Bomagasinet Haugesund 03/2017 by Tibe

BO magasinet NR. 3

2017

1797C

HAUBO VIL BIDRA TIL BYFORNYING:

SVEND INGE STUELAND ADM. DIR. I HAUBO

Satser i sentrum

REISETIPS: MADRID side 18 KVALASENTERET: ARBEIDET ER I FULL GANG side 7 BEHOV FOR VAKTMESTERTJENESTER? side 26

Strømmeabonnement på Netflix kreves.

Alt barna ønsker seg i T-We-appen! Med T-We kan du se TV, film og serier på nettbrett og mobil. Vi har massevis av populære filmer og serier som hele familien kan se når de vil, og med KIDS-mode kan du være trygg på at TV-seingen er tilpasset de minste. Last ned T-We-appen i dag! 2

tema i dette nummeret: enøk nummer 3 september

2017

www.haubo.no

1797C

Visste du at?

Leder

I slutten av august var det bare tre ledige leiligheter igjen i Kvala Borettslag.

svend inge stueland

Innhold faste spalter

Nye leiligheter i sentrum

Tema ............................................................... 9 Mattipset ..................................................... 16 Reisetipset ................................................ 18

Styrene i HAUBO fikk invitasjon til ”Skadeverndag” for noen uker siden. Påmeldingen til dette arrangementet var så svak, at vi valgte å avlyse arrangementet. Vi gir oss imidlertid ikke så lett og planlegger nytt seminar i løpet av november. Derfor er det viktig for alle styremedlemmer å følge med i Styreportalen.

Lie som er byggmester og takstmann. Han starter opp på HAUBO fra og med oktober, og du kan lese mer om Lie i neste utgave av Bomagasinet. Som de fleste har fått med seg har HAUBO inngått et vaktmestersamarbeid med Vaglid AS. I dette nummeret kan dere lese mer om Vaglid AS og bakgrunnen for avtalen.

Det er ellers god og jevn aktivitet på HAUBO. Salget av leilighetene på Kvala skjer jevnt og trutt, og i skrivende stund har vi kun 3 leiligheter ledig. Vi har også valgt å delta på byggingen av 28 nye leiligheter i Kirkegata i Haugesund sentrum. For HAUBO er det viktig å være med på bygging av kvalitetsboliger, og om dette kan kombineres med å modernisere sentrum, i tillegg til å trekke folk til sentrum er vi glade for det.

Kryssord & Sudoku ................................. 21 Jusspalten .................................................. 22 Personlig økonomi ................................. 24 nyheter HAUBO satser i sentrum ....................... 4 Teknisk leder slutter i HAUBO ............... 6 Kvalasenteret: Bygging i full gang ..... 7

Jeg ønsker alle en fin høsttid.

Behov for vaktmestertjenester? .... 26 Med vennlig hilsen,

Vår tekniske leder Haakon Steen Torvestad sier takk for seg etter over 10 år på HAUBO. Han flytter østover og vi takker ham for det han har bidratt med på HAUBO i alle disse årene. Vi har allerede ansatt hans etterfølger; Thor-Arne

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

» I dette nummeret kan du lese mer om hvordan vi i HAUBO bidrar til byfornying ved å satse på et nytt boligbygg i sentrum av Haugesund.

nr. 3, 2017

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Reklamebyrå AS Bjarte Amble, Ove Rødal. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 Mail: annonse@bomagasinet.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

Kirkegata 130, 5527 Haugesund. E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

medarbeidere i dette nummeret utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

annonser

trykk M

Ø M E R KE T ILJ

Bomagasinet

8 Trykksak 6

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

Reisetipset: Madrid - side 18

nr. 3, 2017 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

HAUBO VIL BIDRA TIL BYFORNYING:

Satser på nytt boligbygg i sentrum HAUBO går inn som medeier i et leilighetsbygg som skal reises nord i Kirkegata i Haugesund sentrum. Bygget skal romme 28 leiligheter, som etter planen skal legges ut for salg rundt årsskiftet. bjarte amble

Det er Enter Eiendom i Haugesund som har utviklet prosjektet, som er tegnet av arkitektfirma V ikanes Bungum i Haugesund. – Enter Eiendom har normalt hatt meg seg andre investorer i sine byggeprosjekter, og HAUBO svarte ja på en forespørsel fra daglig leder Tor Inge Fredriksen om å gå inn i dette aktuelle prosjektet, sier administrerende direktør Svend Inge Stueland. HAUBO har bestemt seg for å delta med 50 prosent av egenkapitalen i utbyggingsselskapet, som i tillegg har et par andre investorer. spennende prosjekt

– Hvorfor sa HAUBO ja til være med? – For det første ønsker HAUBO å være et boligbyggelag som bygger boliger, enten alene eller sammen med andre, som i dette tilfellet. Dessuten har vi sans for at dette bygget ligger i sentrum, og i en del av byen som sårt trenger til fornyelse, sier Stueland. Han viser i den forbindelse til at det på tomten der leilighetsbygget skal føres opp ligger fem gamle bolighus som skal rives. Disse er i svært dårlig forfatning. – Hvordan er markedet for sentrumsnære leiligheter? – Det har vært godt salg av leiligheter som ligger i nærheten, i området ved Byparken. Jeg føler meg også trygg på at ikke alle ønsker å bo i en leilighet nede ved Karmsundet. Ved å delta i prosjektet vil HAUBO dessuten på en positiv måte være med på å styrke Haugesund sentrum. varierte leiligheter

De 28 vestvendte leilighetene er fordelt over fire etasjer og byr på en god variasjon, både i størrelse og pris. – Det betyr at de fleste bør kunne finne en leilighet som passer deres behov, sier Stueland.

Størrelsen på leilighetene varierer fra mindre hybelleiligheter på 35/42 kvadratmeter opp til rundt 90 kvadratmeter på de største. Gjennomsnittlig størrelse ligger på 66 kvadratmeter. Prisene vil derfor også variere, fra i overkant av én million kroner for de minste til overkant av fire millioner for de største. Det vil bli parkeringsplasser i underetasjen for 15 av leilighetene. borettslag

Leilighetene skal organiseres som et borettslag tilknyttet HAUBO. – Det betyr blant annet at medlemmer i HAUBO vil få et par ukers fortrinnsrett til å melde seg interessert når prosjektet legges ut for salg. De interesserte inviteres deretter til et tildelingsmøte, der de med lengst ansiennitet får velge leilighet først. Deretter legges de resterende leilighetene ut for salg på det åpne markedet. Dette er for øvrig samme framgangsmåte som ble benyttet da leilighetene på Kvalasenteret ble lagt ut for salg, opplyser Stueland. framdriften

Etter noen runder i Haugesund kommune, ble byggeprosjektet godkjent med enkelte endringer. En siste naboklage skal avgjøres av Fylkesmannen i Rogaland i disse dager. Dersom Fylkesmannen gir endelig klarsignal, legges det opp til salgsstart rundt kommende årsskifte. Byggestart er avhengig av forhåndssalget. – Dersom vel halvparten av leilighetene blir solgt i første omgang, kan det bli byggestart over sommeren 2018. Deretter beregnes det rundt 12 måneders byggetid, sier Svend Inge Stueland, spent på responsen. ••

Fornyelse: Boligprosjektet i Kirkegata, vil gi en sĂĽrt tiltrengt fornying av bygningsmassen i gata, mener Svend Inge Stueland. Her sammen med arkitekt for prosjektet, Nils Inge Vikanes.

