freskMeldinga nr. 2 - 2015

fresk God

Jul

Samfunnsbygger Arne gir seg på topp Side 22–27

Gjesteskribenten

Akutt farmasi

Blodgiver i særklasse

Side 16–17

Side 14–15

Side 20

INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 2 • 2015

SIMPLY CLEVER

NYE ŠKODA SUPERB ER HER! FRA: 315.000,-*

Bli kjent med den nye ŠKODA Superb.

Nyheten som er blitt enda større enn sin forgjenger med klassens største bakseteplass, bagasjerom og plass til alt du eller familien har lyst til å ta med på veien. Men ikke minst er plasskjempen like fantastisk å kjøre som den er å se på.

Fem nye motoralternativer, innovative sikkerhetsløsninger og avansert teknologi gjør ŠKODA Superb til et enkelt valg.

Velkommen til prøvekjøring. *Avbildet modell kan ha ekstrautstyr.

Drivstofforbruk og CO2-utslipp fra 4,0 liter/100 km, 105 g/km.

Pris (sedan) fra kr 315.000,- levert Namsos. Årsavgift kommer i tillegg.

Virtuell pedal – sensorstyrt åpning av bagasjeluke

Madsen Bil AS

Størst plass i klassen

Smart Light – adaptiv fjernlysassistent

Motorpartner Namsos AS

1, 7650 Verdal Navarveien 5A, 7820 Spillum • • • 2Havneveien • •53• 000 FRESKMELDINGA 2 • 2015 • • • • • • • • • • •Tlf. • •74•22• 66 • •80• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Tlf. 415

Framsnakk i praksis LEDER mellom avdelinger er avgjørende for pasientene og hvorfor minuttene teller når ulykken er ute.

Enten våre ansatte stiller i hvitt, grønt eller blått – eller for den saks skyld i sivil, så serveres framsnakk. En iboende stolthet over hva laget i spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag kan og får til, og som regel med et nært, varmt og glassklart blikk. Rett i hvitøyet til mottageren, uten at verken innhold eller replikker er innøvd på forhånd. Men det gjør inntrykk, tro meg. Sterkt inntrykk.

I tillegg til å gi pasientene best mulig behandling, er det med glede jeg registrerer at dere gjør en innsats for å fortelle at fagpersonell, utstyr og iboende engasjement for sykehustilbudet er avgjørende for at vi skal lykkes. Gode sykehus, men også attraktive stillinger hos en hjørnesteinsbedrift litt utenom det vanlige. En bedrift der kunnskap, varme hender og vilje preger arbeidsdagene – 24/7, 365 dager i året. Alltid, også i høytidene.

Takk for at du alltid er beredt!

Nr. 2 – Desember 2015 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Svein H. Karlsen E-post: svein.h.karlsen@hnt.no Tlf: 74 21 54 59 /915 44 944 Forside: Direktør Arne Flaat fotografert i medias søkelys dagen da den nasjonale helse- og sykehusplanen ble lagt fram.

Samfunnsbyggeren holder høyt tempo, også på oppløpssida av sin karriere i Helse Nord-Trøndelag.

Foto: Tom Lysø.

INNHOLD

I kjølvannet av sykehusplanen har folkevalgte i ulike posisjoner behov for å tydeliggjøre at de har bidratt. At de har jobbet for felles sak, og at deres engasjement har sikret akuttfunksjon og fullverdige lokalsykehus. Blant annet gjestet Venstres partileder Trine Skei Grande vårt sykehus i Namsos forleden, ikke ene og alene for å sole seg i glansen – men mest av alt skaffe seg mer kunnskap og nye argumenter for hvorfor Norge trenger sykehus også der det er langt mellom tettbygde strøk.

Attpå til på tampen av en fredag, rett før punktum for ei hektisk uke skal settes. Hva gjør vi da? Jo, vi trommer sammen et lag med fagfolk. En klinikkleder her, en avdelingsleder der, avdelingssykepleier og for eksempel en ung lege som kan si noe om hvorfor sykehusene våre er viktig for at nødvendig praksis og erfaring skal kunne føyes til årevis med studier.

Uansett hvem som kommer på hastig besøk, får de med seg hjem gode innspill, innsiktsfulle detaljer om hvorfor samspill

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3

Direktøren har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Smånytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Traumemottak av barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Ny nasjonal traumeplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Ny viktig funksjon sertifisert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Farmasøyter i akuttmottaket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Gjesteskribenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Sykkelfolket jubler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos

Skjermet støy – Glad blodgiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Opplag: 3 400

Direktør takker for seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl.

På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

••• 3 •••

Direktøren har ordet

••• 4 •••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Takk for mæ!

Det er på tide å gjennomgå måten vi I mai i 2005 hadde jeg min første arbeidser organisert på, vi er i ferd med å få på dag i Helse Nord-Trøndelag. Det var plass en nasjonal sykehusplan og Helse veldig spesielt å ta fatt på en oppgave Midt-Norge er i startgropa på en strategisom betyr så mye for så mange. Over plan fram mot 2030. I et slikt arbeid 2 000 medarbeidere skulle stole på at bør daglig leder ha et tidsperspektiv på en «utenfra» kunne styre helseskuta og minimum tre–fire år. Derfor følte jeg det ha det øverste administrative ansvaret. var riktig å be styret starte arbeidet med Styret og eieren skulle stole på at jeg å finne min etterfølger. var i stand til å håndtere fylkets desidert Jeg kunne benyttet denne viktigste, mest komplekse og mest anledningen til å ramse opp alt medieeksponerte virksomhet. Og Vi skal det jeg har fått være med på ikke minst; 140 000 innbyggere være stolte og som vi har fått til sammen. skulle kunne stole på at de over at vi leverer Jeg skal ikke gjøre det, men fikk riktig hjelp til riktig tid. resultater helt i heller trekke fram noen Som dere skjønner, gikk jeg elementer. til verket med en god porsjon landstoppen på Vi har etablert en ro og ydmykhet. Samtidig ville jeg de aller fleste positiv stemning i organisasjonen noe med å ta denne jobben indikatorer. med evne og vilje til å nå høye som er så veldig mye mer enn mål. Vi skal være stolte over at vi en jobb. leverer resultater helt i landstoppen på de Derfor kan jeg også se meg tilbake aller fleste indikatorer. Men aller viktigst og kjenne at jeg har hatt fylkets beste og er tilbakemeldingene fra de som stoler på artigste jobb i over ti år. Det utviklet seg oss. Nordtrønderne er de som føler størst til å bli en fantastisk reise fordi jeg har hatt trygghet for god behandling når de trenger gleden av å gjøre den sammen med alle det. Tryggheten er en uvurderlig verdi dere som leser dette. Vi er privilegerte som som vi skal være stolte av å ha levert på, får anledning til å jobbe med det som til og dette må forvaltes med stor klokskap syvende og sist betyr aller mest for hver og framover. en av oss – nemlig helsa vår. Trygghet for Men hva nå? Selv om vi står stødig, at du får god hjelp til rett tid. kommer det hele tida nye tøffe tak.

Etter en samlet vurdering har jeg funnet Vi vet at de økonomiske rammene blir det riktig å be om avløsning nå. Jeg setter stramme framover, slik at regionen får pris på oppfordringene om å fortsette litt på plass nytt sykehus på Nordmøre og til, men er sikker på at tidspunktet for en nødvendig modernisering av EPJ/PAS. å overlate roret til nestemann er riktig.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

På denne vegen må vi ha to tanker i hodet samtidig. Det er avgjørende for oss at vi får gjort helt nødvendige investeringer i begge sykehusene våre, både til vedlikehold, nybygg og ikke minst i nytt, moderne medisinsk utstyr.

Det gjør at vi framstår som moderne og satsende, og at vi bygger for framtida.

Bare slik vil vi lykkes med å rekruttere det personellet som er nødvendig for å drive moderne spesialisthelsetjeneste. Vi må kommunisere og realisere ei framtid som morgendagens fagpersonell vil satse sin framtid på.

Til slutt vil jeg takke alle dere som har gjort at jeg ser tilbake på min tid i helseforetaket med glød og gode minner.

Takk til alle medarbeidere for innsats langt ut over det man kan kreve. Takk til alle dere jeg har møtt i råd og utvalg, alle gode kolleger i Helse Midt-Norge og sist, men ikke minst, alle jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med i styret for Helse Nord-Trøndelag gjennom disse årene.

Mens jeg skriver denne spalten, har det lagt seg et kaldt og hvitt teppe som varsler om høytida vi snart går inn i.

Jeg ønsker hver og en av dere en riktig god jul, takk for reisen og lykke til med fortsettelsen!

FRESKMELDINGA 2 • 2015

••• 5 •••

Siste stikk for veteranen Siste uka i august ble spesiell for de ansatte ved Blodbanken på Sykehuset Namsos. En epoke ble avsluttet da Eva Dahl takket for seg etter hele 42 år i tjenesten.

Den svenske fysiokjemikeren kom flyttende i 1973. Siden har hun vært ved sykehuset, og takket av som avdelingsleder ved Blodbanken nå i høst. For blodgiverne er hun en kjent, kjær og smilende fagperson som over år har vært sentral i oppbyggingen av tjenesten ved sykehuset.

I en alder av 64 år valgte hun å gå av, selge huset på Bangsund og flytte tilbake til Gäddede med sin kjære nordmann.

