KBBL 3 2020 40 sider

BO magasinet NR. 3

/

2020

TRIVSEL I MARCUSSUNDET SIDE 32–33

Vellykket rehabilitering på Bremsnes SIDE 30–31

Medlemsblad for

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

tema: boligområdet

Ja, takk!

til digitalt HMS-system SIDE 10–12

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM! Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom.

Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumpe, gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag.

Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring.

Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid • Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr • 20% rabatt på rør og deler • 3% bonus (med aktivert medlemskort)

MEDL EMSK ORT Jan Jo hansen Medlem snr: 1 8 5024 Gyldig til: 03 /20

Kortnr:

505 6 00 37 0

VELKOMMEN TIL VÅR BUTIKK I INDUSTRIVEIEN 4B Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD AS 71 57 25 10

firmapost@olystad.no Industriveien 4B, 6517 Kristiansund

2

Produsert i Norge siden 1968

Designet i tråd med norske tradisjoner, laget for å vare i generasjoner.

Vi tilbyr skreddersøm og valgfrihet, og maler møblene i ønsket farge.

Besøk hjemmesiden for flere bilder: www.kvande-nordvik.no otto@kvande-nordvik.no tlf 716 58 780

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

3

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET

Som medlem i KBBL får du medlemsbonus hos Montér.

Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto.

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

TRENGER DU HJELP FOR Å KOMME I GANG – KOM TIL OSS I MONTÉR. VI FINNER LØSNINGER FOR DEG Aktiver medlemskortet - og registrer dine betalingskort! 5 % bonus på alle varer også tilbudsvarer.

For ytterligere informasjon om medlemsfordelene gå inn på fordelerformedlemmer.no, eller finn ditt nærmeste Montér varehus med bonusavtale: monter.no/kundeservice-side/boligbyggelagene.

4

Du får mer hos Montér

tema i dette nummeret: boligområdet nummer 3 september

anders marthinussen

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

BOLIGUTVIKLING OG VEDLIKEHOLD hun kan fortelle om hvordan det jobbes med boligutvikling i KBBL i vårt område.

Ved kjøpe ny bolig skal man ikke se bort ifra at Johan Grønvik har utført en våtromskontroll. Med nylig passerte 500 kontroller vet han når ting er på stell og når ting må utbedres. Følg han på oppdrag og les om hvordan de jobber på dette området.

Sommertid er maletid og i boligfeltet vi bor har det vært rene malepandemien. Den ene naboen etter den andre har stått i stige eller lift. Jeg er sikker på at mange har benyttet gode tilbud hos våre medlemsbedrifter Malia og Odin.

Innhold faste spalter Tema ............................................................. 13 Mattipset ................................................... 22 Kryssord & Sudoku ............................... 25 Jusspalten ................................................. 26

Personlig økonomi ................................ 28

nyheter Vil tenke helhetlig ...................................... 6 Nytt fra administrasjonen ..................... 8 Digitalt HMS-system ........................... 10

Ønsker dere en fin høst!

Vi flytter mer på oss enn tidligere og tilpasser bolig til alder og behov. Heidi Sæther hos KBBL har lang erfaring i boligmarkedet og

kbbl.no

Visste du at?

Leder

Tidene er fortsatt preget av Corona pandemien. De fleste er vel tilbake etter en flott Norgesferie, mens andre rakk akkurat hjem fra syden før landene der ble «rødfarget».

Vi har virkelig hatt et annerledes år og det virker ikke som om vi kommer tilbake til normale tider på en lang lang stund. KBBL fikk gjennomført sin generalforsamling over tre måneder senere enn normalt, andre har opplevd at viktige milepæler i livet har blitt satt på vent eller utsatt. Årets konfirmanter er ikke et unntak i den sammenheng. I dette nummeret av Bomagasinet kan du lese om KBBL-medlemskap som en smart gave å gi for de som er på vei inn mot voksenlivet og kanskje etter hvert kjøp av sin første borettslagsleilighet.

2020

Fem smarte måter å skaffe seg egenkapital til boligkjøpet ................ 29

Anders Marthinussen

Vellykket rehabilitering på Bremsnes ............................................. 30 Trivsel ved havna .................................... 32 Boligen – viktig for livskvalitet ....... 34 Våtromssjekk nr. 500! ......................... 36 Lokale medlemsfordeler .................... 37 Lei utstyr – få jobben gjort! ............... 38

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

kristiansund boligbyggelag

Langveien 16, 6509 Kristiansund.

nr. 3, 2020

Tlf: 71 58 74 00 Fax: 71 58 74 01

ansvarlig redaktør

E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: www.kbbl.no

Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Faghandel i sentrum ............................. 39

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Molde AS Liv Berit Bach, Tina Helen S. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde Otterlei og Ingrid Kvande.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

trykk M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

8 Trykksak 6

4

KBBL-medlemskap er en smart gave å gi for de som er på vei inn mot voksenlivet.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

 Vidar Solli er administrerende direktør i KBBL, og har lang fartstid og stor erfaring når det gjelder utvikling av nye boligprosjekter og områdeutvikling.

Vil tenke helhetlig – Boligområdeutvikling handler om flere lag; om boligen, utsiden av boligen, boligfeltet og området. Når vi utvikler store boligområder har vi helt andre muligheter til å se på helheten. ingrid kvande

Det sier administrerende direktør i KBBL, Vidar Solli. Han begynte i KBBL i januar 1996, og ble daglig leder året etter. Og med unntak av det ene året da han jobbet i bank, har han vært ved roret i regionens boligbyggelag i alle disse årene.

HELHETEN VIKTIGERE

Solli mener en god bolig satt inn i en helhet blir viktigere og viktigere framover. I så måte er det nye boligområdet Port Arthur på Innlandet spennende.

rettslag har et fellesrom, men her har vi dratt det hakket lenger, sier Solli.

MYE TILPASSING

Tradisjonelt har KBBL utviklet tomter og borettslag i eksisterende boligområder der bestemmelser er lagt i regulerings- eller byggeplaner. – Vi har stort sett vært deltager i eksisterende felt, og ikke så mye i nye områder. Det er først nå vi er i førersetet for å drive utviklingen, sier Solli.

NYE FELT – FLERE MULIGHETER KOMMUNENS AREALPLANLEGGING

NYHET

– Det er første gang vi utvikler borettslag med flere ekstra fellesrom inne. Her er det både trimrom, tv-stue og til og med et hotellrom der gjester kan bo. Det har vi ønsket å ha lenge, og her fikk vi det til. Mange bo-

6

– Vi tar hensyn til arealplaner både i fortetting og i nyutvikling, men jeg mener det er viktig å kunne tilpasse i forhold til prosjekt.

I Kristiansund ser jeg starten på arealplaner der man klokelig har begynt å skille på hvor sentrumsnær boligene er. Det er vanskelig med minimumskrav til uteareal ettersom det vil være andre behov for seniorer enn for barnefamilier, så jeg synes det er en bra politisk debatt, sier KBBL-sjefen.

Når det gjelder uteareal er det en del offentlige krav og reguleringsbestemmelser som utbyggere må forholde seg til. Det er blant annet minimumskrav når det gjelder lekeplasser, og forventing til både plassering og funksjon på grøntarealer.

Skorpa, med bl.a. Valen borettslag, er et annet helt nytt boligområde der KBBL er i førersetet. Solli mener det er flere lag i dette, og her kan KBBL tenke på alle, og få alt til å henge sammen på en god måte: Boligen, utsiden av boligen, feltet og øya. Og til syvende og sist er det de som flytter inn som skaper bomiljøet –

 Port Arthur på Innlandet er et stor og svært spennende leilighetsprosjekt som igangsettes nå. Her blir det boligområdeutvikling praktisk talt uti vannet.

Illustrasjon: KBBL

 Skorpa er vår mest langsiktige utbygging. I tillegg til selve boligene som bygges, er det viktig å lage gode nærmiljøer og ivareta turmulighetene rett utom stuedøra.

Sist ble StikkUt-løypene forbedret våren 2020.  I det nye Skolegata Borettslag har man mye fokus på det sosiale livet og fellesrom og -aktiviteter. Med Frivilligsentralen også i bygget skal det bli godt å bo her for de eldre.

og forhåpentligvis den hyggelige stemningen i feltet – som gjør at nettopp dette blir «verdens beste bosted» for beboerne her.

TILGJENGELIGGJØRING

– Et stort felt gir helt andre muligheter for å legge til rette. Her har vi blant annet på tegnebrettet å få inn de opprinnelige turstiene.

Godt tilpassede små stier i terrenget er muligheter i det ytterste laget. Ved å kartlegge de små stiene kan vi knytte sammen en hel øy. Og med det vil vi ikke bare opprettholde turområdet, men gjøre det mer tilgjengelig for alle. Den nye, store parkeringsplassen bidrar også til det, mener Solli.

MER TIL UTEAREAL OG TRIVSEL

Han forteller at KBBL har som mål å tenke helhetlig når de utvikler boliger, og opplever

at folk flest ser verdi i det. Lokalkunnskapen vi som boligbyggelag har – sammen med det tette samarbeidet med meglerne, som hele tiden er tett på kundene – er verdifullt for oss ved utviklingen av boligprosjekter.

– For eksempel ser vi nå at det er mer stemning for å lage fine fellesareal og bruke penger på det som er utenfor leilighetene.

Det koster litt, men stadig oftere legges det litt mer kvalitet i det nå, og det synes vi er bra.

FLERE FUNKSJONER

Som boligbygger siden 1946 har KBBL bidratt med gode hjem til mange. En bolig er ikke hva det var – ønsker og muligheter er hele tiden i utvikling.

– Vi ser noen trender på vei inn. Vi har allerede det med fellesfunksjoner som vi ser ved Port Arthur. Jeg tror det også kommer et

seniorprosjekt der du legger inn flere funksjoner – altså at vi har en tjenestebit i tillegg.

– Vi har vært med og bygd mange omsorgsboliger organisert som borettslag. Det er en stor fordel ved at kommunen fremdeles kan eie 30 % og leie ut. Tidligere har vi hatt kun enkeltstående omsorgsboliger, men i Skolegata er det felles møteplass der de eldre både kan delta på arrangementet og være bidragsyter. Her er det også avtale med Frivillighetssentralen. Dette er litt nytt, og noe det vil bli mer av i ulike former, tror Solli.

BORETTSLAGSMODELLEN PASSER BRA

Han mener borettslagsmodellen passer fint til slike nye tjenester.

