Bomagasinet KBBL 4 2022

FOSSBAD I over 50 år har vi vært med på å definere kvaliteten og estetikken til norske baderom, og vår lidenskap er å sette norsk design i system og lage møbler som varer. Fossbad baderomsmøbler produseres i Foss Fabrikker på Birkeland, ett møbel av gangen. Se fossbad.no gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag. Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring. Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom. Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted! La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumpe, MEDLEMSKORTJan Medlemsnr:Johansen185024 Kortnr: 505 600 370 Gyldig til: 09/22

5% BONUS PÅ HELE KJØPET

Trenger du hjelp for å komme i gang – kom til Montér.

Vi finner løsninger for deg.

Som medlem i KBBL får du medlemsbonus hos Montér. Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto.

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt. For å få fullt utbytte av ditt medlemskap er det viktig at du registrerer ditt bankkort eller kredittkort.

Gå inn på KBBL sin app for å finne ditt nærmeste Montér byggevarehus.

FRIVILLIGHET OG DUGNADSARBEID!

Norge er et av de fremste landene på frivil lighet og dugnadsarbeid. Det at flere av oss – faktisk de fleste som i løpet av det siste året har utført frivillig ulønnet arbeid til betyd ning for fellesskapet. SSB beregner dugnadsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge til nesten 150 000 årsverk. For å sette det i kontekst så tilsvarer det flere årsverk enn hva alle norske kommuner til sammen har i sine helse og sosialtjenester. Måler vi en slik omfattende arbeidsinnsats i kroner og ører så tilsvarer dugnadsarbeid en årlig verdiskapning i størrelsesorden 80 milliarder! Dette er noe vi skal feire, samtidig som vi sammen må sørge for at dette særnorske fenomenet forblir på samme nivå og øker fremover. Bare en liten nedgang i frivillig heten vil være svært alvorlig, og kunne gi store negative ringvirkninger for gode formål, aktiviteter og tilbud i lokalsamfunnet.

Frivillighetsbarometeret til organisasjo nen Frivillighet Norge viser at over halvpar ten av Norges befolkning har gjort frivillig arbeid siste året. For oss i KBBL som er et samvirkeforetak eid av dere mer enn 4 600 medlemmer, så er mine enkle betraktninger da at nærmere 2 500 medlemmer i KBBL er engasjerte i flere lag og foreninger her lokalt. Dette er helt fantastisk å tenke på! For oss i

KBBL så er det viktig å være en samfunns engasjert støttespiller i et utvidet bomiljø perspektiv sammen med flere av dere. Vi i KBBL heier på frivilligheten og vil fortsette å ta samfunnsansvar ved å bidra til flere lag og foreninger innen idrett og kultur som baserer mye av sin aktivitet på frivillighet. Vi vil bidra økonomisk etter evne og ved bruk av våre egne ressurser for å fremme initiativ til positive tiltak i nærmiljøet. 2022 er frivillighetens år. Målet med en slik markering for organisasjonen Frivillighet Norge er å legge til rette for å få med enda flere med på laget! Undersøkelser viser at mange av dem som enda ikke er frivillige kunne tenke seg å bli det. Årsaken som man ge oppgir for at de enda ikke er frivillig, er rett og slett at de ikke har blitt spurt. Terskelen for å ta initiativ og melde seg som frivillig er naturlig nok mye høyere enn å si ja når noen spør. Jeg vil derfor oppfordre alle vi som er frivillige blant våre medlemmer, ansatte i KBBL og oss i styret om å spørre en eller flere om de har lyst å være med å bidra. Tenk hvilke positive ringvirkninger vi kunne fått om alle nåværende frivillige hadde fått med seg en eller flere til å bidra til fellesskapet.

Fagerheim – Styreleder KBBL

Nærmere 2 500 medlemmer i KBBL er engasjerte i flere lag og foreninger her lokalt.

Dette er helt fantastisk å tenke på!

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

nr. 4, 2022

ansvarlig redaktør Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

kristiansund boligbyggelag

Langveien 16, 6509 Kristiansund

Tlf: 71 58 74 00

E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: kbbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 71 20 12 00

E-post: bomagasinet@tibe.no

Visste du at?

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlems kortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

Innhold

Tema 13 Mattipset 22 Kryssord & Sudoku 25 Jusspalten 26 Personlig økonomi 28

Disse fikk bomiljøpris 6 Nytt fra administrasjonen 8 Ny medlemsfordel Sigdal-kjøkken 10

Vi støtter de frivillige 12 Lokale medlemsfordeler 29 Kristiansund Frivilligsentral .......... 30

Fredrik Kvisvik Megaard 32

Servicesentralen tar oppdraget 34 Idrettslaget Nordlandet 36 Averøy Frivilligsentral 38

medarbeidere i dette nummeret Tina Helen Sakshaug Otterlei Randi Kvisvik Hansen og Ingrid Kvande.

utgitt av BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

annonser

Tlf: 71 20 12 00

E-post: annonse@tibe.no trykk

Ålgård Offset, Ålgård

Vidar

Leder vidar fagerheim

Priser godt bomiljø

I forbindelse med 75 års-jubileeet i fjor, inviterte KBBL boligselskapene til å komme i gang med bomiljøtiltak. De gode forslagene kunne få starthjelp til realisering. KBBL hadde 75 000 kroner i premiepotten, og det kom mange søknader.

Med bomiljøprisen ønsker KBBL å sette ekstra fokus på fellesskapet i boligselskapene.

– Når vi løfter fram bomiljø gjennom en pris som dette, kan det bidra til å sette i gang prosesser rundt omkring i boligselskapene. For oss handler bomiljø om trivsel, både der du bor, de du omgås med og i nærmiljøet ditt. Å kunne bidra til bedre trivsel – og deri gjennom gjøre Kristiansund til et bedre sted å bo, er noe vi i KBBL setter høyt, sa adm. dir. i KBBL, Vidar Solli da han presenterte bomiljøprisen i fjor. Fem borettslag fikk pris, og her blir vi nærmere kjent med to av de:

Juryens begrunnelse:

Fløya Terrasse borettslag har sammen med de andre naboene gått sammen i nabonett

verket «Fløya`s venner», med det mål for øyet å ta vare på bomiljøet i området, styrke fellesskapet og «passe på» at Fløyaskogen holder seg fin for både mennesker, fugler og dyr. De arrangerer jevnlig dugnader og sosiale sammenkomster for å få dette til. KBBL ønsker gjennom Bomiljøprisen å bidra til at Fløya Terrasse Borettslag fortsatt kan opprettholde et godt bomiljø i sitt nabolag med å tildele 25 000 kroner

TUSEN TAKK – OG TAKK FOR INITIATIVET!

– Vi er veldig glade for å motta denne prisen, og vi vil også rose KBBL for å ha opprettet prisen i forbindelse med jubileet. Å bo i bo rettslag handler ikke bare om husene vi bor i. Like viktig er det som foregår mellom husene – og hvordan folk trives med hverandre i

bomiljøet sitt, sier beboer i Fløya Terrasse Borettslag, Per Ola Harstad.

Fløya Terrasse borettslag kjøpte inn tre solide fellesbenker/bord, blomsterkasser og etablerte staude og rhododendronbed for pengene. De har også satt av penger til å arrangere en aktivitetsdag (Fløya dagen) for små og store når anledningen byr seg.

– I sum har dette bidratt til at det blomstrer i Fløya, bokstavelig talt! Der benkene står har vi fått en trivelig samlingsplass for beboerne, både de fra borettslaget og for alle andre i området. Det serveres kaffe og boller når vi har dugnad og andre aktiviteter, og av og til settes bålpanna opp. Alt dette har bidratt til å forsterke et godt og trivelig bomiljø, der alle kjenner alle og der vi har det kjekt sammen.

I arbeidet med Bomiljøprisen har vi lagt

MER TRIVSEL I FLØYA TERRASSE BORETTSLAG

Hagearbeid, blomster og planter hører med.

 Det er godt naboskap i og rundt Fløya Terrasse Borettslag.

ingrid kvande

vekt på samhandling og samvær mellom borettslaget og naboene rundt, – noe som har vært veldig vellykket. Vi synes at det er flott at KBBL stimulerer til økt innsats for å skape gode bomiljø rundt omkring i bolig selskapene på denne måten. Pengene vi vant har i stor grad bidratt til akkurat det, forteller Per Ola Harstad.

NY UTEPLASS I MARCUSSUNDET

Juryens begrunnelse:

Består av 20 leiligheter på Nordlandet. Borettslaget har behov for å lage seg en ny ute plass etter at den gamle måtte flyttes p.g.a. strekking av strømkabler over til Innlandet. Den gamle uteplassen måtte da graves opp, og for at NEAS skal kunne ta opp igjen disse fyllingene ved behov, måtte uteplassen flyttes.

Juryen ønsker at KBBL skal bidra til at bebo erne får en ny uteplass for å kunne samles, og gir derfor et bidrag på 10 000 kroner til bord og benker på uteplassen.

Bodil Furseth og Arnfinn Aasheim er styremedlemmer i Marcussundet Borettslag, og forteller at arbeidet med å etablere den nye uteplassen startet i midten av april, og var ferdig i sommer.

– Benken vi kjøpte kostet 9 000 kroner, og så brukte vi den siste tusenlappen vi fikk fra KBBL på å gravere inn navnet til borettslaget. Vi er veldig fornøyd med å få prisen, og synes at resultatet ble veldig bra! Fine blomsterpotter med fargerik beplantning ble prikken over i en, og gjorde uteplassen vår ekstra trivelig, forteller Arnfinn Aasheim.

I Marcussundet Borettslag har man utmerket

tilskuerplass til båttrafikken, og i sommer sesongen siger cruisebåtene elegant forbi. Området der borettslaget ligger var en del av det store bryggemiljøet i Kristiansund. Her stod den såkalte Curadoresbrygga. Det var i utgangspunktet en klippfiskbrygge og senere seifilet brygge.