– Det har vært ei rivende utvikling alle disse årene. Til tider har det vært krevende å henge med. Men mest av alt har det vært morsomt og givende å arbeide ved avdelingen, sa Eva Dahl før hun vinket farvel til kolleger og trofaste blodgivere.

Regionale stå e b l a k s k a t e helsefor ister Bent Høie la framg

En del av kollegene ved Blodbanken i Namsos markerte Eva Dahls siste dag på jobb med kake, kaffe og gode ord. Fra venstre: Siv Solum Buvik, Siri Hegland, Eva Dahl og Anne Marie Aagård Husby.

Forskningsavdelingen samarbeider østover

in freda omsorgsm usplanen Helse- og - og sykeh e rlig nok ls e tu h a n le t a n t ble de e d å den nasjo il b ts e h g truede sm ber. I ny nksjoner o fu 20. novem se tt le u k å a l ti å tid est p ar tatt seg fokusert m De som h gionale s. u re h e e d k y å ls p l loka så svar g o k k gges det ti fi le , planen I planen . e d ls ti e m H a , fr Sør-Øst kenes rge, Helse helseforeta o N . tå n id M m else bestå so grunn at H ForskningsNord skal iller og Helse st RHF’ene sp e t V a n n avdelingene ru g l eger ti en av hels Planen leg i henholdsvis Region rolle i drift s ta a fr e en viktig k Jämtland og Härjedalen og skal ik foretakene er. v a g p p o og Helse Nord-Trøndelag noen ønsker å styrke det midtskandinaviske forskningsmiljøet.

De to regionene har mange likhetstrekk, både med tanke på innbyggertall og infrastruktur. – Mange helseområder er modne for samarbeid innen forskning og utvikling, sier HNTs forskningssjef Bodil Landstad. Tidligere i høst var forskningssjef Göran Larsson og regiondirektør Björn Eriksson invitert til HNT for å drøfte mulige fellesprosjekter.

– Det er søkt om EU-midler, der intensjonen er å finne muligheter for å gi gode helsetjenester også ute i distriktene. Felles innovasjonsarena på tvers av landegrensene vil bidra til løse konkrete utfordringer innen helseog omsorgsfeltet i Trøndelag og Region Jämtland/Härjedalen. Løsninger som senere kan overføres til andre kommuner og enheter, samtidig som samarbeidet skaper økonomisk vekst i regionen, sier forskningssjefen.

Disse deltok på samlingen. Fra venstre: Regiondirektør Björn Eriksson, fagsjef Paul Georg Skogen, forskningssykepleier Lise Tuset Gustad, adm.dir. Arne Flaat, forskningssjef Göran Larsson, forskningssjef Bodil Landstad, daglig leder HUNT Steinar Krokstad, konsulent i forskningsavdelingen, Marlen Knutli og laboratorieleder HUNT Biobank, Ida Ericsson.

Nytt ungdomsrom på Sykehuset Levanger

••• 6 •••

Barneavdelingen ved Sykehuset Levanger tar imot ungdommer helt opp til 18 år.

Takket være blant annet midler fra Hildur og Magnar Arnstads fond, har det vært mulig å innrede et eget ungdomsrom i poliklinikken. Et rom hvor innlagte ungdommer kan ta med seg besøkende eller helt enkelt trekke seg tilbake på ettermiddager og kvelder. Espen er pasient, og han sto for snorklipping FRESKMELDINGA 2 • 2015 • • • • • • • •under ••••• og åpning av ungdomsrommet en seremoni i november.

Russen vil gi gave

•••

Rødrussen ved Verdal videregående skole arrangerer hvert år russerevy, og allerede nå før jul har de besluttet at overskuddet i 2016 skal øremerkes trivselstiltak på Barneavdelingen, Sykehuset Levanger. Det var Sandra Anfinnes, Dina Strømmen og Eline Sandnes, som er flotte MOT-ambassadører og rødruss, som kunne overraske •Barneavdelingen • • • • • • • • •med • •denne • • • kunngjøringen • • • • • • • •under • • •åpningen •• av ungdomsrommet under årets «Mot til å glede-dagen».

Nytilsatte

NAVN Sarah Berntsen Ola Bruheim Derås Catrine Steffenakk Lund Torill Stene Ramstad Rune Rishaug May Lill Rossing Helle Skrataas Robert Marius Walter Soomer Mats Aastad Håkon Trønnes Roy Kjetil Bjørdal Therese Hågensen Kristin Selbo Angela Witt Ann Elisabeth Åsberg Kine Anita Mjønes Reiel Andreas S. Pedersen Carl Andrew Sæther Ellrun Mari Øksnes Astrid Synøve Eggen Anne Vikan Knut Ivar Gjemble Stine Haugen Rolstad Berit Nordfjellmark Carmen Cristina F. m. Berg Guro Strand Morten Råen Lena Merethe Olsen Karin Hegsethtrø Eva Susanne Bjerkås Berit Lande Marita Amundsen Ingrid Elisabet Aukrust Ida Elisabeth Gresdal Line Hepsø Lisa Innbryn Winny-Frid Nijimbere Sumaiya Shakil Wilhelmsen Hilde Sende Grägg Hanne-Elisabeth M. Jenssen Monika Mehlum Grete Haanes Brenne Lene Dagsvik Christin Marie Segtnan Kine Sprauten Anniken Madeleine Johnsen Hanne Leirbekk Mjøsund Bente Otterbekk Ann-Kristin Selnes Linda Skjerve Oddbjørn M. Torgnes Marianne Grøttan Kristina Devik Bente Holberg Elisabeth Hindrum Berg Kirsten Vikan Mia R. Hansen Anne Grethe Lie Bente Rømo Kristine Marie Fostad Tone-Iren Granås Kari Sagen Lilleenget Mona Holm Myhr Randi Nøding Marit Løvstad Izabela Muszynska-Lachota

TITTEL Spesialelev Spesialelev Spesialelev Spesialelev Spesialelev Spesialelev Spesialelev Spesialelev Lege i spesialisering Avdelingsoverlege Ambulansearbeider Anestesisykepleier Sekretær Overlege radiologi Overlege pediatri Bioingeniør Psykologspesialist Lege i spesialisering Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykologspesialist Assistent forsyning Jordmor Sykepleier Psykolog Saksbehandler Sykepleier Sykepleier Sekretær Helsesekretær Sekretær Sykepleier Sykepleier Sykepleier Sykepleier Spesialsykepleier Sykepleier Sykepleier Sykepleier Sykepleier Sykepleier Spesialsykepleier Sykepleier Sykepleier Sykepleier Sykepleier Spesialfysioterapeut Sykepleier Sykepleier Sykepleier Sykepleier Bioingeniør Overlege nevrologi Assistent Psykolog Renholder Psykiatrisk sykepleier Sykepleier Sykepleier Seksjonsleder Sekretær Sekretær Sekretær Overlege Saksbehandler Overlege øyesykd.

ARBEIDSSTED Adm. sjef Felles Adm. sjef Felles Adm. sjef Felles Adm. sjef Felles Adm. sjef Felles Adm. sjef Felles Adm. sjef Felles Adm. sjef Felles Akutt Leger L Akutt Leger L AMB Levanger Anestesi N Arkivavdelingen HNT Avd. for bildediagnostikk Namsos Barneavd. leger L Blodbank Namsos BUP Namsos BUP Namsos BUP Namsos Bup poliklinikk L Familiebeh.enhet L Forsyning LE Fødeavd. NA Kirurgen H3 NA Habiliteringstjenesten for barn og unge HR-avdelingen Kirurgen 3 LE Kirurgen D3 NA Redaksjon Servicesenteret en av Fre skMelding ved hver a får utgivelse Servicesenteret flere titall i retur fra magasiner Posten. Å Servicesenteret rsak som er re gistrert i «M : Adressen Medisin A, LE in arbeidsp er ikke op lan» pdatert ett Medisin A, LE er at innb i Nord-Trø y g gerne n d e la g har fått Medisin A, LE postnumm veiadresse e r.

P og o st en har nå Medisin A, LE ordningen avsluttet med smid ighet i forh Medisin A, LE til ufullste old ndig adre sse. Derfo du fått en Medisin A, LE r; har dret et tall eller to i p nummere Medisin A, LE ostt, og en n y veiadress du logge Medisin B, LE e – må deg inn i «Min arbe og oppda Med Cor, NA idsplan» tere opply sningene. d u ikke de Med Cor, NA Gjør t, blir ikke blant anne FreskMeld Medisin H, LE t inga levert hjem til d eg.

Medisin H, LE Medisin H, LE Medisin H, LE Fellesposten H4 NA Fellesposten H4 NA Fellesposten H4 NA Fellesposten H4 NA Fellesposten H4 NA Fellesposten H4 NA Medisinsk biokjemi L a ved r kantin helgene e id tv u Nevro NA nuar gstid i Fra 4. ja sos sin åpnin antina kl. 15 Operasjon LE nger k da set Nam Sykehu ager. I dag ste blir åpningsti ar Psykologer LE d h år ig t tt ll e y e n D h . a og Renhold LE kl. 16 men fr l , ti e n m e d a gsti e fr i helg RKSF Seksjon Stjørdal et åpnin d en tim idet me nske om utvid ggende, tv u Seksjon allmennpsykiatri L ø a inneli . vært et både fr r, å Sengepost - Rehab.avd. nsatte r e v o de og a t. n e r ø r å p Servicesenteret e hør å blir d N Servicesenteret Servicesenteret Servicesenteret Vaktlegeenhet LE 7 Regnskapsseksjonen ØYE Pol N

Har du oppdatert d private ad in resse?

