Personlig økonomi

Hvem skal staten redde i Koronaens tid?

Statlige redningspakker må legge grunnlaget for en ny, inkluderende vekst

Koronakrisen har gitt en økonomisk bråstopp vi ikke har sett maken til i nyere tid. Ekstraordinære kriser krever ekstraordinære løsninger. Derfor har det vært riktig å sette statskassen på vidt gap. Alternativet hadde blitt enda dyrere, og de sosiale og økonomiske konsekvensene enda større.

Men det betyr ikke at alle kostnader bør dekkes i felleskap. Redningspakkene bør følge et sett med prinsipper for hvorfor, hvem, hvordan og en planlagt exit-strategi.

Et overordnet prinsipp bør være at staten redder arbeidsplasser og selskap, ikke nødvendigvis aksjonærene. Flyselskapet Norwegian er et godt eksempel. Kravstore aksjonærer krevde bidrag både fra kreditorer og staten. «Prøvde» de seg? Eller forstod de rett og sett ikke hvordan en markedsbasert økonomi skal og må fungere?

I selskap med høyrisikabel kapitalstruktur, slik som Norwegian, måtte aksjonærene vannes ut og obligasjonseierne ta over selskapet før det offentlige kunne bidra. Flyene vil fortsatt gå gitt at etterspørselen kommer tilbake. Alternativet er konkurs eller statlig overtagelse dersom det handler om et samfunnskritisk selskap. Håndteringen av bankkrisen tidlig på 90-tallet er et eksempel til etterfølgelse. Da måtte staten ta over og drifte Norges tre største forretningsbanker, aksjonærene tapte alt.

Nå vil kanskje noen innvende at økonomiske kriser skapt av pandemier er annerledes fordi de rammer uskyldige. Det er dessverre en sannhet med modifikasjoner. Båtprodusenten som gikk konkurs i 2008 følte seg neppe ansvarlig for amerikanske subprimelån eller en global finanskrise. Økonomisk nedturer rammer alltid vilkårlig og uskyldige. Det betyr imidlertid ikke at alle skal skånes. Eier du oppsiden, så eier du også nedsiden. Store selskap bør ha en kapitalstruktur til å håndtere gode og dårlige tider. Hvis ikke så må vi faktisk tillate konkurs. Det er dette som er kapitalisme.

Kapitalismen seiersgang skyldes i stor grad at dyktighet belønnes. De som lykkes får beholde fortjenesten. De som mislykkes tar tap. Det gir gode incentiver, muligheter til å etablere seg for nye generasjoner, og skaper grunnlaget for økt produktivitet – kapitalismens grunnleggende mantra.

Men vi beveger oss inn i farlig farvann dersom vi har kapitalisme på vei opp og høylytte krav fra om sosialisme på vei ned. Amerikanerne kaller det crony capitalism. Det er ingen dugnad, men en konserverende økonomisk politikk som undergraver vekstpotensialet på lang sikt.

I boligbyggelagene og samvirkeforetak så vet vi derimot at en ekte dugnad kommer «de mange» til gode. I krisetider skal staten selvfølgelig stille opp både for husholdninger og privat næringsliv. Vi er avhengige av at frisøren og rørleggeren på hjørnet klarer seg gjennom krisen. Det vil sikre økonomiens vekstkraft og sørge for at vi kommer oss raskere gjennom krisen. Nå som den største brannslukkingen er unnagjort bør derfor det overordnede målet være hvordan myndighetene kan legge grunnlaget for en sterk og inkluderende vekst. Det betyr at vi redder arbeidsplasser og selskap, men ikke nødvendigvis aksjonærer. ••

– hva betyr det for deg? Nullrente

For første gang i historien har Norges Bank satt styringsrenten ned til null prosent. Samtidig har sentralbanken varslet at renten sannsynligvis blir liggende på dette nivået i lang tid. Hva betyr det for deg?

øystein aandahl

 Øystein Aandahl, autorisert finansiell rådgiver i SpareBank 1 Nordvest.

Med det siste rentekuttet har sentralbanken siden mars kuttet styringsrenten fra 1,50 til null prosent. Så lav har renten på det som er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi aldri vært.

Bakgrunnen for dette er det doble sjokket til norsk økonomi, med både koronapande mien og oljeprisfallet. Utbruddet av koronaviruset og tiltakene for å bremse smitte har ført til at bedrifter har måttet stenge, og svært mange arbeidstakere har blitt permittert. Det er også mange som står helt uten jobb.

