Skien 3 2020 40 sider

BO magasinet NR. 3

/

2020

tema: boligområdet

STOR SUKSESS MED PORSGRUNN VEST SIDE 30–31

Fikk leilighet med

Medlemsblad for

SKIEN BOLIGBYGGELAG

forkjøpsretten

SIDE 34–35

Fra Gulset til Eliteserien!

LES OM FOTBALLTALENTET JOSHUA KITOLANO (19 (19)) SIDE 32–33

LETTVINT Å BO PÅ BORGESTADHOLMEN SIDE 10–12 FØLG OSS GJERNE!

Trenger du mĂĽltilpasset solskjerming eller nytt gulv?

Vi er fagfolk og har utvalget og løsningene.

Skien 415 34 701 - Porsgrunn 415 34 707 2

tema i dette nummeret: boligområdet nummer 3 september

2020

skien.bbl.no

Innhold

Leder

faste spalter

marianne hegna

Tema ............................................................. 13 Mattipset ................................................... 22

Å bygge for fremtiden er å skape gode bomiljø

Kryssord & Sudoku ............................... 25 Jusspalten ................................................. 26 Personlig økonomi ................................ 28

I nyboligmarkedet har vi også hatt mye aktivitet og det er godt salg på alle prosjektene.

Akkurat når dette skrives har vi lansert nok et nyboligprosjekt, som ble veldig godt mottatt i markedet. Denne gangen skal vi bygge 100 nye boliger i Porsgrunn på vestsiden. Fra før har vi bygget Vestsiden Hageby med 100 boliger så det er ikke første gang vi er på «vessia». Du kan lese mer om dette lenger ut i bladet.

Det er viktig for SBBL å bygge for fremtiden noe som innebærer at vi ikke bare bygger boligene, men også har fokus på integrerte løsninger som fremmer fellesskapet mellom generasjoner og grupper, dette er viktige

bidrag for å få til de bærekraftige bomiljøer.

Det aller viktigste for folk som leter etter bolig er ikke bare selve boligen, men nærhet til skoler, familie, venner, arbeidsplasser og friluftsområder.

Skien Boligbyggelag sponser ODD og er opptatt av breddeidretten. I disse tider har det vært mange unge som ikke har fått deltatt på de aktivitetene som de ønsker og trives med. Vi har intervjuet fotballtalentet på Odd, Joshua Kitolano. Det er hyggelig lesning å se hva idrettsklubben på Gulset har betydd for han og familien.

I SBBL har vi tilrettelagt og gjort endringer slik at vi alle kan være på jobb, men vi har restriksjoner og følger FHI sine anbefalinger på hvordan møter avholdes. Det betyr at vi helst ser at du booker møter i forveien om du skal snakke med bedriftsavdelingen.

Gjelder det medlemskap og forkjøpsrett eller boligsalg er du velkommen innom i 1. etg.

nr. 3, 2020

ansvarlig redaktør Direktør Marianne Hegna, Skien Boligbyggelag

skien boligbyggelag

Boligmarkedet er i endring ................. 6 Gi rommet et løft! ..................................... 9 Lettvint å bo på Borgestadholmen ................................. 10 Stor suksess i Porsgrunn .................. 30 Fra Gulset til Eliteserien! ..................... 32 Fikk leilighet med forkjøpsretten ........................................ 34 Megleravdelingen ................................ 36 Lokale medlemsfordeler .................. 37

Vi ønsker alle medlemmer og kunder en flott høst. Ta vare på hverandre og hold avstand!

Vi skaper boliger du trives i!

MEDLEMSBLAD FOR SKIEN BOLIGBYGGELAG

nyheter

redaksjonell produksjon

Tid for lam – s. 22

og grafisk utforming Cappelensgate 11, 3717 Skien.

Postadr.: Postboks 156, 3701 Skien TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 35 50 45 00 Tlf: 71 20 12 00 Fax: 35 50 45 45 Fax: 71 20 12 01 E-post: firmapost@skien.bbl.no Hjemmeside: www.skien.bbl.no E‑post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret

annonser

Tlf: 71 20 12 00 Ole Bjørn Ulsnæs, Sylvia Erin Aarli, Fax: 71 20 12 01 Gunn-Heidi Kittilsen, Tage Le E-post: annonse@tibe.no

utgitt av

trykk

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

Ålgård Offset, Ålgård M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

8 Trykksak 6

4

Det er litt av en tid vi er i, før sommeren var det Covid-19 viruset som opptok oss og vi var veldig spent på hvordan dette ville påvirke boligmarkedet og hver enkelt. Nå når vi ser tilbake kan vi konstatere at vi fremdeles har en spesiell situasjon i forbindelse med korona og at dette nok vil vedvare. Til tross for dette har det i boligmarkedet vært stor aktivitet og etterspørsel noe som har ført til flere prisrekorder på bruktboliger. Det betyr at våre borettslagsboliger er populære og ettertraktet.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

3

Medlemsfordeler

VI TAR HÅNDVERKSJOBBENE! Byggmester Rune Holm Tangen

Utbedringer eller reparasjoner – mindre eller større?

Vi leverer byggservice-, entreprenør-, og skadeutbedringstjenester for bygg og eiendom til borettslag, sameier, privatpersoner og virksomheter! Vi har maskinkjører, rørlegger, snekkere, vaktmester, malere, brannvernleder, byggmester og ingeniør

Vi har sertifisert montør fra Norsk Varme!

Piperehabilitering Ovnsmontering Peisombygging Bygging av nye peiser BO-SERVICE AS • Borgestadbakken 2 • 3712 Skien • Tlf: 478 03 080 - 915 18 008 • Faks: 35 91 10 10 • E-post: post@bo-service.no • www.bo-service.no

Et trygt valg – hele livet

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET

Som medlem i Skien Boligbyggelag får du medlemsbonus hos Montér.

Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto.

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

TRENGER DU HJELP FOR Å KOMME I GANG – KOM TIL OSS I MONTÉR. VI FINNER LØSNINGER FOR DEG Aktiver medlemskortet - og registrer dine betalingskort! 5 % bonus på alle varer også tilbudsvarer.

For ytterligere informasjon om medlemsfordelene gå inn på fordelerformedlemmer.no, eller finn ditt nærmeste Montér varehus med bonusavtale: monter.no/kundeservice-side/boligbyggelagene.

Du får mer hos Montér

Marianne Hegna

elag direktør i Skien Boligbygg

Boligmarkedet er i endring – Vi ser et mønster i boligmarkedet i Skien, sier direktør i Skien Boligbyggelag (SBBL) Marianne Hegna. – Mange barnefamilier ønsker å bo i en enebolig. Som godt voksne, over 55 år, flytter de til en stor leilighet.

Når de blir enda eldre, flytter mange videre til en mindre leilighet. ole bjørn ulsnæs

Vår jobb i SBBL er å legge til rette slik at folk kan velge den boformen de ønsker. Vi glemmer heller ikke ungdommene, som skal etablere seg i boligmarkedet for første gang. stadig yngre til leilighet

Det betyr at SBBL må bygge boliger for alle målgruppene. I dag bor ca. en tredel av byens befolkning i et borettslag, og målet er at den andelen skal opprettholdes.

– Vi ser også at stadig yngre folk ønsker å bytte bolig, for eksempel fra enebolig til leilighet. Aldersgruppen seint 40, tidlig i 50åra, de som nettopp har sett ungene flytte ut eller har blitt besteforeldre, ønsker å selge eneboligen sin og flytte over i en leilighet.

Men de ønsker seg store leiligheter med flere soverom slik at de har plass til overnattingsbesøk.

Dette skjer gjerne på et tidspunkt der den gamle eneboligen er moden for renovasjon eller oppussing. Da kan det være enkelt å velge en ny leilighet i et borettslag.

– Borettslag er en moderne boform, som gir mer fritid og anledning til å dyrke hobbyer

6

og hyttetilværelsen, sier Hegna. delingsøkonomi

– Jeg tror at deling blir viktigere og mer vanlig framover. Vi ser at mange bytter ut bil nummer to med el-sykkel. Vi kommer ikke til å ha så mange biler framover, og det vil bli mer deling i borettslagene. Boligsamvirke er delingsøkonomi i praksis, og det kommer til å utvides til nye områder. Ungene våre bor i kollektiv. De blir vant til å dele, og den vanen vil de ta med seg videre i livet. I framtidens boliger kommer vi til å dele både drill og bil. Fellesarealer kan omfatte vaskeplass for bil, trimrom, verksted og gjestehybler.

Det er vi som må ta initiativene til dette, og på Lindemans Falkum er vi i gang med det. Her blir det fellesskapsløsninger som verksted/hobbyrom, egen gjestehybel og kaffebar med mulighet for servicetilbud til beboerne og andre. eie til leie

– Vi tenker ofte at de unge vil ha små leiligheter. De siste årene har vi bygget leiligheter

fra 32 m2 og opp til 150 kvadrat, så vi kan absolutt tilby nye boliger til alle. I tillegg har vi et stort utvalg av brukte boliger, så valgmulighetene er der.

– Men vi ser også at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Jeg tror at framtida ligger i konseptet «Leie til eie». Tanken er at unge som ikke har egenkapital til å kjøpe, kan leie bolig i starten mens de sparer. Det er mange løsninger, men vi har ennå ikke landet på hvilken modell vi vil velge. Uansett betyr det at vi ønsker å hjelpe førstegangsetablerere med en enklere inngangsbillett til det å skaffe seg en egen bolig. legge til rette for eldre

– Jeg håper også at vi kommer til å jobbe sammen med kommunen i et prosjekt for eldre som fint kan klare seg alene, men som kan ha nytte av å dele noen fellesfunksjoner, sier Hegna. – Det blir flere og flere som bor alene, så vi må finne løsninger som gir denne gruppen god bokvalitet når de blir godt voksne.

