KBBL 3 2019 40 sider

BO

SMART BELYSNING – RIKTIG ENERGI:

Lys opp livet SIDE 16

magasinet NR. 3

/

2019

STELLA MARIS SIDE 34 Medlemsblad for

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

Port Arthur Salget er igang

tema: smarthusteknologi

SIDE 6–7

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM! Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom. Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumper, gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag. Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring. Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

SVEDBERGS

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid • Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr • 20% rabatt på rør og deler • 3% bonus (med aktivert medlemskort)

M E DL EMSK ORT Jan Jo hanse n Medle msnr: 180 Gyldig til: 03 5 2 4 /18

Kortnr: 505

6 00 8 87

VELKOMMEN TIL VELKOMMEN TIL VÅR NYE BUTIKK I VÅR BUTIKK I INDUSTRIVEIEN 4B INDUSTRIVEIEN 4B Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD AS 71 57 25 10 firmapost@olystad.no Industriveien 4B, 6517 Kristiansund

NESTE UTGAVE: NOVEMBER 2019 KONTAKT OSS PÅ TLF: 71 20 12 00 www.bomagasinet.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I NOVEMBER!

Vi hjelper deg Hos oss får du gode råd om lån, sparing og forsikring.

Vårt kontor i Kristiansund er åpent alle hverdager kl 10:00-15:00.

Du kan også avtale møte utover åpningstid. Ta kontakt med oss.

Elisabeth Pettersen

Helene Teilgård

Øystein Aandahl

Ring oss på 915 03900 alle dager kl 7-24

Geir Mork

Sonja Karlsvik

Linda Tolsciner

Hilde Spjelkavik

MEDLEMMER I KBBL HAR FAST MEDLEMSBONUS HOS MONTÉR! Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

Du som er medlem i KBBL samler opp bonus hos Montér. Bonus er kroner som kommer inn på din bonuskonto.

5 % FAST MEDLEMSBONUS

AKTIVER MEDLEMSKORTET – SPAR PENGER! 5 % BONUS PÅ ALLE VARER (GJELDER OGSÅ TILBUDSVARER) For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på www.fordelerformedlemmer.no

4

tema i dette nummeret: smarthusteknologi nummer 3 september

Leder

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

DEN FARGERIKE ÅRSTIDA! Innlandet og mange mener dette vil gi byen et skikkelig løft. Totalt 58 leiligheter er planlagt, 27 i første byggetrinn. Her skal det være noe for de fleste lommebøker og like fullt inneholde tilbud som man må til Tjuvholmen eller Sørenga i Oslo for å matche. Fullt utstyrt trimrom og selskapslokaler til alle anledninger. Eget hotellrom for besøkende til beboerne øker attraktiviteten og sparer deg kanskje for investeringen til det gjesterommet som sjelden blir brukt. Har du drømt om å bo ved sjøkanten i Kristiansund må du benytte sjansen nå. Det er bare å ta kontakt om du er interessert.

Selv om fargetrendene handler om hvitt eller grått på husveggene ser vi at fargebruken knyttet til Kristiansunds «identitet» brukes i større grad både på offentlige bygg og til rehabilitering av våre borettslag. I denne utgaven av Bomagasinet kan dere lese hvorfor noen har valgt å bruke farger.

kbbl.no

Visste du at?

anders marthinussen

Kveldene blir kortere og nordvesten er byttet ut med sørvest-kulingen igjen. På veien inn mot den mørke og grå årstida har vi mye stoff omkring fargebruk til boligen og den polykrome byen vår.

2019

KBBL er opptatt av å bygge under det polykrome uttrykket også på nybygg – der dette hører naturlig sammen med historien vår. I rekken av nye prosjekt er vi stolt av å presentere «Stella Maris». Her ligger det mye historie og positive minner for svært mange av den voksne befolkningen i Kristiansund. Vi tror det blir et veldig flott borettslag hvor leilighetene kombinerer moderne og funksjonelle løsninger samtidig som bygget vil harmonere med omgivelsene både med hensyn til farger og størrelse.

Fra vår rikholdige portefølje av medlemsfordeler presenterer vi denne gangen et innlegg av Martin Williams fra Advokathuset Øverbø og Gjørtz AS. Han gir råd omkring fremtidsfullmakt.

KBBL er minst like stolt over at salget til Port Arthur er i gang. Tilbakemeldingene på prosjektet er veldig gode. Det skrytes av utforming, størrelser og plassering i sjøkanten på

God tur!

Det er mange muligheter for å finne seg en splitter ny bolig på alle «land» i Kristiansund.

Mitt råd er å ta på seg sydvesten og komme seg ut på tur om det så er kun for å se på høstfarger eller den polykrome byen vår!

Innhold faste spalter

Tema ............................................................ 13 Mattipset .................................................. 22 Kryssord & Sudoku .............................. 25 Jusspalten ................................................ 26

Personlig økonomi ............................... 28 nyheter

Port Arthur på innlandet: Beste tomta i byen! .................................. 6 Nytt fra administrasjonen .................... 8 Leie ut? ....................................................... 10 Brannvern i fokus .................................. 11 Fremtidsfullmakt .................................. 12 Lokale medlemsfordeler ................... 29 Orden i fargeskrinet ............................ 30

Anders Marthinussen Styreleder KBBL

Tilbake til fargene ................................. 32 Stella Maris .............................................. 34 Leiligheter på Frei! ............................... 35 10 enkle forberedelser til høsten og vinteren ................................ 36

» KBBL DELTAR SOM SPONSOR FOR MYE AV DET SOM HAR BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET VÅRT

kristiansund boligbyggelag

Langveien 16, 6509 Kristiansund.

nr. 3, 2019

Tlf: 71 58 74 00 Fax: 71 58 74 01

ansvarlig redaktør

E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: www.kbbl.no

Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Molde AS Liv Berit Bach, Tina Helen S. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde Otterlei og Ingrid Kvande.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

Bomagasinet

trykk M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

Sesongskifte for bilen ........................ 38

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

 Borettslaget Port Arthur vil bestå av 58 leiligheter – 27 i første salgstrinn.  Kort vei til det meste – det gode liv i havna.

Port Arthur på Innlandet:

Beste tomta i byen Snart er den beste tomta i byen mer enn bare en tomt, men et trivelig boligområde bebygd med leiligheter og muligheter for liv og røre. Port ­Arthur på Innlandet er nå ute for salg! ingrid kvande

6

Til sammen vil borettslaget Port Arthur bestå av 58 leiligheter. I første salgstrinn kommer det to fire-etasjers bygg med til sammen 27 leiligheter; 2, 3 og 5-roms fra 54–133 kvm BRA. De to første byggene vil hete Havna og Norom, og i senere byggetrinn kommer byggene Sørom og Heinsa.

– Dette er gamle navn som er brukt på Innlandet. Det ene bygget, Havna, blir liggende uti havna, og det er første gangen det er bygd et boligbygg uti havna i Kristiansund, sier Heidi Sæther i KBBL.

moderne

Arkitekten har ved utformingen av boligprosjektet lagt vekt på å lage bygninger som harmonerer godt med nærmiljøet samtidig som de er representative for sin tid. Byggene er brutt opp med spill i fasadene slik at de leses som en samling av boliger i mindre skala, som uttrykksmessig skaper en bro mellom moderne boligblokker og den eldre bebyggelsen på Innlandet. Bygningen på kaifronten er en moderne tilnærming til brygge. Fasadene er gene-

 Lyse og moderne leiligheter.

Vannbåren varme gir ekstra komfort.

 Byggene «Havna» og «Norom» er første salgstrinn. Her kan man følge båtlivet fra første rad.  Noen leiligheter har to balkonger for å utnytte solforholdene best mulig.

MER INFORMASJON:

port-arthur.no relt inspirerte av sjøhus men modernisert med varierte vinduer. Mange strekker seg ned til gulvet – med fantastisk utsikt over Sørsundet. vannbåren varme og hotellrom

Leilighetene i borettslaget vil selvsagt ha alle fasiliteter man forventer i nybygde leiligheter, som heis og parkeringskjeller samt flotte felles uteområder. Prosjektet har i tillegg en kvalitet utover det som har vært vanlig i Kristiansund, og som kjøperne vil verdsette – spesielt i den kalde årstiden; vannbåren varme. Flere av leilighetene har to balkonger for å utnytte solforholdene best mulig.

Her blir det også en del felles fasiliteter som

trimrom og selskapsrom med tilknyttet kjøkken.

– Noe som både er litt spesielt og veldig praktisk, er at det blir et «hotellrom» i borettslaget der leilighetseierne kan leie plass til gjester.

Kanskje kan man gå ned på antall soverom i leiligheten når man har denne muligheten, sier Sæther. innlandet

Innlandet er et populært sted å bo i Kristiansund, og dermed et attraktivt sted for boligbygging.

Nærheten til havna er en av de tingene som gjør Port Artur attraktivt, og i forkant av de fire byggene blir det laget en sammenhengende promenade som er tilgjengelig for alle. Borettslaget

Bomagasinet

vil i tillegg ha mulighet for å lage båtplasser.

Fra Port Arthur er det gangavstand til sentrum og bare en kort spasertur til restaurantene på Thon-hotellet og på Dødeladen. tur og kultur

Her er det også kort vei til Innlandets fine turområder som Bautaen, Skjærtangen med Løkta og Skjerva, som både har badeanlegg og sandvolleyballbane – samt til Sundbåten, som legger til kai ved Dødeladen. Kjøper man leilighet i Port Arthur får man også lett tilgang til aktiviteter. Kulturen blomstrer nemlig på Innlandet, med både Tahitifestival og Skjærvafestival.

Her blir det godt å bo! ••

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

nytt fra administrasjonen

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

liv berit bach Tlf. 926 03 616 livberit@kbbl.no

heidi sæther Eiendomsutvikler Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

MEDLEMSKVELD PÅ KNUDTZONLUNDEN I vår var det topp stemning på medlemskveld på Knudtzonlunden, hvor KBBL, SpareBank1 Nordvest og advokatfirmaet Øverbø Gjørtz i samarbeid inviterte alle KBBLs medlemmer til en hyggelig kveld. Mange fornøyde medlemmer fikk bl.a. en spennende innføring i historien til Knudtzonlunden, levende fortalt av prosjektleder Bjørn Røe fra SpareBank1

Nordvest. Advokatene ga en god innføring om blant annet samlivskontrakter og fremtidsfullmakter som du også kan lese mer om i denne utgaven av Bomagasinet. Dette fikk vi tilbakemelding om at medlemmene syntes var veldig kjekt å få mer informasjon om. I tillegg koste vi oss med herlig tapas og omvisning på vakre Knudtzonlunden.

Regnskap

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

iren gimnes Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

britt stokke Teamleder forvaltning Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

anita larsen Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

8

tina helen s. otterlei

joakim øksenvåg

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 02 tinahelen@kbbl.no

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 22 joakim@kbbl.no

nytt fra administrasjonen

Tekniske tjenester

johan h. grønvik

Velkommen til

Teknisk sjef Tlf. 952 48 631 johan@kbbl.no

TILLITSVALGTKONFERANSE

pål sæther Den 13. november holder vi årets tillitsvalgtkonferanse på Scandic ­Kristiansund. Alle tillitsvalgte er hjertelig velkommen for faglig påfyll. innholdet i konferansen skal gi deg som tillitsvalgt kunnskap til en ­enklere og tryggere rolle i styret.

