Bomagasinet Skien 4 2022

Frivilligheten i fokus!

Julemåneden nærmer seg etter en litt våt og mørk høst. For mange av oss betyr dette juleavslutninger og julegavelister. Vi lager juleverksted og baker eller lager kreative dekorasjoner til pynt ute eller inne. Det fine med disse tradisjonene er at man kan gjøre de alene med litt julemusikk på radio eller tv, eller man kan samle sammen familie eller naboer og gjøre det i felleskap. Hyggen og rammen rundt skaper vi selv.

Året 2022 har vært frivillighetens år og mange organisasjoner har blitt løftet frem i media for sin innsats i samfunnet. Det er mange oppgaver som vi tar for gitt, fordi organisasjonene er så velorganiserte at man faktisk ikke tenker over at det er frivillige som står bak innsatsen.

Vi har akkurat avholdt Høstkonferansen for tillitsvalgte. En årlig møteplass hvor over 100 personer fra styrene i våre borettslag og sameier deltok. Vi kan glede oss over at de som har påtatt seg disse vervene virkelig går inn for å gjøre en god jobb og er genu int interessert i sitt boområde og å øke sin kunnskap, slik at alle som bor der skal få det best mulig.

Blant våre 16 600 medlemmer er det mange som har tillitsverv, og jobber som

frivillige i idrettslag og andre organisasjoner. I denne utgaven av Bomagasinet kan du lese om disse hverdagsheltene som bidrar til at mange oppgaver i samfunnet løses. Røde kors hjelpekorps som stiller med 59 personer i løpet av kort tid for å delta i leteaksjoner. Skien turlag som gir alle muligheten til å leie rimelige hytter kombinert med friluftsliv. På Kattehuset hos Redd Dyra i Trommedalen har frivillige vakttjeneste hver dag hele året rundt, for å ta vare på og omplasserer katter som har blitt hjemløse av forskjel lige årsaker. Du kan lese om aktivitetene til Nærmiljøsenterne på Klyve og Gulset, der er det kurs i alt fra Hip hop til sy-verksted. Alt drevet av frivillige som ønsker å bidra å gjøre en innsats i samfunnet.

Vi retter en stor takk til alle dere vaffelste kere, trenere, loddselgere, styremedlemmer, dugnadsfolk, redningsmannskap, korpsdiri genter med flere. I 2018 utgjorde dette hele 142 000 årsverk!

Kanskje du har lyst til å være med å bidra i 2023?

Ønsker dere alle en hyggelig førjulstid, en riktig god jul og godt nytt år!

MEDLEMSBLAD FOR SKIEN BOLIGBYGGELAG

nr. 4, 2022

ansvarlig redaktør

Direktør Marianne Hegna, Skien Boligbyggelag

skien boligbyggelag

Cappelensgate 11, 3717 Skien

Postadr.: Postboks 156, 3701 Skien Tlf: 35 50 45 00

E-post: firmapost@skien.bbl.no Hjemmeside: skien.bbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 71 20 12 00

E-post: bomagasinet@tibe.no

Innhold

faste spalter

Tema 13 Mattipset 22 Kryssord & Sudoku 25 Jusspalten 26 Personlig økonomi 28

nyheter

Klyve Nærmiljøsenter 6

Gulset Nærmiljøsenter 8 Redd Dyra Telemark 10 Medlemskap i julegave 29 Skien Røde kors 30 Glassmestergården 32 Forbered salgsstart i romjula 34

Lokale medlemsfordeler 35 Skien turlag 36

medarbeidere i dette nummeret

Ole Bjørn Ulsnæs, Sylvia Erin Aarli, Gunn-Heidi Kittilsen og Tage Le.

utgitt av BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

Leder

marianne hegna

På nett. For gode opplevelser.

Med Altibox får du lynrask fiber og underholdningen du vil ha. Velg den tv- og internettpakken som passer akkurat deg, uavhengig av hva naboen velger!

Styret kan enkelt be om et tilbud fra oss, hvis du som beboer spiller det inn. vikenfiber.no/boligselskap

5% BONUS PÅ HELE KJØPET

Trenger du hjelp for å komme i gang – kom til Montér.

Vi finner løsninger for deg.

Som medlem i Skien Boligbyggelag får du medlemsbonus hos Montér. Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto.

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

For å få fullt utbytte av ditt medlemskap er det viktig at du registrerer ditt bankkort eller kredittkort.

Gå inn på Skien Boligbyggelag sin app for å finne ditt nærmeste Montér byggevarehus.

Nærmiljøsenteret

midt i skogen

tema: frivillighetens år

Klyve Nærmiljøsenter ligger idyllisk til i skogen, men likevel er det kort vei til skolen og butikkene i området. Tilbudet varierer fra hip hop-kurs for unge til vaffelservering.

– Målet med virksomheten vår er å skape et raust, inkluderende og varmt fellesskap i vår bydel, forteller daglig leder Lise Ripegutu. – Vårt motto er «Klyve – den inkluderende bydelen»

Nærmiljøsenteret er stiftet i 2012 av Klyve idrettslag, Klyve skolekorps, Tollnes ball klubb, Gimsøy og Nenset menighetsråd og Der du bor Grenland. Senterets tilbud skiller seg fra foreningslivet ved at det ikke stilles krav til noe medlemskap.

SAMARBEIDER MED FORENINGSLIVET

– Driften kom i gang i 2015, og det brede eierskapet i vårt senter fører til at vi funge rer godt som et samarbeidsorgan for alt av frivillighet i vår bydel. Det betyr at vi setter i gang mange aktiviteter selv og bidrar som informasjonskanal for foreninger og lag, forklarer Ripegutu. – Vi jobber også med å utvikle tilbud bydelen trenger, og som frivil lige kan bidra til å drifte. Totalt har vi vært innom 67 ulike aktivitetstilbud de årene vi har vært i drift.



I SKOGEN: Daglig leder Lise Ripegutu (til høyre) og frivilligkoordinator Kristin Fougner er fornøyd med beliggenheten i skogkanten. Uteområdene benyttes til aktiviteter i Nærmiljøsenteret.

Nærmiljøsenteret har tre ansatte fordelt på to årsverk, og mange frivillige i sving. Siden 2015 har nær 250 personer vært aktive som frivillige på et eller annet vis. – Vi legger til rette og organiserer aktiviteter, men er helt avhengige av frivillige for å gi et godt tilbud, utdyper Kristin Fougner. Hun har ansvaret for å koordinere de frivillige som bidrar til driften av Frivillighetssentralen.

AKTIVITETER

Samlingslokalet Kaffestua er sentral i virk somheten, men aktiviteten spenner mye vi dere enn navnet skulle tilsi. Mandag serveres middag. Dagen etter er det suppetirsdag. Onsdag er det kultur og språkkafe på pro grammet, og torsdag formiddag er det bare å møte opp for en prat, kaffe, strikking og vafler. Nærmiljøsenteret er en møteplass for alle som ønsker å være sosial og møte andre mennesker. Det er ikke nødvendig å jobbe som frivillig.

– Vi er avhengig av at folk tar initiativ og

har lyst til å jobbe sammen med oss. Strikke gruppa kom i stand fordi en strikkeentusiast var innom oss for en kopp kaffe.

– Ideene kan dukke opp på mange måter. I tillegg til initiativene fra brukerne er noen aktiviteter et resultat av tydelige behov fra kommunen, skolene, idrettslag eller andre. Når vi får henvendelser på den måten, prø ver vi å møte behovet. Har dere ønske om å drive med noe, så kom til oss, oppfordrer Fougner.

Dersom noen har vil starte opp med en aktivitet, er Nærmiljøsenteret behjelpelige med å skaffe lokaler. – Og kanskje vi kjen ner andre som er interessert i det samme. Vi har en veldig stor kontaktflate og jobber med tilrettelegging og administrasjon av frivillige aktiviteter.

LEIER I MENIGHETSHUSET

Frivillighetssentralen leier lokaler i Menig hetshuset. Den relativt nybygde Kaffestua og kontorene ligger i tilknytning til menighetens

kjøkken og møtelokaler, som sentralen kan benytte når det er behov. – Samarbeidet er godt og gir oss veldig gode muligheter til å møte behovene, forklarer Ripegutu. – Her lig ger også Åpen barnehage, og i praksis rom mer huset aktiviteter for deltakere i alderen fra null til 85 år.

Et felles uteområde er bygget opp i samar beid med barnehagen og frivillige. Her er det lekeapparater og en gapahuk. Uteområdet er utviklet som et av Nærmiljøsenterets pro sjekter for frivillige. – Det ble gjort i korona tiden. Da hadde vi veldig mange aktiviteter utendørs, forteller Ripegutu. – Området blir vedlikeholdt på dugnad, og vi har mange planer framover. Frisbee-golf og boccia-bane står på ønskelisten. Så det er bare å melde seg om noen har lyst til å møte andre frivil lige og gjøre en jobb. Vi tilrettelegger og stiller med redskap, kaffe og kanskje pøl ser. Hos oss er folk alltid velkomne. Stikk innom eller ring oss, oppfordrer Ripegutu og Fougner. ••

 VAFLER: På torsdagene er Kaffestua åpen med salg av nystekte vafler. Mary Sue Omland har ansvar for serveringen. Hun begynte som frivillig for litt over et år siden og stortrives med jobben i Kaffestua.

språkopplæring

praktisk arbeid

Re:cycling og Re:D’sign et to av mange aktiviteter på Gulset Nærmiljøsenter. Felles for tilbudene er at praktiske ferdigheter kombineres med språkopplæring.

