Haubo 3 2018 32 sider

BO

Kvala borettslag ferdigstilt SIDE 26

magasinet NR. 3

/

2018

1797C

tema: delingsøkonomi

Ny styreleder for HAUBO

+

SIDE 4–5

STOR OPTIMISME RUNDT BYGAARDEN! side 6

NESTE UTGAVE: NOVEMBER 

•Byggfornyelse •Innredninger •Oppgradering •Vedlikehold

KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 www.bomagasinet.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET www.byggmesterkompaniet.no

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I NOVEMBER!

Hva har strøm og gulrøtter til felles?

Jo, begge er best når de er lokalprodusert. Vi i Haugaland Kraft er stolte av å være en del av lokalmiljøene der vi er til stede, og av at vi leverer vår strøm fra nærmiljøet til nærmiljøet. Vi er til og med eid av lokale kommuner og kraftlag, og vi støtter lokale lag og foreninger. Det gir liksom litt ekstra energi, alt som produseres lokalt.

Kundeservice 987 05270 - hkraft.no

2

tema i dette nummeret: delingsøkonomi nummer 3 september

2018

haubo.no

1797C

Visste du at?

HAUBO har i dag har ca.

5.000 medlemmer.

Leder

svend inge stueland

Innhold faste spalter

Spennende høst med nytt boligprosjekt

Tema ............................................................... 9 Mattipset ..................................................... 16 Reisetipset ................................................ 18 Kryssord & Sudoku ................................. 21 Jusspalten .................................................. 22

I disse dager starter vi som kjent opp med salget av 28 leiligheter i sentrum, nærmere bestemt i Kirkegata i nærheten av Byparken.

Vi er spente på mottakelsen leilighetene vil få, men skal vi dømme etter forhåndsinteressen, ser det ut for at prosjektet vil bli godt mottatt.

I dette nummeret av Bomagasinet kan du lese mer om prosjektet.

med disse vil bli gjennomgått. Styrelederne har mottatt påmeldingsinformasjon til seminaret som skal avholdes i høst.

Avslutningsvis ønsker vi vår nye styreleder, Kristine T. Strønstad velkommen. Hun ble valgt som ny styreleder på HAUBOs generalforsam­ ling i sommer, etter å ha sittet i styret i 2 år.

I dette nummeret kan du bli litt bedre kjent med henne.

På Kvalasenteret har alle beboerne nå flyttet inn. Prosjektet har stort sett gått etter pla­ nen, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra kjøperne. I dette nummeret kan du lese om innflyttingen i leilighetene.

Med vennlig hilsen

Som mange har fått med seg ble en ny Eierseksjonslov vedtatt i fjor og trådte i kraft fra forrige årsskifte. Vi planlegger nå et semi­ nar for styremedlemmer i våre sameier, hvor endringene i loven, og konsekvenser forbundet

Personlig økonomi ................................. 24 nyheter

Nyvalgt styreleder for HAUBO .......... 4 Stor optimisme rundt Bygaarden .... 6 Kvala borettslag ferdigstilt .............. 26 Har røykvarsleren din gått ut på dato?................................ 28 Skap ro med smart oppbevaring.... 30

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

» I dette nummer kan dere blant annet lese om delingsøkonomi.

nr. 3, 2018

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Reklamebyrå AS Bjarte Amble.

Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

Kirkegata 130, 5527 Haugesund.

E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

medarbeidere i dette nummeret utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

annonser

trykk M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Bomagasinet

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

Reisetipset: Tenerife – 30 tips! – side 18

nr. 3, 2018 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

3

GODT RENOMMÉ: HAUBO er et godt drevet boligbyggelag, med godt renommé ute blant publikum, sier tidligere eiendomsmegler Kristine Thoresen Strønstad, nyvalgt styreleder for HAUBO. Hun er nå konstituert eiendomssjef i Haugesund kommune.

Hun har allerede bak seg to år som styre­ medlem i HAUBO, og visste derfor hva hun sa ja til da hun ble spurt om å påta seg ­ledervervet. I september leder hun sitt første styremøte.

– HAUBO er et godt drevet boligbyggelag, med godt renommé ute blant publikum. Da jeg som eiendomsmegler skulle selge HAUBOleiligheter, var det for eksempel enkelt å skaffe alle nødvendige opplysninger om leilig­hetene, ikke minst takket være dyktige ansatte på HAUBO, sier Strønstad.

Deretter fulgte noen år hos Eiendomsmegler1 i Haugesund, før hun i 2014 begynte hos sin nåværende arbeidsgiver – Haugesund kom­ mune, som avdelingsleder for Bolig- og eien­ domsseksjonen.

Fra juni i år fikk hun en sterk tillitserklæring, da hun ble konstituert i stillingen som Bolig, bygg og eiendomssjef ut 2018, med lederansvar for ca. 120 ansatte i fem forskjellige seksjoner: avdelingene for prosjekter, drift, vedlikehold, bolig- og eiendom samt renhold.

fra skudeneshavn kommunegården

fra salg til forvaltning

Kristine Strønstad studerte økonomi og admi­ nistrasjon ved Høgskolen Stord/Haugesund og utdannet seg deretter til eiendomsmegler ved BI i Oslo. Fra 2002 arbeidet hun i forskjellige meglerfirma, og var blant annet medeier og daglig leder for Postbanken Eiendomsmegling i Haugesund i fem år.

4

– Det var en komplisert og spennende pro­ sess med mange involverte. Blant annet måtte vi finne nye boliger til de omkring 30 personene som måtte flytte ut. Kommunen satte også strenge kriterier for hva en kjøper kunne benytte bygningene til. I dag synes jeg det er blitt en fin bygård, akkurat slik som vi så for oss at det burde bli, sier hun, også glad for at salget innbrakte 25 millioner kroner til en slunken kommunekasse.

Et av de største salgsprosjektene hun har job­ bet med, fikk hun i hendene kort tid etter at hun hadde tiltrådt den kommunale stillingen, nemlig salget av Kommunegården på Hauge i Haugesund. Jobben tok ni måneder, før kom­ munen kunne skrive kontrakt med en kjøper fra Bergen. Et meglerfirma ble engasjert til den avsluttende runden.

Den nye styrelederen i HAUBO er født og opp­ vokst i Skudeneshavn, nærmere bestemt i Vik like øst for den hvite byen. Nå er hun bosatt på Brakahaug, med mannen Espen og to døtre på 8 og 10 år.

– Det er en veldig fin plass å bo, med nærhet til skole og alt som barna er med på. Her trives vi veldig godt, sier hun.

Tilknytningen til Skudeneshavn er likevel

NYVALGT STYRELEDER FOR HAUBO:

HAUBO betyr trygghet for boligkjøpere Omtrent hele yrkeskarrieren til Kristine Thoresen Strønstad (39) har handlet om boliger og eiendommer. Som styreleder for HAUBO vil den tidligere eiendomsmegleren få god bruk for sin kompetanse. bjarte amble

godt ivaretatt, for der har de bygget seg en hytte, ikke langt fra barndomshjemmet hennes.

– Vi får ikke vært der så veldig ofte, men hytteeiendommen er lettstelt, med flott utsikt til havet. Og så er det ikke langt å kjøre når anledningen byr seg, smiler hun.

Espen er bygutt, oppvokst på Geitafjellet i Haugesund, og det hører med til histo­ rien at begge var ansatt som meglere i Eiendomsmegler1 samtidig. Kristine sluttet etter tre år da hun begynte i kommunen, mens Espen var der noe lenger før han gikk over til Meglerhuset Lea & Partnere. haubo-kunnskap

Som eiendomsmegler i Haugesund fikk Kristine Strønstad tidlig kunnskap om HAUBO. Det gjorde hun også gjennom mannen Espen, da han var ansatt som eiendomsmegler i HAUBO fra 2005 til 2008.

Men ikke nok med det – gjennom job­

ben i eiendomsseksjonen i kommunen, ble hun nær medarbeider med to tidligere HAUBO-direktører: John Arne Ulland, som nå er kommunaldirektør og hennes nærmeste overordnede som eiendomssjef – og rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen, som er kommunens øverste administrative leder. haubos rolle

– Hva tenker du om HAUBOs rolle på Haugalandet?

– HAUBO er uten tvil den mest seriøse aktøren som driver med forvaltning av bolig­ selskaper på Haugalandet, med konkurranse­ dyktige priser. Det er en særlig stor styrke at boligbyggelaget har nærhet til sine kunder, som dermed lett kan stikke innom konto­ ret i Kirkegata når de har behov for det, sier Strønstad.

Hun legger til at ledelsen har vært flink å skaffe nye boligselskaper som kunder, og

Bomagasinet

dessuten henger godt med på utviklingen innen digitalisering av tjenester og interne arbeidsoppgaver. framover

– Hvordan utvikle HAUBO videre?

– Ved å være i forkant med å nye bygge­ prosjekter, og gjerne dele utbyggingsansvaret med andre, slik det er gjort i Bygaarden, som nå er lagt ut for salg.

Hun mener det her var fornuftig av HAUBO å gå inn med 50 prosent av utbyggingsansvaret.

