Haubo 3 2020 32 sider

BO

EKTEPARET ÅSERUD VALGTE BYGAARDEN side 4–6

magasinet NR. 3

/

FRA BOLIGBYGGER TIL MILJØ-SKAPER side 10

2020

tema: boligområdet

Ny styreleder for HAUBO SIDE 28–29

Skåredalen

8 av 15 solgte leiligheter

Pris fra kr 825 000 + andel fellesgjeld

5 salg i august

Velkommen til Skåredalen – I samarbeid med Haubo er det nå for salg 15 nye borettslags leiligheter på Skåredalens mest sentrale tomt

Prosjektet består av 15 leiligheter fordelt med 5 leiligheter i hver etasje over 3 plan. Stor felles takterrasse på toppen av bygget som alle beboerne kan benytte seg av. Hver leilighet har egen terrasse, egen parkeringsplass i felles garasjeanlegg med trappefri adkomst til leilighetene, samt egen sportsbod.

Alle leilighetene er borettslagsleiligheter som vil bli forvaltet av Haubo. Her kan en bo avdragsfritt i 10 år. Totale bokostnader for leilighet H0105 vil ligge på i underkant av 6700 kroner i måneden.

BRA/P-rom opp til ca. 126/122 m2 Etasje 1–3 Ant. sov.

2–3 Byggeår 2020 Eierform Andel Adresse Skåredalen Vest

Prisant.

And.f.gjeld Omkostn.

Totalpris Felleskost.

Medl.frist.

Oppdr.nr.

fra kr 825 000 fra kr 1 925 000 ca kr 1000 pr enhet fra kr 2 750 000 fra kr 6 676 pr. mnd.

Medlemsfrist 2501195218

Kontakt Håkon Brandtzæg Telefon 938 16 627 VISNING Ta kontakt med megler for en uforpliktende boligprat

2

tema i dette nummeret: boligområdet nummer 3 september

2020

haubo.no

Visste du at?

HAUBO har i dag har ca.

5.000 medlemmer.

Leder

svend inge stueland

Innhold

Stor pågang fra nye kunder

Vi har nå passert 180 boligselskaper med nærmere 5.500 leiligheter som benytter seg av våre tjenester. Dette er en formidabel vekst på over 100 % de siste fem årene. Årsaken tror jeg ligger i at vi har fornøyde kunder som vet at når de velger HAUBO får de profesjonelle tjenester både på regn­ skap og forvaltning. Dette uten at man må være redd for å få ekstraregninger om man f.eks. ønsker å kopiere opp informasjon til ­beboere, har spørsmål om juridiske problem­ stillinger eller tar en tur innom for å få råd om økonomien i borettslaget eller sameiet, kort sagt; det er ikke noe som heter «tilleggs­ avtaler» på forretningsførsel hos HAUBO. Vi har også som mange vet, og som mange har benyttet seg av, digitale løsninger for HMS og Vedlikeholdsplaner. HMS er lov­ pålagt for alle boligselskaper, og HAUBO HMS ivaretar dette på en god måte.

HAUBO har en stolt tradisjon som det eneste lokale boligbyggelaget, med en historie som

strekker seg helt tilbake til 1946. HAUBO har satt sitt preg på byen i snart 75 år, og fortset­ ter å gjøre akkurat det. Dette bl.a. gjennom bygging av Bygaarden og Hollenderhaugen Amfi Borettslag (sammen med A. Utvik AS), hvor vi nettopp har overlevert henholdsvis 28 og 20 leiligheter.

I tillegg planlegger vi bygging av spennende leiligheter på «Brannstasjonstomten» og like ved Byparken. Disse prosjektene vil lanseres på nyåret. Og skal vi dømme etter forhånds­ interessen vil igangsetting av disse prosjekt­ ene skje ganske raskt etter salgsstart.

I dette nummeret kan du også lese om at HAUBO overtar aksjemajoriteten i HH Vaktmestertjenester AS. Selskapet kommer til å endre navn til HAUBO Vaktmesteren og vi håper at mange av våre kunder vil oppleve at HAUBO Vaktmesteren er en konkurranse­ dyktig samarbeidspartner og vil benytte seg av de tjenestene de tilbyr.

nr. 3, 2020

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

Mattipset ................................................... 18 Kryssord & Sudoku ............................... 21 Jusspalten ................................................. 22

Personlig økonomi ................................ 24

nyheter Ekteparet Åserud valgte Bygaarden i Haugesund ........................ 4 HAUBO overtar vaktmesterselskap ............................... 25 Prosjekt Byparken og Brannstasjonen ....................................... 26 Nyvalgt styreleder for HAUBO ....... 28

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

HAUBO har satt sitt preg på byen i snart 75 år, og fortsetter å gjøre akkurat det.

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

Tema ................................................................ 9

Tid for lam – s. 18

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Molde AS Bjarte Amble.

Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

Kirkegata 130, 5527 Haugesund.

E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

medarbeidere i dette nummeret utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

annonser

trykk M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

8 Trykksak 6

4

HAUBO har for fortsatt stor pågang fra nye kunder, noe vi setter stor pris på. Alle bolig­ selskap – både «nye» og «gamle» er velkom­ men inn i varmen!

faste spalter

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

3

 KNIRKEFRITT: Vi opplever at alt i forbindelse med overtakelse og innflytting har gått knirkefritt for oss, sier Elmar Åserud da HAUBO-sjef Svend Inge Stueland kom på besøk. Takket være medlemsansiennitet fra 60-tallet, var Elmar og kona blant de aller første til å velge hvilken av de 28 leilighetene de ønsket seg.

4

EKTEPARET ÅSERUD VALGTE BYGAARDEN I HAUGESUND:

– Vi er veldig

fornøyd

med leiligheten Etter 14 måneders byggetid sto leilighetsprosjektet Bygaarden i Kirkegata klar til innflytting, faktisk litt før tidsskjema. Ekteparet Elmar og Kari Åserud var blant de første som flyttet inn. Vi besøkte dem i sin moderne tre-roms leilighet få uker etterpå. bjarte amble

FORNØYD: Her bor vi jo veldig sentralt, og nær alt vi har bruk for, sier ekteparet Elmar og Kari Åserud, strålende fornøyd med sin nye leilighet i Bygaarden.

Medlemmer i HAUBO hadde fortrinnsrett til kjøp og valg av leilighet etter medlemsansi­ ennitet. Takket være medlemsnummer helt tilbake fra 60-tallet fikk Åserud velge leilighet som nummer tre i rekken. De fikk leiligheten de ønsket seg, i tredje etasje mot sør i det sørligste av de to byggene.

Mange vil nok huske Elmar Åserud som lektor ved Karmøy gymnas fra 1972 og deret­ ter rektor ved Kopervik videregående skole fra 1989 til han gikk av med pensjon i 2009.

Både Elmar og kona er fra Haugesund. De første årene bodde de i Kopervik, før de flyt­ tet til familiens gård i Skjold i 1984. Denne har sønnen overtatt, mens foreldrene nå har flyttet tilbake til sin hjemby.

NYTT OG SENTRALT

 EGEN TERRASSE: Fra sin egen terrasse er det god utsikt i nesten alle retninger.

– Det ble jo en overgang å flytte fra en noe avsides gård ved den stille Skjoldafjorden til en byleilighet med litt mer lyd, innrøm­ mer Kari Åserud. Men hun legger raskt til at leiligheten er veldig godt isolert, så lyder fra trafikken er ikke noe problem.

– Og så slipper vi å være avhengig av bil.

Her bor vi jo veldig sentralt, og nær alt vi har bruk for, legger Elmar til.

De legger også vekt på trygghetsfølelsen ved å ha folk nær seg etter hvert som de blir eldre.

– Vi opplever at alt i forbindelse med over­ takelse og innflytting har gått knirkefritt for oss, sier Elmar og Kari, som har funnet seg vel til rette.

Med to soverom har de også plass hvis barn eller barnebarn kommer på overnatting.

STORT PROSJEKT

– Da de 28 leilighetene i Bygaarden ble til­ budt medlemmene i HAUBO, var det hele 21 medlemmer som benyttet forkjøpsretten sin på tildelingsmøtet vi hadde 14 dager før ordinær salgsstart. Det betydde at vi kunne begynne bygging rett etter salgsstart, noe som er ganske unikt, sier adm. dir. Svend Inge Stueland.

