Tuntreet 2. utgave 2018

Tuntreet

NR. 26 \\ 7. 1.september 2017 NR. mars 2018

TuntreetÅrgang Årgang73 72 Tuntreet

GRANSKING TT Tabu: Alkohol Valentines day

INTERVJU

Markus Kværner Kino-sjefen

REVY

Collegium Alfa Utgåve 02 st.1902 Årgang 73 Hankattforeningen

1

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

27.01 17.02 10.03 07.04 28.04

08.02 01.03 22.03 19.04 10.05

Redaksjonen

Ansvarleg redaktør Margit Fausko Journalistredaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistar Veslemøy Waage Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Mathilde Moe Strand Jardar Lindaas Bringedal Astrid Fuglseth Rasmussen Yngvild Darbo Rhia Aden Layoutansvarleg Ingvill Eidesen Layout Malin Sandven Runa Gjerland Anne Tove Græsdal Våge Hedvig Skaflem Fotoansvarleg Sara Bagheri Fotografar Merete Guldhav Øyvind Nyheim Sunniva Buvarp Schmitz Inga Elen Årvoll Eidsvik Sigrid Knag Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Karina Eileen Finn Magnus Dybdahl Oversettingsansvarlig Hanna Sahlstrøm Oversetting Alicia Earnest Maren Oftebro Rebekka Bedringås Jordeple Kristian Haraldsen Nina Rosita Hansen Nett-distribusjon Halvor Ekeland Annonse/distribusjon Deg???

Tuntreet, Organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Runa Gjerland Midtside: Bendik Hassel Bakside: Bendik Hassel

lg

hæ Spy og svælg, god

INNHALD s. 6

Klar for rock?

s. 18

TT Tabu: Alkoholvaner

s. 22

Valentindagen på Ås

s. 30

To Brune: Markus Kværner

s. 38

Bli kjend med kinosjefen i Ås

s. 44

‘

Kontroversiell valgnemnd

Stemningsgaranti med sillikon i tatti Astrid Fuglseth Rasmussen Journalist

Med godlynt ørstadialekt, fengende melodier og sangtekster som klistrer seg fast på hjernebarken, lurer godstemningen seg fram selv blant dem som ikke regner ”party-country” som favoritten på musikkhylla. Vassendgutane smalt i gang semesteret og gjorde seg fortjent til tittelen som stemningsgarantist under semesterkickoff.

Jeg møter Vassendgutane rett før de skal gå på scenen i Aud. Max. De har akkurat kommet fram etter en ti timer lang busstur fra Sunnmøre, men virker ikke videre slitne av den grunn. Skinnjakkefaktoren er høy, cowboyhattene er på og de kjappe replikkene sitter løst blant de syv bandmedlemmene og crewet deres som er stablet inn i sofagruppen. ”Det er flott å være tilbake på Ås”, sier Sindre Aam som svar på åpningsspørsmålet mitt. Det er tre år siden de var her sist, og de gleder seg til å spille for et fullsatt Aud. Max. ”Det blir jo ofte hæla i taket blant 4

Utgåve 02 Årgang 73

Sigrid Knag Fotograf

dere unge” legger Ernst Olav Bjune til og nevner at Vassendgutane generelt er glade i et publikum som verdsetter rølp og galskap – ”innen rimelighetens grenser selvfølgelig”.

Sindre og Ernst Olav startet Vassendgutane sammen med Rune Brautaset og Arthur Johan Bjørdal for 22 år siden. Resten av bandet har blitt byttet ut litt underveis, og sammen kan de skryte av en 20 år sammenhengende turnékarriere som et av Norges mest populære liveband. På spørsmål om hva de tror er grunnen til at musikken slår slik an her i studentmassen på Ås, trekker Arthur først litt på det. ”Det er nok det at tekstene har en humor og ironi som alle kan kjenne seg igjen i”, mener han.

Sindre skyter inn: ”Det er veldig kjekt at så mange unge faktisk kan tekstene og synger med. Det viser at musikken er aktuell på tvers av generasjoner”.

Appelerer til alles bygdekarakter Det er nettopp de originale tekstene som har blitt varemerket til Vassendgutane.

Arthur forteller at han henter inspirasjon i

hverdagen, og skriver om situasjoner som hele bygde-Norge har et forhold til. Han nevner tekster i fleng: ”Nachspel”, ”Hytta Mi” og ”Ho va so fine”. På spørsmål om hva som er historien bak ”Silikon i Tatti”, vedgår Arthur at den handler om søstrene hans da de reiste til Oslo for å ta silikon for snart tjue år siden. ”Det var veldig in i den tida vet du” legger Arthur til, ”så da de fikk igjen på skatti, var det ikkje nåke å tenke på”.

Jeg spør om hvem som er inspirasjonen til ”Hei Reidar” og Arthur forklarer litt kryptisk at alle bygder har sine karakter og originaler, og at disse gjør seg godt som sangmateriale siden de fleste kjenner noen de kan relatere det til. ”Det er nok kanskje også litt høyere tetthet av originaler i Ørsta enn andre steder”, legger Ernst Olav til med glimt i øyet. Sindre hiver seg på til unison latter rundt bordet: ”Rune er jo nettopp en sånn, det var derfor Ungkar med dobbelseng slo så godt an”.