– Måten borettslaget er organisert på er et ­konsept som passer bra for å drifte andre felles­ løsninger i framtida, mener KBBL-sjefen. ••

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

NYTT FRA ADMINISTRASJONEN

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

MEDLEMSKAP I

KONFIRMASJONSGAVE

heidi sæther Eiendomsutvikler Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

iren gimnes Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

liv berit bach Teamleder forvaltning Tlf. 926 03 616 livberit@kbbl.no

britt stokke Seniorrådgiver Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

anita larsen Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

8

Mia Bentzen (15) er en av årets konfirmanter som om noen år vil få en enklere vei inn på boligmarkedet. Blant konfirmasjonsgavene var et juniormedlemskap i KBBL; noe som – i tillegg til mange andre gode medlemsfordeler – gir Mia forkjøpsrett på boliger tilknyttet KBBL. For Mia er det en «evighet» til hun skal ta steget å flytte fra mamma og pappas «lune rede» og i egen bolig, men, vi voksne vet at dagen kommer plutselig og for så vidt uventet. Det å slippe å stå «bakerst i køa», men å ha muligheten til å bruke et medlemskap istedenfor å bli en del av en opphetet budrunde, er en av fordelene Mia nå har som medlem i KBBL. «Mine interesser i dag er fotball og venninner», sier Mia Bentzen – «i tillegg er jeg glad i å gå på tur, og har også i år vært flink til å ta mange stikk-ut-turer.» Mia er i dag elev ved Frei Ungdomsskole, og regner med det er noen år ennå før hun skal på boligjakt. «Jeg må vel innrømme at jeg ikke har tenkt på at et medlemskap i KBBL kan ha noen verdi for meg, men etter å ha satt meg inn i hva dette er, ser jeg at jeg har et stort fortrinn den dagen jeg skal kjøpe min første bolig» sier Mia med et smil.

Ansienniteten i boligbyggelaget blir stadig viktigere ved kjøp av bolig i borettslag, da stadig flere benytter sin forkjøpsrett. Med juniormedlemskap gis det mulighet til å samle ansiennitet fra fødselen og frem til man fyller 18 år, uten å betale annet enn innmeldingsavgiften alle disse årene. Det er altså et medlemskap som øker i verdi for hvert år som går og ansienniteten gir barnet ditt en enklere vei inn i boligmarkedet.

Et juniormedlemskap har også samme rettigheter og fordeler som et ordinært medlem­skap.

Det koster 300 kroner å melde seg inn, og er du under 18 år betaler du kun for innmeldingen og er deretter gratis til fylte 18 år. Se www.kbbl.no/medlemskap for mer info og innmelding. ••

 Bilde fra Luxe Foto ved fotograf Andrè T Ormset – Mia i flott Nordmørsbunad sydd av mormor.

tina helen s. otterlei

joakim øksenvåg

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 02 tinahelen@kbbl.no

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 22 joakim@kbbl.no

NYTT FRA ADMINISTRASJONEN

Tekniske tjenester

johan h. grønvik Teknisk sjef Tlf. 952 48 631 johan@kbbl.no

VEL OVERSTÅTT

GENERALFORSAMLING!

pål sæther Mandag 24. august gjennomførte KBBL sin generalforsamling, endelig og 2 måneder etter planlagt gjennomføring. Møtet var opprinnelig planlagt 8. juni, men grunnet vårens situasjon rundt korona, tok det lengre tid enn vanlig å få ferdig borettslagenes generalforsamlinger (og dermed valg av delegater), samt å få ferdig KBBLs regnskaper. ­Generalforsamlingen ble avholdt på Thon Hotell Innlandet og alle som var tilstede hadde meldt seg på på forhånd, slik at smittevernregler kunne overholdes.

KBBL takker for oppmøtet.

Byggmester og takstmann Tlf. 922 43 567 pal@kbbl.no

roger storsæther Byggmester og takstmann Tlf. 480 05 744 roger@kbbl.no

bjørn blakstad Ingeniør og takstmann Tlf. 950 78 386 bjorn@kbbl.no

Sameiet KBBL Servicesentral

nils tormod tyrhaug Driftsleder Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

viggo ørnvik Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103 viggo@kbblservicesentral.no

KBBL Boligbygg AS

arnulf roaldsøy Byggeplassleder Tlf. 915 64 744 arnulf@kbbl.no

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

 Jan Einar Hansen er styreleder i Brinchmannsveien borettslag. Sjekk av lekeapparater er en del av internkontrollen.

Digitalt HMS-system? Ja, takk!

En god del borettslag og boligselskaper tilknyttet KBBL har nå gått over til digitalt HMS-system. Vi har snakket med noen av lagene, og uavhengig av størrelse på borettslaget er tilbakemeldingen samstemt: dette er mye enklere enn før! ingrid kvande

– Vi startet med elektronisk HMS-system i vår. Vår vaktmester får meldingene om hva som skal gjøres, og når det er gjort, går jeg inn i systemet og godkjenner, sier Jan Einar Hansen. Han har vært styreleder i Brinchmannsveien borettslag de siste fem årene.

– Det beste med dette systemet er at det er elektronisk. Vi er pålagt å ha en HMS-plan, og siden det er elektronisk får vi melding om når ting skal gjøres i stedet for å begynne å bla i permer. Det er også mye enklere for vaktmesteren. Han går rundt med iPaden når han tar vernerunden, og slipper å bære rundt på masse papirer.

EN REVOLUSJON

Vaktmester Kjartan Raudøy bekrefter at det det er mange fordeler med dette systemet.

– Det er en revolusjon i forhold til hvordan det har vært tidligere. Det er systematisert og

10

det gjør at det er lett å ha oversikt. Spesielt når det gjelder internkontroll er det veldig kjekt å ha system, og at jeg kan bruke iPad eller mobiltelefon som arbeidsredskapet er veldig fleksibelt, mener Raudøy.

Brinchmannsveien borettslag er et ganske stort borettslag med 56 leiligheter. De var det første borettslaget som tok i bruk det digitale HMS-systemet, og alt er skreddersydd til deres behov.

– Nils Tormod Tyrhaug i KBBL Service­ sentral la inn oppgaver som passet vårt borettslag. Vi har blant annet lekeplass, og med det følger det også noen kontrolloppgaver.

Siden vi får meldinger hver gang noe skal gjøres, er vi sikre på at alt er i orden til enhver tid. Dette er et flott system, mener Hansen.

BYENS STØRSTE BORETTSLAG

Makrellsvingen er byens største borettslag med 154 leiligheter fordelt på sju blokker.

– Dette er et speilbilde på samfunnet rundt oss med alle typer mennesker. Det er ingen soveby for de over 70 år, men heller ikke bare barnefamilier. Utfordringen er at det er ikke bestandig at de på 25 og 70 år er enige om når en fest skal slutte for eksempel, men det er lite bråk her. Vi snakker åpent til hverandre om ting, og det fungerer bra, sier styreleder Ann Mari Erlandsen.

BRUKERVENNLIG SYSTEM

For seks år siden arvet hun morens leilighet og flyttet inn i borettslaget. Etter bare noen måneder kom hun inn i styret. Da det kom tilbud om digitalt HMS-system var valget enkelt.

– Det er et offentlig krav at vi skal ha HMS-system, og nå er det mye lettere enn med alle de papirene vi hadde før. Hvis vi ser et avvik som ikke er lukket går vi gjennom det. En stor fordel med å ha det digitalt

Nils Tormod Tyrhaug i KBBL får skryt for HMS-systemet av Ann Mari Erlandsen i Makrellsvingen borettslag.

 Nils Tormod Tyrhaug i KBBL i samtale med vaktmester Kjartan Raudøy.

er at det er så enkelt å lete. I stedet for å bla i papirer for å finne det jeg trenger, kan jeg bare søke det opp. Systemet er også veldig brukervennlig, man trenger absolutt ikke ha teknisk bakgrunn. Jeg skjønner ikke at alle ikke har tatt det i bruk allerede. For når alt er dokumentert på denne måten blir det også veldig lett når nye styrer tar over arbeidet, mener Erlandsen.

LETTERE Å VÆRE NY STYRELEDER

Karl Inge Simonsen bor i Vestre Bydel borettslag midt i sentrum – et bygg med 21 leiligheter av ulik størrelse.

– Jeg har bodd her i litt over fem år, og ble styreleder i fjor. Jeg syntes det var mye å sette seg inn i, og etter en gjennomgang med KBBL oppdaget vi ting vi burde ta tak i.

Styret vedtok å gå over til det digitale HMSsystemet i februar, og nå er alle oppgavene som skal gjøres lagt inn her.

 Maling av vindus­karmer er en oppgave som er lagt inn i planen i Makrellsvingen borettslag. KBBL Servicesentral er på saken.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

 Sms-varsling er supert, mener Karl Inge Simonsen fra Vestre Bydel borettslag.

«Jeg får varsel på sms og e-post med beskrivelse av oppgaven og fristen for å gjøre jobben»

KJEKT MED VARSEL

Han har allerede god erfaring med systemet, og synes det er en god støtte.

– Her om dagen fikk jeg f. eks. et varsel om at det var tid for smøring av dører og vinduer. Jeg får varsel på sms og e-post med beskrivelse av oppgaven og fristen for å gjøre jobben.

Jeg er også brannvernansvarlig, og jeg går vernerunden med telefonen i hånda. Jeg har funnet ut at det er lurt å være tilkoblet nett hele tiden for å være sikker på at alt blir lagret. Det er mest arbeid første gangen, og så blir det enklere etter hvert. Vi har ingen lekeapparater eller lignende, så det er en litt mindre sjekkliste for oss enn de største borettslagene, forteller Simonsen. ••

Allerede avtale med 48 Så langt har KBBL avtale med 48 borettslag av varierende størrelse – de minste har seks leiligheter og det største er altså Makrellsvingen borettslag med sine 154 leiligheter.

Digitalt HMS-system Alle boligselskaper er pålagt å ha et HMS-system. Den 1. januar 2020 kuttet KBBL ut HMS-permen fra NBBL og gikk over til digital løsning.

12

– Det er mye ansvar som påligger styrene i et borettslag. Det er både offentlige påbud og krav fra forsikringsselskapene – kanskje flere krav enn mange tror. Dette systemet letter arbeidet til styrene betraktelig siden de får melding om hva som skal gjøres når.

