Semesterets første utgave at Tuntreet er her!

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 1 \ 31. Januar 2019

Tuntreet Årgang 74

Utgave 01 Årgang 74

1

LEIAR Jardar Lindaas Bringedal Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

REVOLUSJON, FÅ DET TIL Å SKJE. Nytt år, nye moglegheiter. Kanskje er januar den store månaden for endring, med nyttårsforsett og julekilo som skal trimmast bort? Eg fortsett med dei same forsetta som eg hadde i fjor: sova meir og lesa meir (utanfor pensum).

Til no har eg lest meg gjennom tre bøker, kor den siste boka eg fullførte var ”Blueprint For Revolution” av Srdja Popovic. Boka handlar om korleis ein bør gå fram med ikkje-valdeleg aktivisme. Teknikkane som boka tar for seg, kan òg brukast i livet generelt.

Eit poeng Popovic gjer tydeleg er at det er du som må ta tak i dei sakane du bryr deg om. Det kjem ikkje nokon som er større, sterkare, smartare eller kulare enn deg for å gjere jobben for deg. Når du sjølv tar tak, vil livet også kunne bli meir meiningsfullt. Samfunnet er tilrettelagt for at me skal vera rolige og komfortable, og seie oss nøgd med status quo. Det er forventa at ein går rundt og gjer det ein får beskjed om, fordi det er den lettaste vegen. Forstå meg rett, eg meiner ikkje at alle skal bli anarkistar over natta, men samfunnsproblem og andre problem bør bli møtt med motstand og nye, alternative vegar.

Ein god start på vegen, viss ein vil få til endring, er å velje kampar som er store nok til å bety noko, men små nok til at ein kan vinne dei, som den amerikanske skribenten Jonathan Kozol har sagt. For å best mogleg få til det, må ein òg klare å samle folk bak saka si, vere fast bestemt på å jobbe for endring og ha tru på at det kan skje.

Nytt år, nye moglegheiter. Eller er det berre dei same gamle ? Uansett, ein kan alltids gripa moglegheitene som er der. Gjer det, og la året bli handlingsprega og innhaldsrikt.

REDAKSJONEN

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

19.01 09.02 02.03 23.03 13.04

31.01 21.02 14.03 04.04 02.05

Ansvarleg redaktør Jardar Lindaas Bringedal Journalistredaktør Julie Westergard Karlsen Journalistar Lars Raaen Hauk Liebe Emilie Rui Ole-Andreas Stigsrud

Ørjan Olsen Furnes Hanna Bruun Tørnby Silje Kvist Simonsen Layoutansvarleg Anne Tove Græsdal Våge Layout Katja Terzic Martin Reistad Emilie Netskar Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz

Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Tord Kristian F. Andersen Ruben Rygh Illustratørar Lina Westermann Oda Braar Wæge Ina Kristine Rykkelid Runa Gjerland Korrekturansvarleg

INNHALD

Vegansk januar Studentombudet Graskurs 0,5

S.4 S.6 S.9

Rask bodega

S.23

Lag eiget surfbrett

S.24

TF-kantina

S.28

To brune med Tord Hauge

S.32

Næringslivsdagen intervju

S. 36

Booking / Sensurfristar

S.40

Kontaktannonser

S.42

Spillsider

S.45

Studentpresten

S.50

Studentavismeldinga

S.10

UKA på Blindern

S.13

50 år i reinhaldets teneste Metanutslepp

S.14 S.18

Vaktholdproblematikken

S.20

Skulekjøkken

S.29

Improbodega

S.30

Surfecamp i Marokko

S.38

Erotisk novelle

S.41

Tegneseriar

S.44

Foreiningsprat

S.48

Har du høyrd at?

S.51

Kjersti Rustad Kvisberg Korrektur Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Rebecca Biong

Caroline Lensjø-Alvin Vegard Sjaastad Hansen Inga Haugdahl Solberg Jordeple Kristian Haraldsen

Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no Nettside: www.tuntreet.org

Oversettingansvarleg Hanna Sahlström Oversetting Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal

Distribusjon Tonje Eilerås

Opplag: 1000 norske, 300 engelske Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

Nett-distribusjon Halvor Ekeland

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås

Framside: Oda Braar Wæge Midtside: Sunniva Buvarp Schmitz Bakside: Oda Braar Wæge

TUNTREET

Veganuary

- Å redde verden har blitt trendy

Veganisme har blitt uglesett av samfunnet i lang tid, men dette stigmaet er på vei til å endres i tråd med økt bevissthet om miljø, helse og dyrevelferd. Jeg har i januar prøvd å leve som veganer, og vil konkludere med at det i dagens samfunn er lettere enn man skulle tro. Ørjan Furnes Journalist og fotograf

istedenfor hva man ikke kan spise.

I tillegg sier også jeg som så mange andre at man blir en bedre kokk av å være veganer. Dette kan skyldes at begrensning fostrer kreativitet, og at man blir mer opptatt av hele smaksopplevelser, istedenfor det tradisjonelle kjøtt med noe tilbehør.

Det var faktisk et problem i de første dagene av min vegankarriere at maten rett og slett smakte for godt, samtidig som jeg lagde enorme gryter, og endte opp med å spise veldig mye.

småspising, særlig da jeg unngår for mye karbohydrat og bakevarer.

Det har dermed vært viktigere med planlegging i hverdagen, noe som i og for seg er positivt. Det kan være fordelaktig å lage seg et sett med “go-to”-retter man kan lage med relativ letthet. For min del har dette hovedsakelig bestått av kokos-og tomatsuppe med karri, kikerter, bønner, linser og diverse grønnsaker og glutenfrie lavkarboknekkebrød med hummus. I tillegg har jeg laget mye taco av en sopp- og linseblanding med tacokrydder, noe Kanskje det viktigste tanketrikset En bekymring i vegansk livsstil er som utgjør en helt fantastisk god for å mestre en vegansk livsstil er å fokusere på hva man kan spise, at det kan bli litt vanskeligere med kjøttdeigetterligning. Forskjellige Konseptet Veganuary har eksistert siden 2014. Man oppfordres til å prøve å leve som veganer i hele januar, og dermed redde dyr, kloden og egen helse samtidig. I tillegg er det en veldedig organisasjon hvor man kan donere penger til dyrevelferd. Jeg som kjøttetende glutenallergiker på lavkarbo har hevet meg på vegantrenden, og må si det var overraskende enkelt. Jeg fikk det til, og da vil jeg våge meg på å si at hvem som helst kan klare det.

4

Utgåve 01 Årgang 74

TUNTREET

typer wok og gryter er også enkelt næringsstoffer du bør følge med på å eksperimentere med, og bolognese ved vegansk kosthold. med overnevnte ‘kjøttdeig’ er også Å bli veganer var alt i alt en sikker vinner. overraskende lett, til tross for andre Dersom du vurderer å prøve ut komplikasjoner i kostholdet. Nå veganisme selv er det viktig å gjøre skal det sies at jeg bare har fokusert litt research i forkant. Mange er på veganisme innen konsumvarer, bekymret for næringsmangler som og dermed ikke latt være å bruke følge av en ikke-animalsk diett, og eksempelvis klær av ull og skinn. dette er med rette da særlig kjøtt Likevel vil jeg påstå at veganisme er og egg er spekket med det meste vi trenger av næringsstoffer. Dersom du spiser en godt variert vegansk diett bør du klare å få i deg det meste, med unntak av B12 og Omega-3. Dette kan det med fordel tas tilskudd av, særlig B12. Langkjedet Omega-3 kan man få gjennom alger, lærte jeg av ernæringspesialist ved NMBU Birger Svihus da han var med på Debatten på NRK. Personlig tar jeg uansett tilskudd av det meste fra før grunnet en blanding av overtro og overbevisning, så jeg er relativt Sopp og linser er en autentisk safe. Ellers anbefaler jeg å sjekke erstatning for kjøttdeig i en tacosalat ut helsenorge.no sin guide over

noe de fleste vil klare å gå inn for så lenge de er forberedt på begrenset utvalg, de sosiale konsekvensene og økt bevissthet rundt næringsstoffer og varers opprinnelse. Samtidig vil jeg argumentere for at det er viktigere med generell bevissthet enn harde prinsipper, og vil derfor personlig gå tilbake til et mer fleksibelt kosthold, men med økt bevissthet om veganske alternativer.

Kokos- og tomatgryte inspirert av den jeg fikk servert på et Spirearangement

Spørsmål til intervju 1.Hvor lenge har du vært veganer?

2.Hotteste tips?

3.Favorittrett?

4.Gjør du noen tiltak for å sikre at du får i deg nødvendige næringsstoffer?

Sigrid Knaag 1. Vært veganer i et halvt år, men vegetarianer i 3 år før det.

2. Spise sammen med venner, det gjør det gøyere og lettere. Jeg har også sjekket ut sosiale medier som Pinterest og Youtube for god inspirasjon.

3.

Taco! Samt hummus og Tabbouleh, som er en type salat.

4. Jeg tar B12 og D-vitamin. Ellers prøver jeg å spise masse farger.

Tor Malnes Grobstok 1. Starta å kutte ut kjøtt for ca. 8 år siden, og vært hardcore veganer i sånn 7 år.

2. Chili. Haha, neida, eller jo egentlig, krydder og hvitløk er August Alstad kjernen til all god mat. Holdbart 1. Vært veganer i 2,5 år og elsker har også alltid masse veganske det. ting. Hjelper også å bo med to 2. Masse inspirasjon og gode fantastiske fritidskokker med hjerte oppskrifter på nettet/apper (f. eks. for grønnsaker, det er gull.

BOSH!). Veldig lett å være veggis 3. Hjemmelaget pizza med masse nå. oliven, sopp og artisjokk.

3. Lasagne, taco og burger.

4. Ja, tar B12, for guds skyld! Og 4. Spiser variert og fargerikt. Nøtter, kanskje litt jod og D-vitamin. Jeg frø, frukt, bær, korn, bønner og menstruerer ikke, så tar ikke jern, grønnsaker. B12 og Omega-3 fra men er du menstruerende så ta jern. alger som sikkerhetsnett.

Utgåve 01 Årgang 74

5

TUNTREET

Kjemper for studentenes rettigheter Tidligere advokat fra indre Østfold I kjelleren på Urbygningen, så nære universitetets røtter det er mulig å komme, har vårt nyansatte studentombud kontor.

«På Høyskolen i Østfold har jeg ikke fått kontor engang, så dette er bedre», smiler Martin Gautestad Jakobsen. Den joviale østfoldingen har tredagers skjeggstubber, moteriktige briller og en skjorte i klassisk NMBU-grønn.

Martin er utdannet jurist fra Bergen og jobbet som advokat i fem år før han søkte på stillingen som studentombud. Han tror at erfaringen med klientbehandlingen i rettsaker vil være nyttig når han skal veilede studenter. Han har ført vanskelige saker der det har vært viktig å ta godt vare på klienten underveis.

- Å jobbe som advokat er en livsstil og kombineres dårlig med familieliv. Når man får familie må man stikke fingeren i jorda og finne på noe annet.

Han har tidligere jobbet i studieadministrasjonen på juridisk fakultet i Bergen, og forteller at han savnet universitetsmiljøet. Han var ikke i tvil om at han skulle søke jobben, siden den både var på et universitet og lettere lot seg kombinere med familieliv.

- Erfaringen fra studieadministrasjonen, kombinert med mitt vinnende vesen, var grunnen til at jeg fikk jobben!

Dreven jurist og uavhengig av NMBU Studieveileder, helsesøster, studentprest, studentråd, studentting og studieutvalg.

Organene som skal ivareta studentenes ve og vel er mange, men hva er studentombudets nisje?

- Jeg er uavhengig av NMBU; jeg kan ikke instrueres. Også har jeg juridisk kompetanse. De to punktene oppsummerer vel min nisje.

Hvis man for eksempel sammenligner studentombudet med studieveiledere, trenger ikke han å forholde seg til saksbehandlingsrutiner. Ingen på NMBU kan fortelle ham hva han skal mene, og i 6

Utgåve 01 Årgang 74

Studentombud Martin Gautestad Jakobsen skal sikre rettssikkerheten til studentene ved NMBU. Han er utdannet jurist, uavhengig av universitet og har førstehånds erfaring med studentlivet på Ås Hauk Liebe Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

motsetning til studieveilederen kan han mye jus. Det er viktig for Martin å understreke at NMBU kun har arbeidsgiveransvar for han, de kan ikke si noe om hva han skal gjøre.

Studentombudet er i hovedsak en rådgiver for studentene, og kan gi dem veiledning i sine rettigheter og plikter. Mange av disse rettighetene og pliktene er nedfelt i lover, som «Universitets- og høyskoleloven», og i forskrifter som kun gjelder NMBU (søk «NMBU» på Lovdata).

Ut i fra disse og andre lover skal han ivareta studentenes rettssikkerhet, og følge opp om en urett blir begått mot studentene. Selv om han ikke engang har jobbet i to måneder har det kommet en del saker, kan Martin fortelle. Aktuelt i disse dager er utgåtte sensurfrister etter eksamenene i desember.

Noen studenter som kjenner seg igjen?

- Universitetsstyret har faktisk vedtatt at sensurfristene ikke trenger å overholdes!

Andre saker et studentombud typisk får er saker hvor det er en konflikt mellom student og emneansvarlig eller veileder.

Her er det viktig at studentombudet har taushetsplikt og er uavhengig av fakultetene, siden studenter kan føle at en konflikt med emneansvarlig kan gå utover karakterer. På NMBU er ofte emneansvarlig eneste sensor.

Det fattes mange vedtak på et universitet, så klagesaker vil også være vanlige, tror

Martin. I tillegg har studentombudet en spesiell rolle i varslingssaker, særlig de som dreier seg om generell eller seksuell trakassering, samt diskriminering.

Veileder studenter og tilrettelegger møter - Det er studentene som eier saken, jeg kan hverken være deres talsperson eller advokat.

Uansett hva saken gjelder kan jeg ikke drive saken framover, det må studenten gjøre, sier Martin. Han legger vekt på at han skal rådgi og støtte studenten, og forsikre den om hvilke rettigheter hun eller han har. Det han også kan gjøre, er å legge til rette for et møte mellom studenten og den eller de konflikten retter seg mot.

- Vi prøver å løse saken på lavest mulig nivå.

I spesielt alvorlige saker, som varslingssaker, vil han først være en samtalepartner for studenten, og vurdere om episoden bør varsles i det hele tatt. Deretter vil han veilede studenten om hvem som skal varsles, og hvordan det bør skje. En varslingssak kan ta mye tid og energi, så hans jobb er å forberede studenten på dette, og gjøre dem trygge på saksgangen. I ytterste konsekvens, om det skulle bli politianmeldelse, vil han hjelpe til med å ta kontakt med politi og å anbefale en bistandsadvokat.

- For å understreke viktigheten i alvorlige varslingssaker kan jeg rapportere dirkete til rektor og universitetsstyret.

Rykker ut i ombudsbilen Stillingen som studentombud er et samarbeid mellom NMBU og Høyskolen i Østfold, til sammen fire campuser. Martin er geografisk fleksibel, og om studenter tar kontakt, vil han ganske raskt kunne rykke ut i sin studentombudsbil for å møte dem.

- Foreløpig har jeg ingen faste møtetidspunkter; jeg må finne ut hva som fungerer.