Det er lang solgang her – når sommersola kommer om formiddagen holder den seg nesten helt til midnatt. Det vil si at beboerne i borettslaget kan nyte kveldssola sammen de dagene værgudene er på Nordmøres side.

– Møblene vi kjøpte er tunge og solide, og de tåler å stå ute hele året. Vi ser at når noen setter seg ned her ute, tar det som regel ikke lang tid før det kommer en nabo til – eller to eller tre. Det er godt miljø her i borettslaget – vi har det trivelig sammen, sier Bodil Furseth. ••

Camilla i KBBL prøver benkene sammen med styremedlemmene Bodil Furseth og Arnfinn Aasheim.

med inngravert navn.

liv til uteplassen i Marcussundet!

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli

Administrerende direktør Tlf. 902 04 259

vidar@kbbl.no

heidi sæther

Eiendomsutvikler Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg

Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen

Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand

Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

iren gimnes

Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

anita larsen Teamleader Forvaltning Tlf. 457 23 049 anita@kbbl.no

tina helen s. otterlei Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 980 85 662 tinahelen@kbbl.no

randi kvisvik hansen Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 988 18 506 randi@kbbl.no

fredrik kvisvik megaard Kunderådgiver forvaltning Tlf. 93 66 60 45 fredrik@kbbl.no

Den perfekte julegave Juniormedlemskap

KBBL har 295 medlemmer som er under 19 år – såkalte juniormedlemmer. 70 av juniormedlemmene er 5 år eller yngre, og de fleste av disse fikk medlemskap før de var ett år.

– Juniormedlemskap har blitt populært å gi bort i julegave, til bursdager, dåp og konfirmasjon, sier Tina Helen S. Otterlei, kunderådgiver forvaltning og medlem i KBBL. Hun mener dette er et godt gavetips nå før jul.

– Junior /gavemedlemskap er den per fekte julegave som bare stiger i verdi, og som barn og ungdom kan få stor glede av når de blir større, mener Tina Helen.

MANGE ÅR MED GRATIS ANSIENNITET

Juniormedlemskap koster 300 kroner i innmelding, og deretter er det gratis fram til man fyller 19 år. Det betyr at man kan få opptil 18 år med gratis ansiennitet.

– Når juniormedlemmene fyller 19 år tar vi kontakt med de, forteller de hvor lang an siennitet de har opparbeidet seg og hvilke andre fordeler de har som medlemmer av Kristiansund Boligbyggelag. De får også informasjon om “Min Side” hvor all in formasjon om deres medlemskap ligger,

camilla thomassen Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 92 44 63 03 camilla@kbbl.no

inkludert deres medlemsbevis. Etter fylte 19 år opprettholdes medlemskapet for kun 300 kroner i året, noe man lett kan tjene inn på ved å benytte seg av våre medlems fordeler i form av rabatt og bonus. Den som gir vekk medlemskap i gave, kan også velge å betale kontingenten den dagen junior skal begynne å betale selv, sier Tina Helen.

FORKJØPSRETT PÅ BOLIG

Forkjøp har vært brukt mye i det siste, og mange har sikret seg leilighet ved hjelp av sin ansiennitet i boligbyggelaget. Lang ansien nitet er derfor et godt kort å ha på hånden.

– Som KBBL medlem kan man benytte medlemskapet og ansienniteten også andre steder i Norge gjennom ordningen felles ansiennitet. Det betyr at man kan gå foran andre boligkjøpere i køen både i Arendal, Skien, Lillestrøm, Molde og Sunndal, for å nevne noen av stedene som er med i ordningen med felles ansiennitet, forteller Tina Helen. ••

Som de kan gi videre. Tina Helen S. Otterlei i KBBL var glad for å overrekke gaven til Hilde Kavli Roksvåg, Thomas Thormodsen, Katarina Eilertsen og Gunn Elisabeth Stensønes.

Les mer på side 20.

johan h. grønvik Teknisk sjef, byggmester og takstingeniør Tlf. 952 48 631 – johan@kbbl.no

pål sæther Prosjektleder, byggmester og takstingeniør Tlf. 922 43 567 – pal@kbbl.no

roger storsæther Prosjektleder, byggmester og takstingeniør Tlf. 480 05 744 – roger@kbbl.no

nils tormod tyrhaug

Prosjektleder og HMS-rådgiver Tlf. 90 66 44 66 nilstormod@kbbl.no

NY TEAMLEDER FORVALTNING

Anita Larsen ble ny teamleder forvaltning i august, og med seg på laget har hun Fredrik, Tina, Randi og Camilla.

– Det er vi som er førstelinja ut i kontakten med borettslagene. Vi har vært en fin gjeng hele tida, og fortsetter på samme måte som vi har gjort fram til nå. Vi følger selvsagt med på den digitale utviklinga, og introduserer nye tjenester når det er hensiktsmessig. Vi har også månedlige møter med teknisk avdeling for å fange opp status i de ulike borettslagene. Det er en fordel, for det er viktig at vi er i stand til å bidra med gode råd – spesielt i forkant av budsjetteringsprosessen, mener Anita.

GIR RÅD TIL STYRENE

Den nye teamlederen har jobbet på forvalt ning og regnskapsavdelinga i KBBL siden 2014, og tok nylig over etter Inger Øksenvåg,

som fortsetter som leder regnskap.

– Det er givende å være med på både regnskapsbiten og forvaltningsbiten. Det er også kjekt å være i kontakt med folk i borettslagene, og vi ønsker å bistå styrene. Man trenger ikke kunne alt for å være styremedlem, vi er her for å hjelpe. Vi bistår med det meste, og er det noe vi ikke finner svaret på direkte, har vi NBBL i bakhånd som kan rådgi oss når det er mer krevende problemstillinger, forteller Anita. Teamlederen forteller at hun og de an dre på forvaltningsavdelinga jobber med mange forskjellige saker.

– Ingen dag er lik, og det gir en god følelse å gjøre noe nyttig for borettslagene! ••

KBBL Bygg AS

alf-ivar aslaksen Daglig leder Tlf. 958 78 467 alf-ivar@kbbl.no

elias ganitsjev

Prosjektleder og byggmester Tlf. 995 90 154 elias@kbbl.no

Sameiet KBBL Servicesentral

olve thomasgård Driftsleder

Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

jan david anti Servicemedarbeider Tlf. 479 06 141 jandavid@kbblservicesentral.no

mykola arama

Servicemedarbeider

Tlf. 482 94 495 mykola@kbblservicesentral.no

Anita Larsen

NY SAMARBEIDSPARTNER:

DU FÅR RABATT

OG BONUS PÅ SIGDAL-KJØK KEN

Enten du har planer om nytt kjøkken, eller bare ønsker en kjøkkenfornyelse, er Studio Sigdal på Løkkemyra stedet. Som KBBL-medlem får du rabatt og bonus, og selvfølgelig mye kjøkkenkompetanse hos KBBLs nye samarbeidspartner.

Studio Sigdal flyttet inn på Løkkemyra i oktober i fjor, og leverer kjøkken av høy kvali tet – i tillegg til bad og garderobe. Butikksjef Gunn Kämpe er godt kjent i lokalene, for her drev hun møbelbutikk i flere år tidligere. Hun trekker fram godt med parkering og store vinduer som positive særtrekk ved de nye Sigdal lokalene.

MØRKE JORDFARGER

Sammen med kjøkkenkonsulent Oda Oterhals står hun på for å inspirere og gi gode råd til sine kjøkkenkunder.

– Vi merker at folk er opptatt av kvalitet, og det går derfor mye i eik, som tåler litt hardere bruk før det blir slitasje. Uansett hvilken farge kundene vil ha på sitt kjøkken,

kan vi levere, og det har folk fått med seg. Etter noen år med mye svart, går det min dre av det nå. Men det er fremdeles mørkt – vi selger mye av det mørkebrune – det er nesten svart, men med en lunere vri. Generelt er alle jordfarger veldig populære, forteller Gunn.

FORNYELSE

Som ellers i samfunnet er det mye fokus på bærekraft også når det gjelder kjøkken. Et alternativ til å bytte ut hele kjøkkenet, og likevel få en oppgradering, er det Studio Sigdal kaller «RE:NEW».

– Mange vil fornye seg uten å bytte ut alt, og en fin måte å gjøre det på, er å bytte benkeplate og fronter. Da kommer kundene

gjerne med sine litt eldre, hvite kjøkkenfronter, og ønsker overgang til mer farger. Man kan velge fritt fra sortimentet vårt, men det eksisterende kjøkkenet må være bygget på et system med Nobia skrog, som blant andre vi og HTH har, sier Sigdal sjefen.

HUSK AT DU ER MEDLEM

Som KBBL medlem får du 20 % rabatt på alt fra Sigdal (ikke hvitevarer), og 2 % bonus i tillegg. Et kjøkkenkjøp koster gjerne litt, og da blir 2 % bonus mye penger – som du kan bruke på noe annet. For å benytte deg av bonus må du registrere ditt betalingskort på Min side og betale med ditt registrerte kort. For å få rabatt må du vise fram KBBL appen der medlemsnummeret står. ••

Gyldenbrunt eikekjøkken er lunt og lekkert, og det er tilbake! Legg merke til den elegante benkeplaten i lys stein.

Butikksjef Gunn Kämpe og kjøkkenkonsulent Oda Oterhals ønsker velkommen til en hyggelig kjøkkenhandel. Studio Sigdal har åpent til kl. 17 mandag fredag, til 18 på torsdag og 14 på lørdag.

 Gunn Kämpe viser fram praktiske løsninger på kjøkkenet.

Kjøkkenfrontene fås i mange farger.

DE FRIVILLIGE VI STØTTER

Bank- og finansnæringen forbindes med sparing, utlån og betalingsformidling. Sparebankene har samtidig en lang tradisjon knyttet til arbeidet med å bidra til positiv utvikling i samfunnet banken er en del av.

