Freskmeldinga nr.1 2015

«Kan hende alle hadde hatt godt av å ligge litt for døden – for virkelig å kjenne hvor dyrebart livet er.»

NORA (21) Side 24

fresk

Sykepleier ble doktor med glans Side 14

300 ga alt – og litt til SPRÆLLCUP

Side 16

INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 1 • 2015

Spesialisten på helseartikler

BLÅRESEPT/E-RESEPT Som offentlig godkjent leverandør av helseartikler har vi oppgjørsavtale med Helfo, og tar imot blåresepter/e-resepter og rekvisisjoner.

Vi formidler produktene du trenger innenfor områdene: • Inkontinens, urinlekkasje, og urinretensjon • Brystprotese (fører også BH, bikini og badedrakt) • Hoftebeskyttelse

JOBB OG FRITID • Godt fottøy minsker risikoen for slitasjeskader og gir økt velvære i hverdagen.

• Vi fører avansert fottøy fra Gaitline og Joya – perfekt for bruk på jobb eller i fritiden.

• Mange modeller og farger.

• Kom innom og se!

• • • •

Diabetes Stomiutstyr Kroniske sår Ernæring

VI HJELPER DEG! • Vi har alltid tid til deg • Vi er spesialister på det vi driver med • Vi er faglig oppdaterte og vet hva som finnes av hjelpe-midler til enhver tid • Hos oss får du produkter som passer deg best!

• Vi foretar hjemmebesøk etter avtale • Vi bringer varene hjem til deg, hvis du ønsker det

AVANSERT FOTTØY ✔ Jobb ✔ Fritid ✔ Utrolig komfort

Verftsgata 1 • 7800 Namsos • Tlf 74 27 08 00 www.namsosbandasje.com – post@namsosbandasje.com

••• 2 •••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

LEDER

Palmeolje og politi Sosiale medier er imidlertid risikosport. Idet du legger ut noe, mister du kontrollen.

Derfor kan ting gå himmelsk bra – eller ta en skrekkelig retning du ikke er i stand til å stanse. Da Freia forsøkte å koble mine og dine nære øyeblikk til sine produkter i #detnære-kampanjen, endte de opp med en drøss koblinger mellom palmeolje og Freia. Ironisk nok var kampanjen om Freia Melkesjokolade.

Den inneholder ikke palmeolje engang.

Politiet i New York tenkte også at kampanjen #myNYPD med hyggelige politimenn og trygge innbyggere skulle forbedre imaget.

Men det er brukerne som avgjør det.

NYPD endte opp med en drøss bilder knyttet til seg som illustrerte hardhendte politifolk og brutale arrestasjoner. Resultatet ble skadeskutt omdømme.

Nr. 1 – Juni 2015 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad E-post: trond.skillingstad@hnt.no Tlf: 74 21 56 31 /916 93 826 Forside: Forskning står sterkt i Helse Nord-Trøndelag. Mange fagfolk kombinerer forskning med pasientbehandling. I løpet av den siste måneden har tre ansatte disputert. Fagutviklingssykepleier Lise Tuset Gustad ble doktor med glans 4. mai.

Foto: Svein H. Karlsen

INNHOLD

Kampen om synlighet har endret seg.

Nå handler mye om å nå fram dit jeg og du bruker stadig mer av tiden vår, nemlig på sosiale medier. Det er kanskje ikke så rart, i og med at «kongen» av sosiale medier, Facebook, har om lag halvannen milliard brukere i verden. Halvparten av nordmenn er der, nesten alle daglig. Én ting er å kjøpe seg synlighet.

Det beste er imidlertid å nå fram fordi innholdet er så godt at det sprer seg av seg selv. Det skjedde da Helse Nord-Trøndelag lanserte stillbildevideoen fra Åge Aleksandersens vandring i sykehusene våre, tonesatt med den såre og sterke sangen «Hold mæ». Det bidro til å løfte fram den vanskelige og viktige jobben helsearbeidere gjør, og det løftet fram våre egne medarbeidere spesielt. Åge syntes selv at dette var et så viktig budskap at han stilte opp både med sang og seg selv – uten å ta én krone for det.

Hvordan jeg og du oppfattes på sosiale medier har vi innvirkning på, men vi får ikke til å avgjøre det.

Tenk på det.

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3

Direktøren har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Lege i krig og fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

ANIN – elektronisk hovedkurve . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Utvidet tilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Forsker på KOLS-behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Stadig flere doktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 300 ga alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Tar miljø på alvor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos

Smånytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Opplag: 3 000

Gjesteskribenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl.

Nødnett innført . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••• 3 •••

Direktøren har ordet

JEG ØNSKER HVER

••• 4 •••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

En av de største begivenheter vi har hatt så langt i år, er at Helse Nord-Trøndelag er over på det nye nasjonale nødnettet, – noe hele Helse-Norge skal over på etter hvert.

Det nye nødnettet erstatter det gamle Helseradionettet og gjør det mulig å kommunisere direkte med andre nødetater som politi og brann. Det er også mer driftssikkert, avlyttingssikkert og har bedre dekning.

Helse Midt-Norge er det første regionale helseforetaket som samlet er over på det nye systemet. Det er gjort en omfattende jobb med å få dette på plass, både teknisk og opplæringsmessig. Dette er et vesentlig fremskritt. Det er av avgjørende betydning at kommunikasjon fungerer når krise-

Sykehuset Namsos dekker et stort geografisk område, men har et befolkningsgrunnlag som ligger litt under den «magiske» grensa på 60.000. Jeg har imidlertid litt problemer med å se at vi kan drive et sykehus i den delen av fylket – uten akuttkirurgisk beredskap. I tilfelle vil det i tillegg påvirke andre viktige funksjoner ved sykehuset. Å drive fødeavdeling uten akuttkirurgisk beredskap er vanskelig å se for seg.

Vi har også i de senere år hatt diskusjoner om det vi betrakter som viktige funksjoner ved lokalsykehus og i et helseforetak. Vi har hatt heftige og alvorlige diskusjoner om fødeavdelinger, barneavdeling med kuvøseenhet, kreftkirurgi, AMK, organisering

ikke klarer å drive sengeposten som spesialisthelsetjeneste, men gitt uttrykk for et ønske om at kommunene i området driver sengeposten videre i en annen driftsform. Jeg har et håp om at det kan finnes en slik løsning.

Straks over ferien vil Levanger kommune starte byggingen av kombinasjonsbygget som skal gi plass for helikopterlandingsplass like ved akuttmottaket på Levanger.

Dette vil løfte sykehuset inn i en ny tid når det gjelder akuttberedskap.

«Psykiatriløftet» er betegnelsen på et byggeprosjekt som skal gi helseforetaket muligheten til å etablere behandlingstilbud til pasienter med rusproblematikk.

ENKELT EN GOD SOMMER av ambulanser – for å nevne noe. Hver situasjoner oppstår. Det er nok å vise til for seg behøver dette ikke å virke så 22. juli, der kommunikasjonen mellom dramatisk, men rører du den ene, dras det etater og det geografiske området ikke flere med. Hvor lett rekrutterer vi kirurger fungerte, og redningsarbeidet ble deretter. i fremtiden dersom vi avvikler kreftkirurgi Helseministeren har sagt at han eller tar bort beredskap? Hva gjør vil legge frem en ny nasjonal det med fødekapasiteten vår sykehusplan i høst. Det er ingen Makter dersom barneavdelingen legges grunn til å vente noen store ned og 250–300 fødsler må overraskelser der, utover det vi alt dette, overføres til større sykehus? vi allerede vet. Det legges har vi utviklet Den tyngste saken jeg opp til en sentralisering sykehusanleggene har jobbet med i år, er drift av akuttkirurgi basert våre for av sengeposten ved DPS på befolkningsgrunnlag.

