Haubo 4 2020 32 sider by Tibe

BO magasinet NR. 4

2020

tema: kjøkkenet

Stortrives på Hasseløy SIDE 4–6

HVERDAGSLIVET FLYTTES TIL KJØKKENET side 14–15 LANSERER TO NYE SAMARBEIDSPARTNERE side 28–29

Skåredalen

9 av 15 solgt + 2 reserverte leiligheter

fra kr 825 000 + andel fellesgjeld

Varslet byggestart! Kun 6 ledige leiligheter igjen. Nå blir det bygging på Skåredalens mest sentrale tomt. Ta kontakt med megler for å sikre deg leilighet i dag.

Prosjektet består av 15 leiligheter fordelt med 5 leiligheter i hver etasje over 3 plan. Stor felles takterrasse på toppen av bygget som alle beboerne kan benytte seg av. Alle leilighetene har egen terrasse, egen parkeringsplass i felles garasjeanlegg med trappefri adkomst til leilighetene, samt egen sportsbod. Alle leilighetene er borettslagsleiligheter som vil bli forvaltet av Haubo. Her kan en bo avdragsfritt i 10 år. Totale bokostnader for leilighet H0105 vil ligge på i underkant av 4800 kroner i måneden. BRA/P-rom opp til ca. 126/122 m2 Etasje 1–3 Ant. sov. 2–3 Byggeår 2020 Eierform Andel Adresse Skåredalen Vest

Prisant. And.f.gjeld Omkostn. Totalpris Felleskost. Medl.frist. Oppdr.nr.

fra kr 825 000 fra kr 1 925 000 ca kr 1000 pr enhet fra kr 2 750 000 fra kr 4 715 pr. mnd. 2501195218

Kontakt Håkon Brekke-Brandtzæg Telefon 938 16 627 VISNING Ta kontakt med megler for en uforpliktende boligprat

tema i dette nummeret: kjøkkenet nummer 4 november

Leder

2020

Visste du at?

svend inge stueland

HAUBO har i dag nesten 5.500 medlemmer.

HAUBO må øke bemanningen Nok et aktivt år på HAUBO er over. Vi er glade og ydmyke for at så mange boligselskap velger HAUBO som forretningsfører. Årets vekst i antall boligselskap er på samme nivå som året før med en vekst på ca. 15 %. Vi forvalter nå over 180 boligselskap med nær 5.500 leiligheter. Vi håper og tror at dette betyr at vi gjør en god jobb for de boligselskapene vi forvalter – noe som blir lagt merke til, slik at vi blir forespurt om forretningsførsel både av utbyggere og styrer i etablerte boligselskap. Denne økede aktiviteten gjør at vi også må ansette flere. I løpet av året har vi ansatt tre nye, og enda en nyansatt kommer inn like over nyttår. Eirik og Linn kan dere lese mer om i denne utgaven av Bomagasinet. De andre to er ansatt i teknisk avdeling. Vi har hatt en voldsom respons på våre vedlikeholds- og HMS program. Vi er glade for at flere og flere boligselskap ser nytten av å investere i et vedlikeholdsprogram. Vedlikeholdsprogrammet hjelper styrene i boligselskapene med å ivareta vedlikeholdsansvaret. HAUBOs system er en enkel, tidsbesparende og varig løsning, som hele tiden strekker seg 10 år frem i tid. Vedlikeholdet blir på denne måten systematisert og dokumentert på en oversiktlig og brukervennlig måte. Dette gjør det også enklere for nye styremedlemmer å sette seg inn i en av de mest viktige oppgavene et styremedlem har. Med tre ansatte på teknisk avdeling skal vi være rustet til å sette i gang vedlikeholdsprogram for flere av våre boligselskap.

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

nr. 4, 2020

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

haubo.no

Innhold

Antall medlemmer i HAUBO har stått på stedet hvil i relativt mange år, i underkant av 5.000. Vi har hatt en økning i det siste, og vi nærmer oss nå 5.500 medlemmer. Det er viktig for HAUBO som et selvstendig boligbyggelag å ha en stor medlemsmasse. Det bør også være viktig for regionen vår å ha et lokalt boligbyggelag som ivaretar boligselskap på en profesjonell måte. Jeg håper derfor at mange flere melder seg inn. Som mange har fått med seg er våre prosjekter på den gamle Brannstasjonstomten og tomten like ved Byparken nå godkjent. Alle medlemmer i HAUBO vil kunne sikre seg en bolig i ett av disse prosjektene når vi starter salget på nyåret. HAUBO-medlemmer vil ha eksklusivitet i 14 dager før andre får velge bolig. Og begge prosjektene vil bli organisert som tilknyttede borettslag hvor HAUBOs medlemmer også i fortsettelsen vil ha forkjøpsrett – på samme måte som Bygaarden Borettslag og Hollenderhaugen Amfi Borettslag som ble ferdigstilt i år.

faste spalter Tema .............................................................. 9 Mattipset ................................................. 18 Kryssord & Sudoku ............................. 21 Jusspalten ............................................... 22 Personlig økonomi .............................. 24

nyheter Frisk sjøluft og kort veg til sentrum .................................................. 4 Profilerer seg sterkere lokalt & Flere hundre slipper gebyr ........ 25 Nye medarbeidere med god kompetanse ....................... 26 Lanserer to nye samarbeidspartnere ......................... 28 O jul med din glede .............................. 30

Jeg gjentar meg selv igjen i år – og foreslår et medlemskap i HAUBO som julegave. Husk at man ikke betaler medlemskontingent før man fyller 18 år, og ansiennitet løper fra innmelding. Vi i HAUBO ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår.

Julemiddag med asiatisk vri – s. 18

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

haugesund boligbyggelag

Kirkegata 130, 5527 Haugesund. Tlf: 52 73 99 30 E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Bjarte Amble.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

E-post: bomagasinet@tibe.no

Bomagasinet

utgitt av

annonser Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

trykk Ålgård Offset, Ålgård

nr. 4,2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

TRIVES GODT PÅ HASSELØY:

Frisk sjøluft og kort veg til sentrum Like i sjøkanten på vestsiden av Hasseløy (også kalt Bakarøy) i Haugesund finner vi Sameiet Skagen Brygge II. Nå har de overlatt jobben med regnskap og forvaltning til HAUBO. – Dette skulle vi gjort for lenge siden, sier Trond Stange, styreleder for sameiet. bjarte amble

Fram til nå har medlemmene i styret tatt seg av alt kontorarbeidet som følger med, mens et regnskapsbyrå tok seg av den biten. – Men når vi regner timer på alt arbeidet med å drifte sameiet, er det ingenting å spare på å gjøre jobben selv, mener Stange, som har med seg Eivind Wilhelm Berg (kasserer) og Sigmund Fosse i styret. De er svært glad for å ha knyttet til seg HAUBO, som en profesjonell aktør på forvaltning og regnskap. – Overgangen til HAUBO som samarbeidspartner har vært en udelt positiv opplevelse, konstaterer Stange.

i løpet av de siste ti årene oppført bygninger med til sammen 125 leiligheter, organisert i tre forskjellige sameier. Alle er oppført i løpet av de siste 10–12 årene. – Skagen Brygge II var klar til innflytting i 2010, opplyser Trond Stange. Han og kona flyttet selv inn der i 2012. – Vi hadde da enebolig i Skjoldastraumen, der vi bodde i 30 år. Men da barna var flyttet ut, fikk vi lyst å flytte til byen. Og da måtte det bli et sted nær sjøen, slik jeg var vant med fra Skjoldastraumen, og jobben min offshore, sier Stange, som har hatt sjøen til arbeidsplass hele livet.

22 LEILIGHETER NÆR SJØ

ROLIG OG SENTRALT

Sameiet består av to bygninger, med totalt 22 leiligheter. Størrelsen på leilighetene varierer fra 57 m2 opp til 170 m2, mens de fleste ligger på rundt 120 m2. I området mellom Stålehuset og Kystverkets kontorbygg er det

Når styrelederen skal trekke fram fordelene ved å bo på vestsiden av Hasseløy, har han ikke problem med å finne argumenter: – Her er det veldig rolig, gangavstand til byen, nærhet til sjøen og en fantastisk utsikt.