På UiO har de hatt studentombud siden 2013, men Martin mener likevel at NMBU er på forskudd med ordningen, siden det ikke er lovpålagt ennå. På NMBU har denne stillingen vært drevet frem av studentene selv, med studentdemokratiet og AU i spissen. På NTNU er studentombudet på Snapchat, men Martin kan forsikre oss om at slikt fjas blir det ikke her.

Avslutningsvis kan Martin fortelle at han har et godt forhold til NMBU fra før. Han kjenner mange som har studert her, har vært på UKA og mener han stiller godt rustet til å møte tradisjoner og foreningsliv ved Agrarmetropolen.

- Jeg har overnattet på Hankattloftet, og etter det kan ingenting overraske meg lenger!

Kontaktinfo: studentombud@nmbu.no.

Får kanskje egen nettside og Facebook-side etter hvert.

Utgåve 01 Årgang 74

7

TUNTREET

Framsidekonkurranse Vil du ha ditt verk på forsida til Tuntreet? Forsida til semesterets siste utgåve vart pryda med det beste fotografiet eller illustrasjonen som me får innsendt. Send dit bidrag til tuntreet@samfunnetiaas. no innan 13. april – men også gjerne før.

Bidraget ditt må vera i ståande A4-format, og ha plass til eller ein i øvre venstre hjørne.

Lykke til!

8

Utgåve 01 Årgang 74

TUNTREET

Graskurs 0.5 – a big win for inclusion On the 4th of February, there will be held an additional Graskurs. It’s the first time ever the event will take place in the spring semester. The driving force behind it is our very own Faddergeneral Lish Earnest.

Julie Westergaard Karlsen Journalist

How did it come to be?

- It was an idea I came up with together with SiT, mainly because exchange students who come in the fall get everything – a longer introduction week, fadderuke, but the ones who come in the spring hardly gets anything - not many introduction events or fadderuke events. So they come at a very difficult time of the year where it’s cold, dark, quiet, and all the students know each other already, and they don’t get any info about Samfunnet or the different organizations.

- The goal is also that other students who came in August who are maybe still confused about everything can have a second chance to learn more.

-

- Did any students request an additional Graskurs?

- So no, no students specifically asked for it, but we wanted to make a better fadderuke for them and have this, and by making it open to everyone they’ll meet all the other students too and not just be isolated with other internationals.

Lish Earnest, Photo from studentdemokratiet.no

- Was it difficult to organize?

- Not really, I just got in touch with the leader of the Events committee last month and she found a time where it would work for Samfunnet, so so far it’s going really smoothly.

- Will it include Graskurs del 2?

- No, this del 0.5 will be like del 1 without the stage performances, but if it goes well maybe in the future it’d be nice to have all the same things as there is in the fall.

All organizations are welcome to participate, and Event Manager Ulrik Melhuus tells me that a lot of organizations already have expressed interest. It seems that the new event will be a sure success, and I hope to see you there.

Utgåve 01 Årgang 74

9

TUNTREET

Den store studentavisanmeldinga Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf

Sandra Elena Orre Journalist

Tuntreet er ikkje den einast studentavisa med tilknyting til NMBU. Me har melda nokre av dei andre studentavisene, og det er stor variasjon i alt frå fagleg innhald til seriøsitet.

Eiendomsmagasinet DEKAR «Dispensasjon etter plan- og bygningsloven, en sikkerhetsventil eller bare en utvidet søknadsprosess?»

DEKAR utgis av studentar innan eiendom og eiendomsutvikling og Byog regionplanlegging. Magasinet er nyoppretta, og har som formål å skape interesse rundt fast eigedom.

Jardar: Førebu deg på å lese endå meir pensum, får faktisk heller lyst til å lese plan- og bygningsloven. Tørt og veeeeeldig fagleg. Anbefalast for målgruppa.

Julie: Eg merker at eg ikkje er i målgruppa, men setter stor pris på kvaliteten. Det er svært gode, faglege tekster, og en veldig heilskapleg presentasjon.

Sandra: Gjennomført og bra, fine bylinebilder og bra papir. Veldig proft, nesten for proft.

Tord: De skriver så smart at jeg blir dummere mens jeg leser.

10

Utgåve 01 Årgang 74

TUNTREET

Eviggrønn «Du trenger ikke å være «flinkis» for å få deg jobb» Eviggrønn er eit organ for linjeforeningane ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvalting. Bladet utgis ein gong i semesteret, og kan oppdrivas på Sørhellinga.

Jardar: Veldig oversiktleg, med blant anna fargekoding! Fine populærvitenskapelege artiklar av ulike professorar.

Julie: Nydeleg kryssord, eg gleder meg til å vinne sitronkake. Men det var en skikkeleg nedtur å læra at mygg er nødvendig for sjokolade.

Sandra: Gøy med tegneserie om sykkel, tegneserie er alltid et pluss.

Interessant og variert innhold, dette kommer jeg nok til å lese flere ganger enn DEKAR. Jeg tar med dette hjem.

Tord: Bedre bilder enn National Geographic! Intellektuelt innhold og stimulerende for gryende arbeidstakere. Pluss den har tegneserier.

Dassavisa «Vit at du kan konte!»

Dassavisa er Studenttingets Arbeidsutval (AU) veggavis, og finnast på dei fleste toaletter nær deg. Dassavisa har som formål å informera studentane om Studenttingets aktivitetar.

Jardar: Liker godt oppsettet. Har alltid med viktig info frå Studendemokratiet, som gjer det enklare å følgje med. I tillegg er det alltid lettleste sakar som “How to” eller vitsar. Gjer dobesøket hyggelegare.

Julie: Det er godt å vite at også studentar ved (AU) konter. Tipset om kvar ein finn eksamensarkivet er uvurderlig for nye studentar.

Sandra: Jeg setter pris på infoteksten om Studentdemokratiet øverst, alle navnene får meg alltid til å gå litt i surr. De har fått med en god miks av seriøst og moro innhold på en side, det imponerer meg.

Tord: God FAQ, Dassavisa har en del god og nyttig informasjon til når du trenger det. Du trenger ikke søke opp informasjonen, informasjonen finner deg.

Utgåve 01 Årgang 74

11

TUNTREET

Seriøsitetsbarometer Useriøs PanPosten Hippi Tidend

Hippi Tidend

Pan Posten

«Når vi kom hjem var testiklene «…useriøse og ikke så morsomme hans kjempesmå. – Amalie kl. 13 om aviser som f.eks. VG og Tuntreet…» sin firbente venn.»

Pan Posten er skogfagsHippi Tidend er studentavisa på studentanes avis, og kan oppdrivast NMBU Campus Adamstuen. Hippi på Skogbrukersalen på Sørhellinga.

Tidend har fire utgåver i året, og Pan Posten er prega av skogbruk, lages av og for veterinærstudentane. rock, sitronkake og humor.

Jardar: Svartkvitt-formatet funkar ikkje for min del, når det er sagt, så er det mykje bra innhald i avisa. Til tider veldig intern, slik den òg skal vere.

Julie: Det er betryggende å vite at også veterinærene festar, ikkje bare les. Veldeg lærerik lesing, har lært at veterinærene ønsker seg meir pølse, og at tre av fem veterinærar ville logge med nissen.

Sandra: Jeg setter pris på gode dyrememes i trykket form. Hippi Tidend har så mange fine gullkorn, at det en stund før jeg forstod at det var i svart-hvit.

Tord: Seriøst useriøst. Presenteres i tidløs svart-hvitt.

12

Utgåve 01 Årgang 74

Jardar: Viss ein er ute etter humor og eit lite innblikk i skogbrukarnes festar er detta avisa for deg. Pan Postens Rockehjørne levera kvar gong.

Julie: Som skogfagsstudent er eg fullstendig partisk, men eg elskar det.

Sandra: Hvorfor har jeg ikke hørt om dette mesterverket av en studentavis? Herlig stil, layoutfeilene er en del av sjarmen.

Tord: Et viktig innblikk i skogbrukernes indre verden. Bold design.

Dassavisa

Eviggrønn DEKAR

Seriøs

r

n

« Kva faen er UKA på Blindern? »

TUNTREET

Julie Westergaard Karlsen Journalist og fotograf

UKA i Ås er over, men det finnast heldegvis fleire studentfestivalar å sjå fram mot. Sprellfestivalen tek over Samfunnet 1. april, og UKA på Blindern finn stad allereie 31. januar. Men kva betyr det?

a

UKEnettverket UKA på Blindern er blant Norges mest tradisjonsrike studentfestivalar, og er ein del av UKEnettverket mellom Trondheim, Ås, Bergen og Blindern.

Studentfestivalen arrangerast kvart oddetalsår, og besøkjer Ås kvart partalsår for å delta på NM i Studentrevy.

Jubileumsrevy UKA på Blindern sparkast av fredag 1. februar, og avsluttast laurdag 9. februar – studentfestivalen er altså meir tro til namnet sitt enn kva Thorvald og Tora er vand til.

Jubileumsrevyen «Hvem tror du at du er?» visast kvar kveld, og det arrangerast konsertar i UKA spektrum nesten kvar kveld - Svømmebasseng, Ondt Blod, Pikekyss og Makko Makeba er blant artistane som tar turen.

Bar-o-rama Blindern kan freiste med seks temabarar, blant anna Billa Bar – mon tru om den minner om Barkebilla Bar frå UKA i Ås? Hyppig drikking gir ofte hyppige toalettbesøk, men frykt ikkje – toalettet er utstyrt med piano, så det blir neppe keisamt å stå i kø.

Utgåve 01 Årgang 74

13

TUNTREET

50 ĂĽr i renholdets tjeneste

Multiservice AS jubilerer

Lars Raaen Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

19. juni 1969 ble grunnsteinen for Aud.Max. lagt ned av statsminister Per Borten. Like ved stod den da 22 år gamle Karl Martin Henriksen fra Drøbak. Han hadde tidligere samme vår signert kontrakt med Norges Landbrukshøgskole om renhold av Studentsamfunnet i Ås. Siden har han svinga langkosten natt og grytidlig morgen - gitt tusenvis av Ås-studenter anledning til å finne seg sjøl og sine på nyvaska parkett ved verdens likeste Studentsamfunn. ”Jeg kan ikke tenke meg et bedre arbeidsliv enn det jeg sjøl har hatt. Du får ikke gjort mer enn å ete deg mett. Å ha en hverdag du gleder deg over er mer verdt enn noe annet”. Karl Martin Henriksen går nå i sitt 72’ år, men med sitt smittende humør, festlige kommentar og ungdommelige åsyn kunne mannen gjerne vært 20 år yngre. Henriksen er født i Lofoten som sjømannssønn, men flyttet i tidelige ungdomsår til Drøbak like utenfor Ås. Han begynte sin karriere med vinduspussing på flere av bygningene ved den gangens Norges Landbrukshøgskole. Daværende teknisk sjef ved Høgskolen, Anton Hjeltnes, som for øvrig har fått korridoren mellom Aud. Max og Samfunnsbygningen oppkalt etter seg, spurte den unge Henriksen om han ikke kunne tenke seg å ta over renholdet av Studentsamfunnet. Til dette svarte Karl Martin et ubetinget ja. Og brått sitter vi her 50 år seinere med grunnlegger og general i renholdsfirmaet Multiservice AS. Like fordømt er det’n ”Kalle” som klokka 04.00 hver morgen drar de første åndedrag i en ny dags vår ved Studentsamfunnet i Ås.

Karl Martin tenker tilbake til de for oss andre, uminnelige tider. Han har opplevd det meste av de større grep som er gjort ved Studentsamfunnet opp igjennom historien. Han vaska gulv da Aud.Max. ble bygget. Han vaska gulv da Rosehagen fremdeles var en Rosehage, da Samfunnet ble bygget på og renovert i 1980. Han vaska gulv den gang kontorfløya i bygningen var gymnastikkhall for studentene. Det ville vært dristig å underslå at Henriksen er den med absolutt flest timer her av alle de som breibendt har satt sine føtter innenfor.

Renholdet av Samfunnsbygningen var fram til 1981 organisert av Høgskolen før Studentsamskipnaden (SiÅs) tok over den daglige driften. Karl Martin har hele tiden satt stor pris på de han har hatt rundt seg, både av ansatte ved NLH, nå NMBU, i SiÅs og ikke minst studentene.

Tideligere arrangerte han fester for renholdsfunksjonærene under UKA. Her fikk studentene velge om det skulle serveres mat eller drikke. Som regel falt valget på det siste. ”Jeg husker en av festene særlig godt, det må ha vært tidelig på 90-tallet. Vedkommende som da var renholdssjef for UKA var en av landets beste 800-metersløpere, en idrettsmann i verdensklasse. Jeg tenkte vel først at dette måtte ha vært en tørrpinne, men at skinnet kan bedra noe så hinsides… festen gikk over alle støvelskaft til langt utpå morgenen. At Formannens rom eksisterer den dag i dag, det er for meg et under” gliser Karl Martin. Ordningen med fastboende Husmann på Samfunnet har eksistert i alle de år han har vært her.

Karl Martin har lært en uendelig rekke husmenn og kvinner med varierende interesser og hobbyer å kjenne; ”om jeg kommer hit på morgenen og alt av lys står på, dører er åpne og de mest gjemte kroker er besøkt, da har det vært nachspiel natta igjennom. Og Husmannen har vært arrangør!”.

Midt på 1980-tallet kommer en kar fra Israel ved navn Amir Ashuri til Norge.

Amir blir først kjent med Karl Martin Utgåve 01 Årgang 74

15

TUNTREET gjennom besøk hos videofilmbutikken han driver i Korsegården. Karl Martin og Amir finner tonen, og driver først restauranten Kyllingen i Ski sammen før Amir ansettes i firmaet Multiservice.

Siden har de nærmest uavbrutt jobba tospann for å holde Samfunnsbygningen ren og ryddig. ”Jeg og Amir er jo som et gammelt ektepar. Men misforstå meg rett - sexen har vi hoppa over,” forteller Karl Martin muntert før latteren bryter løs hos alle i forsamlinga.

Amir og Karl Martin har i en mannsalder gått stille i gangene. Det er kun et fåtall som kjenner dem, og ei heller allverdens mange som noen gang har sett dem. To flittige karer som stiller opp på helg og helligdag uten videre seremoni. Romjula 2018 feira de med å slipe og lakkere gulvet i Aud.Max. nærmest vederlagsfritt.

Henriksen og Ashuri trenerer ikke akkurat for det gode ryktet om at Samfunnet i Ås er i en særklasse hva gjelder dugnadsånd.

Karl Martin har vært med på en rivende, teknologisk utvikling innen faget. Før i tida da langkost og gulvfille var siste husmorskrik, gikk det 30 arbeidstimer med til å vaske over Samfunnsbygningen. I dag bruker Amir og Karl Martin det beste av de beste renholdsmaskinene på markedet. ”Arbeidskraften er det som koster. En kommer fort bakpå ved å holde igjen for det nye som letter jobben” sier Karl Martin mens han demonstrer selve Rolls Roycen i maskinparken – en vaskefarkost han kjøpte for to år siden med kapasitet på et tusentalls kvadratmeter i timen. Multiservice AS ligger også langt fremme med hensyn til miljøaspektet. Samtlige vinduer og utvendige vegger på Samfunnsbygningen vasker de 100% kjemikaliefritt med ionisert vann. Varmt vann kjøres gjennom en rekke filtre for å oppnå ladning som løser opp skittet. Dette skaper et fremragende resultat uten skjolder – helt ufarlig for mennesker, planter og dyr.

