Haubo 2 2019 32 sider by Tibe

BO magasinet NR. 2

2019

EGEN HAUBO-TRIBUNE SNART KLAR side 7 LAG DIN EGEN SALATBAR side 12 GODE RABATTER PÃ&#x2026; REKKE OG RAD side 28

1797C

tema: uterom/fellesareal

En spennende jobb for Lilly SIDE 4

NESTE UTGAVE: SEPTEMBER 2019

•Byggfornyelse •Innredninger •Oppgradering •Vedlikehold

KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 www.bomagasinet.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG

www.byggmesterkompaniet.no

NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I SEPTEMBER!

HYTTEKRAFT GRINDE

SKÅNEVIK

Hyttekraft Dine hus og hytter har innlagt strøm. Gå direkte til et godt tilbud fra Haugaland Kraft!

Har du strømavtale hos Haugaland Kraft til boligen din? Da kan du få et ekstra godt tilbud på Hyttekraft også. Besøk oss på nett og få lokal og rimelig strøm på hytta. hkraft.no/hyttekraft

VALEVÅG

tema i dette nummeret: uterom/fellesareal nummer 2 mai

2019

haubo.no

1797C

Leder

Visste du at?

svend inge stueland

HAUBO har i dag har ca. 5.000 medlemmer.

HAUBO på offensiven

Innhold faste spalter

Nå når sommeren nærmer seg har vi i HAUBO vært med på å gjennomføre årets ordinære årsmøter i de boligselskapene vi forvalter. I år har vi igjen satt rekord i antall møter, 135 stk. Det er en stor kabal som skal legges, men også i år ser det meste ut til å ha fungert knirkefritt. Men som jeg har nevnt tidligere; det kan alltid møte opp flere etter vårt syn. Det er viktig å stille opp på disse møtene, om ikke annet for å treffe naboen i en litt annen sammenheng enn på parkeringsplassen eller i oppgangen. I tillegg blir det ofte gitt nyttig informasjon fra styret i etterkant av at den formelle delen av årsmøtet er gjennomført. Da kan det også åpnes for diskusjoner blant beboerne.

byggfag. Ved å benytte disse leverandørene skal dere få både god pris og kvalitet. Når du innhenter pris på en jobb, si at du representerer et boligselskap som er forvaltet av HAUBO, eller at du er HAUBO-medlem. Da skal du få gode rabatter. Noen av våre samarbeidspartnere blir presentert i dette nummeret.

I dette nummeret kan du lese om enda en nyansatt på HAUBO. Vi har ansatt to nye medarbeidere i år, slik at vi skal være rustet til å ta i mot enda flere kunder og ikke minst gjøre en god jobb for de kundene vi har.

Jeg anbefaler deg også å bruke Fordelskortet når du er ute og handler. Det kan være mange penger å spare!

Som mange sikkert har fått med seg har HAUBO inngått et samarbeid med FK Haugesund. Dette innebærer at HAUBOmedlemmer etter hvert vil få mulighet til å kjøpe billetter til den nye HAUBO-tribunen for ½-pris. Inntil den nye tribunen står ferdig kan HAUBOs medlemmer kjøpe billetter for ½-pris på andre felt på stadion.

Vi på HAUBO ønsker alle en riktig god sommer.

HAUBO har den siste tiden inngått samarbeid med en rekke lokale leverandører innen diverse

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

HAUBO har nylig oppdatert hjemmesidene våre. Om du ikke har vært inne på haubo.no, anbefaler jeg å ta en kikk. Der ligger det mye nyttig info både for HAUBO-medlemmer, styremedlemmer og beboere. Du kan logge deg inn på portalen og få opplysninger om ditt boforhold, medlemskap i HAUBO, etc..

Tema ............................................................... 9 Kryssord & Sudoku ................................. 15 Mattipset ..................................................... 18 Jusspalten .................................................. 22 Personlig økonomi ................................. 24 nyheter

Moderne leiligheter for enhver smak ............................................... 4 Egen Haubo-tribune snart klar ........... 7 Tove Bruksås er ny forvaltnings- rådgiver i Haubo ...................................... 27 Gode rabatter på rekke og rad ....... 28 Vårfornyelse av uteplassen ............. 30

Med vennlig hilsen

Tema: Uteområdet og fellesareal – side 9

nr. 2, 2019

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Reklamebyrå AS Bjarte Amble. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

Kirkegata 130, 5527 Haugesund. E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

medarbeidere i dette nummeret utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

annonser

trykk M

Ø M E R KE T ILJ

Bomagasinet

8 Trykksak 6

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

nr. 2, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

DEN GAMLE BRANNSTASJONEN TAR FORM:

Moderne leiligheter for enhver smak Respekt for det historiske og samspill med det moderne, er to hensyn som har veid tungt nĂĽr Vikanes Bungum Arkitekter har utarbeidet HAUBO sitt nye boligprosjekt i og rundt den gamle brannstasjonen i Haugesund. bjarte amble

 FRA GAMMELT TIL NYTT: Det er arkitekt Lilly Kvilhaug (t.v.) i Vikanes Bungum Arkitekter som har hatt oppgaven med å finne ut hvordan den gamle brannstasjonen/smørfabrikken kan gjøres om til moderne borettslagsleiligheter. Her sammen med daglig leder i arkitektfirmaet, Nils Inge Vikanes, og adm. dir. Svend Inge Stueland i HAUBO.

Men det karakteristiske røde bygget ut mot Kirkegata har ikke bare huset Haugesund brannstasjon. Før brannfolkene flyttet inn i 1923 var det nemlig lokaler for Smørfabrikken Karmsund. – Før vi startet prosessen fikk vi tak i bilder som viser hvordan hovedbygget så ut da smørfabrikken holdt til der. Dette gjenspeiler seg blant annet i hvordan vi nå har utformet de buete vinduene i første og andre etasje ut mot Kirkegata. Likedan den buete delen av fasaden i tredje etasje, forteller Nils Inge Vikanes, sivilarkitekt og daglig leder av arkitektfirmaet. Vikanes Bungum har erfaring fra en rekke større lokale boligprosjekter de siste årene, i tillegg til å ha signert en rekke offentlige bygg og næringsbygg på Haugalandet og i Sunnhordland. Arkitektfirmaet kan blant annet vise til HAUBO sitt nye leilighetsbygg på Kvalasenteret, og senest

Bygaarden i Kirkegata, som allerede var ferdig prosjektert da HAUBO kom inn på eiersiden. I porteføljen finner vi blant annet også leilighetsbyggene Grindesvingen og Hollenderhaugen, som begge forvaltes av HAUBO.

bygget skal beholde mest mulig av sitt opprinnelige uttrykk. Men også ved utforming av de to andre bygningene har vi måttet ta hensyn til hovedbygget for å få til et samspill mellom alle tre bygningene, sier Lilly Kvilhaug.

respekt for det historiske

stor takhøyde

Vikanes Bungum fikk for øvrig Karmøy kommunes byggeskikkpris for 2017 for utforming av de nye omsorgsboligene i tilknytning til sykehjemmet på Vea. Det var arkitekt Lilly Kvilhaug som hadde ansvar for dette prosjektet, og det er også hun som har hatt oppgaven med å finne ut hvordan den gamle brannstasjonen/smørfabrikken kan gjøres om til borettslagsleiligheter. – Det har vært en spennende prosess å finne ut hva som fungerer best. Rammen rundt hovedbygget ga seg nesten selv, i og med at dette

Å finne gode løsninger for leilighetene i det eksisterende bygget har selvsagt bydd på noen byggetekniske utfordringer. – Men samtidig har det gitt oss mulighet til å tegne inn flere leiligheter med en uvanlig stor takhøyde, forteller Kvilhaug, og viser hvordan leilighetene i de to nederste etasjene får en takhøyde på mellom 4,5 til 5 meter i deler av stuen. Det har derfor blitt mulig å tegne inn en romslig «hems» i stuene til de til sammen åtte leilighetene i første og andre etasje.

Bomagasinet

nr. 2, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

 SLANGETÅRNET: Her er vi inne på gårdsplassen, der det blir både lekeplass og beplantning. Det såkalte slangetårnet (i rødt), som selvsagt får vinduer, kommer til å inngå i et soverom i hver etasje i bygningen som vender Breidablikkgata.

 BUER I FASADEN: Fasaden med de buete vinduene ut mot Kirkegata gjenspeiler hvordan den opprinnelig så ut rundt 1923 da Haugesund Brannstasjon overtok lokalene til det som fra 1910 var Smørfabrikken Karmsund. Bygningen var tegnet i jugendstil av arkitekt Einar Halleland.