I tillegg til faglig påfyll vil vi få et inspirerende foredrag fra Kjetil Thorsen om suksesshistorien Kristiansund ballklubb.

Alle tillitsvalgte får invitasjon med ytterligere informasjon. Dette vil du ikke gå glipp av.

Byggmester og takstmann Tlf. 922 43 567 pal@kbbl.no

roger storsæther Byggmester og takstmann Tlf. 480 05 744 roger@kbbl.no

bjørn blakstad Ingeniør og takstmann Tlf. 950 78 386 bjorn@kbbl.no

Sameiet KBBL Servicesentral

nils tormod tyrhaug Driftsleder Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

paul hovde Servicemedarbeider Tlf. 901 36 638 paul@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

viggo ørnvik Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103 viggo@kbblservicesentral.no

HUSK!

BLs ned KB Å laste msapp medle

KBBL Boligbygg AS

arnulf roaldsøy Byggeplassleder Tlf. 915 64 744 arnulf@kbbl.no

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

Leie ut?

I et borettslag er hovedregelen at du skal bo i leiligheten selv. Men det er likevel noen muligheter for å leie ut, og reglene varierer i takt med hvor lenge du har bodd i boligen, og hvem du leier ut til. ingrid kvande

Eier du en borettslagsbolig, kan du leie ut hele eller deler av boligen innenfor visse rammer. Dersom du har bodd i boligen minst ett av de to siste årene, kan du leie ut leiligheten til andre i opptil tre år. Ønsker du å leie ut lenger enn det, må du søke spesifikt om det til styret. Uansett er utleie til utenforstående søknadspliktig, og styret skal også godkjenne leietakeren. Det tilkommer et gebyr for behandling av slike søknader. midlertidig fravær

Dersom du som andelseier skal være borte for en begrenset periode, f. eks at du skal arbeide eller studere i en annen by i noen år, kan du leie ut boligen selv om du ikke har bodd der selv det siste året. til familie

Ønsker du å leie ut til familiemedlemmer, kan du leie ut allerede det første året du står som eier. Det er imidlertid viktig at styret har fått beskjed om utleieforholdet, og at de vet hvem som bor i leiligheten. At borettslaget vet hvem som bor i boligen til enhver tid, har med brannsikkerhet å gjøre. kan leie ut et rom

Dersom du selv bor i boligen, har du mulighet til å leie ut en hybel eller et rom i boligen uten å måtte søke styret og få det godkjent. Styret må kun informeres om hvem som bor i boligen.

I alle tilfeller av utleie må leietakerne følge husordensreglene, og det er den som leier ut som har ansvaret dersom dette ikke blir gjort. regel skal hindre uønsket korttidsleie

De siste årene har utleie gjennom Airbnb bredt om seg, og den 1. januar 2020 trer det i kraft en ny regel i eierseksjonsloven og borettslags­loven. Formålet er å hindre uønsket korttidsleie, definert som utleie i færre enn 30 dager sammenhengende, f. eks. gjennom Airbnb. I borettslag blir maksgrensen for korttidsutleie 30 dager i løpet av et år, dvs. f. eks. 15 todagersperioder eller i overkant av fire enkeltuker. Andelseieren trenger ikke innhente tillatelse fra styret for denne typen utleie, som er skattepliktig. ••

10

BRANNVERN I FOKUS

I borettslagene i KBBL skal mellom 600 og 800 brannslukkere byttes ut det neste halve året. Mange av ­brannslukkerne i borettslagene er nå rundt 10 år gamle, og da skal de enten byttes eller refylles med nytt pulver.

– Der har vi en storoppgave i høst. Vi begynner å bytte i midten av oktober, og holder nok på til slutten av februar. Vi tar kontakt med styrelederne og avtaler når byttene skal skje og hva vi skal gjøre. Det er nemlig noen valg som skal tas. Vi kan enten refylle eller erstatte brannslukkerne, og valget står også mellom pulver og skum, sier Nils Tormod Tyrhaug i KBBL Servicesentral. bytte hvis pulverapparat

Dersom man har pulverapparat og skal fort-

sette med det, mener Tyrhaug det er best å bytte apparat og ikke refylle, siden nåtidens pulver gjør at det er bedre slukkeeffekt i de nye slukkerne sammenlignet med de gamle.

Kostnadsmessig kommer man likt ut, ettersom refylling koster omtrent det samme. skum eller pulver

Når det gjelder valget mellom skum og pulver, er det opptil borettslaget å ta beslutning, men KBBL Servicesentral gir gjerne råd.

– Det er vanskelig å anbefale det ene fremfor det andre, men jeg for min del anbefaler egentlig skum da det blir veldig mye spredning av pulver ved et evt uhell/mindre brann. Pulveret inneholder mye salt som kan gi store ødeleggelser når det kommer inn i elektriske kontakter etc. Alt av elektriske kontakter og elektriske apparat må demonteres og støvsuges etter et slikt uhell.

Skum inneholder derimot mye vann, og man kan som regel bare tørke opp restene.

Derimot når det gjelder slukkeeffekten mener Tyrhaug det er enklere å lykkes med pulver.

– Med pulver kveler man flammen raskere på et større område mye bedre enn med skum, og det er dermed enklere for uerfarne. Men i de fleste tilfellene er det kanskje likevel bare et lite tilløp til brann man klarer og rekker å slukke selv. Dersom brannen har utviklet seg en del, er det best å fokusere på å komme seg ut og berge liv, sier Tyrhaug alvorlig. er sertifisert

Skumapparat skal kontrolleres hvert 5. år og pulverapparat hvert 10. år. Man må være sertifisert til å ta slike kontroller, og for å bli det, går man en uke på kurs ved Molde brannstasjon.

– Kurset består av både teori og praksis og avsluttes med en eksamen. Jeg tok dette kurset for 3 år siden, og Viggo Ørnvik har tatt samme nå i år, så nå er vi 2 som er sertifisert i KBBL som kan gjøre dette, sier Tyrhaug.

PS! Dersom styret i borettslaget er usikker på hvor gamle brannslukningsapparater de har, kan de ta kontakt med KBBL Servicesentral for en sjekk. ••

Sommervikarene gjorde jobben – Hver sommer er det ekstra mye maling hos oss, og vi er avhengig av å ha sommervikarer for å få jobbene gjort. Årets sommervikarer har gjort en kjempejobb alle sammen, og vi hadde aldri rukket alt uten disse. Det var Gabbe Kantor som har fulgt opp vikarene, og han har vært en utrolig god arbeidsleder i denne hektiske sommerperioden skryter Nils Tormod Tyrhaug i KBBL Servicesentralen.

 GJORDE EN GOD SOMMERJOBB: Amir Mehanic 18 år fra Averøy (bak).

Foran fra venstre: Hizir Dagaev 17 år fra Kristiansund, Daniel Hansen 35 år fra Kristiansund og Ole Martin Lund Johansen, 19 år fra Kristiansund.

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

MEDL EM FORD SEL

Gjennom en fremtidsfullmakt, kan du bestemme at en eller flere utvalgte personer skal ta vare på dine interesser den dagen du ikke klarer det selv. ingrid kvande

 Gjennom en fremtidsfullmakt kan man på forhånd bestemme hva som skal skje med sine verdier fremover. Det kan være aktuelt f. eks. hvis man har en diagnose som gjør at man ikke kan ta hensyn til seg selv i fremtiden.

Fremtidsfullmakt En fremtidsfullmakt er et privat alternativ til vergemål, og i vergemålsloven er fremtidsfullmakt definert som: «.. en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder ­demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.» flere muligheter med fremtidsfullmakt

– Ved vergemål vil det ofte oppleves som om formue og inntekt behandles mer rigid enn om du selv gir fullmakt/instruks. Mens hovedoppgaven til en verge er å bevare, kan en fullmektig i større grad prioritere og gjennomføre på vegne av personen han er fullmektig for, sier Martin M. Williams, senioradvokat i advokatfirmaet Øverbø & Gjørtz.

Den som har tegnet fremtidsfullmakt kan altså på forhånd bestemme hva som skal skje med sine verdier fremover.

Martin M. Williams.

12

– Særlig ser vi dette mulighetsrommet når det gjelder kjøp og salg av eiendom. I motsetning til ved vergemål er det her få begrensninger ved fremtidsfullmakt, forteller Williams. intensjon

Når man lager en fremtidsfullmakt, kan det gjerne ligge en intensjon i bunn, som f. eks. at man ved utøvelsen av vervet som ­fullmektig skal legge til rette for at klienten skal bo ­hjemme lengst mulig – hvis det er et ønske. Da kan man f. eks. skrive at «min fullmektig skal legge til rette for at jeg skal kunne bo hjemme lengst mulig, og i den forbindelse gjøre nødvendige tilpasninger av boligen.», eksemplifiserer Williams. regler

Advokaten forteller at det er strenge regler for hvordan en fremtidsfullmakt skal være. Blant annet skal det være vitner, og i en fullmakt må det også inn viktig informasjon som om noen f. eks har mottatt forskudd på arv. Han mener at fremtidsfullmakt er aktuelt for mange.

– Dette er noe alle bør vurdere – for mange vil dette være mer relevant enn f. eks å opprette testament, ettersom loven allerede regulerer mye omkring arv. Særlig bør man vurdere fremtidsfullmakt om man sitter på betydelige verdier og/eller når det er snakk om mine, dine og våre barn. Det er imidlertid viktig at reguleringen må ivareta fullmaktsgiveren, og at det er fullmaktsgiveren som ønsker dette, ikke de pårørende, sier Williams: – Når kan man lage det?

– Når man kjenner at man begynner å bli svekket, eller vet at man har en diagnose som innebærer at man ikke kan ta hensyn til seg selv i fremtiden. Når en person har blitt så syk at han ikke kan ta vare på seg selv, er det for sent å lage fullmakt. Man bør derfor være litt føre var.

– Når trer den i kraft?

– Når man ikke lenger er i stand til å ta hensyn til egne interesser. Det vil være fylkesmannen som stadfester det. Typisk framdrift kan være at en nær venn, barn eller andre som er i viss kontakt med personen fanger opp at ikke alt er som det skal være. Hvis det er tilfellet, involveres gjerne legen til å vurdere tilstanden. Med fremtidsfullmakt stadfestet av Fylkesmannen er ikke fullmektigen nødt til å vise legeerklæring eller lignende til bank – det holder med fullmakten. medlemsfordel

Som medlem i KBBL har man rabatt på advokattjenester hos Øverbø & Gjørtz AS, og Williams anbefaler medlemmer som lurer på om fremtidsfullmakt er noe for dem om å ta kontakt.

