Nte årsrapport

ÅRSRAPPORT

2009

SENTRALE HENDELSER i 2009

INNHOLD Sentrale hendelser 2009 . . . . . . .

Styrets beretning

.............

Nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Regnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontantstrømoppstilling

.......

Revisjonsberetning . . . . . . . . . . . .

Forretningsområder . . . . . . . . . . .

Er elbil framtida? . . . . . . . . . . . . .

Bredde og topp like viktig for NTE Nord-Trøndelags eget lille oljefond NTE-butikken – alt på ett sted . . .

Vår virksomhet i Midt-Norge . . . .

Styrende organer . . . . . . . . . . . . .

3 4 16 17 20 32 33 34 42 44 46 48 49 50

• NTE blir sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøstandarden ISO 14001.

• Strømforsyningen i Ytre Namdal styrket gjennom en investering på 100 millioner kroner i ny Rørvik transformatorstasjon.

• NTE selger sin eierandel i ScanWind Group på 18,45 % til det amerikanske selskapet GE Energy for 20 millioner kroner.

Den svenske hovedaksjonæren i ScanWind, Morphic Technologies AB, selger også sine aksjer til GE Energy.

• Styret vedtar ommstillingstiltak som berører rundt 100 ansatte, først og framst i NTE Elektro og NTE Handel.

• Islands tidligere president Vigdis Finnbogadottir avduker skulpturen “Fugl Føniks” av den islandske kunstneren Erlingur Johnson foran NTEs hovdkontor.

• NTE, sammen med Østfold Energi, kjøper kraftverkene Siso og Lakshola i Nordland av Orkla.

3

STYRETS beretning

Konsernets virksomhet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, bygging og drift av infrastruktur for energi og telekommunikasjon, elektroentreprenørtjenester, omsetning av elektriske forbruksartikler, VVS-tjenester og kurs og opplæring innenfor nettdrift. Forretningskontoret ligger i Steinkjer kommune.

NTEs eier legger til grunn et langsiktig perspektiv for sitt eierskap, med et finansielt, industrielt og regionalt formål for utviklingen av konsernet.

Finansielt skal NTE ta vare på og videreutvikle eierens verdier i selskapet og oppnå langsiktig og god avkastning gjennom effektiv og forretningsmessig drift. Industrielt skal konsernet være en kunde- og markedsorientert bedrift som leverer gode produkter, tjenester og infrastruktur til kundene. På basis av forretningsmessig drift skal NTE utøve en aktiv samfunnsrolle og bidra til utviklingen av Nord-Trøndelag. Denne rollen bygger på at konsernets hovedkontor ligger i Nord-Trøndelag, kontroll over egen utvikling, kapital og kompetanse, et solid økonomisk fundament og en sterk markedsmessig posisjon i regionen.

4 ÅRSRAPPORT 2009

Visjon NTE sin visjon slår fast en tydelig kundeog markedsorientering:

“Best på det vi gjør – for våre kunder” Verdier NTE og NTEs ansatte skal kjennetegnes av kjerneverdiene nærhet, pålitelighet og åpenhet, ved at vi er opptatt av kundens behov, leverer produkter og tjenester til avtalt tid, pris og kvalitet og oppmuntrer til nye ideer og løsninger.

Utvikling i 2009 Styret har i 2009 i særlig grad viet lønnsomhet og omstilling i NTE-konsernet oppmerksomhet.

Som et ledd i omstillingsarbeidet vedtok styret å sette i gang forberedelser for mulig salg av NTE Elektro AS og NTE Handel AS etter at begge forretningsområdene over år har vist negative resultater. På grunnlag av et omfattende internt arbeid, besluttet styret å beholde de to forretningsområdene, men med klare krav om umiddelbare forbedringstiltak og positive resultater i løpet av de nærmeste årene. NTE Elektro er omorganisert i markedsområder og med sterkere fokus på servicemarkedet. I tillegg er NTE Entreprise skilt ut som eget, heleid datterseselskap og avdeling for produksjon av elektrotavler er solgt. NTE Handel er blant annet tilført nye oppgaver, som kundeog markedskanal for alle NTEs produkter og tjenester, i tillegg er ett elektroverksted solgt og ett er avviklet. Bemanningen i de to selskapene er redusert og tilpasset markedet. Dette har skjedd

så å si utelukkende gjennom frivillige ordninger, der ansatte er tilbudt ulike former sluttpakker eller jobb i andre deler av NTE. Ansatte over 58 år har vært skjermet mot oppsigelser. Disse er i stedet overført til et nyetablert jobbendringssenter, som påtar seg ulike oppdrag internt i NTE-konsernet.

Til sammen er årsresultatet i 2009 belastet med 40 millioner kroner i omstillingskostnader.

2009 ble også preget av krevende tekniske og driftsmessige utfordringer i Hundhammerfjellet FoU-park. Dette har resultert i nedskrivinger av vindturbinder og infrastruktur på til sammen 215 millioner kroner i 2009.

NTE solgte i 2009 de siste 18 prosent av aksjene i ScanWind til GE Energy, samtidig som svenske Morphic AB solgte sin eierandel til samme selskap.

NTE har inngått en fireårig samarbeidsavtale med GE Energy om Hundhammerfjellet FoU-park.

NTE har tatt initiativ til å etablere et bygdefiberprosjekt i Nord-Trøndelag. Målet er, sammen med andre interessenter, å tilby fiberbasert kommunikasjon også i områder som ikke er kommersielt lønnsomme. Namsskogan kommune er eksempel på en kommune og Forradal i Stjørdal er eksempel på lokalsamfunn som er i ferd med å få eller har fått moderne kommunikasjonsinfrastruktur. I de områder som vurderes som lønnsomme for fiberbasert infrastruktur, har utbyggingsarbeidet fortsatt i Nord-Trøndelag, og særlig i Trondheim, som vurderes å være et viktig markedsområde for NTEs bredbåndssatsing.

NTEs kraftproduksjon er ytterligere styrket i løpet av året som er gått, gjennom kjøpet av de to kraftverkene Lakshola og Siso i Salten i Nordland.

Kjøpet er gjennomført gjennom selskapet Norsk Vannkraftproduksjon, som eies likt av NTE og Østfold Energi. Kraftverkene ble overtatt formelt fra 4.1. 2010.

Hele konsernet er nå sertifisert etter ISO 9001 (kvalitet) og 14001 (miljø, gjelder ikke butikkvirksomheten), sertifiseringene anses som viktige redskaper i den videre kvalitetsutvikling og miljøsikring i selskapet.

Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding konsern Forretningsåret 2009 er gjort opp med et resultat for konsernet NTE før skatter på 255 millioner kroner, mot 588 millioner kroner i 2008. Etter skatter utgjør årsresultatet 21 millioner kroner mot 223 millioner kroner året før.

Driftsresultatet er også i 2009 preget av en kraftpris som ble vesentlig lavere enn i 2008.

I tillegg trekkes årsresultatet ned som følge av en betydelig nedskriving av verdiene i Hundhammerfjellet FoU-park og av aksjeverdiene i telekommunikasjonsselskapet Ventelo.

ÅRSRAPPORT 2009

5

Omsetning og driftsresultat Konsernet hadde i 2009 en omsetning på 3 080 millioner kroner, mot 3 453 millioner kroner i 2008. Driftskostnadene ble totalt 2 669 millioner kroner i 2009.

Egenkapitalen per 31. desember 2009 var 2 219 millioner kroner mot 4 369 ved utgangen av 2008. Fri egenkapital i NTE Holding AS er 1 685 millioner kroner per 31. desember 2009.

Konsernet har en egenkapitalprosent 28.

Konsernets driftsresultat ble 411 millioner kroner, mot 751 millioner kroner i 2008.

Styret vurderer konsernets finansielle ressurser som gode.

Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 614 millioner kroner i 2009 mot 877 millioner kroner i 2008. Etter fradrag for netto kontantstrøm fra investerings- og finansieringsaktiviteter, ble konsernets likviditetsbeholdning redusert med 455 millioner kroner.

Likviditet Bankinnskudd, kontanter og markedsbaserte obligasjoner og sertifikater utgjorde 554 millioner kroner per 31. desember 2009. Tilsvarende i 2008 var 1 008 millioner kroner.

Netto finansposter Konsernets netto finanskostnader ble 156 millioner kroner. Konsernets langsiktige rentebærende gjeld var 4 668 millioner kroner inklusive et ansvarlig lån på 2 000 millioner kroner fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det vesentligste av gjelden er rentesikret, slik at konsernets finansresultat bare i begrenset grad endres ved endringer i markedsrenten.

Skatter Konsernet hadde en skattekostnad på 234 millioner kroner mot 365 millioner kroner i 2008.

Balanse og likviditet De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde ved årsskiftet 7 895 millioner kroner. Av dette utgjorde varige driftsmidler 5 121 millioner kroner.

6 ÅRSRAPPORT 2009

Investeringer Konsernet har i 2009 investert 455 millioner kroner i varige driftsmidler. I tillegg er det investert 160 millioner kroner i finansielle anleggsmidler.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS For Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, konsernets morselskap, er forretningsåret 2009 gjort opp med et årsresultat etter skatt på 199 millioner kroner.

Resultatdisponering Årsresultatet i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS på 199 millioner kroner foreslås overført til annen egenkapital.

Rente på ansvarlig lån og frikjøp av konsesjonskraft til eieren og kommunene Utbyttemodellen til Nord-Trøndelag fylkeskommune er endret etter at fylkeskommunen vedtok å omgjøre to milliarder av NTEs egenkapital til ansvarlig lån. Dette gir en renteutbetaling til fylkeskommunen på 150 millioner kroner i 2010.

I 2009 ble det utbetalt et utbytte på 170,4 millioner kroner.

I 2009 betalte NTE 15,2 millioner kroner til Nord-Trøndelag fylkeskommune i frikjøp av konsesjonskraft, samt 11 millioner kroner i garantiprovisjon. Frikjøp av konsesjonskraft til kommuner som har kraftproduksjon, utgjorde 12,4 millioner kroner.

Finansforvaltning NTE følger “Reglement for finansforvaltning for Nord-Trøndelag fylkeskommune”. Det innebærer at den finansielle forvaltningen gjennomføres etter en lavrisikostrategi. NTE har derfor ikke finansplasseringer i aksjer, aksjefond m.v.

Plasseringer i enkeltpapirer skal spres på flere utstedere ut fra gitte forutsetninger, og ingen utsteder må ha dårligere rating enn BBB. Alle plasseringer i verdipapirer skal være pålydende i norske kroner. Etter at uroen i finansmarkedet påførte konsernet et urealisert tap på 33 millioner kroner i 2008, har obligasjonsporteføljen i 2009 gitt en realisert og urealisert gevinst på 23 millioner kroner. I tillegg er det inntektsført 20 millioner kroner i renteinntekter på obligasjonene.

Lån NTE har i løpet av året økt rentebærende gjeld med 1 701 millioner kroner hvorav 2 000 millioner kroner er et ansvarlig lån mot Nord-Trøndelag fylkeskommune. NTE har valgt langsiktighet i sin finansiering, slik at de fleste lån opptas med lange løpetider.

Finansiell risiko Markedsrisiko NTE reduserer valutarisikoen ved å sikre kontrakter i utenlandsk valuta via terminhandler.

Alle framtidige fastpriskontrakter, salg og kjøp av kraft, blir valutasikret ved kontraktsinngåelse.

Alle låneopptak er i norske kroner. NTE er i en viss grad eksponert av rentenivået og har rentebindinger på de enkelte lån i låneporteføljen fra en måned til ti år.

Kredittrisiko Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser, anses å være forholdsvis liten. NTE har en meget stor kundemasse, kravene er dermed godt spredt på mange kunder.

Likviditetsrisiko Likviditeten i selskapet vurderes som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. Forfallstidspunkter for kundefordringer opprettholdes, og plasseringer skal fortsatt være i papirer med stor likviditet. NTE har høy kredittverdighet, og konsernets likviditetsrisiko vurderes derfor som lav.

ÅRSRAPPORT 2009

7

Personale og organisasjon Ved utgangen av 2009 var det 974 medarbeidere i konsernet, en nedgang fra 1 012 ved forrige årsskifte. Arbeidsstokken utgjør 913 årsverk, en reduksjon på 51 årsverk.

Av medarbeiderne var 166 kvinner. Det er et mål for selskapet å øke andelen kvinner, både blant ledere og øvrige ansatte. Konserndirektør for IKT, Kristin Selvaag, ble i 2009 første kvinne i NTEs konsernledelse. I konsernets HR-strategi slås det fast at NTE ved rekruttering av nye medarbeidere, skal legge vekt på likestilling mellom kjønnene og likebehandling av søkere uavhengig av kulturell/etnisk bakgrunn. I tråd med formålet i diskrimineringsloven og tilgjengelighetsloven, søker NTE å unngå enhver form for diskriminering.

Det ble i 2009 tatt inn ti nye lærlinger, slik at det ved utgangen av året var 30 lærlinger, en av disse var kvinne.

Søkningen på eksternt utlyste stillinger tyder på at NTE innenfor de fleste yrkesgrupper oppfattes som en attraktiv arbeidsplass. Konkurransen om personell med teknisk utdannelse innen enkelte fagområder og geografiske områder, synes imidlertid å bli større. Lærlingordningen er et viktig ledd i rekrutteringsarbeidet. For å styrke rekrutteringen ytterligere, har NTE i flere år også tatt inn traineer, både på egen hånd og i samarbeid med andre bedrifter. NTE samarbeider tett med universitet og høgskoler om videre- og etterutdanning.

8 ÅRSRAPPORT 2009

Helse, miljø og sikkerhet NTE legger vekt på at alle ansatte skal ha et godt og trygt arbeidsmiljø, der sikkerhet er integrert i alle deler av bedriftens aktiviteter.

Arbeidsmiljø NTE har i 2009 revidert internkontrollsystemet, med den hensikt å redusere dokumentmengden og systematisere risikokontroll, opplæring og dokumentasjon.

NTE er nå sertifisert etter ISO-standardene ISO9001 (kvalitet), og ISO14001 (miljø). Denne prosessen har også satt fokus på HMS og de systemer som skal brukes til overvåking og dokumentasjon innen fagområdet.

Sykefravær i konsernet økte i 2009 fra 4,9 til 5,2 prosent, mens målet var et sykefravær på 4,5 prosent innen utgangen av 2009. NTE har som mål å beholde arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Med tett oppfølging og kartlegging av restarbeidsevne, har flere arbeidstakere gått over i graderte uførepensjoner, og kan derfor greie seg lenger i jobb. På grunn av mangel på kvalifiserte søkere til ledige stillinger, er det i løpet av året ikke ansatt personer som har redusert funksjonsevne. NTE har en gjennomsnittlig pensjoneringsalder målt over en femårs periode på 63,4 år, dette er over målet på 63 år.

I 2009 hadde NTE 23 personskader. Sju skader førte til fravær og 17 skader førte ikke til fravær.

