Bomagasinet KBBL 1-2023

FOSSBAD

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM!

Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom. Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumpe,

I over 50 år har vi vært med på å definere kvaliteten og estetikken til norske baderom, og vår lidenskap er å sette norsk design i system og lage møbler som varer. Fossbad baderomsmøbler produseres i Foss Fabrikker på Birkeland, ett møbel av gangen. Se fossbad.no gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag.

Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring. Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid

• Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr

• 20% rabatt på rør og deler

• 3% bonus (med aktivert medlemskort)

MEDLEMSKORT

VELKOMMEN TIL

VÅR BUTIKK I

INDUSTRIVEIEN 4B

Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

Du får mer hos Montér

BONUS & RABATT 5 %

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt. Som medlem i KBBL får du alltid 5% medlemsbonus. I tillegg får du 5% medlemsrabatt* på det du handler.

For å få rabatt må du fremvise ditt medlemsbevis.

For å få bonus betal med et av betalingskortene du har registrert på KBBL Min side.

Gå inn på KBBL sin app for å finne ditt nærmeste Montér byggevarehus.

*Rabatt gjelder ikke kampanjevarer

MAN SKAL ALDRI UNDERVURDERE VERDIEN AV SMÅPENGER

Med økte priser på lån, strøm og dagligvarer merker de fleste nå en helt annen hverdagsøkonomi enn bare for noen måneder siden. Faktisk hadde vi i 2022 den største økningen i inflasjonen (prisøkning på varer og tjenester) siden 1988! Det vil si at svært mange har glemt hvordan det var å ha lavere kjøpekraft enn tidligere.

Mange unge nyetablerte har aldri en gang tenkt tanken på at det kan oppstå en slik økonomisk situasjon, og nettopp det med manglende erfaring er noe av utfordringene når flere nå opplever at inntektene ikke strekker til på samme måte som før.

En ryddig hverdagsøkonomi er derfor mer aktuelt enn noen gang før for mange. For de fleste handler det om enkle grep som å få oversikt, prioritere og sette av penger til uforutsette utgifter. For noen enklere sagt enn gjort. Med dagens utgiftsnivå er det flere som sliter med å få endene til å møtes. Det skal man ha respekt for. For mange er det kanskje rett og slett ikke mulig å spare og bygge seg opp en bufferkonto.

Uansett situasjon så er det viktigste når man opplever at det strammes litt til at man

gjør noe. Absolutt alle har et eller annet de kan hente på sine eksisterende avtaler og forbruk, og man skal aldri undervurdere verdien av småpenger.

En god start kan være å gå igjennom og konkurranseutsette alle avtalene du har med bank, forsikrings­ og strømselskap. Her er det for de fleste penger å spare, og det er dessverre slik at det er opp til den enkelte å kreve sin rett om bedre betingelser. Men det å prute er for mange ikke den morsomste fritidssysselen man bedriver.

Vi i KBBL har på vegne av våre medlemmer forhandlet frem rabatter og ordninger lokalt for våre 4766 medlemmer, mens vår paraplyorganisasjon NBBL (Norske Boligbyggelag) har tatt ansvar for å få på plass sentrale medlemsfordeler for alle 1,2 mill. medlemmer. Se igjennom dine fordeler. De er forhandlet frem på vegne av deg, så ikke nøl med å ta kontakt med våre tilbudsytere for gode tilbud som kan gi deg en bedre hverdagsøkonomi.

Vidar Fagerheim – Styreleder KBBL

ikke nøl med å ta kontakt med våre tilbudsytere for gode tilbud som kan gi deg en bedre hverdagsøkonomi

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

nr. 1, 2023

ansvarlig redaktør Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

kristiansund boligbyggelag

Langveien 16, 6509 Kristiansund

Tlf: 71 58 74 00

E-post: firmapost@kbbl.no

Hjemmeside: kbbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

TIBE Molde AS

Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Tlf: 71 20 12 00

E-post: bomagasinet@tibe.no

2023 nummer 1

Visste du at?

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

Innhold

medarbeidere i dette nummeret

Tina Helen Sakshaug Otterlei, Randi Kvisvik Hansen og Ingrid Kvande.

utgitt av

BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

annonser

Tlf: 71 20 12 00

E-post: annonse@tibe.no

trykk Ålgård Offset, Ålgård

God økonomi å bo i borettslag

Folk er opptatt av kostnader, og når prisene øker på de fleste varer og tjenester som vi trenger hver eneste dag, blir dette enda viktigere. Boligen er ofte den alle største utgiftsposten til folk flest. Det gjør borettslagsleiligheter enda mer aktuelle: du bor godt og har full kontroll over bokostnadene.

I et borettslag betaler du en felleskostnad, og i den ligger det aller meste av bokostnadene dine. Når den er betalt, kan du bruke resten av inntekten din på andre ting. Det er kanskje bare innboforsikring og strøm du må kjøpe utenom, og som blir en bokostnad.

FELLESKOSTNADEN DEKKER DET MESTE

Felleskostnadene inkluderer ofte både kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikring av bygget, ytre vedlikehold, serviceavtaler, kabel­tv, internett, vaktmester, regnskap, revisjon, heis, felles lys i ganger/fellesareal mm. I tillegg ligger rente og eventuelt avdrag på felleslån i felleskostnaden som du betaler. Av rentedelen av felleskostnaden får du skattefordel. (Dette er oppgitt i

tredjepartsoppgaven som ligger på Min Side, og skal komme i skattemeldingen automatisk).

Renten på felleslån i borettslag tilknyttet KBBL er som regel flytende. Den er fremforhandlet av KBBL på vegne av alle, noe som gjør at rentebetingelsene er svært gode utifra den rentesituasjonen som er til enhver tid.

DU BETALER BARE INNSKUDDET

Borettslag har en unik finansieringsmodell, ved at du ikke betaler hele kjøpesummen med en gang. Totalprisen er summen av innskudd og fellesgjeld, og når du kjøper boligen er det bare innskuddet du betaler inn på kjøpstidspunktet.

Den andre delen av totalprisen er fellesgjelden, som er en del av borettslagets felleslån.

Fellesgjelden er din del av dette lånet som du betaler gjennom felleskostnadene hver måned. (Kjøper du en bolig til 6 millioner, kan 3 millioner være innskudd som du betaler med en gang, mens 3 millioner kan være andel felleslån, som du betaler ned over mange år gjennom felleskostnaden).

AVDRAGSFRIHET I NYE BORETTSLAG

I nye borettslag er fellesgjelden avdragsfri i opptil 20 år. Er du f. eks i etableringsfasen, er det gunstig å kunne utsette nedbetalingen av fellesgjelden til barna er blitt større og kanskje inntekten bedre. For andre kan det være at man ønsker frigjort kapital til reise, feriebolig, raskere nedbetaling av privat lån, sparing eller lignende.

En annen fordel med borettslag er lav

 Å bo i borettslag gir forutsigbarhet i bokostnadene.

ingrid kvande

økonomisk risiko. Alle KBBL­borettslag er tilknyttet Borettslagenes Sikringsfond. Dersom en nabo i borettslaget ikke er i stand til å betale sine felleskostnader, trer sikringsordningen i kraft, og du vil aldri bli ansvarlig for naboens manglende betaling.

2,5 % RABATT SAMMENLIGNET MED SELVEIER Kjøper du borettslagsleilighet, slipper du å betale dokumentavgift til Staten. Når man kjøper f. eks en enebolig eller selveierleilighet, betaler man 2,5 % av kjøpesummen til Staten som dokumentavgift. Koster leiligheter 3 millioner kroner, blir dette et betydelig beløp, men de som kjøper borettslagsleiligheter er fritatt for denne avgiften, da denne er betalt av utbygger. ••

SPLITTER NY BOLIG I BORETTSLAG

En helt ny borettslagsleilighet betyr god komfort, godt inneklima, og topp moderne løsninger. Det er også investering i egen fritid, ved at du slipper vedlikehold, har vaktmester og fem års garanti.

FÅR BOLIGEN SLIK DU ØNSKER

Mange som kjøper seg bolig, står foran flere måneder med oppussing for å få boligen som de ønsker, og dette koster både tid og ikke minst penger. Kjøper du derimot ny bolig i borettslag, kan du være med å forme boligen slik du vil før den bygges. Innen gitte frister kan du endre type parkett, flis, farger, innredning på kjøkken og bad o.l. Kjøper du tidlig i byggeprosessen kan det også være mulig å endre romløsning.

FASTPRIS

I KBBLs nyprosjekter som f. eks Port Arthur Borettslag og Skorpa Atrium Borettslag selges boligene til fastpris. Det gjør at det ikke blir budrunder som presser prisen opp. En del av kjøpesummen er felleslån, noe som betyr at innskuddet du betaler er lavere enn det ville vært ved kjøp av annen type bolig.

TOPP MODERNE

Kjøper du bolig i et splitter nytt borettslag er også løsningene topp moderne, noe som gir god komfort, godt inneklima og smarte løsninger. Blant annet er bygningskroppen høyisolert, vinduer og dører er i henhold til dagens forskriftskrav, det er balansert ventilasjon med varmegjenvinning, støv og eventuelt pollenfilter, og nok strøm til el­bil lading.

5 ÅRS GARANTI

Før folk flytter inn i nye borettslagsleiligheter er det gjennomført uavhengig kontroll av alle våtrom, og boligen er trykktestet. Dersom det skulle dukke opp noe i ettertid, er det 5 års garanti og reklamasjonsrett. KBBL lagrer boligens FDV­dokumentasjon fra byggingen for ettertiden, og er tilgjengelige også etter innflytting.

 Port Arthur Borettslag. Her kunne leilighetskjøperne gjøre personlige tilpasninger.

 Skorpa Atrium Borettslag. Her har byggingen startet, og folk kan gjøre personlige valg.

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli

Administrerende direktør

Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

heidi sæther Eiendomsutvikler

Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg

Leder regnskap og forvaltning

Tlf. 970 92 147 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen

Aut. regnskapsfører

Tlf. 951 58 939 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand

Aut. regnskapsfører

Tlf. 970 92 374 karianne@kbbl.no

iren gimnes

Regnskapsmedarbeider

Tlf. 482 54 473 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

anita larsen

Teamleader Forvaltning

Tlf. 457 23 049 anita@kbbl.no

tina helen s. otterlei

Kunderådgiver, forvaltning og medlem

Tlf. 980 85 662

tinahelen@kbbl.no

randi kvisvik hansen

Kunderådgiver, forvaltning og medlem

Tlf. 988 18 506 randi@kbbl.no

fredrik kvisvik

megaard

Kunderådgiver forvaltning

Tlf. 93 66 60 45 fredrik@kbbl.no

GENERALFORSAMLING MANDAG 12. JUNI 2023

Kristiansund Boligbyggelag har lagt årets generalforsamling til Thon Hotell. Dato for å sende inn saker til behandling er 1. april.

Er dere flere KBBL­medlemmer i husstanden som får Bomagasinet?

Du kan enkelt avbestille abonnementet ditt ved å logge inn på Min side på nettsiden vår, eller i KBBLappen. Her får du oversikt over medlemskapet ditt og Bomagasinetabonnementene dine.

E-POST: FIRMAPOST@KBBL.NO

camilla thomassen

Kunderådgiver, forvaltning og medlem

Tlf. 92 44 63 03 camilla@kbbl.no

FØLG OSS I SOSIALE MEDIER!

Vi er på Facebook og Instagram. Her kan du se mer om våre aktiviteter, og bli litt bedre kjent med oss på kontoret.

Instagram: Boligbyggelaget_kristiansund

Facebook: KBBL

STYREHONORAR/LØNN OG SKATTEKORT

I desember hvert år får de aller fleste myndige personer i Norge en melding fra Skatteetaten om nytt skattekort. Selv om Skatteetaten beregner hva de tror du kommer til å tjene, må du alltid sjekke hva som ligger til grunn for skattekortet.