Slik blir det: Her ser vi en 3D-illustrasjon av hvordan boligbygget vil bli plassert i gatebildet. Illustrasjonen baserer seg pĂĽ tegninger som skal bearbeides noe. Illustrasjon: Arkitektfirma Vikanes Bungum/ Iversen Skogen ReklamebyrĂĽ

Bomagasinet

nr. 3, 2017 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

TEKNISK LEDER HAAKON STEEN TORVESTAD SLUTTER:

FRA BORETTSLAG TIL MUSEUMSBYGG Etter drøye ti år som teknisk leder i HAUBO, sier Haakon Steen Torvestad (52) farvel til både boligbyggelaget og Haugesund. I Drammen venter nye utfordringer. bjarte amble

er det jobbing med større utbyggings- og renoveringsprosjekter han har likt best. – Jeg tenker da for eksempel på det store balkongprosjektet på fire av blokkene i Ramsdalen og utvendig renovering i borettslagene Kolonihagen og Rossabø, sier han. Torvestad var også prosjektleder for den store renoveringen av murbygningen til Sørhauggata Borettslag, som var omtalt i forrige nummer av Bomagasinet. Men det han trives aller best å jobbe med er utvikling av nye boliger, fra kjøp og tilrettelegging av tomt til byggene står ferdig. – Det er veldig bra at HAUBO nå er i gang med flere nybyggprosjekter, etter noen års opphold. Det har derfor vært spennende å få jobbe med det nye boligområdet Steinartjørna i Sveio og leilighetsprosjektet på Kvalasenteret i Haugesund. over til museumsbygg

Forlater: Teknisk leder Haakon Steen Torvestad sier at HAUBO på alle måter har vært en god arbeidsplass for ham gjennom ti år.

Noe av det han har likt best ved jobben i HAUBO er de varierte oppgavene: – Ingen dager har vært like. Det har vært veldig interessant å fått bidra til forbedringer i bygningene til boligselskapene, sier Torvestad når han tenker tilbake. På vegne av HAUBO har han stilt opp med råd og veiledning når borettslag eller andre boligselskaper har hatt behov for faglige råd om renoveringsprosjekter og mer omfattende vedlikeholdsarbeid. Han har også vært forsikringsselskapenes kontaktperson når det har oppstått skader leiligheter.

ved Haugesund Mekaniske Verksted (nå Aibel), der han i læretiden blant annet fikk være med da Kårstø-anlegget ble bygget opp. Med ferskt fagbrev i lommen flyttet han først til Hovden for fire år som altmuligmann ved Hovdestøylen Hotell. Deretter bar det hjem igjen til Haugalandet og ti år som teknisk driftspersonale ved Karmøyhallen svømmehall og tilhørende idrettsanlegg. Han jobbet også noen år som teknisk leder ved Haugaland videregående skole og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, før han i 2007 fikk Haugesund Boligbyggelag som arbeidsgiver.

allsidig bakgrunn

liker store prosjekter

Torvestad har en svært allsidig bakgrunn. Det begynte med et fagbrev som industrirørlegger

Selv om mye av arbeidsdagene til Torvestad har gått med til mer rutinemessige faglige oppgaver,

I disse dager er Haakon Steen Torvestad så vidt kommet i gang i en nyopprettet stilling som eiendomsforvalter for Drammens Museum. Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har museumsbygninger og parkanlegg spredt flere steder i byen. Bygningsmassen omfatter blant annet Lystgården Marienlyst fra slutten av 1700-tallet, samt et lite bygdetun med tømmerbygninger. Museet eier også Gulskogen gård og park (1790-årene) og Austad gård (ca.1810), samt Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Bragernesåsen. – Det blir virkelig spennende å få arbeide med å ivareta historiske bygninger og parkanlegg. Jeg ser det som en viktig samfunnsmessig oppgave å få drive med bygningsvern og kulturhistorie. Det gleder jeg meg til, sier Torvestad. Han har nå bosatt seg i Høvik, der det er gode togforbindelser til arbeidsplassen i Drammen. Men han tar ikke fullstendig farvel til Haugalandet, for han har både foreldre og søsken bosatt på Karmøy, der han selv også er oppvokst. – Hva kommer du til å savne mest med HAUBO? – Det må uten tvil være de gode arbeidsforholdene, møte med våre kunder og gode kollegaer – ja kort og godt at det har vært en god arbeidsplass for meg, sier Haakon Steen Torvestad. ••

KVALASENTERET:

BYGGEARBEIDENE I FULL GANG Arbeidet med å føre opp leilighetsbygget på taket av Kvalasenteret i Haugesund er kommet godt i gang. Samtidig minker det raskt på ledige leiligheter. bjarte amble

4Karl Sigve Velde er byggeleder for hovedentreprenør Kruse Smith.

I begynnelsen av august kom nødvendige stillaser på plass, og kort tid etterpå begynte Protan Bygg & Tak med å klargjøre butikksenterets tak for å bli framtidig gulv og fundament for de kommende 16 leilighetene. Karl Sigve Velde er byggeleder for hovedentreprenør Kruse Smith, mens Haakon Steen Torvestad følger byggearbeidene på vegne av HAUBO. Torvestad forteller at opprinnelig isolasjon og tjærepapp først måtte fjernes for å komme ned på betongtaket. Deretter ble det festet ny foliepapp oppå betongen, som grunnlag for leilighetenes trekonstruksjon. Tømmerarbeidet er nå kommet godt i gang, utført av byggmesterfirma Haakull & Ersland fra Skjold. Deretter går det slag i slag fram til leilighetene skal stå ferdig neste sommer.

Kvala nord i Haugesund. – Så her må folk raske på dersom de skal sikre seg en av de nye flotte og sentralt beliggende leilighetene, sier administrerende direktør Svend Inge Stueland i HAUBO. ••

5Legger grunnlaget: Her er fagfolk fra Protan Bygg & Tak i gang med å klargjøre taket for leilighetsbygget. 6Stor flate: Det er store dimensjoner over taket som skal huse de 16 leilighetene, viser teknisk leder Haakon Steen Torvestad. Bare litt over halvparten av taket er synlig på bildet.

snart utsolgt

Salget av de 16 leilighetene har tatt seg opp etter sommeren. På kort tid ble tre leiligheter solgt, og i slutten av august var det dermed bare tre ledige leiligheter igjen i boligprosjektet på

Bomagasinet

nr. 3, 2017 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

LA BOLIGBYGGELAGET FORSIKRE DET DU ER GLAD I

? Vi har alle forsikringene du trenger - nyheter i 2017: Bedre reiseforsikring: Ingen egenandel og bedre forsikringssummer. Standard enslig kr 104,- pr mnd Ny og bedre innboforsikring med superdekning som inkluderer «Trygg på nett»-dekning. Pris fra kr 112,- pr mnd Ring 03712 for forsikringstilbud eller sjekk pris på forsikringformedlemmer.no 8

