Kbbl 1 2019 40 sider

BO magasinet NR.1

/

Brenner for forenkling og digitalisering SIDE 12

2019

Medlemsblad for

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

SKATTEJAKT I LANGVEIEN SIDE 36–37

2 LEILIGHETER IGJEN I SENTRALE LOFOTGATA SIDE 32–33

tema: rydde-/oppbevaringstips

ROTEN TIL

Ryddighet

LES HVORDAN PULS-YNGVAR OG KONA RYDDET I LIVET SITT

SIDE 13–17

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM! Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom. Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumper, gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag. Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring. Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

SVEDBERGS

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid • Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr • 20% rabatt på rør og deler • 3% bonus (med aktivert medlemskort)

M E DL EMSK ORT Jan Jo hanse n Medle msnr: 180 Gyldig til: 03 5 2 4 /18

Kortnr: 505

6 00 8 87

VELKOMMEN TIL VÅR NYE BUTIKK I INDUSTRIVEIEN 4B Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD AS 71 57 25 10 firmapost@olystad.no Industriveien 4B, 6517 Kristiansund

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com

Vi hjelper deg Hos oss får du gode råd om lån, sparing og forsikring.

Vårt kontor i Kristiansund er åpent alle hverdager kl 10:00-15:00.

Du kan også avtale møte utover åpningstid. Ta kontakt med oss.

Elisabeth Pettersen

Helene Teilgård

Øystein Aandahl

Ring oss på 915 03900 alle dager kl 7-24

Geir Mork

Sonja Karlsvik

Linda Tolsciner

Hilde Spjelkavik

Med KBBL i lommen

Slik kommer du i gang med appen 1

I App Store eller Google Play søker du på «KBBL»

4

Vis medlemskortet for rabatt.

Du får automatisk bonus når du betaler med betalingskortet du har registrert.

2

Registrer deg med din e-postadresse og passordet du fikk ved aktivering av medlemskortet.

5

Få enkelt oversikt over alle medlemsfordeler i appen.

Hvis du ikke ønsker å bruke app, kan du bruke det vanlige medlemskortet som før.

4

3

Gå til Min side og registrer kontonummeret til ditt bankkort for opptjening og utbetaling av bonus.

tema i dette nummeret: rydde-/oppbevaringstips nummer 1 februar/mars

Leder

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

TID FOR ENDRING med alle tingene våre?», Spør noen. Et lite varsko kan være når bilen din ikke har plass i garasjen lengre. Da har du rett og slett for mye. Et tips kan være å benytte seg av brukt­ butikkene i Kristiansund, alternativt ha noen gode oppbevaringsløsninger i ditt nye hjem.

Begge deler får du lest om i denne utgaven av Bomagasinet.

Vi er inne i en tid for generalforsamlinger i alle våre borettslag og vi har også tatt med noen tips om hva styret og andelseierne bør tenke på i den forbindelse. Kanskje lurer dere på hvordan den nye bankavtalen til KBBL med Sparebank1 Nordvest vil bety for fellesgjeld el­ ler formue, eller kanskje lurer dere på hvordan andre borettslag jobber med vedlikehold eller fellesgoder. Kanskje kan artikkelen om Norfinn Bo & Ro være til hjelp?

For KBBL blir det nå fokus på nybygging, for­ valtning og medlemstjenester. Vi ønsker å bidra til at Kristiansundsregionen skal bli verdens beste bosted og et av tiltakene er å bygge nye boliger, forvalte boligmassen, skape trygghet og oppnå fordeler ved å være medlem. Nylig ble Lofotgata borettslag ferdigstilt og de fire første leilighetene er solgt. Fortsatt to godbiter igjen for de som kan tenke seg å bo (omtrent) på byens tak. For spørsmål om våre nye og kommende prosjekt kan du henvende deg til Heidi Sæther i KBBL.

Avslutningsvis vil jeg skryte av sam­ arbeidsånden blant byens frivillighet.

CFK+KFK=Kristiansund Fotball og jeg er veldig glad for at mine og dine barn kan få et kjempe­ tilbud med sosial trening og aktivitet som gir energi og motivasjon til å skape samhold. Det er flott at gamle kjepphester legges til side for et felles mål om å skape noe bedre. Endring er bra og endring er nødvendig. Det gjelder for KBBL og det gjelder for Kristiansund og Nordmøre.

For mange vil det være en utfordring å flytte fra en stor enebolig til en mindre leilighet. «Hva

Anders Marthinussen Styreleder KBBL

nr. 1, 2019

Tlf: 71 58 74 00 Fax: 71 58 74 01

ansvarlig redaktør

E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: www.kbbl.no

Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

Mattipset .................................................... 20 Kryssord & Sudoku ................................ 25 Jusspalten ................................................... 26 Personlig økonomi ................................. 28 nyheter

KBBL eiendomsmegling = Eiendomsmegler 1 ................................... 6 CFK+KBK= Kristiansund fotball ......... 7 Nytt fra administrasjonen .................... 8 Fotball- (boretts) laget! ........................ 10 Brenner for forenkling og digitalisering ....................................... 12 Lokale medlemsfordeler .................... 29 Blikk for løsninger .................................. 30 Gjør deg ladeklar! .................................... 31

Gammelt for deg, nytt for andre .... 36

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Reklamebyrå AS Liv Berit Bach, Tina Helen R. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde Sakshaug og Ingrid Kvande.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

Bomagasinet

trykk M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

8 Trykksak 6

4

Langveien 16, 6509 Kristiansund.

Tema .............................................................. 13

Hvordan velge riktig PC? ................... 34

ENDRING ER BRA OG ENDRING ER NØDVENDIG

kristiansund boligbyggelag

Innhold faste spalter

Sentralt og moderne i Øvre bydel, to leiligheter igjen ................................... 32

»

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

kbbl.no

Visste du at?

anders marthinussen

Alle de som kommer innom KBBL eller­ kjører forbi i Langveien, registrerer at EiendomsMegler1 har fått opp skilt og har tatt plass i det som var KBBL eiendomsmegling sitt areal. Dette kommer som et resultat av en grundig prosess og evaluering av virksomhets­ området i KBBL. Som for mange andre felt i samfunnet er meglertjenester i stor endring­ og det legges betydelige ressurser ned i å ut­vikle gode system, gode team og gode løsninger for kundene. For KBBL handler denne endringen om å bruke en sterk lokal ressurs gjennom EiendomsMegler1 til å ut­ vikle de dyktige meglerne vi hadde i KBBL Eiendomsmegling videre. Medbrakt kompetan­ se på blant annet borettslag vil ytterligere styrke tilbudet og teamet som nå utgjør Nordmøres største meglerkontor.

2019

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

 Alexander Bjerkås, Dennis Thordarson, Elisabeth Gaarden, Pål Fredrik Wollan, Karen Heggeset Monge, Jan O. Kvalvåg, Eli Christensen Kvåle, Gunnar Andreas Kjønnøy , Marita Målø, Brynjar Skår Borgesen, Silje Maria Bauge, Morten Boxaspen Høvik, Rune Johansen, Randi Kvisvik Hansen.

KBBL EIENDOMSMEGLING =

EiendomsMegler1 Fra 1. januar overtok EiendomsMegler1 eiendomsmeglervirksomheten til KBBL, og disse tjenestene tilbys nå gjennom to salgsteam – ett i KBBLs lokaler og det andre i lokalene hos SpareBank 1 Nordvest. ingrid kvande

– En konsekvens av at EiendomsMegler1 overtar eiendomsmeglervirksomheten, er at vi kan ha mer fokus på basisvirksomheten vår, som er bygg, forvaltning og medlemstjenester.

Innen meglertjenester blir det stadig mer spe­

sialisering, og det gjør at det krever mer for å henge med. Denne utviklingen vil fortsette, så dette er et fornuftig valg av oss, sier admi­ nistrerende direktør i KBBL, Vidar Solli. Han legger til at han er imponert over systemet til EiendomsMegler1. god kombinasjon

Alexander Bjerkås er avdelingsleder i EiendomsMegler1 i Kristiansund. Han tror at kompetansen i KBBL Eiendomsmegling og EiendomsMegler1 er en god kombinasjon.

– KBBLs meglere er eksperter på å selge prosjekt og borettslag, og nå har vi samtidig stordriftsfordelen med at vi har meglere i MidtNorge sammen med oss. Med dette systemet kan også meglerne rendyrkes til å bli megler,

som betyr at de kan konsentrere seg mer om oppgaver som visning, befaring og å være pro­ aktiv opp mot nye kunder, sier Bjerkås. to kontor

EiendomsMegler1 vil ha to lokasjoner i Kristiansund i tillegg til kontor på Averøy og at de er representert på Smøla en dag i uken.

Sammenslåingen innebærer at noen av de an­ satte vil få seg nytt kontor.

– EiendomsMegler1 blander folkene litt slik at man sitter på litt ulike steder; 4-5 meglere på hvert kontor. Det betyr at vi «mister» noen kolleger og får noen nye. Vi tror det er viktig å sitte tett sammen, og vi undersøker også muligheten for å få inn ytterligere flere selskap i vårt bygg, sier Solli. lysning i boligmarkedet i kristiansund

NY MEDLEMSFORDEL EiendomsMegler1 tilbyr en ny beboerfordel. Til de som bor i KBBL-bolig og selger boligen gjennom oss dekker EiendomsMegler1 to måneders felleskostnader etter endt salgsoppdrag, oppad begrenset til kr 8000,– totalt. Modellen er utprøvd i Trondheim tidligere, og blir opplevd som en kjempefordel.

6

Når det gjelder boligmarkedet var 2018 et godt år sammenlignet med 2017 og 2016, som rik­ tignok var veldig tøffe år. I EiendomsMegler1kjeden tror man veksten som var i Kristiansund i 2018 vil fortsette i 2019.

– Vår analysesjef trekker fram Kristiansund sammen med Orkanger og Stjørdal som om­ råder med vekstpotensiale, og vi er godt for­ beredt, forteller Bjerkås. ••

CFK + KBK =

KRISTIANSUND FOTBALL Ved årsskiftet slo ungdomsavdelingene i Clausenengen FK og Kristiansund FK seg sammen. Dette betyr at ungdommene fra 13 år opp til junior spiller for Kristiansund Fotball! KBBL er stolt sponsor for samarbeidsprosjektet.

 De nye draktene er allerede tatt i bruk.

