Statskog – kvalitetsstandarder 2016

Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog

INNHOLD 1 1.1 1.2

ANBEFALT VEKTLEGGING I SKOGBEHANDLINGA . . . . . . . . . 3 Hovedmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Handlingsplan og prioriteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

2 2.1 2.1.1 2.1.2 2.2 2.3 2.3.1 2.4 2.4.1 2.4.2 2.4.3 2.4.4 2.5 2.6 2.6.1 2.6.2 2.6.3 2.7 2.7.1 2.7.2 2.8 2.9

SKOGBEHANDLINGSSTANDARDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planlegging av ny skog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Miljøforskrift, krav til foryngelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avvirkningsstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hogstformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foryngelseshogst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foryngelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Markberedning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Suppleringsplanting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Såing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ungskogpleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre skogkulturtiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjødsling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sprøyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tynning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tynningsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GROT og heltredrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre forhold som påvirker skogbehandlinga . . . . . . . . . . . .

2

4 4 4 5 5 5 5 6 6 7 9 11 11 13 13 13 13 14 14 14 15 15

1 ANBEFALT VEKTLEGGING I SKOGBEHANDLINGA I de anbefalte skogbehandlingsstandardene er det tatt utgangspunkt i: • Gjeldende lover og forskrifter • Regionale standarder og føringer for planting, ungskogpleie og markberedning

1.1 Hovedmål: Skogbehandlingsstandardene skal hensynta alle disse faktorene og gi praktiske råd knyttet til skogbehandling og skogproduksjon.

Standardene skal praktiseres innenfor de rammer som settes av lover, forskrifter og Norsk PEFC skogstandard.

• Krav gjennom sertifisering

Sluttproduktet for skogproduksjon bør tilstrebe en av følgende tre punkter i prioritert rekkefølge:

• Statskogs føringer og mål

1. Kvistfritt eller finkvistet (konstruksjon)

• Skogressursene

2. Bestå av eller mye grønnkvist (interiør)

• Forventet utvikling knyttet til økte miljøkrav, klimaendringer, langsiktig markedsutvikling og personell- og arbeidskrafttilgang

3. Mest mulig tørrstoff (bioenergi)

• Økonomiske prioriteringer

Pkt. 1: Kvistfritt virke kan oppnås ved aktiv bestandsskjøtsel som for eksempel stammekvisting.

Finkvistet virke vil oppnås gjennom stor utgangstetthet. Det legges opp til en tynning i gran og to tynninger i furu gjennom omløpet. Tynninger gjennomføres kun der lønnsomheten er større og klimarisikoen mindre enn i pkt. 2.

Pkt. 2: Innfris ved å ha glissen skog gjennom hele omløpet – eventuelt å prioritere en kontrollert ungskogpleie eller en tynning som eneste bestandsbehandling. I bratt terreng og langt fra skogsbilvei vil en kraftig ungskogpleie være eneste bestandsskjøtsel.

Pkt. 3: gjelder for områder med kort omløpstid og bestand som ikke vil kunne inngå i de to øvrige punktene.

3

1.2

Handlingsplan og prioriteringer Overordna føringer for skogbehandling: Foryngelse er lovpålagt og gir grunnlag for kvalitets- og volumproduksjon Ungskogpleie skal legge til rette for fremtidig behandling og produksjon • Høy bonitet prioriteres foran lav • Ved elgbeiteskader på furu -> Senere inngrep • Bratt terreng og bonitet lavere enn 11 -> ungskogpleie legger i utgangspunktet til rette for et tynningsfritt omløp Tynning av bestand som i dag er egnet.

Det legges opp til en tynning i gran og to tynninger i furu gjennom omløpet.