Mot slutten intervjuet treffer vi også husets fortreffelige selger av renholdsutstyr, Leif Berglund i Ren Såpeindustri AS. I 18 år har han forsynt Studentsamfunnet med vaskemidler, såpedispensere og toalettpapir.

16

Utgåve 01 Årgang 74

Leif er en mann med øye for salg og god, gammeldags service. Han og Karl Martin har med åra blitt gode kammerater; ”nå må du få rydda unna pornobladene før fotografen kommer” fleiper Leif før de setter seg i sofaen hvor Henriksen og Ashuri gjerne koser seg med Sudoku mellom de daglige slaga. Jeg spør om Karl Martin er fornøyd med Leif og innsatsen hans - ”jo da, Leif er en hyggelig kar, men vi kunne satt pris på en ferjetur til Køben med en dram og litt damer!” spøker Henriksen før latteren på ny melder sin ankomst.

Mens andre 72-åringer lever et tilbaketrukket liv på hytta, lever den gamle renholdskjempen et aktivt liv med golf, travløpstipping og ukentlige besøk på stampuben i Drøbak. Leiligheten i den gamle JO-BU motorsagfabrikken ved

Ringedammen (som han for øvrig vasket i en årrekke når bedriften var i virksomhet), kan umulig være noe tradisjonelt pensjonisthjem. Dagen vi tok den hyggelige praten med Karl Martin hadde fikk han hjelp av sitt trivelige barnebarn, Markus som nå er 20 år. Markus har tydeligvis arva det gode slitergenet etter bestefaren. Den gang da Karl Martin dro sine første drag med langkosten, var faren også i sving.

Karl Martins sønner har også gjort sitt for at vi ikke gror ned i møkk. Det er slettes ikke dårlig å ha hatt hele fire generasjoner Multiservice innom. Og det er i alle fall ikke dårlig at grunnleggeren sjøl fortsatt er reine ungfolen av en moppekusk med null og niks planer om å vri opp filla for godt!

TUNTREET

Jeg og Amir er jo som et gammelt ektepar. Men misforstå meg rett - sexen har vi hoppa over.

Utgåve 01 Årgang 74

17

TUNTREET

Metanutslepp frå drøvtyggjarar; kva, kvifor og korleis redusere?

Merete Guldhav Journalist og fotograf

Global oppvarming, klimaendringar og klimagassutslepp har fått ein større plass på dagsorden dei siste åra.

Ulike sektorar med ulike utslepp av ulike gassar blir ofte samanlikna. Dei siste åra har ofte drøvtyggjarane blitt referert til som den største utsleppssyndaren i verda, som følgje av metanproduksjonen som skjer i vomma deira.

1. desember 2018 gav Institutt for husdyrog akvakulturvitenskap ved NMBU ut ein rapport om moglege tiltak for å redusere klimagassutsleppa frå husdyrsektoren.

Fordi det finst lite forsking på samanhengen mellom storfe og klimabelastning har rapporten fokusert på storfe. I rapporten kjem dei med forslag til ulike tiltak for å redusere metanutslepp frå storfe, og dei skriv at fleste tiltaka berre kan gjennomførast på lengre sikt, altså meir enn 10 år. Dei fleste moglegheitene ligg innan endringar i avl og fôring.

Moglegheiter for å redusere ved avl, direkte og indirekte Utanlandsk forsking har vist at det er stor individuell skilnad mellom kyr på metanutslepp, og at denne eigenskapen 18

Utgåve 01 Årgang 74

har stort sannsyn for å gå i arv til neste generasjon. GENO har fått midlar til å undersøkje, ved å gjere målingar i fjøset, moglegheita for å selektere kyr for å redusere metanutslepp.

Ved indirekte avl er det noko usikkert kor stor påverknad avlsarbeidet kan ha på metanutsleppa. I avlsmålet er det mange ulike eigenskapar som blir vektlagt, og hos GENO blir det endra ut i frå kva medlemmene meiner er viktigast.

Helseeigenskapane er ei viktig gruppe av eigenskapar som blir oppretthaldt i avlsmålet, og til fleire dyr som overlever og til friskare dei er, til lågare er utsleppa.

Moglegheiter for å redusere ved fôret Essensielle oljer er stoffer som finst i planter som gjev desse plantene spesifikke

aroma og farge. Desse oljene har sterke antimikrobielle eigenskapar og blir brukt som eit mogleg alternativ til antibiotika for å manipulere omsetning i vomma, og dermed også fôreffektivitet og metanproduksjon frå vom. Det er sprikande resultat om kor mykje essensielle oljer reduserer metanproduksjonen, men dei kan ha eit stort potensiale for å hindre metanogenesa i vomma.

Agolin Ruminant er ei blanding av planteekstrakter frå urter og krydder og inneheld eugenol, geranyl acetat og korianderolje som hovudkomponentar.

Denne blandinga gjev god smak og lukt.

Effekten på metanproduksjonen er ikkje konsekvent over forsøk, og enkelte studiar tyder på at det kan skje tilpassing etter ei stund, at effekten på metanutsleppa blir

TUNTREET

- - -

-

- - -

-

-

Kveg, sau, geit, elg, hjort og rein er dei vanlegaste drøvtyggjarane i Noreg.

Drøvtyggjarar har fire magar, og vomma er ein av desse.

Den store skilnaden på drøvtyggjarar og andre dyr og menneske er at drøvtyggjarane har bakteriar i vomma som kan bryte ned beta-bindingane i cellulose, noko andre dyr ikkje kan. Sagt på ein annan måte, drøvtyggjarane er dei einaste dyra som kan nytte gras som energikjelde.

Cellulose har beta-bindingar mellom kvart sukkermolekyl, og desse kan berre brytast ned ved hjelp av eit enzym som bakteriar, mellom anna i vomma, produserer.

Metan er bygd opp av karbon- og hydrogenmolekyl.

Metanogenese er namnet på prosessen der metan blir danna av mikrobar i vomma.

Karbondioksid og metan er to av dei viktigaste klimagassane. Metan er over 20 gonger kraftigare enn karbondioksid, men har ei levetid på berre 12 år, medan karbondioksid varer i 200 år.

GENO er eit avlsselskap som driv avl på Norsk Rødt Fe (NRF), som er den vanlegaste mjølkekurasen i Noreg. Denne rasen produserer godt med mjølk, samstundes som den produserer godt med kjøt.

GWP står for global warming potential, og er eit mål på dei ulike klimagassane sine effekter når det gjeld global oppvarming.

redusert og utsleppa dimed aukar. Det bør gjerast fleire forsøk for å kunne seie noko om effekten på metanproduksjonen.

3-NOP er eit spesifikt molekyl som har blitt testa ut på storfe og sau og har gjeve konsekvente reduksjonar i metanproduksjonen i alle studiane. 3-NOP påverkar metanogenesa spesifikt, ved å binde seg til andre spesifikke molekyl som gjer at produksjonen blir hindra. Effekten av 3-NOP er avhengig av dosen, men fiberinnhaldet i rasjonen påverkar kor mykje 3-NOP reduserer metanproduksjonen.

Dersom 3-NOP ikkje blir gjeve konstant, vil metanproduksjonen gå tilbake til normalt.

Det er også usikkerheit rundt effekt sidan alle forsøk er gjort med fullfôr. I Noreg er vanleg å gje surfôr og kraftfôr separat, og det kan påverke effekten.

Feitt tilsett i fôrrasjonen reduserer metanproduksjonen fordi det reduserer produksjonen av hydrogen og delvis hemjar veksten av dei metanogene bakteriane i vomma. Effekten blir bestemt ut frå kor mykje feitt som kan tilsetjast utan å få negative utslag, sidan høgt feittinnhald går ut over fordøyelegheita av grovfôret.

Nitrat konkurrerer med metanogenesa, og er ein alternativ veg for å ta hand om hydrogenoverskotet i vomma. Nitrat fører til lågare metanproduksjon, men kan føre til

forgifting som reduserer oksygenforsyninga til veva. Då kan dyra kan dø av indre kveling, som vil seie at dyra får pusta inn oksygen, men ikkje pusta ut karbondioksid.

Samstundes er det ikkje kjend nokon negativ effekt på fôropptak eller tilvekst ved tilsetting i fôret.

Biokol blir framstilt ved å varme opp biomasse ved høg temperatur med avgrensa tilgang på oksygen. Ein trur at biokol kan absorbere metan produsert i vomma og dermed redusere utsleppet av metan.

Førebels ser det ut til at biokol kan ha potensiale til å redusere metanutsleppa, men at dette først og fremst berre er eit interessant perspektiv som treng meir forsking. NIBIO fekk i 2018 innvilga eit prosjekt for å teste ut biokol til sau.

Grovfôrkvaliteten er også med på å påverke metanproduksjonen. Til betre kvalitet det er på graset kua et, til mindre metan blir produsert under fordøyinga.

Forfattarane av rapporten konkluderer med at det trengst meir forsking på metanutslepp frå mjølkekyr, ammekyr, sau og geit under mest mogleg vanlege produksjonsforhold i felt under ulike fôringsregimer. Det er søkt om prosjekter som involverer mjølkeku.

Dei ynskjer også meir kunnskap om variasjon i utslepp mellom kombinert mjølk/kjøt-besetningar. Det finst noko forsking på kombinertproduksjonar. Det

same gjeld variasjon i utslepp mellom ammekubesetningar. Eit prosjekt er i gong med berekningsmodellen «HolosNorBeef».

Berekningsmodellane «HolosNor» er modellar som kan brukast til å redusere klimagassutsleppa for kvart enkelt gardsbruk.

Det trengs meir forsking på klimagassutslepp frå saueproduksjonen, då det til no finst lite kunnskap om utslepp frå norsk saueproduksjon. Det er søkt om forskingsmidlar til eit prosjekt om berekningsmodell sau, «HolosNorSheep».

Norsk sau og geit er involvert i eit EUprosjekt. Eit tredje forsøk er under planlegging før prosjektsøknaden skal sendast inn.

Eit anna område som også er viktig å få meir kunnskap om er utslepp frå drøvtyggjarar generelt på ulike beitetypar, både innmarkog utmarksbeiter av ulike kvalitetar. Ingen prosjektsøknadar er kjend.

Ein veit ikkje nok om effektar av ulike tilsettingsstoff i fôret. Ein manglar kunnskap om bruk under norske fôringsforhold og fôringspraksis, og dette er inkludert i fleire prosjektsøknader frå IHA. Det trengs oppdatert kunnskap om metanutslepp og GWP. Det er blitt søkt om prosjektmiddel for å finne ein ny metode for å berekne klimaeffekten av metanutslepp som tar omsyn til at metan er ein kortlivet gass i atmosfæren i motsetnad til CO2.

IHA deltar. Dette er eit veldig viktig punkt for husdyrproduksjonen.

Utgåve 01 Årgang 74

19

TUNTREET

«Et stort tap for frivilligheten» Ane Magnussen Forkvinne for Studentsamfunnet i Ås Ina Kristine Rykkelid Illustratør

Her på Studentsamfunnet i Ås har vi lang og god erfaring med egne dyktige, frivillige vakter. Nye krav til vakthold har vært en sak i over 10 år nå, men det er først nå vi vil se store konsekvenser av endringene.

desember 2017 utsatte heldigvis tidligere justisminister Per-Willy Amundsen iverksettelsen, og ba dermed Politidirektoratet utarbeide en mindre omfattende læreplan med innspill fra berørte parter.

Fra 25 til 80 timers kurs Justisdepartementet skal nå sette den nye universelle læreplan for ordensvakter. Når denne er satt må vi følge vaktvirksomhetsloven (se faktaboks).

Læreplanen Politidirektoratet har foreslått innebærer at timeantallet på Bakgrunn for saken Nye regler for vaktvirksomheter opplæring av ordensvakter i ble satt i 2011. Ordensvakter egenvakthold skal økes fra 25 til var før dette regulert etter 80 timer. Vi mener nye foreslåtte serveringsloven, men ble da satt kravene er alt for omfattende, både inn i vaktvirksomhetsloven. i timer og innhold. Med dette Delene av vaktvirksomhetsloven kravet til opplæring vil det bli veldig som omhandler ordensvakter trer vanskelig å opprettholde tilbudet vi likevel ikke i kraft før en læreplan har på Samfunnet i dag. for ordensvakter er satt. Arbeidet med å sette denne læreplanen Dagens ordning fungerer har pågått siden 2011, der kun Vi ser stor nytte av å kunne bruke sikkerhetsbransjen har fått lov å engasjerte, flinke studenter til å være med å påvirke arbeidet i stor jobbe for andre studenter. Det er grad. Det ble gitt tydelige signal store fordeler med å ha egne ansatte om at læreplanen burde bestå av som står for sikkerheten i egen 30-40 timer opplæring, også fra virksomhet. Ordensvaktene våre har Justisdepartementet.

Sommeren god kjennskap til huset og gjestene, 2017 ble læreplanen, uten forvarsel, mye fordi de selv er brukere. De har satt til 120 timer av Politidirektoratet. sosial tilknytning til studentmiljøet, Denne ble ikke iverksatt, mye på som vi mener også fungerer grunn av Studentsamfunnets mfl. forebyggende for bråk. sitt engasjement høsten 2017. I Ikke minst ønsker vi å fortsette å

“Ordensvaktene våre har god kjennskap til huset og gjestene, mye fordi de selv er brukere. De har sosial tilknytning til studentmiljøet, som vi mener også fungerer forebyggende for bråk.”

20 Utgåve 01 Årgang 74

Faktaboks

Ordensvakter og vektere: Ordensvakter er vakter som har ordensvaktkurs og er godkjent av politidistriktet for å jobbe der de er ansatt. Vektere er ansatt i et vaktselskap.

De har et mer omfattende kurs og kan i motsetning til ordensvakter leies ut til ulike virksomheter.

Dagens situasjon: Studentsamfunnet har egenvakthold uten pålegg om ordensvakter. Dette betyr at vi egentlig ikke trenger å ha ordensvakter per dags dato, men er ansvarlige for at sikkerheten er ivaretatt i samråd med politiet. Vi er opptatt av sikkerheten til de som jobber og bruker huset, og har derfor flere med ordensvaktkurs på jobb, i tillegg til at vi leier inn politi og røde kors på større festkvelder. Per dags dato har vi rundt 70 ordensvakter. Innholdet i dagens ordensvaktkurs er ulikt fra sted til sted, men er på 25 timer.

Forslag til læreplan for ordensvakter fra Politidirektoratet: Læreplan på 80 timer + eksamen på 6 timer. 60 av timene er teoretisk grunnkurs. De resterende 20 timene er praktisk grunnkurs med godkjent praksisinstruktør som må ha vært vekter i minst 4 år.

Vaktvirksomhetsloven og ordensvakttjeneste: At vaktholdet vårt snart kommer helt under vaktvirksomhetsloven innebærer blant annet at alle vakter på huset som skal utføre ordensvakttjeneste (ivareta ro og orden, utføre ordensrettet adgangskontroll, bortvise personer, hindre og dempe konflikter uten bruk av vold og bistå ved krisesituasjoner) må ha ordensvaktopplæring. I praksis gjør dette at man må ha en eller flere ordensvakter på jobb hver festkveld, selv om vi ikke har pålegg om det fra politiet.

TUNTREET

kunne å gi studenter muligheten til å få den verdifulle erfaringen man får som frivillig vakt på huset.