 Alexander Bjerkås, avdelingsleder i EiendomsMegler1 i Kristiansund og adm. dir i KBBL Vidar Solli

Sammenslåingen ble markert med Kick-off i Braatthallen tidlig i januar. Da var det blant an­ net fremvisning av ny felles logo og ny lyseblå drakt som har KBBL-logo på shortsen.

– Dette appellerer veldig til oss, og det vi ønsker å være støttespiller til, sier Liv Berit Bach i KBBL. – En slik satsing av disse klubbene gjør at det er mer sannsynlig at de får flest mulig til å spille fotball lengst mulig. Begge klubbene

har tidligere slitt med tapte årganger og for små treningsgrupper, ved å slå sammen kref­ tene og samarbeide har de nå tro på at dette problemet blir løst og at fotballungdommen får et bedre tilbud.

KBBL har tidligere vært støttespiller til begge disse lagene, og Bach mener det er lett å si ja til å være sponsor til et så godt prosjekt.

– Vi i KBBL heier på Kristiansund Fotball, sier Liv Berit Bach. ••

EIENDOMSMEGLER1 • Tok over KBBL Eiendomsmegling fra 01.01.2019 • Eies av SpareBank1 SMN, SpareBank1 Nordvest og SpareBank 1 Søre-Sunnmøre.

• 16 ansatte fordelt på to kontor i Kristiansund.  Representanter fra samarbeidsutvalget i Kristiansund Fotball: Jan Trygve Pedersen (CFK), John Marius Dybvik (CFK), Erik Pettersen (KFK) og Stig Flemmen (KFK).

• Markedsleder på Nordmøre med 36%, 41% i Midt-Norge • Vinner av GreatPlaceToWork Norge i 2018, 2017 og 2016

Bomagasinet

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

nytt fra administrasjonen

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli

MULIGHET FOR PÅVIRKNING

Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

liv berit bach Tlf. 926 03 616 livberit@kbbl.no

heidi sæther Fagansvarlig Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

Fra slutten av februar og ut april er det generalforsamlingstid.

– Informativt og en mulighet til å påvirke bosituasjonen og sosialt, mener Britt Stokke i KBBL. ingrid kvande

Under en generalforsamling behandles for­ melle saker som godkjenning av årsoppgjør, fastsetting av styrehonorar, valg av styre, i tillegg til andre saker som berører alle beboere, som f. eks rehabiliteringsplaner.

Formelt er det et krav at alle borettslag skal ha generalforsamling, og at alle sameier skal ha årsmøte. holde seg orientert

– Generalforsamlingene i boligselskapene er en mulighet til å ha innvirkning på sin egen bosituasjon. Om man ikke er så aktiv i løpet av året, er det å møte opp på generalforsam­ lingen en fin måte å sette pris på innsatsen fra styret, og framfor alt å holde seg orientert om statusen på boligselskapet man er en del av, sier Britt Stokke i KBBL. Om man ikke er fornøyd med styrets ar­ beid er det også viktig at man møter opp og sier i fra. Det er på generalforsamlingen man velger de som skal forvalte borettslagets

eiendom, noe som også er viktig og angår hver andelseier personlig. Mange har valg­ komite som legger fram forslag på de som skal sitte i styret, og man har også anledning til å komme med forslag på møtet. kbbl stiller med møterom

Generalforsamlingene i boligselskapene arrangeres fra siste uken i februar og til ut april. KBBL har åpnet opp for at man kan ha møtene i KBBLs lokaler, og de anbefaler også boligselskapene å gjøre generalforsamlingen til en hyggelig sammenkomst ved å invitere deltagerne på noe å spise etter møtet.

– Vi har flere møterom tilgjengelig hos oss i Langveien, og ved å begynne møtene på ulike tidspunkt, kan det være flere møter i hvert rom i løpet av en kveld. Vi har sendt ut informasjon om dette til boligselskapene, og vi har også videresendt tilbud fra en del av byens spisesteder hvor man kan avrunde kvelden med noe å spise, sier Stokke. ••

iren gimnes Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

britt stokke Teamleder forvaltning Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

anita larsen

GENERALFORSAMLING TIRSDAG 11. JUNI Kristiansund Boligbyggelag har lagt årets generalforsamling til Thon Hotell. Dato for å sende inn saker til behandling er 1. april.

Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

8

tina helen r. sakshaug

joakim øksenvåg

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 02 tinahelen@kbbl.no

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 22 joakim@kbbl.no

nytt fra administrasjonen

Tekniske tjenester

johan h. grønvik

NY BANKAVTALE I BOKS

Teknisk sjef Tlf. 952 48 631 johan@kbbl.no

pål sæther Byggmester og takstmann Tlf. 922 43 567 pal@kbbl.no

To stikkord ved den nye avtalen mellom KBBL og SpareBank 1 Nordvest er lav rente og fremtidsrettede tjenester. ingrid kvande

KBBL og Sparebank 1 Nordvest har hatt en løpende rammeavtale som har gått fra 2008.

Nå har partene brukt litt tid på å reforhandle denne, og er fornøyd med resultatet.

– Vi har fått en framtidsrettet avtale som tar opp i seg det som kommer framover. Det nye er at vi har fått inn avtale om e-faktura, og her har vi fått en gunstig avtale med banken.

KBBL har abonnementet for alle selskapene, så det er en rimelig avtale for boligselska­ pene. De betaler bare for transaksjonen, ikke for selve avtalen, sier Inger Øksenvåg, leder for regnskap og forvaltning i KBBL. forenkling

– For andelseierne blir e-faktura både enklere og bedre, ved at den enkelte kunde selv kan velge om man vil motta og betale e-faktura i nettbank, Vipps eller mobilbank. Det blir enklere å holde oversikt ved at man har et elektronisk arkiv i nettbanken som går 10 år tilbake, sier Jan Aage Neerland, Senior Bedriftsrådgiver i SpareBank1 Nordvest.

roger storsæther 77 % får faktura digitalt – Med en overgang til e-faktura slipper man å få papir tilsendt, men finner fakturaen digi­ talt. I dag er det 23 % som mottar fakturaen på felleskostnader på papir, sier Øksenvåg.

Hun legger til at de som ikke velger avtalegiro eller e-faktura fortsatt vil kunne få papirfak­ tura, og at Avtalegiro går som før. boliglånsrente

Byggmester og takstmann Tlf. 480 05 744 roger@kbbl.no

bjørn blakstad Ingeniør og takstmann Tlf. 950 78 386 bjorn@kbbl.no

15 % under markedet

Boliglånsrenten er noe alle boligeiere og boligselskap er opptatt av, og også her har KBBL forhandlet fram en god avtale med SpareBank1 Nordvest.

– Det som påvirker boligselskapene ­direkte er en ny og gunstig rente fra 1. januar. Vår rente er 2,21 %, noe som er 15 % under v­ anlig boliglånsrente. Mens sentralbanken økte ­renta med 0,25 % i høst, er vår økning til KBBL på 0,05 %, så økningen er lavere enn ellers i markedet, sier Jan Aage Neerland, Senior Bedriftsrådgiver i SpareBank1 Nordvest. ••

Sameiet KBBL Servicesentral

nils tormod tyrhaug Driftsleder Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

paul hovde Servicemedarbeider Tlf. 901 36 638 paul@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

viggo ørnvik Fra venstre Tina Helen R. Sakshaug, Jan Aage Neerland, Britt Stokke, Joakim Øksenvåg og Anita Larsen.

Bomagasinet

Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103 viggo@kbblservicesentral.no

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

Fotball(boretts) laget!

– Det er veldig dumt at det ikke er NM i fotball for borettslag, for da hadde vi vært i finalen, sier Øivind Holten i Norfinn Bo & Ro Borettslag. ingrid kvande

håvard løberg

Borettslaget ved kaikanten på Innlandet i Kristiansund består av 48 leiligheter med areal som spenner fra 32 til 156 kvadratmeter. I fem av leilighetene bor det eliteseriespillere som spiller på KBK, så sammenlignet med andre borettslag, er nok tettheten av fotballspillere stor her.

– Jeg tror at ryktet går blant KBK-spillerne når det er ledig leilighet i borettslaget vårt, for dette er i alle fall et populært bosted blant spillerne, sier Holten.

12 år i år Han har vært styreleder helt siden starten, og var faktisk med og både planla og bygde leilighetene gjennom utbyggingsselskapet Marcussundet Eiendom AS i 2007.

– Jeg tar på meg ansvaret både for de smarte og mindre smarte løsningene.

Utbyggingsselskapet har 10 leiligheter som er til utleie, og de ledige leilighetene blir leid ut med en gang. 7–8 av disse kan være mulige salgsobjekt, tipser Holten.

topp beliggenhet

Norfinn Bo & Ro Borettslag ligger på det som en gang var en hektisk arbeidsplass. _ Det var en fiskeforedlingsbedrift her tid­ ligere, og da vi skulle gjøre om til leiligheter brukte vi ¾ år på å tømme bygget. De fleste Kristiansunderne hadde sommerjobb her da de var unge, meg selv inkludert, sier styrelederen.

Leif Magne Andersen flyttet inn i borettslaget i november i fjor, og beliggenheten var avgjørende.

– Jeg er tidligere sjømann, og har bodd 12 år på Averøya, så det maritime er viktig for meg.

Her har jeg flott utsikt over sjøen, og hvis jeg vil fiske, tar jeg bare med meg stanga ut på kaia.

Forskjellen fra Sveggen er at det er større båter som passerer her, sier Andersen.

Heis, fine uteplasser og kort vei til både buss og Sundbåt var også viktig da Andersen skulle flytte fra hus til leilighet, og her scoret Norfinn godt. Andersen er født og oppvokst i Kristiansund, og bygget er kjent i familien hans.

– Både mor og bestefar jobbet her. Bestefar jobbet her i 41 år, og det var en viktig arbeids­ plass. Det er betydelig mer avslappet her nå. Det er stille og rolig, og alt er på stell, sier Andersen.

egen båthavn

gode tjenester fra kbbl

Norfinn har godt med parkeringsplasser, og med beliggenhet helt nede ved kaikanten, har borettslaget også egen båthavn med ni plasser rett utenfor bygget.

– Halvparten av plassene blir brukt av bo­ ende, mens de øvrige er til gjester. Vi skal for­ resten bygge ut en brygge til med plass til 10–12 båter, forteller Holten.