– Praktisk arbeid gir en god ramme rundt norskopplæring, forteller daglig leder for Nærmiljøsenteret Elisabeth Helgen. – Mange har praktisk kunnskap når de kommer til Norge, men trenger språktrening. Det er klart deltakerne lærer litt spesielle ord som knappenål, krank og andre faguttrykk i til legg til det hverdagslige vokabularet. Men det viser seg at disse to tilbudene fungerer godt både sosialt og språklig. Instruktørene er gode på norskopplæring, og deltakerne lærer av hverandre når de jobber.

STARTET MED SYKKELVERKSTED

Begge tilbudene startet som prosjekter, og har fortsatt med frivillige medarbeidere i flere år. Uten frivillige hadde ikke tilbudene

eksistert. Konseptet er å kombinere interesse for praktisk arbeid med språkopplæring.

– Re:cycling startet med at jeg hadde så mange gamle sykler, som jeg ikke hadde hjerte til å kaste. Jeg hadde en ide om gjen bruk og funderte på om vi kunne starte et sykkelverksted, forteller prosjektutvikler Gisle Lunde. Han var tidligere leder for senteret.

Ideen ble en realitet da det dukket opp to ny-pensjonister, som hadde lyst til å bi dra med noe ved Nærmiljøsenteret. Eino Anderson hadde syklet med post og derfor skrudd sykler i mange år. Magne Hognerø hadde bakgrunn som verksmester hos Solberg bil. Kompetansen var på plass, og «gutta» ble sendt ut for å handle verktøy og deler.

Sykkelverkstedet ble dratt i gang i samar beid med asylmottaket på Myren.

GJENBRUK

– Vi hadde utstyr, kunnskap, og det var men nesker i nærmiljøet som hadde behov for å drive med noe meningsfylt mens de lærte seg norsk. I tillegg var lokalene våre egnet for verkstedvirksomhet Da var det bare å sette i gang. Gode lokaler var helt avgjø rende. Vi er veldig glade for samarbeidet med Gulsetsenteret, understreker Lunde.

Gjenbruk er et annet viktig mål for Nærmiljøsenteret. Verkstedet tar ikke imot reparasjoner på kommersiell basis.

– Reparerte sykler blir solgt rimelig eller gitt bort. Noen ønsker å betale for syklene,

ole bjørn ulsnæs

SØM: Mahnaz jobber i helsevesenet og er frivillig de dagene hun har tid. Tidligere drev hun sybutikk, men nå er søm en hobby. Ziba, Kadriye og Ghaida er deltakere på Re:D’sign.

og andre har behov for å få dem. De syklene vi selger, selger vi stort sett for mindre enn vi har brukt på deler. Det er lov å betale, og det er lov å la være, forklarer Helgen. – Det samme gjelder produktene fra systua. Der får vi inn brukte gardiner, stoffer og annet materiell. Produktene selges for en rimelig penge, og på den måten har vi en sirkulær økonomi etter FNs bærekraftmål. For eksem pel glidelåser og sytråd kjøpes inn for det vi får fra det lille salget.

MER ENN ET SY-VERKSTED

– Damene skrur ikke sykler, men det er mange som er flinke til å sy. Vi har et tilsvar ende tilbud som kombinerer søm og språk, forklarer Helgen.

Re:D’sign var et frivillig initiativ fra en dame med interesse for søm og et øn ske om å gjøre noe aktivt. Hun ble sendt på butikken for å handle inn symaskiner. – Omtrent samtidig dukket det opp en annen dame, og da var det enkelt å starte systua, forteller Lunde.

– Hit kommer folk som er i en omstillings fase i livet. De lærer å sy og får språktrening av personer som har erfaring med norsk undervisning for innvandrere. Alt foregår i trygt fellesskap. Dermed er det lettere å lære, mener Helgen.

Gulset Nærmiljøsenter har alltid plass for flere frivillige i alle sine aktiviteter, og opp fordrer alle til å levere inn brukte sykler og stoffer som kan brukes i driften – ikke klær. ••

SYKKEL: Emrah Akürek jobber med sykkelen under oppsyn av Eino Anderson.

VERKSTEDET: Vi gjør det som behøves for å få syklene i god stand, forteller Magne Hogenrø, som er leder for sykkel verkstedet. Eino Anderson er frivillig. Kohestani Zaaher og Emrah Akürek lærer norsk samtidig som de skrur sykler.

Med hjerte for

hjemløse katter

Frivilligheten spenner vidt. Noen trener et fotballag, andre bruker fritiden i Røde Kors eller Speider’n. I Kattehuset øverst i Trommedalen jobber en engasjert gjeng frivillige for å gi hjemløse katter et bedre liv og et stabilt hjem.

Redd Dyra Telemark er en stiftelse som tar seg av hjemløse puser fra hele fylket og inn i Vestfold. Aktiviteten drives uten offentlig støtte. Hovedinntekten kommer fra Norsk Tippings Grasrotandel, og all aktivitet er basert på dugnadsinnsats.

HJEMLØSE KATTER

– Vi har 70 frivillige. Noen er veldig aktive, men ikke alle jobber like mye, forteller styre medlem Anne-Grete Christensen. Uansett om folk tar en vakt en gang i måneden eller flere ganger i uka, er de like velkommen hos oss. Vi trenger hele tiden flere frivillige.

Redd Dyra Telemark jobber utelukkende med hjemløse dyr. Kattene som kommer inn, er enten forlatt av eier, har gått seg vill, er født ute eller har blitt mishandlet.

– Huset er bemannet med to personer om formiddagen og to på ettermiddagsvakt, og vi er her hver dag året rundt – julaften som hverdag.

De frivillige steller kattene, sørger for mat og steller dem fram til de er modne for adop sjon. Tre ganger i uka er Kattehuset åpent for folk som kommer for å adoptere puser.

– Arbeidet gir oss veldig mye, men det kan være krevende når vi får inn dyr som har hatt det vondt, sier Christensen. – Noen ganger

er dyrene så syke at de må få slippe, men det er lyspunkter også. Det hender vi finner eierne, og det er alltid fint å se at dyrene kommer til gode hjem.

ØKT BEHOV

I fjor var om lag 450 katter innom Kattehuset, og det blir trolig like mange i år. Behovet for omplassering er økt etter at koronaepidemien er over og det ikke «er så mor somt» å ha katt lenger.

– Vi får mange henvendelser fra folk som ikke har anledning til å ha dyrene sine videre. Ofte er kattene i «korona-alder». Men vi har ikke anledning til å ta oss av omplassering av private katter. Vi må konsentrere oss om de som er hjemløse og virkelig trenger vår hjelp.

Redd Dyra Telemark jobber også med å fange inn hjemløse katter. Det er en tid krevende jobb, ikke minst fordi dyrene skal hentes inn på en skånsom måte.

Stiftelsen samarbeider også med Mattilsynet, og det hender foreningen må tømme store kolonier med katter som må omplasseres. I tillegg til vakter og fangst er det mye papirarbeid. Dyrene skal registreres, vaksineres og gjerne på dyrlegebesøk, blant annet for å bli sterilisert.

– Vi gjør en stor jobb, fastslår Christensen.

– De som er frivillige hos oss, er frivillige 24 timer i døgnet. Det kommer henvendelser på Facebook og på telefon fra folk som be kymrer seg for katter.

OMPLASSERING

Målet med arbeidet er å redde dyrene og få dem plassert i stabile og gode hjem. – Stort sett klarer vi å finne nye hjem til dyrene, men noen er også i fosterhjem. Det å ha katter i fosterhjem er også en viktig del av vår frivil lige innsats, understreker Christensen.

– Hva gir det dere å jobbe med dette?

– Det gir meg så mye glede og livskvalitet, svarer Anita Jensen og blir mild i blikket. – Det er så godt å stelle med kattene, og jeg føler at jeg gjør en jobb som betyr noe. Jeg tenker at dette er samfunnsnyttig, og jeg er alltid glad når jeg går hjem herfra.

– Det er noe helt eget når vi får inn en liten, redd katt og får følge den fram til den blir trygg og god og kan adopteres bort til et godt hjem, støtter Kirsten Olsen.

– Vi gjør også en jobb for å finne riktige hjem til pusene, understreker Christensen. – Det er ikke bare å banke på døra og hente et dyr. Vi har en søknadsprosess for å sikre at kattene får det godt etter at de har vært innom oss. ••

ole bjørn ulsnæs

tema: frivillighetens år

HJELP: Hjemløse katter blir tatt godt vare på i Kattehuset i Trommedalen. Anne-Grethe Christensen (til venstre), Anita Jensen og Kirsten Olsen jobber frivillig for Redd Dyra Telemark.

