eller mer, kan borettslaget søke om investeringsstøtte. Det er en av grunnene til at vi gikk opp til 20 cm isolasjon, forteller Waldemarsen.

I tillegg er det planlagt å oppgradere varmtvann-løsningen i borettslaget med et nytt system med luft til vann varmepumper. Totalt gir oppgraderingsprosjektet en besparelse på 650 000 kWh årlig. Enova bidrar med

sju millioner kroner i støtte. Det utgjør ca. 11 prosent av totalkostnaden.

Beregningene er gjort av en ekstern spesialist på energioptimalisering. For hver enkelt leilighet betyr dette en årlig besparelse på 5 800 kWh per leilighet i gjennomsnitt.. Med en strømpris på 1,5 kr per kW. betyr det reduserte strømkostnader på ca. 8 700 kroner, forklarer prosjektleder Erik Waldemarsen i SBBL.

PROBLEMET BAK FASADENE

– Fasadeoverflatene er i tegl, og det er et «evigvarende» produkt. Teglfasadene er godt vedlikehold, så det er ikke der problemet ligger.

Det er isolasjonen og oppbygningen bak fasadene som er problemet. For fire år siden gjennomførte «Nybygg og tekniske tjenester» i SBBL et forprosjekt på grunn av store

Stor enighet i borettslaget

Enova-støtte

utfordringer med vannlekkasjer inn i leilighetene. Forprosjektet ble oppsummert i en utredning, som beskrev alle de klassiske feilene på slike fasader. Det var mangelfull lufting, og isolasjonen lå i kontakt med teglsteinen. Luftespalten mellom isolasjon og tegl var for liten, og isolasjonen er stablet løst. Derfor siger isolasjonen sammen og legger seg mot teglfasaden. Resultatet er at fukt ble transportert inn i leiligheter og kjellere i borettslaget.

NYTT PRODUKT

– Det problemet får vi ikke gjort noe med uten å rive fasadene, understreker Waldemarsen. – Da var det naturlig å etterisolere også. På 60-tallet var det vanlig med 8 centimeter isolasjon. Nå blir byggene

oppgradert med isolasjon etter dagens krav. I stedet for å bygge opp igjen fasadene med tradisjonell teglstein valgte borettslaget et nytt produkt – ventilert fasadesystem med tynn-tegl.

– Det betyr at entreprenøren monterer et skinnesystem på veggene. Så blir det hektet på panelplater med tynne teglsteiner. Resultatet er vegger som ser ut som teglvegger, men konstruksjonen blir mye lettere enn en tradisjonell løsning, forklarer Waldemarsen. – En annen fordel et at vi har fått plass til 20 cm isolasjon uten å få problemer med at veggene ble for tykke.

Før jobben kunne starte, ble byggene målt og tegnet opp helt nøyaktig. Deretter blir panelene spesialprodusert for å passe til hvert enkelt bygg. ••

UTVENDIG Det blir jo veldig lekkert, sier Charlotte Jacobsen. Hun har vært borettslagsleder i Klyve VI i snart to år. Erik Waldemarsen er prosjektleder for rehabiliteringen.

Det var stor enighet blant beboerne om at noe måtte gjøres, selv om utbedringen av byggene ville bli kostbart.

– Prosjektet startet for noen år siden da vi fikk vann inn i leiligheter og kjellere. Årsaken var at isolasjonen trakk vann, forteller styreleder i Klyve VI Charlotte Jacobsen.

INGEN VEI UTENOM

Beboerne hadde stor forståelse for nødvendigheten av å utbedre byggene, men beslutningen satt langt inne fordi prosjektet var så stort og dyrt. – Det er klart at fellesgjelda og -kostnadene stiger kraftig når vi gjennomfører prosjektet, men det var ingen vei utenom. Vi måtte gjøre noe siden det ble avdekket så store feil og mangler på byggene.

Borettslaget har hatt god hjelp fra Erik Waldemarsen og SBBL. – Budsjetter kom på plass tidlig, og det har vært veldig trygt å ha med SBBL, sier borettslagslederen.