Før alle lønnskjøringer, henter vi inn skattekort elektronisk fra altinn.no. Vi får ikke se hva som ligger til grunn for beregningen av skattekortet, men får kun utdelt en tabell eller en prosentsats vi er pliktige til å følge. Finnes det ikke gyldig skattekort, plikter vi å trekke 50 % i skatt. Vi har ikke anledning til å tilbakebetale for mye trukket skatt, selv om dere ordner skattekortet etterpå. For mye innbetalt skatt vil dere få tilbake på skatteoppgjøret påfølgende år.

PENSJON OG FRIKORT

For personer som mottar pensjon, er skattekortet basert på at man kun skal motta pensjon. Andre ytelser som vaktmesterlønn eller styrehonorar, defineres som lønn og vi kan derfor ikke bruke pensjons­skattekortet ved slike utbetalinger.

Så hvis du vet at du kommer til å motta lønn/honorar utover pensjon, må du selv gå inn på altinn.no og endre skattekortet ditt. Det er da viktig at du oppretter en ny post i skatteberegningen som heter lønn/ honorar og ikke øker pensjonsbeløpet.

FYLL ALLTID INN KONTONUMMER

Kontonummer må alltid fylles inn, enten gjennom skjemaet i styreportalen eller andre lønns­/honorar skjema. Dette gjøres for å kvalitetssikre at styrehonoraret betales til korrekt kontonummer, da vi ikke har anledning til å få tilbake feilaktig utbetalt styrehonorar.

Har du spørsmål knyttet til lønn og styrehonorar, er det bare å kontakte din kunderådgiver i KBBL. ••

Tekniske

johan h. grønvik

Teknisk sjef, byggmester og takstingeniør

Tlf. 952 48 631 – johan@kbbl.no

pål sæther Prosjektleder, byggmester og takstingeniør

Tlf. 922 43 567 – pal@kbbl.no

roger storsæther Prosjektleder, byggmester og takstingeniør Tlf. 480 05 744 – roger@kbbl.no

nils tormod tyrhaug

Prosjektleder og HMS-rådgiver

Tlf. 90 66 44 66 nilstormod@kbbl.no

elias ganitsjev

Prosjektleder og byggmester

Tlf. 995 90 154 elias@kbbl.no

Sameiet KBBL Servicesentral

olve thomasgård Driftsleder

Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider

Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

gabbe kantor Servicemedarbeider

Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

jan david anti Servicemedarbeider

TREDJEPARTSOPPGAVE

Kommer på Min Side – den kommer inn i skattemeldinga.

KBBL Bygg AS

alf-ivar aslaksen

Daglig leder

Tlf. 958 78 467 alf-ivar@kbbl.no

Tlf. 479 06 141 jandavid@kbblservicesentral.no

mykola arama Servicemedarbeider

Tlf. 482 94 495 mykola@kbblservicesentral.no

OPPGRADERING PÅ INNLANDET

I Hans Lossius gate ligger Innlandet Borettslag. Trehusene er fra 1957, og her er det både rekkehus, tomannsboliger og firemannsboliger med til sammen 27 leiligheter. I 2021 var alle byggene malt i sine friske farger, og nå er borettslaget i gang med et annet viktig rehabiliteringsprosjekt.

FARGEBRUK

Byggene i Innlandet Borettslag er malt i friske farger. Gjenreisingsarkitekturen er en viktig del av Kristiansunds identitet, og her blir dette tatt vare på og videreført.

– Brannsikring er hovedpoenget med alt vi gjør her. Det blir både bedre komfort og lavere fyringsutgifter for beboerne når vi isolerer loftet og rehabiliterer pipene, sier Pål Sæther ved teknisk avdeling i KBBL.

I de 14 pipene blir det satt ned keramiske rør. I gangene legges det branngips på veggene, før platene blir dekt med strie som senere males. Det blir også satt inn nye ytterdører, og loftet blir etterisolert.

BRANNTEKNISK ANALYSE OG DIGITAL VEDLIKEHOLDSPLAN

Innlandet borettslag har både digital vedlikeholdsplan og hms­plan. De har også fått utarbeidet en brannteknisk tilstandsanalyse av Firesafe. I den er det forslag til tiltak i prioritert rekkefølge.

– Innlandet borettslag var de første som tok i bruk vårt system for digitale vedlikeholdsplaner, og dette viser at det fungerer bra i praksis. Da vi fikk svarene fra den branntekniske tilstandsanalysen, la vi tiltakene inn i den digitale vedlikeholdsplanen.

Når arbeidene er gjennomført, er byggene her i borettslaget oppgradert til 1985­kravet når det gjelder brannsikkerhet, sier Roger Storsæther i KBBL.

FØLGER VEDLIKEHOLDSPLANEN

Torbjørn Moastuen tok over vervet som styreleder i borettslaget i fjor, og han får mye hjelp av vedlikeholdsplanen.

– Alt som gjøres er en del av vedlikeholdsplanen. Jeg bruker den mye, og den er et veldig godt verktøy. Malingen av ytterveggene for to år siden var en del av planen, og nå tar vi dette store løftet. Planen revideres med jevne mellomrom, og vi omprioriterer når det er nødvendig. Det er betryggende å ha en slik plan, sier styreleder Torbjørn Moastuen.

TAR ET HALVT ÅR

Det er Goma Bygg AS som er hyret inn som entreprenør, og de vil holde på i mange måneder til.

– Vi startet arbeidene her i begynnelsen av januar, og vi satser på å være ferdig til

sommerferien, sier Jørgen Schnell ved Goma Bygg AS.

Med seg på laget har han blant annet lærling Henrik Korneliussen Heggemsnes. 18­åringen har gått Bygg­ og anleggsteknikk ved Kristiansund videregående skole.

– Jeg begynte som lærling hos Goma Bygg i august, og har vært med på dette prosjektet siden vi startet opp. Jeg skal være læring i to år, og jeg trives godt, sier Henrik.

500 I MÅNEDEN

For styrelederen er det ekstra hektisk under perioder med rehabilitering.

– Jeg får mange praktiske spørsmål i forbindelse med arbeidet, folk er f. eks opptatt av når arbeidene begynner i byggene de bor i, og vi besvarer så fort som mulig. Alle får beskjed hvis det er noe de må ta spesielt hensyn til. Vi har finansiert rehabiliteringen gjennom låneopptak, og det medfører en økning i fellesutgifter på knappe 500 kroner i måneden per andel – litt avhengig av størrelsen på leilighetene, sier Moastuen. ••

ingrid kvande

 Henrik Korneliussen Heggemsnes legger brannsikre gipsplater på veggene.

 Roger Storsæther i KBBL jobber blant annet med digitale vedlikeholdsplaner.

Styreleder Torbjørn Moastuen, Pål Sæther i KBBL og Jørgen Schell i Goma Bygg.

 Arbeidet med å bytte 14 piper er i gang

BYGGINGEN ER I GANG

I januar var byggearbeidene i gang på felt 2 på Skorpa – og de spennende atriumhusene var først ut.

Ny boligtype, spennende design med farger, tun som innbyr til sosial kontakt og den flotte naturen rett utenfor stuedøra. Det er vanskelig å rangere alle særtrekkene ved felt 2 på Skorpa. Nå reiser byggene seg, og de som allerede har kjøpt boliger her, kan glede seg.

GLEDELIG – Utbyggingen på Skorpa er noe som veldig mange har sett fram til, og for oss var det en stor dag da byggingen av Skorpa felt 2 var i gang, sier Heidi Sæther i KBBL.

Det er KBBL Bygg som står for byggingen, og Alf­Ivar Aslaksen forteller at de er i rute.

– Om et år er det nok flyttebiler her, vi planlegger at dette er innflyttingsklart 1. kvartal neste år.

TRE AV FEM ATRIUMHUS ER SOLGT

I Skorpa felt 2 er det tre boligtyper; rekkehus, lamellhus og atriumhus. Snart kommer den fjerde boligtypen for salg på feltet; eneboligen.

– Med disse ulike boligtypene treffer vi markedet bredt, og vil møte behovene til

nyetablerte, barnefamilier og godt voksne, sier Heidi. De unike atriumboligene som reiser seg nå er noe helt nytt. Her har man alt man trenger på ett plan, og fra takterrasse kan man gå rett ut i terrenget! Tre av de fem atriumhusene er allerede solgt, forteller Heidi.

NÅ KOMMER FARGENE

Som vi har nevnt i Bomagasinet tidligere, er gatenavnene på Skorpa knyttet til historien på øya. Fargene på byggene tar opp i seg historien til Kristiansund.

– Boligene som kommer her har spreke farger, med assosiasjon til den polykrome by. Vi synes dette er et flott særtrekk ved byen vår, og er glad for at arkitekten delte vår entusiasme for farger og tok fram den polykrome fargepaletten. Utsikt, lysforhold og tilgang til friområdet er også vektlagt av arkitekten, sier Heidi.

SKORPA ATRIUM BORETTSLAG

Skorpa felt 2 skal bygges ut i flere trinn.

I feltet blir det ca. 25 boliger, og det organiseres som et borettslag.

– Borettslaget bygges som et atrium rundt et fellesareal, som alle har utsyn mot. Det gir et trygt og godt oppvekstmiljø – tett på naturen, sier Heidi Sæther i KBBL. ••

• Byggestart januar 2023, planlagt ferdig 1. kvartal 2024.

• Fire forskjellige boligtyper i ulike prisklasser: Lamellhus, rekkehus, atriumhus og eneboliger. Eneboligene har 3 soverom og garasje.

Se flere detaljer og følg utviklingen på skorpa.no

SKORPA FELT 2

 Alf­Ivar Aslaksen og Heidi Sæther bak tomta. Fra atriumhusene går man rett ut i naturen.

ingrid kvande

 Slik blir det når det er ferdig.

 Byggene reiser seg.

tema: hverdagsøkonomi

Ei krone her og ei krone der…

Sparing, å passe på kronene, å holde hardt på lommeboka…

For de fleste av oss er ikke dette ord og uttrykk som fremkaller de bredeste smilene. Vi henger kanskje litt med hodet bare med tanken. Men i år må de fleste av oss gjøre nettopp dette. Holde på hundrelappene. Holde på bankkortet. Vi tjener kanskje det samme, men levekostnadene er økt, og da må vi tenke oss enda bedre om i måten vi bruker pengene våre.

Da er det godt å få no en råd fra en ekspert på området. Marie Olaussen har gått opp løypa for oss, og har allerede tre års erfaring

som supersparer. Hun har gått fra null kontroll til full kontroll. Og det var visst ikke så vanskelig, skal vi tro Marie.

NBBLs nye sjeføkonom Hilde Karoline

Midsem tror den siste renteøkningen fra Norges Bank kommer i mars, og dersom det slår til, vil den økonomiske situasjonen stabilisere seg etter sommeren. Som vi vet er det vanskelig å spå om fremtiden, men etablerer du nye økonomivaner nå, har du uansett gjort deg selv en god tjeneste for livet.

tema: hverdagsøkonomi

SKAFF DEG OVERSIKT

hold på hundrelappene!

Marie Olaussen har gått fra å ha tom konto ved månedsslutt til å spare fire tusen kroner i fond hver måned – med nærmest samme lønn! Hvordan er det mulig? Marie deler sine gode råd med Bomagasinets lesere.

Marie Olaussen er utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, og de siste årene har mange blitt kjent med henne gjennom Instagramkontoen: hvordan_bli_rik. Hun har også gitt ut to bøker. Begge bøkene handler om personlig økonomi, og de er skrevet på morrakvisten før ungene våknet.