FELLES: Pü Lindemans Falkum blir det fellesskapsløsninger som verksted/hobbyrom, egen gjestehybel og kaffebar med mulighet for servicetilbud til beboerne og andre.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

7

 MILJØ: Jeg er overbevist om at boligkjøperne blir stadig mer miljøbevisste, sier direktør i Skien Boligbyggelag Marianne Hegna. Derfor er vi veldig opptatt av miljø og CO2-fotavtrykk når vi bygger nye boliger.

Unge mennesker starter ofte bo-karrieren sin i et kollektiv. SBBL-direktøren ser muligheten som ligger i at vi også velger kollektive løsninger som godt voksne.

– Jeg tror at livet kan ha en slik syklus. Folk lever lenger og klarer å bo hjemme lenger i moderne leiligheter. Men de fleste må ha mer tilsyn på sine eldre dager, uten at de har behov for å bo på sykehjem. Utfordringen blir å få folk til å gjøre valgene i riktig tid i stedet for å vente for lenge. Svaret er å gjøre slike boligkonsepter så attraktive at folk flytter inn i tide.

Borettslag kan også fungere som et slags kollektiv, selv om beboerne har sine private områder. SBBL-direktøren tenker at boliger for eldre kan få flere fellesfunksjoner som gjør boformen mer attraktiv for denne gruppen. – Hvorfor skal ikke beboerne kunne spise middagen sammen? spør Hegna. – Det kan godt være at framtida blir slik. Kanskje er det hensiktsmessig å selge huset eller leiligheten og leie en slik bolig resten av livet.

Kanskje er det slike prosjekter vi skal tilrettelegge for framover. nye ønsker

– Vi er blitt vant til å ha god plass, fastslår Hegna. – Det tror jeg kommer til å utfordre oss i framtida. Alle kan ikke bo på 120 m2

8

når vi samtidig skal bo bynært og tett. I vårt område kan vi fremdeles «flotte oss» med å bo i store boliger, men alt tyder på at det vil endres, også fordi andre ting enn å bo blir viktig. Vi ønsker å ha det hyggelig 24 timer i døgnet, også utenfor boligen. Vi ønsker å reise, og vi ønsker å ha en fritidsbolig. Vi ser

«Vi er veldig opptatt av miljø og CO2fotavtrykk når vi bygger nye boliger»

at den gruppen av yngre som kjøpte de store, gamle eneboligene, etter hvert ikke synes at det er så attraktivt lenger. Vedlikeholdet blir for krevende, og de ønsker å fylle tiden sin med andre kvaliteter enn bare det å bo. miljøbevissthet

– Jeg er også overbevist om at boligkjøperne

blir stadig mer miljøbevisste. Vi er veldig opptatt av miljø og CO2-fotavtrykk når vi bygger nye boliger. Utfordringen er at slike boliger koster mer, så her har entreprenører og byggebransjen en jobb å gjøre med å få ned prisene på grønne boliger. I dag har grønne boliger høyere kvadratmeterpris, men det tror jeg vil endre seg. Når etterspørselen etter miljøvennlige løsninger øker og salget av grønne byggevarer blir vanligere, vil prisene gå ned.

I prosjektet Lindemans Falkum har SBBL valgt en kledning som tilfredsstiller miljøkravene, og solcelleanlegg blir mer og mer vanlig i nye utbygginger. – Vi ser også at bevisstheten rundt gode miljøvalg blir større, også i rehabiliteringer av eldre boliger, sier Hegna. – Miljøvennlige valg tvinger seg fram, ikke minst fordi myndighetene stiller krav til alle bransjer – også vår. Vi gjør miljøvalg i alle våre nye prosjekter, spesielt når det gjelder energiforbruk. Jeg tror at framtidens boligkjøpere vil bli mer og mer opptatt av miljø, og at de er villige til å ta samfunnsansvaret det er å velge miljøriktige byggematerialer.

– Og samtidig er det viktig å huske at et godt bomiljø også er sentralt. Trivsel har mye å si for helsen, og det gode bomiljøet er også et bærekraftmål som er med oss når vi planlegger, avslutter Hegna. ••

SKAL DU MONTERE NYE LISTER?

Gi rommet et løft!

Listverket skaper en innramming av rommet, og er for mange kronen på verket ved et oppussingsprosjekt. Våre byggevareleverandører har listene som kan gi ethvert rom i huset det løftet det fortjener. frank gudbrand mo, bbl pivotal og lisbeth andersen

I Norge har det lenge vært vanlig med hvite lister, men en ny trend viser at flere velger lister som matcher eller tar igjen farger i gulvet. Dette gir en annen, og ofte mer helhetlig opplevelse av rommet, sier Lisbeth Andersen, Produktsjef hos Montér. Hun forteller at lister kommer i mange varianter og til ulikt bruk.

Ulike bredder og høyder, overflatebehandlinger, profileringer, farger og materiale/treslag kan gjøre store forskjeller på uttrykket. I tillegg kan de ha mange ulike bruksområder; gulvlister, taklister, glattkantlister, dørsett, terskel og karmer, bare for å nevne noe.

Andersen fortsetter: Stil og bruksområde varierer og utvalget er stort, så du bør finne det du trenger for å sette prikken over i-en i ethvert rom. Enten du vil ha: • Et herskapelig rom med profilerte lister av tradisjonell karakter • Enkle, helt slette lister som passer inn i et moderne hjem og ikke skal ta for mye oppmerksomhet fra resten av rommet • Lister som matcher gulvet ditt i farge og/ eller materiale • Overflatebehandlede lister (hvitmalt eller beisede, lakkerte eller oljede)

Ferdig lakkerte lister gjør oppussingsjobben enklere og du får et flott resultat.

moelven

hva er det lurt å tenke på når du skal montere lister ?

Husk at litt av lengden ofte går bort i kapp.

Dette bør tas med i beregningen av hvor mye du skal ha. Standardlengden på lister er 4,4 meter. Det er også lurt å ha en list til testing av nye sammenføyninger. Da ser du om listen passer, og du vet hvilken innstilling sagen skal ha før du skjærer. Ta også en kontroll på hvilken tykkelse listen må ha for å dekke glipene.

Om listene skal brukes i våtrom eller andre steder der fuktighet og søl skjer ofte, bør du velge kunstmaterialer som tåler slikt. Lister bør akklimatiseres før montering, ellers risikerer du at de krymper etter at de er montert. Pass også på at du får med deg riktig festemateriell når du handler listene, gips- og murvegger krever eksempelvis litt annet utstyr enn treverk, sier Lisbeth Andersen. ikke lyst til å montere selv ? du kan få hjelp med planlegging og gjennomføring

Mange kvier seg for både planlegging og gjennomføring av et listeprosjekt hjemme, men det er hjelp å få. Leverandørene har ofte en byggeserviceavdeling som kan hjelpe til med planlegging, kostnadsestimering, tegning, materialvalg og hjemkjøring. Dersom du ikke er komfortabel med å gjøre arbeidet selv, formidler ofte byggevare leverandørene dyktige håndverkere som kan gjøre listingen for deg. ••

Tips!

Skal du overflatebehandle listene selv (male, beise, lakkere eller lignende), bør du gjøre det før du monterer listene. Da gjør du jobben lettere for deg selv og unngår samtidig malingssøl på veggene eller gulvet.

Medlemsdager hos Montér i uke 40 1. oktober t.o.m. 3. oktober

Montér gir medlemmer 5% bonus på alle varer. Husk å betale med registrert betalingskort. Gjelder også på tilbuds- og kampanjevarer.

Last ned medlemsappen og registrer dine betalingskort på Min side.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

9

Lettvint å bo på

Borgestadholmen

Torleiv og Marianne stortrives i boligen på Borgestadholmen.

Borettslaget ordner med plenklipping og snømåking, båten ligger fortøyd rett i nærheten, og det er lettvint å kunne låse døra og dra.

Det er viktige kvaliteter for ekteparet. ole bjørn ulsnæs

– Vi har ikke flyttet inn her fordi vi er late.

Tvert imot. Vi er ganske aktive, men vi ønsker å bruke fritiden vår på andre ting enn å bo, sier Marianne Haukenes. – Vi liker oss i båten, og vi er ofte på hytta på fjellet.

Der steller vi med planter og storkoser oss med maling og andre praktiske oppgaver.

Derfor er det perfekt å bo i et borettslag som her på Borgestadholmen. idyllisk ved vannet

Ekteparet har bodd på Borgestad siden de første boligene på øya stod ferdig i 2008.

– Vi var vel blant de første som flyttet inn, og

10

vi har hatt det veldig bra her, ­understreker Torleiv Dalen Haukenes. – Vi bor i et av kanalhusene, som ligger inn mot den lille kanalen som skiller Borgestadholmen fra fastlandet.

Beliggenheten ved kanalen er idyllisk.

Noen meter fra plattingen utenfor kjøkkenet kommer endene for å få litt mat, og turstien skaper liv og trivsel i området.

– Grunnen til at vi falt for boligen, var at det er en tomannsbolig. Vi flyttet ikke inn i en leilighet, sier Torleiv. – Dette blir som et lite hus med en hageflekk og garasje. Vi bodde 18 år i en tomannsbolig på

IDYLLISK: Uteområdene ligger ned mot elva og borettslagene på Borgestadholmen har satt opp benker.

BORGESTADHOLMEN: Boligene på øya ligger i ulike blokker og lavere hus.

BÅTPLASS: Vi trenger ikke bil når vi skal ut med båten. Vi tar med oss kjølebagen, hopper om bord og er i Brevik på en halvtime.

Bratsberg, så dette er en boform vi trives godt med.