Ett bygg er allerede ferdig, og beboerne forteller at leilighetene er varmere, selv om de ikke vil merke den fulle effekten før i vinter. – I tillegg har blokka blitt mye finere, mener Charlotte.

Arbeidene startet ved påsketider i år. Blokk nummer to blir klar i vinter, og hele prosjektet skal stå ferdig mot slutten av 2025. – Fasadesystemet vi bruker, gir en betraktelig reduksjon i byggetiden sammenlignet med om vi skulle gjenoppbygget fasadene med tradisjonell tegl, forklarer Waldemarsen.••

SBBL er hjemme igjen

I slutten av oktober for tre år siden flyttet SBBLs administrasjon inn i midlertidige lokaler. Bygget i Cappelensgate skulle totalrenoveres. Nå er jobben gjort, og SBBL har kommet hjem igjen til «nye» lokaler.

SNORKLIPPING: SBBL sørger for å gi et mangfoldig og rikt tilbud til alle innbyggerne våre, sa ordfører i Skien Marius Roheim Aarvold før han klippet snora.

Åpningen ble markert 13. september.

Ordfører Marius Roheim Aarvold klippet snora, og så var det kakespising, omvisning og minikonsert med Anne Fagermo og Jan Birger Akerhaugen.

– Dette er en god dag for oss. Jeg er stolt av og fornøyd med at vi endelig kan ta i bruk vårt «nye» bygg i Cappelensgate, sa

« Vi har ønsket å ha et åpent bygg med glassvegger. Det betyr mye for samhandlingen mellom ansatte »

SBBL-leder Marianne Hegna rett før snorklippingen. – SBBL har holdt til i bygget siden det stod ferdig på slutten av 60-tallet. Det er 24 år siden lokalene ble pusset opp, så nå var det på tide med en totalrenovering.

BÆREKRAFTIG

Under oppgraderingen har SBBL gjenbrukt så mye som mulig av bygget.

– Vi har ønsket å ha et åpent bygg med glassvegger. Det betyr mye for samhandlingen mellom ansatte. I tillegg har vi en unik trapp, som blir et midtpunkt i kontorlokalene.

Kontorbygget er blitt mye mer effektivt. Tidligere disponerte SBBL fem etasjer. Nå er kontorene samlet i to etasjer pluss et kjellerlokale. En prosjektgruppe av ansatte har satt sitt preg på det nye kontorbygget, og STED arkitektur har stått for kreative løsninger under prosjekteringen.

De tre frigitte etasjene er bygget om til ni nye leiligheter, som nå legges ut for salg.

TAKK FRA ORDFØREREN

– Dette er en gledens dag. Solen skinner, og dørene lukkes opp, sa ordføreren etter å ha overlevert blomster til Marianne Hegna. På vegne av innbyggerne i Skien takket Roheim Aarvold SBBL for at boligbyggelaget er en så sentral og viktig aktør i boligbyggingen i byen. – SBBL sørger for å gi et mangfoldig og rikt tilbud til alle innbyggerne våre – enten det gjelder førstegangskjøp av bolig eller den siste boligen de skal kjøpe. SBBL byr på et variert tilbud, som spenner fra L33 for yngre boligkjøpere til Bovieran for den eldre garde. ••

av

LEILIGHETER: De tre øverste etasjene i SBBL-bygget er konvertert til ni moderne leiligheter. Leder nybygg og tekniske tjenester Sven Yngve Larsen (helt til høyre) viser gjestene rundt.



 MINIKONSERT: Anne Fagermo og Jan Birger Akerhaugen bød på en liten konsert i det største møterommet.

 MODERNE: SBBL har valgt å ha et åpent bygg med glassvegger. Marianne Hegna og Sven Yngve Larsen ønsker gjestene velkommen til omvisningen.

 KAKE: Åpningen

de nye lokalene ble markert med kake. SBBL-leder Marianne Hegna skjærer det første kakestykket til ordfører i Skien Marius Roheim Aarvold.