Fra å bruke alle pengene til forbruk, sparer hun i dag fire tusen hver måned, og hun vet akkurat hvordan hun bruker lønna si. Det er imponerende å ha så god kontroll

over sin personlige økonomi som Marie. Tidligere var hun som mange av oss – det forsvant mye penger uten at hun tenkte over det. En hundrelapp til boller og kaffe her, en ekstratur til butikken der, og vips så var lønna brukt opp, og det var ikke penger igjen til uforutsette hendelser.

BIL TIL EU-KONTROLL

For Marie startet snuoperasjonen tidlig i 2019. Hun hadde levert bilen sin til

EU-kontroll og oppdaget plutselig at hun faktisk ikke hadde penger til å hente bilen – hun kunne ikke betale regningen.

– Det var flaut da jeg ble klar over dette. Jeg hadde fast heltidsjobb og bodde sammen med de to barna mine, og likevel var kontoen tom? Jeg kjente det veldig på kroppen, og bestemte for at dette ikke kunne fortsette. Jeg måtte ta meg sammen. Jeg hadde «nettbankangst» på denne tiden, og vegret meg for å sjekke hvordan det stod til på kontoen.

FORFATTER: Du kan lese Marie Olaussens bøker Hvordan bli rik på et år (2021) og Jakten på tusenlappene (2023) for økonomitps. Hun deler også sine sju beste tips i denne artikkelen.

Nå gikk jeg inn for å få oversikt over hvordan jeg brukte opp pengene mine.

OVERSIKT

Og nettopp oversikt over inntekter og utgifter er første steg på veien til kontroll over økonomien.

– Mat og småkjøp var det jeg kastet vekk mest penger på. Jeg planla ingenting når det gjelder matinnkjøp. I nettbanken så jeg at jeg hadde vært åtte ganger i uka på butikken på det meste. Hvis du ikke er så bevisst at du bare kan kjøpe 1 liter melk og gå ut igjen, blir det fort noen hundrelapper hver gang du er innom butikken, og da går pengene veldig fort, mener Marie.

FRA SLØSING TIL SPARING

Etter å ha fått oversikt over– og struktur på handlevanene, kunne hun ta sitt første sparesteg og begynne å sette til side penger.

– Alle har ulike utgangspunkt, men en hundrelapp i måneden vil hjelpe på vei mot en bufferkonto. Jeg investerte mine første 100 kroner i fond i 2019, og begynte å lære om det. Det var en helt syk følelse den sommeren da jeg satte inn hele 400 kroner! Jeg følte meg veldig vågal. Nå setter jeg av 4 000 kroner hver måned, og det går av seg selv. Dette var penger jeg sløste vekk tidligere, for korrigert for vanlig lønnsvekst, har jeg samme lønn i dag som i 2019, forteller Marie.

SETTER AV TIL SPARING MED EN GANG

Marie har funnet en måte å spare på som fungerer bra for henne.

– Målet for de fleste er å sitte igjen med penger ved slutten av måneden. For å kunne klare det, sparer jeg til meg selv først. Dvs. at jeg setter av penger til den mer langsiktige sparingen med en gang jeg har fått lønn, og

så skal jeg leve for det som er igjen resten av måneden. Det er bedre enn å tenke at jeg skal spare det som blir igjen, for uten en plan bruker jeg sannsynligvis opp pengene.

DROPPESPARE TIL NOE MORSOMT

Hvordan får man så penger til sparing? For de aller fleste handler det om å bruke pengene annerledes enn i dag.

– Jeg er opptatt av småkjøpene; alle de gangene vi trekker kortet. Et kjøp på under 150 kroner virker lite der og da, når man ikke ser helheten. I stedet for å kjøpe en kaffe, putter jeg 44 kroner på droppesparekontoen (se mer om det på neste side). Å se at kontoen vokser gjør at jeg blir veldig bevisst på å sette av de pengene, og ikke la de gå til annet forbruk. Pengene på droppesparekontoen kan jeg bruke på noe større og langvarig som jeg kan se fram til.

Gleden over å se at pengene man tjener ikke forsvinner ut i tåka er motiverende, og gleden ved å spare er også noe Marie formidler på sin Instagramkonto, og som følgerne hennes setter pris på.

– Jeg får god respons fra folk. De setter pris på at jeg forteller om hverdagsøkonomi på en positiv måte, og ikke vifter med pekefingeren. At det lystbetont gjør folk glade. Jeg formidler at sparing kan være enkelt når man har oversikt, og jeg har fått tilbakemeldinger fra følgere som nå sparer 600 kroner i måneden bare ved å kutte ut noen abonnementer. Man trenger kanskje ikke Netflix, HBO og alt av strømmetjenester samtidig. Det viser at det ikke trenger å være så vanskelig å spare bare man er bevisst, mener Marie.

PRIORITER OG OPPLEV MESTRING

I løpet av sparereisen til Marie har hun gjort seg opp noen erfaringer.

– I starten ble jeg så entusiastisk at jeg

MARIE OLAUSSEN fikk orden på økonomien sin, og sparer nå flere tusen i måneden. Foto: Lina Hindrum – Cappelen Damm.

« jeg hadde vært åtte ganger i uka på butikken på det meste »

gapte over litt for mye. Jeg har blitt så flink, tenkte jeg, og dermed skulle jeg gjøre alt samtidig – både spare til ungene, komme i gang med pensjonssparing etc. Men jeg fant ut at jeg måtte prioritere og bryte ned i mindre mål. Et råd til alle er å betale ned på en ting om gangen. Har du kredittkortgjeld på flere kort, så ta ett og ett kort om gangen. Da ser du at det minker, og hjernen opplever mestring. Men du må selvfølgelig betale ned minimumsbeløpet hele tiden, slik at du unngå renter og purregebyrer.

MENTALE TRIKS

– Et annet tips er å lære seg å være fornøyd med færre ting. Der er jeg ikke helt i mål selv, og minner meg på akkurat dette med et mentalt triks. Jeg har laget meg bakgrunnsbilder på telefonen der det står: «Jeg har nok» og «Jeg jakter på tusenlappene», for jeg vet at småpengene teller. Det er de det blir tusenlapper av.

TA GREP

I en tid der boliglånet har blitt dyrere og prisene har økt, er det mange som opplever tøffere økonomiske tider enn før. Marie oppmuntrer til å ta tyren ved hornene, og ikke late som om det ikke skjer.

– Ser du at det kan bli en krevende vår, er det veldig lurt å ta grep med en gang. Ta kontakt med banken og drøft den økonomiske situasjonen. Kanskje kan du få avdragsfrihet i 3 måneder for å få litt pusterom mens du planlegger og får oversikt. Og hvis du har en stor betalt regning, kan du kanskje be om å få dele opp betalingen i tre deler. Du vil få forståelse for dette hos de fleste kreditorene. De vil heller ha pengene sine i tre omganger enn å ikke få de i det hele tatt.

HAR OVERSIKT HVER DAG

Marie har jobbet med økonomien sin siden 2019, og får mye mer ut av lønna si enn før snuoperasjonen.

– Etter fire år er det meste systematisert her. Jeg vet akkurat hvor mye jeg kan bruke, og jeg har ikke nettbankangst lenger. Faktisk så er jeg inne nettbanken hver morgen for å se hvor mye penger jeg har. Da har jeg oversikt, og vet at det ikke skjer noe uventet. Jeg trekker sparepengene på en fast dato og vet hva jeg kan bruke resten av måneden. Pengene som kommer inn er allerede fordelt på forhånd, og jeg slipper å tenke noe mer på det.

Slik blir du kvitt «nettbankangst»

HVORDAN_BLI_RIK: Følg Marie på instagram

7 supre sparetips fra Marie

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

BE BANKEN OM LAVERE RENTE. Har du boliglån, er du en attraktiv kunde hos norske banker. Bankene konkurrerer om oss, og du trenger ikke være spesielt trofast mot banken din. Sjekk Forbrukerrådets nettside finansportalen.no for å se hvordan banken din ligger an. Fra denne siden, som sammenligner prisene i alle bankene i landet, kan du be om lavere rente på lånet ditt. Du kan også bytte bank direkte dersom banken sier nei.

BRY DEG OM SMÅPENGENE. For mange er kjøp under hundrelappen regnet som “småkjøp”, og går under radaren i hverdagen. Har du mange nok strikkeprosjekter, tyggispakker, snusbokser, energidrikker eller gamingabonnement, blir det store penger av det i lengden. Lag deg en sparekonto og sett over pengene du IKKE bruker på hverdagsvaner du bryter. Vi kaller det «droppesparing». Spar pengene du dropper å bruke.

PLANLEGG INNKJØP OG MATLAGING. Det er dessverre fortsatt ekstremt høyt matsvinn i Norge. Vi kjøper mat som aldri blir spist. Lag en oversikt over all maten du har hjemme, se i tørrmatskuffene, i kjøleskapet og i fryseren. Planlegg ukens måltider og skriv ei handleliste som kompletterer det du allerede har fra før. Frys ned rester eller spis det til lunsj dagen etter.

TA VARE PÅ DET DU HAR. Reparer klær, les vaskeanvisningen, luft ullklærne, fjern flekker før de setter seg, puss skoene dine.

KJØP BRUKT. Tall fra finn.no viser at 70 prosent av oss var positive til å få en brukt julegave i 2022. Let etter klær og utstyr i bruktbutikker og på nett. Sett opp et søk etter det du trenger.

SELG ELLER LEI UT DET DU IKKE TRENGER. Har du sportsutstyr, hageutstyr eller verktøy du ikke bruker selv i en periode, er det et stort bruktmarked der ute. Selg det eller legg det inn i appen Hyglo eller hos finn.no for å tjene penger på utleie. Er du tøff og har et annet sted å være i mellomtiden, lei ut boligen din på AirBnb. Du kan også leie ut et rom i boligen din mens du selv er hjemme.

TA GREP OM STRØMFORBRUKET. Skru ned innetemperaturen med en til to grader. For hver grad du senker temperaturen, kutter du oppvarmingskostnadene med fem prosent. Dusj kortere, dropp karbad, pass på at du har e-faktura på regningene for å slippe fakturagebyr, ikke vask opp for hånd, det krever mer varmtvann enn å kjøre en oppvaskmaskin. Har du gamle tetningslister, kan du fint bytte disse selv.

LANGSIKTIG PLANLEGGING ER NØKKELEN

De to styrelederne Amir Khaled Abunajem og Hans

Kristian Stubberød er samstemte når det gjelder økonomi. En gjennomtenkt og langsiktig vedlikeholdsplan er det viktigste verktøyet for å holde fellesutgiftene nede.

ole bjørn ulsnæs

Vi har utfordret Abunajem og Stubberød til å dele sine tanker om økonomistyring i en tid med renteøkning og prisstigning på mange områder. Begge er klare på at privatøkonomien er beboernes ansvar. De er like enige om at langsiktig økonomistyring er viktig for å holde fellesutgiftene så lave som mulig.

GJENNOMFØRT OPPGRADERINGER

Amir Khaled Abunajem overtok i fjor jobben som leder i Sameiet Lundetoppen, som har 35 boenheter fordelt på to boligblokker. Hans Kristian Stubberød har lengre fartstid som leder i Sollia Borettslag. Det består av 96 eneboliger.

– Vi har nylig gjennomført en oppgradering av parkeringsplassen vår, forteller Abunajem. – Massene er skiftet, plassen asfaltert igjen, og vi har satt opp seks ladepunkter for elbiler. Sameiet har god økonomi. Tidligere styrer har gjort gode valg opp gjennom årene, slik at det var penger på bok. Vi må likevel

øke felleskostnadene noe, men takket være langsiktig økonomistyring blir likevel ikke økningen så høy.

SATT AV MIDLER

Situasjonen hos Stubberød er den samme. Borettslaget har gjort noen store jobber de siste årene. Blant annet er samtlige dører og vinduer i alle husene byttet. Likevel er fellesgjelden ikke så høy, og felleskostnadene relativt lave.

