NR. 2 / 2024 magasinet
SIDE 10–11
Medlemsblad for SKIEN BOLIGBYGGELAG
FRØYDIS STRAUME side 8–9
tema: vedlikehold
marianne hegna
Sommeren nærmer seg for fullt. Det betyr at vi kan se fram mot en fortjent sommerferie. Noen reiser til utlandet, mens andre foretrekker hytta – eller velger bare å kose seg hjemme. Forsommer betyr også at årets andre Bomagasin dumper ned i postkassa. Hovedtema for denne utgaven er vedlikehold. Ikke akkurat det vi drømmer om i ferietiden, men likevel er det viktig at vi tar vare på byggene vi bor i. Det er ikke mulig å spare penger ved å ikke vedlikeholde boligen sin, tvert imot.
Vår leder for nybygg og tekniske tjenester, Sven Yngve Larsen, har sett nærmere på økonomien i å etterisolere boligene når borettslagene likevel er i gang med fasaderehabilitering. Regnestykkene hans viser at det er billigere å etterisolere enn å la være. Det kommer av at ekstrautgiftene er lavere enn reduksjon i energikostnadene, og i tillegg blir inneklimaet bedre. Energiøkonomisering er en viktig del av den store bærekraftsdugnaden vi står midt oppe i.
L33 er vårt nye boligprosjekt nær sentrum. Også her har vi lagt vekt på bærekraft under planlegging og gjennomføring av byggeprosessen. Der det har vært mulig, har vi brukt overskuddsmaterialer fra andre byggeprosjekter i området, og noe er gjenbruk fra andre bygg. – Det har ikke vært bare enkelt å være tidlig ute med å bygge på denne måten, sier prosjektleder Erik Waldemarsen. – Vi har
MEDLEMSBLAD FOR SKIEN BOLIGBYGGELAG
nr. 2, 2024
ansvarlig redaktør
Direktør Marianne Hegna, Skien Boligbyggelag
skien boligbyggelag
Cappelensgate 11, 3717 Skien
lært mye, og det er liten tvil om at gjenbruk er framtidas byggemetode.
SBBL har planer om å bygge mange leiligheter rett ved Gulsetsenteret. Vi har laget en områdereguleringsplan for Gulset lokalsenter på oppdrag fra kommunen. Det er en overordnet plan for hva som skal gjøres med senteret på Gulset og området rundt. Derfor er vi glade for at Regjeringen har inngått en avtale med Skien kommune om områdesatsing i bydelen. Arbeidet skal ledes av Frøydis Straume, og vi har tatt en prat for å bli bedre kjent med henne og for å få vite hvordan hun skal få Gulset til å blomstre.
Vi har også pratet med Inger Lise Reistad Bjørklund og Vigdis Reymert Billington. De skal om noen måneder flytte inn i hver sin leilighet i Bovieran på Falkum. Damene gleder seg, og alle som har sikret seg bolig i Norges første Bovieran, er godt i gang med å planlegge sin nye bolighverdag. Det blir bocciabane, badstue og møteplasser i den frodige vinterhagen, men beboerne har mange flere ideer som de diskuterer.
Vi har også lagt turen innom Lindemans Kaffebar, som har etablert seg som en nabolagskafe på Falkum. Det vil si, kaffebaren har blitt et tilbud som trekker folk fra hele byen. Alt dette kan du lese om i denne utgaven av Bomagasinet.
God lesing, og god sommer!
Postadr.: Postboks 156, 3701 Skien
Tlf: 35 50 45 00
E-post: firmapost@skien.bbl.no
Hjemmeside: skien.bbl.no
redaksjonell produksjon og grafisk utforming
TIBE Molde AS
Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde
Tlf: 71 20 12 00
E-post: bomagasinet@tibe.no
er framtiden 10–11 Bovieran 30–31
Ønsket ekstern prosjektleder 32–33 Vi flytter hjem igjen .................... 34–35
Alkoholfrie alternativer har vi et godt utvalg av. – s. 20
medarbeidere i dette nummeret
Ole Bjørn Ulsnæs, Tage Le, og Sylvia Erin Aarli.
utgitt av BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo
annonser
Tlf: 71 20 12 00
E-post: annonse@tibe.no
trykk
Ålgård Offset, Ålgård
Med Altibox får du lynrask fiber og underholdningen du vil ha. Velg den tv- og internettpakken som passer akkurat deg, uavhengig av hva naboen velger!
Styret kan enkelt be om et tilbud fra oss, hvis du som beboer spiller det inn. vikenfiber.no/boligselskap
Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt. Som medlem får du alltid 5% medlemsbonus. I tillegg får du 5% medlemsrabatt* på det du handler.
Merk: For å få rabatt viser du fram medlemsbeviset ditt, som du finner i appen. Det er ikke mulig å kombinere fordelen med andre fordelsprogram hos Montér.
Gå inn på appen for å finne ditt nærmeste Montér byggevarehus.
*Rabatt gjelder ikke kampanjevarer eller nettoprisede varer
– Våre rådgivere vet hva de snakker om. Ikke bare har de lang erfaring fra bransjen.
Våre rådgivere er snekkere, byggmestere eller har en byggeteknisk utdannelse, forteller daglig leder av Byggmakker Skien Pål Berger Hansen.
ole bjørn ulsnæs
KJØKKEN: Eline Berntz, og Karina Høglid i kjøkkenavdelingen hjelper kundene med alt innen kjøkken og garderobe.
SBBLmedlemmer får fem prosent bonus på alt de handler hos Byggmakker Skien. I tillegg vanker det rabatter på enkelte varer innimellom.
Byggmakker Skien er en fullsortiments byggvarehandel med leveranser til både profesjonelle og privatpersoner. Utvalget spenner fra trelast til maling, verktøy og komplette kjøkken. Selvsagt har Byggmakker også transportavdeling med kranbiler, og tar seg av de fleste leveranser.
– Vi har det aller meste til hus og hytte. Mye har vi på lager, og er det noe vi ikke har inne, skaffer vi varene i løpet av kort tid. Noen ganger kan vi klare leveransen i løpet av dagen, sier Berger Hansen. – Og like viktig som et bredt vareutvalg er at vi tilbyr rådgiving, ikke bare for proffene, men også for alle som har små og store prosjekter de skal i gang med.
KOMPETANSE
Byggmakker Skien har åtte proffselgere som tar seg av byggmestere, entreprenører og andre fagfolk. Inne i butikken sitter fire rådgivere som tar seg av forbrukermarkedet. – Alle som kommer til oss, får den hjelpen
VERKTØY:
Et byggevarehus er ikke komplett uten verktøyavdeling, mener Karl Herman Danielsen, og Merethe Grande.
KOMPLETT: Vi har det meste til store og små byggprosjekter, forteller daglig leder av Byggmakker Skien Pål Berger Hansen. Det vi ikke har på lager, skaffer vi på kort tid.
og rådgivingen de har bruk for – fra kjeller til loft, understreker Berger Hansen. – Vi er stolte av kompetansen vi har på rådgivingssiden. Flere av medarbeiderne våre er bygningsingeniører eller har annen bygningsteknisk bakgrunn.
Forretningen tilbyr også hjemmebesøk for å hjelpe kundene. En fagekspert kommer hjem til kundene og hjelper med planlegging av hvilket som helst prosjekt. – Vi tar mål av vegger, tak, gulv, vinduer eller dører og bistår gjerne med fargevalg hvis kunden er usikker på om veggen matcher gulvet som skal legges. Vi tar mål til skyvedørsgarderoben eller kjøkkenet eller beregner materialer til terrassen, for å nevne noe. Dette er selvfølgelig helt uforpliktende. Noen takker nei etter et slikt hjemmebesøk, men heldigvis er det mange som sier ja til tilbudet vi gir dem, smiler Berger Hansen.
FIKS
Byggmakker har også en løsning de kaller «Fiks Ferdig». Tilbudet går ut på at om en kjøper et vindu hos Byggmakker Skien, er det mulig å få hjelp til monteringen av godkjente montører. – Vi har gjort en kvalitetssjekk på
håndverkerne som er med i «Fiks Ferdig»tilbudet. Det betyr at vi kan garantere at jobben blir gjort av dyktige fagfolk som også har alt det formelle i orden.
Byggmakker Skien kan også bistå med energieffektivisering av bygg. – Vi termofotograferer huset og er rådgivere på energioptimalisering. Hjemmebesøk kan også være nyttig om noen vurderer et nytt ildsted. Vi har vår egen ekspert på det området, presiserer byggevarehussjefen.
Berger Hansen er opptatt av at Byggmakker Skien er en komplett leverandør, som har en stor kjøkkenavdeling i tillegg til alt annet en forventer å finne i et byggevarehus.
– Vi har det meste, fra tyngre trelast til belegningsstein, ildsteder, verktøy, dører, vinduer, tapet og maling. Vi er en totalleverandør og har satset mye på ulike gulvløsninger. Det preger butikken vår, der vi har stilt ut det meste – fra laminat til heltre eik. Byggmakker Skien er et komplett byggevarehus som setter service og fagkompetanse veldig høyt, oppsummerer daglig leder Pål Berger Hansen. ••
Frøydis Straume er gymlærer, barnehagelærer og småskolelærer. Yrkeskarrieren hennes har et bredt spenn. Hun har vært arrangementsleder for et byjubileum, sørget for å fylle tribunen på Odd stadion og har jobbet med «sprelsk» ungdom. De neste årene skal Frøydis jobbe for å få Gulset til å blomstre. ole
Et googlesøk på Frøydis Straume gir mange treff, men praktisk talt all informasjon en finner er, knyttet til porsgrunnsjentas profesjonelle liv. Frøydis Straume er en offentlig person, men samtidig veldig privat.
HAR BLITT VOKSEN
– Det er godt å høre at jeg har lykkes i å være personlig, men ikke privat, svarer Frøydis på vårt spørsmål om hvem hun egentlig er. – Jeg
er blitt en voksen dame etter hvert. Jeg har rundet 50 og et par år til, er samboer og har to voksne barn.
Frøydis er oppvokst i Drangedal og har gått på en bitte liten grendeskole og Drangedal ungdomsskole.
– Da jeg var 17 år, flyttet jeg til min mormor i Porsgrunn for å gå på videregående. Da var jeg ferdig med å være drangedøl.
Etter videregående flyttet hun til Oslo, der
hun jobbet og tok forberedende. Deretter reiste hun til Notodden for å studere.