Ruben Rygh - Fotokomitéen

Tuntreet

Tuntreet

Turnerende travere Vassendgutane er et av Norges mest turnerende band. I stedet for en intensiv månedsturne som de fleste andre band har, reiser de 12 mann rundt i buss hver helg for å spille. Det blir en kjapp diskusjon om hvor mange jobber de har i løpet av året, og lander på ”Mellom 70-80”. ”82!” skyter Kim Erik Lillestøl inn. ”Det høres gøy ut?”, spør jeg. Arthur smiler lurt. Det er ingen hemvmelighet at Vassendgutane liker turnelivet. Men noen kjipe momenter er det jo. Arthur ler: ”En reiser med buss mange timer i døgnet sant, og det er bare lov å pisse på do. Da blir det litt krise om en har dårlig mage. Det kan stoppe neste jobb altså”.

Ruben Rygh - Fotokomitéen

Høy swingfaktor Med det kommer beskjeden om at Vassendgutane snart skal på scenen. Jeg sier takk for meg og før jeg rekker å komme meg ut i Aud. Max. har det allerede braket løs. Nå følger to timer som holder det de lover i forhold til stemning og gamle slagere. ”Granada”, ”Hjortejakt”, ”Milf og Pils” og ”Ronny Ponny” severes på løpende bånd. Mot slutten kommer bandets nyeste turnegjest. Farmen-Kristian slår til med ”400 saudehaud” og tilfører konserten en friskt tilskudd som jeg liker godt. Det kan nevnes at Farmen-Kristian er fire ganger Norgesmester i melking og er en rakker til å synge Sundmørsk - til tross for at han er fra Nord-Norge. Hvis du nå skulle ha lurt på det.

Det skal innrømmes at undertegnede var for opptatt med å swinge, og ellers navigere seg helskinnet rundt mølja med dansende foran scenen til å høre så godt etter på selve musikken. Men hei, nå var vel det også litt av poenget.

Utgåve 02 Årgang 73

5

Tuntreet

Klare for rocken

Kaja Mie Botnen Journalist

Øyvind Nyheim Fotograf

7. mars er det nok en gang Rockebodega på Samfunnet, og fire dyktige band ligger i hardtrening for å imponere fra scenen.

Tuntreet snek seg med på øvingene og fikk høre hva de har å by på.

Navn: Manoli Bergan - vokal, Ole Jørgen Halle – trommer, Nikita Fonarev - bass

Killed By A Girl «Skal vi spille den der... som går litt sånn…?»

Tre menn fyller fem instrumenters plass og hamrer ut tung, blank rock. Etter at vokalisten visstnok bailet de to andre ut fra rehab og mentalsykehus, smir de mystisk musikk sammen. Noen vil kalle det alternativ rock med innslag av progrock, selv definerer de det som identitetskrise. De driter i gitaren og kjører bass, vokal og trommer, noe de absolutt lykkes med.

Vokalisten synger med klar stemme gjennom ville bassriff og heavy tromming. Tungt inspirert av Muse og Justin Bieber lager de et godt dressert musikalsk teater uten å overdrive, og uten å miste rockens skitne kjerne.

6

Utgåve 02 Årgang 73

Clay Gouin - bass, Ole Jørgen Halle - trommer, Eivind Handegard - vokal, Lars Christian Angell - gitar, Stian Rostad - gitar

Nabla Hatt «Inspirasjon? Tja, Lamb of God, Metallica, litt Gojira, litt Slipknot, Kreator, Markus og Martinius, Opeth og MATH111.»

Trege, tunge rytmer bytter til raske, hardtslående. Gitarsoloer med en nesten orientalsk vri slår seg fram gjennom trash-rytmer og tar oss med over i rolige melodier fanget midt inni all metallen. Det her er groove metal, med noen andre innslag fra heavy-sjangeren.

Vokalisten brøler gutturalt det ene øyeblikket, så synger han med sterke følelser eller holder monologer i det neste. Det er intenst, teatralsk og dramatisk. Ikke metalfan? Fortvil ikke – disse gutta har glimt i øyet og energi, og bringer sjangeren nærmere og gjør deg bedre kjent med den.

Satans Fiskegrateng «Kan vi ikke bare Airbourne rett inn i Motörhead da?»

Velkjente coverlåter serveres på løpende bånd på øving, både barske og morsomme.

Repertoaret spenner seg fra balls-to-thewall-stemning til feel good-publikumsfavoritter, og det er hardrock-sjangeren som gjelder. Låter fra Motörhead og Rage er favoritter på øving, og de spilles ut med perfeksjon, men med litt personlig krydder. Vokalisten har grus i stemmen og trommene tar seg friheter, så de velkjente låtene får en litt ny vri. Her er sanger vi kjenner og elsker å brøle med til.

Amund Filseth – gitar, Raoul Hoekman – vokal, Harald Rieber – gitar, Daniel Lohmann – bass, Peter Langdalen – trommer.

Utgave 02 Årgang 73 7

Tuntreet

Nikita Fonarev – trommer, Johannes Barstad – bass, Malin Berglund – vokal, Marius Kristiansen - gitar, Peder Persen Fostvedt – keys.

The Lunar Walk «Jess, Marius starter showet som vanlig.»