I SJØKANTEN: Stort nærmere sjøkanten kommer man ikke enn her ved Skagen Brygge på Bakarøya i Haugesund. Styreleder Trond Stange stortrives med havet som nabo.

Han roser også det hyggelige miljøet blant beboerne, og anslår at rundt halvparten av de som bor der er yrkesaktive folk. For tiden er det ingen leiligheter til salgs i dette sameiet, og Stange bekrefter at det et populært sted å bo. Leiligheter som kommer for salg blir vanligvis omsatt i løpet av forholdsvis kort tid. Prisnivået for de minste leilighetene har ligget på vel to millioner, mens de på 120 kvadrat har oppnådd priser på like over fire millioner kroner. De sistnevnte leilighetene har to soverom, to bad, vaskerom og egen bod i samme etasje, samt i garasjen i kjelleren. I garasjen er det for øvrig parkering til 17 biler. Her har sameiet nettopp lagt til rette for lading av el-biler, og har bekostet infrastrukturen. – De som har behov for båtplass, har ikke problem med å skaffe seg det hos private utleiere her på øya, sier Stange.

UTEOMRÅDER: Litt uteplass er det også funnet plass til mellom de to leilighetsbyggene i sameiet.

HAVUTSIKT: Fra mange av leilighetene kan man se solen gå ned langt vest i havet. Her kan du også betrakte båttrafikken gjennom sundet mellom Bakarøy og Vibrandsøy.(t.v.)

Bomagasinet

nr. 4,2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

ALLMENNING: Mellom sameiet Skagen Brygge II og neste leilighetsbygg på nordsiden, finner vi en stor åpen plass, en såkalt allmenning, som gir allmennheten adgang til sjøkanten.

FORDELER I HAUBO

Alle borettslag og sameier er pålagt å ha et system som ivaretar helse, miljø og sikkerhet i boligselskapet (HMS-system). – Vi har bestemt oss for å kjøpe den nettbaserte løsningen som ligger i HAUBO HMS, og kommer nok også til å gå inn på HAUBO sin vedlikeholdsplan, som hjelper oss til å holde oversikt over hva slagst vedlikeholdsoppgaver og -utgifter vi må planlegge for flere år framover. Foreløpig har ikke styret behov for å benytte seg av eksterne vaktmestertjenester: – Vi har i dag to karer som tar seg av dette på dugnad, nemlig meg selv og Bjørn Harry Strømsvold, sier Stange med et smil. De klipper de små flekkene med plener, ordner hekker, bytter lysrør og pærer og tar annet forefallende som måtte dukke opp. – Men det viktigste med å benytte HAUBO er at de ser våre behov, og står klar til å bistå oss når det er noe vi lurer på. De er en profesjonell aktør på området, fastslår styreleder Trond Stange. ••

TO BYGG: Dette er de to byggene som utgjør Sameiet Skagen Brygge II. Bygget til venstre har 12 leiligheter mens det nordligste (til høyre) har 10 enheter. Innkjørsel til garasje i underetasjen.

•Byggfornyelse •Innredninger •Oppgradering •Vedlikehold

NESTE UTGAVE: FEBRUAR 2021 KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 annonse@tibe.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET

www.byggmesterkompaniet.no

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE NESTE UTGAVE UTGAVE AVAV BOMAGASINET BOMAGASINET KOMMER KOMMER I NOVEMBER! I FEBRUAR!

10% RABATT TIL HAUBO-MEDLEMMER

CONTAINER TIL FASTPRIS & SUGE- OG SPYLETJENESTER CONTAINER BESTILLES I VÅR NETTBUTIKK - KONTAKT HAUBO FOR Å FÅ RABATTKODE

RAGNSELLS.NO - TELEFON 22 800 800

Bomagasinet

nr. 4,2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Bilde: OPUS

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET Trenger du hjelp for å komme i gang – kom til Montér. Vi finner løsninger for deg! Som medlem i Haubo får du medlemsbonus hos Montér. Bonus er kr rett inn på din bonuskonto. Montér har alt du trenger til ditt byggeog oppussingsprosjekt. For å få fullt utbytte av ditt medlemskap er det viktig at du registrerer ditt bankkort eller kredittkort.

Du får mer hos Montér

tema: kjøkkenet

Kjøkkenet Kjøkkenet; husets hjerte – samlingspunktet – arbeidsrommet. Kjært barn har mange navn. Kjært rom har også mange funksjoner; møtested, hjemmekontor, produksjonslokale og der alle havner til slutt på festen. Nå i desember er kjøkkenet kanskje først og fremst et viktig verksted der små og store kan få utløp for litt kreativitet, og selvsagt en arena for den viktige prøvesmakingen av julens godsaker. Les mer om kjøkkenet på de påfølgende sidene.

ER DET GAMLE KJØKKEN

fremtidens kjøkken? – Selv liker jeg å lukke kjøkkendøra når jeg lager mat. Museumspedagog Elisabet Tangen ved Romsdalsmuseet er klar i sin tale når hun viser oss kjøkkenet på Erikgarden fra 1830. Et 190 år gammelt kjøkken fjernt fra dagens løsninger der maten lages i et hjørne i stua! terje heggem

Knapt noe rom i våre boliger har gjennomgått større endringer enn kjøkkenet. Fra å være boligens midtpunkt og nerve, har utviklingen akselerert i retning av kjøkkenløsninger med minimalt antall kvadratmeter. DOKTORGRAD PÅ BYBOLIGER

Professor Bendik Manum ved NTNU og Arkitektur- og designhøgskolen, har i sin doktorgrad vist utviklingen av byboliger. – Frem til midten av 1950-tallet hadde leilighetene separat kjøkken, og flere ganske jevnstore rom med adkomst fra en gang. På slutten av 60-tallet begynte størrelsen på leiligheten å øke – som en reaksjon på at folk bodde trangt. Her var det ofte tre-fire rom i tillegg til kjøkken. På 1990-tallet kom løsningen som dominerer i dag. Leilighetene ble mindre, og for å spare areal er kjøkkenet plassert i stuen. Med kjøkkenet i stuen og små soverom, har man plutselig bare ett oppholdsrom. Det kan være problematisk hvis det er flere i husholdningen, Står TV-en på i stuen, må man sette seg i sengen for å få lest en bok i ro og fred, mener Manum.

jens holsbøvåg-lyngstad

dermed var arealeffektivt i forhold til den sammensatte bruken, sier Elisabet Tangen. KJØKKENET FORTSATT MØTEPLASS

Dagens kjøkkendesignere mener at dagens løsninger ivaretar fortsatt mange av de gode sidene til de gamle kjøkken. – Ved at kjøkkenet er lagt inn til stua med åpen løsning, har det ivaretatt sin funksjon som møteplass, sier Therese Malmedal ved HTH & uno form Molde. – Veggene har blitt borte, og kjøkken og spisestue har blitt ett rom. Det er ikke problem å holde samtalen i gang mellom den som sitter i stua og den som er i kjøkkenet – Men hva med støyen fra husholdningsapparatene? – Det vi ser i dag er at mange velger å ha både finkjøkken og grovkjøkken. Det siste er nærmest en finere bod med egen dør der man har de apparat som gir en del støy, eksempelvis bakemaskiner. Ventilatorer og ovner er i dag så støydempet at de uten problem kan stå i finkjøkkenet. BY OG LAND

SOSIALT LIV

TV var ikke noe problem i de boligene du kan skue på museet i Molde. Her er kjøkkenet møteplassen; både matlaging, spiseplass og oppholdsrom – og faktisk også plass til å legge seg nedpå for en ettermiddagslur. – De eldre kjøkkenløsningene bidro sterkt til det sosiale liv, og var både menneske- og miljøvennlige – ettersom man holdt varme i ett rom som hadde flere funksjoner – og

Therese Malmedal i HTH & uno form Molde mener dessuten at det er store forskjeller i vårt land: – De som bygger i distrikts-Norge har det større og romsligere enn de som bor i stor-byene, og dette bestemmer også hvilke kjøkkenløsninger en kan realisere. I en trang byleilighet i Oslo er det selvsagt helt andre begrensninger i forhold til areal enn i en stor enebolig.