Antall fraværsdager på grunn av skade var 113 dager.

Ytre miljø NTE har i løpet av året gjennomført miljøsertifisering av hele konsernet, unntatt butikkvirksomheten, etter miljøstyringsstandarden ISO 14001. Miljøpolitikken står fast og sier at vi skal redusere de negative påvirkningene på miljø og mennesker som bedriftens virksomhet gir opphav til og virke for en bærekraftig utvikling på alle plan.

Styret legger til grunn at all energiproduksjon og -distribusjon har miljøulemper. NTEs energiproduksjon og -distribusjon skal ta hensyn til både forsyningssikkerhet, konkurransedyktighet og miljø. Disse hensynene kan være i motstrid med hverandre. Forsyningssikkerheten er grunnleggende – svikter denne, er det fare for at så vel miljøhensyn som konkurransedyktighet svekkes.

NTEs energiproduksjon er basert kun på fornybare ressurser som vannkraft og vindkraft.

Utbyggingen og drift av produksjonsanlegg medfører imidlertid inngrep i og påvirkning av naturen. Gjennom de ulike konsesjoner er NTE pålagt å ta hensyn til miljøet, både i forbindelse med utbygging og ordinær drift.

Dette skjer blant annet gjennom frivillige og pålagte tiltak som minstevannsføring, bygging av terskler i elver, utsetting av fisk og tilpasning av kraftlinjetraseer til terrenget.

NTE har et overordnet mål om å etablere nye produksjonsanlegg for å skaffe til veie mer fornybar energi.

Bedriftens ledningsnett utgjør en estetisk påvirkning av miljøet. Alternative løsninger, som å legge jordkabler i stedet for luftlinjer vurderes, men medfører betydelige merkostnader på høye spenningsnivå. I boligområder søkes alltid nye linjer utført som jordkabelanlegg.

Alle selskaper i konsernet har miljømål innarbeidet i årlige handlingsprogram, og budsjett for de vesentlige miljøaspekter som kan knyttes til selskapets virksomhet.

NTE har 425 kjøretøy i daglig tjeneste for å kunne utføre service og vedlikeholdsarbeid til våre kunder og i egne anlegg. Til sammen med utslipp til luft fra egen transporter, gir virksomheten også opphav til ikke ubetydelige mengder avfall.

Den største direktekilden til utslipp av klimagasser fra NTEs virksomhet er kjøring med firmaets biler, som utgjør 84 prosent det totale utslipp av klimagasser fra virksomheten. Trenden viser en økning på 1,8 prosent fra 2008 til 2009.

Beredskap Styret er opptatt av å sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i Nord-Trøndelag.

NTE er i beredskapsarbeid særlig opptatt av å sikre forsyningssikkerheten gjennom god drift og gjenoppretting under ekstraordinære forhold, og ha tilstrekkelige beredskapsressurser i form av personell og kompetanse.

ÅRSRAPPORT 2009

9

Omdømme og profil NTE legger vekt på å ha et godt omdømme.

Grunnlaget for et godt omdømme legges gjennom etterlevelse av kjerneverdiene nærhet, pålitelighet og åpenhet. NTE har et godt omdømme, og målinger viser at kjennskapen til selskapet øker betydelig i nye markedsområder, som Trondheim.

NTE startet høsten 2009 arbeidet med å utvikle en ny grafisk profil for selskapet. Den nye profilen, som implementeres våren 2010, skal i større grad enn i dag vise mangfoldet i konsernets produkter og tjenester.

NTE ble i 2009 omtalt i vel 500 oppslag i media, hovedsakelig i trønderske medier, men også i nasjonale. Omtalene har først og fremst dreid seg om kraftpris og bredbånd.

Eierskap og virksomhetsstyring Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Selskapet styres etter bestemmelser i aksjeloven, vedtekter og andre styringssignaler gitt av eieren. Det er etablert bedriftsforsamling med 36 medlemmer valgt av eieren og 18 valgt av ansatte i konsernet.

Det er etablert gode rapporteringsrutiner mellom de ulike datterselskaper, bedriftens ledelse og styret. De styringssignaler som eieren har gitt konsernet, skal også være styrende for virksomheten i datterselskapene og virksomheter under datterselskapene.

10 ÅRSRAPPORT 2009

Forretningsområder NTE Energi AS NTE Energi AS omfatter energiproduksjon, engrossalg av elektrisk kraft, utvikling av ny energi og drift av og beredskap i produksjonsanlegg og linjenett.

NTE Energi AS oppnådde i 2009 et resultat etter skatt på 142,3 millioner kroner.

Samlet brutto produksjon for NTEs kraftstasjoner og vindparker i 2009 var 3 316,5 GWh. Det ble benyttet 28,2 GWh til pumping. Dette gir en netto produksjon på 3 288,3 GWh som er 98,2 prosent av beregnet middelproduksjon (3 345 GWh). Årets vindkraftproduksjon ble på 89,7 GWh mot 80,8 GWh i 2008.

Hundhammerfjellet FoU-park er bygd gjennom en samarbeidsavtale mellom NTE, Enova og ScanWind. De totale innvesteringene i FoU-parken er på 672 millioner kroner, hvorav 40 millioner er statlig utviklingsstøtte. Det har i 2009 vært tekniske utfordringer med parken. Grunnet lavere produksjon, økte driftskostnader, tilbakebetaling av Enova-tilskudd og havari av enkeltkomponenter, skrives verdien av Hundhammerfjellet FoU-park ned med 215 millioner for 2009. NTE har tegnet en avtale om et fireårig samarbeidsprogram på Hundhammerfjellet med GE-Energy for videre optimalisering av vindturbinene.

Midlere elspotpris for NO2 (Trøndelag og Møre og Romsdal) ble 31,09 øre per kWh i 2009, mens systemprisen ble 30,64 øre per kWh. Tilsiget til NTEs magasiner utgjorde i 2009 over 99 prosent av beregnet normalårstilsig.

Magasinfyllingen var ved årets start 200 GWh lavere enn normalen, ved utgangen av året var magasinfyllingen 180 GWh under det normale.

Etterspørselen etter ren og fornybar energi øker internasjonalt, ut fra dette synes forretningsområdets framtidsutsikter gode. Selskapet har flere kraftprosjekter under planlegging eller til godkjenning hos offentlige myndigheter. Gjennom eierskapet i Norsk Vannkraftproduksjon AS har NTE Energi økt vannkraftproduksjonen ved kjøp av to kraftanlegg i Salten i Nordland på totalt rundt 1 TWh. Norsk Vannkraftproduksjon eies sammen med Østfold Energi AS med 50 prosent eierandel på hver.

beregning av inntektsrammen gjennomfører NVE en effektivitetsmåling av nettselskapene.

For 2009 fikk NTE Nett AS effektivitetsprosent på 115,4, en økning fra 2008, da tilsvarende tall var 108,8 prosent. NTE Nett AS er i dag et av landets mest effektive nettselskaper.

NTE Nett står de kommende årene foran betydelige investeringer i fornying av linjenettet, og har bygd opp en organisasjon med kompetanse og kapasitet til å ivareta de oppgavene som kommer.

NTE Elektro AS NTE Elektro AS omfatter elektroinstallasjoner, elektroentrepriser og VVS. Total omsetning i NTE Elektro ble 358 millioner kroner, som ga et negativt årsresultat på 31 millioner kroner.

NTE Nett AS NTE Nett AS har ansvaret for strømnettet og tilknyttet virksomhet innenfor monopoldelen av NTE. Nettselskapets inntekter reguleres av Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom inntektsrammer som defineres på selskapsnivå.

Selskapets resultater skapes via effektiv drift og kostnadsstyring.

Ved siden av at 2009 generelt var et krevende år for bransjen, har NTE Elektro gjennomført et omfattende omstillingsarbeid. Målet for arbeidet har vært å skape positivt resultat gjennom en mer markedstilpasset organisasjon. Omstillingsarbeidet har bestått i nedbemanning, salg av virksomhet og utskillelse av entreprisevirksomheten i eget selskap. Omstillingen belaster regnskapet for 2009 med engangskostnader på 30 millioner kroner.

NTE Nett AS hadde i 2009 en inntektsramme på 553,1 millioner kroner og fikk et resultat etter skatt på 64,3 millioner kroner. I forbindelse med

Også i 2010 ventes markedet å bli vanskelig.

På den annen side forventes omstillingene som er gjennomført, å gi positiv resultateffekt.

ÅRSRAPPORT 2009

11

NTE VVS AS NTE VVS AS er et heleid datterselskap i NTE Elektro AS. VVS-selskapets resultat i 2009 ble minus 3,1 millioner kroner etter skattekostnad.

Omsetningen var 39,8 millioner kroner, en nedgang på mer enn 23 millioner kroner fra året før. Fallet i omsetningen kan for en stor del tilskrives konkurs hos byggherre og redusert aktivitet og færre oppdrag i byggebransjen.

NTE Marked AS (konsern) Det meste av NTEs markeds- og kunderettede virksomhet er samlet i NTE Marked AS. Selskapet omfatter avdelingene kraftsalg og kundeservice og de heleide datterselskapene NTE Handel AS og NTE Bredbånd AS. Det legges ikke fram eget konsernregnskap for NTE Marked AS. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Gjennom en effektiv ressursutnyttelse skal kundene tilbys produkter og tjenester levert til konkurransedyktige priser og riktig kvalitet.

Selskapet har dessuten et koordinerende ansvar for NTE-konsernets salgs- og markedsstrategier.

Regnskapet for NTE Marked AS omfatter kraftsalg og kundeservice. NTE Handel AS og NTE Bredbånd AS legger fram separate regnskaper.

NTE Marked AS NTE Marked hadde i 2009 en omsetning på 847,4 millioner kroner og et negativt resultat

12 ÅRSRAPPORT 2009

etter skatt på 7,4 millioner kroner. Resultatet preges av et anstrengt kraftmarked på slutten av 2009.

Kraftsalgsvirksomheten omsatte 2 345 GWh elektrisk kraft, 137 GWh av dette ble levert til kunder utenfor Nord-Trøndelag.

Kundesenteret drives i balanse, og tilbyr kunderettede salgs- og servicetjenester for alle NTEs virksomheter.

Selskapet har utarbeidet en helt ny forretningsstrategi, som innebærer en mer offensiv satsing på salg og markedsføring de kommende årene. Som ledd i denne strategiplanen, er det forelått å fusjonere NTE Bredbånd AS og NTE Marked AS. Selskapets framtidige resultat påvirkes i størst grad av kraftmarkedets utvikling i Midt-Norge.

Ny sikringsstrategi er under implementering, og vil ha som formål å redusere den finansielle risikoen tilknyttet kraftsalgsvirksomheten.

Etterspørselen etter fiberbaserte tjenester øker, og behovet for kraftleveranser er stabilt på bedrifts- og husholdningssiden.

NTE Handel AS NTE Handel AS driver salg av elektriske forbruksartikler gjennom butikker tilknyttet Expert-kjeden.

Selskapet eier og driver 15 elektrobutikker i Nord-Trøndelag.

Selskapet inngår som en del av NTE Markeds nye forretningsstrategi. For butikkenes del innebærer det at de gis en viktig rolle som markedskanal for en rekke av NTEs produkter og tjenester gjennom konseptet “NTE i butikk”. Konseptet er utviklet gjennom 2009 og lanseres i 2010.

Selskapet har gått med underskudd gjennom flere år. I 2009 ble resultatet etter skatt minus 16,8 millioner kroner etter en omsetning på 136,7 millioner kroner.

Som et ledd i omstillingen av handelsvirksomheten, ble elektroverkstedet i Steinkjer høsten 2009 solgt til tre ansatte, mens verkstedet i Namsos ble lagt ned fra årsskiftet 2009/2010. Selskapet har som mål at de strategiske endringer som nå gjennomføres, skal gi et driftsresultat på linje med sammenlignbare bransjebutikker.

NTE Bredbånd AS NTE Bredbånd AS er en langsiktig infrastrukturbygger og tjenesteleverandør. Selskapet skal tilby bredbåndskapasitet og -tjenester til offentlig virksomhet, næringsliv og private. På privatkundesiden samarbeider NTE Bredbånd med produktleverandøren Altibox som leveres av Lyse Energi AS. NTE Bredbånd hadde i 2009 en omsetning på 142,8 millioner kroner. Årsresultatet etter skatt ble minus 14,9 millioner kroner og er preget av store investeringer.

Selskapet oppnådd gode salgsresultater, spesielt i Trondheim, der bredbåndsmarkedet er preget av hard konkurranse. Det har vært utfordringer med oppkoblingstakten, men denne er forbedret utover året. Satsingen i Trondheim er et stort løft for NTE Bredbånd og gir et godt grunnlag for å få et stort kundevolum. NTE Bredbånd er engasjert i utbygging av distriktsfiber i Nord-Trøndelag.

I 2009 ble de første kundene i Namsskogan koblet til fibernettet, dette er et av de største distriktsprosjektene på nasjonal basis, både når det gjelder omfang og dekningsprosent.

Andre forretningsområder NTE Energiutvikling NTE Energiutvikling har som hovedoppgave å initiere og realisere lønnsomme utviklingsprosjekter med hovedvekt på utnyttelse av fornybare energikilder.

2009 har vært preget av stor aktivitet på mange prosjekter. En stor del av virksomheten omfatter utvikling og gjennomføring av prosjekter for NTE Energi, men oppdrag for eksterne kunder, både nasjonalt og internasjonalt, representerer også en betydelig del av prosjektporteføljen. Det er økende etterspørsel etter NTEs kjernekompetanse fra ulike miljøer som vil initiere energiprosjekter.

NTE Energiutvikling hadde i 2009 en omsetning på 48,8 millioner og et positivt driftsresultat på 4,7 millioner.

ÅRSRAPPORT 2009

13

Bjørnar Skjevik

Jon Håvard Solum

Kari Aarnes

Arnhild Holstad

Ragnar Lyng

Svein Welde

Bjørn Helmersen

Torbjørn R. Skjerve

Leder

Nestleder

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Konsernsjef

NTE Eiendom NTE Eiendom har som hovedoppgave å forvalte, drifte og utvikle eiendommene for NTE. Dette omfatter alle eiendommer unntatt kraft og distribusjonsanlegg. I tillegg utføres driftstjenester som vaktmestertjenester, renhold, kantine, bilverksted og andre oppgaver som er knyttet til leieforholdene. Enheter innen konsernet NTE er hovedkunden, men også eksterne kunder er leietakere og brukere av tjenestene.

Eiendomsvirksomheten har i 2009 vært preget av en del ombygging og utvidelse av eksisterende eiendomsmasse i tillegg til ordinær drift og vedlikehold. Videre er det igangsatt utviklingsprosjekter for eiendomsmassen.

NTE Eiendom inklusive bilverkstedet hadde i 2009 en omsetning på 70,4 millioner og et positivt driftsresultat på 6,3 millioner før nedskrivninger.