– Det koster ikke noe å ta kontakt med oss for å ta den første praten. Vi har en time vi vederlagsfritt kan bruke på å avklare behovet for rettshjelp, og vi opplever at mange har godt av å bruke den timen ettersom det er lett å bli urolige for hva som skjer når man ikke lenger kan ivareta seg selv. Resultatet av den første praten kan være at vi finner ut at det er fornuftig å lage en fremtidsfullmakt. Vi går da over på ordinært advokatarbeid, men også her har KBBL-medlemmer 15 % rabatt på ordinær pris, sier Williams. ••

tema: smarthusteknologi

 Jan Marius Grønseth.

Maskinene tar over:

Hva er smart utstyr og hva trengs for at det skal virke? Ønsker du å gjøre huset ditt smartere, er det ikke nødvendig å kvitte seg med alt av gammel teknologi. Med internettilgang, noen smartplugger, sensorer og Google Chromecast eller Apple TV er du godt i gang – bare pass på at alle dingsene dine snakker samme «språk». sunniva i. nerbøvik

Roboter med ulike funksjoner blir stadig vanlig­ ere i norske hjem, ofte i form av støvsugere eller gressklippere. De kan styres via apper og smart­assistenter, noe de aller fleste har lett tilgjengelig i lomma i form av Google Assistent og Apples Siri. Selv om du bor i et gammelt hus, er det enklere enn du tror å gjøre hjemmet ditt smartere. smart skal være enklere

I dag finnes de fleste produktene i en «smart» utgave, noe som egentlig betyr at de kan ko­ bles til nettet og styres via mobilen. Selv om man har mange såkalte smarte produkter i hjemmet, er det ikke dermed sagt at det kan karakteriseres som smart – det er først når en­ hetene dine kan kommunisere med hverandre og forutse ønskede løsninger at de faktisk er smarte. Om man kobler opp hjemmet, men må bruke mange forskjellige apper for å styre de ulike enhetene, er vel heller ikke hverdagen blitt særlig smartere.

Grunntanken bak et smart hjem er å erstatte gamle apparater med nyere og bedre, som gjerne også skal hjelpe deg å spare strøm. Det finnes nærmest utallige smartdingser på mar­ kedet og da er det er greit å vite at mange av dem snakker forskjellig «språk». finn ditt system

Ønsker du å gjøre hjemmet sitt smartere, fin­ nes det flere ulike system å velge blant, hvor de tre mest kjente er Amazon Alexa, Apple Home Kit og Google Assistant. Det kan være praktisk – og betydelig enklere – å holde seg til et av disse systemene eller i alle fall sørge for at de ulike dingsene dine er kompatible til systemet du velger.

– Et smart sted å starte er hos Google, da det aller meste i dag er Google-støttet. Enhetene snakker norsk og blir stadig enklere å kom­ munisere med, sier Jan Marius Grønseth, avdelingsleder for tech hos Elkjøp i Molde.

Han forteller at det er størst etterspørsel etter

Google Home, Home mini og Chromecast, men at det er opp til forbrukerne hvordan de går frem for å gjøre hjemmet sitt smart.

– Vi opplever en jevn etterspørsel etter smar­ te produkter, men vi tror dette vil øke i årene som kommer. Det er et fokusområde som står sentralt nå og man får stadig mer kunnskap og flere produkter, i tillegg til at det hele tiden blir mer tilrettelagt, sier han. start i stikkontakten

Den enkleste måten å begynne utviklingen av smarthjemmet ditt, er via smartkontakter. De er billige, enkle å installere og har en svært en­ kel funksjon, nemlig å styre vekslingen mellom å ha strømmen av og på. Mange produkter hjelp­er deg også gjennom oppsettet – det ­viktigste å huske på er at de fleste smartdings­ ene treng­er internettilgang for å fungere. Dette sikrer også at du kan styre enhetene dine – selv fra andre siden av jorda. Rett og slett skikkelig smart!

13

En enkel vei til et smart hus:

7 SMARTE DINGSER SOM FÅR DEG I GANG sunniva i. nerbøvik

produsentene

Uavhengig om Alexa, Siri eller Google er din foretrukne assistent, har man som teknologientusiast mye å henge fingrene i. Å gjøre smarte valg kan være vanskelig når man ikke vet hvor man skal starte – her er 7 smarte dingser som får deg godt på vei mot et smartere hus.

Philips Hue Start kit Den enkleste måten å gjøre huset ditt en tanke smartere er lyspærer.

Bytt de gamle med Philips Hue, som kan kommunisere med de fleste systemer og kan styres via en app på mobilen. I startpakken får du også en bridge, som gir deg mange flere funksjoner og muligheter enn i app-versjonen. Plugg i strøm og internettkabel – og du er i gang!

Lampemesteren.no: Kr 849,–

14

Philips Hue bevegelsessensor

Smart WiFi plugg

Når man har installert Philips Hue lyspærene, er det neste skrittet en bevegelsessensor. Som et effektivt tiltak for å spare strøm, skrur enheten på lyset når du kommer inn i rommet. Sensoren går på batteri og har innstillinger som kan tilpasses de daglige rutinene dine.

Skal du oppgradere eksisterende utstyr og gjøre det smartere er en smart plugg en god start. Den lar deg fjernstyre strømuttaket fra mobiler og er svært enkel i bruk og å installere. Bare plugg den i veggen, velg den fra lista i «Clas Ohlson Home»-appen og etter et par minutter er den klar for bruk.

Elkjøp og Komplett.no: Kr 295,–

Clas Ohlson: Kr 299,–

Google Chromecast (3 generasjon) Er TV-en god, men mangler smartfunksjoner? En Chromecast kan kobles i HDMI-inngangen og lar deg «caste» innhold fra f.eks. din smarttelefon. Chromecast er et langt rimeligere alternativ enn Apple TV og finnes også i audioutgave, som kan gjøre gamle FMradioer og høyttaler smarte, så lenge de har jackinngang.

Elkjøp og Power: Kr 349,–

Google Home Mini Liten og diskret smarthøyttaler, som også kan fungere som en «hub» og lar deg styre ulike smartprodukter i hjemmet ditt. Den har Google Assistent som gjør at du kan fjernstyre både TV og eksterne høyttalere tilkob­let samme system. En god investering for pengene.

Elkjøp, Power og Net-on-net: Kr 449,–

Yale Doorman Vil du ha en mindre ting å huske på når du går ut av døren, kan en elektrisk dørlås være løsningen. Velg mellom kode, nøkkel­ brikke og app. I tillegg finnes det også flere smarte funksjoner som gjør hverdagen enklere om f.eks. e­ lektrikeren kommer på besøk. Denne er dessuten enkel å montere selv og passer de fleste dører montert etter 1980.

Elkjøp: Kr 2799,–

Apple TV 4 K Er du Applebruker er det lurt å fortsette i samme økosystem og med Apple TV. Det er et underholdningssenter som gir deg spill, filmer, strømmetjenester i ett og som i tillegg kan stemmestyres via Siri. Sammenlignet med vanlige smart tv-er, er den betydelig raskere og 4K-modellen har også støtte for bruk av spillkontroller fra Xbox og Playstation.

Elkjøp og Power: Kr 1690,–

15

 Lys er stemningsskaper og det påvirker også hormonene i kroppen. Varmt lys er bra om kvelden når kroppen skal roe seg ned mot natten. Foto: iStock

SMART BELYSNING – RIKTIG ENERGI:

Lys opp livet Lys påvirker kroppen, og med moderne styringssystemer kan man tilpasse lyset slik at det gir den virkningen man ønsker – både på dagen og på kvelden. ingrid kvande

Lys er viktig for at vi skal se godt – slik at vi kan utføre de oppgavene vi skal i de ulike miljøene – enten det er å lage mat på kjøkkenet, eller å lese en god bok i lenestolen. De siste årene har også de ikke-visuelle effektene av lys fått mer oppmerksomhet – hvordan lyset påvirker hormonene i kroppen.

Anders Bru er Concept Manager innen Human Centric Lighting, eller menneskeori­ entert belysning, hos lysarmaturprodusenten Glamox. kopiere det naturlige lyset

– Lyset påvirker velværet, produktiviteten og døgnrytmen vår. Gjennom Human Centric Ligtning (HCL) løsninger tar vi egenskapene fra det naturlige lyset ute og gjenskaper de inne

16

i bygg. Til det må vi ha lysarmatur som blant an­ net evner å endre fargetemperatur – fra det kald­ hvite om morgenen til det varmhvite som skal kopiere en solnedgang om kvelden, sier Bru. arbeid eller søvn ?

Kaldhvitt lys gjør kroppen klar for arbeid, mens varmhvitt gjør kroppen klar for å roe ned mot natten. Sentralt her er hormonene melatonin og kortisol. Melatonin er kroppens søvnhor­ mon, mens kortisol gjør oss våkne. Det siste skilles ut når øyet utsettes for dagslys.

– Det kaldhvite lyset har mer blå fargetoner, som bidrar til å hemme melatoninproduksjo­ nen man naturlig har på kveldstid. Mye blåhvitt lys om kvelden vil forsinke søvnprosessen, og den siste timen før man legger seg, bør

man derfor ikke utsette seg for denne typen lys. Skjerm og nettbrett har samme effekt som blått lys. På iPhone kan man ta vekk blå fargeto­ ner og dimme lyset i skjermen ved funksjonen nightshift, og andre smarttelefoner har tilsva­ rende funksjoner, forteller Bru. synkronisere døgnrytmen

Alle mennesker har en innebygd biologisk klokke, og denne avviker noe fra en 24-timers døgnrytme.

Forskjellen er størst blant såkalt B-mennesker.

– A-mennesker har en syklus på 24,2 timer i snitt, mens B-mennesker har opptil 26 timers døgnsyklus, altså en forsinket døgnrytme. Hvis et B-menneske hadde bodd i en mørk hule og aldri sett dagslys, ville vedkommende ha snudd døgnet. Lyset er det viktigste virkemidlet for

 Rom belyst i varmt hvitt lys (3000 Kelvin). Det er bra lys på kveldstid når kroppen skal roe seg ned.

 Rom belyst i kaldt hvitt lys (6500 Kelvin), som er bra for en energiboost tidlig på dagen når man skal være produktiv.

FORSKNING PÅGÅR Kunnskapen om lys og lysets betydning for kroppen øker hele tiden. Så sent som i 2002 ble man klar over at lyset tas opp av ganglieceller på netthinnen i øyet.

I 2017 fikk de amerikanske forskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young nobelprisen i medisin for oppdagel­ sen av den biologiske klokka som påvirkes av lyset.

 Rom belyst i nøytralt hvitt lys (4000 Kelvin).

LYSTIPS • Det beste er å gå ut og være i dagslys på dagtid. Men det kan være en utfordring i arbeidsdagen.

• For energi – få 2 timer intenst kaldt lys på dagtid.

• For god søvn, unngå intenst kaldt lys på kveldstid, da slikt lys forsinker utskillelsen av søvnhormonet melatonin.

å synkronisere oss opp mot en 24-timers døgnrytme, og med dagens teknologi er det mulig, sier Bru. to timer kaldt energirikt lys

– I et kontorbygg er det anbefalt at man leg­ ger opp til 2 timer med kaldhvitt lys hver dag.