– I alle år er det satt av penger til framtidig vedlikehold. Det viktige er at borettslaget har hatt noen penger på bok, og så har vi dekket inn resten av kostnadene gjennom fellesutgiftene. Vedlikeholdsbehovet kommer uansett. Om alt må lånes, kommer fellesutgiftene til å øke mye.

– Er det mer krevende å være borettslagsleder når strømmen er dyr, og rentene går opp?

– Nei, vi kan ikke si det, svarer Stubberød. Borettslaget vårt består av eneboliger.

Kostnader knyttet til hver enkelt bolig må hver enkelt beboer ha kontroll på. Det vi i styret kan gjøre, er å holde fellesutgiftene så lave som mulig.

– Felleskostnadene har vi god kontroll på. Vi er ikke gjeldfrie, men lånegjelden er ikke så høy. Derfor er felleskostnadene våre relativt lave.

FELLESKOSTNADER

– Vi er i samme båt, understreker Abunajem. – Det er alltid utfordrende å holde felleskostnadene nede, men jeg tror og mener at om man har en fornuftig, bærekraftig og framtidsrettet økonomi, er fellesutgiftene under kontroll.

– Som sagt, det gjelder å ha en langtidsplan for vedlikehold. Det spiller direkte inn på økonomien, legger Stubberød til. – Det er alfa og omega. Det må settes av penger til framtidig vedlikehold hver eneste måned. Det prinsippet gjelder enten en bor i enebolig, sameie eller borettslag. ••

tema: hverdagsøkonomi

ØKONOMI

 Amir Khaled Abunajem og Hans Kristian Stubberød er enige om at langsiktighet og økonomikontroll er nøkkelen til å holde fellesutgiftene nede.

« I alle år er det satt av penger til framtidig vedlikehold »

Verdens beste råvare

PÅ NY MÅTE

– Skrei er verdens beste råvare. Det slår kokk og fiskehandler Tom Oldrup fast. Fisken kan tilberedes på mange måter. Eggesmør og gulerøtter kan byttes ut med annet tilbehør.

Folk flest er veldig tradisjonelle når fisken skal tilberedes, men Tom Oldrup er ikke redd for å tilberede rotnorsk skrei på nye måter. – Det er det som er morsomt. Om du kommer på en god ide, tester ut ideen, og det funker, så er det bare å kjøre på. Da har du et alternativ når fisken skal tilberedes.

KORT SESONG

Skreien er en fantastisk råvare. Den kommer fra Barentshavet til norskekysten for å gyte. Det skjer fra slutten av januar til april. – Du får ikke noe bedre enn det, vet du, så det gjelder å bruke skreien når den er tilgjengelig. Fisken kan tilberedes på mange måter. Når vi har tilgang til en så fantastisk råvare, er det bare å prøve seg fram med nye grønnsaker.

Fiskemåltidet Tom tilbereder, består av kokt skrei, stekte poteter og en miks av stangselleri, purreløk og tomater. Her er fiskehandlerens oppskrift på et annerledes skreimåltid, som er kjapt å tilberede:

POTETENE:

Kokte poteter presses sammen og stekes i panna. – Det er for å få en annen type stekte poteter med en crispy overflate og myk innside. Det blir litt ekstra i forhold til vanlig stekte poteter, forklarer Tom.

GRØNNSAKENE:

I panna steker han stangselleri og purreløk, som er kuttet i biter. – Det skal bare frese i panna til de blir litte granne myke, omtrent

er viktig å ha i alle ingrediensene i sin tur. Rekkefølgen og tiden er avgjørende.

FISKEN:

Skreien trekkes på helt vanlig vis, omtrent i 15 minutter. – Fisken er spiseklar når du kan løfte ut ryggbeinet med fingrene, tipser Tom.

Han legger opp grønnsakene og de stekte potetene på tallerkenen først. Så legges fisken oppå grønnsakene, og stekesmøret fra panna helles over som sky.

Som en finish legger han på to skiver sitron, som er grillet. – Det er fullt mulig å bruke naturell sitron, men grillingen gjør at

 KOKK:

sitrussmaken kommer mer frem. Har du ikke grill, kan skivene tørrstekes i panna. Målet er å forsterke duften og smaken fra sitronen.

– Dette er kjapt og enkelt, fastslår kokken. – Stangselleri, purre og tomater gir litt annerledes smaker enn vi er vant med. Litt reinere, på en måte, og så er det så flotte farger. Det er morsomt å prøve ut med nye varianter. Da får vi nye smaker inn i tradisjonelle retter.

FISKEENTUSIAST

Tom er kjent som fiske-ekspert i Skien og har jobbet med mat i hele sitt yrkesaktive liv. Han er utdannet kokk ved Sandefjord kokk- og stuertskole og har erfaring fra restaurantbransjen. Nå har han ansvaret for fiskedisken hos Meny Saga og omtaler seg som «Fiskehandleren i Skien». ••

TomOldrupoppfordrertilåprøveutnyeskrei-retter.

 SITRON: En runde på grillen eller i en tørr stekepanne forsterker den gode sitron-smaken.

 FERDIG: Fisken er klar til servering når det er mulig å plukke ut beinet.

 GRØNNSAKER: Stangselleri, purreløk og tomater er glimrende tilbehør til skrei.

Trolig kommer siste renteøkning i mars

Prisveksten, eller inflasjonen, er en stor usikkerhetsfaktor i økonomien akkurat nå, og situasjonen i utlandet har påvirket prisutviklingen mye. Nordmenn vil oppleve et tøft første halvår, men så kan det stabilisere seg.

Det mener Hilde Karoline Midsem. Hun er ny sjeføkonom i Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL), og var på plass i nyjobben den 1. november i fjor.

Etter å ha utdannet seg til samfunnsøkonom ved NTNU i Trondheim, jobbet hun i Statistisk Sentralbyrå (SSB) i nesten åtte før veien gikk til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). I seks år jobbet hun i NHO med analyse og makroøkonomi opp mot sjeføkonom Øystein Dørum.

– Jeg har jobbet med makroøkonomi i mange år, men ikke spesifikt med boligmarkedet. I NHO jobbet jeg bredt med norsk økonomi, og i NBBL blir det mer bransjespesifikt. Man kommer tettere på en bransje når man snevrer inn, og det var en naturlig vei å gå for meg. Nå gjør jeg meg kjent med boligmarkedet og byggebransjen, og det er spennende, sier Midsem.

Hun bor på Kjelsås i Oslo sammen med familien, og er en tur på sin elsykkeltur unna kontoret.

– Elsykkel er fantastisk. Med den tar det meg 20 minutter ned til jobben, og takket være piggdekk kan jeg sykle hele året.

LAVE STEMNINGSINDEKSER

Sykkelturen er sikkert også fin for å klarne tankene i en urolig økonomisk tid, som mange opplever for tiden. Midsem forklarer oss hva som karakteriserer utviklingen i økonomien akkurat nå.

– Alle stemningsindekser er rekordlave, både fra næringslivet og når husholdningene vurderer utsiktene til egen økonomi. Samtidig viser volumindikatorene at det er høy aktivitet i norsk økonomi. Den faktiske utviklingen i bruttonasjonalproduktet (BNP) har vært normal i høst. Arbeidsledigheten er unormalt

lav, og vi må 12 år tilbake for å finne tilsvarende. Det er likevel klare indikasjoner på at aktivitetsveksten i økonomien vil avta og at arbeidsledigheten vil øke litt de neste månedene. Når bedrifter blir spurt om de mangler arbeidskraft, er det stadig færre som sier at det er tilfellet, og vi ser at antallet utlyste stillinger går ned. Høy inflasjon og økte renter ventes å dempe aktiviteten fremover. Det er det korte bildet, påpeker Midsem og tilføyer at inflasjonen er den høyeste på 40 år.

FOLK HAR BRUKT SPAREPENGER

Hun mener bruk av sparepenger trolig er grunnen til at det fortsatt har vært høy aktivitet.

– I 2020 og 2021 var forbruket begrenset på grunn av pandemien, samtidig beholdt de fleste jobb og inntekt. Det medførte at man kunne spare mer og vi vet at sparingen var

ingrid kvande

rekordhøy disse årene. De siste månedene har folk flest hatt mindre kjøpekraft, men likevel har vi sett en vedvarende vekst i etterspørsel etter varer og tjenester. Det gjelder også prognosene for i år. Både Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå antar at inntekter i reelle verdier skal falle i år, men at konsumveksten holder seg på pluss­siden. Det tufter på at forbrukerne har oppsparte midler.

INFLASJONEN VIKTIGST FRAMOVER

Midsem mener det er mye som er usikkert framover, og at den viktigste risikofaktoren er hva som skjer med inflasjonen.

–Det siste året har prisveksten vært den høyeste på 40 år. Konsumprisindeksen (KPI) gått litt ned siden toppen i oktober, men den underliggende prisveksten har fortsatt oppover. Årsaken er at kostnadene øker på noen områder, og dette

Saken fortsetter

« inflasjonen er den høyeste på 40 år »

 HILDE KAROLINE MIDSEM er sjeføkonom i NBBL. Hun forteller at alle stemningsindekser er rekordlave. Samtidig er det høy aktivitet i norsk økonomi. (Foto: Nadia Frantsen)

veltes gradvis over på andre. De fleste forventer at dette skal fortsette en stund til. Jeg tror at prisveksten holder seg høy i første halvår i år, men så gradvis begynne å avta, forteller sjeføkonomen.

RENTETOPP I MARS

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har varslet at Norges Bank mest sannsynlig vil øke renten i mars, men at dette kan bli siste renteheving.

– Arbeidsledigheten og prisutviklingen er viktig for hva Norges Bank faktisk gjør. BNP­tallene vært litt sterkere enn Norges Bank trodde i desember, mens prisveksten er omtrent som de antok. Det er derfor gode sjanser for at det blir en økning i mars, sier Midsem.

VIL FORTSATT ØKE

Selv om den siste renteøkningen skulle komme allerede i mars, betyr ikke det at det ikke blir mer krevende utover våren og sommeren.

– Folk vil nok oppleve at kostnadene vil fortsette å øke ettersom det tar litt tid før de siste renteøkningene slår for fullt inn i folks boliglånsrenter. Men forutsigbarheten vil bety mye, så hvis signalene fra Norges Bank slår til, vil det gjøre mye med folks oppfatning av egen økonomi, mener Midsem. Hun påpeker at det som skjer i utlandet også er av stor betydning.

– En viktig årsak til den høye inflasjonen kom utenfra. I forbindelse med pandemien var det en kraftig rekyl i vareetterspørselen, og flaskehalser presset prisene opp. Værmessige forhold har også bidratt, og Russlands invasjon av Ukraina satte fart på råvareprisene. I de siste månedene har vi sett tegn til at flaskehalsene løsner opp, og at prisene på viktige råvarer er på vei ned. Det er mindre forsinkelser i leveranser, som gjør at vi får dempet det som har vært det viktigste bidraget til prisveksten. Det er viktig for at vi skal få dette under kontroll.

LAVERE BOLIGPRISER

For mange er utviklingen i boligprisene viktig – både de som eier bolig, de som ønsker

seg inn i boligmarkedet og for utbyggerne.

– I august i fjor nådde boligprisene en topp, siden falt prisene 7 prosent fra august til desember på landsbasis. På grunn av den kraftige veksten tidligere, var boligprisene i desember fremdeles 15 prosent høyere enn før pandemiens inntreden i februar 2020. De var heller ikke lavere enn i desember 2021, men de nærmer seg det nivået.

Boligprisene påvirkes av utviklingen i folks inntekter, rentenivået og tilgang på finansiering.