Rammebetingelser og framtidsutsikter Styret legger til grunn en strategi som styrker utviklingen av NTE fra å være et tradisjonelt energiverk til å bli et mer industrielt rettet konsern. En slik utvikling er i tråd med de mål eieren har satt for foretaket. Styret ønsker at NTE skal være nyskapende og samfunnsbevisst.

Dette er en forutsetning for at konsernet kan være i konstant utvikling og vekst innenfor prioriterte forretningsområder.

14 ÅRSRAPPORT 2009

Vann- og snømagasinene i Norden var mindre enn normalt ved utgangen av året. I de første månedene er balansen ytterligere svekket. Det er generelt mindre snø i magasinområdene, i tillegg har lave temperasturer over hele Norden vinteren 2010, og redusert kjernekraftproduksjon i Sverige, medført høyere produksjon i vannkraftanleggene enn normalt. Mindre snømagasin ga i løpet av vinteren et betydelig løft i kraftprisene, både de kortsiktige og langsiktige, for resten av året.

Midt-Norge (Trøndelags-fylkene og Møre og Romsdal) har gjennom hele vinteren vært eget prisområde. På grunn av manglende overføringskapasitet inn i regionen, har prisene i Midt-Norge ligget til dels betydelig over resten av landet i store deler av vinteren. På lang sikt er det bare økt produksjon i regionen og økt overføringskapasitet som kan sikre Midt-Norge kraftpriser på linje med landet for øvrig. NTE har fortsatt tro på at vindkraft kan bli en viktig energikilde, både nasjonalt og regionalt. Forutsetningen er imidlertid at myndighetene får på plass forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig for energiselskaper å investere i vindkraftanlegg.

Steinkjer, 31. desember 2009/20. april 2010

Bjørnar Skjevik Styreleder

Jon Håvard Solum Nestleder

Ragnar Lyng Styremedlem

Arnhild Holstad Styremedlem

Bjørn Helmersen Styremedlem

Svein Welde Styremedlem

Kari Aarnes Styremedlem

Torbjørn R. Skjerve Konsernsjef

ÅRSRAPPORT 2009

15

RESULTATREGNSKAP 2009 MORSELSKAP 2008 2009

NØKKELTALL (beløp i mill. kr)

2009

2008

3 080

3 453

411

751

21

223

Totalkapital

7 895

8 399

Egenkapital

2 219

4 369

Kraftproduksjon (GWh)

3 288

3 254

Omsetning Driftsresultat Resultat etter skatt

16 ÅRSRAPPORT 2009

KONSERN

1 000 kr

1 000 kr

0 0 158 410

0

KONSERN 2009 2008

NOTE

1 000 kr

1 000 kr

179 074

1 1 1

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Kraftinntekter Overføringsinntekter Annen driftsinntekt

1 915 628 500 797 663 661

2 288 366 462 889 701 274

158 410

179 074

1

Sum driftsinntekter

3 080 086

3 452 529

-16 0 0 3 465 97 609 40 099 98 592

0 0 0 4 601 105 550 19 777 111 646

-157 541 846 039 58 087 367 670 601 833 516 360 436 664

-203 076 1 090 473 64 764 421 833 569 010 389 386 368 951

239 749

241 574

Sum driftskostnader

2 669 112

2 701 341

-81 339

-62 500

Driftsresultat

410 974

751 188

407 464 43 936 0 14 871 -16 269 -14 003 -145 929 -16 353

433 333 144 035 2 795 36 079 -50 000 -1 883 -131 975 -39 218

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Inntekt på inv. i datterselskaper og tilknyttet selskap Renteinntekt Annen finansinntekt Inntekt/kostnad på markedsbaserte fin. omløpsmidler Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen rentekostnad Annen finanskostnad

-28 538 15 637 3 450 51 714 -50 000 0 -132 121 -15 936

-13 482 20 387 5 760 10 929 -4 853 0 -168 355 -13 352

273 716

393 166

Netto finansresultat

-155 794

-162 966

192 377

330 666

Ordinært resultat før skattekostnad

255 180

588 222

42 507

131 353

Skattekostnad på ordinært resultat

234 417

365 476

149 870

199 313

Ordinært resultat

20 763

222 746

149 870

199 313

ÅRSRESULTAT

20 763

222 746

0 149 870

0 199 313

Minoritetenes andel av årsresultatet Majoritetens andel av årsresultatet

30 20 733

-592 223 337

149 870 0

199 313 0

OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Minoritetsinteresser

20 733 30

223 338 -592

149 870

199 313

Sum overføringer

20 763

222 746

Aktiverte egne investeringsarbeider 1, 2 Kraftanskaffelse 1 Overføringskostnader 1 Varekostnad 1, 3 Lønnskostnad 1, 4, 5 Av- og nedskrivning på driftsm. og immaterielle eiendeler 1, 3 Annen driftskostnad

7

7

16

ÅRSRAPPORT 2009

17

BALANSE per 31. desember MORSELSKAP 2008 2009 1 000 kr

NOTE

EIENDELER

1 000 kr

0 3 201 43 611

0 1 425 30 691

46 812

32 116

201 913 0 1 120 11 410

195 051 0 9 774 10 626

214 443

215 451

4 4 16

Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Rettigheter Programvare Utsatt skattefordel

1 000 kr

409 455 2 490 706 823

410 789 4 125 698 403

Sum immaterielle eiendeler

1 118 768

1 113 317

Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Anlegg under utførelse Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l.

213 436 4 683 551 122 718 1 01 730

222 171 4 684 533 128 160 1 15 693

5

Sum varige driftsmidler

5 121 435

5 150 557

7 6 7 6 7 3

Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Lån til foretak i samme konsern Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Pensjonsmidler Andre langsiktige fordringer

0 0 50 455 3 750 372 896 8 881 48 612

0 0 93 354 2 000 299 694 6 515 14 447

484 594

416 010

6 724 797

6 679 883

52 890

54 658

Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Konsernfordring

408 187 151 007 0

359 570 296 927 0

2 326 170 3 917 641 17 536 0 372 034 8 881 48 017

5 685 570

6 690 279

Sum finansielle anleggsmidler

5 946 825

6 937 846

Sum anleggsmidler

1 485

KONSERN 2009 2008 1 000 kr

2 189 845 3 110 546 58 202 0 299 721 6 515 20 741

1 723

BALANSE per 31. desember

9

124 419 17 474 1 085 202

24 020 11 301 490 319

1 227 095

525 640

Sum fordringer

559 194

656 496

461 984

248 732

Investeringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og sertifikater

330 993

582 950

461 984

248 732

Sum investeringer

330 993

582 950

11 905

79 399

Bankinnskudd, kontanter o.l.

226 732

425 368

1 702 706

855 256

Sum omløpsmidler

1 169 809

1 719 472

7 649 531

7 793 102

SUM EIENDELER

7 894 606

8 399 355

18 ÅRSRAPPORT 2009

6 8

Omløpsmidler Lagerbeholdninger

11 12

MORSELSKAP 2008 2009 1 000 kr

NOTE

EGENKAPITAL OG GJELD

1 000 kr

Egenkapital Innskutt egenkapital 13, 14 Aksjekapital (5 000 000 aksjer à kr 100) 14 Overkursfond

KONSERN 2009 2008 1 000 kr

1 000 kr

500 000 1 942

3 823 691 1 942

3 823 691 1 942

500 000 1 942

3 825 633

501 942

Innskutt egenkapital

501 942

3 825 633

609 558 0

1 962 163 0

Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser

1 716 314 853

542 290 823

4 435 191

2 464 105

Sum egenkapital

2 219 109

4 368 747

Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser

124 766 10 371

115 579 6 101

Sum avsetninger for forpliktelser

135 137

121 680

Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner

2 000 000 369 000 2 298 585

0 399 750 2 511 619

Sum annen langsiktig gjeld

4 667 585

2 911 369

0 110 806 242 463 206 619 0 312 887

55 058 175 856 270 236 240 870 0 255 540

872 775

997 559

0 0

0 0

0

0

0 399 750 2 508 001

2 000 000 369 000 2 296 000

2 907 751

4 665 000

14

3

15 15 15

Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld 16 Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Konserngjeld 10, 21 Annen kortsiktig gjeld

55 058 17 212 0 2 899 155 730 75 690

0 9 838 83 235 8 593 523 435 38 896

306 589

663 997

3 214 340

5 328 997

Sum gjeld

5 675 497

4 030 607

7 649 531

7 793 102

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

7 894 606

8 399 354

Sum kortsiktig gjeld

Steinkjer, 31. desember 2009/20. april 2010

Bjørnar Skjevik Styreleder

Jon Håvard Solum Nestleder

Ragnar Lyng Styremedlem

Arnhild Holstad Styremedlem

Bjørn Helmersen Styremedlem

Svein Welde Styremedlem

Kari Aarnes Styremedlem

Torbjørn R. Skjerve Konsernsjef

ÅRSRAPPORT 2009

19

NOTER til regnskapet 2009 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor.

Konsolideringsprinsippper Konsernregnskapet omfatter NTE med datterselskaper hvor NTE har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper i konsernselskapenes regnskaper. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.

Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

Eventuell merverdi eller mindreverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill.

Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolidering når kontroll opphører.

Investeringer i selskaper hvor konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede aksjekapital og hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper), behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Andelen av resultatet er basert på resultat etter skatt i det selskapet hvor man har investert, med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostprisen på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av balanseført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelen vist under finansposter.

Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av kraft/varer skjer på leveringstidspunktet.

Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.

Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående.

Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig fra det tidspunkt anleggsmiddelet blir satt i drift.

Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Immaterielle eiendeler Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter, øvrige rettigheter, utviklingskostnader og goodwill, er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de framtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Utgifter til forskning kostnadsføres. Vannfallrettigheter avskrives ikke.

Rettighetene er ikke omfattet av reglene om hjemfall og verdiene anses som evigvarende.

20 ÅRSRAPPORT 2009

Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives linært over driftsmidlenes forventede levetid. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/ forbedring regnes i forhold til driftsmiddelets stand ved kjøp av driftsmiddelet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi, foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de framtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.

Datterselskaper, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet Datterselskap (DS), tilknyttede selskap (TS) og felles kontrollert virksomhet (FKV) vurderes etter kostmetoden i morselskapets regnskap. Investeringene vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Utbytte og andre utdelinger inntektsføres samme år som det avsettes i DS/TS/FKV. Overstiger utbyttet andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, regnskapsføres den overskytende delen som en tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene trekkes da fra den regnskapsførte verdien av investeringene i balansen. DS og TS vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Sameieforetak Sameieforetak omfatter produksjonsenheter med egne regnskaper der eierne har stilt nødvendig kapital til rådighet hver for seg.

Deleierne innbetaler drifts- og investeringskapital til sameiet etter behov, og utreder hver for seg finanskostnader og skatter.

Partene disponerer fritt kraftproduksjonen etter inngått avtale.

NTEs sameieforetak inngår derfor i regnskapet som ordinære kraftanlegg på linje med egne anlegg, og spesifiseres ikke med egne regnskapslinjer (bruttometoden).

Aksjer og eierandeler i andre selskaper Aksjer og andeler i andre selskaper balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Anleggskontrakter Arbeid under utførelse knyttet til fastpriskontrakter med lang tilvirkningstid, vurderes etter løpende avregnings metode.

Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventet totalkostnad, eller i forhold til påløpte timer i forhold til totalt antall estimerte timer. Totalkostnad og timeestimat revurderes løpende. For prosjekter som antas å gi tap, kostnadsføres hele det beregnede tapet umiddelbart.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer.

Bankinnskudd, kontanter o.l.

Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Pensjoner Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til KLP eller forsikringsselskaper, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernets pensjonsordninger er ytelsesbasert, og inkluderer både kollektiv og avtalefestet pensjon. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer, slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi på pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en linær tilnærmingsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere framtidige utbetalinger med 10-års statsobligasjonsrente, justert for durasjon på gjenværende opptjeningstid.

Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende tid til pensjonering.

Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene.

Finansielle instrumenter Fysiske kraftkontrakter inngås som et ledd i kraftsalgsvirksomheten.

Fysiske kraftkontrakter med fast pris sikres back-to-back så langt det er mulig. Det avsettes for beregnede tap på framtidige åpne posisjoner med fastpris samt for tapsbringende kontrakter.

Finansielle kraftkontrakter inngås som et ledd i prissikring av framtidig salg av produksjon og av framtidig innkjøp til dekning av leveranseforpliktelser. Gevinst eller tap på sikringsinstrumentene regnskapsføres i leveranseperioden. Dette innebærer at urealiserte gevinster og tap ikke regnskapsføres.

Det er inngått valutaterminkontrakter for å sikre finansielle kraftkontrakter i euro.

Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres om operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle leieavtaler kostnadsføres over leieperioden.

Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs.

Skatter Overskuddsskatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til framføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.

Naturressursskatt Naturressursskatt beregnes for hvert enkelt kraftverk ut fra gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste sju år. Naturressursskatten har ingen sammenheng med det regnskapsmessige resultatet, men den samordnes med statens andel av skatt på overskudd. Naturressursskatten er derfor klassifisert som en resultatskatt. I de tilfeller naturressursskatten overstiger statens andel av skatt på overskudd, kan den framføres med rente for utligning senere år. Naturressursskatt til framføring regnskapsføres som forskuddsbetalt skatt og klassifiseres som utsatt skattefordel.

Grunnrenteskatt Skatt på grunnrenteinntekt beregnes for hvert enkelt kraftverk.

Grunnrenteinntekten beregnes på grunnlag av kraftverkets produksjon time for time multiplisert med spotpris for den tilhørende timen. Konsesjonskraft og kraft levert i henhold til visse kontrakter, prises til faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med kraftverkets faktiske kostnader, skattemessige avskrivninger og en beregnet friinntekt. Negativ grunnrenteinntekt med tillegg for renter, kan framføres mot senere positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk. Ny negativ grunnrenteinntekt fra og med 2007 kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk i konsernet. Grunnrenteskatt til framføring regnskapsføres og klassifiseres som utsatt skattefordel.

Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt og at konsernet vil oppfylle betingelsene knyttet til tilskuddet. Offentlige tilskudd knyttet til framtidige kostnader balanseføres og resultatføres i den perioden som gir best sammenstilling med kostnadene de er ment å kompensere. Offentlige tilskudd knyttet til kjøp av varige driftsmidler er ført til fradrag i anskaffelseskost og resultatføres lineært over forventet levetid på de eiendeler tilskuddet vedrører i form av lavere avskrivninger.

Anleggstilskudd Anleggstilskudd til investeringer i linjenettet fra det offentlige og fra private, går til fradrag på aktiverte verdier. Anleggstilskuddet periodiseres dermed over investeringens økonomiske levetid i form av reduserte avskrivninger. Årlige erstatningsutbetalinger, andre forpliktelser Årlige erstatninger til grunneiere og andre kostnadsføres løpende.

