KBBL 4 2020 40 sider

BO

LITT «SYDEN» HJEMME SIDE 32–33

magasinet NR. 4

/

2020

God Jul!

Medlemsblad for

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

Port Arthur Klar for

– top floor!

SIDE 30–31

tema: kjøkkenet

Høye felleskostnader, godt tegn?

SIDE 10–11

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM! Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom.

Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumpe, gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag.

Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring.

Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid • Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr • 20% rabatt på rør og deler • 3% bonus (med aktivert medlemskort)

MEDL EMSK ORT Jan Jo hansen Medlem snr: 1 8 5024 Gyldig til: 03 /20

Kortnr:

505 6 00 37 0

VELKOMMEN TIL VÅR BUTIKK I INDUSTRIVEIEN 4B Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD AS 71 57 25 10

firmapost@olystad.no Industriveien 4B, 6517 Kristiansund

2

Tuva med midtstilt, underliggende vange og tette trinn i hvitbeiset eik. Trinnene er uten trappenese, og rekkverket er i glass.

Din stil, ditt valg – vår ekspertise

Ålesund, hvitmalt 90° svingtrapp med tette trinn. Her vist med LED strips under trinnene som gir en jevn og fin belysning.

Valgmulighetene innen trapp er større enn noen gang, både når det gjelder materialvalg, farger og utforming.

Vi i Trapperingen gir råd og lar oss utfordre slik at du skal få den trappa som passer perfekt akkurat hjemme hos deg.

Erle, 180° svingtrapp med åpne trinn.

Trappen er i sortbeiset eik, rekkverk i sikkerhetsglass er innfelt i vange og håndløper.

Se vårt store utvalg på www.trapperingen.no

Din lokale leverandør Trapperingen er en landsdekkende kjede med seks fabrikker fra nord til sør.

Trapperingen har trappestudioer i Molde, Tennfjord, Bergen, Bremnes, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Vegårshei, Skien, Barkåker, Sætre, Råholt og Lillehammer – alle åpne for våre kunder.

facebook.com/trapperingen

instagram.com/trapperingen

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

3

Bilde: OPUS

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET Trenger du hjelp for å komme i gang – kom til Montér. Vi finner løsninger for deg!

Som medlem i KBBL får du medlemsbonus hos Montér. Bonus er kr rett inn på din bonuskonto. Montér har alt du trenger til ditt byggeog oppussingsprosjekt. For å få fullt utbytte av ditt medlemskap er det viktig at du registrerer ditt bankkort eller kredittkort.

Du får mer hos Montér 4

tema i dette nummeret: kjøkkenet nummer 4 november

2020

kbbl.no

Leder

anders marthinussen

Visste du at?

NY BOLIG OG VALGMULIGHETER Det blir mye fokus på to av våre mest aktuelle boligprosjekt i dette nummeret av Bomagasinet.

En stor milepæl for KBBL ble passert i midten av oktober da de første beboerne i Valen borettslag kunne flytte inn i sine flotte leiligheter i sjøkanten på Skorpa.

Innflyttingen markerer starten på en bydelsutvikling i Kristiansund hvor man får særpregede og tidsriktige boliger tett på natur og kulturtilbud i sentrum. Kommunen ønsker også utviklingen velkommen gjennom å planlegge den nye felles barneskolen for Gomalandet og Dalabrekka i nærområdet til Skorpa. Et flott sted for barnefamilier å bosette seg med andre ord. Vi får møte to kjøpere som har kommet på plass og høre hvordan de trives i sine leiligheter.

Ofte kan det være vanskelig å kjøpe en bolig bare på grunnlag av en tegning. Hvordan blir utsikten? Hva med innsyn? Hvordan er rommene plassert i forhold til hverandre.

Hva med oppbevaring? Hvor stor sofa kan vi ha og hvor skal TV`n stå? Spørsmålene kan være mange. I dag er det mange gode visualiseringsverktøy som kan hjelpe på beslutningen og mot slutten av byggefasen vil man også kunne besøke en visningsleilighet slik vi har i Valen Borettslag. Er man tidlig ute med å kjøpe en bolig i et prosjekt så kan man gjerne sikre seg de mest attraktive objektene, men kanskje mer positivt få utforme boligen sin slik at den blir tilnærmet skreddersydd for ditt behov. Kanskje vil man ha et soverom

ekstra, eller kanskje vil man ha et større kjøkken. Fargevalg, innredning og materialvalg kan da bli som du ønsker.

På Innlandet er vi nå i gang med bygging av leiligheter i Port Arthur-prosjektet. Her har vi solgt leiligheter i alle prisklasser og tilfører noe nytt med hensyn til å ha «hotellrom», treningsrom og «selskapslokaler» for beboerne i det nye borettslaget. Vi får treffe to av kjøperne her som forteller om sine valg for å påvirke sluttresultatet. Vi presenterer for øvrig Brynjar Jakobsen fra KBBL sin regnskapsavdeling.

Han holder et våkent øye på mange av våre nyprosjekt, Port Arthur inkludert.

Vi har gode tilbydere av medlemstjenester og tilbud i KBBL. NEAS og West Elektro bidrar til å gjøre boligene våre smartere enten det er nye eller eldre boliger. Her får vi tips som kan øke funksjonalitet i boligen og bedre økonomien din.

Kanskje sitter du ved kjøkkenbordet og leser Bomagasinet. I så fall håper vi at fokuset på kjøkken i denne utgaven gir inspirasjon eller ideer til små eller store trivselstiltak om det er nye duppeditter som kommer på ønskelista til jul eller totalrenovering som må planlegges.

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

Innhold faste spalter Tema ........................................................... 13 Mattipset ................................................. 22 Kryssord & Sudoku ............................. 25 Jusspalten ............................................... 26 Personlig økonomi .............................. 28

nyheter Valen borettslag på Skorpa .............. 6 Nytt fra administrasjonen ................. 8 Felleskostnader ................................... 10 Førstegangskjøperen ....................... 12 Unngå å bli svindlet på nett ........... 29 Port Arthur .............................................. 30 Litt «Syden» hjemme ......................... 32 Brynjar Jacobsen, regnskapsfører i KBBL ..................... 34

Med ønske om en fin og Covid-19-fri førjulstid!

Historien om en oppvekst ............... 36

Anders Marthinussen

Lokale medlemsfordeler ................. 37 Gjør boligen din smartere ............... 38

KBBL-medlemskap er en smart gave å gi for de som er på vei inn mot voksenlivet.

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

kristiansund boligbyggelag Langveien 16, 6509 Kristiansund

nr. 4, 2020

Tlf: 71 58 74 00 Fax: 71 58 74 01

ansvarlig redaktør

E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: www.kbbl.no

Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Liv Berit Bach, Tina Helen S. Otterlei og Ingrid Kvande.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

utgitt av

trykk

E-post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

Ålgård Offset, Ålgård

foto forside Per Kvalvik

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

Glade dager som nyinnflyttet – Det var deilig å overnatte i nytt hus. Vi følte oss hjemme med en gang vi kom inn døra! ingrid kvande

Det sier Inger Lisbet og Kåre Egil Sætherbø.

De flyttet nylig fra stor tomannsbolig i Dalabrekka, og nyter nå livet i sin splitter nye toppleilighet på 92 m2 i Valen borettslag på Skorpa.

– Det er en ganske stor overgang fra enebolig, men leiligheten føles større enn forventet, så planløsningen er bra. Og vi skal nok klare å «downsize» etter hvert, mener Inger Lisbet.

FLOTT OMRÅDE

Det var omgivelsene som gjorde at de valgte å bosette seg i det nye boligområdet på Skorpa.

– Vi synes dette er et flott område. Her bor vi midt i naturen og ved sjøen. Det er fine turmuligheter og kort vei til alt. Det er også gangavstand til Sundbåten. Det eneste er at jeg gjerne skulle ønsket meg en buss som

6

går inn til byen tidlig på dagen, slik at jeg kunne tatt den til jobb, forteller Inger Lisbet.

BÅTDRØM

Både hun og mannen nyter naturen i sitt nye nabolag.

– Jeg har gått mye på Skorpa tidligere – det er et kjempepluss med fint turområde. Det er også spesielt å kunne ta med kaffekoppen ned i fjæresteinene. Kåre Egil drømmer om båt, og det er ledige båtplasser like bort i her, så det er håp om at han kan få drømmen oppfylt. Ellers kan vi bare ta med oss fiskestanga og fiske fra berga.

PERSONLIGE TILPASNINGER

De to kjøpte leiligheten i Valen borettslag tidlig i 2018.

– Vi var nr. 2 som kjøpte, og vi fikk den leiligheten vi ønsket. Siden vi kjøpte så tidlig

har vi fulgt prosessen helt fra begynnelsen, og har gjort noen tilpasninger på leiligheten.

Vi har tre voksne døtre som bor langt unna, og vi lagde derfor et ekstra soverom slik at det skal være plass til alle. For å få til det tok vi litt av stua, men den er likevel mer enn stor nok. I tillegg har vi gjort endringer på kjøkken og bad.

SVART KJØKKEN

Når det gjelder kjøkken byttet de ut det hvite standardkjøkkenet, og gikk for innredning i svart eik.

– Vi har hatt hvitt kjøkken to ganger tidligere, og ettersom denne leiligheten er såpass lys og med god høyde under taket, fant vi ut at vi kunne gå for noe mørkt denne gangen.

Det ble veldig fint, synes vi.

Innredningen er i svart eik med håndtak i børstet krom, og det er rustikk eik benkeplate

 Spisestue i forlengelse av kjøkkenet. HTH-kjøkken i svart eik med håndtak i børstet krom og benkeplater i rustikk eik.  Inger Lisbet nyter kaffen og utsikta.

 Naturopplevelsene står i kø på Skorpa.

både over underskapene og på kjøkkenøya.

De har også fått flere overskap enn det som var tegnet inn i utgangspunktet.

– HTH var flinke til å komme med forslag til løsninger for oss. Vi har oppdatert litt på hvitevarene som var med i pakken, og inni kjøkkenøya er det montert et stikk slik at vi kan ha mikrobølgeovnen inni skapet, forteller Inger Lisbet.