Kolvereid. I og med at vi over Tallet som er nevnt, er fremtiden. tid har slitt med å få på plass minimum 60.000 innbyggere som spesialistkompetanse slik lovverket opptaksområde. I tilfelle dette blir krever, har spørsmålet dukket opp om vi praktisert eksakt, blir det rimelig tynt med vil klare å drive posten som spesialisthelseakuttkirurgi i nordre del av dette landet. tjeneste – eller om det må finnes annen Det er imidlertid sagt at det også skal driftsform. tas geografiske hensyn. Jeg har følgende Tilsynsmyndighet har også vært tydelig tilnærming til dette: Sykehuset Levanger er på at lovkravet må oppfylles. Dette er et godt eksempel på et godt og moderne vanskelig fordi det berører en sårbar lokalsykehus. Utfordringen her er at en del pasientgruppe, det berører ansatte som av opptaksområdet i for stor grad vender over år har gjort en utmerket innsats ved seg sørover mot St. Olav, og bidrar til avdelingen, og det berører en virksomhet at sykehuset i Trondheim blir enda mer i et område. Styret har konstatert at vi overbelastet enn nødvendig.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Det er behandlingsplasser vi i dag må kjøpe enten i Sør-Trøndelag eller på Møre. Samlokalisering av Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, som i dag drives både på Levanger og på Stjørdal, er også tenkt samlet her. Vi beregner byggestart her i løpet av 2016.

I tillegg prosjekteres et tilbygg/ kombinasjonsbygg ved Sykehuset Namsos som skal romme forskjellige funksjoner.

Også her ser vi nå på muligheten av å legge helikopterplassen på taket.

Makter vi alt dette, har vi utviklet sykehusanleggene våre for fremtiden.

Selv om det gode sommerværet fortsatt lar vente på seg, går vi raskt inn mot sommerferie. Jeg benytter anledningen til å ønske hver enkelt en riktig god sommer og takker for stor arbeidsinnsats til beste for pasientene.

Riktig god sommer!

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••• 5 •••

LEGE I KRIG OG FRED I nærmere 29 år var Chr. Johannessen overlege ved Innherred Sykehus.

Fra han startet i 1917 var det ikke uvanlig at han hadde ansvar for over 100 pasienter samtidig. En markant medisiner som også bidro sterkt under to verdenskriger.

21. april i år ble en helt spesiell dag ved Sykehusmuseets på Levanger. Barnebarnet til overlege Chr. Johannessen, Lisen Roll, bidro til å avdekke bruddstykker av bestefarens innsats under to verdenskriger.

Den hittil delvis ukjente historien startet under en opprydding i Arken i 2005.

Der ble en stor skoeske med glassplater (fotografier) funnet. Innholdet ble sporet til overlegen og etter hvert ble kontakten med Johannessens etterkommer knyttet.

Etter hvert kom det fram at den tidligere Levanger-legen hadde undervist russere i kirurgi under 1. verdenskrig.

I familiens opprydding etter Johannessens dødsbo ble historien delvis rullet opp, samtidig som eierskapet til over 50 glassplatefotografier nå har blitt overdratt til Sykehusmuseet i Levanger.

Chr. Johannessen (midten) fotografert i Russland, trolig i nærheten av St. Petersburg under oppholdet i 1915/1916.

Nitidig arbeid – Tidlig i 2009 begynte vi for alvor å undersøke historien bak glassplatene.

Først snakket vi med Statsarkivet, før vi etter hvert fikk uvurderlig bistand fra fotomuseet i Levanger og Nils Torske.

De fant Chr. Johannessens navn på et av mellomleggspapirene som fulgte glassplatene. Da startet jakten på hans familie,

forteller Bodil Runde og Inger Johanne Kvello i museumsstyret.

Gjennom arbeidet fant de ut av Johannessen var assistentlege ved Innherred Sykehus fra 1910, før han reiste til sykehuset i Hammerfest.

Fra 1917 kom han tilbake som overlege og sluttet først etter at 2. verdenskrig var over.

Chr. Johannessens barnebarn – Lisen Roll (til venstre) har overlatt fotografiene fra 1. verdenskrig til Sykehusmuseet i Levanger, her representert ved Bodil Runde (midten) og Inger Johanne Kvello.

••• 6 •••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

– Vi fant etter hvert ut mer om familien til Chr. Johannessen, og til slutt kom vi i kontakt med datterdatteren hans – Lisen Roll, som har jobbet hos Riksantikvaren, forteller Runde og Kvello.

21. april ble overdragelsen av fotografiene formelt gjennomført med en markering i Sykehusmuseet på Levanger.

Barnebarnet Lisen Roll, forfatter Dag Skogheim, museumsfotograf Nils Torke og museets Inger Johanne Kvello formidlet biter av historien bak glassplatene og overlege Johannessens virke som lege i krig og fred.

Bidragene framført under denne seansen utfyller bildet som tidligere er gitt gjennom Gerd Søraas bok «Innherred Sykehus 1843–1979».

Underviste under 1. verdenskrig Gjennom fotografiene og undersøkelsene som er gjennomført, kan det dokumenteres at Chr. Johannessen var i Petrograd (tidligere Leningrad, nå St. Petersburg) under 1. verdenskrig og underviste leger og sykepleiere i krigskirurgi.

Bildene fra lasarettet – og Chr. Johannessen fotografert i uniform mellom to russiske soldater – stammer mest sannsynlig fra hans halvt år lange russlandsopphold før og etter årsskiftet 1915/1916.

Hvordan Chr. Johannessen havnet der er noe uklart, men mest sannsynlig ble han kjent med russere mens han arbeidet ved Finnmarkens Medicinale Sykehus i Hammerfest.

– Bestefar ble født i Grimstad i 1876 og drev en liten praksis på hjemstedet etter at han sluttet som 70-åring her på Levanger.

Han døde i 1959, 83 år gammel. Via min tante, altså Chr. Johannessens datter, har jeg fått anledning til å gå gjennom papirer og fotografier. Blant annet kan jeg i dag vise en kopi av invitasjonen fra Det norske kongelige slott i mars 1916, der han ble bedt om å komme for å orientere om sitt arbeid i Russland, fortalte Lisen Roll under markeringen i april i år.

I papirene Roll har gått gjennom, går det fram at Johannessen mest sannsynlig var ansatt i Røde Kors mens han underviste legene i Petrograd. Bildene museet nå har i sitt eie, viser at Vinterpalasset var omgjort til sykehus under 1. verdenskrig.

– Vi besøkte Grimstad og bestefar hver sommer, men jeg kan ikke huske at han noen gang snakket om sin innsats under krigene, sa Lisen Roll.

Fra 1917 tjenestegjorde Chr. Johannessen som overlege ved Innherred Sykehus.

Vitnesbyrd fra enkeltpersoner, og boka

Overlege Chr. Johannessen

til Gerd Søraa – viser at Johannessen også spilte en viktig rolle under 2. verdenskrig.

Hjalp norske fanger Etter at krigen brøt ut og fram til frigjøringen 8. mai 1945 var det ikke uvanlig at fanger fra Falstad ble liggende svært lenge ved Innherred Sykehus. Trolig utnyttet Johannessen enhver mulighet til å bidra til at tyskernes fanger fikk hvile og mat lengst mulig, i tillegg til livreddende behandling.