– Vi hadde snakket lenge om at vi kunne tenke oss å flytte ned til elva, så når bolig­ ene kom på Borgestadholmen, var det ­veldig interessant. Skulle vi flytte, var det for å få tilgang til elva, utfyller Marianne. – Og det har vært et godt valg. Vi stortrives og har ikke noe ønske om å bo noe annet sted. lettvint og praktisk

Livet på Borgestadholmen er enkelt.

Plenklipping og måking sørger borettslaget for. Det er bare å låse døra og dra, enten turen går til hytta på fjellet eller utover til skjærgården med båten, som ligger fortøyd

rett i nærheten.

– Det er så enkelt å bo her. Her har vi alt vi ønsker oss. Vi tar gjerne en båttur på ettermiddagen om det er fint vær. En halvtime, så er vi i Brevik og skjærgården utenfor. Kan vi bedre ha det, spør Torleiv.

– Og så er det så deilig å kunne bruke båten uten å måtte kjøre bil for å komme til brygga. Vi kan bare ta med oss kjølebagen og hoppe ombord.

Borgestadholmen har sin egen båtforening for de som bor på øya. Det er godt med plasser, også til joller, slik at også ungene kunne ha plass til egen båt.

Torleiv mener at det er typisk for beboerne på Borgestadholmen, at de ønsker

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

11

UTSIKT: Alle leilighetene på Borgestadholmen har uteplasser med utsikt til elva. Torleiv og Marianne kan nyte kveldskaffen med utsikt oppover Skienselva.

Borgestadholmen Borgestadholmen på Borgestad i Skien kommune er navnet på en holme i Skienselva og veien der.

GANGVEI: Turstien går rundt hele øya, og blir mye brukt av både beboere og andre.

Veien går fra elvebredden, over brua og ut til bebyggelsen. Navnevedtak ble gjort i 2001.

Borgestadholmen borettslag, ble satt opp mellom 2006 og 2012 og omfatter 110 leiligheter.

en lettvinn hverdag kombinert med et aktivt hytteliv. Svært mange av beboerne har hytte som brukes mye. – Helt typisk er at vi har noen naboer vi knapt har sett i hele sommer, selv om det på grunn av koronasituasjonen har vært flere folk her enn vanlig på sommerstid. sentralt

Bomiljøet på holmen er stille og rolig, passe langt fra byen, mener ekteparet. – Og samtidig er det god kommunikasjon. Bussen går flere ganger i timen, så det er lett å komme seg til byen. Da vi bodde på Bratsberg, tok vi ikke bussen på 18 år. Her er bussen et alternativ vi bruker innimellom. Det funker

12

som bare det.

Turveien som går rundt hele øya, blir mye brukt, også av folk som ikke bor i området.

– Det skaper liv og trivsel, mener Marianne.

– Folk kommer ned hit og setter seg på benkene ved vannet. Og så har vi en liten badestrand på friområdet rett ved siden av oss. Den er mye i bruk når vannet er varmt nok.

– Vi er glade i at det skjer noe rundt oss.

Nå planlegger kommunen en ny turvei langs vannet fra Osebro og opp til Skien.

Det blir flott, og en berikelse for hele området, mener Marianne. – En sykkelsti ved vannet kommer til å bli mye brukt, og den ser vi fram til å få. ••

tema: boligområdet

Boligområdet I fremtidens vellykkede bomiljø vil rullatoren og trehjulssykkelen bevege seg side om side på de samme bilfrie stier. Integrerte løsninger som fremmer fellesskapet mellom generasjoner og grupper, er avgjørende bidrag til de bærekraftige bomiljøene som nå skapes. terje heggem

13

 Barn og eldre – side om side – i et velfungerende bomiljø i Tübingen. Foto: Karin Høyland

FRA BOLIGBYGGER

til miljø-skaper

14

I etterkrigstidens Norge var det k­ napphet på boliger, og de norske boligbygge­lagene som ble etablert fokuserte naturlig nok på å skaffe boliger til folk. Nå er det ikke tilstrek­ kelig med fire vegger, tak og gulv; fokuset er mer rettet mot kvalitet­en; hva er det beste bomiljøet, hva er betydningen av bolig og hjem i forhold til den tett sammenvevde betydningen av fysiske miljøer og sosiale prosesser. Våre boliger påvirker vår trivsel, identitet og psykiske helse.

• Mangfold av mennesker, både gamle og unge • Hjelpsomme naboer • Riktig romplassering, spisestue i forleng­ else av kjøkkenet • Et kjøkken som lar deg se andre i rommet når du lager mat • At du har plass nok til å ha besøk • Tilgang til parker og grøntarealer • Fysiske omgivelser som legger til rette for daglige aktiviteter og sosial interaksjon

VIKTIGE FAKTORER

BOMILJØ VIKTIGERE ENN BOLIGEN?

SINTEF Byggforsk har presentert åtte fakto­ rer som bidrar til et godt bomiljø:

Derfor er det en voksende erkjennelse av at det aller viktigste for folk som leter etter ny

bolig, ikke er selve boligen, men det rundt.

Nærhet til skoler, barnehager, familie, ven­ ner, arbeidsplasser og friluftsområder er det som er attraktivt ved et bomiljø – og så må selvsagt selve boligen passe.

Det handler om trivsel, og Cambridgeprofessor Koen Steemers har jobbet med å utvikle en skala som viser om bygninger fremmer trivsel, og han ser gjerne at arkitek­ tene tenker mer på dette.

Disse fem prinsippene fremmer t­rivsel, ifølge den engelske tenketanken New Eco­ nomics Foundation: • Å holde seg i kontakt med andre men­ nesker

 Tübingen utenfor Stuttgart i Tyskland, er blitt et eksempel på vellykket bomiljø. Foto: Karin Høyland  Flere generasjoner i naboskap gir levende lokalsamfunn. Foto: iStock

 Seniorforsker Karin Høyland har vært prosjektleder for «Bo hele livet». Foto: Karin Høyland

• • • •

Å være oppmerksom Å holde seg aktiv Å holde seg lærende Å gi Ved å tenke på de fem veiene til trivsel kan arkitektene påvirke folk, mener den britiske professoren.

Helse- og omsorgsdepartementet har ini­ tiert prosjektet «Bo hele livet» som er utført av SINTEF Community. Bakgrunnen var stor­ tingsmeldingen Leve hele livet (2018) – der det blant annet heter: «Å skape et samfunn for alle ­aldre er et hovedtema for kommune – og byplanlegging.

Planlegging av ­infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom g­ enerasjonene».

må derfor betraktes som et viktig strategisk virkemiddel for å realisere målsettingene om levende og blandede lokalsamfunn, sier pro­ sjektleder for «Bo hele livet, Karin Høyland.

– Og finnes det et klart svar på hvordan dette skal gjøres?

– Nei, vi har sett at det ikke er ett svar eller ett konsept som er riktig. Det er heller grunn til å prøve ut flere ulike kombinasjoner av tilbud som kan bringe nye funksjoner og aldersgrupper sammen. Vi kan se at gene­ rasjonsmøter støttes av fysisk nærhet, men at generasjonene ikke nødvendigvis trenger å «bo under samme tak»; det kan være nok å være naboer. Det er viktig at det er arealer – ute og inne – og møter med aktiviteter, sier Høyland.

BLANDEDE LOKALSAMFUNN

SOSIAL BÆREKRAFT

– Fysisk nærhet og samlokalisering er et sterkt virkemiddel for at ulike mennesker skal møtes og samhandling kan skje. Dette

– Gode sosiale møteplasser bør i langt større grad legges vekt på når nye og eksis­ terende områder skal utvikles, fortsetter

15

 Oppdeling og utvikling av mindre tomter med forskjellige eiere og utviklere, har sikret variasjon og et mangfoldig uttrykk. Foto: Karin Høyland  Godt samarbeid mellom naboene. Foto: iStock

Høyland. – Internasjonalt omtales dette som sosial bærekraft, og det måles blant annet ut fra sosial miks, flerbruksarealer og andel offentlige arealer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdi­ fulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellig evner og behov.

omdømmebygging og attraktivitet. I disse kommunene finner vi også de gode forbil­ dene, men det kan bli flere av dem. For at det skal skje, må det være forankret i den administrative og politiske ledelsen i kom­ munen, konstaterer Karin Høyland.

FEM KONSEPTER

ANSVAR

Hvem skal så påse at nye boligområder får de kvaliteter som etterspørres? Politikere kommer og går, og områdeutvikling kan fort falle mellom flere stoler. Karin Hovland er enig i det: – Planlegging for bo- og livskvalitet ligger i skjæringspunktet mellom mange kom­ munale politikkområder og tjenester. Ofte inngår dette arbeidet som en integrert del av en bredere satsing på sosialt bærekraftig samfunn. Mange kommuner er blitt drevne i å bryte ned siloveggene og jobber med te­ maer som boligpolitikk, omsorgspolitikk, velferdsteknologi og aldersvennlig område­ planlegging i konteksten av livskraftig sentre,

16

Sammen med sine kolleger anbefaler hun følgende fem konsepter for å tilrettelegge bedre for at samfunn med flere eldre: • Flergenerasjonskonsepter. Bidra til å etab­ lere flere kombinasjoner av tilbud • Selvinitierte bofellesskap • Utleieboliger for eldre uten tilstrekkelig boligkapital • Helhetlig oppgradering av eksisterende boligområder – med blant annet etable­ ring av felles uteareal og mulighetsstudie for fortetting.

• Sosialt bærekraftig områdeplanlegging gis økt prioritet. Det er behov for å jobbe enda bedre med samspillet mellom boliger, næ­ ringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenester.