Endrer tid åpnings

Arbeidsrettet rehabilitering

Varighet: 3 uker, med mulighet for individuell tilpasning.

Diagnosegrupper: Muskel/skjelett, lettere psykiske plager, overvekt.

Tilbudet gis: Både individuelt og i grupper med fortløpende inntak.

Veien tilbake til arbeidslivet trenger ikke være lang. Etter avtale med Helse Midt-Norge tilbyr Namdal Rehabilitering «Raskere tilbake»; et program for deg som er sykemeldt, står i fare for å bli sykemeldt eller falle utenfor arbeidslivet – men som fortsatt har antatt arbeidsevne.

Du vil få oppfølging av tverrfaglig team, veiledning i hvordan

du kan trene hensiktsmessig, samt undervisning og refleksjonsgrupper i aktuelle tema. Gjennom dine egne erfaringer, refleksjoner og veiledning får du bistand på veien tilbake til en yrkesaktiv hverdag.

Under oppholdet kan du benytte deg av våre unike fasiliteter; enerom, varmebasseng, treningssal, spisesal – og fantastiske turområder.

Henvisning skjer via fastlege eller spesialist og sendes til: Namdal Rehabilitering, 7977 Høylandet.

For mer informasjon: www.namdalrehab.no eller tlf. 74 32 21 00.

Trio Media 11/15

Raskere tilbake

••• 8 •••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

BEST SAMMEN FAKTA BEST = Bedre og systematisk teambehandling BEST barneteam i denne øvelsen: Overlege pediatri Kasia Parfieniuk LIS-lege pediatri Grete Segtnan Barnesykepleier Bodil Wang Håkon Trønnes Overlege anestesi LIS-lege anestesi Ragnhild Oppdal Anestesisykepleier Anita Imsland Akuttsykepleier Marit Bye Mæhre Akuttsykepleier (loggfører) Terje Fagerstad Ambulansepersonell Fra Levanger-basen Observatør Overlege pediatri Ellen Arnstad Tilrettelegger av øvelsen Kristin Åberg

Fra alarmen gikk til det lille barnet ankom, gikk det bare noen få minutter.

Best-teamet var raskt klar til innsats.

For å kunne gi kritisk syke barn best mulig behandling, har Barneavdelingen og Akuttmottaket ved Sykehuset Levanger sammen hatt sin aller første øvelse etter BEST-prinsippet.

BEST er en treningsmetode som vektlegger samarbeid, ledelse og kommunikasjon med bruk av simulering, dokumentasjon og gjentatte øvelser.

– Vi tar imot kritisk syke barn som tidligere, og vi samarbeider i team som tidligere. Men vi har ikke hatt et dedikert team til mottak av kritisk syke barn før nå.

I BEST Barn har vi satt sammen barneteam med fagfolk fra akuttmottaket, anestesiavdelingen og fra barneavdelingen, forteller fasilitator for BEST-øvelsen, Sturla Røiseng. Øvelsesscenariet er realistisk, der barneteamet får få minutter på å forberede seg før ambulansepersonell kommer til akuttmottaket med øvelsens første pasient; en seks uker gammel baby (dukke) med pylorusstenose og dehydrering.

– Det er lærerikt å jobbe med de med mest rutine i akuttmottaket, og det er nyttig for oss å få denne erfaringen, sier LIS (lege i spesialisering) i pediatri Grete Segtnan.

I de få minuttene fra alarmen gikk til pasienten har ankommet, er det tid for å forberede seg med rolleavklaring, klargjøring av utstyr, medikamenter og bestilling av prøver. Selve triageringen

og primærundersøkelsen går kontrollert og ryddig for seg. Videre behandling blir bestemt og øvelsen avblåst.

– En veldig fint øvelse, dette. Vi er vant til å jobbe med anestesilegene med nyfødte, men ikke her i akuttmottaket.

Det er nødvendig for oss å øve på å kommunisere sammen og unngå kaos.

Det gikk fint, smiler overlege i pediatri og BEST-teamleder Kasia Parfieniuk.

Denne typen øvelse har (minst) to hensikter: • å øve på avklaring av roller, samhandling og kommunikasjon innad i teamene • systematisk gjennomgang av oppgaver og trinn i undersøkelsen som skal og må foregå kjapt Fordelen med øvelser er også å avdekke mangler og behov for å få et optimalt mottak av det kritisk syke barnet. Under gjennomgangen av denne øvelsen kom det noen forslag på forbedringer, blant annet i oppbygging av teamet.

AV BERIT RØFLO INDGUL

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Under BEST-øvelsen var det et barn på seks måneder det ble øvd på. Også markør som pårørende var med – og trengte omsorg.

FRESKMELDINGA 2 • 2015

••• 9 •••

Ny nasjonal traumeplan Tidligere i år er det gjennomført en høringsrunde med tanke på å revidere nasjonal traumeplan. Over nyttår skal traumeplanen presenteres for styrene i de fire regionale helseforetakene (RHF) i en felles styresak.

I 2013 ble det satt i gang et arbeid med å revidere nasjonal traumeplan. Den opprinnelige planen «Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter – Traumesystem» ble vedtatt tilbake i 2007.

Planen er altså ikke tatt i bruk ennå, men de fleste anbefalingene ligger tett opp til dagens praksis. Fokus er fortsatt den alvorlig skadde pasienten gjennom hele behandlingskjeden.

Nylig ble regional traumesamling for Helse Midt-Norge arrangert i Levanger, og der ble blant annet status for ny nasjonal traumeplan presentert av leder for Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi og anestesilege ved sykehuset i Hammerfest, Torben Wisborg.

– Traumesystemet er organisering i en kjede med sømløs overlapping mellom de enkelte leddene, fra forebygging, akutte nødsituasjoner, via prehospitale tjenester og behandling i sykehus, til rehabilitering.

Med revidert traumeplan ønsker vi nettopp å se hele traumekjeden under ett, og løfte fram alle leddene for å ha et helhetsperspektiv, sier Torben Wisborg.

– Vi trenger å bli bedre på enkelte områder, og vi trenger mer enhetlige prosedyrer og standarder på spesielt områdene førstehjelp og rehabilitering.

Målet er å skape en robust og sammen-

Leder i Nasjonalt kompetansesenter for traumatologi, Torben Wisborg (fra venstre), regional traumekoordinator Ole Petter Vinjevoll og traumekoordinator ved Sykehuset Levanger, Sturla Røiseng, under regional traumesamling.

hengende kjede uten svake ledd. En mer hensiktsmessig organisering, både på nasjonalt og lokalt nivå, kan øke sjansen for overlevelse og redusere forekomsten av alvorlige følgetilstander, sier Wisborg.

I planen er det lagt vekt på å beskrive kvalitetsindikatorer som er tilgjengelige, målbare og sammenlignbare, og som vil ha effekt for pasientens utfall og behandlingens kvalitet.

I Helse Nord-Trøndelags høringssvar presiseres viktigheten av god kommunikasjon: at de ulike tjenestene i samme helseforetak snakker samme fagspråk for å unngå misforståelser og at viktig tid går til spille. Se høringssvar: www.traumeplan.no – Anbefalingene i de enkelte leddene er konkrete, sterke og gode. Og med nasjonalt traumeregister skal det etter hvert være mulig å etterprøve hvordan sykehusene behandler traumepasientene. Den reviderte traumeplanen har også sterkere fokus på brukermedvirkning, som i neste omgang er med på å gi enda bedre tjenester, sier traumekoordinator Sturla Røiseng.

Revidert nasjonal traumeplan er forventet levert og iverksatt etter nyttår 2016.

AV BERIT RØFLO INDGUL

FAKTA Nasjonalt: • 10 prosent av befolkningen skades årlig • 100 000 trenger skadebehandling i sykehus • 2 500 fortrinnsvis friske pasienter dør av skader Noen av deltakerne fra Helse Nord-Trøndelag på regionale traumesamlingen: Avdelingsleder bildediagnostikk (Sykehuset Levanger) Gunnvor Opheim Brandseth, traumekoordinator (Sykehuset Namsos) Ingunn Almli Øvereng, overlege i anestesi (Sykehuset Namsos) Kristin Åkerøy, intensivsykepleier (Sykehuset Levanger) Marit Brørs Tangen og sykepleier (Sykehuset Levanger) Gunn Lunde.

• • • 10 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• Kvalitet på behandlingen av alvorlige skader betyr mye med tanke på overlevelse og følgetilstander Les mer: www.traumeplan.no

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Spesialisten på helseartikler

BLÅRESEPT/E-RESEPT Som offentlig godkjent leverandør av helseartikler har vi oppgjørsavtale med Helfo, og tar imot blåresepter/e-resepter og rekvisisjoner.

Vi formidler produktene du trenger innenfor områdene: • Inkontinens, urinlekkasje, og urinretensjon • Brystprotese (fører også BH, bikini og badedrakt) • Hoftebeskyttelse

JOBB OG FRITID • Godt fottøy minsker risikoen for slitasjeskader og gir økt velvære i hverdagen.