TRO PÅ GODT NABOSKAP

Det har vært stor aktivitet med transport av flyttekasser ved Valen borettslag i det siste.

Folk har begynt å ta plass i de nye hjemmene sine.

– Vi tre som har leiligheter i toppetasjene har flyttet inn, og den fjerde naboen er på vei. Vi kjente ingen av de nye naboene fra før, men vi merker at vi blir fort kjent. Alle er trivelige folk, sier Inger Lisbet og Kåre Egil. ••

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

NYTT FRA ADMINISTRASJONEN

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

NY MANN I

NY STILLING!

heidi sæther Eiendomsutvikler Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

Regnskap

Siden Alf-Ivar Aslaksen begynte i KBBL Bygg den 26. oktober, har han hatt hektiske dager.

– Det har vært mye armer og bein, men strategien er klar. Jeg synes dette er veldig spennende, sier Aslaksen.

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

iren gimnes Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

liv berit bach Teamleder forvaltning Tlf. 926 03 616 livberit@kbbl.no

britt stokke Seniorrådgiver Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

anita larsen Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

8

SELSKAP FOR MINDRE BOLIGPROSJEKTER

KBBL Bygg er et selskap som skal dekke et behov i markedet, og samarbeide tett med f.eks. KBBL Boligbygg AS som vil stå for leveranse av håndverkertjenester til våre prosjekter.

– Vi skal levere mindre boligprosjekter som eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger og hytter primært til KBBL-selskaper.

Gjennom inngått kjedeavtale med Byggmann, Optimera Montér er vi nå i stand til å levere ulike kataloghus som lett kan tilpasses våre boligprosjekter og kundenes ønsker om en drømmebolig.

Vi har sett av at det er manko av entreprenører som kan ta den type småhusprosjekter, og vi ønsker derfor å ta tak i det selv, sier Aslaksen.

UTVIKLE EGNE TOMTER

Han forteller at KBBL eier en del områder som de nå har planer om å utvikle med ulike boliger fra Byggmann-systemet.

– KBBL Bygg AS har blant annet en del hyttetomter på Brattøya på Frei. På Rådhusplassen på Frei skal det bygges leiligheter og tomannsboliger, og vi har et boligfelt i Øksenvågen på Averøy der det skal bygges eneboliger. Dette har vi mulighet til å ta tak i nå, sier Aslaksen.

KBBLs sist nyankomne er 43 år, og bodde 10 år på Hamar til han og kona, som er fra Kristiansund, tok med seg de tre barna og flyttet til Nordmørsbyen i 2009. Han beskriver selv at han er oppvokst blant sagflis og spiker.

– Bestefar var Systemhus-forhandler på Helgeland, så jeg har vært i husbran-

sjen siden jeg ble født. Jeg er utdannet husbygningsingeniør og jobbet blant annet hos Boligpartner på HAMAR. Etter at vi flyttet til Kristiansund har jeg drevet litt for meg selv, og nå gleder jeg veldig til å jobbe her i KBBL og utvikle KBBL Bygg til en god boligleverandør, sier Aslaksen. ••

tina helen s. otterlei

joakim øksenvåg

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 02 tinahelen@kbbl.no

Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 22 joakim@kbbl.no

NYTT FRA ADMINISTRASJONEN

Tekniske tjenester

johan h. grønvik Teknisk sjef Tlf. 952 48 631 johan@kbbl.no

pål sæther Byggmester og takstmann Tlf. 922 43 567 pal@kbbl.no

roger storsæther M

KORT EDLEMS

sen Jan Johan 4 nr: 1 8 5 0 2 Medlems 09/22 Gyldig til:

Kortnr: 5 0

Byggmester og takstmann Tlf. 480 05 744 roger@kbbl.no

0 5 600 37

bjørn blakstad Ingeniør og takstmann Tlf. 950 78 386 bjorn@kbbl.no

Sameiet KBBL Servicesentral

ÅRETS JULEGAVETIPS!

nils tormod tyrhaug

GI JUNIOR EN FORDEL I BOLIGMARKEDET De siste årene har flere benyttet forkjøpsretten ved kjøp av bolig i borettslag. Dette betyr at ansiennitet i boligbyggelaget er viktig.

Jo tidligere man blir medlem i KBBL, desto større er sjansen for å komme foran i køen til drømmeboligen.

Med juniormedlemskap kan et barn samle ansiennitet fra fødselen av og frem til fylte 18 år, uten å betale annet enn innmeldingsavgiften i alle disse årene! Medlemskap øker altså i verdi for hvert år som går, og ansienniteten gir barnet en enklere vei inn i boligmarkedet.

Kjøp gavemedlemsskap på kbbl.no www.kbbl.no/medlemskap/medlem/gavemedlemskap/

Driftsleder Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

viggo ørnvik Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103 viggo@kbblservicesentral.no

KBBL Bygg AS

alf-ivar aslaksen Daglig leder Tlf. 958 78 467 alf-ivar@kbbl.no

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

Høye felleskostnader, godt tegn?

– Man kan lese av felleskostnaden i boligselskapet hvordan statusen på bygningene er. Som regel er det slik at lave felleskostnader = dårlige bygg, sier Liv Berit Bach på forvaltningsavdelingen i KBBL. ingrid kvande

Høy

 «Ole» har høye felleskostnader og «Berit» har lave. Hva er lurest?

10

Lav

 Britt Stokke og Liv Berit Bach på forvaltningsavdelingen i KBBL mener at lave felleskostnader kan tyde på dårlig vedlikehold.

ha lav fellesgjeld. Kjøperen bør ta med i betraktningen at felleskostnaden sannsynligvis vil øke dersom boligselskapet har lite oppsparte midler og er dårlig vedlikeholdt, sier Bach.

VEDLIKEHOLDSPLANER GIR FORUTSIGBARHET

– Høye felleskostnader derimot, betyr etter all sannsynlighet at bygningene er godt ivaretatt og vedlikeholdt, sier Bach.

Hun mener derfor at høye felleskostnader er en fordel på flere måter.

– Er det relativt høye felleskostnader slipper man overraskelser ved plutselige vedlikeholdsbehov, tilhørende låneopptak og store hopp i kostnaden. Dersom man derimot kjøper leilighet i et boligselskap der felleskostnaden er lav, vil det etter all sannsynlighet dukke opp et vedlikeholdsbehov i nær framtid. Boligselskapet må ta opp lån,

og beboerne må betale mer i felleskostnad hver måned siden andelen renter og avdrag øker, sier Bach.

BANKENE SLITER

Hun har forståelse for at beboere i bolig­ selskap kan synes at dette er litt komplisert.

– Det med fellesgjeld er ikke så lett å forstå. Er fellesgjelda lav, er det ofte enklere å få lån, uavhengig av om borettslaget mest sannsynlig står foran større vedlikeholdseller rehabiliteringsarbeid. Her ser ikke bankene alltid på hva det egentlig betyr å

Kollega Britt Stokke forteller at hun og kollegene i KBBL, har som mål at borettslagene skal ha en sunn økonomi, og oppmuntrer derfor alle til å sette av penger til framtidig vedlikehold og til å lage vedlikeholdsplaner.

– Vi mener det er viktig at den som skal kjøpe seg leilighet i boligselskap ser etter vedlikeholdsplanen. I en slik plan er framtidige vedlikeholdsprosjekter lagt inn, slik at det er forutsigbart. Da vet alle at det f.eks. skal skiftes vinduer om åtte år, og man kan planlegge det økonomisk ved at man setter av penger til vedlikeholdsprosjektet. Da unngår man stort hopp i felleskostnaden den dagen vinduene skal skiftes. Vi anbefaler sterkt en slik vedlikeholdsplan. Det gjør hverdagen så bra som mulig for beboerne økonomisk sett, samt at byggene selvfølgelig blir tatt vare på – til alles beste, sier Stokke og legger til at Husbanken dekker 50 % av kostnadene ved utarbeidelse av vedlikeholdsplan. ••

OLE KJØPER SEG EN FLOTT LEILIGHET I ET BOLIGSELSKAP MED RELATIVT HØYE FELLESKOSTNADER.

Hvorfor er det høye felleskostnader?

Boligselskapet skiftet vinduer og tak i fjor, og har nå dekket det behovet for en stund. Det er 25 år til neste gang de trenger å skifte vinduer, og 40 år til neste gang det skal skiftes tak.

Lav

Høy

HVEM ER LUREST, OLE ELLER BERIT? BERIT KJØPER SEG EN FJONG LEILIGHET I ET BOLIGSELSKAP MED LAVE FELLESKOSTNADER.

Hvorfor er det lave felleskostnader?

Boligselskapet har ikke hatt et eneste vedlikeholdsprosjekt på 15 år. Beboerne stemmer ned å øke felleskostnaden for å legge av penger til fremtidig vedlikehold ved hver generalforsamling.

Boligselskapet har ingen oppsparte midler. Det Berit ikke vet, er at det kommer til å bli en omfattende taklekkasje om to måneder som det koster flere millioner å reparere. Boligselskapet må da ta opp lån, og Berit får en økning i felleskostnaden på kr 2000,– i måneden, og vil da betale mer enn Ole.

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

BOLIGMARKEDET I KRISTIANSUND:

Enklere for førstegangskjøperen

 KBBL Administrerende direktør Vidar L. Solli.

Analyse av boligsalg Rundt 80 % av nordmenn eier sin egen bolig, og andelen har vært stabil de siste tiårene.

Nå viser imidlertid nye tall fra SSB at færre er boligeiere, særlig gjelder det de med lavere inntekt. Innstrammingene i boliglånsforskriften i 2017 er noe av grunnen til at det har blitt vanskeligere å kjøpe sin første bolig.

UNGE KAN KJØPE 6 AV 10 BOLIGER

I Kristiansund er situasjonen lysere for de unge som skal inn på boligmarkedet. En enslig førstegangskjøper i Kristiansund har råd til 6 av 10 boliger som er til salgs, og tallet har holdt seg stabilt de siste ti årene.

– Kristiansund er et sted hvor mange førstegangskjøpere faktisk har råd til å etablere seg, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

12

POSITIVT FOR KRISTIANSUND

Administrerende direktør Vidar Solli i KBBL synes det er positivt at Kristiansund er en by der unge har mulighet til å kjøpe sin egen bolig.