Han sier at byggeprosessen gikk fint, men at det alltid vil være utfordrende å bygge så tett innpå andre eiendommer i sentrum.

Totalentreprenør har vært GL Prosjektservice.

– Vi føler at vi har løst forholdet til naboene på en god måte. Vi måtte også oppgradere vann-, kloakk- og elektrisk nett i gaten, men her har vi hatt en god dialog med kommunen og Haugaland kraft, som i forbindelse med prosjektet har fått oppgradert noen av sine anlegg i Kirkegata, legger han til.

– Jobben har stort sett gått bra, selv om det alltid vil være noe å utsette i et så stort pro­ sjekt. Vi tar en grundig ­gjennomgang

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

5

TAKTERRASSE: Det sørligste bygget har en stor felles takterrasse, som kan disponeres av samtlige beboere i borettslaget.

sammen med våre kunder ved overlevering, og alle feil og mangler som avdekkes vil bli ivaretatt. Vi er på mange måter på kundens side ved avvik fra det man må kunne forvente i en ny leilighet, presiserer HAUBO-sjefen.

Han opplyser at adkomsten fra gateplan til bygningene måtte endres noe. Det har medført at gaten utenfor ikke var asfaltert da beboerne flyttet inn. Dette skal imidlertid være på plass ved månedsskiftet september/oktober.

– Har HAUBO lært noe av hvordan prosjektet er blitt gjennomført?

– Vi har vel lært hvor viktig det er byggearbeidene blir fulgt tett opp gjennom hele prosessen.

BAKGÅRD: På baksiden av bygningene finner vi et fint felles uteområde.

TERRASSER OG PARKERING

De 28 leilighetene varierer mellom 38 og 90 m2, med ett eller to soverom. Alle har vestvendt terrasse, og de fleste leilighetene er gjennomgående. To av leilighetene går over to etasjer, og i det nordligste bygget har to av leilighetene egne takterrasser.

Det sørligste bygget har en stor felles takterrasse, som kan disponeres av samtlige beboere i borettslaget. I under­ etasjen er det boder til alle leilighetene og parkeringsplass for 15 biler. På baksiden av bygningene finner vi et fint felles uteområde.

Prisene varierer fra ca. 1,4 til 4,6 mill. kroner for de største. Takket være finansiering gjennom Husbanken, er fellesgjelden avdragsfri i åtte år.

Prosjektet er tegnet av Arkitektfirma Vikanes Bungum. •• TO BYGNINGER: Bygaarden består av to separate bygninger adskilt av et inngangsparti med trapper opp bakgården.

6

•Byggfornyelse •Innredninger •Oppgradering •Vedlikehold

NY MEDLEMSFORDEL! Medlemmer i HAUBO har nå fått en ny medlemsfordel.

Hos Skousen Hvitevarer, som har butikk blant annet i Haugesund, får HAUBO-medlemmer rabatt ved fremvisning av medlemskort og bonus dersom medlemskortet er aktivert.

Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Bonus beregnes av betalt beløp og registreres ved betaling med registrert betalingskort.

Medlemsfordeler: • 15 % rabatt på butikkført sortiment til ordinær pris • 5 % bonus på alt du handler i butikk • Gjelder i alle Skousen Hvitevarer sine varehus, ikke ­nettbutikk • Husk å fremvise ditt medlemskort for rabatt og betal med registrert betalingskort for bonus

www.byggmesterkompaniet.no

10% RABATT TIL HAUBO-MEDLEMMER

CONTAINER TIL FASTPRIS & SUGE- OG SPYLETJENESTER CONTAINER BESTILLES I VÅR NETTBUTIKK - KONTAKT HAUBO FOR Å FÅ RABATTKODE

RAGNSELLS.NO - TELEFON 22 800 800

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

7

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET

Som medlem i HAUBO får du medlemsbonus hos Montér.

Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto.

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

TRENGER DU HJELP FOR Å KOMME I GANG – KOM TIL OSS I MONTÉR. VI FINNER LØSNINGER FOR DEG Aktiver medlemskortet - og registrer dine betalingskort! 5 % bonus på alle varer også tilbudsvarer.

For ytterligere informasjon om medlemsfordelene gå inn på fordelerformedlemmer.no, eller finn ditt nærmeste Montér varehus med bonusavtale: monter.no/kundeservice-side/boligbyggelagene.

Du får mer hos Montér

tema: boligområdet

Boligområdet I fremtidens vellykkede bomiljø vil rullatoren og trehjulssykkelen bevege seg side om side på de samme bilfrie stier. Integrerte løsninger som fremmer fellesskapet mellom generasjoner og grupper, er avgjørende bidrag til de bærekraftige bomiljøene som nå skapes. terje heggem

9

 Barn og eldre – side om side – i et velfungerende bomiljø i Tübingen. Foto: Karin Høyland

FRA BOLIGBYGGER

til miljø-skaper

10

I etterkrigstidens Norge var det k­ napphet på boliger, og de norske boligbygge­lagene som ble etablert fokuserte naturlig nok på å skaffe boliger til folk. Nå er det ikke tilstrek­ kelig med fire vegger, tak og gulv; fokuset er mer rettet mot kvalitet­en; hva er det beste bomiljøet, hva er betydningen av bolig og hjem i forhold til den tett sammenvevde betydningen av fysiske miljøer og sosiale prosesser. Våre boliger påvirker vår trivsel, identitet og psykiske helse.

• Mangfold av mennesker, både gamle og unge • Hjelpsomme naboer • Riktig romplassering, spisestue i forleng­ else av kjøkkenet • Et kjøkken som lar deg se andre i rommet når du lager mat • At du har plass nok til å ha besøk • Tilgang til parker og grøntarealer • Fysiske omgivelser som legger til rette for daglige aktiviteter og sosial interaksjon

VIKTIGE FAKTORER

BOMILJØ VIKTIGERE ENN BOLIGEN?

SINTEF Byggforsk har presentert åtte fakto­ rer som bidrar til et godt bomiljø:

Derfor er det en voksende erkjennelse av at det aller viktigste for folk som leter etter ny

bolig, ikke er selve boligen, men det rundt.

Nærhet til skoler, barnehager, familie, ven­ ner, arbeidsplasser og friluftsområder er det som er attraktivt ved et bomiljø – og så må selvsagt selve boligen passe.

Det handler om trivsel, og Cambridgeprofessor Koen Steemers har jobbet med å utvikle en skala som viser om bygninger fremmer trivsel, og han ser gjerne at arkitek­ tene tenker mer på dette.

Disse fem prinsippene fremmer t­rivsel, ifølge den engelske tenketanken New Eco­ nomics Foundation: • Å holde seg i kontakt med andre men­ nesker

 Tübingen utenfor Stuttgart i Tyskland, er blitt et eksempel på vellykket bomiljø. Foto: Karin Høyland  Flere generasjoner i naboskap gir levende lokalsamfunn. Foto: iStock

 Seniorforsker Karin Høyland har vært prosjektleder for «Bo hele livet». Foto: Karin Høyland

• • • •

Å være oppmerksom Å holde seg aktiv Å holde seg lærende Å gi Ved å tenke på de fem veiene til trivsel kan arkitektene påvirke folk, mener den britiske professoren.

Helse- og omsorgsdepartementet har ini­ tiert prosjektet «Bo hele livet» som er utført av SINTEF Community. Bakgrunnen var stor­ tingsmeldingen Leve hele livet (2018) – der det blant annet heter: «Å skape et samfunn for alle ­aldre er et hovedtema for kommune – og byplanlegging.

Planlegging av ­infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom g­ enerasjonene».

må derfor betraktes som et viktig strategisk virkemiddel for å realisere målsettingene om levende og blandede lokalsamfunn, sier pro­ sjektleder for «Bo hele livet, Karin Høyland.

– Og finnes det et klart svar på hvordan dette skal gjøres?

– Nei, vi har sett at det ikke er ett svar eller ett konsept som er riktig. Det er heller grunn til å prøve ut flere ulike kombinasjoner av tilbud som kan bringe nye funksjoner og aldersgrupper sammen. Vi kan se at gene­ rasjonsmøter støttes av fysisk nærhet, men at generasjonene ikke nødvendigvis trenger å «bo under samme tak»; det kan være nok å være naboer. Det er viktig at det er arealer – ute og inne – og møter med aktiviteter, sier Høyland.