Med et så lavt rentenivå ønsker sentralbanken å bidra til at færre mister jobben, og å redusere faren for at virusutbruddet gir varig skade på norsk økonomi. Men selv om den økonomiske aktiviteten ventes å ta seg opp etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned, vil det trolig ta lang tid før produksjonen og sysselsettingen i Norge er tilbake på samme nivå som før pandemien.

permittering og avdragsfrihet Økonomisk usikkerhet preger derfor hverdagen til mange i den situasjonen vi nå befinner oss i. For deg som nå er permittert og har boliglån er rådet vårt å se på mulighetene for avdragsfrihet. – Dersom du er permittert på grunn av koronasituasjonen vil en lavere boliglånsrente hjelpe litt. Mange har imidlertid lån tilpasset en økonomi som fast ansatt. I en permitteringssituasjon blir inntekten redusert slik at det kan være vanskelig å betjene lånet på vanlig måte. Da kan det være tiden for å søke om avdragsfrihet på boliglånet.

sparing Når styringsrenten nå er satt ned har bankene fulgt etter og kuttet i rentene de tilbyr til sine kunder. Det har dermed blitt historisk billig å låne penger, men for de som har innskudd i banken er også renten historisk lav. – Sparing på konto vil ikke gi mye avkast ning i tiden fremover. Dette kan derfor være tiden for å se på muligheten for å starte langsiktig sparing i aksjefond. Har du en tidshorisont på mer enn 6-7 år kan du kanskje vurdere å starte en spareavtale i fond på aksjesparekonto.

sett opp budsjett Det viktigste er imidlertid å sørge for at man har en økonomisk buffer. Vi anbefaler alltid å ha 1–2 månedslønner på en bufferkonto til uforutsette utgifter. Dersom du ikke har en buffer, anbefaler vi alltid å spare til en buffer først. Du kan gå gjennom din egen økonomi for å skape deg en buffer. For det er mange steiner du kan snu i privatøkonomien din for å redusere utgiftene. ••

Her er våre beste tips til deg:

• Få kontroll over inntekter og utgifter • Sett opp et budsjett • Opprett en buffer som kan dekke uforutsette utgifter • Be om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet på lån om du får redusert inntekt • Gå gjennom abonnementer for å se om du kan kutte noe • Sjekk om du har den beste avtalen for telefon, strøm og lignende • Vær nøktern når du handler

Du finner flere råd om hvordan vi kan hjelpe deg på snv.no.

Solid oppgradering!

Etter et år med storstilt renovering framstår byggene i Hegerberget 16–34 borettslag nesten som nye, men selvsagt med 60-talls designet intakt.

ingrid kvande

Det store renoveringsprosjektet i Hegerberget 16–34 borettslag startet i fjor vår, og da gikk det unna. Det ble lagt ny bordkledning og satt inn nye vinduer, ytterdører og balkongdører. Krypkjelleren ble også etterisolert og ventilert, før siste finish var maling i nye, friske farger! – Vi trives veldig godt her på Hegerberget. Vi har den fine skogen på baksiden, og det er et rolig område. Det er også flott utsikt og luftig her oppe, men samtidig utsatt for vær og vind. Vi merker forskjell etter at vi fikk på plass 3-lags vindu og ekstra Isolasjon. Det er tett og bra, sier styreleder Paul Bakkmyr.

godt planlagt Det er nå 13 år siden han og familien flyttet til borettslaget, og han kom raskt inn som styre medlem. Da forrige styreleder flyttet for ti år siden, tok Bakkmyr over vervet.

Det store renoveringsprosjektet har vært planlagt over lang tid. – Vi bestemte oss forrige gang vi malte utvending, at neste gang blir det mer omfattende. Under malingsarbeidet oppdaget vi litt råte enkelte steder, og vi så at det var behov for utskifting av vinduer. Vinduene var ikke punktert, men det var litt trekk innvendig i enkelte leiligheter. Vi ville også gjøre noe med de kalde gulvene i underetasjen. Vi hadde prøvd etterisolering ved å spraye inn isolering tidligere, men det fungerte egentlig ikke. Det var fremdeles iskaldt om vinteren, forteller Bakkmyr.

 Ragnar Øyen i Øyen Byggfirma, styreleder i Hegerberget 16–34 borettslag

Paul Bakkmyr og Pål Sæther fra KBBL er fornøyd med resultatet etter den omfattende renoveringen.

 Nye dører var en del av prosjektet

 Førbilde

Etter et år med mye byggearbeid er det nå roligere tider i Hegerberget, og Bakkmyr hører bare positive kommentarer fra beboerne. – Folk er fornøyd med det som er gjort og liker også de fine fargene. Jeg tror naboene er litt misunnelige. Selv merker vi at boligene er tettere. Vi brukte mindre strøm til oppvarming denne vinteren. Tidligere har vi supplert med vedfyring, men det hadde vi ikke behov for i år. Det kan selvsagt hende at denne vinteren var varmere enn tidligere, legger styrelederen til.