– Det har over tid vært et stort utvalg av brukte boliger for salg i Kristiansund, og prisveksten har vært moderat, noe som gjør at førstegangskjøperne enklere kommer seg inn på boligmarkedet, sier Solli.

– Vi ser også at førstegangskjøperne har mulighet for å kjøpe bolig i hele kommunen.

Det er kun de typiske eneboligområdene og nye boligprosjekter som ligger for høyt i pris. Mange av førstegangskjøperne investerer i borettslagsleiligheter eller rekkehus, og nyter godt av rehabiliteringene de fleste borettslagene har foretatt de siste årene, legger Solli til. ••

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har på vegne av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) analysert over 760.000 boligsalg i 45 kommuner mellom 2003–2020 sett i sammenheng med kjøpekraften til typiske førstegangskjøpere og boliglånspraksis i bankene.

I Kristiansund er 6.400 boligsalg analysert.

I 2010 betalte en førstegangskjøper i snitt 1,8 millioner for en bolig.

I 2019 var prisen økt til 2,2 millioner. Det ble altså 400.000 kroner dyrere.

tema: kjøkkenet

Kjøkkenet Kjøkkenet; husets hjerte – samlingspunktet – arbeidsrommet. Kjært barn har mange navn. Kjært rom har også mange funksjoner; møtested, hjemmekontor, produksjonslokale og der alle havner til slutt på festen.

Nå i desember er kjøkkenet kanskje først og fremst et viktig verksted der små og store kan få utløp for litt kreativitet, og selvsagt en arena for den viktige prøvesmakingen av julens godsaker.

Les mer om kjøkkenet på de påfølgende sidene.

13

ER DET GAMLE KJØKKEN

fremtidens kjøkken?

– Selv liker jeg å lukke kjøkkendøra når jeg lager mat. Museumspedagog Elisabet Tangen ved Romsdalsmuseet er klar i sin tale når hun viser oss kjøkkenet på Erikgarden fra 1830. Et 190 år gammelt kjøkken fjernt fra dagens løsninger der maten lages i et hjørne i stua! terje heggem

Knapt noe rom i våre boliger har gjennomgått større endringer enn kjøkkenet. Fra å være boligens midtpunkt og nerve, har utviklingen akselerert i retning av kjøkkenløsninger med minimalt antall kvadratmeter.

DOKTORGRAD PÅ BYBOLIGER

Professor Bendik Manum ved NTNU og Arkitektur- og designhøgskolen, har i sin doktorgrad vist utviklingen av byboliger.

– Frem til midten av 1950-tallet hadde leilighetene separat kjøkken, og flere ganske jevnstore rom med adkomst fra en gang.

På slutten av 60-tallet begynte størrelsen på leiligheten å øke – som en reaksjon på at folk bodde trangt. Her var det ofte tre-fire rom i tillegg til kjøkken. På 1990-tallet kom løsningen som dominerer i dag. Leilighetene ble mindre, og for å spare areal er kjøkkenet plassert i stuen. Med kjøkkenet i stuen og små soverom, har man plutselig bare ett oppholdsrom. Det kan være problematisk hvis det er flere i husholdningen, Står TV-en på i stuen, må man sette seg i sengen for å få lest en bok i ro og fred, mener Manum.

jens holsbøvåg-lyngstad

dermed var arealeffektivt i forhold til den sammensatte bruken, sier Elisabet Tangen.

KJØKKENET FORTSATT MØTEPLASS

Dagens kjøkkendesignere mener at dagens løsninger ivaretar fortsatt mange av de gode sidene til de gamle kjøkken.

– Ved at kjøkkenet er lagt inn til stua med åpen løsning, har det ivaretatt sin funksjon som møteplass, sier Therese Malmedal ved HTH & uno form Molde. – Veggene har blitt borte, og kjøkken og spisestue har blitt ett rom. Det er ikke problem å holde samtalen i gang mellom den som sitter i stua og den som er i kjøkkenet – Men hva med støyen fra husholdningsapparatene?

– Det vi ser i dag er at mange velger å ha både finkjøkken og grovkjøkken. Det siste er nærmest en finere bod med egen dør der man har de apparat som gir en del støy, eksempelvis bakemaskiner. Ventilatorer og ovner er i dag så støydempet at de uten problem kan stå i finkjøkkenet.

BY OG LAND

SOSIALT LIV

TV var ikke noe problem i de boligene du kan skue på museet i Molde. Her er kjøkkenet møteplassen; både matlaging, spiseplass og oppholdsrom – og faktisk også plass til å legge seg nedpå for en ettermiddagslur.

– De eldre kjøkkenløsningene bidro sterkt til det sosiale liv, og var både menneske- og miljøvennlige – ettersom man holdt varme i ett rom som hadde flere funksjoner – og

14

Therese Malmedal i HTH & uno form Molde mener dessuten at det er store forskjeller i vårt land: – De som bygger i distrikts-Norge har det større og romsligere enn de som bor i stor-byene, og dette bestemmer også hvilke kjøkkenløsninger en kan realisere. I en trang byleilighet i Oslo er det selvsagt helt andre begrensninger i forhold til areal enn i en stor enebolig.

KRAV TIL LYS

Det faktum at byggereglene stiller krav til dagslys i alle oppholdsrom, har også virket inn på utviklingen. Når leilighetene blir mindre, har man også mindre fasade å sette vinduer på. Løsningen blir da å legge kjøkkenet i den indre enden av stuen/oppholdsrommet.

ROM FOR ALENETID?

Økt hjemmetid på grunn av covid 19, har for mange vist tydeligere de behov vi har i forhold til bolig. Dagens boliger har begrenset arealet; soverommet er kun for å sove i, stuekjøkkenet – som ofte også er en gjennomgangsone – skal det sees TV, høre musikk, gjøre lekser, arbeid, lage mat, leke, slappe av og ha gjester. Kjøkkenet er ikke lenger et eget rom å kunne trekke seg tilbake med en venn eller dyrke alenetid.

PLANLØSNINGER FOR DAGENS BEHOV

Dagens kjøkkenløsninger er resultat av økonomi og arealbegrensning. I forhold til klima er det mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge slik at vi per person bruker mindre areal. Spørsmålet er om pendelen er i ferd å svinge; planløsningene dekker ikke de behov vi har i ulike livsfaser – og bidrar dermed til at vi flytter oftere.

Kjøkkenets endring over tid tilsier at det på et vis gjenspeiler samfunnsendringene.

Nå er vi inne i en periode der skillet mellom skole, arbeid og hjem viskes ut. Hva gjør det med planløsningene?

Vil kjøkkenet fra 1830 igjen bli modell for en oppdatert løsning? ••

 Museumspedagog Elisabet Tangen tror vi har noe å lære av de gamle kjøkkenløsningene.

 Kjøkkenet på Erikgarden fra 1830 hadde rom til det meste.

«Kjøkkenets endring over tid tilsier at det på et vis gjenspeiler samfunnsendringene»

 Therese Malmedal, HTH & uno form Molde: – I dag er det mange som har finkjøkken ved stua og grovkjøkken med egen dør.

15

INNRED SMART

– unngå kjøkkenkaos Frida Ramstedt mener at folk glemmer å se på plassen de har til rådighet når de planlegger innredning og møblering. Og da kan det som ser fint ut på et bilde i et magasin eller på nettet, bli veldig upraktisk i det virkelige liv. ingrid kvande

– Mitt mål er å hjelpe leserne mine å innrede mer funksjonelt, langsiktig og bærekraftig.

Jeg er mer opptatt av grunnprinsippene og verktøyene innenfor innredning, og mindre om trender, sier Frida Ramstedt.

41-åringen bor i Göteborg, der hun siden 2005 har drevet bloggen Trendenser. Dette er i dag en av Nordens største interiør­ designblogger med over 200 000 unike lesere i måneden. I fjor samlet hun sin kunnskap i boken «Håndbok i innredning og styling», som er utgitt i 25 land.

TIPS FOR Å LYKKES MED KJØKKENET

Ramstedt mener det er lett å gjøre feil på kjøkkenet, og at det i det store handler om nok plass, smart plassering og god belysning.

– Når du får muligheten til å pusse opp eller designe et helt nytt kjøkken, er det lett å fokusere på det estetiske som farger og detaljer. Men å planlegge det indre av et kjøkken handler mer om form enn funksjon. I alle fall, hvis du vil at resultatene og valgene skal tåle tidstesten.

BÆREKRAFTIG

Hun mener god planlegging er bærekraftig.

– Det snakkes mye om bærekraft akkurat nå, og planleggingen av funksjonene på et kjøkken må også være bærekraftig for å unngå behovet for å bytte ut kjøkkenet fordi det ikke fungerer i praksis. Er det er noe rom som virkelig trenger å fungere i hverdagen, er det stedet som så ofte kalles «hjemmets hjerte», sier Ramstedt.

16

jonas häll

FRIDAS FEM TIPS TIL KJØKKENET

Her deler hun sine fem beste tips når man skal planlegge og innrede et kjøkken med Bomagasinets lesere.

1) ARBEIDSTREKANTEN MÅ FUNGERE

Arbeidstrekanten er teorien om at avstanden mellom kjøkkenets tre viktigste noder 1) komfyren 2) vasken og 3) kjøleskapet ikke skal plasseres for langt (eller for kort) fra hverandre for at kjøkkenet skal fungere når vi lager mat. Det er mellom disse tre punktene vi vanligvis beveger oss når vi jobber på et kjøkken, og derfor bør du unngå å gjøre arbeidstrekanten for bred eller plassere den på et travelt sted, som mellom døråpninger eller på en måte du må krysse arbeidstrekanten for å komme inn og ut av rommet.