• Tynning når tynningsuttaket minimum går i økonomisk balanse • Tynning når det vurderes som forsvarlig ut fra klimarisiko Lukka hogst skal i utgangspunktet prioriteres der dette er mulig og benyttes: • Når bestandet er sjikta og kan forvaltes som en kontinuitetsskog • Når lukka hogst gir en tilfredsstillende foryngelse i for eksempel fjellskog • Når det er nødvendig for å få opp foryngelse (frostutsatt, stort beitetrykk, fare for forsumping) • Når miljøhensyn krever det Økonomisk tilpasning til skogbehandling • Optimal skogproduksjon etter naturgitte forhold

4

2 SKOGBEHANDLINGSSTANDARDER Skogbehandlingsstandardene beskriver «normalkravene» ved ulike tiltak og beskriver i tillegg et viktig grunnlag for justering av krav.

Ett grunnlag for justering er geografi. Statskog deler opp sine områder på følgende måte: Område 1: Fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Område 2: De sørlige kommunene i Hedmark fylke t.o.m. Elverum kommune Område 3: De nordlige kommunene i Hedmark fylke nord for Elverum kommune – samt Oppland fylke Område 4: Fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland til og med Sørfold kommune Resten av Sør-Norge: Statskogareal i Sør-Norge som ikke er nevnt i område 1, 2 og 3 Resten av Nord-Norge: Statskogareal i Nord-Norge som ikke er nevnt i område 4, det vil si Nordland fylke nord for Sørfold kommune og Troms fylke 2.1 Planlegging av ny skog 2.1.1 Bakgrunn Planleggingen er en viktig del i arbeidet med å få en fremtidsskog tilpasset voksestedet.

I planlegging inngår valg av hogstform og foryngelsesmetode. Samtidig vurderer vi miljøog kulturverdier som skal tas hensyn til i forbindelse med både avvirkning og skogskjøtsel. Skogbruksplan/ landskapsplan og -kart kompletteres og aktuell ny informasjon legges inn i skogressursdatabasen.

Innsamlede data fra skogressursdatabasen og planlagt avvirkning skal gi grunnlag for valg av tiltak.

2.1.2 Miljøforskrift, krav til foryngelse Forskrift om bærekraftig skogbruk kapittel 3 §8 legger følgende føringer for tilfredsstillende foryngelse: Ved etablering av ny skog etter hogst skal tallene i tabellen nedenfor legges til grunn. Tabellen gjelder både naturlig foryngelse og planting.

Gran- og/eller lauvdominert skog Anbefalt plantetall per dekar Minste lovlige plantetall per dekar

G26-G20 300-180 150

G17-G14 230-130 100

G11-G6 140-60 50

Furudominert skog F20-F17 340-190 150

F14-F11 240-120 100

F8-F6 130-80 50

Statskog differensierer innenfor anbefalt planteantall, etter stedegne forhold og etter regionale standarder for utplantingstall. (se pkt. 2.4.1.2 og pkt. 2.4.2.2)

2.2 Avvirkningsstrategi Det legges til grunn en avvirkningsstrategi hvor hogstmodenhetsalder, sunnhet og verditilvekst benyttes.

2.3 Hogstformer 2.3.1 Foryngelseshogst 2.3.1.1 Åpne hogster Med åpne hogster menes flater over to dekar og inntil 15 gjenstående trær (frøtrær) per dekar.

• Arrondering av åpne hogster skjer så langt det er mulig etter naturlige terreng- og vegetasjons grenser. Hogstene skal være tilpasset voksestedet.

Foryngelsesmetode og foryngelsestreslag skal tilpasses den naturlige variasjonen i driftsområdet 2.3.1.2 Lukka hogster • Med lukka hogst menes hogster med flater under to dekar eller minst 16 gjenstående trær per dekar.

Lukka hogster skal i utgangspunktet alltid benyttes der forholdene ligger til rette for det

Lukka hogst prioriteres: • I sjikta, fleraldra bestand av gran på midlere og svake boniteter og der gran prioriteres som framtidstreslag • Når vegetasjonstype tilsier naturlig foryngelse under skjerm • I områder som er relativt lite stormutsatt • I områder med vesentlige friluftsinteresser 2.3.1.3 Uttak av GROT GROT er greiner og topper og annet biologisk hogstavfall etter hogst. GROT kan tas ut og omsettes i den grad det er med på å skape positivt dekningsbidrag inn i et avvirkningsprosjekt. Uttak av GROT skal skje i henhold til Norsk PFSC skogstandard og uten å utarme skogsmarkas produksjonsevne.