Levert av Vardia Insurance Group ASA

Medlemspriser og 18 % samlerabatt

Send FFM til 1963

tema: enøk

Bedre varme med ny ovn! peisovn som gir moderat effekt. – Ellers er en tommelfingerregel at peisen skal gi 60 eller 80 W pr. kvadratmeter. Bor du i en leilighet trenger du ikke mer enn 60 W pr. kvadratmeter. – Skal du ha ovnen på hytta, kan du gjerne regne med 80 W pr. kvadratmeter, forklarer Tørresen. En viktig ting å tenke på når du skal installere ny peisovn er at du har en pipe som vil fungere med den nye ovnen. – Pipen er «ovnens motor» og derfor viktig at den tilpasses ovnen. I de nye ovnene sirkulerer luften på en helt annen måte, noe som gjør at pipen ikke blir så varm som tidligere. Det kan derfor hende at en gammel pipe er for stor for den nye ovnen, og at det dermed ikke blir nok trekk, sier Tørressen. Han anbefaler alle som vil bytte ut den gamle peisen, og som bor i borettslag, å sjekke med styret hvorvidt pipene er rehabilitert de senere årene. Eventuelt kan du be montør sjekke trekken i pipa før du installerer peisen. søk om støtte

Stilrent: Her fungerer ovnen både som et design- og varmeelement. Foto: Modena Fliser

Har du en gammel ovn, er det mange gode grunner for å bytte den ut til en nyere variant. De nye ovnene har nemlig mye større utnyttelsesgrad enn tidligere. De gir mer varme og bruker mindre ved. marta holstein-beck

– De nye peisovnene bruker en tredjedel ved i forhold til de gamle, samtidig som de gir 30 prosent mer varme per kubbe, forklarer varmeekspert Ole Tørressen. Han forteller at de nye ovnene også er langt mer miljøvennlige. Siden 1998 er alle ildsteder som selges i Norge rentbrennende. – Det innebærer at ovnene har et dobbelt brennkammer, som også brenner de finere partiklene. Effekten er opptil 90 prosent mindre utslipp enn gamle ovner, forklarer han. Det er viktig å tenke på varmebehovet ditt når du skal velge ny peisovn. Spesielt i nye hus er ikke varmebehovet så stort fordi de er så godt isolert. I nybygg anbefaler Tørressen derfor å velge en

Ikke-rentbrennende ildsteder, som åpne peiser, parafinovner og gamle vedovner (eldre enn 1998), forurenser byluften. Derfor gir flere kommuner støtte til utskifting til nye, rentbrennende vedovner. Sjekk din kommunes hjemmeside for nærmere informasjon om tilskudd. Hvis du bytter ut parafinovnen med en vedovn, kan du få inntil 25% av kostnaden (inntil 5.000 kroner) tilbakebetalt av Enova. Støtten gis for fjerningen av parafinovnen og tanken, under forutsetning av at du setter inn en rentbrennende ovn. Sjekk mer på enova.no. •• DIN MEDLEMSFORDEL Mange boligbyggelag har lokale medlemsfordeler som gir gunstig kjøp av ovn. Sjekk ditt lag! Det er også inngått en sentral avtale med Modena Fliser som gir 10 % rabatt på ordinære varer og 5 % bonus på alle kjøp, inkludert kampanjevarer og varer til nedsatt pris. Les mer på fordelerformedlemmer.no

tema: enøk

VARMEPUMPEN MÅ VEDLIKEHOLDES FOR Å GI GOD EFFEKT – Om folk røyker inne, har katt eller bikkje, da må varmepumpen ha service hvert år. Om det ikke røykes eller det ikke er husdyr i hjemmet, holder det med service annet hvert år, sier daglig leder for Telemark Energispar AS, Kjell Høydal. ole bjørn ulsnæs

utedelen. – Vi tar også en visuell inspeksjon av hele anlegget for å sjekke at alt er i orden. Så kontrollerer vi gassen i systemet og går over viftemotorer, forklarer Høydal. Varmeveksleren som henter energien fra lufta, må være ren for at pumpa skal fungere bra. For å varme opp en vanlig enebolig skal det gå 1000 kubikkmeter luft gjennom utedelen hver time. En møkkete utedel vil bare klare halvparten. Det går ut over både varmeeffekten og levetiden. – Det går veldig mye luft gjennom innedelen av varmepumpa også, opp til 600 kubikkmeter i timen. Innelufta kan inneholde bakterier, hår fra husdyr og mye annet. Om skitt, støv og bakterier får sette seg fast inne i varmepumpa, kan resultatet bli redusert effekt, luktproblemer og dårlig inneklima. – Termostaten i varmepumpa sørger for riktig temperatur i boligen. Det sier seg selv at den fungerer dårlig om den ikke er ren. Lufta inne skal være frisk og god, og det skal være godt og varmt i huset. Derfor er det så viktig å holde pumpa ren, sier Høydal. teknologiutvikling

5Service: Rensing av filtre kan folk gjøre selv, men servicen må fagfolk ta seg av, sier varmepumpeleverandøren, Kjell Høydal. En varmepumpe bør ha service med intervaller på ett til tre år avhengig av bruken.

En luft til luft varmepumpe må være rengjort for å fungere optimalt. Det gjelder både utedelen som henter varmen fra lufta, og innedelen som varmer opp boligen. egeninnsats er viktig

– Servicen må utføres av fagfolk, understreker Høydal, som har levert varmepumper til privathus og bedrifter i mer enn 20 år. – Det eneste folk kan gjøre selv, er å rense filteret som sitter på innedelen. – Resten må overlates til fagfolk. En varmepumpe er full av elektronikk og

styringssystemer som ukyndige ikke på noen måte må rote borti. Det er ikke vanskelig å rengjøre filteret. Etter at lokket i fronten på varmepumpa er åpnet, kan det tas ut og støvsuges. Deretter er det bare å skylle det grundig i varmt vann og sette filteret tilbake på plass etter at det er tørt. Denne enkle jobben bør gjøres en gang i måneden. service

Under en service blir dekselet tatt av og radiatoren på innedelen blir renset. Det samme gjøres på

Salget av varmepumper tok av her i landet for omtrent 15 år siden. Kalde vintre kombinert med rekordhøye kraftpriser sørget for at nordmenn fikk øynene opp for denne teknologien. – Hva har skjedd på teknologisiden i denne perioden? – Høyere effekt, lavere lyd og bedre enøk, svarer Høydal. – Pumpene er blitt mye mer effektive. De fungerer godt i lavere temperaturer - helt ned til 35 kuldegrader. Det betyr bedre energiøkonomi. Nå er det en ny gass i systemet. Den er bedre for miljøet, og vi kan levere pumper med utedel som reduserer støyen om natta. Det kan være svært viktig i et borettslag eller andre steder der det ikke er langt til naboen. ••

ETTERISOLERING OG NYE VINDUER ER BEST ENØK – En fullverdig fasaderenovering med isolasjon, nye vinduer og innblåsing av isolasjon i bjelkelaget, det er det absolutt beste enøktiltaket på lang sikt, sier Per Furuheim. I tillegg til å redusere energiutgiftene vil en slik oppgradering av boligen heve standarden på huset – i alle fall om en bytter en eldre og værslitt kledning, mener Furuheim, som er teknisk sjef i Skien BBL. isolasjon og ventilasjon

– Oppgraderingen vil ikke bare isolere boligen. Den blir også tettere. Nye vinduer og vindtetting etter dagens standard vil redusere trekken i huset. Det er også et bidrag til å redusere energikostnadene, understreker Furuheim, som også anbefaler å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det finnes løsninger som kan ettermonteres i eksisterende boliger. varmepumpe