BOLIGSOSIAL UTFORDRING

I en undersøkelse gjort i 2017 (Sørvoll & Løset), fremgår det at eldre med mindre kjøpekraft kan betraktes som en boligsosial utfordring – spesielt i de områder der eldre boliger kan ha lav salgsverdi og derfor ikke gir en finansiell billett som gir adgang til mo­ derne leilighetsbygg. I undersøkelsen avdek­ kes det at bare 4 av 53 spurte eiendomsutvik­ lere hadde eldre med under gjennomsnittlig kjøpekraft som et viktig segment.

BOLIGMANGFOLD ER GOD ØKONOMI

Et mangfoldig boligtilbud er en kvalitet både for samfunnet og den enkelte innbygger. Det gir innbyggerne mulighet til å bli boende i samme nærmiljø i ulike faser av livet – om de ønsker det. Et mangfoldig boligtilbud gir også mer robuste lokalsamfunn, både sosialt, kulturelt og økonomisk.

Skoleinntaksområder med et mangfoldig boligtilbud gir innbyggerne og ikke minst barna som vokser opp, erfaring med et større mangfold av måter å leve på, og det

 Området Tübingen inviterer barna til sikker lek i nærområdet. Foto: Karin Høyland

KRAV TIL ET ALDERSVENNLIG STED terje heggem

gir også større mulighet for at barn kan slippe å bytte skole om familiesituasjonen endrer seg (familieforøkelse, boligkarriere, skilsmis­ ser osv). I dag flytter middelaldrende og eldre oftere enn de gjorde før. Noen fordi de ønsker å bruke mindre av fritiden å vedlikeholde hus og hage etter at barna har flyttet ut, andre fordi de trenger en annen type bolig for å bli boende hjemme hos seg selv. Mange har et ønske om å bli boende i et nærmiljø de kjenner og har nettverk.

FLERE FORDELER

Et lokalt mangfoldig boligtilbud er hensikts­ messig for kommunens økonomi med tanke på dimensjonering og utnyttelse av sosial infra­ struktur over tid (eks skolekapasitet). Områder uten tilstrekkelig boligmangfold gir redusert mulighet for å gjøre boligkarriere lokalt, noe som gir større gjennomtrekk. Innbyggere med kortere tidsperspektiv på å bo i et område har normalt mindre motivasjon for å investere tid og krefter i nærmiljøengasjement enn de som planlegger å bli boende lenge. ••

who

Verdens helseorganisasjon (WHO) er også opptatt av miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer som påvirker eldres helse og trivsel. WHO har gjennom dette arbeidet identifisert åtte avgjørende faktorer for et aldersvennlig sted: • • • • • • • •

Utendørsområder og bebyggelse Transport Bolig Sosial deltakelse Respekt og sosial inkludering Deltakelse i samfunns- og arbeidsliv Kommunikasjon og informasjon Sosial-og helsetjenester

Ønsker du å vite mer, kan du lese «Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling» som Norske arkitekters landsforbund har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

17

Tysk suksess med sosial bærekraft Området Tübingen ligger 40 km sør for Stuttgart i Tyskland, og omtales i dag som Europas forbilde når det gjelder sosial bærekraft. Her er sosial miks – nabolag med ulike generasjoner, forskjellige evner og behov, flerbruksarealer og offentlige arealer. terje heggem

Tübingen har ca. 90 000 innbyggere og 40 000 arbeidsplasser – og er i sterk vekst.

Til tross for den sterke økningen i innbygger­ tall, har ikke byen redusert arealet til grønn­ struktur siden 1985. Likevel har de skaffet nye boliger til nesten 15 000 flere mennesker.

Prosjektleder Karin Høyland – som har vært på befaring i den tyske byen i forbin­ delse med prosjektet «Bo hele livet», sier forklaringen på dette er at kommunen har gått inn som hovedaktør og styrt utviklingen av både nye og eksisterende områder.

TO PRINSIPPER

Tübingen har utformet områdene etter to grunnleggende prinsipper: 1) Fokus og bevissthet rundt nabolagets

18

felles oppholdsrom.

2) Både offentlige og private arealer.

SMÅ TOMTER, PRIVATE UTBYGGERE

Karin Høyland trekker frem fire forhold som vært positive pådrivere for at man har opp­ nådd både variasjon av aktører og oppdeling av strukturen ved utformingen av de nye boligområdene i Tübingen.

1) Private byggegrupper kan bestå av en gruppe med familier, enslige og små selskap som går sammen om å bygge. En slik gruppe er ansvarlig for planlegging og bygging, støt­ tet av arkitekter og prosjektledere. Det har vært et bredt spekter av grupper – fra små til store, fra lavbudsjett til høy klasse, fra helt egenorganisert til forstrukturert og styrt

av profesjonelle. Kommunen understreker at private bygningsgrupper ikke er et mål i seg selv, men et viktig instrument som de ser bidrar til høy kvalitet, lave kostnader og variasjon i et område med både boliger og små arbeidsplasser.

2) Modellen bidrar til brukerinvolvering og tilhørighet. Du får forme din egen by. Det er gitt rom for egne løsninger – og blir kjent med naboen før du flytter inn.

3) Resultatet er stor variasjon av folk, også en sosial miks. I områdene er det rimelige boliger for personer med lav inntekt og inter­ essante prosjekter for folk med høy inntekt.

Det er tilrettelagt for forskjellige generasjo­ ner, ulik etnisitet og utdanningsbakgrunn.

Det er ulikt profilerte konsept; «Low-Budget-

 I Tübingen konkurrerer tomteutbyggerne på konsept, ikke pris. Det kan være felles hageanlegg (t.v.), smarte bygg og ideer til hvordan parkanlegg kan være møteplasser (t.h.) Foto: iStock

Project», «Zero-Energy-Building», «MultiGeneration-Building» og «Design-House».

4) Konkurranse om tomtene, men konkur­ ransen er konsept, ikke pris. Kriterier som vurderes kan være; hva bidrar ditt prosjekt med til kvaliteten på hele nabolaget – målt i forhold til variasjon, sosial miks, funksjonell miks? Foretrekkes en privat byggegruppe eller en utbyggerstyrt? Hvor realistisk er planen?

FRENCH QUARTER

– Det første området som ble utviklet var French Quarter, for 18 år siden, forteller Karin Høyland. – Dette er blitt er farge­ rikt urbant område med egen identitet.

Byggeprosjektene spenner fra ombygging av tidligere militær – bygninger til smale rekke­ hus og nye store blokker med over 30 boenhe­ ter. I tillegg rommer det franske kvarteret flere integrerte botilbud for funksjonshemmede og studentboliger. I første etasje er det kommer­ siell virksomhet, og mange av beboerne har også sin arbeidsplass der. Området har en omfattende sosial og kulturell infrastruktur, attraktive offentlige rom, og sammen med det tilstøtende skogområdet er dette en meget attraktiv plass både å bo og jobbe.

– Det franske kvarter er mer 18 år gammelt, har Tübingen fulgt opp denne suksessen?

– Ja, absolutt, sier Karin Høyland. – De har etablert stadig nye områder utviklet etter de samme prinsippene, selv om områdene fremstår som ulike, sier Høyland.

– Det er åpenbart at fast pris på tomtene samt organisering av byggegrupper er viktige verktøy. Fordi det er så attraktivt å få disse tomtene fører det til konkurranse. Kriteriene er at du skal konkurrere om hva du kan bidra med til lokalmiljøet. Det gjør at byggegrup­ pene blir kreative og finner mange nye ideer.

Videre fører det til mange nye boformer og løsninger. Det er minst ett eller flergenera­ sjonsfellesskap; det vil si et sted der eldre og yngre bor sammen, i alle de områdene som er utviklet.

– Det er også åpenbart at det er viktig at den sosiale miksen blir ivaretatt; alle slags folk må ha råd til å bo her. Det er også en funksjonell miks ved at byggegruppene må etablere næringsareal – som også leies ut til fast pris. Lokalene blir derfor attraktive – både for små og større virksomheter. Det bidrar selvsagt ytterligere til en levende by­ del, sier Karin Høyland. ••

 Uteområdene er viktig i Tübingen. Foto: Karin Høyland

 Torg i Tübingen. Foto: iStock

19

Ikke vær redd for tannlegen

- pass på tennene dine!

Strålende sol og en fantastisk fjelltur var over. Da vi kom tilbake til hytta duftet det herlig fårikål som hadde stått på ovnen i flere timer, vi fikk vann i munnen. Nå var det bare å vente på potetene, imens fikk vi oss noe kaldt å drikke. frank gudbrand mo

Maten smakte fortreffelig, men plutselig under middagen var det som jeg fikk sand i munnen. Rart, tenkte jeg. Hvor kom dette fra? Men slo det så fra meg. Da jeg var ferdig med å spise kjente jeg med tungen at det var noe rart med ene jekselen. Her skjønte jeg at det bare var å bestille time til tannlege. Jeg hadde heldigvis ingen smerter eller ubehag.

Men viste at dette måtte fikses før det kunne bli noe mer.

COLOSSEUM TANNLEGE

Jeg fikk raskt time hos Colosseum Tannlege på Majorstuen. Her hadde de lagt alt til rette for å unngå koronasmitte. I resepsjonen var

20

det håndsprit og avstand mellom sitteplas­ sene i venteværelset. Jeg henvendte meg i resepsjonen for å melde min ankomst og for å fylle ut informasjon om min status i tilfelle koronasmitte.

Min tannlege Per Kristian Elvestad kom og hentet meg til avtalt tid. Jeg satte meg i sto­ len, og nå fikk jeg et middel for å skylle mun­ nen før tannen skulle utbedres. Tannlegen hadde også tatt sine forhåndsregler. Som vanlig hadde han engangshansker og munn­ bind som brukes ved all pasientkontakt.

