Æ Vil nr. 2 – 2014

INFORMASJON

BEST I KLASSEN Satsing på lærlinger er en rød tråd i rekrutteringsarbeidet i Holtålen – mulighetenes kommune. Det nyter Kjellfrid Hegseth (93) og Susann Storsve (25) godt av.

GI YRKESFAG EN

Mer enn 300 ungdommer viste fram faget sitt under Opplæringsdagan og Yrkes-NM i Trondheim.

Mange fikk møte med basketballspilleren og Mesterens mester, Marco Elsafadi, i forbindelse med Yrkes-NM.

Kristian Lysholm og Benjamin Artasje Eltsjijn trives svært godt med å kokkelere.

Tore Aakerli vil at flere velger tømrerfaget.

SJANSE!

Tekst: Kristian Hansen Foto: WorldSkills Norway

Mange unge er usikre på hvilken utdanning de skal velge. Opplæringsdagan og Yrkes-NM i Trondheim hadde mer enn 26.000 besøkende.

Mange ble fascinert av det yrkesfag har å by på.

Ida-Helene Lægran (til høyre) behandler en pasient og blir nøye vurdert av dommere.

– Her setter vi opp vegger og – Gå ikke bare etter det venner, vinduer, alt må være rett og tett, mor eller far sier når det gjelder riktig teknikkbruk er viktig. Det er hva du skal velge. Lytt til deg selv gøy å konkurrere. i hovedsak.

Det var ett av budskapene Ren nytelse fra Mesterens mester, Marco Gratinert, porsjert egg på toast, Elsafadi, til de unge som var smørsautert spinat og Mornayinnom Trondheim Spektrum saus. Det er bare forretten som 28.– 30. oktober. kokkene Kristian Lysholm og – Finn din vei, snakk med folk, Benjamin Artasje Eltsjijn utforsk fagene og se hva som fra Trondheim laget passer for deg, sa Elsafadi, i Yrkes-NM. De jobber som i sine foredrag – Finn din til daglig ved Trondheim også kom med en Catering og Clarion sterk oppfordring til vei, snakk med Congress Hotel. de unge om å være folk, utforsk – Det gjelder å holde inkluderende – og å ta fagene. roen og samtidig jobbe vare på hverandre. raskt. Og så må man sørge for at maten smaker Stort behov for bedre enn noen gang før, sier fagarbeidere Benjamin.

Undersøkelser viser at Norge – Tidspresset blir vi jo stresset av. i 2035 vil kunne mangle 90.000 Jeg er stolt av å ha fått ut maten til fagarbeidere. Budskapet fra rett tid, sier Kristian, og legger til: myndigheter og mange andre er: – Her møter vi nye folk og vi får Gi yrkesfagene en sjanse, de byr utviklet oss i faget. Som kokk må på flere muligheter enn du tror! du være kreativ og synes det er Det blir særlig behov innen elektro, gøy å jakte på nye smaker. industriell produksjon, bygg og anlegg og helse- og oppvekstfag.

Fokus på å hjelpe I Yrkes-NM 2014 var det Ida-Helene Lægran fra Steinkjer konkurranser i 27 ulike fag; alt fra synes også det er spennende kokkelering, servering og frisering å være med i NM. til billakkering og tømring. Mer – Jeg var nervøs. Jeg var så enn 300 unge fra hele landet fokusert at jeg ikke merket at konkurrerte og viste fram faget sitt. folk så på og tok bilder da jeg Medaljevinnerne har mulighet til gjennomførte oppgavene. Jeg å komme på Yrkeslandslaget og hadde fokus på pasienten hele delta i Yrkes-VM i Brasil i 2015. tida. Å være helsefagarbeider innebærer jobbing i et ganske Med tømmer skal bredt yrke. Du gjør god nytte for landet bygges deg. Folk du møter trenger deg, Tore Aakerli fra Trondheim du bidrar til at dagen deres blir representerer tømrerfaget. bedre, mener hun.

– Jeg bygger ikke akkurat et Se resultater fra konkurransene stort bolighus i NM, men deler og les mer om Yrkes-NM på av det, eller et lite et kan det jo bli, nettsidene worldskills.no. sier han og smiler lurt.