I en tid der det bygges mange leiligheter på Haugalandet, synes hun det er viktig at HAUBO er involvert i en viss andel. For boligkjøperne gir det en trygghet når HAUBO innestår for et boligprosjekt, legger hun til.

– Mitt fokus som styreleder er at HAUBO fortsatt skal være en god arbeidsplass, med høy kvalitet innen forvaltning, slår hun fast, klar for i alle fall to år som styreleder. ••

nr. 3, 2018 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

5

Boligprosjektet i Kirkegata klar for salg:

Stor optimisme rundt Bygaarden Allerede lenge før byggeplanene var konkrete, begynte folk å melde sin interesse for leilighetsprosjektet i Kirkegata. Forhåndsinteressen har fortsatt, og i disse dager vil det vise seg hvor mange som faktisk vil skrive kontrakt på en leilighet i det som skal hete Bygaarden borettslag. bjarte amble

 VESTVENDT: Det blir et åpent rom mellom de to bygningene. Leilighetene får vestvendte terrasser.

6

Etter en dobbeltsidig annonse i Haugesunds Avis 29. juni tok interessen av nok en gang av, og både Eiendomsmegler1 og kontoret til HAUBO har opplevd en jevn pågang fra interes­ serte som vil vite mer om det sentrumsnære boligprosjektet.

Etter tidsplanen for salg av de 28 leilighetene er medlemmene i HAUBO gitt fortrinnsrett til kjøp og valg av leilighet etter medlems­ ansiennitet, med tildeling 6. september.

– Vi er spente på hvor mange leiligheter som blir solgt på tildelingsmøtet, men vi håper at det er en del HAUBO medlemmer som kjenner sin besøkelsestid. De resterende leilighetene legges etter tildelingsmøtet ut på det åpne marked i regi av Eiendomsmegler1. Da tas det ikke lenger hensyn til ansiennitet som medlem i HAUBO, opplyser administrerende direktør i HAUBO, Svend Inge Stueland. Han minner om at HAUBO-medlemmer her har en unik fordel, nemlig forkjøpsretten.

– Basert på tilbakemeldingene vi har fått, er jeg ganske optimistisk. Interessen har vært kjempestor. Det har ringt folk nesten hver dag, og mange har kommet innom kontoret for å få informasjon. Eiendomsmegler1 har også opplevd stor interesse, sier Stueland.

haugesund sentrum

14 måneders byggetid

Det er ikke ofte det etableres et nytt borettslag midt i Haugesund sentrum. Her tilbys det 28 moderne leiligheter med gunstig finansiering og gjennomgående høy kvalitet. Prisene vil derfor også variere, fra i overkant av én million til i overkant av fire millioner for de største. I underetasjen blir det parkeringsplass for 15 av leilighetene.

– HAUBO deltar i utbyggingsselskapet med 50 prosent av egenkapitalen, og det er klar­ lagt at Bygaarden vil bli et borettslag tilknyttet HAUBO, med de fordeler det innebærer. Vi har fått positive kommentarer på at dette blir et HAUBO-prosjekt, noe jeg tar som tegn på at publikum ser på oss som en seriøs aktør i boligmarkedet, sier Stueland.

De øvrige investorene i utbyggingsselskapet er de lokalt eide Sjø Investering AS og Eiendomsog prosjektutvikling AS. Bak disse selskapene finner vi blant andre Sverre Johan Øveraas og arkitekt Nils Inge Vikanes. Det er Arkitektfirma Vikanes Bungum som har tegnet prosjektet.

Alt ligger til rette for at leilighetene kan finan­ sieres med lån i Husbanken, noe som vil bety 8 års avdragsfrihet og under 1,8 prosent rente på det som blir fellesgjeld.

Prosjektet har fått sin egen nettside, nemlig www.bygaarden.no. Her kan man melde seg på nyhetsbrev, og dermed få tilgang til oppdatert informasjon om framdrift og andre aktuelle opplysninger.

Bygaardens adresse blir Kirkegata 193–203, midt mellom Vår Frelsers kirke og Byparken.

Den markedsføres som en «grønn lunge» midt i Haugesund sentrum, med flotte beplantede fellesområder. Leilighetene blir vestvendte, og hver får sin egen terrasse.

Totalentreprenøren som er valgt for byg­ geprosjektet er GL Prosjektservice AS, med hovedkontor på Bygnes i Kopervik. Fra bygge­ start blir det regnet 14 måneder før prosjektet er i havn.

– Men først må flere eksisterende eldre hus i Kirkegata rives?

– Ja, og tillatelse til riving er implisitt i ram­ metillatelsen vi har fått til å gå i gang med byg­ gearbeidene, sier Svend Inge Stueland, som legger til at dato for byggestart er avhengig av hvor hurtig forhåndssalget skjer.

– Jeg håper at et tilstrekkelig antall leiligheter for å sette i gang byggearbeidene blir solgt tidlig på høsten, sier han. ••

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

7

FORNY AVLØPSRØRENE

UTEN Å RIVE ELLER GRAVE! HVORFOR FORETREKKE RØRFORNYING? Bytte av rør er svært omfattende Full fornyelse uten store inngrep Dokumenterte og godkjente metoder Raskt, enkelt og skånsomt Rimelig alternativ til bytte av rør Forventet levetid er den samme som nye rør

Rørfornying gir et nytt rørnett, omtrent som om du hadde byttet rør. Forventet levetid er den samme. Et rimeligere, enklere og mer miljøvennlig alternativ!

Å BYTTE RØR ER SVÆRT OMFATTENDE Heldigvis finnes det et alternativ, og det er flere grunner til å foretrekke rørfornying enn at det bare er en rimeligere prosess. Apply® TB kan hjelpe deg med både kartleggingen av tilstand, og full fornyelse av rørnettet.

Vi kan utføre utbedringer både innen boligen, under bygg og fra bygg og frem til fellesledninger – private eller kommunale – uten omfattende inngrep. Vi har flere års erfaring og høy kompetanse på rehabilitering av avløpsrør.

Vi har utført rørfornying av 192 leiligheter pluss alle bunnledninger i 6 boligblokker, Frøyas veg 2, 4 og 6.

Valkyriegaten 17, Vidarsgaten 31 og 33 for Hemmingstad Borettslag. Jobben ble gjennomført på en uke pr. oppgang (8 leiligheter).

Apply® TB utfører alle oppdrag innen rør/sanitær, elektro/tele og blikkenslager.

Apply® TB har samarbeidsavtale med Haubo som sikrer dere gode priser.

BESTILLING/SPØRSMÅL Tlf: +47 40 00 65 00 E-post: service.hgsd@applytb.no Besøksaddresse: Apply® TB, Årabrotsveien 21, 5515 Haugesund www.applytb.no

8

tema: delingsøkonomi

fr

tro

e

for sm

nd? tiansu

sser?

? teltet

pa

ty ar

Kris

tp

r en k veld? g fo n i ok

Behov

i ing

me d

tt na

Lei eu

Leie hund e

m m es

priv at ov er

Få noen ti l å ta

Finne

et tt

til Stavanger? und s e g au H a

Delingsøkonomi Ny teknologi har gjort delingsøkonomi mulig. Digitale plattformer legger til rette for at underutnyttede ressurser, dvs. varer og tjenester, kan settes i sirkulasjon ved å matche dem med de som ønsker eller trenger slikt.

9

Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU og har en doktorgrad i medievitenskap. Han har skrevet flere bøker om digitale tjenester og delingsøkonomi. Den siste, Deling plattform tillit, kom ut i sommer.

Et tegn på samfunnsendring I motsetning til for bare ti år siden, er de største selskapene på verdensbasis i dag plattformselskaper. Delingsøkonomi flytter mange oppgaver fra institusjoner til privatsfæren, og skaper også nye monopolister. ingrid kvande

Delingsøkonomi defineres som «System av desentraliserte nettverk og markedsplasser som setter underutnyttede ressurser i sirkula­ sjon ved å matche dem med som disponerer ressursene med dem som ønsker eller trenger slikt». de to største

De største og mest kjente aktørene innen de­ lingsøkonomien, er Uber og Airbnb. Sistnevnte er verdens største tilbyder av rom for overnatt­ ing, mens Uber tilbyr transport – i konkurranse med drosjenæringen. Felles er at tjenestene til­ bys og bestilles gjennom en app/et nettsted der man både kan søke informasjon, se referanser, booke og betale. Ingen tredjepart er involvert.

astrid hexeberg

komponenter i delingsøkonomi

Han sier at det er flere faktorer som inngår i delingsøkonomi – eller plattformøkonomi.

– For det første må det være en plattform – en infrastruktur slik at det er lett å gjøre mar­ kedsplassen tilgjengelig. Så må det være en mekanisme som gjør at du kan matche behovet til den som skal handle. Videre må det være en måte å overføre penger på, og en ratingmeka­ nisme som gjør at man kan ha nytte av andre personers erfaringer.