De slipper dermed å holde oversikten over alt selv, sier Nils Tormod Tyrhaug i KBBL Servicesentral.

SKREDDERSYDD

Alle borettslag får et skreddersydd system og det er KBBL Servicesentral som legger inn oppgavene.

– Vi innleder med å ta et møte med styrelederen i et par timer for å avdekke

behovene. Da får vi et grunnlag for å legge inn opplysninger om borettslaget og hva som er av oppgaver. Om det f. eks. er heis, lekeplasser etc. i borettslaget gir det flere oppgaver enn om man ikke har det, sier Tyrhaug.

ENKELT

Han mener systemet er enkelt å ta i bruk.

– Vi har styreledere på over 80 år som bruker dette systemet, så det er brukervennlig. Vi har også opplæringsmøte med borettslagene. Da får vi mange spørsmål og vi får forklart de godt. Jeg er imponert over systemet selv også. Jeg får også varsel, og ser hva som skjer, sier Tyrhaug. ••

•

Det digitale systemet kan brukes både på smarttelefon, nettbrett og pc.

•

Fra systemet går det ut en melding når en oppgave skal gjøres.

•

Inne på systemet er det fargekoder. Oppgaver som er utført er merket grønt, det som er merket gult er oppgaver som nærmer seg frist, og rødt er oppgaver som burde vært utført.

•

Sikker, enkel lagring tilgjengelig for neste styre.

•

Enkel innlogging – det samme som på styreportalen.

tema: boligområdet

Boligområdet I fremtidens vellykkede bomiljø vil rullatoren og trehjulssykkelen bevege seg side om side på de samme bilfrie stier. Integrerte løsninger som fremmer fellesskapet mellom generasjoner og grupper, er avgjørende bidrag til de bærekraftige bomiljøene som nå skapes. terje heggem

13

 Barn og eldre – side om side – i et velfungerende bomiljø i Tübingen. Foto: Karin Høyland

FRA BOLIGBYGGER

til miljø-skaper

14

I etterkrigstidens Norge var det k­ napphet på boliger, og de norske boligbygge­lagene som ble etablert fokuserte naturlig nok på å skaffe boliger til folk. Nå er det ikke tilstrek­ kelig med fire vegger, tak og gulv; fokuset er mer rettet mot kvalitet­en; hva er det beste bomiljøet, hva er betydningen av bolig og hjem i forhold til den tett sammenvevde betydningen av fysiske miljøer og sosiale prosesser. Våre boliger påvirker vår trivsel, identitet og psykiske helse.

• Mangfold av mennesker, både gamle og unge • Hjelpsomme naboer • Riktig romplassering, spisestue i forleng­ else av kjøkkenet • Et kjøkken som lar deg se andre i rommet når du lager mat • At du har plass nok til å ha besøk • Tilgang til parker og grøntarealer • Fysiske omgivelser som legger til rette for daglige aktiviteter og sosial interaksjon

VIKTIGE FAKTORER

BOMILJØ VIKTIGERE ENN BOLIGEN?

SINTEF Byggforsk har presentert åtte fakto­ rer som bidrar til et godt bomiljø:

Derfor er det en voksende erkjennelse av at det aller viktigste for folk som leter etter ny

bolig, ikke er selve boligen, men det rundt.

Nærhet til skoler, barnehager, familie, ven­ ner, arbeidsplasser og friluftsområder er det som er attraktivt ved et bomiljø – og så må selvsagt selve boligen passe.

Det handler om trivsel, og Cambridgeprofessor Koen Steemers har jobbet med å utvikle en skala som viser om bygninger fremmer trivsel, og han ser gjerne at arkitek­ tene tenker mer på dette.

Disse fem prinsippene fremmer t­rivsel, ifølge den engelske tenketanken New Eco­ nomics Foundation: • Å holde seg i kontakt med andre men­ nesker

 Tübingen utenfor Stuttgart i Tyskland, er blitt et eksempel på vellykket bomiljø. Foto: Karin Høyland  Flere generasjoner i naboskap gir levende lokalsamfunn. Foto: iStock

 Seniorforsker Karin Høyland har vært prosjektleder for «Bo hele livet». Foto: Karin Høyland

• • • •

Å være oppmerksom Å holde seg aktiv Å holde seg lærende Å gi Ved å tenke på de fem veiene til trivsel kan arkitektene påvirke folk, mener den britiske professoren.

Helse- og omsorgsdepartementet har ini­ tiert prosjektet «Bo hele livet» som er utført av SINTEF Community. Bakgrunnen var stor­ tingsmeldingen Leve hele livet (2018) – der det blant annet heter: «Å skape et samfunn for alle ­aldre er et hovedtema for kommune – og byplanlegging.

Planlegging av ­infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom g­ enerasjonene».

må derfor betraktes som et viktig strategisk virkemiddel for å realisere målsettingene om levende og blandede lokalsamfunn, sier pro­ sjektleder for «Bo hele livet, Karin Høyland.

– Og finnes det et klart svar på hvordan dette skal gjøres?

– Nei, vi har sett at det ikke er ett svar eller ett konsept som er riktig. Det er heller grunn til å prøve ut flere ulike kombinasjoner av tilbud som kan bringe nye funksjoner og aldersgrupper sammen. Vi kan se at gene­ rasjonsmøter støttes av fysisk nærhet, men at generasjonene ikke nødvendigvis trenger å «bo under samme tak»; det kan være nok å være naboer. Det er viktig at det er arealer – ute og inne – og møter med aktiviteter, sier Høyland.

BLANDEDE LOKALSAMFUNN

SOSIAL BÆREKRAFT

– Fysisk nærhet og samlokalisering er et sterkt virkemiddel for at ulike mennesker skal møtes og samhandling kan skje. Dette

– Gode sosiale møteplasser bør i langt større grad legges vekt på når nye og eksis­ terende områder skal utvikles, fortsetter

15

 Oppdeling og utvikling av mindre tomter med forskjellige eiere og utviklere, har sikret variasjon og et mangfoldig uttrykk. Foto: Karin Høyland  Godt samarbeid mellom naboene. Foto: iStock

Høyland. – Internasjonalt omtales dette som sosial bærekraft, og det måles blant annet ut fra sosial miks, flerbruksarealer og andel offentlige arealer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdi­ fulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellig evner og behov.

omdømmebygging og attraktivitet. I disse kommunene finner vi også de gode forbil­ dene, men det kan bli flere av dem. For at det skal skje, må det være forankret i den administrative og politiske ledelsen i kom­ munen, konstaterer Karin Høyland.

FEM KONSEPTER

ANSVAR

Hvem skal så påse at nye boligområder får de kvaliteter som etterspørres? Politikere kommer og går, og områdeutvikling kan fort falle mellom flere stoler. Karin Hovland er enig i det: – Planlegging for bo- og livskvalitet ligger i skjæringspunktet mellom mange kom­ munale politikkområder og tjenester. Ofte inngår dette arbeidet som en integrert del av en bredere satsing på sosialt bærekraftig samfunn. Mange kommuner er blitt drevne i å bryte ned siloveggene og jobber med te­ maer som boligpolitikk, omsorgspolitikk, velferdsteknologi og aldersvennlig område­ planlegging i konteksten av livskraftig sentre,

16

Sammen med sine kolleger anbefaler hun følgende fem konsepter for å tilrettelegge bedre for at samfunn med flere eldre: • Flergenerasjonskonsepter. Bidra til å etab­ lere flere kombinasjoner av tilbud • Selvinitierte bofellesskap • Utleieboliger for eldre uten tilstrekkelig boligkapital • Helhetlig oppgradering av eksisterende boligområder – med blant annet etable­ ring av felles uteareal og mulighetsstudie for fortetting.

• Sosialt bærekraftig områdeplanlegging gis økt prioritet. Det er behov for å jobbe enda bedre med samspillet mellom boliger, næ­ ringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenester.

BOLIGSOSIAL UTFORDRING

I en undersøkelse gjort i 2017 (Sørvoll & Løset), fremgår det at eldre med mindre kjøpekraft kan betraktes som en boligsosial utfordring – spesielt i de områder der eldre boliger kan ha lav salgsverdi og derfor ikke gir en finansiell billett som gir adgang til mo­ derne leilighetsbygg. I undersøkelsen avdek­ kes det at bare 4 av 53 spurte eiendomsutvik­ lere hadde eldre med under gjennomsnittlig kjøpekraft som et viktig segment.

BOLIGMANGFOLD ER GOD ØKONOMI

Et mangfoldig boligtilbud er en kvalitet både for samfunnet og den enkelte innbygger. Det gir innbyggerne mulighet til å bli boende i samme nærmiljø i ulike faser av livet – om de ønsker det. Et mangfoldig boligtilbud gir også mer robuste lokalsamfunn, både sosialt, kulturelt og økonomisk.

Skoleinntaksområder med et mangfoldig boligtilbud gir innbyggerne og ikke minst barna som vokser opp, erfaring med et større mangfold av måter å leve på, og det

 Området Tübingen inviterer barna til sikker lek i nærområdet. Foto: Karin Høyland

KRAV TIL ET ALDERSVENNLIG STED terje heggem

gir også større mulighet for at barn kan slippe å bytte skole om familiesituasjonen endrer seg (familieforøkelse, boligkarriere, skilsmis­ ser osv). I dag flytter middelaldrende og eldre oftere enn de gjorde før. Noen fordi de ønsker å bruke mindre av fritiden å vedlikeholde hus og hage etter at barna har flyttet ut, andre fordi de trenger en annen type bolig for å bli boende hjemme hos seg selv. Mange har et ønske om å bli boende i et nærmiljø de kjenner og har nettverk.

FLERE FORDELER

Et lokalt mangfoldig boligtilbud er hensikts­ messig for kommunens økonomi med tanke på dimensjonering og utnyttelse av sosial infra­ struktur over tid (eks skolekapasitet). Områder uten tilstrekkelig boligmangfold gir redusert mulighet for å gjøre boligkarriere lokalt, noe som gir større gjennomtrekk. Innbyggere med kortere tidsperspektiv på å bo i et område har normalt mindre motivasjon for å investere tid og krefter i nærmiljøengasjement enn de som planlegger å bli boende lenge. ••

who

Verdens helseorganisasjon (WHO) er også opptatt av miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer som påvirker eldres helse og trivsel. WHO har gjennom dette arbeidet identifisert åtte avgjørende faktorer for et aldersvennlig sted: • • • • • • • •

Utendørsområder og bebyggelse Transport Bolig Sosial deltakelse Respekt og sosial inkludering Deltakelse i samfunns- og arbeidsliv Kommunikasjon og informasjon Sosial-og helsetjenester

Ønsker du å vite mer, kan du lese «Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling» som Norske arkitekters landsforbund har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

17

Tysk suksess med sosial bærekraft Området Tübingen ligger 40 km sør for Stuttgart i Tyskland, og omtales i dag som Europas forbilde når det gjelder sosial bærekraft. Her er sosial miks – nabolag med ulike generasjoner, forskjellige evner og behov, flerbruksarealer og offentlige arealer. terje heggem

Tübingen har ca. 90 000 innbyggere og 40 000 arbeidsplasser – og er i sterk vekst.