2) PLASS FOR BEVEGELSE

Er det plass til deg? Mange planlegger kjøkkenet sitt så trangt at det ikke er mulig å åpne kjøkkendørene, oppvaskmaskinen eller stekeovnsdøren samtidig som du har plass selv. Har du vanligvis flere som lager mat på kjøkkenet samtidig? Forsikre deg da om at korridorene er så brede at det er plass til to personer ved benken og at man kan jobbe og passere hverandre uten å kollidere med hverandre eller kjøkkeninnredningen. Hvis du flytter inn i et forhåndsplanlagt kjøkken – unngå å plassere kjøkkenmøbler som spisebord og stoler for nær kjøkkenskapene.

Konkret eksempel: Alle som har laget mat i

stekeovn vet at man må passe seg for varm damp når man åpner stekeovnsdøra. Det er også fint hvis det er nok plass til hele dørens åpningsradius, samt din egen kropp + et svingrom når du tar ut en varm form. Derfor har interiørdesignere siden 1950-tallet anbefalt at du skal ha 120 cm. ledig passasjeplass foran en komfyr med ovnsdør, av den enkle grunn at du skal kunne bevege deg fritt uten å treffe et møbel eller en vegg – eller verst av alt – skade seg 3) BELYSNING

Vær forsiktig med belysningen over arbeidsbenken, spesielt hvis du velger et kjøkken uten skap. Ikke se etter inspirasjon via internett! Det er altfor mange feilbelyste kjøkken på Pinterest og Instagram. Unngå nakne lyspærer som vil blende deg, og velg lamper som gir en nedadgående glød – der du trenger det. Det som er fint på et bilde og funksjonelt i virkeligheten er ikke alltid det samme.

4) BESLAG OG HÅNDTAK

Å velge nye håndtak og knotter er en enkel måte å oppdatere et eldre kjøkken på, men også en effektiv måte å ødelegge et helt nytt på. Både visuelt, men fremfor alt funksjonelt.

Tenk ikke bare på hvordan beslag og håndtak vil se ut – men også hvordan hånden din vil ha det når du bruker dem. Har du (og andre familiemedlemmer) små eller store hender?

Har du lette eller tunge skuffer og dører? Selv et

 FLOW STOPPER S: Pass d kjøleskap eg for sdøra! Her hadde det bedre flyt vært dersom kj øleskapsd var hengs øra let på den andre sid Foto: iSto en. ck

helt nybygd kjøkken kan ha integrerte hvitevarer som er sakte å åpne og lukke. Du er sjelden spesielt sterk med pinsettgrepet når du for eksempel tar tak i en glatt knott eller bruker bare pekefingeren når du trekker ut en boks med en liten skinnløkke. Derfor er det vanligvis mest komfortabelt på skap og skuffer som glir lett opp og ikke krever mye håndkraft. Skålhåndtak og vertikalt monterte håndtak er gode venner til tunge skuffer og skap.

5) UNNGÅ FLOWSTOPPERE

Jeg anbefaler alltid at du tar hjelp av fagpersoner og fagfolk, men de som vil begynne å tegne sitt eget kjøkken (eller som er i ferd med å kjøpe et hjem og vil ha tips om en viktig detalj) kan glede seg over det vet hva interiørdesignere vanligvis kaller «Flowstoppers». Dette er hindringer som blokkerer strømmen. Eksempel på det er en feilhengt kjøleskapdør som stopper trafikken på kjøkkenet eller gjør døra til et vanskelig hinder du må runde for å komme til arbeidsflaten. Det kan også være en oppvaskmaskindør som legger krokben og gir deg blåmerker på hoften hvis du ikke er klar over hva den andre gjør når det er flere på kjøkkenet samtidig. Flowstoppers altså – verdt å ha i tankene. Ikke minst på kjøkkenet, da dette ofte er et rom med veggmonterte løsninger som det kan være kostbart å justere etterpå.

«Det snakkes mye om bærekraft akkurat nå, og planleggingen av funksjonene på et kjøkken må også være bærekraftig for å unngå behovet for å bytte ut kjøkkenet fordi det ikke fungerer i praksis»

Følg Frida Ramstedt på @trendenser og @trendensereducation. ••

17

 JORDFARGER: De varme, gode jordfargene er kommet tilbake, og de skal gjerne kombineres med naturmaterialer, forteller Bjørn-Eirik Sinkaberg. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

Hverdagslivet flyttes til kjøkkenet – Aktivitetene flyttes til kjøkkenet, og kjøkkenet integreres i stua og resten av huset.

Den gamle spisestua er på vei ut. Det er den sterkeste trenden nå, sier Bjørn-Eirik Sinkaberg ole bjørn ulsnæs

Han er eier av Huseby Grenland og er naturlig nok en kjøkkenentusiast utenom det vanlige. – Jeg er nærmest oppvokst på kjøkkenet hos bestemor på Helgelandskysten. Alt skjedde der, og nå er kjøkkenet i ferd med å igjen bli senteret i folks hjem.

– Vårt hovedmarked er oppussing, og vi ser at når folk skal renovere boligen, slår de gjerne ut en vegg for å åpne opp kjøkkenet mot resten av huset. Folk vi ha kjøkkenøy og benkeventilator, slik at de slipper å ha avtrekksvifte. Det gjør innredningen mer fleksibel, for da kan koketoppen enkelt plasseres på en øy.

TRIVSEL RUNDT BORDET

– Når trives vi? spør kjøkkenentusiasten og hobbykokken før han svarer selv. – Jo, for mange er det på kjøkkenet, rundt bordet, sam-

18

let om det gode måltidet og med fyr på grua.

Det å samles rundt bålet er en mange hundre tusen år gammel tradisjon. Det er ved bålet maten ble laget, og det er der vi trives. Alle kan lage mat. Du trenger ikke å være tre-stjerners kokk, men alle kan lage et måltid med ganske høy standard. Vi har gode råvarer, så det er enklere enn noensinne å være vert og samle gjester til et måltid.

– Utviklingen går klart i retning av at vi bruker mer tid på kjøkkenet. Det er stas å lage mat, og det er en trend at kjøkkenet er hovedrommet. Spisestuen er på vei ut, sier Sinkaberg. – Det er den viktigste trenden nå. Vi samles på kjøkkenet, ikke i stua med serier fra Netflix på skjermen. Det er ikke i stua festen er. Når folk kommer på besøk, så er det på kjøkkenet det skjer. Det er der det er latter, der det er gråt, og der de store

beslutningene tas. Og det er på kjøkkenet vi bruker mest tid, i alle fall i våken tilstand.

STOR UTVIKLING PÅ HVITEVARER

Utviklingen har vært enorm på hvitevarefronten. I utstillingen i butikken i Skien står fire ovner montert i arbeidshøyde. Den ene er en ren dampovn. Den står ved siden av en vanlig stekeovn, som også er en mikrobølgeovn. Og alt kan styres fra apper på mobiltelefonen.

– Dette er overdrevet, men vi har det i utstillingen for å vise mulighetene, forklarer Sinkaberg. – Dette er trendy nå. Folk har en tendens til å gå litt «bananas» på hvitevarefronten, men vi prøver å gi råd. Det er mye «artig» å få kjøpt, men behøver du virkelig kamera inne i stekeovnen?

Den virkelig store nyheten de siste årene

 NATURSTEIN: Mange velge benkeplater i naturstein, forteller Bjørn-Eirik Sinkaberg.

er benkeventilator med kullfilter. De er enkle å rengjøre, for alle delene kan vaskes i oppvaskmaskinen. – Halvparten av koketoppene vi selger, er med benkeventilator, sier Sinkaberg. – Nå er kullfiltrene blitt så gode at stekosen kan trekkes ned i sokkelen før den sendes ut i rommet. Da er luften renset, og det går helt fint.

VARME FARGER

Harde benkeplater, gjerne av stein er også i skuddet. Benkeplater i treverk selges det lite av, ikke minst fordi tre må ha så mye vedlikehold for å holde seg pent.

En annen trend er at jordfargene kommer tilbake. – Også når det gjelder farger, er varme et stikkord. Det skal være varme farger, gjerne i kombinasjon med naturmaterialer som stein og treverk. Det er en kontinental

stil. Trenden kommer fra tyske og franske kjøkkenleverandører som bruker mer farger i ulike kombinasjoner enn vi tradisjonelt gjør i Norge og Norden.

– Nordmenn er ingen rebeller i trendutviklingen. Vi satser på kvalitet og en lang tidshorisont når vi investerer i et nytt kjøkken.

Huseby kjøkken er en motpol til bruk-og-kast holdningen. Våre kunder bruker gjerne noen ekstra kroner på et kvalitetskjøkken de skal ha resten av livet. Da velger de ikke et turkist og oransje kjøkken, men satser heller på en stil som er tidløs og varig.

– De valgene kan noen ganger bli litt kjedelige, men vi anbefaler å friske opp rommet med interiørdetaljer. Det kan være kunstgjenstander, belysning eller tekstiler med sterke farger. Og friske blomster er aldri feil, avrunder Sinkaberg. ••

 VENTILATOR Det absolutt hotteste i kjøkkenverdenen nå, er benkeventilator. Enkelt vedlikehold er viktig. Delene kan puttes rett i oppvaskmaskinen. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

19

Duppeditter på kjøkkenet Har du lyst på noe nytt og smart på ditt kjøkken, eller kanskje du trenger noen julegavetips?

Her er noen fine duppeditter i ulike prisklasser. ingrid kvande

Iskremmaskin Får du besøk av veganere i jula?

Og du har sju sorter fulle av deilige meieriprodukter? Fortvil ikke, med iskremmaskin kan du lage deilig vegansk iskrem.

Denne Kenwood Ice Cream Maker er et tilbehør til Kenwood Chef kjøkkenmaskin.

Kr 1.295,–

Se

Vegansk iskrem med salt karamell Antall porsjoner: 6 Forberedelser: Ca. 10 minutter, pluss tilberedning og frysetid Ingredienser: Salt karamellsaus 180 g stenfrie dadler, dynket 20 minutter i kokende vann 4 ss lønnesirup 1/2 ts havsalt 200 ml vann

20

oppskrift

Iskrem 225 g rå cashewnøtter, dynket i kaldt vann over natten og deretter tørket 400 ml kokosmelk 4 ss lønnesirup 3 ss kokosnøttolje 1 ts vaniljeekstrakt 75 g ristet pekannøtter, kuttet i biter Slik gjør du: Sett iskrembollen i fryseren et par timer før bruk. Start med å legge alle ingrediensene til karamellsausen i en blender og bland sammen alle ingrediensene til sausen er glatt, hell over i en annen sausskål og sett til side. Rengjør blenderen og tilsett alle ingrediensene til iskrem, unntatt pekannøttene og blend til massen blir jevn. Montér den frosne iskrembollen og start maskinen på laveste

hastighet slik at iskremspaden vender. Hell iskremblandingen forsiktig gjennom trakten i den frosne iskrembollen. La maskinen vende iskremblandingen til iskremen tykner (ca. 25 minutter). Fjern iskrembollen og spe halvparten av isblandingen over i en form.