Et lappeteppe av nye og gamle artister har begynt på en reise sammen, mot egenprodusert musikk og kanskje en utgivelse.

Foreløpig står de på det tyrkiske teppet på bandrommet og koser seg med sanger fra soul-, blues- og popverdenen. De har allerede etter to øvinger sammen en egen vri på sangene, med romslige trommer og tilbakelente bluessoloer. Sammen med funky keys, groovy bass og en stemme med stort spenn, lager de lun, varm musikk som gir deg lyst til å holde rundt en du kjenner og bare smile.

8

Utgåve 02 Årgang 73

Tuntreet

Margit Fausko Journalist

Frysningar på intimkonsert

Gunnar S. Haarr Fotograf

Måndag 19. mars vart Café Klubbens stolrekker og nyinstallerte sofasalongar fylt til randen av eit spent og storøygd publikum, med og utan strikketøy. Dette skulle vise seg å bli kvelden då humorklumpen av ein nybakt gladdirigent i Sangkoret Noe Ganske Annet losa oss gjennom et musikalsk rabalder av upåklagelige harmoniar, samt ei reise i sin indre kaldsveitting og sitt nevrotiske kjenslespekter i forbinding med sin eigen konsertdebut. ”Dans, dans og drikk (tjohei), for ung er ennå dagen.” Den lystige kjenningsmelodien til button-koret i blått og grønt fyller rommet så det ljomar til Anton Hjeltnes, før han brått blir stoppa. ”Nå er det eg som er dirigent her!” lyd den rungande røysta til Hans Christian Egeland, som entrar dirigentposisjonen ikledd NGA-klede og ein skummel blomsterkrans. ”... Og smiling og dansing er ikkje slik me heldt på med i NGA. Nå skal me synge.”

Koret trekk korpusten sin og syng sorgfult og vakkert med ein nitrist tekst i melodien til Begjær. Dirigenten punkterer til slutt den magiske humorstemninga med å flire bort det heile og seie at ”Eigentleg så er me morosame, altså.”

Ein otomatone med hovud som ein tilbakeståande fisk (sært instrument, Red.Anm.) gir koret sine nye tonar, og NGA syng ein tekstlaus song og ei nydelig svensk drikkevise med uforståeleg tekst, der klokkene av nokon sopranar får syne seg på sitt nydeligaste. Tenoren med propellhatt showar meir enn nokon, og trollbind heile forsamlinga med valdsam gestikulering. Dei tre nykomlingane blir teke opp til vift ein liten tur, smiler fint og syner den eine songen dei har lært seg.

Plutselig slår dei Gode Gamle Dager inn, og her når konseptet stakato nye høgder, når halve publikum syng med og heile NGA syng med så kraftige lunger som berre NGA klarar – både taket reiser seg og golvet trampast ned på éin gong. Bravo!

Vidare rir koristane catchy og syngande på lufthestar i stilig, middelaldersk takttramp. På eit tidspunkt dempar dei volumet på songen sin, og ironisk nok var dette tidspunktet det var enklast å høyre teksten på gjennom heile konserten.

Movesa på Viva La Vida er skikkeleg, skikkeleg synkrone.

Og dødssimple (éin banal bevegelse per takt). Stileg eller ikkje – samstemtheita er nydeleg. På Beatles-medleyen får både basserekka vist sin intense, potensielle djupe, og tenoren får vist slåande volum og mimikk. Kveldens rockar blir eldstemann i koret, med ein rå solo.

Det riv i hjertet og klink i augekroken på NGAs kanskje aller beste korarrangement det siste året – Riv i hjertet av Martin Justad. Etter jubel og applaus avsluttar NGA med Ed Sheerans The Parting Glass.

Alt vi gjør er å stå i ro Er litt kjedli’, men det gjøkke no Når vi får stå i ro Er vi go’

Utgåve 02 Årgang 73

9

Tuntreet

UKE- og NU-styret pusser opp kontora sine.

KS-kontoret er meir rotete enn pĂĽ lenge.

Foto: Oscar Mork 10 Utgave 0 Ă…rgang 73

Lesarinnlegg

Ingen nazister i Ås!

Av: Frøya Torvik

I slutten av januar hørte jeg på de første episodene av podcasten Hele historien når jeg skulle vandre fra sted til sted i Ås. Episodene handla om Benjamin Hermansen som ble drept 26.januar 2001. 15-åringen ble angrepet og knivstukket av nynazister på Holmlia i Oslo. Drapet ble internasjonalt kjent og fordømt. Norge samla seg mot nazisme, og det nynazistiske miljøet i Oslo brøt sammen. Men den siste tida har høyreekstremistene vært i oppsving i hele Norden. Og nazistiske promoplakater skal ikke henge i Ås!

13.februar tok jeg toget til Ås fra Oslo på kvelden. Det var gått omtrent to uker siden sist jeg hørte på podcasten på Benjamin Hermansen, men likevel skulle hjemveien gi meg en dårlig følelse.

Jeg hadde møtt en kompis på toget og vi slo følge fra stasjonen. Vi sa farvel ved busstoppet utenfor universitetet.