MED MAMMA: Marthe Neumann Dyrland (10) er med mamma til Kattehuset. Hun jobber med å sjekke at kattene har mat og vann, og innimellom aktiverer hun dyrene med ulike leker.

TAR HÅNDVERKSJOBBENE!

Utbedringer eller reparasjoner – mindre eller større? Vi leverer byggservice-, entreprenør-, og skadeutbedringstjenester for bygg og eiendom til borettslag, sameier, privatpersoner og virksomheter! Vi har maskinkjører, rørlegger, snekkere, vaktmester, malere, brannvernleder, byggmester og ingeniør.

Vi søker dyktige tømrere/bas

Boligbyggelagenes Boservice ønsker å styrke laget og søker derfor engasjerte tømrere og bas som liker å styre sin egen hverdag. Oppdragene våre er alt fra små oppdrag med kort varighet til større oppdrag innen rehabilitering av tak, vinduer, kledning mm.

Vi ønsker også å tilknytte oss deg som erfaren tømrer som har fremtidige ambisjoner om å lede andre.

Kontakt

Vidar på tlf. 915 18 008 eller Wenche på tlf. 970 34 879

Takk til frivilligheten!

I år er frivillighetens år, og et år der vi er ekstra oppmerksomme på all frivillig innsats. Vi gir herved en ekstra hyllest til vaffelstekere, trenere, loddselgere, styremedlemmer, redningsmannskap, korpsdirigenter etc.

Les mer:

i styret 4

Å delta i styrer er en viktig jobb i borettslag og sameier. Styrehonorarene varierer, men uansett så er det en stor del frivillig innsats som gjøres. Vi har snakket med fire styremedlemmer om hvorfor de har engasjert seg.

Haker stadig av på vedlikeholdsplanen

Pandemien gjorde at Solveig sa ja til å bli styreleder.

Solveig Reiten flyttet inn i Grindalsenga Bo rettslag i Kristiansund i februar i 2017, og ble styreleder tre år etter. Da hun kom hjem fra leiligheten sin i Thailand i mars 2020, hadde hun ikke rukket å ta inn kofferten før valgkomiteen i borettslaget ringte.

– Det var en som hadde sagt ja til å gå inn i styret, men han hadde trukket seg. Om jeg kunne stille? Jeg ba om å få tenke meg om et par dager. Jeg har vært i styrer i boligselskap tidligere, og kjente på ansvaret det var å lede et borettslag med mange folk. Samtidig med dette kom covid, og da tenkte jeg at styrevervet kunne være noe å bry hodet mitt med. Og jeg har ikke angret. Det var riktig medisin til riktig tid for meg, sier Solveig.

Hun hadde vært vara til styret tidligere, og syntes egentlig det var litt lite som foregikk med tanke på at Grindalsenga er et 50 år gammelt borettslag med mange leiligheter.

– Da jeg tok over styreledervervet fant vi avviksrapporter, og vi i styret begynte å ta tak i avvikene, forteller Solveig.

Kollektiv avtale på TV og internett kom raskt på plass. Gamle sikringer i alle fellesarealer ble skiftet ut, og med et godt tilbud valgte 90 % av andelseierne å gjøre det samme i sine leiligheter.

– Dette er viktig for å unngå potensielle farer. Etter at vi fikset det elektriske, har vi konsentrert oss om bygningene. I fjor pus set vi opp evakueringsrommet slik at det fungerer som møterom, samt at det kan leies ut og brukes til selskaper. Ytre områder som gjerder, asfaltering og fin grillplass er også ordnet. Motivasjonen min har vært at

vi skal oppgradere til dagens nivå på alle områder, og jeg har hatt glede av HMS og vedlikeholdsplanen vår i den sammenheng. Det er en del som henger sammen, og det lyser mye mer grønt mot meg i avviksover sikten nå, smiler Solveig.



SOLVEIG REITEN: og styret i Grindalsenga Borettslag har blant annet laget ny grillplass.

SOLVEIG REITEN

Jeg bor i : Grindalsenga Borettslag i Kristiansund

Antall år i styret: 2

Saken fortsetter:

Ble leder etter ett år i borettslaget

Tarjei (30) hadde ikke bodd i borettslaget lenge før han ble styreleder. Han ble spurt om å stille opp da forgjengeren døde, og sa ja.

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg ble leder. Det var ikke vanskelig å finne styremedlem mer, men det var få som ville ta på seg leder vervet. Jeg hadde tenkt å si nei, men lot meg overtale.

HAR SANS FOR Å STILLE OPP

– Hvorfor lot du deg overtale?

– Da jeg vokste opp, var faren min styreleder i borettslaget, og begge foreldrene mine har vært engasjert i styrende organer i Skien Boligbyggelag. Jeg har sansen for å stille opp og gjøre en jobb, så det var ikke så unaturlig for meg å si ja til denne oppgaven.

Tarjei har ansvar for å legge fram budsjett forslag til styret. Det er krevende i en tid med renteøkninger og økte strømkostnader. – I tillegg til administrasjon er det en del prak tiske og uformelle saker som må følges opp. Jobben omfatter alt fra å arrangere dugnader til å sørge for generalforsamling.

Borettslagslederen har vært på befaring med renovasjonsselskapet i forbindelse med en ny avfallsordning, han følger opp dersom det kommer klager og bytter en lyspære her og der når det er nødvendig.

BRUKTE FERIEN

– Hva bruker du mest tid på?

– Om vi holder på med prosjekter, går det masse tid til å følge opp. I fjor sommer byttet vi asfalt rundt blokkene og satte opp elbil ladere. Da brukte jeg hele ferien min på å følge opp, for det var ting å ta stilling til underveis i prosessen. I år har det vært roligere, men det er likevel noe å ta seg av.

– Hva er det tyngste med jobben?

– Det er ikke noe særlig å måtte sette opp felleskostnader. Men det nå en gang sånn at dagens beboere må være med på å betale framtidig vedlikehold. Samtidig opplever vi at alt blir dyrere, og det må vi

forholde oss til når budsjettforslaget kom mer.

– Og hva er det beste?

– Det er veldig gøy når folk engasjerer seg i forskjellige ting. Det kan være alt fra å stelle blomsterbedene til å arrangere som merfesten. Da er det forholdsvis lett å være styreleder, forteller Tarjei før han drar videre til trenerjobben for et fotballag.

Jeg bor i : Flyttet inn i borettslaget Falkum VII i Skien for 4 år siden Antall år i styret: 3



TARJEI SKOFTEDALEN FISKUM

TARJEI SKOFTEDALEN FISKUM

Opptatt av samholdet

Ingrid Kruse Fevåg (42) ble styremedlem i Hjellmyra Borettslag i Molde for to år siden – fire år etter hun og datteren flyttet inn. Planen var egentlig å bare bo der, men nysgjerrigheten tok overhånd.

Ingrid Kruse Fevåg er en samfunnsengasjert kommunepolitiker i Molde, og hun syntes egentlig det var greit å bo i borettslaget uten å engasjere seg noe mer enn det. Men da hun fikk spørsmålet om å bli med i styret, ble hun likevel litt nysgjerrig.

– Jeg ville sette meg litt inn i hva det dreide seg om. Selv om planen var å ikke engasjere meg, kjente jeg samtidig på en interesse for å vite hvordan det fungerer i et borettslag. Hvordan styrearbeidet skjer, kommunika sjonen innad og overfor boligbyggelaget –helheten. Og selvfølgelig også kunne bidra litt selv – det synes jeg er viktig.

INKLUDERENDE

Ingrid har funnet ut at en drivkraft for henne i styrearbeidet er at de som kommer inn i borettslaget, uansett om det er på kort eller lang sikt, opplever samhold og at det er inkluderende.

– Selv har jeg ikke vært den som har gått ned dørene til naboen, og det kan man velge selv. Men jeg synes det er viktig at man har muligheten til å bli en del av fellesskapet. Jeg fikk et brudd i ankelen for noen måneder siden, og det er i slike situasjoner at du ser hvor viktig samholdet er – at vi kan være der for hverandre hvis det skjer noe. Jeg fant ikke ut hvor viktig det er å kunne stille opp for hverandre før jeg virkelig opplevde behovet selv. I et borettslag er det gjerne folk i ulike faser og situasjoner i livet – alt fra enslige, eldre til småbarnsforeldre, og vi må legge til rette for at folk ser hverandre.

JULEPALMETENNING

Noe som bidrar til å skape samhold, er felles arrangement der folk kan bli litt kjent.

– Vi hadde vår første sommerfest i år. Da inviterte vi alle til å grille og spise middag sammen. Ikke alle var med, men alle fikk

tilbudet. Før jul i fjor hadde vi også en liten samling. Vi pyntet et – det jeg vil kalle –skamklipt tre i hagen med julelys, serverte gløgg og spilte julemusikk. Vi syntes treet mest lignet på en palme med lys. Folk i alle aldre kom og ble med, og det var både mor somt og koselig for alle, sier Ingrid.