KRAV TIL LYS

Det faktum at byggereglene stiller krav til dagslys i alle oppholdsrom, har også virket inn på utviklingen. Når leilighetene blir mindre, har man også mindre fasade å sette vinduer på. Løsningen blir da å legge kjøkkenet i den indre enden av stuen/oppholdsrommet. ROM FOR ALENETID?

Økt hjemmetid på grunn av covid 19, har for mange vist tydeligere de behov vi har i forhold til bolig. Dagens boliger har begrenset arealet; soverommet er kun for å sove i, stuekjøkkenet – som ofte også er en gjennomgangsone – skal det sees TV, høre musikk, gjøre lekser, arbeid, lage mat, leke, slappe av og ha gjester. Kjøkkenet er ikke lenger et eget rom å kunne trekke seg tilbake med en venn eller dyrke alenetid. PLANLØSNINGER FOR DAGENS BEHOV

Dagens kjøkkenløsninger er resultat av økonomi og arealbegrensning. I forhold til klima er det mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge slik at vi per person bruker mindre areal. Spørsmålet er om pendelen er i ferd å svinge; planløsningene dekker ikke de behov vi har i ulike livsfaser – og bidrar dermed til at vi flytter oftere. Kjøkkenets endring over tid tilsier at det på et vis gjenspeiler samfunnsendringene. Nå er vi inne i en periode der skillet mellom skole, arbeid og hjem viskes ut. Hva gjør det med planløsningene? Vil kjøkkenet fra 1830 igjen bli modell for en oppdatert løsning? ••

 Museumspedagog Elisabet Tangen tror vi har noe å lære av de gamle kjøkkenløsningene.

 Kjøkkenet på Erikgarden fra 1830 hadde rom til det meste.

«Kjøkkenets endring over tid tilsier at det på et vis gjenspeiler samfunnsendringene»

 Therese Malmedal, HTH & uno form Molde: – I dag er det mange som har finkjøkken ved stua og grovkjøkken med egen dør.

INNRED SMART

– unngå kjøkkenkaos Frida Ramstedt mener at folk glemmer å se på plassen de har til rådighet når de planlegger innredning og møblering. Og da kan det som ser fint ut på et bilde i et magasin eller på nettet, bli veldig upraktisk i det virkelige liv. ingrid kvande

– Mitt mål er å hjelpe leserne mine å innrede mer funksjonelt, langsiktig og bærekraftig. Jeg er mer opptatt av grunnprinsippene og verktøyene innenfor innredning, og mindre om trender, sier Frida Ramstedt. 41-åringen bor i Göteborg, der hun siden 2005 har drevet bloggen Trendenser. Dette er i dag en av Nordens største interiør designblogger med over 200 000 unike lesere i måneden. I fjor samlet hun sin kunnskap i boken «Håndbok i innredning og styling», som er utgitt i 25 land. TIPS FOR Å LYKKES MED KJØKKENET

Ramstedt mener det er lett å gjøre feil på kjøkkenet, og at det i det store handler om nok plass, smart plassering og god belysning. – Når du får muligheten til å pusse opp eller designe et helt nytt kjøkken, er det lett å fokusere på det estetiske som farger og detaljer. Men å planlegge det indre av et kjøkken handler mer om form enn funksjon. I alle fall, hvis du vil at resultatene og valgene skal tåle tidstesten. BÆREKRAFTIG

Hun mener god planlegging er bærekraftig. – Det snakkes mye om bærekraft akkurat nå, og planleggingen av funksjonene på et kjøkken må også være bærekraftig for å unngå behovet for å bytte ut kjøkkenet fordi det ikke fungerer i praksis. Er det er noe rom som virkelig trenger å fungere i hverdagen, er det stedet som så ofte kalles «hjemmets hjerte», sier Ramstedt.

jonas häll

FRIDAS FEM TIPS TIL KJØKKENET

Her deler hun sine fem beste tips når man skal planlegge og innrede et kjøkken med Bomagasinets lesere. 1) ARBEIDSTREKANTEN MÅ FUNGERE

Arbeidstrekanten er teorien om at avstanden mellom kjøkkenets tre viktigste noder 1) komfyren 2) vasken og 3) kjøleskapet ikke skal plasseres for langt (eller for kort) fra hverandre for at kjøkkenet skal fungere når vi lager mat. Det er mellom disse tre punktene vi vanligvis beveger oss når vi jobber på et kjøkken, og derfor bør du unngå å gjøre arbeidstrekanten for bred eller plassere den på et travelt sted, som mellom døråpninger eller på en måte du må krysse arbeidstrekanten for å komme inn og ut av rommet. 2) PLASS FOR BEVEGELSE

Er det plass til deg? Mange planlegger kjøkkenet sitt så trangt at det ikke er mulig å åpne kjøkkendørene, oppvaskmaskinen eller stekeovnsdøren samtidig som du har plass selv. Har du vanligvis flere som lager mat på kjøkkenet samtidig? Forsikre deg da om at korridorene er så brede at det er plass til to personer ved benken og at man kan jobbe og passere hverandre uten å kollidere med hverandre eller kjøkkeninnredningen. Hvis du flytter inn i et forhåndsplanlagt kjøkken – unngå å plassere kjøkkenmøbler som spisebord og stoler for nær kjøkkenskapene. Konkret eksempel: Alle som har laget mat i

stekeovn vet at man må passe seg for varm damp når man åpner stekeovnsdøra. Det er også fint hvis det er nok plass til hele dørens åpningsradius, samt din egen kropp + et svingrom når du tar ut en varm form. Derfor har interiørdesignere siden 1950-tallet anbefalt at du skal ha 120 cm. ledig passasjeplass foran en komfyr med ovnsdør, av den enkle grunn at du skal kunne bevege deg fritt uten å treffe et møbel eller en vegg – eller verst av alt – skade seg 3) BELYSNING

Vær forsiktig med belysningen over arbeidsbenken, spesielt hvis du velger et kjøkken uten skap. Ikke se etter inspirasjon via internett! Det er altfor mange feilbelyste kjøkken på Pinterest og Instagram. Unngå nakne lyspærer som vil blende deg, og velg lamper som gir en nedadgående glød – der du trenger det. Det som er fint på et bilde og funksjonelt i virkeligheten er ikke alltid det samme. 4) BESLAG OG HÅNDTAK

Å velge nye håndtak og knotter er en enkel måte å oppdatere et eldre kjøkken på, men også en effektiv måte å ødelegge et helt nytt på. Både visuelt, men fremfor alt funksjonelt. Tenk ikke bare på hvordan beslag og håndtak vil se ut – men også hvordan hånden din vil ha det når du bruker dem. Har du (og andre familiemedlemmer) små eller store hender? Har du lette eller tunge skuffer og dører? Selv et

 FLOW STOPPER S: Pass d kjøleskap eg for sdøra! Her hadde det bedre flyt vært dersom kj øleskapsd var hengs øra let på den andre sid Foto: iSto en. ck

helt nybygd kjøkken kan ha integrerte hvitevarer som er sakte å åpne og lukke. Du er sjelden spesielt sterk med pinsettgrepet når du for eksempel tar tak i en glatt knott eller bruker bare pekefingeren når du trekker ut en boks med en liten skinnløkke. Derfor er det vanligvis mest komfortabelt på skap og skuffer som glir lett opp og ikke krever mye håndkraft. Skålhåndtak og vertikalt monterte håndtak er gode venner til tunge skuffer og skap. 5) UNNGÅ FLOWSTOPPERE

Jeg anbefaler alltid at du tar hjelp av fagpersoner og fagfolk, men de som vil begynne å tegne sitt eget kjøkken (eller som er i ferd med å kjøpe et hjem og vil ha tips om en viktig detalj) kan glede seg over det vet hva interiørdesignere vanligvis kaller «Flowstoppers». Dette er hindringer som blokkerer strømmen. Eksempel på det er en feilhengt kjøleskapdør som stopper trafikken på kjøkkenet eller gjør døra til et vanskelig hinder du må runde for å komme til arbeidsflaten. Det kan også være en oppvaskmaskindør som legger krokben og gir deg blåmerker på hoften hvis du ikke er klar over hva den andre gjør når det er flere på kjøkkenet samtidig. Flowstoppers altså – verdt å ha i tankene. Ikke minst på kjøkkenet, da dette ofte er et rom med veggmonterte løsninger som det kan være kostbart å justere etterpå.