På Ebay (auksjonsnettsted) får de med høy rating bedre betalt. Man er villig til å betale en slags forsikringspremie. Erfaringene formidles gjennom plattformen. Dette er nettverkseffekter – andre personers erfaringer er nyttige for meg, forklarer Krokan.

plattformøkonomi bedre ord

Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU, og har skrevet flere bøker om digitale tjenester og delingsøkonomi. Den siste, «Deling platt­ form tillit», kom ut i sommer.

– Plattformøkonomi er en bedre betegnelse enn delingsøkonomi. Det handler om hvordan man forstår infrastrukturen som gjør det mulig.

Mange har irritert seg over begrepet delings­ økonomi, for det har ordet deling i seg, og dette handler ikke om deling slik folk flest forstår ordet, sier Krokan.

the winner takes it all

Han mener det å bygge plattformen er det en­ kleste, fordi teknologien er så lett tilgjengelig i dag. Å skape vekst er vanskeligere, og helt nødvendig for å lykkes.

– Man må ha både høner og egg – polere ideen og få markedet om bord. Airbnb, som i starten hadde mange konkurrenter, hjalp husvertene med å lage fine presentasjoner av leilighetene slik at det ble attraktivt for vertene å velge akkurat deres plattform.

Størrelse gjør det også enkelt for kundene.

– Det er en fordel at finn.no er så store i Norge Det senker transaksjonskostnaden for meg. Jeg slipper å lete gjennom så mange nett­ sider eller plattformer. Likedan dersom jeg er i en stor by og skal ha taxi. I stedet for å forholde meg til 25 ulike taxiselskaper, går jeg inn på Uber for å finne det jeg skal ha, i dette tilfellet transport, forklarer Krokan og legger til at det åpnes mange muligheter når plattformen har blitt så dominerende.

– På Airbnb er det f. eks ikke bare overnatt­ ing som formidles. Her er det mange ekstra­ tilbud som matlagingskurs, omvisninger etc.

Og plattformen kan brukes til alt. New York Times har skrevet at Airbnb kan bli fremtidens jobbformidler. Det blir som Amazon, verdens største selskap, som startet som bokhandel på nett, og i dag selger alt mulig, sier Krokan. samfunnsendring

For sosiologen Krokan er det mange aspekter ved delingsøkonomi og det digitale som er interessant.

– Det er først og fremst at man skaper flek­ sible organisasjoner med lave transaksjons­ kostnader og nettverkseffekter. Før vi begynte å bygge fabrikker, før den industrielle revolusjon, hadde vi ikke hierarkiske organisasjoner.

11

Verdens største tilbyder av rom for overnatting. Dette er en tosidig markedsplass der tilbyder av rom og den som trenger overnatting møtes. All kontakt foregår via plattformen airbnb.com, som dermed formidler tillit, som er sentralt i delingsøkonomien. Airbnb er en plattform som blir mer attraktiv jo flere som tilbydere som er med, og vekst og volum er derfor sentralt for suksess.

Har du en tilhenger til overs i helga?

Det er ingen grunn til å la den stå ubrukt. På leieting.no kan de som har noe å leie ut møte folk som er interessert i å leie. «Lei det du trenger – Tjen penger på det du eier»

Da var det mange små bedrifter, og varer ble omsatt på torget. Etter hvert som man ble spe­ sialisert i arbeidet, var det fornuftig å organisere annerledes. Henry Ford kom med samlebånd­ et og hierarkisk organisasjon. Den mangler imidlertid fleksibilitet. En plattformøkonomi har både lave transaksjonskostnader og i til­ legg høy fleksibilitet. Nå skapes en annen type organisasjoner og annen måte å produsere på.

Det gjør noe med arbeidslivet. Man trenger ikke ansatte på samme måte, sier Krokan. organisatorisk innovasjon

Professoren forteller at i Sverige har Falun kommune organisert de ansatte gjennom plattform, og at man på nyby.no kan hanke inn frivillige ressurser til bruk i offentlig sektor.

– Hvis vi ser 10 år fram i tid kan du tenke deg hvilke oppgaver man kunne fått gjort dersom man fikk opplæring. For hva skal offentlig sek­ tor egentlig gjøre? Produktivitetskommisjonen

12

Har du en dritlekker kjole, men den henger bare i skapet? Den kan du leie ut på fjong.co. Selskapet drives av norske kvinner, og folk har tro på ideen, for de fikk inn hele 8 millioner på crowdfun­ ding i vår.

Gjennom couchsurfing kan du bo gratis hos andre folk. «Stay with Locals and Meet Travelers» er slagordet til couchsurfing. Her kan du spare penger og samtidig dyrke sosialt samvær med lokalbefolkningen og andre reisende dit du kommer.

(oppnevnt av regjeringen) slo fast at i 2033 ville det være flere over 65 år enn under. De sa også at dersom vi fortsetter å drifte offentlig sektor som nå og skal yte det samme som nå, må folk i år 2060 betale hele 60 % skatt. Uten organisatorisk innovasjon vil ikke regnestykk­ ene gå opp i framtiden. Vi må gjøre noe an­ nerledes. En maskin må ta over det den kan, mener Krokan.

I et land med mer enn 100 elbilprodusenter er det ikke umulig, tror Krokan.

– En av de kinesiske bilene, Byton, ble vist i Norge i sommer, og det er en datamaskin på hjul, som vil koste 350.000,– når den kom­ mer på markedet. Den vil bli solgt direkte fra fabrikk. Til sammenligning koster en Tesla 800.000,–. optimalisering av konsum

europa er forbigått

Utviklingen innen delingsøkonomi går fort. I Norge vokser delingsøkonomien med 60 % årlig, men vi blir likevel små.

– I dag er bare 4 % av verdiene i plattform­ ene i Europa. Det er Kina, India og USA som dominerer. I Europa er vi i ferd med å bli koblet av. Kineserne har vedtatt å bli verdensledende på kunstig intelligens innen 2030. De har også vedtatt at innen 2020 skal halvparten av solgte biler være selvkjørende.

Delingsøkonomi er også et bidrag til sirku­ lærøkonomi – å holde ressurser i sirkulasjon lengst mulig.

– Mens den industrielle økonomien har gått ut på å optimalisere produksjonsprosessen, er delingsøkonomien heller en optimalise­ ring av konsum. Hvis drillen din er ledig, så hvorfor ikke leie den ut? Slik kan man utnytte ressursene bedre – man kan produsere min­ dre og bruke mindre ressurser. Men det får også konsekvenser for vekst, og kan dermed

Uber er et alternativ til drosje eller annen transport. Gjennom en app kan man be­ stille bil og betale for reisen. Her møtes de som har lyst til å kjøre bil og tjene noen kroner på det, og de som har behov for transport fra A til B.

Nimber er en sosial leveringstjeneste der folk kan hjelpe noen andre og tjene noen kroner. Dersom du har en gitar som skulle vært transportert fra Molde til Oslo, kan du legge ut forespørsel på Nimber, og så får gitaren kanskje haik med en som skal samme veien.

få dramatiske konsekvenser for økonomien, mener Krokan.

Bilkollektivet er for de som ikke er avhengig av bil daglig, men har behov for bil av og til. Her melder man seg inn, og kan da bestille bil akkurat når man trenger det. Man betaler en pris per kjøretur, og prisen inkluderer alle utgifter til bilhold.

Bilkollektivet er Norges største bilpool med over 700 bruker, 4.500 husstander og bedrifter som medlem. Bilkollektivet fikk prisen som årets samvirkeforetak 2017.

NYTTIGE ORD OG UTTRYKK:

plattformøkonomien dominerer

NTNU-professoren mener delingsøkonomi er det første symptomet på samfunnsendring der markedene og organisasjonene endres.

– På 10 år har det skjedd mye. I 2008 hadde vi fått iPhone, men ikke iPad. Fem av de seks største selskapene i verden var da industrisel­ skaper. Nå er det bare plattformselskaper som Amazon, Apple, Google etc. på topplisten, og de vokser mest i verden.

– Det er ingenting som tyder på at utvik­ lingen kommer til å gå saktere enn den har gjort. Det spørs hvor mye reguleringer som henger igjen. På 60-tallet måtte han ha løyve for å kjøpe seg bil. For å kjøre drosje må du i dag ha løyve med visse krav. Reguleringer beskytter det gamle mot det nye, i hvert fall inntil videre, sier Krokan. ••

Tillitsøkonomi og plattformøkonomi: Andre utrykk for delingsøkonomi.

Transaksjonskostnader: De ressurser som går med til å gjennomføre en handel. Før plattformene kom har de vært lavest når handelen har vært organisert i bedrift. I dag kan dette ses på som beskrivelse av selve kjøpsprosessen: søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostander, evalueringskostnader.

Tillit: Kreves for at delingsøkonomi skal fungere.

Når folk ikke kjenner hverandre, vil tillit forvaltes av plattformen, f. eks Airbnb. Tillit kan oppnås blant annet gjennom åpenhet og deling av erfaringer.

Nettverkseffekt: Jo flere som er del av nettverket, jo større nytte har vi av den. Nettverkseffekt oppstår når mine handlinger skaper en fordel for andre personer uten at dette er intendert av meg. Eksempel på dette er rating og referanser.

Metcalfs lov: Nytten av å være en del av et nettverk øker eksponentielt med nettverkets størrelse.