Øverst i bygget figurerer to større toppleiligheter, med hver sin terrasse innfelt i taket. Den gamle bygningen vil være like godt isolert som for et nybygg. Men også de to øvrige helt nye byggene, vil få hver sine to «loftsleiligheter», som går over halvannen etasje. De til sammen 27 leilighetene som er prosjektert, fordeler seg med ti i hovedbygget, elleve i nybygget mot Breidablikkgata og seks i det nye bygget som er prosjektert ut mot Skjoldavegen. Størrelsen vil være i gjennomsnitt ca. 70 kvadratmeter, opp mot 90 kvadrat på de største og med to eller tre soverom. I bygningen mot Skjoldavegen er det i første etasje tegnet inn en gjesteleilighet, et treningsrom og et lokale som blant annet kan brukes til møterom for borettslagets beboere. Gjesteleiligheten vil for eksempel kunne leies av beboerne når de har tilreisende gjester.

skjermet uteområde

Det tidligere verkstedbygget inne på gårdsplassen må rives, for å slippe inn mest mulig lys, og ikke minst for å gjøre det felles uteområdet mellom bygningene så fint som mulig. – Derimot beholder vi det høye tårnet, det såkalte slangetårnet, som selvsagt får vinduer og kommer til å inngå i et soverom i hver etasje i bygningen ved Breidablikkgata, forteller Kvilhaug. Alle bygningene får heis, og under uteområdet blir det laget parkering for 19 biler med inn- og nedkjøring fra Kirkegata. leiligheter for alle

Administrerende direktør Svend Inge Stueland i HAUBO er svært fornøyd med arbeidet som et blitt gjort av Vikanes Bungum, både når det gjelder Kvalasenteret og Bygaarden, og ikke minst i prosjektet knyttet til brannstasjonen der han

mener Lilly Kvilhaug har gjort en kjempejobb. Han forteller at interessen for å kjøpe leilighet i den tidligere brannstasjonen er veldig stor, og poengterer at dette vil bli leiligheter for enhver smak og forskjellige behov. Leilighetene vil oppfylle Husbankens krav til blant annet livsløpsstandard og maksimalt 90 kvadratmeter. HAUBO tar sikte på at prisene blir omtrent på samme nivå som Bygaarden. – Det vil være veldig kjekt hvis det blant beboerne blir folk i forskjellige aldersgrupper, noe som kan skape et ekstra godt miljø. Uteområdet mellom leilighetsbyggene skal tilrettelegges med både lekeplass og beplantning, og vil kunne bli et fint samlingspunkt for beboerne, sier Stueland. Han kan ikke si nøyaktig når tid leilighetene står klar til innflytting, men håper på salgsstart rundt kommende årsskifte og mulig ferdigstilling tidlig høst 2021. ••

 FORDELER: Sponsoravtalen HAUBO har inngått med FK Haugesund innebærer gode fordeler for begge parter. Nærmest daglig leder i FK Haugesund, Eirik Opedal, sammen med adm. dir. Svend Inge Stueland (HAUBO). I bakgrunnen tribunen som, når den er ferdig over sommeren, vil bli markert som «HAUBO-tribunen».

Har inngått sponsor-avtale med FK Haugesund:

Egen HAUBO-tribune snart klar HAUBO har kjøpt navnerettighetene til den flunkende nye tribunen som er under bygging på søre enden av Haugesund Stadion. Avtalen med FK Haugesund gir også gode fordeler for medlemmer i HAUBO. bjarte amble

Tribunen skal dekke hele sørsiden av fotballstadion og blir profilert under navnet HAUBOtribunen, med en egen HAUBO-inngang. Tribunen bygges i forkant av A. Utvik sitt leilighetsprosjekt Stadion Terrasse, som skal romme hele 40 leiligheter tett opp mot Haugesund Stadion. HAUBO har som kjent en samarbeidsavtale med A. Utvik, som gir forkjøpsrett til medlemmer i boligbyggelaget på noen av A. Utvik AS’ prosjekter. I tillegg vil HAUBO forvalte sameier og borettslag som bygges av A. Utvik AS. Stadion Terrasse er ett av disse prosjektene. I nærheten av Stadion ligger også Utvikprosjektene Sameiet Grindesvingen, Sameiet

Hollenderhaugen samt Hollenderhaugen Amfi Borettslag, som er under oppføring i området der det tidligere klubbhuset i FK Haugesund befant seg. Alle disse boligselskapene blir eller vil bli forvaltet av HAUBO. kraftig rabatt

– Avtalen med FKH innebærer at medlemmer i HAUBO vil få 50 prosent rabatt på billetter til plasser på HAUBO-tribunen til FK Haugesund sine hjemmekamper. Fram til tribunen er klar til bruk gir FK Haugesund 50 prosent rabatt på ordinær pris til andre plasser på stadion, opplyser administrerende direktør Svend Inge Stueland. – Hvordan skal medlemskapet dokumenteres? – Tilbudet til HAUBO-medlemmer blir lagt inn i FK Haugesunds billettsystem. Der vil det framgå hvordan rabatten kan oppnås, sier han. markerer haubo

Stueland forklarer sponsorsamarbeidet med ønsket om å gjøre boligbyggelaget enda mer tydelig i lokalmiljøet. – Jeg mener at FK Haugesund er noe regionen har all grunn til å være stolt av, en klubb som setter Haugesund på kartet hver helg i sesongene. Det å ha en klubb i toppserien vek-

Bomagasinet

ker engasjement hos lokalbefolkningen. Når vi i tillegg kan tilby rabatt på billettene, vil mange av våre medlemmer også kunne nyte godt av avtalen, sier HAUBO-direktøren. Han trekker videre fram at med den nye konkurransesituasjonen innen boligbyggelagsbransjen på Haugalandet er det blitt enda viktigere å markere HAUBO sin plass. vil profilere haubo

Men det er ikke bare FK Haugesund som får sponsorstøtte fra HAUBO. – Vi støtter også Djerv 1919, Vard, Haugar og Haugesund Idrettslag (HIL). Måten vi markerer oss blant disse varierer mellom draktreklame og reklameskilt på arenaene, opplyser Svend Inge Stueland. Daglig leder i FK Haugesund, Eirik Opedal, er svært tilfreds med at HAUBO har kjøpt navnerettighetene til den nye tribunen. – Jeg ser fram til å profilere boligbyggelaget og alle dets medlemmer på Haugesund Stadion i årene framover, sier Opedal. I tillegg til den kommende HAUBO-tribunen har stadion fra før tre tribuner som bærer navn etter sine sponsorer: Macron-tribunen, Krafttribunen og Deep Ocean-tribunen. ••

nr. 2, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

FORNY AVLØPSRØRENE

UTEN Å RIVE ELLER GRAVE! HVORFOR FORETREKKE RØRFORNYING?

HVORFOR FORETREKKE RØRFORNYING? Bytte av rør er svært omfattende Bytte av rør er svært omfattende Full fornyelse uten store inngrep Full fornyelse uten inngrep Dokumenterte ogstore godkjente metoder Dokumenterte og godkjente metoder Raskt, enkelt og skånsomt Raskt, enkelt og skånsomt

Rimelig alternativ til bytte av rør

Forventet levetid er den samme som nye rør

Rørfornying gir gir et et nytt nytt rørnett, rørnett, omtrent omtrent som som Rørfornying om du hadde byttet rør. Forventet levetid er om du hadde byttet rør. Forventet den densamme. samme. Et Et rimeligere, rimeligere, enklere enklere og mer miljøvennlig miljøvennlig alternativ! alternativ!

Å BYTTE RØR ER SVÆRT OMFATTENDE

ÅHeldigvis BYTTEfiRØR ERetSVÆRT OMFATTENDE nnes det alternativ, og det er flere grunner til å foretrekke enn at er en Heldigvis finnes rørfornying det et alternativ, ogdet detbare er flere grunner rimeligere prosess. Apply® TB kan hjelpe deg med både til å foretrekke rørfornying enn at det bare er billigere. kartleggingen av tilstand, og full fornyelse av rørnettet.

Teknisk Bureauutbedringer AS kan hjelpe deg medboligen, både under Vi kan utføre både innen kartlegging tilstand, og full av rørnettet. bygg og fraavbygg og frem til fornyelse fellesledninger – private eller Vi kan utføre utbedringer både inne i boligen, under kommunale – uten omfattende inngrep. Vi har flere års bygg og fra og frem til fellesledninger – private eller erfaring ogbygg høy kompetanse på rehabilitering av avløpsrør. kommunale – uten omfattende inngrep. Vi har flere års Vi har utført rørfornying av 192 leiligheter pluss alle erfaring og høy kompetanse på rehabilitering av avløpsrør. bunnledninger i 6 boligblokker, Frøyas veg 2, 4 og 6. Vi utfører rørfornying i store blokker Valkyriegaten 17, Vidarsgaten 31 og(Som 33 forHemmingstad Hemmingstad Borettslag), rekkehus og eneboliger – og en alt uke i mellom. Borettslag. Jobben ble gjennomført på pr. Og vi har gode referanser fra borettslagene i Haugesund oppgang (8 leiligheter).

Apply® utfører alleinnen oppdrag innen rør/sanitær, elektro/tele og blikkenslager. Teknisk Bureau AS utførerTB alle oppdrag rør/sanitær, elektro/tele og blikkenslager. Teknisk Bureau AS har samarbeidsavtale med Haubo som sikrersom deresikrer godedere priser. Apply® TB har samarbeidsavtale med Haubo gode priser. BESTILLING/SPØRSMÅL Tlf: +47 40 00 •65 E-post: •service.hgsd@applytb.no BESTILLING / SPØRSMÅL: ta kontakt med Søren R Hansen Tlf:00 90251647 E-post: srh@tekb.no Besøksaddresse: Apply® TB, Årabrotsveien 21, 5515 Haugesund www.applytb.no BESØKSADDRESSE: Teknisk Bureau AS • Årabrotsveien 21 • 5515 Haugesund

www.tekb.no

tema: uterom/fellesareal

Årets vakreste eventyr er når jorden rister av seg vinterdrakten, når gråbrun døsig mark får et svakt gyldent skjær – før det hele – på noen dager – eksploderer i et grønt fyrverkeri. Våren. Endelig sliter den seg fri fra vinterens favntak, og er min, din – vår! Med våren kommer gjerne lysten til å arbeide ute. Noen finner seg en rive, andre begynner å rote litt i jorden. Kaffekoppen nytes utendørs, og solen som varmer huden frembringer smilet på folkene i nabolaget. De er ikke så verst, de naboene. Derfor kunne det vært kjekt med noen flere sittegrupper, og kanskje skulle vi hatt noen blomsterbed der de voksne kan utfolde seg, og noen pallekarmer der barna kan lære seg å dyrke sine egne grønnsaker. Det blir fint, ja.