5

2.4 Foryngelse Ulike foryngelsesformer er: • Naturlig foryngelse med eller uten hjelpetiltak som markberedning, grøfting eller brenning • Planting med eller uten markberedning • Såing med markberedning 2.4.1 Markberedning Markberedning er et hjelpetiltak for å sikre eller bedre foryngelsen.

Det skal ikke markberedes: • I sumpskog og areal avsatt til kantsoner • I kalkskog • Nærmere kulturminners ytre kant enn fem meter • Innenfor kulturminner • Nærmere mye brukte stier enn 2,5 m (Automatisk fredede kulturminner (Stier fra før år 1537: fem meter) • Nærmere produksjonskog enn fem meter • I terreng med stor erosjonsfare

2.4.1.1 Retningslinjer Markberedning bør benyttes: • Ved naturlig foryngelse der humusdekket er mer enn tre cm tykt • Før granplanting der det er fare for frost eller høy fuktighet • Før granplanting der det er stor vegetasjonskonkurranse • Før såing • Hvor det er viktig raskt å etablere ny foryngelse med stort treantall i områder med store elgbeiteskader

6

• På lavmark med humusdekke tynnere enn tre cm • Dypere enn ti cm ned i mineraljorda Markberedning skal skje innen tre år etter hogst.

Ved naturlig foryngelse tilpasses markberedning gode frøår. Det skal ikke markberedes i varige driftsveger.

Det anbefales at felt ligger en sommer før de markberedes.

Ved flekkberedning skal mineraljorda blottlegges i flekker, samtidig som det legges opp en omvendt torv. Det skal være et klart skille mellom flekkene, og flekkene skal være min. 0,35 m². Dybden på flekkene bør ikke overstige ti cm. Bestand med gjennomgående humusdekke mindre enn tre cm markberedes ikke.

Ved hauglegging skal det legges en mineraljordhaug oppå den omvendte torva. Ved furemarkberedning pløyes/harves eller freses det sammenhengende furer eller striper i jorda. Humusen og noe mineraljord vendes og legges opp til siden.

2.4.1.2 Godkjente plante- og spireplasser Minimum antall godkjente planteplasser etter markberedning ved normale driftsforhold skal være som i Tabell 1.

Tabell 1. Antall plante- og spireplasser ved maskinell markberedning.

Bonitet

20

17

14

11

8

Planteplasser

225

205

190

145

90

Spireplasser

200–400

200–400

200–400

200–400

200–400

Planteplassen En godkjent planteplass skal være ei omvendt torv på minimum 20 cm x 20 cm, alle med en mineraljordhaug på toppen, eventuelt en miks av mineraljord og humus. På minst halvparten av planteplassene skal denne mineraljordhaugen være 20 cm x 20 cm eller mer. Mineraljorda skal være maksimalt ti cm tjukk. Det er viktig at den totale tykkelsen på mineraljord og omvendt torv ikke må være større enn at rotklumpen til planten kommer gjennom og ned til kapillært vann.

Ved telling skal godkjente planteplasser som ligger nærmere hverandre enn én meter, telles som én planteplass.

Spireplassen En godkjent spireplass skal bestå av ren mineraljord eller en miks av humus og mineraljord. Den må være bearbeidet («omrørt»), og maksimal ti cm dyp.

Spireplassen skal være minimum 20 cm x 20 cm. Ved telling skal godkjente spireplasser som ligger nærmere hverandre enn én meter, telles som én spireplass.

For øvrig vises det til Standard for markberedning utarbeida i 2014 for Innlandet. Denne standarden gjøres gjeldende for all markberednig på Statskog sin grunn.

6

200–400

2.4.2 Planting Planting skal gjennomføres innen tre år etter hogst.

Ved planting skal det benyttes best egnet plantemateriale fra utvalgt frømateriale.

Planting gjennomføres der det ikke er mulig med tilfredsstillende foryngelse gjennom naturlig foryngelse innen rimelig ventetid, se pkt. suppleringsplanting.