BLANDEDE LOKALSAMFUNN

SOSIAL BÆREKRAFT

– Fysisk nærhet og samlokalisering er et sterkt virkemiddel for at ulike mennesker skal møtes og samhandling kan skje. Dette

– Gode sosiale møteplasser bør i langt større grad legges vekt på når nye og eksis­ terende områder skal utvikles, fortsetter

11

 Oppdeling og utvikling av mindre tomter med forskjellige eiere og utviklere, har sikret variasjon og et mangfoldig uttrykk. Foto: Karin Høyland  Godt samarbeid mellom naboene. Foto: iStock

Høyland. – Internasjonalt omtales dette som sosial bærekraft, og det måles blant annet ut fra sosial miks, flerbruksarealer og andel offentlige arealer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdi­ fulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellig evner og behov.

omdømmebygging og attraktivitet. I disse kommunene finner vi også de gode forbil­ dene, men det kan bli flere av dem. For at det skal skje, må det være forankret i den administrative og politiske ledelsen i kom­ munen, konstaterer Karin Høyland.

FEM KONSEPTER

ANSVAR

Hvem skal så påse at nye boligområder får de kvaliteter som etterspørres? Politikere kommer og går, og områdeutvikling kan fort falle mellom flere stoler. Karin Hovland er enig i det: – Planlegging for bo- og livskvalitet ligger i skjæringspunktet mellom mange kom­ munale politikkområder og tjenester. Ofte inngår dette arbeidet som en integrert del av en bredere satsing på sosialt bærekraftig samfunn. Mange kommuner er blitt drevne i å bryte ned siloveggene og jobber med te­ maer som boligpolitikk, omsorgspolitikk, velferdsteknologi og aldersvennlig område­ planlegging i konteksten av livskraftig sentre,

12

Sammen med sine kolleger anbefaler hun følgende fem konsepter for å tilrettelegge bedre for at samfunn med flere eldre: • Flergenerasjonskonsepter. Bidra til å etab­ lere flere kombinasjoner av tilbud • Selvinitierte bofellesskap • Utleieboliger for eldre uten tilstrekkelig boligkapital • Helhetlig oppgradering av eksisterende boligområder – med blant annet etable­ ring av felles uteareal og mulighetsstudie for fortetting.

• Sosialt bærekraftig områdeplanlegging gis økt prioritet. Det er behov for å jobbe enda bedre med samspillet mellom boliger, næ­ ringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenester.

BOLIGSOSIAL UTFORDRING

I en undersøkelse gjort i 2017 (Sørvoll & Løset), fremgår det at eldre med mindre kjøpekraft kan betraktes som en boligsosial utfordring – spesielt i de områder der eldre boliger kan ha lav salgsverdi og derfor ikke gir en finansiell billett som gir adgang til mo­ derne leilighetsbygg. I undersøkelsen avdek­ kes det at bare 4 av 53 spurte eiendomsutvik­ lere hadde eldre med under gjennomsnittlig kjøpekraft som et viktig segment.

BOLIGMANGFOLD ER GOD ØKONOMI

Et mangfoldig boligtilbud er en kvalitet både for samfunnet og den enkelte innbygger. Det gir innbyggerne mulighet til å bli boende i samme nærmiljø i ulike faser av livet – om de ønsker det. Et mangfoldig boligtilbud gir også mer robuste lokalsamfunn, både sosialt, kulturelt og økonomisk.

Skoleinntaksområder med et mangfoldig boligtilbud gir innbyggerne og ikke minst barna som vokser opp, erfaring med et større mangfold av måter å leve på, og det

 Området Tübingen inviterer barna til sikker lek i nærområdet. Foto: Karin Høyland

KRAV TIL ET ALDERSVENNLIG STED terje heggem

gir også større mulighet for at barn kan slippe å bytte skole om familiesituasjonen endrer seg (familieforøkelse, boligkarriere, skilsmis­ ser osv). I dag flytter middelaldrende og eldre oftere enn de gjorde før. Noen fordi de ønsker å bruke mindre av fritiden å vedlikeholde hus og hage etter at barna har flyttet ut, andre fordi de trenger en annen type bolig for å bli boende hjemme hos seg selv. Mange har et ønske om å bli boende i et nærmiljø de kjenner og har nettverk.

FLERE FORDELER

Et lokalt mangfoldig boligtilbud er hensikts­ messig for kommunens økonomi med tanke på dimensjonering og utnyttelse av sosial infra­ struktur over tid (eks skolekapasitet). Områder uten tilstrekkelig boligmangfold gir redusert mulighet for å gjøre boligkarriere lokalt, noe som gir større gjennomtrekk. Innbyggere med kortere tidsperspektiv på å bo i et område har normalt mindre motivasjon for å investere tid og krefter i nærmiljøengasjement enn de som planlegger å bli boende lenge. ••

who

Verdens helseorganisasjon (WHO) er også opptatt av miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer som påvirker eldres helse og trivsel. WHO har gjennom dette arbeidet identifisert åtte avgjørende faktorer for et aldersvennlig sted: • • • • • • • •

Utendørsområder og bebyggelse Transport Bolig Sosial deltakelse Respekt og sosial inkludering Deltakelse i samfunns- og arbeidsliv Kommunikasjon og informasjon Sosial-og helsetjenester

Ønsker du å vite mer, kan du lese «Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling» som Norske arkitekters landsforbund har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

13

Tysk suksess med sosial bærekraft Området Tübingen ligger 40 km sør for Stuttgart i Tyskland, og omtales i dag som Europas forbilde når det gjelder sosial bærekraft. Her er sosial miks – nabolag med ulike generasjoner, forskjellige evner og behov, flerbruksarealer og offentlige arealer. terje heggem

Tübingen har ca. 90 000 innbyggere og 40 000 arbeidsplasser – og er i sterk vekst.

Til tross for den sterke økningen i innbygger­ tall, har ikke byen redusert arealet til grønn­ struktur siden 1985. Likevel har de skaffet nye boliger til nesten 15 000 flere mennesker.

Prosjektleder Karin Høyland – som har vært på befaring i den tyske byen i forbin­ delse med prosjektet «Bo hele livet», sier forklaringen på dette er at kommunen har gått inn som hovedaktør og styrt utviklingen av både nye og eksisterende områder.

TO PRINSIPPER

Tübingen har utformet områdene etter to grunnleggende prinsipper: 1) Fokus og bevissthet rundt nabolagets

14

felles oppholdsrom.

2) Både offentlige og private arealer.

SMÅ TOMTER, PRIVATE UTBYGGERE

Karin Høyland trekker frem fire forhold som vært positive pådrivere for at man har opp­ nådd både variasjon av aktører og oppdeling av strukturen ved utformingen av de nye boligområdene i Tübingen.

1) Private byggegrupper kan bestå av en gruppe med familier, enslige og små selskap som går sammen om å bygge. En slik gruppe er ansvarlig for planlegging og bygging, støt­ tet av arkitekter og prosjektledere. Det har vært et bredt spekter av grupper – fra små til store, fra lavbudsjett til høy klasse, fra helt egenorganisert til forstrukturert og styrt

av profesjonelle. Kommunen understreker at private bygningsgrupper ikke er et mål i seg selv, men et viktig instrument som de ser bidrar til høy kvalitet, lave kostnader og variasjon i et område med både boliger og små arbeidsplasser.

2) Modellen bidrar til brukerinvolvering og tilhørighet. Du får forme din egen by. Det er gitt rom for egne løsninger – og blir kjent med naboen før du flytter inn.

3) Resultatet er stor variasjon av folk, også en sosial miks. I områdene er det rimelige boliger for personer med lav inntekt og inter­ essante prosjekter for folk med høy inntekt.

Det er tilrettelagt for forskjellige generasjo­ ner, ulik etnisitet og utdanningsbakgrunn.

Det er ulikt profilerte konsept; «Low-Budget-

 I Tübingen konkurrerer tomteutbyggerne på konsept, ikke pris. Det kan være felles hageanlegg (t.v.), smarte bygg og ideer til hvordan parkanlegg kan være møteplasser (t.h.) Foto: iStock

Project», «Zero-Energy-Building», «MultiGeneration-Building» og «Design-House».