– Etter lærerskolen flytta jeg til Oslo og Holmlia. Da sønnen var to år, flytta vi til Porsgrunn. Der har jeg bodd siden og trives veldig godt i Grenland.
BÅDE SOSIAL OG USOSIAL
– Jeg er veldig glad i å være sammen med folk, og så er jeg veldig glad i å være aleine.
« et oppkomme av inspirasjon og smil »
Da leser jeg bøker, strikker, går på rockekonserter eller ser dårlig TV.
– Hva er favoritten blant dårlige TVprogrammer?
– Det tør jeg nesten ikke å si, svarer Frøydis med en litt flau latter. – Det er helt håpløse ting. Det kan være sånn ordentlig dårlig, «Gift ved første blikk» og den slags. Jeg er ikke så stolt av det, men jeg slapper veldig godt av foran skjermen.
MAMMAEN TIL BRODD
Frøydis’ yrkeskarriere har et gjennomgående trekk, interessen for mennesker og spesielt ungdom.
– Jeg er mammaen til Brodd, er det første hun svarer når vi spør om yrkeskarrieren. – Maskoten ble skapt da jeg jobbet i Odd som arrangementsansvarlig.
Men arbeidskarrieren begynte ikke i Odd. Frøydis startet som avdelingsleder i en barnehage på Notodden. I 2005 fikk hun jobben som prosjektleder for byjubileet i Porsgrunn. – Bakgrunnen til at jeg fikk den jobben? Jeg aner ikke, men jeg hadde lyst på’n og prøvde under intervjuet å gjøre alt jeg kunne for å få oppgaven. Forklaringen ligger kanskje i en artikkel i Telemarksavisa, der daværende ordfører Øistein Beyer omtaler Frøydis som
«et oppkomme av inspirasjon og smil».
FANTASTISK JOBB
– Det er en av de mest fantastiske jobbene jeg har hatt. Det var helt spesielt å jobbe for å få alle gode krefter i byen til å spille sammen. Vi fikk med oss alle, fra Sjømannsforeningen til industrien på Herøya.
Etter at byjubileet var godt og vel feiret, gikk veien til arrangementslederstillingen i Odd. – Da jeg startet i 2007, hadde Odd et halvbygd stadion og et billettsystem som bare delvis fungerte. Og laget rykket ned til Adecco. Likevel hadde vi publikumsøkning, og det var gøy på Stadion. På «min siste» kamp i den jobben, Odd mot Rosenborg 28. august 2009, var alle billetter solgt.
Etter oppholdet i Odd startet Frøydis som SLTkoordinator i Skien kommune. Den jobben hadde hun i over 12 år før turen gikk til Larvik, der hun ledet samarbeidsprosjektet «Våre unge». 1. april i år startet Frøydis i jobben som prosjektleder for områdesatsingen på Gulset.
– Hva har vært motivasjonen din gjennom yrkeslivet?
– Et samfunnsengasjement og et brennende ønske om å få lov til å være med å bidra til noe som er større enn meg selv. Jeg
liker å skape resultater sammen med andre. «Gründer innen offentlig sektor» kan være en god beskrivelse av min jobbkarriere.
GULSET SKAL BLOMSTRE
Frøydis har vært glad i å få muligheten til å bidra med endringer. Det gjelder særlig i forhold til migrasjon, tospråklige og ungdom som tumler litt. Hun liker å sette søkelys på folks fordommer, tanker, antagelser og vaner. – Nå skal jeg jobbe med Gulset og bidra til at bydelen skal blomstre litt.
– Hva skal du gjøre på Gulset de neste fem årene?
– Det er veldig mye og på mange måter litt uavklart. Først skal jeg bli kjent i bydelen og få kontakt med lag og foreninger, ildsjeler og nøkkelpersoner, næringsdrivende og alle andre som kan bidra til å gjøre Gulset bedre. Jeg må høre på folkene som bor her, før jeg kan vite helt konkret hva jeg skal gjøre i jobben.
– Om fem år skal det være bedre å vokse opp på Gulset. Flere skal være inkludert i arbeidslivet og så skal vi skape et nærmiljø som er attraktivt og verdifullt. Skal du flytte til Skien, skal Gulset stå øverst på lista, forklarer prosjektlederen. – Det skal vi få til ved at de som bor her, blir enda mer stolt og begeistret for bydelen sin. ••
FLISER Ikke alle leilighetene har de samme flisene på badet. Det kommer av at de er hentet fra ulike prosjekter, og kan ha høyere kvalitet enn det som er vanlig, forklarer Erik Waldemarsen.
Gjenbruk og bruk av overskuddsmaterialer fra byggeplasser kommer til å bli stadig viktigere framover. SBBL og samarbeidspartner Agato Skien AS har forsøkt å bruke slike byggematerialer i L33, som bygges på Lie i Skien.
ole bjørn ulsnæs
– Vi skal prioritere bærekraftige løsninger gjennom hele prosjektet. Målet er å gjenbruke byggematerialer og å få tak i restpartier. Det kan bety at det ikke blir like fliser på alle bad, men valgene går ikke ut over kvaliteten. Belegningssteinen i gården er eksempel på gjenbruksmaterialer vi har fått tak i, sa Erik Waldemarsen da vi presenterte L33 første gang. Prosjektlederen la vekt på at SBBL skulle være nytenkende og innovative i utviklingen og gjennomføringen av leilighetsbyggingen i Lundegata nær Skien sentrum.
AMBISJON
– Nå er leilighetene snart ferdige. Hvordan har det gått med valg av gjenbruksmaterialer? – Ambisjonsnivået vårt var veldig høyt, svarer Waldemarsen. – Vi har fått til mye, men også erfart at markedet er noe umodent med tanke på tilgjengelighet og sertifiseringer på noen produkter. Det har også vært
noen problemer med garanti på denne typen byggematerialer.
Kledningen på gavlveggene er overskuddsmateriell fra et annet byggeprosjekt i byen. Flere av badene er flislagt med overskuddsflis fra andre prosjekter, og så er det hentet noen materialer fra SBBLs kontorbygg, som er under rehabilitering.
ØKONOMI ELLER BÆREKRAFT
– I tillegg har vi funnet noe på Finn.no, smiler Waldemarsen. – Prosjektledelsen hos Mynd har hentet byggevarer både lokalt og litt lenger unna Skien. Utfordringen har vært å få de kvantaene vi har hatt behov for.
– Var ønsket om å benytte gjenbruksmaterialer motivert ut fra økonomi eller bærekraft?
– Vi hadde flere begrunnelser for valgene våre. Det er mye svinn i samfunnet generelt. Vi ønsket å være nytenkende og holde fokus på å gjenbruke mest mulig og å få en
bærekraftprofil på bygget. Siden L33 er et leilighetsbygg for førstegangskjøpere, var det viktig for oss å holde byggekostnadene nede. Samtidig skulle bygget ha et moderne, røft og urbant uttrykk, så det lå flere motiver bak valgene våre, understreker prosjektlederen.
MARKED I VEKST
– Har det vært vanskelig å følge opp ambisjonene?
– Ja, det har vært veldig vanskelig. Eller, jeg vil heller si at det har vært vanskeligere enn vi hadde trodd. Men gjenbruk er et marked i stor vekst. Problemet er at vi som utbyggere og entreprenørene våre er avhengig av at noen ser gjenbruk som et marked, og samler materialer for videresalg.
– Betyr det at tankegangen om gjenbruk av byggematerialer ikke er moden?
– Gjenbruk som idé er overmoden, men den er ikke iverksatt. Kanskje det har sammen heng med at det ennå ikke er god nok øko
« Det er mye svinn i samfunnet generelt.
Vi ønsket å være nytenkende og holde fokus på å gjenbruke mest mulig »
GJENBRUK Kledningen på gavlveggene er overskuddsmateriell fra et annet byggeprosjekt i byen, forteller prosjektleder Erik Waldemarsen.
nomi i dette, funderer Waldemarsen. Han ser en mulighet for dyktige gründere som kan få på plass logistikk og alt annet som kreves for gjenbruk av byggematerialer.
– Jeg ser et stort potensial, men det må etableres et system rundt dette. Det er helt nødvendig for oss at noen ser mulighetene og tar rollen som en slags oppkjøpssentral for overskuddsmaterialer fra byggebransjen. Det kan også være rivningselementer som kan gjenbrukes. Vi har bruk for at noen organisere dette og sørger for sertifiseringer og garantier som vi har bruk for. Og for at dette markedet skal vokse fram, er det viktig at byggherrer etterspør slike byggematerialer i sine byggebeskrivelser. Det er et samfunnsansvar større byggherrer må ta.
BRATT LÆREKURVE
– Hva har gjenbruk gitt prosjektet L33?
– Vi har lært mye som vi kan ta med oss inn i nye prosjekter. Og så setter gjenbruk
et preg på bygget. Det er fint med elementer som har sin egen historie, og som kan spores tilbake til andre bygg, mener prosjektlederen. – For eksempel så kommer gavlkledningen fra hotellet som er bygget ved Skien Fritidspark. Noe kommer fra kontorbygget vårt, og andre ting er overskuddsmateriell fra prosjekter som Mynd eller noen av underleverandørene har skaffet.
Waldemarsen forteller at valg av overskuddsmateriell i L33 fører til at det noen steder blir brukt mer kostbare materialer enn en ville valgt ellers. For eksempel er flisene fra hotellet ved Fritidsparken av bedre
kvalitet enn standardvalget til slike nybygg. – Kjøperne får en ekstra kvalitet, og vi får rimeligere byggevarer siden det er overskuddsmaterialer, forklarer Waldemarsen.
– Har gjenbruk ført til at din prosjektlederjobb har vært mer krevende enn i et ordinært byggeprosjekt?
– Gjenbruk er et element som ikke er rett fram. Samtidig har det vært kjempespennende å få til gjenbruk på denne måten. Vi er i startgropa når det gjelder gjenbruk, så dette kommer vi til å jobbe mer med framover. Bygg og anleggsbransjen har et stort potensial for å systematisere gjenbruk, men vi må sette dette i et system. ••
÷23% på baderomstilbehør
5% bonus
varekjøp!* kontante alle på
*Rabatt gis ikke på nedsatte varer eller varer på kampanje. Bonus gis på alle varekjøp i butikk med registrert betalingskort. Bonus gjelder ikke ved fakturerte varer og arbeidstid.