Men i tillegg hadde tannlegen visir, hette som dekker alt hår og langermet smittefrakk.

Jeg var klar for å åpne munnen.

INGEN UBEHAG OG SMERTER

Tannlegen fikk raskt bekreftet at en bit av tannen hadde blitt borte sammen med en del av den gamle plomben. Han skulle borre bort resten av den gamle plomben og bygge tannen opp igjen. Jeg ble svett i hendene og tenkte at dette vil gjøre vondt, også tenkte på dårlige opplevelser hos skoletannlegen på 70 tallet.

Tannlegen spurte om jeg ville ha bedøvel­ se, noe jeg takket ja til. Og før jeg merket noe var jobben med tanna i gang. En snau time senere var jeg ferdig. Tannlege Per Kristian og hans assistent hadde gjort en utmerket jobb. Jeg så for meg at tusenlappene ville

MEDL EM FORD SEL

NOKAS HAR NÅ BYTTET NAVN TIL AVARN SECURITY

Tilbudet er fortsatt det samme med gratis installering av alarmpakke til kun kr. 379 per måned.  Per Kristian Elvestad, tannlege hos Colosseum Tannlege på Majorstuen.

fly av gårde, men jeg fikk en positiv over­ raskelse når jeg kom i resepsjonen for å betale. I tillegg fikk jeg 5 % bonus på det jeg betalte.

AMALGAMFYLLINGER

Per Kristian fortalte meg at amalgamfyl­ linger over tid kan gjøre at tennene sprek­ ker under fyllingene. I verste fall, som hos meg, kan biter av den sprukne tanna løsne og falle av. En grunn til dette er at amalgam utvider seg. Store fyllinger betyr at det er mindre tannsubstans igjen, og dette gjør at tannen blir skjør. Ofte må man sette på en krone, men i mitt tilfelle var det heldigvis nok å bygge opp tannen med hvit en hvit komposittfylling.

VIKTIG MED GODE TENNER

Gjennom forskning vet vi at dårlig tann­ helse kan øke risikoen for hjerte – og kar­

sykdommer, diabetes og andre sykdom­ mer. Årsaken til dette er at det er over 700 forskjellige bakterier i munnen, og forskere har lenge sett en sammenheng mellom dårlig tannhelse og en rekke al­ vorlige sykdommer. Tannlege Elvestad forteller at tannbørste og tannkrem er de viktigste hjelpemidlene for god tannhelse.

I tillegg må vi ikke glemme tanntråd og tannpirkere for å rengjøre tennene. Vi an­ befaler å pusse tennene morgen og kveld med fluortannkrem. Tanntråd og tann­ pirkere bruker du daglig før du pusser tennene slik at områder hvor børsten ikke slipper til blir renset. Bruk tannbørsten forsiktig slik at du unngår tannbørsteska­ der. Bruker du for hard børste i kombina­ sjon med og/eller feil pusseteknikk, kan dette skade tennene slik at du får ising fra tannhalsen, avslutter tannlege Per Kristian Elvestad. ••

I tillegg får du 5 % bonus på det du betaler. Trenger du ekstra komponenter utover grunnpakken så påvirker ikke dette månedsprisen. På disse komponentene får du 10 % rabatt i tillegg til 5 % bonus.

For å få bonus må du ha aktivert ditt medlemskort. Dette kan du gjøre på «Min side» på web eller i medlemsapp. Husk å oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) ved bestilling.

Les mer på avarnsecurity.no/ fordel eller ring 915 02 580.

21

and

n

KEN

e

rs

se

K

OK

j. pe der

Høsten er tid for lam Norsk lam er en fantastisk råvare. Det som er unikt med det norske lammet, er den gode kjøttfylden, det lyse kjøttet og den milde smaken. Kjøttet er også passe fettmarmorert, og det er nå på høsten at det er på sitt beste. ole bjørn ulsnæs

handleliste til fire porsjoner:

22

lammekoteletter: 800 g lammekoteletter 2 ss grov dijonsennep 2 ss rødvinseddik 100 g smør 2 gode ss nøytral rapsolje salt og pepper

fennikelkrem: 2 stk. fennikel 1,5 dl fløte 1,5 dl h-melk 1 ss smør salt

stekt mais og kantareller: 2 maiskolber 200 g kantareller salt og pepper

bakt fennikel: 1 stor fennikel rapsolje salt og pepper

Kokken Anders Johan Pedersen driver cateringselskapet med det muntre navnet «Spiller ingen kasserolle». – Som kokk er jeg veldig opptatt av dyrevelferd og hva vi spiser. Naturlig mat laget fra bunn uten kunstige tilsetninger er viktig i min lille bedrift.

Jeg kjøper gjerne villsau direkte fra en gård i Sannidal, men det går også fint å kjøpe lam i butikken.

– Jeg er opptatt av å bruke råvarene når det er sesong. På dagens meny står stekte lammekoteletter med fennikelkrem, bakt fennikel, kantareller, mais fra en lokal produsent og brunet smørsjy med grov sennep. Anders har drevet med catering, kurs og matlaging for selskaper siden 2014 og han deler mer enn gjerne en av sine lammeoppskrifter med oss. ØS SMØRET OVER KOTELETTENE

Oppskrift til fire porsjoner: – Det er viktig å snitte lammekotelettene i sidene for å hindre at de krøller seg under steking, sier Anders. – De skal stekes i 5 minutter på hver side. For at ikke kotelettene skal bli tørre, er det viktig å ha i smør som smelter i panna, som skal øses over lammet konstant i 1 minutt etter at kotelettene er karamellisert på begge sider. Det er viktig. Til slutt har jeg på salt og pepper og lar kotelettene hvile i 5 minutter.

mattipset

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.

 HELHET: Jeg er opptatt av å bruke råvarene når det er sesong. Årets lam kombinert med sopp fra skogen, fersk mais og fennikel er et perfekt høstmåltid, mener Pedersen.  KONTRAST: Sjysausen er frisk og syrlig, og skaper en god kontrast til de andre smakene i retten, sier kokken Anders Johan Pedersen.

Så tar jeg sjyen fra panna i en bolle og tilsetter eddik, sennep, salt og pepper og pisker det godt sammen. Det blir en god sjysaus som er frisk og syrlig.

FENNIKELKREM

– Jeg synes det er veldig godt med anissmaken til lam. Fenniklene kuttes i grove biter og kokes i 10 minutter i melk og fløte, for­ klarer kokken. – Kjør blandingen i blender med smør og salt.

Vi kokker er veldig glad i smør, og det skal være skikkelig mei­ erismør. Skal en lage god mat, må råvarene være av beste sort.

STEKT MAIS OG KANTARELLER

Maiskolbene renses og skylles godt før korna skjæres av.

Kantarellene stekes sammen med maisen i en panne i ca. 2–3 minutter før de smakes til med salt og pepper.

BAKT FENNIKEL

Fennikelen deles i 4 på langs og bakes i ovn med olje, salt og pepper på 180 grader i 10–12 minutter til alt er mørt.

– Da er det bare å dandere maten på asjetten. Her er det nydelig lammekjøtt kombinert med sopp fra skogen og mais.

Bon appétit, avslutter Anders. ••

23

Tuva med midtstilt, underliggende vange og tette trinn i hvitbeiset eik. Trinnene er uten trappenese, og rekkverket er i glass.

Din stil, ditt valg – vår ekspertise

Ålesund, hvitmalt 90° svingtrapp med tette trinn. Her vist med LED strips under trinnene som gir en jevn og fin belysning.

Valgmulighetene innen trapp er større enn noen gang, både når det gjelder materialvalg, farger og utforming.

Vi i Trapperingen gir råd og lar oss utfordre slik at du skal få den trappa som passer perfekt akkurat hjemme hos deg.

Erle, 180° svingtrapp med åpne trinn.

Trappen er i sortbeiset eik, rekkverk i sikkerhetsglass er innfelt i vange og håndløper.

Se vårt store utvalg på www.trapperingen.no

Din lokale leverandør Trapperingen er en landsdekkende kjede med seks fabrikker fra nord til sør.

Trapperingen har trappestudioer i Molde, Tennfjord, Bergen, Bremnes, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Vegårshei, Skien, Barkåker, Sætre, Råholt og Lillehammer – alle åpne for våre kunder.

facebook.com/trapperingen

24

instagram.com/trapperingen

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2020 eller Sudoku 3-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 19. oktober 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2020

Vinnere kryssord 2/2020: Kjellaug Iversen, Haugesund Jorunn Holte, Grimstad Ingebjørg Halås, Molde Vinnere sudoku 2/2020: Arvid Holst, Kristiansund Astrid Amundøy, Frei Bjørn Nilsen, Skien

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

Sambruk og drift Hvordan sikre at flere borettslag og sameier kan ha god sambruk og drift av lekeplasser, veier og tekniske anlegg som disse skal bruke i fellesskap?

Det blir stadig vanligere at flere borettslag og sameier deler på felles tjenester og areal.

Det er for eksempel hensiktsmessig at tre bo­ rettslag som ligger i samme utbyggingsom­ råde, deler samme atkomst fra hovedveien, lekeplass og kanskje også parkering. Men hvem skal eie arealet atkomst og lekeplass ligger på, og hvordan skal boligselskapene samarbeide om drift og vedlikehold av disse arealene?

Utgangspunktet er at det er grunneier selv som kan bruke og er ansvarlig for drift og vedlikehold på sin eiendom. Dersom de ulike boligselskapene f.eks. eier ulike deler av veien, eller det ene borettslaget har leke­ plassen på sin eiendom, er utgangspunktet at de selv kan bruke arealet, og da også selv

26

må vedlikeholde det. Dersom andre skal kunne bruke din eiendom må de ha et retts­ lig grunnlag for det.