INGRID KRUSE FEVÅG

Jeg bor i : Hjellmyra Borettslag i Molde

Antall år i styret: 2

JULEPALMETENNING: Humor og glede rundt juletider i fjor.

INGRID KRUSE FEVÅG: Bor i Hjellmyra Borettslag i Molde.

ingrid kvande

Tok ledervervet

Rolf Halvard Hanssen og samboeren flyttet fra enebolig og inn i splitter nye Fevikpynten sameie i mai i år. Han gikk også rett inn som styreleder.

– Vi pratet om leilighet i november i fjor, og da lurte vi på hvordan situasjonen var i Arendal-Grimstaddistriktet. Jeg har en sviger datter som jobber i eiendomsavdelingen til Ugland eiendom, og jeg spurte henne om råd. Hun tipset om at det var en ledig leilighet på Fevikpynten, så vi tok en kikk og bestemte oss for å slå til. Seks måneder etter var leilighetene klare, så det ble kort ventetid på oss.

TOK PÅ SEG VERVET

I begynnelsen av mai kalte forretningsfører Arendal BBL de 24 ferske leilighetseierne inn til et møte.

– Da møttes de fleste som skulle flytte inn her. Etter litt orientering, måtte vi velge et styre. Arendal BBL hadde avklart med noen på forhånd, men ingen hadde sagt ja til å være styreleder. Så da sa jeg at jeg kunne ta på meg det vervet. Noen måtte jo gjøre det, forteller Rolf Halvard.

TRAVELT I STARTEN

Han forteller at det var mye å gjøre i begyn nelsen.

– De fleste flyttet inn i mai, og da er det en del folk lurer på. Så fra mai til juli var det skikkelig hektisk, med en del telefoner via meg. Men nå har det roet seg betraktelig. Siden vi alle var nyinnflyttet var jo alt like nytt for meg som alle andre, men jeg har forholdt meg til byggherren Ugland, og Arendal BBL som begge er profesjonelle og var behjelpe lige, sier styrelederen.

I startfasen har det også vært tatt en del beslutninger.

– Det skal jo bestemmes en del om hvor dan vi skal ha det, som beplanting, rengjøring av fellesarealer etc. Vi har hyret inn et firma som rengjør indre fellesrom, og har også leid inn noen til å stelle plenene foran eiendommen. Slike praktiske ting vi måtte bli enig om, og det fant vi veldig fort ut av.

Sameiet Fevikpynten ligger rett ved sjøen, og foran boligene er det en populær prome nade som går bort til Strand Hotell.

– Vi er ivrige turgåere min madam og meg, så vi går både der og mange andre turer rundt Fevik, sier Rolf Halvard, som har fylt 80 i år.

FRIVILLIG ARBEID

30 år av livet har han vært medlem av Lions, og er fremdeles svært aktiv der.

– Senere i dag skal vi i Lionsklubben på en institusjon i Arendal og steke vafler, koke kaffe og gjøre det hyggelig for beboerne. 10–12 av oss Lionsmedlemmer går også tur sammen hver tirsdag hele året – uansett vær, forteller Rolf Halvard Hanssen. ••

ROLF HALVARD HANSSEN

Jeg bor i : Fevikpynten sameie, Arendal

Antall år i styret: 0,5

ROLF HALVARD HANSSEN: Styreleder og aktiv innen frivillighet. (Foto: Jan Aarrestad)

FEVIKPYNTEN SAMEIE (Foto: J.B. Ugland Eiendom)

ingrid kvande

pc til skolearbeid

fornuftige og fine klær

billetter til kino, inngang på treningssenter medlemskontingent til idrettsklubber

badeland, lekeland eller bowling gymklær

GODE VERDIER

tema: frivillighetens år

sovepose

I KRISTIANSUND

En idé og et initiativ fra tidligere klassekamerater ved Langveien ungdomsskole, har gitt verdifulle bidrag til barn og unge i Kristiansund. Det er 15 år siden ideen ble skapt, og nå venter en hektisk desember måned.

– I 2007 var det reunionsfest for oss som hadde gått i samme årskull ved Langveien ungdomsskole. Etter festen ble Thomas, Gunn, Arne og jeg sittende og mimre litt. Hvor ble det av den og den? Hva er det som gjør at ting går bra og dårlig med venner fra vårt liv? Katarina Eilertsen forteller at det ble sådd en spire da.

STARTET MED JULEGAVEAKSJON

– Vi satt med et overskudd fra jubileums arrangementet, og bestemte oss for at vi ville bruke de pengene til å hjelpe andre. Vi visste at folk dropper ut av idrett og arrangement av grunner de ikke rår med selv. Med et lite økonomisk tilskudd kan det bli enklere å fort sette, og det var interessant for oss, forteller Katarina.

Resultatet ble en julegaveaksjon der de skaffet nyttige gaver til barn og unge de visste hadde behov, og det skulle bli star ten på Gode Verdier Kristiansund. Thomas

Thormodsen, Gunn Elisabeth Stensønes, Katarina Eilertsen og Arne Roksvåg startet organisasjonen i 2007, og den ble registrert i Brønnøysundregisteret i 2012. Hilde Kavli Roksvåg gikk inn i Arnes sted da han døde.

– Vi snakket mye om dette hjemme – vi var veldig engasjert i Gode Verdier Kristiansund begge to, så det var lett for meg å si ja til å bli med, forteller Hilde.

JULEGAVER TIL 150 BARN

Thomas Thormodsen sier de har bygd opp et bra system for å hjelpe i det stille.

– Vi er veldig opptatt av diskresjon, det har vi vært hele veien. Det står ikke Gode Verdier Kristiansund på julegavene fra oss, og det er ikke sikkert barnet trenger å vite hvor gaven kommer fra heller. Halvparten av det vi gjør skjer rundt jul, og 150 barn fikk julegave i fjor – det kan være fornuftige og fine klær, billetter til kino, badeland, lekeland eller bowling, samt inngang på trenings­

senter og idrettsklubber. Gavene skal ikke skille seg ut – ikke for dyrt og ikke for billig, men det må være noe som fungerer.

GODE

De tidligere klassekameratene sier de har masse støttespillere. Idrettslag bidrar ved at unger får trene. Lokale butikker gir gode pri ser, og tipser om når det er tilbud på bestemte varer. Det skjer også at butikker gir beskjed om at de har noen varer på lager som de vil at Gode Verdier Kristiansund skal få ta over og gi videre.

HELÅRSVIRKSOMHET

Selv om desember er den travleste måne den for Gode Verdier Kristiansund, holder de på gjennom hele året, og blir kontaktet flere ganger i uka.

– Det kan like gjerne være konfirmasjons gaver og bursdagsgaver det er behov for. Vi får også mange henvendelser når det gjelder

ingrid kvande

skoleturer. Foreldre får lange lister over utstyr som skal med når ungene skal på tur, og det er ikke alle familier som har råd til det, sier Gunn Elisabeth Stensønes.

HAR HJELPERE

Henvendelsene kommer fra ulike hold – fra såkalte hjelpere. Det kan f. eks være trenere, lærere, en nabo, eller en helsesykepleier som fanger opp noe.

– Vi har fått en god gruppe hjelpere. Da kontakter de oss, og som regel vet vi ikke hvem som skal ha gaven/tingen. Det går på tillit alle veier. Vi kjenner hjelperne og stoler på at de gjør gode vurderinger, sier Hilde.

UNGDOMSÅRENE VIKTIGST

Opprinnelig var meningen å hjelpe barn under 18 år, men de tidligere ungdomskolevennene ser at det er i ungdomsårene man virkelig begynner å merke at man mangler noe.

– I den alderen faller man mellom mange

stoler i systemet. Det kan være vanskelig å se at en 17 åring som bor på hybel sliter. Men det kan stå på at man mangler gym klær, og dermed ikke stiller opp i gymmen, og heller ikke får karakter. Eller at man har en PC som ikke virker, noe som kan gå ut over skolearbeidet. Da har både rådgivere og andre vært oppmerksomme. Samtidig er vi bevisst på at vi ikke skal ta oppgaver som hører til det offentlige. Noen ganger mangler folk informasjon om rettigheter, og da har det skjedd at vi har bidratt med det, sier Katarina.

FOLK VIL BIDRA

Mange i byen kjenner godt til Gode Verdier Kristiansund, og vil støtte opp.

– Vi opplever at folk ønsker at det skal gis bidrag til Gode Verdier Kristiansund i stedet for en bryllupsgave og lignende. Det setter vi pris på, og folk kan støtte organisasjonen ved å vippse penger. Vi tar ikke imot ting,

det er ikke vårt konsept. Noe som kan være en liten ulempe, er at vi ikke er de som tak ker mest, men det kan vi nesten ikke gjøre. Alt vi får inn går til saken, og da har vi ikke mulighet til å sette inn takkeannonse i avisa, sier Katarina.

– Vi bruker ikke en eneste krone på noe. Vi er sponset med alt fra regnskap til nettsider, og det er veldig mange som gjør mye for at vi skal eksistere. Vi måtte kjøpe en rull julepapir i fjor, og det irriterer meg ennå, sier Thomas.