Rakk dere ikke å gjøre noe med uteområdet i borettslaget i fjor? Prøv i år!

 MILJØ: En bekk eller et vann kan være rammen i et hageanlegg.

– Viktig for gode boligområder Uteområdet er viktig bidrag til det å skape gode boligområder. Man må tilrettelegge for ulike brukergrupper, og huske at natur er helsefremmende. ingrid kvande

bomiljøet, og Johansen har gode råd på veien. – Et stikkord er å snakke med de det gjelder. Dersom sameier eller boligselskap skal lage noe nytt rundt blokka, er det å prate med folk for å avdekke behov og få forslag, ofte et godt sted å begynne. På den måten involverer man beboerne også, og det kan gi hele prosjektet en god start, råder Johansen. rom for alle

 Bente Johansen i NBBL.

– Jeg er spesielt opptatt av gode boligområder for eldre, og det betyr stort sett gode boligområder for alle, sier Bente Johansen. Hun er spesialrådgiver og jobber med interessepolitikk og jus i NBBL. Mange borettslag går med planer om å oppgradere uteområdene sine for å gi økt kvalitet til

Når man skal lage utearealer rundt boliger og blokker, er det viktig at man tilrettelegger for alle. Det er likevel naturlig at man tar spesielt hensyn til noen grupper. – Eldre er kanskje de vi tar mest hensyn til når vi lager uteareal, men barn trenger også sine steder å utfolde seg på. Her kan det være

 Sittegrupper og samlingsplasser er viktig.  Både store og små liker å arbeide med jord.

litt konflikt mellom behovene, så vi må tilpasse til flere grupper og det må være plass til alle, sier Johansen. viktig å ta hensyn til

I et «Prosjekt Uteareal» er det noen punkter som det er spesielt viktige å ha med allerede fra planleggingsfasen, mener spesialrådgiveren: • Tenk over stigningen der man skal gå. Det er viktig at det ikke er for bratt, og vi vil helst unngå trapper. Dersom det er trapper, må det være gelender. Tenk at det skal være greit å gå enten man har rullator eller barnevogn. • Tenk kontraster, dvs forskjeller i farger og mellom lyse og mørke ting. Det gjør det enklere å se nivåer i terrenget, og kan gjøre at man unngår å snuble.

• Belysning er viktig, og det er ikke alltid vi tenker på det. Godt lys gjør det enklere og tryggere ved at man f. eks kan se helninger i underlaget selv når det er skumring, som vi har en del av mange måneder i året. • Et godt uteareal har også steder der man kan sette seg, som benker og annet. Lekeapparater er også viktig, og det finnes det egne krav for. • Sikkerheten må også vurderes og ivaretas. Det gjelder både når det gjelder hensyn til trafikk, vann, støy og annet. • Så må det være blomster og pynt – det må være plass til å plante litt. Et godt råd er at bedene kommer litt opp fra bakken slik at også eldre kan jobbe i bedene uten å måtte bøye seg altfor mye. Det er en liten, men viktig detalj.

natur er helsefremmende

Det finnes mye forskning på at det å være i naturen er godt for mennesket. For de som er dårlig til beins, er et grønt uteområde kanskje det nærmeste de kommer et møte med naturen. – Grønne områder og natur er veldig viktig. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal ha så store plener, men at det finnes områder som er litt skjermet der man kan sitte i fred og nyte naturen, eller kanskje kan ta en prat med naboen, mener Johansen og nevner et eksempel fra helsevesenet. – Ved Rikshospitalet har de bygd en liten hytte noen minutters gange fra barneklinikken – tett på skog og en rennende bekk. Der kan pasienter og pårørende ta et avbrekk fra sykehusoppholdet og nyte og oppleve natur – fordi det skal være helsefremmende. ••

 Maria Berg Hestad er selvforsynt med grønnsaker store deler av året. Hun har selv hage, men mener at alle som har plass til noen plastkasser på verandaen kan dyrke mat.

LAG DIN

egen salatbar I en plastkasse med lokk, kan du lage jord og dyrke dine egne grønnsaker på verandaen. Når du har spist opp innholdet kan du dyrke mer, og dermed ha tilgang på egendyrket grønt på brødskiva mange måneder i året. ingrid kvande

jens h. lyngstad, maria berg hestad

Maria Berg Hestad står bak bloggen «Det grønne skafferi», og er en populær foredragsholder. Hun har en kjøkkenhage på 300 kvm i Molde, og er selvforsynt med grønnsaker store deler av året. Selv om hun har mange kvadratmeter med jord å boltre seg på, har hun også en lett tilgjengelig salatbar stående på verandaen. Når

hun vil ha litt grønt på brødskiva, kan hun bare stikke ut hånda og høste seg en neve. Det kan du også gjøre! lager egen jord

I tillegg til å dyrke grønnsaker til seg selv og familien, liker Maria Berg Hestad også å lage jord selv, og det gjør hun av eget matavfall. Med bokashi-kompost (se s. 18) kaster hun alt matavfall i bokashibøtta i stedet for å levere det til renovasjonsselskapet. Slik får hun verdifullt materiale å lage jord av. Dermed slipper hun å kjøpe så mye hagejord, som kan bli dyrt i lengden. jordfabrikk i plastboks

– Jeg bruker en gammel plastkasse med lokk til å lage en jordfabrikk av bokashi-kompost, og jeg dyrker direkte i denne. Plastkassen gir gode dyrkingsforhold ved at den blir som et lite minidrivhus. Den beskytter mot vind, og gir

dermed gode vekstforhold for frø og spirer. At jeg produserer jord av bokashi i kassen samtidig, er ren bonus. Om du ikke har bokashi eller annen kompost, kan du også bruke kjøpt jord i salatbaren, sier Berg Hestad som her gir sin oppskrift på salatbar – jordfabrikk: slik gjør du :

1: Utgangspunktet er en oppbevaringskasse i klar plast med lokk (uten hull). Jo større jo bedre, min måler 35x50x40 cm. 2: Lag noen hull i bunnen av kassen, for eksempel ved å skru en skrue eller benytte en skarp kniv som du vrir sakte rundt for å lage sirkulære hull. 3: Lag også noen hull oppe langs kanten slik at luft kan slippe inn. Eventuelt kan du legge en liten kile i lokket, så det blir en liten luftspalte. Bare pass på at lokket ikke flyr avgårde. 4: Legg et 5 cm høyt lag med jord i bunnen

 Maria Berg Hestad sår i tette rader. – Fire eller fem rader får plass på 35 cm hos meg, litt avhengig av hva jeg vil så. Her har jeg sådd fra venstre salat, reddik, spinat og reddik igjen.

 Lag flere kasser i året og prøv gjerne ulike vekster

av kassen. Du kan bruke gammel pottejord eller posejord, men aller helst kompost. For å omdanne bokashi må man tilføre noe «frisk» jord med mikro-organismer i. Om du ikke har kompost, let i hagen. Er det meitemark er det et sikkert tegn, og kun noen få never er nok for å få i gang prosessen (Har du ikke bokashi, fyller du hele kassen med plantejord eller kompost i bunn, og hopper over punkt 5 og 6). 5: Fyll så i et lag med bokashi som du blander litt med jordlaget i bunn. Legg deretter et nytt lag jord med mikroorganismer over bokashilaget, og bland for å få god kontakt. 6: Legg til slutt et 10 cm tykt lag med plantejord, eller så mye at det gjenstår ca. 10 cm opp til kanten på kassen. Plantene trenger dette luftlaget å vokse i. Denne plantejorden kan være ferdig omdannet bokashijord (f. eks fra en tidligere salatbar) eller du kan kjøpe ferdig plantejord på sekk.

 Sett kassen på et lyst sted til det spirer. Behold lokket på – da bevarer du fukten i kassen. Om du setter kassen i full sol, må du passe på å lufte slik at det ikke blir for varmt for spirene.

 Reddiken har vokst bra i plastboksen!

Jeg pleier å benytte 1/3-del bokashi, 1/3-del gammel jord og 1/3-del ny frisk kompostjord med mikroorgansimer fra kjøkkenhagen.

lag flere kasser i året

De plantene jeg anbefaler å satse på er blant andre spinat, salat, vårløk, hagemelde, ruccola, grønnkål og reddik. I hovedsak alt som vi spiser for bladenes skyld verdt å prøve. Sukkererter går også fint for de aller fleste – om du bor vindutsatt til, så velg de lave sortene.