Matteuseffekten: Vinneren tar alt. Fortjenesten aktørene i den digitale økonomien kan regne med øker, og øker med antall brukere. Den største plattformen er den som står igjen, og den har nærmest en monopolsituasjon.

13

Har over

5500 biler til utleie

Nabobil.no har 5.500 biler for utleie på sin webside. Skal du leie bil gjennom denne ordningen, oppretter du en bruker på nettsiden og søker etter bil ved å legge inn ulike ønsker om størrelse, tidspunkt, sted og andre ønsker.

Søket resulterer i en liste med tilgjengelige biler sammen med en prisoversikt. Da er det bare å kon­ takte eieren for å avtale henting av bilen.

– Vi mener at nabobil.no er et godt alternativ til vanlig bilutleie fordi leietakerne har bilene tilgjenge­ lig i sitt nabolag og slipper å hente på en flyplass, togstasjon eller ved et kontor i sentrum. I de store byene i Norge har vi nå en så stor tetthet av biler at alle finner en aktuell bil i nærheten, sier August Grønli i nabobil.no.

Det er vanlige bileiere som leier ut bilene sine gjennom nabobil.no. Det betyr at bredden i tilbudet tilsvarer bredden i den norske bilparken med alt fra små el-biler til store varebiler.

– Vår visjon er at tjenesten vi leverer, kan føre til at folk kan kvitte seg med sin egen bil, eller at folk utsetter eller dropper kjøp av egen bil. Det kan være en god løsning å kombinere bruk av kollektivtransport med å leie bil når det er behov for det, sier Grønli.

Generelt ligger nabobil.no lavere i pris enn regulære bilutleieselskap, men prisene varierer selvfølgelig med alder og størrelse på bilene. ••

14

ole bjørn ulsnæs

– VI HADDE BRUK FOR BIL MED HENGERFESTE – Vi var fem venner som skulle på tur med campingvogn. Alle hadde bil, men ingen hadde hengerfeste. Derfor leide vi bil av Øystein, sier Marie Grue fra Skien.

– Vi kikket etter leiebiler, men fant fort ut at det var rimeligere å låne bil gjennom nabobil.no enn hos de tradisjonelle utleiebyråene. Øysteins bil med firhjulstrekk og hengerfeste passet bra til vårt formål, og den var ledig når vi skulle feriere, så da valgte vi den.

Når en skal leie bil gjennom nabobil.no, så krysser en av for det utstyret en ønsker at bilen skal ha, hvilken periode en ønsker bil og en anslått kjørelengde. Da får en treff på de bilene som passer søket, og biler i nærheten av hjemstedet kommer opp først.

– Det var en kjekk måte å skaffe bil på. Øystein svarte på henvendelsen med en gang, og det var kort vei for oss å hente bilen. Vi tastet inn 200 kilometer som kjørelengde, men bilen vi leide hadde kjørelengde på 800 kilometer, så da slapp vi garantert å betale kjøretillegg.

I tillegg til avtalt pris dekket leietakerne drivstoffutgifter og bompenger.

– Vi leier gjerne bil igjen dersom vi har behov for det, avslutter Marie. ••

Det er god økonomi i å leie bil – Lei bil ved behov. Da får du akkurat den bilen du har bruk for i de periodene du trenger bil. Dessuten er det god økonomi, sier Øystein Hagen.

Drosjeeier Øystein Hagen leier ut sin Nissan X-Trail gjennom nettstedet www.nabobil.no. De som er på jakt etter bil, får treff på bilen om de legger inn søkekriterier som firehjulsdrift, hengerfeste, sykkelstativ og takboks. står mye stille

– Jeg har flere drosjer i virksomheten min, så jeg får kjørt nok bil på jobb, sier Hagen. Dette

er en bil jeg må ha fordi jeg trenger en bil med firehjulstrekk og hengerfeste når jeg reiser på hytta og setter ut båten. I tillegg leier jeg ut hus og leiligheter som en del av næringsvirk­ somheten min og må ha en bil som kan trekke en tung henger til det bruket. Men den står mye stille, og da kan jeg like godt tjene noen kroner på utleie.

Bilen blir leid ut noen ganger i året, og Hagen er glad for at han kan hjelpe noen gjen­ nom nabobil-ordningen.

– Det er ikke tvil om at folk må redusere bruken av privatbil og finne andre løsninger som kollektivtilbud og sykkel. Antall privatbiler må ned. Når jeg leier ut en bil som kan trekke tunge tilhengere eller løse andre transport­

behov, så er det mitt lille bidrag til et grønnere samfunn.

Drosjekusken er klar på at husstandene må klare seg med færre biler og heller løse ekstra­ ordinære behov ved å leie bil i kortere perioder.

Det er både økonomisk og miljøvennlig. fortjeneste?

– Er det penger å tjene på utleievirksomhet?

– Nei, bilen er ikke nok utleid til at det blir fortjeneste på virksomheten, men det kommer inn noen kroner som er med på å dekke kostna­ dene. Det er jo bra, sier Hagen. – I større byer der kunde­grunnlaget er større, er det kanskje mulig å sitte igjen med noe, men da må bilen være utleid oftere enn det jeg klarer. ••

15

Dugnad, samarbeid og friske grønnsaker hentet rett fra åkeren – det er stikkordene for Århus andelsgård.

Andelshaverne går sammen om økologisk dyrking av grønnsakene, urtene og bærene de har bruk for gjennom sesongen. ole bjørn ulsnæs

– Prinsippet for en andelsgård er felles avling, felles risiko, direktekontakt med bonden og gjennomsiktig økonomi, forteller daglig leder for andelsgården i Skien Tove Hoppestad.

– Vi er 150 andelshavere fordelt på enkeltper­ soner og familier. En andel tilsvarer en persons forbruk av grønt gjennom sesongen fra april til snøen kommer, og en familieandel skal forsyne en familie.

For å lykkes med avlingen har a­ ndelsgården en gartner, men det er forventet at andels­

16

eierne deltar på dugnad gjennom sesongen.

Dugnadsarbeidet kan være alt fra luking til arbeid i pr-gruppa eller annet som kreves for å få en andelsgård til å fungere. Årsmøtet bestemmer hva som skal dyrkes, og det er stor åpenhet for å forsøke nye sorter.

– Vi sender ut en høstemelding hver uke med informasjon om hva som kan høstes, og hvor mye som kan høstes, forteller Hoppestad.

– Selve innhøstingen er tillitsbasert. Det betyr at andelshaverne høster det de har bruk for til seg selv eller familien.

– I tillegg til matauken er andelsgården en god møteplass. Og jeg har en oppfordring til alle borettslag som har grønne områder.

Beboerne kan gå sammen om å dyrke urter, grønnsaker eller noe annet spiselig på felles­ arealet. Det er ikke slik at alle må være med, men de beboerne som ønsker noe slikt, kan få både gode råvarer og et godt fellesskap, sier Hoppestad. grønnkålchips og grønnsaker med dipp

– På denne tiden av året passer det fint å bruke de ferske, flotte grønnsakene til litt kosemat,

sier Tove Hoppestad. Vi har så utrolig mange gode råvarer tilgjengelig nå. chips av grønnkål

Hoppestad foretrekker å lage chips av grønnkål.

Den smaker utrolig godt og er mye sunnere enn potetchipsen.

– Denne chipsen blir man avhengig av.

Tørketiden kan variere ut fra av hvor mye væske som finnes i grønnkålen.

Du trenger: • Frisk grønnkål • Sesamfrø • Olivenolje • Maldonsalt Skyll grønnkålen nøye, og bryt bladene av fra stammen. Hakk bladene grovt, og legg dem i en bolle. Drypp over olje, og strø på sesamfrø og litt salt. Så masserer du bladene med hend­ ene til de begynner å bli myke. Tørk dem i ovn med varmluft på 100 grader C i ca. 15 min. Ta kålen ut når den er sprø. Spis som chips, eller strø på suppe eller salat. ••

mattipset

Rotgrønnsaker med dipp Rotgrønnsaker deles opp og spises rå sammen med en rømmebasert dipp eller en tzatziki.

– Det er så mange gode rotgrønnsaker å velge i, mener Hoppestad. – Bruk det du l­iker, og sett sammen et fat til kos foran TV’en eller ute på verandaen i en lun høstkveld.

– Jeg vil anbefale budalsnepe. Det er en nepe fra Røros-kanten som vi dyrker på an­ delsgården. Andre typer nepe kan selvføl­ gelig også benyttes. Og så er gulerøtter godt.

Hoppestad anbefaler også knutekål. Den finnes både som rød og hvit kål og har kom­ met i de fleste butikkene nå. Kålrota er spe­ sielt god på denne tiden.

– Mange synes at reddiker er for sterkt, men det er bare å la dem stå til de blomstrer.

Da gror det fram noen frøbelger som kan spises. Blomkål og agurk er godt med dipp.

Det er også spisskål, men jeg skulle ønske at utvalget av kål var større i butikkene.

For å pynte på fatet legger Hoppestad på en ringblomst hun plukket i åkeren. Den setter farge til rotgrønnsakene og er spiselig.