Jeg gikk inn i busskuret for å vente på bussen. Og det var da jeg fikk øye på plakatene som hang der. Jeg begynte momentant å rive de ned. Med skjelvende hender kasta jeg de tre nazist-plakatene fra Den nordiske motstandsbevegelsen. Jeg kjente det koke inne i meg, hjertet banka hardt av frykt og sinne. Samtidig begynte jeg febrilsk å lete etter klistremerkene i sekken: «Hele Oslo hater nazister». Jeg hang opp to stykker, før jeg så at bussen nærma seg.

Den nazistiske organisasjonen har markert seg sterkere den siste tiden. Både i Norge og andre nordiske land har de hatt demonstrasjoner, som har blitt møtt med sterke motdemonstrasjoner. Den nordiske motstandsbevegelsen tror på en superior ariske rase. De sprer hat og promoterer vold mot andre folkegrupper, homofile, benekter holocaust og hedrer Hitler. De står bak alvorlige voldshandlinger og drap i Skandinavia, og over halvparten av medlemmene i Norge er straffedømte*.

Podcasten om drapet på Benjamin Hermansen ga meg kalde skjelvinger nedover ryggen, tårer i øynene og jeg kom alltid hjem med en uggen følelse. Det rasistisk motiverte drapet er en historie som ikke skal glemmes. Og derfor må vi reagere når nazister har hengt opp plakater i busskuret vårt, markerer seg hyppigere og det høyreekstreme miljøet vokser. Det gir meg frysninger i hele kroppen og det gjør meg forbanna.

Jeg anbefaler på det sterkeste podcasten Hele Historien på NRK, der de tre første episodene handler om drapet på Benjamin Hermansen.

Hør på podcasten, bli sint og bruk sinnet til å handle; Ås og NMBU må stå sammen mot nazisme! Ingen nazister i våre gater!

* https://www.nrk.no/dokumentar/xl/na-marsjerer-de-i-gatene-igjen-1.13394305 Utgåve 02 Årgang 73 11

Tuntreet Bioteknologi er i vinden som aldri før, og i ly av Bioteknologidagen tar Tuntreet en varetelling for året som gikk og hvordan det går.

Med livet i pipetten Kaja Mie Botnen Journalist

Dette skjedde i forrige episode (2017):

Ved bruk av epigenetiske faktorer klonet kinesiske forskere fram to makake-aper, og med dette brøt de barrieren for kloning av aper for første gang. Beaglevalpen LongLong ble født med sykdommen åreforkalkning.

LongLong ble klonet fra Apple, som i sin tur var blitt genredigert ved hjelp av CRISPR til å ha sykdommen. En kunstig livmor ble funnet opp, og har blitt testet ut på lam – med suksess. Den første genredigerte laksen ble lagt for salg i kanadiske butikker.

Laksen når markedsvekt på omlag halve

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

tiden av villtypen. CRISPR- teknikken ble prøvd ut på menneskeembryoer og i voksne.

Norge la ned forbud mot en GMO-mais på bakgrunn av etikk. Debatten om åpning for eggdonasjon begynte å rase. Helse- og omsorgsdepartmentet vil åpne for varig lagring av nyfødtscreeningen. Dette er bare noen av de viktigeste høydepunktene.

På kanten av fremtiden Bioteknologi er et vidt begrep, og det er en mektig oppgave å ta for seg det faglige og etiske omfanget av bioteknologi i dag.

Genteknologiloven Per i dag blir alle saker behandlet etter fem prinsipper; miljø, helse, bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Alle saker blir behandlet etter krav i genteknologiloven (www.lovdata.no). Flertallet ønsker en nivåinndeling. Tabellen viser et eksempel på dette Nivå 0 Midlertidige og samtidige ikke-arvelige endringer Nivå 1 Endringer som også finnes eller kan oppstå naturlig, eller som kan oppnås med konvensjonelle metoder

Meldeplikt med krav om tilbakemelding

Nivå 2 Andre genetiske endringer innen arter

Forenklede krav til konsekvensutredning Nivå 3

Genetiske endringer som krysser artsbarrierer eller involverer syntetiske (ikke naturlig forekommende) DNA-sekvenser.

Dagens krav om konsekvensutredning

Nivå 1-3 omhandler GMO og for disse er det krav om bidrag til bærekraft, samfunnsnytte og etikk. I dag er noen metoder der man kan gå inn og endre på gener ikke definert som genteknologi (stråling, kjemisk endring). Med en nivådeling mener flertallet at dette kan reguleres som genteknologi.

12 Utgåve 02 Årgang 73

Innenfor denne paraplyen kommer det en rekke ord som høres ut som at de kommer fra en film om fremtiden, og det omhandler alt fra medisin til mat. Bioteknologi har eksistert i århundrer, men med nytt navn og gjennombrudd spesielt innen genredigering, er det i vinden som aldri før – på godt og vondt. Plutselig våknet vi til en verden der man luker ut uønskede gener, donerer eggceller, gror organer i andre dyr, oppretter biblioteker med bioinformasjon om individer for å nevne noen.

Ordforklaringer CRISPR - Clustered regularly interspaced short palindromic repeats, gjør det mulig å gjøre målrette endringer i DNA. Genredigering – å gjøre endringer i DNA. Genterapi - overføring av genetisk materiale til menneskeceller for å behandle sykdom eller å påvirke biologiske funksjoner.

DNA-vaksine – vaksine med DNA som koder for ett eller flere antigener.