FRIVILLIG FORENING MED ET KONSEPT

De fire er sterkt engasjert i organisasjonen, men legger vekt på at det er frivillig arbeid.

– Noen tror at dette er jobben vår, men vi jobber 100 % med annet til vanlig, så vårt bidrag er fritiden. Vi svarer så fort vi kan, og gjør så godt vi kan. Vi er de som organiserer og administrerer det, og føler oss heldige som har skapt et system som gjør at folk kan hjelpe folk i byen og omlandet sitt, sier Katarina. ••

GODE VERDIER KRISTIANSUND Hilde Kavli Roksvåg, Thomas Thormodsen, Katarina Eilertsen og Gunn Elisabeth Stensønes.

Festmåltid

FRA RIMELIGE RÅVARER

KOKKE N MATEUSZ WESOLOW

Kokken Mateusz Wesolowski har byttet ut indrefileten med nyretapp, som er musk elen som nyrene er festet i. Stykket kalles også slakterbiff. Det navnet kommer av at denne stykningsdelen var en delikat hemme lighet, som slakterne gjerne ville ha selv. Slakterbiffen ble ansett som en skjult skatt, og som den mest velsmakende delen på dyret. Men uansett navn, det er enkelt å bestille nyretapp i en hvilken som helst mat butikk med egen kjøttdisk.

– Dersom jeg kan velge mellom indrefilet og nyretapp, velger jeg det siste. Den er kraftigere på smak. sier Mateusz. Han jobber hos Jacob & Gabriel i Skien. Restauranten definerer seg som «folkegourmet», og satser blant annet på fine dining basert på relativt billige råvarer.

MÅ BRUKE TID

Han starter med å skjære vekk alle hinn ene i nyretappen. Stykket har en tykk sene i midten, og denne kan med fordel skjæres ut før steking. Det er en mer omfattende jobb enn på finere stykningsdeler, men det er ikke komplisert om en har en god kniv.

– Det er viktig å bruke tid på matlagingen, påpeker kokken. – Om du trives med å bruke litt tid på kjøkkenet, er slakterbiff en perfekt råvare. Stykningsdelen brukes mye av oss i restaurantbransjen.

STERK VARME

– Slakterbiffen stekes som en entrecôte. Det vil si med sterk varme i noen minutter på hver side. Kokken har tre, fire knuste hvitløk og en kvast med timian, rosmarin eller andre urter i panna. Og så krydres biffen med salt og kvernet pepper.

Mateusz bruker en skje til å øse varmt smør over biffen under stekingen. Det er for å få med smaken fra hvitløken og urtene og å få varme fra oversiden også. Målet hans

er å få riktig karamellisering av stekeflaten.

Etter stekingen må kjøttet hvile i 5–6 minut ter før biffene skjæres på tvers av kjøttfibrene.

Kjernetemperaturen kan være så lav som 50°C og oppover til 59°C, men ikke mer. For hard steking gjør fibrene harde og seige. «Well done» er ikke å anbefale for slakterbiff. Utover det er det bare å steke biffen slik en ønsker den.

GRØNNSAKER

Mateusz velger rimelige råvarer til tilbehøret også, sjalottløk, jordskokk og grønnkål.

– Løkene deler jeg og steker dem i medium varm stekepanne til de får en brun/svart farge. Så setter jeg dem i ovnen på 160 gra der i 8 minutter. Jordskokkene deles ternin ger, som stekes i stekepanna på alle sider.

– Jeg liker også å lage puré av jordskokk. Da legger jeg de stekte jordskokkene i en ildfast form, dekker over med melk og kry drer med salt og pepper. Så steker jeg dem under lokk i ovnen i 30 til 40 minutter. Til slutt pureres alt med stavmikser eller i blen der. Grønnkålen stekes i ovnen og brukes som pynt.

FILOSOFI

– Vi bruker alt, fra nese til hale, understreker kokken. – Det som ikke kan benyttes som råvarer i ulike menyer, bruker vi til å lage kraft. Vi kaster nesten ingen ting Det er vår filosofi. Med kunnskap, mye arbeid og respekt for råvarene kan vi lage gourmet retter av rimelige råvarer. Vi følger kalenderen og satser på lokale råvarer når de er på sitt beste og rimeligste.

– I denne oppskriften har jeg kombinert slakterbiffen med sjalottløk og jordskokk, men du kan bruke et hvilket som helst enkelt tilbehør. Men ikke overdriv. Kjøttet smaker så mye og så godt i seg selv at slakterbiffen må få komme til sin rett.

ARBEID: Sener og hinner bør skjæres bort. Det er ikke vanskelig om en har en god kniv.

STEK: Kokken Mateusz Wesolowski steker biffen sammen med et par knuste hvitløk og urter.

ØSER: For å få med den gode smaken fra urter og hvitløk, øser Mateusz stekesmør over kjøttet.

SLAKTERBIFF:(nyretapp)medsjalottløk,jordskokkoggrønnkål.

Kryssord & Sudoku

Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 4-2022 eller Sudoku 4-2022. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 16. januar 2023

LØSNING KRYSSORD NR. 3, 2022

Vinnere kryssord 3/2022:

Astrid Gauslå, Arendal

Leif Harberg, Kristiansund

Marit Næss Høie, Skien

Vi har også godkjent «her var det passe energi», som en del har skrevet. Dette fordi både «bymark» og «bypark» kan være riktig.

Vinnere sudoku 3/2022:

Hilde Ø Sundvall, Skien

Sebastian Bosgraaf, Bjorbekk

Anne Lise Samuelsen, Arendal

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse Postnr./Sted

kryssord

Middels

Ta en for laget

– GJØR EN INNSATS SOM STYREMEDLEM DER DU BOR!

Styrets arbeid i boligselskaper er typisk frivillig arbeid. Det er hyggelig å bli bedre kjent både med andre beboere og med bygningsmassen. Hele poenget er at du gjør en innsats for fellesskapet der du bor, og at denne oppgaven går på rundgang mellom alle beboere. Alle bør ta sin tørn.

HVORDAN BLIR DU VALGT?

Styremedlemmer og styreleder velges av årsmøtet/generalforsamling. Styret kan ikke foreta suppleringsvalg ved behov. Du må være myndig, men du trenger ikke å bo i boligselskapet. Eksterne styremedlemmer eller styreledere kan velges inn. En ekstern og profesjonell styreleder kan for eksempel være det som hjelper et boligselskap gjennom en vanskelig periode, for eks. i forbindelse med et store rehabiliteringsprosjekt.

Det er ikke noe krav at man velger vara medlemmer, men det er ofte veldig praktisk for å sikre seg at styret er vedtaksført, selv om det skulle oppstå fravær eller inhabilitet for enkelte av styremedlemmene.

Boliglovene har ikke regler om valgkomite, men det er veldig lurt å ha en. Denne kan årsmøte/generalforsamling velge årlig, og en ganske etablert praksis er at avtroppende styremedlemmer tjenestegjør i valgkomiteen etter endt periode. Disse har ofte god kjenn skap til hvem som bor i borettslaget, og kan ha verdifulle bidrag inn i komiteens arbeid.

HVOR LENGE KAN DU VÆRE STYREMEDLEM?

Man velges for 2 år av gangen, med mindre årsmøte/generalforsamling bestemmer noe

annet. Etter 2 år velges nye styremedlemmer på ordinært årsmøte/generalforsamling.

Dersom man flytter fra boligselskapet eller av andre grunner ikke lenger finner å kunne sitte i vervet før perioden er gått ut, så kan man trekke seg. Selv om boliglovene sier at man må ha en særlig grunn, kreves det ikke så mye.

Noen ganger kan det bli så stor uenighet om veivalg eller om beslutninger som er tatt, at noen vil kaste styret ved såkalt mis tillitsforslag. Dette kan foreslås både i det årlige ordinære møtet eller ved begjæring om ekstraordinært møte i årsmøte/generalforsamling. Ved ekstraordinært møte må forslagsstiller minst være to boligeiere og representere minst 10 % av stemmene.

STYRETS OPPGAVER

Styret er boligselskapets daglige ledelse. Styret skal sørge for at boligselskapet har god forvaltning av de økonomiske forhold, at verdiene i boligselskapet opprettholdes gjennom nødvendig vedlikehold og jevn lige driftsoppgaver, gjennomføre vedtak i generalforsamling og årsmøte, og ellers forvalte boligselskapet i tråd med lover og regler i vedtektene.

De fleste opplever at styrevervet er meningsfylt, og at man både lærer noe nytt samtidig som man blir bedre kjent med sine naboer og resten av styret. Arbeidet er givende og man er til nytte. Du trenger ikke å ha noen forkunnskaper eller særlig kjennskap til vedlikehold og eiendomsforvaltning. Man har for det første boligbyggelaget tilgjengelig som rådgivere og tjenesteytere, i tillegg kan man engasjere andre rådgivere når man trenger det. Det er ofte lurt å gjennomføre tekniske undersøkelser dersom man er usik ker for eks. på vedlikeholdsbehovet. En slik undersøkelse vil gi styret godt grunnlag til å fatte en beslutning om veien videre. Gode forundersøkelser og god informasjon gir også stor trygghet for boligeierne dersom de skal stemme over en sak i årsmøte/generalforsamling, hvor styret ikke alene har full makt, for eks. i en utbyggingssak.