Dipp • 1 beger rømme • Urter som gressløk, dill og oregano (bergmynte). Bruk friske urter eller tørk­ ede, smak deg til.

Tzatziki • 1 stk slangeagurk • 2 båter hvitløk • 1 beger gresk yoghurt • salt og pepper Del agurken i to, og bruk en skje for å skrape ut kjernen. Riv deretter agurken grovt på et rivjern. Finhakk hvitløksfeddene. Bland agurk og hvitløk inn i yoghurten, og smak til med salt og pepper.

17

8

22

Tenerife: 30 tips!

Mange ønsker å forlenge sommeren eller forkorte vinteren med en tur til sydligere strøk. Som en av kanariøyene er Tenerife et populært turmål, og øya byr på mer enn sol og strender. ingrid kvande

1: Fisk og kanaripoteter På Tenerife er det godt utvalg av fersk fisk på omtrent alle restauranter. Prøv det sammen med spesialiteten papas arrugadas: kanari­ poteter, med mojo.

2: Klimaet Gjennomsnittstemperaturen på Tenerife er 24 grader. Her unngår man sprengvarme om sommeren og kan få en pause fra norsk is og kulde om vinteren.

3: Kikke på stjernene Tenerife er kjent for sin flotte stjernehimmel, og fjellplatået Las Cañadas inne i Teide nasjo­ nalpark er et populært sted å dra til for å se på stjern­ene, enten man kjører selv eller booker seg inn hos selskaper som byr på nattlige eks­ kursjoner.

18

4: Paragliding Ettersom Tenerife har høye fjell, ligger forhold­ ene også til rette for paragliding. På sørsiden av øya er det tilbud flere ganger daglig. De som melder seg på blir hentet og transportert opp i fjellet, før man svever sakte, men sikkert ned mot havet og lander på stranda Playa de Enrada like ved La Caleta.

7: Teide nasjonalpark Besøk Teide, Spanias høyeste fjell. Teide er 3718 moh, og er den tredje høyeste vulkanen i ver­ den. Å nye den flotte utsikten herfra, medfører lite anstrengelse. Det går nemlig gondolbane til like under toppen. For å gå helt opp, må man søke på forhånd. Teide nasjonalpark er den mest besøkte nasjonalparken i Europa.

5: Vindsurfing Tenerife er et populært reisemål for de som er glad i vann- og vindsport. I El Medano er det gode forhold for kiting og brettseiling, og her samles de aktive året rundt. Her er det også fin strand og flotte serveringssteder for de som bare vil kikke på.

8: Badelandet Siam Park Badelandet Siam Park er kåret til verdens beste vannpark, og har både et rikt utvalg av aktivitet­ er og et stort bassengområde som innbyr til avslapning mellom slagene. Her er det noe for både barn, foreldre og besteforeldre.

6: Karneval Når det ukelange karnevalet starter i Santa Cruz 40 dager før påske hvert år, står byen på hodet. Karnevalet er blant de største i verden.

9: Vandring i fjellet/høyden Turnettet er stort på Tenerife: her er det 900 kilometer med sti. I mai hvert år arrangeres Tenerife Walking Festival der man kan melde seg på en rekke guidede turer.

reisetipset

10

10: Las Teresitas Utenfor hovedstaden Santa Cruz ligger Las Teresitas. Denne stranda ligger utenfor turist­ stripa i sør, og er også en av de få strendene med gylden strand.

11: Yoga Her kan du gjøre yoga på stranda. Vil du ha in­ struktør? Sjekk for eksempel yoga_vibe_tenerife.

12: Golf Med sitt gode klima er Tenerife også attraktivt for golfspillere, og golfbanene er mange.

13: Jogge Her kan man jogge i shorts hele året. På sør­ siden kan man legge joggeturen til de milelange strandpromenadene.

14: Mascadalen Vandre nedover den vakre Mascadalen! Start i den lille fjelllandsbyen Masca, nord for Los Gigantes og gå ned til havet. Husk mat og drikke på turen, for her er det ingen butikker.

Beregn tre timer hver vei.

er også Michelinrestauranter i Los Gigantes og Santa Cruz.

18: Lokal vin I den nordlige delen av Tenerife produseres det vin, og her man kan være med på en vintur. En typisk vinrute starter i byen Tacoronte.

26: Anagafjellene Ca. en time i bil fra La Laguna og hovedsta­ den og Santa Cruz, ligger Anaga som er et fjellmassiv med spisse egger, mange juv og frodig laurbærskog. Anaga landsbygdpark er utgangspunkt for mange turer.

19: Grottetur Besøk grotten Barranco los Arcos i La Orotava.

Dette må gjøres med guide, f. eks fra Tenerife Vertikal.

20: Verdensarven La Laguna San Cristóbal de La Laguna, eller bare La Laguna, er den den største byen på Tenerife og var tidligere hovedstaden på øya. Byen på 550 moh ble grunnlagt i 1496. Gamlebyen står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

27: Leie bil og kjøre rundt Den beste måten å oppleve Tenerife er med bil. Da kan man kjøre rundt øya og også opp i høyden.

28: Los Gigantes Besøk Los Gigantes på vestsiden av øya og se de enorme klippene som stuper opptil 800 meter rett ned i havet.

21: Klatrepark i skogen Hele familien kan være med på mer eller min­ dre luftige opplevelser i den store klatreparken Forestal Park Tenerife ved Santa Cruz.

29: Puerto de la Cruz Havnebyen på nordsiden av Tenerife var tid­ ligere den største feriebyen på øya. Her er ­klimaet litt kaldere, og turistene har derfor trukket til sørsiden av øya. Men Puerto de la Cruz er f­ avoritten til mange.

22: La Orotava På nordsiden av øya er det flere historiske byer, og La Orotava er en av de. I gamlebyen er det herskapelige hus, barokk-kirker og store parker.

15: Santa Cruz Hovedstaden og storbyen på Tenerife med 250.000 innbyggere, byr på det man kan for­ vente i en storby. Her er butikker, restauranter, operahus, teater og alt man måtte behage.

23: Pyramidene i Guimar Pyramidene i Guimar er en park med seks pyramider. Thor Heyerdahl er æresborger av Guimar etter sitt arbeid med disse pyramidene.

16: Variert og frodig natur Variasjonen er stor. Tenerife er den grønne øya med høye fjell, dype daler, lavastrømmer, måne­ landskap, grønne skoger og sorte strender.

24: Bananfarm Selv om landbruk er mindre viktig enn før, er det fremdeles mange bananplantasjer langs kysten.

Det finnes 18 typer bananer på kanariøyene.

17: Delfin- og hvalsafari Det er både delfiner og ulike typer hval rett utenfor øya Tenerife, og ved å melde seg på safari har man mulighet for å komme i nær­ kontakt.

25: Michelinrestaurant For den som er ute etter kulinariske opp­ levelser, er Tenerife også interessant. Her er det nemlig flere Michelinrestauranter. Siste tilskudd er restaurant Nub i La Laguna. Det

7

5

30: Loro Parque Til dyreparken Loro Parque i Puerto de la Cruz kommer millioner av turister hvert år for å se på dyr. I fjor ble dyreparken kåret til det «best Zoo in the World» av Trip Advisor.

30

4

19

BESTILL BUNAD

– til livets høydepunkter

Sjå vårt store utval av bunader og finn din næraste forhandlar på solhjell.no

WWW.SOLHJELL.NO Nordmøre

Romsdal

Vest-Telemark

Rogaland

Aust-Agder

Leveringstid på bunader er 6 - 8 veker.

Til treverk som skal bevares i generasjoner.

Wood Tex fra Flügger. En ny generasjon trebeskyttelse.

15054 33/18

Husk at du som medlem alltid får 20 % rabatt og 5 % bonus* hos Flügger farve.

20

* Bonus oppnås med aktivert medlemskort.

15054_bbl_ads_bomagasinet_180x128mm_no.indd 1

21/8/18 8:19 PM

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2018 eller Sudoku 3-2018. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 22. oktober 2018.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2018

Vinnere kryssord 2/2018: Anfred Endresen, 5529 HAUGESUND Merete Ildahl, 4818 FÆRVIK Astri M. Hagen, 3735 SKIEN Vinnere sudoku 2/2018: Siv Wulff, 6590 TUSTNA Marit A. Nerland, 6413 MOLDE Lene Gloppen, 5537 HAUGESUND

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

22

REGLER FOR KORTIDSUTLEIE PÅ TRAPPENE Korttidsutleie via Airbnb og lignende har blitt et velkjent fenomen i mange boligselskaper. For mange boligeiere er dette en god mulighet til å tjene litt ekstra når man likevel er bortreist.

I tillegg til de økonomiske fordelene, vil en bedre utnyttelse av boligmassen være fornuftig i et miljømessig perspektiv. Men når et stort antall boliger leies ut på hotellignende vilkår får dette konsekvenser for bomiljøet i boligselskapet. Som i mange andre land har Airbnb blitt et politisk tema, og regjeringen har nå kommet med forslag til hvordan dette skal reguleres. hva menes med korttidsutleie ?