Mang en gang skal Johannessen og hans medarbeidere ha gjort det klart for tyske soldater at flere pasienter led av svært smittsomme sykdommer. Dette bidro til at mange fikk være i fred på sykehuset. Trolig ble mange liv reddet på denne måten.

Chr. Johannessen ble selv fange på Falstad en periode. Kort tid etter frigjøringen var overlegen i aksjon igjen og fikk i gang

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

virksomheten ved sykehuset og sørget for at områdene tyskerne hadde okkupert på sykehuset igjen ble viktige avdelinger for pasientene.

Styret i Sykehusmuseets er naturligvis svært glad for fotografigaven, og vil forsøke å nøste videre i historien til overlege Johannessen.

– Vi håper å finne mer materiale om Johannessen og hans innsats under og mellom verdenskrigene. Han var utvilsomt en markant og dyktig lege, som på ulikt vis har bidratt til sykehusets utvikling og betydning for innbyggerne i NordTrøndelag, sier Bodil Runde og Inger Johanne Kvello.

Flesteparten av fotografiene kan besiktiges i Renbjørvillaen, der Sykehusmuseet holder hus på Levanger.

AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••• 7 •••

DRØM DEG BORT

MILANO

SAGATUN

BYGGMESTRENE ULSUND & LINDSETH AS

BYGGMESTER KOLSTAD AS

Niels Bjørumsgt 2, 7800 Namsos Tlf. 952 42 823 | namsos@boligpartner.no

Russerveien 8, 7652 Verdal Tlf. 74 07 50 00 | innherred@boligpartner.no

TOSCANA

Bestill våre kataloger på boligpartner.no

STORSTUGGU

GRÅHØ

FORIS

SJØ- OG FJELLHYTTER Niels Bjørumsgt 2 Weidergården, 7800 Namsos Tlf. 488 41 488 | jan.smalas@boligpartner.no

••• 8 •••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

A N I N - P R O S J E K T E T H A R F ÅT T E N G O D S TA R T

PAPIRKURVEN blir historie Anestesi- og intensivavdelingene ved Sykehuset Levanger har kommet godt i gang med elektronisk journal. Fra høsten står avdelingene i Namsos for tur.

Styringsgruppeleder Hilmar A. Hagen (fra venstre), prosjektleder Erik Bonesmo og fagutviklingssykepleier Trond G. Solbakk er godt fornøyd med innføringen av PICIS.

Tida da anestesi- og intensivkurven ble ført på papir med penn, og ut fra egen husk og minne, er langt på vei avsluttet ved de to avdelingene. Nå samhandler den nye elektroniske journalen med medisinsk teknisk utstyr, og fagpersonene fører sine registreringer forløpende i det nye programmet PICIS. ANIN-prosjektet – anestesi og intensiv elektronisk journal, som bygger på PICIS, er nå tatt i bruk i avdelingene ved Sykehuset Levanger.

Det skjedde i februar/mars. Både prosjektleder Erik Bonesmo (intensivsykepleier) og styringsgruppeleder Hilmar A. Hagen (avdelingsleder Akuttmedisinsk avdeling Levanger) kan rapportere at de ulike fagpersonene har tatt innføringen på en positiv måte.

Fra papir til digital løsning Fram til PICIS ble tatt i bruk, skrev leger og sykepleiere alle tiltak, observasjoner og medisinering for hånd i papirjournal.

Innimellom, spesielt de gangene det

oppstod kritiske situasjoner, forsøkte fagpersonene å rekonstruere i journalen hva som hadde skjedd.

Nå «snakker» derimot de ulike apparatene direkte sammen med programmet – altså den elektroniske journalen – og det dokumenteres forløpende.

Leger og sykepleiere har fått nødvendig utstyr i rommene og operasjonsstuene, der det føres journal fortløpende via PC. – Vi ser klare fordeler med innføringen av PICIS. Nå har vi trygghet for at detaljer blir korrekte. Journalføringen blir gjennom dette mer detaljrik. Det kan i flere tilfeller være svært viktig. Dokumentasjonen blir gjennom dette forbedret, sier Erik Bonesmo og Hilmar Hagen.

Før innføring har alle som er knyttet til journalføring ved anestesi- og intensivavdelingene i Levanger fått opplæring.

I forbindelse med utrullingen har i tillegg prosjektet blitt forsterket med superbrukere som har gitt forbrukerstøtte og veiledning ute på avdelingene. Disse har vært til uvurderlig hjelp under innføringen.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Har tatt utfordringen – Det er grunn til å berømme både prosjektledelse og ansatte for måten de har håndtert det nye verktøyet på.

Innføringen er arbeidskrevende og prosjektet representerer en stor endring av våre rutiner. At alle tar utfordringen på en god måte er selvsagt svært positivt, sier styringsgruppeleder Hilmar A. Hagen.

Prosjektet vil pågå i hele 2015. Levanger fases etterhvert nå ut av prosjektet (over i normalt drift) og til høsten står Sykehuset Namsos for tur.

Der vil prosjektleder Erik Bonesmo jobbe nært sammen med Per Arne Flått (anestesisykepleier) i forbindelse med ANIN-innføringen. Flått vil ha rollen som prosjektmedarbeider og vil ha en sentral rolle når Namsos innfører systemet fra september og ut november måned.

AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••• 9 •••

Fordoblet dialysekapasitet Etter drøyt 240 drosjeturer til Steinkjer, kjører nå Odd Eirik Spillum selv den korte vegen til dialysebehandling.

– Dette er veldig positivt, og gjør det mye lettere for meg å leve med dette, sier Spillum mens blodet renses for avfallsstoffer i en stol ved Sykehuset Namsos.

– God livskvalitet Bakgrunnen er at dialysekapasiteten ved Sykehuset Namsos er fordoblet. Fram til juni ble det gitt dialysebehandling tre dager i uka ved sykehuset.

Nå kjøres dobbelt skift med seks aktive dager i uka og langt bedre kapasitet.

– Det betyr at pasienter som tidligere måtte reise til Steinkjer for behandlingen nå kan få den mye nærmere der de bor. Dette er viktig for pasientene og viktig for oss. Vi ønsker å ha et best mulig tilbud som gir god livskvalitet til pasientene våre. Og vi merker at de setter pris på å få behandlingen sin lokalt, sier fagutviklingssykepleier Solvår Gåsvær.

Imponert og takknemlig Odd Eirik Spillum måtte fjerne begge nyrene ved Rikshospitalet i mars 2014. Siden den gang har han stått i kø for nyretransplantasjon.

Mens hans fire timers dialysebehandling pågår, håper han at telefonen snart kommer fra Rikshospitalet.

– Men jeg ønsker at du får fram hvilken fenomenal service og vennlighet jeg har møtt, både her på sykehuset og på Egge i Steinkjer. Jeg er imponert og veldig takknemlig for måten jeg blir ivaretatt på.

AV TROND G. SKILLINGSTAD

Fire timers behandling fire ganger i uka. Det er hverdagen for Odd Eirik Spillum, etter at han måtte fjerne begge nyrene i fjor. At han nå slipper all reisetiden på toppen, er han svært tilfreds med.

• • • 10 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

• • • 11 • • •

Økt kunnskap om Forskere ved Sykehuset Levanger vakte internasjonal oppsikt i jakten på bedre behandling av KOLS-pasienter.

Eggehvitestoffer i urinen er et svært viktig funn i pasientbehandling, blant annet når det gjelder hjertelidelser. De seneste forskningsresultatene antyder at slike målinger også kan bli viktig for KOLS-pasienter.