Erstatningsbeløpene er faste og uavhengig av driften av kraftverket, men beløpene inflasjonsjusteres. Det er ikke avsatt midler i balansen for å dekke disse forpliktelser i framtida. Eventuelle engangsutbetalinger vil bli aktivert på anlegget.

Som offentlig eid selskap har NTE evigvarende konsesjoner. NTE er forpliktet til å levere 10 prosent av midlere produksjon som konsesjonskraft til utbyggingskommunene/fylkeskommunen.

Konsesjonskraften avregnes med en fordelspris til noen kommuner da ikke alle kommunene/fylkeskommunen tar ut konsesjonskraft selv.

Monopolvirksomheten NTEs nøkkeltall tilknyttet monopolvirksomheten er iht. krav i energiloven gjengitt i note 10.

Vannbeholdning I samsvar med etablert praksis i kraftforsyningen er magasinbeholdninger ikke medtatt i balansen. Opplysninger om mengde vann i magasinene er gitt i note 18.

Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden.

Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

ÅRSRAPPORT 2009

21

NOTE 1 DRIFTSRESULTAT PER VIRKSOMHETSOMRÅDE 2009 (beløp i 1 000 kr)

Ytelser til ledende personer

KONSERN Energi

Marked

Elektro

Handel

Nett

Bredbånd

Annet/ eliminering

Totalt

Inntekter Kraftinntekter Overføringsinntekter Annen driftsinntekt

1 147 200 0 213 178

847 406 0 2

0 0 358 036

0 0 136 687

0 552 884 5 897

0 0 142 781

-78 978 -52 087 -192 921

1 915 628 500 797 663 661

Sum inntekter

1 360 378

847 408

358 036

136 687

558 781

142 781

-323 986

3 080 986

Kostnader Aktiverte kostnader Kraftanskaffelse Overføringskostnader Varekostnad Lønnskostnad Av- og nedskrivninger på driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad

0 100 496 64 945 55 475 147 910

0 797 176 0 0 27 412

0 0 0 142 991 200 769

0 0 0 100 813 30 869

0 52 442 39 382 0 50 505

0 0 0 62 599 20 613

-157 541 -104 075 -46 240 5 791 123 752

-157 541 846 039 58 087 367 670 601 833

371 128 180 125

310 28 270

6 773 50 038

1 885 25 034

78 951 209 744

38 215 36 321

19 096 -92 868

516 360 436 664

Sum kostnader

920 079

853 168

400 571

158 601

431 024

157 749

-252 085

2 669 112

Driftsresultat

440 298

-5 760

-42 535

-21 914

127 757

-14 968

-71 901

410 974

Driftsinntekter – Geografisk fordeling MORSELSKAP 2008 2009 172 835 4 421 1 818

Norge Balkan Grønland

3 073 847 4 421 1 818

3 446 559 5 485 485

158 410

179 074

Sum

3 080 086

3 452 529

Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse

1 389 127 585

KONSERN Konsernsjef/ Styrets adm. dir.* leder

210

8 121 324 724

Konsernsjef har ved oppsigelse fra selskapet i spesielle tilfeller krav på en etterlønn tilsvarende seks måneders lønnsutbetaling.

Revisor Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik: Lovpålagt revisjon (inkludert bistand med årsregnskap) Bistand (inkludert teknisk bistand med ligningspapirer)

MORSELSKAP 220 1 618

KONSERN 1 347 1 907

1 838

3 254

Sum godtgjørelse til revisor

Revisjonshonorar er oppgitt eksklusive merverdiavgift.

I enkelte av konsernets datterselskaper er det andre revisorer enn i morselskapet.

NTE har følgende portefølje:

2010 GWh

2011 GWh

2012 GWh

Finansielle kontrakter, kjøp Finansielle kontrakter, salg

344 514

204 394

44 316

Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatført estimeringstap/(gevinst) Administrasjonskostnad Arbeidsgiveravgift netto pensjonskostnad

Lønnskostnad (beløp i 1 000 kr) MORSELSKAP 2008 2009 68 535 0 0 12 523 3 345 13 206

69 706 0 0 11 176 15 596 9 072

97 609

105 550

135

142

KONSERN 2009 2008

Lønnskostnad Aktiverte egne timer Avsetning for omstillingsvedtak Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser

439 572 -4 056 26 846 61 977 59 382 18 112

431 741 0 0 62 346 53 455 21 468

Sum

601 833

569 010

926

973

Gjennomsnittlig sysselsatte årsverk

7 136 29 359 -24 568 3 391 2 256 2 000

44 000 54 302 -41 524 3 381 3 867 7 704

46 784 51 705 -39 925 3 175 3 521 8 314

20 328

19 574

71 730

73 574

516 260 -432 489 -89 832 -854

578 000 -429 000 -156 783 -1 097

1 051 007 755 944 -192 210 13 033

911 064 704 515 -103 733 12 362

Netto pensjonsforpliktelse

-6 915

-8 880

115 886

115 178

Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente Forventet avkastning på fondsmidler Forventet lønnsregulering Forventet pensjonsregulering Forventet G-regulering

5,80 % 5,80 % 4,00 % 3,75 % 3,75 %

5,40 % 5,70 % 4,50 % 4,25 % 4,25 %

5,40 % 5,70 % 4,50 % 4,25 % 4,25 %

5,80 % 5,80 % 4,00 % 3,75 % 3,75 %

Opptjente pensjonsforpl. inkl. beregnet effekt av framtidig lønnsregulering Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Pensjonsordningen omfatter: Aktive Tidligere ansatte Pensjonister

22 ÅRSRAPPORT 2009

KONSERN 2009 2008

9 089 27 736 -23 942 2 784 2 149 2 512

Netto pensjonskostnad

NOTE 3 LØNNS-/PERSONALKOSTNADER, HONORAR REVISJON, PENSJONSKOSTNADER

Noen av datterselskapene har også en innskuddsbasert pensjonsordning. Her har ikke konsernet noen forpliktelse og kostnad er lik betalt premie.

I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen, kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppene fra 62 til 66 år som er inkludert i selskapets pensjonsordning. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

MORSELSKAP 2008 2009

(beløp i 1 000 kr) NOTE 2 FINANSIELL KRAFTHANDEL

210

*Beløpet inkluderer konsernsjef og samtlige administrerende direktører i konsernet.

Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen, er dekket gjennom pensjonsordning i livselskap. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Framtidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte i foretaket og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvikling i Folketrygdens grunnbeløp.

KONSERN 2009 2008

152 440 5 485 485

MORSELSKAP Styrets Konsernsjef leder

MORSELSKAP 130 287 561

KONSERN 876 298 569

ÅRSRAPPORT 2009

23

NOTE 4 IMMATERIELLE EIENDELER MORSELSKAP (beløp i 1 000 kr) Immaterielle eiendeler

NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER Programvare

Sum

Anskaffelseskost 1.1.2009 Tilgang Avgang

7 797 0 0

7 797 0 0

Anskaffelseskost 31.12.2009 Akkumulerte avskrivninger 31.12.2009

7 797 6 372

7 797 6 372

Balanseført verdi 31.12.2009

1 425

1 425

Årets avskrivninger Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan

KONSERN (beløp i 1 000 kr) Immaterielle eiendeler

MORSELSKAP (beløp i 1 000 kr)

Transportmidler

Inventar/ utstyr m.v.

Bygninger

Sum

4 559 0 501

89 004 2 942 505

291 868 7 567 96

385 431 10 509 1 102

Netto anskaffelseskost 31.12.2009

4 058

91 441

299 339

394 838

Avskrivninger: Akkumulerte avskrivninger 1.1.2009 Ordinære avskrivninger 2009 Akkumulert avskrivning avgang 2009

2 626 728 501

50 785 2 845 351

89 955 7 427 96

143 366 11 000 948

Akkumulerte avskrivninger 31.12.2009

2 853

53 279

97 287

153 419

Nedskrivninger: Nedskrivninger 1.1.2009 Nedskrivninger 2009

0 0

28 743 0

0 7 000

28 743 7 000

Akkumulerte nedskrivninger 31.12.2009

0

28 743

7 000

35 743

Anskaffelseskost: Anskaffelseskost 1.1.2009 Tilgang 2009 Avgang til anskaffelseskost 2009

1 776 3 år Lineær

Rettigheter

Vassdragsrettigheter

Software

Sum

Anskaffelseskost 1.1.2009 Tilgang Avgang

8 000 0 0

406 910 0 0

8 967 629 0

423 877 629 0

Bokført verdi: Bokført verdi 31.12.2009 Anlegg under utførelse

1 205 0

9 421 0

195 051 9 774

205 677 9 774

Anskaffelseskost 31.12.2009 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.2009 Akkumulerte avskrivninger 31.12.2009

8 000 0 5 455

406 910 0 0

9 596 0 7 106

424 506 0 12 561

Bokført verdi 31.12.2009

1 205

9 421

204 825

215 451

Balanseført verdi 31.12.2009

2 545

406 910

2 490

411 945

5–8 år lineær

3–15 år lineær

25–40 år lineær

Årets avskrivning i resultatregnskapet

1 333

0

2 265

3 598

0

0

0

0

6 år Lineær

Evigvarende

3 år Lineær

Årets nedskrivning i resultatregnskapet Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan

Rettigheter knytter seg til en avtale som gir NTE Bredbånd AS eksklusiv rett til å drive markedsføring og salg av bredbåndstjenester iht. Lyse Energi sitt konsept innenfor samtlige kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag. Avtalen har en varighet på seks år og retten avskrives over avtaleperioden.

Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan

KONSERN (beløp i 1 000 kr)

Transportmidler

Inventar/ utstyr/ maskiner

Regionalnett

13 051 0 13 051 125 0 125 1 640

455 374 0 455 374 21 663 0 21 663 10 231

707 054 33 692 673 362 79 380 -11 892 91 272 0

2 268 448 71 117 2 197 331 262 894 18 686 244 208 0

Netto anskaffelseskost 31.12.2009

11 536

466 806

764 634

Avskrivninger: Akkumulerte avskrivninger 1.1.2009 Ordinære avskrivninger 2009 Akkumulert avskrivning avgang 2009

7 730 1 669 1 629

310 963 31 075 5 705

Akkumulerte avskrivninger 31.12.2009

7 770

Nedskrivninger: Akkumulerte nedskrivninger 1.1.2009 Nedskrivninger 2009 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.2009

Anskaffelseskost: Brutto anskaffelseskost 1.1.2009 Anleggsbidrag 1.1.2009 Netto anskaffelseskost 1.1.2009 Brutto tilgang 2009 Anleggsbidrag 2009 Netto tilgang 2009 Avgang til anskaffelseskost 2009

Bokført verdi: Bokført verdi 31.12.2009 Anlegg under utførelse

Sum

4 942 770 0 4 942 770 94 327 0 94 327 0

324 438 0 324 438 7 565 0 7 565 96

8 711 135 104 809 8 606 326 465 954 6 794 459 160 11 967

2 441 539

5 037 097

331 907

9 053 519

351 377 19 237 0

1 064 649 88 536 0

1 712 678 141 424 0

103 359 8 207 96

3 550 756 290 148 7 430

336 333

370 614

1 153 184

1 854 102

111 471

3 833 474

0 0

28 743 0

0 0

0 0

4 459 181 123

0 7 000

33 202 188 123

0

28 743

0

0

185 582

7 000

221 325

3 766

101 730

394 020

1 288 355

2 997 413

213 436

4 998 720

0

0

0

0

0

0

122 717

101 730

394 020

1 288 355

2 997 413

213 436

5 121 435

5–8 år lineær

3–50 år lineær

33 år lineær

33 år lineær

25–75 år lineær

25–40 år lineær

Anlegg under utførelse (beløp i 1 000 kr): Ytre Vikna Andre prosjekter Sum

Bygninger

3 766

Bokført verdi per 31.12.2009 Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan

Distribusjons- Produksjonsnett anlegg

MORSELSKAP 0 9 774

KONSERN 31 584 91 134

9 774

122 717

Årsaken til avviket mellom nedskrivning i noten til anleggsmidlene og kostnadsføringen, er at deler av nedskrivningen er ført som en avsetning for forpliktelser under annen kortsiktig gjeld. I kontantstrømmen inngår avsetningene i endring andre tidsavgrensninger.

24 ÅRSRAPPORT 2009

ÅRSRAPPORT 2009

25

NOTE 6 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN I kundefordringer inngår følgende mellomværende med andre konsernselskaper MORSELSKAP 2009 2008

Inntekt på investering i datterselskap Det er inntektsført TNOK 433 333 som inntekt på investering i datterselskap.

Beløpet består av mottatt konsernbidrag fra NTE Nett AS og NTE Energi AS.

Kundefordringer konsern

18 274

32 202

Sum

18 274

32 202

KONSERN Tilknyttede selskaper (beløp i 1 000 kr) Opprinnelig anskaffelseskost Tilgang/(avgang)/(nedskrivning) Bokført verdi 31.12.08 i selskap

NOTE 7 AKSJER OG ANDELER MORSELSKAP Aksjer i datterselskaper NTE-bygget AS NTE Elektro AS NTE Marked AS NTE-Nett AS NTE-Energi AS Tranamarka Energipark AS

Forretningskontor

Eierandel/ stemmeandel

Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer

100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 70 %

Sum datterselskaper Aksjer i tilknyttede selskaper ScanWind Group AS Kunnskapsparken Steinkjer AS Foratek AS FabLab Høylandet AS Teneo Data AS Midvest I AS Midvest II AS

Trondheim Steinkjer Nordli Høylandet Trondheim Namsos Namsos

0% 22 % 41 % 34 % 23 % 22 % 22 %

Sum tilknyttede selskaper Andre aksjer og andeler Verdal 1309 AS 18 % Proneo AS 16 % Øvrige investeringer med eierandel mindre enn 10 prosent Sum aksjer og andeler

Bokført verdi 2009

Bokført verdi 2008

2 390 108 137 304 935 509 602 1 399 357 1 750

2 390 93 740 183 007 509 602 1 399 357 1 750

2 326 170

2 189 845

0 2 750 8 211 100 1 125 3 176 2 074

43 716 2 000 8 211 100 1 125 1 906 1 244

17 536

58 302

3 321 252 88

0 252 263

372 034

299 721

Teneo Data AS 1 125 0 1 125

Inngående balanse 01.01.09 i konsern – herav uavskrevet merverdi – herav uavskrevet goodwill Andel årets resultat Avskrivning merverdier Avskrivning goodwill Tap ved salg av aksjer Tilgang goodwill Endring eierandel/kapitalforhøyelse

ForaTek AS 8 211 0 8 211

Kunnskaps- Industrikraft parken MidtSteinkjer AS Norge AS 2 000 645 750 -514 2 750 131