GMO – planter, dyr og mikroorganismer som har fått forandret sin genetiske sammensetning ved hjelp av DNA-teknologi.

Eggdonasjon – å donere ubefruktede egg som så kan brukes i kunstig befruktning Biobank - samling humant biologisk materiale.

Tuntreet Akkurat nå står vi på kanten av en fremtid som kan bære med seg løsningen på problemer som antibiotikaresistens, fatale sykdommer, matmangel, arvelige eller medfødte lidelser, ufruktbarhet, miljø- og klimaendringer, for å nevne noe. Samtidig bringer dette med seg spørsmål om ukjente konsekvenser, etisk ansvar, sosiale forskjeller, overbefolkning, endring av naturen, motivasjon og tillit. De etiske problemene er så store og vanskelige å komme rundt at vi har stått her på kanten en stund. Dessverre og heldigvis gjelder ikke dette alle. Norge har i dag en av de strengeste lovene for regulering av bioteknologi i verden, men resten av verden spinner videre i varierende grader av moderasjon. Skal loven følge etter resten av verden? Er det slik at hvis vi har teknologien til å hjelpe, har vi også plikten – og hvem tar regningen? Hvordan skal vi begynne å konsekvensutrede bruk av en genredigert organisme, og hva gjør vi hvis det slår feil?

Ny lov Bioteknologirådet har skrevet en uttalelse om Genteknologiloven. Denne loven er per i dag en av verdens strengeste lover.

Kristin Halvorsen presenterte forslaget i korte trekk under bioteknologidagen 14. februar: «Flertallet i bioteknologirådet ønsker en mer differensiert lovbehandling ut fra omfanget av inngrep i forbindelse med genmodifisering». Setningen er sterkt preget av et ønske om å få med alles mening, men i den ligger det at verden har rullet videre uten loven, og metodene som har kommet på banen krever en mer nyansert behandling. Lovforslaget søker å dele behandlingen inn i nivåer, der saker som vaksiner kan bli enkelt behandlet på første nivå, mens saker som innebærer endringer som kan oppstå naturlig eller/ og med konvensjonelle metoder, behandles mer grundig på nivå to, og så videre oppover i nivåene.

Genmodifiserte organismer For

Imot

- Høyere matproduksjon på grunn av raskere vekst, større produkt eller mer produksjon av melk/ull o.l.

- Manglende sprøyting gir oppbluss av andre skadedyr, og kan føre til sprøytemiddelresistent ugress.

- Tilpasning til dårlig vekstvilkår gjør det mulig å dyrke flere steder – positiv effekt også på lokal økonomi.

- Ukontrollert spredning kan utkonkurrere lokal flora og fauna, artsmangfoldet kan trues og føre til mindre matsikkerhet.

- Sprøytemiddelresistens gir bedre velferd for bønder og miljø pga mindre sprøyting.

- Etisk uforsvarlig å avle fram syke dyr til forskning eller bruke dem som middel.

- Modifisert næringsinnhold i mat gir bedre ernæring.

- Ukjente konsekvenser ved utkonkurrering av villtype.

- Produksjon av medisin, enzymer til mat, hormoner og organismer til forskning på sykdommer.

- Bøndene mister kontroll over såkorn ved patenterte GM-korn, og kan også havne i gjeld til firmaer som eier matmarkedet.

- Modifiserte organismer kan utkonkurrere sykdomsbærende villtyper.

- Kan skape alternativer til drivstoff som er mer miljøvennlige.

- Lokal kunnskap vedr. landbruk i et område kan gå tapt ved introdusering av ny GMO, som er dumt hvis det er en kortsiktig løsning.

Nyfødtscreening til biobank På en avdeling på Oslo Universitetssykehus bruker de en biokjemisk metode for screening av nyfødte. Her får de, ved hjelp av noen bloddråper, avdekket om barnet har en av 25 sykdommer for å starte tidlig behandling. Etter seks år destrueres prøvene. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig kommet med et forslag om å åpne for varig lagring av prøvene, noe som i praksis vil bety at vi over tid vil få en nasjonal biobank med informasjon om alle som er født i Norge. Når forslaget kom, stilte avdelingen seg imot det. De har ikke noe behov for varig lagring for å utføre sin jobb, alt de ville var å utvide lagringen med noen år for Utgåve 02 Årgang 73 13

Tuntreet Eggdonasjon

Relaterte debattemner: Embryodonasjon: Overflødige befruktede egg (fra assistert befruktning) kan bæres fram som barn istedenfor å destrueres eller brukes til forskning.

Dobbeldonasjon: Både egg- og sædceller settes inn for å skape nytt liv.

Imot

For

- Det har hittil alltid vært et - Ny kunnskap om epigenetikk biologisk bånd mellom mor og gir tegn til at hun som bærer eget barn fram barnet påvirker mer enn - Eggdonasjon gjøres ved medisinsk inngrep og hormonman trodde - Eggdonasjon bør være lov når behandling, sæddonasjon skjer naturlig sæddonasjon er lov - Kan hjelpe infertile par å få barn

- Gir andre par enn heterofile der mannen er infertil mulighet for barn

- Dersom man betaler for egg, kan donor som ikke ellers ville gitt, bli motivert til å donere

- Flere par ønsker barn enn det er tilgjengelig barn til adopsjon.