Økt risiko for tidlig død Forskerne Solfrid Romundstad, Thor Naustdal og Hanne Sorger tok utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT), og koblet dette med andre datakilder. KOLS-pasienter med eggehvitestoffer i urinen viste seg å ha høyere blodtrykk, blodsukker- og kreatininnivå. De hadde også hyppigere diabetes og hjerteproblemer.

– Da vi holdt sammenlignbare grupper av KOLS-pasienter opp mot hverandre, gjorde vi et viktig funn. KOLS-pasienter med eggehvitestoffer i urinen hadde økt risiko for tidlig død, sammenlignet med KOLS-pasienter uten eggehvitestoffer, forteller Naustdal.

Sammenhengen holder stand når det blir kontrollert for andre kjente forhold som påvirker dødsrisiko.

– Signal om at noe er galt – Vi kan ikke forklare hvorfor det er en slik sammenheng. Men at vi i det hele tatt etablerer en slik sammenheng også for KOLS-pasienter, kan bli viktig. Først og fremst sier dette noe om at KOLS ikke bare er noe som sitter i lungene. Eggehvite i urinen er et signal om at noe er galt.

Mer spesifikt tilsier det at det er lekkasje i nyrene på grunn av skade på innsiden av åreveggene, forteller Naustdal.

Seksjonsoverlege Thor Naustdal har sammen med kollegene Solfrid Romundstad og Hanne Sorger forsket på hvordan behandlingen av KOLS-pasienter kan forbedres. Deres vitenskapelige artikkel vekker oppsikt.

Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa.

• • • 12 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

KOLS Med mer kunnskap kan funnet føre til mer effektiv behandling for KOLSpasienter. Eggehvite i urinen ved andre sykdomstilstander er gjerne et signal om at en spesiell behandling må iverksettes.

Der er vi ikke ennå når det gjelder KOLS.

Årets artikkel – Funnene er nyttige i seg selv, i og med at måling av eggehvitestoffer i urinen kan være et klinisk redskap for å identifisere KOLS-pasienter med dårligere prognose. Dernest må det forskes mer på om slike måleresultater blant annet kan være et signal om å sette i gang betennelsesdempende behandling, sier Naustdal.

Artikkelen ble publisert i European Respiratory Journal, et av de tyngste tidsskriftene innen lungemedisin i verden.

Artikkelen ble særskilt kommentert i lederen i samme tidsskrift, og ble kåret til årets artikkel i 2014.

AV TROND G. SKILLINGSTAD

FAKTA Artikkelforfatterne Solfrid Romundstad, overlege, ph.d., medisinsk klinikk, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag Thor Naustdal, seksjonsoverlege, medisinsk klinikk, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag Hanne Sorger, overlege, medisinsk klinikk, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag

Overlege og forsker Solfrid Romundstad.

Undersøkelsen Data innhentet i HUNT 2, Lungeprosjektet med 3129 deltakere. 12 års oppfølging.

Kobling til Dødsårsaksregister.

Eggehvitestoffer i urin Særlig fokus i undersøkelsen har vært eggehvitestoffer (albumin) i urinen, såkalt mikroalbuminuri (MA), hos KOLSpasienter og sammenheng med andre sykdommer og dødsrisiko.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

• • • 13 • • •

FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIER LISE TUSET GUSTAD BLE DOKTOR MED GLANS

– Det er en god følelse Etter fem intense år leverte fagutviklingssykepleier Lise Tuset Gustad en disputas av beste merke tidlig i mai. «Svært godt gjennomført» var attesten fra professorene som satte forskeren på prøve.

Dermed ble sykepleieren fra Levanger doktor i samfunnsmedisin, og kan tilføye den akademiske graden PhD på karriereCV’n.

Får 45-åringen det som hun vil, stopper ikke forskerkarrieren her. Nå er hun i full gang med forskerprotokoll og søknad om postdoktorstipendiat.

Lise Tuset Gustad er gjennom sin prestasjon nå blant de drøyt 30 HNTansatte som kan smykke seg med doktorgradstittel. Før henne har bare to sykepleiere fra foretaket disputert tidligere.

Forskning viktigst Flere fagpersoner fra sykehusene, HUNT og NTNU påpeker at det ikke er dagligdags at sykepleiere gjennomfører forskning på dette nivået. Én av Tuset Gustads veiledere, overlege og PhD Håvard Dalen, er på sin side ikke opptatt av forskernes profesjon.

– Det viktige er ikke at sykepleiere forsker, men at vi som organisasjon forsker og gjør den jobben bra! Lise er et fremragende eksempel på en kvinne som har gjort en svært god jobb i regi av sin forskerutdanning. Det er viktigere enn at hun er sykepleier, sier Håvard Dalen.

Og legger til; – For å utføre forskning trenger vi flinke folk, og de kan like gjerne være sykepleiere som leger, psykologer eller andre yrkesgrupper.

Lise Tuset Gustad har de siste fem årene delt arbeidstiden mellom jobben som fagutviklingssykepleier ved Medisinsk klinikk Levanger, og stipendiatstillingen ved NTNU. Hun er fremdeles tilknyttet Institutt for nevromedisin ved Det medisinske fakultet NTNU i en 20-prosentstilling.

Prøvde litt av hvert Som 18-åring visste ikke Lise helt hva hun skulle bli. Hun jobbet som servitør, Au pair i Sveits og fikk en forsmak på studentlivet ved Universitetet i Tromsø – før hun startet sin sykepleierutdanning ved Aker Sykepleierhøgskole i 1991.

Etter fire år ved Aker Sykehus, ble det intensivsykepleierutdanning ved Rikshospitalet. I tillegg har hun en Master in nursing fra Australia og et par år som underviser (lektor), først ved intensivutdanninga ved Lovisenberg, deretter sykepleierutdanninga ved HiNT i Levanger – før hun startet ved Sykehuset Levanger i 2008.

Siden 2010 har hun kombinert stillingen som fag- og forskningssykepleier med PhD-stipendiatet.

Privat er hun bosatt på Levanger med mann og to barn (6 og 9 år).

Drivkreftene – Hvorfor forskning, Lise?

– Jeg har alltid vært nysgjerrig. Jeg liker å lære nye ting – og behovet for å holde meg

oppdatert og tilegne meg kunnskap har alltid preget livet mitt. Ønsket om å være ekstra dyktig innenfor konkrete områder er viktig for meg, sier Lise Tuset Gustad.

5. mai viste hun for opponenter, veiledere, familie, ledere, kolleger og andre tilhørere at hun har brukt de fem årene som stipendiat svært godt.

– Det er en god følelse å ha innfridd.

Det er godt å være i mål og levert på det jeg har forpliktet meg til. At jeg klarte det på en god måte, betyr selvsagt mye.

Tuset Gustad har forsket på materiale fra alle de tre HUNT-undersøkelsene.

Hjertesykdom og psykiske lidelser, og mulige sammenhenger, har vært sentralt tema i forskningen. I sin doktorgrad påviser hun blant annet at risikoen for å få hjerteinfarkt eller hjertesvikt er opp mot 40 prosent høyere blant deprimerte enn de som ikke har psykiske lidelser.

Hennes to første artikler har blitt publisert i anerkjente internasjonale medisinske tidsskrift. Den tredje er nå til vurdering. Forskningen hun har gjennomført har blitt lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt.

– Forskning gir meg energi. Det er veldig givende å bidra til å finne ny kunnskap innenfor medisinen, gjerne funn som har betydning for pasientene. Det er denne helheten som driver meg, sier PhD Tuset Gustad.

Fem år med nitidig og krevende arbeid er unnagjort. Mang en kveld, helg og ferie har gått med til å finne ut av ulike detaljer.

