MNAvis nr. 2 – 2016

FULLDISTRIBUSJON

Klara Lovisa vant iPad Side 10–11

Side 16

Tommelen opp for lavere gebyr Side 17

Styreleder Arne Flaat og daglig leder Asle Hasselvold konstaterer at MNA i 2017 kan redusere renovasjonsgebyret.

Nr. 2/2016 • Årgang 20

I NY DRAKT Nye ruter, nye hentedager og ny sorteringsordning er selvsagt de viktigste endringene for MNA-abonnentene fra 1. oktober.

Men den våkne abonnent vil også legge merke til en del andre endringer. I sørdelen (Høylandet, Grong, Overhalla, Namsos, Fosnes, Namdalseid, Flatanger, Osen og Roan) har Retur AS overtatt jobben med å hente avfall de neste årene.

De stiller med fire Volvo-er med flere kammer (slik at de kan hente flere ulike avfallstyper hver hentedag).

Men de er ikke helt lik sine forgjengere. Både fargen, dekoren og størrelsen er annerledes.

MNA har latt ei humle og en rødkløver bli de sentrale profilelementene i selskapets nye grafiske profil – mens slagordet Tenk miljø – skap verdier fortsatt passer som hånd i hanske til MNAs oppgave.

Både humla og rødkløveren er truede arter i vår natur – men like fullt viktige elementer som bidrar i naturens livgivende kretsløp. Og ikke minst er de viktige bidragsytere – hver på sin måte – til å skape nytt liv.

Det heter at vi ikke kan lure naturen – å ta vare på både bier, humler og blomster er et fint bidrag til det.

2

Et viktig steg framover Fra oktober ble frekvensen for avfallshenting endret i hele MNA-området.

I den forbindelse ble det gamle avfallsutstyret – sorteringsskap og sekkestativ – erstattet med avfallsbeholdere på hjul. Dette er noe mange har etterlyst i flere år.

Overgangen har vært hektisk med justering av utsatte avfallsbeholdere og tilpasning til nye ruter. Begge våre samarbeidspartnere, Retur AS og Miljøservice Ottersøy AS, har her gjort en formidabel jobb, og så langt vi kan se har i all hovedsak de daglige rutiner nå kommet på plass med henting og kjøring. Justering av avfallsbeholdere er et arbeid som vil pågå til den enkelte abonnent har fått justert seg inn med riktige avfallsbeholdere for seg.

MNA har i hovedsak satt ut standardstørrelsen, 240 liter, for restavfall. Det er ikke sikkert dette passer for alle, men vi anbefaler å prøve en stund før eventuelt bytte til annen størrelse. La den nye utsorteringen gå seg til først, så ser du lettere hva du har behov for.

I 2014 ble det innført såkalt «fri» levering av avfall fra husholdningene ved alle selskapets gjenvinningsstasjoner. Omlegginga har blitt tatt godt imot, og MNA mottar mange gode tilbakemeldinger på tilbudet. Med etablering av såkalt «fri» levering, økte avfallsmengdene ved våre gjenvinningsstasjoner tre–fire ganger. Det er bra at avfallet kommer inn slik at det blir håndtert på en god og miljøriktig måte, og vi ser at det blir mindre og mindre avfallsbål og villfyllinger rundt oss. Den såkalte «frie» leveringen forutsetter imidlertid at abonnenten sorterer, og sammen med andre avfallsselskap, vil MNA i tida som kommer bli strengere i kontrollfunksjonen rundt dette. Farlig avfall og EE-avfall er aller viktigst å sortere ut av svartsekken og tilhengeren, men også andre avfallstyper som kan materialgjenvinnes eller som kan gå til gjenbruk. Mange avfallsselskaper har allerede innført levering i gjennomsiktig sekk for enklere kontroll når avfallet kommer inn. Dette er kanskje noe vi også vil innføre på sikt.

Sammen med mange andre avfallsselskap er MNA med i en landsomfattende kampanje som heter «slank restavfallet» som foregår nå. Målet er å få råvarer som kan ombrukes eller avfall som kan gjenvinnes ut av restavfallet. Med omlegging fra papir til fiber (papir, mindre papp og kartong), vil flere av oss oppleve at avfallsmengden i restavfallet reduseres. Mange blir også overrasket over hvor mye plast det egentlig er når de har begynt å sortere ut det.

Med en liten innsats for miljøet ved i tillegg å sortere ut plast, vil vi fort erfare

at mengden restavfall reduseres drastisk.

MNA har siden starten i 1979 jobbet aktivt med miljøutfordringene – og med så flinke innbyggere som det er i MNA- området, er det fortsatt svært hyggelig lesning å sammenligne oss med mange andre.

La det fortsette slik.

ASLE HASSELVOLD Daglig leder

Rute- og hentedag i oddetallsuker

4

Rute

Tømmedag

Kommune

Sted

100

Mandag

NAMSOS

Øst for Strandvegen, Gullvikvegen, sør for Sverres gate/Namdalsvegen fram til brannstasjonen.

101

Tirsdag

NAMSOS

Rønningåsen, Høknes mot kommunegrense Overhalla.

102

Tirsdag

NAMSOS

Fra kommunegrense Namdalseid til og med Smimovegen og Flåttavegen.

103

Onsdag

NAMSOS

Resten av Bangsund, Selnes til Klinga.

104

Onsdag

NAMSOS

Svenskbyen, Hestmarka, Prestegårdsstien, Prestegårdsalléen, Anders Havigs allé ned til rundkjøring, Dr. Batts veg og Gymnasvegen.

105

Torsdag

NAMSOS

Fra og med Klinga, Bangdalen, Andersmovegen til og med Spillumshøgda.

106

Torsdag

NAMSOS

Fra Spillumshøgda til Lauvhammerkrysset.

107

Fredag

NAMSOS

Fra og med Lauvhammerkrysset til kommunegrense Overhalla.

108

Fredag

NAMSOS

Daltrøa og Geilin, Tverrvegen og Bjørum frem til Anders Havigs allé.

109

Tirsdag

OVERHALLA

Fv 431 fra kommunegrense Namsos, Skage vest til og med Langlia.

110

Onsdag

OVERHALLA

Skogmo og Svarliaunet/Litl-Amdal til kommunegrense Høylandet.

111

Torsdag

OVERHALLA

Bertnem til Skogmovegen.

112

Fredag

OVERHALLA

Skydalsvegen, Svenningsmoen, sørsida av Fv 17 ned til rundkjøringen, Fv 401 fra Ranemsletta bru til kommunegrense Namsos.

113

Torsdag

GRONG

Fra kryss E6/Fv 760, Bergsmo, Leksås og til kommunegrense Overhalla.