Med kortidsutleie tenkes det normalt på utleie på døgn- eller ukesbasis. I følge Kommunaldepartementet er de nye reglene for kortidsutleie ikke ment å gjelde sammenheng­ ende utleie i mer enn 30 dager. For slike tilfeller kommer de alminnelige reglene om utleie til anvendelse. ikke adgang til fulltids kortidsutleie

Både borettslagsboliger og seksjoner med bo­ ligformål skal hovedsakelig benyttes til bolig.

Utleie på døgn- eller ukesbasis har mer preg av hotellvirksomhet, og er etter NBBLs oppfatning er å anse som næring. Driver man korttidsutleie i stort omfang, vil bruken av boligen derfor ikke hovedsakelig være til boligformål. NBBL mener derfor at fulltids kortidsutleie ikke er tillatt etter dagens regelverk. Men på dette området her­ sker det ulike oppfatninger og vi ser behovet for klarere regler. eierseksjoner : nbbl foreslår

60-dagers

grense

I sameier er utgangspunktet at eier står fritt til å leie ut boligen. Dette er en av de grunnleggende rettighetene man har som seksjonseier, og en av hovedforskjellene mellom sameier og borettslag.

Det er derfor i sameiene problemene med inten­ siv kortidsutleie har oppstått.

Fra regjeringens side er det derfor foreslått at det skal være tillatt med kortidsutleie i maksimalt 90 dager per år. Begrensningen skal ikke gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av bolig­ en (for eksempel ett rom) eller låner ut boligen vederlagsfritt.

Begrensningen på 90 dager er et utgangs­ punkt, og det foreslås at det skal kunne vedtekts­ festes andre regler. Grensen skal ikke være lavere

enn 60 dager. Det er foreslått en maksgrense på 120 dager, alternativt at det ikke skal være noen begrensning på korttidsuteleien i det hele tatt.

NBBL mener at grensen bør ligge på 60 dag­ er. Dette er på nivå med det vi oppfatter å være innenfor dagens regelverk. Vi er opptatt av å sikre et best mulig bomiljø for beboerne i boligselskap­ ene, og utstrakt «hotellvirksomhet» i boligene er ikke forenelig med det. En 60-dagersgrense vil heller ikke ramme Airbnb-utleiere flest da tall derfra viser en gjennomsnittlig utleie på 26 dager per år. borettslag : forslag om

30-dagersgrense

I borettslag er utgangspunktet at eier selv skal bruke boligen som egen bolig.

Adgangen til utleie er derfor begrenset. I følge Kommunaldepartementet så oppleves dagens regler for rigide, og det er ønskelig med regler som uttrykkelig åpner for denne typen utleie.

Det er derfor foreslått at andelseier som bor i boligen selv skal kunne overlate bruken av bo­ ligen til andre på døgn eller ukesbasis i opptil 30 dager per år.

Slik NBBL ser det, så innebærer ikke forslaget noen realitetsendring i forhold til dagens regler.

Det følger av borettslagsloven § 5–4 at en an­ delseier som selv bor i boligen kan overlate deler av boligen til andre. Det er imidlertid ikke noe vilkår at andelseieren selv er tilstede i boligen når utleien skjer, og etter det vi kjenner til, praktiseres regelen slik at utleie aksepteres når eier er borte i forbindelse med ferie o.l. En uttrykkelig regel om dette kan likevel være fornuftig for å hindre usikkerhet blant styremedlemmer og andelseiere om hva som faktisk gjelder.

Når dette skrives er regjeringens forslag ute på høring og det blir spennende å se hvilke regler vi til slutt ender opp med. Men det virker å være bred politisk vilje til å gjøre noe med dette, og ­boligselskapene er forhåpentligvis snart bedre rustet i kampen for et godt bomiljø. ••

av elisabeth aas nilsen advokat, nbbl

23

personlig økonomi

Spennende høst i boligmarkedet Renteøkninger, høy boligbygging og lavere befolkningsvekst kan gi motvind i boligmarkedet. NBBLs ­boligmarkedsbarometer viser ­allikevel fortsatt optimisme.

Boligmarkedsbarometeret tar for seg befolk­ ningens forventninger til tre faktorer; bolig­ prisene, rentene og arbeidsmarkedet. Disse gir oss et godt temperaturmål på stemningen i boligmarkedet.

Det heteste tema akkurat nå er den kom­ mende renteøkningen. Trykker sentralbanksjef Øystein Olsen på «atomknappen» når han – ­etter all sannsynlighet – øker renta i s­ eptember?

Rentenedgangen har vært en viktig faktor for den sterke boligprisoppgangen. Det er delte meninger om boligprisene tåler den kom­ mende renteoppgangen. doblet rente innen tre år ?

Etter renteøkningen i september ser Norges Bank for seg to renteøkninger per år, frem til utgangen av 2021. Det betyr i så fall at ­beste bolig­lånsrente dobles innen tre år, fra to ­prosent i dag til fire prosent. Det er betydelig.

Etter finanskrisen i 2008 har mange andre land redusert gjeldsveksten, mens gjelden i norske husholdninger har økt langt mer enn inntektene. Våre husholdninger har i snitt 230

24

prosent gjeld i forhold til inntekt. Tredje høyest i hele OECD. Det er nå 7 år siden forrige renteøkning, og bortimot 350.000 nye boligeiere som aldri har opplevd renteøkning. Er de forberedt? ja , faktisk . åtte av ti forventer økt rente

Til tross for at Norges Bank stadig har utsatt renteøkningen viser Boligmarkedsbarometeret at befolkningen har forstått at renten skal opp.

Riktignok er det noen «djevler i detaljene».

Troen på økt rente er lavest blant de yngste, typisk de som er mest utsatt i en renteoppgang pga høy belåning. Men alt i alt så blir det en ventet renteøkning.

En moderat renteøkning går greit for de fleste. Utfordringen er ringvirkningene i ­makro. Vi betaler boliglånene våre, men kutter ned på annet forbruk. Når vi slutter å handle, så rammer det næringslivet, som igjen må ­redusere bemanning. Og der ligger risikoen.

Inntektsbortfall. Strammer Norges Bank inn for mye, rammes realøkonomien. en motvekt i norsk økonomi

Jeg skal imidlertid ikke male fanden på vegg­en. Renten øker ikke uten grunn. Den stiger pga sterk utvikling i norsk økonomi.

Arbeidsledigheten faller og sysselsettingen øker. Samtidig viser Boligmarkedsbarometeret stor jobbtrygghet. Kun seks prosent er bekym­ ret for å miste jobben. Det er viktig. For svært

få gjør en så stor investering som boligkjøp dersom de frykter for å miste jobben. kan boligprisene stige allikevel da ?

Med en motvekt i norsk økonomi, så er de kanskje mulig at boligprisene kan øke allikevel.

La oss ta en titt på historien. Siden bankkrisen tidlig på 90-tallet og frem til i dag har vi opplevd fire perioder med renteoppgang. Felles for alle periodene er at økt rente har gått hånd i hånd med høyere boligpriser. Hvorfor? Fordi den positive påvirkningen fra sterk økonomi har trumfet den negative effekten av høyere rente. seks av ti forventer stigende boligpriser

Nå viser Boligmarkedsbarometeret at 58 pro­ sent av befolkningen forventer stigende bolig­ priser det kommende året. Kun seks prosent tror at boligprisene skal falle. Befolkningen er dermed fortsatt optimister og tror at boligpris­ ene skal stige til tross for renteoppgangen.

Andelen er imidlertid litt lavere nå enn før sommeren. Og historien viser at stemningen i markedet svinger raskt. Vi går en spennende tid i møte. ••

christian f. bjerknes rådgiver, nbbl

NYHET! NYHET! FORSIKRING FORSIKRING FOR FOR MEDLEMMER MEDLEMMER MED MED ENDA ENDA FLERE FLERE FORDELER FORDELER

If er ny leverandør til Forsikring for medlemmer. Nå får du en enda tryggere forsikring med flere fordeler.

If er ny leverandør til Forsikring for medlemmer. Nå får du en enda tryggere forsikring med flere fordeler.

1797C

Medlemspriser Medlemspriser

2 % bonus på nett 2 % bonus på nett

Gratis If-start 1 år* Gratis If-start 1 år*

Sjekk forsikringformedlemmer.no eller ring 22 42 85 00 Sjekk forsikringformedlemmer.no eller ring 22 42 85 00 *Gjelder opptil 26 år *Gjelder opptil 26 år

Bomagasinet

Et trygt valg – hele livet Et trygt valg – hele livet 25

nr. 3, 2018 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Det tok ikke lang tid før barn på besøk tok i bruk lekeapparatene. Med denne heisen kan du komme deg ned til hoved­ inngangen, og videre ned i kjelleren der hver leilighet har sin egen parkeringsplass.

Planter er med på å myke opp det felles uteområdet.

26 Ekteparet Laila og Kjell Søreng var blant de første som flyttet inn. Nå slipper de å tenke mer på vedlikehold av enebolig med plen og hekk.

Overlevering av Kvalasenteret fra Kruse Smith til HAUBO og videre til kjøperne har gått smertefritt og etter tidsplanen, konstaterer teknisk ansvarlig i HAUBO, Thor-Arne Lie. I bakgrunnen det store felles uteområdet, med planter, møbler og lekeapparater.