I mange tilfeller ser vi dette gjennom ting­ lyste rettigheter på eiendommene. Borettslag A og B har f.eks. fått tinglyst en rett til å bruke veien som går over borettslag C sin eiendom.

En slik rett til atkomst bør regulere hvilken bruk man får rett til, og hvordan kostnader til drift og vedlikehold av veien skal fordeles.

Dette forhindrer tvister i ettertid mellom de ulike rettighetshaverne og grunneier. Å ha atkomst er et grunnleggende krav både for å få fradele en eiendom og å få byg­ ge boliger der, så dette etableres gjerne tidlig i prosessen. Fordi veirett er en så grunnleg­ gende og viktig rettighet for en eiendom,

finnes det egne regler om veilag i vegloven.

Her blir brukere av en vei forpliktet til å dekke kostnader til drift og vedlikehold, i forhold til sin bruk av veien. Man kan altså ikke bare bruke veien uten å være med og dekke kost­ nadene, selv om kostnader ikke er regulert i avtalen mellom grunneier og rettighetshaver.

En annen løsning kan være at veier og annet fellesareal fradeles som egne eiendom­ mer, og eies av brukerne i fellesskap, enten ved at boligselskapet har en eierandel eller at den enkelte boligeier får en eierandel i eien­ dommen. Da etableres et sameie i eiendom­ men, som reguleres av sameieloven. Dette er noe annet enn et eierseksjonssameie, som reguleres av eierseksjonsloven, og det kalles gjerne et tingsrettslig sameie.

Et tingsrettslig sameie bør ha egne ved­ tekter for driften og et eget styre for å sikre god og demokratisk drift av eiendommen. På denne måten kan de ulike boligselskapene samarbeide om bruken av fellesarealene, og finne frem til gode løsninger og kostnadsdek­ ning i fellesskap.

Eierandelene i et sameie kan være person­ lige (både for juridiske og fysiske personer), men de kan også gis en såkalt realtilknytning.

Dette innebærer at eiendomsretten egentlig gis til en annen eiendom. Dette kan være svært praktisk, da det innebærer at eierande­ lene i eiendommen som eies i sameie med andre, overføres samtidig og automatisk ved overføring av den enkeltes boligeiendom.

Dette er jo areal som er ment å skulle være

nødvendig for eieren av boligeiendommen, uansett hvem som eier den. Som regel har man liten interesse i å eie en liten del av en vei og en lekeplass, lenge etter at man har flyttet fra leiligheten sin i dette området.

Arealer til felles bruk kan også eies av en velforening. Da bør medlemskap i velfor­ eningen være pliktig for de som skal bruke arealene. Dette gjøres gjerne ved at det tinglyses en plikt til slikt medlemskap på boligeiendommen. En velforening følger den ulovfestede foreningsretten, og bør også ha et styre og egne vedtekter, som regulerer drift og kostnadsfordeling.

Noen ganger ser vi at eiendommen til fel­ les bruk ligger i sameie mellom flere eien­ dommer, men at man allikevel etablerer et

vel som skal ta seg av driften. Velet blir da et driftsselskap, som eierne setter ut driften til.

Grunnleggende beslutninger, f.eks. om salg av deler av fellesarealet, må allikevel fattes i sameiet etter reglene i sameieloven. Velet har ikke denne fullmakten når det ikke er eier av arealene. ••

line bjerkek advokat, nbbl

27

personlig økonomi

Hvordan ser verden ut etter Covid-19?

Vi er i ukjent farvann. Både i forhold til hva som skaper denne økonomiske krisen, alt­ så pandemien, og myndighetenes respons ved å stenge ned økonomien. En selvpålagt økonomisk koma. Oppvåkningen eller den gradvis gjenåpningen av økonomien har riktignok gått bedre enn fryktet, men det er altså fortsatt for tidlig å konkludere.

bruker teknologi i arbeidshverdagen. Vi har blitt tvunget til å fremskynde denne utvik­ lingen. Det kan være et permanent skift. Og det kan løse store utfordringer vi har i dag – som trafikkavvikling, miljø og til og med byutvikling. Attraktive arbeidsmarkedet er et stort trekkplaster til byene. Kan du jobbe fra hvor som helst, så kan det også dempe den sterke urbaniseringstrenden.

MEN NOE VET VI

Da vi en gang kommer ut på den andre siden, så vil offentlig gjeld ha økt kraftig, underskuddene har blitt store. Men det er håndterbart. For renten er lav og vil forbli lav – høy gjeld og lav rente påvirker hverandre gjensidig. Men økt skattrykk må vi forvente.

Også innen privat sektor vil balansene svekkes. Gjelden vil øke. Og det vil med sannsynligvis bli en del konkurser. Og Norge er som kjent en liten, åpen økonomi. Vi er ikke upåvirket av hva som skjer på andre siden av kloden.

Det meste tyder også på at pengepolitik­ ken er kommet til veis ende. Finanspolitikken har fått sin renessanse.

ANNET TROR VI

Pandemien kan gi kvantesprang i måten vi

28

… OG NOE FRYKTER VI

Pandemien kan bidra til å øke allerede ek­ sisterende kløfter i det globale samarbei­ det. Relasjonen mellom USA og Kina er på frysepunktet – og broer brennes også mot Europa. Internasjonale samarbeidsarenaer som verdens helseorganisasjon og WTO kan stå i fare.

Dette er en utvikling som begynte før og har blitt forsterket av Korona. Globaliseringen har slitt i motbakke siden finanskrisen. Derav Trump og Brexit. Nasjonalismen og pro­ teksjonisme er på fremmarsj. I hele etter­ krigstiden, 75 år, har verden stadig blitt mer integrert. Bevegelsen Trump representerer kan sette det hele i revers. Det er trist, av mange årsaker, også økonomiske. Vi krysser fingrene 3. november.

SÅ HVOR STÅR BOLIGMARKEDET OPPE I DETTE?

Det har til manges forundring vært meget høy aktivitet i boligmarkedet gjennom som­ meren. Rentekuttene er uten tvil vært en kraftig stimuli. Med beste lånerente har et lån på 3 mill en månedlig rentekostnad på 2.500 kroner etter skatt. Tygg litt på den. Det er lett å se for seg budrunder som tar av.

Inntil vi har en vaksine eller en effektiv behandling av Covid-19 så vil imidlertid pandemien ligge som en klam hånd over global økonomi og dempe den økonomiske fremgangen. Det er ikke gitt hva som veier tyngst av stimulansen fra rentekuttene el­ ler den svake realøkonomiske situasjonen skapt av pandemien. Jeg heller imidlertid mot sistnevnte og forventer derfor at den oppturen vi har i boligmarkedet i løpet av sommermånedene etter hvert dempes og at prisveksten flater ut igjen. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Hold deg underholdt Foto: ©byAksel/Tinagent

Velg seriene, kanalene eller strømmefavorittene som gir deg følelsen du vil ha.

Alltid med TV-og strømmetjenesten T-We.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

29

Stor suksess i Porsgrunn Ti av 18 boliger i prosjektet «Porsgrunn Vest» ble solgt i løpet noen korte kveldstimer på salgsmøtet tidlig i september. Det ble solgt boliger for 52,5 millioner, og det ble raskt avklart at det bare er å gå i gang med byggingen. ole bjørn ulsnæs

Skien Boligbyggelag etablerer et helt nytt nabolag på vestsiden i Porsgrunn. Byggetrinn en har fått navnet Spire, og består av 18 boliger, som alle har uteplasser både mot øst og vest. Det betyr at både morgenkaffen og en sen middag kan nytes i solskinn. Flere av boligene har takterrasser med nydelig utsikt over elva, og det var disse boligene som ble solgt først. ikke første gang

Boligprosjektet har en fantastisk beliggenhet rett ved Moldhaugen. Og att på til er det flott utsikt til elven, sier Gunn-Heidi Kittilsen.

– Det er ikke første gang SBBL er utbygger på «Vessia». Vi har også bygget ut boligområdet Vestsiden Hageby med nær 100

30

boliger fordelt på fem borettslag. Disse boligene var også meget populære når de kom i salg.

– På Vestsiden bor du sentralt, men likevel rolig og tilbaketrukket. Det beste av alt er at du har gangavstand til det aller meste, sier Kittilsen. Spire blir begynnelsen på et nytt nabolag som skal vokse frem i et av Porsgrunns beste områder. Totalt får boligprosjektet over 100 boliger av ulik størrelse.

– Prosjektet ble godt mottatt og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på de løsningene som er valgt, forteller megler i Eiendomsmegler 1 Telemark, Heidi Solvang.

– Det var stor interesse for prosjektet og 19 medlemmer hadde meldt forkjøpsrett

før salgsmøtet. Den som hadde lengst ansiennitet hadde hatt medlemskapet siden 1969 og kunne velge bolig først. Totalt ble 9 av 10 boliger tatt på forkjøpsrett.

18 boliger i tre felt Utbyggingen av de 18 leilighetene er delt i tre felt med ulike boliger.

Felt 1 består av romslige boliger på 144 m² med tre soverom, to bad og tre oppholdsrom. I tillegg får kjøperne 74 m² utendørs, fordelt på tre solrike uteplasser.

De syv boligene i dette feltet har en markterrasse på 24 m² og en terrasse på 10 m².

Toppetasjen består av en romslig takterrasse på hele 40 m² og et oppholdsrom som kan innredes etter eierens ønske. Boligene ligger

 MORGENKAFFE: Kjøperne kan nyte morgenkaffen med utsikt til elva.

 FORNØYDE: Stian Lauritzen fra Seltor Bolig, Erin Aarli og Gunn Heidi Kittilsen fra Skien Boligbyggelag og Heidi Solvang fra Eiendomsmegler1 Telemark var godt fornøyde med responsen det nye boligområdet på Vestsiden fikk.

vendt mot elva og har utsikt mot vannet.