Det er forslaget i en amerikansk guide som er ute til høring nå. Et godt råd er derfor å eksponere seg for kaldhvitt, energirikt lys mellom klokka 09 og 11, og så kanskje ta en boost med kaldhvitt lys igjen etter lunsj for å unngå en «post-lunsj-dupp», sier Bru. boligprosjekter

Programmering av lyset får altså kroppen til å fungere optimalt, og menneskeorientert

lysstyring kan man også tenke på når det gjelder utvikling av boligprosjekter. Eldre og mennesker med begrenset mobilitet kan ha spesielt god nytte av det. Hvis man opphol­ der seg mye inne og ikke kommer seg ut i dagslys i særlig grad, kan man kompensere med lysstyring.

– Mange har fått øynene opp for HCL og tar det med i utviklingen av nye leiligheter og prosjekter. Når vi designer og planlegger HCL, er det spesielt fire ting vi tenker på.

Dette er spektrum (at man kan endre farge­ temperatur), intensitet, timing og varighet, dvs når og hvor lenge lyset skal være hhv. varm og kald tone. Lysdistribusjon, dvs hvor­ dan lyset treffer øyet, er også viktig for at lyset skal være optimal for kroppen, forteller Bru. ••

Glamox samarbeider med Universi­tetet i Bergen, som både har lyslaboratorium og gjør feltstudier. I samarbeid med Bergen kommune har UiB installert Human Centric Lightning på seks eldresenter i Bergen, og studerer nå hvordan det påvir­ ker demenspasienter.

Ved NTNU forsker de på hvordan blåblok­ kert lys påvirker psykiatriske pasienter. I et forprosjekt var studenter fem dager på avdeling med hhv blåblokkert og ikke blåblokkert lys, og leger målte melatonin­ produksjonen deres. Resultatet viste at det var tidligere utskillelse av melatonin når studentene bodde på avdeling med blåblokkert lys.

Anders Bru hos Glamox.

17

En stemmestyrt smartassistent som f. eks. demper lyset på kommando kan være til hjelp for de som er dårlig til beins.

87 % AV BEFOLKNINGEN TROR DE VIL FÅ EN BEDRE ALDERDOM VED Å BRUKE NY TEKNOLOGI.

Kan

smarte hjem gjøre at folk kan

bo hjemme lenger?

Moderne medisin, bedre behandlinger og teknologisk utvikling bidrar til at den eldre befolkningen i Norge er i stadig vekst. Vi lever lenger og bedre helse gjør at flere også ønsker å bo hjemme lenger. Smart utnyttelse av nettopp teknologi kan være nøkkelen for å oppfylle ønsket. sunniva i. nerbøvik

Selv om man kan begynne å «dra på åra», er ikke dette ensbetydende med at man ikke liker ting som er «kule». Både for godt voksne og eldre som ønsker å bo hjemme lenger, kan smart teknologi være en avgjørende brikke for en følelse av trygghet i hjemmet. I dag mulighe­ tene mange når vi har teknologien på vår side. flere muligheter for trygghet

Trygghetsalarmen har vært en kjent følgesvenn for mange som har ønske om å bo hjemme lengst mulig. I dag trenger det ikke lenger å være sånn, og mulighetene er mange om man ønsker å skape seg en trygg og lettere hverdag.

Som kjent er det kun kreativiteten som set­ ter grenser og teknologi som de unge ser på som underholdende og praktisk, kan være en avgjørende faktor for at eldre kan bo hjemme og beholde en selvstendig og trygg hverdag.

– Dagens velferdsteknologi-løsninger leg­ ger til rette for at man kan mestre hverdagen hjemme bedre enn før, i en trygg og sikker til­ værelse. Dette bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger samtidig som de får en bedre livskvalitet, sier Alanna Solberg, markedssjef for e-helse i Telenor. Nylig gjennomførte Telenor en un­ dersøkelse i samarbeid med TNS Gallup som viser at 87 % av befolkningen tror de vil få en bedre alderdom ved å bruke ny teknologi. Om man ønsker å oppgradere til et «smart hus» er det greit å vite at alt kan tilpasses helt etter den enkeltes behov. avhengig av godt nett

– Telenor er en sentral samarbeidspartner for både kommuner og sykehus i digitaliseringsar­ beidet. Vi har en dedikert e-helse satsing som ut­ vikler nye innovative løsninger for helsehjelp på nye måter, sier Solberg. Hun forteller at Telenor leverer digital velferdsteknologi til over 130 kom­ muner i Norge og tilbyr løsninger som skal gi bedre trygghet og mestring i eget hjem. Første

steg på veien er uansett en god nettløsning som er grunnlaget for at alt skal fungere optimalt.

– Godt hjemmenett og bredbånd i alle rom i hele huset er avgjørende for å lykkes med smar­ te sensorer og ting koblet til nett hjemme, sier Solberg. Med sensorer installert rundt om i huset, kan man skape automatiske varslingssys­ temer som kan tilkalle hjelp om man f.eks. faller eller har problemer med å komme ut av sengen. finn alltid nøklene dine

Dersom man ikke trenger trygghetsalarm, men heller ønsker å prøve noe nytt, kan en stem­ mestyrt smartassistent som Google Assistent eller Apples Siri være en god løsning. Da slip­ per man å lære seg mange nye apper og kan heller bare si hva man trenger, rett ut i luften.

Assistentene kan kobles sammen med flere an­ dre dingser – Chromecast, Apple TV, høyttalere o.l. – og kan fungere som en styringsenhet. Selv om et stemmestyrt smarthjem bli være en stor overgang, kan det også være svært fordelaktig.

Er man plaget med kne- eller ryggsmerter vil det ha mye å si å kunne dempe belysningen kun ved å be smart-assistenten gjøre det og dermed slippe å reise seg.

Smartassistenten gir også muligheter som å skrive handleliste, gi påminnelser når man skal ta medisin eller starte robotstøvsugeren eller -gressklipperen som lar deg få unnagjort husarbeidet rett fra sofaen. Man kan også bruke den til å huske hvor man la fra seg f.eks. hus­ nøklene, ved å fortelle smart assistenten hvor du legger dem når du kommer hjem.

Forlegger du nøklene ofte, kan en Tile være løsningen – en liten firkantet dings man kan feste på de viktigste eiendelene sine. Med et smarthus delt inn i soner, trenger man bare spørre smartassistenten hvor husnøklene, veska eller lommeboka er, så vil assistenten får man vite i hvilket rom de befinner seg i ved hjelp av Tile-enheten.

tryggere i hjemmet

Tilbake til den gamle trygghetsalarmen, har også den blitt smartere. De nye digitale utga­ vene kan bl.a. kobles opp mot en helsefaglig alarmsentral, hvor kyndige medarbeidere sitter klare til å hjelpe. I tillegg til at det er praktisk for brukerne, som kanskje får løst problemet sitt via en samtale, kan det også spare ressurser for helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

– Den digitale trygghetsalarmen er fort­ satt en vesentlig del av trygghetsløsningen.

Trygghetsalarmen fra Telenor kan ha flere ti­ talls ulike sensorer og utstyr innen forebygging og varsling, medisinske oppfølging og GPSsporing, avslutter Solberg. Når alarmen går via slike sentre, finner man fort ut hva som haster, noe som sikrer at hjemmetjenesten kan bruke tiden sin på dem som virkelig trenger det. ••

 Alanna Solberg, markedssjef for e-helse i Telenor.

19

 NYT HØSTEN UTE: Du trenger ikke rydde bort alle utemøblene samtidig. La litt være igjen i tilfelle det kommer en varm ettermiddag og overrasker deg.  ALLE HJELPER TIL: Er du heldig å ha hage eller tilgang på uteområder er det fint å la hele familien slippe til. Det kan være en god investering å ha litt utstyr som er tilpasset flere aldersgrupper og størrelser.

LØNNSOMME TIPS TIL GODE FORBEREDELSER

Den store høstsjekken Høsten er tid for skolestart, hverdag og forberedelser. Rydding av hager og uteplasser. Klargjøring for vinteropplag av gressklippere, båter og annet motorisert. Planlegging for økonomi og budsjetter for neste år. henning karlsen

pexels

Det er en kjent sak at ved å planlegge i forkant for å få orden på saker og ting, så er det penger å spare. bli klar til skolestart

Mange barnefamilier erfarer at de små skyter i været som solsikker i løpet av ferien. Ofte trenger de nye sko og nytt treningstøy før de rekker å slite ut det de har. Innkjøp av skolesek­ ker, bager eller vesker til første skoledag er et hyggelig shopping-ritual. Våre samarbeidende sportsbutikker har gode tilbud. Husk også å

20

aktivere medlemsfordelene dine på Min side i appen til ditt boligbyggelag eller på fordeler­ formedlemmer.no. Da får du bonus når du handler der du har medlemsfordeler. sjekk priser og betingelser

Ordne opp i avtaler og forpliktelser knyttet til hjemmet. Er du riktig forsikret med alt du og dere har? Får du de beste prisene og betin­ gelsene på strømmen? Som boligbyggelagmedlem får du tilgang til gode avtaler innen både forsikring og strøm. Kanskje du også skal bruke høsten til å få på plass juridiske avtaler?

Mange tror at det kun er ved konflikter man trenger advokat eller juridisk bistand, men det kan være vel så smart å søke råd nettopp for å forebygge potensielle konflikter. Når du vet hva du og dere har avtalt er det én bekymring mindre, eksempelvis arv og skifte. ta en digital

«detox»

Etter ferien kan det være greit å rydde litt i al­ bumene, både på telefonen og i sosiale medier.

Når du sletter bilder, og særlig videoer, vil du

oppdage at telefonen og datamaskinen blir raskere og mer klar for høstens arbeidsinnsats.

Skulle du trenge å bytte utstyret trenger du ikke nødvendigvis kjøpe splitter nytt. Ditt boligbyg­ gelag har gunstige avtaler som gir deg gode priser på nesten nytt datautstyr. Det er både rimeligere og mer miljøvennlig. gjør det ekstra trygt hjemme

Forhåpentligvis har du ikke opplevd innbrudd i sommerferien. Allikevel er det stadig flere som skaffer seg alarm hjemme, fordi det gir en ekstra trygghet. Om du planlegger alarm er det fint å huske på at du får gode betingelser som medlem i boligbyggelaget gjennom vår nye samarbeidspartner Nokas. Og mens du først er i gang med sikkerhet hjemme kan du jo vurdere en elektronisk lås på inngangsdøren? Har du barn og unge som låser ut og inn er det kjekt å slippe nøkler. De små har ofte hodet sitt et annet sted og mister nøkler og andre ting. Dessuten har noen av de nye låsene funksjoner som gir deg beskjed når de har låst seg inn og er trygt hjemme. Det er en ekstra trygghet for deg også.

MEDL EM FORD SEL

 RETT UTSTYR LETTER ARBEIDET: Tar du vare på utstyret, slipper du å bruke tid på å reparere. Enkel rengjøring, smøring og riktig vinterlagring gjør at du har ting i mange år.  SKOLESTARTERE MED ENERGI: La de små få utfolde seg også utover høsten. Mange trenger nye sko eller annet utstyr før de rekker å slite ut det gamle. Det kan være smart og lønnsomt å sjekke medlemsfordelene.