«Det snakkes mye om bærekraft akkurat nå, og planleggingen av funksjonene på et kjøkken må også være bærekraftig for å unngå behovet for å bytte ut kjøkkenet fordi det ikke fungerer i praksis»

Følg Frida Ramstedt på @trendenser og @trendensereducation. ••

 JORDFARGER: De varme, gode jordfargene er kommet tilbake, og de skal gjerne kombineres med naturmaterialer, forteller Bjørn-Eirik Sinkaberg. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

Hverdagslivet flyttes til kjøkkenet – Aktivitetene flyttes til kjøkkenet, og kjøkkenet integreres i stua og resten av huset. Den gamle spisestua er på vei ut. Det er den sterkeste trenden nå, sier Bjørn-Eirik Sinkaberg ole bjørn ulsnæs

Han er eier av Huseby Grenland og er naturlig nok en kjøkkenentusiast utenom det vanlige. – Jeg er nærmest oppvokst på kjøkkenet hos bestemor på Helgelandskysten. Alt skjedde der, og nå er kjøkkenet i ferd med å igjen bli senteret i folks hjem. – Vårt hovedmarked er oppussing, og vi ser at når folk skal renovere boligen, slår de gjerne ut en vegg for å åpne opp kjøkkenet mot resten av huset. Folk vi ha kjøkkenøy og benkeventilator, slik at de slipper å ha avtrekksvifte. Det gjør innredningen mer fleksibel, for da kan koketoppen enkelt plasseres på en øy. TRIVSEL RUNDT BORDET

– Når trives vi? spør kjøkkenentusiasten og hobbykokken før han svarer selv. – Jo, for mange er det på kjøkkenet, rundt bordet, sam-

let om det gode måltidet og med fyr på grua. Det å samles rundt bålet er en mange hundre tusen år gammel tradisjon. Det er ved bålet maten ble laget, og det er der vi trives. Alle kan lage mat. Du trenger ikke å være tre-stjerners kokk, men alle kan lage et måltid med ganske høy standard. Vi har gode råvarer, så det er enklere enn noensinne å være vert og samle gjester til et måltid. – Utviklingen går klart i retning av at vi bruker mer tid på kjøkkenet. Det er stas å lage mat, og det er en trend at kjøkkenet er hovedrommet. Spisestuen er på vei ut, sier Sinkaberg. – Det er den viktigste trenden nå. Vi samles på kjøkkenet, ikke i stua med serier fra Netflix på skjermen. Det er ikke i stua festen er. Når folk kommer på besøk, så er det på kjøkkenet det skjer. Det er der det er latter, der det er gråt, og der de store

beslutningene tas. Og det er på kjøkkenet vi bruker mest tid, i alle fall i våken tilstand. STOR UTVIKLING PÅ HVITEVARER

Utviklingen har vært enorm på hvitevarefronten. I utstillingen i butikken i Skien står fire ovner montert i arbeidshøyde. Den ene er en ren dampovn. Den står ved siden av en vanlig stekeovn, som også er en mikrobølgeovn. Og alt kan styres fra apper på mobiltelefonen. – Dette er overdrevet, men vi har det i utstillingen for å vise mulighetene, forklarer Sinkaberg. – Dette er trendy nå. Folk har en tendens til å gå litt «bananas» på hvitevarefronten, men vi prøver å gi råd. Det er mye «artig» å få kjøpt, men behøver du virkelig kamera inne i stekeovnen? Den virkelig store nyheten de siste årene

 NATURSTEIN: Mange velge benkeplater i naturstein, forteller Bjørn-Eirik Sinkaberg.

er benkeventilator med kullfilter. De er enkle å rengjøre, for alle delene kan vaskes i oppvaskmaskinen. – Halvparten av koketoppene vi selger, er med benkeventilator, sier Sinkaberg. – Nå er kullfiltrene blitt så gode at stekosen kan trekkes ned i sokkelen før den sendes ut i rommet. Da er luften renset, og det går helt fint. VARME FARGER

Harde benkeplater, gjerne av stein er også i skuddet. Benkeplater i treverk selges det lite av, ikke minst fordi tre må ha så mye vedlikehold for å holde seg pent. En annen trend er at jordfargene kommer tilbake. – Også når det gjelder farger, er varme et stikkord. Det skal være varme farger, gjerne i kombinasjon med naturmaterialer som stein og treverk. Det er en kontinental

stil. Trenden kommer fra tyske og franske kjøkkenleverandører som bruker mer farger i ulike kombinasjoner enn vi tradisjonelt gjør i Norge og Norden. – Nordmenn er ingen rebeller i trendutviklingen. Vi satser på kvalitet og en lang tidshorisont når vi investerer i et nytt kjøkken. Huseby kjøkken er en motpol til bruk-og-kast holdningen. Våre kunder bruker gjerne noen ekstra kroner på et kvalitetskjøkken de skal ha resten av livet. Da velger de ikke et turkist og oransje kjøkken, men satser heller på en stil som er tidløs og varig. – De valgene kan noen ganger bli litt kjedelige, men vi anbefaler å friske opp rommet med interiørdetaljer. Det kan være kunstgjenstander, belysning eller tekstiler med sterke farger. Og friske blomster er aldri feil, avrunder Sinkaberg. ••

 VENTILATOR Det absolutt hotteste i kjøkkenverdenen nå, er benkeventilator. Enkelt vedlikehold er viktig. Delene kan puttes rett i oppvaskmaskinen. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

Duppeditter på kjøkkenet Har du lyst på noe nytt og smart på ditt kjøkken, eller kanskje du trenger noen julegavetips? Her er noen fine duppeditter i ulike prisklasser. ingrid kvande

Iskremmaskin Får du besøk av veganere i jula? Og du har sju sorter fulle av deilige meieriprodukter? Fortvil ikke, med iskremmaskin kan du lage deilig vegansk iskrem. Denne Kenwood Ice Cream Maker er et tilbehør til Kenwood Chef kjøkkenmaskin. Kr 1.295,–

Vegansk iskrem med salt karamell Antall porsjoner: 6 Forberedelser: Ca. 10 minutter, pluss tilberedning og frysetid Ingredienser: Salt karamellsaus 180 g stenfrie dadler, dynket 20 minutter i kokende vann 4 ss lønnesirup 1/2 ts havsalt 200 ml vann

oppskrift

Iskrem 225 g rå cashewnøtter, dynket i kaldt vann over natten og deretter tørket 400 ml kokosmelk 4 ss lønnesirup 3 ss kokosnøttolje 1 ts vaniljeekstrakt 75 g ristet pekannøtter, kuttet i biter Slik gjør du: Sett iskrembollen i fryseren et par timer før bruk. Start med å legge alle ingrediensene til karamellsausen i en blender og bland sammen alle ingrediensene til sausen er glatt, hell over i en annen sausskål og sett til side. Rengjør blenderen og tilsett alle ingrediensene til iskrem, unntatt pekannøttene og blend til massen blir jevn. Montér den frosne iskrembollen og start maskinen på laveste

hastighet slik at iskremspaden vender. Hell iskremblandingen forsiktig gjennom trakten i den frosne iskrembollen. La maskinen vende iskremblandingen til iskremen tykner (ca. 25 minutter). Fjern iskrembollen og spe halvparten av isblandingen over i en form. Hell over 6ss av den salte karamellsausen og strø over med ristede pekannøtter. Spe den andre halvparten av isblandingen, etterfulgt av ytterligere 6ss karamellsaus. Bruk stor spiseskje og vend blandingen forsiktig et par ganger, topp med resterende pekannøtter. Frys iskremen i ca. 2 timer til den får en fast og ønsket konsistens. Du kan beholde resten av den salte karamellsausen og bruke den på andre desserter, eller ha litt ekstra saus til den som ønsker det. Oppskrift: Kenwood