I styret i borettslaget er det fem personer, og med 48 leiligheter er det nok å gjøre. Styreleder Holten mener de også har god nytte av tjenes­ tene de kjøper fra KBBL. – Vi får veldig god service fra KBBL. Jeg kikker oftest ikke på klokka når jeg ringer, men de sva­ rer og hjelper uansett. Vi kjøper forretningsfør­ sel, og bruker en god del vaktmestertjenester.

Vi passer på å være tidlig ute med vedlikehold, og hvis det er behov for tekniske tjenester er det også veldig greit med KBBL. De forstår det praktiske, sier Holten. ••

fiskeforedlingsbedrift

sundbåten

Den som ikke har egen båt, kan også kaste seg på Sundbåten om man bare skal reise mellom

10

landene, og ifølge Holten tar det ikke lang tid å komme seg til båten dersom man virkelig setter opp dampen.

– 2 minutter og 50 sekunder er rekorden min til Sundbåten her på Innlandet. Sundbåten burde forresten gått døgnet rundt, etter min mening.

Kanskje vitner fartsrekorden om flittig besøk på treningsrommet. Et velutstyrt treningsrom er nemlig en av fasilitetene borettslaget kan skilte med. Beboerne kan også fritt bruke tak­ terrassene som det finnes flere av.

 Bilde fra før jul 2018: KBK-spillerne Stian Aasmundsen, Sverre Økland, Bendik Bye, Dan Petter Ulvestad og Simon Alexandersson. Styreleder i Norfinn Bo & Ro Borettslag Øivind Holten foran.

Flott utsikt fra Innlandet mot Nordlandet og Kirkelandet. Foto: Ingrid Kvande

 For Leif Magne Andersen var nærhet til sjøen og det maritime viktig. Foto: Privat

Bomagasinet

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

BRENNER FOR

forenkling og digitalisering

Anita Larsen jobber i forvaltningsavdelinga i KBBL, og har en portefølje på ca. 30 boligselskap.

SEKS KJAPPE FAVORITTER: Mat: Biff og rødvin.

Reisemål: Varmere strøk. Reiser mer enn gjerne til Spania.

Hun er snart klar for vårens generalforsamlinger. – Jeg gleder meg til å komme ut for å treffe styremedlemmer og beboere.

selskap. I tillegg driver jeg med digitaliserings­ prosessen mot boligselskapene i KBBL, og det kommer til å ta en del av tiden min framover.

Jeg håper at vi har fått systemene i orden til vi skal lage budsjett for neste år.

Film: Pearl Harbor. Den fikk jeg nylig et gjensyn med da den gikk på tv.

Bok: Det må bli noe innen krim.

Musikk:

mer tid til kundebehandling

ingrid kvande

Anita Larsen jobber i forvaltningsavdelinga i KBBL. Der bistår hun borettslagene med det som skjer i løpet av året, som avklaring av forkjøpsrett, budsjett, årsregnskap og andre forberedelser til generalforsamling, håndtering av eventuelle klagesaker, etc.

Larsen er født og oppvokst på Frei, og i år skal hun i flere 50-årsdager, blant annet sin egen. Hun og mannen har to barn hver, og i fjor kom første barnebarn. digitalisering

Etter å ha jobbet i firma som drev med digi­ talisering i avisbransjen i noen år og en mel­ lomlanding hos advokatkontor, startet Larsen i eiendomsavdelingen i KBBL i 2010. Fire år etter gikk hun over til forvaltning/regnskap.

– Jeg håndterer en portefølje på ca. 30 bolig­

12

En konsekvens av digitalisering er at hun og de andre på forvaltningsavdelinga kan kom­ munisere bedre med styrelederne gjennom styreportalen. I dag går dialogen mest på epost og telefon.

– Digitalisering gjør at oppgaver blir auto­ matisert, og da kan vi fokusere mer på kunde­ behandling. Datamaskiner er bedre enn oss til å gjøre standardiserte oppgaver, så det er best om vi gjør mer av det andre, som å følge opp boligselskapene, sier Larsen.

Jeg må høre at det er en melodi, så jazz og elektronika går ut. Men ellers liker jeg mye forskjellig.

Tursti: Breilia er fin, og er det turmålet som er lettest tilgjengelig.

lader i sola generalforsamlingstid

På forvaltningsavdelinga er våren bestandig en travel tid, for da går alle generalforsamlinger av stabelen.

– Det blir en hektisk mars, og vi regner med å være ferdig med generalforsamlingene til p ­ åske.

Vi kjører i gang hardt og brutalt med mange møtedager i uken og vi gleder oss til å komme ut og treffe styremedlemmer og beboere.

Etter kraftprøven med et trettitalls kveldsmøter på ca. en måned, passer hun på å slappe godt av, og da er det sol og varme som gjelder.

– Jeg bruker å ta en sydentur etter generalfor­ samlingene, og da ligger jeg mest til lading. Jeg liker godt å reise til sol og varme, og jeg trenger ikke ha så stort program. Opplevelsestur kan vente til senere på året, og i år blir det muligens en tur for å feire 50-års dagen. ••

tema: rydde-/oppbevaringstips

Roten

til ryddighet De fleste drømmer om et ryddig hjem eller en ryddig kontorpult, og mange opplever at de bruker mye tid på rydding uten at det blir ryddig av den grunn.

Stadig flere mener at roten til alt rotet er at vi har for mange ting. Så i stedet for å rydde mer, er løsningen å eie mindre. rydding som underholdning

De siste årene har det kommet mange bøker om rydding og det å eie mindre, og den som startet det hele er kanskje japanske Marie Kondo, som lever av å rydde for andre. Hun leier seg ut til ryddeoppdrag, og tjenesten er populær, for hun har flere måneders ventetid.

Marie Kondo har også egen tv-serie på Netflix der tv-seerne blir med når hun reiser rundt og hjelper folk med sin ryddeprosess.

fra hus til leilighet

Et ryddig hus er «fint», men rydding og organisering kan også tvinge seg fram når man f. eks flytter fra en stor enebolig til en mindre leilighet, eller om man plutselig får seg samboer etter å ha «breiet» seg med all plassen alene.

Når antall kvadratmeter boltreplass går ned, kreves det gjerne en kraftig opprydding der man gir vekk, selger og på annen måte kvitter seg med eiendeler.

Liv Loftesnes og Yngvar Andersen opplevde plassmangel da de to ble til en familie på fem, og en dag bestemte de seg for å ta kraftig grep, se neste side.

13

Kvitter du deg med det uvesentlige, kan du få:  Mer tid

 Mindre rot

 Mer plass i huset

 Mindre husarbeid

 Mer plass i hodet

 Bedre økonomi

 Mer ro

 Større frihet

 Mer glede

 Mer fleksibilitet

 Mer takknemlighet for

 Mer moro

 Flere muligheter

det du har

 Mindre søppel

 Mer trening

 Mindre stress

 Mer mening

Rom for

det beste i livet For å få mer plass til det beste i livet har Liv Loftesnes og Yngvar Andersen kvittet seg med mer enn halvparten av tingene de engang hadde i huset sitt. ingrid kvande

astrid waller

Prosjektet har de beskrevet i boka «De beste tingene i livet er ikke ting». Der gir de masse tips, og forteller om hvordan de gjorde endringen, og hva det gjorde med dem. frigjort to timer i døgnet

– Siden jeg ikke trenger å bruke tid på å rydde og å lete etter det jeg skal ha, har jeg fått tid til å bruke hjernen til andre ting, sier Yngvar Andersen, også kjent som Puls-Yngvar. Han og kona Liv karakteriserer seg selv som to rotekopper som elsker orden.

– Jeg har regnet meg fram til at vi har fått frigjort to timer i døgnet, og de har jeg brukt til å være mer sammen med ungene og til å trene mer. Jeg hadde kjent på at jeg ønsket å være mer aktiv enn jeg var en periode. Trening er av mine store interesser i livet, og nå har det åpnet seg nye muligheter ved at vi har tatt gode valg, sier Yngvar. kaos i verden , kaos i hjemmet

Liv og Yngvar satte i gang sitt store oppryddingsprosjekt i 2016 – et år der katastrofene stod i kø.

– Det utløsende var en kaosfølelse den høsten vi satte i gang. Det var krise i Middelhavet, terroraksjoner, miljøtrussel, borgerkrig i Syria og presidentvalg i USA. Så hadde vi det det lille kaoset i vår egen verden. Vi var blitt en familie på fem på relativt få år, og når alle hadde mye av alt, ble det mye å holde styr på. Vi hadde mange ting og eiendeler, og vi lette og lette for å finne det vi skulle. Det var en følelse av kaos både ute og hjemme, og da tenkte vi at vi ihvertfall kan starte med å rydde i vårt eget hjem. Hjemmet skal være et sted der vi oppnår ro og samler ro, og ikke det motsatte, sier Liv.

Tips fra Liv:

måtte gjøre det nå

ingen quickfix

Ekteparet var også kommet til et sted i livet der de følte de stod ved et veivalg, og måtte gjøre noe.

– Det var tid for å stoppe opp og ta egne valg.

Muligheten var nå. Ting skjer så fort, og det er bare NÅ vi rår om til å gjøre noe. Jeg har sett dødsfall og alvorlige sykdommer blant jevnaldrende allerede, så det er NÅ som betyr noe. Vi skal ikke bare være takknemlig for det vi har, men aktivt gjøre noe med situasjonen, sier Yngvar.

Liv og Yngvar trodde først at oppryddingsprosjektet skulle være over på noen dager, men det tok dem et halvt år, og er et evigvarende prosjekt. Det er en livsstil.

– Man kan ikke gjøre dette på en helg eller en kveld. Jeg var kjempegod på å rydde fort og effektivt. «Akkurat nå er det ryddig». Men hvis det er for mye eiendeler blir det fort rotete igjen, så hvis det skal blir varige resultater man må tenke langsiktig og ha is i magen, sier Yngvar.

Problemer med å tømme garderoben? Tenk det at du skal hjelpe venninnen din med å kvitte seg med overfloden i klesskapet.

Antagelig vil du legge halvparten av klærne hennes i en gi bort-sekk. Det er jo bare gamle klær! Hvis du snur på det, ville hun lett kunne gjøre det samme med dine plagg. (Kilde: «De beste tingene i livet er ikke ting».)