÷23% på rør- og rørdeler ordinær pris
÷15% på timepris
PORSGRUNNSVN. 304 – 3740 SKIEN
Tlf 35 91 35 00 • Vakttelefon 952 87 000 firmapost@rorleggern.no www.vb.no www rorleggern.no
Regelmessig vedlikehold bidrar til et trygt, sunt og trivelig bomiljø for alle. Velholdte bygninger opprettholder verdien over tid, noe som er en fordel for alle leilighetseierne. Her er tre uslåelige argumenter for regelmessig vedlikehold:
RIMELIGERE ENN STORE RENOVERINGER
Forebygging er nøkkelen. Regelmessig vedlikehold forhindrer små problemer fra å vokse til kostbare renoveringer. Litt innsats nå kan spare betydelige beløp senere. Ved å ta vare på bygningsmassen kontinuerlig, øker levetiden, og man unngår de store, dyre prosjektene før de er nødvendige.
ENERGIEFFEKTIVISERING
Vedlikeholdsprosjekter som vindusbytte og etterisolering forbedrer ikke bare komforten, men bidrar også til energibesparelser. Mindre energiforbruk gir lavere strømregninger!
BÆREKRAFTIG PÅ KORT OG LANG SIKT
Vedlikehold forlenger levetiden til byggene. I et bærekraftsperspektiv er det å ta vare på eksisterende bygninger noe av det viktigste vi kan gjøre. ••
BÆREKRAFT: Energioptimalisering er en samfunnsdugnad. Det er et viktig tiltak for å redusere strømforbruk og for å nå FNs bærekraftsmål, sier leder nybygg og tekniske tjenester i SBBL Sven Yngve Larsen.
Når en bolig likevel skal rehabiliteres, er det svært lønnsomt å energioptimalisere bygget samtidig. Investeringen tjenes inn på få år. I tillegg er enøk-tiltak viktig i det store miljø-regnskapet.
ole bjørn ulsnæs
Energioptimalisering er en samfunnsdugnad. Energien som spares etter at byggene er oppgradert, kan benyttes andre steder, f.eks. til industriformål. I tillegg frigjøres overføringskapasitet i nettet. – Dette er bærekraftig på alle mulige måter. I tillegg er det økonomisk gunstig for beboerne i borettslag, sier leder nybygg og tekniske tjenester i SBBL Sven Yngve Larsen.
KONKRETE TALL
Han har satt opp noen regnestykker som viser hva enøk-tiltak betyr for et drøyt ti-talls borettslag i Skien. Målet med regneøvelsen var å finne ut av hvor mye energi som borettslagene faktisk har spart på det å gjennomføre tiltak, og å se hva dette betyr i årene framover. Tallene er svært hyggelige – Vi har gått gjennom de 12 prosjektene våre med samme regnestykke. Da begynner
tallene å bli spennende. I prosjektene vi har gjennomført eller igangsatt i løpet at to år, blir det spart inn mer enn 2 000 megawatt med strøm. Med en strømpris på 1,50 kr, som er forsiktig anslag, vil prosjektene bidra med en innsparing på 3,1 millioner kroner hvert år framover.
– Vi har satt opp beregninger basert på u-verdier. Da sammenligner vi vegger, vinduer og tak fra 60-tallet med kvaliteten etter utbedring.
– Dette blir litt teknisk, sier Larsen før han forklarer: – En vegg bygget på 60-tallet hadde gjerne en isolasjonsevne på 0,36 watt per kvm vegg per gradsforskjell ute/inne. Etter tilleggs-isolering er tilsvarende tall 0,23 watt per m² vegg. Besparelsen er på 0,13 watt per m² per gradsforskjell.
Bygningsingeniøren tar utgangspunkt i at gjennomsnittlig innetemperatur er 22 gra-
der, og en gjennomsnittlig utetemperatur på 4 grader. Borettslaget i dette regnestykket har en samlet veggflate på 2 750 m². Med en snittpris på strøm 1,50 kr så sparer borettslaget 231 kroner per dag, per uke blir det 1 621 kroner. Hvert år sparer borettslaget omtrent 84 000 kr, som fordeles på 60 boenheter.
TOTALT FOR ALLE PROSJEKTENE
Det er et tall som tar utgangspunkt i klimaet i Grenland. Enøk vil gi gode resultater i alle borettslag over hele landet, men regnestykkene vil variere utfra lokale klimaforhold.
Men Larsen er minst like opptatt av miljøaspektet som av de økonomiske gevinstene. – I løpet av bare to år har vi frigjort strømforbruket tilsvarende 103 eneboliger. Det som kommer Norge og verden til gode, er en reduksjon på 35 000 kilo CO₂ hvert år framover.
– Når vi snakker om tiltak, er det ikke bare penger, det er bærekraft og miljø. Vi er med i den store dugnaden for å redusere CO₂utslipp til atmosfæren. Det er en dugnad som blir gjort av borettslagene som velger å tilleggsisolere. Denne typen tiltak er nødvendig for at Norge skal klare sitt utslippsmål, og enøk er et viktig tiltak for reduksjon av CO₂-utslipp.
LAVE TILLEGGSKOSTNADER
Larsen er opptatt av at enøktiltaket må gjøres når byggene likevel skal rehabiliteres. Da er merkostnadene relativt lave.
– Veldig mange borettslag i Norge er fra 60- og 70-tallet. Ytterkledningen har nådd sin tekniske levealder, så den må byttes. Da koster det lite ekstra å lekte ut og etterisolerer med 5 eller helst 10 cm. Ny vindtetting og kledning må en ha uansett, så derfor er det så gunstig å gjennomføre et slikt enøktiltak. Felleskostnaden vil øke på grunn av vedlikeholdet borettslaget må gjennomføre. Men den kostnaden kan reduseres om en også gjennomfører enøktiltak. Det er rett og slett lønnsomt å etterisolere når en først har revet av kledningen. En sparer mer i strømkostnader enn det tilleggsisolasjonen koster, forklarer Larsen. Denne betraktningen er relevant for boliger bygget fra 50-tallet og fram til 1987 da det kom forskrifter om bedre isolasjon. Etterisolering, utskifting av vinduer og tiltak for tetting er de mest vanlige enøktiltakene. Disse kalles ofte passive tiltak. Aktive enøktiltak kan være installasjon av varmepumpe, ventilasjon med varmegjenvinning og utskifting til nye og bedre varmtvannsberedere. – I tillegg til at enøk er godt for lommeboka og bra for miljøet, gir det også mye bedre inneklima. Boligene blir rett og slett mye bedre å bo i, oppsummerer Sven Yngve Larsen. ••
– Borettslaget er om lag 50 år, og nå var det på tide å gjøre noe med taket og bytte kledning. Da er det naturlig å se på energieffektivisering samtidig, forklarer leder for Lundeåsen BRL Espen Andersen. – Effekten av enøk-tiltakene blir en bonus for beboerne.
Selv om formalitetene ennå ikke er på plass, har borettslaget tatt avgjørelsen om å gjennomføre enøk-tiltak når byggene likevel skal oppgraderes. Beslutningen er tatt etter råd fra SBBL, og nå skal et eksternt firma gjennomføre en energikartlegging. Den skal si noe om hvilken energiklasse rekkehusene får når de blir etterisolert. Kartleggingen vil også si noe om mulighetene for ENOVA-støtte.
– Var det vanskelig å få medlemmene med på enøk-tiltakene?
– Nei, fasaderehabilitering blir regnet som vedlikehold, og da er det styret som tar beslutningen. Men vi la fram hele prosjektet på generalforsamlingen og fikk overraskende god støtte fra beboerne, forteller Andersen.
ØKONOMI OG INNEKLIMA
– Det er to ting som er viktig for oss, forklarer borettslagslederen.
– Energisparing er selvfølgelig en motivasjon, men vi får også bedre inneklima i boligene våre.
Prosjektleder i SBBL Jim Langvannskåsa forteller at grovkalkylene viser at hver leilighet får en reduksjon i energikostnadene på mellom 700 og 800 kroner i måneden i snitt gjennom året. Han er også opptatt av at enøk er en del av dugnaden vi må delta i for å redusere strømforbruket framover.
– Vedlikeholdet på rekkehusene gir selvfølgelig økte kostnader, men enøk-tiltakene vil påvirke økonomien positivt. Det er ikke tvil om at det er «god butikk» å etterisolere når en først har kledningen av veggen, spesielt på boliger som er såpass gamle og dårlig isolert. Ekstraarbeidene betaler seg i løpet av noen år, men innsparingene vil bidra til reduserte kostnader så lenge bygget står. ••
Den beste investeringen man kan gjøre, er sannsynligvis å oppgradere bygningsmassen ved å forbedre energitilstanden. Nå kan borettslag og sameier få støtte både til å kartlegge hvilke tiltak man bør sette i verk, og til selve tiltakene!
ole bjørn ulsnæs
Energikartlegging er en grundig prosess, der man med utgangspunkt i dagens tilstand på bygningene kartlegger mulige tiltak som kan redusere energibehov, samt øke energiproduksjon i egen bygningsmasse ved for eksempel etablering av solcelleanlegg.
– Vi holder på med kartleggingsjobben for flere borettslag nå. Vi tar utgangspunkt i dagens tilstand på bygget, og legger type vinduer, dører, isolasjon etc. inn i et program. Så kan vi se hva vi kan oppnå i lavere strømforbruk ved f. eks bytte til vinduer med bedre isolasjonsverdi. Vi legger inn relevant strømpris, og får se potensialet i kroner og øre, forteller Elias G. Strøm-Blakstad. Han er byggmester, prosjektleder og takstingeniør i KBBL.
TRYKKTESTING
En del av kartleggingsarbeidet er å foreta trykktesting for å finne eventuelle uønskede luftlekkasjer i bygningen. Dette kommer frem som et luftlekkasjetall under trykktestingen.
– Ved flere anledninger har trykktesting ført til høye lekkasjetall, som fører til stort energitap i bygninger. Vi gjør også thermo-
fotografering samtidig, da ser vi hvor de største luftlekkasjene er, sier Elias.
KAN FÅ STØTTE FRA ENOVA
Kartleggingsstøtten er maksimalt 50 % av kostnaden med kartleggingen inkludert rapporten, og for å få forbedringsstøtte har Enova satt et krav om minst 20 % besparelse i energiforbruket.