En viktig del av denne tradisjonen tar form av støtte til positive samfunnsprosjekter gjennom gaver til allmennyttige formål. Denne tradisjonen holdes i live både av sparebankene selv, og gjennom landets 32 sparebankstiftelser. Sparebanknæringens samlede gaveutdelinger gjør bransjen til en av Norges største private bidragsytere til frivillighet, idrett og kultur.

Som lokal sparebank har vi i Sparebank 1 Nordmøre lang tradisjon for å ha et stort samfunnsengasjement. For oss er det svært viktig å være en stolt, sterk og engasjert lokal samarbeidspartner for frivillighetskulturen, lag, foreninger, kulturbegivenheter, idretts arrangementer og allmennyttige prosjekter i hele vårt markedsområde – fra Ålesund i sør til Trondheim i nord.

DELER AV OVERSKUDDET

Da vi i 2021 etablerte Sparebank 1 Nordmøre ble det opprettet to stiftelser; Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. Stiftelsene fikk tildelt en betydelig andel av samfunnskapitalen som var opparbeidet i de to ban kene gjennom alle år.

Dette ble gjennomført med at denne an delen av samfunnskapitalen ble omgjort til egenkapitalbevis og tildelt stiftelsene. Med dette er stiftelsene i dag de to største eierne i banken, og får dermed utbytte av det over skuddet Sparebank 1 Nordmøre skaper gjen nom sin virksomhet. Med dette utbyttet kan stiftelsene bygge kapital, samt dele ut deler av dette utbyttet til allmennyttige formål.

Stiftelsens avkastning av egenkapitalbevisene i Sparebank 1 Nordmøre vil avgjøre hvor mye penger som deles ut fra år til år. I praksis betyr dette at jo større overskudd

banken leverer, jo mer kan stiftelsen gi til frivilligheten. Gavene fra stiftelsen kommer i tillegg til penger som Sparebank 1 Nordmøre gir i form av sponsormidler og andre gaver. I fjor hadde banken et sponsor og gavebud sjett på rundt 20 millioner kroner. Enkelt sagt legger sunn og lønnsom spare bankdrift grunnlaget for næringens solide samfunnsbidrag.

HVEM KAN MOTTA STØTTE?

Formålet med utdelingene i regi av spareban kene og sparebankstiftelsene skal komme allmennyttige formål til gode. Utdelingene kan ta form av:

• Direkte tildelinger i form av økonomisk støtte til allmennyttige formål

• Allmennyttige investeringer i utstyr, prosjekter, virksomhet eller annet

• Egne aktiviteter som er av allmennyttig karakter (f.eks egne arrangement rettet mot bestemte grupper)

SEND SØKNAD

Trenger du økonomisk støtte til gode tiltak i ditt lokalmiljø? Du kan sende søknad til din lokale sparebank eller sparebankstiftelse.

Søknadsprosessen er ikke krevende, men forutsetter at du kan beskrive hva du søker midler til og hvordan det kommer samfun net til gode.

Vi oppfordrer deg til å besøke nettsidene til sparebankene eller sparebankstiftelsen i området der du holder til for mer infor masjon om søknadsmuligheter, frister og kriterier for tildeling.

TIL ALLE SOM STÅR PÅ

Nå som det går mot slutten av frivillighetens år 2022 vil vi i Sparebank 1 Nordmøre berømme alle frivillige i lag organisasjoner for den innsatsen de gjør hver dag.

Vi er en støttespiller sammen med alle frivillige, og det skal vi fortsette med å være i mange år.

hans mellemsæther sponsoransvarlig sparebank 1 nordmøre

Takk til frivilligheten!

I år er frivillighetens år, og et år der vi er ekstra oppmerksomme på all frivillig innsats. Vi gir herved en ekstra hyllest til vaffelstekere, trenere, loddselgere, styremedlemmer, redningsmannskap, korpsdirigenter etc.

Les mer:

i styret 4

Å delta i styrer er en viktig jobb i borettslag og sameier. Styrehonorarene varierer, men uansett så er det en stor del frivillig innsats som gjøres. Vi har snakket med fire styremedlemmer om hvorfor de har engasjert seg.

Haker stadig av på vedlikeholdsplanen

Pandemien gjorde at Solveig sa ja til å bli styreleder.

Solveig Reiten flyttet inn i Grindalsenga Bo rettslag i Kristiansund i februar i 2017, og ble styreleder tre år etter. Da hun kom hjem fra leiligheten sin i Thailand i mars 2020, hadde hun ikke rukket å ta inn kofferten før valgkomiteen i borettslaget ringte.

– Det var en som hadde sagt ja til å gå inn i styret, men han hadde trukket seg. Om jeg kunne stille? Jeg ba om å få tenke meg om et par dager. Jeg har vært i styrer i boligselskap tidligere, og kjente på ansvaret det var å lede et borettslag med mange folk. Samtidig med dette kom covid, og da tenkte jeg at styrevervet kunne være noe å bry hodet mitt med. Og jeg har ikke angret. Det var riktig medisin til riktig tid for meg, sier Solveig.

Hun hadde vært vara til styret tidligere, og syntes egentlig det var litt lite som foregikk med tanke på at Grindalsenga er et 50 år gammelt borettslag med mange leiligheter.

– Da jeg tok over styreledervervet fant vi avviksrapporter, og vi i styret begynte å ta tak i avvikene, forteller Solveig.

Kollektiv avtale på TV og internett kom raskt på plass. Gamle sikringer i alle fellesarealer ble skiftet ut, og med et godt tilbud valgte 90 % av andelseierne å gjøre det samme i sine leiligheter.

– Dette er viktig for å unngå potensielle farer. Etter at vi fikset det elektriske, har vi konsentrert oss om bygningene. I fjor pus set vi opp evakueringsrommet slik at det fungerer som møterom, samt at det kan leies ut og brukes til selskaper. Ytre områder som gjerder, asfaltering og fin grillplass er også ordnet. Motivasjonen min har vært at

vi skal oppgradere til dagens nivå på alle områder, og jeg har hatt glede av HMS og vedlikeholdsplanen vår i den sammenheng. Det er en del som henger sammen, og det lyser mye mer grønt mot meg i avviksover sikten nå, smiler Solveig.



SOLVEIG REITEN: og styret i Grindalsenga Borettslag har blant annet laget ny grillplass.

SOLVEIG REITEN

Jeg bor i : Grindalsenga Borettslag i Kristiansund

Antall år i styret: 2

Saken fortsetter:

Ble leder etter ett år i borettslaget

Tarjei (30) hadde ikke bodd i borettslaget lenge før han ble styreleder. Han ble spurt om å stille opp da forgjengeren døde, og sa ja.

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg ble leder. Det var ikke vanskelig å finne styremedlem mer, men det var få som ville ta på seg leder vervet. Jeg hadde tenkt å si nei, men lot meg overtale.

HAR SANS FOR Å STILLE OPP

– Hvorfor lot du deg overtale?

– Da jeg vokste opp, var faren min styreleder i borettslaget, og begge foreldrene mine har vært engasjert i styrende organer i Skien Boligbyggelag. Jeg har sansen for å stille opp og gjøre en jobb, så det var ikke så unaturlig for meg å si ja til denne oppgaven.

Tarjei har ansvar for å legge fram budsjett forslag til styret. Det er krevende i en tid med renteøkninger og økte strømkostnader. – I tillegg til administrasjon er det en del prak tiske og uformelle saker som må følges opp. Jobben omfatter alt fra å arrangere dugnader til å sørge for generalforsamling.

Borettslagslederen har vært på befaring med renovasjonsselskapet i forbindelse med en ny avfallsordning, han følger opp dersom det kommer klager og bytter en lyspære her og der når det er nødvendig.

BRUKTE FERIEN

– Hva bruker du mest tid på?

– Om vi holder på med prosjekter, går det masse tid til å følge opp. I fjor sommer byttet vi asfalt rundt blokkene og satte opp elbil ladere. Da brukte jeg hele ferien min på å følge opp, for det var ting å ta stilling til underveis i prosessen. I år har det vært roligere, men det er likevel noe å ta seg av.

– Hva er det tyngste med jobben?

– Det er ikke noe særlig å måtte sette opp felleskostnader. Men det nå en gang sånn at dagens beboere må være med på å betale framtidig vedlikehold. Samtidig opplever vi at alt blir dyrere, og det må vi

forholde oss til når budsjettforslaget kom mer.

– Og hva er det beste?

– Det er veldig gøy når folk engasjerer seg i forskjellige ting. Det kan være alt fra å stelle blomsterbedene til å arrangere som merfesten. Da er det forholdsvis lett å være styreleder, forteller Tarjei før han drar videre til trenerjobben for et fotballag.

Jeg bor i : Flyttet inn i borettslaget Falkum VII i Skien for 4 år siden Antall år i styret: 3



TARJEI SKOFTEDALEN FISKUM

TARJEI SKOFTEDALEN FISKUM

Opptatt av samholdet

Ingrid Kruse Fevåg (42) ble styremedlem i Hjellmyra Borettslag i Molde for to år siden – fire år etter hun og datteren flyttet inn. Planen var egentlig å bare bo der, men nysgjerrigheten tok overhånd.

Ingrid Kruse Fevåg er en samfunnsengasjert kommunepolitiker i Molde, og hun syntes egentlig det var greit å bo i borettslaget uten å engasjere seg noe mer enn det. Men da hun fikk spørsmålet om å bli med i styret, ble hun likevel litt nysgjerrig.

– Jeg ville sette meg litt inn i hva det dreide seg om. Selv om planen var å ikke engasjere meg, kjente jeg samtidig på en interesse for å vite hvordan det fungerer i et borettslag. Hvordan styrearbeidet skjer, kommunika sjonen innad og overfor boligbyggelaget –helheten. Og selvfølgelig også kunne bidra litt selv – det synes jeg er viktig.

INKLUDERENDE

Ingrid har funnet ut at en drivkraft for henne i styrearbeidet er at de som kommer inn i borettslaget, uansett om det er på kort eller lang sikt, opplever samhold og at det er inkluderende.