114

Mandag

NAMDALSEID

Staven, sentrum, Brørs, til og med Brattlia og Åsneset mot Sjøåsen.

115

Tirsdag

NAMDALSEID

Resten av Sjøåsen sentrum til kommunegrense Namsos.

116

Mandag

HØYLANDET

Fra kommunegrense Nærøy til kryss med Fv 775 til Brembu.

117

Tirsdag

HØYLANDET

Høylandet sentrum til Vassbotna.

118

Onsdag

HØYLANDET

Vassbotna til kommunegrense Overhalla.

119

Mandag

ROAN

Fra Smørvika og sørover til endepunkt. Fv 14, Fv 11,Skjøra, Hongsand og Utro.

120

Tirsdag

ROAN

Fra kommunegrense mot Osen, Fv 15, Fv 715 sørover Smørvika og grense Åfjord.

121

Onsdag

OSEN

Fra Sørjervågen til Hopen/Vingsand, Strand og Sandviksberget.

122

Torsdag

OSEN/NAMDALSEID

123

Mandag

LEKA

124

Mandag

LEKA/BINDAL/ NÆRØY

125

Tirsdag

NÆRØY

Abelvær t.o.m. Coop på Strand, Valmyran, Varøystranda til Varøya.

126

Tirsdag

NÆRØY

F.o.m. Varøya, Bjørndalen, Fikkan, Arnøya, Storvea, Sandnesenget, fra Ottersøykorsen til Åneskorsen.

127

Onsdag

NÆRØY

Marøya, Kumlan, Ottersøy, Torstad, Søråa.

128

Onsdag

NÆRØY

Eidshaug, Måneset, Rød, Sør-Eitran, Naustbukta, Gråmarka (til Saltbotnkorsen).

129

Torsdag

VIKNA

130

Torsdag

BINDAL

Fra Kjelleidet (Heilhornet Gjestegård), Lysfjord, Holm, Bindalseidet, Skjellviksjøen, Røytvoll.

131

Fredag

BINDAL

Fra Årsandøy, Terråk m/Nessaveiene.

132

Fredag

BINDAL

Fra Kjelleidet til Nordlandskorsen, Årsandøy, Helstad, Bangstad og Åbygda.

Fra Nordvika, Steinsdalen til Osenkrysset.

Leka, Gutvik.

Austra, Nordhorsfjord, Bogen t.o.m. Kjelleidet, Skotnes (begge sider av Årsetfjorden), fra Coop Naustbukta, Gravvik, Fjølvika, Tennfjord og Eiternes.

F.o.m. Drag, Lysøya, Fjellsenget, Berg og resten av Ytre Vikna.

Henting av restavfall og matavfall

Henting av matavfall, papir/fiber og plastsekk

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

«De e’ så lett!»

Petter Northug jr. sine ord da han for n’te gang hadde satt svenskene på plass i langrennssporet, er velkjent for de fleste nordmenn.

Så selvsikre var ikke vi i MNA da det ble behov for nye henterutiner for avfallet. Etter mange måneders planlegging og samkjøring med andre avfallsselskapers rutiner, stilte vi friskt på startstreken 1. oktober: Ville vi komme i mål, ville abonnentene forstå hvorfor og hvordan avfallshverdagen ble annerledes? Og veien kunne heller ikke bli til mens vi gikk – vi kunne ikke prøve oss fram.

Her måtte det aller meste fungere fra dag 1.

At overskrifta stemmer helt med erfaringa etter de første ukene med nye sorterings- og henterutiner, stemmer ikke 100 prosent.

Men det er ikke langt unna. De aller fleste har tatt inn over seg at de har fått ny hentedag og at de er plassert i nye ruter. Noen har vært i tvil om hvilken rute de tilhører. Andre har brukt energi på å lære seg nye sorteringsrutiner, enkelte har måttet flytte litt på avfallsbeholderne og noen synes at kartene med ruteinndelinga er litt vriene å forstå.

Så neida, det var ikke SÅ lett – men vi nærmer oss målet.

Skriv adressen – og få svar Har du tilgang til ei datamaskin eller en mobiltelefon, har vi gjort det enda enklere for deg å få oversikt over hvilken type avfall som hentes når og hvor.

Slik gjør du: 1. Gå inn på www.mna.no

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

2. Velg «Tømmetider»

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

3. Skriv adressen din

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

4. Hentedato og avfallstype vises på skjermen

• Hver andre uke henter MNA matavfall.

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

• Hver fjerde uke henter MNA restavfall.

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

• Hver fjerde uke henter MNA fiber og plast.

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

41, 45, 49, 1, 5, 9, 13

43, 47, 51, 3, 7, 11

• Tømmekalenderen viser deg uke og ukedag når de ulike typene avfall hentes.

Rute- og hentedag i partallsuker

6

Rute

Tømmedag

Kommune

Sted

200

Mandag

NAMSOS

201

Mandag

NAMSOS/FOSNES/ NÆRØY

202

Onsdag

NAMSOS

Fra Moanvegen (Moan), Fosslandsosen, Skorstad til Aglen.

203

Onsdag

NAMSOS

Kleppen og Fossbrenna.

204

Torsdag

NAMSOS

Østsiden av Gullvikvegen fra rundkjøring ved tunnel, til Setervegen. Resten av Gullvikmoen til Kattmarka.

205

Torsdag

NAMSOS

Gullvika og Seterdalen. Hamnes fram til Moanvegen.

Otterøya mot Namsos. Vemundvik til og med Ramsvikskogen.

206

Fredag

NAMSOS

Larsheimen, Vika, nordsiden Sverres gate/Namdalsvegen til Tverrvegen, Klompen, Groftskaret og Havikvegen.

207

Tirsdag

OVERHALLA

Fv 401 fra Ranemsletta bru til kommunegrense Grong.

208

Tirsdag

OVERHALLA

Overhalla sentrum inkl. Svarlia og Krabbstumarka.

Fra Øyesvoldkorsen til og med Kjerkvegen på Skage sør for Fv 17.

209

Fredag

OVERHALLA

Fv 17 fra Meosen via Hammer til Svartvollen.

210

Mandag

GRONG

Fv 391 fra Moen (gml. samvirkelaget) – til grense Lierne.

211

Tirsdag

GRONG

Mediå og Sundspeten sør for Fv 391 frem til krysset ved bensinstasjon, sørsida til kommunegrense Overhalla.

212

Onsdag

GRONG

Fra Mediå bru til kommunegrense Namsskogan.

213

Torsdag

GRONG

Resten av Mediå sentrum frem til og med Moen (gml. samvirkelaget).

