TT01 by Tuntreet

Organ for Studentsamfunnet i Ås

MATTEKAOS PÅ NMBU

NR. 1 \ 03.02 2022

TT TABU: TERAPI

Tuntreet Årgang 77

TO BRUNE: SYNNE

LEDER

Velkommen til 12 022 Vent nå litt. Har jeg ikke hoppa over 10 000 år? Ikke hvis man bruker holocen-kalenderen. Kalenderen starter ikke med Jesu fødsel slik vår gregorianske kalender gjør, men med den neolittiske revolusjon. Dette var tiden da menneske gikk over fra å leve nomadisk som jegere og sankere, til å dyrke jord og skaffe husdyr. Kalenderen ble foreslått av Cesare Emiliani i år 11 993, en italiener som etablerte at istidene går i sykluser og beviste teorien om platetektonikk. Emiliani argumenterte for at den faktiske kalenderforandringen ikke ville være stor når man kun legger på et 1-tall foran vår tidsregning. Et av de beste aspektene med å bruke kalenderen er å se på menneskehetens utvikling og hvor eksepsjonell den faktisk er. Rundt år 0 ble tempelet Göbekli Tepe bygget i dagens Tyrkia. Det ble bygget av jegere og sankere for å hedre for lengst utdødde guder. Dette var det første store prosjektet hvor mange mennesker jobbet sammen over en lang tid, og er en perfekt illustrasjon på hvordan menneskehetens framgang startet med samarbeid. Rundt

år

1000 oppsto Jeriko, menneskehetens første by. Bronsealderen startet i Midtøsten rundt år 7500 og spredte seg til Norden innen år 8300. I samme periode kom hjulet og de

REDAKSJONEN Utgåve

1 2 3 4 Utgåve 5

Deadline

Utgiving

03.02 26.01 24.02 16.02 17.03 09.03 30.03 01 Årgang07.04 77 05.05 27.04

ANSVARLEG REDAKTØR Simen Walbækken Tangen JORNALISTREDAKTØR Sofie Bergset Janols

første skriftspråkene, noe som ble starten på den nedskrevne historien vi kjenner til. Dessverre har mange av kildene blitt ødelagt og skriftspråket er glemt. Samtidig vokste stadig flere handelsnettverk frem. Rundt år 8800 gled bronsealderen over i jernalderen, og i år 9400 kom de første myntene. Rundt år 10 000 ble kruttet oppfunnet i Kina, og samtidig starter den gregorianske kalender. I løpet av de neste 2000 årene skøyt utviklingen enda mer fart. I år 11 450 perfeksjonerte Gutenberg sin boktrykkerkunst, og hjalp til å spre kunnskap til stadig flere. Rundt år 11 688 startet opplysningstiden og la grunnlaget for mange moderne oppfinnelser. Det gikk kun 238 år fra den første dampmaskinen til de første atomkraftverkene, 66 år mellom verdens første propellfly og månelandingen, og kun 57 år mellom de første datamaskinene med transistorer til at smarttelefoner ble allemannseie. Bakgrunnen for den eksepsjonelle utviklingen vi har hatt helt fram til nå er kunnskapsutveksling og samarbeid mellom mennesker. Om samarbeidet er mellom ulike nasjoner, mellom personer eller samarbeidet bak utgaven du nå leser, så er dette kjernen til hvordan vi mennesker stadig utvikler oss, og forhåpentligvis alltid vil. Så velkommen til 12 022, håper samarbeidet vårt fører til nye framskritt!

Simen Walbækken Tangen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

JOURNALISTER Elina Turbina Benjamin Alexander Faulkner Ingvild Lauvstad Sunde Sunniva Steiro Anne Tove Græsdal Våge Iris van Brunschot FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Margreta Brunborg Lina Grünbeck

Åsne Sørlie-Nordnes Borghild S. Oterholdt Synne Louise Stromme Emilie Netskar KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Hedda Jørgensen Bjørg Øymo Andrine Stengrundet Sunneva Grooss Gunnarsdottir

TUNTREET

INNHOLD 4

Mattekaos på NMBU

Hvor kommer varmen på campus ifra?

Høye strømpriser: snart kommer studentenes strømpakke

How to (not) survive an all-nighter on campus

Nye prorektorer og en viserektor for bærekraft på NMBU

Kulturkommentar: Don’t look up

TT tabu: Terapi

Internasjonale studenters fadderuke

Tegneserie: Studenten

Napp ut: Redaktørene våren 2022

Leserinnlegg: Hvordan når vi lyset i enden av tunellen?

To brune med Synne Thorshaug Eide

Folkehelsevitenskap har etablert egen linjeforening!

Rotskudd: Et skråblikk på norsk dating

Erotisk novelle: Den irriterende hjelpelæreren

Kaffi i Klubben - Klubben utvidar sitt lokal!

En togodysseé

Tun og ting

Presteprat

Spalter

Leserinnlegg: Driftende komiteer 101 / SAMF322

Spillsider

Foreningsprat

LAYOUTANSVARLEG Sara Thu LAYOUT Linnea Laubo Yngve Rasmussen Ive Ekeberg SPILLSIDEANSVARLEG Tilde Skåtun

OVERSETTINGSANSVARLEG Julie Hauge Blindheim OVERSETTING Aleksander Mæland Munkejord Sofie Palmstrøm Thea Samskott Pauline Marie Søndenå Amalie Pedersen Brønmo Angelique Rein

DISTRIBUSJON Vegard Sjaastad Hansen WEBDISTRIBUSJON Celine Våga ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Signe Aanes JORDEPLE Tord Kristian F. Andersen

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, postbox 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 800 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Nathalie Genevieve Bjørneby Midtside: Nathalie Genevieve Bjørneby

TUNTREET

MATTEKAOS PÅ NMBU I eksamensperioden før jul fikk nærmere 700 studenter beskjed 24 timer før eksamen i matematikk at eksamen ble avlyst og flyttet til en uspesifisert dato i slutten av januar. Klager fra studenter og foresatte har ikke latt vente på seg. I skrivende stund går vi nok en eksamensrunde i møte, noen med både blokkeksamen og en forsinket matteeksamen. Sunniva Steiro Journalist

Mye fram og tilbake I år var nærmere 700 studenter oppmeldt i kursene MATH100 og MATH111, som de fleste av oss må ta. Fagene er utfordrende, og det er få som vil ha eksamensstresset hengende over seg lenger enn nødvendig. Årets studenter skulle i utgangspunktet ha digital skoleeksamen med karakter, men korona kom nok en gang i veien for de opprinnelige planene. Senere i semesteret fikk studentene beskjed om at det i stedet skulle avholdes hjemmeeksamen, som for de fleste andre kurs. Ikke før dagen før MATH100-eksamen fikk

Utgåve 01 Årgang 77

Synne Lousie Stromme Fotograf

alle studentene vite at MATH100, MATH111, konteeksamen MATH112 og MATH280 ble flyttet til en uspesifisert dato i slutten av januar. Begrunnelsen var at studieadministrasjonen helst så at eksamen kunne avholdes på campus. Rettferdig utførelse I en e-post til studenter forklarer dekan Anne Cathrine Gjærde ved REALTEK at NMBU har store ambisjoner for studentene, og at de dermed: «må sørge for at eksamen er mest mulig rettferdig.» Videre skriver hun: «Det er ikke noe nytt at fagmiljøet

på matematikk foretrekker skoleeksamen fremfor digitalt», noe mange professorer og studenter på andre institutt også vil si seg enige i. Utsettelsen virker å komme av at innføring i matematikk er spesielt sårbart for samarbeid mellom studenter, og leder av Studenttingets Arbeidsutvalg (AU) Ina Finnerud påpeker at en av grunnene til utsettelsen har vært fokus på kvalitet på eksaminasjonen. Skoleeksamen mindre risikofylt? Våren 2021 ble eksamen i MATH112 avholdt som digital hjemmeeksamen,

TUNTREET som tiltak mot koronaspredning. Ifølge forskrift om studier ved NMBU skal vurderingsformen på konteeksamen være lik ordinær eksamen. Dette vil ikke lenger være tilfellet i MATH112 etter at det ble bestemt at konteeksamen skal avholdes på skolen. Endringene ble gjort i kraft av midlertidige forskrifter som skal hindre forsinkelser i grader og vitnemål på grunn av korona. Tuntreet stiller seg kritisk til at det er mindre risiko med tanke på korona å endre form fra hjemmeeksamen til eksamen på campus. Det er dessuten underlig at en utsettelse i eksamen er mer effektivt for å hindre forsinkelser, når resultatet er at studenter blir forstyrret i planer om utveksling, blokkeksamen, eller risikerer å måtte ta konteeksamen i mai på grunn av karantene. Stress og usikkerhet Tuntreet har vært i kontakt med studentrådsleder ved REALTEK, Maja Raz Karterud, som har fått henvendelser av flere studenter som er rammet av det man kan kalle et mattekaos. «Jeg har blitt kontaktet av utallige studenter som er utrolig stresset og skuffet over situasjonen, og som har veldig lite motivasjon til enda et semester med mye usikkerhet», forteller hun. Karterud understreker misnøyen til studenter som ikke får juleferie, som har tunge januarblokkfag, og som opplever at eksamen kolliderer med oppstartsforelesninger. I tillegg vil studenter med deltidsjobb oppleve økt stress, eller alternativt måtte gi fra seg vakter til fordel for eksamenslesing. Tatt på alvor Studentrådslederen forteller at hun har vært i god dialog med ledelsen ved REALTEK etter at siste melding om eksamen ble gitt studentene, og hun føler at de tar saken på alvor. Allikevel mener Karterud at ledelsen burde vært tidligere ute med å inkludere studentrådet og studentene i prosessen, slik at hele situasjonen kunne vært avverget. Hun sier at studentrådet aldri ville tillatt endringen uten å få meningene til studentene på forhånd, og at med et fungerende studentdemokrati, så burde ledelsen ha tatt kontakt så snart de startet prosessen. Rektor beklager I et svar på en students klage om utsettelsen hevder studieveilederne ved REALTEK at: «Avgjørelsen er tatt fra

studieadministrasjonen sentralt med bakgrunn i diskusjoner mellom mange ulike instanser [...]» På spørsmål fra Tuntreet om hvorfor ikke studentdemokratiet ble kontaktet, svarer rektor Curt Rice: «Jeg likte dårlig å måtte gripe inn i eksamensarbeid og jeg forstår veldig godt at dette var frustrerende for både studenter og ansatte.» Han beklager også på vegne av ledelsen til studentene som opplevde at eksamen ble omgjort fra fysisk til digital, for å så bli utsatt, som han sier at alle kan skjønne var ytterligere frustrerende. Rektor Curt Rice, dekan ved REALTEK Anne-Cathrine Gjærde og AU-leder Ina Finnerud, sier alle til Tuntreet at fokuset nå er å hindre at noe sånt skjer igjen. Felles retningslinjer Finnerud jobber for tiden med alle dekanene på NMBU for å få på plass felles retningslinjer for forutsigbarhet og likhet på tvers av alle fakultetene på universitetet. NTNU har allerede bestemt at alle eksamener i vårsemesteret skal være digitale, med mulighet for å søke om unntak, men NMBU ønsker heller å oppfordre professorer sterkere til å ha på plass en plan B allerede fra starten av semesteret. Ina Finnerud understreker at det var en stor andel av professorene som allerede var godt forberedt med en plan B i desember, og Studentenes informasjonsTorg (SiT) opplyser om at 147 av 187 eksamener ble gjennomført som digital hjemmeeksamen i desember. Kun 6 eksamener ble utsatt til januar, hvorav fire var i matematikk.

Maja Raz Karterud

Anne Cathrine Gjærde Foto: Håkon Sparre NMBU

Ønsker ikke å kommentere Tuntreet har ikke lyktes å få kommentarer fra professorer på Institutt for matematikk, men tolker «faglig forsvarlig utføring» i retning av at innføringsfag i matematikk til syvende og sist er rene regnetester, som ikke så lett lar seg omgjøre til hjemmeeksamen. AU-leders forslag til alternative vurderingsformer er langsgående vurdering, mappevurdering eller alternativ digital eksamen.

Ina Maria Finnerud Foto: Håkon Sparre NMBU

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET

Hvor kommer varmen på campus fra?

Simen Walbækken Tangen Journalist Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Som en obelisk plantet i bakken, markerer en dampende pipe et anlegg med ansvar for at ingen skal fryse på campus. Hvordan skapes egentlig denne varmen? Tuntreet har tatt turen til fjernvarmeanlegget ved Veterinærbygget og Nordskogen.

Ny måte å varme opp NMBU på Tuntreet ble godt tatt imot av Per Weidenhaijn og Ole Jonny Ellingsen inne på anlegget. De har ansvaret for henholdsvis salg av varmekraften og driften av anlegget. De forklarer at fjernvarmeanlegget varmer opp vann, og kan betraktes som en gigantisk vannkoker. Vannet går ut på et ledningsnett, slik at varme overføres til byggene som er kobla på. Statkraft kjøpte i 2012 opp det gamle ledningsnettet til universitet, som den gang het UMB, og bygde i 2013 det nye fjernvarmeanlegget. Tidligere har det vært både kullkraftverk på Urbygningen, oljefyr, og senere pelletsfyr ved Meieribygget. Det nye fjernvarmeanlegget er en mer bærekraftig løsning, sammenlignet med de tidligere innretningene. 6

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET Flisfyring Hovedgrunnen til at fjernvarmeanlegget kan kalles bærekraftig er at det forsynes av overskuddsmateriale fra skogindustrien. Blant annet bark, trær med råteskade og avkapp fra sagbruk, blir kvernet opp til flis og sendt til fyring av fjernvarmeanlegget. Omtrent 24 lastebiler, på ca. 30 tonn hver, kommer hit hver uke i vinterhalvåret. I all hovedsak kommer flisa ifra Østlandsområdet. Det lukter av skog og fuktig bark idet en lastebil tømmer sin tunge flislast. En av de ansatte på anlegget forklarer hvordan lastebilen dytter ut flisa ved hjelp av rister som går att og fram. Han sier det ligner på en elefant som driter. Flisa sorteres etter type og fuktighet, og fordeles i brensellageret av en heisekran. Ole Jonny forklarer at blandinga av tørr flis og fuktig flis må være omtrent riktig for å få den beste forbrenninga. Flisa brenner dårlig om den er for fuktig, men brenner opp for fort om den er for tørr. Ifra flislageret blir flisa matet inn i ovnen ved hjelp av skruer og kjedetransportører, hvor den blir forbrent.