Hell over 6ss av den salte karamellsausen og strø over med ristede pekannøtter. Spe den andre halvparten av isblandingen, etterfulgt av ytterligere 6ss karamellsaus. Bruk stor spiseskje og vend blandingen forsiktig et par ganger, topp med resterende pekannøtter. Frys iskremen i ca. 2 timer til den får en fast og ønsket konsistens. Du kan beholde resten av den salte karamellsausen og bruke den på andre desserter, eller ha litt ekstra saus til den som ønsker det.

Oppskrift: Kenwood

Krumkakejern Alle hjem må ha et krumkakejern, og å lage krumkaker er (nesten) like lett som å lage pannekaker! Et godt krumkakejern er ikke spesielt dyrt, og det er ganske kult å servere sine egne krumkaker. Kr 499,– Kanskje du trenger en krumkakepinne også? Kr 99,–

Neste generasjon kaffetrakter Våre kaffevaner endrer seg. Derfor lanserer Braun en helt ny kaffetrakter som gir deg en rekke muligheter du ikke før har sett fra en tradisjonell kaffetrakter.

For i tillegg til å trakte vanlig kaffe kan denne kaffetrakteren også lage iskaffe og brygge te. Braun MultiServe KF9170SI, 1750W. Kr 2.599,–

Hjemmekontorkran!

100 ˚C rett fra springen. Med kaldt, varmt og kokende vann fra samme kran gir Quooker nye m ­ uligheter. Til kaffe, te, matlaging og r­ engjøring. En enkel og sikker l­øsning til det moderne ­kjøkken som sparer tid, vann og strøm.

Fra kr 13.990,–

Automatisk sausvisp Savner du rørehjelp på kjøkkenet?

Her er den!

Kr 349,–

Kjenner du en sushielsker?

Eller kanskje du er det selv?

Dette er redskapen du MÅ ha! Sushirullene blir helt ­perfekte, så nå kan du imponere folk med ikke bare god, men også pen sushi! kr 199,–

Gullkopp Gull i munn? Ja, hvorfor ikke. Denne fine gullkoppen gir deg en gylden morgenstund, formiddagskaffe, ettermiddagsstund etc. Her støtter du også et godt formål, for overskuddet av salget av koppen går til barnekreftforeningen. Kr 399,–

21

r

dar

w

KEN

in

le

K

OK

køh



B RI

Julemiddag

BE :M ed en vri

med asiatisk vri

– Jeg mener vi må ha respekt for juletradisjonene, men den vanlige julematen kan godt varieres litt, sier kokken Darwin Køhler. ole bjørn ulsnæs

Han har satt sammen en julemeny med en franskinspirert appetittvekker basert på norske råvarer, fjellørret som forrett og ribbe som hovedrett.

TERTE MED FERSK OST

Den første retten er en liten terte med fersk ost, syltet grønn tomat og syltet rødløk. Det er en appetittvekker som kan nytes med et glass sjampanje.

– Jeg har laget terteskjell av quiche-deig.

Deigen ligger natta over i kjøleskapet før den kjevles tynn i pastamaskinen. Skjellene formes i sandkakeformer.

Ferskost med ramsløk og hvitløk legges i forma før den toppes med syltet tomat og rødløk. Tomatene og løken er syltet i lake av én del vann, én del sukker, én del eddik og litt krydder.

ges på litt smør, krydres med salt og pepper og pensles med ramsløkpuré. Dette stekes i ovnen i snaut 5 minutter på 150 °C. – Pureen er laget av havsalt, olje og ramsløk jeg plukket i våres.

– I sausen har jeg 1 dl hvitvin og 1 dl fløte, som kokes ned til halv mengde. Så pisker jeg inn ca. 50 gram kaldt smør før sausen smakes til med sitron og litt salt. Og aller sist har jeg i litt ørretrogn, men den må ikke koke.

Tilbehøret av grønnsaker er ganske enkelt finstrimlet purre, som stekes i smør med litt sitronsaft.

Fisken danderes oppå grønnsakene før sausen has over. Til sist pynter Darwin med friterte purre-strimler og et dryss av brente rester fra purren, så dette er en rett med purre i tre varianter.

RIBBE

FJELLØRRET

Utbeinet fjellrøye, eller en annen rød fisk, leg-

22

– Vi kan ikke ta fra folk ribba til jul, men vi kan gi den en egen, asiatisk vri, mener

Darwin. – Jeg starter med å bresere ribba i ovnen i tre dager. Bresering er en tilberedningsmetode der maten varmebehandles over tid i væske som også tilfører gode smaker. Tilberedningen krever tid, men ikke mye arbeid. Langtidstilberedt kjøtt blir veldig mørt og saftig.

Darwin har kokt opp vann med grønnsaksbuljong, gulrot, løk, sellerirot, tørket sopp, purre, laurbærblader og pepper Så har han lagt ribba i laken og satt alt i ovnen på 130 °C. Det er viktig at væsken er kokende varm, for ellers tar det en evighet å få opp temperaturen. Krafta som ribba er stekt i, blir en god saus. Den kokes inn og smaksettes med julekrydder som anis, nellikspiker og kanel.

– Ribba skal serveres med en asiatisk vri.

Jeg starter med å kutte opp rødkål, som stekes i en kjele. Det er viktig å starte med rødkålen, for den skal ha lengst tid. Så har jeg i litt oppkuttet pak choi, som er en asiatisk kåltype. Dette toppes med sesamolje, litt

mattipset



FJE LL ØR RE T

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.



T

ER TE

eddik for å gi syre, litt salt, pepper og til slutt lyse og mørke sesamfrø. Stekingen gir grønnsakene en karamellisert smak fra smøret.

I stedet for poteter serverer Darwin pastinakk-puré. Skrellet pastinakk kokes i melk og salt. Når den er mør, kjøres den til puré i foodprosessor sammen med litt smør, fløte og salt.

FORBEREDELSER GJENNOM SOMMEREN

Dette utvalget er hentet fra en av Darwins julemenyer. Noe kan være litt krevende, men kokken er sikker på at Bomagasinets lesere kan la seg inspirere.

– Det viktigste er kanskje at forberedelser er en viktig del av matlagingen. Jeg plukker urter, bær og sopp gjennom sesongen.

Råvarene blir syltet eller konservert på andre måter så alt er klart til bruk i mørke høstkvelder når du har lyst til å lage god mat.

Da er det enkelt å gi maten innslag av sommerens smaker og farger, og da imponerer du gjestene. ••

 KOKK: Jeg tok fagbrevet på Holmenkollen restaurant og har jobbet på en del av topprestaurantene i Oslo noen år før jeg flyttet hjem igjen, sier Darwin Køhler. Nå driver jeg Chef Catering og Bestul Jakthus utenfor Skien.

23

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com www.fjordfiesta.com

24

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 4-2020 eller Sudoku 4-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 18. januar 2021.

LØSNING KRYSSORD NR. 3, 2020

Vinnere kryssord 3/2020: Inger Emanuelsen, Arendal Wenche B. Sagabakken, Skien Gunnar Block Røsand, Åndalsnes Vinnere sudoku 3/2020: Hans Kr. Lehmann, Sauland Liv B. Høidalen, Skien Jarl A. Røbech, Kristiansund

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

Bedre arealutnyttelse KAN GI MULIGHET FOR EN VOKSENDE FAMILIE I eldre leiligheter er kjøkkenet ofte plassert i et eget rom.

Mange ønsker å flytte kjøkkenet inn i stua, og frigjøre plass f.eks. til et ekstra soverom. I hvilken grad kan man gjøre dette og trenger man samtykke fra boligselskapet?

Trendene forandrer seg og i dag er det mer vanlig at stue og kjøkken henger sammen, slik at kjøkkenet er en integrert del av stua. Mange ønsker et felles «allrom» hvor familien kan være sammen, og gjøre ulike aktiviteter som å lage mat, spise, jobbe og slappe av. Et kjøkken har imidlertid kobling til vann og avløp, samt ofte til utlufting/ventilasjon. En flytting av et kjøkken er derfor teknisk mer komplisert enn å bytte bruk av andre rom i leiligheten.

Kan boligselskapet kreve at romløsningen skal være som den alltid har vært, f.eks. at «kjøkken skal være over kjøkken»?

Utgangspunktet er at boligeier kan bruke

26

boligen sin slik tiden og forholdene på stedet tilsier, og på en slik måte at de andre beboerne ikke utsettes for unødvendig ulempe eller skade. Dette følger av brl §§ 5-1 og 5-11 og esl § 25. Boligeier har i tillegg ansvaret for vedlikeholdet inne i egen bolig, herunder overflater som vegger, gulv og tak, rør og ledninger som ikke er bygget inn i bærende konstruksjoner, innvendige dører osv. Utskifting av vinduer og ytterdører vil normalt være boligselskapets ansvar og alt vedlikehold som gjelder bygningens bærende konstruksjoner, fasade eller andre fellesarealer eller felles anlegg.

Dette innebærer at boligeier kan pusse opp, og innrede leiligheten sin i den grad fellesskapets ansvarsområder ikke blir berørt.