Midvest I AS 1 906 1 271 3 176

Midvest II AS 1 244 830 2 074

2 737 0 0 -2 609 0 0 0 0 0

5 542 0 5 299 -1 784 0 -1 173 0 0 0

1 202 0 0 23 0 -30 0 297 450

2 582 0 0 -2 057 0 0 0 0 0

1 749 0 785 -903 0 -188 0 0 1 270

1 142 0 509 -251 0 -122 0 0 829

128

2 585

1 942

525

1 927

1 598

Sarepta AS 22 763 0 22 763

Bio Varme AS 22 987 0 22 987

Malvik Fibernett AS 2 054 0 2 054

Øvrige tilknyttede selskap 440 25 545

ScanWind 43 716 -43 716 0

Sum 107 091 -41 354 65 816

Eid av NTE Holding 58 202 -40 765 17 436

Inngående balanse 01.01.09 i konsern – herav uavskrevet merverdi – herav uavskrevet goodwill Andel årets resultat Avskrivning goodwill Tap ved salg av aksjer Tilgang goodwill Endring eierandel/kapitalforhøyelse

9 714 0 0 -3 542 0 0 0 0

28 780 0 3 937 4 984 -669 0 0 0

2 054 0 0 0 0 0 0 0

435 0 0 -106 0 0 0 98

37 416 0 0 -4 768 -2 782 -12 561 0 -17 305

93 353 0 10 530 -11 012 -4 964 -12 560 297 -14 658

Utgående balanse 31.12.09 i konsern

6 172

33 096

2 054

427

0

50 455

Utgående balanse 31.12.09 i konsern

Tilknyttede selskaper (beløp i 1 000 kr) Opprinnelig anskaffelseskost Tilgang/avgang Bokført verdi 31.12.09 i selskap

Konsernbidrag fra NTE Holding til datterselskaper aktiveres på kostpris på aksjer i datterselskaper. NTE har gitt konsernbidrag til følgende selskap i 2009 (beløp i hele 1 000 kr): Konsernbidrag NTE Elektro AS NTE Marked AS

Konsernbidrag uten skatteeffekt 0 50 000

Konsernbidrag gitt til selskap eid av datterselskaper NTE Handel AS NTE Bredbånd AS NTE VVS AS Sum konsernbidrag

Konsernbidrag med skatteeffekt 19 800 9 800

0 0 0

19 500 70 600 180

50 000

119 880

NOTE 8 ANLEGGSKONTRAKTER Balanseførte verdier vedrørende prosjekter inkludert i andre fordringer MORSELSKAP 2008 2009 0

0

KONSERN 2009 2008 Opptjent ikke fakturert produksjon

6 534

16 878

NOTE 9 LAGERBEHOLDNINGER MORSELSKAP 2008 2009

26 ÅRSRAPPORT 2009

KONSERN 2009 2008

0 0 1 723

0 0 1 485

Elektro Handelsvirksomhet Diverse materiell

5 694 27 938 19 258

9 432 23 616 21 609

1 723

1 485

Sum

52 890

54 658

1 723 0

1 485 0

Varebeholdning til anskaffelseskost 53 655 Nedskrivning for ukurans -765

55 204 -546

1 723

1 485

Sum

54 658

52 890

ÅRSRAPPORT 2009

27

NOTE 10 MONOPOLVIRKSOMHETEN NTE NETT AS (konsernnote) Resultat

NOTE 12 KASSE, BANK

2009

2008

522 023 430 469

557 290 430 726

91 554

126 564

Mer-/mindreinntekt Faktisk inntekt Tilbakeført mer-/mindreinntekt Kostnader overliggende nett/eiendomsskatt

584 314 0 -46 663

614 016 -50 019 -54 439

Justert faktisk inntekt

537 651

509 558

Justert tillatt inntekt Kile

521 058 14 637

480 567 14 121

31 230

43 112

Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat

Beregnet merinntekt (-), mindreinntekt (+) Inngående saldo (mindreinntekt) per 1.1. inkl. renter Årets bevegelser inkl. renter Akkumulert midreinntekt 31.12. inkl. renter Avkastningsgrunnlag Avkastningsprosent

Bundne midler plassert på egne bankkonti (beløp i 1 000 kr) MORSELSKAP 2008 2009

KONSERN 2009 2008

19 208 1 445 0

0 1 117 0

Skattetrekksmidler Tilskuddsmidler Depositumskonto

0 1 117 0

49 129 1 445 240

20 653

1 117

Sum

1 117

50 814

Selskapet har inngått en konserngaranti som dekker selskapets ansvar for skattetrekksmidler, og har av denne grunn ingen bundne bankinnskudd knyttet til skattetrekksmidler.

NOTE 13 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON -47 857 -32 347 -80 204 1 260 544 10,0 %

Aksjekapitalen på kr 500 000 000 består av 5 000 000 aksjer à kr 100,-.

Alle aksjer har like rettigheter.

Oversikt over selskapets aksjonærer 31.12.

Antall aksjer Eierandel Nord-Trøndelag fylkeskommune 5 000 000 100 %

45 980 -93 836 -47 857 1 180 722 7,7 %

Totalt antall aksjer

5 000 000

NOTE 11 MARKEDSBASERTE AKSJER, OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER

NOTE 14 EGENKAPITAL (beløp i 1 000 kr)

MORSELSKAP (beløp i 1 000 kr) Obligasjoner Navn

MORSELSKAP

Vpn.nr. 001-0270481 001-0344930 001-0354640 001-0355688 001-0318256 001-0299597 001-0308000 001-0310485

Sparebanken Hedmark Helgeland Sparebank Sparebanken Møre Kredittforeningen for sparebanker Sparebanken Vest Fokus Bank Roskilde Bank Vestjysk Bank

Sum rentebærende investeringer Investeringer i markedsbaserte aksjer Sum markedsbaserte aksjer, obligasjoner og sertifikater

Bokført verdi 2009 2008 0 38 444 0 96 080 96 220 87 660 0 47 690 98 890 95 475 0 48 860 0 0 49 485 47 775 244 595

461 984

4 136

0

248 732

461 984

Aksjekapital

Egenkapital per 1.1.09 Kapitalnedsettelse Ekstraordinært utbytte Årets resultat Egenkapital 31.12.2009

Aksjekapital

KONSERN Egenkapital 1.1.2009 Kapitalnedsettelse Ekstraordinært utbytte Årets resultat Egenkapital 31.12.2009

KONSERN (beløp i 1 000 kr) Obligasjoner Navn Vpn.nr. 001-0270481 001-0344930 001-0354640 001-0355688 001-0318256 001-0299597 001-0310485 001-035568 001-036929

Sparebanken Hedmark Helgeland Sparebank Sparebanken Møre Kredittforeningen for sparebanker Sparebanken Vest Fokus Bank Vestjysk Bank Kredittforeningen for sparebanker Sandnes Sparebank

Sum Investering i markedsbaserte aksjer Sum markedsbaserte aksjer, obligasjoner og sertifikater

Bokført verdi 2009 2008 0 38 444 0 96 080 96 220 87 660 0 47 690 98 890 95 475 0 48 860 49 485 47 775 47 570 47 690 34 691 31 635 326 856

582 950

4 136

0

330 993

582 950

Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og sertifikater er bokført til markedsverdi per 31.12.

I kontantstrømanalysen er obligasjoner og sertifikater presentert som en del av kontantbeholdningen.

28 ÅRSRAPPORT 2009

100 %

OverOpptjent kursfond egenkapital

Sum

3 823 691 -3 323 691 0 0

1 942 0 0 0

609 558 1 323 691 -170 400 199 313

4 435 191 -2 000 000 -170 400 199 313

500 000

1 942

1 962 162

2 464 104

OverkursOpptjent fond egenkapital

Minoritets interesser

Sum

3 823 691 -3 323 691 0 0

1 942 0 0 0

542 290 1 323 691 -170 400 20 733

823 0 0 -592

4 368 746 -2 000 000 -170 400 222 746

500 000

1 942

1 716 314

853

2 219 109

NOTE 15 LANGSIKTIG GJELD SOM FORFALLER MER ENN FEM ÅR FRAM I TID (beløp i 1 000 kr) MORSELSKAP 2008 2009

KONSERN 2009 2008

0 399 750 2 376 001 132 000

2 000 000 369 000 2 176 000 120 000

Ansvarlig lån Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig gjeld til kredittinstitusjoner

2 000 000 369 000 2 178 585 120 000

0 399 750 2 379 619 132 000

2 907 751

4 665 000

Sum annen langsiktig gjeld

4 667 585

2 911 369

18. desember 2009 inngikk NTE avtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune om et ansvarlig lån på 2 mrd. kroner.

Lånet er avdragsfritt og har forfall i 2075. Lånet er et fastrentelån som forrentes med 7,5 prosent fram til 2019, hvoretter renten fornyes hvert tiende år.

Lånet med renter står tilbake for NTEs ordinære fordringshavere.

Gjennomsnittsrenten på NTEs låneportefølje var i 2009 4,5 prosent.

NTEs lån vil ved utgangen av 2014 være på TNOK 2 601 250.

Nord-Trøndelag fylkeskommune står som garantist for TNOK 2 175 000. Det er avgitt negativ pantsettelseserklæring som vilkår for lån og garantistillelse.

ÅRSRAPPORT 2009

29

NOTE 16 SKATT (beløp i 1 000 kr) MORSELSKAP 2008 2009 192 377 0 -43 516 6 056 0 -154 916

330 666 0 75 038 -46 162 57 606 -119 880

0

297 268

0 0 0

Forklaring av skattekostnad (beløp i 1 000 kr) Beregning av grunnlag for overskuddsskatt

KONSERN 2009 2008

MORSELSKAP 2008 2009

Resultat før skatt Aksjeutbytte Permanente forskjeller Endring i netto midlertidige forskjeller Endring i midlertidige forskjeller som ikke balanseføres Konsernbidrag

255 180 14 134 270 32 869 0 0

588 222 96 -17 234 -74 756 0 0

53 866 -11 851 0 492 0

92 586 12 011 0 1 627 16 130

42 507

122 353

Grunnlag for overskuddsskatt

422 333

496 328

22 %

37 %

83 235 0 0

Betalbar skatt i balansen Betalbar overskuddsskatt Betalbar naturressursskatt Betalbar grunnrenteskatt

118 253 0 124 210

106 801 0 163 435

0

83 235

Betalbar skatt i balansen

242 463

270 236

43 711 0 0 0 492 -1 696 0

116 801 0 0 0 1 627 12 925 0

Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt på overskudd Betalbar naturressursskatt Naturressursskatt til fradrag i statens andel av skatt på overskudd Betalbar grunnrenteskatt For mye/for lite skatt avsatt tidligere år Endring utsatt skattefordel/utsatt skatt overskuddsskatt Endring utsatt skattefordel/utsatt skatt grunnrenteskatt

118 217 39 695 -39 695 124 210 3 -3 313 -4 700

232 110 41 426 -41 426 163 435 492 -104 261 73 700

42 507

131 353

Skattekostnad

234 417

365 476

Skattesatser Overskuddsskatt Naturressursskatt Grunnrenteskatt

KONSERN 2009 2008 28 prosent av resultatet før skatt Permanente forskjeller (28 prosent) Grunnrenteskatt i skattekostnaden For mye/for lite avsatt tidligere år Endring ikke balanseført utsatt skattefordel utsatt skatt

71 450 35 780 124 210 1 627 1 349

164 702 -4 826 163 435 826 41 339

Beregnet skattekostnad

234 417

365 476

92 %

62 %

Effektiv skattesats (skattekostnad i forhold til resultat før skatt)

2008 28 % 1,3 øre/kWh 30 %

2007 28 % 1,3 øre/kWh 30 %

NOTE 17 SAMEIEFORETAK NTEs sameieforetak er som følger: Linnvasselv Kraftlag AL, NTE-andel 50 prosent Åbjørakraft, NTE-andel 50 prosent.

NOTE 18 MAGASINBEHOLDNING Magasinbeholdning per 31.12.2008 Magasinbeholdning per 31.12.2009 Midlere magasinbeholdning per 31.12.2009

1 065 GWh 1 042 GWh 1 299 GWh

Beregning av utsatt skattefordel/utsatt skatt (beløp i 1 000 kr) MORSELSKAP 2008 2009

Midlertidige forskjeller overskuddsskatt

-126 812 6 515 -35 457 193 390 -193 390

-112 317 8 867 -6 152 135 784 -135 784

Anleggsmidler Avsetninger/pensjoner Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Midlertidige forskjeller knyttet til fusjonsfordring Endring midlertidige forskjeller som ikke inngår i grunnlag

-155 754 0

-109 602 0

-155 754

-109 602

-43 611

-30 691

0

KONSERN 2009 2008 88 763 -193 716 -15 768 0 -920 982

124 680 -82 031 -125 009 0 -942 586

Netto midlertidige forskjeller Underskudd til framføring

-1 041 703 -512

-1 024 946 -4 255

Grunnlag utsatt skattefordel/utsatt skatt overskuddsskatt

-1 042 214

-1 029 201

28 prosent utsatt skattefordel overskuddsskatt

-291 820

-288 175

Utsatt skattefordel overskuddsskatt

-263 924

-263 924

0 0 0

0 0

Midlertidige forskjeller grunnrenteskatt Midlertidige forskjeller grunnrenteskatt Negativ grunnrenteinntekt til framføring Ikke balanseført utsatt skattefordel på framførbar grunnrenteinntekt

-675 916 -1 981 080 1 273 782

-675 431 -1 999 570 1 307 335

0

0

Grunnlag utsatt skattefordel/utsatt skatt grunnrenteskatt

-1 383 214

-1 367 666

0

0

30 prosent utsatt skattefordel grunnrenteskatt

-415 000

-410 300

0

0

Utsatt skattefordel grunnrenteskatt

-415 000

-410 300

-43 611

-30 691

Netto utsatt skattefordel i balansen

-706 823

-698 403

Ikke balanseført utsatt skattefordel grunnrenteskatt er knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller og negativ grunnrenteinntekt til framføring som ikke kan utnyttes innenfor en prognosehorisont på ti år.

30 ÅRSRAPPORT 2009

Middelproduksjon for NTE for 2009 er 3 345 GWh. Årets produksjon ble 3 228 GWh. I samsvar med etablert praksis er magasinbeholdninger ikke medtatt i balansen.

NOTE 19 PANTESTILLELSE, GARANTIANSVAR (beløp i 1 000 kr) Morselskapet har avgitt morselskapsgarantier overfor et datterselskaps kunder på kr 5 602.

NOTE 20 AVSETNING FOR TAP KRAFTKONTRAKTER (beløp i 1 000 kr) Det er ikke avsatt til tap i 2009 på inngåtte fastpriskontrakter for perioden 2010–2012. Tilsvarende tall i 2008 var kr 4 581 for perioden 2009–2011.

Tapet er beregnet ut fra de finansielle sikringshandler som er inngått, samt de forwardpriser som gjaldt på usikrede volum ved årsskiftet.