Felt 2 består av seks boliger over to plan, også de får med tre store uteplasser.

Tomannsboligene er på 125 m2, fordelt på to plan. I første etasje er det oppholdssonene, med bad, kjøkken og en romslig stue. I andre etasje ligger boligens tre soverom, samt bad og oppholdsrom, og en stor vestvendt balkong på 23 m².

Boligene i felt 3 er har en god og praktisk planløsning på totalt 135 m2.

Kjøkkenet har god plass til stort spisebord, men ligger avdelt fra stuen. De fem boligene i felt 3 har tre soverom, tre oppholdsrom og to bad. På toppen av huset ligger en takterrasse på hele 32 m². ••

 VED ELVA: Boligprosjektet har en fantastisk beliggenhet rett ved Moldhaugen og elva.

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

31

Joshua Kitolano (19) er den yngste av tre brødre som markerer seg i norsk toppfotball. Eric (23) blir betegnet som den beste signeringen Tromsø har gjort på mange år. I Molde sikter John (21) seg inn på medalje i serien.

Joshua er av mange sett på som det største talentet. Han har alltid blitt tatt ut på aldersbestemte landslag, gjerne også i aldersklassen over. Han spilte mange kamper i fjor, men det er først i år han har fått sitt definitive gjennombrudd.

Joshua er en løpssterk indreløper som aldri gir seg. Han jobber hardt over hele banen og har sin del av æren for at Odd har spilt så bra som de har i år.

Joshua blir fulgt ekstra nøye av agenter som jakter de beste blant de yngste. Derfor er han sett på som den kanskje aller mest attraktive.

Joshua Kitolano har kontrakt med Odd fram til sommeren 2021.

Klubben gjør det de kan for å få ham til å forlenge med flere år.

GØY: Det går veldig greit om dagen.

Odd er i en god flyt, og det er gøy å være fotballspiller, sier Joshua Kitolano.

Han er vokst opp i tomannsboligen i bakgrunnen.

32

Joshua Kitolano Midtbanespiller på Odd

Fra Gulset til Eliteserien!

Gulset var et flott sted å vokse opp for fotballguttene i familien Kitolano.

Familien kom fra Kongo og ble godt tatt imot i nabolaget. De tre fotballbrødrene ble fulgt opp av Gulset Fotball før de gikk videre til Odd. Yngstemann, Joshua, er midtbanespiller for Odd, og sportsjournalistene gir 19-åringen sin fortjente del av æren for de gode resultatene. ole bjørn ulsnæs

– Det går veldig greit om dagen. Laget er i en god flyt, og det er gøy å være fotballspiller i Odd. Vi skulle gjerne hatt flere fans på tribunen, men vi setter i alle fall utrolig stor pris på de som er her. flott nabolag

Joshua er vokst opp i et borettslag på Gulset, nærmere bestemt på Einaren med utsikt til Meierelva.

– Det var et flott nabolag å vokse opp i. Vi hadde fine folk rundt meg og familien vår, så jeg vil si at jeg har vært ganske heldig med oppveksten. Da vi kom hit fra Kongo for 15 år siden, ble vi godt mottatt. Tyristubben er bare nydelig. Jeg fikk fort venner og ble kjent med nye mennesker – gode mennesker som har tatt godt vare på oss. Fint miljø, er Joshuas oppsummering. – Jeg vokste opp i en fin del av Gulset.

I de seneste årene har det også vært praktisk at det er kort vei til stadion på Falkum.

Familien bor fremdeles i tomannsboligen.

– Vi har ikke tenkt å flytte. Hvorfor skulle vi det, det er så fint her.

Joshua er yngst av tre brødre, og alle spiller fotball på toppnivå. Eldstebror John Kitolano

spiller for Molde, på lån fra Wolverhampton.

Mellomste bror Eric Kitolano spiller for Tromsø, og Joshua fikk sin Eliteserie-debut for Odd mot Strømsgodset i april 2018.

flinke til å følge meg opp da de så at jeg var litt bedre enn de andre. De ga meg oppgaver og fikk det beste ut av meg. De var flinke med John og Eric også.

gode ledere og trenere

konkurrerer med brødrene

– Jeg har egentlig bare spilt i Gulset Fotball fram til jeg kom til Odd den sommeren jeg fylte 16. Før det spilte jeg på guttelaget til Gulset. Ja, jeg har spilt i klubben siden jeg var fem år.

Midbanespilleren er raus med godordene om lagleder og trenere i lokalklubben der han spilte som guttunge. – De tok vare på alle, de var inkluderende og skapte både samhold og utvikling i lagene. Det er viktig.

Når du er liten, er det viktigst å være med kamerater, og du fokuserer ikke så mye på å bli bedre. Ambisjonene kommer på et senere tidspunkt, og for min del var det i 10, 11-årsalderen at jeg ble litt mer seriøs.

Da begynte Joshua med mer egentrening, og han startet å fokusere på å bli bedre på de tingene han ikke behersket så godt. – Jeg merket fort hva jeg måtte bli bedre på, og jeg var opptatt av å bli like god som de som var bedre enn meg. Og lederne i Gulset var

– Jeg hater å være dårlig, så det å bli like god som andre ble en drivkraft for meg. Og så hjelper det å være minst i en søskenflokk der alle er gode i fotball.

– Var brødrene dine de største konkurrentene dine da du var liten?

– De er det fortsatt. Begge gjør det bra på sine lag, og jeg har ikke lyst til å være noe dårligere. Målet er å bli best i Kitolanofamilien. De har hjulpet meg mye, og det har vært viktig å ha John og Eric å kunne strekke seg etter. Hver gang de er gode. må jeg vise at jeg er bedre. Da må jeg trene ekstra hardt og stå på, sier gulsetgutten.

– Og hvor ille var det å tape for Molde og John for noen uker siden?

– Det var bittert. Veldig bittert. Han viste at det var storebror som «ruler» der oppe, men han skal få det tøft når han kommer hit. Da skal han få igjen. ••

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

33

FORKJØPSRETT: Marcus Traaholt fikk informasjon om at han kunne bruke forkjøpsretten av rådgiver i SBBL Sylvia Erin Aarli.

Fikk leilighet med forkjøpsretten I september flyttet Marcus Traaholt og samboeren inn i sin nye leilighet på Kjørbekk.

Og det var litt flaks, for boligen ble egentlig solgt til en annen. Men Marcus hadde 16 års ansiennitet i SBBL og kunne kjøpe leiligheten på forkjøpsrett. ole bjørn ulsnæs

Marcus trodde ikke han skulle få boligen siden den først ble solgt til en annen.

– Jeg fulgte med på Finn.no for å finne en leilighet og hadde lagret denne leiligheten som en av mine favoritter. Da den ble solgt, ga jeg egentlig opp håpet om å få den, men så

34

fikk jeg informasjon om at siden jeg var SBBLmedlem, kunne jeg bruke forkjøpsretten. helt tilfeldig

– Hvordan fikk du vite at du kunne få kjøpt denne leiligheten likevel?

– Det var helt tilfeldig. Jeg kontaktet en rådgiver på SBBL for å få råd og undersøke om det var andre muligheter.

– Du fortalte meg at du hadde sett på leiligheten på Kjørbekk, at du syntes den var fin og akkurat det du hadde sett etter. Da kunne

 LEILIGHET: I september flyttet Marcus Traaholt og samboeren inn i leiligheten på Kjørbekk.

SLIK FUNGERER FORKJØPSRETTEN Har du meldt forkjøpsrett på en bolig og vært medlem i Skien Boligbyggelag lenger enn den som vinner budrunden, kan du overta boligen til den prisen som ble avtalt.

Det er to måter å avklare forkjøpsretten på:

«Jeg tror det er hensiktsmessig for mange å melde inn ungene når de er små»

Forhåndsavklaring Boligen prøves på forkjøpsrett før den er solgt. Da annonseres den med prisantydningen som er satt på boligen. Er du interessert, må du melde forkjøpsretten din innen fristens utløp. Meldt forkjøpsrett er ikke bindende. Hvis du legger inn bud hos megler før frist for forkjøpsrett går ut, har du også meldt din forkjøpsrett.

Fastprisavklaring Når boligen avklares etter at den er solgt, annonseres den med fast pris, dvs. for den summen boligen er solgt for. Da kan du som medlem melde ditt krav om forkjøpsrett og tre inn i den avtalen som opprinnelig kjøper og selger har inngått. Det er bindende når du melder forkjøpsretten på fastprisavklaring. Dersom det er flere medlemmer som melder forkjøpsrett vil boligen gå til den med lengst ansiennitet.

Felles forkjøpsrett Alle medlemmene i Skien Boligbyggelag har forkjøpsrett, men den rettigheten gjelder ikke bare boliger i vårt område. Forkjøpsretten gjelder i en rekke boligbyggelag over hele landet, og totalt har medlemmene i SBBL forkjøpsrett til 95.000 boliger.

jeg fortelle at det ennå ikke var for seint. Du kunne bruke forkjøpsretten, forteller rådgiver i SBBL Sylvia Erin Aarli. Det var to dager før fristen for å melde forkjøpsrett gikk ut.

– Da gikk det smakk smakk, og så var leiligheten min, forteller Marcus fornøyd. – Det var veldig flaks siden vi fikk en leilighet der vi bare kunne flytte rett inn.

Marcus fikk overført farens medlemskap for et par år siden.

Dermed hadde han 16 års ansiennitet, og det var godt nok til å få kjøpt leiligheten til den samme prisen som selger allerede hadde godtatt.