214

Tirsdag

FOSNES

Jøa til Ugset.

215

Torsdag

NAMDALSEID

Almlia, til og med Åshøgda.

216

Mandag

FLATANGER/ OSEN

Fra Engesdalen til Seter, fra fjellkrysset til krysset opp til skolen – videre ut til og med Eian, endepunkt Vollan, Hasvåg og Sætervika.

217

Tirsdag

FLATANGER

Fra Eian til og med Lauvøya. Fra skolen og resten av Lauvsnes sentrum. Fra Stamnesbrua Kvaløyseter.

218

Onsdag

NAMDALSEID/ FLATANGER

219

Mandag

VIKNA

Fra Nærøysund bru, Nyvegen, Byåsen, Ingebrigt Østnes gate til idrettshall, Strandgata, Skippergata.

220

Tirsdag

VIKNA

Fra idrettshall, Øvergården til kommunegarasje, resten av Rørvik sentrum til Rådhuset.

221

Onsdag

VIKNA

Fra Bakkegata, Gluggen, Stokkstrandhaugen, Omkjøringsveien og Engan.

222

Torsdag

VIKNA

F.o.m. kommunegarasje, Hansvika, Lauvøya til Drag, Ofstad.

223

Mandag

NÆRØY

Fra Esso Kolvereid, Foldereid, Heimsnes og Fv17 til kommunegrense Høylandet.

224

Tirsdag

NÆRØY

Geisnes, Salsbruket, Strand til Åneskorsen om Horvereid.

225

Onsdag

NÆRØY

Hofles til Skagakorsen, Grinnaveien, Nordsjøen og Lauta.

226

Torsdag

NÆRØY

Nordre, Sentrum og Kirkåsen.

227

Fredag

NÆRØY

Fiskarbyn med Korsneset, Kolvereidvågen, Wennevikjordet og Jeger Johns veg.

Vestsiden av Strandveien til Gullvikvegen frem til Frøyas veg.

Johan Wiiks veg til Sivs veg og til krysset med Frøyas veg.

Fra Ramsvikskogen til Lund ferjeleie via Ganes, Botnan, Elvalandet, Frøvarp og Salsnes.

Fra Lauvhaugen langs Fv 766 til Engesdalen, til Utvorda og Sitter.

Henting av restavfall og matavfall

Henting av matavfall, papir/fiber og plastsekk

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

40, 44, 48, 52, 4, 8, 12

42, 46, 50, 2, 6, 10

Hyttecontainerne er plassert følgende steder: Høylandet Kongsmoen v/butikk Parkeringsplass ved innkjørsel til Stor-Grønningen Parkeringsplass v/Revyrikets Gjestegård Rosåsen alpinanlegg Vassbotna sentrum, bak kafeen Grong Bjørgan Vegkryss Rossetnesset Osen Setervika Vingsand Strand Storvoll Osen sentrum Vassdølin Sandviksberget v/hurtigbåt Brattgjerd Roan Krysset ved Vik Straum ved Olvika Hofstad ved avkjørsel Nesvalen Hongsand Kiran Roan kai Lonin Flatanger Lauvsnes v/butikk Vik v/butikk Kvaløyseter Hylla Utvorda v/kai Bøle kryss Jøssund v/butikk Småværet Sitter Fjell Gladsøya Leka Ferjeleie Skei Ferjeleie Gutvik Coop v/butikken Fosnes Seierstad v/ferjekai I krysset i Myrvika Hyttefelt Smines På fjellet mot Lund

Nærøy Foldereid v/Shell-stasjon Vegkryss Horven Strandvalen v/Coop-butikk Bogen v/butikk Ottersøy v/butikken Hofles v/kai Salsbruket v/butikk Smines hyttefelt Gjerdinga fergeleie Abelvær småbåthavn Vestre Bogen hyttefelt Bindal Terråk kai småbåthavna Helstad v/butikk Kjelleidet Kveina Røytvoll v/ferjeleie Aspvika hyttefelt Namsos Spillum småbåthavn Spillumshøgda Bangdalen Bangsund småbåthavn Bråten Broum Gullholmstranda Vestre Havn Vemundvik sentrum Tømmervikfjellet Lænd-korsen Namdalseid Statland (vegkryss v/gml. bensinstasjon) Gryta Korsen Osenkrysset v/Altevatnet Overhalla Homstad Solem (park.plass) Fv 17 Reinbjørvegen/ Meosen Reinbjør (park.plass) Røttesmoen Øysletta Vikna Austafjord v/butikk Steinkleiva – Horseng Kryss Lødding Rørvik havn Vikna gjenvinningsstasjon (Omkjøringsvegen 15)

Alle monner drar, folkens!

Det er en gylden regel som sier: Legg til rette for nestemann.

Da blir alt mer effektivt og mye enklere – i vårt tilfelle – for renovatørene.

Du kan ikke regne med skriftlig takk og blomsterbukett fra den travle yrkesgruppa om du følger oppfordringa. Men glade blir de, renovatørene når vi abonnenter gjør hentinga av til dels tunge og store avfallsbeholdere enklere. Det betyr at renovatørene som tømmer tusenvis av dunker i løpet av ei arbeidsuke utsettes for mindre slitasje og opplever at den jobben de gjør blir verdsatt.

Konkret kan du gjøre to enkle ting: For det første: Snu beholderen slik at håndtaket vender mot renovatøren når han kommer. Da slipper han å snu beholderen før den skal trilles bort til renovasjonsbilen.

For det andre: Stadig flere abonnenter har gjort det til en god vane å sette fram avfallsbeholderen på hentedagen, slik at den er lett tilgjengelig og vegen bort til renovasjonsbilen er kortest mulig.

GRØNT FLAGG har eksistert i Nord-Trøndelag som prosjekt i mer enn 10 år. Da prosjektet skulle omdannes til fast ordning, viste dette seg umulig å få til.

Prosjektet ble dermed lagt ned fra 1. juli i år.

Det er pr. i dag mange skoler og barnehager i kommunene som MNA jobber i, som er med i Grønt Flagg, og MNA håper at så mange som mulig av dere fortsetter med det, og gjerne at flere kommer til.

Dere finner den informasjon dere trenger på FEE.no, og rapporter og planer sender

8

dere bare direkte dit. Det er også mulig å ringe dit, dersom dere trenger hjelp.

Forskjellen fra tidligere er at det ikke vil bli avholdt noen samlinger for deltakerne i Grønt Flagg, og det vil ikke være noen å kontakte i vårt eget fylke om ting dere lurer på med Grønt Flagg, men ved å sende en epost til FEE Norge fra hjemmesiden deres, vil dere få svar. Jobbinga på den enkelte skole/barnehage går som før, og mange har veldig ivrige og kompetente miljøansvarlige på sine enheter.