Vinduet til helvete Slik opplever man det hvis man ser inn i forbrenningsovnen. Ole Jonny åpner et lite vindu slik at man kan ta en titt inn. Flammene er overalt og varmen står ifra ovnen, som har en temperatur på over 1000 °C. Ole Jonny forklarer at temperaturen i ovnen bestemmer hvor fort flisen blir matet inn i ovnen. Så blir flisa ført på rister, som sakte men sikkert fører den nedover mot bunnen, hvor flisa til slutt blir til aske. «Når flisa kommer inn er den litt fuktig, men den tørker fort opp av varmen i ovnen», sier Ole Jonny. Han forklarer videre at asken blir tatt ut og ført til en konteiner som senere blir frakta bort. Av all flisa som blir forbrent så blir det igjen ca. 2-3 % aske. Konteinerne blir frakta til Statkraft sitt anlegg i Moss, som tar vare på aske. Vanligvis ville aske

vært fint å bruke til gjødsling eller andre sammenhenger, men ved forbrenning av skog fra Østlandet vil den gjenværende asken ofte inneholde tungmetaller. Det kan komme fra industriutslipp eller større mengde biltrafikk som er i nærheten av skogen. Foreløpig blir asken kun deponert, men håpet er at man i framtiden også kan resirkulere tungmetallene og bruke de på nytt igjen.

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET Varmeoverføring og røykkondensering Inne i varmeanlegget er det haugevis av rør og ikke helt lett å skjønne sammenhengen mellom alt. Ole Jonny forklarer at røyken som forlater ovnene går gjennom en varmeveksler som varmer opp vannet i rørene til over 100 °C. Grunnen til at vannet fortsatt kan holde væskeform og ikke blir til damp er at vannet har et trykk på 7,5 bar når det blir pumpa ut. Røyken går så gjennom et røykfilter som nærmest er som et støvsugerfilter, hvor all den fine asken blir tatt ut. Det siste røyken gjør før den forlater anlegget er at den passerer et røykkondenseringssystem slik at temperaturen på røyken er 40-50 °C. På anlegget har de gode målinger som gjør at de sjeldent slipper ut mer enn vanndamp. Urbant anlegg på bygda Oppe i kontrollrommet forklarer Ole Jonny hvordan varmen fordeler seg videre til NMBU, SiÅs og flere andre bygg i Ås kommune. Rørene er lagt i par slik at ett rør frakter og overfører varme til forbruker, mens det andre røret frakter vannet tilbake til anlegget. På hvert bygg som er koblet på er det en varmeveksler, hvor hovedrøret ligger tett inntil rørsystemet i bygget og varmer opp vannet i det lokale rørsystemet. Ole Jonny forklarer at varmetapet i den store sløyfa rundt i hele Ås ikke er særlig stort. På en kald vinterdag er temperaturen ut ca. 105 °C og tilbake ifra kundene pleier den å være på 45 °C.

Ole Jonny Ellingsen t.v og Per Weidenhaijn t.h

Fjernvarmeanlegg pleier ofte å ligge litt mer urbant til. I større byer er det et større behov, og man kan også koble sammen flere varmeanlegg, eller bruke overskuddsvarme fra fabrikker. Mye av grunnen til at anlegget kunne etableres i Ås var fordi NMBU var en stor kunde, og seinere har flere andre kommunale bygg koblet seg på. Blant annet går fjernvarmen opp til Senter for husdyrforsøk. Per forklarer stolt at det hører til sjeldenhetene at høner og andre husdyr ligger på betong som er varmet opp av fjernvarmeanlegg.

Utgåve 01 Årgang 77

Bygget for å vare Etter at Statkraft kjøpte opp det gamle fjernvarmeanlegget til NMBU, har det blitt bygd på en del. Nå strekker varmerørene seg helt til andre siden av jernbanen. Flere av de nye byggeprosjektene i Ås skal også kobles på fjernvarmen, og rørene er dimensjonert til å kunne frakte mye mer enn de gjør i dag. «Den største kostnaden

ved fjernvarme er å koble seg på, resten går automatisk med temperaturmålere som regulerer varmeutvekslerne», forklarer Ole Jonny. Midt i rørene er det et stålrør som vannet pumpes gjennom. Rundt røret er det isolasjon på ca. 40 cm i diameter. Utenpå isolasjonen er det et plastdeksel slik at isolasjonen ikke skal få fuktskader. I tillegg har man kontrolltråder som kan overvåke fuktigheten i isolasjonen og lett lokalisere aktuelle lekkasjer. Etter at rørene er satt i bakken kan de vare i opptil 100 år. Mye i reserve Anlegget har mange reservesystemer som kan opprettholde driften i nødsituasjoner. Hvis flisovnen skulle streike har de en biooljefyr som kan gjøre jobben. Hvis den også skulle gå føyken finnes det også en oljefyr som er litt mindre miljøvennlig. Det samme gjelder strømmen. For et par

TUNTREET

Kart over fjernvarmenettet på campus år siden opplevde Ole Jonny at strømmen gikk etter at noen hadde gravd feil. Da satte de i gang et aggregat som holdt prosessen i gang. Det gjør at de som er kobla på fjernvarmen får varme til tross for alvorlige strømbrudd. Fordelinger mellom NMBU, SiÅs og Ås kommune Totalt produserer fjernvarmeanlegget 40 GWh energi hvert år. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig strømforbruk for 1000 eneboliger på 300 m2. NMBU er den største kunden til fjernvarmeanlegget og bruker hele 27 GWh. Etter det kommer Ås kommune som bruker 2,8 GWh og SiÅs med et forbruk på 2,5 GWh. De resterende 7,7 GWh fordeles på blant annet Nofima, NIBIO, Ås vgs. og noen sentrumsleiligheter.

Veterinærbygget som er nærmeste nabo til varmeanlegget (hvis du ikke tar med den nedlagte pelsdyrfarmen) er en av de nyeste påkobla til varmeanlegget. Av den totale energien fra varmeanlegget tar veterinærbygget 30 %, omtrent tilsvarende varmebehovet til 1800 leiligheter på ca. 80 m2. Dette er en ganske stor del av kaka, men Ole Jonny forventer at forbruket vil gå litt ned ettersom bruken av bygget blir mer tilpasset. SiÅs bruker fjernvarmen til oppvarming av bygg og varmtvann i Skogveien, Utveien, Skoggården og Eika. Flere av vaskeriene får også varmtvann fra fjernvarmen.

Det viser seg at utrolig mange i Ås deler på varmen. Tenk om vi hadde gjort som i gamle dager, hvor enhver bygning var varmet opp av en vedovn. Lufta hadde vært stinn av røyk og mang en rygg hadde blitt lei av å bære ved. Kanskje kunne semesteravgiften blitt betalt ved at man dro med seg et vedlass til skolen i ny og ne. Oppvarming av hus har hatt en fantastisk utvikling fra røykfulle gruer i midten av langhuset under vikingtida, via peiser og støpejernsovner, til i dag. En ting har de alle til felles: De fyrer med

Fordeling av varmeenergien fra fjernvarmeanlegget:

Øv

7,7

GW ge h

SiÅs

2,5 GWh

mmun Ås ko h 2,8 GW

NMBU 27 GWh

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET

HØYE STRØMPRISER Snart kommer studentenes strømpakke Sunniva Steiro Journalist

Strømprisene er mangedoblet i desember 2021 i forhold til året før, og regjeringen har sendt inn forslag til Stortinget om strømstøtte til studenter. 10 ganger så høy strømpris På los.no kan man lese av strømpriser de siste 7 årene, og i desember 2021 i Oslo kostet strømmen 221 øre per kWh mot 27 øre per kWh desember 2020. Dette er nesten 10 ganger så mye som året før. Tilsvarende har også prisene i Nord-Norge og på Vestlandet økt, men her ligger prisene på henholdsvis 76 og 61 øre per kWh, som er betydelig lavere enn resten av landet.

Utgåve 01 Årgang 77

Yngve Rasmussen Illustratør

Importert strøm Årsakene til de høye strømprisene er flere, men på regjeringens nettsider virker Norges tilknytning til Europa som en av hovedårsakene. I år er bakgrunnen for høye strømpriser at det er lite vann i vannkraftmagasinene, høye avgifter på både kull og gass, og lite vind på kontinentet, i tillegg til kvoter for utslipp av karbondioksid. Norge tjener på eksport av strøm til kontinentet når strømprisene der er høye. Dermed må norske forbrukere kjøpe importert strøm, som blir dyrere enn lokalprodusert strøm. Dette vil også si at når strømprisen på kontinentet er lavere enn i Norge, vil Norge bremse strømproduksjonen innenlands. Forbrukerne får

billigere europeisk strøm i hjemmet sitt, og i tillegg spares vannet i norske magasiner til senere strømproduksjon. Strømstipend til studenter Høye strømpriser rammer selvfølgelig lavinntektshusholdninger hardest, og mange studenter lever per definisjon under fattigdomsgrensa. Korona har rammet mange med deltidsjobber, og regjeringen har kommet med noen støtteordninger i den forbindelse, men enda har ikke studentene fått kompensasjon for de høye strømprisene. Ifølge NRK kom Rødt, SV, MDG, Venstre og FrP i november med forslag om et ekstraordinært strømstipend for studenter, men dette ble nedstemt på Stortinget, blant annet av

TUNTREET regjeringspartiene og Høyre. Senere har det kommet flere forslag til støtteordninger for studentene, og utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) lovte i desember at studenter med dokumentert økte strømutgifter kan søke ekstra lån fra Lånekassen i januar. Regjeringen vil etter forhandlinger med SV i januar gi studenter muligheten til å søke om 3000 kr i rent stipend. Vedtaket er i skrivende stund ikke fattet, men Lånekassen vil sende ut mail til alle som kan søke når søknaden er klar. Påvirker studentøkonomien På Ås bor mange studenter i SiÅs’ studentboliger hvor strøm er inkludert i leia, og de blir ikke påvirket direkte av svingningene på markedet. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Mange som leier på privatmarkedet bor gjerne i eldre, dårlig isolerte hjem, der strøm er hovedkilden til oppvarming. Tuntreet har vært i kontakt

med student Anneli Rystad Aune som leier bolig privat, i en bolig oppvarmet delvis med strøm, delvis med vedfyring. Hun betaler vanligvis i gjennomsnitt 300 kroner i måneden på strøm, men i desember betalte hun omtrent 860 kroner. Hun lever på stipend og lån fra Lånekassen, i tillegg til penger hun tjente på sommerjobb. Dårlig velferdspolitikk Anneli sier at hun egentlig synes det er greit at strøm er dyrt med tanke på klimaet, dersom det fører til at folk bruker mindre, men hun understreker at det er problematisk at det rammer så skjevt i samfunnet som det gjør. Hun mener det kreves en bedre velferdspolitikk i Norge som støtter de med lav inntekt. Til Tuntreet avslutter hun med å si: «Jeg er skeptisk til å selge energi til utlandet, hvis det fører til ustabilt marked i Norge, og at vi får inn kullkraft fra Europa.»

Anneli Rystad Aune Foto: Privat

Kilder • NRK (2022). Savner strømstipend: – Nå har landets studenter ventet lenge nok i kulda. Hentet 21/1-22 fra https://www.nrk.no/ tromsogfinnmark/studentene-savner-stromstipend_-_-na-har-landets-studenter-ventet-talmodig-i-kulda-1.15804925 • LOS (2022). Dagens strømpris. Hentet 14/1-22 fra https://www.los.no/dagens-strompris/historiske-strompriser/ • Regjeringen (2022). Syv spørsmål og svar om strømprisen. Hentet 14/1-22 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/ stromnettet/syv-sporsmal-og-svar-om-stromprisen/id2873517/

VINTER Jeg søker gjennom dette vakre vinterland etter min egen hjelpsomme faun Blant trærne født av ekorns glemte skatter går det fort fra hvitt til svart mens kulden biter til og jeg undrer om jeg foretrekker et så vakkert beist med så skarpe tenner Hva om vi setter oss i bilen din? Hva om vi kjører til vårens fremmarsj er det eneste som kan ta oss igjen? Er glede verdt det samme i fravær av varme? Hva er en bok lest på en strand, om vannet er is? Om en fele får bedre klang i en gruve Får en gitar liv i dine hender Min idiosynkratiske sympatiske idiot - Thomas

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET TUNTREET

While it may feel like our exams before Christmas happened just a week ago, studying is already back on our to-do lists. The January block has been weighing heavily on us this past month, and it is not unnatural to decide to have a late-night study session at Sør. We decided to try pulling an all-nighter on campus and compiled some ideas for your perfect late-night descent into madness. Iris van Brunschot Journalist og fotograf

Elina Turbina Journalist og fotograf

Sofie Bergset Janols Medvirkende

21:00 Rise and grind! with us laying out our study notes n bega t The nigh long study across the desks, ready to begin our research session. Seriously discussing deductive were we bi, approaches, critical theories and sylla by ed join excited to be productive. We were even ! Julie on, another night owl; our head of translati

The initial spark of productivity disappeared quickly though . Were we actually so distracting that Juli e had to put on headphones? Oops…

22:30

22:08

Nap time!? Some of us are more focused than others. Sofie was determined to finish one of her TT articles quickly, and the other girls helped… as much as they could. Micro-naps are, after all, a great energy boost!

Utgåve 01 Årgang 77

Couples’ yoga After the nap, Iris and Mari decided to do some yoga for couples, mostly to stop bothering everyone who was still trying to work. This was, of course, a way to become more mindful and concentrated for increased productivity.

TUNTREET TUNTREET 00:00 23:37

00:10

Oh no, the plants are dying! age Ås student What’s more important to an aver noticed the We ts? plan r than taking care of thei ued, and fatig bit a ing plants at Sør were look of love. lots them give immediately rushed to k from brea a in nad dug Consider doing some ies. stud t your nigh

00:17

Oh Holy Redbull I will bless the REDBULL at all times; Their praise shall continually be in my mouth. My soul will make its boast in the REDBULL; The humble will hear it and rejoice. O magnify the REDBULL with me, And let us exalt Their name together.

01:20

The Creation of Adam Sofie hands over the Twisted Battery to the mysterious midnight student, and suddenly, it becomes a twisted midnight version of the Creation of Adam. We are starting to believe in the Holy Spirit of energy drinks. Have we convinced the student too? He definitely seems to be in touch with heavenly forces. After the exchange, we gave him a small photoshoot and left him alone to magically absorb all of his readings. We thank him and hope that he nailed his exam!

Midnight visitor In the midst of our religious prayer to REDBULL, we got a midnight visitor. A mysterious midnight student enters our somewhat delicate state of being at 00:10, ready to study for the next day’s lecture. But his plans are soon sabotaged.

00:40 Potato sack race… without potatoes Not yet ready to sleep, we pondered over what to do next. Then it hit our overtired brains: POTATO SACK RACE! Without potatoes, though. Who won? Let’s just say some had higher levels of caffeine in their bodies than others.

The realization Tired out by our cardio exercise, Sofie crawled under the desk, trying to hide from the world. Then she spoke to us: “I jus t can’t believe this is what I’ve bee n doing instead of studying for tom orrow’s class”. It turned out that she shared the January block course wit h the mysterious midnight studen t. Was it really time to get back to stu dying?

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET

02:14 Snugudu gu huga bauh bau h mhm… Yes it was, we are studying aga in! This time it is an essential part of Norwegian culture. Because obviously it is vital to know how Pocahontas greets Englishmen in the dubbed version of Colors of the Wind. Or wh at do you say? Snogaho duga hau bu blau…

03:03 Chaotic vibes The ultimate turning point of the all-nighter: no point in still hoping to do something productive. Chaos was all around this late in the night. (Imaginary?) conversations with sleeping bags. Getting scared by the terrifying trees outside hitting the windows.