økte felleskostnaden over tid Ettersom renoveringsarbeidet i Hegerberget 16–34 borettslag er godt planlagt, har beboerne unngått store hopp i fellesutgiftene. De begynte tidlig med en gradvis økning av felleskostnaden, noe som gjorde at de hadde litt penger på bok. – Vi har drevet med god gammeldags sparing. Jeg synes det er fornuftig å legge opp litt egenkapital slik at man har litt å gå på i tilfeller som dette. Vi brukte litt av egenkapitalen vi hadde spart opp, men har fremdeles reserver igjen. Vi tok opp husbanklån, og dagens felleskostnad dekker det vi fikk i økte lånekostnader, forteller styrelederen.

Mens de driftige folkene i Hegerberget 16–34 borettslag var i gang, var de også så framsynt at de la inn strøm til lading av elbiler. – Foreløpig er det ingen elbiler her, men nå har vi det klart til elbilene dukker opp, sier Bakkmyr. ••

KBBL-VLP

Nettbasert vedlikeholdsplan som beskriver hvilke vedlikeholdstiltak som bør utføres når

Gir økonomisk oversikt og hjelp til budsjettering av vedlikeholdskostnadene 10 år fram i tid

Gir oversikt over historikken til bygningsmassen

Gir dokumentasjon av vedlikeholdsprosessen, og muligheter for bildedokumentasjon

Problemfri videreføring til etterfølgende styrer

Bestilles på teknisk avdeling hos KBBL

Med digital vedlikeholdsplanlegging er det enkelt for styret å drive godt og jevnt vedlikehold.

Forenkler vedlikeholdsarbeidet

Med KBBL Vedlikeholdsplanlegging, KBBL-VLP, kan andelseierne være trygge på at bygningsmassen forvaltes på best mulig måte. Boligselskapet får en mer forutsigbar økonomi, og bygg som er i god stand.

ingrid kvande

Boligselskapene har en god del bygningsmasse, og for å ta vare på byggene, lønner det seg med jevnt og godt vedlikehold. Et aktivt og riktig vedlikehold kan forhindre at små skader utvikles til større skader, som det koster mye å reparere.

For å kunne ha et jevnt vedlikehold trengs det at man til enhver tid har oversikt over tilstanden på bygningsmassen. Det kan være krevende, men nå finnes det et godt hjelpemiddel til det: KBBL-Vedlikeholdsplanlegging (KBBL-VLP). Dette er et nettbasert system for strukturert, planmessig vedlikehold som tilbys gjennom KBBL.

systematisk vedlikehold Det er mange fordeler med KBBL-VLP. Systematikken gjør det enkelt å planlegge vedlikehold, man unngår dermed uforutsette kostnader med påfølgende nye låneopptak. Et poeng er også at nye styrer vet hva som er gjort tidligere – man er ikke avhengig av taus kunnskap blant tidligere styremedlemmer. – Styret har en lovpålagt plikt til å sørge for at vedlikeholdet utføres på en forsvarlig måte. Det er store verdier som forvaltes, og da er det en trygghet at man vet hva som skal gjøres. Med digital vedlikeholdsplanlegging gjennom KKBL, har man også teknisk og økonomisk kompetanse i ryggen, sier Roger Storsæther hos KBBL.

starter med tilstandsbefaring Han forteller at første steg er en gjennomgang av bygningsmassen for å skaffe seg en oversikt over hva som må gjøres på kort og lang sikt. – Etter at et boligselskap har inngått avtale

«De boligselskapene som har inngått avtale om KBBL-VLP får også 5 % rabatt på forsikringen»

om digital vedlikeholdsplan KBBL-VLP, tar vi først en tilstandsbefaring, der vi utarbeider rapporter. Disse blir da grunnlaget for en 10- års vedlikeholdsplan. Hvert andre år blir det utført ny tilstandsbefaring og revidering av vedlikeholdsplanen slik at man hele tiden fanger opp den reelle tilstanden til byggene, sier Storsæther.

rabatter Forsikringsselskapene ser fordelen av at boligselskapene driver med systematisk vedlikehold, og de boligselskapene som har en vedlikeholdsplan som KBBL-VLP, får lavere forsikringspremie. Det er også mulig å få støtte til selve oppstarten. – Husbanken har støtteordninger som kan dekke inntil 50 % av kostnadene ved gjennomføring av tilstandsbefaring med rapporter, og oppsetting av vedlikeholdsplan for første år. De boligselskapene som har inngått avtale om KBBL-VLP får også 5 % rabatt på forsikringen gjennom IF hvert år man har systemet i bruk. Med støtteordning og rabatt på forsikringen, blir kostnaden pr. andel i boligselskapet ganske lav. Riktig planlegging av vedlikeholdet kan totalt sett gi lavere vedlikeholdskostnader. Vedlikehold er dessuten nødvendig for å opprettholde bygningens økonomiske verdi, minner Storsæther om. ••

Roger Storsæther Byggmester og takstmann, KBBL