– Forventningen om svak utvikling i folks inntekter kombinert med kraftig renteøkning, gjør at de aller fleste prognosemakere antar at boligprisene skal falle framover, men det er veldig få som tror på et krakk. Jeg forventer at boligprisene når en bunn mot sommeren eller høsten i år, og at prisene da vil være tilbake på nivået to år før. Jeg tenker vi kan se for oss en nedgang på rundt 4 % i årsgjennomsnitt i 2023. Det er omtrent på linje med det Norges Bank antar, mens SSB forventer litt sterkere prisnedgang enn det.

DET BYGGES FÆRRE BOLIGER

Litt nedgang i boligprisene er fint for de som skal inn på boligmarkedet. Midsem mener at utfordringen nå, er at nyboligsalget har falt.

– Igangsettingen av nye boliger har vært flat og ligger an til å falle litt år. Lønnsomhetsutviklingen i byggenæringen har vært dårlig på grunn av høye byggekostnader. Etter at ytterligere renteøkninger ble annonsert, er det grunn til å være bekymret for etterspørselen etter nye boliger. Incentivene for å sette i gang byggeprosjekter blir da lavere, noe som påvirker boligmarkedet på lengre sikt. ••

« det er veldig få som tror på et krakk »

Med høy prisstigning blir hver krone mindre verdt. For å få ned inflasjonen settes Norges Bank opp renten.

 HILDE KAROLINE MIDSEM er sjeføkonom i NBBL. (Foto: Nadia Frantsen)

Kryssord & Sudoku

Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 1-2023 eller Sudoku 1-2023. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 31. mars 2023

LØSNING KRYSSORD NR. 4, 2022

Vinnere kryssord 4/2022: Aase Birgitte Wilhelmsen, ARENDAL Bjørn Drabløs, ÅLESUND Janne Thorvaldsen, SKIEN

Vinnere sudoku 4/2022: Erling Todal, TUSTNA Kari Cecilie Tvedt, FÆRVIK Tone Austvik, MOLDE Jeg

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord sudoku

Lett

Middels

Hvorfor øker felleskostnadene?

Du kjenner på en gryende irritasjon; Nytt år og nye felleskostnader. Enda høyere enn i fjor, og året før der igjen. Alle kostnadene øker, hvorfor må også felleskostnadene øke? Det blir for mye!

Tanken er gjenkjennbar, men vet du egentlig hvorfor felleskostnadene øker, og er det noe du som boligeier, eller styret, kan gjøre for å unngå plutselige og store økninger i felleskostnadene?

HVA ER FELLESKOSTNADER?

Både borettslag og sameier må drives og forvaltes. Det er en bygningsmasse som må vedlikeholdes, det er veier å strø og måke, kanskje en vaktmester som gjør forefallende arbeid, det skal være strøm til belysning i fellesarealer osv. En stor fordel ved det å bo i flermannsboliger og borettslag og sameier, er at ansvaret for bygningsmassen og driften av denne er gjøres i fellesskap, og av styret. Dette gjør at du slipper å sette i verk store vedlikeholdsprosjekter på egen hånd, og at kostnadene ofte er en god del lavere enn om du eide en enebolig. Du nyter rett og slett godt av stordriftsfordeler ved det å bo tettere og sammen med andre.

Som boligeier har du ansvaret for vedlikeholdet av overflatene inne i din egen bolig, men alt som er bærende konstruksjoner, tak, fasade, grunnmur, balkonger, vinduer og ytterdører er boligselskapets ansvar. I tillegg kommer kostnader til kommunale avgifter,

renter og avdrag på fellesgjeld, kostnader til forretningsfører osv. Det er disse kostnadene du betaler for gjennom felleskostnadene.

KAN STYRET ALENE BESLUTTE ØKNING I FELLESKOSTNADEN?

Ja, både i borettslag og sameier kan styret fastsette felleskostnadene uten å spørre generalforsamlingen/årsmøtet. Dette er også det mest praktiske. Styrets viktigste oppgave er å sikre at økonomien i boligselskapet er sunn og god, og at eiendomsmassen vedlikeholdes og driftes slik at verdiene opprettholdes. Reglene om erstatningsansvar for styret kan komme til anvendelse mot et styret som bevisst lar være å gjennomføre helt nødvendig vedlikehold, og dette for eks. leder til alvorlig personskade.

Det er anledning til å ta felleskostnadene opp til vedtak i årsmøte/generalforsamling, men dersom man stemmer nei til økningen medfører det en form for vingeklipping av styret, slik at styret ikke kan utføre de oppgaver de er satt til å gjøre. Det logiske for styret vil derfor være å trekke seg, dersom økning av felleskostnadene til dekning av helt nødvendige vedlikehold ikke får flertall i årsmøte/generalforsamling.

Det er likevel en del boligselskaper som har det som praksis at man årlig vedtar felleskostnadenes størrelse. I noen tilfeller fungerer dette greit, for eks. fordi man har en god vedlikeholdsplan, og god oversikt

over økonomien god tid i forveien. Dersom det oppstår et uventet behov for økning av felleskostnadene, kan man ofte få problemer med å øke felleskostnadene fort nok og mye nok til å dekke behovet. Det er bare generalforsamling/årsmøte som kan omgjøre et tidligere vedtak fra generalforsamling/årsmøte, og man må derfor innkalle til nytt møte. Jeg vil anbefale disse boligselskapene å fremme en sak til vedtak som tilbakefører myndigheten til å fastsette felleskostnadene til styret.

NÅR SKAL FELLESKOSTNADENE ØKES?

Boligselskapet kjøper varer og tjenester i akkurat samme marked som alle andre. Når prisstigningen er høy, slik den er nå, så må felleskostnadene økes for å holde tritt med kostnadsøkningen. Hovedinntekten til boligselskapet består av felleskostnadene. Dersom felleskostnadene ikke økes, vil det lede til at boligselskapet ikke kan betale sine krav etter hvert som de forfaller.

Noen styrer blir litt for ivrige i tjenesten, og tror de gjøre en god jobb om de holder felleskostnadene nede for enhver pris. Dette er en misforståelse. Styret skal selvfølgelig gjøre fornuftige og gode vurderinger, og ikke sløse, men nødvendig vedlikehold må gjennomføres og andre faste kostnader betales, selv om kostnadene blir store.

Dersom man venter for lenge med å gjennomføre nødvendig vedlikehold blir gjerne

kostnadene også større enn nødvendig, for eks. fordi vannskader får tid til å utvikle seg til større og alvorlige skader. Denne typen «struping» av felleskostnadene og vedlikeholdet over tid, vil lede til at man kan få plutselige og store hopp i felleskostnadene, når et nytt styret tar tak i vedlikeholdet, eller det oppstår en akutt skade som følge av manglende vedlikehold.

Det er også anledning for styret til å kreve inn felleskostnader som er litt høyere enn de konkrete kostnader pr måned, slik at man både sikrer seg likviditet gjennom året, og samtidig bygger seg opp en buffer til å ta uforutsette kostnader eller bygger opp et vedlikeholdsfond. I sameier kreves samtykke av årsmøtet for å etablere fond, men det er nok med alminnelig flertallsvedtak.

VARSLING OM ØKNING I FELLESKOSTNADENE

I dag betaler de fleste felleskostnader via automatiske avtaler med banken. Man trenger litt varsel for å sikre at man får endret avtalen med banken, men dette går normalt ganske raskt. Boliglovene beskriver en månedlig betaling av felleskostnader og man kan derfor endre beløpet med 1 måneds varsel. Som regel vil man imidlertid gi beskjed med enda lengre varsel enn dette, for eks. i god tid før årsskiftet, i forbindelse med budsjettarbeidet. Forretningsfører vil kunne trenge noe tid for å forberede og administrere endringen, sende informasjon

til boligeierne, og evt. fakturaer til de som fortsatt benytter det. Boligeierne bør informeres godt om endringen og hvorfor denne kommer. Det skaper bedre etterlevelse og forståelse for at kostnadene øker.

ER DET NOE JEG ELLER STYRET KAN GJØRE FOR Å HOLDE FELLESKOSTNADENE PÅ ET FORNUFTIG NIVÅ?

Styret kan for det første arbeide godt med sine innkjøp, og forhandle på pris. Dette innebærer å innhente flere tilbud på arbeid som skal utføres, og materialer som skal kjøpes. Det er også ofte mulig å forhandle litt med bankene om rentevilkår. Tidligere gode vilkår har en tendens til over tid å bli helt vanlige vilkår, så det kan lønne seg med jevnlige forhandlinger med bankene, og evt. vurdere refinansiering dersom det er mulig.

Kostnader til vanlige og nødvendig vedlikehold, har man som boligeier liten innflytelse på. Men i saker om større utbygginger eller endringer som trenger vedtak på generalforsamling/årsmøte, kan du benytte stemmeretten din og stemme imot forslag som du mener er for dyre. Blir det imidlertid vedtatt med tilstrekkelig flertall, må du finne deg i å betale økte felleskostnader.

Noen oppgaver er egnet til å utføres på dugnad, og det kan boligselskapet spare noe på. Her må man imidlertid være klar over at styret må vurdere risikoen ved oppgavene som skal utføres, slik at boligeierne

ikke utsettes for unødvendig fare gjennom arbeidet, som for eks. å male fasaden uten nødvendig sikring.

Som boligeier kan du også bidra ved å bruke fellesarealene pent, og ta hensyn til de rundt deg. Feil bruk eller stor slitasje som følge av ubetenksomhet, vil lede til kostnader som dere alle må betale for. Sier du fra til styret dersom du ser mindre vedlikeholdsmangler kan det også være til hjelp for styret, slik at man kan iverksette vedlikeholdet på et tidlig tidspunkt, og på den måten unngå større kostnader.

Dersom boligselskapet har arealer på fellesareal som kan være egnet til utleie, så kan det være en mulighet for å skaffe ekstra inntekter. Dette kan være tidligere vaktmesterleiligheter, overskudd av parkeringsplasser, del av eiendommen som kan benyttes til riggområde, små næringslokaler osv. Om styret kan beslutte dette eller om det må vedtas på generalforsamling/årsmøte med 2/3 flertall, vil avhenge av om inngåelse av leiekontrakten anses som innenfor eller utenfor vanlig forvaltning av eiendomsmassen, eller om man skal gjøre noen bygningsmessige endringer for å sette lokalene i stand. ••

BONUS PÅ OVERNATTING

Flere spår at 2023 vil bli et meget godt reiseår på tross av dårligere økonomiske tider. Mange har spart til en langhelg eller ferie gjennom pandemien, og nå skal de endelig på tur.

hotell for medlemmer pixabay.com

Hotell for medlemmer har 360 000 hoteller tilgengelig og forventer å legge til over 100 000 nye hotellavtaler i løpet av året. Nytt er at vi lister miljøsertifiserte hotell under ikon «Green hotel».

Her er eksempler på populære reisemål.

MARRAKECH, MAROKKO

Marrakech er en fascinerende by med enestående historie. Byen er full av tradisjoner og kultur, dufter og farger. Marrakech er en perfekt destinasjon for reisende som er ute etter et unikt eventyr til en gunstig pris. Norwegian har direkteruter til Marrakech fra Oslo.

Vi tilbyr mange hundre hotell i Marrakech til gode priser, f. eks det 4 stjerners miljøsertifiserte hotellet: Red Hotel Marrakech.

SPLIT, KROATIA

Split er en fantastisk destinasjon som har noe å tilby alle. Byen er fylt av historiske severdigheter, deilig kystlinje, vakker natur og en unik kultur. Utenfor Split kan en ta ferje til mange flotte øyer som Hvar, Brac eller Vis. Både SAS og Norwegian har direkteruter til Split.

Vi har mange hoteller i Split, som det popu­

lære 4­stjerners Centro di Centri Rooms. Det ligger i et historisk hus innenfor det UNESCOvernede Diokletians­palasset. Passer godt for par som reiser uten barn.