4) Konkurranse om tomtene, men konkur­ ransen er konsept, ikke pris. Kriterier som vurderes kan være; hva bidrar ditt prosjekt med til kvaliteten på hele nabolaget – målt i forhold til variasjon, sosial miks, funksjonell miks? Foretrekkes en privat byggegruppe eller en utbyggerstyrt? Hvor realistisk er planen?

FRENCH QUARTER

– Det første området som ble utviklet var French Quarter, for 18 år siden, forteller Karin Høyland. – Dette er blitt er farge­ rikt urbant område med egen identitet.

Byggeprosjektene spenner fra ombygging av tidligere militær – bygninger til smale rekke­ hus og nye store blokker med over 30 boenhe­ ter. I tillegg rommer det franske kvarteret flere integrerte botilbud for funksjonshemmede og studentboliger. I første etasje er det kommer­ siell virksomhet, og mange av beboerne har også sin arbeidsplass der. Området har en omfattende sosial og kulturell infrastruktur, attraktive offentlige rom, og sammen med det tilstøtende skogområdet er dette en meget attraktiv plass både å bo og jobbe.

– Det franske kvarter er mer 18 år gammelt, har Tübingen fulgt opp denne suksessen?

– Ja, absolutt, sier Karin Høyland. – De har etablert stadig nye områder utviklet etter de samme prinsippene, selv om områdene fremstår som ulike, sier Høyland.

– Det er åpenbart at fast pris på tomtene samt organisering av byggegrupper er viktige verktøy. Fordi det er så attraktivt å få disse tomtene fører det til konkurranse. Kriteriene er at du skal konkurrere om hva du kan bidra med til lokalmiljøet. Det gjør at byggegrup­ pene blir kreative og finner mange nye ideer.

Videre fører det til mange nye boformer og løsninger. Det er minst ett eller flergenera­ sjonsfellesskap; det vil si et sted der eldre og yngre bor sammen, i alle de områdene som er utviklet.

– Det er også åpenbart at det er viktig at den sosiale miksen blir ivaretatt; alle slags folk må ha råd til å bo her. Det er også en funksjonell miks ved at byggegruppene må etablere næringsareal – som også leies ut til fast pris. Lokalene blir derfor attraktive – både for små og større virksomheter. Det bidrar selvsagt ytterligere til en levende by­ del, sier Karin Høyland. ••

 Uteområdene er viktig i Tübingen. Foto: Karin Høyland

 Torg i Tübingen. Foto: iStock

15

Ikke vær redd for tannlegen

- pass på tennene dine!

Strålende sol og en fantastisk fjelltur var over. Da vi kom tilbake til hytta duftet det herlig fårikål som hadde stått på ovnen i flere timer, vi fikk vann i munnen. Nå var det bare å vente på potetene, imens fikk vi oss noe kaldt å drikke. frank gudbrand mo

Maten smakte fortreffelig, men plutselig under middagen var det som jeg fikk sand i munnen. Rart, tenkte jeg. Hvor kom dette fra? Men slo det så fra meg. Da jeg var ferdig med å spise kjente jeg med tungen at det var noe rart med ene jekselen. Her skjønte jeg at det bare var å bestille time til tannlege. Jeg hadde heldigvis ingen smerter eller ubehag.

Men viste at dette måtte fikses før det kunne bli noe mer.

COLOSSEUM TANNLEGE

Jeg fikk raskt time hos Colosseum Tannlege på Majorstuen. Her hadde de lagt alt til rette for å unngå koronasmitte. I resepsjonen var

16

det håndsprit og avstand mellom sitteplas­ sene i venteværelset. Jeg henvendte meg i resepsjonen for å melde min ankomst og for å fylle ut informasjon om min status i tilfelle koronasmitte.

Min tannlege Per Kristian Elvestad kom og hentet meg til avtalt tid. Jeg satte meg i sto­ len, og nå fikk jeg et middel for å skylle mun­ nen før tannen skulle utbedres. Tannlegen hadde også tatt sine forhåndsregler. Som vanlig hadde han engangshansker og munn­ bind som brukes ved all pasientkontakt.

Men i tillegg hadde tannlegen visir, hette som dekker alt hår og langermet smittefrakk.

Jeg var klar for å åpne munnen.

INGEN UBEHAG OG SMERTER

Tannlegen fikk raskt bekreftet at en bit av tannen hadde blitt borte sammen med en del av den gamle plomben. Han skulle borre bort resten av den gamle plomben og bygge tannen opp igjen. Jeg ble svett i hendene og tenkte at dette vil gjøre vondt, også tenkte på dårlige opplevelser hos skoletannlegen på 70 tallet.

Tannlegen spurte om jeg ville ha bedøvel­ se, noe jeg takket ja til. Og før jeg merket noe var jobben med tanna i gang. En snau time senere var jeg ferdig. Tannlege Per Kristian og hans assistent hadde gjort en utmerket jobb. Jeg så for meg at tusenlappene ville

MEDL EM FORD SEL

NOKAS HAR NÅ BYTTET NAVN TIL AVARN SECURITY

Tilbudet er fortsatt det samme med gratis installering av alarmpakke til kun kr. 379 per måned.  Per Kristian Elvestad, tannlege hos Colosseum Tannlege på Majorstuen.

fly av gårde, men jeg fikk en positiv over­ raskelse når jeg kom i resepsjonen for å betale. I tillegg fikk jeg 5 % bonus på det jeg betalte.

AMALGAMFYLLINGER

Per Kristian fortalte meg at amalgamfyl­ linger over tid kan gjøre at tennene sprek­ ker under fyllingene. I verste fall, som hos meg, kan biter av den sprukne tanna løsne og falle av. En grunn til dette er at amalgam utvider seg. Store fyllinger betyr at det er mindre tannsubstans igjen, og dette gjør at tannen blir skjør. Ofte må man sette på en krone, men i mitt tilfelle var det heldigvis nok å bygge opp tannen med hvit en hvit komposittfylling.

VIKTIG MED GODE TENNER

Gjennom forskning vet vi at dårlig tann­ helse kan øke risikoen for hjerte – og kar­

sykdommer, diabetes og andre sykdom­ mer. Årsaken til dette er at det er over 700 forskjellige bakterier i munnen, og forskere har lenge sett en sammenheng mellom dårlig tannhelse og en rekke al­ vorlige sykdommer. Tannlege Elvestad forteller at tannbørste og tannkrem er de viktigste hjelpemidlene for god tannhelse.

I tillegg må vi ikke glemme tanntråd og tannpirkere for å rengjøre tennene. Vi an­ befaler å pusse tennene morgen og kveld med fluortannkrem. Tanntråd og tann­ pirkere bruker du daglig før du pusser tennene slik at områder hvor børsten ikke slipper til blir renset. Bruk tannbørsten forsiktig slik at du unngår tannbørsteska­ der. Bruker du for hard børste i kombina­ sjon med og/eller feil pusseteknikk, kan dette skade tennene slik at du får ising fra tannhalsen, avslutter tannlege Per Kristian Elvestad. ••

I tillegg får du 5 % bonus på det du betaler. Trenger du ekstra komponenter utover grunnpakken så påvirker ikke dette månedsprisen. På disse komponentene får du 10 % rabatt i tillegg til 5 % bonus.

For å få bonus må du ha aktivert ditt medlemskort. Dette kan du gjøre på «Min side» på web eller i medlemsapp. Husk å oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) ved bestilling.

Les mer på avarnsecurity.no/ fordel eller ring 915 02 580.

17

and

n

KEN

e

rs

se

K

OK

j. pe der

Høsten er tid for lam Norsk lam er en fantastisk råvare. Det som er unikt med det norske lammet, er den gode kjøttfylden, det lyse kjøttet og den milde smaken. Kjøttet er også passe fettmarmorert, og det er nå på høsten at det er på sitt beste. ole bjørn ulsnæs

handleliste til fire porsjoner:

18

lammekoteletter: 800 g lammekoteletter 2 ss grov dijonsennep 2 ss rødvinseddik 100 g smør 2 gode ss nøytral rapsolje salt og pepper

fennikelkrem: 2 stk. fennikel 1,5 dl fløte 1,5 dl h-melk 1 ss smør salt

stekt mais og kantareller: 2 maiskolber 200 g kantareller salt og pepper

bakt fennikel: 1 stor fennikel rapsolje salt og pepper

Kokken Anders Johan Pedersen driver cateringselskapet med det muntre navnet «Spiller ingen kasserolle». – Som kokk er jeg veldig opptatt av dyrevelferd og hva vi spiser. Naturlig mat laget fra bunn uten kunstige tilsetninger er viktig i min lille bedrift.