Kjønncelledonasjon er et godt alternativ, spesielt for likekjønnede par

- Eggdonasjon medfører fare for å teknologisere reproduksjonsprosessen

- Den psykososiale utviklingen hos barna er lite kartlagt

Biobank (Forskningsbiobank) Biobank (Forskningbiobank) er en samling humant biologisk materiale.

De blir nyttige i når de kobles sammen med opplysninger om personen materialet kommer fra. Gensekvensering har åpnet for en helt ny bruk for biobanker.

For - Fordelaktig forskning

for

Imot medisinsk

- Tillits- og etikkspørsmål om hvem som får informasjon om - Nyttig medisinsk ved sykdom DNA. som skyldes enkle gener.

- Genomet er stort, gapet mellom diagnostikk og behandling er - Mye ny kunnskap større.

- Uante fordeler med informasjon - For mye tiltro til genetisk i fremtiden. determinisme fører til aborter - Målrettet og tidlig behandling etter fosterdiagnostikk, frivillig - Ved store mengder data kan fjerning av bryster o.l. basert på genetisk informasjon. man finne nye mønstre.

- Vi har ikke regelverk for en slik type lagring i dag. Eller mulighet for god lagring.

14 Utgåve 02 Årgang 73

å kunne føre en statistikk for å kvalitetssikre videreutvikling, sier klinikksjef for Barneklinikken ved Rikshospitalet, Terje Rootwelt. Motstandere av forslaget ønsker ikke å utfordre tillitsforholdet mellom pasientene og nyfødtscreeningen, men statsviter Raino Malnes svarer at det er egoisme å ikke bidra til forskning som kan redde liv, og sier at de som ikke ønsker å være med i varig lagring bør skamme seg.

Leder i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, er sjokkert over at det snakkes om å opprette det som i praksis er en biobank over Norges befolkning. Det er ikke lenger et spørsmål om nyfødtscreening for egen trygghet og materiale til dette, men en rasende debatt om å svare på samfunnsansvaret som ligger i å bidra til forskningen, og hvorvidt befolkningen er villig til å opprette et register med eget biologisk materiale og legge dette i andres hender.

Dypt rotet i verdiene våre I dag verserer det flere aktuelle debatter innenfor bioteknologien, og gjennom medialuken bærer debatten ofte et ja/ nei- preg. I virkeligheten er det en tilsynelatende umulig oppgave å ta et standpunkt i disse sakene. De etiske spørsmålene som svirrer i tykk tåke rundt bioteknologi er store og tunge, og mye av debatten er bundet tett til våre egne verdier om liv og natur. Eksempelvis benyttes det i dag dyr i forskningen i Norge, på tross av at Dyrevelferdsloven vår sier at dyr har egenverdi utover vår nytteverdi.

Hvorvidt det er mest etisk å bruke dyr i bioteknologien for å redde utallige liv med forskningen, eller å la være for dyrenes beste, blir ofte besvart med magefølelse. Et annet eksempel er når livet starter; svaret på dette spørsmålet kunne løst mange vanskelige debatter om assistert befruktning og fosterdiagnostikk, men igjen er det magefølelsen som bestemmer.

Det finnes ikke noe fasitsvar, men hvordan agerer vi i blinde? I hvilken grad er det rett å endre naturen hvis naturen er dårligere enn det vi kan få til, og hvem skal bestemme det? Menneskets nysgjerrighet har skjøvet oss over i en ny epoke, og spørsmål som dette er nå aktuelle for alle. På mange måter virker det for sent å snu, men samtidig umulig å gå framover. Debatten behøver nye stemmer og nye vinkler som kan bidra til å finne balansen mellom fremgang, bedring og føre-var-prinsippet. Dette er en direkte oppfordring til leseren - dykk ned i etikken, se på dine egne verdier, åpne munnen og bli med i debatten. Bioteknologi er ikke science fiction, det er virkelig, det er her og det er skrikende relevant for akkurat deg.

Vil du lese mer? Sjekk ut på: www.bioteknologirådet.no

TT testar Samfunnets kulepenn Julie Westergaard Karlsen Journalist

Samfunnets kulepenn har ein gjennomsnittleg lengde, men har ein noko tjukkare omkrins enn kva eg er vand med.

Kulepennen ligg behageleg i handa, og gir inntrykk av å være robust. Kulepennen

er pryda med ein djup skogsgrøn farge og orda «der halvflasker vokser på trær.»

Vakkert. Kan inspirere til lange turar i skog og mark, eller korte turar til Samfunnet.

Hovudsakleg sistenemnde.

Kulepennens problem, er produktiviteten.

Den vil i svært liten grad notere, eller løyse oppgåver, noko som definitivt skuldas kulepennens eigenskapar, og ikkje mine eigne.

Estetikk: Produktivitet:

Strikkeoppskrift på suksess Julie Westergaard Karlsen Lyriker

Jeg gikk til Samfunnet, på utkikk etter innblikk i teknikk i strikk, siden det framgikk at de ble estetikk og strikkepedagogikk i regi av Budeieforeningen og Makeløs.

Festsalen var full av nysgjerrige blikk, og hadde økende trafikk – dårlig logistikk og folkeskikk fra studentenes side. Massen var en mosaikk av ung og antikk. Vi får være på utkikk etter besteforeldre neste gang vi drikk, selv uten besteforeldretematikk.