Krumkakejern Alle hjem må ha et krumkakejern, og å lage krumkaker er (nesten) like lett som å lage pannekaker! Et godt krumkakejern er ikke spesielt dyrt, og det er ganske kult å servere sine egne krumkaker. Kr 499,– Kanskje du trenger en krumkakepinne også? Kr 99,–

Neste generasjon kaffetrakter Våre kaffevaner endrer seg. Derfor lanserer Braun en helt ny kaffetrakter som gir deg en rekke muligheter du ikke før har sett fra en tradisjonell kaffetrakter. For i tillegg til å trakte vanlig kaffe kan denne kaffetrakteren også lage iskaffe og brygge te. Braun MultiServe KF9170SI, 1750W. Kr 2.599,–

Hjemmekontorkran! 100 ˚C rett fra springen. Med kaldt, varmt og kokende vann fra samme kran gir Quooker nye m uligheter. Til kaffe, te, matlaging og r engjøring. En enkel og sikker løsning til det moderne kjøkken som sparer tid, vann og strøm. Fra kr 13.990,–

Automatisk sausvisp Savner du rørehjelp på kjøkkenet? Her er den! Kr 349,–

Kjenner du en sushielsker? Eller kanskje du er det selv? Dette er redskapen du MÅ ha! Sushirullene blir helt perfekte, så nå kan du imponere folk med ikke bare god, men også pen sushi! kr 199,–

Gullkopp Gull i munn? Ja, hvorfor ikke. Denne fine gullkoppen gir deg en gylden morgenstund, formiddagskaffe, ettermiddagsstund etc. Her støtter du også et godt formål, for overskuddet av salget av koppen går til barnekreftforeningen. Kr 399,–

dar

KEN

køh



B RI

Julemiddag

BE :M ed en vri

med asiatisk vri

– Jeg mener vi må ha respekt for juletradisjonene, men den vanlige julematen kan godt varieres litt, sier kokken Darwin Køhler. ole bjørn ulsnæs

Han har satt sammen en julemeny med en franskinspirert appetittvekker basert på norske råvarer, fjellørret som forrett og ribbe som hovedrett. TERTE MED FERSK OST

Den første retten er en liten terte med fersk ost, syltet grønn tomat og syltet rødløk. Det er en appetittvekker som kan nytes med et glass sjampanje. – Jeg har laget terteskjell av quiche-deig. Deigen ligger natta over i kjøleskapet før den kjevles tynn i pastamaskinen. Skjellene formes i sandkakeformer. Ferskost med ramsløk og hvitløk legges i forma før den toppes med syltet tomat og rødløk. Tomatene og løken er syltet i lake av én del vann, én del sukker, én del eddik og litt krydder.

ges på litt smør, krydres med salt og pepper og pensles med ramsløkpuré. Dette stekes i ovnen i snaut 5 minutter på 150 °C. – Pureen er laget av havsalt, olje og ramsløk jeg plukket i våres. – I sausen har jeg 1 dl hvitvin og 1 dl fløte, som kokes ned til halv mengde. Så pisker jeg inn ca. 50 gram kaldt smør før sausen smakes til med sitron og litt salt. Og aller sist har jeg i litt ørretrogn, men den må ikke koke. Tilbehøret av grønnsaker er ganske enkelt finstrimlet purre, som stekes i smør med litt sitronsaft. Fisken danderes oppå grønnsakene før sausen has over. Til sist pynter Darwin med friterte purre-strimler og et dryss av brente rester fra purren, så dette er en rett med purre i tre varianter. RIBBE

FJELLØRRET

Utbeinet fjellrøye, eller en annen rød fisk, leg-

– Vi kan ikke ta fra folk ribba til jul, men vi kan gi den en egen, asiatisk vri, mener

Darwin. – Jeg starter med å bresere ribba i ovnen i tre dager. Bresering er en tilberedningsmetode der maten varmebehandles over tid i væske som også tilfører gode smaker. Tilberedningen krever tid, men ikke mye arbeid. Langtidstilberedt kjøtt blir veldig mørt og saftig. Darwin har kokt opp vann med grønnsaksbuljong, gulrot, løk, sellerirot, tørket sopp, purre, laurbærblader og pepper Så har han lagt ribba i laken og satt alt i ovnen på 130 °C. Det er viktig at væsken er kokende varm, for ellers tar det en evighet å få opp temperaturen. Krafta som ribba er stekt i, blir en god saus. Den kokes inn og smaksettes med julekrydder som anis, nellikspiker og kanel. – Ribba skal serveres med en asiatisk vri. Jeg starter med å kutte opp rødkål, som stekes i en kjele. Det er viktig å starte med rødkålen, for den skal ha lengst tid. Så har jeg i litt oppkuttet pak choi, som er en asiatisk kåltype. Dette toppes med sesamolje, litt

mattipset



FJE LL ØR RE T

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.



ER TE

eddik for å gi syre, litt salt, pepper og til slutt lyse og mørke sesamfrø. Stekingen gir grønnsakene en karamellisert smak fra smøret. I stedet for poteter serverer Darwin pastinakk-puré. Skrellet pastinakk kokes i melk og salt. Når den er mør, kjøres den til puré i foodprosessor sammen med litt smør, fløte og salt. FORBEREDELSER GJENNOM SOMMEREN

Dette utvalget er hentet fra en av Darwins julemenyer. Noe kan være litt krevende, men kokken er sikker på at Bomagasinets lesere kan la seg inspirere. – Det viktigste er kanskje at forberedelser er en viktig del av matlagingen. Jeg plukker urter, bær og sopp gjennom sesongen. Råvarene blir syltet eller konservert på andre måter så alt er klart til bruk i mørke høstkvelder når du har lyst til å lage god mat. Da er det enkelt å gi maten innslag av sommerens smaker og farger, og da imponerer du gjestene. ••

 KOKK: Jeg tok fagbrevet på Holmenkollen restaurant og har jobbet på en del av topprestaurantene i Oslo noen år før jeg flyttet hjem igjen, sier Darwin Køhler. Nå driver jeg Chef Catering og Bestul Jakthus utenfor Skien.

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com www.fjordfiesta.com

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Merk konvolutten med Kryssord 4-2020 eller Sudoku 4-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 18. januar 2021.

LØSNING KRYSSORD NR. 3, 2020

Vinnere kryssord 3/2020: Inger Emanuelsen, Arendal Wenche B. Sagabakken, Skien Gunnar Block Røsand, Åndalsnes Vinnere sudoku 3/2020: Hans Kr. Lehmann, Sauland Liv B. Høidalen, Skien Jarl A. Røbech, Kristiansund

Lett

Middels

Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av. Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

jusspalten

Bedre arealutnyttelse KAN GI MULIGHET FOR EN VOKSENDE FAMILIE I eldre leiligheter er kjøkkenet ofte plassert i et eget rom. Mange ønsker å flytte kjøkkenet inn i stua, og frigjøre plass f.eks. til et ekstra soverom. I hvilken grad kan man gjøre dette og trenger man samtykke fra boligselskapet?