– Selv har jeg ikke vært den som har gått ned dørene til naboen, og det kan man velge selv. Men jeg synes det er viktig at man har muligheten til å bli en del av fellesskapet. Jeg fikk et brudd i ankelen for noen måneder siden, og det er i slike situasjoner at du ser hvor viktig samholdet er – at vi kan være der for hverandre hvis det skjer noe. Jeg fant ikke ut hvor viktig det er å kunne stille opp for hverandre før jeg virkelig opplevde behovet selv. I et borettslag er det gjerne folk i ulike faser og situasjoner i livet – alt fra enslige, eldre til småbarnsforeldre, og vi må legge til rette for at folk ser hverandre.

JULEPALMETENNING

Noe som bidrar til å skape samhold, er felles arrangement der folk kan bli litt kjent.

– Vi hadde vår første sommerfest i år. Da inviterte vi alle til å grille og spise middag sammen. Ikke alle var med, men alle fikk

tilbudet. Før jul i fjor hadde vi også en liten samling. Vi pyntet et – det jeg vil kalle –skamklipt tre i hagen med julelys, serverte gløgg og spilte julemusikk. Vi syntes treet mest lignet på en palme med lys. Folk i alle aldre kom og ble med, og det var både mor somt og koselig for alle, sier Ingrid.

INGRID KRUSE FEVÅG

Jeg bor i : Hjellmyra Borettslag i Molde

Antall år i styret: 2

JULEPALMETENNING: Humor og glede rundt juletider i fjor.

INGRID KRUSE FEVÅG: Bor i Hjellmyra Borettslag i Molde.

ingrid kvande

Tok ledervervet

Rolf Halvard Hanssen og samboeren flyttet fra enebolig og inn i splitter nye Fevikpynten sameie i mai i år. Han gikk også rett inn som styreleder.

– Vi pratet om leilighet i november i fjor, og da lurte vi på hvordan situasjonen var i Arendal-Grimstaddistriktet. Jeg har en sviger datter som jobber i eiendomsavdelingen til Ugland eiendom, og jeg spurte henne om råd. Hun tipset om at det var en ledig leilighet på Fevikpynten, så vi tok en kikk og bestemte oss for å slå til. Seks måneder etter var leilighetene klare, så det ble kort ventetid på oss.

TOK PÅ SEG VERVET

I begynnelsen av mai kalte forretningsfører Arendal BBL de 24 ferske leilighetseierne inn til et møte.

– Da møttes de fleste som skulle flytte inn her. Etter litt orientering, måtte vi velge et styre. Arendal BBL hadde avklart med noen på forhånd, men ingen hadde sagt ja til å være styreleder. Så da sa jeg at jeg kunne ta på meg det vervet. Noen måtte jo gjøre det, forteller Rolf Halvard.

TRAVELT I STARTEN

Han forteller at det var mye å gjøre i begyn nelsen.

– De fleste flyttet inn i mai, og da er det en del folk lurer på. Så fra mai til juli var det skikkelig hektisk, med en del telefoner via meg. Men nå har det roet seg betraktelig. Siden vi alle var nyinnflyttet var jo alt like nytt for meg som alle andre, men jeg har forholdt meg til byggherren Ugland, og Arendal BBL som begge er profesjonelle og var behjelpe lige, sier styrelederen.

I startfasen har det også vært tatt en del beslutninger.

– Det skal jo bestemmes en del om hvor dan vi skal ha det, som beplanting, rengjøring av fellesarealer etc. Vi har hyret inn et firma som rengjør indre fellesrom, og har også leid inn noen til å stelle plenene foran eiendommen. Slike praktiske ting vi måtte bli enig om, og det fant vi veldig fort ut av.

Sameiet Fevikpynten ligger rett ved sjøen, og foran boligene er det en populær prome nade som går bort til Strand Hotell.

– Vi er ivrige turgåere min madam og meg, så vi går både der og mange andre turer rundt Fevik, sier Rolf Halvard, som har fylt 80 i år.

FRIVILLIG ARBEID

30 år av livet har han vært medlem av Lions, og er fremdeles svært aktiv der.

– Senere i dag skal vi i Lionsklubben på en institusjon i Arendal og steke vafler, koke kaffe og gjøre det hyggelig for beboerne. 10–12 av oss Lionsmedlemmer går også tur sammen hver tirsdag hele året – uansett vær, forteller Rolf Halvard Hanssen. ••

ROLF HALVARD HANSSEN

Jeg bor i : Fevikpynten sameie, Arendal

Antall år i styret: 0,5

ROLF HALVARD HANSSEN: Styreleder og aktiv innen frivillighet. (Foto: Jan Aarrestad)

FEVIKPYNTEN SAMEIE (Foto: J.B. Ugland Eiendom)

ingrid kvande

pc til skolearbeid

fornuftige og fine klær

billetter til kino, inngang på treningssenter medlemskontingent til idrettsklubber

badeland, lekeland eller bowling gymklær

GODE VERDIER

tema: frivillighetens år

sovepose

I KRISTIANSUND

En idé og et initiativ fra tidligere klassekamerater ved Langveien ungdomsskole, har gitt verdifulle bidrag til barn og unge i Kristiansund. Det er 15 år siden ideen ble skapt, og nå venter en hektisk desember måned.

– I 2007 var det reunionsfest for oss som hadde gått i samme årskull ved Langveien ungdomsskole. Etter festen ble Thomas, Gunn, Arne og jeg sittende og mimre litt. Hvor ble det av den og den? Hva er det som gjør at ting går bra og dårlig med venner fra vårt liv? Katarina Eilertsen forteller at det ble sådd en spire da.

STARTET MED JULEGAVEAKSJON

– Vi satt med et overskudd fra jubileums arrangementet, og bestemte oss for at vi ville bruke de pengene til å hjelpe andre. Vi visste at folk dropper ut av idrett og arrangement av grunner de ikke rår med selv. Med et lite økonomisk tilskudd kan det bli enklere å fort sette, og det var interessant for oss, forteller Katarina.

Resultatet ble en julegaveaksjon der de skaffet nyttige gaver til barn og unge de visste hadde behov, og det skulle bli star ten på Gode Verdier Kristiansund. Thomas

Thormodsen, Gunn Elisabeth Stensønes, Katarina Eilertsen og Arne Roksvåg startet organisasjonen i 2007, og den ble registrert i Brønnøysundregisteret i 2012. Hilde Kavli Roksvåg gikk inn i Arnes sted da han døde.

– Vi snakket mye om dette hjemme – vi var veldig engasjert i Gode Verdier Kristiansund begge to, så det var lett for meg å si ja til å bli med, forteller Hilde.

JULEGAVER TIL 150 BARN

Thomas Thormodsen sier de har bygd opp et bra system for å hjelpe i det stille.

– Vi er veldig opptatt av diskresjon, det har vi vært hele veien. Det står ikke Gode Verdier Kristiansund på julegavene fra oss, og det er ikke sikkert barnet trenger å vite hvor gaven kommer fra heller. Halvparten av det vi gjør skjer rundt jul, og 150 barn fikk julegave i fjor – det kan være fornuftige og fine klær, billetter til kino, badeland, lekeland eller bowling, samt inngang på trenings­

senter og idrettsklubber. Gavene skal ikke skille seg ut – ikke for dyrt og ikke for billig, men det må være noe som fungerer.

GODE

De tidligere klassekameratene sier de har masse støttespillere. Idrettslag bidrar ved at unger får trene. Lokale butikker gir gode pri ser, og tipser om når det er tilbud på bestemte varer. Det skjer også at butikker gir beskjed om at de har noen varer på lager som de vil at Gode Verdier Kristiansund skal få ta over og gi videre.

HELÅRSVIRKSOMHET

Selv om desember er den travleste måne den for Gode Verdier Kristiansund, holder de på gjennom hele året, og blir kontaktet flere ganger i uka.

– Det kan like gjerne være konfirmasjons gaver og bursdagsgaver det er behov for. Vi får også mange henvendelser når det gjelder

ingrid kvande

skoleturer. Foreldre får lange lister over utstyr som skal med når ungene skal på tur, og det er ikke alle familier som har råd til det, sier Gunn Elisabeth Stensønes.

HAR HJELPERE

Henvendelsene kommer fra ulike hold – fra såkalte hjelpere. Det kan f. eks være trenere, lærere, en nabo, eller en helsesykepleier som fanger opp noe.

– Vi har fått en god gruppe hjelpere. Da kontakter de oss, og som regel vet vi ikke hvem som skal ha gaven/tingen. Det går på tillit alle veier. Vi kjenner hjelperne og stoler på at de gjør gode vurderinger, sier Hilde.

UNGDOMSÅRENE VIKTIGST

Opprinnelig var meningen å hjelpe barn under 18 år, men de tidligere ungdomskolevennene ser at det er i ungdomsårene man virkelig begynner å merke at man mangler noe.

– I den alderen faller man mellom mange

stoler i systemet. Det kan være vanskelig å se at en 17 åring som bor på hybel sliter. Men det kan stå på at man mangler gym klær, og dermed ikke stiller opp i gymmen, og heller ikke får karakter. Eller at man har en PC som ikke virker, noe som kan gå ut over skolearbeidet. Da har både rådgivere og andre vært oppmerksomme. Samtidig er vi bevisst på at vi ikke skal ta oppgaver som hører til det offentlige. Noen ganger mangler folk informasjon om rettigheter, og da har det skjedd at vi har bidratt med det, sier Katarina.

FOLK VIL BIDRA

Mange i byen kjenner godt til Gode Verdier Kristiansund, og vil støtte opp.

– Vi opplever at folk ønsker at det skal gis bidrag til Gode Verdier Kristiansund i stedet for en bryllupsgave og lignende. Det setter vi pris på, og folk kan støtte organisasjonen ved å vippse penger. Vi tar ikke imot ting,

det er ikke vårt konsept. Noe som kan være en liten ulempe, er at vi ikke er de som tak ker mest, men det kan vi nesten ikke gjøre. Alt vi får inn går til saken, og da har vi ikke mulighet til å sette inn takkeannonse i avisa, sier Katarina.