Om du lager en ny kasse et par ganger til gjennom sesongen, med en måneds mellomrom, kan du ha salat til eget bruk gjennom hele sesongen til frosten kommer igjen! Når jorden er så full av næring som den er med bokashi, så orker vekstene å levere blader gang på gang, samt å vokse så tett, men det er alfa og omega at jorden er næringsrik. Har du ikke begynt med bokashi enda, så anbefaler jeg deg å gjøre det. Selv har jeg holdt på med det i tre år.

slik sår du

plassering

Jeg sår i tette rader. Fire eller fem rader får plass på 35 cm hos meg, litt avhengig av hva jeg vil så. På bildet over har jeg sådd fra venstre salat, reddik, spinat og reddik igjen. Tanken er at reddiken skal bli høsteklar først. Når den er ferdig høstet gir det plass til de andre som kan vokse seg større og bli en salatbar til tjeneste gjennom lang tid.

Sett kassen på et lyst sted til det spirer. Behold lokket på – da bevarer du fukten i kassen. Om du setter kassen i full sol, må du passe på å lufte slik at det ikke blir for varmt for spirene. Når det blir varmere i været, eller når vekstene stanger i lokket, tar jeg av lokket helt. Husk å vanne om det blir tørt. ••

tid for å så

 Plastkassen blir som et lite vindu der man kan se prosessen som foregår i jordfabrikken. Matrestene som skal bli til jord vises tydelig. Dette er et perfekt prosjekt å bruke til å lære barn om livets kretsløp: om mikroorganismene som bryter ned matavfall, som så blir mat for plantene, som blir mat for oss! Foto: Maria Berg Hestad

FRA MATAVFALL

til næringsrik jord I stedet for å kaste matavfallet avfallsdunken, putter du det i bokashibøtta. Etter noen uker kan matavfallet bidra til å skape næringsrik jord og gjødsel.

ingrid kvande

 Bokashibøtte full av matavfall.

Med bokashi er kjøkkenkompostering blitt mye enklere, og kan gjøres selv i små leilig heter. Renslige, praktiske bøtter gjør jobben – det eneste du må gjøre er å putte matavfall sammen med bokashistrø i bøtta en gang om dagen. Bokashi er en 3-trinns rakett til næringsrik kompostjord. De to første trinnene skal foregå innendørs: Trinn 1: Du fyller bokashibøtta med matavfall en gang om dagen og strør bokashistrø over. Trinn 2: Gjærings- eller fermenteringsperiode. Når du har fylt opp bokashibøtta, skal den stå med det lufttette lokket på og «hvile» innendørs i 2 uker. Trinn 3: Fermentert bokashi blandes med annen jord for å bli til jord. Det kan skje inne eller ute – i en kasse med litt jord, i pallekarmer i hagen, eller rett i jorden. (Se egen sak om salatbar og jordfabrikk på forrige side). Kilde: BokashiNorge

 I den øverste bøtta fyller man matavfall. Når den er full står bøtta og «hviler» i to uker (nederste bøtte) og avfallet fermenteres.

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Merk konvolutten med Kryssord 2-2019 eller Sudoku 2-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 12. august 2019.

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2019

Vinnere kryssord 1/2019: Lillian Ørndahl, Kristiansund Halvard Rekaa, Skien Arne Halling, Egersund Vinnere sudoku 1/2019: Øistein Olsen, Arendal Henny Tysvær, Aksdal Bjørn Nilsen, Skien

Lett

Middels

Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av. Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

 I BYEN: – Her dyrker vi bare i pallekasser, og vi har frukttrær, urter og grønnsaker, sier Tove Hoppestad, Anette Bjørntvedt og Nora Fjeldkåsa.

MAT KAN DYRKES OVERALT – Spørsmålet er ikke hvor det passer å dyrke mat, sier praktikant ved Århus gård Nora Fjeldkåsa. – Det passer overalt – enten en tar i bruk pallekasser eller har en kjøkkenhage. ole bjørn ulsnæs

– Det burde nesten vært påbudt å dyrke noe som kan spises, sier koordinator ved Århus gård Tove Hoppestad med et smil. – Jeg synes det er trist å se de grønne, urørte plenene utenfor mange borettslag. Da ser jeg muligheter. Der kunne det vært en parsell for eksempel, slik at alle får et areal til dyrking, eller at borettslagene anlegger en hage som de samarbeider om. Tenk på den aktiviteten det kunne vært om folk kunne gå ut for å ordne i hagen sammen. felles kjøkkenhage

I Skien sentrum, bare noen hundre meter fra busstorget i byen, har kommunen og Århus gård gått sammen om en urban kjøkkenhage som alle kan benytte. – I fjor hadde vi masse forskjellige grønnsaker, og mange ansatte i kontorene rundt oss spiste lunsjen sin her. De kunne forsyne seg med salat og reddiker og ha i sin lunsj. I en

kantine rett i nærheten hentet de grønnsaker og urter fra kjøkkenhagen, forteller Hoppestad. – Og folk som gikk forbi, ble oppfordret til å ta med seg det vi dyrker og bruke i middagen sin. Tiltaket har fått en god mottakelse, og det var mange som stakk innom – både for å være i kjøkkenhagen og å finne noe å ta med seg hjem. pallehager kan være et godt alternativ

– Er pallehager også egnet for et borettslag? – Det beste er å ha plantene direkte i jorda, men paller eller større binger med jord er også gode løsninger. De fleste borettslag har jo en plen, der noe av arealet godt kunne vært brukt til å dyrke matplanter og annet. I nyere borettslag med mindre uteområder kan pallehager være et godt alternativ. Moderne boligblokker har ofte en takterrasse, som kan brukes til palledyrking. – Pallekasser kan brukes overalt. Og det blir en fantastisk møteplass når beboerne

går sammen om å dyrke urter eller hva det måtte være. Det er ikke bare urter som kan dyrkes i pallekasser. Gode vennskap «gror godt» når man gjør noe sammen, understreker Hoppestad. – Når vi tenker på parseller i tradisjonell forstand, er det ofte slik at folk får et stykke som de dyrker og passer på selv. Men en kan jo også gå sammen om et område. Det viktigste er at en finner en form som passer, enten det er i et borettslag eller en annen sammenheng. – Hva kan dyrkes i kasser og bed? – Alt, svarer de tre damene nærmest i kor mens de ser på journalisten som stiller et så dumt spørsmål. – Om en ikke skal dyrke grønnsaker, bør en satse på urter, mener Nora Fjeldkåsa. – Er det noe som fremmer sunt kosthold, så er det urter. Det brukes i mange matsammenhenger – i salat, på kjøtt og noe kan drikkes som te. Urter kan passe til alt mulig. ••

 TA MED: Det er bare å stikke innom og ta med seg noe spiselig, sier gartner Anette Bjørntvedt. Her gjør hun i stand en av pallekassene til planting.

 BERLIN: I den tyske hovedstaden er det vanlig at naboer og beboere går sammen om å dyrke mat plante blomster.

Inspirert av Berlin Interessen for å dyrke spiselige ting er stigende. Folk ser at balkongkasser kan brukes til andre ting enn petunia. Nyttevekster er flotte, og mye kan spises. Den urbane kjøkkenhagen er en del av fokuset på et grønnere bysentrum. ole bjørn ulsnæs

– Jeg har bodd en periode i Berlin, og der har byboerne kommet mye lenger enn vi har her i landet, forteller praktikant Nora Fjeldkåsa. – Spesielt i det gamle Øst-Berlin er det åpne områder som egner seg for byhager i boligområdene. Det kan være private selskap eller folk i nabolagene som går sammen om prosjektene. Det er spesielt i veletablerte bomiljøer dette fungerer bra. – Berlin er gründerhovedstaden i Europa, og det er her de grønne ideene vokser fram først, sier Fjeldkåsa. – Tilgangen til økologisk frukt og grønt fra regionen var god, og det var flott å se hvordan beboerne plantet og laget små minihager nesten ved hver inngangsdør. I området der jeg bodde, var det strømselskapet som hadde tatt initiativet. Det var velorganisert, og en kunne gå på gratis kurs for å lære hva en kunne dyrke. Det tok folk i området godt imot. Studenter og andre som hadde litt interesse, hadde en liten jobb med å vanne og passe på. Beboerne kunne fritt bruke av alt som ble dyrket på området. ••

Marinert kyllingbryst

med

hjemmelaget potetsalat – Jeg liker å bruke vanlige, enkle råvarer og gi dem en behandling som hever maten opp på et høyere nivå, sier Jacob Fisher. – På grillen kan jeg anbefale kyllingbryst og hjemmelaget potetsalat. Det smaker fantastisk. ole bjørn ulsnæs

Jacob Fisher er kjøkkensjef på folkegourmet restauranten Jacob & Gabriel i Skien. På jobben håndterer engelskmannen de beste råvarene fra lokale produsenter, og når han skal grille, står også kvaliteten i fokus. Det trenger ikke å være de mest kostbare råvarene, og her har han tatt utgangspunkt i kyllingbryst. – Men kjøp ordentlig kylling, presiserer kjøkkensjefen. – Prior er et glimrende utgangspunkt, men det finnes mange andre gode valg. Det viktigste er å holde seg unna frosne kyllingbryst fra ferja til Sverige. marineringen

Jacob starter med å marinere kyllingen. Fire, fem fedd hakket hvitløk, ingefær, estragon, chili, paprikapulver og salt blandes med fem spiseskjeer olje. Enten kan kjøttet legges i en plastpose med marinaden, eller det kan marineres i en skål. Det viktigste er at kyllingen får

tid til å trekke til seg de gode smakene. – Jeg anbefaler å snitte opp bryststykket og brette det ut. Da blir det tynnere og mye lettere å grille, sier kokken. – Når kjøttet er marinert, er det bare å legge på grillen. Tiden avhenger selvfølgelig av varmen, men jeg vil si at kyllingbrystet er ferdig etter anslagsvis fem minutter. Det skal være gjennomgrillet, men ikke for mye grillet, for da blir kjøttet tørt. potetsalaten