15

 Ryddetips: Finn fram en «utboks» og fyll den med ting dere ikke trenger lenger. Det ingen tar ut av boksen etter et bestemt antall dager, kan for eksempel selges.  Ryddetips: Lag et «til salgs-stativ», der dere samler ting som skal selges.

Liv og Yngvar har solgt varer for 150.000!

I huset til familien på fem er det nå bare eiendeler de virkelig bruker og liker, og de har det ryddig og med mindre kaos. På veien har de kvittet seg med mye av det de eide. Det har ikke bare vært enkelt.

– Det hjalp å begynne å tjene penger på ting­ ene våre. Vi hadde vært veldig gode på å gi vekk ting, og det hadde gjort at jeg følte meg bra.

Men når du begynner å selge, skjer det noe annet. Cash ved bruktsalg har vært den aller viktigste disiplineringen når det gjelder å ikke kjøpe nytt før det er nødvendig. Da vi skrev boka hadde vi fått inn 100.000,–, og nå har vi vel rundet 150.000,–. I desember gikk vi i pluss når det gjelder gaver siden vi blant annet solgte et par randonneski som var lite brukt, forteller Yngvar. som en gressplen

Siden prosjektet har vart en stund skulle man tro at det til slutt ble tomt for ting å selge. Slik er det visst ikke. – Nei, det blir aldri tomt, og det overrasker meg, sier Yngvar. – Jeg har tidligere vært

16

god på å jobbe som en galning for å få noe ferdig, men her må jeg tenke langsiktig. Det blir som en gressplen. Den må vedlikeholdes og slås jevnlig.

– Nå bryr vi oss virkelig om det vi har. Vi har færre ting som tidligere har tatt fokus fra andre ting i livet. Vi har også blitt flinkere til å kjøpe brukt om vi virkelig trenger noe, sier Liv. start med det enkleste rommet

Yngvars beste tips til andre som vil rydde i livet sitt, er å sette i gang med det enkleste rommet.

Han oppmuntrer til å finne det rommet der du enklest kan oppnå best effekt, slik at du kan få blod på tann. Deretter kan du lage en plan.

– Jeg startet med klærne mine, og kvittet meg med 95 %, som jeg ga vekk og solgte. Å selge det som kan selges, er virkelig å anbefale. At ikke den fine buksa bare blir klipt opp, men at noen faktisk ønsker å bruke den, synes jeg er bra. Jeg hadde ingen følelser knyttet til klær, bortsett fra hvor lite jeg hadde brukt de, og hvor mye de hadde kostet, sier Yngvar.

Tips fra Yngvar: Overfylt kontorpult? Fjern absolutt alt som ligger på pulten og legg tingene over i en eske. Ta opp fra esken akkurat det du trenger for å gjøre jobben. Trenger du andre ting senere tar du de opp. Det du ennå ikke har hatt behov for etter noen dager er det ingen grunn til å oppbevare på pulten. (Kilde: «De beste tingene i livet er ikke ting».)

minst emosjonelle først

Liv har et annet forhold til klær, blant annet hadde hun en del hjemmelaget og arvet. Hun begynte derfor med medisinskapet og badet.

Nå er det ryddig, og bare fylt med ting som hun bruker.

 Når mange personer eier mange ting, er det nesten umulig å unngå at det blir rot i gangen.  Liv og Yngvar har kvittet seg med masse eiendeler, og har beholdt det de virkelig bruker. Å gå på rulleski liker de så godt, at de faktisk har kjøpt seg flere par enn de hadde tidligere.

– Det er ikke så vanskelig når du går ned på salvenivå. Ville jeg smurt denne salven på meg selv eller på barna mine? Når jeg spurte slik var det enklere å kaste en salve fra 90-tallet.

Jeg har alltid hatt en emosjonell tilknytning til tingene mine. Jeg trodde f. eks at lekekaninen var levende. Jeg hadde minner forbundet med det meste, og hadde et forhold til klærne mine, så derfor funket ikke klesskapet for meg. Så mitt råd er å starte med noe som ikke er så emosjonelt, sier Liv. forbrukssamfunnet

Prosjektet startet i 2016, men tanken om å redusere forbruket har vært der lenge.

– Jeg har tenkt dette i 25 år, men egentlig ikke hatt tid til å tenke det godt nok. Suksess er gjerne forbundet med å eie ting, og det er vi som har bestemt at det skal være slik – vi i forbrukssamfunnet. Men det er ikke nødvendigvis slik det skal være. De som er sinte i USA og Europa, er det først og fremst fordi forskjellene øker. Mange

tjener forholdsvis det samme i dag som for flere tiår siden, mens mange andre blir stadig rikere.

Også i Norge diskuterer vi enkeltsaker, men ikke hvordan vi kan ta kollektivt ansvar sammen.

Vi må handle mindre for å bevare miljøet, være mer solidarisk og for å unngå at forskjellene i verden blir større. Dette har i høyeste grad også med sikkerheten vår å gjøre. Utfordringen blir å ikke være så avhengig av forbruk og vekst for å få samfunnet til å fungere, mener Yngvar.

– Vi ville ut av en bruk og kast-mentalitet.

Vi hadde en følelse av å være med på noe vi egentlig ikke ville være med på, legger Liv til. ting roter det til

Det store oppryddingsprosjektet har også hjulpet familien å finne meningen – om det er ting eller andre ting.

– Det handler ikke om det vi kvitter oss med, men om det vi beholder; ting vi trenger og som betyr noe for oss. Noe med veldig gode minner, og som har vært i familien i generasjoner skal

man ta vare på. Men det er viktig å velge seg ut det viktigste. Noe kan man ta bilde av og ha det på pc-en sin. Dersom man har ting på et lager og ser de en gang i året, er det i alle fall på tide å gi slipp, mener Liv. – For oss har det å fjerne de unødvendige tingene vært energigivende, tidsbesparende og befriende. beste tips :

• Start med det enkleste. Yngvar startet med garderoben sin, mens Liv startet med medisinskapet og badeskapet.

• Finn fram en «utboks» og fyll den med ting dere ikke trenger lenger.

• Lag et «til salgs-stativ», der dere samler ting som skal selges. Liv og Yngvar har solgt varer for 150.000!

• Snu på det: velg hva du vil beholde, ikke hva du ikke vil beholde.

Flere tips på www.livogyngvar.no. ••

17

Rydding er nesten som å gjøre yoga i hjemmet – å åpne opp for energien. Rydding er også en bevissthetstrening ved at vi åpner vi for å ta andre gode valg, sier Nina Wolther, som holder kurs i rydding av hjem.

Skap god energiflyt!

Et ryddig hjem er «fint», men visste du også at det er bra for oss ved at energien flyter bedre? ingrid kvande

– Man får bedre energiflyt bare ved å ha færre ting, sier Nina Wolther. Hun er Feng Shui ekspert, arrangerer ryddekurs, og har nylig gitt ut boken Ryddeyoga.

– Feng Shui handler om god energiflyt i rommet, og med for mange ting er ikke det mulig.

Du kan sammenligne det med en operasjon.

Hvis du skal sy i fingeren, må du først rense såret. Slik er det også med Feng Shui. Hvis det skal fungere må du rense, dvs. rydde opp i det du eier først, sier Wolther. energi i bevegelse

Når man rydder beveger man energien i rommet. Derfor føles det godt i rommet når man har ryddet – også når man egentlig har for mange eiendeler. Men da er effekten forbigående.

– Hvis man bare har flyttet rundt på tingene,

18

«ROT ER IKKE BARE DINE TING, ROT ER DET SOM LIGGER MELLOM DEG OG DET LIVET DU DRØMMER OM»

og egentlig ikke har ryddet, stagnerer energien igjen etter en stund. Du får ingen varig effekt, sier Wolther som mener rydding både er en indre og en ytre prosess, og at de henger sammen.

– Er man redd for å kvitte seg med noe, er det kanskje noe annet som hindrer en. Jo mer du kan gi slipp på, jo mer nytt kan du ta inn fysisk og psykisk. et hjem med sjel

For Wolther er ikke et godt hjem nødvendigvis at det er ribbet for møbler og eiendeler.

– Dette handler ikke om å ha et minimalistisk hjem, men at man har de tingene man bryr seg om. Derfor må man spørre seg selv: Hva betyr tingene for meg? Hvorfor har jeg denne? Hvis man har masse ting som ikke betyr noe, har

Feng shui Feng Shui betyr vind og vann, og er 5000 år gammel kinesisk lære om hvordan du strukturerer hjemmet ditt og livet ditt for å få best mulig flyt av energi. Når energien flyter har vi flow i livet.

d

ry

De tre

1: En ting inn, en ting ut Det å unngå at boligen blir overfylt, krever bevissthet. Dersom det kommer en ny ting i huset, må en annen ting ut.

Hvis ikke blir det for mange ting.

bud: e d 2: Hver ting har EN plass La tingene ha sin faste plass – ikke la de være strødd rundt på mellomstasjoner om­ kring i huset. For eksempel skal klær som er brukt enten legges tilbake i klesskapet eller legges til vask.

hjemmet mistet sjelen sin litt, og du merker når det er en sjel i rommet, mener Wolther. gode rydderåd

Når folk skal sette i gang med ryddeprosessen har hun noen gode råd på veien, basert på egen erfaring og etter mange år som kursholder.

– Lag en god plan, og ikke ha hastverk med å bli ferdig. Gi deg selv god tid slik at du trives underveis. Hvis du har dårlig tid, er det fare for at det blir jojo-rydding eller skippertakrydding, og det fungerer ikke. For å gi deg selv mestringsfølelse, anbefaler jeg å sette små og oppnåelige delmål. Det er også viktig å sette seg selv i en allright tilstand mentalt. Det kan være å sette på glad musikk eller meditativ musikk – alt ettersom hva som funker for deg.

Husk at dette skal være gøy!, sier Wolther. ••

3: Ha kun det du elsker i hjemmet ditt.

Hvis du ikke finner det du skal ha, har du sann­ synligvis for mange ting. Når du skal kvitte deg med ting, behold det som gir deg godfølelse. Har du en bukse som sitter dårlig, en bluse du blir blek i eller sko som gir gnagsår? Dette er typiske eksempler på ting du ikke bør beholde, og som ligger i veien for det du egentlig liker og det du bruker.