03:42 04:00 No comment.

TT0TEETH Brishung tehte. Trushing bee th. Eshuni Htre? We are trying to BR USH OUR TEETH. Desperation. Stages of grief. Despair. Confusion. Can we slee p now?

04:20

Giving up We tried. And we failed. Pulling an all-nighter on campus is not easy. But at least we found a comfortable sleeping spot... 14

Utgåve 01 Årgang 77

At night, campus lives a life of its own. Walking around the study rooms, we saw people come and go, some putting up posters about student societies, others working on their programming in R and yet others recreating famous paintings. We tried to live the campus night-life, and here is what we learned: If you are to do an allnighter, make sure you have REDBULL, actually motivated company, and a sleeping bag (in case you want to do a potato sack run). Good luck!

STILLINGSANNONSE

BØR DU BLI JOURNALIST I TUNTREET?

TA TESTEN OG FINN UT:

1. Liker du å skrive?

3. Liker du å fortelle historier?

2. Har du lyst til å utvikle skriveferdighetene dine?

4. Ser du etter et sted å få kreativt utløp?

7. Liker du å snakke med folk og/eller utforske det studentlivet i Ås har å by på?

5. Har du lyst til å sette saker på dagsorden?

6. Er du nysgjerrig? Vil du eventuelt bli mer nysgjerrig? 10. Vil du se navnet ditt, et lite bilde av deg selv og dine egne skrevne ord på trykk?

8. Er du gira på å bli komitémedlem på Samfunnet?

9. … og å bli kjent med folk på tvers av studier?

11. Har du alltid drømt om å være med på et redaksjonsmøte?

12. Kommer du på andre kule aspekter ved å være journalist i Tuntreet som denne quizen ikke påpeker?

13. Vil du være journalist i Tuntreet?

Du svarte “ja” på 9-13 av spørsmålene: Wow! Høres ut som om du har en journalist i deg, ja. Om du ikke allerede faktisk er journalist i Tuntreet, så burde du definitivt søke på denne stillingen allerede i dag! Grip sjansen til å oppfylle din skjebne og send oss en søknad på tuntreet@ samfunnetiaas.no eller les mer på http://www. samfunnetiaas.no/stillingsutlysninger.

Du svarte “ja” på 5-8 av spørsmålene: Hmm! Høres ut som om du har ganske lyst til å prøve deg i hvert fall. Hvis du vil høre mer om hvordan det er å være med i Tuntreet, ta kontakt med oss på tuntreet@samfunnetiaas.no!

Du svarte “ja” på 1-4 av spørsmålene: Kanskje ikke dette er helt for deg. Men, det finnes mange andre kule ting å gjøre på Samfunnet! Sjekk ut http://www.samfunnetiaas.no/ stillingsutlysninger.

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET

NYE PROREKTORER OG EN VISEREKTOR FOR BÆREKRAFT PÅ NMBU: «Vi må støtte opp om studentenes entusiasme»

FINN-ARNE WELTZIEN

Prorektor for forskning og innovasjon

ASTRID SINNES Viserektor for bærekraft

Foto: Håkon Sparre NMBU

Foto: Privat

Foto: Håkon Sparre NMBU

Professor fysiologi ved Veterinærhøgskolen (siden 2009), instituttleder og FU-leder ved Veterinærhøgskolen (2019-2022). Forsker på pubertet hos fisk.

Professor - Naturfag didaktikk (siden 2004). Forsker med fokus på bærekraft i utdanning.

Seniorforsker - husdyravl og genetikk ved Aarhus Universitet (2008-2017), instituttleder og prodekan ved BIOVIT (2017-2021).

Beste julegave: Forundringspakke fra sønn, 2,5 år.

Beste julegave: Skilt fra datteren med påskriften “Boss”.

Ingvild Lauvstad Journalist

ELISE NORBERG Prorektor for utdanning

Utgåve 01 Årgang 77

Beste julegave: Gavekort på skolegang og bøker til barn på flukt.

Borghild S. Oterholt Fotograf

TUNTREET I vinter kunne ledelsen ved NMBU kunngjøre at universitetet har ansatt to nye prorektorer. Finn-Arne Weltzien tiltrer som prorektor for forskning og innovasjon, sammen med Elise Norberg, som blir prorektor for utdanning. Med seg på laget får ledelsen også Astrid Sinnes, som blir viserektor for bærekraft – en helt ny stilling på NMBU. Tuntreet tok en prat med alle tre.

mellom fakultetene. Jeg er også leder for studieutvalget», forklarer hun. Weltzien mener en prorektor er viktig «fordi det gir økt kapasitet til å sikre profesjonell ledelse av de ulike områdene i driften av universitetet». «Det er mange studenter, ansatte, studieprogram og emner som utgjør NMBU og det er viktig å ha en person som er dedikert til å følge opp kvalitet i utdanningen», legger Norberg til.

Motiverte i forkant av arbeidet Weltzien er motivert for arbeidet han så smått har begynt å ta fatt på. «Jeg har alltid brent for forskning», kan han fortelle. «Da jeg ble spurt i 8. klasse på ungdomsskolen om hva jeg ville bli, var svaret helt klart forsker, selv om jeg ikke ante hva en forsker gjorde», ler han. Både Sinnes og Norberg trekker frem at de er motiverte for å bruke sin kunnskap og erfaring i denne jobben, og å kunne jobbe på overordnet nivå for hele universitetet, til forskjell fra fakultetsnivå. «Jeg har jobbet masse med utdanning gjennom min tidligere stilling som prodekan for utdanning ved BIOVIT og synes vi har fått til mye bra. Når det kom en mulighet til å jobbe med utdanning på hele NMBU tenkte jeg at det hørtes ut som akkurat den rette jobben for meg!» sier Norberg og er tydelig entusiastisk.

Viserektor for bærekraft – en helt ny stilling på NMBU Sinnes forklarer at prorektor er en etablert rolle, men at det aldri har vært en viserektorstilling på NMBU før. «Stillingen er en mulighet rektor har til å opprette en posisjon for noe han, eller hun, ønsker å sette ekstra fokus på», forklarer hun. Sinnes påpeker at det ikke er utelukkende hennes ansvar å sikre bærekraften på universitetet. «Det er til syvende og sist rektor som har det overordnede ansvaret, men jeg skal være en pådriver i arbeidet med å integrere bærekraft på alle områder på universitetet», poengterer hun.

Men, hva er egentlig en prorektor? Weltzien forsøker å ikke bli for teknisk når han skal forklare hva en prorektor er. «Rektor har mange representasjonsoppgaver, både innad og utad, og kan ikke samtidig stå for detaljledelsen av alle ansvarsområdene. Derfor har man prorektorstillingen. Rektoratet består av rektor, prorektor for forskning og innovasjon, prorektor for utdanning, viserektor, og administrasjonssjef». Det er en egen administrasjon tilknyttet prorektor, og Weltzien leder avdeling for Forskning, Innovasjon og Eksternt samarbeid, forkortet FIE. «Jeg har ansvaret for en rekke underenheter, blant annet universitetsbiblioteket og ARD – NMBU sitt innovasjonsselskap», forklarer han. «Overordnet jobber jeg med å tilrettelegge for best mulig arbeidsvilkår for forskere og innovatører, samt å drive med forskningspolitisk arbeid for NMBU utad», oppsummerer han. «En prorektor vil også være institusjonens ansikt utad på sitt ansvarsområde, sammen med rektor, som representerer hele NMBU», legger Norberg til. «Som prorektor for utdanning skal jeg jobbe med å sikre kvalitet i utdanningen, et godt læringsmiljø for studentene og godt samarbeid

«Institusjonene må være oppdatert, da de har ansvaret for å utdanne kandidatene som skal jobbe med bærekraft i fremtiden, og å gi dem en god handlingskompetanse», mener Sinnes. «Her er det viktig å kartlegge hva som er det relevante innholdet i bærekraft på NMBU. Det er mange ulike syn på bærekraft på universitetet, og det er viktig å være bevisst på dette». «Alle på NMBU bør kunne kjenne seg igjen i bærekraftsoppdraget», legger Norberg til. Hun mener NMBU har en unik, faglig profil for å ta fatt på utfordringen. Sinnes er enig og trekker fram et høyt, akademisk nivå, samt både praktisk og teoretisk kompetanse som styrker ved universitetet. «Universitetet har en overordnet strategi for hele driften, som allerede har et stort fokus på bærekraft, samt tverrfaglighet. Denne skal fornyes i år, og bærekraft kan bli enda mer vektlagt, selv om det allerede er ganske godt fokus på det». Sinnes forteller også at NMBU har et miljøutvalg som jobber etter en egen strategi med spesielt fokus på miljørelaterte problemstillinger og mål. Studentene – et viktig bidrag til kvalitetsarbeidet Alle tre er enige i at NMBU-studentene er flinke og engasjerte, og at det er viktig å møte dette engasjementet. Norberg har selv vært student her, og mener studentmiljøet er unikt.

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET «Vi jobber på et overordnet, strategisk nivå, så arbeidet vårt kan virke noe usynlig», mener Sinnes. «Jeg vil tro det er prorektor for utdanning som vil være mest direkte synlig for studentene», tror Weltzien. «Det er likevel mye studentinvolvering også på innovasjonsbiten, og deres entusiasme rundt dette må vi støtte opp om på best mulig måte. Hvis vi kan legge til rette for gode studentinnovasjonsmiljøer på hele campus er det bra i seg selv, men jeg tenker studentene også kan spille en viktig rolle ved å vise vei og inspirere slik at enda flere av våre forskere engasjerer seg inn mot innovasjon.» Både Norberg og Sinnes synes at studentinvolvering er viktig på alle områder i universitets arbeid. «Det er viktig at studentene gir tilbakemeldinger og bidrar i kvalitetsarbeidet, noe mange er veldig flinke til, blant annet ved å sitte i råd og utvalg», påpeker Norberg. «Jeg tror engasjementet kommer av at studentmassen er såpass heterogen, og at det er et stort mangfold – alle kan finne sin ‘greie’». En felles NMBU-kultur som utgangspunkt for gode diskusjoner «Jeg ønsker å gjøre NMBU til en arena for gode, faglig funderte, diskusjoner som kan ta opp kontroverser», forklarer Sinnes, og snakker

varmt om NMBU sitt potensiale for å bli en betydningsfull arena hvor bærekraft kan diskuteres og utvikles. Hun gleder seg til å bidra i denne prosessen, for eksempel gjennom utarbeidelsen av den nye strategien for universitetet. Weltzien mener det alltid er lett å ha mange ambisjoner: «Det viktigste for meg nå i starten er nok å bidra til å bygge en sterk NMBU-kultur.» Weltzien har vært tett på sammenslåingen mellom Veterinærhøgskolen og NMBU, og flyttingen til Ås. «Jeg tenker ikke bare på integrasjon av Veterinærhøgskolen, men også å styrke samholdet og samarbeidet ved det ‘gamle’ campus, samt hele NMBU.» Han opplever dette som forutsetningen for mer tverrfaglighet og bedre kvalitet. Norberg bygger videre på dette: «Jeg har lyst til å styrke samarbeidet mellom fakultetene. NMBU er veldig flinke på å tilrettelegge for dette allerede, men vi kan fortsatt bli enda bedre», mener hun, og sier hun gleder seg til å få god oversikt over hele universitets drift og sikre god sammenheng mellom forskning og utdanning. «Vi har allerede fått en god teamfølelse og vi har blitt tatt godt imot av rektor Curt Rice og administrasjonsdirektør Lars Atle Holm», avslutter Norberg.

Fra venstre: Astrid Sinnes, Elise Norberg, Finn-Arne Weltzien, Curt Rice, Lars Atle Holm

Utgåve 01 Årgang 77

KULTURKOMMENTAR

Iris van Brunschot Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Don’t Look Up har nylig fått mye oppmerksomhet, og jeg må ærlig innrømme at jeg var skeptisk. Men det som så ut til å bli en hyper-Amerikansk Hollywoodblockbuster viste seg å være en spot-on, dog noe overdrevet, parodi av politikk, underholdning og ikke minst klimadebatten. I mine øyne er filmen på sitt høydepunkt når Leonardo DiCaprio i panikk ytrer at de skulle ha avbøyd kometen da de hadde sjansen. «Hva har vi gjort mot oss selv? Hvordan fikser vi det?» spør han seg selv. Dette traff meg fordi jeg stiller meg selv samme spørsmål. Kometen er en tydelig metafor for klimakrisen, så hvorfor handler vi ikke? Humor gir oss svaret. Selv om vitsene i filmen til tider blir dratt for langt, oppmuntrer de absurde situasjonene til grundig refleksjon rundt menneskets ironiske tendens til selvsabotasje.

Menneskehetens mangler kommer spesielt godt frem i DiCaprio sin fremstilling av astronomiprofessor Dr. Randall Mindy. Han avviker fra troen på sann vitenskap på grunn av en kombinasjon av egoistisk begjær, ubesluttsomhet og politisk press. Landets politikere er for sin del opptatt med en blind jakt på profitt. De benekter den konkrete trusselen til planeten, som ironisk nok kan føre til deres egen utryddelse. Filmen er grotesk, morsom, absurd, frustrerende og latterlig på samme tid. Det er skummelt å tenke på hvor nær satiren kommer sannheten. Den treffer midt i blinken i sin skildring av de passive holdningene til klimakrisen. Uten å røpe slutten, vet vi vel alle hva som skjer hvis vi ikke handler nå. Filmen Don’t Look Up oppfordrer folk til å gjøre akkurat det motsatte av det tittelen antyder, nemlig å se opp, og helst lenger enn sin egen nesetipp. Vi må passe oss for å stikke hodet ned i sanden. For hvis ikke vi, så ingen. Hvis ikke nå, så er det for sent.

Utgåve 01 Årgang 77

TT TABU

TT Tabu: Terapi Å snakke om mental helse har blitt mer og mer normalisert de siste årene. Vi markerer Verdensdagen for mental helse 10. oktober, og på NMBU er hele uka rundt dedikert til mental helse. Vi har mental helse-paneler med kjendiser og psykologer, i tillegg til TVprogrammer og avisartikler som omhandler temaet. Spesielt i tiden med Covid har mental helse vært et engasjerende samtaleemne for både studenter og resten av befolkningen. Men er vi faktisk klare for å snakke om hvordan vi kan bli bedre? Er vi klare for å snakke om å gå i terapi, eller er den siden ved mental helse fortsatt tabu? Sofie Bergset Janols Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Elina Turbina Journalist

For å finne ut av dette sendte vi ut en undersøkelse på Facebook. Av de 124 som svarte på undersøkelsen var 98% studenter ved NMBU, 65 av deltakerne hadde vært i terapi, og 59 av de hadde aldri vært det. I denne artikkelen refererer «terapi» eller psykoterapi til korttidsrådgiving for mental helse, møter med psykolog eller langtidsterapi. Om det å gå i terapi Av de som har gått i terapi er det 27% som gjør det for øyeblikket. Når de ble spurt om hvor nyttig de synes det var, mente de som har gått i terapi på et eller annet tidspunkt hovedsakelig at det var nyttig. Å ha noen å snakke med, noen som ikke dømmer, noen som ikke er i deres egen omgangskrets og noen som tar dem seriøst, er blant de oftest nevnte årsakene til at deltakerne har gode erfaringer med terapi. Deltakerne forklarer at terapi har hjulpet dem med å sortere tanker og å kjenne igjen følelser og tankemønstre. Dette har gjort at de forstår seg selv bedre og at de har teknikker de kan bruke 20 Utgåve 01 Årgang 77

Amalie Pedersen Brønmo Oversetter

for å håndtere hverdagen sin. Å føle seg støttet og bekreftet er noe mange virkelig setter pris på, men det var likevel noen svar som tydet på at terapeutene ikke alltid klarte å møte pasientene sine på denne måten.