– Dette kan være høyst aktuelt for flere av våre boligselskap som har planer om rehabilitering de kommende årene. Mange av våre boligselskap er eldre bygg som har et betydelig potensialt for energiforbedring. Vi starter med befaring, går gjennom all tilgjengelig informasjon om bygget, samt dokumentasjoner fra kommunen. Vi tar en vurdering utifra det vi vet, og ser fort hvor stort potensialet er, forteller Elias.
RAPPORT MED ANBEFALINGER
Han forteller at boligbyggelaget beskriver konkrete anbefalinger i rapporten.
– Vi starter med bygningskroppen og faktorer som å bytte ut vinduer og dører med bedre isolasjonsverdi og ikke minst etterisolering av gulv, vegger og tak. Vi vurderer
TRYKKTESTING: I forbindelse med energikartleggingen gjøres det en trykktesting for å avdekke luftlekkasjer.
også andre tiltak, for eksempel oppgradering av varme- og ventilasjonssystemer, solceller og implementering av styringssystemer for å optimalisere energiforbruket, forteller Elias.
STØTTE TIL FORBEDRING AV ENERGITILSTAND Når kartleggingen er klar, har man oversikt over aktuelle tiltak i sitt boligselskap, og tiden er kommet for å iverksette. Enova har også en støtteordning for gjennomføring av energiforbedringstiltak i bygg, og dekker inntil 30 % av godkjente prosjektkostnader. Det er konkurranse om støttemidlene, og i søknaden skal man sette et mål for hvor stor energiforbedring man skal oppnå, med utgangspunkt i «beregnet levert energi ved standard klima». Med andre ord - hvor mye lavere energibehov man forventer å få dersom energitiltaket gjennomføres.
SMART Å GJØRE DETTE NÅ
– Dette er en flott mulighet for boligselskapene. Vi i boligbyggelaget utarbeider en energikartleggingsrapport, og bistår styret med å sende inn søknaden til Enova. Dette er kjemperelevant hvis du likevel skal planlegge en oppgradering, mener Elias. ••
Borettslag og boligsameier med 10 eller flere boenheter kan få støtte til energikartlegging.
Enova tilbyr støtte til energikartlegging. Maks. støtteandel er 50 %, og maks. 350.000 kroner avhengig av antall boenheter.
Enova gir også støtte for gjennomføring av energiforbedringstiltak, med mulighet for å dekke opptil 30 % av prosjektkostnadene, og maksimalt 10 millioner kroner. Det er satt et minstekrav på 20 % energiforbedring for å kunne få støtte.
Les mer på enova.no/bedrift
« Når kartleggingen er klar, har man oversikt over aktuelle tiltak i sitt boligselskap »
Prosjektleder og Takstingeniør Elias G. Strøm-Blakstad i KBBL ved Allanengen Borettslag i Kristiansund – ett av borettslagene som kartlegger energitilstanden nå.Boligbyggelagene nærmer seg 1,3 millioner medlemmer.
Som medlem i et boligbyggelag er du altså ikke alene.
De siste årene har stadig flere strømmet til.
Hva kommer den sterke veksten av?
hilde midsem, sjeføkonom i nbbl
Norske boligbyggelags landsforbund samler årlig inn statistikk fra Norges 39 boligbyggelag. Statistikken viser at boligbyggelagene i Norge stadig får flere medlemmer. De ti siste årene har boligbyggelagenes medlemsmasse vokst 3,5 prosent hvert år i gjennomsnitt, om lag fire ganger mer enn befolkningsveksten. Både små og store boligbyggelag vokser, i ulike deler av landet. Obos er i en særstilling. Med sine 580 000 medlemmer er de klart størst. Samtidig er de blant boligbyggelagene som har hatt sterkest medlemsvekst de siste årene. Hovedbildet er likevel at medlemsøkningen er bredt basert. Siden 2013 har 34 av 39 boligbyggelag lagt på seg mer enn den nasjonale folketilveksten, målt i prosent. Boligbyggelagene er samvirkeforetak, som i praksis betyr at de er eies av medlemmene. Deres viktigste formål er å skaffe boliger for medlemmene. De siste årene har boligbyggelagene stått for vel én sjettedel av boligbyggin-
gen i Norge, enten gjennom egen igangsetting eller gjennom avtaler med andre utbyggere. I tillegg drifter og forvalter boligbyggelagene rundt halvparten av alle blokkleiligheter og småhus i landet. Boligbyggelagenes tilbud av ulike boligkjøpsmodeller, som leie-til-eie og deleie, er i stadig utvikling, og det er stor etterspørsel etter disse.
For boligbyggelagene er selvsagt medlemsveksten gode nyheter. Det er et uttrykk for tillit til merkevaren. Og det er et signal om at boligbyggelagene tilbyr tjenester og medlemsfordeler som er relevante og attraktive.
HVORFOR MELDER SÅ MANGE SEG INN? Hvorfor medlemsmassen vokser så mye, vet vi ikke sikkert. Trolig er medlemsfordelene av stor betydning. Forkjøpsretten er den viktigste medlemsfordelen boligbyggelagene tilbyr. Den innebærer at du kan kjøpe bolig til den prisen selgeren har akseptert, uten
at du trenger å være med i en budrunde. Medlemmene gis anledning til å velge først i nye boligprosjekter som lanseres. Mange boligbyggelag tilbyr også en rekke medlemsfordeler i form av rabatter og andre tilbud. Er man flink å bruke disse, kan medlemsavgiften fort dekkes inn gjennom fordelene. Jeg holder en knapp på at mange som melder seg inn, gjør det fordi de vil sikre seg selv eller andre i familien ansiennitet, slik at de kan bruke forkjøpsretten den dagen de trenger et nytt sted å bo. Jeg tror den økende interessen har sammenheng med at inngangsbilletten til boligmarkedet er blitt dyrere.
ET STADIG SMALERE NÅLØYE
Problemet begynner etter hvert å bli velkjent. Siden midten av 1990-tallet har boligprisene vokst mer enn folks inntekter. Mens du ved årtusenskiftet måtte ut med drøyt 2,5 årslønner for en 50 kvadratmeter blokkleilighet,
måtte du betale 4,5 årslønner i fjor. I et forsøk på å begrense boligpris- og gjeldsvekst strammet myndighetene inn på bankenes utlånsregulering i 2017. Utlånsforskriften har trolig bidratt til å dempe boligprisveksten noe, men den har samtidig gjort det vanskeligere for førstegangskjøpere. Kravet til 15 prosent egenkapital er en særlig bøyg for mange.
En typisk singel førstegangskjøper kunne i fjor kjøpe 14 prosent av de omsatte boligene i Norge. Andelen har falt fra 40 prosent i 2010. Vanskeligst er det å etablere seg på Østlandet og rundt de store byene i hele landet. I Oslo og flere omkringliggende kommuner kan boligmarkedet best beskrives som et nåløye. Det er store regionale variasjoner, men tendensen er likeartet: Det har blitt vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.
Boligforsyningen er løsningen og problemet. Etterspørselen etter å bo har mange steder i
MEDLEMMER I NORSKE BOLIGBYGGELAG
landet økt mer enn boligbyggingen. Når etterspørselen øker mer enn boligtilbudet, øker prisene. De to siste årene har utviklingen gått gal vei. Renteøkninger og dyrtid har bidratt til sviktende nyboligsalg og sterkt fallende boligbygging. Samtidig er befolkningsveksten høy. Ubalansen bygger seg opp.
ANSIENNITET KAN HJELPE
Myndighetene strever med å finne løsninger. Det ser ikke umiddelbart lyst ut. Boligbygging er som et tankskip, det tar tid å rulle i gang. I et markedsstyrt boligmarked er myndighetenes verktøykasse begrenset.
Boligbyggelagenes store medlemsmasse gjør dem likevel godt posisjonert til å være med på å løse dagens utfordringer. Mens politikere og fagmiljø søker å finne løsninger, er et medlemskap i et boligbyggelag noe hver enkelt kan gjøre. For å sikre ansiennitet til seg selv og sine barn. Det kan hjelpe litt. ••
Tilbudet av alkoholfrie drikke-alternativer til mat har blitt veldig mye større den siste tiden.
– Jeg kan ikke bekrefte tallene som forteller om økningen i salget av alkoholfrie alternativer, forteller Ingeborg Ulsnæs. Hun er sommelier og vinansvarlig i restauranten Jacob og Gabriel i Skien. – Gjestene våre spør om vi har andre alternativer enn brus. Derfor har vi alltid satset på å kunne tilby gode, alkoholfrie alternativer som kompletterer maten vi serverer. Endringen hos oss består i at nå forteller vi mer om de alkoholfrie alternativene enn vi gjorde tidligere.
GODT OG VARIERT UTVALG
Tradisjonell brus som Cola, Solo og Fanta passer ikke sammen med mat. Det kommer av at det høye sukkerinnholdet overdøver de gode smakene i maten. – Alternativet kan være en god eplejuice eller kvalitetsbrus laget på naturlige ingredienser, eksemplifiserer sommelieren. – Det finnes også massevis av alkoholfritt øl som passer til mye av maten vi serverer.
I tillegg satser vi på hylleblomst-produkter fra en lokal produsent i Midt-Telemark. – De kombinerer hylleblomst med andre råvarer og skaper på den måten flere smaksvarianter. Restauranten i Skien bruker for det meste lokale leverandører, også når det gjelder alkoholfrie drikkevarer. Vineksperten forteller at det har vokst fram en rekke småprodusenter flere steder i landet, slik at de fleste kan finne lokale kvalitets-leverandører.
MÅ SE PÅ TILBEHØRET OGSÅ
Som aperitiff anbefaler Ingeborg Eplebobler. Det er et musserende fransk alternativ som passer godt i krystallglass.
– Hva vil du anbefale til en kjøttrett?
– Det kommer an på tilbehøret. Når vi velger vin eller annen drikke til maten, er tilbehøret minst like viktig som proteinet. Til sommerens grillmat, for eksempel biff med grillede grønsaker og kanskje en saus
til, kan det passe med en mørk øl til. Det kan være en alkoholfri IPA eller et annet kraftig øl. Og så er det flere produsenter som leverer alkoholfritt øl med ulike fruktsmaker. De kan passe godt til grillmat fordi det er mye sødme i barbecue-sauser og marinader.
Men det finnes alternativer til øl. Restauranten bruker gjerne Bærhyllest fra en lokal leverandør. Den gir noen av de samme kvalitetene som finnes i en rødvin.