19

Gjør

hverdagsmaten til et

festmåltid

– Det skal ikke mye til for å gjøre et hverdagslig fiskemåltid til en liten fest. Litt ekstra arbeid med tilbehøret, så blir fiskemiddagen ukas høydepunkt, sier kokken Tom Oldrup. Han er fiskeentusiast og selvfølgelig opptatt av at folk utnytter den fantastiske råvaren best mulig. ole bjørn ulsnæs

20

mattipset Tom Oldrup er fiskeentusiast og opptatt av at folk utnytter den fantastiske råvaren best mulig.

KOSTRÅD OM FISK Du bør spise fisk til middag to til tre ganger i uken. Fisk kan også gjerne brukes som pålegg. Hvis du får i deg 300–450 gram ren fisk i uken, har du fulgt rådet. 200 gram av fisken du spiser, bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Fiskepålegg til seks brødskiver svarer omtrent til en middagsporsjon. Fiskeprodukter merket med Nøkkelhullet er bra å bruke.

spesielt om du skal servere fisk i et selskap, sier kokken Tom Oldrup.

– Loin er det fineste stykket på fisken, og hvorfor ikke bruke loin på en hverdag også?

Da kan en gjøre litt ekstra ut av middagen.

Når en skal lage en hverdagsmiddag ut av litt kostbare råvarer, så gjør hverdagsmiddagen til noe ekstra. Finn fram finserviset og bruk fargerike grønnsaker. Da trigger måltidet både syn og gane og gjør en helt vanlig hverdag til noe ekstra. Da blir det en stor glede å sette seg ved bordet og spise. Det er litt viktig, særlig i den mørke årstiden. oppskriften

SPIS FISK, HOLD DEG FRISK Får du i deg fisk, fiskeolje og lange fler­ umettede omega-3-fettsyrer, er det godt for hjertet ditt. Halvfete og fete fisketyper i tillegg til tran er kilder til marine omega-3 fettsyrer i kostholdet. Andre næringsstof­ fer du får i deg når du spiser fisk, er protein, vitamin D, vitamin B12, jod og selen. Bytter du ut kjøtt med fisk til middag og som på­ legg, kan du oppnå helsegevinst ved at mettet fett erstattes med umettet fett.

Oldrup er fisk- og skalldyransvarlig på Meny Saga i Skien, som er kåret til Norges beste Menybutikk. Han har sølvmedalje fra NM i Fisk og sjømat og deler mer enn gjerne en rask og enkel oppskrift med oss. Oldrup foreslår et fiskemåltid basert på torskeloin, men andre deler av torsken kan også benyttes.

Torskeloinen kan du få enten skinnfri eller med skinn. Den er alltid fri for bein, og høyden på loinen gjør at du kan dele den i 2–3 centimeter stykker og steke dem i ovnen med litt salt og pepper, olje og sitron over. Ellers så kan du dampe den i 6–8 minutter. Loinen går av i store, fine flak.

Selv om Oldrup bestyrer fiskedisken til daglig, er han klar på at gode fiskeretter like gjerne kan lages med frosne råvarer som utgangspunkt. Torskeloin fra frysedisken holder topp kvalitet. – Men det trenger ikke å være loin i denne retten. Du kan bruke alle mulige stykker fra torsken, men loinen er absolutt å foretrekke,

– Fisken serveres sammen med smeltet smør med sjampinjong, råstekte poteter, gulrotpure og asparges-topper.

– Smørsausen: Finkuttet sjampinjong brunes i smør. Så tilsettes saft fra en halv lime og litt soyasaus for å få fram en god nøttesmak.

– Asterix-poteter er veldig gode på smak, kokefaste og ypperlig til råsteking.

– Gulrøttene kokes, gjerne i en 50/50-blanding av vann og melk. Det gir en rundere smak og mykere konsistens. Ha i en desiliter appelsinjuice for å få en anelse av appelsinsmaken.

Når gulrøttene er møre, siles væsken av før de kjøres i en foodprosessor. Smak til med salt, pepper og gjerne litt muskat.

– Aspargesen kan godt kokes i fiskevannet, og det er godt om en har på litt sitron etter kokingen.

Oldrup starter med å legge en seng av råstekte poteter på tallerkenen. Så legger han på aspargesen og gulrotpureen. – Det blir så klare og flotte farger. Knall oransje, velsmakende og nydelig, konstaterer han før fiskestykkene legges på. Til slutt klipper kokken litt gressløk i smørsausen før den helles over fisken. ••

21

 Venche Skifjeld og Glenn Johannesen har flyttet fra hus til leilighet. Fremdeles er boksamlingen stor, men likevel havnet mye på et lager.

IKKE LETT FOR EN SAMLER Å FLYTTE

FRA HUS TIL LEILIGHET Venche Skifjeld og Glenn Johannesen solgte huset og flyttet inn i en moderne leilighet. Det var ingen enkel prosess, spesielt fordi Glenn samler på bøker og plater. Hvordan organiseres en flytteprosess når en har over 1 000 uleste bøker liggende på loftet, og bokhyllene allerede er fulle av bøker som er lest? Og hva med platesamlingen? ole bjørn ulsnæs

– Vi bodde i en stor enebolig. Huset var på 190 kvadratmeter i tillegg til en hybel på 70.

Det ble alt for mye vedlikehold, spesielt etter at sønnen vår flyttet hjemmefra, sier Venche Skifjeld. – Vi var heller ikke så entusiastiske i forhold til hagestell. stor enebolig

– Var det en lang prosess å bestemme seg for å selge en stor enebolig og flytte inn i en blokk­ leilighet?

– Jeg var klar i åtte år. Vi begynte å snakke om dette da sønnen vår gikk på gymnaset, men mannen min har mye større samlemani enn meg. Han elsker bøker og plater og kjøper mye mer enn han klarer å lese. Vi hadde bøker over alt. De han ikke hadde lest – over 1000 bøker – lå lagret på loftet.

Venche gikk på visninger i åtte år – alene.

22

Ekteparet var med på to budrunder, men bare halvhjertet. – Vi var ikke kommet langt nok i prosessen. Glenn var ikke moden for å selge huset, så det ble ikke noe. Men noe må ha endret seg likevel, for plutselig en dag sa han at han kunne tenke seg å bo i leilighet nær sentrum. Det var tomtevisning på Klosterøya ­dagen etter, og vi kjøpte en av de tre leilig­ hetene som var ledige. et rom til musikk

Da begynte jobben med å redusere beholdning­ en av bøker og plater. Det viste seg å gå greit.

Bok- og plate-entusiasten leide et minilager, der uleste bøker ble samlet. – Så begynte Glenn å gi bort en del av bøkene som var lest. Noen plater ble også gitt bort.

Glenn og Venche var enige om at et av rommene i leiligheten skulle bli et musikkrom, der

en vegg er full av CD-er og LP-plater. Og så er en vegg i stua fylt med bøker. – Det er plassen han har til rådighet. Han er «en hamster», så jeg finner noen bøker i klesskapet, men sånn må det være. Han er bare er sånn, sier Venche med varme i røsten/stemmen.

– Jeg har tatt vare på de tingene som har affeksjonsverdi for meg. Det er ikke så mye, men det var noe som bare måtte bli med oss over i den nye leiligheten. De henger ikke nødvendigvis i stua, men de viktige tingene har fått sine plasser. solgte på finn . no

Vi solgte unna de tingene som hadde salgsverdi på Finn.no. I tillegg solgte jeg noe via Facebookprofilen min. Det var enklere enn å selge via Finn.no, men prisene var dårligere. Og så ble resten hentet av Skrot-Tor, som selger brukte

 Glenn Johannesen er en ivrig samler. Det ble en utfordring da han og kona flyttet ut av sin store villa.

ting. Han fylte en stor kassebil halvannen gang, så det var mye vi kvittet oss med. Men vi kastet lite. Det meste ble solgt eller gitt bort.

Salget av møbler og andre ting startet egentlig da huset ble ryddet til visning. Da ble «søppelet» kastet. Deretter startet jobben med å sortere det som skulle bli med videre til den nye boligen.

– Vi solgte huset åtte måneder før vi kunne flytte inn i leiligheten. Derfor brukte vi et flyttebyrå til å tømme huset, mellomlagre eiendelene og til selve flytteprosessen.

Det er volumet – antall kubikkmeter – en betaler for når en mellomlagrer. Derfor kan det være lønnsomt å selge store ting som sofa­gruppe og skap og heller kjøpe nytt når en flytter inn.

– Vi solgte unna stue- og spisestuemøbler og andre store ting. Vi lagret det vi kunne opp­

bevare i esker, seng, utemøbler og noen hvitevarer som var ganske nye. Det var lønnsomt rent økonomisk. hva er viktig å ha med ?

– Jeg tror det er viktig å tenke gjennom hva en trenger for å være fornøyd, og den vurderingen må gjøres for hvert enkelt rom. Hva vil du ha i kjøkkenskapene? Hva skal opp på veggene?

Vi har valgt å beholde alt vi hadde av lamper og bilder, og så har vi kjøpt mange nye møbler.

Da har vi beholdt identiteten vår. Vi flyttet med oss bøkene og platene til Glenn sammen med de andre tingene vi var glade i. Og så valgte vi å kjøpe nye møbler som passet inn i en ny og moderne leilighet. Det har vist seg å være en god løsning for oss. Inntil videre har Glenn uleste bøker i minilageret sitt, men det blir det nok slutt på en dag, avslutter Venche Skifjeld. ••

23

Sma rte løsninger:

Oppbevaring under trappen Benytt muligheten til å skaffe deg ekstra oppbevaringsplass når du skal ha trapp.

Velg mellom skuffemoduler eller bod under trappen.

Oppbevaring under hele trappen

Modulene går på skuffeskinner med softclose.

Standardmål på 63x70 cm pr. modul

Smar utnyttelse av plassen

Med oppbevaringsbod under trappen har du ekstra garderobeplass eller kanskje et lite hjemmekontor.

Du kjenner ditt behov – vi leverer løsningen!

For mer inspirasjon, besøk trapperingen.no

Din lokale trappeleverandør Møre og Romsdal: Trapperingen Eiktrapp, tlf: 71 18 27 93 Haugesund: Trapperingen B. Innvær AS, tlf: 53 42 85 40

facebook.com/trapperingen

instagram.com/trapperingen

Skien og Arendal: Trapperingen Vegårshei, tlf: 37 16 98 00

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 1-2019 eller Sudoku 1-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 01. april 2019.