Kvala borettslag ferdigstilt:

Spennende innflytting i nye hjem I løpet av fem dager i begynnelsen av juli ble de 16 leilighetene på taket av Kvalasenteret overlevert fra HAUBO til sine eiere, som litt etter litt startet en spennende innflytting i deres nye hjem. bjarte amble

– Her skal det bli flott, når vi bare har fått alt på stell, sier Laila og Kjell Søreng. De var blant de aller første som flyttet inn i dette første bygge­ prosjektet i ren HAUBO-regi på mange år.

Ekteparet Søreng flyttet fra en enebolig like i nærheten, der de hadde bodd i 34 år. Helsa gjorde at det ble på tide å kvitte seg med plen og hekk.

– Det fine med å bo her er at vi kjenner nær­ området, så vi fortsetter med samme nær­ butikken, som nå ligger i etasjen under den nye leiligheten, smiler de fornøyd. bare småting

Noen dager i forvegen overtok HAUBO bolig­ prosjektet fra hovedentreprenør Kruse Smith AS, uten problemer.

– Det har bare vært små mangler som entre­ prenøren har ordnet opp i. Både overlever­ ingen fra Kruse Smith til HAUBO, og videre fra HAUBO til kjøperne, har gått veldig fint, sier Thor-Arne Lie, teknisk ansvarlig i HAUBO. HAUBO er den formelle utbygger, og hvis det er noe kjøperne har å bemerke, er HAUBO rik­ tig adresse. Her blir eventuelle klager formidlet videre til entreprenøren.

– Ett år fra overtakelse vil det bli en ny befa­ ring, der andelseierne kan komme med even­ tuelle ting som må rettes opp i, opplyser Lie. Bortsett fra at byggestart ble noe utsatt i forhold til opprinnelig plan, har hele prosjektet fulgt tidsplanen etter at arbeidene på bygget startet like over sommeren i fjor. tre størrelser

Leilighetene har tre forskjellige størrelser, og samtlige har to soverom: Elleve leiligheter er på 69,5 kvadratmeter, fire er litt større med 74,4 kvm mens den nordligste er størst med sine 88,8 kvadratmeter.

Prisene varierte derfor også: omkring 2.4 mill. for den minste, 2,5 mill. for den mellomste mens den største var priset til ca. 3,0 mill. kro­ ner. Innskuddene varierte dermed også fra ca.

916.000 til 1,2 mill..

Differansen mellom kjøpesum og innskudd er fellesgjeld, finansiert gjennom Husbanken til gunstig rente og åtte års avdragsfrihet.

Leilighetene er organisert som et borettslag, med HAUBO som forretningsfører.

– Leilighetsprosjektet er blitt mye flottere enn jeg hadde trodd da vi startet. Det er lyst og

Bomagasinet

solrikt med flotte uteområder, sier administre­ rende direktør i HAUBO, Svend Inge Stueland fornøyd etter et besøk. uteområder

Flere av beboerne gikk straks i gang med å ordne til det avgrensede uteområde som hører til hver leilighet. Her rigger de seg til med stoler, bord og blomster, som en egen privat og lettstelt hageflekk uten plen og hekk.

Utenfor rekken med hvite leiligheter, finner vi et stort felles uteområde. Allerede ved innflyt­ ting var det planter på plass i trekasser, og en liten «blomstereng» var også rullet ut.

Her finner vi også flere sittegrupper som innbyr til litt sosial kontakt, og ikke minst flere lekeapparater for barn. For øyeblikket er det ingen barn blant beboerne, men flere av barne­ barna deres har testet ut apparatene.

Beboerne utgjør for øvrig en lett blanding i alder, med flest godt voksne og noen få i yngre årsklasser.

I disse dager vil HAUBO ha kalt andelseierne i det nye Kvala borettslag inn til konstituerende generalforsamling, der det velges styre, leder og andre formaliteter. ••

nr. 3, 2018 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

27

Har røykvarsleren din gått ut på dato?

Når sjekket du røykvarsleren sist? Moderne røykvarslere er optiske, og oppdager røykpartikler i lufta på et tidlig tidspunkt.

SLIK ØKER DU BRANNSIKKERHETEN HJEMME HOS DEG SELV Annenhver nordmann frykter at det skal brenne hjemme, men er likevel dårlig forberedt ved brann.

Det går fram av en undersøkelse TNS Gallup har gjort for forsikringsselskapet If, Norsk brannvernforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). redaksjonen/if

viktig å øve

– De fleste vet ikke at røykvarslere, brann­ slukkere og brannslanger har holdbarhets­ dato og må kontrolleres jevnlig, sier Jan Olav Nilssen, ansvarlig for skadeforebygging i If. Han peker på at det er viktig å øve på brann, uansett om du bor i en enebolig eller i en blokk­ oppgang i et borettslag.

28

– Hvis det skulle begynne å brenne, stiller du sterkere hvis du har tenkt gjennom og øvd på hva du bør gjøre, sier Nilssen. ha nok røykvarslere

Den viktigste funksjonen til røykvarslere er å vekke deg hvis det skulle begynne å brenne.

– Følgene hvis det begynner å brenne mens

du sover kan bli mye større enn hvis du er våken. All røyk er giftig, og røykvarsleren får deg til å våkne før det er for sent. Derfor er det viktig å ha tilstrekkelig med røykvarslere i boligen din, understreker Nilssen Minimumskravet fra myndighetene er minst én røykvarsler i hver etasje hvis du bor i ene­ bolig, rekkehus eller flermannsbolig. I leilig­

heter er det krav om én eller to røykvarslere inni boenheten, avhengig av størrelsen på leilig­ heten. I likhet med andre boliger skal varslingen kunne høres med minst 60 desibel i alle rom.

– I praksis betyr det at det aldri kan være mer enn en dør mellom deg og røykvarsleren. Dette tror jeg ikke mange er klar over. Vi i If anbefaler derfor røykvarslere i alle oppholds- og soverom.

Bruk røykvarslere som er optiske og kan kobles sammen, gjerne trådløst. Piper én, piper alle, sier Nilssen. test jevnlig

Røykvarslere bør plasseres mest mulig midt i taket, og ikke i hjørner eller for nær vegg, på grunn av hvordan røyken beveger seg.

– Røykvarslere går ut på dato, og skal skif­ tes ut hvert tiende år. Så det kan være nyttig å gjøre en datosjekk samtidig med at du tester røykvarslerne og bytter batterier. Datoen står inni røykvarsleren, sier han.

Røykvarslerne som er i handelen i dag er optiske. De oppdager røyken ved hjelp av sen­ sorer som ser røykpartikler i lufta på et tidlig tidspunkt, noe som er viktig ved de skumle ulmebrannene.

– Det er lurt å rengjøre røykvarslerne med jevne mellomrom med forsiktig støvsuging.

Det hindrer at støv og skitt setter seg i dem, sier han.

I to av boligens rom bør du ikke bruke vanlig røykvarsler: Bad og kjøkken. Damp fra dusjen og matos fra baconsteking vil garantert gi ut­ slag og falske alarmer.

– Men på kjøkkenet er komfyrvakt viktig. Den kan kutte strømmen til komfyren hvis maten svir seg og du får det brannvesenet kaller tørr­ koking. Alle kan glemme en kjele på plata. Hvis du legger inn en ny kurs på kjøkkenet eller gjør en nyinstallasjon, er det krav om at du må ha komfyrvakt. Jeg anbefaler at du skaffer deg det uansett. En stor del av brannene i norske hjem begynner nemlig på kjøkkenet, sier brannsikker­ hetseksperten.

De fleste komfyrvakter krever installasjon av en elektriker, men det finnes også produkter i handelen som du kan montere selv.

Komfyrvakt ble påbudt som fastinstallasjon i alle nye boliger fra 2011. sjekk datoen

Brannslukkerens viktigste oppgave er å skape en rømningsvei ved å slå ned flammene. Derfor sier lovverket at det skal være minst én brann­ slukker i hver boenhet – helst plassert nær soverommene.

Brannslukkere er egnet for å slukke mindre branntilløp i en tidlig fase. Får brannen tak, er slukking en oppgave for brannvesenet.

– Vi i If anbefaler å ha flere slukke­apparater – pulverapparater med 6 kilo pulver av god kvalitet. Gjerne ett i hver etasje, slik at du får rask tilgang hvis det begynner å brenne.

Plasser slukker i eller nært soverommet der

det er voksne. Et godt tillegg kan være en boks med slukkespray på kjøkkenet. Pass på at den er egnet for kjøkken, det vil si at sprayen kan slukke brann i fett, sier Nilssen.

Brannslukningsapparater skal kontrolleres av fagfolk hvert femte år, og ha full service hvert tiende år. Produksjonsdatoen står nederst på produktet. pulvertrikset

DSB anbefaler at du vender pulverslukkere opp ned én gang i kvartalet og legger øret inntil. Lytt etter lyden av pulver som sildrer nedover. Dette er en fin kontroll, som samtidig motvirker at pulveret forsteiner seg. I tillegg bør du sjekke at pilen står på grønt og at plomberingen er intakt.