Planting kan kombineres med markberedning, se pkt. markberedning.

2.4.2.1 Retningslinjer • Det skal søkes etter gode planteplasser som gir plan tene lys, næring og beskyttelse • Gode planteplasser skal prioriteres fremfor systematisk planteforband • Det skal ikke plantes i driftsveger som vil bli brukt i fremtiden eller i stier • To planter skal ikke settes nærmere hverandre enn én meter

7

2.4.2.2 Treantall ved planting Planteantall per daa inkl. utviklingsdyktig forhåndsgjenvekst av ønskede fremtidstreslag skal være i henhold til Tabell 2. På arealer hvor lauvtrær er et naturlig innslag i skogbildet, skal det legges til rette for at ca 10 % av treantallet i bestandet ved slutten av omløpstida er lauvtrær.

Tabellen gjelder for gjennomsnittlige driftsforhold.

Planteantallet skal økes med inntil 20 % ved spesielt gode driftsforhold, og reduseres med inntil 20 % ved vanskelige driftsforhold.

Foredla plantemateriale for gjeldende klimasone skal fortrinnsvis benyttes. Dette dokumenteres i skogressursdatabasen.

På hogstflater yngre enn to år skal gransnutebillebehandlede planter benyttes.

Dersom det av erfaring forventes et visst tilslag av naturlig foryngelse etter plantingen, reduseres plantetallet forholdsvis.

For område 1, 2 og 3 samt resten av Sør-Norge benyttes treantall gitt for Sør-Norge jmfr. Tabell 2.

For område 4 samt resten av Nord-Norge benyttes treantall gitt for Trøndelag, Nordland og Troms jmfr.

Tabell 2. Standarden gjelder for både gran og furu.

Det vises for øvrig til Plantestandard for Innlandet fra 2011 og Plantestandard for Trøndelag fra 2012.

Tabell 2. Treantall ved planting ved gjennomsnittlige driftsforhold.

Bonitet

26

Skogtype Sør-Norge T.lag/N.land og Troms

23

20

17

14

8

6

Treantall per dekar inkludert utviklingsdyktig forhåndsgjenvekst 250

250

250

230

210

160

100

Bestandsfrø

220

220

220

190

160

120

90

Foredlet frø

220

220

220

220

190

160

120

140–60

140–60

140–60

50

50

50

Anbefalt i lovkrav 300–180 300–180 300–180 230–130 230–130 Minste

8

11

150

150

150

100

100

2.4.2.3 Plantearbeid Toppen av dekkrotpluggen skal stå to–fire cm ned i mineraljorda.

Plantene skal stå mest mulig loddrett, være godt festet, men ikke pakket for hardt.

2.4.2.4 Ajourhold Skogressursdatabasen ajourføres med planteår, plantetall, treslag og plantemateriale (foredlet/ ikke foredlet).

2.4.2.5 Kontroll Minst ti prosent av plantede felt kontrolleres ved stikkprøver innen tre år etter planting.

2.4.3 Suppleringsplanting Skal gjennomføres for å oppnå tilfredsstillende foryngelse der kontroll av plantefelt viser lavere tilslag enn Tabell 3.

Minst ti prosent av felt med naturlig foryngelse på midlere og lave boniteter skal kontrolleres innen ti år etter avvirkning. Minst ti prosent av felt med naturlig foryngelse på høyere boniteter kontrolleres innen tre år.

Normal ventetid på ønska produksjonstreslag på ulike boniteter er: Bonitet 8: 20 år Bonitet 11–14: 15 år Bonitet 17–20: 10 år Kontrollen (innen hhv. ti eller tre år) skal avgjøre om ytterligere tiltak er nødvendig.

9

2.4.3.1 Suppleringplanting i plantede felt Det skal gjøres en vurdering av de videre mulighetene for naturlig foryngelse før suppleringsplantingen foretas. Det foretas suppleringsplanting dersom treantallet inkludert naturlig foryngelse av økonomisk aktuelle treslag er lavere enn i Tabell 3.