• Vi fører avansert fottøy fra Gaitline og Joya – perfekt for bruk på jobb eller i fritiden.

• Mange modeller og farger.

• Kom innom og se!

• • • •

Diabetes Stomiutstyr Kroniske sår Ernæring

VI HJELPER DEG! • Vi har alltid tid til deg • Vi er spesialister på det vi driver med • Vi er faglig oppdaterte og vet hva som finnes av hjelpe-midler til enhver tid • Hos oss får du produkter som passer deg best!

• Vi foretar hjemmebesøk etter avtale • Vi bringer varene hjem til deg, hvis du ønsker det

AVANSERT FOTTØY ✔ Jobb ✔ Fritid ✔ Utrolig komfort

Verftsgata 1 • 7800 Namsos • Tlf 74 27 08 00 www.namsosbandasje.com – post@namsosbandasje.com

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 11 • • •

Sertifisert bildedia Bildediagnostikk-avdelingene i Helse Nord-Trøndelag, ved henholdsvis Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger er nå ISO-sertifisert, som to av de første ved offentlige sykehus i Norge!

Deler av de ansatte ved Bildediagnostisk avdeling, Sykehuset Namsos, jubler over at sertifiseringen er på plass. Bak fra venstre: Sila Heibert-Vandré, Marit Frisendal, Espen Einvik, Kristin Marie Brøndbo og avdelingsleder Bo C. Frederiksen. Første rekke fra venstre: Trond Eriksen, Eva Prytz Rein og Gunn Aglen.

• • • 12 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

gnostikk Kvalitetsrådgiver Camilla Hernes, avdelingsleder (Levanger) Gunnvor Opheim Brandseth og klinikkleder Sissel Moksnes Hegdal har stått i spissen for sertifiseringsprosessen.

Det innebærer at alle pasientene får standardiserte, like og effektive tilbud når det gjelder MR, CT og røntgen.

– Alle fagområdene i avdelingene er sertifisert, og vi har gjennom prosedyrer beskrevet hvordan aktiviteten hos oss skal skje, sier kvalitetsrådgiver Camilla Hernes.

Nå tilfredsstiller avdelingene, som begge er en del av Medisinsk serviceklinikk, en internasjonal standard for arbeid med kvalitet, forbedring og melding av avvik.

– Det er mennesker som jobber her, og vi kan aldri gi garantier. Men nå har vi et system som fanger opp avvik og forbedringsområder.

På denne måten kan vi kartlegge potensielle hendelser før de skjer. Selvsagt representerer dette en sikkerhet for pasientene, som gjennom sertifiseringen er sikret å få likt og effektivt tilbud, sier avdelingsleder ved Bildediagnostikk-avdelingen på Levanger, Gunnvor Opheim Brandseth og avdelingsleder for Bildediagnostikk-avdelingen i Namsos, Bo C. Frederiksen.

Det ligger en stor innsats bak arbeidet med sertifiseringen. Alle i avdelingene har bidratt, både med utarbeidelse av prosedyrer og samtidig daglig drift av avdelingene.

– Nå har vi passert en milepæl, og det er alles fortjeneste. Og for å opprettholde sertifiseringen, skal prosedyrene etterleves og holdes ved like på en god måte. Det er avdelingene som er sertifisert, men det er pasientene som skal nyte godt av sertifiseringsarbeidet, sier klinikkleder Sissel Moksnes Hegdal.

Avdelingsleder Bo C. Frederiksen i Namsos trekker spesielt fram Sven Stafto og Tone Bergdahl som jobbet iherdig med sertifisering fram

til de sluttet. Sammen med mannskapet har det vært lagt ned betydelig arbeid over tid.

– I en avdeling som vår ligger det mange prosedyrer, sikkerhetskrav og generelt høye krav til kvalitet. I sum har det vært en krevende oppgave å sikre ISO-sertifiseringen, men prosessen har også vært positiv med tanke på teambygging. Jeg vil mene at vi er et sterkere lag etter denne prosessen, sier Bo C. Frederiksen.

Ved begge avdelingene sto jubelen i taket da det ble kjent at Bildediagnostikk-avdelingene hadde bestått revisjonen med glans, og begge sykehus kan med stolthet vise fram sine sertifikater.

– Jeg tror dette er noe alle i avdelingen er stolt av, og noe som gir oss trygghet for at jobben vi gjør holder høy kvalitet. Det er en god tilbakemelding å få, sier avdelingsleder Bo C. Frederiksen ved avdelingen i Namsos.

Både i Levanger og Namsos ble det nyervervete sertifikatet feiret med gode ord og kake. Det er all mulig grunn til å gratulere!

AV BERIT RØFLO INDGUL

OG

SVEIN H. KARLSEN

De ansatte ved Bildediagnostikk avdeling, Sykehuset Levanger, med det synlige beviset på sertifiseringen.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 13 • • •

Klinisk farmasi – nå og Ordningen med sykehusapotek i Helse Nord-Trøndelag ble først etablert i 2007. Siden den gang har det skjedd mye innenfor klinisk farmasi i Sykehusapoteket og sykehusene. Ved Sykehuset Levanger er farmasøytene nå også i akuttmottaket.

En av årsakene til utviklingen er det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I TRYGGE HENDER,» og det faktum at Helse Nord-Trøndelag hele tida siden etableringen, har ønsket fokus på å få apotekets tjenester inn i pasientforløpet.

Både for å sikre kvalitet på legemiddelbehandlingen og øke pasientsikkerheten.

Dette blant annet gjennom å ha satsning på kliniske farmasøyter i avdelingene og nå også i akuttmottaket i Levanger.

Ved Sykehuset Levanger har de kliniske farmasøytene jobbet ute i avdelingene i flere år, og erfaringene derfra viser at det er mange feil eller mangler på pasientenes legemiddellister.

Dette inntrykket støttes av både nasjonale og lokale undersøkelser, som viser at mellom 60 og 80 prosent av legemiddellistene er avvikende fra det pasienten faktisk bruker. En ufullstendig legemiddelliste gir et dårlig beslutningsgrunnlag for videre behandling, og kan i verste tilfelle true pasientsikkerheten.

Dette har Helse Nord-Trøndelag ønsket å gjøre noe med, og er derfor først ute i landet med kliniske farmasøyter i akuttmottaket.

Detektiver Når pasientene ankommer akuttmottaket, innleder en av de 11 kliniske farmasøytene en prosess for å kartlegge og samstemme

listen over legemidler som vedkommende bruker. Blant annet gjennomføres et standardisert intervju med pasienten, før videre forflytning til avdeling. Dette for å verifisere utfordringer pasienten har knyttet til legemiddelbehandlingen sin, eksempelvis bivirkninger, svelgeproblemer og etterlevelse.

Generelt, i de tilfellene hvor legemiddellisten viser seg mangelfull, kan det være et betydelig problem opp mot pasientsikkerheten.

Det er turnuslegene som tradisjonelt har stått for kartlegging av legemiddellisten, mens sykepleierne har bistått med «detektivarbeidet», eller innhenting av informasjon. Dette har vært en tidkrevende prosess som har lagt beslag på mye tid i en hektisk hverdag.

– Erfaringen er at de kliniske farmasøytene jevnt over er de beste til å kartlegge legemiddellistene. De snakker med pasienten og spør konkret når det åpenbart er behov for klarlegging eller oppfølging, sier avdelingssykepleier Jørgen Selmer.

Leder ved Sykehusapoteket i Levanger, Anne Midtbust, stiller seg bak Selmers uttalelser om at det er gode erfaringer med å ha kliniske farmasøyter i fremste linje når pasientene tas imot.

– Det handler om bedre oversikt rundt medisiner og faktisk grunnlag for legene til å ta gode beslutninger, sier Midtbust.

– Farmasøyt, sykepleier og lege jobber sammen, til pasientens beste. Det framholder «pasient» Anne Midtbust som her avklares ved innleggelse av sykehusfarmasøyt Guri Høyem og fagutviklingssykepleier Sturla Røiseng.

• • • 14 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2015

Tre faggrupper i samarbeid ved akuttmottaket. Fra venstre: sykehusfarmasøyt Erlend Mattingsdal, LIS-lege Marie Louise Danielson og sykepleier Gunn Lunde. På dette området er Sykehuset Levanger fremst i landet og erfaringene er gode.

Stor fordel LIS-lege Marie Louise Danielson jobbet også ved sykehuset før dagens ordning kom på plass. Hun ser en veldig stor fordel ved at listene blir samstemt så tidlig i forløpet som mulig.

– Det er fort gjort at det ved innleggelsen oppstår en følgefeil som bare henger med.

Det at den kliniske farmasøyten kartlegger legemiddellistene allerede i akuttmottaket, gjør det enklere for oss leger å skrive legemiddelkurven som følger pasienten videre inn i sykehuset, sier Danielson.

Tidligere har hun erfart nytten av farmasøyt ute i avdelingene på Sykehuset Levanger, og ser også god nytte av klinisk farmasøyt i det faglige teamet i akuttmottaket.

Frigjør annen kapasitet – I praksis arbeider alle som et team her på akutten. De ulike fagprofesjonene får

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

så i akuttmottaket

brukt sin kompetanse der den skal brukes.

Ved at farmasøyten gjør samstemming, frigjøres tid for leger og sykepleiere, framholder både Selmer og Danielson.