Til tross for den sterke økningen i innbygger­ tall, har ikke byen redusert arealet til grønn­ struktur siden 1985. Likevel har de skaffet nye boliger til nesten 15 000 flere mennesker.

Prosjektleder Karin Høyland – som har vært på befaring i den tyske byen i forbin­ delse med prosjektet «Bo hele livet», sier forklaringen på dette er at kommunen har gått inn som hovedaktør og styrt utviklingen av både nye og eksisterende områder.

TO PRINSIPPER

Tübingen har utformet områdene etter to grunnleggende prinsipper: 1) Fokus og bevissthet rundt nabolagets

18

felles oppholdsrom.

2) Både offentlige og private arealer.

SMÅ TOMTER, PRIVATE UTBYGGERE

Karin Høyland trekker frem fire forhold som vært positive pådrivere for at man har opp­ nådd både variasjon av aktører og oppdeling av strukturen ved utformingen av de nye boligområdene i Tübingen.

1) Private byggegrupper kan bestå av en gruppe med familier, enslige og små selskap som går sammen om å bygge. En slik gruppe er ansvarlig for planlegging og bygging, støt­ tet av arkitekter og prosjektledere. Det har vært et bredt spekter av grupper – fra små til store, fra lavbudsjett til høy klasse, fra helt egenorganisert til forstrukturert og styrt

av profesjonelle. Kommunen understreker at private bygningsgrupper ikke er et mål i seg selv, men et viktig instrument som de ser bidrar til høy kvalitet, lave kostnader og variasjon i et område med både boliger og små arbeidsplasser.

2) Modellen bidrar til brukerinvolvering og tilhørighet. Du får forme din egen by. Det er gitt rom for egne løsninger – og blir kjent med naboen før du flytter inn.

3) Resultatet er stor variasjon av folk, også en sosial miks. I områdene er det rimelige boliger for personer med lav inntekt og inter­ essante prosjekter for folk med høy inntekt.

Det er tilrettelagt for forskjellige generasjo­ ner, ulik etnisitet og utdanningsbakgrunn.

Det er ulikt profilerte konsept; «Low-Budget-

 I Tübingen konkurrerer tomteutbyggerne på konsept, ikke pris. Det kan være felles hageanlegg (t.v.), smarte bygg og ideer til hvordan parkanlegg kan være møteplasser (t.h.) Foto: iStock

Project», «Zero-Energy-Building», «MultiGeneration-Building» og «Design-House».

4) Konkurranse om tomtene, men konkur­ ransen er konsept, ikke pris. Kriterier som vurderes kan være; hva bidrar ditt prosjekt med til kvaliteten på hele nabolaget – målt i forhold til variasjon, sosial miks, funksjonell miks? Foretrekkes en privat byggegruppe eller en utbyggerstyrt? Hvor realistisk er planen?

FRENCH QUARTER

– Det første området som ble utviklet var French Quarter, for 18 år siden, forteller Karin Høyland. – Dette er blitt er farge­ rikt urbant område med egen identitet.

Byggeprosjektene spenner fra ombygging av tidligere militær – bygninger til smale rekke­ hus og nye store blokker med over 30 boenhe­ ter. I tillegg rommer det franske kvarteret flere integrerte botilbud for funksjonshemmede og studentboliger. I første etasje er det kommer­ siell virksomhet, og mange av beboerne har også sin arbeidsplass der. Området har en omfattende sosial og kulturell infrastruktur, attraktive offentlige rom, og sammen med det tilstøtende skogområdet er dette en meget attraktiv plass både å bo og jobbe.

– Det franske kvarter er mer 18 år gammelt, har Tübingen fulgt opp denne suksessen?

– Ja, absolutt, sier Karin Høyland. – De har etablert stadig nye områder utviklet etter de samme prinsippene, selv om områdene fremstår som ulike, sier Høyland.

– Det er åpenbart at fast pris på tomtene samt organisering av byggegrupper er viktige verktøy. Fordi det er så attraktivt å få disse tomtene fører det til konkurranse. Kriteriene er at du skal konkurrere om hva du kan bidra med til lokalmiljøet. Det gjør at byggegrup­ pene blir kreative og finner mange nye ideer.

Videre fører det til mange nye boformer og løsninger. Det er minst ett eller flergenera­ sjonsfellesskap; det vil si et sted der eldre og yngre bor sammen, i alle de områdene som er utviklet.

– Det er også åpenbart at det er viktig at den sosiale miksen blir ivaretatt; alle slags folk må ha råd til å bo her. Det er også en funksjonell miks ved at byggegruppene må etablere næringsareal – som også leies ut til fast pris. Lokalene blir derfor attraktive – både for små og større virksomheter. Det bidrar selvsagt ytterligere til en levende by­ del, sier Karin Høyland. ••

 Uteområdene er viktig i Tübingen. Foto: Karin Høyland

 Torg i Tübingen. Foto: iStock

19

Ikke vær redd for tannlegen

- pass på tennene dine!

Strålende sol og en fantastisk fjelltur var over. Da vi kom tilbake til hytta duftet det herlig fårikål som hadde stått på ovnen i flere timer, vi fikk vann i munnen. Nå var det bare å vente på potetene, imens fikk vi oss noe kaldt å drikke. frank gudbrand mo

Maten smakte fortreffelig, men plutselig under middagen var det som jeg fikk sand i munnen. Rart, tenkte jeg. Hvor kom dette fra? Men slo det så fra meg. Da jeg var ferdig med å spise kjente jeg med tungen at det var noe rart med ene jekselen. Her skjønte jeg at det bare var å bestille time til tannlege. Jeg hadde heldigvis ingen smerter eller ubehag.

Men viste at dette måtte fikses før det kunne bli noe mer.

COLOSSEUM TANNLEGE

Jeg fikk raskt time hos Colosseum Tannlege på Majorstuen. Her hadde de lagt alt til rette for å unngå koronasmitte. I resepsjonen var

20

det håndsprit og avstand mellom sitteplas­ sene i venteværelset. Jeg henvendte meg i resepsjonen for å melde min ankomst og for å fylle ut informasjon om min status i tilfelle koronasmitte.

Min tannlege Per Kristian Elvestad kom og hentet meg til avtalt tid. Jeg satte meg i sto­ len, og nå fikk jeg et middel for å skylle mun­ nen før tannen skulle utbedres. Tannlegen hadde også tatt sine forhåndsregler. Som vanlig hadde han engangshansker og munn­ bind som brukes ved all pasientkontakt.

Men i tillegg hadde tannlegen visir, hette som dekker alt hår og langermet smittefrakk.

Jeg var klar for å åpne munnen.

INGEN UBEHAG OG SMERTER

Tannlegen fikk raskt bekreftet at en bit av tannen hadde blitt borte sammen med en del av den gamle plomben. Han skulle borre bort resten av den gamle plomben og bygge tannen opp igjen. Jeg ble svett i hendene og tenkte at dette vil gjøre vondt, også tenkte på dårlige opplevelser hos skoletannlegen på 70 tallet.

Tannlegen spurte om jeg ville ha bedøvel­ se, noe jeg takket ja til. Og før jeg merket noe var jobben med tanna i gang. En snau time senere var jeg ferdig. Tannlege Per Kristian og hans assistent hadde gjort en utmerket jobb. Jeg så for meg at tusenlappene ville

MEDL EM FORD SEL

NOKAS HAR NÅ BYTTET NAVN TIL AVARN SECURITY

Tilbudet er fortsatt det samme med gratis installering av alarmpakke til kun kr. 379 per måned.  Per Kristian Elvestad, tannlege hos Colosseum Tannlege på Majorstuen.

fly av gårde, men jeg fikk en positiv over­ raskelse når jeg kom i resepsjonen for å betale. I tillegg fikk jeg 5 % bonus på det jeg betalte.

AMALGAMFYLLINGER

Per Kristian fortalte meg at amalgamfyl­ linger over tid kan gjøre at tennene sprek­ ker under fyllingene. I verste fall, som hos meg, kan biter av den sprukne tanna løsne og falle av. En grunn til dette er at amalgam utvider seg. Store fyllinger betyr at det er mindre tannsubstans igjen, og dette gjør at tannen blir skjør. Ofte må man sette på en krone, men i mitt tilfelle var det heldigvis nok å bygge opp tannen med hvit en hvit komposittfylling.

VIKTIG MED GODE TENNER

Gjennom forskning vet vi at dårlig tann­ helse kan øke risikoen for hjerte – og kar­

sykdommer, diabetes og andre sykdom­ mer. Årsaken til dette er at det er over 700 forskjellige bakterier i munnen, og forskere har lenge sett en sammenheng mellom dårlig tannhelse og en rekke al­ vorlige sykdommer. Tannlege Elvestad forteller at tannbørste og tannkrem er de viktigste hjelpemidlene for god tannhelse.

I tillegg må vi ikke glemme tanntråd og tannpirkere for å rengjøre tennene. Vi an­ befaler å pusse tennene morgen og kveld med fluortannkrem. Tanntråd og tann­ pirkere bruker du daglig før du pusser tennene slik at områder hvor børsten ikke slipper til blir renset. Bruk tannbørsten forsiktig slik at du unngår tannbørsteska­ der. Bruker du for hard børste i kombina­ sjon med og/eller feil pusseteknikk, kan dette skade tennene slik at du får ising fra tannhalsen, avslutter tannlege Per Kristian Elvestad. ••

I tillegg får du 5 % bonus på det du betaler. Trenger du ekstra komponenter utover grunnpakken så påvirker ikke dette månedsprisen. På disse komponentene får du 10 % rabatt i tillegg til 5 % bonus.