Hverken kommunen eller politiet har gitt uttrykk for noe annet enn at de er meget fornøyd med hvordan vi organiserer vaktholdet vårt, og vi ser derfor ikke formålet med store endringer av en ordning som fungerer godt.

Vi kan fortsette som nå, en stund Høsten 2018 tok mange frivillige ordensvaktkurs, som medfører at de er godkjente ordensvakter i 4 år. Disse trenger ikke å ta nytt kurs når den nye ordningen trer i kraft. Dette gjør at vi kan fortsette med vaktholdet vi har nå en stund fremover. Likevel vil hyppige utskiftninger i ordensvernkomitéen gjøre at det fremover vil minke på personer med ordensvaktkurs, noe som etter hvert vil medføre store utfordringer for Studentsamfunnets vaktvirksomhet.

Et umulig krav Det å få frivillige til å ta en utdanning på 80 timer for å være frivillig på Samfunnet vil være veldig vanskelig.

Kostnadene på kurset vil øke, og det vil kreve mye tid og ressurser for de som eventuelt skal ta det.

Alternativet kan bli at vi må slutte med egenvakthold og må leie inn vektere på huset. Dette vil i praksis bety at fremmede vektere uten tilknytning til Studentsamfunnet tar over kontrollen på vaktholdet, og bestemmer om du får komme inn, eller om du får sitte videre i bodegaen. I tillegg vil det bli en stor utgift om vi skal ha vektere.

Utgåve 01 Årgang 74

21

TUNTREET

Dersom vi skal opprettholde samme antall vakter som vi har i dag, vil det ikke gå rundt økonomisk. Akkurat hvor mye det vil koste å ha vektere på huset gjenstår å se, men det er gjort estimater på rundt en million kroner i året.

Uenighet om behovet Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har fått spørsmål om saken, og har forklart noe av bakgrunnen for de nye endringene: “Politiet har i flere år uttrykt sterk bekymring for ordensvakttjenesten på grunn av svært mange hendelser knyttet til vold, diskriminering, svart økonomi, organisert kriminalitet, doping og torpedovirksomhet.

Endringene i dagens trusselbilde hvor enkeltgrupperinger bevisst går til angrep på myke mål, gjør det enda viktigere med god kompetanse.”

Studentsamfunnet mfl. aktører kjenner oss ikke igjen i bekymringen som skisseres, og mener at en omfattende læreplan ikke er løsningen. Vi er selvfølgelig opptatt av at sikkerheten skal ivaretas, men er svært bekymret for konsekvensene av å øke dagens krav på 25 timer til direktoratets forslag om 80 timer.

Dette vil ikke bare få konsekvenser for oss, men for hele frivillighetsNorge. Vi ønsker å opprettholde det fungerende egenvaktholdet vi har nå. For studentsamfunn i Norge, og frivillighets Norge for øvrig, lar ikke dette seg gjøre med en så omfattende læreplan.

22 Utgåve 01 Årgang 74

Mitt arbeid med saken Undertegnede har i 2018 blant sittet i arbeidsgruppen som har rådført Politidirektoratet i arbeidet med forslag til ny redusert læreplan. Jeg (på vegne av alle studentsamfunn), Norske konsertarrangører, NHO Reiseliv og Fellesforbundet har i denne gruppen stått på for å få timeantallet i den nye læreplanen redusert, der resultatet ble en reduksjon på 40 timer. Sikkerhetsbransjen, som både representerer vekterne og vaktselskapene som tilbyr utdanningen, ønsker et enda høyere timeantall enn Politidirektoratets forslag.

Vi som mener timeantallet fortsatt er alt for høyt stilte oss ikke bak den foreslåtte læreplanen, og etterspurte derfor et møte med Justisdepartementet. Agendaen vår på dette møtet var igjen å tale på vegne av Studentsamfunnene og aktørene i Norge som har egenvakthold.

Jeg håper Justisdepartementet tar innspillene våre på alvor, og dermed ikke iverksetter læreplanen på 80 timer. Det vil bli et stort tap for frivilligheten i hele Norge.

Jeg vil takke alle som har tilknytning til Studentsamfunnet og hjelper saken. Jeg vil spesielt trekke frem stortingsrepresentant og tidligere forkvinne Marit Knutsdatter Strand, tidligere nestleder Alf Næsje, sikkerhetssjef på NMBU Bård Tellefsen, ass. direktør i SiÅs Pål Magnus Løken, driftsleder Lars Raaen, leder av AU Tord Hauge og styreleder i SiÅs Ole Golten for all støtte og hjelp. En stor takk går også til alle i konsernet og ordensvernkomiteen som har tatt kurs, samt til sittende og avtroppede nestledere m/blokk for arbeidet med å møte endringene som kommer.

“Jeg håper Justisdepartementet tar innspillene våre på alvor, og dermed ikke iverksetter læreplanen på 80 timer. Det vil bli et stort tap for frivilligheten i hele Norge.”

Seks raske på rask bodega

TUNTREET

Julie Westergaard Karlsen Journalist og fotograf

Simen (20) 1.

Jeg kjører 10.

2.

Nei, ikke viss du har skala fra 1 til 10.

3.

Det er å investere i ordentlig raske shades.

Fimke Lightning (21) 1.

1, eg er ein jævlig treig person.

2.

Det er smak og behag vil eg si.

Gutta sie nok nei, jentene

sie nok ja.

3.

Lag middag dagen før. Eller drit

i koss du ser ut, da sparer du mye

tid. Der gjer eg kver morning.

Speedy Jon (69) 1.

Vanligvis superrask, men følte

en trang til å motstridemin

raskhet ikveld som det var rask bodega.

2. Nei. 3.

Ikke vær for rask.

Valvoline (23) 1. 6,4.

2. Æh, nei.

3.

Kule solbriller, som alle bare ser

på deg og «nice.» De må

vær raske også.

Spørsmål 1. Hvor rask er du fra en til ti?

2. Kan en være for rask?

3. Hva er ditt raskeste tips?

Kristian McQueen (22) 1. Æ må vær 12 ass, jeg er den

raskeste her ass. Jeg er raskere

enn Usain Bolt.

2.

Nei ass, det ekke mulig.

3.

Du må bare unngå å ha på deg

underbukse. Ye bro you know it.

Karine (20) 1.

7 kanskje. Ikke kjemperask, men

litt rask.

2.

Nei, jeg syns ikke det, da må det

være helt eksepsjonelt.

3.

Raske shades. Ikke få klamydia.

Utgåve 01 Årgang 74 23

TUNTREET

Lag surfbrett selv!

Med Snekkersjef UKA 2018, Ole-Andreas Stigsrud Tord Kristian F. Andersen Fotograf Ole-Andreas Stigsrud Journalist

8. februar er det duket for Semesterkickoff med selveste Vazelina Bilopphøggers. Til slike begivenheter kan en ikke møte uforberedt. Tuntreet bestemte seg brått for å gi dere en hjelpende hånd.

For å lage ditt eget surfbrett trenger du: • • • • • • • • •

Kryssfiner 18mm(eventuelt OBS-plate) Penn/blyant En stor rund ting(f.eks. et pizzafat) En litt mindre rundt ting(f.eks. en hvit bøtte) En lang rett ting(f.eks. en lekt) Hørselvern Håndsirkelsag Stikksag Pussemaskin (sandpapir kan brukes hvis det

24 Utgåve 01 Årgang 74

• • • • •

ikke gjør noe om du er for sliten i hånda til å gjøre noe annet resten av dagen) Maling Pensel/rulle Teip Sperrebånd Motivasjon

TUNTREET Slik gjør du: 1.Finn motivasjon. Bra motivasjon er å sitte på rommet sitt å se på folk som surfer flott, helst i svarthvitt.

En søt redaktør som spør om hjelp gjør også nytten.

6.Bruk stikksaga til å sage rundt på endene. Pass på at du ikke sager ut hele sirklene, men bare lager en jevn konveks bue som går fra den ene siden til den andre. Hvis ikke ser det dumt ut.

2.Finn frem kryssfineren. Om du ikke har tilstrekkelig med kryssfiner liggende etter UKA, kan du bruke en av OBS-platene du har stående så du slipper å dra på handletur.

7.Bruk pussemaskinen til å pusse kantene jevne. Pass på at maskinen ikke er på og står med båndet ned når du setter i kontakten, for da vil maskinen fly avgårde og skremme vettet av redaktøren.

3.Sett den hvite bøtta (andre farger kan også benyttes, men erfaring viser at hvite bøtter er bedre enn alle andre bøtter) og pizzafatet passe langt fra hverandre på plata. Ca kroppslengde er fint. Tegn så rundt begge to så du får to sirkler.

8.Når surfbrettet er ferdig kappet og pusset er det lurt å male det, slik at treverket ikke trekker inn for mye vann og råtner første gang du bruker det. Dekorasjon er i utgangpunktet valgfritt, men det anbefales å ha raude hvite striper slik at alle forstår 4.Bruk den lange lekta som en stor at du har et surfbrett å surfe på. linjal og tegn to rette streker som Raude og hvite striper er dessuten tangererbegge sirklene på hver sin veldig moteriktig, en tidløs klassiker. side.

9.Når malingen har tørket er det bare å vente til sommeren. Mens du venter på at isen snart skalgåkan du tørrtrene litt i snøen.

Tuntreets surfbrett ble av økonomiske årsaker konstruert av OBS-plater, og ikke kryssfiner.

Anders Qvale Nyrud,underviser og forsker innen fagfeltene treteknologi og skogindustriell økonomi, kan opplyse om følgende konsekvenser: Kryssfiner er både sterkere og mer dimensjonsstabilt enn sponflater.

Sponplater er hygroskopiske, og tar opp mer vann enn kryssfiner, dette påvirker både styrke og flyteegenskaper.

Begge deler flyter.

5.Bruk håndsirkelsaga til å kappe langs sidene. Det er lettest om du kapper ut hele lengden av plata.

Utgåve 01 Årgang 74 25

TUNTREET

26 Utgave 01 Ã…rgang 74

TUNTREET

Utgave 01 Årgang 74 Redaktørane våren 2019

27

TUNTREET

Teknologisk treig i en rask verden?

Hanna Bruun Tørnby Journalist og fotograf

Klokka er to over tolv. Magen skriker like høyt som viftereima til bilen som råna gjennom meierikrysset for å komme før deg over fotgjengerfeltet den samme morgenen. Foreleseren glir gjennom powerpointen som en skilpadde gjennom en endeløs ørken; tørt og sakte.

Et lettet sukk kommer fra studentene som har pustet den samme lufta de siste 47 minuttene, endelig ble pause annonsert.

Du strekker på dine ømme lemmer, rister liv tilbake til ditt sakte døende legeme.

Du reiser deg og vet akkurat hvor du skal. I det neste halve minuttet setter du verdensrekord opp trappene i TF-bygget, og løper i mål i kantina. Først ser du deg forvirret rundt. Hvor er de ansatte? Hvem skal ta betaling for mitt livs kjærlighet: tacowrappen? Din rumlende mage ønsker, nei, krever mat. Du nøler et sekund, men så ser du en selvbetjent kasse. Med ett får 28 Utgåve 01 Årgang 74

du mot og magen roer seg. -Dette klarer jeg, tenker du. Selvsikkert velger du ut en wrap, og snur deg mot kassa for å fullføre innkjøpet som den dyktige borgeren du er. Ditt brede smil blir fort erstattet med et forvirret uttrykk. -Jeg har da trykket på alt jeg trenger å trykke på, og skannet inn alt jeg trengte? tenkte du. Du hadde til og med satt inn ditt betryggende Visakort, men fortsatt skjedde ingenting.

De andre studentene hadde på dette tidspunktet klart å ta deg igjen og dannet en liten kø bak deg. Perler av svette trillet nedover pannen din, hendene ble alt for fort klamme. Du prøver å sette kortet ditt inn igjen og mister det ut av dine klamme hender. -Hvem skapte dette pseudohelvetet!? sier du, mens du rister en sint knyttneve mot hvem enn som finnes der oppe. Din næringsfattige hjerne klarer ikke å skjønne hva du har gjort feil.

Men som et vindkast på en gloheit sommerdag kommer en engel til din side - plutselig, men allikevel hjertelig velkommen. -Du må trykke på beløpet ditt, sier hun med et lite lurt smil før hun trekker seg tilbake i køen. Du er reddet.

Tre sekunder senere har du klart å trykke på det du skulle og har betalt. Du snur deg tilbake til jenta med en liten gledeståre i øyekroken. -Takk, hvisker du.

Litt flau, dog lettet, pakker du ut din etterlengtede kjære. Magen har funnet tilbake livsgleden sin. Livet er bra.

Skulekjøkken

TUNTREET

Anne Tove Græsdal Våge Journalist og fotograf

Noko av det viktigaste når ein studerer er å ta pausar. Ikkje minst er lunsj, eller kaffipausane nokon av dei viktigaste. Rundt omkring på campus i diverse bygg, ligge det kantiner, og viss du er heldeg, kan det vere at du kjem over eit skulekjøkken.

For dei som ikkje veit kva skulekjøkken er, i kvart fall i denne artikkelen, så er eit skulekjøkken eit sted der studentane kan lage mat eller drikke på campus. Dette vil sei at viss det er ein vannkoker der, så reknar eg det for eit skulekjøkken.

Skulen sitt kollektiv Med ein gong det er snakk om skulekjøkkena, er det fort å tenkje på kantinene som også er plassert på campus.

Sjølv om dei er like, i og med at det er eit sted å eta lunsj, kjøpe mat og drikke, så utstrålar og opplevast dei som ganske forskjellige ting. Kantina er meir ein kafé der det er nokon som får betalt for å halde staden ryddig og reint. I kjøkkena derimot er det berre studentane som må halde styr sjølv. Dette kan resultera i frustrasjon.

Etter det eg har oppfatta av korleis heila opplegget går rundt, så er det slik at linjeforeningane held kontroll, som blant anna kjøper inn det som trengs. Noko som kan vere problematisk når privatpersonar ikkje betalar inn for det dei tar. Detta har blitt handtert på ulike måtar. Min personlege favoritt er «Wanted»-plakatane som er på Sørhellinga. Her vil du betale for alt du skal i god tid. For viss ikkje så kan du ende opp med at det henger eit billete av deg på Sør med tittelen «Wanted» under.

Til tross for effektivitet, er det kanskje ikkje så behageleg med tanke på andelen som har jegerprøven.

Ingen er perfekte, men å setje koppen eller liknande i maskinener ikkje så kravande Stemningsrapport Stemninga kan minna om korleis det er i kollektiv til tider, der det er ein som tar ut av oppvaskmaskinen i ein ganske passivaggressiv tone, mens resten unngår heile situasjonen. Eller prøver å leggja sitt skitne bestikk i maskinen utan å forstyrre den provoserte. For det siste ein vil er å forårsake uro. Eit anna kjenneteikn er korleis det på et magisk vis har ein tendens til å hopa seg opp kaffikoppar, som ein ikkje ein gong har sett før, ved vasken. Det minna om når ein ikkje tørr å ta «the walk of shame»med alle dei skitne tallerkane frå rommet, og til slutt så har ein alle tallerkane i heila kollektivet.

Kaffiregelen Noko anna som går igjen er den uskrivne kaffiregelen. «Den som tar siste skvettmed kaffi, må setje på ein ny runde». Dette kan være ekstremt problematisk, særleg med tanke på styrke, eller mengde. Personleg har eg fått høyrd frå fleire at eg ikkje burde

vere den som har ansvar for mengde vatn og pulver, i og med at fyrstnemnde ikkje er nok representert. Det er nettopp i situasjonar som dette, «regelen» ikkje fungera optimalt.