Selv om praksis og erfaringer i stor grad har bydd på «tommel opp», legger verken Selmer eller de andre i gruppen skjul på at det i utgangspunktet heftet noe skepsis fra sykepleiere og leger da farmasøytene skulle inn i akuttmottaket.

– Ikke for hva farmasøytene kunne og behersket; men hva hadde de egentlig her i akuttmottaket å gjøre? Det var spørsmålet som ble stilt, sier Jørgen Selmer med et smil.

I dag understrekes det at samspillet i akutteamet er veldig bra.

– Folk med ulik kompetanse jobber sammen; til pasientens beste, framholder leder ved sykehusapoteket, Anne Midtbust.

AV TOM LYSØ

OG

BERIT RØFLO INDGUL

Klinisk farmasøyt Kristine Lundereng (til høyre) trives både faglig og sosialt i akuttmottaket ved Sykehuset Levanger. Leder Anne Midtbust ved sykehusapoteket har vært med hele veien siden 2007 og gleder seg over at ordningen med 11 kliniske farmasøyter er permanent etablert.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 15 • • •

«Sykehus eller Det mest korrekte svaret på spørsmålet er Ole Brumms «ja takk, begge deler». For sykehusene er først fremst et sted vi får hjelp når vi trenger det. Døgnet rundt, året rundt – uansett om det er julaften eller hverdag. Men, sykehusene er også en hjørnestein.

«En verden av muligheter».

Om det handler om fødsler, sykdom og beinbrudd – eller hvis livet henger i en tynn tråd etter ei ulykke, vet vi nordtrøndere at hjelpa er nær oss. Derfor roper vi høyt, går på barrikaden og går i fakkeltog hvis regjering eller storting foreslår redusert fødetilbud, flytting av ambulansestasjoner eller vil outsource akuttfunksjonen til mer sentrale strøk.

Det ligger nærmest i genene våre å forsvare lokalsykehusene.

Derfor snakker folkevalgte oftest om sykehusene som sykehus.

Om føden, akutten, AMK og kirurgisk vakt.

Nærsykehuset, lokalsykehuset – ja, sykehuset vårt!

Jeg liker at de folkevalgte snakker slik. For det nytter å engasjere seg.

I hvert fall synes jeg å se spor etter godt lokalt engasjement og vektige argumenter i regjeringas nylig framlagte

GJESTESKRIBENT I FRESKMELDINGA

Anne Peggy M. Schiefloe Leder av JOBBiNT. Innebærer at hun leder en satsing som skal lette tilgangen på relevant kompetanse til Nord-Trøndelag.

Bosatt i Steinkjer.

• • • 16 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2015

helse- og sykehusplan. Der står det sort på hvitt at akuttfunksjonen er viktig også i vår region og skal bestå, selv om vi på papiret er litt for få innbyggere i Nord-Trøndelag.

I den samme planen står det at sykehusene i Nord-Trøndelag må fortsette det gode samarbeidet, ha fokus på fag og utvikling, og rekruttere godt innenfor de fagfeltene som må være på plass for å kunne drive fullverdige lokalsykehus. Og det er nettopp her dette med hjørnestein kommer inn. En tematikk jeg er spesielt interessert i gjennom min jobb som leder av JOBBiNT (Jobb i Nord-Trøndelag).

For skal sykehusene våre lykkes, må folkevalgte, vi som jobber med rekruttering – og ikke minst dere som jobber i sykehusene, også snakke om sykehusene som arbeidsplass, arbeidsgiver, hjørnestein og ikke minst en karrieremulighet.

Eller som folket deres fra HR-avdelinga og kommunikasjonsavdelinga former det i møte med studenter og andre; «En verden av muligheter».

Etter å ha deltatt sammen med dere på ulike jobbmesser og karrieredager, vet jeg at fagfolkets framsnakking av egne yrker gjør inntrykk. Som på Dragvoll (NTNU) i vår da dere på HNT-standen stilte med en ung, framsnakkende og positiv psykolog.

At studentene formelig sto i kø for å få snakke med psykolog Iver, skjønner jeg bedre og bedre.

For den som skal motta et budskap, er det avgjørende at budbringeren vet hva han eller hun snakker om. Det gjør fagfolkene deres!

I min jobb handler det om å synliggjøre at Nord-Trøndelag er en attraktiv jobbregion. Et område i Midt-Norge der det er mulig å leve gode liv. Med interessante og givende jobber, trygge oppvekstvilkår for våre barn, gode opplevelser og blant annet mulighet til å etablere seg med egen bolig.

Et sted der nyutdannete kan bygge ei framtid.

JOBBiNT skal bidra til at arbeidslivet får kompetente og dyktige medarbeidere.

For å lykkes trenger vi drahjelp.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

hjørnesteinsbedrift?» bioingeniør. Gjennom samarbeidet med Derfor stiller jeg spørsmålet i innledninga Helse Nord-Trøndelag har jeg blant av gjestespalta: sykehus eller hjørnestein? annet sett flere av jobbvideoene dere har Fordi jeg håper flere av de kommende liggende på www.hnt.no/jobb (Mitt yrke). generasjoner ser på sykehusene i NordInformativt og nyskapende. Personlig blir Trøndelag som mulig arbeidsgiver. Helsejeg glad når jeg hører Julie bioingeniør og sosialminister Bent Høie sier smilende fortelle; «Det er vi som i sin stortingsmelding at landet er kroppens detektiver…». vil trenge 17 000 sykepleiere og Det ligger Så bra, tenker jeg. Dyktige 13 000 nye leger i årene som fagutdannede sykehusansatte kommer. Stemmer dette, betyr nærmest i som framsnakker sitt yrke er det at bare i Nord-Trøndelag genene våre å det vi trenger. er det behov for nærmere forsvare lokalVi jobber med både offentlig 650 nye sykepleiere i tillegg sykehusene. sektor og privat næringsliv, til de 1 500 dere allerede har, altså arbeidslivet i vid forstand. og rundt 480 nye leger.

Vi støttes av fylkeskommunen, av Ikke bare må mange som i dag NAV, av SpareBank1-fondet og er en del går på ungdomsskole og videregående av innovasjonsmiljøet i Kunnskapsparken i skole velge yrker innenfor sykehusNord-Trøndelag. Gjennom www.jobbint.no sektoren. Vi må også tydeliggjøre at kan ungdom registrere sin CV. De kan Nord-Trøndelag er en attraktiv plass også finne ledige jobber. Blant annet å jobbe og leve. finner ungdom alle stillingene dere i I forhold til ungdom i skolene har vi en Helse Nord-Trøndelag lyser ut. Akkurat jobb å gjøre med å inspirere til «rette valg». som dere bruker vi Webcruiter, som igjen De trenger gode forbilder, som forteller bidrar positivt til at utflyttet ungdom kan hvorfor de valgte å bli for eksempel

finne interessante jobber på flere plattformer.

For virkelig å lykkes trenger NordTrøndelag flere aktører fra arbeidslivet som er med og skaper en attraktiv arbeidsregion.

Vi har kommet godt i gang, men vi har mye å gå på. Blant annet er det viktig at arbeidslivet blir flinkere til å fokusere på det vi kaller «Jobb-for-2», eller jobb til medflytter. Vi tror det er både lønnsomt og klokt å rekruttere en hel familie, og legge til rette for god integrering både på jobb og fritid. Lykkes vi med gode jobber til begge voksne, er sjansen klart større for å beholde den nyansatte over tid. Nettopp derfor trenger vi arbeidsgivere som evner å glede seg over at naboarbeidsgivere lykkes.

Kanskje kan vi komme dithen at både ansatte og arbeidsgivere framsnakker naboene, og jobber sammen om å synliggjøre at Nord-Trøndelag er – ja, nettopp; en verden av muligheter.

Etter å ha deltatt sammen med dere på ulike jobbmesser og karrieredager (dette er fra NTNU, Dragvoll), vet jeg at fagfolkets framsnakking av egne yrker gjør inntrykk.

Her er det psykolog Iver Strandheim (t.v.) og HR-rådgiver Atle Busch som forteller om «En verden av muligheter».

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 17 • • •

Bedre for syklistene FAKTA • 180 nye sykkelplasser ved hovedinngangen på Sykehuset Levanger: • 60 plasser i låsbart hus • 60 plasser under tak • 60 plasser som før • Kostnad ca. 1 million

Avdelingsleder ved Akuttmedisinsk avdeling, Hilmar A. Hagen, er en av mange som jubler over at sykehusene får gode og trygge parkeringsmuligheter for sykkelfolket.

Prosjektleder Styrk Fjærtoft (til venstre) og eiendomssjef Tore Westerheim er glade på sykkelfolkets vegne, nå når det nye låsbare sykkelbygget har blitt en realitet.

Fagutviklingssykepleier ved MOA (Medisinsk overvåkningsavdeling), Bente Moksnes Rønning, sykler ofte på jobb, og gleder seg over muligheten for å låse inn sykkelen.

Som en av de første store arbeidsplassene i fylket legger nå Helse Nord-Trøndelag godt til rette for sykling til jobb med egne bygg for sykkelparkering.

Sykehuset Levanger er først ute, med et låsbart hus som ble ferdigstilt like før jul.

Tilsvarende bygg for Sykehuset Namsos har planlagt oppstart i 2016.