– Vi bruker ikke en eneste krone på noe. Vi er sponset med alt fra regnskap til nettsider, og det er veldig mange som gjør mye for at vi skal eksistere. Vi måtte kjøpe en rull julepapir i fjor, og det irriterer meg ennå, sier Thomas.

FRIVILLIG FORENING MED ET KONSEPT

De fire er sterkt engasjert i organisasjonen, men legger vekt på at det er frivillig arbeid.

– Noen tror at dette er jobben vår, men vi jobber 100 % med annet til vanlig, så vårt bidrag er fritiden. Vi svarer så fort vi kan, og gjør så godt vi kan. Vi er de som organiserer og administrerer det, og føler oss heldige som har skapt et system som gjør at folk kan hjelpe folk i byen og omlandet sitt, sier Katarina. ••

GODE VERDIER KRISTIANSUND Hilde Kavli Roksvåg, Thomas Thormodsen, Katarina Eilertsen og Gunn Elisabeth Stensønes.

Festmåltid

FRA RIMELIGE RÅVARER

KOKKE N MATEUSZ WESOLOW

Kokken Mateusz Wesolowski har byttet ut indrefileten med nyretapp, som er musk elen som nyrene er festet i. Stykket kalles også slakterbiff. Det navnet kommer av at denne stykningsdelen var en delikat hemme lighet, som slakterne gjerne ville ha selv. Slakterbiffen ble ansett som en skjult skatt, og som den mest velsmakende delen på dyret. Men uansett navn, det er enkelt å bestille nyretapp i en hvilken som helst mat butikk med egen kjøttdisk.

– Dersom jeg kan velge mellom indrefilet og nyretapp, velger jeg det siste. Den er kraftigere på smak. sier Mateusz. Han jobber hos Jacob & Gabriel i Skien. Restauranten definerer seg som «folkegourmet», og satser blant annet på fine dining basert på relativt billige råvarer.

MÅ BRUKE TID

Han starter med å skjære vekk alle hinn ene i nyretappen. Stykket har en tykk sene i midten, og denne kan med fordel skjæres ut før steking. Det er en mer omfattende jobb enn på finere stykningsdeler, men det er ikke komplisert om en har en god kniv.

– Det er viktig å bruke tid på matlagingen, påpeker kokken. – Om du trives med å bruke litt tid på kjøkkenet, er slakterbiff en perfekt råvare. Stykningsdelen brukes mye av oss i restaurantbransjen.

STERK VARME

– Slakterbiffen stekes som en entrecôte. Det vil si med sterk varme i noen minutter på hver side. Kokken har tre, fire knuste hvitløk og en kvast med timian, rosmarin eller andre urter i panna. Og så krydres biffen med salt og kvernet pepper.

Mateusz bruker en skje til å øse varmt smør over biffen under stekingen. Det er for å få med smaken fra hvitløken og urtene og å få varme fra oversiden også. Målet hans

er å få riktig karamellisering av stekeflaten.

Etter stekingen må kjøttet hvile i 5–6 minut ter før biffene skjæres på tvers av kjøttfibrene.

Kjernetemperaturen kan være så lav som 50°C og oppover til 59°C, men ikke mer. For hard steking gjør fibrene harde og seige. «Well done» er ikke å anbefale for slakterbiff. Utover det er det bare å steke biffen slik en ønsker den.

GRØNNSAKER

Mateusz velger rimelige råvarer til tilbehøret også, sjalottløk, jordskokk og grønnkål.

– Løkene deler jeg og steker dem i medium varm stekepanne til de får en brun/svart farge. Så setter jeg dem i ovnen på 160 gra der i 8 minutter. Jordskokkene deles ternin ger, som stekes i stekepanna på alle sider.

– Jeg liker også å lage puré av jordskokk. Da legger jeg de stekte jordskokkene i en ildfast form, dekker over med melk og kry drer med salt og pepper. Så steker jeg dem under lokk i ovnen i 30 til 40 minutter. Til slutt pureres alt med stavmikser eller i blen der. Grønnkålen stekes i ovnen og brukes som pynt.

FILOSOFI

– Vi bruker alt, fra nese til hale, understreker kokken. – Det som ikke kan benyttes som råvarer i ulike menyer, bruker vi til å lage kraft. Vi kaster nesten ingen ting Det er vår filosofi. Med kunnskap, mye arbeid og respekt for råvarene kan vi lage gourmet retter av rimelige råvarer. Vi følger kalenderen og satser på lokale råvarer når de er på sitt beste og rimeligste.

– I denne oppskriften har jeg kombinert slakterbiffen med sjalottløk og jordskokk, men du kan bruke et hvilket som helst enkelt tilbehør. Men ikke overdriv. Kjøttet smaker så mye og så godt i seg selv at slakterbiffen må få komme til sin rett.

ARBEID: Sener og hinner bør skjæres bort. Det er ikke vanskelig om en har en god kniv.

STEK: Kokken Mateusz Wesolowski steker biffen sammen med et par knuste hvitløk og urter.

ØSER: For å få med den gode smaken fra urter og hvitløk, øser Mateusz stekesmør over kjøttet.

SLAKTERBIFF:(nyretapp)medsjalottløk,jordskokkoggrønnkål.

Kryssord & Sudoku

Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 4-2022 eller Sudoku 4-2022. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 16. januar 2023

LØSNING KRYSSORD NR. 3, 2022

Vinnere kryssord 3/2022:

Astrid Gauslå, Arendal

Leif Harberg, Kristiansund

Marit Næss Høie, Skien

Vi har også godkjent «her var det passe energi», som en del har skrevet. Dette fordi både «bymark» og «bypark» kan være riktig.

Vinnere sudoku 3/2022:

Hilde Ø Sundvall, Skien

Sebastian Bosgraaf, Bjorbekk

Anne Lise Samuelsen, Arendal

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse Postnr./Sted

kryssord

Middels

Ta en for laget

– GJØR EN INNSATS SOM STYREMEDLEM DER DU BOR!

Styrets arbeid i boligselskaper er typisk frivillig arbeid. Det er hyggelig å bli bedre kjent både med andre beboere og med bygningsmassen. Hele poenget er at du gjør en innsats for fellesskapet der du bor, og at denne oppgaven går på rundgang mellom alle beboere. Alle bør ta sin tørn.

HVORDAN BLIR DU VALGT?

Styremedlemmer og styreleder velges av årsmøtet/generalforsamling. Styret kan ikke foreta suppleringsvalg ved behov. Du må være myndig, men du trenger ikke å bo i boligselskapet. Eksterne styremedlemmer eller styreledere kan velges inn. En ekstern og profesjonell styreleder kan for eksempel være det som hjelper et boligselskap gjennom en vanskelig periode, for eks. i forbindelse med et store rehabiliteringsprosjekt.

Det er ikke noe krav at man velger vara medlemmer, men det er ofte veldig praktisk for å sikre seg at styret er vedtaksført, selv om det skulle oppstå fravær eller inhabilitet for enkelte av styremedlemmene.

Boliglovene har ikke regler om valgkomite, men det er veldig lurt å ha en. Denne kan årsmøte/generalforsamling velge årlig, og en ganske etablert praksis er at avtroppende styremedlemmer tjenestegjør i valgkomiteen etter endt periode. Disse har ofte god kjenn skap til hvem som bor i borettslaget, og kan ha verdifulle bidrag inn i komiteens arbeid.

HVOR LENGE KAN DU VÆRE STYREMEDLEM?

Man velges for 2 år av gangen, med mindre årsmøte/generalforsamling bestemmer noe

annet. Etter 2 år velges nye styremedlemmer på ordinært årsmøte/generalforsamling.

Dersom man flytter fra boligselskapet eller av andre grunner ikke lenger finner å kunne sitte i vervet før perioden er gått ut, så kan man trekke seg. Selv om boliglovene sier at man må ha en særlig grunn, kreves det ikke så mye.

Noen ganger kan det bli så stor uenighet om veivalg eller om beslutninger som er tatt, at noen vil kaste styret ved såkalt mis tillitsforslag. Dette kan foreslås både i det årlige ordinære møtet eller ved begjæring om ekstraordinært møte i årsmøte/generalforsamling. Ved ekstraordinært møte må forslagsstiller minst være to boligeiere og representere minst 10 % av stemmene.

STYRETS OPPGAVER

Styret er boligselskapets daglige ledelse. Styret skal sørge for at boligselskapet har god forvaltning av de økonomiske forhold, at verdiene i boligselskapet opprettholdes gjennom nødvendig vedlikehold og jevn lige driftsoppgaver, gjennomføre vedtak i generalforsamling og årsmøte, og ellers forvalte boligselskapet i tråd med lover og regler i vedtektene.

De fleste opplever at styrevervet er meningsfylt, og at man både lærer noe nytt samtidig som man blir bedre kjent med sine naboer og resten av styret. Arbeidet er givende og man er til nytte. Du trenger ikke å ha noen forkunnskaper eller særlig kjennskap til vedlikehold og eiendomsforvaltning. Man har for det første boligbyggelaget tilgjengelig som rådgivere og tjenesteytere, i tillegg kan man engasjere andre rådgivere når man trenger det. Det er ofte lurt å gjennomføre tekniske undersøkelser dersom man er usik ker for eks. på vedlikeholdsbehovet. En slik undersøkelse vil gi styret godt grunnlag til å fatte en beslutning om veien videre. Gode forundersøkelser og god informasjon gir også stor trygghet for boligeierne dersom de skal stemme over en sak i årsmøte/generalforsamling, hvor styret ikke alene har full makt, for eks. i en utbyggingssak.

FORVENTNINGER TIL STYRET

Styret består av helt vanlige folk, som regel beboere i boligselskapet, men dette er ikke et krav. De har ingen andre forutsetninger enn at de er villige til å påta seg denne opp gaven og bidra til fellesskapet. Dette er det noen som glemmer, og stiller for store krav

til styrets kunnskaper, leveranser og tilgjen gelighet. Det er viktig å huske på at styret gjør en frivillig innsats for de andre, og bru ker av sin fritid for å løse oppgavene. Dette må også prege forventningene man kan ha for eks. til responstid fra styret. Dette kan det av og til være lurt å minne boligeierne om.