Sjølv om me er studentar, så skal det ikkje kjennast som hjarta hopper ut av brystet, særleg ikkje når me må fokusera og konsentrera oss.

Er ikkje berre forferdeleg Den andre stemninga ein får frå skulekjøkken er på den andre sida av skalaen. Dette er den der alle gjer sitt. Det er endeleg ryddig, kaffisystemet fungera, og alt er betalt. Med andre ord så er livet ganske greit med skulekjøkken til tider.

Utgåve 01 Årgang 74 29

TUNTREET

Improvisert moro

Silje Kvist Simonsen Journalist Ruben Rygh Fotograf, Komitesjef for Foto Samfunnet

Halvors Hybel var fullsett då årets første fredagsbodega vart sparka i gong på godt teatervis!

Improgruppa Frie Tøyler viste salen korleis ein kan laga ei førestilling der både publikum og skodespelarar storkosar seg, utan ferdigskrivne replikkar.

Heim til Samfunnet 11. januar var det endeleg tid for å komme seg på Samfunnet att. På kveldens program stod Improbodega med gruppa Frie Tøyler. Dei var klare for å underhalde både norske og internasjonale studentar med improvisasjon på engelsk. Halvors var fullsett av studentar som gleda seg til showet som bestod av små sketsjar med til dels absurde plot og kreative tvistar. Det var berre å sette seg til rette og feire det å endeleg vere heime på Samfunnet med eit flott show!

mykje tolka i den seksuelle retninga.

Studentar er og blir studentar. Det var derimot berre ein einsleg kar på første rad som lo ordentleg godt når gruppa drog ein ikkje tvitydig sexvits. Publikum treng fleire som han.

Ku i salen?

Som ein kan forvente av eit improshow vart òg publikum bedt om bidrag til idear; yrker, garasjegjenstander og hobbyar vart slengd ut. I tillegg til dette vart førestillinga rika av ein riktig så talentfull mann i salen. Hans talent?

Ein perfekt imitasjon av ei ku. Han Frie tøyler På scena stod fire gjeve mannfolk; fekk dermed legge lydeffektar til Terje, Harald, Kevin og Olav Kåre. ei utradisjonell gangsterku, til stor Dei har drive med impro saman i glede for alle. Størst var kanskje to år no, og det var tydeleg at dei gleda hos karane på scena, som fleire var glade for å komme i gong med gonger utnytta seg av dette unike årets første show. Showet såg òg ut talentet. Dette var ikkje den einaste til å falle i smak hos publikum, og gongen ein kunne sjå at dei koste latteren sat laust ettersom kvar enkelt seg. På scena viste dei seg som ein valde sin måte å tolke sketsjane på. godt samansveisa gjeng som ikkje Og dersom eg har rett vart særs berre var gode kvar for seg, men som 30 Utgåve 01 Årgang 74

òg evna å spele kvarandre gode. Og slikt gir god underhaldning, òg for dei sjølv. Nokon gonger måtte dei kvele si eiga latter, noko som ofte resulterte i minst like underholdande grimasar.

Frivillig innsats Dyreimprovisatoren var ikkje det einaste talentet som fanst i salen denne kvelden. Det andre talentet viste seg som ein modig og særs ivrig student som melde seg som frivillig for ein sketsj. Det var tydeleg at han elska tida på scena. Gliset hans gjekk frå øyre til øyre medan han fekk sjå ein sketsj utfalde seg med han sjølv som ein viktig deltakar. Før me veit ordet av det har han lurt seg inn som femte medlem av Frie Tøyler neste gong dei kjem til Ås.

TUNTREET

Programmering med lydeffektar Høgdepunktet mitt for kvelden kom i form av ein sketsj utan ord, men med særs mykje kroppsspråk og lydar. Ein av improvisatorane, Terje, hadde fått i oppdrag å lata som han programmerte, i Python så klart, medan Olav Kåre skulle lage lydeffektar. Programmeringsglade lesarar tenker kanskje nå med seg sjølv: «det er vel ikkje så mange lydar som kjem av å programmera?»

Det tenkte nok dei på scena òg, utan at det vart eit hinder. Terje utførte ei rekke handlingar, nokre meir kryptiske å tolke enn andre, men alle med det til felles at dei var særs tydelege og akkompagnert av særs kreative og godt tima lydeffektar.

Ein kombinasjon underteiknede og dei fleste andre

fann særs underhaldande. Tenk at programmering kan vere så gøy!

Thousand thank!

Førestillinga vert avslutta med sketsjen «Sex with me», kor publikum ikkje lenger trong å lure på om vitsane skulle tolkast seksuelt.

For det skulle dei. Og som me alle veit sel sex godt, òg i improvisert form.

Med det var kveldens underhaldning over, og skodespelarane takka for seg på godt engelsk: «thousand thank!»

Engelsken var heldigvis god gjennom heile førestillinga, og både norske og internasjonale hadde god grunn til å kose seg denne kvelden. Då kan ein òg glede seg over at gruppa verkar gira på å gjere førestillingar i Ås til ein tradisjon.

Vil du drive improteater?

Via foreininga Impro Noef kan du kvar veke bli med på improworkshops!

Dei føregår på Chateau Neuf i Oslo, og er heilt gratis og uforpliktande.

Workshops på norsk er kvar tysdag kl. 19.30, og på engelsk kvar onsdag kl. 18.00.

Dei er opne for alle, om du har drive med impro heile livet eller berre vil prøve ein gong.

Meir info på www.improneuf.no

Utgåve 01 Årgang 74

31

TO BRUNE

To Brune med Tord Hauge

Emilie Rui Journalist Sandra Elena Orre Fotograf

I To Brune skal vi denne gang møte lederen av Studenttinget – Tord Hauge.

Han kan virke ordentlig, ambisiøs og som at han har ting på stell. Jeg vil påstå at han har det meste på stell, men utover det skal vi først og fremst bli kjent med en som bryr seg, ikke en som streber etter erfaring til CVen. Tord bryr seg om folk, og det synes. Denne ydmyke fyren er ikke stolt av seg selv, men av samfunnet han er en del av her på NMBU. Skravlevarsel Etter minimalt med bearbeiding får jeg avtalt at vi skal møtes et annet sted enn kontoret hans, hvor han ofte er å finne.

Noe av det første Tord gjør er å beklage på forhånd om han skulle komme til å skravle seg bort. Dette er, så klart, heller positivt under intervju, men Tord må allikevel si fra. Tord virker derimot vant til å gi 32 Utgåve 01 Årgang 74

skravlevarsel. Det er også viktig for Tord å få sitatsjekk, for han har ikke alltid kontroll på hvordan han velger å uttrykke seg. Men godt er det for oss at han kan prate, for her blir vi kjent med en avslappet type med fokus på å gjøre en god jobb for å hjelpe folk til å få det fint. Tord har kanskje fått til en god del, men han er oppriktig ikke en spesielt ambisiøs type – i det minste hva gjelder egen vinning.

ikke noe sjenert”. Det balla bare på seg etter det. Tord er også veldig sosial, noe som er heldig for en som ikke kan slutte å prate.

Derfor ble det til at han sa ja til å tre inn i mange roller som student; foreningslivet, barkomité, UKA-funksjonær, ordstyrer på Generalforsamling og “ekstra”-spiller for fotballaget. Som Tord oppsummerer det: “Jeg er en flink student, men ikke flink til å studere.”

Flinke studenter studerer ikke Tord hadde ikke planlagt å havne i studentpolitikken. I hans aller første fag som student, i ei augustblokk, skulle det velges klassetillitsvalgt. “Ververne kom og spurte om noen ville stille. Ingen meldte seg. De stod der og spurte i kanskje 3 minutter: “Kom igjen, hvem vil?”. Det ble litt kleint og ubehagelig. Til slutt snudde jeg meg mot klassen og sa at om dere ikke forventer noe klassefest eller grilling, så kan jeg ta det”. Tord hadde ikke sett for seg å kaste seg ut i noe rett etter ankomsten til Ås, men han kunne ikke stå imot behovet for å ende klein stillhet. I studentrådsmøtene var det naturlig for ham å dele sine tanker.

“Jeg er veldig dårlig på å være stille, og er

Unity Ås har rykte som et studiested med prima sosialt miljø, og Tord gledet seg til å komme inn i foreningslivet på NMBU. Han ble med i Unity, og der har han hatt bra med boltringsplass for sine sosiale skills. Gutta hadde til og med leksemandager sammen, der de samlet seg på skolen for å jobbe og hjelpe hverandre med studier. To av hans beste venner, Ole og Lars Erik, møtte han i Unity. “Jeg har fått spørsmål om de er Unity-folk. Og jeg tenker at nei, først og fremst så er de venna mine. Og folk kan spørre om jeg er Unity, og jeg mener at nei, jeg er Tord”. Han synes det blir litt mye fokus på at man tilhører en gruppe om man er i en sosial forening, for det finnes

TO BRUNE da individer i et felleskap. “Det er mye forskjellige folk i Unity, selv om vi ser litt like ut”.

Begynte å prate og stoppa aldri Tord var minstemann i familien og blant ungene i kretsen av andre familier de omgikk. Kanskje ble han litt større, litt fort, for å henge med de andre. Han har nok uansett aldri hatt noe problem med å ta sin plass. Han var ikke brautende, men alltid pratsom. “Jeg begynte å prate, og skravla siden. Mamma pleide å ta meg med på besøk til gamle tanter og slikt da jeg var liten, for da visste hun at jeg ville holde praten gående uansett.”

Vil helst ikke være alene Fra sine tidlige dager i “arbeiderstrøket” i Gjøvik har Tord vært en initiativtager for det sosiale. “Vi hadde en kjellerstue med projector og lerret, så det ble mye kvelder med kompiser. Der ble det mye Playstation og overnattinger. Det blir mindre overnattinger jo eldre man blir, og det savner jeg litt. Hvorfor gjør vi ikke det mer?” Da Tord bodde på Kringla fikk han allikevel stelt i stand noen overnattinger.

“Jeg hadde en ganske stor 180 seng og fikk gjerne besøk av Lars Erik, selv om han bodde to rom ved siden av. Rett og slett fordi det var artig å ligge på kvelden og skravle.” Han forteller også at døra til rommet hans i kollektivet som regel stod låst fra han dro om morgen til han la seg om kvelden. Der hadde han ikke noe å gjøre. “Om jeg var alene hjemme en kveld pleide jeg bare å dra til noen andre, og være der.” Tidligere kom vi inn på at han pendler til Ås fra Oslo, noe som går greit bortsett fra at det kan bli litt lenge å være alene. Han synes det blir kjedelig veldig fort.

Stolt av NMBU Felleskapet er viktig for Tord. Han har jobbet mye for studentene på Ås, i Studenttinget, AU og annet. Jeg spør om han selv synes han er hardtarbeidende. Tord foretrekker å si at han har høy arbeidskapasitet. Det er aldri han som er i fokus, men oppdraget.

Han ser på seg selv som en liten del av en sammensatt prosess. En prosess han har stor respekt for. “NMBU er unikt hva gjelder samarbeid mellom rektor og studentleder.”

Tord forteller at når det oppstår en sak, er det kort vei mellom ham – studentenes talsmann – og rektor Mari Sundli Tveit samt andre ledere ved NMBU og SiÅs.

“Jeg stikker ofte hodet innom kontoret til de forskjellige ansatte, for å hilse på og sette en dialog i gang. “Management by walking around”, heter det. Skjer det noe skal det ikke mer enn en tekstmelding til for å komme i gang med en samtale om

det. Jeg har kollegaer i studentpolitikken ved andre universiteter og høyskoler som ikke opplever det samme.» Kjærligheten til NMBU kommer opp igjen senere når jeg spør Tord om hva han er mest stolt av å ha fått til. “Stolt av? Noe jeg har gjort?” Han drar på det, og synes igjen det er vanskelig å ta noe særlig ære. “Jeg er stolt av å være en del av NMBU”.

Studenttingets arbeid for å øke kapasiteten ved helsestasjonen Tord kan allikevel trekke fram noe spennende han og Studenttinget har jobbet med den siste tiden, og det er fokus på helsestasjonen for ungdom her i Ås. De har skapt tett dialog med kommunen og vært tydelige på Studenttingets ønsker for å bedre tilbudet til studentene. De har fått bra gjennomslag. Kommunen har vedtatt å budsjettere midler til en ny fulltidsstilling for psykolog ved helsestasjonen, og i tillegg er midlene til helsestasjon økt med ytterligere 1.8 millioner kroner. Mye av disse midlene skal gå til arbeid omkring psykisk helse. Dette har vært et satsingsområde for Studenttinget en stund, og her er Tord fornøyd med hva de sammen har kunnet få til. “Jeg tror det viktigste når man skal forhandle seg frem til gode løsninger er å tro på at alle har gode intensjoner. Alle vil gjøre noe bra, og man kommer langt ved å forstå hverandres mandat og vise hverandre respekt, selv om man noen ganger har forskjellige ting som veier tyngst. Særlig når det gjelder ledelsen ved NMBU og i SiÅs, så handler det om at de ikke er klar over hva studentene trenger, og hvordan de opplever ting i hverdagen sin. Det er derfor min jobb er viktig, og derfor er det viktig at vi har god dialog og spiller på lag.”

Utgåve 01 Årgang 74 33

TO BRUNE

Arbeidet med unge asylsøkere Interessen for felleskapet og det å hjelpe andre kan Tord ha fått hjemmefra. Begge foreldrene jobber med mennesker. Særlig farens jobb på asylmottak, og før det i UDI har inspirert Tord, som alltid har synes innvandringspolitikk har vært interessant.

“Det er ekstremt viktig at vi tar i mot folk, og at vi er snille mot de som kommer. Vi må huske på hvor utrolig heldige vi er som ikke er i de situasjonene, og hvor vanskelig og tøft de har det. Når de blir plassert på mottak, har vi ofte ikke noen som kommer for å sjekke hvordan de har det helsemessig, både fysisk og psykisk. Jeg har opplevd før at det gjerne blir sendt noen for å sjekke at ventilasjonsanlegget og sånt fungerer på mottakene, men det kommer ikke alltid noen for å sjekke hvordan menneskene som er der har det.» Han har jobbet en del på en mottak for enslige, mindreårige asylsøkere. I en periode var det i Norge flere ledige plasser på mottak enn det var asylsøkere, deriblant på mottaket der Tord jobbet deltid. Da var Tord med på å organisere sommerleir. De fikk besøk fra andre like mottak, og skapte sommerferie for de unge guttene som bodde der. “Vi dro blant annet på klatrepark, til Hunderfossen og på fjelltur. Da kunne de komme tilbake til skolen etter sommerferien og fortelle om at de hadde steder de hadde vært i ferien. Det betyr så mye for de, de gode øyeblikkene der. Om det så bare er å danse 34 Utgåve 01 Årgang 74

limbo sammen eller tulle og tøyse, så får de så mye ut av det. Og det blir mange sterke inntrykk, for de har så mye trist og tragisk i livene sine.»

Møtte samboeren gjennom studentpolitikken Studentpolitikken skulle føre Tord til kjærligheten. Etter et møte i Trondheim skulle han og en studentpolitiker fra OsloMet på samme fly tilbake til Oslo.

De satt tilfeldigvis på hver sin side bakerst i flyet, med flere tomme rader foran seg.