NOTE 21 FINANSIELLE INSTRUMENTER (beløp i 1 000 kr) De virkelige verdier av finansielle instrumenter er ikke hensyntatt i balansen. Forskjell mellom virkelig verdi og pålydende er: Valutaterminer Kraftkontrakter Sum

2009 -18 269 42 733

2008 -133 326 97 518

24 464

-35 808

ÅRSRAPPORT 2009

31

KONTANTSTRØMOPPSTILLING 2009 MORSELSKAP 2008 2009

KONSERN 2009 2008

1 000 kr

1 000 kr

192 376 -32 235 1 1 735 19 296 16 269 -4 828 0 9 068 -1 529 273 043 -209 805 -127 200

330 666 -1 632 12 776 7 000 50 000 -2 366 26 410 -179 238 100 399 -7 374 -24 928

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler Nedskrivning finansielle anleggsmidler Pensjonskostnad uten kontanteffekt Resultatandel (fra DS/TS) fratrukket utdelinger fra selskapet Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Endring i varer Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter

146 191

491 010

Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

0 -101 653 -1 293 -2 1 557 212 0 189 040 -2 168 020

333 -19 163 0 -27 276 594 883 -807 095 17 306 -125 372

-524 716

-366 384

-43 000 150 000 155 981 10 066 0 -130 000 0

-242 751 2 000 000 197 825 -55 058 -2 000 000 0 -170 400

143 047

-270 384

-235 478

-145 758

709 367

473 889

Netto endring i bankinnskudd, kontanter og markedsbaserte obligasjoner/sertifikater Beholdning av bankinnskudd, kontanter og markedsbaserte obligasjoner/sertifikater per 1.1.

473 889

328 131

354 942

50 000

32 ÅRSRAPPORT 2009

REVISJONSBERETNING 2009 1 000 kr

1 000 kr

255 180 -270 611 293 746 188 123 50 000 9 187 28 538 -1 969 1 768 -48 617 -65 050 173 286

588 222 -184 657 277 181 107 352 4 853 -6 741 13 482 0 -3 602 2 645 61 022 17 074

613 581

876 831

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Anleggstilskudd – innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler Utbetalinger på andre lånefordringer Innbetalinger på lånefordring konsern Utbetalinger på lånefordring konsern Innbetalinger fra investeringer i finansielle anleggsmidler Utbetalinger til investeringer i finansielle anleggsmidler

13 300 -460 482 -629 -38 280 0 0 17 381 -130 359

31 855 -423 038 -2 463 -3 095 0 0 12 760 -270 409

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

-599 069

-654 390

-243 784 2 000 000 0 -55 058 -2 000 000 0 -170 400

-257 320 150 000 0 55 027 0 -130 000 0

-469 242

-182 293

-454 730

40 148

1 008 318

968 170

Beholdning av bankinnskudd, kontanter og markedsbaserte obligasjoner/sertifikater per 31.12.

553 588

1 008 318

Ubenyttet driftskreditt utgjør i tillegg

100 000

354 942

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Innbetaling ved opptak av nytt lån Innbetaling gjeld konsernselskap Netto endring kassekreditt Kapitalnedsettelse med utdeling Kontantvederlag fisjon Utbetalinger av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

ÅRSRAPPORT 2009

33

NTE Energi AS

samlet verdi av kr 272 699 251. Selskapets kortsiktige gjeld var på samme tid kr 703 068 398.

Likviditeten i selskapet vurderes som tilfredsstillende.

Kontantstrømmene fra operasjonelle aktiviteter viser en likviditetstilførsel på kr 397 813 116.

I regnskapsåret er det tilført kr 28 858 026 gjennom investeringsaktiviteter og anvendt kr 550 026 718 på finansaktiviteter.

Selskapets langsiktige rentebærende gjeld består kun av gjeld til konsernet og er på kr 2 500 000 000.

Egenkapital utgjør per 31.12.2009 kr 1 295 470 600.

Dette tilsvarer 28 prosent av selskapets totalkapital på kr 4 546 440 597. Fri egenkapital utgjør kr 621 220 835. Selskapet kjernevirksomhet har historisk vist stabil og god avkastning. Selskapets historiske og framtidige egenfinansiering vurderes som god.

Selskapet har retningslinjer for pris- og valutasikring for deler av framtidig kraftproduksjon.

Selskapet reduserer sin valutarisiko via terminhandler.

Selskapets virksomhet Selskapet har hovedkontor i Steinkjer og har avdelinger og anlegg i flere kommuner i Nord-Trøndelag. Selskapet er også sameier i anlegg lokalisert i Bindal kommune i Nordland gjennom Åbjørakraft samt anlegg i Sverige gjennom Linnvasselv Kraftlag AL. NTE Energi AS er organisert i fire virksomhetsområder; Ny Energi, Kraftmarked, Kraftanlegg og Drift. NTE Energis forretningsidé er å sørge for best mulig pris for kraftproduksjonen, økt produksjons-kapasitet av ny og fornybar energi samt å sikre en god drift, beredskap og vedlikehold av kraftstasjoner, regionalnett og distribusjonsnett.

Forutsetning om fortsatt drift Årsregnskapet gir etter styrets vurdering et korrekt bilde av selskapets virksomhet og økonomiske stilling per 31.12.2009. Styret bekrefter at forutsetningene om fortsatt drift er til stede og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapets stilling.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter NTE Energi AS har bidratt i fellesfinansierte prosjekt som administreres av EBL. Videre har selskapet oppført og satt i drift en vindmøllepark på Hundhammerfjellet. Anlegget er delvis et forsknings- og utviklingsprosjekt. Dette gjenspeiler seg i driften av anlegget.

34 ÅRSRAPPORT 2009

Etter styrets vurdering er selskapet ikke eksponert for vesentlig kreditt- eller likviditetsrisiko.

Arbeidsmiljø og likestilling Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i selskapet bra. Selskapet hadde ved utgangen av fjoråret 273 ansatte, tilsvarende 258,5 årsverk.

Antall fast ansatte fordeler seg på 259 menn og 14 kvinner. Det er per 31.12. ingen kvinner i ledende stillinger. Det er et mål for selskapet å øke andelen kvinner både blant ledere og øvrige ansatte, og selskapet deltar aktivt i konsernets arbeid for økt likestilling. I konsernets HR-strategi slås det fast at NTE ved rekruttering av nye medarbeidere skal legge vekt på likestilling mellom kjønnene.

Ytre miljø NTE Energis miljøpolitikk tar utgangspunkt i at ytre miljø skal behandles skånsomt, og har som mål å redusere skadevirkninger av virksomheten i størst mulig grad. Styret legger til grunn at all energiproduksjon har miljøulemper. Gjennom konsesjoner er selskapet pålagt å ta hensyn til miljøet, både i forbindelse med utbygging og ordinær drift. Dette skjer blant annet gjennom frivillige og pålagte tiltak som minstevannsføring, bygging av terskler i elver, utsetting av fisk og tilpassing av anlegg til terrenget.

Selskapet likebehandler søkere uavhengig av kulturell og etnisk bakgrunn. Dette er også styrende for NTE Energis rekrutteringsarbeid.

Resultat, investering, likviditet og finansiering Som følge av svakere kraftpriser og store nedskrivninger på vindmølleanlegget ved Hundhammer-fjellet, ble resultatet før skatt i 2009 kr 351 423 736. Resultatet etter skatt ble kr 142 337 396. Selskapet hadde per 31.12.2009 kortsiktige fordringer og bankinnskudd til en

Sykefraværet økte fra 4,0 prosent i 2008 til 4,6 prosent i 2009. Sykefraværet er fortsatt høyest i nettavdelingene. Selskapet har en IA-avtale med NAV arbeidslivssenter Nord-Trøndelag.

Det har vært jobbet aktivt hele året i samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å følge opp vedtatte arbeidsmiljøtiltak og langtidssykmeldte.

I selskapets handlingsplaner er HMS en del av disse planene.

Det er i 2009 registrert fire skader som resulterte i totalt 15 fraværsdager. Dette er en liten økning fra foregående år.

Resultatdisponering Styret innstiller på at årets resultat etter skatt disponeres på følgende måte: Avsatt til konsernbidrag kr 252 000 000 Overført fra annen egenkapital kr 109 662 604 Sum disponert

kr 142 337 396

Rammebetingelser og framtidig utvikling Med økende etterspørsel etter ren og fornybar energi, vurderes selskapets framtidsutsikter som gode. Selskapet har under planlegging, eller til godkjenning hos offentlig myndigheter, flere kraftprosjekt, og i starten på 2010 har selskapet gjennom sitt eierskap i Norsk Vannkraftproduksjon AS, ervervet to kraftanlegg i Salten i Nordland. Norsk Vannkraftproduksjon kontrollerer ca. 1 TWh vannkraftproduksjon.

Selskapet eies 50/50 med Østfold Energi AS.

Torbjørn Ragnar Skjerve Styreleder

Anne Karin Hemmingsen Styremedlem

Trine Vekseth Styremedlem

Christian Stav Styremedlem

Anne B. Tromsdal Styremedlem

Trine Riseth Styremedlem

Per Storli Styremedlem

Terje Aalberg Styremedlem

Terje Amdahl Styremedlem

ÅRSRAPPORT 2009

35

NTE Elektro AS

Årets underskudd er foreslås dekket på følgende måte: Årets underskudd kr 31 079 005 er ført mot annen innskutt egenkapital.

likebehandling av søkere uavhengig av kulturell/ etnisk bakgrunn. Dette er også styrende for NTE Elektros rekrutteringsarbeid.

Sykefraværet var på 5,8 prosent i 2009, der 1,3 prosent var korttidssykefravær. Dette er på samme nivå som 2008. Det har ikke oppstått alvorlige skader eller ulykker på arbeidsplassen i 2009.

Selskapets frie egenkapital utgjør per 31.12.2009 kr 23 416 503. Selskapets totalkapital er på kr 290 104 346. Egenkapitalen tilfredsstiller aksjelovens krav til forsvarlig egenkapital.

Ytre miljø Selskapet har stor transportaktivitet, og har derfor lagt planer for å redusere utslippene fra denne aktiviteten. Virksomheten påvirker ellers kun det ytre miljø ved at det kan oppstå retur av varer ved demontering av gamle anlegg som blir håndtert som spesialavfall via godkjent renovatør.

Selskapets kontantstrøm fra operasjonell aktivitet var kr -31 374 850 i 2009. Etter fradrag for netto kontantstrøm fra investerings- og finanseringsaktiviteten, reduserte selskapet sin likviditetsbeholdning med kr 29 642 956.

De samlede investeringer i 2009 var på kr 3 114 700. Investeringene er i hovedsak knyttet til driftsløsøre og da i transportmidler.

Ser en bort fra selskapets transportbehov, er virksomheten uten utslipp av CO2.

Selskapets virksomhet Selskapet driver selv, eller gjennom deltakelse i eller ved samarbeid med andre selskaper installasjonsvirksomhet, elektroentreprise og VVS-tjenester, samt annen virksomhet i tilknytning til dette. Selskapet skal drive sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper og gjennom effektiv ressursutnyttelse skal selskapets kunder sikres at selskapets produkter og tjenester leveres til konkurransedyktige priser og riktig kvalitet.

Forretningskontoret er lokalisert i Steinkjer.

I tillegg er selskapet organisert i fem markedsområder som drives fra Trondheim, Stjørdal, Levanger, Steinkjer og Namsos.

Forutsetning om fortsatt drift Årsregnskapet gir et korrekt bilde av foretakets virksomhet og dets stilling per 31.12.2009. Styret bekrefter at forutsetninger om fortsatt drift er til stede og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet. Selskapet har i 2009 gjennomført en omfattende omstilling med nedbemanning, salg av deler av virksomheten samt utskillelse av entreprisevirksomheten i eget selskap for å sikre en mer optimal driftsmodell. Samlet er det over resultatet utgiftsført omstillings-/engangskostnader på 30 millioner kroner.

Rammebetingelsene i bygg- og anleggsbransjen er fortsatt avventende og i lavkonjunktur etter finanskrisen. Det forventes et vanskelig marked i 2010, men med mer optimisme enn foregående år. Det er med det arbeidet som er nedlagt i 2009,

36 ÅRSRAPPORT 2009

gjennomført en betydelige kostnads- og kapasitetstilpasning i så vel produksjon som stabsfunksjoner. Omstillingstiltakene forventes å gi resultateffekt allerede fra regnskapsåret 2010.

Forsknings- og utviklingsarbeid NTE Elektro AS har forsknings- og utviklingsaktiviteter gjennom egen virksomhet og naturlige samarbeidspartnere som NELFO og tilsvarende interesseorganisasjoner. NTE-konsernet har en betydelig deltakelse innen forskning og utvikingsarbeid som også kommer NTE Elektro AS direkte eller indirekte til gode.

Arbeidsmiljø Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i selskapet tilfredsstillende. Selskapet hadde ved utgangen av siste år 307 ansatte. Selskapet har en IA-avtale med NAV arbeidslivssenter Nord-Trøndelag. Det har vært jobbet aktivt hele året i samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å følge opp vedtatte arbeidsmiljøtiltak og langtidssykmeldte. I selskapets handlingsplaner er HMS en del av disse planene.

Ved utgangen av året var 298 menn og ni kvinner ansatt i selskapet. Det er kvinner i ledende stillinger. Det er et mål for selskapet å øke andelen kvinner både blant ledere og øvrige ansatte i selskapet. Styret består av ni medlemmer, hvorav tre er kvinner. I konsernets HR-strategi slås det fast at NTE ved rekruttering av nye medarbeidere skal legge vekt på likestilling mellom kjønnene og

Utvikling av selskapet 2009 var generelt et krevende år for bransjen, og NTE Elektro AS ble også rammet av lavere aktivitet og bortfall eller utsettelser av store prosjekter.

I selskapet ble det derfor i 2. halvår gjennomført et omfattende omstillingsarbeid. Omstillingsarbeidet har bestått i nedbemanning, salg av virksomhet samt utskillelse av entreprisevirksomheten i eget selskap. Dette for å oppnå en mer markedstilpasset størrelse av virksomheten i de lokale markeder og en mer optimal driftsmodell med redusert risiko.

Resultat, investeringer, likviditet og finansiering NTE Elektro hadde i 2009 en omsetning på kr 358 036 970. Årsresultatet etter skatt er kr -31 079 005. Likviditeten i selskapet er tilfredsstillende. Selskapets EK-andel utgjør ved utgangen av regnskapsåret 24 prosent av totalkapitalen på kr 290 104 346.

Finansiell og markedsmessig risiko Selskapet er ikke eksponert med finansiell risiko ut over renter på bankinnskudd og gjeld. Gjelden består av lån fra morselskap. NTE Elektro er på lik linje med andre bedrifter i tilsvarende bransje noe eksponert for risiko for konjunktursvingninger i byggemarkedet. Denne er redusert ved økt engasjement mot serviceoppdrag i privatmarkedet og mindre engasjement i store entrepriser i prosjektmarkedet. NTE Elektro har vært opptatt av å møte etterspørselen i servicemarkedet.

NTE Elektro AS har i 2009 kommet godt i gang med et nytt servicebilkonsept og har økt andelen av virksomheten rettet mot servicemarkedet.