“ “

Det var et sted for å jobbe med problemer jeg vanligvis ville dyttet unna og hjalp meg å jobbe gjennom negative tanker.

Det er veldig befriende å få snakke med en som kan hjelpe og lytte, og som på ingen måte er der for å dømme deg. Det er også fint å kunne få svar og støtte fra en som er helt utenforstående for hverdagslivet ditt. Mesteparten av jobben gjør man egentlig selv og det er krevende, men det er mye lettere med en psykolog eller annen terapaut.

TT TABU Hvor nyttig vil du si at denne behandlingen var? Svar: 63

Blant de som ikke har gått i terapi har 81%, eller 49 personer, vurdert å gå i terapi, mens 11 personer ikke har det. De mest vanlige grunnene til at de aldri valgte å gjøre det er manglende behov for tjenesten, at det er for dyrt, eller mangel på kunnskap om hvordan og hvor man får avtalt en time. En håndfull studenter føler seg ikke komfortable med tanken, og noen ser ikke hvordan det skulle fått plass i timeplanen. Én person nevnte at deres foreldre var imot at vedkommende skulle i terapi, noe som gir grunn til bekymring for de ulike generasjonenes syn på og stigmatisering av temaet. Dette vil vi komme tilbake til senere i artikkelen.

““ “ “

Har du noen gang gått i terapi? Svar: 124

Har du noen gang tenkt på å gå i terapi? Svar: 59

Orker ikke plage noen med småting.

Jeg har tenkt på det, men aldri virkelig vurdert det. Tror det hadde vært sunt, men jeg sliter ikke med noe konkret, så føler at det blir litt mye styr og kanskje at jeg tar opp plassen til noen som hadde trengt den mer enn meg.

Har du hatt (enten på ditt eller andres initiativ) samtaler med noen du er nære om å gå i terapi? Svar: 140

En terapeut vil aldri kunne forstå de tingene jeg har sett, og jeg synes det er unødvendig å snakke med en som ikke kjenner til følelsene assosiert med hendelsen. Stress og manglende evne til å prioritere egen mental helse. Utgåve 01 Årgang 77

TT TABU Nå som vi har sett på deltakernes holdninger til terapi, er det på tide å se på hvordan det diskuteres offentlig. Er terapi egentlig tabu? Blant deltakerne i undersøkelsen har 84% snakket om å gå i terapi og 80% av de som har gått i terapi selv har anbefalt det til andre. Samtaler om terapi De fleste har hovedsakelig positive assosiasjoner knyttet til samtaler som omhandler det å gå i terapi. Mange synes det er lett å snakke om, siden det hjelper de å bli mer komfortable rundt andre mennesker, bli bedre kjent, og dermed normalisere følelsene deres. De føler det er et viktig steg i å senke terskelen for å dele sine bekymringer og erfaringer. Til tross for at det virker som at det er mer sosialt akseptert å snakke om terapi, dukker ordet «tabu» opp nærmere 20 ganger blant svarene i undersøkelsen, og ordet «skam» dukker opp 14 ganger. Tross de positive assosiasjonene med å ha samtaler om å gå i terapi er det mange av deltakerne som opplever vedvarende ubehag knyttet til temaet. Det kommer av at det fortsatt er et sensitivt tema for dem eller fordi de føler at de ikke har nok kunnskap. Noen er redde for stigmaet det kan føre med seg eller å bli sett på som «mangelfull». Dette kan sees i sammenheng med det tidligere nevnte problemet med forskjeller mellom generasjoner. Noen uttrykker at den vanskeligste delen er å snakke med eldre mennesker ettersom de ofte har mindre forståelse og medfølelse for temaer innenfor mental helse.

““ “ “ “ “

Godt og befriende, men også slitsomt og sårt. Jeg tror mange undervurderer terapi, fordi det er skummelt å skulle henvende seg for hjelp på den måten. Det er synd, fordi det kan virkelig hjelpe med å få sortert tanker som plager og ga meg en mye bedre hverdag.

Det er kjempeviktig, men føles ofte vanskelig å ta opp i en samtale. Du vet aldri hvordan de vil reagere. Det burde være mer normalisert å snakke om det.

Jeg mener det er naturlig at man trenger hjelp en periode i livet. Har man vondt i tennene, går man til en profesjonell (tannlegen). Har man vondt i kroppen går man til en profesjonell (for eksempel lege). Hvorfor skal man ikke gjøre det når man har vondt inni seg? Jeg har ikke noe positivt inntrykk av terapi da det ikke var noe for meg. For min del minner det meg bare på en del av livet mitt jeg helst vil glemme. Jeg synes det er fint å snakke åpent om det. Jeg har lært at mange sliter med lignende problemer så det bra å være mer åpen om det og dele erfaringer.

22 Utgåve 01 Årgang 77

“ “ “ “ “ ““

(…) kommer an på landet, terapi er hverken billig eller innen umiddelbar nærhet, med mindre du er en fare for deg selv eller andre. Til og med da er det ikke garantert. (…) Tenker at man ikke har det så ille som andre, ikke ta opp plass, bry andre. Stigma rundt det. Hvis man skal gå i terapi må man innrømme for seg selv at man trenger hjelp, og det kan føles som et nederlag. Skummelt å åpne seg. Du går sjelden til terapi fordi livet ditt er lett og uten problemer. De tingene du kanskje trenger mest å prate om kan være vanskelige å prate om spesielt til folk du ikke kjenner. Er også et ganske smalt nåløye om du skulle ønske å prate med en psykolog gjennom f.eks. helsestasjonen. Kan være av de grunnene jeg opplevde: at vedkommende ikke skjønte hvordan jeg hadde det og hvordan jeg mente det burde takles. Og er redd for å bli fremstilt som en byrde/svak overfor andre. Føles ikke alvorlig nok ut. Man vet at man er oppgitt over filleting og føler på en liten skam over det. Vet jo at man bare skal komme over det, gå ut, vær modig, just do it! Er ikke verre enn det, må bare motivere seg selv (fra senga, liggende på mobilen for femte timen på rad).

TT TABU Unngår å skaffe hjelp for mental helse Når det kommer til å unngå terapi, svarer de som ikke har vært i det at det ikke ville være gunstig for deres situasjon, eller at en terapeut trolig ikke ville forstå deres problemer eller synspunkter. En annen grunn er manglende overskudd eller økonomiske midler for å kunne gå veien gjennom byråkratiet for å få satt opp en time, siden dette kan kreve mye tid, krefter og stress. Det innebærer ofte lange ventelister og slitet med å finne den terapeuten som passer best til deg. «Dørstokkmila» - å ta det første steget, kan i seg selv være en stor hindring. Å åpne opp krever mye styrke og mot, samfunnets krav om å være sterk og sunn er der uansett. Det er skummelt og smertefullt å innrømme at man har et problem, eller å minne seg selv på noe traumatisk. Det å prioritere seg selv og sin egen mentale helse virker som noe mange mennesker sliter med. De føler de burde være i stand til å takle det alene, uten å plage andre med det. Noen sier de ikke har betydelige problemer eller problemer som er verdige plassen i terapi. Hvorfor vi burde snakke om terapi Selv om samtaler om mental helse og hvordan vi burde tilnærme oss det blir mer normalisert, har vi fortsatt et stykke å gå. Den generelle følelsen er at mange unge er godt informert om temaet og bryr seg om hvordan samfunnet ser på mental helserelaterte samtaler. Likevel, når det kommer til å verdsette sin egen mentale helse er det mange som undervurderer det og heller velger å «suck it up» for å unngå stigma fra sine foreldre og venner. Det å ha rom og folk til å dele følelsene sine med er ikke noe du må gjøre deg fortjent til. Du er verdt den hjelpen du trenger. Det er selvfølgelig opp til deg hvor åpen du vil være om din prosess. Men du må ikke nekte deg selv en sjanse til å føle deg bra igjen. Du fortjener bedre enn det.

HVEM KAN JEG KONTAKTE FOR HJELP MED MENTAL HELSE? •

Ta det som en mann. Fordi det ville være det samme som å innrømme at det er noe galt med en. Og psykisk helse er jo tabu, noe man nettopp har begynt å kreve åpenhet om i samfunnet.

• •

•

Helsestasjon for ungdom og studenter: 64962240, hfu@ as.kommune.no, drop-in: Mandag 08.30-11.00, Onsdag 14.30-19.00 SiÅs Studentlivsenter: 90264918, marit.raaf@sias.no, drop-in 08.00-15.30 Studentprest: Ingrid - 99015790, io484@kirken.no, Sigurd 99015790, sigurd.a.bakke@nmbu. no, drop-in 09.00-14.00 Studenttelefonen: 116123 alle dager 17.00–07.00. Utgåve 01 Årgang 77 23

TUNTREET

TID FOR VINTERENS FADDERUKE(R)!

Sofie Bergset Janols Journalist

Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

Sofie Palmstrøm Oversetter

Selv om de fleste studentene kom tilbake i august er det noen som tar steget inn i «Åsbobla» for første gang i januar og februar. Og akkurat som i august holdes det en fadderuke for å ønske nykommerne velkommen. Denne fadderuken er imidlertid noe lenger, markant kaldere og (så vidt jeg vet) fri for dåp i Andedammen. Tuntreet satt seg ned med to av organisatorene for å høre mer om hva som er i vente.

Når jeg møter faddergeneral Ada Marie Orthe Karlsen og ESN (Erasmus Student Network) leder Emma van Nieuwkuijk i Hjerterommet, er fadderuka akkurat i ferd med å starte. Denne vinterens fadderuke (eller skal jeg si faddermåned?) startet med en rundtur rundt NMBU og Ås 25. januar og avsluttes med en spleisefest 24. februar. Mellom disse datoene er det to til tre arrangementer som skjer hver uke. 24 Utgåve 01 Årgang 77

Lengre og mer low-key Denne vinterens fadderuke er litt annerledes enn den i august. Den varer lengre og arrangementene er mer spredt, da ikke alle nye studenter er tilstede fra begynnelsen av. Dette er også grunnen til at fristen for å melde seg opp til fadderuka er satt til sent i februar, forklarer jentene. På denne måten kan selv de som kommer midt i februar få sjansen til å bli del av en mindre faddergruppe. For arrangementene i fadderuka er det imidlertid ikke nødvendig å melde seg på for å bli med. Bare møt opp på de aktivitetene du liker, om det er skøyting, rundtur i Ås, eller en tur til Oslo 19. februar.

Tips til nykommerne Når jeg spør Ada og Emma om tips til de nye Ås-studentene er Emma rask med å svare: «Delta på arrangementer!» For å holde seg oppdatert på arrangementene anbefaler hun å følge ESN Ås og Fadderuka NMBU på Facebook. For internasjonale studenter spesielt, anbefaler hun også å sjekke ut ISU, SAIH, linjeforeninger og gruppa «Social hub for internationals at NMBU» på Facebook. «I Norge er Facebook en stor greie», fastslår hun. Det er også en god idé å sjekke ut hvor man kan få gratis medlemskap. Samfunnet tilbyr for eksempel gratis medlemskap til utvekslingsstudenter og andre internasjonale studenter.

I motsetning til hva man tror (i alle fall hva jeg trodde), er vinterens fadderuke åpen for alle nye studenter. Selv om majoriteten av deltakerne er internasjonale studenter og utvekslingsstudenter, oppfordrer Ada og Emma nye norske studenter til å delta også: «Det er flott hvis nordmenn melder seg på!» Organisatorene for fadderuka oppfordrer også norske studenter som ikke er nye til å melde seg som faddere. Ada forklarer videre at denne fadderuka er mer low-key enn den i august: den er mindre offisiell og det er ingen kontrakt involvert. Du henger bare med faddergruppen din og lærer dem hvordan de kan gli smertefritt inn i Åsbobla.

Ada og Emma understreker også viktigheten av varme klær nå i de kalde vintermånedene. «Ikke vær redd for å se teit ut i store klær», sier Ada og ler. Ironisk nok hadde Ada glemt å ta på votter denne dagen (ref bilde), noe hun angret på da vi gikk ut av den varme Ur-bygningen. Og når vi snakke om kulde: når det kommer til å bli kjent med nordmenn? Å bli med på sportslige aktiviteter er varmt anbefalt. Men viktigst av alt, oppfordrer Ada både internasjonale og nordmenn til å gå ut av komfortsonen.

TEGNESERIE: Studenten

Signe Aanes Tegneserieskaper

Redaktørene våren 2022

Agrarmetropolfarerne

TUNTREET

26 Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET

Utgåve 01 Årgang 77 27

LESERINNLEGG

Hvordan når vi lyset i enden av tunellen? 2022 har ikke akkurat vært en dans på roser til nå. Digital januarblokk, stengte kantiner på campus, og kraftig spredning av omikronvarianten av korona også her i studentbyene. Livet i Ås fortsetter å være annerledes og sterkt preget av pandemien. Også på et høyere nivå har det vært en nedadgående kurve, og universitetsog høyskolesektoren har gått et stusslig år i møte. Vi har fått kutt på kutt i bevilgningen i statsbudsjettet og streng statlig styring fra Kunnskapsdepartementet og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Det har mildt sagt ikke vært mye å juble for. Men så. Endelig. 24. januar kom den etterlengtede oppturen. I AP, SP og SVs nye krisepakke var studentene endelig vinnerne! Partiene på Stortinget forhandlet om den såkalte samleproposisjonen fra regjeringen, som dekker både strømhjelp og tiltak for å bøte på de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene som ble innført før jul. Strømstøtten til studenter er nå på til sammen 282 millioner kroner, og hver enkelt student kan søke på inntil 3000kr for hjelp til å betale strømregningen. Støtten vil bli organisert slik at den utbetalt gjennom Lånekassen, og nå kommer alt i form av stipend. Dette betyr at man ikke trenger å pengene tilbake som lån. Videre ble det bevilget 20 millioner til forebyggende psykisk helsetiltak for studenter. Disse pengene kommer på toppen av 140 millioner som tidligere har kommet fra regjeringen, der 100 millioner kroner vil bli gitt til universiteter, høyskoler og fagskoler, samt 40 millioner kroner til studentsamskipnadene. Utdanningsinstitusjonene skal bruke midlene til å gi studentene ekstra faglig støtte og forhindre at de blir forsinket eller slutter på studiene som en følge av pandemien. Millionene til studentsamskipnadene skal benyttes til sosiale og psykososiale tiltak for studenter. Det betyr at både NMBU og SiÅs vil få flere midler som kan bli brukt for å booste verdens beste studentkultur, som vi alle kjenner og elsker. Her kan ikke AU hvile på laurbærene, og i samarbeid med prorektor Elise Norberg og studentlivskoordinator Marit Raaf vil vi kjapt komme i gang med arbeidet med hvordan tiltakspakka kan bli brukt mer effektivt. Likevel, her trenger vi i AU din hjelp. Hvordan kan NMBU og SiÅs bruke pengene slik at tiltakene de setter i gang når ut til flest mulig studenter? Hva er det du savner i din studiehverdag? Hvordan kan støtteapparatet rundt deg bli enda bedre? Gjerne gi oss innspill på dette ved å sende

28 Utgåve 01 Årgang 77

mail til studenttinget@ nmub.no, møt opp på Studentting 1 på TF Fløy 3 mandag 7.februar klokka 17:00, eller ta kontakt med din nærmeste klassetillitsvalgte eller studentrådsrepresentant. Dette er en vanskelig tid for oss alle, men nå ser vi virkelig lyset i enden av tunnelen. Hold on be strong, jeg heier på dere <3 Knuseklem fra Ina.