– Ikke kjøp majones på pakke. Det er så enkelt å lage selv, og det blir mye bedre enn alt du finner i butikken, sier Jacob og går i gang. – Fire eggeplommer piskes sammen med en spiseskje Dijon-sennep, eddik og salt før jeg tar i ca. 5 dl olje. Og oljen må has i litt etter litt slik at ikke eggene skiller seg. Det er bare å bruke mer sennep om en ønsker sterkere smak. Oppi majonesen har han skiver av en halv

kilo poteter kokt i saltet vann. De kan has i mens de ennå er litt varme. Og til sist toppes potetsalaten med litt hakket gressløk. siste ingrediens

Grillmåltidet skal være enkelt og raskt å tilberede. Jacobs rett består ev tre ingredienser. I tillegg til kylling og potetsalat lager han en salat av sellerirot og fennikel. – Det er også ganske enkelt. Jeg kutter opp sellerien på et mandolin-jern slik at jeg får tynne skiver. De skjærer jeg i strimler med kniv. Fennikelen skal også kuttes slik at det blir tynne strimler. – Deretter kokes selleri og fennikel ett minutt eller to i saltet vann, før jeg klemmer jeg ut saften fra en halv sitron over. Dette er det siste jeg gjør før maten anrettes og serveres. – Da er det bare å legge alt opp på tallerkenen, avslutter Jacob. – Dette er en smakfull grillrett basert på råvarer du får i nærbutikken. ••

mattipset

 KOKK: Jacob Fisher har kvaliteten i fokus når han skal grille.

 FOR HÅND: Jacob skiller plommene fra hvitene for hånd.

 SAKTE: Oljen skal has i litt etter litt.

 POTETER: Potetskivene has oppi majonesen.

 HAGE: Slik kan resultatet bli etter at Unni Janne Vaagland har utarbeidet sin plan for hagen. Foto: Unni Janne Vaagland

Eksperthjelp TIL EN FLOTT HAGE

Hvor er solforholdene best? Hva slags jord er bra for roser? Spørsmålene er mange når en hage skal planlegges, og mange søker råd hos en hagedesigner. ole bjørn ulsnæs

– Jeg hjelper kunder til å få en funksjonell hage, sier Unni Janne Vaagland. Hun er utdannet hagedesigner i England og har vært i bransjen siden 2007. – Etter en del år kan jeg mye om planter. Jeg vet hvor de skal stå, og jeg vet hvilke planter folk bør satse på i hagene sine. Og jeg kan hjelpe til med å finne god plassering for terrasser og veksthus.

Vaagland fungerer som en slags hagepsykolog. Hun skal kartlegge et behov som kundene kanskje ikke helt vet om selv. Ofte kommer det som et resultat av praten med hagedesigneren. – Noen har veldig klare meninger, andre har ikke peiling i det hele tatt. Andre igjen har noen spredte ideer om hvordan de vil ha hagen sin. Uansett så setter jeg tanker og ideer sammen til en praktisk hageløsning.

arbeidet starter med et møte

 SKISSER: Etter det første møtet med kundene går Unni Janne Vaagland i gang med å skissere forslag til løsninger.

– Når kundene kontakter meg, så avtaler vi først et møte hjemme hos dem, forteller Vaagland. – Da ser jeg på hagen og forsøker å finne ut hva slags hage de ønsker seg. Det er viktig at jeg forstår hva de vil med uteområdet sitt, hva slags bruk de tenker seg, og om de har noen spesielle ønsker for materialbruk, beplantning og annet.

første forslag

Etter det første møtet er hagedesigneren tilbake alene og måler opp hele hagen og huset slik at bolig og hage ses i en sammenheng. Resultatet av det første møtet og oppmåling ene blir en bunke tegninger, som er grunnlag for møte nummer to. – Da har jeg forsøkt å

FIRE TIPS TIL EN FIN HAGE: • Det første folk bør gjøre, er å rydde opp i hagen. Fjern gammelt skrot, så er mye gjort.

 PLAN: Fra skisse til ferdig prosjekt. Foto: Unni Janne Vaagland

lage forslag ut fra de ønskene og ideene jeg fikk. Jeg legger fram fordeler og ulemper med ulike valg, og så kommer vi fram til en løsning som er gjennomførbar. Vaagland kommer med forslag basert på hva som er praktisk mulig. Dersom hageeierne ønsker planter som ikke passer på grunn av jordsmonnet, har hun alternativer som kan spenne fra å velge andre planter til å bytte ut jorden i hagen. – Hender det at du overprøver ønsker? – Det er ikke jeg som bestemmer. Min rolle er å gi råd, og så må kundene bestemme. Men som oftest så diskuterer vi oss fram til løsninger som er gode. Dette er en prosess, og det vanlige er et jeg endrer tegningene mine en gang før vi er i mål. På møte nummer to – visningsmøtet – kommer vi nesten alltid fram til en løsning.

detaljtegninger og plantelister

Etter visningsmøtet utarbeider Vaagland detalj tegningene med forslag til planter og materialvalg til belegningsstein, terrasse og alt annet som skal være en del av den ferdige hagen. – Så har vi et overleveringsmøte, der kunden får åtte, ti tegninger som blir grunnlaget for arbeidet videre. Tegningene kan være utgangspunkt for å kontakte en anleggsgartner eller arbeidsgrunnlag for dem som skal opparbeide hagen selv. Jeg foreslår som regel å bruke vanlige planter som folk får tak i på et gartneri. Da kan de bare ta med seg lista når de skal handle, forklarer Vaagland. De fleste kundene jobber med hagen sin selv, men noen gjør en del av arbeidet selv og får hjelp til f.eks. å legge belegningsstein. ••

• Kanter er viktig, og de bør være ordentlige og ryddige. Klare overganger mellom plen og grus gir et godt inntrykk

En hage må ha planter og busker, og den skal ha gulv, vegger og tak. Plen, grus eller heller er gulvet. Veggene gjør det lunt i hagen. Det kan være gjerder, levegger eller busker og trær. Taket kan være et tre eller noe annet som gir skygge.

•

Hagen bør ha forskjellige blomster på grunn av insektene. Mangfoldet skaper en levende hage, og insektene er ikke glade i bare tujaer og roser. •

jusspalten

Nabotrær og busker til besvær Busker og trær kan være kilde til stor irritasjon naboer imellom. Ett og samme tre kan være til glede for naboen fordi det skjermer mot sol og innsyn, samtidig som du sjeneres fordi det hindrer utsikt og fører til skygge på uteplassen. hvordan løser du tvisten ?

Irriterer du deg over naboens tre bør du først og fremst ta det opp med naboen. Kanskje dere kan komme til en minnelig ordning, for eksempel at treet beskjæres eller at begge parter er med på å dekke kostnaden ved fjerning. Blir dere ikke enige, og du ønsker å forfølge kravet om fjerning, så må saken eventuelt bringes inn for domstolen. Å gå i gang med beskjæring eller hugging selv frarådes på det sterkeste. Dette er straffbart og kan medføre et betydelig erstatningsansvar. Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre, er det viktig å ha oversikten over hvilke regler som gjelder. Vi har samlet de for deg: innad i borettslag og sameier :

Hvilke regler gjelder? Naboloven gjelder kun mellom grunneiere. Nabotrær innad i et borettslag eller eierseksjonssameie er derfor ikke omfattet av nabolovens regler. Spørsmål rundt trær og busker må da løses på grunnlag av de reglene som gjelder for borettslag og eierseksjonssameier, altså vedtekter, husordensregler, lovlige vedtak, samt borettslagsloven eller eierseksjonsloven. Borettslagsloven og eierseksjonsloven Dersom boligselskapet ikke har fastsatt nærmere regler for trær og busker, må spørsmålet om et tre er lovlig eller ikke løses på bakgrunn av bestemmelsene i borettslagsloven eller eierseksjonsloven. Ingen av lovene inneholder regler som konkret omhandler trær, men det gjelder et generelt prinsipp om at bruken av boligen og fellesarealene ikke må være til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne (borettslagsloven § 5–11 første ledd og eierseksjonsloven § 19 første ledd). Dersom et tre på boligselskapets område er til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne, vil det være i strid med loven. Hva som skal til for at et tre eller en busk anses som til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe må vurderes konkret i det enkelte

tilfelle. Mindre ulemper må man som nabo finne seg i, men er treet for eksempel i en slik stand at det står i fare for å velte, og dermed er til fare for skade på personer eller eiendom, så vil det være ulovlig. Et tre som medfører store skyggevirkninger for en bolig, mye nedfall av blader o.l. vil nok, alt etter forholdene, også kunne anses for å være til urimelig ulempe. Egne regler i borettslaget/sameiet Boligselskapet har anledning til å vedta eget regelverk om trær, mest hensiktsmessig i husordensreglene. I borettslag kan husordensreglene fastsettes av styret, jf. borettslagsloven § 5–11, mens det er sameiermøtet som har kompetanse til dette i eierseksjonssameier, jf. eierseksjonsloven § 19 sjette ledd. Vedtak i styret eller generalforsamlingen/sameiermøtet Styret kan også få henvendelser fra beboere som mener at et tre bør fjernes. Dersom treet befinner seg på et fellesareal, må styret i utgangspunktet kunne beslutte hva som skal skje med treet. Dette må anses som alminnelig vedlikehold og forvaltning av eiendommen og således være en del av styrets oppgaver, jf. borettslagsloven § 8–8 og eierseksjonsloven § 40. Det skal imidlertid nevnes at generalforsamlingen/sameiermøtet på vanlig måte har instruksjonsmyndighet over styret i slike saker. Har fellesskapet fattet vedtak om at et bestemt tre skal fjernes eller få stå, eller det er fastsatt generelle retningslinjer i slike saker, må styret forholde seg til det. Befinner treet seg inne på tilleggsdelen til den enkelte seksjon, eller areal andelseieren har fått eksklusiv bruksrett til, står nok ikke styret like fritt. Men er treet til en slik skade eller ulempe som brl. § 5–1 første ledd og esl. § 19 første ledd legger ned forbud mot, eller i strid med vedtatte husordensregler, så kan styret beslutte at treet skal fjernes. nabotrær mellom eiendommer for øvrig