På catwalken fikk nysgjerrige blikk se strikk, bruktbutikk, etikk og hoftevrikk.

Sikkerhetsnålestikk var en populær, kvikk teknikk. Slik fikk fabric være både skjørt, poncho og klokkestrenger. Fra Flatlusa fikk vi musikk, mens budeiene gikk – men lyrikk utgikk.

Noen av skjørta var litt korte – men ikke få panikk, med vrikk, gnikk og riktig fysikk er det riktig estetikk om du er på utkikk etter erotikk og pikk. Ingenting overgikk brudeparet i Felleskjøpet-dresser med tanke på romantikk og sjalu blikk. Et nydelig øyeblikk – fortjener god kritikk.

Etter showet ble det litt trafikk, da alle gikk til Café Klubben hvor det foregikk pedagogikk samt drikk og slikk: ikke hermetikk, men boller og kaffe, for å være spesifikk. Budeier med folkeskikk lærte bort riktig teknikk – jeg er enda ikke kvikk, men fikk innblikk i riktig teknikk, og skikk på strikk, uten dramatikk eller hersketeknikk – kanskje heller komikk.

Foto: Fotokomiteen ved Ruben Rygh

Tuntreet

Hankattrevy

2018

Yngvild Darbo Journalist

“Disse gutta er mer som kattunger uten klør enn de barske hankattene de utgir seg for å være.”

Kristian Haraldsen Fotograf

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

Sang, dans, mye sceneglede – og litt latter. Dette er noe av det Hankattene har å by på i årets revy.

Som nyinnflyttet til Ås er det ikke lett å vite hva man kan forvente fra en Hankattrevy. Den tiden jeg har bodd her har jeg hørt mye sladder om Hankattene, og særlig ‘’revyene pleier ikke å være så bra’’ går igjen. Når Hankattene annonserer med en plakat av inngangen til Auschwitz og tittelen ‘’Hvite gutter, svart humor’’ forventet jeg en drøy forestilling. Heldigvis var revyen ganske snill, med unntak av litt harselering med diverse politikere og til og med seg selv. Disse gutta er mer som kattunger uten klør enn de barske hankattene de utgir seg for å være.

hvem hankattene er, en omvisningsvideo av Hankattloftet og en sang fremført av Administrerende Direktør hvor han presiserer tydelig at det er han som er AD nå. ‘’Dette var fint’’, tenkte jeg, en liten oppsummering av hvem som er hvem er lurt for en ny student. Det første morsomme i revyen er overraskende nok sikkerhetsinformasjonen. Hankattene viser at de er oppdatert på dagens saker, og harselerer brilliant med blant annet Siv som ‘’ikke husker en dritt’’, Trine som er klar for å ta imot førstisene og Petter som kan kjøre quitter’ene hjem for en 50-lapp.

Showet begynner med alle Hankattene som kommer på rekke og rad inn til Festsalen, og fortsetter med en åpningslåt om

Revyen har flere musikalske innslag, og det er hyggelig å se folk som virkelig koser seg på scenen, selv om stemmene lyder litt surt.

16 Utgåve 02 Årgang 73

Det er ikke alltid like lett å høre teksten, men dette blir løst på en lur «sing-along»-måte med lyrics til alle sangene. Bandet de har fått med seg spiller så det ljomer, og hever hele revyen flere hakk. Aspirantene har fått sitt eget dansenummer, og det er utrolig festlig med folk som gjør ting de absolutt ikke kan. Det er tydelig én som har øvd og vil gjøre dette bra, mens den andre henger to sekunder bak og ofte titter over på dansepartneren sin for å huske trinnene.

Kveldens høydepunkt er værmeldingen for Ås. Her blir kartet dratt frem, og Hankattene kan melde om blant annet ‘’langvarig tørke’’ og ‘’sur nedbør’’ rundt om i de ulike foreningshusene og studentboligene på Ås. Gislefoss-imitasjonen er upåklagelig, og det hele gjøres komplett med den litt for lille dressjakken som til og med ryker i løpet av innslaget. Dessverre blir værmeldingen avbrutt av en usjarmerende brøytemann og hele sketsjen faller litt i fisk. Det passer for så vidt revyen ganske godt – Hankattene gjør et godt forsøk på å være morsomme, men mye av det blir litt kleint.

“Gislefoss-imitasjonen er upåklagelig”

Tabu

TUNTREET

TA B U Den skjulte minoriteten på fest

Anne Tove Græsdal Våge Illustratør

Emilie Rui Journalist

Fest og alkohol er en stor del av studentlivet i Norge og i Ås, og for de aller fleste er det en morsom og samlet sett positiv opplevelse. Det finnes allikevel et mindretall studenter som opplever å få et usunt forhold til alkohol. Hvordan man skal forholde seg til slike utfordringer i et studentmiljø skiller seg ut fra det “voksenlivet” som venter mange etter studiene. I denne utgaven av TT Tabu handler det om hvordan det kan oppleves å leve med et trøblete forhold til alkohol som student på Ås.