– Den mørke frukten gir drikken kraft nok til å matche den kraftige smaken i maten. Det er viktig.
SVINEKJØTT
Når det er koteletter eller en hel svinenakke som ligger på grillen, er det naturlig å velge eplejuice.
– Epler og svinekjøtt er en kjent kombinasjon, forklarer sommelieren. – Her er det veldig mye å velge i. Det finnes massevis
av småprodusenter som lager veldig gode produkter. Og så har du Egge Gård utenfor Oslo, som har distribusjon over hele landet. Også Vinmonopolet har et godt utvalg av alkoholfrie alternativer. Det bør være ganske enkelt å finne en god eplejuice uansett hvor en bor.
Men Ulsnæs oppfordrer alle til å bruke gårdsutsalg og lokale leverandører der det er mulig. Ikke minst fordi mange av dem kombinerer epler med andre frukter. Det kan gi spennende kombinasjoner som passer til mat.
FISK OG SKALLDYR
– Til sjømat er det ofte godt med litt friskere produkter. Vi ser at flere produsenter satser på sitronlimonader og andre limonadevarianter – både med og uten kullsyre. Disse passer godt til fisk og skalldyr.
Når jordbærsesongen kommer, anbefaler Ingeborg drikke med litt mer sødme, men
likevel med god friskhet. – Da kommer vi tilbake til hylleblomstproduktene, og de kommer det heldigvis stadig flere av på markedet.
VARIASJON
Kombinasjonen av mat og drikke – enten det er alkoholfritt eller ikke, er ikke slik at et drikkealternativ passer til bare en rett. Kombinasjonsmulighetene er mange.
– Jeg pleier å si at en bør kombinere lett og frisk mat med lette og friske drikkevarer. Tyngre mat krever mer kraft og tyngde i drikkevarene. Er det mye fett i maten, er det lurt å velge drikke med mye syre.
– Men det viktigste er: drikk det du har lyst på, og prøv å finne lokale leverandører. Det lanseres nye, spennende produkter hvert eneste år, og de selges ofte fra gårds-utsalg. Og legg gjerne penger i gode produkter. Det gir en minneverdig smaksopplevelse, avrunder sommelieren. ••
200 ml tonic water
100 ml alkoholfri gin
(finnes i velassorterte butikker)
1 lime i skiver
Agurk i skiver
1 håndfull frisk rosmarin eller basilikum til pynt
Isbiter
1. Fyll et høyt glass med isbiter.
2. Hell alkoholfri gin over isen.
3. Topp opp med tonic water, bland forsiktig.
4. Pynt med skiver av lime og agurk for en frisk smak.
5. Nyt!
Boligbyggelagen har gleden av å informere om at vi har inngått en nasjonal avtale om 5 % bonus til medlemmene med Flip Oppussing. Flip leverer håndverkertjenester i hele Norge.
Flip er spesialister på overflateoppussing som maling og gulvlegging, og benytter teknologi og effektive prosesser i kombinasjon med sitt kvalitetssikrede håndverkernettverk, som alltid konkurrerer ned prisen maksimalt for ditt oppussingsprosjekt.
Håkon Kavli, adm. direktør i Flip, kan fortelle at du får en Flip-prosjektleder helt gratis, som veileder og hjelper deg med fargevalg og selve prosjektgjennomføringen fra begynnelse til slutt – helt vederlagsfritt. Vi kvalitetssikrer detaljene i oppdraget sammen med oppdragsgiver og tilpasser målsetninger og behov. Her får du råd om eventuelt nytt gulv bør legges eller om gulvet kan leve videre
etter sliping og lakkering. Kan for eksempel skapdørene på kjøkkenet males i stedet for utskifting, sier Kavli.
Alle oppussingsoppdrag gjennom Flip er forsikret av If. Slik kan du være trygg på at kvalitet og prisgaranti er ivaretatt. Han forteller videre at Flip tar kontakt, priser jobben og gir et uforpliktende tilbud umiddelbart, med mulighet for oppstart innen kort tid eller når det måtte passe kunden.
DE VIKTIGSTE FORDELENE VED Å BENYTTE FLIP OPPUSSING
Flip Oppussing tar oppdrag i hele Norge da de har lokale håndverkerbedrifter i hele landet.
Når du velger å benytte et oppdrag fra Flip Oppussing så koordineres hele jobben fra Flip. Kontakt, tilbud, oppfølging og betaling.
• Markedets beste pris (prisgaranti)
• Trygghet. Sikker betaling, Forsikring, HMS krav og kvalitetssikrede håndverkere
• 100 % fornøydgaranti. Du betaler ikke før jobben er godkjent av deg
• Rask oppstart og ferdigstilling til avtalt tid. Personlig oppfølging av erfaren prosjektleder helt gratis
• Tilgang på interiørarkitekt med materialog fargeanbefalinger
• Et bærekraftig valg (Miljøfyrtårnsertifisert bedrift)
OPPUSSING: Ny kjøkkeninredning
REGISTRERING AV KUNDE OG FORESPØRSEL
Medlemmene kan logge seg inn på ‘’Min side’’ og fra den gå videre til Flip Oppussing. Medlemmet får med seg medlemskortnummer, 9 siffer, over til Flip. Du kan også gå inn via Boligbyggelaget sine medlemsfordeler og velge Flip Oppussing, for deretter å legge inn medlemskortnummer, 9 siffer.
Ved betaling vil du som medlem dermed være identifisert og bonus fra Flip vil bli beregnet. Medlemskortnummer 9 siffer må registreres på oppdraget for at bonus skal bli registrert.
Ønskes informasjon eller en prat før forespørsel på prosjektet kan følgende e-post benyttes hei@flip.no eller telefonnr.: 22 20 55 55
Medlemsfordel: 5 % bonus
Beboere i Herregårdsbakken BRL
Herregårdsbakken borettslag har levert første søknad til Borettslagenes Sikringsordning 30-årsjubileum, og kaster gladelig utfordringen videre. I forbindelse med jubileet skal nemlig ordningen dele ut 100 000 kroner til 10 forskjellige borettslag som ønsker å forbedre og trygge borettslaget sitt.
Borettslagenes Sikringsordning
DELER UT
10 x 100 000 til borettslag!
«Vi kaller det Flyplassen!» Lisbeth Eikenæs ler godt i det hun ser rundt seg - «Her er det kun mose og ingen møbler» fortsetter hun og tydeliggjør godt hva Borettslaget Herregårdsbakken 4 og 6 kunne tenke seg: Hjelp til å skape et stimulerende uteområde som gjør at alle beboerne kan komme sammen og skape «landets beste bomiljø». «Enn så lenge er vi ikke helt sikre på hva vi ønsker oss her, men det er mange idéer - fra boccia til grilltelt og utekino - så vi finner helt sikker på noe veldig bra!»
«Dette er akkurat den spiriten vi håpet på å få» sier Sven Eric Dæhlin i Borettslagenes
Sikringsordning. «I 30 år har vi jobbet for at alle i borettslag rundt i landet skal få bo trygt, og slippe å betale fellesgjelden til naboen om de skulle få betalingsutfordringer. Nå ønsker vi å bruke noen av midlene til å gi tilbake til borettslagene. Derfor lanserer vi dette feiringstiltaket.»
«For å søke», fortsetter Dæhlin, «er alt vi ønsker oss en kort videofilm på maks 60 sekunder der borettslaget viser oss kort hva de ønsker å gjøre. Filmen trenger på ingen måte å være «fancy» - her er det initiativgleden og formålet vi ønsker å se. Vi jobber
nå med siste finish for å få ferdig løsningen, og vil senest 12. juni ha opplastingen klar og tilgjengelig via våre nettsider på NBBL.no/ sbs. Da kommer du til Sikringsordningens side, og lenke og informasjon vil være der.»
«Ja – da er lista lagt!» ler Turid fra Herregårdsbakken når filmen ble tatt opp. «Spørs om noen klarer å slå den – det tror jeg ikke!»
Søknaden til Herregårdsbakken kan du også se på kampanjens nettsider fra 12. juni.
SØK HER!
Utstillingen Art of the Brick som har kommet inn på CNNs liste over "Må-se"-utstillinger, kommer til Hadeland Glassverk.
Utstillingen tar deg med inn i en livlig og fargerik verden med mer enn 100 kunstverk som begeistrer både voksne og barn.
KORT OM UTSTILLINGEN
Utstillingen har turnert i over 100 byer i 24 land og endelig kommer utstillingen Art of the Brick til Norge og Hadeland Glassverk. Det er aller første gang utstillingen er i Norge og dette vil bli en stor publikumsattraksjon. Dette blir en veldig spennende sommer for Hadeland Glassverk. Utstillingen tar deg med inn i en livlig og fargerik verden. Kunstneren har brukt mer enn en million Legoklosser og har skapt over 100 verk som begeistrer både voksne og barn.
Utstillingen vil åpne 11. mai og vare frem til 15. september. Som medlem i et boligbyggelag får du 15 % rabatt på billetter som selges gjennom Ticketmaster eller i døren på Hadeland Glassverk. For mer informasjon om rabattkode og billettkjøp se dit boligbyggelags medlemsfordelssider.
VERDENS MEST KJENTE LEGO ® KUNSTUTSTILLING
Samlingen inkluderer mange skulpturer i tillegg til nye fortolkede versjoner av noen av verdens mest berømte kunstverk, som Michelangelos David, Van Goghs Starry Night og Da Vincis Mona Lisa. Blant undrene vil du også finne en innovativ, multimediasamling av LEGO-fotografier produsert i samarbeid med den prisbelønte fotografen Dean West. Ikke gå glipp av denne spennende utstillingen sett av over 10 millioner mennesker over hele verden!
SLIPP KREATIVITETEN LØS!
La deg inspirere på utstillingen og utforsk Hadeland Glassverk sitt leke- og byggeområde for å lage dine egne LEGO-skulpturer! De har også en flott gavebutikk med eksklusive LEGO-varer. ••
UTSTILLINGEN HOLDER ÅPENT ALLE DAGER I PERIODEN 11. MAI–15. SEPTEMBER
Alle medlemmer får 5 % bonus når de betaler med sitt registrerte betalingskort i kassen.
10 % rabatt gjelder ordinære priser, unntatt nedsatte varer, mat og drikke. Bonus og rabatt gjelder alle butikker unntatt hos Lys & Tinnstøperiet og Belysningsbutikken. Rabatt og bonus gjelder ikke spisesteder. Betalingskortene registreres på ’’Min side’’ i boligbyggelaget i app eller på nett.