Sykkelparkeringen dekker flere behov: • Sykkelsatsningen er helt i tråd med miljømålene i Grønt Sykehus, der Helse NordTrøndelag oppmuntrer ansatte til å sykle til jobb, kjøre færre kilometer med bil og på denne måten bidra til å ha miljøbevisste medarbeidere og ledere.

• Ved å sykle mer bidrar alle til bedre luftkvalitet.

• Helse Nord-Trøndelag er engasjert i «Sykle til jobben-aksjonen,» som skal

motivere ansatte til å komme i bedre form. Sunne og friske medarbeidere er gladere, motiverer hverandre og blir mer effektive. Fysisk aktivitet og god helse gir lavere sykefravær.

• Og ikke minst: Mange har opplevd å bli frastjålet sykkel, noen også flere ganger.

De låsbare byggene skal gjøre det tryggere å parkere sykkelen på jobb.

Bygget har samme adgangskontroll som resten av sykehuset. Det vil si at du drar PULS-kortet og taster koden for å komme inn og ut.

– Syklene som står låst inne, får en tryggere oppbevaring. Mange har kostbare

Mer plass til psykisk helse og rus Et krav om økt behandlingstilbud på lokalsykehusnivå for rusbehandling i alle helseforetakene, har utløst et behov for større lokaler på Sykehuset Levanger.

Skissen viser det nye bygget for psykisk helse ved Sykehuset Levanger, plassert mellom dagens psykiatribygg og den somatiske delen av sykehuset.

• • • 18 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2015

sykler, men å bli frastjålet sykkelen er ikke artig, uansett verdi. Vi håper at bygget blir mye brukt, sier Styrk Fjærtoft, prosjektleder i Eiendomsavdelingen.

– Ansatte kan også parkere sykkelen langs utsiden av bygget, under tak. Disse plassene vil gi sykkelen gode og tørre forhold, og mindre utsatt for slitasje fra vann og is. Andre sykkelparkeringsløsninger på sykehusområdet vil bestå som i dag, sier eiendomssjef Tore Westerheim.

AV BERIT RØFLO INDGUL

Dagens bygningsmasse er for liten til at Helse Nord-Trøndelag kan løse dette oppdraget.

«Psykiatriløftet» vil løse behovet.

Planlegging av det nye bygget er organisert som et prosjekt, der Eiendomsavdelingen og Psykiatrisk klinikk er representert. Fagmiljøet ved Sykehuset Levanger involveres gjennom en arbeidsgruppe.

Forprosjektet er ferdig, og detaljregulering og planlegging er planlagt godkjent i mai 2016.

Det nye bygget skal romme akuttpsykiatri, allmenn- og alderspsykiatri, mens de eksisterende lokalene blant annet skal ha oppstart av rusbehandling på døgnbasis.

På denne måten er Sykehuset Levanger bedre tilpasset befolkningsøkning og eventuelle endringer i framtidige psykiatriske problemstillinger.

Byggestart er planlagt til januar 2017.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 19 • • •

Trofast giver ville gi mer Han har gitt blod siden 1969, så han vet hva han snakker om, Johannes Pettersen fra Levanger. Han er blodgiver av det trofaste og fornøyde slaget.

Jevnere temperatur til maskinene og mindre støy har gitt bedre arbeidsforhold for spesialbioingeniør Wenche Bjørkås og bioingeniør Anne Almestad ved laboratoriet for medisinsk biokjemi.

Skjerming gir bedre arbeidsmiljø En arbeidsmiljøundersøkelse satte Medisinsk Serviceklinikk på en ide om innbygging av analysemaskinene på laboratoriene.

Maskinene støyer en god del, og det å bli utsatt for denne type støy over tid er slitsomt. Øreklokker i vinduskarmen på laboratoriet er synlige bevis på at den jevne duringen fra maskinene trenger demping. Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen har blitt fulgt opp, og maskinene ved laboratoriene ved Sykehuset Levanger har blitt samlet i egne rom med godt isolerte vegger.

Resultatet har blitt et mye bedre arbeidsmiljø og en bedre arbeidshverdag for de ansatte. Støyen er ikke på et farlig nivå, men motordur og slurpelyder fra analyseinstrumentene er ganske plagsomt over tid.

Mens de ansatte tidligere nesten ikke hørte telefonen ringe og de kunne komme hjem fra jobb med hodepine, er det godt å jobbe under mindre støyende forhold nå.

– Selv om vi går mye ut og inn av rommet med analysemaskinene, er det godt å kunne stenge dørene når vi jobber ved PC-ene, sier spesialbioingeniør Wenche Bjørkås.

• • • 20 • • •

Spesialbioingeniør Carina Williksen ved laboratoriet for mikrobiologi er godt fornøyd med å kunne stenge inne støyen i rommet med analysemaskinene.

En annen gevinst er at de lukkede rommene gir jevnere temperatur, og dermed oppstår det langt færre problemer med maskinene enn før. Dermed går selve laboratorievirksomheten jevnere.

En tilsvarende ombygging og støyskjerming for laboratoriet på Sykehuset Namsos er under planlegging.

Så til den 112. tappingen tenkte han at det var på sin plass med en synlig gave til Blodbanken på Sykehuset Levanger.

Derfor kontaktet han glasskunstneren Åshild Karevoll, som fikk frie tøyler, og resultatet ble et vakkert glasshjerte.

– Jeg måtte faktisk be om å få utsette tapping nummer 112 for at glasshjertet skulle bli ferdig, humrer Johannes. Han forteller at han ble vervet som blodgiver av bedriftssykepleier Brit Sandberg Håbrekke da han jobbet ved Norske Skog. Siden har han sett på det å gi blod som givende og meningsfylt.

– Det er bestandig så trivelig å komme hit. Jeg tenker selvsagt på at blodet jeg gir går til pasienter som virkelig trenger det.

Det er det fint å tenke på. Men så er de ansatte her så trivelige, at jeg også slik sett gir blod med glede.

Overbioingeniør ved Blodbanken, Heidi Aas, ble både overrasket og veldig glad for å få denne gaven.

– Vi får jo et godt forhold til blodgiverne, de fleste er innom her tre–fire ganger i året. Men vi forventer på ingen måte noe tilbake fra dem, annet enn blod, forteller Heidi.

Hun legger til at blodet fra én blodtapping kan gi hjelp til flere pasienter, siden blodet kan deles opp i flere komponenter. Det finnes ingenting som kan erstatte blod.

Hun takker Johannes Pettersen, som nå venter på innkalling til tapping nummer 113, og han gleder seg.

AV BERIT RØFLO INDGUL

Takknemlig: Blodgiver Johannes Pettersen overrekker glasskunst til overbioingeniør Heidi Aas ved Blodbanken, Sykehuset Levanger.

AV BERIT RØFLO INDGUL

FRESKMELDINGA 2 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

DRØM DEG BORT

MILANO

SAGATUN

BYGGMESTRENE ULSUND & LINDSETH AS

BYGGMESTER KOLSTAD AS

Niels Bjørumsgt 2, 7800 Namsos Tlf. 952 42 823 | namsos@boligpartner.no

Russerveien 8, 7652 Verdal Tlf. 74 07 50 00 | innherred@boligpartner.no

TOSCANA

Bestill våre kataloger på boligpartner.no

STORSTUGGU

GRÅHØ

FORIS

SJØ- OG FJELLHYTTER Niels Bjørumsgt 2 Weidergården, 7800 Namsos Tlf. 488 41 488 | jan.smalas@boligpartner.no

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 21 • • •

DIREKTØREN TAKKER FOR SEG

Lars Peder Brekk fikk hyggelig besøk av sykehusdirektøren etter en meniskoperasjon i august 2005.

Brekk har vært både fiskeriminister (Bondevik Iregjeringen) og landbruks- og matminister (Stoltenberg IIregjeringen).

Foto: Namdalsavisa.

August 2005: To maskiner ved røntgen i Namsos ble høytidelig døpt Are og Odin av nettopp Are og Odin. Det ble også et humørfylt møte med en fersk direktør.

EN FLOTT DAG Direktøren, den lange mannen nyss passert 67, letter grepet på de to mobilene.

Legger dem pent til side for dataskjermen. Så setter han blikket på FreskMeldingas utsendte: «Det som en må være tydelig på, er hvilket oppdrag en har fått…»

Sykehusdirektør Arne Flaat er på sin profesjonelle oppløpsside. Mens han som øverste leder i Helse Nord-Trøndelag kan se målet nærme seg, lyder det spredt jubel og heiarop fra omgivelsene.

Ikke fordi han skal slutte, men fordi nesten-pensjonisten er en populær herre både i og utenfor sykehusene.

Siden 2. mai 2005 har han agert, ganske så hvileløst, rundt om på foretakets mange arenaer. Strategen. Evig søkende etter gode lagspillere. Å se. Å utfordre. Å motivere.

Og ikke minst; forstå. Slik formes en samfunnsbygger.

Jobben og ansvaret er både livsviktig og alvorlig for ham. Og steike artig – det kommer han til. Derfor liker han å være tidlig på kontoret. Derfor bruker han den tida som er nødvendig. Vi snakker ikke idealtid, men derimot «Flaat-tid». Den som er nødvendig for å føle at han har kontroll.