For å få bonus må du ha aktivert ditt medlemskort. Dette kan du gjøre på «Min side» på web eller i medlemsapp. Husk å oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) ved bestilling.

Les mer på avarnsecurity.no/ fordel eller ring 915 02 580.

21

and

n

KEN

e

rs

se

K

OK

j. pe der

Høsten er tid for lam Norsk lam er en fantastisk råvare. Det som er unikt med det norske lammet, er den gode kjøttfylden, det lyse kjøttet og den milde smaken. Kjøttet er også passe fettmarmorert, og det er nå på høsten at det er på sitt beste. ole bjørn ulsnæs

handleliste til fire porsjoner:

22

lammekoteletter: 800 g lammekoteletter 2 ss grov dijonsennep 2 ss rødvinseddik 100 g smør 2 gode ss nøytral rapsolje salt og pepper

fennikelkrem: 2 stk. fennikel 1,5 dl fløte 1,5 dl h-melk 1 ss smør salt

stekt mais og kantareller: 2 maiskolber 200 g kantareller salt og pepper

bakt fennikel: 1 stor fennikel rapsolje salt og pepper

Kokken Anders Johan Pedersen driver cateringselskapet med det muntre navnet «Spiller ingen kasserolle». – Som kokk er jeg veldig opptatt av dyrevelferd og hva vi spiser. Naturlig mat laget fra bunn uten kunstige tilsetninger er viktig i min lille bedrift.

Jeg kjøper gjerne villsau direkte fra en gård i Sannidal, men det går også fint å kjøpe lam i butikken.

– Jeg er opptatt av å bruke råvarene når det er sesong. På dagens meny står stekte lammekoteletter med fennikelkrem, bakt fennikel, kantareller, mais fra en lokal produsent og brunet smørsjy med grov sennep. Anders har drevet med catering, kurs og matlaging for selskaper siden 2014 og han deler mer enn gjerne en av sine lammeoppskrifter med oss. ØS SMØRET OVER KOTELETTENE

Oppskrift til fire porsjoner: – Det er viktig å snitte lammekotelettene i sidene for å hindre at de krøller seg under steking, sier Anders. – De skal stekes i 5 minutter på hver side. For at ikke kotelettene skal bli tørre, er det viktig å ha i smør som smelter i panna, som skal øses over lammet konstant i 1 minutt etter at kotelettene er karamellisert på begge sider. Det er viktig. Til slutt har jeg på salt og pepper og lar kotelettene hvile i 5 minutter.

mattipset

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.

 HELHET: Jeg er opptatt av å bruke råvarene når det er sesong. Årets lam kombinert med sopp fra skogen, fersk mais og fennikel er et perfekt høstmåltid, mener Pedersen.  KONTRAST: Sjysausen er frisk og syrlig, og skaper en god kontrast til de andre smakene i retten, sier kokken Anders Johan Pedersen.

Så tar jeg sjyen fra panna i en bolle og tilsetter eddik, sennep, salt og pepper og pisker det godt sammen. Det blir en god sjysaus som er frisk og syrlig.

FENNIKELKREM

– Jeg synes det er veldig godt med anissmaken til lam. Fenniklene kuttes i grove biter og kokes i 10 minutter i melk og fløte, for­ klarer kokken. – Kjør blandingen i blender med smør og salt.

Vi kokker er veldig glad i smør, og det skal være skikkelig mei­ erismør. Skal en lage god mat, må råvarene være av beste sort.

STEKT MAIS OG KANTARELLER

Maiskolbene renses og skylles godt før korna skjæres av.

Kantarellene stekes sammen med maisen i en panne i ca. 2–3 minutter før de smakes til med salt og pepper.

BAKT FENNIKEL

Fennikelen deles i 4 på langs og bakes i ovn med olje, salt og pepper på 180 grader i 10–12 minutter til alt er mørt.

– Da er det bare å dandere maten på asjetten. Her er det nydelig lammekjøtt kombinert med sopp fra skogen og mais.

Bon appétit, avslutter Anders. ••

23

Tuva med midtstilt, underliggende vange og tette trinn i hvitbeiset eik. Trinnene er uten trappenese, og rekkverket er i glass.

Din stil, ditt valg – vår ekspertise

Ålesund, hvitmalt 90° svingtrapp med tette trinn. Her vist med LED strips under trinnene som gir en jevn og fin belysning.

Valgmulighetene innen trapp er større enn noen gang, både når det gjelder materialvalg, farger og utforming.

Vi i Trapperingen gir råd og lar oss utfordre slik at du skal få den trappa som passer perfekt akkurat hjemme hos deg.

Erle, 180° svingtrapp med åpne trinn.

Trappen er i sortbeiset eik, rekkverk i sikkerhetsglass er innfelt i vange og håndløper.

Se vårt store utvalg på www.trapperingen.no

Din lokale leverandør Trapperingen er en landsdekkende kjede med seks fabrikker fra nord til sør.

Trapperingen har trappestudioer i Molde, Tennfjord, Bergen, Bremnes, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Vegårshei, Skien, Barkåker, Sætre, Råholt og Lillehammer – alle åpne for våre kunder.

facebook.com/trapperingen

24

instagram.com/trapperingen

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2020 eller Sudoku 3-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 19. oktober 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2020

Vinnere kryssord 2/2020: Kjellaug Iversen, Haugesund Jorunn Holte, Grimstad Ingebjørg Halås, Molde Vinnere sudoku 2/2020: Arvid Holst, Kristiansund Astrid Amundøy, Frei Bjørn Nilsen, Skien

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

Sambruk og drift Hvordan sikre at flere borettslag og sameier kan ha god sambruk og drift av lekeplasser, veier og tekniske anlegg som disse skal bruke i fellesskap?

Det blir stadig vanligere at flere borettslag og sameier deler på felles tjenester og areal.

Det er for eksempel hensiktsmessig at tre bo­ rettslag som ligger i samme utbyggingsom­ råde, deler samme atkomst fra hovedveien, lekeplass og kanskje også parkering. Men hvem skal eie arealet atkomst og lekeplass ligger på, og hvordan skal boligselskapene samarbeide om drift og vedlikehold av disse arealene?

Utgangspunktet er at det er grunneier selv som kan bruke og er ansvarlig for drift og vedlikehold på sin eiendom. Dersom de ulike boligselskapene f.eks. eier ulike deler av veien, eller det ene borettslaget har leke­ plassen på sin eiendom, er utgangspunktet at de selv kan bruke arealet, og da også selv

26

må vedlikeholde det. Dersom andre skal kunne bruke din eiendom må de ha et retts­ lig grunnlag for det.

I mange tilfeller ser vi dette gjennom ting­ lyste rettigheter på eiendommene. Borettslag A og B har f.eks. fått tinglyst en rett til å bruke veien som går over borettslag C sin eiendom.

En slik rett til atkomst bør regulere hvilken bruk man får rett til, og hvordan kostnader til drift og vedlikehold av veien skal fordeles.

Dette forhindrer tvister i ettertid mellom de ulike rettighetshaverne og grunneier. Å ha atkomst er et grunnleggende krav både for å få fradele en eiendom og å få byg­ ge boliger der, så dette etableres gjerne tidlig i prosessen. Fordi veirett er en så grunnleg­ gende og viktig rettighet for en eiendom,

finnes det egne regler om veilag i vegloven.

Her blir brukere av en vei forpliktet til å dekke kostnader til drift og vedlikehold, i forhold til sin bruk av veien. Man kan altså ikke bare bruke veien uten å være med og dekke kost­ nadene, selv om kostnader ikke er regulert i avtalen mellom grunneier og rettighetshaver.

En annen løsning kan være at veier og annet fellesareal fradeles som egne eiendom­ mer, og eies av brukerne i fellesskap, enten ved at boligselskapet har en eierandel eller at den enkelte boligeier får en eierandel i eien­ dommen. Da etableres et sameie i eiendom­ men, som reguleres av sameieloven. Dette er noe annet enn et eierseksjonssameie, som reguleres av eierseksjonsloven, og det kalles gjerne et tingsrettslig sameie.

Et tingsrettslig sameie bør ha egne ved­ tekter for driften og et eget styre for å sikre god og demokratisk drift av eiendommen. På denne måten kan de ulike boligselskapene samarbeide om bruken av fellesarealene, og finne frem til gode løsninger og kostnadsdek­ ning i fellesskap.

Eierandelene i et sameie kan være person­ lige (både for juridiske og fysiske personer), men de kan også gis en såkalt realtilknytning.

Dette innebærer at eiendomsretten egentlig gis til en annen eiendom. Dette kan være svært praktisk, da det innebærer at eierande­ lene i eiendommen som eies i sameie med andre, overføres samtidig og automatisk ved overføring av den enkeltes boligeiendom.

Dette er jo areal som er ment å skulle være

nødvendig for eieren av boligeiendommen, uansett hvem som eier den. Som regel har man liten interesse i å eie en liten del av en vei og en lekeplass, lenge etter at man har flyttet fra leiligheten sin i dette området.

Arealer til felles bruk kan også eies av en velforening. Da bør medlemskap i velfor­ eningen være pliktig for de som skal bruke arealene. Dette gjøres gjerne ved at det tinglyses en plikt til slikt medlemskap på boligeiendommen. En velforening følger den ulovfestede foreningsretten, og bør også ha et styre og egne vedtekter, som regulerer drift og kostnadsfordeling.

Noen ganger ser vi at eiendommen til fel­ les bruk ligger i sameie mellom flere eien­ dommer, men at man allikevel etablerer et

vel som skal ta seg av driften. Velet blir da et driftsselskap, som eierne setter ut driften til.

Grunnleggende beslutninger, f.eks. om salg av deler av fellesarealet, må allikevel fattes i sameiet etter reglene i sameieloven. Velet har ikke denne fullmakten når det ikke er eier av arealene. ••

line bjerkek advokat, nbbl

27

personlig økonomi

Hvordan ser verden ut etter Covid-19?

Vi er i ukjent farvann. Både i forhold til hva som skaper denne økonomiske krisen, alt­ så pandemien, og myndighetenes respons ved å stenge ned økonomien. En selvpålagt økonomisk koma. Oppvåkningen eller den gradvis gjenåpningen av økonomien har riktignok gått bedre enn fryktet, men det er altså fortsatt for tidlig å konkludere.

bruker teknologi i arbeidshverdagen. Vi har blitt tvunget til å fremskynde denne utvik­ lingen. Det kan være et permanent skift. Og det kan løse store utfordringer vi har i dag – som trafikkavvikling, miljø og til og med byutvikling. Attraktive arbeidsmarkedet er et stort trekkplaster til byene. Kan du jobbe fra hvor som helst, så kan det også dempe den sterke urbaniseringstrenden.