LONDON, ENGLAND

London er en av de mest populære destinasjonene i verden, og har noe å tilby alle. Kanskje du ønsker å se en Premier League kamp? I London holder en rekke lag til, og Hotell for medlemmer tilbyr tilgang til å kjøpe billetter til de fleste kamper. Både SAS og Norwegian har direkteruter til London.

Vi har over 1 000 hoteller i London. Et 4­stjerners, ofte rimelig, miljøsertifisert hotell er Novotel London West i nærheten av Apollo Theatre. Hotellet er heller ikke så langt fra stadion til Chelsea og Fulham.

TEL AVIV, ISRAEL

Tel Aviv er en spennende by som tilbyr sine besøkende en rekke opplevelser. I Tel Aviv er det kilometer med flotte strender og et levende natteliv. Byen er en av de beste destinasjonene å besøke i Midtøsten, og er et ideelt reisemål for alle som ønsker å oppleve et mangfold av kultur, historie og

gastronomi. Norwegian har direkteruter til Tel Aviv fra Oslo.

Et hotell som anbefales er 4­stjerners Link Hotel & Hub som ligger meget sentralt. ••

2 % BONUS:

Som medlem i boligbyggelaget får du 2 % bonus ved bestilling av overnatting hos Hotell for medlemmer. I tillegg er det veldig gode priser med prisgaranti.

Slik bestiller du Hotell for medlemmer

1. Logg inn på: fordelerformedlemmer.no.

2. Finn ditt boligbyggelag

3. Logg inn på Min side

4. Velg "Medlemsfordeler"

5. Klikk på Hotell for medlemmer

Hva gjør man for å håndtere økte utgifter?

Folk er opptatt av kostnader, og når prisene øker på de fleste varer og tjenester som vi trenger hver eneste dag, blir dette enda viktigere. Boligen er ofte den alle største utgiftsposten til folk flest. Det gjør borettslagsleiligheter enda mer aktuelle: du bor godt og har full kontroll over bokostnadene.

Prisene på strøm, mat og drivstoff har skutt i været det siste året. Det samme har rentene på boliglån. Det har gjort at flere av oss har fått økte bekymringer knyttet til økonomi. Mange har allerede gjort grep for å håndtere stigende priser og økte renter.

Norges Bank har i løpet av halvannet år satt opp renten i rekordtempo, fra null til 2,75 prosent. Årsaken er at sentralbanken har blitt overrasket av den sterke prisveksten, spesielt på energi, men også prisen på varer vi produserer i Norge og importerte varer.

I Norges Banks pengepolitiske rapport, som utgis fire ganger i året, beskrives situasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og her tegnes et bilde av hvordan de tror styringsrenten, inflasjonen og produksjon og sysselsetting vil utvikle seg i tiden fremover. Analysene i rapporten danner grunnlag for de pengepolitiske vurderingene og beslutningene om styringsrenten.

Det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken er rentene på bankenes innskudd og lån i Norges Bank, og den mest sentrale av disse rentene kalles styringsrenten.

Nivået på styringsrenten bestemmes av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, og møtene der styringsrenten blir fastsatt kalles rentemøter. Komiteen har normalt åtte rentemøter per år.

Siste gang styringsrenten ble hevet var 15. desember i fjor, med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent. Samtidig antydet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det kan være at renteøkningene nå kan være i ferd med å stanse. Det betyr at det kanskje kan komme én renteøkning til i løpet av første kvartal, mest sannsynlig ved rentemøtet i mars.

– Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, men går det som vi nå tror, vil styringsrenten ligge rundt 3 prosent neste år, uttalte sentralbanksjefen.

Dersom dette stemmer, betyr det at med

et normalt påslag vil et typisk boliglån få en rente på om lag 4,5–5,0 prosent.

Så hva gjør man for å håndtere økte utgifter?

De tiltakene som flest har gjort for å håndtere den kraftige prisstigningen og renteøkningene er å redusere strømforbruket, utsette eller droppe større innkjøp og kutte i utgiftene til mat. Mange har også redusert ferieutgiftene og brukt av sparepengene for å betale regningene

HER ER FLERE RÅD TIL DEG SOM ER BEKYMRET FOR ØKTE UTGIFTER:

• Få oversikt over hva du bruker pengene på i dag. Da er det lettere å finne ut hva du kan kutte ned på og hva du kan kutte ut.

• Bruk mindre penger på mat. Planlegg innkjøpene, bruk billigkjedene, velg de rimelige produktene, ikke kast mat, men bruk opp restene. Smør niste og lag maten selv. Spis mindre ute og bestill mindre take away.

• Spar strøm. Lavere innetemperatur og mindre bruk av varmt vann er det som monner mest. Tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører er også en rimelig måte å få ned strømforbruket.

• Reduser bilbruken. Færre kjørte kilometer er bra for både lommeboka og miljøet. Ofte kan det være mye å spare på å droppe bil og heller velge kollektivt, der det er mulig.

• Sjekk abonnementene. Sjekk om du kan få ned prisen på abonnementene for mobil, alarm, forsikringer, tv­kanaler, nyheter, strømmetjenester, trening, bredbånd, gaming, bøker og andre produkter og tjenester. Kanskje du også kan kutte ut noen av abonnementene?

• Kutt ned og kutt ut unødvendige utgifter. Alle har en del utgifter som vi fint kan klare oss uten. Ofte kan det være snakk om småutgifter som godteri, brus, energidrikk, snus, taxi, snacks, kjøpekaffe, kantine osv.

• Kjøpe og selge brukt. Det er mye å spare på å kjøpe brukt. Og selg unna det du ikke lenger har bruk for. Bedre å få penger inn på konto enn å la klær, møbler og utstyr samle støv hjemme.

• Vær forsiktig med kreditt. Kreditt og forbrukslån kan oppfattes som raske og enkle løsninger på betalingsproblemer, men det kan fort bli svært kostbart. Kreditt løser ofte ikke problemet, men bare utsetter og forsterker det.

• Snakk med banken før problemene blir for store. Banken kan bl.a. bidra med avdragsfrihet i en periode eller forlenget løpetid på lånet slik at månedsutgiftene dine synker. Du får gratis økonomisk rådgivning om lån, forbruk og sparing som gjør deg bedre i stand til å håndtere den økonomiske hverdagen.

• Ikke vent med å gjøre tiltak i økonomien din til du blir nødt. Gjør de grepene som du kan med en gang, så er du i forkant av nye prishopp og renteøkninger.

 Kutt ned og kutt ut unødvendige utgifter, trenger du virkelig kjøpekaffe?

øystein aandahl forbrukerøkonom, sparebank 1 nordmøre



LAVERE STRØMREGNING SLIK FÅR DU

– Vi kan ikke påvirke strømprisen, men vi kan likevel påvirke strømregningen ved å bruke strømmen smartere. I grove trekk handler det om tre grep, sier Jørgen Larshus Klokseth, produktsjef Forretningsutvikling Energi i NEAS.

ingrid kvande

Jørgen Larshus Klokseth forteller at han og hans kolleger har fått en del spørsmål fra kundene i det siste om hva som er smart strømbruk.

– Folk i vår region er ikke vant til de høye prisene vi opplevde i første halvdel av desember, så engasjementet har vært større enn vanlig. Vi rådgir kundene så godt vi kan, og det er tre ting vi alle kan påvirke selv når det gjelder vår strømregning, nemlig å bruke mindre strøm, bruke strømmen når den er billigst, og å fordele strømbruken slik at man ikke bruker så mye samtidig, sier produktsjefen.

Hva betyr så dette? Han har konkretisert tipsene nedenfor:

1: BRUKE MINDRE STRØM

En lyspære bruker nesten ikke strøm. Det er selvsagt en fin vane å skru av lyset i rom du ikke bruker, men skal du spare strøm, må du se mest på de postene som virkelig betyr noe. Vi anbefaler å begynne med varme og varmtvann – det står for den største andelen av norske husholdningers strømforbruk.

• Dersom du skrur ned varmen på f. eks baderomsgulvet sparer du litt strøm hver time hele døgnet, og det kan utgjøre en del når det har gått en måned.

• Dusj kortere. Hvis du bruker mindre tid i

dusjen, er det mindre mengde vann som skal varmes opp til neste gang.

• Få oversikt over varmekildene – kan du bruke termostaten litt mer aktivt slik at temperaturen ikke er lik hele døgnet? Kan noen rom rett og slett være kaldere enn andre?

Neste grep kan være å se på litt mer langsiktige tiltak: Kan du oppgradere boligen ved å f. eks installere varmepumpe, eller ny og smart varmtvannstank? Vi anbefaler å legge en langsiktig god plan og vær oppmerksom på at Enova har kommet med flere støtteordninger enn de hadde før.

2: BRUK STRØMMEN NÅR DEN ER BILLIGST For de med spotpris, og det er de aller fleste, varierer strømprisen time for time gjennom døgnet. Sjekk når det er billigst, og begrens strømforbruket på den dyreste tiden på døgnet. Strømprisen for neste dag er klar ca. kl 13 dagen før, og den finner du både i kundeapp, nettsider og aviser. Ved å være litt mer bevisst, har du kanskje noe forbruk som kan flyttes til når strømmen er billigst.

• Lad elbilen på kveld og natt. Med smart lader er det trygt å gjøre om natta.

• Skru ned varmen på enkelte rom når prisene er høy.

PS! Selv om strømprisen er lav, må du ikke sette på f.eks vaskemaskin og tørketrommel om natten når du sover! Brannsikkerhet er viktigst!

3: IKKE BRUK MYE STRØM SAMTIDIG Nettleia varierer med en dagpris og en nattpris. På helg er det også nattpris. Den 1.juli i fjor fikk også private kunder effektbasert nettleie – nettleiekostnad etter hvor mye du bruker samtidig ­ kapasitetsledd. Det gjør at det er dyrere å bruke mye strøm samtidig. Så i stedet for bruke mange apparater samtidig, lønner det seg å bruke ett og ett apparat. Ved å fordele forbruket sitt på en god måte kan man redusere nettleiekostnaden

• Lad elbilen når du ikke bruker så strøm på andre ting, som f. eks etter kl. 22 og om natta (med godkjent lader).

• Unngå å vaske og tørketromle klær samtidig som du lager middag. Koketoppen trekker mye strøm, det samme gjør f. eks vannkokeren.

Sjekk gjerne på enova.no/privat – der finner man mange tips for din bolig og også støtteordninger som kan hjelpe til med å realisere enkelte tiltak! ••

Den billigste strømmen er den du ikke bruker, sier Jørgen Larshus Klokseth i NEAS. Han har gode tips til tiltak som ikke koster noe, og som kan gi lavere strømregning.

Årets viktigste møte

Generalforsamlingen er årets viktigste møte, og innen utgangen av april skal alle borettslag og sameier tilknyttet KBBL ha gjennomført sine møter. Generalforsamlingen er en fin mulighet til å bli bedre kjent med naboen, og fremfor alt har du mulighet til å påvirke driften av boligselskapet ditt.

– Vi anbefaler alle å møte opp denne ene dagen for å holde seg orientert om hvordan det står til i borettslaget når det gjelder f. eks økonomi og vedlikehold samt forvaltning av eiendommen, sier Anita Larsen, teamleder forvaltning i KBBL.

NOE DU ØNSKER Å TA OPP?

Under generalforsamling behandler andelseierne faste saker som årsregnskap med årsmelding, styrehonorar og valg av styremedlemmer. Ordinære drift­ og vedlikeholdsoppgaver kan styret behandle underveis i året, men innen oppgitt frist fra styret kan alle andelseiere komme med forslag til saker som skal behandles på generalforsamlingen. Det kalles «innkomne saker», og kan være saker som gjelder f. eks utearealer og fellesarealer.