BRUK MEDLEMSFORDELENE I HØST! G-Sport og G-MAX: 5 % bonus Intersport: 5 % bonus velg de viktigste uteaktivitetene

rens takrennene

Det finnes utallige forberedelser du kan gjøre utenfor boligen din, enten for å klargjøre for vinteren eller rydde opp etter sommeren.

Etter at løvet har falt er det lurt å rense takrennene. Du trenger egentlig ikke mer enn et par hansker og en god stige.

Høsten er også tiden når alt utstyr og alle redskaper skal i hus for vinteren.

Da kan det fort bli fullt i boden. Hyller og forskjellige oppheng gjør at du får mest mulig opp fra gulvet. Alt sammen finner du der du handler byggevarer.

vask lett ute

Det kan være en god investering å vaske utvendige flater lett om høs­ ten, særlig hvis de er hvite. Tenk bare på de enorme mengdene med pollen og støv som har klebet seg til huset.

Godt vedlikehold forlenger også leve­ tiden på maling og beis. Som medlem i boligbyggelaget får du god hjelp og gode betingelser hos våre forhandlere av maling og byggevarer.

Om du trenger å beise eller male før vinteren er tidlig høst en god tid å gjøre det på. Da er det mer behage­ lige temperaturer, og maling og beis fester seg bedre. Husk å gjøre det før det blir for kaldt. Spør gjerne i butik­ ken om råd.

få orden i boden

Hvis boden ikke er isolert, er det lurt å sette inn en liten varmeovn, slik at du unngår frostskader på maling og andre ting som ikke liker minusgra­ der. Redskaper bør vaskes, renses og smøres før vinteren, i alle fall det som oppbevares ute. Sjekk om utemøblene tåler å stå ute om vinteren. Noen typer tåler å stå ute, men da bør de dekkes til godt, og putene bør i alle fall inn.

Montér: 5 % bonus Legalis: 5 % bonus IT Marked: 5 % bonus Certego: 5 % bonus Flügger farve: 5 % bonus og 20 % rabatt Nyhet! Nokas Alarm: Medlemspris kr 379 per måned og 5 % bonus Polar Kraft: Medlemspriser og 2 % bonus Forsikring for medlemmer levert av If: Medlemspriser, 15 % samlerabatt og 2 % bonus på nye forsikringer

AKTIVER FORDELENE PÅ MIN SIDE På BOLIGBYGGELAG.fordelerformedlemmer.no logger du deg inn på Min side med BBLiD, som er din person­ lige innlogging. Der må du aktivere medlemsfordelene ved å godta betingelsene og legge inn kontonummeret knyttet til bankkortet ditt. Da får du bonus på alle kjøp du gjør hos medlemsleverandørene.

Lykke til! ••

21

 Jorid Vale er museumsstyrer ved Evju Bygdetun og er berømt for sin eplekake.

Jorids fest-eplekake Eller Norsk Eplefestkake fra Jorid, som er det offisielle navnet.

Bakgrunnen er at Gvarv i Telemark kaller seg fruktbygda i Norge. Hvert år i september arrangeres Norsk Eplefest, og der ble Jorids eplekake servert første gang. ole bjørn ulsnæs

Jorid Vale er museumsstyrer ved Evju Bygdetun, som er bygdegarden midt i fruktbygda. Garden har en historisk eplehage, og epler brukes mye i formidlingsarbeidet – spesielt mot barn og unge. oppskriften

Det finnes utallige varianter av eplekaker. Det er bare fantasien som setter grenser. Dette er en enkel langpanne-kake som alltid blir bra, og som kan fryses. – Og jeg har i mye epler. Det skal smake epler og ikke bare deig, mener Jorid.

• 10 store epler • 500 gram sukker • 300 gram romtemperert smør • 6 egg • 430 gram hvetemel • 2 ts bakepulver • 2 ts vaniljesukker Kaka stekes i ca. 35 minutter på 180 °C med over-

22

og undervarme. Kaka skal stå nederst i ovnen.

Jorid starter med å piske smør og sukker til det er hvitt og luftig. Deretter har hun oppi 6 egg og rører deigen jevn.

Bakepulveret og vaniljesukkeret blandes med melet før det has i bollen, og deigen røres litt mer.

– Dette er en enkel og kjapp kake å bake, sier Jorid. – Nå er vi ferdige, og da heller vi deigen i langpanna, der jeg har lagt bakepapir.

Så deles eplene opp og båtene trykkes litt ned i deigen med skallet ned. Jorid lar skallet være med, for det sitter mye god smak rett under epleskallet. – Hadde kaka blitt bakt ved juletider, hadde jeg bare drysset noen frosne tyt­ tebær over. Da hadde jeg hatt en jule-eplekake, sier Jorid. Blåbær og bringebær kan også bru­ kes i kaka for å skape variasjon.

– Jeg bruker ikke kanel i kaka, men rører av og til kanel inn i noe rømme som serveres ved

siden av. Den syrlige smaken passer godt mot den søte kaka. Men jeg har litt rørsukker over eplene for å få en karamellisert overflate.

– Dette er en oppskrift med hvetemel, men jeg har også brukt fibra-mel og byggmel. Og skal kaka serveres til folk med glutenintole­ ranse, kan melet erstattes med glutenfritt mel, maismel eller noe annet. varianter og tips

Epler kan brukes i mer enn kaker. Det gir sød­ me, og i oppskrifter der det brukes ananas, kan det like gjerne brukes epler. – Eple på pizza er kjempegodt, sier Jorid.

Et annet tips er å fryse eplene i båter. Det er bare å dele frukten med en epledeler, putte båtene i en plastpose og ha dem i fryseren.

– Jeg putter de frosne eplebitene rett i deigen og baker eplekake hele året.

mattipset

 Siste hånd på verket før steking.  Klar, ferdig nyt!

epler symboliserer noe helt spesielt

Vale er praktisk talt vokst opp i en eplehage og har alltid hatt et forhold til frukten. – Jeg synes det er noe helt spesielt med epler. Eplet blir brukt som symbol i så mange sammenhenger.

Eplet møter vi første gang i Edens hage, og det er med oss videre som både fruktbarhets­ symbol og maktsymbol, som i rikseplet. Når vi sier at eplet ikke faller langt fra stammen, så er frukten symbolet på slekters gang.

– Og når vi snakker om generasjoner, er det slektstreet vi snakker om. Epletreet kan bli vel­ dig gammelt. Det er mulig å pode på nye grei­ ner av ulike slag – epletreet er en grunnstamme der det kan podes på nye ting.

– Det å ha en hage med et epletre har en helt spesiell verdi. Treet kan leve gjennom flere generasjoner bare en bruker eplene og steller treet, filosoferer Vale.

 Etter at smør og sukker rørt hvitt, tilsettes egg.

 Ha røra over i stor langpanne kledd med bakepapir.

 Epler i båter. Tips: Disse kan også fryses og tas opp gjennom hele året når du får lyst på eplekake.

 Når eplene er på plass strør Jorid på litt sukker for å få en karamellisert overflate.

hvert fjerde eple

I Gvarv, som ligger idyllisk til ved Norsjø, er det omlag 100 bønder som til sammen produserer 4 000 tonn eple, moreller, plommer og kirse­ bær årlig. Hvert fjerde eple som dyrkes for salg i Norge, kommer fra fruktbygda, som er landets nest største fruktdistrikt.

Og nettopp innsjøen er mye av forklaringen på det. Gvarv har et mikroklima som passer perfekt for fruktdyrking. Vannet magasinerer varme, som gir epler og annen frukt optimale forhold fra våren og fram til innhøstingen. ••

23

Lad elbilen i borettslaget ditt Vi gjør det enkelt å kjøre grønt Med Flexilader fra Grønn Kontakt får du en fremtidsrettet og smart ladeløsning.

Ladeboksen installeres med en lastbalansering som utnytter tilgjengelig kapasitet i bygget. Det er en trygg og sikker måte å lade bilen på, samtidig som man får opptil 10 ganger raskere lading sammenliknet med vanlig stikkontakt. I tillegg drifter Grønn Kontakt laderne, som sørger for rettferdig kostnadsfordeling, sømløs håndtering og 24/7 kundeservice.

Lastbalansering

Rettferdig kostnadsfordeling

Skalerbar ladeløsning

24/7 kundeservice

Vil du vite mer? Kontakt Kristoffer Hurv, Key Account Manager.

Tlf: 90 54 12 44 | kristoffer@gronnkontakt.no | www.gronnkontakt.no

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2019 eller Sudoku 3-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 14. oktober 2019.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2019

Vinnere kryssord 2/2019: Grethe Aarøe, Vestnes Elin Tollefsen, Skien Merete Ildahl, Færvik Vinnere sudoku 2/2019: Anne M. Todal, Skien Hans Førre, Aksdal Terje Sund, Kristiansund

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

Hvem bestemmer vedlikehold og oppgraderinger?

Ofte kommer spørsmålet om hvem som har ansvaret for vedlikehold, endringer og oppgradering i borettslaget opp til diskusjon. «Grønn» rehabilitering av eksisterende boliger kan gjøre det enda vanskeligere å vurdere skillet mellom vedlikehold og oppgradering – og vite hvem som har beslutningsmyndighet.

Nasjonale mål og folks ønske om godt inne­ klima gjør spørsmålet om boligselskapet skal velge «grønn» rehabilitering høyaktuell.

Energioptimalisering er økonomisk lønnsomt og gir merverdi for boligen. Reglene i TEK og an­ dre miljøstandarder som benyttes av utbyggere stiller strenge krav om energieffektive boliger.

Innovasjon og krav til bransjen tilsier at det etter­ spørres mer helhetlige og bærekraftige løsninger,

26

og det forventes at de er holdbare over lang tid.

Regler om hvem som tar avgjørelser om vedlikehold og oppgraderinger er fortsatt de samme. Med mindre annen ansvarsfordeling er oppgitt i borettslagets vedtekter, har hver andelseier vedlikeholdsansvar for sin bolig inn­ vendig, mens borettslaget har ansvaret for re­ sten av eiendommen. Nye felleskapsløsninger for blokkbebyggelse og nye miljøkrav kan imid­

lertid skape tvilstilfeller som gjør det vanskeli­ gere å tolke loven, både rundt hva anses som «vedlikehold» og hva som er «oppgradering», slik begrepene er definert i borettslagsloven. guide til tvilstilfellene

Iblant kan det oppstå tvil om hvorvidt et ved­ likeholdstiltak er under borettslagstyrets myn­ dighet eller om det krever et generalforsam­

I lovens forarbeider (Ot prp nr. 30 2002– 2003) er det imidlertid gitt et viss åpning for unntak slik at felles rehabilitering i boligene kan gjennomføres uten samtykke. Forutsetningen er tiltaket fører med seg store fordeler for felles­ kapet. Forarbeidene viser til at tekniske årsaker kan underbygge dette.

Forståelsen kan være aktuell for å iverksette «Grønn» rehabilitering, for eksempel boliger med balansert ventilasjon eller lignende, hvor tilgang til og visse endringer er helt nødvendig.