Dersom tvisten knytter seg til trær mellom borettslaget/sameiets grunneiendom, og andre

eiendommer, så er det naboloven (grannelova) som gjelder. Naboloven har ulike bestemmelser som kan komme til anvendelse på trær og busker. Røtter og greiner som strekker seg inn på naboeiendommen Det følger av naboloven § 12 at tre, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendommen, og som er til nevneverdig ulempe, kan naboen kreve fjernet. Dersom eieren av treet ikke selv gjør det etter varsel, så kan naboen fjerne dette selv. Dersom selve trestammen står midt i grenselinjen, så er det imidlertid ikke slik at den ene naboen på egenhånd kan kutte stammen i grensen. Et tre som står midt i grenselinjen anses som eid mellom naboene i sameie, og beslutninger om treet må da følge sameielovens regler. Trær som står i nærheten av naboeiendommen, naboloven § 3 For trær som står nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av trehøyden, så følger det av nabolovens § 3 at disse kan være ulovlige etter nærmere bestemte vilkår. Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen. Eksempler på dette er at treet skygger for sol, at det er mye nedfall fra treet, at tær eller greiner står i fare for å brekke eller velte og skade personer eller eiendom. Selv om treet oppfyller både avstandskravet og er til skade eller ulempe, så er det likevel ikke ulovlig etter naboloven § 3 dersom det er nevneverdig om å gjøre for eieren å beholde treet. Dette er gjenstand for en objektiv vurdering, slik at det ikke er tilstrekkelig å eieren selv mener at treet har nevneverdig betydning for ham. For at vilkåret skal være oppfylt må treet også ha slike egenskaper at utenforstående kan ha forståelse for at det kan være av betydning for eieren å ta vare på det. Eksempler på dette kan være at treet har kulturhistorisk verdi, at det er pent å se på og at det skjermer mot innsyn. Videre vil treet heller ikke være i strid med

naboloven § 3 dersom det er nevneverdig om å gjøre for naturmangfoldet på stedet at treet blir stående. Hva med hekk? Hekk vil i noen tilfeller bedømmes på samme måte som trær og omfattes av naboloven § 3. Men det gjelder bare dersom hekken er over 2 meter. Hekk lavere enn dette er ikke i strid med naboloven § 3. Befinner hekkes seg i grenselinjen mellom eiendommene, er den å anse som et nabogjerde og lovligheten reguleres da av grannegjerdelova, og ikke av naboloven. Tre i strid med alminnelige naborettslige prinsipper, naboloven § 2 Selv om treet ikke er i strid med naboloven § 3, for eksempel fordi det befinner seg lengre unna nabogrensen enn vilkåret i § 3, eller at det er nevneverdig om å gjøre for eieren at treet blir stående, så kan likevel treet være ulovlig, jf. naboloven § 2. Naboloven § 2 inneholder et generelt forbud mot å ha noe på eiendommen som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe på naboeiendommen. I rimelighetsvurderingen skal det vektlegges hva som er påregnelig og vanlig på stedet. Det finnes blant annet et eksempel fra rettspraksis hvor retten la avgjørende vekt på at det omtvistede treet var en del av hagelandskapet som var karakteristisk for dette villastrøket, samt at de negative virkningene av treet måtte anses som påregnelig i den typen strøk. Treet var dermed ikke i strid med naboloven § 2. ••

av line c. b. bjerkek advokatfullmektig, nbbl

personlig økonomi

BOLIGLÅNSRENTEN STIGER Hva betyr det for det deg? Og hvilken rente kan du kreve av banken? Norges Bank satte opp styringsrenten fra 0,75 til 1,0 prosent i mars. Og de av oss med boliglån har sannsynligvis allerede fått brev fra banken om at også boliglånsrenten settes opp. Renten stiger nå fordi det er god vekst i norsk økonomi. Norges Bank trykker derfor forsiktig på bremsen for å unngå at presset i norsk økonomi blir for stort. Norges Bank har nå satt opp renten to ganger det siste halvåret, de første renteøkningene siden 2011. I løpet av disse åtte årene har om lag 350.000 kjøpt sin første bolig. 350.000 som aldri har opplevd annet enn fallende rente. Snart vil de føle at renteoppgangen biter. neste renteøkning allerede før sommer ferien ?

Tross renteøkningene, taler internasjonal usikkerhet og høy gjeld i norske husholdninger for at Norges Bank går varsomt frem. Sentralbankens egne prognoser indikerer at styringsrenten settes opp én til to ganger til i løpet av 2019, kanskje allerede før sommeren. Styringsrenten forventes imidlertid ikke å bli høyere enn 1,75 prosent mot slutten av Norges Banks prognoseperiode i 2022. nordmenn har mye gjeld

Norske husholdninger har i dag 3 700 milliarder i gjeld. Det utgjør om lag 1,5 millioner per husholdning, og langt over to ganger husholdningenes gjennomsnittsinntekt. En renteøkning på 0,75 prosentpoeng fra dagens nivåer gir dermed en årlig ekstraregning om lag 28 milliarder, før skatt. Eller i overkant av 10.000 per hushold-

ning. De gjennomsnittlige tallene skjuler imidlertid store forskjeller. Mange husholdninger er gjeldfrie, mens andre har økt gjelden såpass mye at det gir grunn til bekymring.

lag 1.000 kroner i måneden. Familien har imidlertid samtidig redusert sparingen sin med omtrent tilsvarende beløp, fordi annuitetslånet automatisk skyver avdragene ut i lånetiden.

hva betyr økt rente for deg ?

hva kan du kreve av banken ?

Vi har regnet på hva effekten av en renteøkning på henholdsvis ett og to prosentpoeng betyr i krone og øre for en familie med tre millioner i boliglån. Vi forutsetter at de i dag har et 20-års annuitetslån med 2,5 prosent i rente. En slik beregning er jo i utgangspunktet enkel. Ett prosent rentehopp koster 10.000 kroner per million du har i lån. Men det er en litt forhastet konklusjon. – For det første, for hver krone du betaler i økt rente, får du igjen 22 øre på skatten. Den reelle kostnaden av ett prosent rentehopp er dermed 7.800 kroner per million du har i lån, eller 23.400 for en familie med tre millioner i boliglån. – For det andre så er det én ting til som har betydning for din hverdagsøkonomi når renten stiger, annuitetsprinsippet. Dine månedlige utgifter vil nemlig ikke øke like mye som rentekostnaden. Det skyldes at de aller fleste av oss har annuitetslån. Annuitetslån, i motsetning til serielån, betyr at du betaler et like stort terminbeløp (renter og avdrag) til banken hver måned. Når renten stiger reduseres dermed avdragene du betaler i dag, mot at de øker mot slutten av låneperioden. De månedlige utgifter til en familie med tre millioner i boliglån øker dermed ikke med 30.000 kroner dersom boliglånsrentene øker ett prosentpoeng, men med 12.100. Altså om

Jeg vil anbefale å bruke finansportalen.no for å se hvilke banker som har de beste vilkårene for deg. Du kan spare mye penger på å en telefon til banken. Det er ingen grunn til at din bank skal gi deg dårligere betingelser enn du kan få hos andre. Selv har jeg fått beskjed fra min bank at de øker renten fra 1,95 til 2,10 prosent på mitt boliglån. Jeg mener at det er konkurransedyktig i dag, men jeg hører gjerne fra deg dersom du har bedre betingelser. fire tips til deg som er bekymret :

1. Prut på renten eller bytt bank hvis andre gir bedre vilkår. 2. Er du bekymret for renteøkninger, bind renten på hele eller deler av boliglånet. 3. Budsjett bedrer oversikten i privatøkonomien og gjør det lettere å se ha du kan spare. 4. Benytt dagens lave rente til å bygge deg opp en buffer i husholdningsbudsjettet. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

IVERSENSKOGEN.NO FOTO: GETT Y IMAGES

SKOGEN TAKKER DEG Varm huset med grønn teknologi og få inntil 0,25% lavere rente med Grønt boliglån. Kan du få Grønt boliglån? Kontakt oss. Telefon 52 70 50 00

haugesund-sparebank.no

Bomagasinet

nr. 2, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

MEDLEMMER I HAUBO HAR FAST MEDLEMSBONUS HOS MONTÉR! Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt. Du som er medlem i Haubo samler opp bonus hos Montér. Bonus er kroner som kommer inn på din bonuskonto.