Renovatørene er glad for at stadig flere lager oppstillingsplass for beholderne nede ved vegen i stedet for å ha de stående 20 meter fra vegen eller ved husveggen. Gjør du dette slipper du å tenke på hvilken dag du skal trille fram beholderen og hvilken beholder du skal trille fram. Står de ved vegen tar renovatøren alltid riktig beholder.

Så derfor: Legg til rette for nestemann – renovatøren. Det er realt gjort!

HVA HAR ALLE DISSE PRODUKTENE FELLES?

De skal i samme beholder Det står riktig nok papir på det blå lokket på en av avfallsbeholderne dine. Men sannheten er at alle produkter med fiber skal legges der. Da blir det gjenvunnet til ulike produkter etter mekanisk sortering i Trondheim. Fiberet kan resirkuleres mange ganger før det er ubrukbart.

Hver fjerde uke blir beholderen med blått lokk tømt. Den skal i tillegg til aviser og magasiner, inneholde melke-/juicekartonger og alt emballasjeavfall som er laget av trefiber.

Det nye systemet, som er likt i hele Nord-Trøndelag, Osen, Roan og Bindal, innebærer at det endelig er funnet god avsetning på ulike papp-produkter. Litt ekstra sortering innebærer at du får frigjort utrolig mye plass i restavfallsbeholderen.

Fortsatt lotteri Mange MNA-abonnenter har brettet seks melkekartonger og lagt den inn i en sjuende.

Det sparer plass. Skriver du dessuten på navn og telefonnummer på kartongen, kan du vinne store premier. Mange namdalinger har vunnet 10.000 kroner og noen har stukket av med hovedpremien på 100.000 kroner i det populære Kartonglotteriet.

Sjansen til å vinne er langt større enn i Lotto!

I tillegg er det gratis – og miljøvennlig.

– du kan hvis du vil Ferske tall viser at husholdningene kaster knappe 500.000 tonn avfall i restavfallsbeholderen. Og er du en gjennomsnittlig nordmann, «bidrar du» med nesten 150 kilo i året. Storparten av dette finnes det imidlertid miljøvennlige sorteringsordninger for. Bli med på kampanjen «Slank restavfallet»!

Definisjonen på restavfall er; alt det som er igjen etter at du har benyttet de ulike sorteringsmulighetene og returordningene folk i MNA-distriktet har tilbud om. Bruker du mulighetene og lager deg gode sorteringsvaner, viser analyser av restavfallet at du kan slanke bort hele 100 av de 150 kiloene med restavfall nevnt innledningsvis. Et godt nyttårsforsett? Selvsagt.

Men du kan like godt begynne med en gang.

Da er du i selskap med abonnenter i knappe 150 kommuner som går sammen i en heidundrende aksjon for å hindre at vi kaster noe som kangjenbrukes i en eller annen form.

10

Mye informasjon å hente I ulike medier og på ulike digitale plattformer vil du i månedene framover bli kjent med en rekke ambassadører for kampanjen.

Klikker du deg inn på sortere.no sin hjemmeside eller på Facebook vil du få masse informasjon og tips om hvordan du med små endringer kan bli med på «slankeoperasjonen».

Men mest av alt handler det om vilje – og den må du stå for selv. En god oppmuntring er det likevel at du i motsetning til mer vanlige slankekurer, i minimal grad får tilbakefall. Eller som en vismann sa: Gode vaner er vonde å vende.

Kickstart i jula Avallsminimering er et fint ord – og det viktigste av alt når målet er å slanke restavfallet. Det betyr at du ikke skaffer deg eller andre ting du egentlig ikke har bruk for.

Med jula snart om hjørnet benytter vi derfor anledninga til å gi noen tips når du sliter med å finne gaver til de som «har alt fra før»: Gi dem en kino/teater/konsert-billett, finn en fornuftig gave i en bruktbutikk, send et kort med en hilsen hvor du forteller at gaven i år er gitt til et eller annet godt formål – eller lov bort hjelp til snømåking. Det meste er bedre enn å gi ting som havner i skuffa. Avtale?

Riktig sortering Brunt lokk

Grått lokk

Blått lokk

Grønn sekk

Matavfall

Restavfall

Papir, papp og kartong

Plastemballasje

.

Skall/skrell/skrotter/ gammel frukt/grønnsaker

Plastposer

Bleier Aviser/reklame

Bakverk

Avkjølt aske/grillkull Ukeblader/tidsskrifter/ magasiner

Teposer/kaffefilter/ kaffegrut

Plastkanner/ plastbegre/plastbokser

Potteplanter/blomster

Ødelagte leker

Frokostblandinger-/ pizza-/skoesker

Plastemballasje fra kjøtt, fugl, fisk, frukt, bær, grønt og pålegg.

Kaffe-/snacksposer

Fisk/skalldyr

Utslitte tekstiler/klær/sko Kjøttrester/små bein

Nøtteskall/eggeskall

Gave-/julepapir

Melk-/juicekartonger

Plastflasker for vaskemidler/sjampo/ dressinger

Konvolutter Blomsterpotter av plast

Mindre mengder tilgriset tørkepapir

12

Stearinlys/plasttuber

Saus-/puddingkartonger

Snusbokser

Gjenvinningsstasjon

Returpunkt

Returpunkt

Glass-/metallemballasje

Tekstiler/klær/sko

Bindal: Harangsfjord v/kai Nord-Horsfjord v/butikk Terråk – nedre gate Flatanger: Jøssund v/butikk Lauvsnes v/kai Sør-Flatanger, Vik v/butikk Utvorda v/kai Fosnes: Duun v/butikk Myrvika Salsnes v/skolen Seierstad v/butikk og kai Grong: Bergsmo Bjørgan Harran Sentrum v/Sundspeten fjernv.anlegg Høylandet: Baksiden av Namas COOP sentrum Vassbotna bak kafeen Leka: Gutvik v/nedlagt butikk Skei ferjeleie Gamle NTE-bygget Namdalseid: Oksdøla v/nedlagt butikk Sjøåsen Statland v/butikk Kommunehuset Namsos: Bangsund v/butikk Coop Extra Spillum Hylla v/bensinstasjon Otterøy Samvirkelag Coop Extra Østre Sørenget Returpunkt MN Vekst, Spillum Nærøy: Abelvær v/butikk Foldereid v/bensinstasjon Kolvereid industriområde Lund v/butikk Måneset v/kai Naustbukta v/butikk Ottersøy v/butikk Salsbruket v/butikk Sentrum v/idrettsbanen Strandval v/butikk Varøya v/nedlagt butikk Osen: Auto’n sentrum Sandviksberget v/kai Skjervøya Sætervika v/butikk Vingsand v/kai Overhalla: Skogmo v/butikk Spar Skage Statoil-stasjonen, Svartvollen Roan: Bessaker v/kai Hongsand v/butikk Reppklev v/byggvarebutikk Roan Bil Straum v/butikk Vikna: Austafjord v/E. Ulsund Ofstad forsamlingshus