Luft til luft varmepumper kan også være et aktuelt enøk-tiltak, men Furuheim påpeker at plasseringen av utedelen er viktig. – Det er ikke til å komme fra at utedelen på selv de mest moderne varmepumpene skaper støy. Derfor er plasseringen viktig slik at ikke naboer blir forstyrret. – Vi har en del saker som går på varmepumper og støy i borettslag. Det skal alltid sendes søknad til styret før en varmepumpe monteres, og vi anbefaler styrene å vedta noen retningslinjer for slik montering. Det kan f.eks. være en maxgrense for støy, krav til innbygging og andre retningslinjer. Og et viktig moment til slutt: Om en monterer en varmepumpe, så må den stå igjen når en flytter. Det blir å sammenligne med et ildsted. oppgradering ga lavere energiforbruk

– Lavere fyringsutgifter og mindre støy er de mest merkbare endringene etter at vi skiftet vinduer, etterisolerte veggene og fikk ny kledning på byggene, sier borettslagsleder Jan Inge Sæteren. Alle de syv byggene har fått ny kledning, og veggene er blitt etterisolert med 5+5 cm. isola-

sjon lagt i kryss. Det er også satt inn nye vinduer i alle leilighetene. Utgangsdørene ble byttet for få år siden, så de ble beholdt. – I vinter merket vi helt klart at leilighetene er blitt mye varmere. Energiutgiftene har gått ned. Leilighetene har også blitt mye bedre med hensyn til støy utenfra, sier borettslagslederen. ••

5 Varmere: Leder for borettslaget Gimsøy VIII Jan Inge Sæteren kan kose seg med bikkja på trappa trygg for at også kommende vinter vil fyringsutgiftene bli lavere enn før oppgraderingen.

INDIVIDUELL MÅLING ER GOD ENØK Det er ikke uvanlig at borettslag har felles varmtvannstank i kjelleren, og at kostnadene til varmtvann går inn i fellesutgiftene. – Vi anbefaler at det installeres individuell måling av varmtvannsforbruket. Det fører til at folk kan følge med på sitt eget forbruk og redusere kostnader ut fra eget forbruksmønster, sier økonomisjef, Heidi Lunde. Vannforbruket går ned med individuell måling i stedet for at beboerne betaler for et gjennomsnittsforbruk. – Det sier seg nesten selv at det er bedre med måling av eget forbruk. Bare tenk på hvor forskjellig forbruket kan være i en leilighet der en person bor alene, kontra hos en familie med ungdommer. ••

Kom innom og se tapetkolleksjonen Six Senses

Six Senses er en moderne tapetkolleksjon fra Fiona som er designet for å imponere med sine grafiske mønstre. Kolleksjonen består av seks forskjellige designer i flotte farger, som spenner fra det urbane til det moderne med elementer som glitter, korn- og fargeeffekter – og som på sin individuelle måte vil sette et unikt preg på din vegg.

13840 34/17

Husk at du har fast 20% rabatt + 5% bonus hele året

tema: enøk

Spesielt: På taket er det 150 kvadratmeter solcelle-paneler og 16 kvadratmeter solfangere. Retning og vinkel på taket er lagt for å få mest mulig utbytte av dagslyset, og gi maksimal solenergi.

FREMTIDENS HUS PRODUSERER ENERGI En gang i fremtiden vil husene produsere mer energi enn de bruker. Det er kanskje ikke så lenge til engang. Multikomforthuset er bygget av byggevareleverandøren Optimera og VVS-grossisten Brødrene Dahl. Ikke bare er huset selvforsynt, det produserer nok energi til å drifte en elbil med 12.000 km årlig kjørelengde. ole bjørn ulsnæs

Det er riktignok ingen som bor i huset. Det er satt opp for å teste ut løsninger og vise håndverkere hvilke muligheter som finnes, og at dette fungerer i praksis. solenergi og grunnvann

Multikomfort-huset er bygget med løsninger som er utviklet og tilgjengelig, men som overgår de standarder og krav som er gjeldene i henhold til dagens forskrifter. – Huset er et plussenergihus, som ved bruk av høyteknologiske løsninger produserer energien som kreves til daglig drift. Energien hentes fra sol og bergvarme, forteller Kåre Johansen. Han er teknisk leder for Brødrene Dahls kompetansesenter. – I tillegg har vi full utnyttelse og gjenvinning av energien fra

paal-andré schwital, metro branding

avløpsvannet fra huset. oppvarming

Multikomfort-huset har to energikilder til oppvarming, en varmepumpe som henter energien fra jorda, og 16 kvadratmeter med solfangere, som varmer opp varmtvann. Hele huset blir varmet opp med vannbåren gulvvarme og radiatorer. – Egentlig har vi tre kilder, sier Johansen. – Vi har også gravd ned 150 løpemeter med jordkollektor. En varmepumpe henter energi fra kollektor på samme måte som fra brønnen, som er boret 100 meter dyp. Vi har begge systemene for å teste, men en byggherre ville valgt ett av systemene. Bygget trenger relativt lite energi til opp-

varming fordi det er så godt isolert med 35 cm isolasjon i vegger og 50 cm i gulv og tak. Og i vindusflatene er det brukt glass med lav U-verdi – det vil si at de slipper ut lite varme. strøm til forbruk

På taket ligger det 150 kvadratmeter med solcellepaneler. De produserer nok strøm til lys, oppvaskmaskin, vaskemaskin, komfyr og alle andre elektriske apparater som finnes i et bolighus. – Huset produserer nok energi til at vi kan lade opp en elbil som kjører 12 000 km i året. gjenbruk av varme

I et vanlig hus går energien i varmtvannet fra dusj og bad rett i sluket. Det skjer ikke i Multikomfort-huset. Vannet samles opp i

tema: enøk

Lys: Store vinduer mot uterommet gir en følelse av økt areal i huset. Det skaper også naturlig, god belysning inne.

spesielle sluk der varmen veksles i en coil, og omtrent halvparten av energien går tilbake til huset. – Overskuddsvarmen fra inneluften blir også tatt vare på, understreker Johansen. Den blir brukt til å varme opp til-luften til huset og til å varme opp tappevannet. Lys og varme er behovsstyrt slik at forbruket blir minimalt.

CO2-nøytralt Huset er klimanøytralt gjennom en levetid som er beregnet til å være 60 år. Da er klimaavtrykket fra byggematerialene regnet inn. – Solcellene produserer 19 200 kWh, vi henter 6 140 kWh fra berggrunnen, og vi gjenvinner 3 222 kWh fra varmtvann fra badene og overskuddsvarme i innelufta. Det er mer enn energiforbruket i bygget – innberegnet energibruken i byggematerialene. Derfor er dette et plusshus, forklarer Johansen. tilbakebetalingstid

Et slikt hus er fullt av kostbare løsninger for å produsere og spare energi. Kvadratmeterprisen er høyere enn om en bygger etter TEK 17, som er gjeldende byggenorm. – Det er ikke lett å beregne helt nøyaktig hvor lang tilbakebetalingstid de ekstra investeringene har, men jeg vil tro at ekstrakostnadene er tilbakebetalt i løpet av 15 til 20 år. Men dette har et aspekt utover de økonomiske beregningene. Et Multikomfort-hus har et svært behagelig inneklima og er svært godt å bo i. I tillegg er dette selvfølgelig miljøvennlig, Johansen er sikker på at de tekniske løsningene som er valgt i Multikomfort-huset, kommer til å bli en del av framtidens krav til husbygging. – Det er en av grunnene til at vi har bygget dette huset. Vi ville vise at det er mulig å bygge et plusshus i dag, og vi bruker bygget til å vise håndverkere og andre bransjefolk at løsningen finnes tilgjengelig allerede. ••

5 Teknisk: Husets tekniske rom er skjult bak doble dører i kjøkkenet. Med kompakte løsninger brukes relativt lite plass til teknikk. 4 Enøk: Veggen bak Kåre Johansen består av gamle mursteiner. Termisk masse er spesielt viktig i ekstra isolerte bygg. Mursteinene er gjenbruk.