5 % FAST MEDLEMSBONUS

AKTIVER MEDLEMSKORTET – SPAR PENGER! 5 % BONUS PÅ ALLE VARER (GJELDER OGSÅ TILBUDSVARER) For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på www.fordelerformedlemmer.no

PASSER FOR MEG: Da jeg så stillingsannonsen følte jeg straks at dette ville være en jobb som passet for meg, sier Tove Bruksås, lykkelig for å ha fått stillingen som HAUBOs tredje forvaltningsrådgiver.

Tove Bruksås er ny forvaltningsrådgiver i HAUBO:

Ser fram til å møte de tillitsvalgte Tove Bruksås har lang erfaring som tillitsvalgt, både i borettslag og for kommunalt ansatte. Med relevant utdannelse i tillegg, har hun god bakgrunn for sin nye jobb som forvaltningsrådgiver i HAUBO. bjarte amble

Våren 2016 intervjuet Bomagasinet henne som nyvalgt styreleder for Søre Skeisvann borettslag. Hun hadde da allerede bak seg to år som styremedlem i borettslaget. Etter et par år som leder gikk hun over til å bli nestleder, et verv hun sa fra seg da hun fikk jobben i HAUBO. Noen måneder tidligere hadde hun flyttet ut av leiligheten i Skeisvannsblokkene og inn i en enebolig i Haugesund sentrum med samboer. – Jeg stortrivdes med å bo i blokk, og med tre barn i tenårene gikk det helt fint. Det har sine fordeler, spesielt med tanke på fellesskap med andre beboere. Likevel er det slik at i en boligblokk kan du selv velge hvor privat du ønsker å være. Uansett lønner det seg å være litt raus i forhold til de andre som bor i nærheten av deg, og når en snakker sammen, ordner det meste seg, sier Tove.

Haugesund med familie for 20 år siden og fikk året etter jobb ved lønningskontoret ved sektor for omsorg i Haugesund kommune. liker å lære

Utdannelsen har hun fra høyskole innen økonomi, administrasjon og ledelse – i tillegg til en rekke andre enkeltfag. – Jeg har alltid syntes det er kjekt å lære nye ting, sier Tove. I 2006 ble hun valgt som hovedtillitsvalgt for kommuneansatte som er organisert i fagforeningen Delta. Dette er en heltidsstilling, der du velges for to år om gangen, og som Tove hadde i ti år. I denne perioden satt hun også fire år i Deltas hovedstyre, noe hun opplevde som svært lærerikt. fra kommunen

fra ballangen

Den friske nordlendingen kommer opprinnelig fra Ballangen nær Narvik, der hun jobbet som sekretær på sykehuset i et par år. Hun kom til

De siste to årene har Tove Bruksås vært ansatt som rådgiver hos personalsjefen i Haugesund kommune, fram til hun 1. april i år startet på sin nye hverdag sammen med staben i HAUBO.

Bomagasinet

kjenner haubo

I tiden som styreleder for borettslaget ble det mange samtaler og besøk hos forvaltningsrådgiverne på HAUBO. – Jeg kjente det på meg allerede da at dette måtte være en god plass å jobbe, og samtidig veldig interessant. Da jeg fikk høre at det skulle lyses ut en ny stilling som forvaltningsrådgiver, følte jeg straks at det ville være en jobb som passet for meg og mine kvalifikasjoner. Og så var jeg heldig og fikk den, sier hun lykkelig. vil bli kjent

Nå gleder hun seg til å komme skikkelig i gang, lære mye nytt og bli kjent med de tillitsvalgte i borettslagene og sameiene hun skal bistå. Med Tove Bruksås har HAUBO nå tre forvaltningsrådgivere, som «deler» boligselskapene seg imellom. – Jeg fikk alltid god hjelp på HAUBO når jeg trengte det som styreleder. Jeg vet at stillingen som rådgiver er veldig viktig, og det er derfor en jobb jeg går til med glede og ydmykhet, sier Tove Bruksås. ••

nr. 2, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

 GUNSTIG: Her er lederne for tre av håndverksbedriftene HAUBO har inngått gunstige avtaler med. Fra venstre Gunnar Hansen (Norelco), Erik Hervik (Hervik Rør) og Bjørn Tollef Hovda (Signatur Bygg & Eiendom). Til høyre teknisk ansvarlig i HAUBO, Thor-Arne Lie.

HAUBO har avtaler med mange håndverkere:

GODE RABATTER PÅ REKKE OG RAD Hvorfor betale full pris når du kan få redusert regningen i kraft av avtaler HAUBO har inngått med flere håndverkerbedrifter? Avtalene er både et tilbud til boligselskapene HAUBO forvalter, og til deg som enkeltmedlem. bjarte amble

Teknisk ansvarlig i HAUBO, Thor-Arne Lie, opplyser at boligbyggelaget har inngått avtaler med flere lokale anerkjente håndverkerfirma innen forskjellige fag. Her finnes blant annet bedrifter innen tømrerfaget, rørlegger- og elektrofaget.

– Vi satser på avtaler med maks tre bedrifter i hvert fag. Avtalene er inngått med ett års varighet, og det er en betingelse at HAUBO-rabatten skal spesifiseres på fakturaen. Vi er enige om en minste rabatt på fem prosent, både på arbeid og materialer, men bedriftene står fritt til å gi enda bedre fordeler, opplyser Lie. – Må kontakten med disse gå gjennom HAUBO? – Nei, borettslagene eller sameiene kan kontakte bedriftene direkte, og opplyse at de vil benytte seg av HAUBO-avtalen. Boligselskapene står likevel helt fritt til om de vil benytte disse håndverkerne eller andre, men hvis noen spør meg hvem HAUBO anbefaler, er det listen som ligger på vår nettside haubo.no jeg viser til, sier Thor-Arne Lie.

Han legger til at det i tillegg er mange andre håndverkerfirma som ønsker avtale med HAUBO, og at listen derfor kan bli oppdatert etter hvert. Overfor Bomagasinet trekker han foreløpig fram tre bedrifter som står klar til å ta jobber for boligselskapene og medlemmer i HAUBO: Signatur Bygg & Eiendom AS, Hervik Rør AS og Norelco Elektro AS. norelco elektro as

Gunnar Hansen er daglig leder i bedriften, som holder til på Norheim. Med sine 33 ansatte utfører de alle typer installasjoner og vedlikehold for privat- og bedriftsmarkedet. Det kan være elektro, automasjon og kontroll-/alarmsystemer. – For å sikre rekruttering og bygge opp et kompetansemiljø, satser vi på et årlig inntak

 RENOVERING: Signatur Bygg og Eiendom er her i gang med å fullføre renovering av fasadene på to rekkehus i Hafrsfjordgata, Haugesund.

av lærlinger. I dag har vi hele åtte lærlinger på kontrakt, forteller Hansen. Bedriften har en egen prosjektavdeling og en service- og boligavdeling rettet mot private boliger. Det hele startet i 1996 under navnet HES, for i 2001 å etablere seg som et elektroselskap under navnet ETR Elektro & Telecom. Fra 2018 har bedriften satset videre med merkenavnet Norelco. – Vi er veldig allsidige, og ingenting gjør oss mer stolte enn fornøyde kunder, sier Gunnar Hansen. hervik rør as

Erik Hervik er daglig leder i Hervik Rør, som holder til i Hervik i Tysvær ca. 30 km fra Haugesund. Her har de kontorer, produksjonslokaler, lager og utstilling med dusjer, badekar og diverse innredning.

– Det er ikke noe problem å drive en større bedrift ut fra Hervik, og mesteparten av jobbene vi holder på med befinner seg i Haugesund og omegn. Vi tar absolutt alle typer jobber innen vårt fag, enten det er å bytte vannkraner eller å install ere større anlegg i et industribygg, sier Hervik. Når det gjelder store oppdrag er Hervik Rør i ferd med å fullføre en omfattende jobb i Sverige, der de har rørleggerarbeidet på to nye kultiveringsanlegg for laks og ørret. – I dag er rundt 85 prosent av jobbene våre rettet mot industrien og kommunale bygg, men gjennom avtalen med HAUBO håper vi å få mer fotfeste på privatmarkedet i Haugesund, både når det gjelder installasjon, service og vedlikehold på nye og eksisterende bygg i boligselskapene, sier Erik Hervik.

Bomagasinet

signatur bygg & eiendom as

Bjørn Tollef Hovda er daglig leder i byggmesterbedriften, som holder til i Førre i Tysvær. – Vi har for tiden åtte tømrere i arbeid, og holder på med alle mulig tømrerjobber, sier Hovda. Bedriften er i dag blant annet i full gang med en renovering av fasadene på de to rekkehusbygningene i Gard Borettslag, som ligger i Hafrsfjordgata i Haugesund. Her blir det ny isolasjon, ny kledning, nye terrasser og nytt rekkverk. – Ellers setter vi nå i gang med en ny enebolig i Høievegen og bytte av tak på flere hus. Vi tar gjerne også mindre jobber, som å skifte vinduer eller vi kan gå løs på en totalrenovering av eldre bygninger, sier Hovda, klar til å ta flere jobber innen HAUBO-systemet. ••

nr. 2, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Med puter og pledd har gjestene dine det komfortabelt, og så ser det fint ut!