TUNTREET

In tere s s e rt i s o m m e r job b , d r øm m e job b , maste r o ppga ve s a m a r b e id eller få k a r r ie r e t i p s til hvo rd a n f å j o b b et t er end t s t ud ie?

Delta på Digital

1 6.febr u a r 2 02 2 Kl 11:00 - 15:00

M e l d d e g p å h e r o g fi n n d i n d r ø m m e j o b b

Lor

F o r m e r inf o s jek k u t v år e s o s ia l e me d i e r : NU NMB U

N ÆRIN GSLIVSUT VA LG ET V ED NM B U

Utgåve 01 Årgang 77 29

To brune med

30 Utgåve 01 Årgang 77

TO BRUNE

“Det går an å finne på ting selv - det er det viktig å ikke glemme.” Benjamin Alexander Faulkner Journalist

Synne Lousie Stromme Fotograf

ULsekatter “Ja, den har hevd!” roper Synne i triumf. Hun har bakt lusekatter (les: ULsekatter. Urban Labsekatter?) som et stunt til Urban Lab-arrangement, men akk! så fiket koronaen til oss atter en gang, og det ble ikke noe av. Vi sitter i et firemannskollektiv i Eplehagen. Der ute i vintermørket lusker helheimsk mulm og frost, men innomhus er sofaene dype, badet i det røde, varme lyset fra lamper med farget filt over. Det er noe middelhavsaktig og sjarmerende ved det hele, og man kan ikke la være å flytte blikket sitt mot det besnærende barskapet, fylt til randen med en rikdom av sprit og snusk. Det er nok sjeldent brukt i disse tørrlagte tider. Fra Oslo til Ås Synne vokste opp på Manglerud, Oslo, og levde forstadslivet: spilte fotball, puslet med piano og gav seg selv tid til å tulle og fjase. På skolen har hun vært en eksemplarisk elev, en “flink pike”. Hun skulle tross alt også bli arkitekt, lik hennes foreldre før henne. På videregående gikk hun studiespesialiserende, og sporenstreks ble hun hivd inn under Kongens tjeneste på Huseby leir som sanitetssoldat i Garden. Det verste hun kan huske var ikke ansvaret for å utføre amputasjoner på førti mann om nødvendig, men alle de fulle eksgardistene som kommenterte på dårlig skopuss mens hun sto på Slottet. Etter endt tjeneste flyttet hun inn i Mølla, etasjen over Bohemen. “Heldigvis sover jeg tungt”, kan hun nevne. Fra første infovors tok det ikke lang tid før hun brettet opp ermene og satte i gang. Hennes første verv var faddersjef. Så ble det et dypdykk i Terra Forma, og

det å være linjeforeningens representant i Norges Landskapsarkitekters forening (NLA) og delta på verdenskongressen i Oslo med tusenvis av internasjonale landskapsarkitekter, gav henne et bredt syn på fagfeltet. Voksenskills Det er sannelig lurt å være i verv, enten det er på Samfunnet, i linjeforeninger eller andre interesseforeninger. Ikke bare fordi du møter nye venner og det ser bra ut på CV-en, men fordi det hjelper deg med å bygge disse såkalte “voksenskillsene”. En lærer seg å organisere sosiale eller faglige arrangementer, skrive e-poster (samt lese dem) og ta ansvar for å gjennomføre ting. Etter å ha tjent Samfunnet som bartender i UKA 2018, ble Synne aktivitetssjef i 2020 og arrangerte blant annet Ta Sjansen og Gøy på Landet. “Det er ikke mange steder man får lært seg dette før arbeidslivet”, sier hun, og det er nok viktig. Kunnskapen setter seg som byggeklosser som kan vise seg å være ekstremt nyttige senere i livet, både for å bygge selvtillit, men også for å vite hva det går an å få til. De dumme idéers visdom Synne forteller om alle de avsindige idéene som har dukket opp, og som beundringsverdig nok har blitt gjennomført også. Ta onsdagsklubben som eksempel. “Jeg og Emilie liker Hit for Hit. Klut på hodet, hele greia”, forteller hun. Synne og en venninne, Emilie, hadde begge på seg “Backer deg”-trøye på Graskurs del 1. Spontant dukket det opp en helt ny forening ut av situasjonen, og de fikk hele 26 medlemmer før Graskurs var omme. Foreningen het Onsdagsklubben, og kunne beskrives i seks ord: “Vi gjør det vi vil nå!” Det var foreningen for de som ikke ville være med i forening; for dem som vil gjøre ting sammen med andre. Et annet eksempel skjedde under de dystre COVIDtider forrige høst, da alt var stengt ned. For å bryte opp den stive situasjonen

BETIMELIGE LIVSTIPS: som Ta Interrail til en fin by, ern Gj e Salzburg eller Venezia. dt og alene, så “man kan gå run drømme seg bort”. sto når du 2. Prøv pasta med pe ke det har dårlig med tid. “Ik te.” diggeste, men det enkles kilder som e din e nen ven 3. Betrakt til inspirasjon.

Utgåve 01 Årgang 77

TO BRUNE klarte de å strekke et langt tau fra Verket 7 ned til Mølla ved hjelp av koordinerte kosteskaft. De presterte sannelig å sende en bolle med krem til fastelavnsboller fra den ene enden til den andre, til ekstatisk jubel fra alle vinduer og balkonger innen synsrekkevidde. Coronasyk Forrige jul, etter å ha sittet på en sofa med en smittet en halvtime, ble Synne rammet av viruset. Hun kunne holde konsentrasjonen oppe halvannen time hver dag, før hun måtte legge seg for å sove. Hun var kognitivt utmattet. “Jeg var bekymret for å få ME, på et punkt”, sier hun, og forteller at symptomene varte i mange måneder. Beundringsverdig nok klarte hun seg gjennom det notoriske faget konstruksjonsdesign, et fag som gjør selv oppegående LA-studenter stive av skrekk bare på tanken. Gode arbeidsrutiner sto for seieren. I høst tok hun permisjon, men nå har hun steget opp fra asken som fugl Føniks, klar for nye påfunn og prosjekter. Urban Lab Urban Lab er Synnes hjertebarn. Her sitter titalls studenter og svetter seg gjennom helgen for å løse stedplanleggingsspørsmål rundt gitte eksempelområder, f.eks. Grønlikaia i Oslo, og belønnes med et ekstatisk show. Tidligere har de gjestet Svømmebasseng, Pasha og Coucheron! På spørsmålet om hvorvidt det også startet som en “dum idé”, reagerte hun med en tvetydig latter. Kristoffer Pinheiro kom med

32 Utgåve 01 Årgang 77

idéen i etterkant av et landskapsprosjekt ved Eika, som Synne og Kristoffer vant en pris for av NLA. Tankene begynte å spinne. Det gikk an å samarbeide og få til ting på kort tid! Søknaden ble tildelt støtte fra prorektors midler, og Urban Lab tok av så raskt at gamla datt av gyngestolen. “Det gav et selvtillitsboost. Mersmak.” Nå har prosjektet fått tildelt 3,5 millioner kroner av myndighetene, slik at de har dekket tre år med Urban Lab. Det neste prosjektet skal bruke Campus Øst som case, et område som strekker seg fra TF-bygningen til NIBIOs bygg i Høgskoleveien. Gjør dumme ting mens du kan Synne tenker seg nøye om. Fire års erfaring med litt av hvert bryner seg på spørsmålet: hva slags råd skal man gi en ny student? Hun foreslår å ta andre fag enn kravene i studieprogrammet ditt tilsier. “Det går an å finne på ting selv - det er det viktig å ikke glemme. Man må ikke være med i en sosial forening for å ha det fett eller få venner. Det er mange måter å gjøre det på.” Viktigst av alt er å finne noen å gjøre dumme ting med, for hvem vet, kanskje den dumme idéen som bare var helt avsindig dustete kan ende opp som noe samfunnsnyttig!

HILSENER Miiip mowwo kepoow jenta med de rareste lydene! Endelig får du den anerkjennelsen du fortjener. Den ypperste kandidaten til «To Brune», ikke bare for ditt store engasjement og omsorg for alle rundt deg, men fordi det ikke trengs mere enn det før du slukner og sover over brannalarmen. Hvem hadde trodd at fjortisen med solbærvodkaen i fadderuka skulle ha en så stor del av livet vårt nå, nesten fire år senere. VI! For makan av en dame med egenskaper og kvaliteter av ypperste klasse. Livet er aldri kjedelig med deg! Listen med alle dine rare innfall og påfunn en uendelig: taubane, bake-nach, kollektivveggtemafester, akrobatikk på fest, skiløp med slalomstaver, thai-karaoke og masse mer. Alle opplevelser som har gitt oss mye latter (både med og av deg). Vi gleder oss til mere sprell og fanteri med deg. Vi backer deg homie 0287 - Henrik, Pia, Emilie og Sigrid<3

Kjære, flotte, gode Synne! Tusen takk for at vi fikk tilbringe tid med deg i verdens beste blokk og verdens beste komité! De to årene med deg som aktivitetssjef var mildt sagt uforglemmelig. Du har et så stort engasjement som smitter over på alle som får muligheten til å møte deg. Du har et utrolig stort hjerte som alle bør ha gleden av å få oppleve. Du er en fest av en person og det er få ting som gleder oss mer enn å høre at latteren din runger ut. I en kaotisk gjeng uten struktur til tider, har du vært et sinnsykt arbeidsjern som jobber med så mye som man ikke alltid ser fra utsiden. Ingen planer og skjemaer hadde blitt laget uten at du sto på for å få litt orden i kaoset. Vi er utrolig takknemlig for å ha deg som backing og støtte i jobben enten det er på å få til sosialt eller det er å tenke på scenarioer som vi ikke er i stand til. Du har en evne til å hjelpe alle rundt deg, og er en trygg person å komme til om det er noe man trenger hjelp til. Som turistguide har du hatt kontroll på en umulig gjeng på Samfunnet og som aktivitetssjef har du hatt stålkontroll på alt som må gjøres. Du er en trygg skulder å gråte litt på eller få gode råd av og vi vet at du alltid vil være der for oss. Du har en utrolig evne til å hjelpe andre selv om det kanskje går litt trått på egen arena.

Wæow Synne!! Du er en dame med mange kvaliteter! Egen evne til å se hvor positivt du påvirker alle rundt deg, og alt du engasjerer deg i, er dessverre ikke en av disse. Derfor vil vi fortelle at du er helt fantastisk å ha med på laget. Heldigvis for NMBU og Ås - har du spilt for mange lag. For flere av oss har vennskap startet gjennom samarbeid som komitésjefer under UKA 2020, i klasserommet, på aktivitetene til Onsdagsklubben, eller i student demokratiet. Nå er vi så heldige å få jobbe tettere med deg i hjertebarnprosjektet ditt, og det bringer fram det beste i oss. Som du sier: «vi må alle leve våre beste liv». Og en ting er like sant som det er en klisjé: hadde det ikke vært for din entusiasme, vilje og evne til å få idéer til live, hadde vi aldri vært der vi er i dag. Du er sprudlende, positiv og glad og bidrar til at alle rundt føler seg trygge i det de gjør. Det er egenskaper vi håper du beholder for alltid <3 Store klemmer fra gjengen i Urban Lab

Og husk at vi veldig gjerne være skulderen din også hver gang du trenger det, og at en rutta fester sover når hun kan! Koz&Klemz gjengen din fra Arrangementsblokka 2020 <33

Utgåve 01 Årgang 77 33

TUNTREET

Folkehelsevitenskap har etablert egen linjeforening! Har du noen gang tenkt over hvilken linjeforening studentene på master i folkehelsevitenskap tilhører? Folkehelsestudentene har hatt muligheten til å melde seg inn i Jordskifterlaget, men grunnet lav interesse har ikke tilbudet vært rettet mot deres fagfelt. Denne praksisen varte til 2021, da studentene på folkehelse begynte å se behov og interesse for en egen forening. Masterstudent på 2. året, Vilde Juul, fikk god hjelp av medstudenter til å ta saken i egne hender. Tuntreet tok en prat med den vordende linjeforeningslederen. Ingvild Lauvstad Journalist

Hvordan det hele startet Det er en grå januardag med koronarestriksjoner og skiftende vær, når Tuntreet setter seg ned for å ta en prat med Vilde. Dette har likevel ikke satt en demper på humøret, og folkehelsestudenten virker motivert og ambisiøs i forkant av arbeidet som hun nå skal være en del av, nemlig oppstarten av den helt egne linjeforeningen for folkehelse. Det første spørsmålet blir naturlig nok hvordan det hele startet – hvordan oppstod linjeforeningen? «Jeg sitter i programrådet for folkehelse, og vi så på trivselsundersøkelsen», forteller Vilde, og påpeker at undersøkelsen jevnt over hadde fått en god score. «Vi så likevel at det var noen områder, spesielt rundt det å føle tilhørighet til universitetet og det 34 Utgåve 01 Årgang 77

Nathalie Genevieve Bjørneby Fotograf

sosiale, som kunne få mer oppmerksomhet. Vi gikk tidlig i dialog med lærerne, og de var alltid veldig positive til engasjementet vårt», sier Vilde, og er tydelig takknemlig. Hun forteller at de også var i kontakt med Struktura, den nye linjeforeningen for by- og regionplanlegging, for å få tips, og etter hvert så linjeforeningen Robust dagens lys.