LØSNING KRYSSORD NR. 4, 2018

Vinnere kryssord 4/2018: Elin Tollefsen, SKIEN Kristine Kvammen, FÆRVIK Eli Hoelstad Eik, MOLDE Vinnere sudoku 4/2018: Hans Førre, AKSDAL Hjørdis Møllerop, KRISTIANSUND Nina Aas Tonning, SKIEN

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

Hvem har ansvar for takras i borettslag og sameier?

l. monsen, nbbl

Is og snø som raser ned fra taket kan få katastrofale konsekvenser for den som rammes.

Borettslag og sameier må gjøre hva de kan for å forebygge ras.

Når det er fare for takras må boligselskapet sørge for at forbipasserende er varslet om faren, men noen tror jobben er gjort når varselskilt og avvisere er satt opp. Dette er kun midlertidige tiltak frem til den rasfarlige isen og snøen er fjernet. borettslag og sameier er ansvarlig

– Som huseiere har borettslag og sameier ansvaret for å fjerne snø og is fra taket. Dersom

26

noen får en isklump i hodet, er det stor risiko for at boligselskapet blir økonomisk ansvarlig. Dette gjelder også for skader på gjenstander, som for eksempel biler, sier Henning Lauridsen, advokat og direktør for interessepolitikk og jus i NBBL. Fordi skadepotensialet er stort, er også ansvaret strengt. Det skal lite til før huseieren anses for ikke å ha overholdt sine forpliktelser. Å unnlate fjerning av snø og is fra tak er straffbart. Lokale politivedtekter inneholder gjerne regler om dette, og overtredelse kan føre til bøter. Det finnes også eksempler på alvorlige saker hvor det er idømt fengselsstraff.

borettslag og sameier må sørge for rydding og forebygging

– Dersom det er rasfare, skal taket ryddes snarest mulig. Politivedtektene gir en frist på syv dager.

Da skal taket være ryddet og avviserne fjernet.

Boligselskapet må sørge for å ha rutiner for å forebygge rasfare. Taket må regelmessig inspiseres. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å fjerne is og snø når det først oppdages, presiserer Lauridsen. inspeksjonsplikt

Høyesterett har uttalt at inspeksjonsplikten er et utslag av en alminnelig plikt om ikke å utsette andres liv og eiendom i fare. I tillegg til

at man undersøker om det er fare for ras, bør boligselskapet også forsikre seg om at bygget er i en slik teknisk tilstand at risikoen for snøras er så liten som mulig, for eksempel ved at det er montert snøfangere der det er rasfare. hva bør styret foreta seg ?

Det er styrets ansvar at borettslag og sameier fjerner snø og is, forebygger rasfare og gjennomfører jevnlige inspeksjon. Å vurdere om det skal inngås avtale med et firma som kan følge opp dette gjennom vinteren, er lurt.

– Selv om arbeidet blir satt ut til et eksternt firma, betyr ikke det at boligselskapet er fri for

ansvar. Styret må følge med, slik at man kan være sikker på at taket blir inspisert så ofte som nødvendig og at is og snø blir fjernet raskt.

Hvis firmaet ikke gjør jobben i tide, må styret trå til og sørge for at noe skjer. På grunn av medieoppmerksomhet har bevisstheten rundt takras økt, men styret bør ha fokus på dette, avslutter han. ••

av henning lauridsen direktør interessepolitikk og jus, nbbl

27

personlig økonomi

Hvordan blir

boligmarkedet i 2019?

For det første, det finnes jo ikke ett boligmarked. Det er viktig å slå fast, for det er store forskjeller mellom by og bygd, og byene i mellom. Du kan ha trøbbel med å selge din 3-roms, selv om du teppebombes med overskrifter om nye prisrekorder andre steder i landet.

Likevel er det mulig å si noe om de generelle trend­ene i økonomien som påvirker boligmarkedet.

For øyeblikket er det faktisk slik vi ønsker å ha det. Prisveksten er ikke så høy og det bygges mange nye boliger. Statistisk Sentralbyrå forventer om lag uendrede boligpriser de neste tre årene. Men hvor sannsynlig er det?

Vi vet at boligprisene sjelden flater ut over lengre tidsperioder. Siden 1950 og frem til i dag har prisen på bolig steget mer enn fem prosent i halvparten av tiden. Samtidig har prisen falt ett av tre år. Med andre ord, det svinger av boligprisene. to megatrender

Stort sett har det imidlertid svingt opp.

Oppgangen de siste 10-årene har boligprisene vært særlig drevet av to megatrender: 1) Rentenivået har vært mer eller mindre fallende siden begynnelsen av 90-tallet. Det har gjort oss i stand til å ta opp stadig mer

28

boliggjeld samtidig som lavere rente har holdt bokostnadene nede.

2) Oljerikdommen har gitt en stor velstandsøkning. Det gir prispress på skjermede goder, som bolig.

Sammen har disse to megatrendene vært dynamitt for boligprisene. På landsbasis koster en leilighet i dag ni ganger så mye som tidlig på 90-tallet.

Nå ser vi at effekten av disse megatrendene dempes. Rentebunnen er sannsynligvis nådd og i september hevet Norges Bank renta for første gang på syv år. Det er ventet to rente­ økninger til i løpet av 2019. Oljen forblir naturligvis vår viktigste næring i lang tid fremover, men vekstimpulsene inn i norsk økonomi avtar.

Konklusjonen er at boligprisene sannsynligvis vil stige langt mindre det neste tiåret. møter motvind

I boligmarkedet har det i lengre tid vært klart at boligprisene i 2019 møter motvind fra tre

kanter; 1) Lavere befolkningsvekst, 2) høy boligbygging og 3) stigende rente. Motvekten har vært sterk utvikling i norsk økonomi med lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst. Det er imidlertid tegn til avmatning i internasjonal makro, ref. børsuroen i høst. Svekkes konjunkturene samtidig som renten er på vei opp kan det smitte over på boligmarkedet.

Vi holder imidlertid enn så lenge en knapp på fortsatt god utvikling i norsk økonomi. I vårt hovedscenario tror vi derfor på stigende boligpriser også i 2019, om lag 4 prosent. Risikoen for at vi tar feil er imidlertid større enn vanlig – kanskje så stor som 30 prosent. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

MEDLEMSFORDELER

Medlemsfordeler i KBBL 2019 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt. Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

sector alarm

eiendomsmegler1

malia

Fri installering av grunnpakken med 10 % rabatt på vektertjeneste

Beboerfordel: Vi dekker 2 måneders felleskostnader etter gjennomført salgsoppdrag. Gjelder for boliger forvaltet av KBBL, og begrenset til kr 4000 pr. mnd.

18-25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

maxbo kristiansund

neas

odin

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser.

Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

Jevnlig tilbud på strømavtaler med gode rabatter.

Innenfor bredbånd får medlemmer rabatt på både etableringer og bredbåndsrelaterte produkter.

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

glassmester solbjør

advokatfirmaet øverbø gjørtz

jon sæter as

15 % rabatt på speil/interiørglass

15 % rabatt på timepris på første «konsultasjonstime» til KBBLs medlemmer.

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

20 % rabatt på balkonginnglassing 25 % rabatt på isolerglass, vinduer og dører

Borettslag tilbys 10% rabatt

20 % rabatt på beslag og takhatter

west elektro

kredittkort for medlemmer

atlanterhavsbadet

10% rabatt på elektromontør + svakstrøm

Bonus i nettbutikker

15 % rabatt på badebutikken Klor

15% rabatt på belysning

Reiseforsikring og uhellsforsikring

15 % rabatt på enkeltbilletter

20% rabatt på standardmateriell

Prisgaranti

15% på bursdagspakken

3% bonus*

ryds bilglass

montér røsand

thon hotels

Bonus og verdikupong

5% bonus*

12 % rabatt

dekkteam

bademiljø øivind lystad

hth kjøkkenforum

Min 42 % rabatt på lagerførte dekk og felger

Inntil 7% rabatt på timesats dagtid

Medlemmene får den beste rabatten som er oppnåelig under kampanjeperioder.

Inntil 15% rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

10% rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka Skyvedører 15% rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast

10 % rabatt på dekkhotell

20% rabatt på rør og deler

20% rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3 og 4

10 % rabatt på bilpleie

3% bonus*

2% bonus*

forsikring for medlemmer

hotell for medlemmer

hurtigruten

Medlemspriser

Medlemspriser

Medlemspriser

2 % bonus på nett

2 % bonus

5 % bonus

sparebank 1 nordvest Gunstig rente på lån til bil og bolig.

Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Bomagasinet

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

29

MEDL EM FORD SEL

 Steinar Kjølstad er i full gang med å lage vindusbeslag.

Blikk for løsninger Å lage pipebeslag, luftehatter og gjøre annet metallarbeid på tak er typiske oppdrag for Jon Sæter AS. ingrid kvande

– Beslag er et bygningsprodukt med mange bra kvaliteter. Man kan forme det slik man vil, og hvis vi kan velge materiale slik at kvalite­ ten er tilpasset produktet, har det tilnærmet ubegrenset levetid, sier Stein Ove Asp, daglig leder hos Blikkenslager Jon Sæter AS. mange typer blikk

– Det finnes svært mange ulike typer beslags­ plater, med ulik hardhet, syrefasthet etc. Bare på vårt lager i Kristiansund, har vi rundt 50 typer. Det har stor innvirkning på levetida hvis det brukes riktig type, forklarer Asp. løkkemyra

Blikkenslager Jon Sæter AS har sju ansatte og leverer både til private og bedrifter, som industrivirksomheter og båter. Bedriften ble etablert i sentrum av Kristiansund for 41 år siden, og var tidlig ute med å etablere seg på Løkkemyra, der de også har verktøybutikk for proffmarkedet. ulike produkter

Å lage pipebeslag, luftehatter og gjøre annet metallarbeid på tak er typiske oppdrag for Jon Sæter AS. Boligventilasjon er et annet stort produkt til boligsegmentet, og her er de proffpartner for Flexit.

30

det skjer på taket

– Pipa og takrenna er de delene av et tak som må vedlikeholdes oftest, og vannskade rundt pipehatten er ikke uvanlig. Når vi er oppe på takene ser vi utrolig mye rart på omkringlig­ gende tak. Det kan f. eks være løse elementer som ligger på taket, og disse kan gjøre stor skade. Det er egentlig rart at det ikke skjer mer enn det gjør. Folk bør derfor ta en tur opp på taket sitt og gjøre seg opp en mening på hvordan det ligger an, råder Asp. – I forbindelse med problem med blikk­ arbeid, ønsker vi gjerne å være med KBBL og boligselskapene å finne gode løsninger, legger Asp til.