Dette minner om en type rom-com Tord gjerne kunne sett, og utvilsomt sett om igjen. Tord er nemlig glad i å se filmer han liker flere ganger, heller enn å lete etter masse nytt. På flyet ba hun ham om å sette seg ved siden av henne, og kort tid senere datet de. Ikke skulle det heller ta lang tid før de flyttet sammen. I leiligheten stortrives Tord med å ha kjøkkenet i stua, slik at han kan prate mens han lager mat. Det hadde nok vært litt vanskelig om han måtte vært alene på et lukket rom. Da spørs det om det ville blitt så mange middager.

Leser gamle møtereferater for å koble av Tord har ikke mange hobbyer utover studentpolitikken, som nå er blitt oppgradert til jobb. Han er lite glad i å være alene, så det blir ikke mye pusling med ting på egenhånd. Han innrømmer at han kan havne i internettfella noen ganger han òg.

Da googler han seg fram til referater fra gamle kommune- eller landsstyremøter.

“Da kan jeg bli litt ferska av folk som mener det blir litt for nerdete”.

Det er ikke tvil om at politikk har blitt en personlig interesse for Tord. Men han er ikke sikker på om det er veien han vil gå i livet. “Jeg har respekt for hvor stort felt politikk er, og jeg vet ikke om det er noe jeg vil gå inn i.» En mulighet for Tord er å stille til gjenvalg som leder, men han holder alle muligheter åpne. “Jeg tenker ikke så mye fremover, og vil heller fokusere på å gjøre en god jobb med det jeg driver med nå. Dette er ikke et springbrett for mine ambisjoner, for jeg har ikke noe særlig ambisjon”, flirer han. “Man må være flink til å tenke i et større perspektiv, heller enn å fokusere på de gjennomslagene man får som enkeltperson. For alt er et resultat av en jobb organisasjonen har holdt på med over tid.”

Det var litt om Arbeisutvalgets leder, vår Tord Hauge – kort oppsummert en sosial, pratsom, energisk, ydmyk og empatisk fyr med teft for samarbeid og samfunnsbygging.

Det er liten tvil om at studentlederen tar oppdraget sitt seriøst, så vi studenter er i gode hender.

TUNTREET

Venner om Tord Kort forklart har vi bodd sammen med Tord i Tanken i 2 år. Vi var alltid én enhet og kameratskapet er sterkt. Tidvis gjorde vi alt sammen, vi sov sammen, var på do sammen, shavet og barberte oss sammen, og vi dusjet sammen. Et av de tidligste minnene vi hadde med Tord, var at vi kjørte rundt i hans turkise Nissan Almera stasjonsvogn.

Helt uten grunn. I bilen hadde han alt, blant det viktigste var finlandshettene og siggen alltid med.

Det som kanskje var mer viktig, var at alle var med.

Skulle Tord ha first price middagspølser han kunne putte i mikrobølgeovnen, ble vi alle med på den lille kjøreturen, selv om han var alene om å elske denne retten. Ganske fiffen løsning på middagen det, men han har også vist seg å være en utpreget problemløser på de fleste områdene. Når han begynte på Ås mislikte han øl (les: sterkt), dette løste han ved å shotgunne hver eneste øl, så han slapp å smake på det. Tord har alltid vært en raus kar. Av onkelen fikk han en kiste med brennevin, som det var en selvfølge at han skulle dele. De som har vært på kistenach med Tord, fikk oppleve denne rausheten. Selv om man ikke var med på fest, ble man også tid til annen vekket av Tord, som trengte hjelp til å bære kisten ut fra rommet hans.

Tord i et nøtteskall

Etter hvert ble denne et fast inventar i stua.

Tord er en person som setter «den gode samtalen i sentrum». Dette har ført han mange steder, både inn i foreningslivet, studentsamfunnets dype daler og studentpolitikkens mørke kroker. Han er en hybrid som klarer seg på alle områder til enhver tid.

Tidvis med armer og bein overalt, men alltid med føttene plantet i jorda. Han har på mange måter i sin tid i AU, vært en bro mellom studentsamfunnet og skolepolitikken. Når det kommer til politikk, har han et skarpt øye og meninger om det som skjer. Utover dette har han en evne til å gjøre satire av det også. I Khrono ble han spurt om hva det største tapet var for AU i år, hvor han svarte veldig likt seg selv: «Universitetstyrets vedtak om å utvide sensurfristen på 178 emner og 10 000 besvarelser fordi det er jul i år.»

Tord kan på enkelte områder ligne en hund; han har vært og er vår aller beste venn, han er kjær og liker og bli klødd på magen, han har ekstreme behov for lufting og sosial omgang, og han løper som en Dachs.

Husløsning

Vi savner tiden i Tanken med deg ekstremt mye.

Men vi gleder oss til vi gjenforenes og vokser oss gamle sammen i vedlagt husløsning som diskutert tidligere.

Vi er stolte av deg som har havnet i To Brune også.

Hilsen gutta dine, Ole og Lars

We are the three best friends that anyone could have, we are the three best friends that anybody could have, we are the three best friends that anybody could have, and we will never ever ever ever ever ever leave eachother.

Tord er kanskje best kjent på Ås som en ultrakeegas. Disse fargene har han imidlertid fått gjennom sin tid i Unity. På Gjøvik var nemlig klatring og tagging den store lidenskapen.

Tord er utrolig opptatt av at alle skal ha det så bra som mulig og en stor forkjemper av kjærligheten.

Om du starter en setning med «Jeg snakket med en (hva enn du er tiltrukket av) i går» så lyser han opp og er nærmest klar til å holde tale i bryllupet.

Før visste jeg ikke at Stortingets salplasseringer lå ute på nett. Det vet jeg nå. Dette er kun fordi Tord liker å kjøre quiz på hvem som sitter hvor, og hvor de hører til. Dette er på ingen måte så gøy som han synes. Nerd!

Tord skriver mange tekster, og jeg har derfor lagd et dikt til ære for ham:

På mitt kontor, der har jeg en bror.

Han er mye rarere enn folk flest tror.

Med backekluten på, til arbeid må’n gå.

Kjemper for studenter, fordi han er rå.

Ikkeno’ styr, om alt han seg bryr.

Han er Tord Hauge – Sjuk fyr.

-Anne

Utgave 01 Årgang 74 35

TUNTREET

Få mest mulig ut av Næringslivsdagen Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Ruben Rygh Fotograf, Komitesjef for Foto Samfunnet

Onsdag 13. februar arrangeres Næringslivsdagen 2019. Her har du som student mulighet til å møte et bredt spekter av bedrifter som er ute etter NMBU-kandidater, få kursing i jobbsøking, ta CV-fotografi og være med på andre relevante aktiviteter!

Maria Larsen Wigestrand som er arrangementsansvarlig for Næringslivsdagen 2019 forteller at det til nå er 22 bedrifter som har meldt seg på, i fjor var det 20. Påmeldingsfristen er fredag 1. februar.

Karrieredag vs. Næringslivsdagen For de som lurer på hva forskjellen på Næringslivsdagen og Karrieredagen er, svarer Maria: “Næringslivsdagen er for de litt mindre bedriftene, derfor er det også en ganske stor prisforskjell mellom Næringslivsdagen og Karrieredagen. Næringslivsdagen er mindre, og har en lunere atmosfære. Den er nok mindre overveldende.”

Næringslivsdagen har stor bredde innen bedrifter, og bedriftene har stor bredde innen hvilke studieretninger de ønsker.

Tips til studenter på Næringslivsdagen For å få mest mulig ut av Næringslivsdagen kan en komme på “Hvordan forberede seg til næringslivsdagen”, mandag 11. februar kl. 16.15 i Festspisesalen, med frukt og kaffe-servering. Maria kommer også med følgende råd: “Møt opp, ta kontakt med bedriftene, de er der for å snakke med deg, og vil snakke så lenge du vil. Du er attraktiv for bedriftene, ikke vær redd for å snakke om jobb. Les deg opp på forhånd, på hvilke bedrifter som er relevante og finn noen spørsmål til dine aktuelle bedrifter. Sjekk også ut bedriftsguiden.”

“Hvorfor være frivillig?”

“Som frivillig under Næringslivsdagen er man vert for bedrifter. Det gir nærere kontakt med bedriftene. Verten tar imot bedriftene og er deres kontaktperson.

Vertene får mest mulig relevante bedrifter I forhold til sin utdanning.”

36 Utgåve 01 Årgang 74

Styret i Næringslivsutvalget 2019 Før Næringslivsdagen er Maria mest spent på hvor mange studenter som kommer og hvor mange bedrifter det blir.

“Også blir det spennende å se hvordan vi i styret og resten av NU samarbeider og gjennomfører.”

“Hvorfor bør 1. og 2. -klassinger møte opp på Næringslivsdagen, selv om det er lenge til de skal ut i jobb?”

“Det er en god mulighet til å snakke med bedriftene og bli kjent med dem.

Man kan også bli mer komfortabel i møte med bedrifter, noe som kan være til nytte senere. Gode muligheter for sommerjobber i relevante bedrifter.”

Da er det bare å møte opp på Næringslivsdagen, og bli kjent med næringslivet.

Arrangementansvarlig Maria Larsen Wigestrand

TUNTREET

KOM PÅ NÆRINGSLIVSDAGEN 13. FEBRUAR I AUD.MAX! PROGRAM 12:00 - 15.00 Messen er åpen!

11:00 - 12:00 Jobbsøkerkurs med karrieresenteret (Møterommet)

12:00 - 15:00 CV-fotografering (Fotostudio ved Aud.max.)

12:15 - 13:15 Jobbsøkerkurs med karrieresenteret (Møterommet)

16:00 - 18:00 Teambuildingevent for bedrifter og studenter m/gullbillett (Johannes)

Utgave 01 Årgang 74 37 WWW.NUNMBU.NO

TUNTREET

Surf’s up med NMBU friluftsliv!

Katja Terzic Journalist og fotograf

I blokkmånedene tilbyr NMBU Friluftsliv reiser til Lapoints surfecamper utenlands, og i januar i år tok reiseleder Ingrid Aas Myhr en gjeng av oss med på et ukelangt opphold til Lapoint-campen i Taghazout i Marokko.

Friluftslivsforerningen er en av de mange sosiale studentforeningene ved Ås. Foreningens styre arrangerer en rekke turer i løpet av hvert semester, i tillegg til at medlemmer ellers arrangerer kortere og mer kortreiste sammenkomster som bålkvelder.

12.01.

Gjengen møttes for første gang tidlig om morgenen på Ås stasjon, og vi var klare for å begi oss ut på den ukjente og spennende reisen til eksotiske Marokko. Til tross for at vi ikke kjente hverandre, og var uvitende om det som skulle skje den neste uken, ble vi tatt veldig godt imot da vi ankom. Det korte tidsrommet fra vi kom til campen til vi skulle spise middag på terrassen, brukte vi til å gå ned til stranda i fiskelandsbyen som var omkranset i den nydeligste solnedgangen.

38 Utgåve 01 Årgang 74

13.01 Den andre dagen fikk vi kjenne enda mer på den avslappe tilstedeværelsen som er så fjern for de hjemme med januarblokk i kuldegradene. På samme måte som til middag, fikk vi servert buffet til frokost hver dag, med blant annet friske, tropiske frukter og marokkansk brød.

Etterpå fikk alle hver sine våtdrakter og surfebrett for uken. Vi ble inndelt etter nivå 1, 2 og 3 avhengig av tidligere erfaring med surfing.

De fleste av oss var meldt på nivå 1.

Nivåene ble igjen inndelt i grupper

med hver sine surfeinstruktører som fulgte oss opp resten av uken. Nivå 1 dro til den langstrakte stranden ved campen kalt Panorama Beach.

Etter en morsom, og for noen en litt klønete, første surfeøkt møttes alle til marokkansk lunsj med milkshake til. På ettermiddagen hadde vi første yogatime til å strekke på og aktivere musklene vi skulle ta mer i bruk i surfingen resten av uken.

14.-15.01 De neste to dagene skulle vi surfe

TUNTREET allerede kl. 09 for å fange de beste bølgene. Den tredje dagen ble vi for første gang introdusert for stranda med navnet Camel Beach, og fikk surfet i tre timers tid. Hver surfeleksjon hadde sine mål for nybegynnerne, og denne timen var målet å klare å fange og stå i bølgene på egenhånd. Mot slutten av økten hadde alle begynt å få teken, og folk dro fram kameraene sine for å knipse de flotte positurene/motivene av hverandre i vannet. Noen av oss tilbrakte resten av dagen på rommet, på grunn av det som kom til å ramme nesten alle av oss i løpet av uken - deilig marokkansk e.coli.

18.01 Den nest siste dagen var den mest innholdsrike. Først gjorde vi morgenyoga og resten av formiddagen surfet vi. Denne dagen varmet vi opp med å plukke søppel fra stranden, for å gi litt tilbake til lokalsamfunnet. Den siste surfetimen var vi blitt så gode at 16.01 intstruktørene lo seg imellom av å I midten av uken, den femte dagen, se på de andre lokale surferne rundt var det på tide med en pause fra oss. På kvelden vartet lapoint opp surfingen med en tur til vakre med grilling og sangria, som ble en Paradise Valley. I løpet av dagsturen perfekt avslutning sammen med de var vi innom en botanisk hage, fikk andre på campen. kjøpt med oss den berømte Arganoljen og hoppet fra klipper over 19.01 de naturlige bassengene i fjellene.

Da vi kom tilbake etter middag var det filmkveld ute på campens takterrasse.

Noen benyttet siste formiddagen til å surfe, andre å sole seg i håp om å få med seg noe mer brunfarge enn bare våtdraktskillen før avreise tilbake til Norge. Vi spiste lunsj hos en lokal restaurant ved havna hvor de som ikke var syke tidligere i uken hadde smakt det de mente var verdens beste pizza.

Alt i alt var gjengen svært glade for å ha fått være med på denne turen, og at reisen ikke krevde noen erfaring med friluftsliv fra tidligere. Vi betalte en rimelig pakkepris som inkluderte opphold på Lapoint Surfe Camp, surfetimer, 2 yogatimer, mulighet til å melde oss på dagsturer i løpet av uken og 3 måltider om dagen.

Naturligvis var ikke så gøy å bli syke av bakteriene. Derfor lønte det seg å være klar over at magesyken kom uanmeldt med i reisepakken.

Marokkoturen fargela på alle måter en grå, litt stusselig, og veldig kald januarblokk hjemme i Ås.

17.01 På torsdagen var nivå 1 tilbake på Camel Beach, klare for å oppgradere fra «hvite» til «grønne» bølger (bølger som ikke har brutt ennå) og å lære seg å svinge. Det at de fleste på dette punktet hadde vært gjennom magesjuken og var svake i kroppen, gjorde at instruktøren trengte å rope mer: «Padle, padle! Faster, faster, FASTER!». På ettermiddagen var det tid for shopping på «Souken” i Agadir, Afrikas tredje største marked. Vi kom hjem med alt fra pennholdere og puffer til marokkanske leppestifter.

Utgåve 01 Årgang 74 39

TUNTREET

Kva konsertkultur vil me ha på Samfunnet?

Det er kanskje litt overambisiøst å booke ein viseartist til ein onsdag kveld i festsalen. Det er kanskje å be om bråk. Så det er på sin plass å skrive litt i Tuntreet, for er det noko me ikkje gjer, så er det å be om bråk.