Trendene forandrer seg og i dag er det mer vanlig at stue og kjøkken henger sammen, slik at kjøkkenet er en integrert del av stua. Mange ønsker et felles «allrom» hvor familien kan være sammen, og gjøre ulike aktiviteter som å lage mat, spise, jobbe og slappe av. Et kjøkken har imidlertid kobling til vann og avløp, samt ofte til utlufting/ventilasjon. En flytting av et kjøkken er derfor teknisk mer komplisert enn å bytte bruk av andre rom i leiligheten. Kan boligselskapet kreve at romløsningen skal være som den alltid har vært, f.eks. at «kjøkken skal være over kjøkken»? Utgangspunktet er at boligeier kan bruke

boligen sin slik tiden og forholdene på stedet tilsier, og på en slik måte at de andre beboerne ikke utsettes for unødvendig ulempe eller skade. Dette følger av brl §§ 5-1 og 5-11 og esl § 25. Boligeier har i tillegg ansvaret for vedlikeholdet inne i egen bolig, herunder overflater som vegger, gulv og tak, rør og ledninger som ikke er bygget inn i bærende konstruksjoner, innvendige dører osv. Utskifting av vinduer og ytterdører vil normalt være boligselskapets ansvar og alt vedlikehold som gjelder bygningens bærende konstruksjoner, fasade eller andre fellesarealer eller felles anlegg.

Dette innebærer at boligeier kan pusse opp, og innrede leiligheten sin i den grad fellesskapets ansvarsområder ikke blir berørt. Dersom ombyggingen av egen bolig innebærer at bærende konstruksjoner blir berørt, må du søke boligselskapet om samtykke til å gjøre en endring. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom du vil fjerne veggen mellom kjøkken og stue, og denne viser seg å være en bærevegg. Er veggen derimot en lettvegg, vil du kunne fjerne denne uten å innhente samtykke fra styret. Å bytte bruk og funksjon av rom inne i egen leilighet, ligger innenfor det du som

eier kan råde over i egen bolig. Dette er også slått fast i rettspraksis. Det betyr at du kan flytte kjøkkenet internt i egen leilighet. Dette er også slått fast i en tingrettsdom fra Oslo i 2007. (TOSLO-2007-118844) Dersom du skal flytte kjøkkenet fra et rom til et annet, må du imidlertid sørge for å oppfylle de tekniske krav som stilles fra offentlige myndigheter. Du kan heller ikke kreve å få legge tekniske føringer/rør gjennom naboens leilighet, fellesareal eller bærende konstruksjoner. Du må finne en måte å gjennomføre ombyggingen på innenfor din egen leilighet, eller søke å få samtykke fra boligselskapet

eller din nærmeste nabo, dersom ombyggingen berører bærende konstruksjoner eller naboareal. Husk også at du er ansvarlig dersom det skulle oppstå skader som følge av de arbeider du gjennomfører i egen bolig. Du er bare fri for ansvar dersom skaden skyldes et forhold utenfor din kontroll. Dersom du har benyttet profesjonell bistand av tredjemann, er du bare fri for ansvar dersom også den profesjonelle tredjemann får medhold i at skaden skyldes forhold utenfor dennes kontroll. Dersom en ombygging av boligen utføres godt, og i tråd med tekniske krav, kan det

være en mulighet til å sikre bedre arealutnyttelse, gi mulighet for en voksende familie til å bo lengre i boligen, og til å øke verdien på boligen. ••

line bjerkek advokat, nbbl

personlig økonomi

Bygg flere boliger der folk vil bo Forskjellene øker stadig mellom de som har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, og de som ikke har det. Dette fører til uheldige sosiale ulikheter. Hvorfor har det blitt slik?

På oppdrag fra NBBL har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) utført en omfattende analyse av 760.000 boligsalg i 45 norske kommuner. Undersøkelsen avdekker hvor stor andel av den faktiske bolig omsetningen en typisk førstegangskjøper historisk har hatt råd til. Resultatene er nedslående, men dessverre ikke overraskende. Fra 2010 og frem til i dag har andelen boliger som førstegangskjøpere har råd til falt drastisk over hele landet. Som ventet er utviklingen mest dramatisk i de store byene. I Oslo, for eksempel, har en førstegangskjøper bare råd til tre prosent av boligene som er til salgs, og i Tromsø like under syv prosent. For å finne løsningene må vi først ha en formening om hvorfor det har blitt slik. Høye boligpriser kan i stor grad forklares av høy inntektsvekst, lave renter, et fordelaktig skattesystem og ikke minst at det er bygd for lite boliger i forhold til etterspørselen i pressområder. Her fokuserer jeg på sistnevnte. Høye boligpriser er nemlig ikke kun en

konsekvens av markedskreftene, men også en konsekvens av politiske valg. Når det også skal tas hensyn til arkitektur, miljø, fortetting og dyrkbar jord, glemmes ofte boligbygg ingen – enda så viktig den er. En stor by som skiller seg ut i NBBLs undersøkelse, er Kristiansand. Der har den typiske førstegangskjøperen råd til flere boliger i dag enn for tia år siden. Hvorfor er det slik? Mange av de viktigste faktorene for boligprisutviklingen er nemlig like fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Renten er den samme. Med unntak av kommunal eiendomsskatt så er hovedlinjene i skattesystemet likt. Førstegangskjøpernes inntekt er også nokså lik. Disse faktorene kan altså ikke forklare hvorfor terskelen inn på boligmarkedet er overkommelig i Kristiansand, men ikke i andre større norske byer. Forklaringen kan derimot ligge på tilbudssiden. Innbyggertallet i Oslo har økt med 200.000 de siste 20 årene. Samtidig har det

kun blitt bygd knappe 60.000 boliger – det gir et forholdstall på om lag 3,5 personer per nybygde bolig. I Kristiansand har befolkningen vokst med 25.000, der har det derimot blitt bygd 13.000 boliger. Det gir om lag 2 personer per nybygd bolig. Det harmonerer perfekt med gjennomsnittet på to personer per husholdning. Boligmarkedet er sammensatt, men flere boliger vil utvilsomt gi færre boligtapere. Housing lab anslår at 10.000 flere boliger i Oslo hadde redusert boligprisene med 10 prosent. For å unngå at boligmarkedet blir en ulikhetsmaskin er derfor rådet entydig – legg til rette for at det bygges flere boliger der folk vil bo. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

TEKNISK: Teknisk rådgiver Svein Åge Johnsen (t.v.) og teknisk leder Thor-Arne Lie mener det er god reklame for HAUBO å kjøre rundt med en tydelig logo på firmabilene.

HAUBO profilerer seg sterkere HAUBO vil vises bedre igjen i lokalsamfunnet. En måte å gjøre det på var å foreta en tydelig og ensartet profilering på boligbyggelagets biler. bjarte amble

SKAL VISES IGJEN: Ingen skal være i tvil om hvem som kommer når de ser en av disse bilene i Haugesund eller omegn. De fire til venstre benyttes av vaktmestrene i HAUBO Vaktmester, mens de to til høyre tilhører Teknisk avdeling. Foto: Thor-Arne Lie

Flere hundre slipper gebyr Flere hundre andelseiere i borettslag og andre boligselskaper som HAUBO forvalter, har fått melding om at de skal slippe å betale såkalt miljøgebyr for papirfaktura. bjarte amble

PENGER SPART: Posten «Miljøgebyr for papirfaktura 45,00», forsvinner fra den månedlige fakturaen på felleskostnader til mange andelseiere.