Basseng: SvĂ¸mmebassenget er en gjenbrukt 40 fots skipscontainer, og varmes med overskuddsvarme fra solvarmeanlegget.

KOKKEN, HANS OLE BERGBY

Den stolte pølsemaker ole bjørn ulsnæs

siri k. fagervoll

ken

- Skap et stolt øyeblikk med å lage dine egne grovhakkede pølser til jul, sier Hans Ole Bergby. Er det første gang du lager pølser, så er det greit å starte tidlig. Pølsemakeri på kjøkkenbenken hjemme krever litt forberedelse. Og får du ikke fram den perfekte julepølsa første gang, så har du god tid til å gjøre nye forsøk før julestria kommer. Start nå, så har du også tid til å leke deg med egne kryddersammensetninger.

lag julepølsene nå

Hans Ole Bergby setter sin ære og stolthet i å fortsette en hundreårig familietradisjon med å lage pølser av skikkelig kjøtt og reale smaker. Det startet med farfar August Bergbys på Sunndalsøra for mer enn 100 år siden. Der åpnet den nyutdannede pølsemakeren sin første kjøttforretning i 1916. Pølsemakerfamilien dro videre, via Rjukan og kom til Porsgrunn i 1937. Og siden har både far og nå sønn laget pølser i Porsgrunn, og også den berømte Bergbys sennepen, men det er en annen historie.

tredje generasjon pølsemaker

ole berg

mattipset

Gode, grovhakkede julepølser Bergby-pølsa som nærmest ble legendarisk - i hvert fall i Porsgrunn. INGREDIENSER FOR CA 2,5 KILO PØLSER

• 2 kg. svinekjøtt • 200 gr. svinespekk Kverner du kjøttdeigen selv, velg svinebog og sideflesk. Eller kjøp nykvernet kjøttdeig i din lokale slakterbutikk. Pølser må ha nok fett for å bli gode og saftige, ca 30% fett. • Pølsetarm. Velg størrelse om passer, 26/28 (grillpølse) eller 38/40 (medister). Snakk med din lokale slakterbutikk.

Hans Ole Bergby er i full sving med dagens pølseproduksjon.

SMAKSTILSETNING OG KRYDDER

• Salt, 35 gr. • 150 gr. fløte • 2 egg • Hvit pepper, 6 gr. • Karve, 1 ts. • Muskat, 6 gr. • Potetmel, 1 ss. • Druesukker, 15 gr.

Ferske pølser med tilbehør.

SLIK GJØR DU Gode råd for nye pølsemakere • Ikke sett i gang på tom mage, å lage pølser tar tid. Beregn et par timer. • Det krever litt utstyr. En kjøttkvern og et pølsehorn til din kjøkkenmaskin. • Viktig med hygiene, rene hender, rent og kaldt utstyr. Legg gjerne kvern og pølsehorn i fryseren før du går i gang, skyll arbeidsboller i kaldt vann.

Pølsekjøttdeig Kvern kjøtt og spekk. Jobb saltet med lett hånd inn i kjøttdeigen. Bruk engangshansker, så unngår du klin. Sett bollen med kjøttdeig kaldt mens du mikser krydderet. Jobb inn krydder, egg og potetmel. Spe ut med fløte underveis.

Pølsetarm må skylles, la ligge i 10-15 minutter i lunkent vann før bruk.

Pølsemaking Fukt pølsehornet og tre tarmen på. Det går lett når utstyr og hender er fuktet. Stapp farsen ned i kvernen og kjør maskinen på full styrke. Bruk en plast-stapper til å presse farsen gjennom kvernen. Det trengs en god del kraft for at kjøttet skal presses ut i tarmen.

Når kjøttdeigen kommer, slår du en knute på enden av tarmen. Fortsett til du har brukt opp all kjøttdeig. Knyt enden. Bruk helst kjøkkentråd. Du har nå én kjempelang pølse. Denne skal du nå tvinne til passende størrelse.

Pølsetvinning Pass på at du aldri tvinner samme pølseskjøt to ganger. Da kan tarmen ryke. Hold på hver side av pølsetarmen i den lengden du vil at pølsen skal ha, tvinn noen runder. Gjør det samme med neste pølselengde, men tvinn denne i motsatt retning. La pølsene ligge en stund før du klipper dem opp, gjerne natta over i kjøleskap. Da setter smaken seg og du unngår at de går opp i skjøten. Steke og trekke Ferske pølser kan stekes fra rå tilstand eller trekkes i vann på 80 Wgrader. Når pølsen har kjernetemperatur på 74 grader er den ferdig. Rå og kokte pølser kan fryses, og de har en holdbarhet på henholdsvis 3-4 dager for rå og to uker for kokte i kjøleskap. (Kilde: godt.no). Se film Den stolte Pølsemaker på Facebook. Hans Ole Bergby forklarer framgangsmåten på godt pølsemakeri. Lykke til! ••

«ALLE» HAR VÆRT I BARCELONA. MEN HAR DU VÆRT I MADRID? Hvis ikke, burde du absolutt vurdere Madrid neste gang du skal på storbyferie. myriam h. bjerkli

madrid er en storby med småsjarm

reisetipset

Madrid er en by som har alt en vanlig norsk turist kan ønske seg. Kirker, slott og museer. Gourmetrestauranter. Trange, krokete bakgårder. Små, hyggelige tapasrestauranter. Store og små torg.Markeder, shoppingsenter og sjarmerende småbutikker. I Madrid finner du det meste. Madrid den største byen i Spania med over 3,3 millioner innbyggere, og i storbyområdet bor det ca. 6,5 millioner mennesker. Dette gjør den til den tredje største byen i hele EU. Allikevel, hvis du bor sentralt, så vil du finne ut at det meste er i gangavstand, eventuelt innenfor rekkevidde for de populære Hop-onHop-off-bussene som passerer cirka hvert 10. minutt i høysesongen. Byen ligger på den vestre bredden av elva Manzanares og arkeologiske funn viser at det har vært bosetning i Madrid-området fra forhistorisk tid. Byen regnes som et senter for handel og kultur for hele den spansktalende verden, og ifølge turistbrosjyrene så har Madrid et behagelig klima året rundt.