Grensene for suppleringsplanting kan endres med ±10 etter vurdering av driftsforholdene. Trær som står nærmere hverandre enn én meter skal regnes som ett tre.

Tabell 3. Grense for suppleringsplanting i plantede felt tre år etter planting.

Bonitet

26

Skogtype Grandominert

23

20

14

180

160

8

180

170

150

130

110

80

50

160

140

120

90

50

160

140

120

80

50

Treantallet etter suppleringsplanting skal være som treantallet ved planting i Tabell 2.

10

11

6

Treantall per dekar inkludert naturlig foryngelse

Furudominert Bjørkedominert

17

40

2.4.4 Såing Såing kan være aktuell foryngelsesmåte ved mangel på naturlig foryngelse.

Innslag av fremmede treslag søkes tatt ut.

Ungskogpleie utføres normalt ved middelhøyde mellom tre og fem meter.

I barskogområder med kjente elgskadeproblemer skal ungskogpleie unngås før middelhøyden i bestandet har passert fem meter. I slike situasjoner kan også alternative bahandlingsmetoder vurderes, som kapping i brysthøyde og andre skogtiltak som fremmer produksjon av elgmat uten fare for gjenstående skog.

Ved ungskogpleie i område 1, 2 og 3, samt resten av Sør-Norge skal antall fremtidstammer per daa etter siste avstandsregulering være i henhold til Tabell 4 nedenfor, med tillatt variasjon inntil ± ti prosent.

2.5 Ungskogpleie Ungskogpleie omfatter mekanisk lauvrydding og avstandsregulering utført i ungskog.

Retningslinjer Ungskogpleie fokuserer på fristilling av fremtidsstammer. Ved ungskogpleie skal det legges til rette for et variert skogbilde med vekt på blandingsskog hvor dette er en naturlig skogtype. Dersom det er naturlig, skal minimum ti prosent av treantallet i bestandet være lauvtrær etter inngrepet.

Tabell 4. Treantall etter avstandsregulering.

Bonitet

26

23

20

Skogtype Grandominert

14

11

8

6

Treantall per dekar 240

220

Furudominert Bjørkedominert

17

240

220

200

180

150

120

100

220

200

180

160

130

200

180

150

120

100

100

I bratt terreng og der det er uaktuelt med tynning, kan treantallet reduseres i forhold til tabellen.

Ved ungskogpleie i område 4, samt resten av Nord-Norge, skal «Anbefalt Standard og tiltak for økt aktivitet – Ungskogpleie i granbestand i Nord-Trøndelag», utarbeidet av Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2014, følges.

11

Denne sier følgende: Anbefalt treantall: Etter omløpets siste ungskogpleieinngrep settes det igjen fra 120 stammer/daa til 200 stammer/daa.

Faktorer som tilsier et treantall i nedre del av intervallet: – Lavere boniteter – Utfordrende driftstekniske forhold – Lang driftsveilengde – Stormfellingsrisiko – Ikke et framtidig tynningsbestand – Lavt treantall før ungskogpleie Faktorer som tilsier et treantall i øvre del av intervallet: – Høyere boniteter – Gode driftstekniske forhold – Kort driftsveilengde – Lav stormfellingsrisiko – Potensielt framtidig tynningsbestand – Høyt treantall før ungskogpleie

12

Anbefalt antall inngrep og tidspunkt: Ved stor konkurranse fra lauvvegetasjon utføres to inngrep: Første inngrep: Lauvrydding og avstandsregulering av bartrær ved en–tre meters bartrehøyde.

Andre inngrep: Lauvrydding og avstandsregulering av bartrær ved fire–seks meters bartrehøyde.

Ved liten konkurranse fra lauvvegetasjon utføres ett inngrep: Ett inngrep: Lauvrydding og avstandsregulering av bartrær ved tre–seks meters bartrehøyde.

Standard for bestand med etterslep i ungskogpleien: I forsømte bestand, som faller utenfor standarden for ordinær ungskogpleie, fristilles 80–150 fremtidstrær/daa.

Fremtidstrærne velges ut blant vinnertrær og feilfrie trær, jevnest mulig fordelt over arealet. Trær som ikke utøver noen konkurranse på fremtidstrærne settes igjen urørt.