NTE kundesenter har hatt og har en viktig rolle i dette og har bidratt til økt tilgjengelighet for kunden og ytterligere effektivisert og bedret de merkantile rutiner i NTE Elektro AS.

Torbjørn Ragnar Skjerve Styreleder

Christian Stav Styremedlem

Vibeke Selnes Styremedlem

Roar Olav Skatland Styremedlem

Lene Ertsaas Styremedlem

Mette Rostad Styremedlem

Gunnar Walleraunet Styremedlem

Magne Råde Styremedlem

Tommy Hunnestad Styremedlem

ÅRSRAPPORT 2009

37

NTE Nett AS

prisene. På lang sikt er selskapet avhengig av å holde tritt med den generelle effektivitetsutviklingen i bransjen.

Det har også vært en jevn interesse for netttilknytning av små kraftverk i distribusjonsnettet.

Det største prosjektet som ble gjennomført i NTE Nett AS i 2009, var bygging av nye Rørvik Trafo med tilhørende ledninger, hvor også legging av sjøkabler var en del av prosjektet, totalt en investering på rundt 100 millioner kroner.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Nett AS (NTE Nett AS) ble stiftet 26.08.2005 og er et heleid datterselskap i NTE-konsernet.

Selskapet har hovedkontor i Steinkjer.

Selskapets virksomhet Selskapet eier og driver energianlegg og transportsystemer for ledningsbåren energi. Selskapet har i 2009 arbeidet for å opprettholde og videreutvikle en infrastruktur som sikrer innbyggerne i Nord-Trøndelag levering av elektrisk energi.

Virksomheten har vært drevet etter forretningsmessige prinsipper og har som mål å sikre kundene leveranse av energi og tjenester til konkurransedyktige priser og riktig kvalitet.

Forutsetning om fortsatt drift Årsregnskapet gir et korrekt bilde av foretakets virksomhet og dets stilling per 31.12.2009. Styret bekrefter at forutsetninger om fortsatt drift er til stede og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet.

Forsknings- og utviklingsarbeid NTE Nett AS har bidratt i fellesfinansierte prosjekter som er kjørt i EBLs regi samt prosjekter i samarbeid med Sintef Energiforskning og NTNU. Samlet utgift i 2009 var på kr 585 683.

Arbeidsmiljø Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i selskapet bra. Selskapet hadde ved utgangen av 2009 87 ansatte. Selskapet har en IA-avtale med NAV arbeidslivssenter Nord-Trøndelag. Det har vært jobbet aktivt hele året i samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å følge opp vedtatte arbeidsmiljøtiltak og langtidssykmeldte. I selskapets handlingsplaner er HMS en del av disse planene.

Ved utgangen av året var 76 menn og 11 kvinner ansatt i selskapet. Det er en kvinne i ledende stiling i selskapet. Det er et mål for selskapet

38 ÅRSRAPPORT 2009

å øke andelen kvinner, både blant ledere og øvrige ansatte, og selskapet deltar aktivt i konsernets arbeid for økt likestilling. I konsernets HR-strategi slås det fast at NTE ved rekruttering av nye medarbeidere skal legge vekt på likestilling mellom kjønnene og likebehandling av søkere uavhengig av kulturell og etnisk bakgrunn. Dette er også styrende for NTE Nett AS sitt rekrutteringsarbeid.

Sykefraværet i 2009 var på 2,59 prosent, av dette var 0,82 prosent korttidssykefravær. Tilsvarende tall for 2008 var på 2,08 prosent og 0,99 prosent, noe som betyr at nettselskapet har hatt et stabilt lavt fravær over en lengre periode. Selskapet hadde en alvorlig ulykke i 2009 i forbindelse med tjenestereise.

Ytre miljø Selskapet påvirker ikke det ytre miljø ut over at det benyttes linjestolper som er impregnert med kreosot, og det rent estetiske som linjestolper, trafo og nettstasjoner representerer. Ser en bort fra selskapets transportbehov, er virksomheten uten utslipp av CO2.

Sentrale hendelser i 2009 Kraftsystemutredningen for Nord-Trøndelag 2009 – 2024 ble levert NVE i juni 2009. Dette er et viktig dokument for den langsiktige nettutviklingen i NordTrøndelag. God dialog med Statnett om sentralnettes utvikling, og med øvrige konsesjonærer i fylket, står sentralt i arbeidet med kraftsystemutredningen. Målet for arbeidet er å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utbygging av regional- og sentralnett. Kraftsystemutredningen benyttes som et grunnlagsdokument i NVEs arbeid ved behandlingen av meldinger og søknader om konsesjon for nye anlegg. I tillegg er det utarbeidet lokale energiutredninger for 12 av fylkets 24 kommuner. Dette arbeidet har som mål at det etableres langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger ved at flere aktører samarbeider om samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Disponering av årets resultat: Avsatt til annen egenkapital Avsatt til konsernbidrag

kr 4 288 000 kr 60 000 000

Totalt disponert

kr 64 288 000

De ytre kundemottakene i Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Grong, Namsos og Kolvereid ble nedlagt 1. november. Ansvaret for kundemottak og salg av strøm til kortmålerkunder er overført til Expert-butikkene.

Balanse, likviditet og investeringer Selskapets egenkapital utgjør per 31.12.2009 kr 546 742 000. Av dette er kr 46 623 000 fri egenkapital. Selskapets totalkapital er kr 1 804 276 000.

Nettsentralen for fjernstyring av distribusjonsnettet ble opprettet fra 1. januar 2009.

Egenkapitalen tilfredsstiller aksjelovens krav for forsvarlig egenkapital.

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) legger gjennom en årlig instruks rammer for hvilke aktiviteter som skal gjennomføres av DLE (Det lokale Eltilsyn). DLE bisto politiet i etterforskningen av 40 branner. 14 av disse brannene hadde årsak i feil i det elektriske anlegget, feil ved elektrisk utstyr, eller feil bruk av elektrisk utstyr.

Selskapet hadde et bankinnskudd på kr 204 670 000 og kundefordringer på kr 171 190 000. Selskapets likviditet er derfor tilfredsstillende.

Resultat, investeringer, likviditet og finansiering Nettselskapet reguleres i dag av det offentlige (NVE) via inntektsrammer som defineres på selskapsnivå.

Selskapets resultater skapes derfor via effektiv drift og kostnadsstyring. Sum inntektsramme for 2009 ble på kr 553 086 000 etter at KILE-kostnaden på kr 14 636 000 er trukket fra. Årsresultatet etter skatt ble kr 64 288 000.

Framtidig utvikling Det er en klar målsetting fra NVE at reguleringen av nettselskapene skal bidra til å øke effektiviteten i bransjen. Mindre justeringer av dagens reguleringssystem skjer kontinuerlig, men bransjen har ikke fått signaler fra NVE som tyder på vesentlige endringer i forhold til dagens regime i nær framtid.

De samlede investeringer i 2009 var kr 154 145 000.

Investeringene er i hovedsak knyttet til re- og nyinvesteringer i nettet.

I forbindelse med beregning av inntektsrammen for 2009, oppnådde NTE Nett AS en effektivitetsprosent på 115,45. Tilsvarende tall for 2008 var 108,8 prosent. Selskapet har derfor bedret sin effektivitet sett i forhold til gjennomsnittet i bransjen fra 2008 til 2009.

Finansiell og markedsmessig risiko Nettvirksomhet er av offentlige myndigheter definert som et naturlig monopol. Av samme årsak legger det offentlige via NVE sterke føringer for driften av nettselskapene samt rammene for inntekt. NVE definerer årlig en avkastning for bransjen totalt sett.

Denne varierer blant annet med rentenivået og prisen på energi i det aktuelle året. Fordeling av rammen mellom de enkelte nettselskapene påvirkes av den definerte effektiviteten hos det enkelte selskap.

Store deler av nettet må fornyes i årene som kommer. NTE Nett AS har i løpet av de siste årene bygget opp en organisasjon for å ivareta de store reinvesteringsprosjektene som kommer. Selskapet er solid og har ansatte med høy kompetanse.

Styret er derfor av den oppfatning at selskapet er godt rustet til å møte utfordringene som kommer.

Resultatet på kort sikt er derfor følsomt overfor finansiell uro som påvirker rentenivået og energi-

Torbjørn Ragnar Skjerve Styreleder

Marit Arnstad Styremedlem

Aud Gaundal Styremedlem

Odd Mikkelsen Styremedlem

Annegjerd Pleym Styremedlem

Vidar Dale Styremedlem

Tor Haltbrekken Styremedlem

Jan A. Foosnæs Adm. direktør NTE Nett AS

ÅRSRAPPORT 2009

39

NTE Marked AS

Balanse, likviditet og investeringer Selskapets egenkapital utgjør per 31.12.2009 kr 149,9 millioner, en egenkapitalprosent på 30,7.

Selskapets totalkapital er på kr 488,5 millioner.

Egenkapitalen tilfredsstiller aksjelovens krav for forsvarlig egenkapital. Fri egenkapital utgjør kr 101,1 millioner.

Bortfall av svensk kjernekraft kombinert med kulde over hele Norden, bidro til at vi fikk en kraftig ubalanse i kraftmarkedet fra midten av desember måned.

I løpet av året er det også benyttet konsulenttjenester for å utvikle ansatte på kundesenteret.

Selskapet har i 2009 også avviklet sin ytre kundeservice-enhet og i en viss grad overført tjenestene til NTE Handel AS sine butikker.

Selskapet hadde et bankinnskudd på kr 55,7 millioner og kundefordringer på kr 210,4 millioner Selskapets likviditet er derfor tilfredsstillende.

Det er i løpet av året tilsatt ny økonomisjef, da selskapet ikke har hatt egen økonomiressurs tidligere.

NTE Marked AS ble stiftet 10.12.2007 og er et heleid datterselskap i NTE-konsernet. Selskapet har hovedkontor i Steinkjer. Selskapet er morselskap i NTE Marked-konsernet og eier 100 prosent av aksjene i NTE Bredbånd AS og NTE Handel AS. Det avlegges ikke eget konsernregnskap for NTE Marked konsern, men selskapenes resultater inngår i NTEs konsernregnskap.

Selskapets virksomhet Selskapet skal selv, gjennom deltakelse i eller ved samarbeid med andre selskapet drive kraftsalg, kundeservice og markedskoordinering.

Selskapet skal drive sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper og gjennom effektiv ressursutnyttelse, skal selskapets kunder sikres at selskapets produkter og tjenester leveres til konkurransedyktige priser og riktig kvalitet.

Forutsetning om fortsatt drift Årsregnskapet gir et korrekt bilde av foretakets virksomhet og dets stilling per 31.12.2009. Styret bekrefter at forutsetninger om fortsatt drift er til stede og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet.

Forsknings- og utviklingsarbeid NTE Marked AS bedriver ikke egen forskning og utvikling, men støtter seg på NTE-konsernet.

Arbeidsmiljø Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i selskapet bra. Selskapet hadde ved utgangen av siste år 40 ansatte. Selskapet har en IA -avtale med NAV arbeidslivssenter Nord-Trøndelag og fagforeningene. Det har vært jobbet aktivt hele året i samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å følge opp vedtatte arbeidsmiljøtiltak og langtidssykmeldte. I selskapets handlingsplaner er HMS en sentral del.

40 ÅRSRAPPORT 2009

Ved utgangen av året var 18 menn og 22 kvinner ansatt i selskapet. Det er kvinner i ledende stilinger i selskapet. Det er et mål for selskapet å øke andelen kvinner både blant ledere og øvrige ansatte og en deltar aktivt i konsernets arbeid for økt likestilling.

I konsernets HR-strategi slås det fast at NTE ved rekruttering av nye medarbeidere skal legge vekt på likestilling mellom kjønnene og likebehandling av søkere uavhengig av kulturell/etnisk bakgrunn.

Dette er også styrende for NTE Markeds rekrutteringsarbeid. NTE Marked vil i løpet av 2010, hvis naturlig, tilby stilling til en person med redusert funksjonsevne. NTE Marked søker å unngå enhver form for diskriminering.

Sykefraværet i 2009 var på 9,5 prosent (1 147 dagsverk), av dette var 1,2 prosent korttidssykefravær. Sykefraværet har økt fra 2008 (7,9 prosent, 935 dagsverk). Økningen er stort sett relatert til langtidssykefravær hos ansatte i vårt kundesenter. Det er iverksatt flere tiltak i samarbeid med organisasjonen og bedriftshelsetjenesten for å redusere fraværet. Det har ikke vært skader eller ulykker av noe slag.

De samlede investeringer i 2009 var på kr 1,5 millioner. Investeringene er i hovedsak knyttet til utvikling av konseptet “NTE i butikk”.

Finansiell og markedsmessig risiko Selskapet er eksponert for betydelig risiko relatert til kraftmarkedet. Dette er i særdeleshet relatert til spot- og systemprisens utvikling på Nordpool, da selskapet stort sett kjøper all kraft derfra.

I tillegg har valgt sikringsstrategi en viss innvirkning. Dette med tanke på sikring av framtidige kontantstrømmer og områdeprisrisiko.

Framtidig utvikling Selskapet har utarbeidet en helt ny forretningsstrategi, som innebærer en geografisk differensiering med en mer offensiv satsing på salg og markedsføring – med mål om å øke omsetningen per kunde gjennom å få flere totalkunder. Strategien skal implementeres i 2010 og de kommende år. Som ledd i denne strategiplanen, er det forelått å fusjonere NTE Bredbånd AS og NTE Marked AS.

Markedsrisikoen, særlig i tilknytning til fastog variabelproduktene, er i utgangspunktet kontrollerbar. Store prisutslag vil slå uheldig ut for NTE Marked AS, da det ikke vil la seg gjøre å hente igjen store prishopp i variabelpris på kort og mellomlang sikt.

Gjennomførte kundeundersøkelser tyder på at kundene etterspør selskapets produkter, og har kjøpspreferanser overfor selskapet på hovedproduktene.

For kundesenteret er det verken finansiell eller markedsmessig risiko av betydning.

Selskapets framtidige resultat påvirkes i størst grad av kraftmarkedets utvikling i Midt-Norge.

Ny sikringsstrategi er under implementering, og vil ha som formål å redusere den finansielle risikoen tilknyttet vår kraftsalgsvirksomhet fra 2011.

Resultat Selskapets resultater skapes via effektiv drift og kostnadsstyring i et marked med fri konkurranse og prissetting. NTE Marked hadde i 2009 en omsetning på kr 847,4 millioner. Årsresultatet etter skatt ble kr -7,4 millioner.

Etterspørselen etter fiberbaserte tjenester er stadig økende, og behovet for kraftleveranser er stabilt på bedrifts- og husholdningssiden.

Samlet kontantstrøm fra driften i selskapet var kr -5,4 millioner, mens ordinært resultat før skatt endte på kr -10,2 millioner. Differansen forklares gjennom finanskostnader og avskrivninger.