FORVENTNINGER TIL STYRET

Styret består av helt vanlige folk, som regel beboere i boligselskapet, men dette er ikke et krav. De har ingen andre forutsetninger enn at de er villige til å påta seg denne opp gaven og bidra til fellesskapet. Dette er det noen som glemmer, og stiller for store krav

til styrets kunnskaper, leveranser og tilgjen gelighet. Det er viktig å huske på at styret gjør en frivillig innsats for de andre, og bru ker av sin fritid for å løse oppgavene. Dette må også prege forventningene man kan ha for eks. til responstid fra styret. Dette kan det av og til være lurt å minne boligeierne om.

På den annen side må man anerkjenne et behov for informasjon til boligeierne om styrets arbeid og beslutninger. Det er derfor lurt å gi informasjon jevnlig, for eks. gjen nom nyhetsbrev som publiseres på boligselskapets hjemmeside, eller senders på epost.

STYRETS ROLLE OG INHABILITET

Som styremedlem er din rolle å delta i og fatte beslutninger til det beste for flertallet i boligselskapet, samtidig som man skal sørge for at et mindretall ikke lider overlast av fellesskapets fordeler(mindretallsvernet). Man må altså ikke benytte anledningen som styremedlem til å «mele sin egen kake». Boliglovene har egne regler om inhabilitet, som sier at man ikke kan delta i beslutningen i saker hvor man selv eller styremedlemmets nærstående har en klar personlig eller økono misk særinteresse i. I disse sakene må man

fratre under behandlingen av saken. Det kan i disse tilfellene være lurt å ha et varamedlem som kan tre inn. Varamedlemmene må også velges av årsmøte/generalforsamling.

Personlig særinteresse vil man typisk ha i tilfeller hvor man selv søker om tillatelse til en utbygging, eller et firma man er ansatt i har inngitt tilbud på arbeider i boligselskapet. Det er imidlertid ikke inhabilitet dersom man diskuterer felles tiltak som skal være til nytte flere, men ikke alle boligeiere, og et styre medlem er blant de som er berørt. Da har man ikke en særinteresse.

STYREHONORAR

For arbeidet man gjør i styret får man et ved erlag. Styret kan imidlertid ikke fastsette sitt eget honorar, men kan foreslå sitt honorar til årsmøte/generalforsamling, som avgjør saken. Normalt fastsettes honoraret etter skuddsvis. Det vil si at man på årsmøte/ generalforsamling våren 2022 fastsetter honorar for året 2021. På denne måten kan styret argumentere for høyere honorar pga. ekstra arbeidsbelastning med konkrete saker. Eksterne styremedlemmer vil normalt kreve forhåndsavklaring av honoraret, og også ofte hyppigere utbetalinger. Dette er natur

lig da de trenger forutberegnelighet for sin inntjening.

Det er ingen lovregler om honorarets stør relse, men undersøkelser har vist at gjen nomsnittet ligger på ca. kr. 1500, pr boenhet. Her må hvert boligselskap finne sin løsning, og det er ingen fasit. Det er også vanlig at styreleder får en større andel av honoraret enn de øvrige, som følge av at styreleder normalt har høyest arbeidsbyrde.

SNART TID FOR VALG

På vårparten holdes de ordinære årsmøter/ generalforsamlinger, og jeg anbefaler deg å vurdere om du skal melde din interesse denne gang. Det er en svært viktig og interes sant jobb, og alle bør bidra. Du trenger ikke å bekymre deg, du har gode rådgivere til gjengelig i boligbyggelaget, og gode digitale systemer for oppfølgning av henvendelser og styrearbeidet. Lykke til! ••

line c.b. bjerkek advokat, nbbl

alle medlemsfordelene lenger bak i bomagasinet

Bruk de samme pengene flere ganger

Som medlem i boligbyggelag får du bonus og rabatter hos en rekke butikker og virksomheter. For hver krone du bruker hos disse samarbeidspartnerne, får du litt tilbake. I fjor tjente medlemmer i boligbyggelag opp mer enn 23 millioner kroner ved å handle hos virksomheter de får bonus hos.

I en tid der prisene på varer og tjenester øker, er det ekstra viktig å tenke smart når man handler. Hvis du får bonus hos en tilbyder av f. eks byggevarer, leker, sportsutstyr, overnatting, tannsjekk men ikke hos den andre, vet du jo hvor det er lurt å handle.

Når du betaler med det betalingskortet du har registrert på Min side, får du bonus hver gang du handler hos i de butikkene som ditt boligbyggelag har bonus-samarbeid med.

BONUS KAN BLI NY VARE

For hver gang du benytter kortet vil bonusen vokse – sakte når du handler for små beløp, og skikkelige jafs når du handler for mye. Med 5 % bonus gir f. eks et kjøp på 20 000,– hele kr 1 000,– i bonus! Så hver handel kan bli til en hyggelig bonus – som du kan få overført til din bankkonto slik at du kan bruke pengene en gang til. ••

se

Medlemskap en flott julegave

Lurer du på hva du skal gi bort til jul? Et medlemskap i SBBL er en flott gave, som kan hjelpe unge inn i boligmarkedet.

ole bjørn ulsnæs

God ansiennitet kan bety at barnet eller barnebarnet får kjøpt nettopp den leiligheten de ønsker seg.

– Vi ser at flere og flere benytter seg av forkjøpsretten når de kjøper bolig. I år settes det ny rekord i slik bruk, forteller rådgiver Sylvia Erin Aarli.

GAVE

Det kan være vanskelig for unge å komme inn i boligmarkedet uten noen års ansienni tet. Nettopp derfor kan det være avgjørende å ha et medlemskap. – Ansienniteten er vikti gere enn mange tror, og gir deg et forsprang når du skal kjøpe bolig, sier Aarli. – Vi ser en klar økning i antall boliger som blir tatt på forkjøpsrett.

Et gavemedlemskap i SBBL er en veldig

god julepresang med varig verdi. Det er kanskje ikke så spennende med en gang, men god ansiennitet i boligbyggelaget kan bli avgjørende på et seinere tidspunkt i livet. Kanskje kan noen års ansiennitet vise seg å være en svært verdifull gave om noen år.

NÆR 1 000 JUNIORMEDLEMMER

– I SBBL har vi to typer medlemskap, ordi nært medlemskap og juniormedlemskap, forteller Aarli. – Juniormedlemskap er for alle opp til 18 år.

Medlemskapene er i utgangspunktet gan ske like. Den viktigste forskjellen er at unge medlemmer har gratis årskontingent til og med det året de blir myndige.

– Vi har hatt stor og gledelig vekst i junior

medlemskap de senere årene, og vi begynner å nærme oss 1 000 juniormedlemmer.

Det er også mulig å overføre SBBLmedlemskap til yngre familiemedlemmer. – Skulle noen sitte på et medlemskap de ikke tror de vil bruke, kan dette overføres til barn eller barnebarn, forklarer Aarli. – Da får mottageren med seg ansienniteten begren set opp til sin egen fødselsdato.

SLIK BESTILLER DU

Gavemedlemskap kan bestilles på SBBLs nettside. – Det er enkelt og greit. Du kan betale både med kort og vipps, og vi sender ut gaven umiddelbart med en hyggelig hil sen, sier Aarli. – Det er selvfølgelig også mu lig å stikke innom i våre lokaler for å ordne julegaven. ••

Skien Røde kors stiller på kort varsel

Når alarmen går, melder mannskaper fra Røde Kors seg til tjeneste. Frivillige kaster seg i bilene og møter på Røde Kors-huset i løpet av et kvarter, klare til innsats.

En fredag kveld sist september gikk alarmen. En bestemor og barnebarnet var savnet på Svanstul. Røde Kors Hjelpekorps stilte med folk, og til sammen var 59 mannskaper med på leteaksjonen. I tillegg til Skien Røde Kors hjelpekorps deltok frivillige fra andre hjelpe korps, Norges Redningshunder og profe sjonelle mannskaper fra politi, brann- og helsevesen. Søket startet klokka 21.00, og fire timer senere ble de savnede funnet – kalde, men i god behold.

REKVIRERES AV POLITIET

– Hva skjer når alarmen går?

– Da koker det, svarer Stian Thorstensen. Han er operativ leder i korpset i Skien. – Om noe skjer i vår kommune, er det vanligvis jeg som blir aksjonsleder. Det er politiet som rekvirerer vår hjelp. Når de «trykker på knappen», gjelder det å handle så fort som mulig. Min jobb starter med å kalle inn mannskapene. Alt skjer elektronisk, og jeg ser ganske kjapt hvor mange som kommer. I løpet av et kvarters tid kan det dukke opp alt fra tre til 20 personer, og så kommer det flere etter hvert.