Jeg kjøper gjerne villsau direkte fra en gård i Sannidal, men det går også fint å kjøpe lam i butikken.

– Jeg er opptatt av å bruke råvarene når det er sesong. På dagens meny står stekte lammekoteletter med fennikelkrem, bakt fennikel, kantareller, mais fra en lokal produsent og brunet smørsjy med grov sennep. Anders har drevet med catering, kurs og matlaging for selskaper siden 2014 og han deler mer enn gjerne en av sine lammeoppskrifter med oss. ØS SMØRET OVER KOTELETTENE

Oppskrift til fire porsjoner: – Det er viktig å snitte lammekotelettene i sidene for å hindre at de krøller seg under steking, sier Anders. – De skal stekes i 5 minutter på hver side. For at ikke kotelettene skal bli tørre, er det viktig å ha i smør som smelter i panna, som skal øses over lammet konstant i 1 minutt etter at kotelettene er karamellisert på begge sider. Det er viktig. Til slutt har jeg på salt og pepper og lar kotelettene hvile i 5 minutter.

mattipset

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.

 HELHET: Jeg er opptatt av å bruke råvarene når det er sesong. Årets lam kombinert med sopp fra skogen, fersk mais og fennikel er et perfekt høstmåltid, mener Pedersen.  KONTRAST: Sjysausen er frisk og syrlig, og skaper en god kontrast til de andre smakene i retten, sier kokken Anders Johan Pedersen.

Så tar jeg sjyen fra panna i en bolle og tilsetter eddik, sennep, salt og pepper og pisker det godt sammen. Det blir en god sjysaus som er frisk og syrlig.

FENNIKELKREM

– Jeg synes det er veldig godt med anissmaken til lam. Fenniklene kuttes i grove biter og kokes i 10 minutter i melk og fløte, for­ klarer kokken. – Kjør blandingen i blender med smør og salt.

Vi kokker er veldig glad i smør, og det skal være skikkelig mei­ erismør. Skal en lage god mat, må råvarene være av beste sort.

STEKT MAIS OG KANTARELLER

Maiskolbene renses og skylles godt før korna skjæres av.

Kantarellene stekes sammen med maisen i en panne i ca. 2–3 minutter før de smakes til med salt og pepper.

BAKT FENNIKEL

Fennikelen deles i 4 på langs og bakes i ovn med olje, salt og pepper på 180 grader i 10–12 minutter til alt er mørt.

– Da er det bare å dandere maten på asjetten. Her er det nydelig lammekjøtt kombinert med sopp fra skogen og mais.

Bon appétit, avslutter Anders. ••

19

Tuva med midtstilt, underliggende vange og tette trinn i hvitbeiset eik. Trinnene er uten trappenese, og rekkverket er i glass.

Din stil, ditt valg – vår ekspertise

Ålesund, hvitmalt 90° svingtrapp med tette trinn. Her vist med LED strips under trinnene som gir en jevn og fin belysning.

Valgmulighetene innen trapp er større enn noen gang, både når det gjelder materialvalg, farger og utforming.

Vi i Trapperingen gir råd og lar oss utfordre slik at du skal få den trappa som passer perfekt akkurat hjemme hos deg.

Erle, 180° svingtrapp med åpne trinn.

Trappen er i sortbeiset eik, rekkverk i sikkerhetsglass er innfelt i vange og håndløper.

Se vårt store utvalg på www.trapperingen.no

Din lokale leverandør Trapperingen er en landsdekkende kjede med seks fabrikker fra nord til sør.

Trapperingen har trappestudioer i Molde, Tennfjord, Bergen, Bremnes, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Vegårshei, Skien, Barkåker, Sætre, Råholt og Lillehammer – alle åpne for våre kunder.

facebook.com/trapperingen

20

instagram.com/trapperingen

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2020 eller Sudoku 3-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 19. oktober 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2020

Vinnere kryssord 2/2020: Kjellaug Iversen, Haugesund Jorunn Holte, Grimstad Ingebjørg Halås, Molde Vinnere sudoku 2/2020: Arvid Holst, Kristiansund Astrid Amundøy, Frei Bjørn Nilsen, Skien

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

Sambruk og drift Hvordan sikre at flere borettslag og sameier kan ha god sambruk og drift av lekeplasser, veier og tekniske anlegg som disse skal bruke i fellesskap?

Det blir stadig vanligere at flere borettslag og sameier deler på felles tjenester og areal.

Det er for eksempel hensiktsmessig at tre bo­ rettslag som ligger i samme utbyggingsom­ råde, deler samme atkomst fra hovedveien, lekeplass og kanskje også parkering. Men hvem skal eie arealet atkomst og lekeplass ligger på, og hvordan skal boligselskapene samarbeide om drift og vedlikehold av disse arealene?

Utgangspunktet er at det er grunneier selv som kan bruke og er ansvarlig for drift og vedlikehold på sin eiendom. Dersom de ulike boligselskapene f.eks. eier ulike deler av veien, eller det ene borettslaget har leke­ plassen på sin eiendom, er utgangspunktet at de selv kan bruke arealet, og da også selv

22

må vedlikeholde det. Dersom andre skal kunne bruke din eiendom må de ha et retts­ lig grunnlag for det.

I mange tilfeller ser vi dette gjennom ting­ lyste rettigheter på eiendommene. Borettslag A og B har f.eks. fått tinglyst en rett til å bruke veien som går over borettslag C sin eiendom.

En slik rett til atkomst bør regulere hvilken bruk man får rett til, og hvordan kostnader til drift og vedlikehold av veien skal fordeles.

Dette forhindrer tvister i ettertid mellom de ulike rettighetshaverne og grunneier. Å ha atkomst er et grunnleggende krav både for å få fradele en eiendom og å få byg­ ge boliger der, så dette etableres gjerne tidlig i prosessen. Fordi veirett er en så grunnleg­ gende og viktig rettighet for en eiendom,

finnes det egne regler om veilag i vegloven.

Her blir brukere av en vei forpliktet til å dekke kostnader til drift og vedlikehold, i forhold til sin bruk av veien. Man kan altså ikke bare bruke veien uten å være med og dekke kost­ nadene, selv om kostnader ikke er regulert i avtalen mellom grunneier og rettighetshaver.

En annen løsning kan være at veier og annet fellesareal fradeles som egne eiendom­ mer, og eies av brukerne i fellesskap, enten ved at boligselskapet har en eierandel eller at den enkelte boligeier får en eierandel i eien­ dommen. Da etableres et sameie i eiendom­ men, som reguleres av sameieloven. Dette er noe annet enn et eierseksjonssameie, som reguleres av eierseksjonsloven, og det kalles gjerne et tingsrettslig sameie.

Et tingsrettslig sameie bør ha egne ved­ tekter for driften og et eget styre for å sikre god og demokratisk drift av eiendommen. På denne måten kan de ulike boligselskapene samarbeide om bruken av fellesarealene, og finne frem til gode løsninger og kostnadsdek­ ning i fellesskap.

Eierandelene i et sameie kan være person­ lige (både for juridiske og fysiske personer), men de kan også gis en såkalt realtilknytning.

Dette innebærer at eiendomsretten egentlig gis til en annen eiendom. Dette kan være svært praktisk, da det innebærer at eierande­ lene i eiendommen som eies i sameie med andre, overføres samtidig og automatisk ved overføring av den enkeltes boligeiendom.

Dette er jo areal som er ment å skulle være

nødvendig for eieren av boligeiendommen, uansett hvem som eier den. Som regel har man liten interesse i å eie en liten del av en vei og en lekeplass, lenge etter at man har flyttet fra leiligheten sin i dette området.

Arealer til felles bruk kan også eies av en velforening. Da bør medlemskap i velfor­ eningen være pliktig for de som skal bruke arealene. Dette gjøres gjerne ved at det tinglyses en plikt til slikt medlemskap på boligeiendommen. En velforening følger den ulovfestede foreningsretten, og bør også ha et styre og egne vedtekter, som regulerer drift og kostnadsfordeling.