Disponering (dekning) av årets resultat: Årets underskudd er overført til annen innskutt egenkapital. Resultatet foreslås dekket som følger:

Ytre miljø Selskapet påvirker ikke det ytre miljø i særlig grad. Ser en bort fra selskapets transportbehov, er virksomheten uten utslipp av CO2.

Sentrale hendelser i 2009 NTE Marked AS har i 2009 brukt store ressurser på utvikling og implementering av NTE Markedkonsernets nye forretningsstrategi. Som en del av dette har NTE Marked gjort investeringer i et nytt butikk-i-butikk-konsept, som rulles ut i 2010 og har som formål å tilby mange av NTEs produkter og tjenester gjennom våre NTE Expert-butikker og NTE Kundeservice.

Årsresultat - 7 355 288 Overført til annen innskutt egenkapital 7 355 288 Sum disponert (dekket) -7 355 288

Torbjørn Ragnar Skjerve Styreleder

Inge Bartnes Styremedlem

Stig Frode Mære Styremedlem

Dag Lenhard Røyseng Styremedlem

Grete Fuglem Tennås Styremedlem

Elisabeth Kvam Tronstad Styremedlem

ÅRSRAPPORT 2009

41

Er ELBIL framtida?

Om ikke NTE sitter i førersetet når det gjelder utviklinga av elbiler som alternativ til konvensjonelle biler, er man i hvert fall om bord og følger nøye med på hva som skjer. Erik Hatling, som er prosjektleder innen strategi- og forretningsutvikling i NTE, ser at mange forhold vil ha betydning for den videre utvikling.

– Det ligger i NTE-konsernets verdigrunnlag at vi skal være åpen for nye ideer og løsninger. I denne sammenheng innebærer det blant annet at vi prøver ut elbiler lokalt etter å ha anskaffet tre biler.

I letinga etter nye løsninger samarbeider NTE bla med andre energiverk, med Trondheim kommune som har kommet svært langt i å tilrettelegge for økt elbil-bruk, med NTNU og med selskaper

som bygger om serieproduserte biler til elbiler, opplyser Erik Hatling.

Selv har han vært skeptisk til elbiler. Men etter å ha brukt elbil anskaffet av NTE, har skepsisen blitt snudd til fascinasjon. – Jeg greier meg godt med elbil i den daglige bruken. I gjennomsnitt kjører vi nordmenn i underkant av fem mil per dag. Kanskje

blir utviklinga slik at vi holder oss med elbil og heller leier bil med konvensjonell motor når vi skal på langtur, sier han.

Uansett; NTE vil ta større styring regionalt om utviklinga viser at elbilen er liv laga. Eksempelvis med at det blir etablert langt flere ladepunkter enn fylkets hittil eneste – ved Trondheim lufthavn Værnes.

– Det er stor utvikling på området og NTE ønsker å være med på denne utvikling, understreker Hatling. Det dreier seg om både profil, miljø – og penger. Som leverandør av ren energi er utviklinga med økt bruk av elbiler interessant. Det samme gjelder på miljøområdet. Å elektrifisere deler av transportsektoren er et viktig ledd i klimakampen. Men om NTE skal stå for utbygginga av infrastruktur for lading av elbiler, må det ligge fornuftig økonomi i satsinga.

– Vi må alltid lete etter nye forretningsmuligheter, understreker Hatling. Forprosjektet når det gjelder elbiler løper foreløpig ut 2010, men det er åpenbart at mange spørsmål vil være ubesvart også når vi går inn i 2011, sier prosjektlederen.

Det har blant annet sammenheng med utviklinga av nye elbiler, forbedring av batterikapasitet og rammevilkårene for bruk av elektrisitet som drivstoff. Foreløpig er utvalget av serieproduserte elbiler lite – og anskaffelsesprisen relativ høy. De veivalg som de store bilprodusentene gjør, vil være av stor betydning for utviklinga. Men om elbilene nå koster mer enn “vanlige” biler, er det per i dag mange fordeler i bruken: Strømforbruket per mil ligger på om lag 2 kroner mot åtte–ni kroner for bensin/dieseldrevne biler. Videre er avgiftene langt lavere, det er gratis bompassering, du kan kjøre i kollektivfelt og det er gratis parkering.

Erik Hatling følger utviklinga av elbiler med argusøyne. Men han legger ikke skjul på at han er fascinert av NTEs Fiat E500.

42 ÅRSRAPPORT 2009

ÅRSRAPPORT 2009

43

BREDDE OG TOPP like viktig for NTE Fra Vikna i nordvest til Stjørdal i sørøst.

Fra skirausell til musikkteater. Sponsorlista til NTE er lang – og den favner både idretts- og kulturaktiviteter over hele fylket.

Totalt brukes mellom 10 og 15 millioner til å støtte bredde og topp.

– Det er jo et hyggelig ansvar å ha dette, sier konsernets sponsorsjef Dagfinn Brendmo, som understreker at hovedtanken er å bidra til utvikling av attraktive og kreative lokalsamfunn.

– Jeg vet ikke hvor mange startnummer det finnes i Nord-Trøndelag med vår logo på. Men det er utrolig mange – og det vitner om gledelig stor aktivitet.

For ikke å snakke om fotball- og håndballdrakter.

Senest i fjor kledde vi opp 8–900 slike ballspillere – og antallet blir nok det samme i år også, sier Brendmo.

I tillegg har Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk i en årrekke vært en viktig støttespiller for skiidretten i fylket. Nå framstår konsernet som hovedsponsor for denne idretten – både når det gjelder bredde og topp.

Rosenborg mest kjent NTE samarbeider med flere hundre lag og organisasjoner, deriblant også landets beste fotballag – Rosenborg.

– Samarbeidsavtalen med dem ble fornyet før jul.

Og her snakker vi mer om en ren kommerseriell avtale som gir oss sterk synlighet og profilering i Trondheimsmarkedet, poengterer Brendmo.

– I tillegg skal stadion blant annet brukes som arena for introduksjon av elbiler, legger han til.

Avtalen med “troillongan” innebærer også et veldig populært tilbud til skoleelever over hele nordfylket.

– Det er åpenbart at en tur til Lerkendal med omvisning og kamp frister, forteller Brendmo.

3 000 elever meldte sin interesse da tilbudet ble lansert. En eller flere skoleklasser fra hele Nord-Trøndelag vil være våre gjester på Lerkendal på samtlige hjemmekamper denne sesongen.

Arrangement og institusjoner Mens NTE i noen tilfeller har valgt å sponse enkeltutøvere innen idrett, har støtten til andre kulturaktiviteter vært rettet mer mot arrangementsstøtte. En rekke festivaler, teateroppsetninger og faste kulturinstitusjoner har hatt stor glede av dette.

44 ÅRSRAPPORT 2009

ÅRSRAPPORT 2009

45

Nord-Trøndelags eget LILLE OLJEFOND NTEs betydning for Nord-Trøndelag fylkeskommune er enorm, ifølge fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (Ap).

Derfor arbeides det nå med å bevisstgjøre hvordan fylkeskommunen ville ha klart seg uten utbyttet fra NTE – ti prosent redusert inntekt!

NTEs verdi for nordtrønderne kan illustreres på mange måter. For eksempel ved å vise til at fylkeskommunens årlige budsjett er på cirka to milliarder kroner, og at bortimot ti prosent av inntektene kommer fra renteutbytte og ordinært utbytte fra NTE. Eller som Nord-Trøndelagsforskning beregnet i 2003: NTE gir grunnlag for mer enn 2,7 prosent av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag.

– Har fylkeskommunen gjort seg for avhengig av NTE-utbyttet i ordinær drift?

– Det er en problemstilling vi er veldig opptatt av.

Vi arbeider med en grundig gjennomgang av hvordan vi bruker NTE-midlene, og hvordan vi ville klart oss uten dem. Analysen legges fram i forbindelse med økonomistrategien i juni.

Vi skal rett og slett bevisstgjøre oss inntektene fra NTE. Eierskapet i NTE representerer en merverdi for hele det nordtrønderske samfunnet, sier Alf Daniel Moen.

Satser tungt på videregående opplæring Nettopp satsingen på videregående opplæring trekker Moen fram som en satsing muliggjort med NTE-midler.

– Med utbyttet fra NTE kan vi ha aktivitet ut over det som er mulig med alminnelige inntekter for fylkeskommunen. Særlig innen videregående opplæring er det utviklet en offensiv modell.

Vi har lagt vekt på at elever skal få oppfylt sine førstevalg. Vi har også muliggjort en del relativt dyre og eksklusive utdanningsmuligheter i fylket. Det er etablert karrieresenter i Namsos og Verdal, som gir tilbud om utdannings- og yrkesveiledning for ungdom og voksne. Det arbeides også godt med Newtonrom i fylket, med fokus på de naturvitenskapelige fagområdene, sier Moen.

I tillegg gjøres det betydelige løft på bygningssida i de videregående skolene.

Også fylkesvegene nyter godt av NTE-midlene.

I tillegg til renteutbyttet budsjetter fylkeskommunen med 20 millioner kroner i resultatutbytte, som settes av til et vegfond for opprusting av fylkesvegene.

Moderat avkastingsmodell Tross stort årlig utbytte fra NTE, mener Alf Daniel Moen at fylkeskommunen som eier har lagt seg på en beskjeden utbyttepolitikk. – Sammenlignet med eiere for tilsvarende selskap er det beskjedent, og det er også svært beskjedent sammenlignet med statens utbyttepolitikk, sier Moen.

Samtidig er det viktig for å sikre NTE soliditet og finansielle muskler til videre utvikling. NTE er en av landets største elektrisitetsverk; da er det også en krevende rolle å være eier i selskapet.

Fylkeskommunen er eneaksjonær i NTE, og utøver eierskapet gjennom generalforsamling og bedriftsforsamling.

– Vi vurderer eierrollen ut fra tilbakemeldinger fra styre og daglig leder, og er opptatt av denne dialogen. Tilbakemeldingene vi får mener jeg viser at selskapet er fornøyd med sin eier. Vi ønsker å være en god eier, samt utvikle en eiermåte som er til det beste for Nord-Trøndelag.

NTE og Østfold Energi kjøpte nylig kraftverkene Siso og Lakshola i Nordland for til sammen 4,3 milliarder kroner. I 2004 kjøpte NTE den siste halvparten av “Kraftverkene i Øvre Namsen” (KØN) av Statkraft. Store investeringer, som også har konsekvenser for utbyttet. Men nettopp ved å gi rom for slike investeringer, viser fylkeskommunen at den er opptatt av å utvikle selskapet, og ikke bare av å hente ut maksimalt utbytte, sier Alf Daniel Moen.

Fylkeskommunens gjeld er lavere enn innskutt kapital i NTE. Det gjør fylkeskommunen robust i forhold til rentesvingninger, mener Moen.

Det setter også Nord-Trøndelag i en posisjon til å ta friere valg. – Vi har vedtatt å forsere planlagte investeringer i de videregående skolene.

Handlingsplanen fram til år 2020 skal nå være fullført i 2013, sier Moen.

46 ÅRSRAPPORT 2009

ÅRSRAPPORT 2009

47

NTE-butikken – ALT PÅ ETT STED Tjenestetilbudet har økt. Tilgjengeligheten har økt.

16 NTE-butikker, alle tilknyttet Expert-kjeden, ønsker i stadig sterkere grad å være til stede for kundene.

Vår virksomhet i Midt-Norge

Det store hamskiftet i NTEbutikkene, nesten 90 år etter at den første NTE-butikken så dagens lys på Snåsa, vises først og fremst på produktspekteret. Mens kundene tidligere har kunnet handle det meste av elektriske forbruksartikler og hvite- og brunvarer, i Expert-butikken, framstår NTE-butikken nå som en samlet salgs- og servicekanal. Det betyr at vi tilbyr både et omfattende vareutvalg og tradisjonelle NTEtjenester på ett og samme sted.

Eller som Harald A. Lein i NTE Marked sier: – NTE-butikken vil framstå som produkthus.

Butikkene blir rett og slett små og store varehus der kundene kan handle alt. Fra strømavtaler til sikringsskap og installasjonsjobber.

Eksempelvis tar alle butikkene imot og formidler reparasjon av små og store elektriske varer.

Satsinga på butikkene innebærer at de nå blir konsernets viktigste kanal for informasjon, salg og service. Og mange steder har de langåpnet, slik at tilgjengeligheten økes ytterligere for kundene. Den store butikkendringa imøteses med forventning blant de 70 ansatte som har sitt daglige virke der.

Oppgavene er utvidet og det stilles større krav til kompetansen. Men dukker det opp spørsmål som vanskelig kan besvares, står det en direktetelefon til NTEs kundesenter til fri bruk for kundene i hver butikk. Målsettinga er at ingen kunder skal forlate butikken med uforrettet sak. En fin utfordring.

NTE-butikken framstår i ny profil og med utvidet tjenestespekter. Poenget er å gjøre det enkelt for kunden, enten han skal trenger en mixmaster eller har behov for å få utført en installasjonsjobb. For å nevne noe.

48 ÅRSRAPPORT 2009

ÅRSRAPPORT 2009

49

STYRENDE organer Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste organ.

Bedriftsforsamling Bedriftsforsamlingen er eierens organ for å ivareta eierrollen, behandle årsoppgjør, budsjett og investeringer og gi overordna føringer til foretakets styre. Bedriftsforsamlingen har 54 medlemmer, 36 medlemmer velges av generalforsamlingen, 18 velges av selskapets ansatte.

Styret Bjørnar Skjevik, leder Jon Håvard Solum, nestleder Kari Aarnes Arnhild Holstad Ragnar Lyng Svein Welde, ansattevalgt representant Varamedlem: Geir Håkon Reitan Bjørn Helmersen, ansattevalgt representant Varamedlem: Bjørnar Gulstad Tore Gudmundsen, ansattevalgt observatør Vara: Kurt Benonisen

Konsernledelse Konsernsjef: Torbjørn R. Skjerve

Konserndirektør strategi og forretningsutvikling: Håvard Belbo Konserndirektør økonomi og finans: Christian Stav Konserndirektør kommunikasjon: Inge Bartnes Konserndirektør innkjøp og logistikk: Morten Minsaas Konserndirektør IKT: Kristin Selvaag Adm. direktør NTE Energi: Kenneth Brandsås Adm. direktør NTE Nett: Jan A. Foosnæs Adm. direktør NTE Marked: Harald A. Lein Adm. direktør NTE Elektro: Håvard Belbo

NTE Holding AS

NTE Nett AS

50 ÅRSRAPPORT 2009

NTE Energi AS

NTE Elektro AS

NTE Marked AS

NTE Entreprise AS

NTE AS NTE Entreprise Bredbånd AS

NTE VVS AS

NTE Handel AS

ÅRSRAPPORT 2009

51

Kommunikasjonshuset Trio Media

7736 STEINKJER Telefon: 07400 • Telefaks: 74 15 04 00 Foretaksregisteret: NO 992 462 841 MVA E-post: nte@nte.no • www.nte.no