MEN NOE VET VI

Da vi en gang kommer ut på den andre siden, så vil offentlig gjeld ha økt kraftig, underskuddene har blitt store. Men det er håndterbart. For renten er lav og vil forbli lav – høy gjeld og lav rente påvirker hverandre gjensidig. Men økt skattrykk må vi forvente.

Også innen privat sektor vil balansene svekkes. Gjelden vil øke. Og det vil med sannsynligvis bli en del konkurser. Og Norge er som kjent en liten, åpen økonomi. Vi er ikke upåvirket av hva som skjer på andre siden av kloden.

Det meste tyder også på at pengepolitik­ ken er kommet til veis ende. Finanspolitikken har fått sin renessanse.

ANNET TROR VI

Pandemien kan gi kvantesprang i måten vi

28

… OG NOE FRYKTER VI

Pandemien kan bidra til å øke allerede ek­ sisterende kløfter i det globale samarbei­ det. Relasjonen mellom USA og Kina er på frysepunktet – og broer brennes også mot Europa. Internasjonale samarbeidsarenaer som verdens helseorganisasjon og WTO kan stå i fare.

Dette er en utvikling som begynte før og har blitt forsterket av Korona. Globaliseringen har slitt i motbakke siden finanskrisen. Derav Trump og Brexit. Nasjonalismen og pro­ teksjonisme er på fremmarsj. I hele etter­ krigstiden, 75 år, har verden stadig blitt mer integrert. Bevegelsen Trump representerer kan sette det hele i revers. Det er trist, av mange årsaker, også økonomiske. Vi krysser fingrene 3. november.

SÅ HVOR STÅR BOLIGMARKEDET OPPE I DETTE?

Det har til manges forundring vært meget høy aktivitet i boligmarkedet gjennom som­ meren. Rentekuttene er uten tvil vært en kraftig stimuli. Med beste lånerente har et lån på 3 mill en månedlig rentekostnad på 2.500 kroner etter skatt. Tygg litt på den. Det er lett å se for seg budrunder som tar av.

Inntil vi har en vaksine eller en effektiv behandling av Covid-19 så vil imidlertid pandemien ligge som en klam hånd over global økonomi og dempe den økonomiske fremgangen. Det er ikke gitt hva som veier tyngst av stimulansen fra rentekuttene el­ ler den svake realøkonomiske situasjonen skapt av pandemien. Jeg heller imidlertid mot sistnevnte og forventer derfor at den oppturen vi har i boligmarkedet i løpet av sommermånedene etter hvert dempes og at prisveksten flater ut igjen. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

FEM SMARTE MÅTER Å SKAFFE SEG EGENKAPITAL TIL BOLIGKJØPET 1. Spare!

2. Økonomisk støtte fra foreldrene 3. Tilleggssikkerhet fra foreldre 4. Startlån fra Husbanken 5. Kjøpe sammen

Er du ung og vil inn på boligmarkedet, er egenkapital første prioritet.

Her gir vi deg våre beste råd til å skaffe deg egenkapitalen du trenger.

Uten egenkapital kan du se langt etter å skaffe deg egen bolig. Bankene er pålagt å kreve 15 % egenkapital ved utlån til boligkjøp. Å skaffe egenkapital kan ta litt tid, men når du endelig har nok til å skaffe deg en bolig – er det verdt det.

Her viser autorisert finansiell rådgiver Øystein Aandahl deg fem måter du kan skaffe deg egenkapital på:

2. ØKONOMISK STØTTE FRA FORELDRENE

4. STARTLÅN FRA HUSBANKEN

Mange foreldre støtter mer enn gjerne barnas første boligkjøp. Dersom de har romslig økonomi og penger i banken, kan foreldrene bidra ved å gi penger, forskudd på arv eller lån. For å unngå problemer senere, er det et godt råd at dere gjør alle avtaler om lån eller gaver skriftlig. Foreldre bør ikke gi eller låne ut mer enn at de også kan hjelpe andre søsken tilsvarende.

Gjennom kommunene gir Husbanken lån til personer som har vanskelig for å få boliglån i bankene. Retningslinjene for å få Husbanken-lån er noe strammet inn, men fortsatt vil en del unge kunne være kvalifisert til å få et såkalt startlån til den egenkapitalen de mangler – eller til hele kjøpesummen.

1. SPARE!

Det høres kjedelig ut, men det er det som funker. Start med å fylle opp BSU-kontoen: Med 2.083 kroner per måned, sparer du opp hele maksimalbeløpet på 25 000 kroner per år. Og som takk for innsatsen, gir staten deg 20 % av sparebeløpet neste år. Bedre spareordning enn BSU finnes ikke!

Synes du sparingen går langsomt, er det bare å spare enda mer. Prøv for eksempel med et skippertak i ett år – det er en genial måte å få opp sparebeløpet på. Med maksimal sparing og minimalt forbruk, kan du legge til side et ganske stort beløp på kort tid.

3. TILLEGGSSIKKERHET FRA FORELDRE

Banken kan godta ekstra sikkerhet hvis du ikke har nok egenkapital. En vanlig måte å støtte barna på er å kausjonere for deler av boliglånet.

Når foreldre kausjonerer, stiller de såkalt tilleggssikkerhet i egen bolig. Det betyr i korte trekk at banken tar pant i deres bolig, og innebærer en risiko for at de må betale på lånet dersom barnet ikke betaler som avtalt.

Ofte faller kausjonen bort når boliglånet er nedbetalt med et avtalt beløp.

5. KJØPE SAMMEN

Her er mulighetene mange: Du kan kjøpe sammen med kjæresten din, med foreldrene dine, søsken eller en venn. Når du kjøper bolig sammen med noen, trenger du bare egenkapital til din andel. Husk å ha kontrakt­ er og avtaler mellom dere i orden! ••

øystein aandahl autorisert finansiell rådgiver, sparebank1 nordvest

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

29

Vellykket

rehabilitering på Bremsnes

 Både beboere og arbeidsfolket er fornøyd med resultatet av den omfattende renoveringen i borettslaget på Averøya.

Bremsneshatten borettslag hørte på rådene fra fagfolket, og gikk for full utskifting og etterisolering av takene. Prikken over i-en ble nymalt, solgul kledning. ingrid kvande

– Vi føler at vi kommer ut i solen hver morgen! Styreleder i Bremsneshatten borettslag Åse Ramstad og de andre beboerne er veldig fornøyd med fargevalget i borettslaget. I sommer gikk byggene fra å være gråblå til å bli solgule med hvite detaljer, og om vi skal forstå andelseierne rett forlenger de med det sommersesongen. Ikke dårlig!

STOR JOBB

Malingsarbeidet er siste, og bare en liten del av en større rehabilitering i Bremsneshatten borettslag på Averøya. I januar begynte Jørgen Schnell og kollegene i Goma Bygg arbeidet med å skifte tak, undertak og å etterisolere.

30

– Dette har vært en stor jobb. Vi har revet helt ned til takstolene. I tillegg har vi isolert ekstra på loftene, og dermed løftet standarden til dagens krav. Værforholdene i januar med uvanlig mye regn gjorde dette arbeidet veldig krevende, men vi løste det, og er fornøyd med det endelige resultatet, sier Schnell.

Beboerne har hatt sympati med arbeidskarene under den regntunge tida, og det skal etter sigende ha vanket kaffe og kaker titt og ofte.

noen minutters kjøring fra åpningen på Atlanterhavstunnelen. Byggene er ca. 30 år gamle, og dette er den største rehabiliteringen som er gjort så langt.

– Her var det oppdaget lekkasjer rundt de fleste takgjennomføringer, som ventilasjon og piper. Mange smålekkasjer her og der, og da er det nesten umulig å begynne å flikke på det. Resultatet ville aldri blitt bra. Det gjorde at takskiftet nærmest tvang seg fram. Styret var enig i det, og dermed ble det igangsatt et skikkelig løft her, sier Pål Sæther i KBBL.

NØDVENDIG MED STORT LØFT

Bremsneshatten borettslag består av to bygg med til sammen ni leiligheter, og ligger

INGEN ØKNING I FELLESUTGIFTENE

Bremsneshatten brl. er et veldrevet og godt

 Styreleder Åse Ramstad (i midten) og naboene Solveig Helseth Simonsen (t.v.) og Olaug Risholm (t.h.) setter pris på solgule vegger. Bare litt maling gjenstår.

vedlikeholdt borettslag. Før dette prosjektet var de ferdig å betale ned på tidligere lån, og siden de var gjeldfrie kunne de finansiere rehabiliteringen uten økning i fellesutgiftene.

FOREBYGGENDE

Nå ser beboerne i Bremsneshatten borettslag fram til tett og godt tak i mange, mange år framover.

– Det er 40 års garanti på dette taket.

Takprodusenten krever imidlertid at de vedlikeholder. Pål Sæther i KBBL har anbefalt Boretts­laget å bestille jevnlig vask utført av KBBL Servicesentral. ••

 Pål Sæther i KBBL og Jørgen Schnell i Goma Bygg.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

Trivsel ved havna Kristiansund har vært trygg havn for mange sjømenn opp gjennom tidene. De siste årene har mange – både sjømenn, havfruer og andre som elsker havet – landet i Marcussundet borettslag. ingrid kvande

Arnfinn Aasheim, Knut Kjellnes og Olav Loe er storfornøyd med å bo så tett på havnebassenget i Kristiansund.

Marcussundet borettslag består av 20 utsiktsleiligheter. I boliger i spekteret 74 til 130 m2 kan beboerne nyte nærheten til havna, båtlivet og en lang solgang.

BÅTPLASS VIKTIG

Olav Loe var en av de som flyttet inn i borettslaget da det var helt nytt i 2006, og han var styreleder de seks første årene.

– Grunnen til at jeg flyttet hit var at det var regulert med båtplasser. Jeg har en seilbåt, og den ligger nå ved en av de 16 båtplassene vi har til rådighet, smiler Loe. 7–8 av de som flyttet inn den gang har han som naboer fremdeles. Loe er nå « ­ vanlig» styremedlem, og med seg ved roret har han fått Arnfinn Aasheim og styreleder Knut Kjellnes.