Noen ganger ser vi at eiendommen til fel­ les bruk ligger i sameie mellom flere eien­ dommer, men at man allikevel etablerer et

vel som skal ta seg av driften. Velet blir da et driftsselskap, som eierne setter ut driften til.

Grunnleggende beslutninger, f.eks. om salg av deler av fellesarealet, må allikevel fattes i sameiet etter reglene i sameieloven. Velet har ikke denne fullmakten når det ikke er eier av arealene. ••

line bjerkek advokat, nbbl

23

personlig økonomi

Hvordan ser verden ut etter Covid-19?

Vi er i ukjent farvann. Både i forhold til hva som skaper denne økonomiske krisen, alt­ så pandemien, og myndighetenes respons ved å stenge ned økonomien. En selvpålagt økonomisk koma. Oppvåkningen eller den gradvis gjenåpningen av økonomien har riktignok gått bedre enn fryktet, men det er altså fortsatt for tidlig å konkludere.

bruker teknologi i arbeidshverdagen. Vi har blitt tvunget til å fremskynde denne utvik­ lingen. Det kan være et permanent skift. Og det kan løse store utfordringer vi har i dag – som trafikkavvikling, miljø og til og med byutvikling. Attraktive arbeidsmarkedet er et stort trekkplaster til byene. Kan du jobbe fra hvor som helst, så kan det også dempe den sterke urbaniseringstrenden.

MEN NOE VET VI

Da vi en gang kommer ut på den andre siden, så vil offentlig gjeld ha økt kraftig, underskuddene har blitt store. Men det er håndterbart. For renten er lav og vil forbli lav – høy gjeld og lav rente påvirker hverandre gjensidig. Men økt skattrykk må vi forvente.

Også innen privat sektor vil balansene svekkes. Gjelden vil øke. Og det vil med sannsynligvis bli en del konkurser. Og Norge er som kjent en liten, åpen økonomi. Vi er ikke upåvirket av hva som skjer på andre siden av kloden.

Det meste tyder også på at pengepolitik­ ken er kommet til veis ende. Finanspolitikken har fått sin renessanse.

ANNET TROR VI

Pandemien kan gi kvantesprang i måten vi

24

… OG NOE FRYKTER VI

Pandemien kan bidra til å øke allerede ek­ sisterende kløfter i det globale samarbei­ det. Relasjonen mellom USA og Kina er på frysepunktet – og broer brennes også mot Europa. Internasjonale samarbeidsarenaer som verdens helseorganisasjon og WTO kan stå i fare.

Dette er en utvikling som begynte før og har blitt forsterket av Korona. Globaliseringen har slitt i motbakke siden finanskrisen. Derav Trump og Brexit. Nasjonalismen og pro­ teksjonisme er på fremmarsj. I hele etter­ krigstiden, 75 år, har verden stadig blitt mer integrert. Bevegelsen Trump representerer kan sette det hele i revers. Det er trist, av mange årsaker, også økonomiske. Vi krysser fingrene 3. november.

SÅ HVOR STÅR BOLIGMARKEDET OPPE I DETTE?

Det har til manges forundring vært meget høy aktivitet i boligmarkedet gjennom som­ meren. Rentekuttene er uten tvil vært en kraftig stimuli. Med beste lånerente har et lån på 3 mill en månedlig rentekostnad på 2.500 kroner etter skatt. Tygg litt på den. Det er lett å se for seg budrunder som tar av.

Inntil vi har en vaksine eller en effektiv behandling av Covid-19 så vil imidlertid pandemien ligge som en klam hånd over global økonomi og dempe den økonomiske fremgangen. Det er ikke gitt hva som veier tyngst av stimulansen fra rentekuttene el­ ler den svake realøkonomiske situasjonen skapt av pandemien. Jeg heller imidlertid mot sistnevnte og forventer derfor at den oppturen vi har i boligmarkedet i løpet av sommermånedene etter hvert dempes og at prisveksten flater ut igjen. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

HAUBO OVERTAR AKSJEMAJORITETEN:

Satser for fullt på

VAKTMESTERTJENESTER  HAUBO-SELSKAP: Vi jobber nå for å få enda flere boligselskaper til å overlate alle eller deler av vaktmestertjenestene til oss, sier daglig leder Jostein Åsheim. Selskapet får ny logo, som vil profilere vaktmesterselskapet som et HAUBO-selskap.

HAUBO er nå blitt hovedaksjonær i selskapet som i snart to år har tilbydd vaktmestertjenester til borettslag og sameier. Selskapet blir nå markedsført som et HAUBO-selskap som skal ha hovedfokus på boligbyggelagets kunder, opplyser daglig leder Jostein Åsheim. bjarte amble

HAUBO hadde tidligere en mindre eier­ post i selskapet, som da het HAUBO & Hendersons Vaktmester. Henderson-familien hadde inntil nylig den største eierposten, men har nå redusert sin andel betydelig og overlatt kontrollen av vaktmesterselskapet til HAUBO. Alle boligselskaper som er HAUBOs kun­ der er blitt informert om den positive end­ ringen i eierskapet. Det nye selskapet har fått navnet HAUBO-vaktmesteren.

– Vi jobber nå for å få enda flere boligsel­ skaper til å overlate alle eller deler av vakt­ mestertjenestene til oss, sier Åsheim.

Den tidligere kundemassen fortsetter inn i det nye selskapet, også når det gjelder næ­ ringslivskundene.

– Vi har en god del faste oppdrag for eiere av forretningsbygg og andre næringsbygg.

Disse er en svært viktig basis i virksomheten vår, sier Åsheim.

(sterkstrøm og svakstrøm), med snekker, fliselegger/murer og en allroundhåndtverker i staben.

– I tillegg har vi gjennom HAUBO flere samarbeidspartnere med dyktige fagfolk som vi kan tilkalle etter behov. Vi har også en vaktordning som innebærer at vi kan rykke ut eller skaffe hjelp i for eksempel helger, dersom det oppstår akutte problemer, sier Åsheim.

Han legger til at vaktmesterselskapet også skal kunne hjelpe boligselskapene med alle ordinære tjenester, som blant annet inne­ bærer snømåking, stell av beplantning og plenklipping.

– Vårt mål er at vi gjennom det nye selska­

FAGFOLK STILLER OPP

Vaktmesterselskapet har fire ansatte, in­ kludert daglig leder. Han er selv elektriker

 NY LOGO: Slik blir den nye logoen til HAUBOs v­ aktmesterselskap.

pet vil gjøre det enda enklere for kundene til å ta kontakt, og til å velge hvilke tjenester de har behov for å kjøpe av oss, sier han.

ROSER STYRENE

Gjennom jobben sin har Åsheim nær kon­ takt med en rekke styrer og styreledere for boligselskapene.

– De gjør en kjempejobb. Mange aner ikke hvor mye det er å holde rede på for de som er tillitsvalgte. Blant har de kravet til HMSsystem, som det kan være tidkrevende å holde oppdatert.

Han minner derfor om at vaktmestersel­ skapet også kan påta seg å ta ansvar for hele sjekklisten, enten alene eller sammen med styreleder.

– Vi følger for eksempel dataprogrammet som HAUBO tilbyr, og noterer eventuell avvik. Det er så opp til styreleder å avgjøre hvordan disse skal rettes opp, sier Åsheim.

Han har god tro på at det nye selskapet vil bli godt mottatt i boligselskapene, og er klar til å gjøre en god jobb i nært samarbeid med teknisk avdeling i HAUBO. ••

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

25

FLOTT BELIGGENHET: Prosjektet vårt ved Byparken skal bli et flott leilighetsbygg på en fantastisk tomt, sier Stueland. HAUBO har også kjøpt bolighuset til høyre i bildet, med tanke på renovering.