INNKOMNE SAKER

Innkallingen (og senere protokoll) til generalforsamling ligger på Min side, men før innkallingen er klar, vil du få et forhåndsvarsel der fristen for å komme med saker til årsmøtet er oppgitt.

– Alle saker som meldes inn innen fristen, er pliktig til å være med i innkallingen. Det skal stå hva saken gjelder, og vi anbefaler at

det er klart formulert hva man skal stemme over. Styret kan behandle innkomne saker før generalforsamlingen og gi sin innstilling. Fristen må derfor settes i god tid slik at styret behandler disse når årsregnskap skal godkjennes.

Noen saker krever 2/3 flertall, og da skal hovedinnholdet stå i innkallingen, mens informasjon utover det kan være med som vedlegg.

AVKLARE KANDIDATER TIL STYRET

– Valg er også et fast element under generalforsamling, og vi anbefaler at man avklarer kandidater til styret før man sender ut innkallingen, og at man gjerne skriver hvilke personer som er foreslått. Vi oppmuntrer til at styreverv går på rundgang, slik at det ikke blir de samme som går igjen.

Generelt er det viktig at beboere respekterer at det er vanlige folk som sitter i styret, og at man ikke forventer at de kan svare på alt på stående fot. Et tillitsverv som styreverv er en fin erfaring å få med seg, og vi oppfordrer yngre til å engasjere seg. Styreportalen gir god oversikt for styrearbeidet. Så minner vi om at kunderådgiverne i KBBL er tilgjengelig for styret, og at KBBL holder kurs for nye tillitsvalgte i mai. Der får de en god innføring som styremedlem, avslutter Anita Larsen. ••

ingrid kvande

 Anita Larsen, teamleder forvaltning i KBBL.

FULL FLEX!

Mange av borettslagene tilknyttet KBBL har allerede en felles avtale på TV og internett. Slike avtaler innebærer at boligselskapet inngår avtalen, og alle seksjonseiere eller andelseiere har samme produkt.

– Det vi ser tydelig, er at folks medievaner endrer seg. Jonas på 20 år bruker TV og internett på annen måte enn Jorunn på 62, og de siste årene har vi fått en del forespørsler fra beboere som ønsker egne tilpassinger til borettslagets avtale. For å møte det stadig endrende behovet for kundene, har vi utviklet produktet Full Flex, som gir kundene akkurat det: full fleksibilitet – forteller Mona Thomassen, salgsansvarlig for privatmarkedet i NEAS.

HASTIGHET OG KANALER

I en hverdag hvor mer og mer er digitalt og det meste er tilgjengelig on demand, skiller vi oss plutselig mer ut med ulike behov for produkt og tjenester. Der vi før snakket om å bare ha internett, eller å se på TV – snakker vi nå om hvilken hastighet du trenger til ulikt bruk av internettet, og hvor mange kanaler og strømmetjenester du vil ha inn i TV­ og strømmepakken din.

DU SKREDDERSYR DIN EGEN PAKKE

– Det er derfor veldig stas for oss å kunne lansere full fleksibilitet til folket, og en god brukeropplevelse i eget dashboard nå. Dette gir deg som beboer i et KBBL­borettslag full oversikt over produkter og kostnader. Pluss at du har fleksibilitet og full kontroll selv.

Med Full Flex kan du skreddersy din egen pakke, basert på behovet i ditt hjem. Du kan også veldig enkelt gjøre endringer i en eller flere av tjenestene dine ved å logge deg inn på din profil.

EKSEMPLER PÅ SMART BRUK AV FULL FLEX

Mona Thomassen nevner flere ulike scenarier der det er godt å kunne gjøre endringer.

– Si at du har en periode med mye hjemmekontor foran deg, eller at du får hjem en student / ungdom som krever mer av internettlinja di med videomøter eller fjernundervisning. Da kan enkelt logge deg inn i Full Flex­løsningen og skru opp internetthastigheten din for å få bedre ytelse i den perioden. Et annet scenario kan være at ved påsketider ønsker hele familien å følge med på sin favoritt­påskekrim på ulike kanaler eller

strømmetjenester. Samtidig vil de minste i familien se yndlingsfilmen sin på en annen strømmetjeneste. Da kan det lønne seg å velge inn ekstra poeng i TV­ og strømmepakken for den måneden, slik at du kan ha alle strømmetjenestene og kanalene du trenger tilgjengelig samtidig.

På denne måten kan du hele tiden tilpasse både internetthastigheten og TV­ og strømmepoengene dine til å dekke deg og din families behov for den kommende tiden. Man unngår frustrasjon på grunn av overbelastet internettlinje, eller at noen har valgt ut favorittkanalen din for å se på noe helt annet. Alle får det de har behov for, til enhver tid – høres ikke dét digg ut da?

BORETTSLAGET INNGÅR AVTALEN

Borettslagene tegner avtale med NEAS før andelseierne kan benytte seg av Full Flex.

– Med denne løsningen får beboerne svært gunstige priser på produktene ved å ha en fellesavtale gjennom KBBL. Full fleksibilitet og gode priser til hele nabolaget – akkurat sånn vi liker det, smiler Mona. ••

En hverdag hvor du bestemmer innholdet etter ditt behov, med full fleksibilitet.

NABOLAGET VIL HA SKREDDERSØM, VI LANSERER DERFOR

Gir bilene lengre liv

Dersom bilen din får jevnlig Tectyl understellsbehandling og Ditec lakkbeskyttelse oppnår du flere fordeler. Den varer lenger før du trenger å bytte, du får mer for den ved salg.

MEDLEMSFORDEL

47 % RABATT PÅ DEKK

10 % RABATT PÅ BILPLEIE

Tectyl understellsbehandling og bilpleie som innvendig og utvendig rens og lakkbeskyttelse.

 Utvendig bilpleie

Dekkteam flyttet inn i sine nye lokaler ved flyplassen i 2017. Her er regionens største dekkhotell og avdelinger for bilpleie og Tectyl understellsbehandling.

– Selskapet ble etablert i 2007, men vi hadde 5­års­jubileum for disse lokalene i høst. Vi hadde imidlertid ikke tid til å markere det. Ved siden av våren er høsten spesielt travel med dekkskifte. I dekkhotellet er det hjul til 2 000 biler, dvs. 8 000 hjul, så i sesongene er det full trøkk her fra morgen til kveld. Stadig flere bruker dekkhotellet, og vi vurderer å endre hyllesystemet slik at vi får plass til enda flere dekk i hallen, sier avdelingsleder Ronny Liabø.

UNNGÅ AT BILEN ØDELEGGES AV RUST

Ved siden av dekkbytte og dekkhotell, tilbyr Dekkteam alt innen bilpleie ­ utvendig og innvendig. Ronny Liabø snakker varmt om Tectyl­ og understellsbehandling og Ditec lakkbeskyttelse.

– Rusten spiser opp bilene, og med den saltingen av veiene vi har i dag, ser vi at bilene er mye mer utsatt for rust enn tidligere. Men med Tectyl understellsbehandling og Ditec lakkbeskyttelse kan vi hindre at rusten etablerer seg. Resultatet av slikt forebyggende arbeid, er at bilen varer lenger, og den blir også mer verdt den dagen du skal selge. Vi anbefaler en grunnbehandling og deretter vedlikehold etter 2–3 år. Ved grunnbehandlingen tar vi av alle deksler etc. så det er en mer tidkrevende operasjon. Prisen på en grunn behandling er fra 6 500 og oppover avhengig av størrelse på bil. Vi har gratis rustsjekk. Der tar vi inn bilen og sjekker den for rust sammen med kunden, og da får vi gitt kunden riktig pris på rustarbeid også. Som KBBL­medlem får du 10 % rabatt på arbeidet, forteller Liabø.

LURT Å STARTE TIDLIG

Selv om bilen ikke er tectylbehandlet fra starten, er det ikke for å sent å komme i gang.

– Det er ikke uvanlig at folk kommer inn med 8­10­12 år gamle biler. Da fjerner vi rusten og legger nytt tectylbelegg slik at den blir mer motstandsdyktig. Men dersom bilen er helt opprustet, er det dessverre lite vi kan gjøre. Vi ser at 1–2 år gamle biler allerede begynner å få rust, og nettopp derfor er det viktig å komme tidlig i gang med Tectyl understellsbehandling og Ditec lakkbeskyttelse, mener Liabø.

En tectylbehandling tar omtrent en ukes tid, og at Dekkteam har lokaler ved flyplassen er en fordel.

– De som reiser på ferie med fly fra Kvernberget kan sette inn bilen her, så gjør vi jobben mens de er borte. Da kommer de hjem til ferdigbehandlet bil, og sparer i tillegg eventuelle parkeringsutgifter på flyplassen mens de er borte, sier Dekkteam­sjefen.

ingrid kvande

JOBBER MOT MÅLET

– Det er du selv som er bremsen. Hvis du tenker at du ikke får det til, får du rett. Hvis du tenker at du skal gi det litt tid, så går det bra. Det må være en grunn til at du gjør noe – du må sette deg et mål, det trenger ikke være så stort. Og så kan du glede deg over resultatet etterpå. Eller prøve igjen hvis du ikke får det til med en gang.

Ordene kommer ikke fra en mental trener, men fra prosjektleder på teknisk avdeling i KBBL, Elias Ganitsjev Strøm­Blakstad.

KOM FLYTTENDE SOM 11-ÅRING

Det er nå halvannet år siden han kom til KBBL, etter å ha vært snekker hos Håndlykken Bygg på Hjelset i 14 år. 34­åringen er født i St. Petersburg, og flyttet til Kortgarden ved Kleive da han var 11.

– Alle utfordringer er like utfordrende den første dagen, enten det er å starte i ny jobb eller å lære å sykle. Men det er krevende når du kommer til et helt nytt land og ikke kan språket. Da jeg kom til Norge var det bare å lære seg norsk, og jeg var heldig med vennene som jeg kunne lære av. Jeg er ganske utadvendt, og det hjalp også på. Jeg lå langt foran skolemessig da jeg kom til Norge, og det var en fordel. Etter to år kunne jeg språket.

FIKK SMAKEN PÅ SNEKRING

I ungdomsårene hjalp Elias stefaren som drev snekkerfirma, og han fikk smaken på byggebransjen. Han tok derfor byggfag på videregående.

– Jeg var glad for å komme meg inn i byggebransjen, og har søkt nye utfordringer hele

tiden. Jeg tok mesterbrev for noen år siden. Det var nettstudier, og det var viktig å finne tid til å lese. Jeg benyttet tiden før jobb, samt seine kvelder til å studere. Jeg er stolt over ha klart å komme dit jeg er i dag, sier Elias.

Da han ble prosjektleder i KBBL var han 33 år, og det var tre år etter opprinnelig plan, men det var greit.

PROSJEKTLEDEROPPGAVER PÅ SKORPA

– På byggefelt 2, trinn 1 på Skorpa har jeg fått en rolle i prosjektledelsen. Grunnmurene er under oppføring og rørleggeren er i gang, så her skjer det ting. I jobben jeg har nå må jeg tenke litt annerledes enn som snekker. Det er kjempeartig og det er utrolig mye å lære, sier Elias.

STUDERER VIDERE

Han fortsetter å utvikle seg, og studerer nå takst.

– Jeg tok grunnmodulen i fjor høst, og begynner med verditakst til høsten. Studiet er nettbasert gjennom Norges Eiendomsakademi. Kona tar den samlingsbaserte førskolelærerutdanningen ved Dronning Mauds, som tilbys i Kristiansund, så vi studerer begge to, sier Elias som bor med kona og de to barna

i Batnfjorden. Han har også en lillebror i Ski, mens moren og stefaren nå bor på Dokka.