DUGNADSÅND

Når du kommer til Marcussundet borettslag, er det et flott boligområde som møter deg.

Her er det fine fellesarealer, bygget er nybeiset, ute er det smakfull beplantning og utenom selve kaien har beboerne etablert en fin ute-

32

plass som ligger skjermet for vær og vind.

– Vi har fått det fint her. En grunn til det er nok at folk stiller opp når noe skal gjøres. Det er nesten et luksusproblem – sist manglet vi arbeidsoppgaver på dugnaden, forteller Kjellnes, som mener folk har vært frampå her.

– Vi var blant de første som fikk elbillading i garasjene. Det er rikelig med parkeringsplasser både innendørs og utendørs, så vi har aldri opplevd at det ikke er plass. Vi har også godt med bodplass der man både kan oppbevare gummibåt, kajakk og annet utstyr, forteller Kjellnes.

MARITIMT

Det virkelige særpreget er likevel nærheten til havna, og fra sofaen i stuen ser man små og store båter gli forbi.

– Ei som bor her jobber på Hurtigruten, og når hun er på jobb kjører Hurtigruten forbi hos oss. Ellers går den ut sørsundet, sier Kjellnes og roser havna i samme slengen.

– Kristiansund har en fantastisk havn fra naturen av. Da det var orkan i 1992 var det

nesten ikke skade på båtene her i byen, og værmessig er jeg aldri redd for seilbåten jeg har liggende utenfor.

ENKELT

Ifølge styremedlemmene er det voksne folk som bor i Marcussundet borettslag. Mange har hatt sjøen som arbeidsplass, og alle liker å bo tett på havna.

– Jeg flyttet fra enebolig for to år siden og trives veldig godt. Naboene er hyggelige, og det alltid en hjelpende hånd hvis det er behov. Det er også lettvint å ha leilighet. Mange som bor her har hytte eller båt, og vil ha noe enkelt i det daglige. Her kan vi låse døren og reise. Vi slipper å tenke på noe, sier Aasheim som også skryter av KBBL som forvalter.

– Det er velorganisert når KBBL styrer med ting, og vi opplever at alt er på stell.

KBK-FANS

Annenhver helg i sommerhalvåret har borettslaget festdrakten på. Det er ingen tvil om hvilket fotballag som står hjertet til beboerne nærmest, for når KBK spiller hjemmekamp

 Marcussundet borettslag sett fra Innlandet en januardag.

Bordkledningen gir assosiasjoner til brygge, som var det som opprinnelig stod på tomta.  I borettslaget er det 16 båtplasser.

 Uteplass med beplantning.

vaier det blåhvite supporterflagget i vinden på hver veranda.

– Vi er opptatt av å støtte det lokale fotballlaget, og vi synes det er artig å markere det på denne måten. Vi oppfordrer andre borettslag til å gjøre det samme, smiler Kjellnes SUNDBÅTEN

Fra leiligheten kikker han rett over på Innlandet. Bysentrum ligger til høyre, en 40-minutters fin gåtur eller en rask tur med Sundbåten unna.

– Vi pleier å ta Sundbåten inn til sentrum på lørdager. Da er den til og med gratis, og vi slipper å tenke på parkering i byen, sier Aasheim.

SOLRIKT

Marcussundet ligger på solsiden av havna, og solen har de lenge!

– Halve året har vi det veldig fint værmessig. Om sommeren har vi sol på verandaen fra kl. 12 og helt til kl. 23 på kvelden, og da er ekstra fint å bo så nær sjøen. Det var også en spesiell stemning da 17. mai toget med båter passerte her, forteller Loe. ••

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

BOLIGEN – VIKTIG FOR LIVSKVALITET For Heidi Sæther har folks hjem vært en stor del av livet i 23 år. Hun vet at en leilighet er mer enn tak over hodet – det er en ramme for både trygghet og trivsel.

Har du gjort noe nytt i det siste?

– I sommer har jeg testet hengekøye­livet! Første tur med overnatting i hengekøye ble i ­nærmiljøet; på Midtfjellet på Frei. Det å henge opp køya, tenne bål og være på tur er fint. Jeg ble betatt av alt livet med lyset, lyder og lukter. Det anbefales!

ingrid kvande

Heidi Sæther begynte på det som var salgsavdelinga i KBBL i 1997. Året etter fikk hun bevilgning som eiendomsmegler, og siden har det gått i boligsalg. Da KBBL solgte eiendomsmeglingsavdelingen til Eiendomsmegler1 i fjor, valgte Heidi å bli igjen i boligbyggelaget, og jobber nå som eiendomsutvikler i KBBL. – KBBL er en flott arbeidsplass og jeg har supre kolleger, så jeg er veldig glad for at jeg kunne fortsette her, sier Sæther.

BOLIGOMRÅDEUTVIKLING

Som eiendomsutvikler er hun med og planlegger nye boligprosjekter fra starten av.

– Det dreier seg om alt fra tomtekjøp og vurdering av hvilke boliger man kan utvikle der, kontakt med arkitekter og entreprenør og alt som skjer i fasen fram til å få et boligbygg salgsklart. Jeg har også dialog med meglere og setter de inn i de nye prosjektene. I motsetning til i tiden som eiendomsmegler har

34

jeg nå oppfølging av meglerne i stedet for å gjøre selve salgsjobben selv, sier Sæther.

For å skape trivsel er det viktig å legge til rette for sosiale møteplasser, mener Sæther.

MÅ TENKE LIVSKVALITET

MØTE MED MENNESKER

Hun har jobbet med bolig hele yrkeslivet, og mener et godt boligområde er der alle kan trives; både småbarnsforeldre, voksne og eldre.

– Det er bra med en miks av folk i ulike faser i livet. Det skaper litt liv på feltet, for det vil alltid være noe som foregår. Så er det selvsagt også viktig med nærhet til skoler, barnehager og butikker. Fine tur- og friområder rett utenfor døra er også en kvalitet.

Det er en av fordelene med å bo på Skorpa, som er et stort prosjekt med fokus på boligområdeutvikling.

I det store prosjektet Port Arthur er det også lagt vekt på fine felles uteområder, og der er det i tillegg mulig å kjøpe eller leie seg båtplass. I Stella Maris blir det felles hagestue som kan brukes av alle beboerne.

Det er nå ca. 25 år siden hun begynte på eiendomsmeglerstudiet ved BI i Oslo. Hun jobbet i hovedstaden i halvannet år før hun returnerte til Kristiansund. Hun synes fremdeles det er spennende å jobbe med bolig.

– Det er en allsidig jobb der man møter ulike folk og er mye på farten. Å kjøpe bolig er en viktig avgjørelse, så det er fint å kunne hjelpe folk med den prosessen. En kommer nært på kunde, da det er mang valg som må tas, og ikke alle er like enkle. Det er veldig hyggelig når jeg møter folk etterpå og hører at de er fornøyd, sier Sæther.

FRITIDSAKTIVITET

Når livet ikke handler om bolig, blir det mye fotball og fjell.

– Jeg er mor til to gutter på 17 og 20 år,

 Når du tar turen til Sunndalens svar på prekestolen; Ekkertind – skjønner du hvorfor Sunndalen omtales som vill og vakker – en tur som anbefales!

 God mat må det være på tur; Gyros på stormkjøkken ved vannkanten – da koser jeg meg, sier Heidi Sæther.  Heidi Sæther har jobbet med bolig hele yrkeslivet.

og har vært mye på tilskuerbenken ved fotballbanen. Etter at koronaviruset kom har det blitt lite av det, og kjenner faktisk at jeg savner å sitte på tribunen. Fotballen har også ført oss til turmål som Manchester og Barcelona opp gjennom årene. Det er stas å være på tur med ungdommen, og da må det være noe med fotball, sier Sæther.

Enda bedre synes hun det er å vandre i dagesvis.

– Jeg er mye på tur og liker å gå i fjellet. Den fineste turopplevelsen til fjells var kanskje å gå fra hytte til hytte i Trollheimen. Det å gå i flere dager i fjellet, komme fram til hytta, dusje, spise god mat og ta det med ro og være klar for neste dag er flott. Spesielt når man er heldig med været. Nå har jeg blitt utfordret til å gå Romsdalseggen, så det kan bli høstens turmål. Hvis ikke har vi også et stort utvalg av turer bare innen en times kjøring hjemmefra. ••

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

Våtromssjekk

nr. 500!

Uavhengig kontroll av våtrom • Skal påse at det er gjennomført kvalitetssikring av bygge­ arbeidene, at prosjekteringen av tiltaket oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) og at byggearbeidene er utført i henhold til tegninger og arbeidsbeskrivelser.

• Reglene om uavhengig kontroll av våtrom ble innført 1. januar 2013 • I tiltaksklasse 1 skal det utføres uavhengig kontroll av fuktsikring av søknadspliktige våtrom i boliger.

–­ Nylig gjennomførte jeg kontroll av våtrom nr. 500, og det er null hull i alle så langt! Vi avdekker avvik innimellom, men de blir lukket og ordnet. De aller fleste av disse 500 er våtrom i nybygde borettslagsleiligheter som er tilknyttet KBBL.

• KBBL har sentral godkjenning på området, og har utført uavhengig kontroll av fuktsikring helt siden 2003.

ingrid kvande

Teknisk sjef i KBBL, Johan H. Grønvik begynte i regionens boligbyggelag for 17 år siden, og på den tiden har han vært innom en god del baderom og vaskerom.

– Vi har holdt på med uavhengig fuktkontroll av våtrom siden jeg begynte her i 2003, dvs. ti år før det ble et lovpålagt krav om uavhengig kontroll. Jeg hadde utdanning gjennom Fagrådet for våtrom med våtromssertifikat og kunne gjøre denne jobben allerede i 2003. Fuktkontroll kalte vi det da. Vi var opptatt av å kontrollere tettesjiktet og fallforhold også den gangen, dette slik at medlemmene ikke skulle få problemer når de flyttet inn i ny bolig, sier Grønvik.

MANGE INVOLVERT

Det er mange fag involvert i byggingen av et våtrom, og de må følge samme plan. En maler taket, snekkeren må bygge sterke nok vegger som tåler flis, og så har vi selvsagt elektriker og rørlegger. Vår jobb er blant annet å sjekke om det er foretatt tilstrekkelig prosjektering av våtrommet, samt foreta kontroll på byggeplassen for å kontrollere at

36

utførelsen blir som prosjektert og i henhold til forskriftskrav, sier Grønvik.