– Det passet godt å gjøre det nå, sier teknisk leder Thor-Arne Lie til Bomagasinet. Han viser da til at HAUBO nylig har overtatt vaktmesterselskapet, som nå heter HAUBO Vaktmesteren. De fire vaktmestrene som er ansatt der kjører hver sin bil, som nå er prydet med HAUBO-logoer både på taket og alle sidene. Ingen skal være i tvil om hvem som ankommer boligselskapet for å gjøre en jobb. I tillegg kommer Teknisk avdeling på HAUBO, som består av to personer og forsterkes med ytterligere en person i nær framtid. Avdelingen har derfor nå skaffet seg enda en bil til å komme seg rundt på oppdrag. Og denne gang ble det en elektrisk bil – en Nissan med rekkevidde i massevis. – Vi som er tilknyttet Teknisk avdeling er mye ute og farter på forskjellige befaringer i borettslag og sameier. Da er det god reklame for HAUBO at vi viser godt igjen, sier Lie. ••

Gebyret ligger i dag på 45 kr, som belastes den månedlige fakturaen på felleskostnader. Det blir med andre ord litt over 500 kr spart i løpet av ett år. Administrerende direktør Svend Inge Stueland opplyser at fritaket gjelder de som bor i det som kalles omsorgsborettslag, der beboerne må være over 60 år. Fritaket omfatter også en del yngre beboere med spesielle hjelpebehov som bor i noen andre borettslag. – I tillegg har vi valgt å kutte ut gebyret for de som er over 70 år og bor i øvrige boligselskaper som HAUBO forvalter, sier Stueland, som anslår at det positive tiltaket omfatter ca. 200 personer. – Hvorfor gjør dere dette? – Vi ser at det blant de som ikke benytter seg av nettbank, autogiro og e-faktura, og får tilsendt papirfaktura, er en overvekt av eldre. Vi antar at dette har sammenheng med at terskelen for denne gruppen er høyere når det gjelder å ta i bruk automatiske løsninger. Det tar vi konsekvensen av ved å kutte ut miljøgebyret for bruk av papirfaktura for de nevnte beboere og andelseiere, sier Svend Inge Stueland. ••

Bomagasinet

nr. 4,2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

KOMPETANSE: Nyansatte Linn Samuelsen har en bachelor i jus, mens Eirik Baugstø er autorisert regnskapsfører. Begge har kompetanse som HAUBOs kunder får nyte godt av.

LINN OG EIRIK SATSER PÅ HAUBO:

Nye medarbeidere med god kompetanse HAUBO har sikret seg to yngre medarbeidere, som begge stiller med kompetanse som kommer boligbyggelaget til gode: Eirik Baugstø (25) begynte som regnskapsfører 1. september, mens Linn Samuelsen (28) gikk inn i stilling som saksbehandler en måned senere. bjarte amble

Linn Samuelsen fra Haugesund er lykkelig for at rekrutteringsselskapet Adecco anbefalte henne til en ledig stilling i HAUBO. Foreløpig i 50 %. – Jeg fikk jobben, og er kjempeglad for det. Jeg er blitt godt mottatt og inkludert, sier Linn, som har fått et veldig godt førsteinntrykk av sin nye arbeidsplass. Noen måneder før hun tiltrådte jobben i HAUBO, tok hun bachelor-eksamen i juridiske fag ved Universitetet i Stavanger. Men med tre små barn i alderen 3, 5 og 7 år hadde hun ikke mulighet til å pendle fra Haugesund til Stavanger for å følge forelesninger. Hun leste derfor alle fagene hjemme i tre år, mens barna var i barnehage og skole, og mannen Tom Erik Vestvik jobbet turnus som dykker med halvparten av tiden bortreist. – Det var travelt, men jeg er stolt av at jeg klarte det, smiler hun. Før Linn startet med jus-studiene, tok hun flere enkeltfag ved BI, som markedsføring,

matte og faget som kalles bedriften. Med utdannelsen i spesielt innen markedsføring og flere juridiske fag, håper hun å kunne tilføre HAUBO nyttig kompetanse. Linn Samuelsen er født og oppvokst på Bleikemyr i Haugesund, med foreldrene Frode og Anita, og brødrene Harald og Martin. Martin Samuelsen er fotballtalentet fra Haugesund som ble proffspiller, nå på det engelske laget Hull City. Men også Linn har bakgrunn fra fotballen, med aktive år fra hun var 7 til 17 år, inkludert to år i USA da familien bodde i California mens pappa tok en mastergrad. I Haugesund spilte hun på Vard. – Hva liker dere å gjøre i feriene? – Heldigvis har vi alltid likt å feriere i Norge, også før corona-pandemien. Både sommer og vinter tar vi turer til hytta vår på Vågslid. Det blir nok enda mer av det når barna blir litt større. Vi får også låne svigerfar sin hytte i Valevåg.

I 2016 kjøpte Linn og Tom Erik den særpregete, eldre eneboligen som ligger på høyre siden av Bakarøybroa på bysiden – med utsikt langt til havs og med et lite lysthus på pynten. – Jeg elsker det huset vår. Selv om det er over hundre år gammelt, var det i veldig god stand da vi kjøpte det, smiler Linn. Det tok ikke lang tid før hun fant seg godt til rette på HAUBO. Og nå er hun klar til å ta seg av henvendelser fra både gamle og nye kunder. AUTORISERT REGNSKAPSFØRER

Bakgrunnen til Eirik Baugstø var midt i blinken for en jobb i HAUBO. De siste to årene har han nemlig jobbet som regnskapsfører i det store boligbyggelaget BORI i Lillestrøm. Han kunne derfor gå rett inn i de samme arbeidsoppgavene da han begynte i HAUBO i september. – HAUBO og BORI bruker akkurat de samme regnskaps- og forvaltningssystemer, så

det passet ypperlig, sier han. Eirik er født og oppvokst i Sauda. Etter ungdomsskolen gikk turen til Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG). – Jeg trivdes veldig godt de tre årene. Delte leilighet med tre gutter fra Etne, og vi spilte faktisk alle sammen en periode på Djerv 1919, sier Eirik, som fremdeles er aktiv fotballspiller. Etter HTG begynte han på ingeniørstudiet ved høgskolen i Haugesund, men etter et halvt år fant han ut at heller ville studere økonomi og regnskap. Dermed ble det tre år fram til fullført bachelorgrad, samtidig som han var aktiv fotballspiller på FKH og Vard. – Etter eksamen fikk jeg jobb med en gang i Lillestrøm. Det passet bra, for samboeren min Hildegunn Sævik, spilte fotball på Kolbotn samtidig som hun studerte økonomi i Oslo, forteller Eirik. Selvsagt ble det også fotball de to årene på Østlandet, nærmere bestemt på Oppsal IF.

Bomagasinet

Etter to år med leilighet i Oslo og 45 minutter jobbreise til Lillestrøm, ble de enige om at de ville flytte hjem igjen til Haugalandet. De kjøpte seg leilighet, som nå er under oppføring på Vormedal. Samtidig er han tilbake igjen som spiller på Djerv 1919. – Men Hildegunn, som er fra Kopervik, har fremdeles halvannet år igjen i Oslo før hun har fullført sin mastergrad i økonomi. Det blir derfor litt pendling fram og tilbake i mellomtiden. Selv bor jeg hjemme hos foreldrene mine på Kolnes i påvente av at leiligheten skal bli ferdig. Planen er i alle fall at her skal vi slå oss ned for godt, sier Eirik bestemt. Etter to måneder i HAUBO er dommen klar: – Det er helt strålende å jobbe her. Det er jo en liten organisasjon i forhold til der jeg jobbet i BORI, men vi har et fantastisk godt miljø, der alle har god kontakt med hverandre, konstaterer Eirik Baugstø fornøyd. ••

nr. 4,2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

SAMARBEIDSAVTALER: Leif Erik Sandslett t.v. (Marine Profile) og Leif Bjarte Krogstad (Komplett Utemiljø) har inngått samarbeidsavtaler med HAUBO som innebærer at boligselskaper og enkeltmedlemmer kan oppnå gode fordeler. Til høyre teknisk leder i HAUBO, Thor-Arne Lie.