På den annen side må man anerkjenne et behov for informasjon til boligeierne om styrets arbeid og beslutninger. Det er derfor lurt å gi informasjon jevnlig, for eks. gjen nom nyhetsbrev som publiseres på boligselskapets hjemmeside, eller senders på epost.

STYRETS ROLLE OG INHABILITET

Som styremedlem er din rolle å delta i og fatte beslutninger til det beste for flertallet i boligselskapet, samtidig som man skal sørge for at et mindretall ikke lider overlast av fellesskapets fordeler(mindretallsvernet). Man må altså ikke benytte anledningen som styremedlem til å «mele sin egen kake». Boliglovene har egne regler om inhabilitet, som sier at man ikke kan delta i beslutningen i saker hvor man selv eller styremedlemmets nærstående har en klar personlig eller økono misk særinteresse i. I disse sakene må man

fratre under behandlingen av saken. Det kan i disse tilfellene være lurt å ha et varamedlem som kan tre inn. Varamedlemmene må også velges av årsmøte/generalforsamling.

Personlig særinteresse vil man typisk ha i tilfeller hvor man selv søker om tillatelse til en utbygging, eller et firma man er ansatt i har inngitt tilbud på arbeider i boligselskapet. Det er imidlertid ikke inhabilitet dersom man diskuterer felles tiltak som skal være til nytte flere, men ikke alle boligeiere, og et styre medlem er blant de som er berørt. Da har man ikke en særinteresse.

STYREHONORAR

For arbeidet man gjør i styret får man et ved erlag. Styret kan imidlertid ikke fastsette sitt eget honorar, men kan foreslå sitt honorar til årsmøte/generalforsamling, som avgjør saken. Normalt fastsettes honoraret etter skuddsvis. Det vil si at man på årsmøte/ generalforsamling våren 2022 fastsetter honorar for året 2021. På denne måten kan styret argumentere for høyere honorar pga. ekstra arbeidsbelastning med konkrete saker. Eksterne styremedlemmer vil normalt kreve forhåndsavklaring av honoraret, og også ofte hyppigere utbetalinger. Dette er natur

lig da de trenger forutberegnelighet for sin inntjening.

Det er ingen lovregler om honorarets stør relse, men undersøkelser har vist at gjen nomsnittet ligger på ca. kr. 1500, pr boenhet. Her må hvert boligselskap finne sin løsning, og det er ingen fasit. Det er også vanlig at styreleder får en større andel av honoraret enn de øvrige, som følge av at styreleder normalt har høyest arbeidsbyrde.

SNART TID FOR VALG

På vårparten holdes de ordinære årsmøter/ generalforsamlinger, og jeg anbefaler deg å vurdere om du skal melde din interesse denne gang. Det er en svært viktig og interes sant jobb, og alle bør bidra. Du trenger ikke å bekymre deg, du har gode rådgivere til gjengelig i boligbyggelaget, og gode digitale systemer for oppfølgning av henvendelser og styrearbeidet. Lykke til! ••

line c.b. bjerkek advokat, nbbl

alle medlemsfordelene lenger bak i bomagasinet

Bruk de samme pengene flere ganger

Som medlem i boligbyggelag får du bonus og rabatter hos en rekke butikker og virksomheter. For hver krone du bruker hos disse samarbeidspartnerne, får du litt tilbake. I fjor tjente medlemmer i boligbyggelag opp mer enn 23 millioner kroner ved å handle hos virksomheter de får bonus hos.

I en tid der prisene på varer og tjenester øker, er det ekstra viktig å tenke smart når man handler. Hvis du får bonus hos en tilbyder av f. eks byggevarer, leker, sportsutstyr, overnatting, tannsjekk men ikke hos den andre, vet du jo hvor det er lurt å handle.

Når du betaler med det betalingskortet du har registrert på Min side, får du bonus hver gang du handler hos i de butikkene som ditt boligbyggelag har bonus-samarbeid med.

BONUS KAN BLI NY VARE

For hver gang du benytter kortet vil bonusen vokse – sakte når du handler for små beløp, og skikkelige jafs når du handler for mye. Med 5 % bonus gir f. eks et kjøp på 20 000,– hele kr 1 000,– i bonus! Så hver handel kan bli til en hyggelig bonus – som du kan få overført til din bankkonto slik at du kan bruke pengene en gang til. ••

se

Medlemsfordeler

i KBBL 2022

Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler.

skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt. Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

SPAREBANK 1 NORDMØRE

MAXBO KRISTIANSUND

ACTIC

på medlemskap. Medlemsprisen gjelder kun på standardpriser. Fri tilgang til Atlanterhavbadets fasiliteter er inkludert i medlemskapet.

WEST ELEKTRO

DEKKTEAM

FLÜGGER FARVE

5 % bonus –gjelder hele kjøpet, også tilbudsvarer. Gjelder ikke kjøp på nett. Kan ikke kombineres med andre kundeprogrammer. 20 % rabatt –gjelder alle Flügger- og

EIENDOMSMEGLER 1

MALIA

ODIN

JON SÆTER AS

ATLANTERHAVSBADET

Hjertet i byen

tema: frivillighetens år

KRISTIANSUND

Lille Andersen ønsker at Kristiansund Frivilligsentral skal være hjertet i byen. – Alle frivillige lag og organisasjoner kan bruke lokalene våre, og kanskje finner folk en organisasjon de vil bli medlem i.

Slagordet til Frivilligsentralene er «møter mellom mennesker». Vi ønsker at folk som har en god idé kan komme hit. Vi har to krav: det skal være gratis og for alle. Man kan komme hit og starte strikkekafe, lime modellfly sammen, danne en lesering eller hva det måtte være. Ved oppstart begynner det gjerne med den innerste sirkel, og så drar det på seg med flere medlemmer. Vi har god kapasitet på dagtid, på helg og etter kl. 20, så det er bare å ta kontakt om man ønsker å starte noe, sier Lille Andersen.

LANG ERFARING MED OMSORG

Hun er daglig leder i Frivilligsentralen, er utdan net sosionom og var offiser i Frelsesarmeen i 5 år. Hun har bodd i Kristiansund 15 år nå, og har både barn, barnebarn og fosterbarn – og hunden Mini Aslaug.

– Jeg har jobbet med frivillighet, omsorg, rus og psykisk helse hele livet, og er i ut gangspunktet veldig glad i folk. Det skal være plass til alle – vi har alle samme ver di, sier Lille, som i tillegg til å jobbe fulltid i Frivilligsentralen også driver Fellowman Kristiansund.

STATSTILSKUDD OG SPONSORER

Kristiansund Frivilligsentral er en av 486 fri villigsentraler som er i drift i Norge, og får statstilskudd.

– Vi står fritt til å være kreative når det

gjelder aktiviteter. Vi får litt sponsing også. Vi fikk 100 000, av SpareBank stiftelsen til BUA, der folk kan låne seg sport og fritidsutstyr helt gratis. Midler er viktig for oss, og jeg bruker en del tid på å søke tilskudd, sier Lille.

AKTIVITET HVER DAG

Frivilligsentralen har nye, moderne lokaler i Skolegata. Her er det BUA, et større lokale med mange sittegrupper og et lite møterom med plass til 8 personer. Mental helse, Røde Kors, Ryggforeninga og Bipolarforeninga har faste møter her, og det skjer noe hver ukedag.

– På mandager er det Eldres hus, og hver onsdag er det åpen kafe mellom kl. 10 og 14. Da selger vi kaffe og vaffel til kostpris, og an tall besøkende varierer fra fem til 30 i tillegg til de frivillige. Fredager kl. 18 har vi brett spillkveld, og da kommer det vennegjenger som spiller spill og koser seg sammen. Vi har ikke satt noen aldersgrense, men det er mest videregåendealder på de som er her i dag. Det er voksne her også, og det hjelper på miljøet, forteller Lille.

MANGE ARRANGEMENT

Kristiansund Frivilligsentral har også stort aktivitetsnivå på andre måter.

– I oktober arrangerte vi høsttakkefest i gågata med barnehageunger og elever fra Helse og oppvekst på videregående. Da lag

de vi suppe som vi serverte. Snekkerlinja har også vært her på besøk. Da stod hjemmelaget pizza på menyen, og det ble blant annet konkurrert i å slå spiker.

Mens flyktningene fra Ukraina fremdeles bodde på Atlanten, åpnet vi lokalene for de hver lørdag. Den kvelden Ukraina vant Eurovision Song Contest, eller Grand Prix, var det spesielt stor stemning her.

Den 5. desember skal vi arrangere Frivillighetens dag. Ordføreren har sagt ja til å komme, og det er åpent for alle. Vi drar også ut til de som ikke kan komme hit, og har vært både på sykehjem og omsorgsboliger og bydd opp til allsang. Vi har også vært på skolebesøk og fortalt om hvem vi er, sier Lille.

FOLKEFESTEN BLIR TRADISJON

I sommer arrangerte Kristiansund Frivilligsentral Folkefest i Folkeparken der de samlet hele 60 frivillige lag og organisasjoner. På grunn av dårlig vær ble arrangementet flyt tet fra Folkeparken til Ishallen, og det kom masse publikum.

– Vi var så heldige å ha Solveig Kloppen her, og det ble en fantastisk dag. Dette er et arrangement som ga mersmak, og det blir en tradisjon og noe vi skal gjøre hvert år. Det er viktig for oss å være den som både samler alle lag og organisasjoner, og folk som øn sker å være frivillige, og folkefesten fungerte utmerket til det, sier Lille Andersen.

ingrid kvande

VI HAR TO KRAV: DET SKAL VÆRE GRATIS OG FOR ALLE

Lille Andersen leder Kristiansund Frivilligsentral, og ønsker alle velkommen inn.