Når ein booker til Samfunnet gjeld det å få til noko som slår an, som tjener cash og ikkje minst – noko som lager helvetes god stemning. I Ås elskar me allsong og 4-chords, me elskar festmusikk. Men så er me og glad i den fine og koselege musikken. Den som skal lyttast til og kjennast på. Me vil ha all musikken me er glad i til Samfunnet.

Frida Ånnevik kjem til Ås 20. februar. Kom, kos deg, la deg rive med – og snakk om det etterpå.

Tekst: Synneva Gjelland, Bookingansvarleg Studentsamfunnet i Ås

Utsatte sensurfrister Hauk Liebe Journalist

Sensurfristen etter eksamenene i desember ble utsatt etter vedtak i Universitetsstyret. Grunnen var en presisering av reglene fra Kunnskapsdepartementet, opplyser studentrepresentant Hanne Berggreen.

Tidligere har NMBU tolket regelen om tre ukers sensurfrist for eksamener dithen at sensor skal ha tre uker med arbeidsdager for å rette eksamener. I et skriv fra Kunnskapsdepartementet har det blitt presisert at det dreier seg om faktiske tre uker, altså kortere frist enn det som har blitt praktisert på NMBU. Innføringen av denne presiseringen lot seg ikke gjennomføre for eksamenen høsten 2018, og derfor valgte Universitetsstyret at fristene skulle utsettes. I følge rektor skal ikke sensurfristen utsettes flere ganger.

40 Utgåve 01 Årgang 74

TUNTREET

Gjertruds eventyr Lina Westermann Illustratør

Gjertrud bodde alene, i en enebolig. Hun trodde lenge at det var slik det måtte være når man bodde i en enebolig. Man kunne si at husets fire vegger fungerte som et symbol på auraen til Gjertrud, ved å totalt unngå kontakt med andre hus. Auraen til Gjertrud hadde aldri vært i kontakt med andre. Det følte hun. Eller var det fravær av følelser som førte henne til den konklusjonen. Gjertrud var ikke helt sikker. Det hun var sikker på var at hun bodde alene, i en enebolig. Og at hun jobbet i kommunalteknikkavdeling i Schøtt kommune.

Gjertrud var veganer. Hun hadde lenge fantasert om sammenslåing med nabokommunen Gransachbu.

Fantasiene kunne slå til når det minst passet. Ekstra ille ble det da Schøtt og Gransachbu kommune inngikk interkommunalt samarbeid om ny hovedvannskilde. Den uendelige rekken av møter som fulgte fikk Gjertrud til å bli våt, ekstremt våt. Selv ikke den tørreste mariekjeksen kunne begrense fuktskaden på omkringliggende trusestoff.

mens hun bet seg i underleppen.

Han kan jo bare kjøre og kjøre og kjøre. Gjertrud måtte skifte truse.

Men før hun kom så langt spurte Geir om hun ville sitte på til utbyggingen av vannkilden for befaring. Gjertrud pustet tungt i det hun klemte ut et tynt og høyfrekvent ja. Så gikk de fra pauserommet til bilen, selve bilen.

Alt Gjertrud fokuserte på var å holde seg på beina.

I det de startet å kjøre var det totalt stillhet. Nå var kranen vidåpen i underetasjen og Gjertrud bekymret seg for om hun kom til å skade de hvite skinnsetene. Hun måtte gjøre noe.

«Geir» sa hun med flink pikestemmen sin.

«Ja» svarte Geir som åpenbart stusset over stemmen.

«Har ikke denne bilen autopilot?»

«Joda» «Sett den på!» skrek hun lavmælt,

som bare frustrert 40-åringer kan.

Så begynte Gjertrud å ta på seg selv.

«Hva gjør du?» spurte Geir lettere sjokkert.

«Er det ikke deilig når noen bare tar vare på deg Geir?» hvisket Gjertrud intenst.

«Jo» sa Geir forsiktig.

«Og nå tar autopiloten vare oss!

Den kjører oss! Tenk på det!»

Geir tenkte litt på det. Så begynte han å ta på seg selv han også.

«La oss ta på hverandre» oppfordret Gjertrud.

Lydene i bilen ble bare høyere og høyere mens Teslaen kjørte dem. Til slutt kom de samtidig i en symfoni av lettelse, eufori og takknemlighet ovenfor den omsorgsfulle og klimavennlige autopiloten.

Det ble ikke noen befaring den dagen.

Tekst: Kli Tor Isberg

Så plutselig en dag i rekken av uendelige møter skjedde det noe nytt. Gransachbu stilte med ny leder for prosjektet. Geir het han.

I matpausen sa han at han hadde kjøpt seg en ny bil - en Tesla Model X P100D. Gjertrud satte brunosten i halsen. Den bilen har jo en rekkevidde på 475 km, tenkte hun Utgåve 01 Årgang 74

41

KONTAKTANNONSAR

Finn kjærleiken med Tuntreet

Jente, født 98, med odel (første), søker sjelevenn. Har kurs i saueklipping, og trives med å være aktiv, sosial og holde på med musikk. PB 192.

Bill.mrk: 92

Navn: Yanko Aung Studie: Landskapsarkitektur, 4. år E-post: yan.ko.aung@nmbu.no Alder: 25 år Søker etter: En arthoe med store pupper Bill.mrk: 50

Jeg søker kjerleiken <3 Bill.mrk: 13

42 Utgåve Utgave 01 Årgang 74

Tonje Eilerås 984 71 022 Har du odel?

Bill.merk: 78 Søker: jente, med fremtidig siv. ing grad. Ikke odel, men er en hingst. Helst kjøtteter, liker egg og biff. Gir deg garantert sjokolade på Valentine.

Vill i senga Bill.merk: Master i kontaktannonser Søt gutt, 186, liker jenter.

Har trent noen ganger.

Har egen seng og liker mat.

Jeg studerer!!

Tar alt, alle får svar, ring 98637092 Love <3 Bill.mrk. 46

Ser etter sjelevenn som liker brettspill og god øl.

Halvor Steffenssen Postboks 922 HHsteffenssen@gmail.com 4570255 Bill.mrk: 74

Kjære Tuntreet og andre trær.

Jeg er en 19 (straks 20) år gammel jente på jakt etter en fast make til å dra på holdbart med. På fritiden støtter jeg studentersamfunnet, i form av fest, cashless og foreningsaktiviteter. Ta gjerne kontakt om du har selvironi, er engasjert og så humoren i kontaktannonsen min. Er en fordel om du ikke er allergisk mot gluten. xoxo 918 44 190 Bill.mrk: 88 Ulrik Melhuus. 21 år.

Søker søt jente som er glad i å «backe.» Må være glad i spontane påfunn og trønderdialekt. Må være mellom 18-30 år.

- Hvordan staver man kjærlighet? spurte Nassenøff.

- Man staver ikke kjærlighet, man føler den, svarte Ole Brumm Du finner meg i Bodegaen Bill.mrk: 0

;-)

Landskapsarkitekt søker herre med fin hekk og nyklipt plen. La oss utforske kjærlighetens landskap sammen.

Bill.mrk: Busk og kratt

Tre viltre kviger søker utholden stut for avlsprosjekt.

Bill.mrk: 12 spener

=)

Høy og mørk kar søker budeie med humor og tæl. Liker sport, diskusjon og kos. Motto i livet: «Hvis vårronna ikke går, så prøver vi igjen til høsten.» thlonsaker@hotmail.no NMBU PB 558 Bill.mrk: 19

Gutt med odel i 7. rekke søker jente fra landlige kår som er interesert i ski, friluftsliv osv. Livsmotto: «Det beste i livet er gratis.»

Kontakt: PB666 Bill.mrk: 43

Tuntreet hjelp meg, jeg trenger kjærleik Bill.merk: 40

Make Tuntreet great again Bill.mrk: :(

KONTAKTANNONSAR

DESPERat STUDENT SØKE SAM(VÆR+LEIE) Bill.mrk. 8 Kristoffer liker Sigurd og Sigurd Sigurd liker Eva Eva og derfor blir det 3Δ-drama…

Bill.mrk. 98

Løsarbeider Har klasse C og truckfører, Handyman og gentleman Søker: Nach på Bohemen Bill.mrk: Master i vår

;)

Søker kørv (DVS. gutt) som har tålmodighet for gøyale møter, helst med odel. (Snap: suneli) Insta: zunni_daae Ønsker brev. Postboks 646.

Hilsen MILF Bill.mrk: 4

Søker mystisk brevvenn, helst av hankjønn for sensuelle skriftlige møter.

Bill. Merk: forførisk forfallerinne.

Postboks 934 NMBU Bill.mrk: 57

Kven er du? Fantastisk jente som er en jeg ikke kan vente på. Jeg søker deg som kan elske meg. Og vi vil ri ned i solnedgangen sammen.

PB 298 - «Jente 98.»

Bill.mrk. 89

Kjære fugleglade jente, vel du litte med meg? Mine interesser er fugler, klatring og trening. Jeg er en høy, brunhåret rogalending som søker ryper.

913 55 911 Bill.mrk 90

Hei! Jeg heter Øven, men du kan kalle meg «eventyr.» Jeg er høy og mørk, og er 24 år. Du finner meg på Bohemen (Mølla 124 – 119).

Bill.mrk 7

I <3 YOU <3 – Singel gurl Bill.mrk: 67

Fyfaen så vakker DU ER!!!

Bill.mrk: 32

Vil du svare på ei annonse eller sende inn di eiga annonse? Legg ditt bidrag i Tuntre-postkassen eller send inn til tuntreet@samfunnetiaas.no.

Ingeborg Nordaark 45 88 33 16 HEIT DAME FRA HADELAND <3 RING MEG Bill.mrk 2

Tre fromme møyer søker modig ungkar til kampen om våre hjerter. Vi er fyldige, intellektyekke ig spennende på hver våres måter.

Bill.mrk. 3 møyer

SOS! Kontakt 930 88 765 Hvis du er ute etter tidenes man Bill.mrk. 17 God jul!

Bill.merk: 54

Hei Førsteklassing gutt på 22 år søker reisevenn… Jeg har lyst til å møte en/ei som er genuint opptatt av å reise som meg som har lyst til å oppleve et spennende reisemål i nærmeste fremtid. Hva med storbytur til Kiev og dagstur til Chernobyl? Eller dra til en av stan-ene? (Kyrgyzstan, Tajikistan, Uzbekistan, Turkmenistan, Kazakhstan.) Kontakt innerst 201.

Gleder meg Bill.mrk: 201

:)

ASL? 24/M/ÅSs. Mørk, høy og mystisk. Chat @ me om du liker piña colada på stranden.

KODE: 92109 Kontakt: E-post: P-T-ho@hotmail.com Trenger kanskje ikkje kode, hvis dere lager en hehe

Anna Voldseth <3 Meget pen trønder. Nr: 41 40 24 49 Bill.mrk: 14

Utgave 01 Årgang 74 43 Utgåve

TUNTREET

III

TT EE G G N N EE SS EE RR II EE RR av

Runa Gjerland Tegneserieskaper

44 Utgåve 01 Årgang 74

TUNTREET

Tuntreet søkjer nye komitÊmedlem!

Â

Â?

Â?

Â?

Â? Â?

Send e-post til tuntreet@samfunnetiaas.no, med din søknad, eller dine spørsmĂĽl. Vi stiller gjerne opp til ein uforpliktande samtale â&#x20AC;&#x201C; det er lĂĽgterskel for ĂĽ ta kontakt.

Utgave 01 Ă&#x2026;rgang 74 45

TUNTREET

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hvilke trær er de såkalte ROS-artene?

2. Hva får du hvis du blander kobber og sink?

3. Hvor ligger De nederlandske Antiller?

4. Fra hvilket land kommer både Adidas og Puma?

5. Hvem er Norges nye landbruks- og matminister?

6. Hvem er Torbjørn Bergerud, Magnus Jøndal og Eivind Tangen?

7. Hvilken sovjetisk handling utløste Cubakrisen?

8. Hva heter vannet som ligger mellom Ås og Ski, like nord for E18?

9. Hva skulle puttes i de røde posene som FolloRen delte ut i desember?

10. Hva var Karolinernes dødsmarsj?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

OBSERVERE

HØYSKOLE

FISK

MENGDEENHET SYKDOM

TOK AV

ONDSKAPSFULLT

NY OG

VISNING

NESTEN NORSK OPPFINNELSE HOLDE TIL KJØRETØY

KNA

UNNVÆRER

TOALETT

LEVE

NETTADRESSE RETT STREK HOPPE ... DET

SNØTYPE FØLELSE AV NOE PÅ FORHÅND

A BUCK

VINNERE PSYKISK BEHANDLING

BORGER

BOD

UNDERSØKELSER

MILITÆRLUE

ETTER SPISER STANDARD U

SENIOR SYRE PÅ KJØKKENET

UTALLIG

SPURTE OM

GUTTENAVN

FRYKTLØS MORSOMME

POCKETER

BLOMSTER

HELLIG TITTEL

AKE

TO PÅ SVENSK

FLIRER

FISK

KULYD

LYDSKIVE

BEKK

SÅR BESKJEDEN

STOR MØBELKJEDE

JUNGELDYR DATA

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 15. februar og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Marie Johansen Bakke som ble

Utgave 01 Årgang 74 46 vinner av forrige utgaves kryssord.

Du vil bli kontaktet av redaksjonen! I *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

TUNTREET

FINN TI FEIL

SUDOKU 4 9

2

3

6

1 8

5 6

1

1

8 2

1

8

6

4

8 4

4 3

3

8

1

2

9

5

9 7

8

6

2

7

4

3

4

1

5

9

6

6

2

6

4 1

8 6

8 5

12

13

19

40

17

28

10

10

1

7

19

4

17

16

16

11

10

3 6

6

5

9 1

6

7

7 1

8

19

4

3

21

12

16

4

5

6 5

21

13

3 9

2

8

9

7

1

3

7

19

9

1

KILLER SUDOKU

7

7

1

ORIGINAL

1 9

5 1

2

6 3

6

5 2

7

8

1

9 2

7 3

7

6

8

2

8

3

7

9 3

3

8

3 7

9

7

4

6 7

5

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

9

4

5

7

3 4

5

2

8

2

6

8 1 6

7

3

1

Fasit på side 51.

Utgave Utgåve 01 Årgang 74 47

FORENINGSPRAT

Foreningsprat DERES REF: Vinter VÅR REF: Gyting FADERLOFTET, DEN 22/1 I DET 116.

K.Å.

Der bor en klok og mektig en, øverst i vår Embetsgang.

Det er vår store Direktør, og han er alltid klar for andreomgang.

Dog det finnes tider der selv han har lyst på en og ikke fler.

Da tar han seg selv i nakken og svarer de som ber.

Vårt Faderloft kan minne om en prektig lakseelv, selv om Aspirantene som oftest må stå for gytingen selv.

Et nytt semester er nær, julepynten henger enda i trær og sukker er blitt blandet med gjær.

Vår Kulturelle Høyborg er åpen for enhver, selv deg med såre knær.

God jul og godt nytt år, ses på Eika. Neida.

Joda.

MKH _____________________ Materialforvalter Alexander James Münster Fjeld Ugland

48 Utgåve 01 Årgang 74

Foreningen Hunkatten haver Ordet, TT01 Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Det er en merkelig samt underlig Greie, det som skjer naar Kalenderen viser Januar.

Plutselig skal alle samt enhver blive ny og klare alt, samme hvor mye Energi det gir eller tar.