Folkehelsevitenskap – langt mer enn pandemihåndtering og sunn mat “Navnet representerer det folkehelsefaget handler om – hvordan samfunnet kan legge til rette for at folk lever robuste, friske og meningsfulle liv. Det handler altså om langt mer enn pandemihåndtering og å få folk til å spise sunnere, som mange ofte tror. Jeg håper derfor at linjeforeningen kan bidra til å skape enda mer engasjement for faget vårt – for det vi holder på med gjelder oss alle, og det er skikkelig viktig!” forklarer en engasjert Vilde. Stort mangfold i studentmassen Studiet i folkehelsevitenskap er et toårig masterstudium og det er dermed stort mangfold blant studentene når det gjelder livssituasjon, tidligere utdanning og arbeidserfaring. Dette mener Vilde gir et spesielt behov for å sikre det sosiale.

TUNTREET «Studentene på folkehelse bor både i Oslo og i Ås, noen har stiftet familie, og andre er fortsatt i studenttilværelsen. Linjeforeningen er stiftet av ‘Ås-kjernen’, men den skal være for alle folkehelsestudentene. Vi håper vi kan skape et sosialt miljø, med aktiviteter som turer, bålkvelder og bli-kjent-opplegg med de nye studentene til høsten, slik at vi forankrer linjeforeningen godt. Vi håper også å få til en sommerfest!», legger Vilde fram med et smil. «Vi skal fokusere mer på det faglige etter hvert – vi må ha realistiske ambisjoner», mener hun.

Folkehelse – ikke bare for folkehelsestudenter «Det beste med å ha en egen linjeforening, bortsett fra det sosiale og faglige selvfølgelig, er å kunne få frem folkehelse på en større arena. Vi er absolutt åpne for mer tverrfaglighet og samarbeid mellom andre linjeforeninger etter hvert. Vi lærer blant annet å bruke GISprogramvare til å koble sammen helse- og kartdata. På denne måten kan vi studere hvordan de fysiske omgivelsene påvirker folks helse og trivsel. Dette viser hvordan planlegging og folkehelse kan knyttes sammen, og slik kan det oppstå spennende faglige diskusjoner og muligheter for gode foredrag», avslutter Vilde.

Vilde Juul har stiftet linjeforeningen Robust sammen med følgende personer: Susanne Ranheim Berg, Gina Karoline Hass Meaas Gjermundsen, Idun Solem Hedlo, Marit Ingeborg Kvernmoen, Thea Tollås Nørvåg og Susanne Moe. Hun takker dem for samarbeidet så langt!

Utgåve 01 Årgang 77 35

ROTSKUDD

Et skråblikk på norsk dating Iris van Brunschot Journalist

Jeg hørte mye bra om den typiske Ås-studenten før jeg starta på NMBU. Det gikk et rykte om friluftsmennesker opptatte av uteliv og natur. Kjekke gutter med stilfulle ullgensere som synger, danser og går på ski. Engasjerte jenter som sykler rundt for å redde utgått mat. Eksentriske personer som tør å være seg selv. Forholdene virker perfekte for å finne kjærligheten, men tør man å be hverandre ut på date? Fra Buenos Aires til Ås Da jeg kom til Ås etter å ha vært i Argentina hadde jeg blitt vant til en åpen og frempå datingkultur. På tangokurs i Buenos Aires møtte jeg en fyr fra Colombia, la oss kalle ham Pablo. Pablo spurte en kveld om jeg hadde lyst på øl, hvorpå vi dro på en bar. Noen dager senere så vi en film på kino, og uka etterpå gikk vi en tur i parken. Først etter flere dater kan det hende jeg forsiktig ble bedt med han hjem. Da jeg året etterpå studerte i Wales hadde datingen et ganske likt forløp, og venner fra rundt om i verden bekrefter den internasjonale datingmodellen. Norsk dating har derimot blitt snudd på hodet, ristet på og deretter blitt satt sammen igjen i tilfeldig rekkefølge. Dating snudd på hodet Jeg kom til Ås klar for å begynne jakten på kjærligheten, som også ble den første saken jeg skrev for Tuntreet høsten

36 Utgåve 01 Årgang 77

Signe Aanes Illustratør

2020. Der skildret jeg en stjernevandring med nystekte vafler og et magisk møte på brukten i Ås sentrum (når den for en gangs skyld er åpen). Men det viste seg raskt at disse drømmene hørte søvnen til. Hvis du får et ‘hei’, som muligens fører til en date (sannsynligvis en uteaktivitet, fordi det er altfor kleint å sitte og snakke på kafé), så er du heldig. Men ikke få håp helt enda. Sjansen for at daten fører til noe mer enn bare en hyggelig spasertur er nemlig minimal. Hvis du har mer ambisiøse planer så krever det promille. Pablo blir full La oss gå tilbake til Pablo som spør om jeg har lyst på øl. Men denne gangen stopper det ikke på ett glass Ringnes. Tre, fire, fem glass øl. Så litt vin. Gjerne litt sprit til slutt. Nærmere midnatt svaier begge når vi går mot dansegulvet, og da vet man at kvelden er moden for action. Hvis man er heldig så er Pablo fortsatt i huset neste morgen, og man går på en ny date, hvor prosessen gjentar seg. Deretter er det muligens kanskje ok å nikke fort til hverandre ved en tilfeldig, uønsket forbipassering. Først etter at man har ligget sammen et uvisst antall ganger blir man på en eller annen mystisk måte erklært som kjærester. Noen år senere flytter man inn sammen og (i tilfellet til den miljøbevisste Ås-student) velger ut møbler på brukten.

ROTSKUDD

Ås-studenten: Særnorsk eller eksentrisk? Den typiske Ås-studenten er glad i norske tradisjoner, samtidig som hen prøver å skille seg ut og tenke nytt. Men klarer studentene i Åsbobla å skille seg ut på datingfronten, eller faller de tilbake til gamle mønstre? Sannheten er at spaserturen rundt åkrene sjeldent leder til noe mer spenstig om det ikke er alkohol involvert. Tvert imot, det mest spennende ser ut til å skje etter et tilsynelatende uskyldig, men ganske bedrukkent ‘hei’ som ropes til en medstudent over et bord på onsdagsbodega. Ås kan sies å være et prakteksempel på den norske datingmodellen. Hvordan har nordmenn kommet til dette punktet? Kan man ikke ligge sammen uten alkohol eller gå en på en date uten kleine blikk dagen derpå? Hva er det som har skapt denne usedvanlige datingrekkefølgen (som forøvrig for de fleste nordmenn er den vanligste sak på jord)? I mine øyne bunner det i et høflig ønske om å holde avstand, ikke være til bry, og til alle tider unngå kleine situasjoner.

det bare Bergensbanen som tar deg fra Bergen til Oslo. Mellom Bergen og Trondheim finnes det ikke en gang et tog. Poenget er at jeg med siste eksempel var litt på villspor, men det er norsk dating også. Internasjonalt er det mange måter man kan jakte på kjærligheten, i Norge er det hovedsakelig én.

Bergensbanen som en veldig relevant metafor Misforstå meg rett, den ‘norske’ datingmodellen finnes ikke bare i Norge. Forskjellen er at i Italia finnes det mange veier som fører til Rom. I Buenos Aires er det flere trikker som kjører til Plaza de Mayo. Mens i Norge er

*Deler av saken er inspirert av ‘The social guidebook to Norway – an illustrated introduction’ skrevet av Julien S. Bourrelle

Jeg må innrømme at jeg og mine nederlandske røtter har blitt fornorsket. Jeg sier ikke hei til bussjåførene, jeg snakker bare med fremmede når jeg er full, og jeg ser fordelene med norsk dating. Likevel må jeg si at det er en sjarm i tradisjonell flørting. Litt av spenningen er å si hei til en medstudent uten å vite hvor det leder hen. Men norske studenter synes kanskje det er mer spennende å våkne opp bakfulle og se om gårsdagens ‘hei’ fortsatt ligger på andre sida av senga? Uansett så utfordrer jeg deg til å starte en samtale med crushet ditt i en edru lunsjpause på campus; før du vet ordet av det sitter dere ved siden av hverandre på toget til Roma. Viva l'amore!

Utgåve 01 Årgang 77 37

EROTIKK

“Oi, hvem er det?” Plutselig hadde Trine øyne som tallerkener. Forbi tasset noe som vanskelig kan beskrives som noe annet enn en lurvete brautende friskus. “Jeg aner ikke, men helt ærlig kan jeg være foruten å vite”, svarte jeg snurt tilbake. Fadderuka hadde bydd på mange opplevelser allerede, og jeg hadde null behov for å stifte bekjentskap med sånne gutter. Sånne som underholder jenter helt til de selv går lei, før de går videre til neste offer. Det var som om han luktet min mangel på interesse og gikk derfor rett til oss. “Hei! Jeg er Jacob!” Joda, jeg visste jo egentlig det. Jacob, ja. Jacob med vaskebrettet. Det sleske gliset. De sjokoladebrune øynene. Jeg hadde så vidt startet førsteåret, men hadde allerede hørt ryktene. At han var veltrent, var ikke noen hemmelighet. Noen hadde hørt at han var svær andre steder også. Jeg syntes å skimte noen konturer gjennom de grå joggebuksene, men man skal ikke stirre på sola for lenge. Selv om vi gikk i samme klasse, hadde han allerede gått her et år. Byttet linje etter andre semester. Likevel var det han som tok fadderuka mest ut. Selvfølgelig. “Du synes ikke han er litt søt da?” spurte Ane etter at han hadde forlatt oss. “Høy og mørk, jeg ser det på deg”. Jeg rødmet litt, men klarte å 38 Utgåve 01 Årgang 77

jo A da, så må jo bruke evnene mine til noe godt”, sa Jacob med et blunk. Jeg klappet han på hodet og sa at det var veldig ærefullt av han, dryppende av ironi, men at han var nødt til å gå for at jeg faktisk måtte gjøre ukesoppgavene. Det lure smilet han var i besittelse av smeltet vekk til et forvirret uttrykk. Han gjorde som jeg sa, men han sluttet ikke å beundre meg fra avstand. Og selv om jeg ikke ville innrømme det, løftet jeg opp blikket fra Thomas’ Calculus oftere enn jeg skulle likt. Det var godt å kjenne på kontrollen bare jeg hadde over han.

velte ut et nektende nei. De fuktige trusene fortalte en helt annen historie. Selv om vi gikk i samme klasse, hadde vi heldigvis få felles fag. Det passet meg helt utmerket. Desto mer overrasket ble jeg når jeg oppdaget hvem som var hjelpelærer i MATH111. Faen heller, det tok han jo i fjor. Også selvfølgelig kom han bort til meg igjen, med den typiske cocky attituden sin. Han fortalte alt om at foreleserne hadde anbefalt han å søke som hjelpelærer. “Fikk

Så ble det oktober, og jentegjengen hadde selvfølgelig fått seg billetter til Oktoberfest. Vi hadde gått til innkjøp av matchende dirndler, mye mer dristig enn det jeg var vant med å ha på. Kanskje Mr. Calculus kom til å være der? Jeg skal være ærlig, tanken om at han kom til å se meg ikledd den utringede tyske kjolen pirret meg. Oktoberfesten var egentlig ganske gøy, men når sant skal sies, så er det ikke det jeg husker best fra den kvelden. Etter en stund med å nyte Pløyd Mark Coverband sine låter, og våre nyanskaffede halvlitersseidler, så jeg han prøve seg på en annen i klassen. Ufin, som alltid, men han har jo draget. Når hun til slutt forlater han har jeg

EROTIKK bestemt meg for at han skal få lære seg litt folkeskikk. “Hvor skal du?” spurte Trine meg, tydelig beruset. “Å, jeg skal bare på do”, svarte jeg. Med høye hæler klinkende langs bakken annonserte jeg min adkomst skritt for skritt. “Ah, har du klipt deg?” sa Jacob i det han så meg. Joda, jeg hadde jo det, men det har jo ingenting med noe som helst å gjøre? Det arrogante smilet gjorde meg bare mer bestemt. “Jeg synes du har vært litt ufin, så nå skal du komme med meg.” Armert med et bestemt blikk og et fast grep rundt armen hans, marsjerte vi ned trappen. Rett inn på handikaptoalettet. Låsen klikket. Det sitret i luften. “Du er jævlig irriterende, vet du det?” kom ut av munnen min, men før jeg ga han anledning til å svare plantet jeg leppene på han. Visst faen skulle han lære en lekse. Jeg dyttet han ned på porselenet og begynte å åpne buksene sakte. Jeg så kuken hans vokse gjennom undertøyet. Bankende, pulserende. Med hånda kjente jeg varmen gjennom det tynne laget av bomull før det også ble dratt av. Det verket i kjønnet. Jeg kjente at trusa begynte å bli bløt. Jeg var kåt som faen. “Nå skal du slikke meg”, kommanderte jeg, mens jeg runket han langsomt. Fortsatt stående, så jeg på at han langsomt sank ned i bakken i forberedelse på å føle fitta kvele munnen hans. Varm og våt. Jeg kjente saftene mine renne ned langs ansiktet hans. Jeg så kuken hans glinse fuktig. Hard.

Har du noen gang lest en erotisk novelle og merket at det kiler litt i (skrive)hånden? Sitter du inne med et brennende begjær etter å få ditt erotiske verk på trykk i Tuntreet?

Steinhard. Han hadde ingenting annet å gjøre enn å adlyde. Han kjærtegnet klitten med tunga, langsomt først, så i raskere tempo. Litt om litt. Fortere og fortere. Så kjente jeg plutselig alt på en gang. Jeg kollapset bakover og ting gikk i svart. Jeg hadde aldri kommet så fort eller så hardt før. Jeg var altfor følsom til at jeg klarte å la han fortsette. I stedet dyttet jeg han opp på stolen, og begynte langsomt å kysse skrittet hans. Det gikk ikke lang tid før jeg svelget lemmet hans med munnen. Et stort gisp lød fra han. “Hold kjeft!” svarte jeg tilbake. Det var ingen spøk at Jacob var stor. Mye større enn det jeg noensinne hadde hatt før. Jeg hadde alltid fått komplimenter av mine sloppy blowjobs, og dette var ikke noe unntak, ikke at jeg var interessert i å høre hva Jacob hadde å si. Brystvortene mine strittet gjennom blusen, uendelig følsomme. Jeg orket ikke vente lenger: “Du og jeg skal ha sex nå”. Jacob var ikke vond å be, og satte meg ned på doen og skilte beina mine. Med et grynt fylte han meg opp med pikken sin. Den gled inn. Dypt. Langsomt bevegde han seg inni meg, støt etter støt. Han befølte brystene mine med de store, harde hendene sine gjennom blusen. “Ingen som har lært deg hva håndkrem er, nei?” Jeg kjente han bruke meg, grådig i blikket. Han så helt dyrisk ut, med svette dryppende ned fra pannen, underarmene og brystkassa. Musklene dirret. Duften av huden hans var berusende. Det at jeg aldri hadde kommet to ganger på rad før, var ikke lenger sant.

Denne våren gir vi deg sjansen til å tilfredsstille (skrive)lystene dine med en erotisk novelle-konkurranse, der vinneren får et gavekort á 500kr fra kondomeriet.