HVA BØR MAN KJØPE? Gode oster. Serranoskinke Chorizo (krydret pølse) Turron (nougat) Spansk-designede klær. Skinn og lærvarer. Belter, vesker og sko. Antikviteter

46 grader Vi synes nok kanskje det allikevel var litt i varmeste laget akkurat da vi var der, midt under den verste hetebølgen i juli. Ifølge temperaturtavla på torget foran operaen var det 46 grader, noe som er cirka ti grader mer enn normalt for årstiden. Som turist var det uansett ikke noe stort problem, med tilgang til både hotellrom og shoppingsenter med air-conditon, samt jevnlig påfyll av vann eller sangria på en av de mange trivelige uterestaurantene. De som måtte jobbe hadde det nok adskillige varmere, og jeg våger nesten ikke tenke på hvordan det var for mange av tiggerne som satt eller lå på den brennhete asfalten ... passer for alle

Men uansett varme, når man er i Madrid, så bør man absolutt bruke tiden helt andre steder enn på hotellrommet. Her finner du flott arkitektur, museer, parker og herlig mat i tillegg til et hektisk og spennende natteliv og gode shoppingmuligheter. Byen er også kjent for sport, og spesielt fotball. Tilhengere av Atletico Madrid og Real Madrid har derfor en ypperlig mulighet til å se sine favorittlag i aksjon. Madrid er i det hele tatt en fantastisk by enten du reiser med barn, liker kultur, har planlagt en helgeromanse eller bare vil slå deg løs med gode venner. noe av det som er verdt å få med seg

Pradomuseet (Museo del Prado). Et av Europas ledende gallerier der mesterverk av Rubens,

Goya og Bosch henger ved siden av verker av El Greco, Titan og Velázquez. Sol-plassen regnes som sentrum av hele Spania og en plakett på bakken angir nullpunktet hvor alle avstander i landet måles fra. Mayorplassen (Plaza Mayor). Byens største torg med utallige boder som selger souvenirer, mat og drikke. Det kongelige slott, Palacio Real, er eid av den spanske kongefamilien. Slottet brukes i dag kun til store, statlige begivenhetene. Bygget har 3000 rom, hvorav ca, 50 er åpne for publikum, deriblant den imponerende tronsalen. Det kongelige teater er en viktig scene for klassisk musikk og opera-arrangementer. Reina Sofia inneholder en av verdens fineste samlinger av samtidskunst. Dali, Miró og Francis Bacon er noen av kunstnerne som er utstilt her. Hovedattraksjonen er Picasso og hans mesterverk Guernica Thyssen-Bornemisza Museum har en impone-

rende samling europeisk kunst. Her finner du både Canaletto og Dure, samt Manet, Degas. Van Gogh er nok den mest kjente, men det fins også samtidskunst med kunstnere som Klee, Francis Bacon og Lucian Freud. Retiro-parken er et fredfullt sted midt i storbyen. Santiago de Bernabeu er hjemmebanen til Real Madrid og rommer hele 80.000 tilskuere. Basilica de San Francisco de Grande ble bygget av kong Carlos III på stedet der det en gang lå et francicskanerkloster. Koret i kirken er berømt for vakre kunstverk og fresker, inkludert skulpturer av Beliver og Goyas mesterverk av St Bernardino av Sienna. Malasana-området er fullpakket av barer og restauranter som holder åpent helt til daggry. Casa Botin fra 1725 går for å være blant verdens eldste restauranter. Også MÅ du selvfølgelig spise Tapas på en av byens mange tapasrestauranter.

reisetipset

reina sofia, kunstmuseum det kongelige slott, palacio real

shopping

Madrid kan absolutt hevde seg med London, Paris og Milano når det gjelder shopping. Shoppingstrøkene Sol og Gran Via langs Calle Preciados har i årevis vært det tradisjonelle shoppingstrøket i byen. Du finner en rekke europeiske kjeder side om side med internasjonale designere og spesialbutikker. To av de beste områdene for klær er Salamanca, der du finner en rekke eksklusive butikkene, og Chueca med mange motebutikker. El Corte Ingles ved Sol er et mang etasjers-varehus der du finner nesten alt. El Bastro sies å være Europas største loppemarked, det har eksistert I århundrer og er populært både hos byens innbyggere og turister. Chueca er Madrids homsestrøk, men også et

populært bar / café- og shoppingområde, med en rekke av sko- og klesforretninger. ••

NYTTIGE NETTSTEDER www.madridguiden.no www.tourspain.no www.esmadrid.com www.descubremadrid.com www.madridcard.com

gatemusikant

kryssord og sudoku

Kryssord

Det er årets mest fargerike tid. Høstmånedene betyr kaldere vær og mørkere kvelder, men naturen er utrolig vakker på denne årstiden. Så mens du sitter i sofaen og løser sudoku og kryssord, kan du kikke gjennom vinduet og la deg imponere av lauvtrærnes fremtoning. Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Merk konvolutten med Kryssord 3-2017 eller Sudoku nr. 3-2017. Sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på e-post til ove.rodal@tibe.no.

Innsendingsfrist: 1. november 2017

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2017

Vinnere kryssord: Janne Thorvaldsen, 3743 Skien Reidun Solem, 6480 Aukra May Britt Nilsen., 4836 Arendal Vinnere sudoku: Astri M. Hagen, 3735 Skien Jostein Holmsnes, 5515 Haugesund Kari Neergaard, 6514 Kristiansund

Lett

Middels

Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av. Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

jusspalten

ENØKTILTAK I BOLIGSELSKAPER

– HVEM BESTEMMER HVA SOM KAN GJØRES? Som boligeier er det mange ting du kan gjøre for å redusere energiforbruket. I befolkningen er det ulik oppfatning av hvor viktig ENØK-tiltak er. I mange boligselskaper vil det derfor kunne være ulikt syn på hva som er fornuftig å gjennomføre.

Her skal vi se nærmere på hva du selv kan gjøre i egen bolig og hva som krever tillatelse fra boligselskapets styrende organer. boligeier kan utføre enøktiltak inne i boligen

Som andelseier eller sameier har du eksklusiv råderett over egen bolig. Det innebærer at du kan vedlikeholde, modernisere og endre boligen innvendig uten å spørre noen om lov. Inngrep i fellesareal- og anlegg, som for eksempel bærende konstruksjoner eller felles oppvarmingsanlegg. Kan du ikke gjennomføre uten tillatelse fra styret eller generalforsamlingen/ sameiermøtet. Eksempler på enøktiltak du selv kan iverksette er installasjon av varmestyringssystem på panelovner og montering av tettelister rundt vinduer og dører. Dette er tiltak som ikke berører fellesarealer. Har du en gammel vedovn kan det være hensiktsmessig å bytte den ut med en som brenner renere og bruker mindre brensel. Dette er i utgangspunktet noe du kan gjøre uten tillatelse fra styret. Men pipa anses som en del av felles bygningsmasse. Må det gjøres inngrep i den må du søke styret om lov. tiltak på fellesareal

Tiltak på fellesareal eller -anlegg kan du ikke gå i gang med på egenhånd. Dette må besluttes av styret eller generalforsamlingen/sameiermøtet. Styret kan fatte alle beslutninger som gjelder vedlikehold av eiendommen, uavhengig av kostnad. Er det flere alternative løsninger, må styret kunne velge den mest energieffektive, selv om den er dyrere. Skal for eksempel vinduene skiftes ut, må styret kunne velge vinduer med

bedre isolasjonsevne. En del boligselskaper har fortsatt oljefyr, men bruk av olje til oppvarming blir forbudt fra 2020. Boligselskapet vil innen den tid måtte skaffe seg en ny kilde for oppvarming. Selv om styret nok kan fatte vedtak om utskiftning, bør styret vurdere om det kan være lurt å la generalforsamlingen eller sameiermøte behandle saken. Utskiftingen koster gjerne mye penger og det kan være flere alternativer å velge mellom. Noe som taler for at eierne bør være med å bestemme hvilken løsning boligselskapet skal gå for. samtykke fra generalforsamlingen / sameiermøtet