To borettslag vant

100 000 kroner

Beboerne i Lerken brl og Kapittelberget brl kan juble over tilskudd på 100 000 kroner hver til opprusting av fellesområdene sine.

Midlene kommer fra Borettslagenes Sikringsordning og er en markering av at ordningen fyller 30 år i 2024.

ole bjørn ulsnæs

tage le

Alle borettslag som er forsikret gjennom sikringsordningen, ble invitert til å sende inn en kort søknad om å få støtte til et prosjekt i borettslaget. Mer enn 60 borettslag fra hele landet sendte inn søknad, og 21 av dem kom

til finalen. To av de 10 borettslagene som vant, kom fra Skien. Det må kunne kalles en god uttelling.

SØKNAD PÅ VIDEO

Borettslagene laget korte søknadsfilmer, der de fortalte hva pengene skulle brukes til om de vant. Videoene ble lagt ut på nettet, og så kunne folk stemme over de tiltakene de mente fortjente støtte.

Lerken borettslag arrangerer trening på lekeplassen gjennom hele sommersesongen og ønsket seg treningsapparater, slik at alle beboerne kan være med på aktivitetene. På Kapittelberget ønsket boterettslaget seg husker og kanskje en sklie til ungene.

Begge borettslagene fikk full klaff med sine filmer og får 100 000 kroner hver til prosjek-

tene sine. Gevinsten ble delt ut på SBBLs høstkonferanse.

TRYGGHET FOR BEBOERNE

Borettslagenes Sikringsordning fyller 30 år, og borettslagene får presangene, sier SBBL-leder Marianne Hegna, som sitter i styret for Borettslagenes Sikringsordning. –Ordningen er en trygghet for alle i borettslag som er med i fellesskapet. Det er en forsikring som gjør at andelseierne ikke risikerer å bli ansvarlig om naboen ikke betaler sine felleskostnader.

– Denne ordningen har fungert bra i 30 år nå, og jeg synes det er ekstra hyggelig at to av våre egne medlemslag var blant vinnerne i forbindelse med jubileumsmarkeringen, sier Hegna. ••

 VINNERE: Bård Brænde (i midten) var på SBBLs høstkonferanse for å holde foredrag om bomiljø og dele ut premiene til borettslagene. De andre på bildet er (fra venstre) Georg Arnfinn Andersen fra Lerken brl, Marianne Hegna (SBBL-leder og styremedlem i Borettslagenes Sikringsordning), Jannicke Møller Andersen og Toril Tollefsen fra Kapittelberget brl.

ditt på Min Side og du får automatisk bonus på kjøpet.

MEDLEMSFORDELER I SKIEN BBL 2024

Som medlem kan du gjøre deg nytte av en rekke lokale avtaler med faste rabatter og spesialtilbud. Dessuten kan du oppnå store rabatter ved å benytte deg av landsdekkende avtaler for bbl- medlemmer. Se oversikt over dine fordeler på skien.bbl.no.

BYGGMAKKER

5 % bonus på alt Kampanjepriser

FARGERIKE

3 % bonus på alle kjøp

10 % rabatt på lagerførte produkter

15 % rabatt på Baron og Baronesse maling

ELEKTRO 4

30 % rabatt på el-materiell 7,5 % rabatt på timepris

EIENDOMSMEGLER1

Medlemmer i Skien BBL får gratis verdivurdering og kr 5.000 i rabatt ved boligsalg.

BESTDRIVE

5 % bonus

Faste rabatterte priser

www.rorleggern.no

RØRLEGGER’N AS

5 % bonus på alle kjøp 15 % på timepris

23 % på rør, rørdeler og baderomstilbehør

SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE

Knallgod rente på boliglån og billigere billån. Rådgivere som hjelper deg når du trenger det.

SKIEN FRITIDSPARK

Medlemspris på de fleste aktiviteter.

TEATER IBSEN

Billettene reserveres på tlf. 359 05 040

Rabatter på billettprisene på utvalgte forestillinger. Medlemskortet må vises.