Måling Ved måling av fremtidsstammer telles bare trær som er over 2/3 av middelhøgden.

2.6 Andre skogkulturtiltak 2.6.1 Gjødsling Som et tiltak for økt vekst og økt opptak og lagring av CO2, kan gjødsling vurderes. Ved vurdering om det skal settes igang skoggjødsling, skal prinsippene i rapport M174-2014 fra Miljødirektoratet, «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak», og de til en hver tid gjeldende offentlig vedtatte miljøkriterier for gjødsling, legges til grunn. Det legges da opp til en gangs gjødsling åtte år før sluttavvirkning for bestand på midlere bonitet og midlere til lave driftskostnader og med et bestandsvolum på mer enn 15 m3/daa.

2.6.1.1 Retningslinjer for gjødsling • Gjødsling gjennomføres når tiltaket minst går i økonomisk balanse • Områder med spesielle miljøverdier, og soner mot vann og vassdrag, skal ikke gjødsles. Bredden på ugjødslet sone tilpasses kantsonebredde og behov for å forhindre avrenning til vann og vassdrag

2.6.2 Grøfting Nygrøfting av myr og sumpskog skal i samsvar med Norsk PEFC skogstandard ikke utføres.

Grøfterensk og avskjæringsgrøfting er tillatt og skal utføres i samsvar med Norsk PEFC skogstandard.

2.6.2.1 Retningslinjer for grøfting • Grøfting skal utføres slik at negativ påvirkning på vassdrag, myrer og andre våtmarker begrenses • På torvmarker vedlikeholdes grøfter bare på de beste boniteter. I tvilstilfeller kontaktes kommunens miljømyndighet for å avgjøre om tiltaket evnt. er søknadspliktig 2.6.3 Sprøyting Der mekanisk rydding ikke er gjennomførbart, er sprøyting et alternativ. Dette gjelder ofte de beste bonitetene, der gras-, urte- og lauvvegetasjon er til hinder for etablering og utvikling av ny skog.

Generelt er sprøyting uønsket og er derfor underlagt en streng praksis.

• For å få optimal effekt av tiltaket skal bestandet være gjennomtynnet, ha god barmasse, tilfredsstillende tetthet og være godt arrondert

2.6.3.1 Retningslinjer for sprøyting

• Tiltaket binder opp arealene for den perioden gjødseleffekten varer. Gjødsling dokumenteres i skogressursbasen

• Lauvoppslag bør sprøytes innen det når to metershøyde og på grønne blad. Sprøyting før bartrærne har avsluttet lengdeveksten kan føre til «svidde» toppskudd

• For øvrig vises det til rapport M174-2014 fra Miljødirektoratet, «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak» og de til en hver tid gjeldende offentlig vedtatte miljøkriterier for gjødsling 2.6.1.2 Ajourhold Gjødslingsår, gjødseltype og mengde føres i Skogressursdatabasen.

• Gras- og urtemarker sprøytes før blomstring, der det er bare grasarter før de kaster frø

• Sørg for å søke i god tid og merk lokaliteten godt.

Gi informasjon til alle brukere av området og unngå sprøyting når det er andre aktiviteter i området • Unngå sprøyting i gode bærområder, bestand med sjeldne vegetasjonstyper og i soner mot vann og vassdrag

13

2.7 Tynning 2.7.1 Bakgrunn: Tynning er bestandspleie som samtidig gir salgsvirke til industrien. Sluttavvirkning i bestand som er tynnet vil normalt gi høyere tømmerpris og lavere driftskostnad enn sluttavvirkning av bestand som ikke er tynnet.

2.7.2 Tynningsform Fri tynning fokuserer på kvalitet og kronelengde på gjenværende trær og er den tynningsformen som vanligvis skal benyttes.