Mange vil samarbeide med HAUBO:

LANSERER TO NYE SAMARBEIDSPARTNERE Bomagasinet presenterer i dette nummeret ytterligere to av HAUBOs mange samarbeidspartnere. Både enkeltmedlemmer og boligselskaper som HAUBO forvalter er sikret rabatter ved å benytte seg av avtalene som HAUBO har forhandlet fram. bjarte amble

Marine Profile AS og Komplett Utemiljø AS er nykommere blant de mange leverandørene som HAUBO har inngått avtale med. – Boligselskapene står selvsagt fritt til å benytte hvilke leverandører og håndverkere de måtte ønske, men hvis noen spør hvem vi anbefaler, viser vi til listen over samarbeidspartnere som ligger tilgjengelig på haubo.no, sier teknisk leder Thor-Arne Lie. Han opplyser at HAUBO satser på avtaler med maksimum tre bedrifter i hvert fag, og

at avtalene blir inngått for ett år om gangen. I avtalen med leverandørene går det fram at HAUBO-rabatten skal spesifiseres på fakturaen. – Avtalene innebærer at det skal gis minimum 5 % rabatt, både på arbeid og materialer, men bedriftene står selvsagt fritt til å gi enda bedre fordeler, poengterer Lie. Borettslagene sameiene kan kontakte bedriftene direkte, og må da opplyse at de vil benytte seg av avtalen med HAUBO. ••

Komplett Utemiljø AS Anleggsgartner og hagedesigner Leif Bjarte Krogstad er tredje generasjon anleggsgartner, som hans bestefar i sin tid startet på Aksdal i Tysvær. Leif Bjartes far tok bedriften videre, før han selv tok over stafettpinnen sammen med kona Anne i 1996. I år 2000 kjøpte de en gartnerieiendom på Sørvåg ved Høievegen, og drev der noen år med salg av planter i tillegg til å utføre anleggsgartnertjenester for private og bedrifter. – Her har vi nå bygget opp en visningshage hvor vi tar imot kunder, cruiseturister, lag og foreninger, etter avtale. Parken ble for øvrig presentert i NRK-programmet «Hagen min» nå i vår, forteller Krogstad, som anbefaler interesserte å ta en titt på episoden, som det ligger link til på deres egen nettside komplettutemiljø.no. I 2016 etablerte Krogstad også en egen avdeling i Stavanger, der det nå er åtte ansatte. Hovedkontoret til bedriften ligger på Frakkagjerd. Her er det i arbeid 12 ansatte med allsidig kompetanse. – Vi designer, bygger og vedlikeholder hager og uteområder, sier Krogstad. Han legger vekt på at bedriftens styrke skal være personlig service, oppfølging og vedlikeholdsenkle men likevel frodige løsninger. – Hva kan dere tilby boligselskaper, som borettslag og sameier? – Vi har en stor maskinpark, og kan hjelpe boligselskapene med plenklipp og stell av planter i sommerhalvåret, eller snøbrøyting og strøing når det trengs. I tillegg kan vi hjelpe til med å utforme uteområder, som vil kunne gi beboerne bedre opplevelser i utemiljøet. Mange har flyttet til en leilighet nettopp for å slippe hagearbeidet. Det er der vi kan skape et uteområde som beboerne kan nyte og trives i, sier Leif Bjarte Krogstad, som mener bedriftens tilbud passer ypperlig for boligselskaper.

UTEMILJØ: Komplett Utemiljø designer, bygger og vedlikeholder hager og uteområder, men har også andre tjenester som kan benyttes av boligselskapene. Anne Lønning Krogstad er daglig leder i selskapet, som har 12 ansatte på Frakkagjerd og åtte i Stavanger.

Marine Profile AS Firmaet ble startet av Jan Arvid Monsen i 2012, med produksjon og salg av grafiske profileringsprodukter fra Langevåg på sydspissen av Bømlo. Han utviklet selskapet videre til salg av arbeidsklær og verneutstyr av høy kvalitet. – I februar i år etablerte vi oss i Haugesund, med butikk og salgsavdeling på Raglamyr, og nå skal vi også etablere oss i Bergen, sier Leif Erik Sandslett, partner i selskapet. Årsomsetningen lå i fjor på 6,4 millioner, men ligger ifølge Sandslett an til å bli mer enn fordoblet i inneværende år. I nettbutikken til Marine Profile finner vi et stort utvalg av arbeidsklær og verneutstyr av alle typer. Produksjon av reklameskilt med logo, eller forskjellige typer opplysning og fareskilt inne i eller utenfor bygninger, er viktige produkter. Likedan grafisk dekor på biler, såkalt foliering. – Hva kan ellers være aktuelle produkter eller tjenester for boligselskapene? – Samarbeidet er ganske nytt for oss, men virker veldig spennende. Vi er absolutt aktuelle for å produsere og levere forskjellige typer merking og skilt til de nye leilighetsbyggene HAUBO fører opp. Til Bygaarden i Haugesund har vi allerede levert dispensere for håndsprit, som er på plass i hver oppgang, noe som med tanke på smittefare kan være aktuelt for andre boligbygg, sier Sandslett. Han nevner også at det store sortimentet av arbeidsklær og elektroverktøy kan være av interesse for vaktmestre og andre som jobber med bygningsmassen til boligselskapene. – Vi satser nå også på produksjon av dronevideoer, og kan for eksempel bistå med inspeksjon av tak på høye bygninger, nevner han. All grafisk produksjon finner sted i egne store lokaler på Langevåg i Bømlo, der de for tre år siden også åpnet butikk med stort utvalg i verktøy, verneutstyr og arbeidsklær. Etter nyetableringen i Haugesund er antall ansatte i firmaet økt fra fire til seks.

VERNEUTSTYR OG SKILT: Arbeidsklær, verneutstyr og elektroverktøy har en stor plass i butikkene som Marine Profile har på Raglamyr og på Bømlo, og i nettbutikken. De er også en stor lokal produsent og leverandør av mange typer skilt og grafisk dekor på biler, forteller Leif Erik Sandslett.

Bomagasinet

nr. 4,2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Som medlem i HAUBO får du 5 % bonus på alt du handler hos disse leverandørene, når du betaler med et registrert betalingskort. Betalingskortene registrerer du ved å logge deg inn på «Min side» på boligbyggelaget ditt. Du kan registrere både debet- og kredittkort.

Til den frosne

frank gudbrand mo

leverandørene

O jul med din glede… Timbra foret lue. Montér: 99.90 kr

Til kokken Støpejernsgryte Midnight Blue 4l fra Sabor. Tilbords: 719 kr (ordinær pris 1199 kr)

Til den sultne Bosch stavmikser MSM2650B. Skousen Hvitevarer: 548 kr

Til den praktiske Timbra ullgenser. Montér: 499 kr

Til den med sans for gull Til noen og enhver

16 deler bestikksett gull/sort fra Raw. Tilbords: 539 kr (ordinær pris 899 kr)

Apple iPhone 8 64GB. It Marked: 3.995 kr (ordinær pris 4.315 kr)

Til den lille håndverkeren

Til den lille hjelperen

Q Tools verktøysett barn. Montér: 229 kr

Hørselvern barn(rosa eller grønn). Montér: 329 kr

30 Prisene på produktene er veiledende, og kan endres.

Til den særegne Cape Dekorfat fra Magnor Glassverk. Tilbords: 374 kr (ordinær pris 499 kr)

Tada.no gettyimages.com

H AU G E S U N D S PA R E B A N K + H AU B O = S A N T

Gjennom et årelangt samarbeid har vi vært med å finansiere de fleste prosjektene som HAUBO har igangsatt både for nybygg og rehabilitering. Sammen med HAUBO gir vi HAUBO-medlemmer meget gunstige rentebetingelser med sikkerhet i leiligheten. Skal du kjøpe eller pusse opp HAUBO-leilighet? Ta kontakt med oss - det kan lønne seg!

TELEFON 52705000 HAUGESUND-SPAREBANK.NO

s nu ed len bo ke v rde 5 % ba fo til av uk br

ANNONSE torstein bae daglig leder | advokat

advokatfirmaet legalis vi tenker noen trekk lenger Hva gjør du når bilkjøpet ble katta i sekken? Når det nye badet må rives opp etter boligkjøpet? Når arveoppgjøret er slit og strev. Når dere skal flytte sammen med dine og mine. Når helsa begynner å skrante. du tar det en annen gang? Ikke gjør det. Dine krav går tapt, og problemene kommer for den som ikke tenker fremover. ta kontroll over problemet. Grip initiativet og vær i forkant. Gjennom Haugesund Boligbyggelag har du gratis samtale med advokat om saken din, og svært gunstig medlemspris per time ved behov for videre bistand. Ikke ta det en annen gang. Bruk din medlemsfordel i dag. eiendom | arverett | samlivsbrudd | kjøpsrett | arbeidsrett | strafferett | selskapsrett

CHat: e-sak.legalis.no | fordel@legalis.no | www.legalis.no | telefon 21 41 67 67