Ingen over – in Det gamle slagordet til Melkesjokoladen fra Freia kan godt brukes om Holtålen kommune. I alle fall når det gjelder satsing på lærlinger. Ingen annen kommune i trøndelagsfylkene har tilnærmet så mange lærlinger i forhold til folketallet som “mulighetenes kommune”. Hvorfor er det slik?

Per i dag har Holtålen 13 lærlinger og tre gutter. Omtrent halvparten i kommunal regi, det vil si en har vokst opp eller har flyttet til lærling per 156 innbyggere.

Holtålen.

Kommunen er godkjent lærebedrift i fem fag; Vedvarende satsing barne- og ungdoms– Hva er filosofien – Lærlinger arbeiderfag, bak den sterke gir oss helsearbeiderfag, satsingen, lærlingmer enn de IKT-servicefag, ansvarlig Siri Hegseth koster. institusjonskokkfag og (bildet)? kontor- og administrasjons– Vi har i mange år hatt fag. Vi er ikke medlem av en vedvarende satsing noe opplæringskontor, men på å utdanne egne faghar et svært godt samarbeid arbeidere. Enten de kommer fra med fylkeskommunen. Av de skoleverket (som er langt de fleste), 13 lærlingene er for tiden ti jenter formidles via NAV eller rett og

God kultur for lærlinger Susann Storsve hadde fagbrev i laboratoriefaget, men så ingen jobbmuligheter i distriktet. Derfor hoppet hun på utdanning som helsefagarbeider.

Susann Storsve er en av flere lærlinger i helsearbeiderfaget i “mulighetenes kommune”.

– Jeg har ikke angret en dag, sier 25-åringen fra Singsås – som nå er lærling på andre året.

Det første året var hun på sykehjemmet, nå er hun i hjemmesykepleien.

– Det er god kultur for lærlinger i Holtålen. Det merkes på den gode og hyppige oppfølgingen (hver tredje uke) og skikkelig veiledning hele tiden. At det i tillegg er godt arbeidsmiljø, gjør dagene meningsfylte, legger hun til.

slett er ansatte som etter mange år velger å ta fagprøven. Det er også et samfunnsansvar. Ønsker vi faglært kompetanse, må vi bidra – ikke bare høste godene av andres innsats.

For det andre er det full enighet om at lærlinger beriker arbeidsmiljøet og fagkompetansen generelt, blant annet ved at de stiller spørsmål og er nysgjerrige på faget. Det innebærer at våre veiledere må holde seg oppdatert på læreplanenes mål i de ulike fag.

For det tredje har vi innsett at lærlinger er en kostnadseffektiv ressurs. Det heter seg jo at lærlingene skal ha 50 prosent verdiskapningstid i bedriften.

Vår erfaring er at lærlinger verdiskaper i 100 prosent. Det er da også noe av bakgrunnen for at det i Holtålen, som i likhet med andre kommuner i vår størrelse har store økonomiske utfordringer, ikke stilles spørsmål

gen ved siden ved lærlingsatsingen når det må spares.

– Du nevner ikke innbyggertallet?

– Joda. Selvsagt er det viktig for Holtålen som liten kommune å være attraktiv for bosetting.

Dessuten styrkes båndene til kommunen ved at vi kan gi et godt tilbud om utdanning og jobbmuligheter lokalt, påpeker Hegseth.

Satser på helsearbeiderfag – Interessen for å bli helsefagarbeider har ligget nede en stund.

Men vi har over lengre tid fast tatt

inn to lærlinger årlig i dette faget.

Ellers varierer etterspørselen etter læreplasser noe i forhold til de utdanningsretningene som finnes ved de nærliggende videregående skolene.

Stor ressurs Rådmann Marius Jermstad sier til avisa Arbeidets Rett at lærlingene er sårt tiltrengt og rimelig arbeidskraft for Holtålen.

Ja, han er så ærlig å slå fast at kommunal it-drift hadde kollapset for lengst hadde det ikke vært for lærlingene. Flere kommuner enn Holtålen kjenner nok behovet

for økt kompetanse på dette området.