Med smilet på plass

Det er én ting som gjør at det gode humøret til Fredrik Kvisvik Megaard kan få en liten knekk, som barn likte han lukta av noen spesielle skinnjakker, og hva tror du er rekorden hans fra Storbakken til Freikollen?

I disse dager er det to år siden Fredrik Kvisvik Megaard startet som kunderådgiver forvalt ning i KBBL. 29 åringen var kunderådgiver i Nordea i Stavanger da han søkte seg til KBBL, og da kan kom tilbake til Kristiansund var det ti år siden han forlot hjembyen. Via Forsvaret på Hovedflystasjonen på Ørlandet, økonomistudier i Molde, jobb i Ålesund, Oslo og Stavanger gikk ferden tilbake til Kristiansund.

– Jeg hadde et avsluttet forhold bak meg i Stavanger, og det var like greit å komme seg hjem. Jeg har ikke angret på det. Da jeg bodde her for ti år siden brukte jeg fritiden til å gå på fjellet, treffe kompiser, og gå på byen i helgene. Det er nesten slik nå også, ler Fredrik.

LIKER FOLK

Hverdagen er derimot annerledes – med jobben på forvaltningsavdelinga i KBBL. – Jeg trives veldig godt her. Det artigste

med jobben er alle utfordringene jeg møter på. Oppgavene er forskjellig fra borettslag til borettslag, og jeg synes det er artig å kunne bidra til at de fikses.

Menneskemøtene er også givende. – Jeg liker godt å møte folka i borettslagene. Det å være med på generalforsamlinger f. eks, er kjekt. Jeg får energi av å være sammen med folk, sier Fredrik.

FREIKOLL-FAMILIE

Energi har han mye av, og innimellom går det styggfort! Rekorden hans til Freikollen er imponerende 28 minutter og 29 sekunder fra Storbakken. Han kjenner antageligvis hver en stein opp fjellet, for på det meste har det blitt 117 turer opp dit på ett år.

– Rekordåret var i 2015. Jeg studerte i Molde og passerte Freikollen hver dag på tur hjem. I fjor hadde jeg 104 turer til Freikollen. Et rea listisk mål i år er 78. Da blir det et snitt på 1,5

turer i uka, sier Fredrik, som tydeligvis lar seg motivere av tall og det målbare.

Og da faller han kanskje ikke langt fra stammen? Turen til Freikollen er i alle fall en Megaard greie, for det er flere familiemedlem mer som farter mye dit.

– Farfar har over hundre turer til Freikollen i året, mens far kan loggføre 130–150 turer. Dersom jeg møter en av de på Freikollen tur, er det ikke snakk om å stoppe for en prat. Klokka tikker, og det er først på toppen jeg kan ta en pust, sier den spreke kunderådgiveren.

SOM REGEL BLID

Fredrik vokste opp på Torvhaugan på Dale sammen med sin tre år eldre søster, som i dag er fysioterapeut på sykehuset. Han spilte guttefotball på Dale før det ble overgang til Nordlandet i ungdomsåra. Fotballen er for lengst lagt på hylla, men er i dag en av de få tingene som kan gå på humøret løs

Fredrik Kvisvik Megaard Foto: Ingrid Kvande

enten/eller:

KJØTT ELLER FISK: kjøtt (men tar gjerne sushi)

VIN ELLER ØL: øl (men vil lære om vin)

BY ELLER LAND: by STRAND ELLER FJELL: fjell

hos Fredrik, som ellers er kjent for å være en glad gutt.

– Jeg har alltid vært i godt humør, men hvis Liverpool taper blir jeg som regel sur. Det går heldigvis fort over, for når jeg våkner opp dagen etter et tap, er jeg like blid. Jeg er aldri sur lenge over ting jeg ikke får gjort noe med, forklarer Fredrik. ••

SKULLE BLI DA JEG VAR LITEN:

Taxisjåfør, gå i skinnjakke og begynne å røyke. Jeg syntes at skinn jakke med en eim av sigarettrøyk luktet godt. Taxisjåfør ville jeg bli fordi jeg likte å sitte i bil, og da regnet jeg med at jeg kom til å bli glad i å kjøre bil også. Oppsummert i dag kan jeg si at jeg har lappen, men røyker ikke og har ikke skinnjakke. Men jeg er glad i å kjøre fin bil! Det har vært BMW hele livet fram til 2020. Da ble det overgang til Mercedes CLA som jeg fremdeles nyter å kjøre.

favoritter: MUSIKK: Hard rock og Beatles.

MATRETT: Sushi. Det kjøper jeg på Sticks.

REISEMÅL: Borabora kunne jeg tenkt meg til. Rett og slett fordi det ser så fint ut der. I mai var jeg i Singapore, og besøkte en kamerat. Der bor det 5 millioner mennesker på et areal på størrelse med Hitra og Frøya. De har høye blokker for å få plass til folket, kan du si. Det er også veldig strengt. Du får bot hvis du kaster tyggis på gata, og hvis du blir tatt for å røyke.

FILM: Gudfaren 1, 2 og 3. Jeg har alltid vært fascinert av mafia. Sist jeg var på kino var da jeg var i Singapore. Vi så TOPGUN, og kunne velge mellom kinesisk tekst og engelsk tale eller omvendt. Vi valgte engelsk tale.

BOK: Det er ikke der jeg bruker tida mi. Jeg begynte med en bok i fjor, og er ikke ferdig ennå. Den er om vin, forresten. Jeg er interes sert i å høre om, lære om, og å smake på vin.

HOBBY: Trening! Totalt ender jeg på 5–6 økter i uka fordelt på styrketrening 3–4 ganger i uka, og Freikollen 1–2 dager i uka.

HVIS JEG SKULLE LÆRE ET SPRÅK: Det må bli italiensk. Rett og slett på grunn av at jeg er glad i Italia: Folkene, maten, vinen.

PODCASTER JEG HØRER HVER UKE: «Truls og Hellstrøm», «Jeg kan ingenting om vin» med blant andre Thomas Gjertsen, «Avhørt» og «Oppdatert».

Randonnetur til Åbittinden. Foto: Privat

Thailand Foto: Privat

KATT ELLER HUND: hund

SERVICESENTRALEN TAR OPPDRAGET!

Nylig flyttet eierne inn i Port Arthur Borettslag på Innlandet, og de nyter nå livet i praktiske, topp moderne leiligheter. Mange flyttet fra eneboliger, og noen fryktet at de ville savne garasjen, men alle var klare for å slippe ansvaret med vedlikehold, hagestell, plenklipping og snømåking.

I Port Arthur Borettslag er det Sameiet KBBL Servicesentral som har fått oppdraget med å passe på at alt fungerer som det skal.

SAMMENSATT KOMPETANSE

– Servicesentralen har samlet mye kompe tanse fra ulike fagområder slik at vi kan tilby mange forskjellige tjenester for å dekke beho vene til borettslagene. Det gjelder også Port Arthur, som er ekstra spennende nå siden det er første driftsår. Det første året er all tid en innkjøringsfase, sier driftsleder Olve Thomasgård i KBBL Servicesentral.

STORT ANSVAR PÅ PORT ARTHUR

Han forteller at Servicesentralen skal utføre en god del arbeid i Port Arthur Borettslag.

– Vi skal utføre periodisk kontroll av det tekniske rommet etter angitte intervaller – i utgangspunktet hver 14. dag. Det innebærer blant annet tett kontroll med sprinkelanleg get, og sjekk av driftsalarmer. Port Arthur har fjernvarmeanlegg der sjøvarme kommer inn i via en varmeveksler som står i det tekniske rommet, og vi skal sjekke at væskene er på riktig nivå, forteller Olve.

Lyskontroll er også en del av oppdraget Servicesentralen har fått. Det innebærer kontroll av nødlys, og å sjekke at lampene i fellesarealene virker. I tillegg skal de foreta filterbytte og gjennomføre årlig kontroll av aggregatet inne i boligene.

– Vi skal ikke rense kanaler eller utføre arbeid på selve aggregatet, men vi støvsuger og rengjør inni aggregatet etter faste interval ler, og rapporterer om vi avdekker eventuelle feil, forteller Olve.

BRANNFOREBYGGENDE

Brannkontroll er en viktig tjeneste for å fore bygge uønskede hendelser.

– Neste år skal vi gjennomføre første brannkontroll på Port Arthur. Det innebærer kontroll av brannslanger og slukkere i fellesarealene. Fra og med neste år skal vi også foreta årlig taksjekk i borettslaget.

REGULERE TEMPERATUREN

I Port Arthur Borettslag er det felles garasjeanlegg i kjelleren, og derfra går man nesten tørrskodd til heis opp til hver etasje.

– Vi har fått i oppdrag å se over garasjeporten og å sørge for at det aldri er minusgrader i garasjen. Hver gang garasjeporten åpnes blir det et temperaturfall, og vi skal regulere temperaturen for å unngå at det blir frostskader. Det er montert varmevifter i gara sjen som vi kommer til å sette på ved behov. Vi har også tatt på oss snømåking i gangsonene og rengjøring av fellesarealene. Det kan også komme til flere tjenester, og alt i alt betyr det at beboerne i Port Arthur Borettslag kommer til å se mye til oss i tiden framover, sier Olve Thomasgård i KBBL Servicesentral. ••

Temperaturen i garasjen skal reguleres for å unngå frostskader. Det er montert varmevifter i garasjen som blir satt på ved behov.

sesongstips!

Vinteren står for tur, og det innebærer at takras sesongen er like om hjørnet. Olve Thomasgård minner om at vi må ta vare på hverandre også denne vintersesongen for å unngå skader på mennesker og materiell.

– Boligselskapet er pålagt å sette opp avvisere hvis det er fare for takras (avvisere skal stå maks sju dager). Det er en trygghet for hver enkelt i borettslaget. Hvis takraset blir hengende, må det gjøres noe med, og etter at raset har gått, må det ryddes opp så snart som mulig. Det er borettslagets ansvar.

 Belysning er viktig, og KBBL Servicesentral skal sørge for at alt virker som det skal.