SPORT 1 SKIEN

5 % bonus på toppen

2 % bonus. Medlemsstrøm

ADVOKATFIRMAET LEGALIS

5 % bonus på advokattjenester

MONTÉR

5 % bonus på alt! 5 % rabatt

GRENLAND MINILAGER 10–15 % rabatt

WRIGHT TRAFIKKSKOLE

5 % bonus

FRETEX

10 % bonus – Norges største gjenbrukskjede

IBSENHUSET

Rabatt på utvalgte forestillinger. Grupperabatt på de forestillinger som har denne priskategori. Hvilke forestillinger du får rabatt på finner du på vår hjemmeside www.skien.bbl.no

Billetter reserverer du på telefon 359 05 490 eller klikk deg inn på forestillingene på hjemmesiden vår og bestill online

NEXTORY 5 % bonus, 6 ukers gratis prøveabonnement

HØYT UNDER TAKET

20 % rabatt

XL 5 % bonus på all handel i fysisk varehus.

FERSK OG FERDIG

SELSKAPSMAT

10 % rabatt på smakfulle gaveinnpakninger

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

MARSIPANFABRIKKEN

10 % rabatt på marsipan og sjokolade

ADVOKATENES RÅD FOR:

Trygg netthandel

Under Black Week og i perioden fram mot jul er det mange som handler mye på nett. Da er det noen råd det er viktig å ha med seg for å unngå problemer. Og hvilke rettigheter har du dersom det likevel oppstår trøbbel?

Rettigheter ved netthandel

FORSINKELSE

Dersom du opplever at varer du har bestilt ikke blir levert når de skal, så har du klare rettigheter i forbrukerkjøpsloven som du kan benytte deg av.

Levering av varen skal skje til avtalt tidspunkt, eventuelt innen 30 dager dersom det ikke er avtalt en leveringsdato. Hvis varen ikke dukker opp, bør du gi selger en rimelig tilleggsfrist på for eksempel 10 dager. Dersom varene ikke leveres innen fristen, er det mulig å heve kjøpet og få tilbake pengene. Sørg alltid for å kommunisere og melde krav skriftlig. Da har du dokumentasjon på at du har forholdt deg riktig overfor selger, og det vil bli lettere å kunne gå på banken din dersom du må benytte kortreklamasjon som er nærmere beskrevet nedenfor.

MANGEL

Får du varen, men det er en feil på denne, har du rett til å klage. Utgangspunktet er at det er to års klagefrist på varer, men fem år dersom varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Denne lengre klagefristen gjelder

typisk for dyrere varer som mobiltelefon, PCer, hvitevarer, møbler og lignende. Også ved feil på varen er det viktig å klage skriftlig så fort som mulig. Selger har i førsteomgang en rett til å utbedre feilen. Dette skal skje innen rimelig tid og uten kostnad for deg.

ANGRERETT

Ved netthandel har du rett til å angre kjøpet innen gitte frister. Angreretten gir deg rett til å omgjøre handelen uten å måtte oppgi noen grunn.

Angrefristen er på 14 dager og gjelder fra det tidspunktet du mottok varen, det vil i praksis si når du henter ut varen på postkontoret eller får den i postkassa. Det er ingen formkrav til hvordan du angrer kjøpet, men du gjør lurt i angre skriftlig, enten ved bruk av angreskjema, eller via e-post.

Du har rett til å prøve varen før du benytter deg av angreretten, men utvis varsomhet. Du kan som en tommelfingerregel ikke prøve varen i større utstrekning enn hva du kunne ha gjort om du så på varen i fysisk butikk. Husk at alle lapper må sitte på, og ta vare

på originalemballasjen til retur.

Har du angret innen angrefristen på 14 dager, må du sende varen tilbake til selger innen 14 dager etter at du meldte ifra om at du angret deg. Dersom ikke selger har sagt noe annet, er det du som må betale for returen. Sørg for å få kvittering eller annen dokumentasjon på at varen ble returnert i tide.