Ikke alt har vært like enkelt.

Hardt arbeid

– For å utføre forskning trenger vi flinke folk, og de kan like gjerne være sykepleiere som leger, psykologer eller andre yrkesgrupper, sier overlege og PhD Håvard Dalen, som har vært en av veilederne til Lise Tuset Gustad. Foto: Tone E. Berg, Trønder-Avisa

• • • 14 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

– Forskning er hardt arbeid. Eksempelvis brukte jeg et halvår på å finne ut av medisinsk statistikk. For meg som ikke hadde hatt matematikk siden jeg var 18 år, ble det ekstra krevende. Men en desto større glede da jeg fant ut av utfordringen, og skjønte hvordan jeg skulle gjøre det, smiler Lise.

– Hva er viktigst å ha med seg inn i forskningen?

– Forskning handler mest om vilje. Evnen til å stå på, ikke gi seg. Det betyr mer enn talent og det å være flink. Slik jeg ser det,

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

å ha innfridd

Fagutviklingssykepleier Lise Tuset Gustad imponerte både opponentene, veiledere, familie, ledere og kolleger under doktorgraddisputasen på HUNT 4. mai.

Foto: Tone E. Berg, Trønder-Avis.

er systematikk og arbeidsviljen helt avgjørende. Forskning innebærer mye jobb, langt ut over den 60-prosentstillingen du egentlig har avsatt til denne type arbeid.

Hun er akkurat i mål, og har fått fordøyd markeringen med middag, taler og gaver på Backlund etter disputasen. Men hun vil videre.

– Jeg tok en dag fri etter disputasen og smakte på godfølelsen. Men så var det å se videre framover. Jeg er motivert for å forske videre, og er i full gang med protokoll og postdoktorsøknaden. Jeg ser egentlig på doktorgraden som en bestått svenneprøve innenfor forskning. Den kunnskap jeg har tilegnet meg må benyttes videre, avslutter PhD i samfunnsmedisin, Lise Tuset Gustad.

JONAS R. VAAG disputerte 29. mai

GARRETT N. ANDERSEN disputerte 4. juni

Psykolog Phd Vaag arbeider til daglig ved DPS Stjørdal og er gjennom sin forskning tilknyttet Det medisinske fakultet ved NTNU. Vaag forsvarte sin doktorgrad i samfunnsmedisin med en studie spesielt knyttet til søvnproblemer, mental helse og norske artisters bruk av helsetjenester. Forskningen har utspring i Helse Nord-Trøndelag, NUMI og prosjektet «Lyden av trivsel».

Lege i spesialisering Garrett Newton Andersen (indremedisin og kardiologi) er til daglig ansatt ved Medisinsk klinikk Sykehuset Levanger.

Gjennom sin forskning er han tilknyttet Det medisinske fakultet ved NTNU, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

Han forsvarte sin doktorgrad i medisinsk teknologi med en studie knyttet til bruk av lommeultralyd.

AV SVEIN H. KARLSEN

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

• • • 15 • • •

Sprællcup 2015

• • • 16 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

TO-TRE-HEI Nærmere 300 sykehusansatte smashet, jublet og ga absolutt alt under årets Sprællcup i volleyball. Totalt ble det spilt nærmere 90 kamper i Namsoshallen.

I år var det Psykiatrisk klinikk (avdeling Namsos) som inviterte til spill, kostymeshow og festligheter lørdag 18. april.

I år som i fjor var Namsos Volleyballklubb teknisk arrangør, og loste cupen trygt i havn.

Det var i fjor at Sprællcup skiftet innhold, rent sportslig. Fotball ble skiftet ut med volleyball. Etter to års cupsuksess, er det grunn til å tro at volleyball har kommet for å bli. Skal vi legge deltakernes energi, humør og kreativitet til grunn – er det ingen tvil om at Sprællcup i dagens form har blitt en slager.

Hele 23 lag deltok i år. Aktører hovedsakelig fra Sykehuset Namsos, men en stor delegasjon fra Sykehuset Levanger, bidro sterkt til at årets Sprællcup ble munter og innholdsrik.

De 23 lagene ble fordelt på tre puljer, der alle lag spilte tre kamper. Altså hele 84 kamper i løpet av en hektisk lørdag,

før finale og semifinaler ble spilt. I cupens siste kamp trakk «The Rats» fra Psykiatrisk poliklinikk det lengste strået, og henviste «113» fra AMK til andreplass.

– Det ble en kjempedag. Kreative kostymer og påfunn, gode sportslige matcher og ikke minst så det ut til at alle hadde en kjempetrivelig dag sammen med kollegene. Felles oppvarming i hallen før kampstart, der alle lagene deltok, så ut til å sette stemninga. Avgjort en vellykket Sprællcup-lørdag, sier Sigrun Bertnum i arrangørstaben.

Etter en vellykket kampdag i hallen forflyttet de glade volleyballspillere seg til Samfunnshuset i Namsos. Der ble det servert mat, drikke og ikke minst levende musikk. Vi føler oss trygge på at deltakerne allerede nå gleder seg til Sprællcup 2016!

TEKST: SVEIN H. KARLSEN FOTO: JON TERJE FOSSLAND, NAMSOS VOLLEYBALLKLUBB

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

• • • 17 • • •

• • • 18 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

• • • 19 • • •

«Vi tar felles ansvar for miljøet»

Under prosjektfasen har Ove A. Pedersen benyttet enhver anledning til å minne om foretakets fem innsatsområder.

– På lag med deg

Før nyttår ble Helse Nord-Trøndelag miljøsertifisert. Under prosjektfasen har Ove A. Pedersen benyttet enhver anledning til å minne om foretakets fem innsatsområder.

– Vi skal redusere mengde avfall, vi skal spare energi, redusere utslipp, fly og kjøre mindre – og vi skal ha fokus på miljøpositivt innkjøp. Tar vi felles ansvar for miljøet, gjør vi en forskjell, sier Ove A. Pedersen, som i disse dager har plassert ut grønne, tydelige budskap.

– Å skape en positiv miljøatferd i en travel arbeidshverdag gjør seg ikke selv.

Vi i «Grønt sykehus» ønsker å minne om samfunnsansvaret vi tar, og at det har betydning hva hver enkelt foretar seg, smiler prosjekt- og miljølederen.

I forbindelse med «Grønt sykehus» har det ikke manglet på gode forslag. Mange ansatte, både enkeltvis og avdelingsvis, har kommet med gode innspill til holdningsendringer.

– Vi vil ikke se konkrete måleresultater før i 2016, men allerede nå vet vi at flere miljøtiltak fungerer. Blant annet kildesorterer vi som aldri før. Portørene i Namsos har nettopp iverksatt økt kilde-

• • • 20 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

sortering av papir og plast. Og når vi i tillegg vet at vi i 2014 samlet sett reduserte avfallsmengden med 35 000 kg, så er potensialet stort.

Bevisst satsing på Lync- og videoutstyr har også gitt positiv effekt.

– I 2014 greide vi å redusere mengden biltransport og tjenestereiser med 3,2 prosent, altså betydelig bedre enn målet på to prosent. Når vi legger til at ansatte har gått i spiss for haikeportal og økt bruk av samkjøring, viser det at mange tenker miljø også i jobbsammenheng.

Det liker jeg godt, sier Pedersen.

Over år er det forbedring når det gjelder energiforbruk, men når det gjelder den varme sommeren 2014 er det mye som tyder på at vi fikk en økning knyttet til behovet for kjøling.

Flere miljøforslag fra ansatte er til vurdering.