Åpningstider: 11.mai–30. juni
Mandag–fredag: 10–16
Lørdag–søndag: 11–17
1. juli–11. august
Mandag–søndag: 10–18
12. august–15. september
Mandag–fredag: 10–16
Lørdag–søndag: 11–17
Hvordan kan borettslag og sameier, og du og jeg som bor der, bidra til det grønne skiftet gjennom vedlikeholdet? Vedlikehold sikrer at eiendommen har en forsvarlig tilstand, og sikrer eiendomsverdiene over tid. Det er lett å tenke mer på pris enn miljø, så hvordan kan man legge økt vekt på miljø- og klimahensyn?
MÅ VI BLI ENIGE?
Vedlikehold av innvendige flater i din leilighet er ditt ansvar som andelseier eller seksjonseier. Hjemme hos deg selv kan du ta de valg du mener er bra, og selv om det kan være vanskelig nok, trenger du ikke bli enig med noen andre enn partneren din om hvilke materialer og kostnader dere vil velge. Fellesarealer som inngangspartier og parkeringskjellere, bygningsfasade, tak osv. har boligselskapet ansvaret for. Det er styret som
forvalter dette ansvaret på vegne av fellesskapet, men det er mange meninger om styrets arbeid og valg. Du blir kanskje overrasket når jeg sier at styret kan gjennomføre det nødvendige vedlikeholdet uavhengig av kostnad? Så lenge det er helt nødvendig å gjøre noe, og det man gjør, kun er vedlikehold, så kan styret velge hva, hvordan, rekkefølge og kostnader. Eneste unntak er i borettslaget, dersom man må lånefinansiere vedlikeholdet, og banken krever pant
med sikkerhet foran innskuddene. Da må generalforsamlingen samtykke til pantsettelsen med 2/3 flertall. Ellers står styret fritt til å beslutte vedlikeholdet og vurdere bruk av oppsparte midler eller lånefinansiering. Fellesskapet trenger altså ikke å samtykke til igangsetting av store vedlikeholdsprosjekter. Årsaken er at det er styrets primære og viktigste oppgave å sørge for at vedlikeholdet av bygningsmassen er forsvarlig, slik at verdiene opprettholdes på lang sikt. Dersom man
skulle være avhengig av å spørre årsmøte/ generalforsamling hver gang noe måtte gjøres, ville det blitt svært vanskelig å få noe gjort. Det ville ta uforholdsmessig lang tid, og man ville risikere at boligeierne stemte ned viktig vedlikehold, for eksempel fordi de ikke ønsker høyere felleskostnader. En slik praksis ville være destruktiv, og ødeleggende for verdiene som er skapt over mange år.
Man har likevel som boligeier et godt vern gjennom reglene i borettslagsloven og eierseksjonsloven. For det første kan man stemme på det styret man ønsker, og vi har regler om fordeling av felleskostnader, regler om mindretallsvern og regler om styreansvar dersom styret ikke utfører sine plikter.
MÅ VI BLI ENIGE?
Det er en grense mellom vedlikehold og helt nye tiltak, og noen ganger vil man kombinere de to for å få best mulig resultat. Grensen er ikke alltid lett å trekke, men dersom det skal skje en endring av bygningskroppen eller i bruken av deler av eiendommen, er vi normalt over i tiltak som ikke er vedlikehold. Disse tiltakene krever vedtak av generalforsamling eller årsmøte med 2/3 flertall. Dette kan for eksempel være å etablere et tilbygg eller bygge balkonger der det ikke før var balkonger, flytting av parkeringsplassen på boligselskapets eiendom, endring av fasaden osv. På den annen side vil arbeider fortsatt kunne være vedlikehold, selv om uttrykket blir litt endret som følge av nye tekniske krav som må overholdes. Det kan også fortsatt være vedlikehold, dersom en gammel garasjerekke må rives og bygges opp på nytt. Dersom man imidlertid velger å bygge dem opp i en større størrelse eller på et annet sted, er man over grensen for vedlikehold og vedtak i generalforsamling/årsmøte er nødvendig.
HVORDAN TA GODE VALG FOR MILJØ OG KLIMA?
Det er naturlig at styrets beslutninger om vedlikehold styres av kostnadsnivået. Det er imidlertid viktig at man tenker over om man kan gjøre valg som er bedre for miljøet. Det er ikke gitt at det er dyrere, men kanskje må man tenke både mer helhetlig og mer langsiktig. Her er noen råd som kan gjøre boligselskapene til aktive aktører i det grønne skiftet:
1. KUNNSKAP ER VIKTIG
Det er ikke naturlig at styret, som består av vanlige boligeiere, selv har spesialkunnskap på fagområder knyttet til miljø, juss og byggfag. Den må som regel søkes eksternt, enten hos boligbyggelaget eller hos andre fagkyndige. Det er supert om styret også setter seg godt inn i ulike problemstillinger, og det vil hjelpe styret til å ta beslutninger i samarbeid med annet fagpersonell. Har man et styre med sterk motivasjon og engasjement, er det lettere å få ting gjort.
2. BRUK TID PÅ PLANLEGGING
Bruk tid og penger på å innhente en langsiktig vedlikeholdsplan, og gode tekniske rapporter om skader på bygningsmassen. Dette gir mulighet for god planlegging og oversikt, og muligheten til å ta gode og klimariktige valg. Dette gir også god legitimitet og trygghet for de andre boligeierne for at styret gjør jobben sin.
3. TENK LANGSIKTIG OG HELHETLIG
Skal man først i gang med et stort prosjekt, bør man vurdere om man kan få fordeler ved å gjøre andre endringer eller arbeider samtidig. Har man for eksempel skader på fasaden, er det naturlig å vurdere energieffektiviseringstiltak samtidig. Dette kan gi gevinst både for energikostnader og for miljøet.
Produkter med lang levetid er som regel billigere i det lange løp enn produkter som må skiftes ut mange ganger innenfor samme tidsrom. Produktvalg kan derfor være viktig. Ikke gå for valg etter gammel vane, men undersøk om det finnes like gode alternativer, som er bedre for miljøet.
4. GOD INFORMASJON TIL BEBOERNE
ER VIKTIG – SØRG FOR VEDTAK OM NØDVENDIG
God informasjon til beboerne er viktig for å sikre god etterlevelse og trivsel med styrets beslutninger. Selv om vedlikehold i seg selv ikke trenger vedtak på årsmøte eller generalforsamling, kan beboermøter være fornuftig å avholde. Her kan styret forklare om sine planer og beboeren stille spørsmål og komme med innspill. Har dere en egen
nettside, er det lurt å legge ut informasjon om prosjektet og fremdrift her. Dersom man utvider vedlikeholdet med andre tiltak som ikke kan karakteriseres som vedlikehold, vil det være nødvendig med et vedtak med 2/3 flertall i årsmøte eller generalforsamling. Dette er det viktig å overholde, slik at boligeierne blir tilstrekkelig inkludert i prosessen. Også her vil det være lurt med god informasjon til beboerne i forkant. God kunnskap og inkludering i prosessen gir større sannsynlighet for positivt vedtak.
5. STILL KRAV TIL LEVERANDØR/ENTREPRENØR
Det er fullt mulig å stille krav til leverandøren, for eksempel om klimavennlige løsninger eller gjenbruk av materialer. Leverandøren bør være faglig kompetent til å finne og foreslå gode løsninger innenfor boligselskapets økonomiske rammevilkår.
6. ØKONOMI ER VIKTIG
Styret forvalter fellesskapets midler, og skal derfor gjøre solide vurderinger til det beste for alle. Man skal ikke eksperimentere med fellesskapets midler, men finne gode pålitelige løsninger. Styret bør derfor innhente flere tilbud og vurdere de godt sammen med en fagkyndig prosjektleder. God prosjektledelse er viktig i alle større prosjekter og man sparer gjerne inn kostnadene til dette. Vedlikehold er ofte kostbart, men det er helt nødvendig. Ikke fall for fristelsen det er å droppe vedlikeholdet av hensyn til beboere som har dårlig råd. Jo lengre man venter med å gjennomføre nødvendig vedlikehold, jo dyrere blir det. Undersøk heller ulike støtteordninger, både lokalt og fra statlig hold. Undersøk også om det kan være aktuelt med andre tiltak som gir innsparinger, som for eksempel energieffektivisering eller kraftproduksjon i form av solceller på taket. ••
kryssord og sudoku
Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.
Merk konvolutten med Kryssord 2-2024 eller Sudoku 2-2024. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde. Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.
Innsendingsfrist 31. juli 2024
LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2024
Vinnere kryssord 1/2024: Britta Holtti, Nedenes Torill Dypaune, Molde Halldis Berntsen, Arendal
Vinnere sudoku 1/2024: Reidun Olsen, Skien Liv-Inger Sønsteby, Skien Øivind Kortner, Skien
det!
Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.
Navn
Adresse
Postnr./Sted
kryssord sudoku
Inger Lise Reistad Bjørklund og Vigdis Reymert Billington skal bo vegg i vegg når de flytter inn i Bovieran Falkum. Nå er de i full gang med å forberede sin nye bo-hverdag sammen med de andre som har kjøpt leilighet.
Begge damene ser fram til å flytte inn i sine nye leiligheter, som står ferdig i god tid før jul.
– Det er flott at vi er på hils med hverandre allerede før vi flytter inn, sier Inger Lise. Hun er blitt kjent med sine blivende naboer på samlinger, der Bovieranbeboerne planlegger sin nye boligtilværelse.
– Jeg gleder med helt vilt til å flytte inn, sier Vigdis med et stort smil. – Det er ikke det at jeg mistrives der jeg bor, men i Bovieran Falkum er det ikke slik at du bare kjøper en bolig – du kjøper en boform som er annerledes.
Inger Lise er helt enig. – Jeg falt pladask for konseptet da jeg så det første gang, forteller hun.
INNFLYTTING FØR JUL
Boligene er planlagt å stå ferdig i god tid før jul.