Foreløpig har dette unntaket først og fremst vært benyttet ved oppussing av baderom hvor felles rør og ledninger skiftes samtidig.

3. Borettslagets styre har vedlikeholdsansvaret for resten av eiendommen.

Det er borettslagets styre som beslutter ved­ likehold av alt som det ikke påhviler andelsei­ eren å vedlikeholde. Regnes tiltaket som vanlig vedlikehold er det styret som gjør vedtak alene, jf. brl §8–8. Dette gjelder selv om kostnadene må anses som vesentlige.

Styret gjør vedtak om vedlikehold av alt fel­ lesareal, bygningskroppen, etasjeskiller, trap­ peoppganger, fasader og utvendig areal. Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles instal­ lasjoner som går gjennom boligen, skal laget også holdes ved like.

4. Generalforsamlingen gjør vedtak om ombygging, påbygging og andre endringer med 2/3 flertall.

Det er generalforsamlingen som gir samtykke med minst 2/3 flertall for å gjøre vedtak om ombygging, påbygging eller andre endringer av bygg eller grunn som etter forholdene i laget går ut over vanlig forvaltning, jf. brl. § 8–9 nr.1.

Generalforsamlingen kan ikke gi et generelt forhåndssamtykke som skal gjelde alle påbyg­ gingssaker fremover. I følge lovens forarbeider kan generalforsamlingen heller ikke overføre sin myndighet til styret eller en byggekomite. Styret gis som regel fullmakt til å følge opp prosjektet i etterkant, som for øvrig harmonerer godt med den generelle forvaltningsplikten styret alltid har.

lingsvedtak. Under følger lovens utgangspunkt.

1. Andelseieren har vedlikeholdsplikt for egen bolig.

Andelseieren skal selv holde egen bolig forsvar­ lig ved like og tar avgjørelser om vedlikehold selv. Andelseierens ansvar for vedlikehold om­ fatter også tilhørende rom og areal andelsei­ eren disponerer eksklusivt, som f.eks. boligens kjeller- og loftsboder. Andelseieren har ansvaret for alt av innvendige flater; vinduer, rør, lednin­ ger, inventar, utstyr og apparat som befinner seg inne i boligen.

Dårlig vedlikehold av egen bolig går først og fremst ut over andelseieren selv, men boretts­

lagsloven setter en nedre grense for vedlikehol­ det når den krever at andelseieren skal holde egen bolig i forsvarlig stand. Det sentrale er at vedlikeholdet må holdes på et slikt nivå at det ikke er til skade eller ulempe for andre.

2. Borettslagets styre kan normalt ikke beslutte vedlikehold, oppgradering og endringer inne i andelseierens bolig.

Spørsmålet er hvilken rett styret i borettslag har til å beslutte vedlikehold og endringer inne andelseierens egen bolig uten beboerens sam­ tykke. Det klare utgangspunktet er at styret ikke foreta seg noe som helst inne i boligen uten andelseierens samtykke.

5. Det er forbud mot at generalforsamlingen gir visse andelseiere en urimelig fordel.

Borettslagsloven §7–13 setter visse grens­­er for hva borettslaget kan vedta. General­for­ samlingen må følge et likhetsprinsipp som normalt krever at ulik behandling av beboerne må ha en saklig grunn.

(Lov om burettslag – 6. juni 003. nr. 39) ••

av laila marie bendiksen advokat, nbbl

27

personlig økonomi

EIE ELLER LEIE BOLIG – HVA LØNNER SEG?

Mange drømmer om å kjøpe sin egen bolig så snart de flytter hjemmefra, men for enkelte kan det faktisk være lurt å leie en periode. Nøkkelordet er tidsperspektiv.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt venner og kjente si «det er bedre å betale til seg selv enn til banken». Det er egentlig en litt for enkel tilnærming. Framtidsplaner, livs­ situasjon og økonomi spiller en viktig rolle.

Dermed er det ikke slik at det ene eller det an­ dre alltid er best. Jeg har sett på fordelene både ved å leie og å eie. fordeler ved å eie :

Skatt. Skattesystemet favoriserer boligeiere. Du får 1) skattefradrag for gjeldsrenter, 2) ingen beskatning av fordelen av å bo i egen bolig, 3) gunstig formuesverdi typisk 20–30% av reell verdi, samt 4) skattefri gevinst ved salg.

Lave renter. Rentene er rekordlave og det gir lave bokostnader for de med boliglån. Nå kan du i tillegg få forutsigbarhet ved å binde renten de neste 10 årene så lavt som 2,49 %.

Giring. Boliginvesteringer er ofte belånte, noe som girer opp avkastningen/gevinsten når boligprisene stiger, og boligprisene stiger stort sett over tid.

Du er med i markedet. Kontra å ha penger i banken er bolig en god inflasjonsforsikring.

Lite leiemarked. Leiemarkedet i Norge er

28

lite og ofte uprofesjonelt. Å eie egen bolig gir stabilitet i hverdagen mange setter pris på, for eksempel barnefamilier.

Du bestemmer. Som boligeier står du fritt til å pusse opp og innrede boligen etter eget ønske.

Psykologi. Vi skal ikke undervurdere den psy­ kologiske verdien av å eie egen bolig. fordeler ved å leie :

Risiko for prisfall. Du slipper å bekymre deg for fallende boligpriser Kostnader ved kjøp og salg. Det er enklere og ikke minst billigere å flytte. En eiendomsmegler tar typisk 1–3 % av salgssum, samt kostnader til annonsering, fotografering, takst av bolig etc. I tillegg må kjøper betale 2,5 % av kjøpe­ summen til staten i dokumentavgift. (Kjøper du borettslagsbolig slipper du imidlertid unna dokumentavgiften.)

Faste og uforutsette kostnader. Forsikring, eiendomsskatt, vedlikehold osv. kan ofte bli betydelige summer. Som leietaker er dette al­ lerede reflektert i leieprisen og du slipper over­ raskende vedlikeholdskostnader.

Fleksibilitet. Som leietaker er du langt mer fleksibel.

Det er altså fordeler både ved å eie og å leie bo­ lig. Hva som er mest attraktivt for deg, vet bare du. Jeg vil imidlertid fraråde å time boligkjøp et­ ter forventninger til prisutvikling. Boligprisene er høye i dag, men venter du på et boligprisfall kan du risikere å vente for alltid.

Det samme gjelder andre veien. Ingen vet sikkert hvor boligprisene går. Jeg ville derfor ikke latt meg stresse til å fremskynde kjøp i perioder der boligprisene stiger mye. Behovene dine kan endre seg raskt, f.eks. hvis du begynner å studere eller flytter sammen med kjæresten.

Tidsperspektivet blir helt avgjørende ved boligkjøp. Kostnadene ved å kjøpe og selge er såpass høye at du helst bør bo i boligen i noen år for at det skal være lønnsomt, forutsatt nor­ mal prisvekst. Har du en lang tidshorisont på boligkjøpet ditt, er det derimot mye som taler for å kjøpe egen bolig – det er i alle fall det jeg har gjort selv. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

HUSK! lemsAktiver med kortet ditt!

MEDLEMSFORDELER

Medlemsfordeler i KBBL 2019 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt.

Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

sparebank 1 nordvest

eiendomsmegler1

malia

Gunstig bilfinansiering og 0,10 prosentpoeng lavere rente enn bankens beste/laveste rente i prislisten på boliglån. Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

Beboerfordel: Vi dekker 2 måneders felleskostnader etter gjennomført salgsoppdrag. Gjelder for boliger forvaltet av KBBL, og begrenset til kr 4000 pr. mnd.

18–25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

maxbo kristiansund

neas

odin

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser.

Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

Gode rabatter på tv, bredbånd og strøm for både borettslag og enkeltmedlemmer.

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

glassmester solbjør

advokatfirmaet øverbø gjørtz

jon sæter as

15 % rabatt på speil/interiørglass

15 % rabatt på timepris Borettslag tilbys 10% rabatt Gratis første konsultasjonstime.

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

20 % rabatt på balkonginnglassing 25 % rabatt på isolerglass, vinduer og dører

20 % rabatt på beslag og takhatter

west elektro

kredittkort for medlemmer

atlanterhavsbadet

10% rabatt på elektromontør + svakstrøm

Bonus i nettbutikker

15 % rabatt på badebutikken Klor

15% rabatt på belysning

Reiseforsikring og uhellsforsikring

15 % rabatt på enkeltbilletter

20% rabatt på standardmateriell

Prisgaranti

15% på bursdagspakken

ryds bilglass

montér røsand

thon hotels

Bonus og rabatt

5% bonus*

12 % rabatt

3% bonus*

dekkteam

bademiljø øivind lystad

hth kjøkkenforum

Min 42 % rabatt på lagerførte dekk og felger

Inntil 7% rabatt på timesats dagtid

Medlemmene får den beste rabatten som er oppnåelig under kampanjeperioder.

Inntil 15% rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

10% rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka Skyvedører 15% rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast

10 % rabatt på dekkhotell

20% rabatt på rør og deler

20% rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3 og 4

10 % rabatt på bilpleie

3% bonus*

2% bonus*

forsikring for medlemmer

hotell for medlemmer

hurtigruten

Medlemspriser

Medlemspriser

Medlemspriser

2 % bonus på nett

2 % bonus

5 % bonus

nokas

certego

it marked

5 % bonus

5 % bonus

5 % bonus

Medlemspris kr. 379 per måned

15 % rabatt

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Anna Ervik Johnsen i Kristiansund kommune og Tina Helen S. Otterlei i KBBL med det nye fargekartet.

ORDEN I FARGESKRINET I etterkrigstida ble det satt opp en god del trehusbebyggelse i ­Kristiansund.

Karakteristisk for byggene var blant annet frisk bruk av farger. Nå er fargene samlet i Fargepalett for den polykrome by – til inspirasjon og veiledning. ingrid kvande

Takket være den særpregede trehusbebyggelsen fra tida etter krigen, er Kristiansund kjent som den polykrome by. Men i likhet med andre byer har også Kristiansund opplevd en viss forgråning.

– Det er mye grått og hvitt når vi ser oss rundt, men den polykrome by som identitet sitter fortsatt hos folk – det er vår egenart. Med denne paletten har vi et verktøy for å ta tak i det som gjør oss spesiell og dyrke det videre, sier arkitekt Anna Ervik Johnsen i Kristiansund kommune. Hun er prosjektleder for fargepaletten Den polykrome by. prosjekt

Prosjektet er finansiert av Byen som regional motor. Med i prosjektet var Mette L'orange, som er landets eneste professor i farge og Rolf Sogge ved Kristiansund videregående skole. Christ Allan Sylte fra fylkeskonserva-

30

toren var også med og definerte prosjektet.