 Port Arthur har fjernvarmeanlegg der sjøvarme kommer inn i via en varmeveksler. KBBL Servicesentral sjekker at væskene er på riktig nivå.

Driftsleder i KBBL Servicesentral Olve Thomasgård tar overblikket i det tekniske rommet i Port Arthur Borettslag.

BÆST PÅ Å HA DET KJÆKT!

Kåre Edøy var formann i Idrettslaget Nordlandet på 80- og 90-tallet, og i 2010 var han tilbake igjen. Sammen med dagens styreleder Hedda Evjen og de mange frivillige som er aktive i klubben, legger de til rette for at barn og unge kan spille fotball og trives.

«Bæst på å ha det kjækt» er slagordet til Idrettslaget Nordlandet, og det forteller at klubben er noe mer enn et vanlig idrettslag. Det ble etablert som Gutteklubben FALK i 1929, og har drevet med både fotball, ski og revyer gjennom tidene.

– Vi fikk tilbud om å kjøpe bygget her for 30 000 i 1961 fra Nordlandet Ungdomslag, og fikk med en hytte på Osmarka på kjøpet. Siden da har klubbhuset vært et naturlig sam lingspunkt på Nordlandet, sier Kåre Edøy.

BARNE- OG UNGDOMSFOTBALL

IL Nordlandet sokner til Nordlandet barneskole, og har 6–7 lag innen barnefotball. Ungdomsfotball starter ved 13 årsalder, og da samarbeider klubben med Dahle IL.

– Det har vi gjort de siste fem årene, og det er viktig for å gi et ordentlig tilbud til barn og ungdom her. Vi har veldig fokus på jenter, og

det har vi lyktes med. Jentene rekrutteres til KBK etterhvert, og det er også bra, mener Kåre.

3,5 MILLIONER I OMSETNING

IL Nordlandet har 500 medlemmer, og kon tingenten er på 300,–. Det holder ikke så lenge med tanke på at drift av sporten koster 1 million kroner.

– Vi kan drifte klubben med 1,5 millioner i omsetning, men omsetningen vår er på 3,5 millioner kroner, sier Kåre Edøy fornøyd.

Men økonomien har ikke bestandig vært god.

– Jeg var 25 år da jeg ble formann her i 1984, og da hadde vi 130 000 i gjeld og var nesten konkurs. Vi berget oss gjennom de neste årene, men hadde ikke penger. Vi hadde derimot noen økonomer i klubben som ble med for å berge oss. Siden da har de alltid passet på og vært rådgivere for klubben, og

vi har aldri havnet i slik økonomisk situasjon igjen, sier Kåre.

LEIER UT

God økonomi er nødvendig for å opprett holde tilbudet til barn og unge, og Kåre Edøy sier de jobber aktivt på inntektssida.

– Vi søker tilskudd der det er mulig, og ser bestandig etter muligheter. Vi har tatt på oss vedlikeholdet av Lunden parkanlegg for Kristiansund kommune. I mange år arrangerte festivaler som Marokkofestivalen og Byfesten. Da fant vi ut hvor dyrt det var å leie telt, så nå leier vi ut telt istedet. Vi har 900 kvm med telt, så vi driver stort. Vi har også to minibus ser, og lokalene våre er i daglig bruk. Det er trimgrupper her på tirsdager og onsdager, og vi leier ut til Møre og Romsdal fylkeskom mune to dager i uka. Vi leier også ut til alt fra barnedåp, begravelser, bryllup og bursdager. Vi

ingrid kvande

Kåre Edøy i storsalen. Det flotte maleriet i storsalen i klubbhuset er malt av Lauritz Broberg.

gjør det vi kan for å skaffe inntekter, og klarte også å skifte lysanlegg på stadion uten å låne ei krone. Om 8–9 år må vi skifte kunstgress, og vi setter av penger til det hvert år, sier Kåre, som forteller at de har flere planer.

– Vi skal bygge ut ca. 90 kvadratmeter neste år. Da blir det nytt møterom, kontor og lager og to toaletter i enden av påbygget slik at folk slipper å gå gjennom hovedbygget når behovet kommer.

ALLTID PÅ TILBUDSSIDA

– Vi er alltid på tilbudssida, og later som vi får til alt. Noen ganger blir folk i klubben litt overrasket over det de skal gjøre. Som da vi tok på oss å transportere sherpaer til trappebygging på Kvernberget seks dager i uka i tre måneder. Men det gikk jo fint. Bjørn Dyrli, en av våre seniorer, kjørte siste tur med sherpa ene den 15. oktober, smiler Kåre Edøy.

I 50 år har IL Nordlandet arrangert Åpningscup, som er den første utendørscupen i Kristiansund hvert år. Det går over to helger, og bidrar med 3–400 000 i omsetning til klubben. 

Hver fredag samles en gruppe med 20 30 seniorer i klubbhuset for kaffe og noko attåt. Kaffegjengen er noen av de som aktivt stiller opp på dugnader for IL Nordlandet.

 Kåre Edøy: Mr. Idrettslaget Nordlandet?

Averøya

Det sier daglig leder i Averøy Frivilligsentral, Merethe Sakshaug. Aktiviteten i Frivilligsentralen er mulig gjennom et samarbeid mellom frivillige, og midler fra det offentlige og næringslivet til drift og aktiviteter. – Vi setter i gang aktiviteter for ulike grup per, både flyktninger, eldre, ungdom og de midt mellom. Jeg har hatt møte med ung domsrådet og sagt at jeg ønsker forslag til aktiviteter vi kan sette i gang sammen med dem. Så langt har vi arrangert bingo og fore drag med ulike temaer her på huset. Innen kort tid ønsker vi å invitere til språkkafe, brettspill mm. Brettspill kan være en fin måte å begynne å lære språket, og målet er å være i gang når kjøkkenet er på plass, sier Merethe.

LOKALER I BRUHAGEN SENTRUM

Det nye kjøkkenet er under bygging på Møteplassen, som er det 200 kvm store lo kalet på toppen av Bruhagen Sentrumsbygg. Der holder Frivilligsentralen til, og alle kan komme og bruke lokalet til aktivitet. Her er det blant annet 7 splitter nye kraftige pc er som Averøy frivilligsentral kjøpte for mid ler de fikk fra Gjensidigestiftelsen. Averøy Frivilligsentral har også en utlånssentral utenfor bygget der folk kan låne utstyr som SUP brett, flytevester, telt, liggeunderlag, hengekøyer og truger.

AKTIV TURGRUPPE

Merethe er opptatt av fysisk aktivitet, og det preger også tilbudene som Averøy Frivilligsentral har satt i gang utenfor husets fire vegger.

– Vi startet opp en turgruppe i 2019, og går tur hver tirsdag. På det meste har det vært med 41 turgåere, og mer enn 30 stk i snitt. Turgruppa er et lavterskeltilbud på dagtid for folk i alle aldre. Antallet deltakere øker, og flere og flere menn er med. Det fungerer veldig bra, og folk møter opp uansett vær og vind. Nylig hadde vi fellestur til de nye sherpatrappene på Kvernberget. Vi har også startet opp en turgruppe for de mellom 18 og 40+ år nå. Jeg har stor tro på kombinasjonen mellom det sosiale og fysisk aktivitet, og dette er åpent for alle som har lyst å delta, sier Merethe.

HAR SERVERT 540 MIDDAGER

Men det er også mye trivsel i et godt måltid. Averøy Frivilligsentral fikk prosjektmidler fra Helsedirektoratet og DAM stiftelsen for å etablere tilbudet Middagstimen til hjemmeboende eldre. Det ble en suksess, og til sammen ble det servert 540 gratis middags måltider fra februar og fram til sommeren. På avslutningsfesten møtte det opp 91 personer. – Vi ser at folk har hatt veldig godt av dette. Etter at prosjektperioden er over har vi arran gert en middag der folk betaler selv. Det kom 65 personer da også, og det tyder på at folk har glede av et slikt tilbud. Vi ønsker derfor å tilby det en gang i måneden, sier Merethe, som legger til at det er gratis julebord for eldre den 9. desember.

FRILUFTSSKOLE FOR BARN OG UNGDOM

De to siste årene har Averøy Frivilligsentral arrangert Friluftsskole for barn i alderen 9–5 år. Friluftsskolen varer fra mandag til fredag, og dagene er spekket med aktiviteter. 27 barn deltok i fjor. I år var antall deltakere økt til 45.

– 10 frivillige organisasjoner var med og bidro til at vi fikk gjennomført dette, og barna fikk blant annet være med på skyte trening, «elev for 100 år siden», fjelltur til Meekknoken, håndball, orientering, klatring, turløype, overnatting, fisking og grilling. For ungdom i alderen 16 20 år arrangerte vi gra tis våtkort for kajakk og Brattkort for klatring.

 – Jeg får veldig mange ideer når jeg går i fjellet, sier Merethe Sakshaug i Averøy Frivilligsentral. Turene gir henne også energi til å stå på, og hun hadde 61 turer på Meekknoken i fjor. 

BRENNER FOR AKTIVITET

Merethe Sakshaug har ledet Averøy frivillig sentral siden 1. januar i fjor. Hun har blant annet bakgrunn som HMS leder i Norske Shell, og da hun hoppet av der, etablerte hun et enkeltmannsforetak for å drive med dette.

– Jeg synes dette er artig. Jeg brenner for aktivitet, og har gjort det hele livet. Fra jeg fikk unger selv har jeg vært engasjert i fri villighet. Jeg startet opp svømmeklubb et ter at den hadde vært nedlagt en stund, og var der i 20 år. I disse årene hadde Averøy Svømmeklubb 100 unger på kurs årlig og mange på venteliste. Jeg er også leder i Averøy Løpeklubb. Det fine med frivillig ar beid er at du kan glede noen og gi litt av deg selv, og samtidig merke at det gir noe tilbake, mener Merethe. ••

Turgruppa har turer både sommer og vinter.

Gratis sommerfest for eldre, 91 personer var med.

Middagstimen – middag for eldre, 540 måltider er servert.