Dersom ombyggingen av egen bolig innebærer at bærende konstruksjoner blir berørt, må du søke boligselskapet om samtykke til å gjøre en endring. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom du vil fjerne veggen mellom kjøkken og stue, og denne viser seg å være en bærevegg. Er veggen derimot en lettvegg, vil du kunne fjerne denne uten å innhente samtykke fra styret. Å bytte bruk og funksjon av rom inne i egen leilighet, ligger innenfor det du som

eier kan råde over i egen bolig. Dette er også slått fast i rettspraksis. Det betyr at du kan flytte kjøkkenet internt i egen leilighet. Dette er også slått fast i en tingrettsdom fra Oslo i 2007. (TOSLO-2007-118844) Dersom du skal flytte kjøkkenet fra et rom til et annet, må du imidlertid sørge for å oppfylle de tekniske krav som stilles fra offentlige myndigheter. Du kan heller ikke kreve å få legge tekniske føringer/rør gjennom naboens leilighet, fellesareal eller bærende konstruksjoner. Du må finne en måte å gjennomføre ombyggingen på innenfor din egen leilighet, eller søke å få samtykke fra boligselskapet

eller din nærmeste nabo, dersom ombyggingen berører bærende konstruksjoner eller naboareal.

Husk også at du er ansvarlig dersom det skulle oppstå skader som følge av de arbeider du gjennomfører i egen bolig. Du er bare fri for ansvar dersom skaden skyldes et forhold utenfor din kontroll. Dersom du har benyttet profesjonell bistand av tredjemann, er du bare fri for ansvar dersom også den profesjonelle tredjemann får medhold i at skaden skyldes forhold utenfor dennes kontroll.

Dersom en ombygging av boligen utføres godt, og i tråd med tekniske krav, kan det

være en mulighet til å sikre bedre arealutnyttelse, gi mulighet for en voksende familie til å bo lengre i boligen, og til å øke verdien på boligen. ••

line bjerkek advokat, nbbl

27

personlig økonomi

Bygg flere boliger der folk vil bo Forskjellene øker stadig mellom de som har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, og de som ikke har det. Dette fører til uheldige sosiale ulikheter. Hvorfor har det blitt slik?

På oppdrag fra NBBL har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) utført en omfattende analyse av 760.000 boligsalg i 45 norske kommuner. Undersøkelsen avdekker hvor stor andel av den faktiske bolig­ omsetningen en typisk førstegangs­kjøper historisk har hatt råd til. Resultatene er nedslående, men dessverre ikke overraskende.

Fra 2010 og frem til i dag har andelen boliger som førstegangskjøpere har råd til falt drastisk over hele landet. Som ventet er utviklingen mest dramatisk i de store byene. I Oslo, for eksempel, har en førstegangskjøper bare råd til tre prosent av boligene som er til salgs, og i Tromsø like under syv prosent.

For å finne løsningene må vi først ha en formening om hvorfor det har blitt slik.

Høye boligpriser kan i stor grad forklares av høy inntektsvekst, lave renter, et fordelaktig skatte­system og ikke minst at det er bygd for lite boliger i forhold til etterspørselen i pressområder. Her fokuserer jeg på sistnevnte.

Høye boligpriser er nemlig ikke kun en

28

konsekvens av markedskreftene, men også en konsekvens av politiske valg. Når det også skal tas hensyn til arkitektur, miljø, fortetting og dyrkbar jord, glemmes ofte boligbygg­ ingen – enda så viktig den er.

En stor by som skiller seg ut i NBBLs under­søkelse, er Kristiansand. Der har den typiske førstegangskjøperen råd til flere boliger i dag enn for tia år siden. Hvorfor er det slik?

Mange av de viktigste faktorene for boligprisutviklingen er nemlig like fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Renten er den samme.

Med unntak av kommunal eiendomsskatt så er hovedlinjene i skattesystemet likt.

Førstegangskjøpernes inntekt er også nokså lik. Disse faktorene kan altså ikke forklare hvorfor terskelen inn på boligmarkedet er overkommelig i Kristiansand, men ikke i andre større norske byer. Forklaringen kan derimot ligge på tilbudssiden.

Innbyggertallet i Oslo har økt med 200.000 de siste 20 årene. Samtidig har det

kun blitt bygd knappe 60.000 boliger – det gir et forholdstall på om lag 3,5 personer per nybygde bolig. I Kristiansand har befolkningen vokst med 25.000, der har det derimot blitt bygd 13.000 boliger. Det gir om lag 2 personer per nybygd bolig. Det harmonerer perfekt med gjennomsnittet på to personer per husholdning.

Boligmarkedet er sammensatt, men flere boliger vil utvilsomt gi færre boligtapere.

Housing lab anslår at 10.000 flere boliger i Oslo hadde redusert boligprisene med 10 prosent. For å unngå at boligmarkedet blir en ulikhetsmaskin er derfor rådet entydig – legg til rette for at det bygges flere boliger der folk vil bo. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

UNNGÅ Å BLI SVINDLET PÅ

NETT Den siste tiden har mange blitt forsøkt svindlet på e-post og SMS, av avsendere som tilsynelatende er SpareBank1 eller andre aktører. Det er derfor grunn til å advare mot en ny svindelbølge.

Disse svindlerne bruker kyniske og utspekulerte metoder, og det er viktig å være på vakt.

– Det aller viktigste rådet for å avverge denne og mange andre typer svindel er: Oppgi aldri personlige passord, PIN-koder eller annen BankID-informasjon, uansett hvem det er som spør, sier kommunikasjonsrådgiver Even Gaarde-Landre i SpareBank1 Nordvest.

Det er i hovedsak to svindelmetoder som har utpekt seg den siste tiden, som begge dreier seg om såkalt real time phishing, altså fisking etter informasjonen din: E-POST-SVINDEL

Svindel på e-post er veldig vanlig, men i det siste har svindlerne klart å kopiere både avsendernavn og -logo for å få e-posten til å se mer troverdig ut. I e-posten får du typisk beskjed om at kortet ditt er blokkert eller at du må verifisere data for å beholde bankkontoen din.

E-posten inneholder en link, og trykker du på denne får du beskjed om å taste inn kortinformasjon eller personlig informasjon som f.eks. fødselsnummer, engangskoder og BankID-passord. Med det har svindlerne kontroll over kortet ditt eller kan benytte din BankID. Denne formen for svindel er svært vanlig, men allikevel vanskelig å stoppe, fordi svindlerne stadig endrer e-post- og nettadresser.

SMS-SVINDEL

SMS-svindel, eller SMSishing, er svindelforsøk på SMS, og noe som blir stadig mer

1. Aldri oppgi BankID-informasjon eller passord, uansett hvem som ber om det – enten det er bank, familie, venner eller andre.

utbredt. Tidligere kunne man lettere avsløre et svindelforsøk på SMS ved at meldingen gjerne kom fra et ukjent eller utenlandsk nummer. Nå blir det imidlertid mer og mer vanlig å motta SMS fra aktører som blir identifisert med navn og ikke nummer, og da øker også sannsynligheten for at du kan motta SMS fra noen som utgir seg for å være en aktør du sannsynligvis har et forhold til.

SMS-svindel foregår på samme måte som e-postsvindel: Du mottar SMS der det for eksempel står at kortet ditt er i ferd med å sperres, og en link du må klikke deg inn på.

Linken fører til en nettadresse som gjerne speiler nettsidene til aktøren de utgir seg for å være, og ber deg taste inn kortinformasjon eller personlig informasjon.

AVSLUTT DIALOGEN OG KONTAKT BANKEN DIN

Har du en dårlig magefølelse eller oppdager at du er utsatt for svindel? Avslutt dialogen og ta kontakt med banken din umiddelbart og politianmeld saken. Jo kortere tid det tar før banken får beskjed, jo raskere kan de agere og stoppe transaksjonen. ••

even gaarde-landre kommunikasjonsrådgiver, sparebank1 nordvest

2. Ha i bakhodet at banken din aldri vil be deg om å oppgi koder og passord. Får du en slik forespørsel, er det sannsynligvis en svindler.

3. Har du en dårlig magefølelse eller oppdager at du er utsatt for svindel? Ta kontakt med banken din umiddelbart! Jo kortere tid det tar før banken får beskjed, jo raskere kan de agere og stoppe transaksjonen.

4. Snakk med andre, spesielt eldre, om metodene svindlerne bruker. En av de mest effektive måtene vi kan bekjempe denne type kriminalitet på, er å spre informasjon.

5. Sjekk avsenders e-postadresse opp mot tidligere e-poster du har fått fra banken. Er du i tvil om e-posten kommer fra banken din, bør du kontakte bankens kundesenter før du klikker på eventuelle lenker.

6. Sørg for å bytte passord på e-post, Facebook, Instagram mv. regelmessig, og unngå å ha samme passord flere steder.

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

29

 Ander s Oxaas og

Helene N eergaard O xaas

Port Arthur

har kjøpt le ilighet i Po rt Arthur på Innlandet.

Foto: Ingrid Kvande

Klar for

– top floor!

Helene og Anders kjøpte seg leilighet i Port Arthur på Innlandet med en gang prosjektet var lagt ut for salg.

Når de flytter forlater de et tømmerhus på 400 m2, og kommer inn i splitter ny leilighet på 133 m2! ingrid kvande

30

Leiligheten er i øverste etasje i bygget med tilhørende super utsikt, og er stor og romslig.

– Vår leilighet er blant de tre som er så store. Siden den er på toppen, vil det blir ekstra høyt under taket, så vi kommer til å jobbe litt med hvordan vi skal innrede det både når det gjelder farger, belysning og annet. Vi kommer nok til å hente inn litt hjelp til den oppgaven, sier Anders Oxaas og Helene Neergaard Oxaas.

FØRSTE GANG I LEILIGHET

Det er første gang de to skal bo i borettslag og i leilighet.

– Dette blir et helt annet liv for oss, men vi har pratet om det i flere år. De to barna våre har blitt store og har flyttet ut, så da kan vi bo litt enklere.

BORTSKJEMT MED SOLFORHOLD

Ekteparet har sett på leiligheter i sentrum de siste årene, og Port Arthur utmerket seg med at solforholdene er veldig flotte.

– Det er helt fantastisk. Sjø og sol var viktigst for oss, samt at det var sentralt. Vi har sol fra 06 til langt på kveld der vi er nå – i et stort hus på sjøtomt med brygge.

Det er 20 år siden de flyttet inn i tømmerhuset på Renaholmen med to mål tomt.