Det er ikke alle vedtak styret kan fatte på egenhånd. Noen beslutninger krever samtykke fra generalforsamlingen/sameiermøtet med to tredjedels flertall. Dette vil for eksempel gjelde i saker som medfører endringer av bygninger eller tomt, som etter forholdene i boligselskapet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold. Et annet eksempel som krever slikt samtykke er tiltak som går ut over vanlig forvaltning når det fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for laget på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene. Ønsker boligselskapet for eksempel å installere solcellepanel på taket i blokka, vil det være en endring som krever samtykke fra generalforsamlingen/sameiermøtet. ••

av elisabeth aas nilsen advokat, nbbl

personlig økonomi

BOLIGPRISENE FLATER SJELDEN UT De siste årene har tatt oss med på en berg- og dalbane i boligmarkedet. Markedet har også vært preget av store regionale forskjeller. Mens det har vært eksplosiv prisvekst i Oslo og deler av Østlandet, har utviklingen vært noe mer moderat andre steder i landet. På SørVestlandet dro fallende oljepriser også med seg boligmarkedet. Denne tredelingen er imidlertid historie nå. Euforien i hovedstaden forsvant med vårsolen, mens det er tegn til at Rogaland spirer og gror igjen. Selv om omslaget virker brått, er det ikke overraskende. Fjorårets bonanza i Osloregionen var ikke bærekraftig og omslaget måtte komme, før eller siden. Utviklingen vi nå ser kan blant annet forklares av følgende argumenter:

1. Renten. Rentebunnen er sannsynligvis nådd. Norges Bank forventer å holde renten lav et par år til, men ytterligere stimulanse i form av rentekutt virker usannsynlig. 2. Boligbygging. Ikke siden tidlig på 80-tallet har vi bygd like mange boliger som i dag. 3. Befolkningsvekst. Befolkningsveksten avtar. 4. Boliglånsforskriften. Innstrammingen i boliglånsforskriften legger en demper på bankenes utlånsvilje til både førstegangskjøpere og investorer. Spesielt reglene om maks fem ganger inntekt i belåning og krav om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig (særegent for Oslo) kan ha dempet etterspørselen.

5. Gjeld. Boligprisene og husholdningenes gjeldsbyrde er på et høyt nivå, historisk sett. Det tilsier en mer moderat boligprisvekst de kommende årene. 6. Korreksjon. «What goes up, must come down». Vel, ikke nødvendigvis. Men etter uvan lig høy prisvekst i fjor behøver det ikke være dramatisk at boligprisene korrigerer noe inneværende år. Ingen kan med sikkerhet gi deg svaret på hvorvidt korreksjonen i boligmarkedet varer eller om prisveksten tiltar igjen. Ei heller landets boligeksperter, som forventer alt fra boligkrakk til kraftig prisrekyl i 2018. Ideelt sett så ønsker vi oss kanskje en såkalt «myk landing» der prisveksten nærmer seg lønns- og inflasjonsveksten, men hvor realistisk er det? Historien viser nemlig at boligprisene sjelden «flater ut». I stigende marked driver investeringsmotivet prisene opp, og vice versa når prisene faller. I perioden 1960 – 2016 har realprisveksten vært over 5 prosent i om lag halvparten av perioden, men samtidig har realprisene også falt mer enn 5 prosent så ofte som hvert sjette år. Denne perioden er riktignok preget av veldig ulike bolig- og kredittpolitiske rammevilkår etc., men underbygger hypotesen om at boligmarkedet sjelden «flater ut». ••

christian f. bjerknes rådgiver, nbbl

kjempe-Lokal kraft. God naboservice.

Felleskraft til fellesskapet. Felleskraft får du fra Haugaland Kraft.

Haugaland Kraft er alltid konkurransedyktig på pris. Vi har som mål å alltid ha et strømprodukt blant de 5 billigste i landet. Som god nabo legger vi stor vekt på tilgjengelighet og god kundeservice. Haugaland Kraft er en betydelig bidragsyter til over 80 lokale lag og organisasjoner, dette betyr at spesielt barn og ungdom får gode aktivitetstilbud. Kundeservice 05270 hkraft.no - facebook.com/haugaland-kraft Bomagasinet

nr. 3, 2017 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Gunstig avtale mellom HAUBO og Vaglid AS

Mange boligselskaper har behov for

Vaktmestertjenester HAUBO har forhandlet fram en avtale med et anleggsgartnerfirma, som kan gi borettslag og sameier vaktmestertjenester til gunstige priser.

bjarte amble

– Flere boligselskaper har behov for vaktmestertjenester i varierende omfang, og etter oppfordring fra disse fant vi fram til et firma som kan påta seg de fleste aktuelle oppgavene, sier teknisk leder i HAUBO, Haakon Steen Torvestad. Han kjenner til at mange boligselskaper allerede har egen vaktmester, enten alene eller i samarbeid med andre. – Avtalen vi nå har inngått med Vaglid AS, er et tilbud til de som ikke ønsker å organisere vaktmestertjenestene i egen regi. I stedet for å være arbeidsgiver og måtte investere i egne maskiner og verktøy, kan boligselskapene inngå egen avtale med Vaglid om det arbeidet de ønsker utført, sier Torvestad, og nevner vedlikehold og anlegg av uteområder som eksempel. mange fagfolk

Etter avtalen vil Vaglid AS være vaktmesterselskapet som HAUBO anbefaler overfor boligselskapene det forvalter. Vaglid AS forplikter seg til å gi borettslag og sameier en rabatt på tjenestene, i forhold til ordinære priser. Daglig leder i Vaglid AS, anleggsgartnermester Kåre Inge Hettervik, ser veldig positivt på samarbeidsavtalen med HAUBO. Firmaet har for tiden 12 heltidsansatte, fire sesongansatte og noen som innleies etter behov. De fleste har fagbrev som anleggsgartner eller agronom, og en er blomsterdekoratør. I tillegg kommer én på lærlingkontrakt. Firmaet er lokalt forankret, med base like innenfor Grinde i Tysvær. Årsomsetningen er ca. 15 millioner, og firmaet har drevet med

Vaktmester: Vaglid AS har en rikholdig maskinpark, som dekker alt en vaktmestertjeneste kan ha bruk for. Her daglig leder Kåre Inge Hettervik ved en såkalt multimaskin eller vaktmestermaskin som brukes til flere oppgaver.

5 Brøyting: Her viser Hettervik en hjullaster, som også kan påmonteres utstyr for brøyting og strøing I vintersesongen.

spylig, rense sluker, feie rundt bygningene og mange slags reparasjonsarbeider. Anlegg og reparasjon av lekeplasser står også på listen. – Hva er det dere ikke kan gjøre? – Vi kan gjøre alt som ikke krever sertifisering for å utføre elektriker og rørleggerarbeid. mer forutsigbart

overskudd hvert år siden en omorganisering i 2000, og har en stabil arbeidsstokk. Firmaets tradisjoner går helt tilbake til 1968, da Rolf Vaglid startet som anleggsgartner med eget firma. varierte tjenester

– I tillegg til å utføre praktiske tjenester, er vi like opptatt av å tilby faglig veiledning om hvordan uteområder kan etableres eller holdes vedlike på en så rimelig og enkel måte som mulig. For beboerne og HAUBO er det selvsagt viktig at verdiene holder seg, og at boligområdene framstår som mest mulig attraktive, sier Hettervik.