PROSJEKT BYPARKEN OG BRANNSTASJONEN:

Regner med salgsstart til våren HAUBO fortsetter å etablere l­ eilighetsprosjekter i Kirkegata i ­Haugesund. Nå er leilighetene i ­Bygaarden ferdig i­ nnflyttet – og til våren blir det ­salgsstart for til sammen 43 leiligheter ved B ­ yparken (tidl. Sentrumskirken) og den gamle brannstasjonen. bjarte amble

26

 AVKLARING: HAUBO og Haugesund kommune er nå enige om hvordan leilighetsprosjektet på den gamle brann­stasjonen skal utformes. Det betyr etter alt å dømme salgsstart til våren, sier adm. dir. Svend Inge Stueland.  BOLIGER OG TEATER: Slik har Arkitektfirma Vikanes Bungum utformet prosjektet, der Haugesund barne- og ungdomsteater skal holde til i første etasje. I de tre øvrige etasjene blir det til sammen 17 leiligheter.

Hvis vi regner med HAUBO sitt hovedkontor i Kirkegata 130, har boligbyggelaget nå tilknyt­ ning til fire bygninger i den samme gaten.

«I Kirkegata har vi nå våre egne kontorlo­ kaler, Bygaarden, brannstasjonen og det ny­ este prosjektet ved Byparken. Jeg føler nesten at jeg spiller Monopol i denne gata her», uttalte adm. dir. Svend Inge Stueland med et smil til Haugesunds Avis i januar 2019.

LEILIGHETER OG TEATER

Leilighetsprosjektet på tomten til den tidli­ gere Sentrumskirken, helt nord i Kirkegata, er kommet langt på tegnebrettet hos Arkitekt­ firma Vikanes Bungum.

Bygningen skal oppføres i fire etasjer, der Haugesund barne- og ungdomsteater skal eie hele første etasje. Denne etasjen blir eta­ blert som en egen seksjon på 760 m2. De tre øvrige etasjene skal til sammen romme 17 leiligheter, der alle får egne terrasser mot sørvest. I tillegg blir det to felles terrasser – en i andre etasje og en øverst i fjerde med utsikt til Byparken.

Svend Inge Stueland forteller at represen­ tanter for teateret er med på alle planleg­

gingsmøter som angår deres seksjon og behov. De vil her få garderober, verksted, kjøkken, en liten kafé og ikke minst en tea­ tersal med scene.

– Haugesund barne- og ungdomsteater får overta sin etasje for en meget rimelig sum. De er en viktig lokal aktør, med et godt formål. Vi skal derfor bistå dem uten tanke på profitt. HAUBO er også en lokal aktør som på denne måten vil gi noe tilbake til barn og unge i byen. Etter å ha levde som nomader i flere år, får teateret nå endelig sitt eget permanente lokale, sier Stueland.

FRAMDRIFT

Eiendommene som er berørt av prosjektet går over tre forskjellig gårds- og bruksnum­ mer. Det pågår derfor nå et reguleringsarbeid som grunnlag for byggeprosjektet.

På området der nybygget skal oppføres, står det i dag to boliger, samt et lagerbygg og selve kirkebygget. Boligen som ligger til Kirkegata skal rives, sammen med lageret og kirken. Bolighuset som ligger mot Skåregata har HAUBO kjøpt for senere renovering.

– Prosjektet vårt ved Byparken skal bli et

flott leilighetsbygg på en fantastisk tomt, sier Stueland, som regner med salgsstart til våren.

BRANNSTASJONEN AVKLART

Etter en noe trang og tidkrevende start for boligprosjektet på tomten til den gamle brannstasjonen, har det nå kommet en vik­ tig avklaring.

– Ja, vi har nå avklart det meste med tanke på innvendingene fra kommunen når det gjelder bygningen som skal ligge mot Skjoldavegen. Vi har også imøtekommet kravene ved å droppe en leilighet i øverste etasje, for å oppnå nødvendige solverdier på eiendommen, forteller Stueland.

– Det er en stor lettelse for oss at det nå er kommet til en avklaring med kommunen, men tar et lite forbehold om endelig godkjen­ ning i Plan- og miljøutvalget. Vi mister én leilighet, men har fremdeles 26 flotte leilig­ heter å tilby. Vi har stadig folk som kommer inn på HAUBO for å høre hvordan det går med prosjektet. Nå kan vi glede interesserte med at det ligger an til salgsstart til våren, konkluderer Svend Inge Stueland. ••

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

27

SOLID ERFARING: Jaakko Isotalo har lang og solid erfaring fra eiendomsbransjen.

I sommer ble han valgt til styreleder for HAUBO.

28

NYVALGT STYRELEDER FOR HAUBO:

HAUBO

– et trygt merkenavn Det er veldig positivt at HAUBO kommer med nye leilighetsprosjekter i Haugesund sentrum. Dette er viktig, både for handelsnæringen og andre servicetilbud, sier Jaakko Isotalo. På generalforsamlingen i juni ble han valgt til ny styreleder for HAUBO. bjarte amble

Den nye styrelederen overtar etter Kristine Strønstad, som satt i styret i fire år – de to siste som styreleder.

HAUBO er en stor boligaktør, som nå forvalter hele 182 boligselskaper på Haugalandet. Selskapene består av til sammen 5 300 boliger, som i hoved­ sak er organisert som borettslag eller sameier.

– Hva tenkte du da du fikk spørsmål om stille som styreleder?

– Jeg tenkte meg om i en times tid før jeg svarte ja. Jeg driver selv i eiendoms­ bransjen, og i løpet av en del år har jeg blitt kjent med ledelsen og noen av de ansatte i HAUBO. Det positive inntryk­ ket jeg har fått av boligbyggelaget fikk meg til å si ja til vervet, sier Isotalo.

Den nye styrelederen har merket seg at HAUBO gjennom de siste årene er blitt et mer nytenkende boligbyggelag, men som likevel har en trygghet for boligkjøperne i bunnen. HAUBO opp­ fattes som et trygt merkenavn, konsta­ terer han.

SOLID UTDANNING

50-åringen Jaakko Isotalo er født og oppvokst i Finland. På 90-tallet møtte han haugesunds-jenta Anne Marte i Stockholm, der hun jobbet på et sy­ kehus mens han studerte i byen. De bodde et par år sammen i Finland før de etablerte seg for godt i Haugesund i 1995.Tre barn og ett barnebarn er det blitt etter den tid.

– Jeg føler meg virkelig hjemme her i Haugesund, sier Isotalo, der vi møter han på kontoret i Strandgata. Han gir inntrykk av å være bestemt og tydelig – en tillitvekkende forretningsmann.

CVen vitner om en som ikke akkurat har ligget på latsiden i sitt voksne liv.

Av utdanning finner vi en Bachelorgrad i Business Administration, som flere år senere ble supplert med en Mastergrad i Business Management and Entrepreneurship.

De første årene i Haugesund jobbet han med regnskap, økonomi og ledelse i tre forskjellige rederier. Fra 2004 til 2010 hadde han diverse stillinger innen konsernet Genfer Group AS, som eies av Ole Henrik Nesheim. Her hadde han blant annet ansvar for et eiendomssel­ skap som bygget et par hundre leilighe­ ter i Norge og Polen, enten i egen regi eller for andre.

LEILIGHETER OG SHIPPING

Etter hvert etablerte han sitt eget selskap Bighouse AS, og begynte å kjøpe ferdige leiligheter for utleie i Haugesund og Stavanger. Selskapet eies 100 % av Jaakko Isotalo, og er i ettertid utvidet med en rekke datter­ selskaper i konsern.

– Per i dag eier han ca. 20 leiligheter av høyere standard, som leies ut ferdig utstyrt både til bedrifter og private. Jeg satser bare på nyere leiligheter som ligger nær sentrum. Det har gått vel­

dig bra, og samtlige enheter er utleid, forteller han.

Isotalo overtok i 2010 en del av Ole Henrik Nesheims virksomhet som skaf­ fet utenlandsk arbeidskraft til skips­ byggingsindustrien i Norge. De siste ti årene har han i snitt hatt rundt 150 ansatte fra Polen og Romania i arbeid ved skipsverft langs norskekysten. Det dreier seg i hovedsak om fagfolk innen sveis, platearbeid og industrirørlegging.

Omsetningen lå i 2019 på om lag 110 mill. kroner.

ANBEFALER HAUBO

Som aktør i eiendomsbransjen har Jaakko Isotalo god erfaring fra styrear­ beid i flere boligsameier, både med og uten tilknytning til HAUBO. – Når det er aktuelt anbefaler jeg all­ tid HAUBO som forretningsfører. De er profesjonelle og kan det de holder på med. Jeg mener at alt er mye enklere for boligselskapene når de benytter seg av HAUBO sine tjenester.