Da må det snakkes med folk. Ikke bare med nærmeste stab, men medarbeidere og folk i alle slags posisjoner. Et legemøte her; en servicemedarbeider der. Direktøren

• • • 22 • • •

ønsker å forholde seg til alle – uansett pressekonferansen ved Ringerike Sykehus. funksjon. Det er hans ansvar å vite…

Arne Flaat tapper en knoket høyrehånd – Når jeg hører folk fortelle at de har så lett mot en liten stabel papirer på det så mange uåpnede mailer; da tenker jeg beskjedne skrivebordet. mitt. Hva om det er noe som haster? Noe På sitt kontor ved Sykehuset Namsos; det virkelig står om? For avsenderen i et typisk pasientrom i fjerde etasje – eller noen andre… av det som er sykehusets eldste Arne Flaat trekker pusten bygg. Hva som har utspilt «Men – og forteller at han aldri tar seg av sykdom, håp og 75 prosent kvelden uten at alle mailer helbredelse på nettopp dette faktisk er sjekket. Samt rommet, er ikke godt å si. av meg forstått, og gjerne forsøksvis Det tenker nok ikke Flaat gråter litt, besvart. på. Iallfall ikke i dag. Med altså». siste rapport under høyrehånda ser han framover. Stadig nye Strategen og løperen utfordringer. Nye prosjekt, tilhørende Den dagen vi følger han, fredag muligheter. Derfor er egentlig det som skal 20. november 2015, er spesiell. Ikke bare for direktøren, men hele Helse skje på pressemøtet borte i gangen alt litt Nord-Trøndelag og Norge med. Høyrehistorie for direktøren; resultatet for fylkets statstråd Bent Høie skal legge fram den to lokalsykehus som følge av innsats opp første nasjonale helse- og sykehusplanen. mot sentrale beslutningstakere det siste Om organisasjonen er spent og på halvannet året. alerten, er sjefen sjøl rolig.

– Det er jo måten vi jobber på. Og for Under hånden er han informert om hva å si det sånn; det hadde nok ikke kommet som vil komme, fra den direkteoverførte en stortingsrepresentant fra regjerings-

FRESKMELDINGA 2 • 2015

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Arne Flaat har alltid hatt god kontakt med folkevalgte og beslutningstakere. Her i trivelig lag sammen med daværende kulturminister Anniken Huitfeldt og daværende fylkesrådsleder Ingvild Kjerkol.

Foto: Namdalsavisa.

Biskop Tor Singsaas på besøk hos AMK Nord-Trøndelag i januar 2011. Det ble et trivelig møte.

Fra venstre: Britt Sissel Meidal, Per Arne Lynum, direktøren og biskopen. Foto: Namdalsavisa.

PÅ JOBBEN

Mektige menn samlet hos Helse Nord-Trøndelag i desember 2005.

Fra venstre: Helseminister Bjarne Håkon Hanssen, direktør Arne Flaat, statsminister Jens Stoltenberg og styreleder Kolbjørn Almlid.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 23 • • •

DIREKTØREN TAKKER FOR SEG

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fikk vite mer om prosjektet «Lyden av trivsel» da hun besøkte Sykehuset Levanger i 2012.

Dans med direktøren ble det også. Foto: Trønder-Avisa.

Juni 2006: Helseminister Sylvia Brustad blir tatt imot av direktør Arne Flaat i forbindelse med besøk hos DPS Stjørdal.

partiet hit en fredag ettermiddag hvis det var tale om dårlige nyheter…

Sammen med den så langt lett uinformerte skribenten koster Flaat på seg en litt befriende latter. Før han fortsetter: – Jeg har altså jobbet mot departementet over tid og lagt fram det jeg mener er riktig for befolkningen. For det er altså ikke sånn at du kan sitte på et kontor i Oslo og tegne med en passer og deretter si at det må være så og så mye folk for at vi kan ha de og de tjenestene. Andre kriterier må gjelde, blant annet avstander for at du kan få hjelp. Nettopp det har vi lagt fram på ærlig vis, at det nesten vil være uforsvarlig om det ikke skulle være noen akuttkirurgisk beredskap la oss si mellom Trondheim og Bodø.

I neste sekund snakker Flaat om rekruttering. Den helt avgjørende rekrutteringa.

– Klarer du å ha den fagkompetansen og de folkene som du trenger for å ha denne beredskapen, så er det det som er det avgjørende. Og ikke hvorvidt befolkningsgrunnlaget er 45 eller 55 tusen…

Nå forteller Flaat at dette er hva som i fjor sommer ble lagt fram for gruppen som har jobbet med den nasjonale sykehusplanen. Dernest er det blitt jobbet direkte opp mot departementet.

Og slik har det gått for Flaat, i stort og smått, siden maidagen i 2005 da han entret stillingen som direktør. Da hovedsakelig som kjent bankmann og økonom.

Som tidligere bankmann har sykehusdirektør Arne Flaat gjennom 10 år frontet klare mål og visjoner for den helt sentrale organisasjonen for folk i Nord-Trøndelag. Foto: Tom Lysø.

• • • 24 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2015

– Jeg kunne ha fortsatt lenger. Og styret har jo bedt om det. Samtidig må du i en slik jobb minimum ha et perspektiv på to til tre år i det du gjør. Dette er ikke en jobb for gradvis nedtrapping. Altså; fullt på og dedikert hele tida…

Det er i grunnen lite som tyder på at vi snakker med en sjef som forbereder pensjonisttilværelsen, for i neste åndedrag er han tydelig på ambisjonen for sykehusene han regjerer: – Sykehuset Levanger skal være best av de større lokalsykehusene i Norge, og Sykehuset Namsos skal være best av de mindre lokalsykehusene. Sånn er det…

Gleden. Og gråten…

Sier mannen som jo slett ikke bare har løpt med minister Høie. Den første Flaat møtte i sin tid som fylkets administrative helsesjef var Sylvia Brustad. Så «vår egen» Bjarne Håkon Hanssen. Dernest Anne-Grethe Strøm-Erichsen før Jonas Gahr Støre.

– 25 prosent av meg ser fram til å få en litt annerledes hverdag. Men 75 prosent av meg gråter litt, altså. Jobbmessig har jeg aldri hatt det så artig som i nettopp de siste ti årene…

Og etter en aldri så liten pustepause: – Det å føle at du kan jobbe med det som til sjuende og sist betyr mest for folk.

Helse; det at du blir syk og da føle at du får hjelp og blir frisk igjen – det er noe som vi alle tenker på. Og det å få stå i spissen for nettopp helse – mer givende enn det blir det ikke. Ja, det har vært skikkelig moro altså, sier Flaat med ettertrykk.

Og i snakk om tidspunkt og timing: Langtidsplanen i helseforetaket er på plass,

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

August 2013: Helseminister Jonas Gahr Støre besøkte Helse Nord-Trøndelag og fikk en grundig orientering om status av direktør Flaat og blant annet forsker og overlege Håvard Dalen ved Medisinsk klinikk Sykehuset Levanger.

Foto: Trønder-Avisa.

det er sagt hvilke store investeringer som skal tas. Og den nasjonale sykehusplanen utløser selvfølgelig nye diskusjoner om funksjoner og funksjonsfordeling…

– Likevel er det en ny fase som nå starter. Det ved at vi har fått på plass hvordan akuttberedskapen skal være i Nord-Trøndelag. Når dette skal gjennomføres og legges til rette, kan det være et godt tidspunkt for nye krefter.

For 67-åringen medgir at det er krevende å være på toppen i et helseforetak.

– Det er nok mange som observerer at jeg jobber mye. Samtidig bruker jeg mesteparten av tida på å være til stede.

For folk. Jeg vil ikke påstå at jeg arbeider så kolossalt mye, men jeg bruker mye tid…

Flaats metode I dag, på tampen av karrieren, ser Arne Flaat at det kanskje kunne oppleves som litt unaturlig at han til de grader var til stede ute i organisasjonen, og ikke bare overfor de som rapporterte til sjefen.

– Noen lurte kanskje på hva slags runde jeg var ute på nå? Da jeg vandret rundt på husene våre. Er det for å kontrollere og sjekke? Nei, slett ikke, altså. Være til stede, være interessert i det folk holder på med.

Etter hvert fikk jeg gode tilbakemeldinger på det, at de syntes det var greit at øverste leder er opptatt av det som skjer ute i virksomheten. For det er jo der hovedoppdraget vårt ligger; det å behandle pasienten. Det er ikke på sjefskontorene – men ute i de enkelte avdelingene det

August 2014: Helseminister Bent Høie besøkte Helse Nord-Trøndelag og HUNT, og fikk som alle andre ministre en innføring i sykehusdrift av direktøren.

skjer. Ute på poliklinikken, på sengeavdelingene og så videre. Da må øverste leder være synlig også der, opptatt av det som skjer…

I tillegg til gode tilbakemeldinger på «sin metode», tenkte Flaat tidlig at dette også var hans måte å stå imot noe av den kritikken som reises mot helsevesenet.

At det går bort for mange helsekroner til administrasjon, ledelse og den slags.

– Litt av motvekten min har vært å være genuint opptatt av hva som virkelig

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

foregikk på våre to sykehus, sier direktøren på tampen av sin virketid.

Delt løsning Direktøren har sitt hovedkontor i administrasjonsfløya på Sykehuset Levanger. De fleste arbeidsdagene er gjennomført her, kombinert med kontordager på Sykehuset Namsos.