– Hvordan går dere fram før det inngås en vaktmesteravtale? – Først tar vi et møte med befaring og får høre hva de ønsker av tjenester. Deretter gir vi et tilbud, enten stykkpris eller timepris, begge deler med avtalt rabatt. Noen ønsker plenklipping etter avtalte intervaller, noen trenger brøyting og strøing, andre trappevask eller hjelp til å trille ut og inn bosscontainere og eventuelt kjøre vekk spesialavfall, forteller Hettervik, og lister opp enda mer: Beplantning, legge bark, klippe busker og plener, gjødsle og kalke, flise kvister, reparere skadet asfalt, samle opp løv så det ikke tetter igjen avløp, anlegge blomstertårn, høytrykk-

Bomagasinet

– Håpet vårt er at vi gjennom faglig veiledning også kan stimulere til økt dugnadsinnsats blant beboerne, og at vi kan bidra til at vedlikehold av anleggene til boligselskapene blir forutsigbart. Vaglid AS kan vise til flere store kunder på Haugalandet. Helse Fonna, Kårstø-anlegget, Amanda-senteret, Oasen Storsenter, alle lokale Espira- og FUS-barnehager. Men også en rekke private hager, store som små, er å finne på kundelisten. Om vinteren har de døgnvakt for brøyting, med rundt 100 steder på jobblisten. Og maskiner til bruk i oppdragene mangler det ikke på. Hettervik viser fram en rikholdig maskinpark, som også blir fornyet for flere millioner kroner hvert år. positiv respons

I slutten av august inviterte HAUBO

nr. 3, 2017 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Informerer: Interessen var stor da Kåre Inge Hettervik fikk informere flere boligselskaper om vaktmestertjenestene hans firma kan tilby.

Kåre Inge Hettervik til et informasjonsmøte om avtalen med Vaglid AS. 22 tillitsvalgte fra 10 boligselskaper møtte opp. Hettervik var på forhånd spent på responsen. – Jeg synes det gikk veldig bra, og ser positivt på starten av dette samarbeidet, sier Hettervik etter møtet. Han fikk oppklare en del spørsmål knyttet til avtalen, og registrerte at flere

boligselskaper ville vurdere å benytte seg av enkelte tjenester. – Mange borettslag har egen ansatt vaktmester, og vi er ikke ute etter at noen skal miste jobben sin. Derimot kan vi være et supplement, ved at boligselskap kan leie oss for å utføre enkeltoppdrag på timebasis. De vil da også nyte godt av rabatten i rammeavtalen med HAUBO,

sier Hettervik. Allerede samme kveld fikk han spørsmål om å komme på befaring til et av borettslagene for å se hva som burde gjøres med et uteområde. – Etter en befaring leverer vi et uforpliktende tilbud, som styret kan ta stilling til, sier Hettervik, som presiserer at han tenker langsiktig om samarbeidet med HAUBO. ••

BYGGMESTER

• NYBYGG • REHABILITERING INNREDNINGER OMBYGGING • VEDLIKEHOLD Havnavegen 71 • 5570 Aksdal

Autorisert for Asbestsanering Et av distriktets ledende byggefirma, bygget på fagkunnskap, kvalitet og service.

Ring oss på Tlf. 52 70 84 84 www.sagabygg.no

FORNY AVLØPSRØRENE

UTEN Å RIVE ELLER GRAVE! HVORFOR FORETREKKE RØRFORNYING? Bytte av rør er svært omfattende Full fornyelse uten store inngrep Dokumenterte og godkjente metoder Raskt, enkelt og skånsomt Rimelig alternativ til bytte av rør Forventet levetid er den samme som nye rør

Rørfornying gir et nytt rørnett, omtrent som om du hadde byttet rør. Forventet levetid er den samme. Et rimeligere, enklere og mer miljøvennlig alternativ!

Å BYTTE RØR ER SVÆRT OMFATTENDE Heldigvis finnes det et alternativ, og det er flere grunner til å foretrekke rørfornying enn at det bare er en rimeligere prosess. Apply® TB kan hjelpe deg med både kartleggingen av tilstand, og full fornyelse av rørnettet. Vi kan utføre utbedringer både innen boligen, under bygg og fra bygg og frem til fellesledninger – private eller kommunale – uten omfattende inngrep. Vi har flere års erfaring og høy kompetanse på rehabilitering av avløpsrør. Vi har utført rørfornying av 192 leiligheter pluss alle bunnledninger i 6 boligblokker, Frøyas veg 2, 4 og 6. Valkyriegaten 17, Vidarsgaten 31 og 33 for Hemmingstad Borettslag. Jobben ble gjennomført på en uke pr. oppgang (8 leiligheter).

Apply® TB utfører alle oppdrag innen rør/sanitær, elektro/tele og blikkenslager. Apply® TB har samarbeidsavtale med Haubo som sikrer dere gode priser. BESTILLING/SPØRSMÅL Tlf: +47 40 00 65 00 E-post: service.hgsd@applytb.no Besøksaddresse: Apply® TB, Årabrotsveien 21, 5515 Haugesund www.applytb.no

Bomagasinet

nr. 3, 2017 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

DU HAR FREMDELES TID TIL Å REDDE LIV! SEND SMS «FLUKT» TIL 2434 OG GI 200 KRONER! Vi står overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden krigen. Barna på flukt lider. Mange er sultne, redde og syke.Vi møter fortvilte foreldre som er redd for at barna deres ikke skal klare seg en dag til. Redd Barna er tilstede og redder liv, men vi trenger din hjelp til å redde flere.

Lyst på en forandring i hjemmet, men er litt rådvill? - Vi hjelper deg med å finne den optimale løsningen både med hensyn til funksjonalitet, stil og økonomiske rammer. Hos oss får du eksperthjelp innen maling, tapet, gulv og tekstiler. Vi tilbyr også hjemmebesøk og har egen systue. Kom til oss for gode tips og råd!

Vi har egen systue på huset, til søm av gardiner, puter, liftgardiner, osv.

Hjemmebesøk? Trenger du hjelp til valg av gardiner/tapeter eller farger? Ta kontakt for et hjemmebesøk!

ÅPNINGSTIDER: 9–19 (10–16) Longhammarvegen 21, 5536 Haugesund, T: 52 70 47 47 www.fargerike-raglamyr.no

RAGLAMYR

facebook.com/fargerikeraglamyr

Bomagasinet

nr. 3, 2017 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Telefon 03240

www.haugesund-sparebank.no

Gjennom et årelangt samarbeid har vi vært med å finansiere de fleste prosjektene som HAUBO har igangsatt både for nybygg og rehabilitering. Nå har vi også inngått et samarbeid som gir deg som HAUBO-medlem meget gunstige rentebetingelser med sikkerhet i leiligheten. Skal du kjøpe eller pusse opp HAUBO-leilighet? Ta kontakt med oss - det kan lønne seg!