– Alt til sin tid, og nå kan yngre ressurser flytte inn i huset. Her har vi drevet med renovering i 20 år, og det siste rommet vi tok var stua. Vi har gjort mye selv, og det skal bli greit å slippe det. Kjære vene hva skal vi bruke den ledige tida på, undrer Helene høyt.

DET BLIR WALK-IN CLOSET!

Siden de kjøpte leilighet så tidlig i prosessen,

kan de være med å påvirke utseendet på leiligheten, og gjøre tilvalg og tilpasninger.

– Vi har hatt ett møte med utbygger så langt, og fått høre hva vi kan endre, så får vi se hva vi skal gjøre etter hvert. Vi har bestemt oss for å ta vekk et soverom til fordel for walk-in closet. Det har vi i dag, og det vil vi fortsatt ha. Det betyr at det blir to soverom totalt. Det er hotellrom i borettslaget her samt at Thon Hotell ligger like ved. Så hvis vi trenger mer soverom når vi har besøk, kan vi selv booke inn på hotellet.

De er ikke særlig bekymret for om overgangen fra stort hus blir for stor.

– Det blir helt sikkert bra. Og skulle vi få for mye ledig tid med det nye livet som beboer i borettslag, kan vi alltids kjøpe hytte, mener Anders. ••

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

RABATT TIL KBBL-MEDLEMMER Medlemmer i KBBL får 15 % ­rabatt på varer i butikken, rabatt på enkeltbilletter og på barnebursdag. Kanskje det havner billetter til Atlanterhavsbadet under juletreet i år?

Litt «Syden» hjemme I sommer var det 15 år siden Atlanterhavsbadet åpnet dørene, og for mange har badeanlegget fått en ekstra dimensjon i 2020. I tillegg til å være arena for trening og vannglede, har det blitt en erstatning for utenlands badeferie! ingrid kvande

32

per kvalvik

Atlanterhavsbadet er et populært tilbud, og kan skilte med både idrettsbasseng, varmebasseng, barnebasseng, badstue, dampbadstue, iskulp, vannsklie, strømkanal, boblebad, bølgebasseng og stupetårn. Her er det noe for ethvert behov og lyst.

– Etter at koronarestriksjonene kom, har vi plass til 250 personer i anlegget nå, mot 550 under vanlige forhold. Dersom det er fullt, får folk kølapper og så sitter de og venter til det blir ledig. Vi har ingen påmelding, men dette systemet har fungert greit. Det er i feriene det har vært fullest, sier daglig leder Per Inge Storvik.

I tiden framover mot jul kommer Atlanter­ havsbadet til å ha åpent til og med lille julaften, og etter noen dager julestengt åpnes dørene igjen 3. juledag.

PASSER FOR ALLE

Et besøk i Atlanterhavsbadet passer for alle.

Badeglede har ingen aldersgrense.

– Her hos oss kan alle generasjoner være med – fra de yngste til de eldste i familien.

Mens noen vil utfordre seg i stupetårnet, kan det være at andre foretrekker å slappe av i boblebadet. Barn under 10 år må være i følge med en badende voksen som passer på. Vi har erfarne livvakter som er flinke til å fange opp potensielle hendelser, men de er ikke barnevakter. For alles sikkerhet er det viktig å skille på det, sier Storvik.

MORGENSVØM OG VANNTRIM

Atlanterhavsbadet har faste tilbud gjennom året. Tirsdager og torsdag er det morgensvøm, og det er en fast gjeng med sprekinger som liker å starte dagen med noen lengder i bassenget kl. 06.30. Etterpå samles de til en kaffe før de stikker hver til sitt – enten det er til jobb eller andre gjøremål. Tirsdager mellom 12 og 13 er det vanntrim i varmtvannsbassenget, og det er fullt hver gang.

– Vanntrimmen er veldig populært. Det er plass til 20 personer, og vi skulle gjerne hatt et varmebasseng til. Varmebassenget er en viktig del av Atlanterhavsbadet som opplevelsessenter, men samtidig er det mange grupper som ønsker å leie det til bevegelsestrening. Når vi har bare ett, kan vi ikke si ja til alle, sier Storvik.

LAV SMITTERISIKO

Man skal ikke gå mange meter inn i gangen på Atlanterhavsbadet før man møtes av en dispenser med antibac. Storvik forteller at badet er et av de tryggere stedene når det gjelder smitterisiko.

– Kombinasjonen av klor og varme gir veldig lav risiko for spredning av koronavirus, ifølge Folkehelseinstituttet. Men man må passe på i garderoben og ellers, og det gjør vi jo. Vi har system og rutiner, og gjestene er flinke til å overholde smittevernreglene, sier Storvik. ••

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

På fjelltur i «Seoul i Korea» legg merke til den tette bebyggelsen i byen.

Liker god styring Mange borettslag og sameier kjenner Brynjar Jacobsen som regnskapsfører i KBBL. 43-åringen har jobbet i boligbyggelaget siden 2013, og der trives han godt! ingrid kvande

34

Mine favoritter: Bok: I det siste har det blitt en del lydbok, som jeg hører i bilen til og fra jobb. Lydbokleverandøren har stort utvalg og jeg kan anbefale Jens Henrik Jensens krimserie «Oxen». Den likte jeg godt.

 Brynjar lik er å padle ka jakk og har begynt å ta m ed sønnen på tur.

Film: Den koreanske filmen «Parasitt» så vi på kino i fjor. Filmen fikk en rekke Oscarpriser (beste film, beste regi, beste manus og beste internasjonale film).

ne. favoritte er blant t a m k ans  Kore

Brynjar Jacobsen hadde jobbet med regnskap både i Trondheim og Oslo før han og kjæresten (nå kona) bestemte seg for å flytte hjem til Kristiansund. Brynjar flyttet litt før kjæresten siden hun holdt på å avslutte sin tannlegespesialisering. Den første jobben i Kristiansund hadde han hos selskapet Legeregnskap.

TRIVELIG ARBEIDSPLASS

I dag bor familien på fire i Ørnvika der kona vokste opp. De siste sju årene har Brynjar vært en KBBL-er, og det trives han godt med. Her driver han med regnskap for bolig­selskap og sameier samt for utbygger­selskap.

For utbyggerselskapene har jeg byggeregnskapet, og da er det en egen prosjektleder som jeg samarbeider med. I boligselskapene er typiske oppgaver betaling av regninger, fakturering og oppfølging av felleskostnader, bokføring, avstemming og rapportering. For både boligselskap og KBBL som forvalter og forretningsfører skjer det mye på områdene som populært eller kanskje upopulært kalles digitalisering. Denne utviklingen vil fortsette, og gir muligheter for en enklere hverdag. Samtidig må ikke glemme verdien av å snakke sammen.

STYRINGSVERKTØY

– Jeg hadde hørt mye bra om KBBL før jeg begynte. De har godt omdømme. For meg er det flere ting som gjør KBBL til en interessant arbeidsgiver.

– Selv om jeg fører regnskap for bolig­ selskap og sameier, ønsker vi i KBBL å ha

Skjerm: Hjemme er det ofte TV med Netflix og HBO som vinner. Vi tar gjerne en maraton innimellom, eller vi finner en serie vi følger med på. The Handmaid's Tale var severdig. Og så har vi The Third Day. Den er litt ekkel. Handlingen er lagt til en mystisk engelsk øy der det holder til et sektlignende samfunn. Så skjer det ting som ikke er helt bra.

litt mer relasjon til kunden, og være som en høyre hånd for styret. Målet vårt er at boligselskapene våre skal ha stabil økonomi, og vi vil gi de gode grunnlag for å ha en stabil drift, tenke langsiktig, og kunne ta nødvendig vedlikehold uten å få for store hopp i felleskostnaden. Regnskapet er et styringsverktøy. Så er det artig å ha kolleger som har litt forskjellig bakgrunn enn regnskap. Da blir det litt ulike vinklinger og fokus, mener Brynjar.

KAJAKK

Når han har fri, tilbringer han gjerne tid på bøljan blå.

– Her om dagen hadde jeg en fridag, og da var jeg ute med kajakken hele dagen. Da er jeg mer opptatt av tur enn trening. Det er naturopplevelsen jeg liker. Det er ikke ofte jeg kan være ute en hel dag, men heldigvis trenger det ikke være helt speilblank sjø for jeg skal padle. Jeg synes det er artigere og mer utfordrende med litt bølger, sier Brynjar.

Også barna på 7 og 10 år er introdusert for sjølivet.

– Vi har en barnekajakk, og jeg har fått med meg guttungen på noen småturer. I vår var vi på overnattingstur. Hun yngste går på svømming nå, og når hun har lært seg å svømme, kan hun også være med. Selv har jeg lyst til å lære meg eskimorulle, så jeg driver og øver meg på det.

Fritidsproblemer har han så visst ikke.

– Vi bor på et gammelt gårdsbruk som er hjemplassen til kona, så vi går aldri tom for ting vi burde gjort, smiler Brynjar. ••

Reise: Kona er nesten anglofil, og vi liker å dra på ferie i England. Da leier vi bil og kjører rundt. Kanskje blir det mulig igjen til sommeren.

Fotballtur til England har det blitt lite av, men for noen år siden var vi noen kompiser som endelig lyktes å komme oss på en slik tur.

Vi bestilte flybilletter til en helg og tenkte det ikke var så farlig hvilke kamper som gikk. Det er jo så mye bra i England. Så viste det seg at akkurat den helga vi hadde bestilt var det spillefri!

Det engelske landslaget spilte heldigvis en treningskamp, så vi fikk da sett litt fotball.

Musikk: Rock. Det må være bass, gitar, trommer og riff.

Mat: Fisk og stappe, indisk mat og koreansk mat. Både kona og begge barna våre er født i Korea, så det har blitt noen turer til Seoul. Noe vi alltid får i Korea er Kimchi, som er fermentert kål. Det serveres til alle måltider. Ellers er det ofte mange sideretter, supper og nudler, og alt er godt krydret. Vi prøver av og til å lage koreansk mat selv også. Da tar vi innkjøp­ ene i innvandrerbutikker der vi får tak i krydder og det vi trenger.