• Avhengig av lokale forhold, bestandsalder og utseende, etterstreves en lauvandel på 5–20 % etter tynning, gjerne i holt og kantsoner • Forhåndsrydding foretas normalt ikke og bare i nødvendig omfang for rasjonell gjennomføring av tynningen. Det skal kun forhåndsryddes der tiltaket reduserer driftskostnaden mer enn kostnaden på forhåndsryddingen. Kantsoner skal ikke forhåndsryddes 2.7.2.3 Tynning skal unngås der: • Det er stor fare for snøskader

2.7.2.1 Retningslinjer for tynning 2.7.2.2 Generelt • Det legges opp til å utføre én tynning i gran og to tynninger i furu. Det skal ved normale forhold kun gjennomføres tynning når driftsnettoen er positiv

Tynningsmal for gran- og furuskog. Figuren gir anbefalt nedre grense for grunnflatesum etter tynning. Dersom grunnflatesum på angitte bonitet ligger over bandet har bestandet et gitt tynningspotensial. Dersom grunnflatesummen ligger lavere, vil det være fordelaktig å vente til tynningspotensialet er større.

14

• Terrengforhold og klima medfører fare for skade på gjenværende skog • Driftsnettoen med tiltaket er negativ • Overhøyden i gran er over 18 meter og i furu over 20 meter ved førstegangstynning

Anbefalt tetthet og tynningsanvisning i barskog. Det grønne området i diagrammet angir det optimale tetthetsområdet i forhold til vekst.

2.7.2.4 Tidspunkt og uttak • Tynning bør skje før kronehøgden blir mindre enn to tredjedeler for gran og halve trehøgda for furu eller lauv • Uttak skjer etter tynningsmaler der restbestandets grunnflate eller treantall følger anbefalinger ut fra treslag, bonitet og høyde • Ved tynning i kl. III, skal uttaket på arealet inklusive stikkveier normalt ikke overstige 40 % av grunnflaten • Ved senere tynninger skal uttaket ikke overstige 35 % av grunnflaten 2.7.2.5 Skader • Tynning foretas når det er liten risiko for skade på gjenværende bestand og rotsystem • Det er nulltoleranse for kjøreskader mellom stikkveiene • Det tolereres stammeskader på maksimalt fem prosent av antall framtidstrær mellom stikkveiene • Det tolereres skader på stamme, rothals og røtter på maksimalt sju prosent av antall trær i kanten av stikkveien • Ved tynning av felt der 25 % av grunnflaten etter tynning består av gran, skal stubbene i perioden april–november – og når dagtempera-turen overstiger + 5°C – behandles mot rotråte.

Stikkveiavstanden skal være minst 20 meter fra senter til senter i stikkveiene. For å oppnå en tilstrekkelig stikkveiavstand aksepteres en utynnet stripe mellom stikkveiene • Ved beregning av gjenstående treantall per dekar inngår stikkveiene 2.7.2.7 Miljøhensyn ved tynning Ved tynning gjelder Norsk PEFC skogstandard.

2.8 GROT og heltredrifter Et uttak av GROT per omløpstid kan skje uten kompensasjonsgjødsling, om barnålene blir igjen i hogstfeltet. Det vil si at det ligger over en sommer i hogstfeltet før det tas ut.

Alternativt kan GROT tas sammen med hogsten men en tilsvarende mengde kvist og topp blir liggende igjen (Sammenlignet med første alternativ).

Minst 30 % av GROT/hogstavfallet skal ligge igjen etter drift.

Heltredrifter og uttak av GROT skal skje på frisk og fuktig mark av blåbærmark eller bedre vegetasjonstyper.

2.9 Andre forhold som påvirker skogbehandlinga Skogbehandling i forhold til andre interesser: • Rettighetshavere • Befolkningssentra • Bolig- og hytteområder • Viktige friarealer • Kulturminner og arkeologisk viktige områder

2.7.2.6 Stikkveier Bredden på stikkveiene skal være mellom 3,5 og 4,5 meter

Ved skogbehandling i disse områdene, legges større vekt på kommunikasjon med skogbruks- og fornminnemyndighet og informasjon til allmennheten.

15

Trio Media 08/16

Postboks 63 sentrum 7801 Namsos Tlf. 07800 www.statskog.no

Foto: Thomas Xavier Floyd