Prosjekteringen utarbeides av fagene og beskriver hvordan de har tenkt å bygge opp badet, med tegninger, detaljløsninger, overganger, tettesjikt, fallforhold, produktvalg mm.

– Vi kontrollerer at det er godt nok prosjektert – om det f. eks. er lagt opp til tilstrekkelig fall. Det er strengere fallkrav i teknisk forskrift, med flere valgmuligheter for å løse dette. Vi ønsker oss aller helst tilstrekkelig fall på hele gulvet til dusjsonen/sluk, og ekstra fall i en nedsenket dusjgrube i våre boliger. Overgang i dørsmyg og ulike gjennomføringer i tettesjiktet er også viktige kontrollpunkt. Dersom det avdekkes avvik på tettesjiktet må disse lukkes før det legges flis, forteller Grønvik.

KONTROLL I TO OMGANGER

Til slutt er det en sluttkontroll der det kontrolleres at arbeidet er gjort ihht prosjekteringen. Det kan være om fallet ble slik det var prosjektert og ihht forskriftskrav, og om sjekklistene er fulgt. –­ De som overtar en ny

bolig har 5 års garanti. Fra overtagelse kan det skje endringer når et bygg setter seg, men når vi kontrollerer skal det være riktig fall, forklarer Grønvik.

MYE BEDRE ENN TIDLIGERE

Han synes det har vært en god utvikling i bransjen i løpet av de årene han har holdt på.

– I starten var det mye armer og bein og dårlig løsninger, men nå er det stort sett bra. Sintef byggforsk har sin våtromsnorm, og har kjørt knallhardt på opplæring gjennom mange år. Det har fungert. Det har også kommet gode løsninger og produkter som gjør det lett å få badene tett. Sammenlignet med tidligere har vi arbeidsfolk fra flere land, og det kan oppstå problemer med kommunikasjon, men det går som regel bra. Hvis språket er vanskelig har vi i dag mye bilder og illustrasjoner som hjelper oss, sier Grønvik.

Han har ikke tenkt å gi seg med våtromssjekkene, og neste store prosjekt blir Port Arthur med alle de våtrommene. En leilighet kan ha to bad og et vaskerom, så her blir det mange rom som skal kontrolleres. ••

HUSK!

Last ned pen! ­medlems­ap

MEDLEMSFORDELER

Medlemsfordeler i KBBL 2020 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt.

Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

SPAREBANK1 NORDVEST

EIENDOMSMEGLER1

MALIA

Gunstig bilfinansiering og 0,10 prosentpoeng lavere rente enn bankens beste/laveste rente i prislisten på boliglån. Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

Beboerfordel: Vi dekker 2 måneders felleskostnader etter gjennomført salgsoppdrag. Gjelder for boliger forvaltet av KBBL, og begrenset til kr 4000 pr. mnd.

18–25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

MAXBO KRISTIANSUND

NEAS

ODIN

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser.

Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

Gode rabatter på tv, bredbånd og strøm for både borettslag og enkeltmedlemmer.

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

GLASSMESTER SOLBJØR

ADVOKATFIRMAET ØVERBØ GJØRTZ

JON SÆTER AS

15 % rabatt på speil/interiørglass

15 % rabatt på timepris Borettslag tilbys 10% rabatt Gratis første konsultasjonstime.

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

20 % rabatt på balkonginnglassing 25 % rabatt på isolerglass, vinduer og dører

20 % rabatt på beslag og takhatter

WEST ELEKTRO

KREDITTKORT FOR MEDLEMMER

ATLANTERHAVSBADET

10% rabatt på elektromontør + svakstrøm

Bonus i nettbutikker

15 % rabatt på badebutikken Klor

15% rabatt på belysning

Reiseforsikring og uhellsforsikring

15 % rabatt på enkeltbilletter

20% rabatt på standardmateriell

Prisgaranti

15% på bursdagspakken

IT MARKED

MONTÉR RØSAND

THON HOTELS

5% bonus

5% bonus*

12 % rabatt

3% bonus*

DEKKTEAM

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD

HTH KJØKKENFORUM

Min 42 % rabatt på lagerførte dekk og felger

Inntil 7% rabatt på timesats dagtid

Medlemmene får den beste rabatten som er oppnåelig under kampanjeperioder.

Inntil 15% rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

10% rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka Skyvedører 15% rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast

10 % rabatt på dekkhotell

20% rabatt på rør og deler

20% rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3 og 4

10 % rabatt på bilpleie

3% bonus*

2% bonus*

FORSIKRING FOR MEDLEMMER

HOTELL FOR MEDLEMMER

HURTIGRUTEN

Medlemspriser

Medlemspriser

Medlemspriser

2 % bonus på nett

2 % bonus

5 % bonus

WRIGHT TRAFIKKSKOLE

COLOSSEUM TANNLEGE

5 % bonus

5 % bonus 10 % rabatt

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

37

MEDLEMSFORDELER

LEI UTSTYR – FÅ JOBBEN GJORT! Det sies at godt utstyr er halve jobben, og det stemmer nok i mange tilfeller.

Med riktig utstyr å hjelpe seg med går jobben raskere, og da er det også mer fristende å sette i gang. ingrid kvande

Hos Odin på Løkkemyra kan du leie det aller meste av utstyr du trenger til arbeid i og rundt huset. De tilbyr blant annet et stort utvalg av lifter, gulvslipemaskiner, små gravemaskiner, jordfresere, flishuggere, motorsag og tilhørende sikkerhetsutstyr og kantklippere – for å nevne noe.

Odin flyttet inn i nytt bygg på Løkkemyra i 2012, og her er det både bedre plass til alt utstyret og til de 25 medarbeiderne. Svein Gunnar Høvik har inntrykk av at mange har frisket opp både hus og terrasser i sommer.

– Vi har leid ut en del slipemaskiner som folk har brukt på terrassene sine. Det har også vært stor pågang på leie av lift, noe som gjør det lett å komme til når man skal male husvegger, takmøner etc.

FORDELER MED Å LEIE

Hos Odin forventer de nå et lite rush av folk som skal gjøre et stykke arbeid ute før snøen kommer, de som skal forberede seg til vårsesongen, eller kanskje bruke høsten til oppussing inne. Mange ser nemlig fordelen med å leie utstyr i stedet for

å kjøpe selv.

– Når man leier hos oss er man sikkert på at utstyret er nytt, funksjonelt og moderne, og det ligger gjerne et par hakk over det man ville kjøpt selv. Investeringen er også mindre ettersom man bare betaler for den perioden man bruker det. Som medlem i KBBL får man i tillegg rabatt på leien.

Mange synes også det er greit å slippe å fylle opp garasjen med utstyr, og sist men ikke minst, gir vi kundene tips og råd om hvordan de bruker utstyret på best mulig måte, sier Lasse Hungnes Pedersen. ••

 Lasse Hungnes Pedersen, Christian Thomassen, Kim Fostervoll og Svein Gunnar Høvik hos Odin leier ut utstyr til arbeid med hus og hage. Kundene kan hente det selv eller få det tilkjørt. KBBL-medlemmer får 20 % rabatt på leie av utstyr.

38

MEDLEMSFORDELER

 Malia er din faghandel, og vi tilbyr det meste til oppussing, nybygg og vedlikehold. Alle KBBL-medlemmer får 18–25 % rabatt på alle varer, sier Arve Kvalvik.

Faghandel i sentrum!

Hos Malia i Kristiansund sentrum har det vært full rulle i vår og sommer, og det fortsetter utover høsten. Folk prioriterer å ta vare på det de har og pusse opp hjemme. ingrid kvande

Etter en «kortreist» sommer med ferieliv på egen terrasse og i nærområdet, trekker folk inn, og har nå fullt fokus på å få det fint rundt seg innendørs. Det kan gjelde nytt gulv, ny farge på veggene eller begge deler.

Arve Kvalvik og Geir «teppemannen» Lyster hos Malia står til tjeneste med gode råd og gode produkter.

STORE PÅ GULV

Siden Malia er lokaleid har de større frihet til å ta inn de produktene de selv ønsker.

Dermed kan de ha et bredere sortiment enn en del andre butikker. Det ser man blant annet i gulvavdelingen.

– Det har skjedd en stor utvikling innen gulv, og her hos oss har gulvene Maxware og Maxwood tatt en del av laminat- og parkett­markedet. Dette er gulv med parkett­aktig overflate og kork under, som gjør at det ikke blir klikklyd.

Gulvet Kork Maxwood har kork under

og et tynt trelag på toppen. Det er veldig slitesterkt, og blir valgt både av hoteller og restauranter med krav til hard bruk, forteller Kvalvik.

FAGFOLK

Han og kollega Geir Lyster har fagkunnskap som et varemerke. De har ulike fagbrev og sertifikater, og har vært i bransjen fra de var tenåringer.

– Vi synes det er viktig å rådgi kundene.

Dersom noe blir gjort feil vil det koste veldig mye å rette opp, mener Kvalvik. ••

NY LOOK MED NY FARGE

– Maling er en rimelig form for oppussing der man får stor forandring med enkle midler. For å være sikker på fargevalget anbefaler vi at man får med seg et par fargebokser og prøver hjemme før man velger farge. Det er lurt å teste ut fargen i det rommet der det skal males, se fargen til ulike tider på døgnet etc., sier Arve Kvalvik.

I tillegg til Jotun fører Malia maling fra nordmørsleverandøren Gjøco.

– Vi opplever at folk vil støtte lokale leverandører, og vi er også stolte over å være en lokaleid butikk selv, sier Kvalvik.

 Vi selger mer og mer tepper – både vegg til vegg og avkappede tepper på mål, sier Geir Lyster.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

39

Hos oss får du alt du trenger av

MALING – INTERIØR – VERKTØY

RT MSKO MEDLE hansen Jan Jo 50 24 snr: 18 Medlem /20 til: 03 Gyldig

Kortnr:

0 37 0 50 5 60

r seg! e n n lø t – de

Med KBBLs medlemskort får du inntil 25% RABATT gjelder ikke kampanjer eller tilbudsvarer

– din lokale fargehandel og malingsekspert Kristiansund, Arnulf Øverlandsgate 14 Tlf. 71 67 25 40 • Åpningstider: 9–18 (9–15) www.maliakristiansund.no

Følg oss på Facebook