– Midt i framleggelsen av sykehusplanen må man ikke glemme at framtida til sykehusene handler om mer enn akutt-

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 25 • • •

DIREKTØREN TAKKER FOR SEG Både som sykehusdirektør og privatmann har Arne Flaat utviklet et tett forhold til media.

Og han tar ansvar og fronter villig når det er nødvendig. Foto: Tom Lysø.

kirurgi. For meg har det også vært viktig å få på plass investeringer som styrker sykehusene. På Levanger er vi i full gang med to viktige utbygginger. Snart kommer helikopterlandingsplass og Psykiatriløftet på plass (nytt stort tilbygg). Det underbygger at befolkninga også i fortsettelsen vil ha et meget godt tilbud lokalisert sentralt på Innherred. I tillegg er nærheten til St. Olavs en styrke, og en mulighet. Mitt håp er at et av landets beste lokalsykehus kan avlaste universitetssykehuset…

Skepsis snudd til lykke Da Flaat akslet på som øverste leder, for godt over 3 000 leger, sykepleiere, psykologer og kompetente fagfolk av alle slag, tenkte han veldig på hvordan han, som en offentlig kjent bankmann, skulle løse oppgaven.

– Heldigvis kan en vel si, at jeg i 2002 først kom inn i styret; samtidig med helsereformen. Og med en gang kjente jeg at dette var noe annerledes. Noe som trigget meg, noe som interesserte.

Og da forespørselen om jeg kunne være interessert i utfordringa kom, var jeg ganske kjapp på det altså. Men samtidig, de knappe fire månedene fra ansettelse til oppstart – da spekulerte jeg mye…

– Hvordan skulle jeg komme inn i dette?

Jeg skjønte, iallfall trodde, at det ville være atskillig skepsis nettopp ut fra hvilken bakgrunn jeg kom fra. Men heldigvis falt ting fort på plass. Og da kom gleden med å få kunne jobbe med det som betyr mest for folk – helsa – virkelig til sin rett.

Økonom var rett resept Samtidig, i den første tida etter 2005, mener Flaat at en økonom faktisk var

• • • 26 • • •

rett mann i førersetet. Å få økonomisk kontroll over drifta var da helt nødvendig.

– Det fikk vi ganske fort. Så har det å utvikle helsetilbudet til nordtrønderne vært det vi har brukt tida på…

Dermed er Flaat inne i den grunnleggende strategiske måten å tenke, og virke, på. I hans hode er det to innfallsvinkler på det å skape utvikling.

– Du kan si som så at nordtrønderne har to sykehus. Men jeg sier at fylket egentlig har tre. For i tillegg har vi St. Olav, universitetsklinikken i umiddelbar nærhet.

Mange pasientforløp, når diagnosen er komplisert, går via St. Olav og så tilbake igjen. Dette samarbeidet glir aldeles utmerket.

– Når det blir press på økonomi, rammene reduseres og alt det der, kan ene modellen være: «Dette har vi ikke råd til.» Og «dette kan vi i hvert fall ikke gjøre». Da kan vi oppleve motsatt effekt av kanskje det viktigste; nemlig i organisasjonen å skape nødvendig stolthet og glød…

– Det andre derimot, er å si at om vi skal utvikle helsetilbudet til nordtrønderne, så må vi lykkes med å rekruttere dyktige fagfolk. Folk må oppleve det som artig å søke jobb hos oss, flytte tilbake når de har vært ute en periode. Hvordan får du så til det? Jo, ved å vise at du satser, ved å vise at du har moderne anlegg.

Du må ha moderne utstyr og du må snakke om det vi faktisk får til – og i neste omgang det vi SKAL få til.

Slikt trekker interessen til oss; i stedet for å melde «Nei, dette får vi ikke til, fordi rammene er så og så begrensede», sier Arne Flaat.

FRESKMELDINGA 2 • 2015

Han mener Nord-Trøndelag har rimelig moderne anlegg. Sykehusene har klart å skaffe det nødvendige utstyret.

– Ok, vi kunne gjerne tatt mer; for all del! Men vi har gjort alt innenfor de rammene som vi har. Og ikke minst; hvordan vi lykkes på ferden kan konkret måles: Hvordan er sykefraværet hos oss?

Hva forteller arbeidsmiljøundersøkelsene?

Når så situasjonen er lavest sykefravær blant alle helseforetakene, og videre at trivselen på jobb måles på topp i landet, da mener avtroppende direktør at det må utnyttes for alt hva det er verdt.

– Vi må snakke om det vi er gode på.

Og ikke minst være tydelige på det vi skal få til, sier Flaat med overbevisning.

Klokka nærmer seg 11.00, det er tid for å ønske stortingsrepresentant Tone

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Bygging av nytt kombinasjonsbygg og akuttmottak ser Arne Flaat som nødvendig for å sikre og utvikle akuttberedskapen ved Sykehuset Namsos. Foto: Tom Lysø.

W. Trøen og andre besøkende velkommen.

Helseminister Høie skal på tv, og en stor del av de sentrale staber på Sykehuset Namsos vil samle seg på møterommet; for å få «dommen» rundt akuttberedskapen.

Tid for å ta telefonen Direktøren plukker opp sine to mobiler.

Den med brunt trekk er visstnok den viktigste, lar vi oss fortelle. Presentasjonen til kongeriket fra statsråden på Ringerike og dernest pressebriefingen rundt akuttberedskapen, går som smurt. En gledens dag for Nord-Trøndelag. Flaat kan i likhet med alle andre smile og skinne…

Dagens siste viktige post på programmet for sykehusdirektøren er møtet med alle de 14 nyslåtte ordførerne i Namdalen; det såkalte regionrådet.

Jubelen står i taket i byens rockehotell ned på skissen av det nye bygget, til når først nyheten om akuttberedskapen ekkoet av applaus og lykkeønskninger repeteres. Deretter går direktøren over overfor en avholdt sykehusdirektør, tar til å si at nå starter jobben med Arne Flaat sine to telefoner og neste trinn, å utvikle Helse Nordkjører heim, trolig ekstra fornøyd Nå starter Trøndelag videre. Flaat snakker og lett til sinns, heim til kona om opplevd kvalitet og på Skage. jobben med trygghet blant brukerne. Og Atter helg i Nord-Trøndelag, neste trinn, om den store utfordringen; men Arne Flaat tenker ikke å utvikle Helse rekruttering av nødvendig å gå fullstendig av vakt.

Nord-Trøndelag fagfolk og kompetanse.

– Den brune er den Sist, men ikke minst; selve viktigste. Den er knyttet videre. rosinen i akuttpølsa: Et nytt til jobben. Alltid ladet på tilbygg til flere titall millioner kroner, nattbordet. Hvis det er noe hvor luftambulansene kan lande og som skjer, skal jeg være den første pasientene skysses direkte ned i mottaket til å svare. Det er også oppdraget på Sykehuset Namsos.

– og mitt ansvar…

Et nytt tastetrykk og på storskjermen glir et animert gult helikopter pent AV TOM LYSØ

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2015

• • • 27 • • •

RETURADRESSE:

Helse Nord-Trøndelag Sykehuset Levanger 7600 Levanger

Etter snart 29 år i IT-avdelingen, hvorav de siste 16 årene som IT-sjef, slipper han nå til nye krefter for selv å gå av med pensjon.

Beskriv deg selv med tre ord.

Lojal, engasjert og pliktoppfyllende.

Si litt om utviklingen på IT. Hva har vært viktige endringer?

Utviklingen vil jeg beskrive som fantastisk!

Et kvantesprang for sykehusvirksomheten. Fra skriving av henvisninger og epikriser på skrivemaskin, til at dette og mye annet foregår elektronisk i dag. HNT har betydelig kompetanse også på dette området i dag.

Sammen med Hemit kan vi i dag levere tjenester som skal tjene organisasjonen og enkelt sagt; gjøre hverdagen enklere for pasienten og helsearbeiderne.

Hvilke tanker gjør du deg om framtidas IT i sykehusverdenen?

Vi vet at det jobbes regionalt med at spesialisthelsetjenesten, fastleger og kommunene i Midt-Norge innen 2021 skal benytte en felles, moderne IKT-løsning. Dette skal bli en helt ny måte å jobbe på innen elektronisk journalhåndtering. Forløpstenkningen vil utnytte ressursene generelt bedre enn i dag, og pasienten vil ha tilgang til egen journal og være mer delaktig i behandlingen. Smarttelefoner og andre digitale samhandlingsverktøy kommer til å bli utnyttet på en mer optimal og naturlig måte enn i dag.

Du har hatt aktive dager IT-sjef, hva skal dagene fylles med fra nyåret, når du får pensjoniststatus?

Tida skal tilbringes med den fantastiske kona mi og resten av familien på gårdsbruket på Høylandet.

Historie og ornitologi er blant de store interessene.

Jeg kommer til å bli en lykkelig pensjonist, som kan se tilbake på jobben i HNT med stor takknemlighet.

Jeg skal ikke kjede meg en dag.

Hvis du var direktør for en dag, hva ville du ha brukt dagen til?

Akkurat det samme som Arne. Selv om det er umulig for meg å strekke meg etter det.

AV BERIT RØFLO INDGUL

Helge Gundersen (62) Avtroppende IT-sjef