– Vi har fått forslag om å forbedre tilrettelegging av sykkelparkeringer med tak noe vi tror vil øke antall syklende i store deler av året. Det vil igjen bety mye for miljøet.

Kanskje kunne vi også redusert bilbruken

Trio Media 04/15

Prosjekt- og miljøleder Ove A. Pedersen rapporterer om stort engasjement og vilje til å bidra. Allerede kort tid etter at vi ble «Grønt sykehus» ser han positive endringer.

for din helse

Dette er den andre rollup’en «Grønt sykehus» nå har utplassert i sykehusene for å minne om hvor viktig det er å ta vare på miljøet.

Vi har bare en jor – og vi er alle om d Vær selv den fo bord. ra du ønsker å se ndringen rundt deg.

Ditt bidrag er vik tig. Det nytter.

ISO 14001 miljøse

rtifisert

MSYS 004

Grønt sykehus er spesialisthelse tjene sitt svar på miljø - og klimautfordrin sten gene

mer hvis vi etablerte egne parkeringsplasser forbeholdt de som kjører flere sammen til jobb, sier Ove A. Pedersen, som stadig er på jakt etter nye tiltak som gir miljøeffekt.

– Vi er 2 750 ansatte i foretaket. Noe av det fine med det, er at en liten innsats fra alle vil gi stor effekt, understreker sjefen for «Grønt sykehus» entusiastisk.

OBS: Ikke glem at begge sykehus har utplassert miljøsykler til fri benyttelse.

Nøkkel og hjelm fås i resepsjonene.

AV SVEIN H. KARLSEN

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

SOMMERKAMPANJE! på alle ŠKODA-modeller.

– eller 45.000 km*

* Kjøper du ny ŠKODA nå, får du med fri service i 3 år, eller inntil 45 000 km.

Kjøper du ny SKODA nå får du med fri service i tre år, eller 45 000 km. Det betyr at du ikke bare får en uvanlig velutstyrt bil med suverene kjøreegenskaper, velkjent driftssikkerhet og fem års garanti. Nå sørger vi for at også bilholdet blir enklere. SKODA-eiere er blant de mest fornøyde bileierne i landet. Kanskje ikke så rart, så mye bil de får for pengene. Velkommen innom til en prøvekjøring!

OBS! Prøvekjører du en ŠKODA nå kan du vinne tur til Tour de France og en splitter ny ŠKODA Rapid Spaceback. Se skoda.no

Madsen Bil AS

Motorpartner Namsos AS

1, 7650 Verdal Spillum • • • • •Havneveien • •53• •000 • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •Navarveien • •22•66• 5A, • • 7820 • • FRESKMELDINGA 1 • 2015 • • • 21 • • • Tlf.• 415 Tlf.•74 80

Nye kreftsykepleiere Etter at Monica Stene og Hilde J. Øie har fullført sin spesialsykepleierutdanning, har Sykehuset Namsos til sammen ti kreftsykepleiere: Fire på Medisin H5, tre på Kirurgen H3 og tre på Kreftpoliklinikken.

– Gratulerer med bestått eksamen og en særs viktig spesialutdannelse for oss, sa blant annet Siri-Gunn Sagvik da avdelingene og kollegene markerte fullført kreftsykepleierutdannelse med blomster og kake.

De to rutinerte sykepleierne har gjennomført fire semestre ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og har i over to år kombinert skole og jobb.

Nå er de i mål, og gleder seg til å jobbe til beste for pasientene.

Monica Stene har arbeidet ved Kirurgen H3 siden hun var ferdig utdannet sykepleier i 2004, mens Hilde J. Øie har 15 år bak seg på Kreftpoliklinikken. Før den tid arbeidet hun ved Intensiven.

Avdelingsleder Siri-Gunn Sagvik overrakte blomster til Sykehuset Namsos sine to nye spesialsykepleiere innen kreftsykepleie – Monica Stene (midten) og Hilde J. Øie (til høyre).

Nye parkbenker Eiendomsavdelingens gartner i Namsos gjør alltid sitt beste for å forskjønne utomhusområdet ved sykehuset.

I vår har blant annet nye parkbenker kommet på plass. Smakfull utforming og i materialer som tåler vær og vind.

Flere ansatte og besøkende har merket seg forbedringen og hilser de fine benkene velkommen.

nsatte a r o f g n a Ny inng huset Namsos ble før nyttår

ang Syke ansattinng t Syd ved en tid har Provisorie d er n å e N id .

S g . in nert ombygg v a ed n revet og sa n rm ru e kan d engt på g ngang syd in og syd vært st g t, o e n t, g il ferdigst hele dø kortet) en er låst arbeidene g ls n u a (P g n rt In o ttes. lig ID-k n o rs e p igjen beny s e en. rfor benytt e inngang det må de nne benytt u k å r fo med kode

Føden Levanger fikk skryt

• • • 22 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••

Fødeavdelingen ved Sykehuset Levanger deltok nylig på en fellessamling for rundt 25 fødeavdelinger fra hele landet. Bakgrunnen for samlingen var Legeforeningens Forbedringsprosjekt i obstetrikk gjennombruddsprosjekt.

Fødeavdelingen har i den forbindelse sett på mulighetene for å redusere keisersnitt, gjennom standardiserte varslingslinjer og reduksjon i bruken av hormonet Oxytocin. Begge områdene har gitt markante forbedringer i fødselsomsorgen, og vil derfor bli videreført. For posteren som ble presentert på samlingen, nådde jordmødrene Randi Schei Fossland • (til • •venstre) • • • • og • •Kari • • Strøm • • • Hammer • • • • •opp • •blant • • •topp • • 10.

•••• Rikshospitalet fikk utmerkelsen «Beste poster.»

Nytilsatte NAVN Andreas Jarlalein Knutsen Ståle Arne Vansvik Lubov Sophie Bye Marianne Lysne Mette Bråten Line Killingberg Ingri Aarvik Kjønstad Birger Almås Tora Thorsrud Karoline Henning Sara Elvira Ytrehus Brattvoll Meliha Pivic Laszlo Attila Lendvai Marit Kolberg Ann Kristin Stormo Ingrid Lian Siv Marie Engen Linda Cicilie Sætervoll

TITTEL Lege i spesialisering Sykehusprest Overlege Fagbibliotekar Renholder Seksjonsleder Sykepleierstudent Seksjonsleder Psykolog Hjelpepleier Psykolog Psykolog Overlege Klinisk ernæringsfysiolog Saksbehandler Saksbehandler Sosionom Operasjonssykepleier

ARBEIDSSTED Vaktlegeenhet LE Prestetjenesten HNT Gyn. Pol NA Forskningsavdelingen DPS Kolvereid Servicesentret Kir 1 LE HR-avdelingen Psykologer LE Med H, LE Psykologer LE Allmennpsykiatrisk NA Avd. for bildediagnostikk NA Fys. Med LE Økonomi inkl. regnskap Økonomi inkl. regnskap Team Sør LE Sterilforsyning LE

Overnatting i Levanger og Namsos

Matnyttig e planter Rødkløverhuset har adresse Dr. Hiorts gate 4, og ligger ved siden av sykehuset (langs veien inn fra Kirkegata).

Rødkløverhuset har adresse Steinsbekkgata 2, og ligger rett nedenfor sykehuset.

Mange kjenner til tilbudet, men flere strever med å finne fakta om sykehusets tilbud til pasienter, pårørende og ledsagere som trenger overnatting. Ved Sykehuset Namsos er nødvendig informasjon om Rødkløverhuset å finne både via intranett og på hnt.no under fanen PASIENT og venstremargvalget «Pasient og pårørende». Her finner du link til tilbudets egen informasjonsside. Via intranett finner du link under fanen VERKTØY og BESTILLINGER – «Overnatting Rødkløverhuset Namsos» eller «Overnatting Rødkløverhuset Levanger».