Tankekors til slutt: Kan noen svare på hvorfor ikke flere kommuner følger i Holtålens fotspor? Løypa er lagt!

Fornøyde lærlinger i Holtålen kommune (fra venstre) Joakim Vetle Berg, Eirik Antonsen, Monica Wold Hellandsjø, Tonje Strømsvik, Susann Storsve, Linn Marita Holden, Ingrid Fodor Indseth, Erik Brattås, Hege Tovmo, Kjersti Malum Hassel og Kjersti Gjemble. Berit Anita Hov Bremnes og Tyra Gullikstad Klokkervold var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Hans Inge Moan)

Lærlingklausulen – Bruk av lærlingklausuler er i utgangspunktet ett av mange virkemidler for å styrke fag- og yrkesopplæringen.

Krav for å bli godkjent lærebedrift • Enhver virksomhet som kan gi opplæring som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan bli godkjent lærebedrift.

• Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til opplæringsmålene i læreplanen for fagene.

• Bedriften må ha en faglig leder.

• Bedriftens faglige leder må gjennomgå kurs for faglig leder.

• Bedriften må ha en kvalitetssikringsplan – en plan for gjennomføring av læreforholdet.

• Mer om ordningen finner du på nettsidene til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner.

hva er den verdt?

Hva er en lærlingklausul?

• En lærlingklausul er et kontraktsvilkår som oppdragsgiver – privat eller offentlig – kan bruke i forbindelse med et anbud eller en kontraktsinngåelse.

• For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning.

• Det er en forutsetning at det er et klart behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen.

Innkjøpssjef Roar Pedersen i Nord-Trøndelag fylkeskommune mener det er uproblematisk å etterleve lærlingklausulen ved innkjøp.

oppdrag fra dem; hovedsakelig Ordningen skal i utgangspunktet krav som i innhold er lik lærlingbidra til å øke antallet læreplasser klausulene, som blant andre NHO i næringer hvor behovet er til stede. ivrer for.

Samtidig er intensjonen at klausulen skal bidra til et mer seriøst arbeidsliv, Lite problem basert på etterlevelse av gjeldende Nord-Trøndelag fylkeskommune, regler i arbeidslivet. med et driftsbudsjett på om lag Det er likevel et ubesvart spørsmål to milliarder kroner årlig, er en i hvilken grad en slik klausul brukes stor bestiller av varer og tjenester. som kontraktsvilkår, hvordan kravene Innkjøpssjef Roar Pedersen har skal forstås – og i hvilken grad de ansvar for konsernrammeavtalene etterleves. i fylkeskommunen som dekker Blant spørsmålene er: cirka fem prosent av – Er det nok at oppdragsleverandørene. taker er godkjent lære– Generelt – Vi er selvsagt godt bedrift? sett er vi en kjent med de politiske – Er det nok at krevende oppdragsmålene og rammeoppdragstaker har giver overfor betingelsene fylkeslærlinger i bedriften? næringslivet. kommunen arbeider etter – Kan det stilles som krav i forhold til bruk av lærlinger. at det skal være lærlinger Og jeg ser det som ganske tilknyttet det enkelte oppdrag? uproblematisk å etterleve disse – Kan det stilles krav om at også føringene. Men det er nå engang underleverandører til oppdragstaker slik at vi ikke kan stille krav til skal stilles overfor slike krav? status som lærebedrift i alle – Hva med underleverandører kontraktssammenhenger. Men vi fra land som ikke har noen lærlingvurderer det alltid – og mener vi ordning? har god oversikt over behov og – Og hva med underleverandører muligheter på området – blant til underleverandører? annet gjennom kunnskap om Intensjonen bak bruk av lærlingtemaet i egen organisasjon som klausuler er god, men praksisen har kontakt med opplæringskan altså være krevende. kontorene, og gjennom direkte kontakt med bransjeorganisasjoner.