Bindal: Bindalseid v/Coop-marked Bogen v/butikk Terråk v/småbåthavn Coop på Bindalseidet Grong: Sundspeten Fjernvarme Turistinfo Høylandet: Kongsmoen v/butikk Sentrum Leka: Gutvik v/hytte- og glasscontainer Nedlagt NTE-butikk Namdalseid: Coop i sentrum Namsos: Bangsund v/butikk Prix Spillum Rimi Østbyen Nærøy: Foldereid v/Joker-butikk Naustbukta v/COOP Ottersøy v/hytte- og glasscontainer Strandval v/butikk Osen: COOP Gjenvinningsstasjonen Overhalla: Skogmo v/butikk Spar Skage ICA Ranemsletta Roan: Brandsfjord v/butikk Hongsand v/butikk Roan v/COOP Vik/Bessaker skole Vikna: Gjenvinningsstasjon

Alt avfall, bortsett fra matavfall, ammunisjon, sprengstoff, smittefarlig avfall og radioaktivt avfall kan leveres på gjenvinningsstasjonen.

Hageavfall

Klær, tekstiler og sko

Papp, papir og kartong

Stein, jord og betong

Plastemballasje

Kuldemøbler/ hvitevarer

Isopor

Små el-apparater

TV og monitorer

Vinduer

Farlig avfall

Restavfall

Lyspærer og lysstoffrør

Trevirke

Batteri

Metall

Oversikt over våre gjenvinningsstasjoner finner du på www.mna.no

KLESINNSAMLINGSPUNKTER FRETEX Flatanger: Spar Namdalseid: Coop Namsos: Gamle Coop Bangsund Returpunkt Spillum Coop Spillum Coop Extra Østre Coop Verftsgata Rema Ullvaren Overhalla: Ranum gartneri Spar Skage Stormyra gjenvinningsstasjon

Synd – men sant Maten er ikke sunn før du har spist den, heter det.

Rart da at vi nordmenn mest av alt kaster det sunneste av all mat; frukt og grønnsaker. I tillegg til store mengder brød og andre bakervarer.

Nesten 25 kilo av slike varer kaster hver av oss i løpet av ett år. Det blir mange epler og brød, det. Men ikke få maten i vrangstrupen av disse dystre fakta; fersk statistikk tyder på at vi i verdens beste land å bo i kaster litt mindre mat i avfallsbeholderen enn de foregående årene. Vi er kanskje på rett veg – selv om vi kaster 190.000 brød – hver dag. Og bevisstheten om å unngå matsvinn er økende i samfunnet – også blant dem som tradisjonelt kaster mest mat – unge og middelaldrende.

Gode tiltak Blant annet ser vi – også lokalt – at en del butikker har egne disker for varer som er i ferd med å gå ut på dato. De selges til en langt lavere pris.

Og i Trondheim dukker det opp utendørs kjøleskap der du både kan levere og ta med deg mat som er til overs.

Vi har likevel ikke gått så langt som i Frankrike. Der har matvarekjedene FORBUD mot å kaste matvarer.

De skal enten gå til veldedighet eller til dyrefor. Også andre land har forbud mot å kaste matavfall, og ulike grupper her til lands har tatt til orde for det samme.

Ecopro neste stopp Matrester som namdalingene kaster, blir i sin tur sendt til bedriften Ecopro i Verdal. Dette selskapet, som MNA er medeier i, lager biogass og kompostjord av maten du har til overs. Så HELT bortkastet er det ikke å kaste mat – selv om alternativet er så mye bedre.

Fem gode matråd 1: Planlegg innkjøpene dine. Ikke kjøp mer mat enn du har bruk for.

2: Gjør det til en god vane å ha ett restemåltid i uka.

Hamstad Bakeri i Namsos har gått enda et steg videre for å begrense svinnet. De så seg lei av alle brødvarene som gikk til spille på sine ulike utsalgssteder fordi de ikke ble solgt i løpet av dagen. Via konseptet Too Good to Go kan du nå bestille en bærepose med ulike bakevarer til en svært lav pris, som kan hentes ved stengetid. En god ide også for andre virksomheter som ser at de har matvarer til overs som risikerer å havne i avfallsbeholderen.

Restauranter flere steder legger ut varsel på nettet om at de har retter til overs for en rimelig penge.

14

3: Når det står BEST FØR på et produkt, betyr det ikke at maten dermed blir uspiselig etter den datoen. Er den oppbevart uåpnet, ser normal ut og lukter normalt, kan den som regel spises lenge etter datostemplinga.

4: Oppbevar frukt som epler, pærer, melon, papaya og avokado i romtemperatur. Da holder de seg lenger.

5: Med unntak av tomat, agurk, artisjokk, fersk ingefær, auberginer og squash, bør de aller fleste grønnsaker oppbevares kjølig, gjerne i kjøleskapet. Det gjelder også bær og steinfrukt.

Ta matquizen på nett – morsom og lærerik. Gå til https://sortere.no/ slankrestavfallet/ ta quizen, bli overrasket og utfordre en i familien.

Heldig vinner av MNA’s plasttrekking ble Klara Lovisa Eliasdottir i 3. klasse på Namsos barneskole.

Plasten varer «evig» Kaster du ei plastflaske i naturen, vil du ikke lenger være i live når naturen har brutt den ned. Beregninger viser nemlig at det tar 450 år før naturen har gjort den jobben. Slik er det med en rekke plastprodukter.

Bra da at vi namdalinger blir stadig flinkere til å sortere ut emballasjeplasten og legge den i grønnsekken som hentes hver fjerde uke – samtidig med fiber/papir. De siste tallene viser at vi sorterer ut om lag en tredel av emballasjeplasten. Så her er det mye å hente hvis flere innser verdien av det.

Det er utelukkende fordeler med å sortere ut slik plast, enten det er plastposer, flasker, plastkanner, folie, blomsterpotter eller kaffe/snacksposer – og snusbokser – for å nevne noe. Hardplast som lego, hagemøbler og leker kan du ta med deg til gjenvinningsstasjonen.

Nesten alt gjenvinnes MNA får inntekter av den utsorterte plastemballasjen. Men det er ikke det viktigste.