Om det er hensiktsmessig, blir søket styrt fra Hjelpekorpsets lokaler ved Myren, men det har også hendt at aksjoner er ledet fra en bil på en parkeringsplass i terrenget.

– Min rolle er å være bindeleddet mel lom politiet og Røde Kors’ mannskaper. Områdelederen i korpset tar seg av alt det tekniske, slik at jeg kan konsentrere meg om de praktiske oppgavene.

SØK OG REDNING

Skien Røde Kors Hjelpekorps driver med alt som hører inn under hjelpekorps-paraplyen. Mannskaper har vakt på Svanstul hele vin teren, og frivillige stiller som sanitetsvakter på ulike arrangementer, som f.eks. på Odd Stadion eller et sykkelritt.

Førstehjelp er basis for all aktivitet. I til legg til annen virksomhet har korpset i Skien spisset virksomheten mot søk og redning.

– Samarbeidet går på tvers av de lokale korp sene. Skjer det noe i Grenland, utkalles Røde Kors-mannskaper fra Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble. Er det behov for flere, hentes det inn hjelp fra flere korps. Det er utrolig hvor mange som dukker opp om det er behov, sier Stian.

Som mange andre hjelpekorps-ere har han vært i speider’n, og han har alltid vært glad i naturen.

– Hva gir Røde Kors-arbeidet deg som person?

– Glede. Og en vellykket aksjon gir meg en bekreftelse på at det jeg driver med, er verdt noe og har betydning for andre mennesker. Det er noe med den boosten det gir når vi finner folk i god behold. Det å møte alle de pårørende da og se den gleden de har – det gir en person lig boost som er vanskelig å forklare.

Stian forteller at opplevelsene gir ham ekstra pågangsmot, også om resultatet av søket er negative funn. – Det er så viktig at etterlatte får en grav å gå til, og at vi kan tilby en skulder å gråte på. Kursene våre fokuserer på psykososial førstehjelp. Det å være en aktiv lytter er så viktig. Den beste medisinen for mennesker er et annet menneske.

TO SPESIALGRUPPER

Søk og redning er organisert under Hjelpe korpset, men Skien Røde Kors har også to spesialgrupper: branngruppa og dykkerne.

Branngruppa har en egen beredskapsavtale

med Skien Brannvesen. Fire vaktlag med fem mann deler vaktansvaret og er klare til utryk ning. Det vil si at de slipper å være i bered skap i arbeidstiden, men er klare til innsats alle kvelder og i ferier. Branngruppa blir mest brukt ved skogbranner, boligbranner og andre større branner der brannvesenet trenger hjelp.

ØVER MYE OG OFTE

Dykkergruppa består av spesialtrente red ningsdykkere, som er på vakt 24/7. Dykkerne er kjøpt fri fra jobb for å gjennomføre nød vendig opplæring. I tillegg må de trene jevnlig og dokumentere tid i vannet. Det er strenge krav for å ha denne tjenesten.

Dykkerne er ikke de eneste som øver for å holde kompetansen ved like. Aktive korps medlemmer har jevnlige øvelser, og temaene for treningen varierer. To ganger i året mø tes frivillige fra alle korpsene i Telemark for erfaringsutveksling og opplæring.

For å bli en godkjent hjelpekorps-er, må en gjennom fem grunnkurs, og noen av kursene kan være krevende. Virksomheten er basert på at vanlige folk stiller opp til frivillig innsats for samfunnet. ••

– MIN ROLLE ER Å VÆRE BINDELEDDET MELLOM POLITIET OG RØDE KORS’ MANNSKAPER.



BILPARK: Skien Røde Kors har en stor bilpark. Det er nødvendig for å bistå ved ulike hendelser, forklarer operativ leder i hjelpekorpset Stian Thorstensen.

Glassmestergården SNART ER DET KLART FOR INNFLYTTING

I god tid før adventstiden setter inn, kan de første beboerne flytte inn i de nye leilighetene sine i Glassmestergården. Fremdeles er det mulig å skaffe seg en bolig i det flotte prosjektet, som ligger praktisk talt i sentrum av byen.

 UTSIKT: Glassmestergården byr på en kombinasjon av nærhet til sentrum og flott utsikt mot Hjellevannet, mener Kristin Leiren og Roger Hermansen fra utbyggerselskapet.

 EKSTERIØR:

Glassmestergården passer inn i omgivelsene og er nominert til «Arkitekturopprørets» hederspris.

Begrunnelsen er: « ... her er det meste på plass: Gjenkjennelige former og farger er satt sammen til et variert og sammenhengende anlegg, som viderefører tradisjonell bystruktur og utgjør et fint tilskudd til miljøet i møtet mellom byen og vannkanten.»

Glassmestergården



Utbyggeren har fått mye skryt for utformin gen av prosjektet. De to leilighetsbyggene faller naturlig inn i omgivelsene i det histo riske området ved Hjellevannet. Det er Re arkitektur som står for byggetegningene og har tatt seg av detaljutformingen.

KVALITET I ALLE LEDD

Kjøperne er i aldersgruppen fra 40 til 90 år, og det er også noen barnefamilier som flytter inn i borettslaget. Som i de fleste nye utbyg gingsprosjekter er de største boligene solgt først, men de ledige leilighetene er romslige og praktiske. I skrivende stund er det ledige boliger i størrelser fra rett under 50 til over 100 kvadratmeter.

– Leilighetene i toppetasjene er spesielle. Byggene har ikke flate tak, og dermed har de øverste boligene preg av å være lofts leiligheter med arker, som gir god utsikt og svært gode lysforhold, forteller styreleder i utbyggerselskapet Roger Hermansen.

Hermansen er fornøyd med Kruse Smith som totalentreprenør. – Det er lagt stor vekt på kvalitet i alle detaljer, og entreprenøren har hentet inn anerkjente og seriøse under leverandører hele veien.

Boligene er energieffektive og er tilknyttet

fjernvarme. I praksis betyr det lave energi kostnader.

De to byggene er delt i fem fasader med ulik fargesetting. I de tre seksjonene ut mot TA-bakken er det nivåforskjeller mellom bo enhetene. Og praktisk talt alle leilighetene er unike. Av de 32 leiligheter er det bare noe få ut mot Nedre Hjellegate som er helt like.

SBBL ER FORRETNINGSFØRER

Skien Boligbyggelag har som formål å bygge moderne og gode boliger for medlemmene, enten i form av egne prosjekter eller i sam arbeid med andre seriøse aktører. SBBL er forretningsfører for borettslaget i Hjellgata. Det betyr at boligbyggelaget står for forvalt ning av boligene og bistår borettslagets styre, slik at beboerne opplever trygghet og forut sigbarhet i sine nye leiligheter.

– Vi ønsker borettslaget og beboerne inn i vår «familie», sier prosjektutvikler marked i SBBL Gunn-Heidi Kittilsen. – I Glassmestergården får medlemmene et tilbud vi ikke har hatt før, nærmere bestemt et moderne borettslag abso lutt midt i byens sentrum. Her er det kort vei til alle byens tilbud, og samtidig ligger boligene tilbaketrukket og rolig med en fantastisk utsikt over Laugstolparken og Hjellevannet.

Hermansen og Kittilsen er enige om at Glassmestergården er perfekt for alle som bruker Skien sentrum. I tillegg til at det er gang avstand til byens fasiliteter, deler naboene i Glassmestergården en elbil som kan brukes når beboerne skal på en litt lengre handletur.

SENTRALT VED VANNET

Glassmestergården har navnet sitt etter Glassmester Thoresen, som leverte glass arbeid, speil og bilglass fra lokalene i Hjellgata. På det meste hadde glassmester bedriften 26 ansatte.

– Vi har sittet på eiendommen i mange år, og prosjektet startet fordi kommunen ønsket å erstatte industribygget her med boliger. Det var tilbake i 2008. Prosjektet stod stille lenge. blant annet på grunn av en finanskrise. Men for noen år siden vurderte vi at tiden var moden for å realisere prosjektet. Nå er vi vel dig fornøyd med at vi snart er ferdige, og at beboerne kan flytte inn, forteller Hermansen, som selv skal flytte inn i Glassmestergården.

Lokale investorer står bak utbyggerfirmaet Glassmestergården AS. De største aksjonæ rene er Roger Hermansen og Skiens-legene Casper Holmberg og Manoharan Manika med 25 prosent eierandel hver. ••

LEDIG: Det er fremdeles ledige leiligheter i Glassmestergården, forteller Kristin Leiren, Gunn-Heidi Kittilsen og Roger Hermansen.

EN PERFEKT TID FOR Å FORBEREDE BOLIGSALG

Tiden fram mot jul er perfekt for å forberede en salgsstart i romjula og visning av boligen over nyttår.

Borettslagsmeglerne i Eiendomsmegler 1 forteller kjøperne har god tid i romjula, og er opptatt av å planlegge, kikke på prospekter og følge med på bolignettsteder som finn.no, skien.bbl.no og eiendomsmegler1.no.