Dersom du ikke allerede er kjent med oss, er Jordskifterlaget linjeforeningen for deg som studerer by- og regionplanlegging, eiendom, eiendomsutvikling eller geomatikk, men alle som føler en tilhørighet kan bli medlem. Foreningen ble stiftet allerede i 1939, og har dermed lange tradisjoner med å knytte studenter nærmere sammen, både med hverandre og med bedrifter. I tillegg til å bli kjent med mange nye folk på våre sosiale arrangementer, kommer du også i kontakt med både forelesere og potensielle fremtidige arbeidsgivere på våre faglige arrangementer.

Vi håper du vil bli med på å gjøre studietiden både morsom og interessant for deg og dine medstudenter, og håper på å se deg på våre kommende arrangementer!

Skaal for urealistiske Nyttaarsforsetter!

Det florerer af Løpetights i ulike Slag, samt Eika er fylt opp til alle Døgnets Tider.

Heldigvis er gammel Vane vond at vende, samt om nogen Uker er Trening byttet ut med Øl eller Cider.

Skaal for at finde tilbage til gamle, gode Vaner!

Qlturell Hilsen FFD Maria, Skriver Alexandra samt $paregris Helene

I år fyller Jordskifterlaget 80 år, og i den forbindelse blir det ekstra spennende å være medlem i 2019! Hvert år arrangerer vi blant annet vårball, julebord, dåp, vors, bedriftspresentasjoner og fagkvelder, men i år vil det bli ekstra spesielt for å feire jubilanten skikkelig! Onsdag 13. februar er selve bursdagen, og da blir det feiring i form av vors før Stentorbodega. I mars er det tid for årets vårball, og da blir det storfest med mange titalls gjester og sannsynligvis like god stemning som hvert år!

Hei alle snurrebasser og fremtidige snurrebasser!

Et nytt semester truer over oss og både Thorvald og Tora har et ønske om å prøve ut de nye danseskoene de fikk til jul.

Swingklubben Snurrebass fortsetter i sitt vante tempo med “mest mulig morro for minst mulig penger” og håper alle tar seg en tur på mandag og tordagskursene våres.

Husk at den første torsdagen hver måned er nybegynnertorsdag! Så om du har vanskeligheter med å skille mellom hvilken fot som skal foran den andre, eller om du bare ønsker å pusse litt på teknikken er det bare å bli med.

Kanskje du så en snurrebass eller to på dansegulvet under semesterkickoff med Vazelina Bilopphøggers, isåfall hvorfor ikke slenge seg ut på dansegulvet med resten av oss? Vi er studenter først og fremst, men mens vi er her, kan vi like godt danse.

Hilsen Poster girl Hans-Jørgen Sand

FORENINGSPRAT

Endelig er det tid for et helt nytt semester, vi gleder oss til mye gøy og mange fester.

F&F ønsker alle studenter et godt nytt år, og håper vi får verdens beste vår!

Vi startet med en hyttetur for å få batteriet ladet, hvor vi koste oss aller mest i boblebadet.

Det ble også mye latter og sang, med gode venninner som danset natten lang.

Det er på tide å invitere nye jenter til å feste i huset, til et uforpliktende infovors med noe godt i kruset.

Vi åpner dørene 8. februar i Herumveien 20A, kom kl. 18:00 så skal vi sørge for at du får det bra.

Ta turen alene, eller ta med deg en venn eller fem, vi møter deg uansett med et smil og en klem.

Hvis det er noe du lurer på og du er på søken, så er det bare å huke tak i hvilken som helst frøken.

Det kan være om alt fra hvem vi er eller hva vi gjør, vi svarer med et smil uansett om vi er på Eika eller Sør.

Om du bare vil feste eller føler kallet til oss blå, så er ikke dette en invitasjon du kan avslå.

Hvis det er første gang eller du har prøvd før, håper vi det er akkurat deg som banker på vår dør.

Xoxo, Forfatterfrøken

Ja da var vi her igjen. Tilbake på Agrarmetropolen for atter et år. Det sies at nytt år gir nye muligheter, men tradisjonen tro vil nok de største endringene la vente på seg. I alle fall i det lange løp. Eika Treningssenter er allerede overfylt av ivrige nyttårsforsettere og bodegaen var skremmende tom første kveld. Ryktene skal også ha det til at Rema 1000 snart er tomme for grønnkål og tunfisk. Vi bekymrer oss likevel ikke, for dette har vi opplevd før. Ås-studenter er vanedyr uten like, så det tar nok ikke mange ukene før halvliterne flyter

på bodegaen og den velkjente plastboksen på posten begynner å tømmes. Om vi ikke tar helt feil vil dette skje en gang innen 8.februar, og ikke ett minutt senere. Ikke helt tilfeldig avholdes det da et forrykende infovors i svart og gull for de som ønsker å bryte nyttårsforsettene sine med stil.

Vi gleder oss til enda et heidundrende semester med dere alle!

Vi håper alle fikk muligheten til å slappe av med familie og venner i Desember, samt lade batteriene for det påfølgende året og semesteret. 2018 var et innholdsrikt år for studentene ved NMBU, der UKA 2018 satte sitt preg på studenttilværelsen, etterfulgt av en belastende og hektisk eksamensperiode.

Etter en etterlengtet ferie, går Gents Academy inn i 2019 med nye spennende ideer og planer for semester, som vi håper studentmassen vil ha stor glede av å ta del i. Vi gleder oss til et spennende vårsemester fylt med kreative revyer og arrangementer, samt Sprellfestivalen og den tradisjonsrike Ringfesten. Ellers ønsker vi alle lykke til, eventuelt videre god ferie, da det i skrivende stund nærmer seg blokkeksamen for mange av oss!

Med vennlig hilsen Lars Henrik Pettersen L.A/Markedsføringsansvarlig

Forrige høst bestemte samfunnsstyret (SS) at ikke-medlemmer av samfunnet må betale for å delta på arrangementer som torsdagsquizen og korenes intimkonserter.

Vi i Collegium Alf applauderer denne avgjørelsen men vi synes at SS ikke går langt nok.

Vi i Collegium Alf ønsker derfor å foreslå konseptet «Samfunnsluft™». Samfunnets luft burde være forbeholdt samfunnets hardtarbeidende medlemmer og burde ikke nytes av de som aldri har hatt en eneste samfunnstjeneste! Vi vil at ikkemedlemmer som ønsker å oppholde seg på Samfunnet i Ås utstyres med oksygentanker samt pustemaske. Luften i disse tankene vil koste 3.79kr per liter og må betales gjennom Linticket. Vi vil gjøre Thorvald og Tora oppmerksomme på at dette vil være en gode for samfunnets medlemmer. En må nemlig forstå at mens ikke-medlemmer må betale for luft, får medlemmene nyte den gratis! For å takle organiseringen av luftsalget burde SS opprette en gasskomite for å ta hånd om ikke-medlemmene.

Om samfunnets medlemmer har flere forslag til hvordan vi kan få flere goder kan vi godt diskutere det i bodegaen.

Med Alfelig hilsen MiniAlf.

Nytt år, nye muligheter for feministisk fremgang!

2019 dere! Et helt nytt år, og vi har all grunn til å tro at ting skal bli flott og supert. For hvorfor ikke tro på det? Vi starter kanskje året med en rolig restriksjon av reproduktive rettigheter fra regjeringen, men utover det har vi trua. Bli med oss i Ås Feministiske Studenter for å arbeide for et mer inkluderende og fordomsfritt samfunn der alle skal føle seg sett for den de er.

Vi holder regelmessige møter hvor vi prater om spennende temaer innen feminismen, ser en kul film eller gjør noe helt annet.

Ingen erfaring eller forkunnskaper er nødvendig, og alle er hjertelig velkomne til å delta uavhengig av kjønn.

Følg Facebook-siden vår “Ås Feministiske Studenter” for mer info.

Godt nytt år fra oss i Ås Feministiske Studenter.

Utgåve 01 Årgang 74 49

Pres eprat Spor av Gud? Er religion noe som hører fortiden til? Er kirkene utdøende?

Vil Gud bli glemt som noe som hørte til i en primitiv fortid?

Den som lever en stund får se.

Det er å gå til gudstjeneste. Å gå til messe er en måte å være kristen på uavhengig hva du mener om det kirken lærer. De som bruker kirkens hellige handlinger, er troende.

Det er mulig å definere religiøs på tre måter. Vi kan jo si at Norge er et kristent land. Med det menes at vi har en «kristen historie» med statskirke og grunnlov forankret i kristne grunnverdier. Kristen moral og skikk har preget landet lenge og et penneslag eller to kan ikke viske ut en flere hundre års historie. Vi er kristne fordi vi ennå lever i eller nær ettervirkningene av dette.

Et tredje språk er handlingens språk. Mange mennesker vet ikke hva de tror, viktigere for dem er handlingen. Nestekjærlighet.

Diakoni. Det å utføre gode ting. Vise kjærlighet. Hjelpe der det trengs. Gjøre en jobb som monner. Gjerningene viser hva du tror på og hvem du er.

En annen måte å definere religion på er å telle medlemmer og kirketilhørighet. Hvor mange er medlem av den Norske kirke? Hvor mange er medlemmer av den katolske kirke.

Hvor mange andre kristne kirkesamfunn har vi? De som da er medlem av et kirkesamfunn, de er kristne. Den katolske kirke og flere kirkesamfunn bruker dette som viktigste kriterium.

En siste måte å definere religiøs på er å se på deltakelse. De som regelmessig går til gudstjeneste eller tydelig står fram som religiøse på en eller annen måte, de er de troende. Aktivitet eller åndelighet blir kriteriet på religiøsitet. Går for eksempel 6 % av nordmenn i kirken regelmessig, ja da er 6% av det norske folk kristne.

Hvem er da kristne? I dag er det en tendens hos mange til å si at åndelighet eller aktivitet er det viktigste kriteriet på religiøsitet. Går du ikke i kirka er du ikke kristen. Er du ikke enig i alt kirken gjør og mener (Hvem er det da? Kirken mener jo også så mye forskjellig), da kan du ikke kalle deg kristen.

En svensk biskop har skrevet en bok han kalte Religionens fem språk. Her utvider han begrepet religiøsitet på en grensesprengende måte. Han sier at kirken har i forskjellige perioder lagt vekt på forskjellige religiøse språk. Det som de fleste forbinder med religiøsitet er læren. Det er troslære, dogmatikk og trosbekjennelse. Dette er et viktig språk, men det finnes flere.

Ritene er et annet språk. Det er å gå i kirken å følge tradisjonene med dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd.

Et fjerde språk er religiøs erfaring. Det er opplevelser.

Karismatikk. Profeti, tungetale. Det som i dag ofte rubriseres under åndelighet, handler ofte om dette. Åndelighet er jo uavhengig av kirketilhørighet eller dogmatikk. Det som erfares, kan ikke motsies. Det er virkelig fordi det har hendt med meg. Jeg tror fordi jeg vet.

Så sier den pensjonerte biskopen Martin Lönnebo at det femte språket er enhetens språk. Det finnes i dypet av alle de fire andre når de fungerer etter sin hensikt. Dette er det mystiske språket hvor Gud og mennesket kommer så nær hverandre at forskjellene forsvinner. Denne dype relasjonen er meningen med et menneskets liv.

Er religion noe som hører fortiden til? Vil troen på Gud forsvinne? Er kirken en utdøende størrelse? En klok mann har sagt: Når folk slutter å tro på Gud, slutter de ikke å tro. De begynner bare å tro på alt mulig annet.

Menneske er en skapning som har problemer med å finne hvile. Det er vanskelig å bli fornøyd. Vi kjenner oss fort ensomme. Å bli berømt, vellykket eller rik det hjelper en stund. Men ikke veldig lenge. For: «Du kan jo ikke ta med meg noe dit du går. Du kan ingenting ta med deg dit du går» som Cornelius Fresvik synger. Ingenting varer evig, hvis dette livet er alt.

Jeg tror at Gud vil klare seg bra. Mennesket er uhelbredelig religiøst. Slik virker det på meg. Jeg tror at vi kommer fra Gud og går tilbake til Gud. Det er rasjonelt en merkelig tanke, men ikke særlig original. Slik har man tenkt i hundrede av år og jeg tenker at tanken neppevil dø ut.

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@ as.kommune.no 50 Utgåve 01 Årgang 74

Har du hørt at...

Følg

... du kan bruke denne QR-koden for å komme direkte til Har du hørt at-siden?

Eller gå rett til https://tuntreet.org/blog/ har-du-hort-at kreativitets-savn “Har du sett at” tar for stor plass i “har du hørt at”. Savner variasjon Spenntgaiabeboer Greta styrer klimadebatten! Kanskje noe endelig vil skje?..

Lærkemann Nei!!!

Lærken har søknadsfrist mandag 4. februar kl 08.00, kom til Bohemen for en kopp kaffe og mer info <3 Håpefugl Lærken har søknadsfrist 1. februar Stamgjest Wow så mye folk det var på en helt plainBodega!

Hvorfor har vi aldri det lenger?

Treningsbeast Gleder meg til et stappfullt Eika i januar.. #nyttårsforsett god jul og godt nyttår da folkens

TUNTREET

#tuntreet

på sosiale medier!

Trønder_detektiv E d itj Margit?

007 Hardusettat er Studenttinget undercover habibi PB er kort for Pebe, kallenavnet til Pedersen, stifteren av foreningen #facts RettHansen retten til ørepropper ikke hører hjemme i en vedtekt, men eventuelt et arbeidsprogram? !!!!!

HVA SKJER med «To brune»!???

Alt var bedre før...

Har du hørt at HAR DU SETT AT ikke samarbeider med Tuntreet?

Lei, bleik og sur Karbonpapir kan brenne i helvete!

Hallo Tuntreet ikke har fotografer lenger? #bareillustrasjoner

Thorvald eller Tora Hva med to brune med hardusettat?

akropotips om man ikkje spiser eller drikker slipper man å ta dopauser. god innleveringsperiode!

habibi stemmer for!

[object Object] demokratisk valgte ledere generelt skal høre på folket og ikke fortelle dem hva de skal mene og stemme. #GF

HARDUSETTAT No, I would like to be anonymous ikke-illuminati :) Ansvaret for Tuntreet ble flyttet, på meget smidig og stille vis, fra Lærken til Løgnaslaget?

4 3

2

8 7

6

4

7

3

1

2

5

13

9 6

5

9

19

8 2

17 28

6

3

1

4

5

9

8

7

9

8 2 19

9 6 5 7 1

3

7

7

5 9

4

3 4

1

8

16

9

17

6

11

4 5

16

7

21

3 8

12

7

5

10

8

2

2

1

6

8

4

9

5

4

21

9 1

3

19

4

6

8 7

2

1

3

6 7

13

8

6 1

2 7

9

16

6

19

3

4

5

2

KILLER SUDOKU

10

10

1. Rogn, osp og selje 2. Messing 3. I det Karibiske hav 4. Tyskland 5. Olaug Bollestad 6. Norske håndballspillere, som akkurat har spilt VM. 7. Sovjet hadde utplassert rakettutskytningsramper på Cuba 8. Østensjøvannet 9. Gavepapir 10. Den svenske hærens tilbaketog fra Trøndelag i 1719

QUIZ

SPILLFASIT

1

51

Utgave 01 Årgang 74

FINN TI FEIL

TUNTREET

52 Utgave 01 Ã&#x2026;rgang 74