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

 Liv Berit Bach i KBBL og Per Helge Pedersen

MEDLEMSP RIS

KR 325,–

Kjøp boka ho s KBBL. Langveien 1 6.

Betales via Vipps.

Historien om en oppvekst Kristiansund har vært gjennom en enorm utvikling de siste 70 årene, og nå kommer boka om hvordan det var å vokse opp i årene etter krigen – da den store gjenreisingen startet. ingrid kvande

Da Per Helge Pedersen ble født i Kristiansund i 1949, var det fire år siden andre verdenskrig var over, og byen hadde begynt å reise seg fra asken. Nå har han samlet sine minner om sin oppvekst i gjenreisingsbyen Kristiansund i en bok med samme tittel.

– Det var spennende å vokse opp i Kristiansund etter krigen. Det skjedde kolossalt mye og aktiviteten var stor. En kombinasjon av at jeg hadde mange historier å fortelle, og utrolig mye bildemateriale liggende, gjorde at denne boken ble til, forteller Pedersen.

35 KAPITLER

Boka på 152 sider har rundt 35 kapitler med ulike tema, og er rikt illustrert. Her er det blant annet kapitler om: En eventyrlig klassereise, Vannklosett og innlagt vann, De eventyrlige byturene og om næringsliv som

36

skipsindustrien og filetindustrien. I kapitlet om filetindustrien får vi også høre om det friske språket til de sterke damene på filetfabrikkene. Flyplassetableringen i 1979 og historien bak det gode drikkevannet i Kristiansund, er også blant temaene som har fått plass i den nye Kristiansundsboka.

SKRIVESTUE VED KARIHAVET

Pedersen har skrevet en rekke bøker, og han har jobbet i mediabransjen i hele yrkeskarrieren. Allerede som 14-åring hadde han arbeidsavtale om å ta bilder for Romsdalsposten. I voksen alder har han blant annet vært journalist i TK, og de siste årene før han ble pensjonist, var han redaktør i Byggindustrien. Siden 1987 har Pedersen bodd på Nesodden, men han er jevnlig på Nordmøre.

– Denne boka har jeg skrevet på hytta ved Karihavet på Øydegard. Der har jeg

min skrivestue. Mor kom fra Straumsnes, og jeg er mye på hytta der, forteller bybokforfatteren som forteller at boka er trykt i et opplag på 2000 eksemplarer, og kommer i butikkene i slutten av november.

KBBL STØTTER

KBBL-medlemmer har anledning til å kjøpe Pedersens bok til spesialpris. KBBL har nemlig kjøpt inn en god del bøker som de selger videre med rabatt.

– Vi i KBBL synes denne boka er svært interessant ved at den dokumenterer mye historie, og at den passer for mange. De som vokste opp etter krigen vil kjenne seg godt igjen, og boka er også god lesning for de yngre ved at den gir god forståelse av byen vår og utviklingen vi har vært gjennom. Gjennom flotte bilder og gode historier lærer vi å verdsette både fortiden og nåtiden, mener Liv Berit Bach i KBBL. ••

HUSK!

MED LEM SKO Jan RT Jo Med hansen lems nr: 1 Gyld 850 ig til: 09/2 2 4 2

Last ned pen! ­medlems­ap

Kort

nr: 5

05 6 00

MEDLEMSFORDELER

370

Medlemsfordeler i KBBL 2020 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt.

Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

SPAREBANK1 NORDVEST

EIENDOMSMEGLER1

MALIA

Gunstig bilfinansiering og 0,10 prosentpoeng lavere rente enn bankens beste/laveste rente i prislisten på boliglån. Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

Beboerfordel: Vi dekker 2 måneders felleskostnader etter gjennomført salgsoppdrag. Gjelder for boliger forvaltet av KBBL, og begrenset til kr 4000 pr. mnd.

18–25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

MAXBO KRISTIANSUND

NEAS

ODIN

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser.

Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

Gode rabatter på tv, bredbånd og strøm for både borettslag og enkeltmedlemmer.

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

GLASSMESTER SOLBJØR

ADVOKATFIRMAET ØVERBØ GJØRTZ

JON SÆTER AS

15 % rabatt på speil/interiørglass

15 % rabatt på timepris Borettslag tilbys 10% rabatt Gratis første konsultasjonstime.

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

20 % rabatt på balkonginnglassing 25 % rabatt på isolerglass, vinduer og dører

20 % rabatt på beslag og takhatter

WEST ELEKTRO

KREDITTKORT FOR MEDLEMMER

ATLANTERHAVSBADET

10% rabatt på elektromontør + svakstrøm

Bonus i nettbutikker

15 % rabatt på badebutikken Klor

15% rabatt på belysning

Reiseforsikring og uhellsforsikring

15 % rabatt på enkeltbilletter

20% rabatt på standardmateriell

Prisgaranti

15% på bursdagspakken

IT MARKED

MONTÉR RØSAND

THON HOTELS

5% bonus

5% bonus*

12 % rabatt

3% bonus*

DEKKTEAM

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD

HTH KJØKKENFORUM

Min 42 % rabatt på lagerførte dekk og felger

Inntil 7% rabatt på timesats dagtid

Medlemmene får den beste rabatten som er oppnåelig under kampanjeperioder.

Inntil 15% rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

10% rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka Skyvedører 15% rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast

10 % rabatt på dekkhotell

20% rabatt på rør og deler

20% rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3 og 4

10 % rabatt på bilpleie

3% bonus*

2% bonus*

FORSIKRING FOR MEDLEMMER

HOTELL FOR MEDLEMMER

HURTIGRUTEN

Medlemspriser

Medlemspriser

Medlemspriser

2 % bonus på nett

2 % bonus

5 % bonus

WRIGHT TRAFIKKSKOLE

COLOSSEUM TANNLEGE

5 % bonus

5 % bonus 10 % rabatt

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

37

! n us

bo

ll h os

W

 Ola Løbersli og Terje Bach med smarte produkter fra Futurehome.

pn

å

B e sti

MEDLEMSFORDELER e st

p El e k tr o o g o

GJØR BOLIGEN

din smartere!

Er du litt misunnelig på nyoppførte boliger med alskens smart-teknologi?

Også du kan være med på moroa, for med smarthub er det enkelt å gjøre eksisterende boliger og produkter litt smartere. ingrid kvande

38

HVA TRENGER DU 1: Internett-tilgang. Et mobilt bredbånd der du har tvillingabonnement til mobilabonnementet kan være tilstrekkelig.

2: Smarthub 3: Enheter som kobles til etter behov og lyst. Det kan være sensorer for brann, lekkasje, lys, temperatur, bevegelse, åpne/ lukke på dører og vinduer. Vær oppmerksom på at alle enheter som skal integreres i det elektriske 230V anlegget skal utføres av godkjent installatør.

Se mer på futurehome.no

 Med enkle hjelpemidler kan du gjøre hjemmet ditt litt smartere og styre funksjoner via mobilen. Foto: iStock

Smarthusløsninger har tidligere vært mest populært blant entusiaster og hobby-teknikere, men med produktene fra Futurehome, blir smarthus introdusert til folk flest.

– Med dette systemet kan du begynne i det små, og koble på flere funksjoner etter hvert, sier Terje Bach i NEAS og Ola Løbersli i West Elektro.

HVA ER SMART?

For å ha en såkalt smart løsning, må du ha et system der enhetene kan snakke sammen.

Selve navet i systemet er en smarthub. Den koster i underkant av 2000 kroner og kommuniserer med de enhetene du kobler til.

Resultatene ser du på en app på din telefon.

SIKKERHET PÅ HYTTA

Behovene kan variere fra husstand til husstand, og noen har også en hytte som de vil ha litt kontroll med.

– På hytta vil jeg anbefale å begynne med sikkerhet og varmestyring, og bli trygg på det. Da er smartplugger på varme, brann og lekkasje en grei sikkerhetspakke. Etter hvert kan man kjøpe til apparater og enkeltsensorer på mer detaljerte oppgaver som f.eks. bevegelsessensor. En fordel er at man ikke trenger elektriker for å koble til enheter og få det opp og gå, så lenge enheten ikke skal integreres i det elektriske anlegget, forteller Bach.

HYTTA

PAKKELØSNINGER

NEAS og West Elektro lanserer nå pakker som kan bidra til å gjøre vanlige elektriske artikler litt smartere: smarthub + HAN port leser, Startpakke og Varmepakke.

Selv har han et system som overvåker varme, bevegelse, vinduer og dører på sin hytte.

– Jeg kan sitte hjemme og sjekke at alle dører og vinduer er lukket og at temperaturen er som ønsket i de rommene jeg har

måling på. Vi har åpne-lukkesensor på dører, og dersom noe uventet skjer får jeg beskjed på mobilen. Via appen kan jeg også sette på litt varme før jeg drar på hytta, slik at det er behagelig temperatur når vi kommer fram, forteller Bach.

FELLESAREALER I BORETTSLAG

Smarte system passer selvsagt i alle leiligheter. I fellesarealer i borettslag kan det også være en fordel med et smart system.

– Vår erfaring er at adgangskontroll, lekkasjevarsling og deteksjon av bevegelse på avsperrede områder kanskje er det mest relevante i fellesarealer i borettslag. Med slike enheter koblet til en smarthub er det enkelt å overvåke at alt foregår som det skal, sier Ola Løbersli. – For mange vil det være hyggelig å vite at man ikke trenger å kaste gamle, kostbare systemnøkler på båten, men at det går an å smartifisere de, legger Løbersli til. ••

Bomagasinet nr. 4, 2020 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

39

Hos oss får du alt du trenger av

MALING – INTERIØR – VERKTØY VIKTIG! VI HAR FLYTTET TIL WILHELM DALLS VEI 42.

DU ER HJERTELIG VELKOMMEN!

RT MSKO MEDLE hansen Jan Jo 50 24 snr: 18 Medlem /22 til: 03 Gyldig

Kortnr:

Med KBBLs medlemskort får du inntil

0 37 0 50 5 60

ner – det løn

seg!

gjelder ikke kampanjer eller tilbudsvarer

– din lokale fargehandel og malingsekspert Tlf.

Åpningstider:

www.maliakristiansund.no

Følg oss på Facebook