Etter diverse kartlegginger og skrapeprøver er resultatet samlet i folderen «Fargepalett for den polykrome by», som blant annet er lagt ut på malerforretninger i byen. Informasjon ligger også på nettsiden til Kristiansund kommune.

laget få planer for fargesettingen, men likevel fikk store deler av gjenreisingsbebyggelsen sterke og varierte farger, og som en konsekvens av det fikk Kristiansund tilnavnet den polykrome by, sier Johnsen. paletten et verktøy

gjenreisingsbygg

Johnsen forteller at de har konsentrert seg om bebyggelsen og fargene som ga Kristiansund tilnavnet den polykrome by. Dette er gjenreisingsbygg i tre fra perioden 1940–1965, og hovedsakelig er de på Kirkelandet, Nordlandet og Goma. Dette var funksjonelle bygg, enkle volum med nøktern detaljering som gjorde dem godt egnet for spreke farger.

– Vi kan ikke si sikkert hva som var årsaken til at de malte med de fargene de gjorde, om det var tilgangen til maling som gjorde det, eller om det lå en bevisst tanke bak fargevalgene. Det var

Fargepaletten skal være en bevisstgjøring for folk, og en hjelp til folk som vil male.

– Vi har laget verktøyet og lagt til rette for at utviklingen kan gå i riktig retning. Vi forbyr ingenting, men oppfordrer huseiere til ikke å gå for det helt hvite. Og det blir jo så fint med farger, sier Johnsen og viser til borettslag og husrekker som allerede har tatt i bruk fargepaletten.

– Vår erfaring er at de som har valgt farger blir fornøyd etterpå, mens de som har malt grått angrer. Men om 10 år må man male igjen, så det er på en måte aldri for sent å gå for farger, sier Tina Helen S. Otterlei hos KBBL.

 Fargekartet «Den polykrome by».

46 % GRÅTT ELLER HVITT I 2018 kan skrape selv

Johnsen understreker at fargepaletten som er laget ikke er en absolutt plan alle må følge.

– Hvis en fortsatt har den originale bordkledninga kan en f.eks. utføre en skrapeprøve for å avdekke fargene huset har hatt tidligere. Det er heller ikke slik at hus som bestandig har vært hvite plutselig skal males i en annen farge. Det fantes hvite hus i perioden vi har konsentrert oss om også, men det var ikke så mye av det.

Elever ved kunst, design og arkitektur ved Kristiansund videregående skole gjorde en stor kartlegging av trehus i sentrum av Kristiansund der de skrev ned fargekoden og lagde statistikk over fargebruken. Det viste seg at 46 % av bebyggelsen var grå eller hvit.

– Nå kan vi lage en tilsvarende statistikk om 10, 20 eller 50 år og se om det har blitt større andel farger og mindre andel hvitt, sier Johnsen.

boligområder

Ervik Johnsen har tips til de som nå vil svinge malekosten og velge farge.

– Jeg anbefaler at man kjøper en malingboks og prøvemaler et felt. Bruk litt tid slik at du får sjekket fargen i forskjellig lys, og sett at den passer til fargen på nabohuset. Det er en fordel at fargen har samme mørkhet som husene rundt – som f. eks mørk rød sammen med mørk grønn. I fargepaletten er fargene organisert etter mørkhet slik at det er lettere å gjøre gode valg, sier Johnsen.

– I borettslag er dette litt enklere ettersom man maler flere hus som står sammen samtidig. Dermed er det lettere å velge farger som matcher hverandre. Så får man se stort på det om man ikke selv bor i huset med favorittfargen, så lenge helheten er fin, sier Sakshaug.

 På kaia i Kristiansund er store fargeprøver montert opp. – Kom og ta en titt, sier prosjektleder Anna Ervik Johnsen (t.v.)

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

Tilbake til fargene Sommerhalvåret er tid for maling i borettslagene i KBBL, og i år har det vært en god del glade, friske farger i malingspannene – til glede for både beboere og naboer. ingrid kvande

Flere borettslag har svingt malerkosten i sommer, og boligområdene har blitt litt mer fargerike enn før. I Skonnertgata Schjetnansgate Borettslag og Hegerberget 16–34 borettslag ble malingsarbeidet tatt som del av en større rehabilitering. I Kvennberggata 43–47 borettslag og Vestre bydel 1 var det vanlig vedlikehold – byggene trengte maling. bruker fargekartet

– Vi har begynt å bruke fargekartet til kommunen. Også i borettslagene var det gått mye over til nøytrale farger som grått, creme, hvitt etc. I Kvennberggata 43–47 borettslag var hele rekka grå, men nå er malerne i full gang med å bringe fargene tilbake igjen. Dette er farger som folk kjenner igjen fra den perioden da husene ble bygd, sier Roger Storsæther i KBBL. fra skeptisk til fornøyd

Han forteller at noen var litt skeptisk for å male byggene i sterke farger, og at man i enkelte styrer måtte kjempe litt internt for å få det gjennom. I ettertid er folk fornøyd med resultatet.

– Vi hører at det er gode tilbakemeldinger fra beboerne. Selv de som var litt skeptisk til å få tilbake fargene, har sett at farger gjør noe med dem. Spesielt når det er regn og surt i været og alt i naturen blir grått, ser vi at det er viktig med farger, forteller Storsæther. farger er bra for kroppen Roger Storsæther.

 Byens sprekeste? Flott og blått i Vestre bydel 1. Utført av Trio Boligservice AS.

32

Han mener fargebruk er en modningssak, og at han og kollegene i KBBL tar opp temaet i god tid før det er behov for maling i borettslagene.

Skonnertgata Schjetnansgate Borettslag har forsynt seg godt av fargekartet, og har et stort mangfold av farger. Utført av Trio Boligservice AS.

 Hegerberget 16–34 borettslag har valgt litt dusere, men likevel friske farger. Utført av Øyens Byggfirma AS.

– Når det skal rehabiliteres eller vedlikeholdes begynner vi tidlig å plante det frøet å bruke farger – kanskje 3–4 år før det er tid for maling. Vi har løpende dialog med styret, og viser eksempler der det er brukt farger, sier Storsæther. god veileder

KBBL mener fargekartet Den polykrome by er en god veileder, men ikke skal være noe tvangstrøye for borettslagene.

– Lagene kan bruke fargekartet og velge de fargene de selv synes er ok, og det har gått veldig fint. Folk har vært flinke, og jeg anbefaler gjerne at man tar seg en tur dit det er malt i farger for å bli inspirert, tipser Storsæther. ••

Farger er lysbølger, og ulike farger har ulik lengde på lysbølgene. Blått og grønt har kortere lysbølger, og virker beroligende. Gult, orange og rødt har lengre lysbølger og virker oppkvikkende.

Om vinteren forsvinner lysbølgene som gir energi, og hvite og grå boligområder vil forsterke dette. Boliger med farger med god energi vil påvirker både helsa og humøret.  I Kvennberggata 43–47 borettslag ble det grå erstattet med de opprinnelige fargene. Utført av Trio Boligservice AS.

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

Altan 8 m² Gang 14 m²

Soverom 12 m²

Bad 5 m²

Soverom 9 m²

Inngang 13 m²

Soverom 8 m²

Gang 6 m²

Soverom 17 m²

Bad 5 m² Stue 26 m²

Bad 5 m²

Kjøkken/spisestue 27 m²

Forrom 5 m²

Bad 7 m²

Heis

Soverom 13 m²

Soverom 9 m²

Soverom 11 m²

Stue/kjøkken 28 m²

Leilighet A3 BRA 123m2 Leilighet D3 BRA 74m2

Leilighet C3 BRA 62m2

Rev.

Dato

Beskrivelse

Utarbeidet

Fagkontroll

Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Målestokk (gjelder A3)

Stella Maris KBBL har kjøpt Stella Maris barnehage, som er den eldste barnehagen i Kristiansund. Nå skal pedagogikk, lek og barnelatter erstattes med det gode liv i sentrale leiligheter i øvre bydel. ingrid kvande

34

Stella Maris ligger i Flintegata på St. Hans­ haugen, og er dermed nært både sentrum, butikker og turområder.

– Vi prosjekterer 10 leiligheter, og disse legges ut for salg i løpet av høsten. Det blir tre boligetasjer med garasjeanlegg i underetasjen. Leilighetene vil ha ulik størrelse og planløsning, og det blir to romslige toppleiligheter, sier Heidi Sæther i KBBL. Det er lagt vekt på at bebyggelsen skal

KBBL

1 : 100

Flintegata PLAN 3

Oppdragsnummer

5172157

Tegningsnummer

A-21-03-111

Revisjon

ha omtrent samme fotavtrykk på tomta som barnehagen og at materialvalg skal harmonisere med omgivelsene. Det er likevel spenstige bygg som er under planlegging.

– Stella Maris blir et borettslag med moderne arkitektur og utseende. Blant fasilitetene er felles hagestue, fint uterom, romslige terrasser, sykkelparkering og heis, forteller Sæther. ••

Leiligheter på Frei!

 Rådhusplassen Borettslag på Frei vil ha 3- og 4-roms leiligheter. De ligger til salgs hos Notar.

På Rådhusplassen, ved Bunnprisbutikken i Omsundet, er det prosjektert splitter nye leiligheter.

Stikkord for disse leilighetsbyggene er: Trygt, praktisk og lettvint! ingrid kvande

På Rådhusplassen på Frei er det planlagt tre bygg med fire leiligheter i hvert av husene, og boligene blir organisert som et borettslag. god standard

Selve leilighetene vil ha god standard og 2 eller 3 soverom, avhengig av størrelse. I leilighetene er det åpen kjøkken- og stueløsning, lekre bad, og solrik veranda. Til hver leilighet hører det også en utvendig sportsbod og biloppstillingsplass. etablert boligområde

De nye leilighetsbyggene kommer i et allerede etablert og populært boligområde for familier.

Her er det blant annet kort vei til barnehager,

Bomagasinet

ungdomsskole og til Rensvik og Bjerkelund barneskoler. Nærhet til fine turområder, dagligvarebutikk, Freihallen, fotballbane, treningssenter, helsestasjon, legesenter, fysioterapi og massasje gjør også dette til en attraktiv plass å bo. nærhet til alt

– Vi mener dette passer for de som vil ha noe mer lettstelt enn de har i dag. Mange boligkjøpere ønsker et nærmiljø som er trygt, fredelig og oversiktlig med kortest mulig vei til det meste. Her er alle de kriteriene innfridd, og i tillegg er det bare 10–15 minutter med bil til Kristiansund sentrum, sier Heidi Sæther i KBBL. ••

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

 TAKRENNE: Å sjekke takrenner og nedløp årlig kan spare deg for kostbare husskader. Mens du står i stigen kan det også være en fordel å sjekke resten av taket for eventuelle skader, særlig på takstein og beslag.

10 enkle forberedelser til høsten og vinteren Sommeren er over og tempoet i Norge er i ferd med å ta seg opp igjen etter late og varme sommerdager.

De færreste av oss er helt klare for høsten når den kommer, og like lite – om ikke mindre, når vinteren kommer. leverandørene

Men kanskje i år er året du kommer årstidene i forkjøpet? Det er flere ting du kan gjøre for å være bedre forberedt når kulda kommer krypende. For ikke å snakke om når varmen finner på å komme tilbake igjen. Tar du denne sjekkrunden før frosten og snøen kommer, kan du spare deg for både tid, penger og frustrasjon når snøen etter hvert smelter igjen.