Hver vår kjøper Psy kiatrisk kli Levanger nikk inn tomatog agurkp som alle a lanter, nsatte kan plukke fra å berike m for atpakkene sine. På d passes pla agtid ntene av n oe «grønne fi ngre», men n damer med s det er v som passe aktle r på i helg er og i feri gene Et populæ er. rt tiltak! H er e behandler Hilde Krist r det saksin Vatterh som stelle olm r vekstene .

Utvider dialysetilbud Helse Nord-Trøndelag har gjennom et samarbeid med Grong kommune etablert en dialysesatelitt med seks behandlingsplasser i Grong.

Medisinsk klinikk Levanger har det faglige ansvaret, gjennom Dialyseavdelingen ved Sykehuset Levanger. Ved siden av å drifte 13 behandlingsplasser i Levanger, har de nå også ansvar for seks satellitter.

Ved Sykehuset Namsos tilbys det seks plasser. De øvrige satellittene er Stjørdal (7 plasser, Værnesregionen DMS), Leksvik (3 plasser), Steinkjer (6 plasser, Inn-Trøndelag DMS), Rørvik (3 plasser) og nå Grong (6 plasser, Grong helse- og omsorgstun).

– Ingen andre helseforetak tilbyr en så bred og desentralisert dialysetjeneste som Helse Nord-Trøndelag, sier klinikkleder Øystein Sende.

Nora kom heim på perm i november 2013. Timer senere var hun pasient ved Sykehuset Levanger.

Frustrasjonen måtte ut!

Broderi bidro til flytting av fokus.

«Inni meg tenkte jeg Jeg har alltid likt å være aktiv, gjerne med håndball eller fotball hver dag.

På videregående gikk jeg idrettsfag. Etter det trengte jeg nye utfordringer.

Forsvaret ble valgt.

GJESTESKRIBENT I FRESKMELDINGA

Nora Røflo Indgul (21) Bosatt på Røra.

Hadde startet i Forsvaret da hun som 20-åring ble alvorlig syk.

Nå er hun på full fart tilbake til livet.

• • • 24 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

Opptak sommeren 2013 med harde fysiske tester, lite søvn og krevende oppgaver.

Selv om det er normalt å bli sliten, ble jeg mye mer utmattet enn jeg hadde regna med. Sovna på uheldige tidspunkt, og svake resultat gjorde meg utrolig skuffa. Min konklusjon: akutt latskap og anstrengelsesastma.

November: endelig perm. Jeg bet tenna sammen for å holde ut til frihelga. I stedet for feiring av pappas fødselsdag, ble det tur til legevakta og innleggelse på Sykehuset Levanger. Mange undersøkelser ble gjort.

Etterpå brukte legen god tid på å forklare situasjonen på en minst mulig skremmende måte. Det var mange svulster i lungene og én i magen. Dette var alvorlig! Overflytting til St. Olavs Hospital. Selv husker jeg at jeg fokuserte mer på det surrealistiske i situasjonen enn på hva legen faktisk sa, og svarte med et enkelt «ja vel.» Inni meg tenkte jeg at nå var helvete løs.

Dagene mot jul var preget av sterke smerter. Svulsten i magen vokste raskt, og en operasjon kunne ikke foretas før diagnose ble stilt. På grunn av svulsten i tynntarmen fikk jeg bare spise tynn suppe.

Tre lange uker med suppediett og smerter.

Til slutt var jeg så lei, at jeg spiste litt potetgull i skjul. Resultat: tarmslyng og hasteoperasjon. Jeg våkna opp etter narkosen, og for første gang på lenge var det behagelig å være meg. Jeg måtte få tak i noen som kunne si om jeg var levende eller død. Det viste seg at jeg levde.

Lungeoperasjon måtte også til. Nå var kroppen veldig svak. Jeg hadde vært inaktiv i over en måned og hadde flere infeksjoner og omtrent 50 svulster i lungene som spiste meg opp innenfra.

Nå hang livet i en syltynn tråd.

Jeg ble satt på cellegift, noe som i utgangspunktet ikke bør gis til en så svak person. Likevel var dette eneste måten å berge livet på. Jeg spurte om jeg garantert mista håret. Svaret var «ja.»

Dette var en av de få gangene jeg gråt.

At kreften måtte gjøre meg stygg i tillegg til alt det andre jeg måtte gjennom, var vanskelig å godta.

Kort tid etter at cellegifta ble sprøyta inn i kroppen min, kjente jeg virkninga.

Den forvandla meg fra å være døende til levende på kort tid. Det var verdt å miste håret for å få leve en stund til.

Jeg ble kobla fra pumpa med cellegift i mars 2014. Tanken på at det fantes håp om at jeg kunne slippe mer sykehus, var befriende. Da mamma, som var sammen med meg omtrent hver dag på sykehuset, og jeg kjørte hjem – sa vi lite til hverandre.

Inntrykkene som hadde samla seg opp i løpet av et halvt år ut og inn av sykehus, var mange.

Utpå våren fikk jeg telefon om at de ferskeste bildene var fine, jeg var ferdigbehandlet og kreftfri! Følelsen jeg hadde er vanskelig å beskrive.

Det ble feira med champagne, sodd og kake.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Stålramma på hodet ble tatt bort, og Nora var ferdigbehandlet. Nå er håret og smilet på plass igjen!

at nå var helvete løs» Planer for sommeren ble lagt. Men snart opplevde jeg plagsom flimring for øynene. Jeg ringte til St. Olavs, forklarte symptomene, og fikk komme på MR med én gang. På venterommet satt mamma og jeg og tulla og lo. Legen kom inn og sa at hun dessverre kom med dårlige nyheter.

Kreften hadde kommet tilbake, i form av svulst helt bak i hjernen. Ved synssenteret, noe som forklarte flimringa. Det ble fort klart at jeg måtte opereres. Det hørtes fryktelig brutalt ut, at et annet menneske skulle åpne hodet mitt, og holde på oppi hjernen med kniv. Det ville jeg ikke gå med på. Ikke på så kort varsel, jeg rakk ikke å tenke igjennom hva som skulle skje. Tenk om jeg våknet opp med personlighetsforandringer eller ikke våknet opp i det hele tatt? Nevrokirurgen fikk overbevist meg om at hun hadde kontroll på det hun drev med, svulsten lå greit plassert. Jeg innså at jeg kom til å dø uten operasjonen, så jeg hadde ikke noe valg.

Fire dager seinere tok jeg farvel med foreldrene mine, for så å bli kjørt inn på operasjonssalen der det hele skulle foregå.

Etter noen timer våkna jeg opp på nevrointensiven, veldig fornøyd med å være levende. Operasjonen var vellykket.

Allerede noen uker etter operasjonen fikk jeg kraftig flimring for øynene igjen.

Jeg fikk et epilepsianfall, og ble kjørt i ambulanse til St. Olavs, hvor det viste seg at en ny svulst hadde vokst fram

på samme sted som sist. Nå var jeg var ramme skrudd fast i kraniet. Den skulle ufattelig lei av hele opplegget. stabilisere hodet under behandlinga. Det Det er få referanser til sykdommen jeg ble tatt MR, sånn at legen kunne stille har, men en ting var klart: jeg hadde fått inn strålemaskina rett. Da bildene var for lite cellegift. I august hadde legene analysert, sa legen at han hadde en god kommet fram til at jeg trengte cellegift og en dårlig nyhet. Med min erfaring med enda et halvår. Innerst inne hadde jeg leger, holdt jeg pusten. Cellegifta hadde i løpet av sommeren håpet at de skulle gjort jobben bedre enn forventa. Det ble finne opp en mirakelkur, slik at jeg slapp ingen stråling. Den dårlige nyheten var mer smerte. Jeg sa først til legen at altså at jeg hadde kommet hele jeg ikke kom til å gjennomføre veien til Bergen, og fått ei stålkuren, jeg ville heller dø. Til ramme festet til hodet. Lettelse!