Hver tredje husstand har fortsatt husbrann­ slange. Selv om de fleste velger slukkeapparater med pulver eller skum, sidestiller lovverket brannslange med slukkeapparater så lenge brannslangen når alle rom i boligen.

– Det er viktig å teste brannslangen årlig, for å se at den virker. Slangen skal være fast og rund, ikke flatpakket. Da er den vanskeligere å få vann gjennom, sier Jan Olav Nilssen, ansvar­ lig for skadeforebygging i If.

Ettersyn og bytte av batteri i røykvarslere er viktig, under streker ekspert på brannforebygging i forsikringsselskapet If, Jan Olav Nilssen

øv på brann , avtal møteplass

Én av tre har opplevd brann eller nesten-brann nært innpå seg. Men få har brannøvelse. Det viser en undersøkelse forsikringsselskapet If har gjennomført.

– Brannøvelse handler ikke bare om eva­ kuering, men like mye om å ha tenkt igjen­ nom hvordan man kan forhindre branner, og hva man skal gjøre hvis røykvarsleren uler, sier Sigmund Clementz, kommunikasjons­ rådgiver i If. – Det er viktig både å avtale hvem som har ansvar for hvilket barn i tilfelle brann, og bli enige om et fast møtested utenfor boligen. Det gjelder enten du bor i enebolig eller blokk. Bor du i en leilighet er det viktig at du har satt deg inn i brann­ instruksen. Der står det hvordan du skal oppføre deg hvis det begynner å brenne, sier han.

De som bor i blokker og borettslag øver svært sjelden på brann.

76 prosent av de som bor i blokk sier at de aldri har vært med på en felles brannøvelse i borettslagets regi der de bor nå. Av de som bor i sameier, svarer 64 prosent det samme. Det viser en spørreundersøkelse som TNS Gallup gjorde for forsikringsselskapet If for noen år siden.

– I en boligblokk kan det være beboere som trenger hjelp til å komme seg ut hvis det bren­ ner. Det er gjennom øvelser man finner ut om teoretiske branninstrukser fungerer i praksis, Clementz.

– Mange styrer er nok usikre på hvordan en brannøvelse avholdes, hvilke elementer som bør trenes på og hvilket nivå de skal legge seg på. Samtidig tror jeg det er mange som under­ vurderer hvor viktige slike øvelser faktisk er, sier han.••

Bomagasinet

Sigmund Clementz, kommunikasjonsrådgiver i If.

branner i norge

– I fjor ble verdier for over 1,8 milliarder kroner skadet i brann i privatboliger i Norge, viser tall fra Finans Norge.

– I 2017 omkom 25 personer i brann i Norge, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Året før var tallet 39 omkomne. brannvernuka

– Den årlige Brannvernuka i september – i uke 38 – arrangeres av Brannvernforeningen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered­ skap (DSB) og forsikringsselskapet If, sammen med de fleste av landets brannvesen og el-tilsyn.

– Uka avsluttes med Åpen brann­ stasjon på over 300 steder over hele landet lørdag 22. september.

Sjekk din lokale brann­stasjon her: if.no/brannvernuka

nr. 3, 2018 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

29

Sett et personlig preg på rommet ved å blande fleksible hyllesystemer og mer fast garderobeinnredning.

MEDLEMSFORDEL

Skap ro med smart oppbevaring Med smarte og skreddersydde oppbevaringsløsninger sparer du tid på rydding og leting. nbbl

Bor du stort eller smått? På skjeve planker eller med rene linjer? De fleste oppbevaringsløsnin­ ger kan skreddersys til hjemmet, og innrednin­ gen i skapene kan være fast eller fleksibel – det er opp til deg. planlegg innredningen

– Før du kjøper en garderobeløsning må du tenke på hva du ønsker å ha plass til i skapet, sier Lisbeth Andersen, produktsjef hos byg­ gevarekjeden Montér. Tenk for eksempel på om du vil henge opp buksene eller legge dem på en hylle, og om det skal være plass til lange kjoler og frakker. Vurder også om du ønsker å vise frem tingene eller om det føles mer ryddig å skjule dem bak lukkede dører. En TV kan en­ kelt gjemmes bak skapdører når du ikke bruker den, og da er det lettere å flytte fokus til godt samvær og andre aktiviteter.

En åpen hylleløsning kan være både praktisk og dekorativ, og en måte å vise gjestene dine hvem du er. – Hvis du velger åpen løsning, kan det være et tips å velge møbelinnredning med tette hyller og skuffer fremfor trådinnredning for å beskytte tingene dine mot støv, sier Lisbeth.

30

leverandøren

liten plass , store muligheter

Hvis du bor smått, er det kanskje ekstra viktig at oppbevaringsløsningen er fleksibel og tar liten plass. Da kan trådinnredning og møbel­ innredning være gode løsninger, siden disse fin­ nes helt ned til henholdsvis 30 og 37 cm dybde.

Hvis du i tillegg velger skyvedører i stedet for slagdører som går ut i rommet, sparer du mye plass. Disse løsningene er også fleksible.

Skyvedørsløsningene kan monteres fra vegg til vegg, eller du kan sette opp en endevegg hvis du ikke ønsker å bruke hele veggen til oppbevaring. oppbevaring for ethvert budsjett

Oppbevaring behøver ikke å koste så mye, og enkle frittstående løsninger eller løsninger for vegg med oppheng, kurver og hyller starter på noen få hundrelapper. Hvis du investerer i en langsiktig løsning finnes det mange fine funksjoner som gjør oppbevaringen enda smar­ tere. Du kan installere belysning i tak, hyller og skuffer inne i skapet. Strykebrett kan bygges inn i skuffeseksjonen slik at det alltid er lett tilgjengelig. Soft close-lukking forhindrer at

dører og skuffer smeller igjen.

Lisbeth forteller at topphengt løsning er en nyhet innen skyvedører. Da slipper du å montere skinne i gulvet, noe som forenkler rengjøringen, og du slipper å fjerne støv og sand fra skinnene. Foreløpig finnes dette i noen få varianter.

Velger du en mer avansert oppbevarings­ løsning bør du sette opp håndverkerkostna­ der i budsjettet, men hvis du går for enkle løsninger hvor du bruker systeminnredning som oppheng for vegg, kan du sette dine egne ferdig­heter på prøve. Med litt pågangsmot, veiledning i byggevarehuset og godt verktøy kan du få til mange smarte løsninger. din medlemsfordel hos montér

Du får 5 % bonus på alt du handler hos Montér – også tilbudsvarer.

Dra aktivert medlemskort eller registrert betalingskort i betalingsterminalen for å få bonus.

Se hele utvalget på Monter.no og finn din nærmeste Montér-butikk ved å velge bolig­ byggelag på fordelerformedlemmer.no. ••

Vis hvem du er! Åpne hylleløsninger kan være ganske stilige og dekorative.

Plasser skoene nederst i garderoben og hodeplagg øverst, så finner du enkelt det du trenger.

Langlo møbelinnredning er solid, og egner seg godt for langvarige oppbevaringsløsninger.

5 tips

Bestem når det er TV-tid ved å bygge TV-en inn i en skapløsning.

TIL SMARTERE OPPBEVARING 1. Planlegg oppbevaring tidlig i oppussings- eller byggeprosessen – da får du mest mulig ut av plassen 2. Tenk på hvordan hjemmet henger sammen, hvor det er best plass til oppbevaring og hvor du trenger det mest. Hvis det er langt fra gangen til soverommet er det verdt å vurdere å ha egen opp­ bevaring til blant annet sengetøy i nærheten av soverommet.

3. Tenk langsiktig. Kommer antall familiemedlemmer til å øke de nærmeste årene, er det lurt å planlegge større oppbevaringsplass.

4. Invester i kvalitet. Trenger du en langvarig løsning, kan det lønne seg å bruke litt ekstra penger på dører med kraftige rammer i holdbare materialer.

5. Spør på byggevarehuset om hjelp til å finne en løsning tilpasset dine behov.

FØRST MÅLE, SÅ HANDLE Ta mål av området der oppbevaringsløsningen skal være før du drar til byggevarehuset. Mål både fra vegg til vegg og fra gulv til tak – både ytterpunktene og i midten – i tilfelle det er skjevheter og høydeforskjeller. Du kan også tegne din egen løsning ved å gå inn på hjemmesidene til Elfa og Langlo.

HODE, SKULDER, KNE OG TÅ Innred garderobeløsningen intuitivt. Plasser hatter øverst, jakker og bukser i midten, og sko nederst. På den måten finner du enkelt det du trenger.

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

31

Telefon 03240

www.haugesund-sparebank.no

Gjennom et årelangt samarbeid har vi vært med å finansiere de fleste prosjektene som HAUBO har igangsatt både for nybygg og rehabilitering.

Nå har vi også inngått et samarbeid som gir deg som HAUBO-medlem meget gunstige rentebetingelser med sikkerhet i leiligheten. Skal du kjøpe eller pusse opp HAUBO-leilighet? Ta kontakt med oss - det kan lønne seg!