Marcus gikk inn i det som kalles «Fastprisavklaring» av forkjøpsretten. Det vil si at han trådte inn i den avtalen og de vilkårene som opprinnelig kjøper og selger hadde inngått. – Jeg var ikke med på budrunden. Jeg brukte bare ansien-

niteten min i SBBL og jeg hadde lenger ansiennitet enn opprinnelig kjøper, forklarer 24-åringen. mange som ikke vet

– Det er mange som ikke kjenner denne ordningen, sier rådgiver Aarli. – Men det er viktig kunnskap å ha.

– Jeg tror det er hensiktsmessig for mange å melde inn ungene når de er små, sier Marcus.

– Medlemmene har forkjøpsrett på leiligheter i borettslag som er tilknyttet SBBL, forteller Sylvia Erin Aarli. – Er man på boligjakt så er det lurt å følge i med vår forkjøpsrettportal, enten i appen eller på nettsiden vår. Her kan man også enkelt melde forkjøpsretten elektronisk. Det er viktig å ha et medlemskap, hver dag med ansiennitet teller. ••

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

35

Megleravdeling

FORDELER FOR MEDLEMMENE EiendomsMegler 1 i Cappelensgate er SBBL-medlemmenes egen eiendomsmegler. Det betyr at du som medlem har flere gode fordeler når du skal selge boligen: Medlemmer får 5.000 kroner i rabatt på boligsalget •

Gratis utlån av henger til flytting.

•

Vi kjenner markedet og har oversikt over mulige kjøpere.

•

Eiendomsmegler 1 Telemark er fylkets største eiendomsmegler.

Det betyr at vi når flest kjøpere.

•

Det er vi som har «Effekt»-pakken, som gir flere på visninger.

•

Samarbeid med finn.no gir bedre synlighet på nett.

CAPPELENSGATE: Hanne Holmberg og Isabell Heidenreich-Riis er eksperter på salg av borettslagsleiligheter. Eiendomsmeglerne har kontor i SBBLs bygg i Cappelensgate.

Full fart i boligmarkedet – Vi opplever at det er stor interesse for boligene vi legger ut for salg.

Prisene er høye, og vi har god respons i markedet, sier eiendomsmeglerne Hanne Holmberg og Isabell Heidenreich-Riis. ole bjørn ulsnæs

Meglerne i Eiendomsmegler 1 Telemark mener det kan være flere forklaringer på den høye interessen for borettslagsleiligheter. Lav rente er en viktig faktor.

potensielle kjøpere ber om private visninger, forteller Heidenreich-Riis. – Det har vært en økt interesse for private visninger de siste årene.

– Det er mange ganger at oppsatt visningstidspunkt ikke passer, og da vil folk gjerne ha en privat visning. Da stiller vi opp og gjør det vi kan for å legge til rette for visning av boligen.

Om leilighetene står tomme, kan folk låne nøkkel og se på boligen på kveldstid, gjerne sammen med familien. Mange opplever det som en god løsning å kunne sjekke boligen i fred og ro uten andre til stede. eksperter på borettslag

private visninger

– Vi har mange folk på visninger, og mange

Trenger du hjelp til boligsalg eller en uforpliktende verdivurdering?

Ta kontakt

36

Eiendomsmegler 1 Telemark har omorganisert virksomheten i Skien. To avdelinger er

hanne holmberg Eiendomsmegler MNEF 970 47 628

slått sammen til en. Men Hanne Holmberg og Isabell Heidenreich-Riis er spesialister på salg av borettslagsleiligheter og jobber fortsatt ut fra kontorene i SBBLs bygg i Cappelensgate.

– Det er vi som har dialogen med boligbyggelaget, og vi som server medlemmene i SBBL. Spør oss om råd – vi er din borettslagsekspert, fastslår Hanne Holmberg.

– Vurderer du å selge og lurer på hva boligen din er verdt? Da er det bare å ta kontakt med oss. Vi gjør en gratis verdivurdering som kan være grunnlag for å vurdere om det er riktig å bytte bolig.

Eiendomsmeglerne er gode hjelpere for alle som skal selge bolig. – Vi er størst i Telemark, kjenner boligmarkedet og er eksperter på borettslagsleiligheter, kompletterer Heidenreich-Riis. ••

isabell heidenreich-riis Eiendomsmegler 900 65 025

HUSK!

t talingskorte Registrer be r få ide og du ditt på Min S bonus på sk automati kjøpet.

MEDLEMSFORDELER I SKIEN BBL 2020 Som medlem kan du gjøre deg nytte av en rekke lokale avtaler med faste rabatter og spesialtilbud. Dessuten kan du oppnå store ­rabatter ved å benytte deg av landsdekkende avtaler for bbl-­medlemmer.

Se oversikt over dine fordeler på skien.bbl.no.

carlsen fritzøe

fargerike

elektro 4

eiendomsmegler1

2% bonus på alle kjøp

3% bonus på alle kjøp

30% rabatt på el-materiell

15% på maling/jernvare

10% rabatt på lagerførte produkter

7,5% rabatt på timepris

25% på trelast

15% rabatt på Baron og Baronesse maling

Medlemmer i Skien BBL får gratis verdivurdering og kr 5.000 i rabatt ved boligsalg.

dekkspesialisten

sparebank1 telemark

montér

grenland minilager

5% bonus på alle kjøp

Lavere rente – ingen gebyr!

5% bonus på hele kjøpet med aktivert medlemskort. Gjelder også tilbudsvarer.

10–15% rabatt

PORSGRUNNSVN. 304 - 3736 SKIEN

Tlf. 35 91 35 00

Vakt: 952 87 000

www.rorleggern.no

rørlegger’n as

skien fritidspark

teater ibsen

omsorgstjenesten as

5% bonus på alle kjøp

Medlemspris på de fleste aktiviteter.

Billettene reserveres på tlf. 359 05 040

10% rabatt i 6 mnd på alle tjenester

Rabatter på billettprisene på utvalgte forestillinger i 2020.

15% på timepris 23% på rør, rørdeler og ­baderomstilbehør

Medlemskortet må vises.

skousen hvitevarer

multifag as

ibsenhuset

5% bonus på alt du handler i fysisk butikk.

15% rabatt på butikkført sortiment til ordinær pris.

Opptil 35 % rabatt på materiell.

Opptil 17 % rabatt på timepris.

Rabatt på utvalgte forestillinger. Grupperabatt på de ­forestillinger som har denne priskategori. Hvilke forestillinger du får rabatt på finner du på vår hjemmeside www. skien.bbl.no

Rabatt og bonus gjelder ikke i nettbutikk.

Rabatten gjelder ikke for allerede nedsatte produkter eller kampanjer

wright trafikkskole 5% bonus

tilbords

flügger farve

5% bonus

5% bonus

Billetter reserverer du på telefon 359 05 490 eller klikk deg inn på forestillingene på hjemmesiden vår og bestill online

colosseum tannlege 5% bonus

itmarked.no

polarkraft

5% bonus

2% bonus Medlemsstrøm

advokatfirmaet legalis 5% bonus på advokattjenester

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

PLANER OM Å PUSSE OPP BADET?

÷23% på baderomstilbehør

÷23% på rør- og rørdeler ordinær pris

÷15% på timepris

Rabatt gis ikke på nedsatte varer eller varer på kampanje. * Bonus gjelder ikke ved fakturerte varer og arbeid.

5% bonus på alle kontante

varekjøp!*

Bonus gis på alle kjøp i butikken med aktivert medlemskort ved betaling med bankkort eller kontanter. Husk å trekke medlemskortet i bankterminalen slik at bonus blir registrert.

38

PORSGRUNNSVN. 304 – 3740 SKIEN Tlf 35 91 35 00 • Vakttelefon 952 87 000 firmapost@rorleggern.no www.rorleggern.no

Medlemmer i Skien Boligbyggelag får ekstra fordeler hos oss.

Full frihet for borettslag og sameier Hvorfor skal noen få bestemme hvilken bredbånds- og tv-pakke hver beboer skal ha, bare fordi man bor i borettslag eller sameie? Med Altibox kan dere få full frihet. Vi ser ingen grunn til at alle må ha samme løsning. Inngår dere avtale med Altibox, blir et av markedets mest fleksible internett- og tv-utvalg tilgjengelig for hver enkelt beboer. Det er bare å velge og vrake.

Og: med Altibox’ nye og banebrytende tv-løsning får hver og én mulighet til å velge sitt eget innhold.

Les mer og kontakt oss på altibox.no/boligselskap

ALTIBOX LEVERES AV

Bomagasinet nr. 3, 2020 medlemsblad for skien boligbyggelag

39

MEDLEMSFORDELER HOS CARLSEN FRITZØE

FÅ GODE TILBUD

OG 2% BONUS PÅ ALT!

I TRYGGE HENDER BLANT EKTE FAGFOLK

Modernisere hele huset, bygge ny terrasse eller bare pusse opp et rom? Hos Carlsen Fritzøe får du alt du trenger av trelast, byggevarer, verktøy, maling og mye mer. Du får gode råd og svar på dine spørsmål fra betjeningen med kunnskap, og vi kan hjelpe deg med alt fra planlegging og beregning til transport og finansiering. Trenger du en flink håndverker, har vi navn og nummer til de beste i ditt distrikt.

I trygge hender blant ekte fagfolk!

Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus.

Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet.

Medlemsrabatt gjelder ikke varer på tilbud eller til fast lavpris.

CF0064_SKI_Annonse_210x262_Medlem_BBL.indd 1

SKIEN - Aasland - Kjørbekkdalen 5, 3735 Skien Tlf.: 35 50 31 50 - Åpent: 7-18 (9-15) BAMBLE - Havna - Skolegangen, 3960 Stathelle Tlf.: 35 96 88 00 - Åpent: 7-17 (9-14)

22.08.2017 10.06