«Det var slutt ble vi enige om å dele var jeg kreftfri, ferdigverdt å miste Nå opp kuren i mindre bolker. behandla og lykkelig. håret for Jeg var lei av å ta meg Jeg er ennå ikke helt sammen og være modig. å få leve en som før, men for hver dag 29 nye uker var utrolig lang tid. opplever jeg å ha litt mer stund til». energi.

Det var et slit å dra til Det er flott å være St. Olavs for nye runder med menneske, og jeg har blitt mer cellegift. Da jeg lå og hadde det som takknemlig og reflektert. For å sette verst, lukka jeg øynene, og drømte om ting det på spissen; kan hende at alle hadde som for de fleste er selvfølgeligheter: å gå i hatt godt av å ligge litt for døden, for skogen, høre lyden og kjenne lukta av den, virkelig å kjenne hvor dyrebart livet er. oppfatte bare det som foregikk på utsida Jeg er utrolig fornøyd med den gode av kroppen, og ikke på innsida. Kjæreste, hjelpa jeg har fått. Jeg har bare møtt familie og venner holdt meg i hånda de førsteklasses sykepleiere. De har møtt gangene jeg ikke orka å være modig. meg med omsorg til alle døgnets tider.

Med humor, og ikke minst galgenhumor Legene har vært fantastisk dyktige. De – kom jeg meg gjennom tunge stunder. behandla meg fra dødssyk til kreftfri og Etter at jeg var ferdig med cellegiftfull av framtidshåp. kurene i februar 2015, skulle jeg dra til Avslutningsvis vil jeg si noe som er Haukeland Sykehus for å få behandling viktig for meg. Selv etter en lang sykdomsmed strålekniv. periode, vil jeg ikke bli sett på som et Sammen med mamma reiste jeg til kreftoffer eller en det er synd på. Jeg er Bergen etter påske. Der fikk jeg en titanfortsatt bare Nora, og trives godt med det!

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

• • • 25 • • •

Nord-Trøndelag på NØDNETT Beredskapen i Nord-Trøndelag er styrket ytterligere med innføring av nytt nødnett.

Med Nord-Trøndelag i folden fra 28. mai, er Helse Midt-Norge landets første region som er over på det som omtales som Norgeshistoriens største IKT-prosjekt: Nasjonalt nødnett. Det tjue år gamle helseradionettet er dermed faset ut til fordel for nytt nødnett som bygges ut trinnvis i hele landet.

AMK Nord-Trøndelag og tilhørende ambulanser, samt legevaktsentraler og leger i vakt, er nå over på nødnett.

Nødnettet er avlyttingssikkert, gir bedre kvalitet på meldinger og samband, og har langt bedre dekning enn helseradionettet. Alle nødetatene sammen på mer funksjonelt nett gir langt bedre mulighet til å samhandle tett på tvers av etatene ved behov. Kort sagt: nytt nødnett = skjerpet beredskap.

AV TROND G. SKILLINGSTAD

Innføringen av nødnettet ble behørig markert med en meget spesiell og flott marsinpankake.

Administrerende direktør Arne Flaat (til venstre) gjorde første 113-oppringning på nytt nødnett, og ble godt geleidet av operatør Marianne Moen Langås (til høyre). Bak fra venstre: Steinar Bjørås fra Helse Midt-Norge, Bjørn Klock fra Direktoratet for nødkommunikasjon, Bjørn Jarle Wiger fra Helsedirektoratet og leder av kirurgisk klinikk John Ivar Toft.

• • • 26 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

raskere tilbake VI HJELPER DEG Å KOMME

Er du sykmeldt, står i fare for å bli det – eller risikerer å falle utenfor arbeidslivet – finnes det god hjelp. Forutsatt at du er motivert for det.

Namdal Rehabiltering på Høylandet tilbyr arbeidsrettet rehabilitering etter avtale med Helse Midt-Norge. Ordningen heter Raskere tilbake, og gjelder personer som er medisinsk utredet, er i yrkesaktiv alder og har antatt fortsatt arbeidsevne.

Rehabiliteringen avvikles både i grupper og som individuelt opphold – med muligheter for individuell oppfølging.

Henvisning kan skje via fastlege, avtalespesialist, sykehusspesialist, bedriftslege, kiropraktor og manuell terapeut.

Les mer om tilbudet på våre nettsider www. namdalrehab.no

Raskere tilbake

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2015

• • • 27 • • •

RETURADRESSE:

Helse Nord-Trøndelag Sykehuset Levanger 7600 Levanger

Vanligvis er han travel driftstekniker ved Sykehuset Levanger. Men det går enda raskere unna på enduro-landslaget.

Hvilke oppgaver har du som driftstekniker?

Det blir en del jobbing med elektromekanikk, ventilasjon, varme og strøm. På sykehuset har jeg i tillegg ansvar for heiser og nødstrømsaggregat, samt storkjøkkenutstyret.

I tillegg er du enduro-utøver. Hva er det?

Kort fortalt handler det om langdistanse offroadkjøring med motorsykkel – med løp på en til åtte–ni timer i strekk.

Dette er motorsporten Pål Anders Ullevålseter driver med.

Hvor mye tid og penger legger du ned i sporten?

Jeg trener og lever som en toppidrettsutøver, og jobber målrettet minst seks dager i uka. Det innebærer styrketrening, løp, sykling og kjøring med motorsykkel. I tillegg blir det en del jobbing med organisering og sponsorer. Årsbudsjettet er på drøyt 300.000 kroner.

Av det bruker jeg cirka 200.000 kroner fra egen lomme.

Du representerer Norge. Hvilke ambisjoner har du?

Landslagstrener Pål Anders Ullevålseter ringte meg i romjula og inviterte til uttak i januar. Måneden etter kom gladmeldinga om at jeg var tatt ut på landslaget. Det igjen gjør at jeg satser høyt og sikter meg inn blant de 20 beste i EM og blant de fem beste i NM. På sikt vil jeg bli best.

Hvilken prestasjon er din hittil beste?

I fjor deltok jeg i storløpet Red Bull Romaniacs og ble beste nordmann; 16. plass totalt i et løp der ingen nordmann før meg har kommet inn blant topp 20. En skikkelig god prestasjon som bidro til at Ullevålseter ønsket meg på landslaget.

Hva skal til for å bli en god enduro-utøver?

Selvsagt talent for motorsykkelkjøring. Men det er også nødvendig med vilje, evne til å trene hardt og mye, vinnervilje, høye ambisjoner, gode medhjelpere, godt utstyr, økonomisk støtte og evne å smile når det gjør vondt.

Hva ville du gjort om du var HNT-direktør for en dag?

Jeg ville prøvd å gjøre en god jobb slik direktøren gjør.

Blant annet ville jeg ha snakket med ansatte i avdelingene, lyttet til deres utfordringer og forsøkt å bidra til å forbedre arbeidshverdagene deres.

AV SVEIN H. KARLSEN

Marius D. Helmersen (23) Utdannet automatiker.

Driftstekniker i Eiendomsavdelingen.