1. ta vare på hagemøblene dine, så varer de lenger !

Det er lurt å vaske og vedlikeholde utemøblene før høsten setter ordentlig inn. Har du en bod eller garasje, er ingenting bedre enn å sette

36

dem inn der. Har du ikke plass og skal lagre møblene utendørs, bør de pakkes inn i en skikkelig og robust presenning.

stående ute, men som ikke er frostsikre bør disse tømmes for jord, vaskes, veltes (så ikke snø, vann og is samler seg) eller settes inn.

2. neste års hage kan klargjøres ­allerede på høsten

3. pass godt på grillen din , så blir det

Å behandle gresset på høsten kan faktisk ha en avgjørende effekt for å få en grønn og fin plen til neste sommer. Men det må gjøres før frosten setter inn. Ønsker du i tillegg at hagen din skal blomstre fint på våren kan du allerede midt i høstsesongen (før frosten kommer) plante løk, som vil sette farge på hagen din tidlig.

Husk at utekranen bør tømmes og stenges, og at hageslangen bør tas inn, så den ikke blir ødelagt av frost. Har du fine potter og krukker

Tro det eller ei, men du kan la matrester og fett ligge. Det impregnerer risten til neste sesong.

Til våren fyrer du bare opp og svir av restene.

Enkelt og greit.

Men: Du bør fjerne fettet som har rent ned i drypptrauet før du pakker bort grillen!

Har du en bod eller garasje med god plass bør grillen flyttes inn hit. Skal den stå ute bør du ha på grilltrekk, og eventuelt presenning hvis grilltrekket ikke er laget for å brukes om vinteren.

grillfest neste år også

 HUSET: En årlig vask eller spyling av boligen kan også forlenge levetiden på malingen og kledningen. Er det noen områder med bart treverk, bør dette males over for bedre beskyttelse mot været.

4. tøm høytrykkspyleren godt for vann

Høytrykkspyleren bør tømmes for vann og lagres tørt og frostfritt. Det samme gjelder all type vanningsutstyr der vann blir liggende igjen i slangen eller beholdere. Gjør du det ikke, kan både pumpen og slangen bli skadet når vannet fryser (i verste fall må delene erstattes med nye).

5. sjekk om dører og vinduer er ­tilstrekkelig tette

Sjekk at karmer og fuger rundt dører og vinduer er intakte og i god stand for å hindre at kulde og vind i siver inn i huset – da holder du bedre på varmen og betaler mindre for oppvarming.

Har du et punktert vindu bør dette skiftes ut. Får du dugg mellom glassene kan du være ganske sikker på at ruten din er punktert, da dette kommer av utettheter mellom glass og bunnlist. Skal du da først bytte vindu anbefaler vi et vindu med energiriktig glass så du taper minst mulig varme. Hvis overnevnte punkter ikke er som det skal vil isoleringsevnen svekkes og det kan bli trekkfullt og kaldt i huset.

6. er det tørt i kjelleren din ?

Kjelleren er svært utsatt for fuktskader grunnet påvirkning av fukt innenfra og utenfra. Her er det viktig å se etter skader på utvendig vegg, og at vann blir drevet vekk fra muren. Har du sluk i kjeller bør du sjekke at det ikke er tett. I tillegg bør ventilasjonsristen rengjøres før vinteren.

7. sjekk takrennene !

skader. Takrenna kan komme til å flomme over ved nedbør, og det kan gjøre mer enn nok skade på fasaden alene, men hva verre er: Når vinteren kommer og vannet fryser, kan røret rett og slett sprekke.

For å unngå dette, bør man fjerne løv, skitt, kvist og lignende i god tid før kuldegradene gjør sin ankomst.

8. når du først er der oppe og titter …

Sjekk også resten av taket for uregelmessigheter og skader – særlig takstein og beslag.

All stein eller plater skal ligge på plass. Hvis en av disse har forflyttet seg må du sjekke at undertaket er intakt før du legger ny stein på plass.

Det er særdeles viktig at snø sikringen er i orden.

Børst eller spyl taket forsiktig hvis det er nødvendig, og sjekk om du må beskjære trær som kan skrape eller på andre måter gjøre skade.

DIN MEDLEMSFORDEL HOS MONTÉR 5 % bonus på alt du handler, uansett hvor gode tilbud du får i butikken.

Dra aktivert medlemskort eller registrert bankkort i betalingsterminalen for å få bonus. Aktiver medlemsfordelene dine på Min side i medlemsappen eller via haubo.fordelerformedlemmer.no.

Tette takrenner og nedløp kan gi kostbare hus-

9. ta en runde rundt huset eller hytta

Legg merke til om malingen flasser, om det er blærer eller andre skader i malingsoverflaten.

Fordi: Dårlig vær på vinteren kan gjøre stor ­skade på kledning og mur som ikke er i ordentlig stand. Finner du slikt skal du vite at flassende maling helst bør utbedres på våren, sommeren, eller tidlig høst, på grunn av tørketid.

Når du tusler rundt kan du også vurdere om huset bør vaskes eller spyles (en årlig vask kan forlenge levetiden både på malingen og kledningen). Men husk at dette bør skje tidlig på høsten, slik at fasaden får tørket skikkelig.

Har du bart treverk noe sted, bør dette m ­ ales over så det får beskyttelse mot høst- og vinterværet.

10. ikke glem gressklipperen Hent gressklipperen eller robotklipperen inn og gi den en overhaling før det blir for kaldt.

Dersom den er motorisert, bør tanken bør fylles opp med bensin for å unngå kondens. Fyll på litt olje på sylinderen – Dette gjelder for alt motorisert utstyr.

Gi den også en god vask med børste og vann, men vær forsiktig med høytrykkspyler. Tøm beholder og rens eventuelle filtre før du setter den bort. Gressklipperen bør lagres tørt og horisontalt på hjulene, til våren kommer igjen.

Husk at det er mye bedre å fikse de små tingene nå, før ulykken treffer, enn å måtte gjøre det i all hast og med større regning når våren kommer.

God høst! ••

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

37

 Daglig leder hos DekkTeam, Ronny Liabø i dekkhotellet med plass til 8000 dekk.

Sesongskifte for bilen I overgangen mellom sommer og vinter er det greit å gi bilen litt ekstra oppmerksomhet.

Som medlem i KBBL har du rabatt hos Dekkteam på det meste som gjelder bilhold.

ingrid kvande

Senhøsten er en spesielt travel tid hos Dekkteam. Da er det dekkskifte fra morgen til kveld, og rundt den første kuldeperioden eller det første snøfallet er det spesielt travelt.

– De som kjører piggfritt er det ikke noe grunn til å ikke skifte tidligere. Er det rundt

38

4–5 grader bør de skifte, ettersom piggfrie dekk da begynner å få bedre egenskaper enn sommerdekk. De andre må da vurdere føret frem til fristen for dekkbytte som er den 1. november, sier daglig leder hos DekkTeam, Ronny Liabø.

Han forteller at de kommer til å prøve å kjøre et ekstra skift når det er sesong for dekkskifte.

– På toppdagene har vi åpent fra 07 og regner med frem til ca. kl. 22, og da leier vi inn

ekstra folk. Vi har tre løftere, og beregner i snitt 15 minutter per dekkskifte, så vi kan få unna en del på en dag, sier Liabø. stort dekkhotell

Han opplever stadig økende etterspørsel etter både dekkskifte og oppbevaring av dekk i dekkhotell.

– Folk får mindre og mindre plass til å lagre

MEDL EM FORD SEL

 Alle KBBL-medlemmer har rabatt på blant annet lagerførte dekk og felger.

 Godt med plass både inne og ute hos Dekkteam. Nærheten til flyplassen gjør at noen setter inn bilen til vedlikehold hos Dekkteam mens de er på reise.

dekk og gjør også mindre selv – av flere grunner. Dekkene blir tyngre, og det er heller ikke bare-bare å skifte et dekk i dag. Det er mye å tenke på, og dersom dekkene monteres feil kan resultatet bli at de løsner og faller av, sier Liabø.

For best mulig holdbarhet skal dekkene oppbevares i riktig temperatur – både tørt og kjølig.

På dekkhotellet hos Dekkteam er det plass til 8000 dekk.

MEDLEMSFORDELER KBBL-medlemmer har 10 % rabatt på dekkhotell og bilpleie. De har beste rabatt i kampanje­periode eller minimum 42 % rabatt på ­lagerførte dekk og felger.

gratis dekksjekk

Gode bildekk gir bedre veigrep, og etter 4–5 år bør man vurdere å bytte dekk på grunn av kvaliteten. De som kjører mye må skifte oftere.

– Vi kan vurdere kvaliteten på dekkene – bare kom innom for en gratis dekksjekk, sier Liabø, som opplyser at de selger omtrent 50/50 av piggdekk og piggfrie dekk.

– Dersom det har vært en isete sesong vinteren før, går det mer piggdekk. Dersom forrige vinter var mild, går det mer piggfritt. alt i bilpleie

Ved siden av dekkbytte og dekkhotell, tilbyr Dekkteam alt innen bilpleie – utvendig og innvendig. Blant annet har de rustbehandling i ny og moderne tectylavdeling.

– Mange tenker at det ikke er nødvendig med rustbehandling på nye biler, men vi kan få inn 2015–2016-modeller som er nesten opprustet

Bomagasinet

under. Rust kommer ofte på grunn av salta veier, som er en ytre påvirkning som garantien ikke dekker. Hvis nybilen ikke er tectylbehandlet fra starten av, anbefaler jeg derfor å ta en slik behandling, og så vedlikeholde hvert tredje år, sier Liabø.

Utvendig pleie gjør bilen blank og fin og beskytter lakken. Hos Dekkteam anbefaler de å ta en titt inni bilen også.

– Folk oppholder seg en del i bilen, så det er greit at den ser ok ut. Vask og rens av seter gjør vi en del av, og vi anbefaler også å rense klimaanlegget slik at det blir frisk, ren luft inni bilen. Det kan være sopp og mugg som ligger i kanalene inni anlegget. Dersom du merker at det er lukt som ikke skal være der spesielt når du starter bilen, kan det være på tide med en rens. Ved normal kjøring anbefales det med rens av klimaanlegget annethvert år, tipser Liabø. ••

nr. 3, 2019 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

39

Puss opp med MALIA! Nå også på facebook : facebook.com/MaliaKristiansund

SPAR PENG

ER!

MEDLEMSKORT

Jan Johansen 024 Medlemsnr: 185 8 Gyldig til: 03/1

370 Kortnr: 505 600

– Inntil 25% rabatt for KBBL medlemmer.

«Byens største utvalg i parkettgulv, laminatgulv, vinylgulv med mer. Og med KBBLs medlemskort, så sparer du masse penger hos MALIA» Hos oss får du alt du trenger av maling, interiør og verktøy!

Besøk oss på Storkaia.

Vi forblir i sentrum - hjertet av Kristiansund!

Kristiansund, Arnulf Øverlandsgt. 14 Tlf. 71 67 25 40 Man-Fre: 9-18 (9-15)