 Daglig leder Stein Ove Asp i dialog med kunde.

blikk for faget

Å arbeide med blikk er fagarbeid som krever kompetanse. Å velge riktig produkt kan være avgjørende – ikke bare på levetid, men også med tanke på brannvern.

– Vi ser ofte konsekvensen av at folk ikke har brukt en fagmann, for ganske mye at det vi gjør er dessverre å rette opp etter andre.

Jeg tror også at vi kan gjøre mer enn folk er klar over. Ofte når alle andre står fast, finner vi løsningen her.

Det er veldig få begrensninger på hva vi kan få til med blikk, sier Asp. ••

 Godt metallarbeid er forebyggende tiltak mot vannskader.

MEDL EM FORD SEL

 Rebecca Telstø har vært elektromontør hos West Elektro i ca 2 år. Til tross for at hun er relativt fersk har hun montert en anseelig mengde ladestasjoner i Kristiansundområdet.

Her er hun på Vestbase.

Gjør deg ladeklar!

West Elektro AS har montert rundt 150 ladestasjoner for el-biler til boliger og bedrifter så langt. Mulighet for trygg lading hjemme er standardheving av boligen. ingrid kvande

– Borettslag gjør seg attraktive ved å ha elbil­ lading, og i praksis er det lovpålagt å tilby dette.

Motsatt skaper man en fare for andre beboere dersom man lader ulovlig. Å lade ved å henge en skjøteledning ut gjennom kjøkkenvinduet er en dårlig løsning, sier Alf Hjelmaas, daglig leder i West Elektro. sak på generalforsamling ?

Elektroentreprenøren på Løkkemyra har fått mange forespørsler fra borettslag, men bestil­ lingene har ikke tatt av ennå.

– Jeg har inntrykk av at alle venter på alle.

Nå nærmer det seg også generalforsamling, og det er naturlig at mange skal behandle sa­ kene da, sier elektroinstallatør Trond Sæterøy. vestbase og kvernberget

Flere bedrifter har etablert ladeløsninger for elbil i det siste.

– På Vestbase har vi satt opp et ladeanlegg for Shell med 10 stasjoner for deres 30–40 biler. Her lager NEAS betalingsplattformen

som Shell kobler seg på. På flyplassen ble 10 plasser klare rundt 1. februar, og dette er et attraktivt tilbud til de reisende, sier Sæterøy. gir råd og tips

West Elektro mener det er viktig å ha tilgjenge­ lige lademuligheter slik at folk kan lade trygt hjemme, og de gir råd og tips uforpliktende.

– Blant annet er det viktig å se på kapasi­ teten på inntaket, og hvilke muligheter man har for å knytte seg til strøm. Å legge opp kapasitet for at utbygging kan skje er viktigst – det gjør man for framtida. Mellom 5 og 7 kW kapasitet er det vi leverer mest av, og det holder til de fleste. Bilen lades da normalt i løpet av 4–6 timer.

Man må også se på hva som er mest gun­ stig plassering av laderen, og dessuten på antall stasjoner. På faste parkeringsplasser i borettslag bør man ha stasjoner til 60 % av bilene. Det er også fornuftig å styre ladingen slik at man kan lade f. eks. kl. 01 på natta, når strømmen er billigst, anbefaler Sæterøy. ••

Bomagasinet

 – Dette er noe annet enn en stikkontakt hjemme, sier Trond Sæterøy og viser hvordan elbilladeren ser ut innvendig.

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

SENTRALT OG MODERNE I ØVRE BYDEL

2 LEILIGHETER IGJEN!

 Lofotgata 5 er et nytt leilighetsbygg sentralt i Kristiansund.

Det moderne leilighetsbygget i Lofotgata 5 med seks enheter stod ferdig før jul. Nå er det to muligheter igjen til god utsikt, god standard og trivelig bomiljø. ingrid kvande

Leilighetsbygg med seks leiligheter på en god tomt har vist seg å være en populær oppskrift i Kristiansund, og nå er det bare to leiligheter ledig i Lofotgata 5.

Det nyoppførte bygget er et KBBL Minoprosjekt, der TrioHus var hovedentreprenør.

Leilighetene er fra 85 til 116 m2 BRA med god standard.

– Bygget i Lofotgata 5 er vestvendt, noe

som gir godt med kveldssol. Dette er en god beliggenhet i Kristiansund, og leilighetene er spesielt populære blant voksne som vil ha en sentrumsnær, lettstelt bolig, sier rådgiver Heidi Sæther i KBBL. – Leilighetene har selvsagt det man kan forvente av fasiliteter som HTH-kjøkken, ba­ lansert ventilasjon med varmegjenvinning og parkeringsanlegg med heis, legger Sæther til. ••

Rådgiver Heidi Sæther og Bjørn Blakstad i KBBL foran HTH-kjøkkenet i en av de ledige leilighetene. Blakstad har vært prosjektleder under byggeprosessen.

 Sankthanshaugen er et stille og rolig område. Her er det kort vei til rekreasjonsområder, buss-stopp og dagligvarebutikk.

Det er en veldig bra beliggenhet i Kristiansund.

32

«Nå er det to leiligheter igjen med god utsikt, god standard og trivelig bomiljø»

Bomagasinet

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

HVORDAN VELGE RIKTIG

PC? IT-Marked anbefaler at man kjøper seg en brukt og renovert PC. Da får man en betydelig bedre PC enn hvis man kjøper ny, og man kan spare opptil 75 % av nyprisen. Det er penger spart og dessuten bidrar man til en mer bærekraftig utvikling. Det er smart. leverandøren

pexels

Det er ikke alltid lett å velge riktig PC når man går igjennom jungelen av annonser og tilbud.

Derfor har IT-Marked laget noen kjøreregler på hva man bør tenke på når man skal kjøpe seg ny PC. Man må først tenke på sitt bruksområde og hva man primært skal benytte PC’en til.

Dette er viktig får å kunne definere sitt behov.

Dernest er det viktig å sette seg et budsjett på hvor mye man vil bruke. Ha i bakhodet at PC’en helst skal vare noen år.

Når man har definert sitt behov og bud­ sjett, er det lurt å sette seg litt inn i hva de viktigste komponentene i en PC er. Her kom­ mer en liten oversikt. prosessor

Dette er hjernen til datamaskinen og define­ rer hvor raskt og effektivt en datamaskin kan operere en eller flere prosesser. Her er Intel markedsledende og benytter prosessorer som heter i3, i5, i7, i9 eller Xeon. Det som skiller disse er både hastigheten målt i Ghz, men også antall kjerner en prosessor har. Jo større hastigheten er jo raskere opererer datamaski­

34

nen og jo flere kjerner desto flere oppgaver kan prosessoren utføre samtidig. Hvor høyere tall jo bedre prosessor. ram

RAM er hurtigminne eller korttidshukommel­ sen til datamaskinen. Dette kan variere fra 4 GB RAM til 128 GB og mer. Hvis man skal kjøre tyngre oppgaver eller særlig utføre flere opp­ gaver samtidig så må man ha en del RAM for at maskinen ikke skal stoppe de ulike program­ mene som kjører i bakgrunnen. lagring

De fleste PC’er kommer i dag med SSD lag­ ring. Denne lagringsdisken er uten bevege­ lige deler og er det raskeste alternativet. Det finnes noen PC’er som fremdeles selges med spinnedisk eller HDD. Denne teknologien er avleggs og er betydelig tregere enn SSD lag­ ring. Derimot kan det i mange tilfeller lønne seg å ha en kombinasjon av disse der SSD disken er primær lagring og HDD disken en sekundær lagring.

Så hvor mye lagringsplass trenger man?

Hvis man ikke skal lagre bilder eller videoer så holder det fint med en kapasitet på 128 GB. Hvis man derimot trenger litt lagringsplass anbefales 256 GB eller høyere. Husk også at man lagrer mer og mer i skyen og har derfor ikke det samme lagringsbehovet som før. grafikkort

De fleste PC’er kommer med integrert gra­ fikkort som avlaster og hjelper prosessoren til grafiske operasjoner. Med det integrerte grafikkortet kan man fint se på bilder, video, benytte nettleser, kjøre office programmer og enkel bilderedigering. Skal man derimot spille spill eller drive med tyngre bilde- og video­redigering må man ha et dedikert gra­ fikkort. Til spill kan man eksempelvis velge et GTX kort, men til bilde- og videobehand­ ling kan man eksempelvis benytte Quadro grafikkort.

Etter å ha gått igjennom de viktigste kom­ ponentene i en PC, blir spørsmålet hva som passer til hvilket bruk. Derfor skal vi nå gå gjennom hva man trenger for å dekke ulike behov man kan ha.

pc til kontorarbeid

pc til bilde - og videoredigering

Når man skal ha pc til kontorarbeid trenger man ofte en bærbar datamaskin som skal kunne benyttes i en dockingstasjon. Det vil si at man kobler PC’en til en fast base som står på kontorpulten. Denne basen har strømfor­ syning og mange tilkoblingsmuligheter, blant annet til å koble til flere skjermer. PC’en skal ofte være noe portabel så 12–14" er en god størrelse.

Anbefalte krav: i5 prosessor, 8 GB RAM, 128 GB SSD, 12–14"

Dersom man jobber med bilde- og vide­ behandling enten profesjonelt eller privat, trenger man en kraftig PC med god proses­ sorytelse med flere kjerne og dedikert grafik­ kort. Særlig 3D modulering og utforming av 3D videoer krever mye ressurser. Her må man tenke på hvile programmer man skal kjøre og se hva leverandørens anbefalinger er.

Dersom du velger bærbar PC, bør skjermen være 17" og ha en høyere oppløsning enn Full HD, gjerne 3K. Anbefalte krav: i7 quad (4 kjerner) prosessor, 16 GB RAM, 512 GB SSD, dedikert grafikkort, 17"

fritid og hjemmebruk

Her blir PC’en benyttet til typiske oppgaver som ikke krever mye ressurser, som å surfe på nettet, benytte officepakken, spille av videoer og se på bilder. Ofte bruker man også denne PC’en til å lagre sine bilder og videoer derfor trenger man ofte større lagringskapasitet.