FÅ INN BORETTSLAG SPESIALISTEN

– Og når du er klar til å selge før jul, kom

mer du i forkant av de som legger ut bo ligene sine for salg på nyåret. Siden det erfaringsmessig ligger få boliger for salg i romjula, vil boligen din få ekstra oppmerk somhet.

TA KONTAKT

Ta kontakt med oss for å få en gratis verdi

vurdering og gode råd i salgsprosessen, sier Eiendomsmeglerne Hanne Holmberg og Isabell Heidenreich Riis i i EiendomsMegler 1.

– Vi kan bidra med gode råd for at bo ligen markedsføres best mulig for poten sielle kjøpere. Vi vet hva som lønner for å oppnå et godt salg. Dette er vi eksperter på. ••

Ta kontakt

isabell heidenreich-riis Eiendomsmegler 900 65 025

ROMJULA: Kjøperne har god tid i romjula, og er opptatt av å planlegge og kikke på prospekter. Da vil boligen din få ekstra oppmerksomhet.

Trenger du hjelp til boligsalg eller en uforpliktende verdivurdering?

og

bonus på kjøpet.

får

MEDLEMSFORDELER I SKIEN BBL 2022

Som medlem kan du gjøre deg nytte av en rekke lokale avtaler med faste rabatter og spesialtilbud. Dessuten kan du oppnå store rabatter ved å benytte deg av lands dekkende avtaler for bbl- medlemmer. Se oversikt over dine fordeler på skien.bbl.no.

BYGGMAKKER

5 % bonus på alt Kampanjepriser

FARGERIKE

3 % bonus på alle kjøp 10 % rabatt på lagerførte produkter 15 % rabatt på Baron og Baronesse maling

ELEKTRO 4

30 % rabatt på el-materiell 7,5 % rabatt på timepris

EIENDOMSMEGLER1

Medlemmer i Skien BBL får gratis verdivurdering og kr 5.000 i rabatt ved boligsalg.

DEKK1 / DEKKTEAM

5 % bonus, kampanjepriser

RØRLEGGER’N AS

5 % bonus på alle kjøp 15 % på timepris 23 % på rør, rørdeler og baderomstilbehør

SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE

Knallgod rente på boliglån og billigere billån. Rådgivere som hjelper deg når du trenger det.

MONTÉR

5 % bonus på hele kjøpet med aktivert medlemskort. Gjelder også tilbudsvarer.

GRENLAND MINILAGER 10–15 % rabatt

E-CLEAN

10 % rabatt på alt av renhold

SKIEN FRITIDSPARK

Medlemspris på de fleste aktiviteter.

WRIGHT TRAFIKKSKOLE

5 % bonus

SPORT 1 SKIEN

5 % bonus på toppen av kjøpet

TEATER IBSEN

Billettene reserveres på tlf. 359 05 040

Rabatter på billettprisene på utvalgte forestillinger i 2022. Medlemskortet må vises.

TILBORDS

5 % bonus

FLÜGGER FARVE

5 % bonus

FRETEX

10 % bonus – Norges største gjenbrukskjede

COLOSSEUM TANNLEGE

5 % bonus på alle behandlinger, 10 % rabatt på tannsjekken

IBSENHUSET

Rabatt på utvalgte forestillinger. Grupperabatt på de forestillinger som har denne priskategori. Hvilke forestillinger du får rabatt på finner du på vår hjemmeside www.skien.bbl.no

Billetter reserverer du på telefon 359 05 490 eller klikk deg inn på forestillingene på hjemmesiden vår og bestill online

POLARKRAFT

2 % bonus Medlemsstrøm

Alle rabatter gjelder på ordinære priser.

ADVOKATFIRMAET LEGALIS

5 % bonus på advokattjenester

* Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

NATUROPPLEVELSER på

lavbudsjett

Skien turlag har flere hytter i byens nære turområder – nærmere bestemt i Luksefjell og på Svanstul. Hyttene blir driftet og vedlikeholdt på dugnad av turlagets medlemmer.

Hyttene er åpne for utleie hele året. Noen er tilgjengelig med Turistforeningens nøkkel, mens andre må forhåndsbestilles.

– Noen av hyttene er lett tilgjengelig. Andre ligger litt lenger unna nærmeste veg, forklarer Silje Tollefsen, som er styreleder i Skien turlag. Felles for hyttene er at de er ubetjente. Det vil si at gjestene må ha med seg mat, men hyttene har kokemuligheter, ved og alt annet en trenger for et trivelig opphold.

OPPLEVELSE

Turlagets hytter er enkle og hyggelige. Alt ligger til rette for en naturopplevelse og et hytteopphold utenom det vanlige. Her er det dårlige mobilforhold, men til gjengjeld er det godt utvalg av brettspill. Og nettet av turløyper er formidabelt, både i sommer sesongen og på vinterstid.

– Vi legger vekt på enkelt friluftsliv, og det skal være hyggelig å bruke overnattingstil budene. Det betyr at vi legger ned mye ar beid i oppgradering av hyttene. Hyttetilsynet sørger for at alt er i orden, at det er gass tilgjengelig og alt annet som skal til for å holde hyttene i orden. De er stadig oppom for å sjekke at alt er som det skal være. Det ligger veldig mange dugnadstimer bak hytte tilbudet, fastslår Tollefsen.

HYTTETILSYN

– Vi kan tilby unike naturopplevelser i by ens nærområde, presiserer turlagslederen. – Hyttene blir allerede brukt noe, men det er god kapasitet til at enda flere benytter seg av tilbudet. Interesserte kan ta kontakt med DNT-kontoret i Skien for informasjon. Flekkerhytta og Fugleleiken ligger ved

Huldreløypa, relativt nær parkerings plassen på Svanstul. Hit er det enkelt for barnefamilier å komme fram. De to andre overnattingstilbudene ligger 5–6 km fra parkeringen, men i sommerhalvåret er det mulig å kjøre bil eller sykle til Sommerseter. Bom-nøkkel følger med i leien.

Turlaget leier hyttene av Løvenskiold og de holdes i stand av frivillige. Hver hytte har sitt tilsyn, og antall frivillige varierer med behovet.

– De frivillige tar seg av vedlikehold og vedhogst. Større jobber gjøres på dugnads dager og -helger. Da hender det hyttetilsynet får med seg venner og kjente, i tillegg til at andre frivillige i turlaget stiller opp! Her er alle velkomne til å bidra.

LIVSKVALITET

– De frivillige gjør en kjempejobb med å passe på hyttene. Hyttetilsynet er på besøk ofte og passer på at hyttene er klare til neste besøk, forteller Tollefsen. – Og i tillegg til hyttetilsyn, løypelag og turledere legges det ned utrolig mange timer i administrasjon av Skien turlag. Administrasjonen i DNT Telemark bistår med hjelp til noen oppgaver, men styrevirksomhet og annet kontorarbeid blir gjort av frivillige, sier Tollefsen. – Det ligger en administrativ jobb bak alt det prak tiske arbeidet ute på hyttene.

Men turlagslederen er klar på at alt dug nadsarbeidet ikke er et ensidig offer for de frivillige. – Om du spør hvem som helst i dugnadsgjengene våre, vil du få til svar at de får tilbake mye mer enn de gir. Frivillig arbeid betyr mye sosialt. Mange får venner i turlaget, og dugnadsarbeidet handler også om livskvalitet, fastslår Tollefsen. ••

ole bjørn ulsnæs

SKIEN TURLAG HYTTER

• Fugleleiken ligger ved Huldreløypa på Svanstul. Overnattingsgjester disponerer andreetasje. Her er det to soverom med 7 senger totalt og 7 ekstra madrasser.

• Flekkerhytta ligger ved parkeringen på Svanstul. 1. etasje er et aktivitetssenter. I andre etasje er det soverom med 5 sengeplasser, stue og kjøkken.

• Sommerseter er en setervoll med to hytter: Foreningshytta (plass til 5) og Stallen (plass til 7). Det er grusvei inn til hytta om sommeren. Nøkkel til bommen følger med i leien.

• Solumhytta ligger nord for Økteren med atkomst fra Luksefjellveien. Hytta har plass til 8 personer, og det er 2 ekstra sengeplasser i sikringsbua.

Mer info: telemark.dnt.no/skien-turlag

TILBUD: Overnatting i hyttene våre er rimelig, og DNT-medlemmer leier hyttene til medlemspris, forteller Silje Tollefsen, som er styreleder i Skien turlag.

HYTTER: Skien turlag kan tilby overnatting i byens nære turområder Hyttene blir driftet og vedlikeholdt på dugnad av turlagets medlemmer

Flekkerhytta (Foto: Rine Griniliaer)

Solumhytta (Foto: Rine Griniliaer)

Fugleleiken (Foto: Kasper Broløkken KasperMedia)

Sommerseter (Foto: Olav Holta)

Gode bankavtaler gir deg økonomisk trygghet

Som medlem i Skien Boligbyggelag kan du spare mye på å snakke med oss. Du kan enkelt ordne de fleste bankting selv - samtidig får du en rådgiver som vil hjelpe deg når du trenger det.

Og du? Selvsagt får du også knallgod rente på boliglån og billigere billån.