83 prosent av denne avfallsfraksjoneng

16

blir nemlig materialgjenvunnet, resten blir energi.

Mange ser også den store verdien i et godt retursystem fordi plast er en stor visuell forsøplingskilde, og skadelig for dyr, fisk og andre organismer når den brytes ned og havner i næringskjeden.

At plastemballasje tar mye plass i restavfallsbeholderen teller også. Men dit skal jo bare avfall det ikke finnes sorteringsordninger for.

Derfor; sørg for at grønnsekken er full neste gang det er henting, og knyt den igjen før levering.

Sorter og vinn Leverer du inn grønnsekken med navn og telefonnummer, er du med i trekninga av fine premier. Forleden vant ei jente fra MNAområdet en iPad som takk for innsatsen.

Prøv lykken, du også.

Renovasjonsgebyret blir 300 kroner billigere Når vi deler kostnadene ved MNAs virksomhet på antall abonnenter, ser vi grovt sett hva renovasjonsgebyret vil bli.

Mer effektiv drift, endret hentehyppighet og bedre sortering hos abonnenten er hovedårsakene til at renovasjonsgebyret i 2017 blir lavere. I gjennomsnitt faller gebyret knappe sju prosent eller drøye 300 kroner.

– En god del av årsaken til at gebyret faller, har sammenheng med at hentehyppigheten er endret, sier Asle Hasselvold, daglig leder i MNA. Nå hentes ikke avfallet like ofte som før. Nyordninga som trådte i kraft 1. oktober, ser ut til å fungere ganske godt allerede.

Avfallsmengden, som totalt sett øker, blir bedre sortert av abonnentene. Det betyr lavere kostnader i den videre behandlinga.

Samtidig gjør MNA stadig grep for å rasjonalisere drifta. – Det er en vedvarende, spennende og krevende jobb, legger Hasselvold til.

Drives godt Arne Flaat er relativt fersk som styreleder i MNA. Den tidligere direktøren i Helse Nord-Trøndelag synes at avfallsbransjen er spennende og at MNA utvikler seg i riktig retning. – Nå er det ikke lenger noe som heter søppel. Nå bruker vi ordet avfall – og alt avfall er i dag en ressurs på en eller annen måte. Særlig hvis det ikke blandes.

Eksempelvis ved at enkelte fraksjoner kan selges med gevinst, mens andre fraksjoner er billigere å bli kvitt fordi de er ensartet og bedre egnet til gjenvinning i en eller annen form på ulike anlegg.

Han legger til at hele avfallsbransjen er i stadig utvikling – og at det er viktig med ei drift som gir rom for nye investeringer.

Og det må til om MNA skal forbedre virksomheten ytterligere. Og da er viktig at vi møter forståelse både hos eierne – 13 kommuner, og hos avfallsprodusentene – du og jeg.

Daglig leder Asle Hasselvold og styreleder Arne Flaat sier at mer effektiv drift, endret hentehyppighet og bedre sortering gir lavere gebyr i 2017.

– Da er det et godt utgangspunkt at avfallsgebyret for første gang blir lavere enn foregående år.

Høvdingen for et rent Ytre Namdal og Bindal. Med faktisk ansvar fra 1991 og fram til i dag er Joar Hamland og hans Miljøservice Ottersøy AS å regne som en institusjon i seg selv.

JOAR har «flidd opp» i 25 år – Episoder og småpussige hendelser har det blitt en del av, ja.

Hører liksom med når vi har 5.000 delvis høyst ulike kunder å serve.

Både i ytternamdalen og på andre sida av nordlandsgrensa, melder renovatør og MNA-veteran nummer en, han Joar. Selvfølgelig med et smil.

– For eksempel hun på Salsbruket.

Som til sitt nokså faste tidspunkt ringte og lurte hvor søppelbilen ble av. Som regel var vi ikke så veldig langt unna. Heller ikke den gangen jeg med telefonrøret i handa først skled på trinnet og så havna

halvveis under bilen. Inne på gårdsplassen hennes...

Joar humrer igjen. Han trives jo med både folk og gode historier.

Det er nå mange år siden beboerne i Ytre Namdal fikk renovasjon i regi av MNA nærmest tredd ned over hodet.

Det meste har en tendens til å gå seg veldig godt til. I dag, høsten 2016, er ordningen en naturlig del av hverdagen.

Og for Hamland er kona Tove den han benevner som den reelle sjefen på kontoret i Ottersøy. Altså over det meste av det som handler om papirer og data, mens Joar fra plassen i andre kroken bokstavelig talt har sitt hjørne med diverse prosjekt og avtaler.

– 25 år med renovasjon i Ytre Namdal og Bindal har betydd mye forskjellig kontakt med kundene. Spennende og lærerikt, mener veteran Joar Hamland i dag.

18

– Her er gutan som i dag gjør jobben i Ytre Namdal og Bindal, sier en fornøyd nestor Joar Hamland. Signar Fuglstad (til venstre), Jan Ivar Strand og Jostein Kalvik (til høyre). Med sine åtte år er Jan Ivar den som har mest erfaring blant renovatørene på bilene.

Hva er status?

Anbudsperioder, hver på sju års varighet, har ligget til grunn for at Miljøservice Ottersøy AS og forløperen HT Renovasjon har hatt kontrakten opp mot MNA både i det nordvestre hjørnet av Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland.

Og Joar har fått være med på det hele; først i tospann med Trygve Torstad i HT. Fra prøveprosjekt med samling av matavfall, via diverse endringer til dagens renovasjonsordning. Som også innebærer praktiske endringer nå like inn til det siste. Hamland omtaler alle årene som svært lærerike og interessante.

– Du er ikke på topp i status med en slik jobb. Samtidig er jo tjenesten viktig for at hverdagslivet skal gå i orden. Selv kjørte jeg regionen i tre år; lærte meg alle rutene og «spesialitetene». Mente at det bare var rett og rimelig, forteller Joar – som også tenker at jobben har forandret seg betydelig.

– Før var det mye henting på trappa hos folk. Nå er det ordnet system med

egne dunker og bruk av tilpassede kjøretøy, sier veteranen i MNA-systemet.

Tre biler i fullt kjør I dag har Miljøservice Ottersøy tre utegående medarbeidere og like mange biler i sving. Trioen Jostein Kalvik, Signar Fuglstad og Jan Ivar Strand opererer de ulike rutene for 5.000 abonnenter.

Det betyr mange kilometer i løpet av et år, over 40.000 for bilen som går lengst, men enda flere stopp.