Jeg så at han nå nærmet seg å komme, så jeg avbrøt seansen for å ta kontroll. “Sett deg ned, fuckboy”, sa jeg idet jeg løftet opp skjørtet og plasserte meg over han for å ri han. Hardt. Hendene hans var som limt til hoftene. Støtene jeg gjorde var som små jordskjelv. Stemmen hans ble mer og mer skjelvende. Hendene hans begynte å bli klamme. Fitta mi dryppet av glede. Jacob stønnet dypt. Et øyeblikk smeltet vi sammen, og han fylte meg opp med sæden sin. Jeg var like tilfreds som jeg var irritert. Blikket til Jacob festet seg ingensteds. De neste 30 sekundene var jeg overbevist om at han ikke var på samme planet engang. Jeg lot den halvfaste pikken gli ut av meg, sammen med mesteparten av det han hadde sprutet i meg. “Dette skal du aldri si noe om til noen”, sa jeg bestemt og dyttet Jacob tilbake ned i det han forsøkte å reise seg. Det var ømt, men godt. En kløe som endelig var borte. Jeg gikk opp igjen til de andre. Ane spurte om det gikk bra, siden jeg hadde vært borte så lenge. «Joda, har aldri gått bedre», forsikret jeg. I bakgrunnen kunne man se at Jacob omsider hadde kravlet opp igjen. Trine spurte om jeg ikke skulle prate med han. “Nei, fuck han”, svarte jeg tilbake. - Anonymfo

Oda Braar Wæge Illustratør

Utvalgte bidrag kommer på trykk gjennom våren, og vinnerbidraget annonseres i siste utgave før sommeren.

Send inn ditt bidrag til tuntreet@samfunnetiaas.no eller lever det i postboks 1211 på posthuset. Innsender forblir anonym med mindre noe annet er ønskelig.

Utgåve 01 Årgang 77 39

TUNTREET

Kaffi i Klubben

Klubben utvidar sitt lokal! Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

Emilie Netskar Fotograf og journalist

Det nye året kom med ei overrasking for dei studentane som opphaldt seg i Klubben for å sosialisere i blokka, nemleg eit nytt rom å studere og drikke kaffien sin i! Rommet, som tidlegare kallast fotballrommet, opna den 14. november 2021, men grunna pandemien er det ikkje alle som har fått med seg det. Etter ein tur i Klubben tidleg i januar, møtte me nokon som nytta seg av rommet. Helene drikk latte og smiler til Live som held handa på sin varme sjokolade. Då dei blir spurd om kvifor dei er i det nye rommet svarar dei at dei har begge vore på utveksling, og vilje møtast igjen etter at begge var komen tilbake til Ås. Helene hadde sett at Klubben var opna, og dermed gjekk turen hit. Når me spurde om kva dei likar med det nye rommet, svarar Helene: «Det er koselegare her no. At ein kan sitje litt for seg sjølv.» Det er ikkje berre dei som nyttar seg av rommet som er oppglødd av den nye forlenginga til Klubben, dei tilsette er òg oppglødd. «Det er heilt genialt», svarar Henrik, som er tilsett i Klubbenkomiteen. 40 Utgåve 01 Årgang 77

Tanken er at rommet skal vere nærmast eit bibliotek, der ein kan jobbe med skole, og har mat og kaffi lett tilgjengeleg. På Studentsamfunnets generalforsamling hausten 2020 kjem det fram at fotballrommet skulle bli til ein lesesal/eit bibliotek for å auke tilbodet av lågterskelaktivitetar på bygget. No er det endeleg tatt i bruk og skal nyttast slik ein ville hausten 2020. Kva er historia til fotballrommet? Fram til våren 2015 blei rommet nytta til å sjå på fotballkamper (derav namnet fotballrommet), og dette var då gjort i regi av fotballkomiteen. Grunna dyre lisensar for å sjå og vise kampane, blei det lagt ned. Fram til no har det berre vorte nytta til nokre filmvisningar, men har ikkje hatt ei lik hensikt som då det var fotballrommet. Det å få ein bruk for rommet har vore oppe på generalforsamling i mange år, i både arbeidsprogram og strategi.

Med nytt rom treng ein òg eit nytt namn. Før kallast rommet fotballrommet, men den tida er forbi, og Henrik kastar ut Lysbrytning som eit potensielt namn. Marte, som òg er tilsett ved Klubben, tykkjer det er bra å ha eit rom der ein kan sitje og lese. No er det gjort tiltak og lagt til rette for ein meir definert bruk enn tidlegare. Det blir spennande å sjå korleis utviklinga blir vidare!

TUNTREET

Fotograf: Natalie Genevieve Bjørneby

Utgåve 01 Årgang 77

TUNTREET

En togodyseé om offentlig forvaltning Bjørnar Djupevik Hagen Skribent

Jøss, jeg er utrolig dyktig til å pakke lett, tenker jeg lystig og selvgodt mens jeg stiger ombord Sørtoget. BAAAM! Bena mine svikter og jeg faller tilbake på perrongen. Omtåket tar jeg telefonen opp av lomma og i mangel på kunnskap og klarhet googler jeg halvrelevante søkeord “Vy ruter HJELP! bagasje nsb rullekoffert”. Jeg glemte bagasjen min på L21-toget. Jeg har gått rundt i Oslo en hel time uten å innse det. Hvis du er heldig kan nok kundesenteret til Entur hjelpe deg, forteller konduktøren meg, bare løp opp mellom spor 8 og 9. Jeg spurter. Stotrer frem at konduktøren sa at jeg muligens kunne få hjelp her. Det var rart, sier en livslei kundestøttearbeider, det kan vi overhodet ikke. Konduktøren din burde visst bedre, vi hjelper ingen her. Men du skal få nummeret til Vy så kan du ordne ting selv. Telefonen besvares av et profesjonelt, Hei, dette er Vys kundesenter. Stemmen forklarer meg at toget jeg tok er offline, så det er ikke mulig å få kontakt med dem. Jeg takker for hjelpen og går mutt ned bakken til Sørtoget. Konduktrørcrewet venter spent på meg, men skjønner åpenbart at jeg ikke fikk hjelp og blir fort opptatt av å prate med hverandre. Jeg mumler en takk-for-hjelpen mens jeg passerer, men tankene mine er på hvordan jeg skal klare meg i Tyskland de neste seks månedene uten tøy. Nudisme var nok mer akseptert før korona, men når klemmer er sett ned på burde en naken kropp piskes som straff. Hadde jeg bare vært gladere i sadomasochisme…

42 Utgåve 01 Årgang 77

Jeg fikk en underlig melding for en times tid siden om at jeg hadde glemt bagasjen min på toget, svarer pappa når jeg forteller at bagasjen min er borte. Kanskje det har noe med bagasjen din å gjøre, foreslår han. Åpenbart tenker jeg at han er et fjols som ikke kan legge sammen to og to, samtidig er jeg stolt over at han ikke ville blitt lurt av en rik prins fra NSB som trenger hjelp til å få pengene sine ut av banken. Men, skulle ønske han var mamma, en kvinnes skarpe dømmekraft hadde skjønt at det var den hjemkommende sønns bagasje som var på avveie. Heldigvis har jeg ikke tid til å bebreide ham, jeg må få det nummeret til konduktøren raskest mulig! Konduktøren, Isak, viser seg å være trønder, og fordommene strømmer på. Eneste trønderen jeg kjenner med det navnet er et fyllesvin og en lystløgner som liker å få bæsj til å henge fast i doskåla. Mot formodning er Isak kjempehyggelig. Han er i Ski nå - på vei mot Moss - og kan godt gi meg baggen når han er tilbake i Oslo. Han beklager og jeg takker for at det dessverre ikke funker. Ikke at jeg er takknemlig for å ha mistet bagasjen, men for at konduktører er så serviceinnstilte og hyggelige, i motsetning til Enturs servicesenter som er en så finurlig utstilling av antiservice at det virker som et kontemporært kunstverk, en satire over frakoblingen mellom bedrift og arbeider. Arbeideren har ingen makt til å hjelpe fordi hen ikke jobber for noen av selskapene hen selger varer for, og heller ingen intensiv til å sette bedriften sin i et godt lys. En ny konduktør entrer vognen, og samtidig denne fortellingen. En blond skjønnhet som åpenbart er på Tinderdate med karen i den andre firergruppen i vognen. En oppsummering av bagasjemysteriet følger, men leseren er allerede klar over alt det viktigste som har skjedd. Konduktørinnen forteller at hun har en konduktørvenninne som kanskje kan hjelpe oss. Jeg

TUNTREET

er umiddelbart interessert av feil årsaker, og deretter klekker vi raskt en plan hvor venninnen møter Isak på perrrongen og gir bagasjen videre til nattoget når det kommer inn. En intens ringerunde på nivå med Wall Street børsmekling senere er alle konduktører informert og jeg kan lene meg tilbake. Meg og tinderdaten får en gratis kopp kakao hver, og kommer i prat. Han er prosjektleder for elektrisitet på oljeplattformer og jeg fyrer meg opp over elektrifiseringen av sokkelen som er den ekleste fremvisningen av grønnvasking som finnes. Lovforslagene til dette er forhandlet frem av oljelobbyister som ønsker at staten skal bruke milliarder på å finansiere en reklamekampanje. Han er enig, og vi er begge glade for å sitte på et tog finansiert av oljepenger. Men et sted vi absolutt ikke enes er om at han er på tinderdate. Konduktøren er kona hans. Med den avsløringen takker jeg for meg og stiger av i Vennesla. Kulda biter, men jeg biter ikke på og holder meg varm mens jeg venter på toget som skal rulle inn tre på natten. Jeg tenker på offentlig forvaltning, hvor mye vanskeligere bagasjeavtalen var å lande fordi Vy og Go-Ahead vanligvis ikke rører hverandres saker. Hvordan privatisering av et grunnleggende

monopolistisk system som jernbane var et mysterium for meg inntil det skjedde. Hvordan ACER-avtalen var et politisk/teknisk/ økonomisk spørsmål jeg hverken forsto eller brydde meg om inntil (strøm)priskrisen satte inn. Hvorfor staten skal finansiere en av verdens dyreste grønnvaskingskampanjer og at staten kanskje ikke er så pålitelig som man skulle ønsket. Kanskje velmente boligavtaler for de som styrer landet vårt var en hyggelig gest for arbeidet de tok på seg, men at vi nå er i nye tider. Tider hvor politiker ikke er et verv, men et yrke. Med topplønner og systemer som skulle være enkle å forholde seg til i fire år av gangen, men som er blitt en gullgruve for de som råtner seg fast i politikken, som mister fatningen ved virkeligheten og kun ser “det store spillet”. Ingen svar kommer til meg før toget uler ut av tåken og blender meg. Jeg rister av meg snøen og knekker av istappene som har vokst de fire siste timene. En nordlending avleverer bagasjen før toget på ny tøffer avgårde. Uansett hvor tvilsom forvaltningen av landet vårt skulle være sitter det uansett dyktige konduktører på togene og gjør det lille ekstra. Men ikke på Entur, de aner jeg ikke hva driver med.

Utgåve 01 Årgang 77 43

TUNTREET

Tun og Ting Ås jazzfestival 2022 Siste helga i januar kom jazzen til Ås. På programmet var blant annet konsert med Karin Krog og The In-between-Times, visning av filmen Cairo Jazzman, og utendørsvisning av kunstverket Tenk på øynene dine som ører. Festivalen og lørdagen ble rundet av med Lorenzo Nardocci Trio med Harriet Müller-Tyl på vokal.

Sofie Bergset Janols Fotojournalist

BUA skal renoveres BUA skal renoveres, og inviterer denne våren til renoveringsdesignkonkurranse. Kick-off og konkurranselansering skjedde 28. januar, og vinnergruppa annonseres i slutten av mars.

Ny UKAlogo Nå nærmer mini-UKA seg og UKA i Ås har fått ny logo

Foto: Hilde Petra Gottschal

44 Utgåve 01 Årgang 77

PRESTEPRAT

NUET Jeg er på nyttårsfest. Det er like før 2021 skal bli til 2022. En kompis av meg plinger i glasset og sier at han vil deklamere et dikt. Jeg gir fra meg et knis og tenker i mitt stille sinn at poesi ikke er helt min greie. Så reiser han seg opp og fremfører følgende dikt på mesterlig vis: Du dag i går, som var en fremtidsdag, en Herrens gang for ikke lenge siden. Jeg ser dig nu: du er i tidens jag tilbakelagt av både mig og tiden! Du dag idag, kan du i farten ta på stedet hvil og holde tiden stanset? Nei nuet nu – er jo om litt et da – et nedlagt stoppested, som bakut danset! Imorgen heter vårt idag – igår, og all vår fremtid heter fortid siden. Men det forklarer, at hvert nu vi når, er selve evigheten midt i tiden. Og alt tilbake og alt frem er skuet fra denne evighetens tinde, nuet. - av Herman Wildenveys Kniset jeg gav fra meg før han startet ble gjort om til tårefylte øyne og et reflekterende sinn. Dette traff meg! Nuet. Det er her vi er. Akkurat nå. Som selve evigheten midt i tiden. Ingen av oss kan stanse tiden. Ingen av oss kan endre det som skjedde i går. Og ingen av oss har godt av å uroe oss for mye for morgendagen. Som Jesus sa i sin Bergprekenen for over to tusen år siden; «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matteusevangeliet kapittel 6) Det er like sant i dag. Og jeg tror at vi mennesker har godt av å høre disse ordene gang på gang. Alt som skjedde i går har allerede skjedd. Og selv om eksamen – eller hva enn du bekymrer deg for – kommer der fremme, så kan bekymringene du har akkurat nå ikke gjøre noe med det. Livet er nå. Lev det så godt du kan. Akkurat nå. Trengte du denne påminnelsen? Jeg gjorde det. Trenger du noen å snakke med? Jeg er her. Ta gjerne kontakt! - Ingrid, studentprest

Ingrid U. Øygard er ledende studentprest ved NMBU og Sigurd A. Bakke fungerer som tilgjengelig studentprest ved behov. Studentpresten har kontor i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentprestene er tilgjengelig hvis du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Ingrid har kontortid fast på torsdager 9-14, men er også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler gjøres med Ingrid: io484@kirken.no , 95919318 eller Sigurd: sigurd.a.bakke@nmbu.no , 99015790

Utgåve 01 Årgang 77 45

SPALTER

Kontorfløya Nytt år, fortsatt korona. Selv om året har begynt litt trått så ligger ikke Studentsamfunnet i Ås på latsiden. MiniUKA nærmer seg med stormskritt og om en og en halv måned smeller miniUKA igang! Vi gleder oss veldig til å vise dere alle hva vi har jobbet med den siste tiden, og vi tror dette kommer til å bli kjempegøy! Ellers har UKA i Ås blitt fornyet i form av ny logo og ny designprofil, noe mange av dere kanskje har lagt merke til! Vi er veldig stolte av vår nye drakt, og det håper vi Thorvald og Tora er også! Den 9. Februar blir det miniUKEslipp hvor program og artister slippes! Det blir kanskje noen konkurranser også, så følg med! NU jobber iherdig med å planlegge Næringslivsdagen 16. februar. Det er nå fastsatt at karrieremessen vil foregå digitalt, men vi er ikke i tvil om at det kommer til

å bli utrolig bra likevel! Dersom du er på utkikk etter jobb, sommerjobb, internship, mastersamarbeid eller ønsker å komme i kontakt med bedrifter må du sørge for å melde deg på! Siden Næringslivsdagen foregår digitalt vil det være enkelt snakke med bedrifter via chat eller videointervjuer. Vi i Næringslivsutvalget gleder oss masse til å se dere alle sammen! Samfunnet har kjent på byrden av korona situasjonen gjennom januar. Til tross for dette har komitesjefer og medlemmer lagt inn en utrolig innsats for å gi Thorvald og Tora et godt tilbud gjennom hele januar. Klubben har vært åpen hele blokken og i mangel på festkvelder har den hatt kveldsåpent til 23:30 onsdager og fredager. Det har også blitt avholdt tirsdagspåfyll, quiz og andre arrangementer i løpet av årets første måned. Vi gleder oss til årets første festkveld, semesterkickoff med 06 Boys

lørdag 05.02 og håper på at vi kan snart kan returnere til en normal drift igjen.