MENS PHYSIQUE

Når Elias går rundt på byggeplassen med hjelm og vernesko på Skorpa, er det vanskelig å se for seg at han også har stått på et podie i en badeshorts innsmurt med brunkrem og med fleksede muskler. Men det har han gjort flere ganger.

– Jeg drev litt med kampsport i Russland, og det likte jeg veldig godt. Å trene vekter har jeg fortsatt med, og jeg har konkurrert i Mens physique to ganger. Beste resultat er 4. plass i NM.

Jeg satte meg det som mål om å gjennomføre dette, og jobbet hardt for å oppnå målet. Jeg hadde egen personlig trener, og kjørte til Trondheim for kontroll og veiledning. Kostholdet er verst, for det er tre måneder med strengt kosthold. Den fysiske treninga er ikke så ille, det er bare å møte opp og gjøre det jeg skal. Jeg kan anbefale dette på det sterkeste til de som liker den type sport. Du setter av tre måneder til oppkjøringa, og får god oppfølging. Jeg gikk fra 73 til 68 kilo, så det ble veldig stor forskjell på kroppen, og det var gøy å gjøre det. Det var også veldig lærerikt – jeg vet hvordan kroppen min reagerer på det ene og det andre, sier Elias. ••

 Elias Ganitsjev Strøm­Blakstad. Foto: Ingrid Kvande.

ingrid kvande

 Etter tre måneder med strengt regime og forberedelse, så Elias slik ut.

Foto: Privat.

DET MÅ VÆRE EN GRUNN TIL AT DU GJØR NOE – DU MÅ SETTE DEG ET MÅL, DET TRENGER IKKE VÆRE SÅ STORT

favoritter

bøker: Jeg leser bare fag for tida.

film og underholdning: Jeg ser helst science fiction. Standup liker jeg også godt. Det er god underholdning for meg, og jeg kunne tenkt meg å dra på stand­up­show.

aktiviteter: Trening. Hjortejakt synes jeg også er artig. Da får jeg både tur, stillhet, opplevelsen med skyting og arbeidet etterpå. Ellers blir det litt ski nå på vinteren. Jeg er absolutt ikke født med ski på beina, men jeg får litt bistand fra datteren. Det ser rart ut hvis jeg går alene, men det går greit sammen med barn, da passer jeg inn.

mat: Jeg spiser mye ren mat som biff, grønsaker og sånne ting. Det blir gjerne biffsnadder med søtpotet hvis jeg skal lage noe. Jeg liker best sunne ting, men i helgene blir det selvfølgelig is.

takket være youtube har jeg blitt veldig god til å bake kanelsnurrer. Is er imidlertid den store svakheten min, og det kan jeg spise inn i evigheten. Jeg har blitt ganske kravstor, og nå går det helst i Ben & Jerrys. Jeg har spist meg gjennom alt i Norge, så jeg gleder meg til å prøve nye isvarianter på ferie.

 Elias og familien bor i Batnfjorden. Foto: Privat

Trenger du hjelp til en småjobb?

Montering, maling, snekring og ymse reparasjoner. Du vet, alle disse småjobbene som tar deg dagesvis med grubling og prøving og feiling. Her kan KBBL Servicesentral hjelpe!

Mange kjenner KBBL Servicesentral for alt de gjør av ytre og indre vedlikehold i borettslagene både sommer og vinter. Men Servicesentralen stiller også opp dersom det er mindre oppdrag som skal utføres hjemme hos deg som er andelseier i borettslaget.

FÅR DET GJORT

– Det er mange småjobber man kanskje ikke kommer i gang med selv, og som man blir litt sliten av å tenke på. De siste ukene har vi f. eks lagt gulv, montert loftsluke, montert garderobeskap og lagt panel i tak for andelseiere, sier Olve Thomasgård i KBBL Servicesentral.

FLERE TING SOM STOPPER

Han opplever at det er flere grunner at Servicesentralen blir spurt.

– Enkelte har ikke bil, og bare det er jo et hinder. Og så trenger man som regel en del verktøy. Det har jeg også opplevd selv da jeg skulle gjøre noe hjemme. Jeg hadde behov

 Olve Thomasgård er driftsleder i Sameiet KBBL servicesentral

ingrid kvande

 Legging av gulv

 Tapetsering

for krampepistol, og det hadde i hvert fall ikke jeg liggende i boden. Riktig utstyr som gjør vedlikeholds­ og reparasjoner enklere, er ikke noe folk flest har. Mange, både travle småbarnsforeldre og andre, føler også en lettelse bare over å få jobben gjort, og når det tillegg blir på en skikkelig måte, så er det enda bedre, mener Olve.

SLIPPER MOMS

For andelseierne er KBBL Servicesentral et rimeligere alternativ enn andre firma.

– Vi gjør bare arbeid for andelseiere i borettslag, og ettersom vi ikke fakturerer moms på våre tjenester, sparer de 25 % sammenlignet med annen leverandør. Momsfritaket gjelder ikke på varer, sier Olve.

HENTET OG MONTERTE

Unni Eriksen er en av de som har leid inn Servicesentralen. Hun hadde kjøpt seg et garderobeskap, og ønsket hjelp til montering.

– Jeg søkte på snekker på gulesider, og så kom KBBL opp som valg. Da jeg ringte fikk jeg beskjed om å henvende meg til Servicesentralen, og der var det Olve som tok telefonen. Han var veldig imøtekommende og serviceinnstilt fra første stund.

– Jeg sa det var noe elektrisk arbeid som skulle gjøres først, og at jeg ville ringe tilbake når det var klart. Da jeg så ringte opp igjen, kunne de komme allerede neste dag. De hentet det flatpakkede skapet i butikken, og så kom det to hyggelige karer for å montere det. Jeg gikk meg en tur, og rakk ikke komme meg tilbake før de var ferdige, så de var veldig raske, og jeg var veldig fornøyd med jobben de gjorde. Også i ettertid da jeg spurte om noe annet jeg ønsker å få gjort til sommeren, var de veldig positive og imøtekommende, og lovte å fikse det når jeg var klar. Ellers er det lang ventetid på håndverkere, så dette var en positiv opplevelse for meg, forteller Unni. ••

 Montering av takluke

Montering av garderobeskap. Her er rommet før og etter.

Unni Eriksen er en av de som har leid inn Servicesentralen

Lekne farger i

2023

Et nytt år er ofte tiden for blanke ark og ønske om forandring for mange. Kanskje er et av dine nyttårsforsett å pusse opp et rom du har utsatt en stund eller gi nytt liv til et gammelt møbel? Her har Flügger samlet sine beste råd og innsyn i fargetrendene for 2023,.

Vi Nordmenn har i mange år vært nokså tilbakeholdne og forsiktige med fargebruken i hjemmene våre. Inntil for et par år siden var det hvite, grå og beige nyanser som toppet statistikken over foretrukne farger i de norske hjem. Nå ser man derimot et skifte hvor fler og fler introduserer mer farge i hjemmet.

PERSONLIG STIL OG FARGER

– Farger omringer oss hver eneste dag, og påvirker hvordan vi oppfører oss, hva vi føler og hva vi gjør. Hvilken innvirkning farger har på oss psykologisk kan være noe flere har begynt å tenke over etter vi tilbragte såpass mye tid i hjemmene våre under pandemien, sier Susanne Dahl, Markedskoordinator hos Flügger. Trendene for 2023 er mer lekne og fargesterke enn man har sett på lang tid.

– Trendbildet introduserer pasteller og nyanser av neonfarger i større grad, inspirert av 70­, 80­ og 90­tallet. Her er alt lov, og man kan gjerne bruke ulike farger på tak, vegg og interiør, sier Alice Marie Voora, fargekonsulent i Flügger Haugesund.

I Flüggers fargekart Interior Color Collection finner man alt fra helt klare, fargesterke nyansene, til mer nedtonede og duse farger. – Den største trenden av de alle er at man velger de fargene som man trives med og som tilfører hverdagen en god energi, fortsetter fargekonsulent Alice. – Mange velger fremdeles nyanser av beige, grått og varme ferskenfarger, og hvis det er det man liker er det også det man skal velge i hjemmet sitt, sier hun.

–Husk at dersom du ønsker å introdusere trendfargene hjemme, trenger ikke det bety at et helt rom må males. Her kan man prøve seg frem med en kontrastvegg i en spennende farge eller gi et møbel nytt liv med noen strøk maling. Det er bare fantasien som setter grenser, avslutter fargekonsulenten. ••

MEDLEMSFORDELER

Som medlem i KBBL får du alltid 15 % rabatt og 5 % bonus på alle Flügger og Fiona produkter. Besøk din lokale Flügger butikk eller bruk rabattkoden bbl i Flüggers nettbutikk.

flügger farve

« Her er alt lov, og man kan gjerne bruke ulike farger på tak, vegg og interiør »

Medlemsfordeler i KBBL 2023

Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt. Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

SPAREBANK 1 NORDMØRE

Gunstig bilfinansiering og 0,10 prosentpoeng lavere rente enn bankens beste/laveste rente i prislisten på boliglån. Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

MAXBO KRISTIANSUND

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser. Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

ACTIC

15 % rabatt på medlemskap. Medlemsprisen gjelder kun på standardpriser. Fri tilgang til Atlanterhavbadets fasiliteter er inkludert i medlemskapet.

WEST ELEKTRO

10 % rabatt på elektromontør + svakstrøm

15 % rabatt på belysning

20 % rabatt på standardmateriell

3% bonus*

PET XL

5 % bonus på all handel i fysisk varehus

DEKKTEAM

Dekkhotell 10 % rabatt

Bilpleie/Tectylbehandling: 10 % rabatt

Min. 47 % rabatt på egne merker med lagerførte dekk og felger.

FORSIKRING FOR MEDLEMMER

Medlemspriser

2 % bonus på nett

FLÜGGER FARVE

5 % bonus –gjelder hele kjøpet, også tilbudsvarer. Gjelder ikke kjøp på nett. Kan ikke kombineres med andre kundeprogrammer.

20 % rabatt –gjelder alle Flügger- og Fiona-produkter ved fremvisning av medlemskort.

EIENDOMSMEGLER 1

Beboerfordel: Vi dekker 2 måneders felleskostnader etter gjennomført salgsoppdrag. Gjelder for boliger forvaltet av KBBL, og begrenset til kr 4000 pr. mnd.

NEAS

Gode rabatter på tv, bredbånd og strøm for både borettslag og enkeltmedlemmer.

ADVOKATFIRMAET ØVERBØ GJØRTZ 15 % rabatt på timepris Borettslag tilbys 10 % rabatt Gratis første konsultasjonstime.

KREDITTKORT FOR MEDLEMMER

Bonus i nettbutikker Reiseforsikring og uhellsforsikring Prisgaranti

MONTÉR RØSAND

5 % bonus*

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD

Inntil 7 % rabatt på timesats dagtid Inntil 15 % rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

20 % rabatt på rør og deler

3 % bonus*

HOTELL FOR MEDLEMMER

Medlemspriser

2 % bonus

WRIGHT TRAFIKKSKOLE

5 % bonus

FAGFLIS KRISTIANSUND

Alle varer 20 % rabatt (eks. Makita verktøy og Norske Steinmiljø)

MALIA

Opptil 25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

ODIN

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

JON SÆTER AS

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

20 % rabatt på beslag og takhatter

ATLANTERHAVSBADET

15 % rabatt på badebutikken Klor

15 % rabatt på enkeltbilletter

15 % på bursdagspakken

THON HOTELS

12 % rabatt

FRETEX

10 % bonus – Norges største gjenbrukskjede

SMIA

10 % rabatt på lunsj

SIGDAL KJØKKEN

2 % bonus og 20 % rabatt (eks. handelsvarer, hvitevarer etc.)

Alle rabatter gjelder på ordinære priser.

* Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

DITT HJEM I FOKUS

Vi har alt du trenger for å legge det perfekte underlaget for dine føtter.