På vei inn Men, som Pedersen legger til: Veidekke-sjefen i Trondheim, Ståle – Det er virksomhetslederne Brovold (se intervju på siste side), – eksempelvis rektorene på de er blant dem som mener at slike 11 videregående skolene og klausuler har mye for seg. Veidekke fire fagskolene som drives i og mange andre virksomheter i ulike fylkeskommunal regi – i de ulike deler av næringslivet, stiller krav til avdelingene i fylkeskommunen som sine underleverandører om å innfri inngår de fleste kontraktene. Ved forutsetningene som ligger i lærlingden enkelte skole er det årlig mellom klausulen. Noe av bakgrunnen for 100 og 500 lokale leverandører. dette er konkurransen fra det som Innkjøpsavdelingen har bistått ved omtales som useriøse – gjerne en del av disse tildelingene. utenlandske – virksomheter.

Pedersen mener fylkeskommunen Også i offentlig virksomhet, generelt sett er en krevende hvor det jevnt og trutt dukker opp oppdragsgiver overfor næringslivet eksempler på bedrifter som driver i – og at han ikke har grunn til å tro gråsonen i forhold til reglene i norsk at noen virksomhetslederne handler arbeidsliv, er oppmerksomheten på i strid med de politiske målene/ lærlingklausuler voksende. Senest rammebetingelsene som gjelder i april i år skjerpet Oslo kommune på lærlingområdet. sine krav til bedrifter som ønsker

FAGFOLK ER FAGFOLK Ståle Brovold, distriktsleder i Trondheim for landets største entreprenør i bygg- og anleggsbransjen og styreleder for NHO Trøndelag, vet hva han snakker om – og hvor skoen trykker.

Sivilingeniøren fra NTH har nemlig hatt “skit på fingran” og er slett ikke bare en rendyrket papirflytter langt unna den daglige drift.

CV-en inneholder blant annet 11 års sommerjobb fra han var 13 år på ulike byggeplasser i AS Anlegg. Senere ble det noen år i Norconsult før han ble anleggsleder og senere fikk prosjektlederansvar i Veidekke.

– Det er ingen hemmelighet at jeg elsker den kreative biten av vår virksomhet – det å skape ting med egne hender har alltid fascinert meg.

Tilbake til ingressen. Hvem har ansvaret for at det rekrutteres nye fagarbeidere? For eksempel trenger bygg- og anleggsbransjen 8.000 nye fagarbeidere hvert år fram til år 2030. Det utdannes allerede 3.000 for få årlig.

– Vi innser at dette er en kjempeutfordring – for hele samfunnet. For egen del kan jeg opplyse at Veidekke har ca. 2.500 fagarbeidere og mellom 150 og 180 lærlinger på landsbasis. Målsettingen er å ha ca. ti prosent lærlinger. Ved Trondheims-avdelingen har vi noen ganger flere, noe ganger færre.

Hvem som har ansvaret og hvordan løse utfordringen?

– Det finnes ingen hokus-pokusløsning på dette. Men det er åpenbart at skoen trykker flere steder, mener Brovold:

ved å benytte seg av under• Bedriftene må innse betydningen leverandører (uten lærlinger) av å ha fast ansatte fagarbeidere i mange ledd. og rekruttere fagfolk gjennom • Arbeidet med å oppfylle opplæring i egen bedrift.

Samfunnskontrakten om • Lærlingtilskuddet må – Vi må flere lærlinger må gis økes. selv sørge for nok tyngde.

• Lærekreftene i yrkeså rekruttere Som regional NHOutdanningen må leder for 2.100 medlemsstyrkes. nok fagfolk. bedrifter, har Ståle Brovold • Det må knyttes krav en stemme som blir lyttet til. til lærlingandel ved Og beskjeden er klar: tildeling av offentlige Satsing på lærlinger er en av de oppdrag. viktigste kriteriene for suksess for • Det må ikke være åpning bedriftene. Fagfolk er fagfolk. for å komme unna lærlingkravet

HER ALT E MULIG – UANSETT Tlf: 74 11 10 00 • www.ntfk.no

Tlf: 73 86 60 00 • www.stfk.no

Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos

– Roboter kan aldri erstatte fagarbeidere i vår bransje. Ergo må vi selv sørge for å rekruttere nok fagfolk.