– Vi har hatt flere møter med de andre
som har kjøpt leilighet. Det har vært veldig all right. Vi planlegger hvordan vi vil ha fellesskapet, forklarer Inger Lise. – På samlingene diskuterer vi bruken av fellesrom og tar opp alle de tingene vi tenker å samarbeide om. – På et av møtene jobbet vi i grupper, der vi skulle være konkrete om hva vi kan tenke oss å gjøre, fyller Vigdis inn. – Det er et verksted i kjelleren, og alle har jo allerede en del utstyr som er nyttig i et verksted. Tanken bak Bovieran Falkum er å samarbeide om felles løsninger, og vi trenger ikke å ha ti skrutrekkere i hver leilighet når vi får et felles verksted i kjelleren. Det var et enkelt eksempel, men det viser hvordan vi tenker. Målet er at vi skal bli enige og samarbeide om vårt framtidige bofellesskap. Vi skal finne gode løsninger som passer for alle.
Noen av beboerne har mange bøker, så det kan være aktuelt å samles om et felles bibliotek. – Vi får et treningsrom, så kanskje jeg kan sette tredemølla og sykkelen min der i stedet for oppe i leiligheten, sier Inger Lise. – Jeg flytter fra 140 til 67 kvadratmeter, så det er en prosess.
Selv om samlingene tar opp en del praktiske forhold, er hovedintensjonen et beboerne skal bli kjent med hverandre før de flytter inn. – Vi får badstue og et forsamlingsrom forteller Vigdis. – Der er det også et gjesterom med bad, Nå jobber vi konkret med hva vi kan tenke oss av aktiviteter i fellesarealene. Da vi presenterte gruppearbeidene, ble jeg veldig glad fordi det var så mange som hadde lyst til de samme
tingene som meg. Det blir laget en bocciabane, så det blir en aktivitet jeg kan tenke meg å være med på. – Jeg og, skyter Inger Lise kjapt inn. – Vi har snakket om å arrangere vinkvelder og sette sammen en turgjeng. I tillegg blir det lavterskeltilbud. Alle aktiviteter er frivillig. For eksempel kan vi avtale at de som ønsker en felles lunsj, tar med seg maten til fellesområdet og møter andre der. Og kanskje blir det en fellesmiddag en gang i måneden. Ingen ting er fast bestemt ennå, og veien må bli til mens vi går. Vi har foreløpig bare luftet en del tanker, og så får vi se hva som blir realisert.
HVORFOR BOVIERAN FALKUM?
– Jeg ble enke for halvannet år siden. Vi flyttet
til Skien i 2020, akkurat da koronaen brøt ut. Så pandemi og sykdom gjør at jeg har et ganske lite nettverk her utover barn og barnebarn. Det sosiale aspektet gjør at Bovieran Falkum er et godt valg for meg, forklarer Inger Lise. – Jeg tror jeg kommer til å trives veldig godt med gode naboer og alt. Også Vigdis var tidlig ute. Hun kjøpte leilighet den dagen boligene ble lagt ut for salg i 2021. – Jeg tenkte at i et slikt prosjekt vil det være andre sosiale mennesker som kjøper leilighet, så boformen tiltalte meg – ikke minst fordi jeg planla for at jeg etter hvert skal skulle bli pensjonist.
ALT ER FRIVILLIG
Både Vigdis og Inger Lise legger vekt på at Bovieran Falkum åpner for å kombinere
et sosialt liv med muligheten til å være privat. – Ønsker du å være sosial, er det alltid noen som er i fellesområdet. Vil du være for deg selv, kan du trekke deg tilbake til leiligheten, som har stor veranda. Utenfor leiligheten Ved inngangsdøren kan vi ha et lite kafebord og en stol. Da er du også for deg selv. Det er i fellesområdene man er sosial, forklarer Inger Lise. – Det er denne kombinasjonen som kommer til å bli så bra.
Beboerne har ingen oppgaver knyttet til stell av den tropiske hagen. Det tar en gartner seg av. Men utenfor bygget legges det opp til en urtehage, som de som er interessert må ta seg av. – Jeg regner med at flere enn meg kommer til å ta seg av den jobben, sier Vigdis. ••
– Det er en krevende jobb å følge opp byggeprosjekter. Prosjektlederen må ha full oversikt over juridiske forhold knyttet til byggeprosessen – i tillegg til teknisk kompetanse.
ole bjørn ulsnæs
Det fastslår Nina Haugland, som er styremedlem i Kollen borettslag. – Jeg tror at folk undervurderer nytten borettslaget har av en prosjektleder som kan følge byggeprosjektet, mener Haugland. Kollen borettslag har gjennomført en betydelig oppgradering av fasader og uteområder. Haugland er selv senioringeniør og jobber med prosjektstyring i Statens vegvesen. Hun kjenner ansvaret som ligger i den rollen. Derfor var hun helt klar på at styret i borettslaget måtte ha en ekstern prosjektleder for rehabiliteringsjobben.
– Jeg er profesjonell og har kompetanse til å kunne håndtert oppfølgingen av prosjektet. Men på grunn av jobben min kunne jeg jo ikke være til stede på byggeplassen. Derfor
var det riktig av borettslaget å leie inn en prosjektansvarlig fra SBBL, sier Haugland.
PROFESJONELL BYGGHERRE
– Jeg forstår ikke hvordan noen som setter i gang et slikt prosjekt som vi har gjennomført, kan velge å ta byggherrerollen selv. Det er en stor risiko, fastslår Haugland. – Om noe går galt, ligger det et stort ansvar på byggherren. Vi skal påse at entreprenøren har sine rutiner og systemer på plass og følge med på at dette følges opp. Et borettslag er et juridisk selskap og dermed en profesjonell byggherre. Det betyr at styret i borettslaget har HMSansvar og må handtere en rekke andre forhold regulert i Byggherreforskriften. Men den kompetansen
finnes vanligvis ikke i et borettslagsstyre.
– Derfor er det flott at vi har Boligbyggelaget, som kan hjelpe oss i et så stort prosjekt. Vi har fått hjelp med juridiske betraktninger, økonomiske vurderinger og teknisk oppfølging av byggeprosessen.
– Vi tar på oss rollen som byggherre på vegne av borettslaget, utfyller prosjektleder Jim Langvannskåsa fra SBBL. – Skulle noe gå galt, er det vi som er ansvarlig.
SBBLS ROLLE
– Min rolle er å følge opp kvaliteten på de arbeidene som blir utført, og at alt blir levert etter kontrakten. Jeg går vernerunder sammen med entreprenøren og tar vare på beboernes interesser gjennom byggeprosessen. I tillegg
følger jeg opp økonomien og framdriften i prosessen, forklarer Langvannskåsa.
Men jobben starter ofte lenge før det. I dette prosjektet begynte prosjektlederen med
« Jeg mener det er galskap å ikke sette bort den jobben til en profesjonell prosjektleder »
å utarbeide et forprosjekt med beskrivelse av arbeidene og estimering av kostnadene. Da fikk borettslaget et beslutningsgrunnlag for å avgjøre om de ville realisere prosjektet. – Etter beslutningen om å gå videre med
rehabiliteringen, utarbeider jeg en mer detaljert beskrivelse av hva som skal gjøres, kontakter arkitekter for å få laget tegninger og sørger for å få arbeidene ut på anbud, forteller prosjektlederen. – Etter den prosessen skriver jeg en innstilling til styret om valg av entreprenør, setter opp kontrakt med entreprenøren og Skien BBL lager en finansieringsplan og søker banklån til prosjektet. Så følger Langvannskåsa opp at entreprenøren har orden på økonomiplaner, framdriftsplaner, HMS og andre formaliteter.
PRAKTISK OPPFØLGING
– Når vi kommer i gang, følger jeg opp med byggherremøter hver 14. dag. Der går vi gjennom eventuelle hendelser og avklarer mulige
spørsmål om kontraktsforhold. Sammen med entreprenøren gjøres vurderinger om framdriften og økonomien i prosjektet. Vi ser på endringer, finner løsninger og tar beslutninger om alt som måtte dukke opp. Og så følger jeg opp at byggekvaliteten og tekniske løsninger er i henhold til tekniske forskrifter og kontrakten.
– Jeg mener det er galskap å ikke sette bort den jobben til en profesjonell prosjektleder, sier Nina Haugland. – Om borettslaget skal gjøre det selv, må det være en i styret som har teknisk og juridisk kompetanse kombinert med god tid til å følge opp byggeprosjektet. Det hadde vi ikke i vårt borettslag, så derfor var det riktig for oss å kjøpe tjenesten fra SBBL. ••
– Vi gleder oss veldig til å komme tilbake til huset vårt i Cappelensgate 11. Før sommeren flytter vi inn i topp moderne lokaler der historien vår «ligger i veggene», sier adm.dir. Marianne Hegna.
SBBL tok i bruk bygget i Cappelensgate på slutten av 60tallet, og nå var behovet for oppgradering betydelig. Administrasjonen har brukt to av etasjene. Resten har vært leid ut til ulike leietagere.
TRENGTE REHABILITERING
Når byggearbeidene i Cappelensgate 11 avsluttes mot sommeren, står bygget fram i ny drakt, selv om renoveringsprosessen er preget av gjenbruk. SBBL disponerer de to nederste etasjene til sin administrasjon. Tredje, fjerde og en nybygget femteetasje består av ni leiligheter.
– Utgangspunktet var at vi så at bygget trengte en grundig rehabilitering, forklarer
Marianne Hegna. – Vi gjennomførte en mulighetsstudie der alle ansatte var inkludert i prosessen. Resultatet er at vi snart kan flytte inn i kontorlokaler som er optimalisert i forhold til våre behov, og hele byggeprosessen er gjennomført i overensstemmelse med våre verdier.
ÅPENT OG LYST
Hegna forklarer at inkludering er en kjerneverdi for SBBL. Det betyr ikke bare at ansatte har vært med i planleggingen. Det betyr også at de nye kontorlokalene utformes for å legge best mulig til rette for at inkludering også skal prege arbeidshverdagen.
– I det gamle bygget jobbet vi veldig adskilt.
Kontorene var fordelt i to etasjer med kantine på toppen og arkiv/lager i kjelleren. Nå flytter vi inn i et kontorlokale som er mye mer åpent. I midten er det en stor trapp som binder etasjene sammen, slik at vi blir sittende nær hverandre og i større grad kan jobbe som ett lag – selv om vi har ulike oppgaver. Ett felles arbeidsmiljø har vært hovedfilosofien vår når vi skulle modernisere oss. Vi jobber sammen for å betjene kunder, medlemmer og borettslag. Derfor var det viktig at nettopp samarbeid skulle prege kontormiljøet vårt.