KORTREKLAMASJON

En praktisk viktig rettighet for forbrukere er retten til å holde banker eller kredittytere ansvarlige for pengekrav gjennom reglene i finansavtaleloven, også kalt kortreklamasjon. Etter finansavtaleloven § 2-7 kan du overfor annen kredittgiver enn selger gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som du kunne gjøre gjeldende mot selgeren, såfremt kreditten er gitt etter avtale mellom selgeren og kredittgiveren. Vilkåret om at det må være gitt kreditt etter avtale mellom selgeren og kredittgiveren er oppfylt der du betaler med kredittkort på nett, men ikke ved bruk av

caroline skarderud og partner frode elton haug i advokatfirmaet legalis

Ikke bli lurt av useriøse nettbutikker

Det viktigste rådet for å unngå problemer, er å sjekke at nettbutikken du har tenkt å handle fra er seriøs.

Det er veldig enkelt å opprette en nettbutikk med norsk språk som ser rimelig profesjonell ut, mens det i realiteten er ukjente personer langt utenfor Norges grenser som står bak. Derfor er det lurt å bruke et par minutter på å undersøke om du finner informasjon om navn på selskapet som står bak nettbutikken, organisasjonsnummer og kontaktinformasjon. Er det eneste du finner et kontaktskjema eller en e-postadresse, og ingen informasjon om hvem som driver nettbutikken, er den neppe seriøs. Det finnes dessverre mange «falske» nettbutikker, der varene som selges er piratkopier. Disse vil ofte annonsere kjente merkevarer til priser langt under det som tilsvarende varer vanligvis selges for. Mange av disse butikkene sender heller aldri ut varer som blir bestilt. I tillegg stopper Tolletaten hvert år mange forsendelser med piratkopierte varer som er bestilt av forbrukere i Norge. Så her er det bare å styre unna, dersom du ikke ønsker å gå på en smell. ••

For godt til å være sant?

KJENTE MERKEVARER TIL PRISER LANGT UNDER DET VANLIGE...

debetkort der beløpet trekkes fra innestående på en konto. Det kan likevel hende at kortavtalen din hjemler en slik tilsvarende rettighet også for debetkort, for eksempel dersom du har brukt et vanlig VISA-kort.

I slike tilfeller er det viktig å klage til kredittgiveren, det vil si utsteder av kredittkortet eller annen finansinstitusjon, så fort som mulig etter at klage til selger ikke har ført frem.

Der du for eksempel ikke mottar varen du har bestilt til tross for å ha gitt selger en rimelig tilleggsfrist for levering, har du rett til å heve kjøpet og få pengene dine tilbake. Hvis selger ikke betaler tilbake kjøpesummen etter skriftlig krav fra deg, kan du rette dette kravet mot banken din.

Kortreklamasjon er svært praktisk der du har vært uheldig og blitt utsatt for svindel på nett, men kan brukes i alle sammenhenger der det er en feil med noe du har kjøpt og en skriftlig klage til selger ikke løste problemet. Merk at rettighetene som er beskrevet ovenfor gjelder når du kjøper fra en næringsdrivende. Ved kjøp fra privatpersoner

gjennom for eksempel Finn.no, er det avtalen med selger du må ta utgangspunkt i. ••

Medlemsfordel: 5 % bonus

Advokatfirmaet Legalis

Har du behov for advokatbistand?

I Advokatfirmaet Legalis jobber advokater som har lang erfaring med å hjelpe personer som har vært utsatt for svindel eller opplever problemer ved kjøp av varer og tjenester. Ta kontakt for en gratis innledende samtale om din sak.

De fleste har rettshjelpsdekning gjennom innboforsikring som medfører at forsikringsselskapet ditt dekker det meste av kostnadene til advokathjelp. Dette kan det være aktuelt å benytte seg av ved større kjøp, f.eks. av varer til over 5 000 kr. Mange er også dekket av forskjellige «trygghetsforsikringer» som gir enda bedre muligheter for advokatbistand ved svindel på nett enn det vanlig innboforsikring gjør. Så sjekk hvilke forsikringer du er dekket av dersom du opplever svindel eller andre problemer med netthandel. ••