– I forhold til kjørelengden blir det mange driftstimer på motoren. Dette er en jobb som krever mye stopping, gåing og løfting, sier Signar på vegne av trioen. I alle de fire kommunene er det mange stikkveier og kroker, mens Nærøy med sitt areal virkelig er «storkommunen» midt i anbudsområdet.

Omlastingsstasjonen på Solsiden ved Kolvereid er møtepunktet for alle rutene og bilene. Her går avfallet fra Ytre Namdal og Bindal i kontainere før neste etappe i regi MNA er til Overhalla.

Renovatør Joar Hamland, her med kona Tove – «sjefen» på kontoret i Ottersøy – har gjennom 25 år blitt til en sann nestor i bransjen.

Som underleverandører siden tidlig på 90-tallet står de med mest erfaring i MNA-området.

– Gutan gjør en stødig og bra jobb Fra 1. oktober ble det igjen endringer i hentemønsteret, men vi regner med at det meste fortsatt skal gå seg til. Vi skal ikke framheve oss selv, men dette er jo også en utgave av «hverdagens helter», mener Joar.

Som i sin tid som praktisk utøver også opplevde en og annen hyggelig hilsen på kassene. Godt ment – og på ingen måte noe søppel.

TEKST OG FOTO: TOM LYSØ

Ikke kast det andre kan bruke Det begynte med at to par ski og slalåmstøvler, en bokreol, en litt sliten sofa og noen andre gjenstander ble plassert i en liten container på Stormyra. Dette var gjenstander som var dumt å kaste hvis noen hadde bruk for dem. Noen år senere har tilbudet vokst og blitt svært populært. Nå finner du «Gi og ta-bua» til MNA både på Stormyra og Rørvik.

Gi og ta-sjef Snefrid Løvås har stadig voksende besøk i bua.

ANSTENDIG TA BU: – Her er det bare å komme og forsyne seg. Det melder fra venstre Ove Sneisen, Tor Roger Hansen og Roger Knutsen som alle er tilknyttet avfallsmottaket ved Ytre Namdal Vekst i Rørvik.

SKATTKAMMER: Mye forskjellig er samlet i de to «Gi og ta-buene» i Rørvik.

RØRVIK: Ove Sneisen og hans kolleger i Rørvik overprøver ikke folk når de vil kvitte seg med noe.

Men de har øynene åpne for gjenstander som er så vidt bra, at det kanskje kan gis videre liv i en annen sammenheng...

YN Vekst driver også tilsvarende avfallsmottak på Kolvereid, men av praktiske årsaker er «Gi og ta» ordnet bare i Rørvik.

Sneisen viser inn i «Gi og ta-bua». Her finnes «dingser», kopper og kar, sportsog fritidsutstyr, diverse møbler og en mengde andre saker å plukke i. Helt fritt og gratis. Bare å forsyne seg, for de som ser seg hag i noe som andre har latt gå.

Og så det bare er nevnt – ikke bare småting.

Nylig sikret noen seg flere helt greie skinnstoler til sitt formål.

20

MNA er oppdragsgiver for gjenvinningsstasjonen ved YN Vekst. «Gi og ta-bua» er et ganske ferskt tilbud på siden av den store strømmen utrangert materiell som sorteres rett i respektive containerne. For det hender så ikke rent sjelden at folk står med noe mellom hendene som vitterlig er for godt til å kastes.

– Bra at et slikt tilbud finnes. Vi tenker det også handler litt om gjenbruk og at ikke alt trenger å gå rett i containeren, sier Tom Roger Hansen og Roger Knutsen som er to av de andre som betjener det populære tilbudet mandag og onsdag. Køa av folk, biler og hengere som vil levere er gjerne stor.

– Om noen ser at de vil kvitte seg med noe som andre kan ha interesse av, må de gjerne ta turen hit, sier Ove Sneisen.

Rent praktisk legges det opp til en viss rotasjon i «tilbudet». Blir saker og ting liggende en tid uten at noen viser interesse, så er det ingen bønn: Da blir en av containerne på andre siden av plassen absolutt siste stopp...

uke r b n a k m e v H ene? n o j s a t s s g n i gjenvinn

Hvem kan br gjenvinnings uke stasjonen RULLE?

Det er ingen tvil om at gjenvinningsstasjonene til MNA er svært populære. Det vitner den stadig økende bruken om. Både rundt om i kommunene og hos dem som benytter seg av Rulle – den mobile gjenvinningsstasjonen som betjener områder med spredt befolkning.

Sånn gjør vi det her Bruk av gjenvinningsstasjonen er et tilbud til private husholdninger som har betalt renovasjonsgebyret.

Det innebærer at du fritt kan levere vanlig husholdningsavfall – inntil et visst volum. Det betyr at det går ei vektgrense på 3,5 tonn på biler med og uten tilhenger. Legg merke til at du ikke kan benytte traktor, firmabiler eller lastebiler for å levere husholdningsavfall. Slikt avfall klassifiseres som næringsavfall. Men også næringsdrivende kan levere avfall, da mot betaling etter vekt på avfallet.

På gjenvinningsstasjonene, hos kommunene og MNA kan du få en kortfattet infobrosjyre om de mulighetene og begrensningene som gjelder. Spesielle regler gjelder for næringsavfall. Ta med en brosjyre neste gang du er innom! Du kan også finne utfyllende informasjon på www.mna.no.

ÅPNINGSTIDER

Last rett – det er lurt Effektiv bruk av gjenvinningsstasjonen starter egentlig før du legger avgårde med avfallet du vil bli kvitt. For at oppholdet ved containerne skal bli kortest mulig og ventetida for andre ikke skal bli for lang, er det lurt å ikke legge avfallet hulter til bulter på tilhengeren, men heller sortere litt på forhånd. Tenk litt på det før neste gang du besøker oss.

Gjenvinningsstasjoner

VINTER (oktober– t.o.m. mars)

Høylandet

Tirsdager i partallsuker kl. 1500 –1800

Grong

Torsdager kl. 1500–1800

Jøa (Rulle)

Tredje torsdag i måneden kl. 1630–1830

Namdalseid

Onsdager i partallsuker kl. 1500 –1800

Flatanger

Tirsdager i oddetallsuker kl. 1500–1800

Noter deg for øvrig at:

Osen

Torsdager i partallsuker kl. 1500–1800

• du ikke kan benytte tilhengere med tipp

Roan (Rulle)

Tredje mandag i måneden Bessaker kl. 1100–1300 • Roan kl. 1500–1700

Stormyra

Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 0800–1500 Mandager kl. 0800–1800

Leka (Rulle)

Andre tirsdag i måneden kl. 1430–1730

Terråk (Rulle)

Mandag i oddetallsuker kl. 1500–1800

Vikna

Mandager kl. 1500 –1800 • Onsdager kl. 1500–1800

• det ikke er anledning til å ta med seg gjenstander som er kastet i containerne

Nærøy

Tirsdager kl. 1500 –1800 • Torsdager kl. 1500–1800

• du må følge oppmerket og skiltet kjøremønster

NB! Det er ikke lenger anledning til å betale kontant på Stormyra.