Alle medarbeiderne skal sitte i egne kontorer, men alle kan se kollegene hele tiden fordi alle veggene er i glass. – Det sørger for
ÅPENT: Alle medarbeiderne skal ha egne kontorer, men veggen er i glass slik at vi ser hverandre, forklarer Marianne Hegna.
SAMLINGSPUNKT: Trappa midt i lokalet er et samlende element, forklarer Marianne Hegna. Den binder etasjene sammen, slik at vi blir sittende nær hverandre og i større grad kan jobbe som ett lag.
åpenhet, som også er en av verdiene våre, understreker Hegna.
GJENBRUK
SBBL legger FNs bærekraftsmål til grunn for sin virksomhet. Det preger også rehabiliteringen av det nær 60 år gamle bygget. Bærekonstruksjonen står igjen mens yttervegger fornyes etter dagens krav. – Vi mener at gjenbruk er et samfunnsansvar og har klart å videreføre det gamle smykket av en vindeltrapp som et viktig element i huset. I tillegg er hele bærekonstruksjonen intakt. Vi sliper de gamle betonggulvene og tar alt vi kan av bygningselementer med oss videre. Historien vår
ligger liksom i bygget, og det er vi veldig fornøyd med at det får prege bygget, også etter rehabiliteringen. I tillegg er stor grad av gjenbruk bærekraftig, understreker direktøren. – Samtidig vil SBBL framstå i ny drakt, og lokalene understøtter en moderne og effektiv kontordrift.
LEILIGHETER
Det gamle lageret i kjelleren er gjort om til garderober og andre bruksarealer, slik at bygget utnyttes maksimalt.
– Det var ikke bærekraftig for oss å ha et fem etasjers bygg for 26 ansatte. Vi har kun bruk for kjelleren og to kontoretasjer, sier Hegna. – Derfor bestemte vi oss for å
bygge leiligheter i de tre øverste etasjene. SBBLs formål er å skaffe boliger til medlemmene, så nye leiligheter var et riktig valg for oss.
Boligene varierer i størrelse fra drøyt 50 til snaut 130 kvm. I tredje etasje ligger fire leiligheter – en med ett soverom og resten har to soverom. Etasjen over har tre boliger på 127, 78 og 85 kvm. De to toppleilighetene i femte etasje er på rett over 100 kvm og har store takterrasser. I toppetasjen ligger også en takterrasse som er felles for alle boligene.
Først skal kontorlokalene ferdigstilles med mål om innflytting før sommerferien. Deretter skal boligene gjøres klare for nye eiere. ••
Ta kontakt med vår dyktige megler Hanne
«Jeg er opptatt av at du som kunde skal føle deg trygg og godt ivaretatt gjennom hele salgsprosessen. Planlegging og god rådgivning er vesentlig, og sammen oppnår vi det beste resultatet for ditt boligsalg».
Hanne Holmberg
Tlf: 970 47 628
E-post: hol@em1telemark.no
Gå inn på våre nettsider for mer informasjon: www.eiendomsmegler1.no/telemark
Ta kontakt med vår dyktige megler Isabell
«Planleggingen er vesentlig, når det kommer til boligsalg. Jeg vil ta deg trygt gjennom prosessen fra A-Å med god rådgivning og tett oppfølging slik at du føler deg trygg hele veien. Jeg har stå-på-vilje og gir meg aldri. Velger du meg vil du få en effektiv og tilgjengelig megler som vil jobbe for at vi skal skape best mulig resultat sammen».
Isabell Heidenreich-Riis
Tlf: 900 65 025
E-post: ihr@em1telemark.no
Gå inn på våre nettsider for mer informasjon: www.eiendomsmegler1.no/telemark
ditt på Min Side og du får automatisk bonus på kjøpet.
Som medlem kan du gjøre deg nytte av en rekke lokale avtaler med faste rabatter og spesialtilbud. Dessuten kan du oppnå store rabatter ved å benytte deg av landsdekkende avtaler for bbl- medlemmer. Se oversikt over dine fordeler på skien.bbl.no.
BYGGMAKKER
5 % bonus på alt Kampanjepriser
FARGERIKE
3 % bonus på alle kjøp
10 % rabatt på lagerførte produkter
15 % rabatt på Baron og Baronesse maling
ELEKTRO 4
30 % rabatt på el-materiell 7,5 % rabatt på timepris
EIENDOMSMEGLER1
Medlemmer i Skien BBL får gratis verdivurdering og kr 5.000 i rabatt ved boligsalg.
BESTDRIVE
5 % bonus
Faste rabatterte priser
www.rorleggern.no
RØRLEGGER’N AS
5 % bonus på alle kjøp 15 % på timepris
23 % på rør, rørdeler og baderomstilbehør
SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE
Knallgod rente på boliglån og billigere billån. Rådgivere som hjelper deg når du trenger det.
SKIEN FRITIDSPARK
Medlemspris på de fleste aktiviteter.
TEATER IBSEN
Billettene reserveres på tlf. 359 05 040
Rabatter på billettprisene på utvalgte forestillinger. Medlemskortet må vises.
SPORT 1 SKIEN
5 % bonus på toppen
2 % bonus. Medlemsstrøm
ADVOKATFIRMAET LEGALIS
5 % bonus på advokattjenester
MONTÉR
5 % bonus på alt! 5 % rabatt
GRENLAND MINILAGER 10–15 % rabatt
WRIGHT TRAFIKKSKOLE
5 % bonus
FRETEX
10 % bonus – Norges største gjenbrukskjede
IBSENHUSET
Rabatt på utvalgte forestillinger. Grupperabatt på de forestillinger som har denne priskategori. Hvilke forestillinger du får rabatt på finner du på vår hjemmeside www.skien.bbl.no
Billetter reserverer du på telefon 359 05 490 eller klikk deg inn på forestillingene på hjemmesiden vår og bestill online
NEXTORY 5 % bonus, 6 ukers gratis prøveabonnement
HØYT UNDER TAKET
20 % rabatt
XL 5 % bonus på all handel i fysisk varehus.
FERSK OG FERDIG
SELSKAPSMAT
10 % rabatt på smakfulle gaveinnpakninger
Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.
MARSIPANFABRIKKEN
10 % rabatt på marsipan og sjokolade
UTE: André Solberg koser seg med datteren Iben Johanne LieHagen i sandkassa. Uteområdet utenfor Lindemans Kaffebar er flott for ungene.
SERVERING: Petter Tancred Olsen serverer Ann Kristin den vanlige kaffekoppen. Hun er fast gjest. Omtrent hver eneste dag – når det ikke er for kaldt – tar Ann Kristin turen fra sentrum til kaffebaren på Falkum.
I september er det to år siden Lindemans Kaffebar åpnet dørene på Falkum, og kaffebaren har etablert seg som en nabolags-kafe i bydelen. Serveringstilbudet drives av brødrene Anders og Petter Tancred Olsen.
– Kaffebarer er et italiensk fenomen, forteller Petter. – I Italia har ikke kaffebarene så mange sitteplasser, men det er lettvint å stikke innom for å ta en espresso og slå av en prat før en stikker videre til andre ærender. Vår kaffebar har blitt det lille stedet på hjørnet der folk treffes, og vi har vekst i besøket hver eneste måned.
Lindemans Kaffebar er med i SBBLs fordelsprogram. Det betyr at medlemmene får 20 prosent rabatt på kaffe alle hverdager.
MER ENN EN NABOLAGSKAFE
– Lindemans Kaffebar er mye mer enn bare en nabolagskafe understreker Petter. – På en hverdag med grått vær kommer det mange faste kunder, både enkeltpersoner og gjenger, som møtes hos oss. De fleste bor i nærområdet her på Falkum og Mæla.
I helgene kommer det gjester fra større deler av byen. Mange familier legger søn
dagsturen innom. Det har sammenheng med at gjestene ønsker å ta seg en hvil ute i sola. Mange har med seg ungene sine, som koser seg på lekeplassen når foreldre eller besteforeldre nyter en kaffekopp, et kakestykke eller noe annet fra disken.
– Nå ser vi at flere og flere kommer kjørende hit, også fra nabobyen. De ønsker å få seg en frappe eller noen av de andre kaffespesialitetene vi er gode på. Det er hyggelig, smiler Petter.
OGSÅ EN LITEN KAFFEBUTIKK
De to brødrene driver også med import av kaffe fra Italia og Spania. I tillegg til serveringstilbudet som naturlig finnes i en italiensk kaffebar, selges det mye kaffe fra det lille kafelokalet. – Det er egentlig den store forandringen siden vi startet, forteller Petter. – Nå er vi blitt mye mer enn en kaffebar. Siden vi importerer vår egen kaffe og ikke er
en del av noen kjeder, kan vi selge kvalitetskaffe til veldig hyggelige priser. Det har kundene funnet ut, og kaffesalget blir stadig en større del av virksomheten vår.
Det er italiensk kaffe som dominerer i salgshylla, og utvalget er stort. Det nyeste tilskuddet er spansk kaffe. Den er veldig populær hos kunder som er mye i Spania og har fått smaken på kaffe fra ferielandet. – Vi har spennende kaffe folk ikke så lett finner andre steder, og det har slått an, forklarer Petter.
UTEOMRÅDE
På menyen står italiensk drikke, både kaldt og varmt, til barn og voksne. – Det er italiensk som er stikkordet for oss. Vi selger italiensk leskedrikk, milkshaker og italiensk kaffe. I tillegg har vi et lite utvalg kaker og selvfølgelig iskrem. Så lenge vi har drevet, har vi tilpasset utvalget etter kundenes ønsker, understreker Petter. ••
Nordmenn er verdensmestre i oppussing, og alle verdensmestre trenger et støtteapparat.
•Dyktige fagfolk som gir gode råd
•Bare produkter av høy kvalitet
•Konkurransedyktige priser og gode tilbud
•Formidling av de beste håndverkerne om du vil ha jobben gjort fiksferdig
•Tilhengerutlån eller hjemtransport
•Praktiske tjenester som gratis takog vindussjekk
•Fleksible betalingsløsninger
SKIEN
Kjørbekkdalen 5, 3735 Skien Tlf: 35 50 31 50 - Åpent: 7-18 (9-15)
www.byggmakker.no
Medlemsfordeler hos
Byggmakker Skien Få gode tilbud og 5% bonus på alt*
*Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus. Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet. Medlemsrabatt gjelder ikke varer på tilbud eller til fast lavpris.