Han ser positivt på at HAUBO de siste årene har gjort boligbygging til en naturlig del av virksomheten. I vurde­ ring av nye prosjekter mener han det er viktig å få til en god miks av leiligheter, som tiltrekker seg forskjellig typer kjø­ pere – både yngre og eldre.

– Jeg gleder meg til å komme i gang med å benytte min erfaring til å utvikle HAUBO videre, i samarbeid med styret og de ansatte, sier Jaakko Isotalo. ••

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

29

ANNONSEBILAG

S LIK FÅR D U RÅ D TIL Å P USSE OPP. N Å.

Drømmer du om å pusse opp, men føler det er så langt unna?

-Jeg tror mange glemmer muligheten som ligger i å låne opp på egen bolig. Det er verdistigningen og alt du har nedbetalt som er handlingsrommet ditt.

Hvis det er en ting som kjennetegner oss nordmenn så er det hjemmet vårt.

Kanskje kommer det av den lange høsten og vinteren, eller kanskje kan den også forklares med det skandinaviske fenomenet som kan oppsummeres med ordet “hygge”.

Vi bruker mye tid hjemme og når vi inviterer folk hjem vil vi at de skal trives i vårt selskap.

Norge er faktisk europamester i oppussing. I 2016 brukte vi over 70 milliarder kroner på oppussing.

Cirka 40 av disse milliardene gikk til såkalte estetiske ting, altså oppussing som handler om utseendet. De resterende 30 går til såkalte “kjedelige” ting som bjelker, takpanner, grunnmur, men som er langt mer nødvendig.

– Det aller beste er å snakke med oss ganske så tidlig i prosessen.

Hva ønsker dere å gjøre? Gjør dere

jobben selv, trenger dere fagfolk, hva koster materialene? Lag gjerne et lite budsjett. Da ser vi raskt hvor mye penger det er snakk om, sier Ylva Berg Vermundsen som er finansrådgiver i Haugesund Sparebank.

– Jeg tror mange glemmer muligheten som ligger i å låne opp på egen bolig.

Det er verdistigningen og alt du har nedbetalt som er handlingsrommet ditt. Å betale ned gjeld er alltid smart og det gir deg en fleksibilitet, sier hun og legger til en viktig presisering.

VERDISTIGNING GIR MULIGHETER Ylva får mange henvendelser om hva som er den beste finansieringsmåten for oppussingsmåten, med stiller døra ekstra åpen for unge boligeiere som lurer på hva som er mulig.

– Hvis du må låne alt kan man jo også si at tapeten, malingen og gulvet blir dyrere når du regner med rentene du må betale, sier Ylva.

– Hvis du har hatt verdistigning på boligen din og betalt ned litt på boligen din så kan du rett og slett øke boliglånet ditt litt, slik at du kan finansiere oppusingsbehovet ditt.

Spredd over mange år blir jo ikke 60-100.000 så mye per måned, sier Ylva.

VIVIANS METODE Vivian Klovning fra Haugesund har en ganske dyptpløyende interesse for interiør og jobber også som interiørkonsulent. Hun har også 6128 følgere på instagram og den som kikker innom ser et hus med kjøkken og stue som har en stil og en feeling som raskt kan kickstarte nye ønsker for din egen bolig.

– Det er ikke så mye som skal til.

Det handler jo om hva du liker og hvordan du vil ha det hjemme.

Vi mennesker er jo så forskjellige. forteller Vivian og går barbeint over stuegulvet og setter seg i sofaen.

– En av kundene mine hadde 100.000 i budsjett. Det skulle dekke stue med sofa, spisestue og tv-benk.

Du kommer langt for en slik sum.

Hvis du velger å kjøpe en dyr stol, må du kanskje spare inn på noe annet – og det går helt fint, sier Vivian.

Det er tidlig fredags ettermiddag helgefølelsen henger i luften.

– Mitt beste råd er å velge møbler og stil som betyr noe for deg. Jeg opplever at folk er veldig bevisste på hva de liker, men at de kanskje trenger hjelp til å finne helheten.

ANNONSEBILAG

Y LV A S S M A R T E R Å D T I L DEG SOM VIL PUSSE OPP: 1. Ikke ta opp forbrukslån. Bare glem det.

2. Lag et enkelt budsjett over hva du vil gjøre.

3. Spar et fast beløp hver måned – enten det er til parkett, takrenner eller den lampa du har drømt om.

4. Spør deg selv: hva er viktigst for at du skal trives i ditt hjem. Lag en prioriteringsliste over hva du vil pusse opp først.

5. Snakk med banken og involver oss i dine planer.

Vi vil hjelpe deg slik at du får realisert din plan på en god måte. Ta gjerne kontakt med Ylva Berg Vermundsen på tlf. 52 70 50 91.

VIVIANS GODE OG BILLIGE RÅD: 1. Maling er billig. Finn fargene som passer best og tenk på helheten.

2. Nye puter i nye farger gjør susen. Husk at det er bare putetrekket du trenger å bytte.

3. Et strøk maling eller spray på bordbein, sokkel på sofaen eller nytt trekk på sofaen er kanskje alt som skal til.

4. Bruk lokale butikker som Bruno, Crush, HUS i NORD og Indesign.

5. Prikken over i-en. Du trenger jo ikke ALLE klassiske design-ikoner. Enten det er sofa, lamper, eller stoler.

Ofte er det jo det en detalj, en ting som betyr noe deg som gir den siste og gode touchen.

6. Miks stilarter og finn din stil.

7. Selg alle møblene du er ferdig med. Ikke kast det som kan brukes. Vurder også å kjøpe brukt selv 8. Velg ting som varer og som du heller ikke trenger å bytte raskt ut.

Der kommer jeg inn og hjelper dem, sier Vivian og fortsetter.

GLEM FORBRUKSLÅN – Ikke ta opp et forbrukslån for å pusse opp. Markedet oversvømmes av tilbud og det kan være lokkende, men vær så snill, ikke gjør det – så sant du ikke vet at du kan betale hele beløpet når regningen kommer.

Snakk heller med oss, sier Ylva.

– Ofte er det slik at folk kjøper et eldre hus med behov for oppussing og bestemmer seg for at innen et par år så skal de bytte kjøkken og shine opp stua, eller bytte vinduer. Da er det veldig smart å spare, sier Ylva og ler.

– Vi som jobber i bank maser jo alltid om sparing. Da står du friere og kan velge, sier hun.

– Lykken er jo ikke en dyr stol eller

en dansk designerlampe. Lykken er jo en bolig du som trives i og som du har råd til, rett og slett et godt hjem.

Uten at du trenger å bekymre deg for neste måned. Derfor er det smart å ta en prat med oss, så finner vi en løsning som passer godt for deg, sier Ylva.

– Er ikke oppussing også en god investering i boligen?

– Jo, absolutt, men det handler jo om hva du velger å gjøre. Investeringer i fancy lamper og eksklusivt skipsgulv gir nok ikke særlig verdistigning hvis du tenker å selge, men det er jo klart at dersom oppussingsprosjektet ditt gir deg flere soverom, nytt bad og kanskje nytt kjøkken vil dette kunne slå ut positivt med verdistigning på boligen din, som legger til at eiendomsmeglerne også kan svare på slike spørsmål.

s nu ed len bo ke v rde 5 % ba fo til av uk br

ANNONSE torstein bae daglig leder | advokat

advokatfirmaet legalis vi tenker noen trekk lenger Hva gjør du når bilkjøpet ble katta i sekken? Når det nye badet må rives opp etter boligkjøpet?

Når arveoppgjøret er slit og strev. Når dere skal flytte sammen med dine og mine. Når helsa begynner å skrante. du tar det en annen gang? Ikke gjør det. Dine krav går tapt, og problemene kommer for den som ikke tenker fremover. ta kontroll over problemet. Grip initiativet og vær i forkant. Gjennom Haugesund Boligbyggelag har du gratis samtale med advokat om saken din, og svært gunstig medlemspris per time ved behov for videre bistand. Ikke ta det en annen gang. Bruk din medlemsfordel i dag. eiendom | arverett | samlivsbrudd | kjøpsrett | arbeidsrett | strafferett | selskapsrett

CHat: e-sak.legalis.no | fordel@legalis.no | www.legalis.no | telefon 21 41 67 67