Du kan velge mellom å betale med kort eller å få faktura.

Et annet råd er også å unngå å samle ulikt avfall i svartsekken.

Det tar lang tid å sortere det som etter hvert dukker fram derfra.

MNA vil derfor om ikke lenge tilby blanke poser som gjør sorteringa enklere for deg.

• du ikke kan rygge inntil rampen • du slår av motoren ved all stans eller parkering • du selv må losse av avfallet, men at vi hjelper deg med større/tyngre gjenstander • røyking og all bruk av ild er forbudt • barn under ti år skal sitte i bilen under oppholdet

• MNA ikke har ansvar for skader, punkteringer eller tilgrising av kjøretøyet under oppholdet på gjenvinningsstasjonen

Gå sammen om felles løsninger Synes du at antall avfallsbeholdere begynner å bli høyt? Tar beholderne for mye plass? Du er trolig ikke alene – men mange steder finnes det muligheter for å begrense antallet.

Stikkordet er fellesløsninger.

Torkel Nesser er ansvarlig for fellesløsningene i regi av MNA. Han har mange gode argumenter for at det kan fungere godt.

Erfaringene er gode. Andre steder ser vi at det kan være et stort antall beholdere, tre for hver abonnent, som i sum tar mye plass og ofte ikke er særlig fint å se på.

for renovatøren. Nesser oppfordrer derfor alle til å tenke gjennom om ikke et nabosamarbeid om avfallsbeholderne vil være gunstig.

– Mange borettslag og sameier har allerede etablert slike løsninger. Noen med større beholdere, noen med containere på bakkenivå – og andre med nedgravde beholdere, sier han – og legger til: – Særlig i ny og tett bebyggelse har man allerede i planleggingsfasen gjort plass for fellesløsninger.

Færre beholdere Det er i slike tilfeller MNA påpeker at fellesløsninger bør være et godt alternativ.

Heller fire store beholdere enn 12 små, for å si det sånn. Du kan godt kalle det en vinn-vinn-løsning: Mindre plasskrevende for abonnentene og mer effektiv henting

– Ta derfor kontakt med oss, slik at vi kan diskutere mulighetene for en forbedring, oppfordrer Nesser – som også åpner for at det i enkelte tilfeller kan la seg gjøre med hyppigere henting av avfallet hvis det er den beste løsninga.

Batte vekkes til live?

Trodde du at Batte Batterisamler, kjent for mange namdalinger for et par tiår siden, var død og begravet? Da tar du feil, han har bare ligget i dvale. For nå kan det bli aktuelt å vekke den populære figuren og gjøre ham kampklar.

Vi skal ikke rekapitulere livshistorien til Batte – bare minne om at han var hærfører og kampanjefigur da alle kommuner i Midt-Norge gikk sammen om å bli kvitt datidens mange skadelige batterier – som ofte havnet i restavfallet og bidro til stor skade på miljøet. Årsak: Innholdet av tungmetaller som ikke brytes ned.

I de senere årene har mange «vanlige» batterier blitt forbedret og representerer ingen mulig skade. Men antallet ladbare batterier, som representerer en miljøfare, har økt betydelig. Dessuten har antallet produkter med lademuligheter nærmest eksplodert. I tillegg har vi en rekke typer

22

knappcellebatterier som også inneholder skadelige stoffer. For mange er det vanskelig å vite hvilke typer batterier som kan kastes i restavfallet og hvilke som skal returneres til forhandler eller leveres på gjenvinningsstasjonen. Og denne usikkerheten gjelder ikke bare i Norge, men i hele Europa. Derfor har en relativt ny EU-forskrift slått fast at alle batterier, uansett type, skal samles inn.

En rekke avfallsselskaper i Midt-Norge og på Sør-Helgeland vurderer nå hvordan EU-forskriften skal følges opp i praktisk handling. Og det er her Batte Batterisamler kan få nytt liv – som kampanjefigur i en ny ordning for batteriretur.

Det må finnes en løsning for å hindre at skadelige batterier skal havne på avveie.

Hvert år kastes om lag 50 millioner lyspærer her i landet. Bare ti prosent blir samlet inn.

Lyspærer er ikke restavfall Alle lyspærer – fra lysrør til juletrepynt, halogenpærer, sparepærer og ledlys – inneholder miljøgifter.

De skal derfor samles inn og slett ikke kastes i restavfallet eller andre steder. I lyskilder som returneres, blir miljøgiftene tatt hånd om på en trygg måte.

Ved å returnere brukte lyspærer, sparer du derfor miljøet for både farlige utslipp

og unødvendig ressursbruk. Du kan levere brukt lysutstyr i butikker som selger slike, eller på de kommunale miljøtorgene. Det koster ikke noe å levere inn brukte lyskilder, siden kostnadene med retur er innbakt i prisen du betaler ved kjøp.

Lyspærer av ulikt slag og lysrør må ikke knuses, men leveres hele og sorteres som EE-avfall.

Snart tennes tusen julelys I mange år kunne vi se de tradisjonelle adventsstakene i mangt et vindu – eller kanskje også ei julestjerne med lyspære inni. Et hyggelig syn. Snart skal veldig mange av oss i tillegg dekorere trær, verandaer og husvegger med ulike typer lyslenker. Hyggelig det også.

Samtidig er det for mange en kilde til irritasjon. Hvem av oss har ikke kjøpt ei lyslenke – for året etter å måtte innse at knappe halvparten virker? Uten at det finnes mulighet til å erstatte pærene. Løsning: Vi kjøper ei lenke til. Så er problemet ute av verden til neste jul.

Vi i MNA vil ikke være negative lyseslukkere, men er fristet til å tenke at begrepet bruk og kast er snublende nært. Det er derfor lurt å kjøpe lenker hvor pærer kan erstattes eller lenka forlenges.

Og hvis produktet er av en slik beskaffenhet at det må kastes, er det ikke bare å hive det i restavfallet. Riktig mottaker av slike lenker, lyspærer, ledlys, lysstoffrør og innsatser er enten utsalgsstedet eller gjenvinningsstasjonen i din kommune.

Alle har glede av et miljø uten forsøpling

DU KAN IKKE LURE NATUREN Utgiver: MNA, tlf. 74 28 17 60 • www.mna.no • Tekst, foto og layout: Trio Media