Jørgen Bonden UKEsjef for UKA i Ås 2022

Nora Hjelme Leder av Næringslivsutvalget ved NMBU

Hedda Mejlænder-Larsen Leder av Samfunnet i Ås

Student- ting

2022 har allerede ankommet og vårsemesteret er i gang. Vi nærmer oss lysere tider. Ikke bare fordi solen går ned i rett retning, men også fordi universitetene tilrettelegger for mer fysisk undervisning. Å tilby mer fysisk undervisning er nødvendig og viktig når studentene går inn i deres tredje studieår berørt av covid. Pandemien er enda hadde en valgdeltakelse på 18,6%, et høyt tall om en sammenligner ikke over, men nå blir det mer aktivitet på campus! med andre høyskoler og universitet. Likevel er ambisjonene våre høyere og vi håper på en høyere valgdeltakelse til våren, da vi skal Året fikk en brå start da Omikron kom på banen. Mange av oss velge de kvinnelige representantene og et nytt Arbeidsutvalg for hadde håpet å se lyset i enden av pandemitunellen i 2021. Dessuten Studentdemokratiet. ble studentene utsatt for tiltak, budsjettkutt og høye strømpriser, men studentlederne jobber sammen for å la det bli hørt hvor viktig Vi vil også se nye internasjonale studenter ankomme denne våren, det er for oss å få langsiktige og robuste ordninger for å håndtere og en internasjonal fadderuke har blitt planlagt. Arrangementene er den krisen vi studenter er i. Det er viktig at vi uttrykker meningene ikke planlagt å skulle ta plass over én uke, men heller være spredd våre klart og tydelig til staten, som vil gi mer støtte til studentene. gjennom måneden. Vi gleder oss til å se nye studenter og gi dem en Vi har arbeidet hardt for å skaffe ekstra pengestøtte fra Stortinget som Samskipnaden og universitetet kan bruke for å styrke studentvelferden. Vi har også sendt inn høringsinnspill til kommuneplanen som skal fastsette rammeverket for samfunnets fremtidsutvikling for de neste 12 årene. Vi snakket om hvor viktig det er å samle lokalsamfunnene, akademia, og regionale forretninger for å realisere Ås kommunes «Miljø, mangfold og muligheter»visjon, i tillegg til den større agendaen av FNs bærekraftsmål. Sist semester gikk studentvalget smertefritt, og vi hadde mange gode mannlige kandidater, både til universitetstyret og fakultetsstyret. Vi 46 Utgåve XX Årgang 75

varm velkomst!

Vi (AU) har jobbet fra kontoret og du kan kontakte oss om du har spørsmål, feedback eller problem, og vi vil hjelpe deg så godt vi kan. Sjekk ut facebook- og instagram-sidene våre for å holde deg oppdatert om hva vi holder på med og for informasjon om stillingsutlysninger og midler. Det er for eksempel mulig å søke om velferdsmidler, der siste frist er den 10. februar. Mer informasjon finner du på hjemmesiden vår: www.studentdemokratiet.no.

LESERINNLEGG

Driftende komiteer 101 / SAMF322 Heisann! Nå innfører Studentsamfunnet i Ås noe helt nytt. Nemlig driftende komiteer! Du lurer kanskje på hva dette er? Vi prøver nå å gi dere en innføring om hva det er, nytten rundt det og hva det vil si å være i en driftende komite! Driftende komiteer er et prosjekt som jobbes med på tvers av organene ved Studentsamfunnet i Ås, altså Samfunnet i Ås, UKA i Ås, Næringslivsutvalget ved NMBU (NU) og Tuntreet. Prosjektet ble oppstartet etter at Pluto 6 kommisjonen ble vedtatt på Studentsamfunnets Generalforsamling våren 2020. Kommisjonen hadde i oppgave å se på muligheter for effektivisering av organisasjonsstrukturen ved Studentsamfunnet. De kom til konklusjonen at det var flere stillinger og verv som hadde identiske arbeidsoppgaver i de ulike organene og at det var fordelaktig å foreta en sammenslåing. I første omgang var fokuset på regnskap og sponsor. Sponsorteamet til UKA i Ås ble flyttet under Sponsoransvarlig til NU og fikk ansvar for å finne sponsorer til hele organisasjonen. Regnskapsførerene til Samfunnet og UKA har blitt slått sammen til et større team som fører regnskap for alle organene. I etterkant av dette begynte ballen å rulle og prosessen for å kartlegge behov og muligheter for driftende komiteer ble gjennomført i løpet av 2021. Per dags dato har det blitt funnet mulighet for rundt 11 driftende komiteer og komitesjefer. Dette innebærer blant annet komiteer og komitesjefer som driver med festavvikling som ordensvern og inngang og mer administrative stillinger som IT, linticket og klimaregnskap. Fordelene med denne prosessen er at vi får komiteer og komiteesjefer med større kunnskapsgrunnlag og lengre erfaring, som kan deles mellom organene. Slik at spesielt UKA i Ås slipper å starte fra bunnen på alle fronter ved starten av nytt UKEprosjekt. Det kan gi større forutsigbarhet og bedre rammevilkår for å kunne lykkes, slik at vi heller kan bruke tid på å utvikle og forbedre oss.

Har du et leserinnle gg? Send det inn til oss på

For de som nå har blitt driftende komiteer vil det også by på bedre goder og muligheter. Er du for eksempel i en komité som ordensvern, vil du nå bli ansett som et komitemedlem hos Samfunnet og en funksjonær for UKA i Ås. Du vil få de samme godene som funksjonærer og komitemedlemmer. Du vil også jobbe færre timer totalt enn om du hadde vært i komite og funksjonær separat. Dette betyr at du har muligheten til å delta på flere festkvelder som gjest i UKEhalvåret. Dette er et spennende prosjekt som vi gleder oss veldig til å se utvikle seg i tiden fremover. Entusiastisk hilsen Hedda Mejlænder-Larsen leder av Samfunnet i Ås Jørgen Bonden UKEsjef for UKA i Ås

tuntreet@samfunnetia

as.no

Utgåve 01 Årgang 77 47

SPILSIDER

SPILLSIDENE

Tilde Milia Skåtun Spillsideansvarlig

NONOGRAM Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute. Rutene med kryss kan ikke være skraverte. Til slutt vil det bli et bilde!

SUDOKU

5 5

4 4

4 1 3

2 7

48 Utgåve 01 09 Årgang Årgang 77 75

7 9

4 3

5 7

3 9

1 5

SPILLSIDER

VÆR MED PÅ SPILLSIDENES REBUS! Dette halvåret vil hvert kryssord inneholde en gullrute. Bokstaven i denne ruta er en del av et ord på fem bokstaver. Klarer du å pusle sammen ordet? Send oss en mail på tuntreet@ samfunnetiaas.no, og vær med i trekningen av et flaxlodd!

IKKE PÅ

SPLITTES STENGSEL

RIER

ANNO DOMINI

PRESANGER

STJELE

KLOKKESLETT

GENERALFORSAMLING

FRA KORN

ORDNE SENGEN

PASSER SAUER

BERGDEL

FUGLEBO

DYREMATEN

SVAR INTELLIGENT

IKKE JUNIOR

TERGE

SVIR

HYLE KNA

BØRSTE

SJEF

SKOGENS KONGE

SPISE

KAN

JØDISK LAND NEDBØRET

STA DYR

OSS TEATER

SLAPP

SLUTT

TITTEL

TALL

POCAHONTAS-

MEIERIPRODUKT

SNU

I TILLEGG

HALTE KLAGE

27.NOV-24. DES

EKORNMAT

SELVOPPTATT

FORBI FORBRUKSDATO

FOR ALLTID

LAGE OST

SKOGSPLANTE

STRØM BLØTDYR

SPISER NØTTER

FÔR

LEKEKLOSSER

SJEL

SVØMMENDE PATTEDYR

GRIPER

MED FYRVERKERI

TALL

HYGGE

FALSKT

RUSSISK KEISER

SOLGUD

MYTEN

ANTA

URJOTNEN

TIL Å SOVE PÅ

BRITNEY

SNOR

JEG

PLASS

TENT

LITE DYR

FUGLEMAT

SVAR

LEGITIMASJON

ANE

KVINNE SVANS

FOTDEL

TALL

INTIMIDERE

SØLV

FORANDRET

Fasit i neste utgave Utgåve 01 Årgang 77 49

FORENINGSPRAT

Foreningsprat Nytt år, nye moglegheiter! Her kjem ein liten quiz: 1. Er du lei av å ikkje få eksamen på nynorsk, sjølv om du har krav på det? 2. Er du lei av å bli ignorert når du foreslår å skrive semesteroppgåva til gruppa på nynorsk? 3. Er du lei av å måtte forsvare kvifor du vel å skrive nynorsk? Om JA på spørsmåla - bli med i Ås studentmållag! Vi arbeider for at nynorskstudentar på NMBU skal få møte språket sitt på eksamen og i informasjon frå NMBU. I tillegg møtest vi til sosiale samankomstar som brettspelkveldar, konsertar og teaterframsyningar. Torsdag 3. februar blir det årsmøte! Du kan lese meir om oss, årsmøtet og norsk målungdom på www.malungdom. no og www.facebook.com/asstudentmallag. Sjåast!

Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! Rød Farge. Varm. Energisk. Fare samt Trusler. Kjærlighed samt Energi. Vilje, Kraft samt Mot. Rolig samt behersket. Aggresjon samt sinde? En Farge med mange Betydninger. Symbol! En vakker Farge. Sterk samt betydningsfull. Lidenskapelig. Elegant. Meget Qlturell samt Xklusiv. Farlig? STOPP! Det kan være Farlig. Det tryggeste er at stoppe. Ikke fortsett. Du stanset ei! Eventyrlysten? Nysgjerrig? Vaagal? Hva lurer rundt neste Sving? Findes det Svar? Skaal for at Bliv kjent med Kattene finder Sted i Februar! Qlturell Hilsen FFD Astrid, Skriver Celina samt $paregris Ingrid-Juliane

50 Utgåve 01 Årgang 77

Nytt år, ingen nye muligheter Selv om vi desperat leter Omikron sørger for at alt er vanskeligere enn før Mer smitte, men færre dør Nok en digital januarblokk gjennomført Det gjør det vanskelig å få seg en flørt Vi håper samfunnet åpner snart Fordi da blir det lettere har vi erfart Vi oppfordrer alle til å bli NK eller funkis under UKA 2022 Send inn en søknad skrevet i blod Norges lengste studentfestival arrangerer ikke seg selv Frivillighet er det som gjør den så spesiell Men før det skal miniUKA arrangeres Og da må smitten reduseres Tredje dose bør prioriteres Så ikke resten av det greske alfabetet introduseres I mellomtiden kan man ta seg en skøytetur på Årungisen Det er hvert fall godkjent av polisen Forfatterfrøken

SPILLSIDEFASIT TT10

FORENINGSPRAT

Bråstart etter nyttårsfeiringen Logg på Opptak snart, bli med på infovors først Koneklubben lokker - Samfunnet åpner? Kom kom Fest og moro, nachbule har vi jo! Alle studiner - ny eller rutinert God tid for foreningsliv Koneklubben Freidig

Foreningsprat TT01 - Collegium Alfa Et nytt år er i gang, med alle sine nyttårsforsetter som følges og brytes. Snart kan vi vinke koronaen farvel og igjen nyte en tequila eller fem. Vi har likevel ingen planer om å ligge på latsiden dette året heller. I år er det nemlig 100 år siden Astri Frisak ble første kvinnelige formann på Studentsamfunnet i Ås. Siden det har vi heldigvis sett flere kvinnelige formenn, UKEsjefer, ledere og rektorer. Samtidig vet vi at representasjonen ikke er like god andre steder. Vi mener at kvinner (og menn og ikkebinære) bør løfte andre kvinner opp og frem, og gleder oss til å fortsette mewd det også i året som kommer. Høres dette ut som noe for deg, kombinert med litt fest, moro og jentestemning? Kom på speed dating med oss da vel!

Hei ho - året er 2022. Semesteret snegler seg i gang, og korona sprer seg som parasitter på vårbeitet. Vi håper ikke at “omikron” hindrer oss fra å “delta” på alle artighetene som skjer dette semesteret (hehe). Vi i DÅs ser meget frem til semesterstart(fest), miniUKA og ikke minst FÅRestilling 1 april - dette er ikke aprilsnarr, vi skal faktisk ha show. I sammenheng med FÅRestillingen håper vi på stort oppmøte fra folk og (små) fe, fordi vi har virkelig trua på at dette blir et heidundranes danseshow. Ha en super semesterstart alle flotte studenter. Vi brekes!

Vi gleder oss å se hva 2022 bringer!

LØSNINGSORD: LYKKE TIL PÅ EKSAMEN

Utgåve 01 Årgang 77

Har du hørt at... S til S Har du litt dysleksi? Spør for en venn Hvorfor har Graskurs 0,5 blitt til 1,5? Ikke at det ble noe av uansett da Forsatt frisk student Blir alle smitta nå eller? Student uten Douchebag Kan man egentlig gå i offentligheten om man ikke har Douchebag? Eller om man ikke har midtskill som mann? Eller om man ikke har høye, svarte boots som dame? Hvorfor skal egentlig alle se så like ut? Ikke rart det er vanskelig å skille seg ut i jobbsøkerprosesser si ;) Student med sideskill Hvor er det alle ser sånn ut? Student med vømmølsekk Hva er en Douchebag? Student uten Douchebag Den sekken alle har, med unntak av Rævnepjokker UKEpatriot Har du hørt at UKA i Ås søker funksjonærer!?!!?!?!?!? 10:00 24.01.2022 Da bytter vi forsidebilde! Nei, hva er UKA i Ås? Tostinator Kvifor er ikkje odelskatalogen 2021 på nett!?! Far Ligger her ;) https://issuu.com/tuntreet/docs/odelskatalog_2021_ nett anonym-matte-student Har noen plass til en til i en av hjemme-eksamen gruppene sine? Hysj-hysj! Casual “Jeg vil ikke at noen skal se på meg og tro at jeg kan matte”

#tuntreet