Vårfornyelse av uteplassen:

Få mest mulig ut av stue nr. to For mange kan ikke sommeren komme fort nok. Det er nesten så vi blir enda mer utålmodige for hvert år, og vi lengter etter å flytte måltider og kos utendørs. Årstidene er korte og skal nytes mest mulig. For å oppnå det er det smart å ta ting i riktig rekkefølge når du skal fornye uteplassen. henning karlsen

pexels.com, leverandørene

Enten man bor i enebolig, rekkehus eller leilighet, er uteplassen viktig for veldig mange. En del starter bare med å bruke den der de slapp, men mange ønsker også gi den et lite løft. Den trenger minimum en grundig vask – da blir det triveligere. I alle fall på kort sikt. vinterens fotavtrykk

På litt lengre sikt trenger alle uteplasser vedlikehold, og stue nummer to trenger mer vedlikehold enn den innendørs. Norske vintre gjør et sterkt inntrykk på materialer som er ute, og utegulv er noe av det som får hardest medfart. Da er det greit å ha en liten og effektiv plan som gjør at det blir så lite arbeid og så mye kos som mulig. tre vaskes best med slange og kost

De fleste norske terrasser er av tre, som krever et annet vedlikehold enn vegger av tre. Noen ganger trenger du bare å vaske skikkelig. Da bør du ikke bruke høytrykksspyler, fordi det blir for mye fuktighet i treverket. Det er bedre å koste bort løv og støv og så spyle med slange før du har på rengjøringsmiddel. Husk å ikke bruke for sterk såpe om du ikke skal beise etterpå. La den virke litt, men ikke tørke helt inn. Det er best å ikke gjøre dette i stekende sol, gråvær er godt vaskevær ute. Deretter skrubber du med en kost og skyller av med vann etterpå. ikke vær utålmodig med beisen

Hvis du skal beise utegulvet er det kanskje én

ting som er viktig nå om våren. – Ikke ha for dårlig tid. Enkelte vil beise terrassen nesten før snøen har smeltet. Da pleier jeg å si at de må vente, sier Gro Hege Hølås hos Flügger. – Du må vente til treverket er tørt og du må vente til det ikke er sjanse for frost om natten. Når det så har blitt varmt nok til at treverket tørker opp bør du alltid vaske først for å få bort skitt. – Etter at det har blitt tørt igjen kan du beise. Beisen skal trekke inn i treverket, så det er viktig å ikke ha på for mye slik at det blir liggende igjen på overflaten. Da sprekker den opp og flasser av etter hvert. bruk kost , ikke rulle

– Husk også at du skal bruke kost og ikke rulle når du beiser. En rulle lager mønster som ikke ser bra ut, og det blir for mye beis. Da oppstår det lett synlige «skjøter» av beis der man har startet på nytt. Sett heller en kost på et skaft og jobb beisen inn med lange bevegelser. Det gir best resultat, beisen trekker godt inn og strukturen i treverket blir synlig slik det skal. Derfor kan det også være greit å ta innover seg at treverkets farge vil påvirke finishen, noe som kan være viktig når du velger farge på beisen. Har du for eksempel et nytt trykkimpregnert gulv vil den grønnfargen påvirke hvordan beisen framstår, sier Hølås. vedlikeholdsvennlige tregulv

Hvis du ikke allerede har en treterrasse som du må vedlikeholde, eller om du skal erstatte den du har med en ny, finnes det flere valg

som minimerer vedlikeholdet ytterligere. Noen tresorter og noen tregulv tåler mer enn andre. – Vi tilbyr et bredt sortiment innenfor terrassebord, i ulike vedlikeholds- og prisklasser. Som kunde kan du du være trygg på at du finner et terrassegulv som passer alle behov og ønsker. Du får produkter som ferdig behandlet og produkter du kan behandle, sier Ståle Kvam Mikkelsen hos Optimera/Montér. – Møre Royal er et av våre gulv som er ekstra godt beskyttet mot fukt, slitasje og råte. Det betyr at det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og ikke trenger overflatebehandles like ofte som andre terrassegulv av vanlig tre. – Kebony Furu er et annet godt alternativ som har blitt veldig populært med årene. Det har en forventet levetid på minst 30 år. Et tredje alternativ er komposittgulv. Hos Montér finner du Trex som består av 95 % resirkulerte materialer som trekapp, sagflis, brukte paller og plastemballasje. Gulvet brytes ikke ned og du kan han grønn samvittighet i mange år. Det holder seg i alle fall like fint etter 25 år, forteller Mikkelsen. utegulv med fliser

Lite vedlikehold er en av grunnene til at stadig flere velger flis til utegulvet. I tillegg har endringene i byggeskikk gjort at Pål Gundersen i Modena Fliser har merket en klar økning i etterspørselen etter uteflis: – Det har etter hvert blitt mange moderne boliger i Norge, blant annet med ny-funksjonalistisk stil. I tillegg bygges det mange nye

 Mange sverger til terrasser av tre og det finnes mange typer tre som krever minimalt med vedlikehold.

 Levende lys skaper god stemning ute når det mørkner.

 Fliser blir stadig mer populært på uteplassen, blant annet fordi det er enkelt å vedlikeholde.

 Med en fin uteplass kan du nyte et godt måltid ute med venner og familie i sommer.

leilighetsbygg. Det har gjort sitt til at mange velger noe annet enn tre til utegulvet. Og selv om den klassiske bruddskiferen fremdeles er populær til både enebolig og fritidsbolig velger folk oftere andre ting, for eksempel skiferflis, altså skifer som er kuttet til flisformat. pass på fugene

Å legge flis ute er imidlertid en ganske krevende prosess. Det må være skikkelig underlag og riktig fall, ellers samler det seg vann under flisene som fryser og skader gulvet. Fuger mellom uteflis kan også være utfordrende, siden de skal tåle frost og mye slitasje. Det å oppnå 100 % limdekning er viktig for å få et varig flisegulv ute. I tillegg til fall og ekspansjonsfuger. – Jeg pleier råde folk til å ta en sjekk av fugene på våren og utbedre der de har sprukket opp eller er i ferd med å få hull i seg. Det er mye enklere enn å vente til vannet trenger ned og under flisene. Husk også at høytrykkspyler skader fugene, selv om flisene tåler mye, sier Gundersen. nyhet til begeistring og nytelse

 Bruk gjerne materialer eller ting fra naturen eller hagen når du dekker til ute.

det norske klimaet. Gundersen er spesielt begeistret for det såkalte systemgulvet. Det er enkelt å legge selv og krever minimalt vedlikehold.

MEDLEMSFORDELER Sjekk medlemsfordelene dine før du handler – det er mye å spare! Montér • 5 % bonus

• 5 % bonus

Tilbords

Modena Fliser • 5 % bonus • 10 % rabatt

• 5 % bonus • 20 % rabatt

Flügger farve

Bonus gjelder hele kjøpet, uansett hvor gode tilbud du får i butikken. Rabatt gjelder ordinære varer. Dra medlemskortet eller registrert bankkort i betalingsterminalen for å få bonus, og vis frem medlemskort i plast eller i medlemsappen for å få rabatt.

De siste årene har det imidlertid kommet flere gode nyheter innen uteflis som er bedre tilpasset

stemning og bærekraft rundt bordet

Når uteplassen er klar til å nytes bør det feires med å noen hyggelige stunder til bords. Nina Eik Hetland, som er stylist for Tilbords har flere inspirerende tips å komme med: – Når vi dekker til selskap på uteplassen pleier jeg å anbefale at man mikser materialer. Bruk gjerne ting fra naturen som markblomster eller blomster fra hagen. For å lage god atmosfære bruker jeg mye lys, lykter og lyslenker som er fine å tenne ved skumring. Vær gjerne raus med gode puter og tekstiler slik at gjestene sitter godt og eventuelt har noe å bre over seg. Det er hyggelig å sitte komfortabelt etter måltidet. – I interiørtrendene for 2019 er bærekraft og kvalitetsprodukter sentralt. Dette tankesettet tror jeg vi tar med oss når vi planlegger uteområdet også. Vi ønsker materialer som varer og ønsker å gjøre minst mulig vedlikehold. Dessuten ser vi at innerom og uterom flyter mer og mer sammen nå. Kundene våre etterspør i større grad serviser og interiørprodukter som også kan brukes ute, avslutter Nina Eik Hetland, stylist for Tilbords. God sommer! ••

Bomagasinet

nr. 2, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Den foretrukne vaktmesteren Hendersons Vaktmestertjenester AS inngikk nylig en avtale med HAUBO som innebærer at vi nå kan tilby våre tjenester for alle HAUBO borettslag og - sameier. Vi kan blant annet tilby:

HMS - Oppfølging av brannrapporter mot brannvesenet - Brannforebygging / brannøvelser og annet HMS-arbeid

Tilrettelegging - Innhenting av anbud - Oppfølging av jobber

24/7

Teknisk

VAKTTELEFO

- Betjene adgangskontroll / styringssystemer - Feilsøking på tekniske anlegg og installasjoner

Vedlikehold - Utarbeiding og oppfølging av vedlikeholdsplaner - Mur-, flis- og snekkerarbeid - Utvendig renhold og hagearbeid - Ettersyn og vedlikehold av eiendom og tekniske installasjoner

Jostein Åsheim Daglig leder

Tlf. 918 19 337 jostein@hendersonsvaktmestertjenester.no