PC’en blir benyttet som hovedskjerm og bør være rundt 15,6 og gjerne en oppløsning i full HD. Anbefalte krav: i5 prosessor, 8 GB RAM, 256 GB SSD, 15,6"

pc som skal benyttes til spill

Spill PC’er kan være noe av det kraftigste og dyreste man kan få kjøpt, men her er det viktig å tenke på hva slags spill man skal spille slik at man kjøper riktig PC. Skal man eksempelvis spille Fortnite eller Minecraft så holder et grafik­ kort av typen GTX 1060. Skal man derimot kjøre tyngre spill som The Witcher 3 og Crysis 3 og vil spille på de høyeste innstillingene anbefales et GTX 1080 kort.

Bomagasinet

Anbefalte krav: i7 prosessor, 16 GB RAM, 512 GB SSD, dedikert grafikkort, ekstern skjerm 24" ultraportabel pc som man ofte skal ha med seg

Her er det 3 ting som er viktig. Det er batteri­ levetid, vekt og størrelse. Se derfor etter om PC’en har en strømgjerrig prosessor som gjør at man får lang batteritid. PC’en bør ikke veie mer enn rundt 1 kg og størrelsen bør ligge på 12–14". Sørg også for at PC’en har de tilkob­ lingsmulighetene som du trenger.

Anbefalte krav: i5 U prosessor, 8 GB RAM, 128 GB SSD, 12–14" For å gjøre jobben enklere for deg når du skal velge riktig PC har vi i IT-marked laget en digital kjøpsveileder som du med et klikk får opp for­ slag til hvilken PC som passer best til nettopp ditt behov.

Denne finner du på forsiden på itmarked.no/fordel Lykke til med valget ••

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

Gammelt for deg – nytt for andre Bruktbutikkene tar imot det du ikke trenger lenger, og selger det videre til nye eiere.

Eiendelen du er ferdig med kan glede andre, og overskuddet av handelen går gjerne til gode formål. ingrid kvande

 Karen Flatø står til tjeneste hos NMS Gjenbruk i Langveien i Kristiansund.

 Stort utvalg av rimelige bøker.

SKATTEJAKT I LANGVEIEN Butikken NMS Gjenbruk drives av eldre pen­ sjonister. Alle jobber på frivillig basis, og totalt er 15 personer tilknyttet butikken i Langveien.

Noen har faste dager, mens andre kommer innom når det passer.

– Jeg har tidligere vært ansatt i NMS (Norsk Misjonsselskap) som driver butikken, så det var naturlig for meg å jobbe her da jeg ble pensjo­ nist, sier Karen Flatø.

50 butikker i norge Konseptet NMS Gjenbruk kommer fra Danmark, og startet i Norge for godt og vel 20 år siden.

– Her i landet er det mer enn 50 butikker

36

nå, og de er hovedsakelig i den sørlige delen av landet. Overskuddet av driften går til Norsk Misjonsselskap sitt arbeid rundt om i verden.

Vi bidrar til prosjekter i 16 ulike land i alle ver­ densdeler unntatt Australia, forteller Flatø. brukt er trendy

Driften av butikken er basert på at folk gir fra seg ting de ikke lenger vil ha, og så selger NMS Gjenbruk det videre. Det kan være ting som ikke lenger er i bruk, at man må kvitte seg med eiendeler i forbindelse med flytting, eller at man har varer fra dødsbo og ryddeaksjoner.

– Vi får inn tilstrekkelig med varer. Vi har merket oppgang både i salget og omfanget av

varer som kommer inn, og det er sjelden vi har hatt så stort lager som nå. Vi opplever at det har blitt mer trendy å handle brukt, sier Flatø. ingen typisk kunde

NMS Gjenbruk har et bredt spekter av kunder, både lokalbefolkning og turister.

– Damer på tur er gode kunder. De kan komme og kjøpe opp hele servicer som de har gått og sett etter. Under Operafestuka kom­ mer mange tilreisende gjerne innom, og her om dagen kom det inn en ung mann tidlig på morgenen. Han var flyvert som ventet på å fly videre, og da han gikk ut igjen, hadde han med seg en globus under armen. Det er også

 Kanskje hadde oldemor et slikt kaffeservice?

 En lekker kåpe med pelsdetaljer?

 Hos NMS Gjenbruk kan man gjøre en god handel av varer i tinn og messing.

utrolig mye ungdom her, og det er litt artig synes jeg. Det er også en del av våre nye landsmenn, og de har en litt annen prutekultur enn vi er vant til, forteller Flatø. nytt lys av gammelt talg

NMS Gjenbruk driver ikke bare med kjøp og videresalg. De videreforedler også talglys. Folk kan komme og levere inn sine talglysstumper, og så blir de støpt om til nye lys i fabrikken NMS Gjenbruk Knausen lysstøperi. Her kan det altså bli nytt lys av lysestumper, og litt mindre volum i søppelbøtta.

 Dersom man leverer inn gamle lysstumper hos NMS Gjenbruk, smeltes de om til nye talglys.

Bomagasinet

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

37

 Skal det være en brudekjole før vi stenger? Blant klærne som leveres inn kan det være en del godbiter.

 – Vi er 30 stk som jobber her, pluss-minus, sier Liv Jahnsen t.h. Alle jobber frivillig.

BRUKTE GODBITER! NLM gjenbruk flyttet inn i den ca. 800 kvm store butikken på Løkkemyra i sommer. De lyse, trivelige lokalene er fylt med et bredt sortiment av varer, og ved første øyekast tenker man ikke at dette er en bruktbutikk. mest kopper og kar

Liv Jahnsen er fornøyd med de flotte lokalene, og forteller at de har all slags kunder.

– De fleste kommer hit fordi de trenger noe, og de fleste går ut med noe – kanskje noe an­ net enn de trodde. Litt av sjarmen med brukt­ butikker er jo å finne godbiter. Vi selger mest pyntegjenstander, kopper og kar, men det går også en del klær og møbler.

– På oppfordring startet vi med klesinnleve­ ring i januar, og nå har vi splitter nye dunker utenfor her. Da blir det enklere å levere inn klær, og innsamlingsboksene ble godt mottatt med en gang, sier Jahnsen.

38

overskudd til utviklingsarbeid

NLM Gjenbruk omsetter for 50 mill. kroner fra 33 butikker på årsbasis. Til sammen er det 1700 frivillige som jobber i butikkene, og overskud­ det går til bistandsarbeid i 11 land verden over.

I butikken på Løkkemyra jobber det rundt 30 personer.

– På tirsdager er vi gjerne mer enn 20 stk her samtidig. Da har vi rydde-/vaskedag, og dette er også dagen da det kommer inn mest nye varer, sier Jahnsen.

Vi holder aldri av varer, så folk må møte opp når de har sett noe de har lyst på. Vi legger ut bilder av varene på vår facebookside, og våre faste kunder sjekker alltid den, sier Jahnsen. ••

levering og henting

For selv om de fleste kommer på døra og le­ verer både møbler og annet, så tilbyr NLM Gjenbruk også å hente varer.

– Det gjør vi f. eks når det gjelder dødsbo.

Tirsdag er hentedag hos oss, og da har vi stengt onsdag. Torsdag har alle varer kommet inn i hyllene sine, og det er vår beste salgsdag.

 NLM Gjenbruk startet med klesinnsamling i januar, og har innsamlingsbokser utenfor lokalene.

32 TONN KLÆR HVER DAG Fretex har fire innsamlingsanlegg i Norge.

Anlegget på Alnabru i Oslo mottar ca. 8 tonn klær om dagen, og mengden er omtrent lik på alle anleggene. I 2017 mottok Fretex ca. 11 000 tonn tøy, og mengden har økt hvert år.  Kopper og kar er blant produktene det går mest av.

GODT FOR KLODEN Ved å handle brukt forlenges levetiden til hvert enkelt plagg. Dette har også miljøgevinster.

• Kjøper du et brukt klesplagg i stedet for et nytt hver måned, bidrar du til å spare utslipp av nesten 500 kilo CO2 i løpet av ett år. (Kilde: Fretex) • For å produsere én enkelt t-skjorte kreves ca. 1400 liter vann. Det tilsvarer mer enn 10 fulle badekar. (Kilde: Nordisk Ministerråd)

 Brukte møbler leveres til NLM Gjenbruk som selger de videre.

Overskuddet går til bistandsarbeid.

LEGGER NED PÅ HAGELIN Selv om bruktbutikkene går godt, skal Gjenbrukshallen på Hagelin avvikles innen 1. mai. I motsetning til bruktbutikkene bruker Gjenbrukshallen ansatte til å drive hallen, og bystyret har kommet fram til at det ikke er drivverdig.

– Bruktbutikker er mye flinkere enn oss til å drive dette. Vi er tilhenger av gjenbruk, så vi synes det er veldig bra at vi har så gode tilbud i Kristiansund. Det skal imidlertid bygges et nytt selvsorteringsanlegg på Hagelin der alt kommer under tak. I den forbindelse er det også planlagt en gjenbruksbutikk.

I EU er man enig om at det skal være 65% materialgjenvinning innen 2035, og i Kristiansund kommer vi til å ha fullt fokus på kildesortering framover, sier Ronny Kjønnø som er avdelingsleder i renovasjonsavdeling­ en i Kristiansund kommune.

 Madelen Berge er en av kundene som er innom bruktbutikken på Løkkemyra: – Jeg liker godt å gå i bruktbutikk sammen med moren min.

Bomagasinet

nr. 1, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

39

Puss opp med MALIA! Nå også på facebook : facebook.com/MaliaKristiansund

SPAR PENG

ER!

MEDLEMSKORT

Jan Johansen 024 Medlemsnr: 185 8 Gyldig til: 03/1

370 Kortnr: 505 600

– Inntil 25% rabatt for KBBL medlemmer.

«Byens største utvalg i parkettgulv, laminatgulv, vinylgulv med mer. Og med KBBLs medlemskort, så sparer du masse penger hos MALIA» Hos oss får du alt du trenger av maling, interiør og verktøy!

Besøk oss på Storkaia.

Vi forblir i sentrum - hjertet av Kristiansund!

Kristiansund, Arnulf Øverlandsgt. 14 Tlf. 71 67 25 40 Man-Fre: 9-18 (9-15)