Undersøkelsen

Vi ville vite om det finnes Ås-studenter som opplever å ha et vanskelig forhold til alkohol, og om studenter ellers har et bevisst forhold til de utfordringene noen møter. For å gjøre dette lagde vi en undersøkelse som har blitt besvart av 175 studenter. Denne undersøkelsen var ute etter å gi det mindretallet med et utfordrende forhold til alkohol en mulighet til å besvare spørsmål om aspekter ved dette. Siden vi forventet at de fleste ville ha et uproblematisk Ja til kosedrikking, ikke bare fyll!

18 Utgåve 02 Årgang 73

forhold til drikking, la vi inn mulighet for å uttrykke dette også.

Her fikk vi høre mye av det vi visste fra før; alkohol er gøy, det skaper sosialt samhold og gir mange studenter opplevelser og minner for livet. Ås-studenter er jevnt over veldig fornøyd

I vår undersøkelse fikk studentene mulighet til å fortelle hva de selv ville om sitt forhold til drikking og drikkekulturen på Ås. Det aller meste var gledelig lesning om unge mennesker som har det gøy med vennene sine. Spesielt hyggelig var det å lese at mange opplever Ås som et trygt og inkluderende sted der man blir tatt godt vare på om man fester litt hardt en kveld. Flere poengterer at måtehold (les: ikke la det gå for langt, vi snakker ikke to glass her) er nøkkelen til at alle skal more seg.

Thorvald og Toras drikkevaner og forhold til alkohol

På neste side kan du se utdrag fra spørreundersøkelsen. En god del av studentene som svarte mener at alkoholen dominerer det sosiale litt for mye, og kunne tenkt seg alternativer med et annet fokus. Det å ønske å henge litt mer med vennene sine i edruelig tilstand trenger ikke ha noen sammenheng med et usunt forhold til alkohol. Men det kan ha en sammenheng med at 40 prosent Det er viktig å lære seg å si nei, for rusmidler finnes overalt

Man skal ta de som håndterer alkohol dårligere enn deg på alvor

tabu

Statistikk fra undersøkelsen: Opplever du å ikke få gjort det du ønsker i andre aspekter av livet ditt (f.eks. sosialt, trening, hobbyer) på grunn av alkohol?

Har du noensinne forsøkt å slutte å drikke (for å bli nykter) og ikke fått det til?

4,5%

3,4% 0,6%

Ja.

Vet ikke.

22,3%

Nei.

Ja, ofte.

Ja, noen ganger.

Nei.

Om en medstudent deler med deg at de har en utfordring med alkohol, av hvilken som helst natur, tar du dem på alvor?

73,7%

11,7% 0,6% 1,7% 15% 9,2% 1,7%

95,5%

Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det.

Har ikke tenkt ovet der, og er usikker på hva jeg hadde gjort.

Synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere det.

Nei, aldri.

Ja, alltid.

Ja, hvis de gir meg nok detaljer

60,1%

Har du tatt grep for å endre egne drikkemønstre?

Nei, som oftest ikke. De er sikkert bare nedfor.

Har du tatt grep for å hjelpe venner endre drikkemønster?

6,9%

12,1% Ja, flere ganger.

Ja, én gang.

16,8%

Ja, flere ganger.

15%

Ja, én gang.

Nei.

Nei.

71,1% 78%

av studentene svarer at de har opplevd, minst en sjelden gang og kanskje ofte, at det beste var å drikke selv om de ikke egentlig ville. Det er vanskelig å si hvorfor det var sånn, men det kan tenkes at stemninga gjorde det litt kjedelig å være edru, eller så kan det handle om nerver i forbindelse med å bli kjent med nye folk. Det er ikke til å stikke under en stol at alkohol spiller en viktig rolle i det sosiale livet blant studentene i Ås, som overalt ellers i Norge, og det er isolert sett ikke en dårlig ting. Selv om det skal sies at mengdene alkohol blant studenter pekes på som mulig helseskadelige.

En rapport om studenters drikkevaner fra 2016 konkluderte med at 40 prosent av kvinnelige studenter og 32 prosent av mannlige studenter har drikkevaner som kan være føre til helseskader om de går uendret over tid. Den rapporten var

For mye fokus på fyll, for lite på fest

Ser ut som folk har litt krampeaktig behov for å drikke innimellom

basert på en spørreundersøkelse med 1655 studenter ved UiO (studenttorget.no). Det kan derfor hende at det finnes rom for å nyte den edru tilstanden noe mer, særlig for å inkludere de som vil kontrollere sin egen drikking bedre, men som ikke ønsker å være avholds.

Høyt utdannede drikker mer

Det kan også tenkes at vi studenter bare er i opplæring også i dette aspektet, for forskning viser at høyt utdannede drikker mer (forskning.no). Forskerne mener det kan ha en sammenheng med det forholdet man får til alkohol under studietida. I vår undersøkelse svarer 20 prosent at de over tid må drikke mer og mer for å få den samme rusen som tidligere.

Jeg får en del kred som avholds, (men blir litt alene på fest)

Utgåve 02 Årgang 73 19

Tabu Alkoholisme Det er et ubehagelig ord. Ingen er for unge, eller for gamle, til å ha problemer med drikkingen sin. Det er fordi alkoholisme er en sykdom som kan ramme hvem som helst. Fattig og rik, hvit og farget. Det spiller heller ingen rolle hvor lenge eller hva du har drukket. Spørsmålet er hva alkoholen gjør med deg. For å hjelpe deg til å finne ut om du kan ha et problem med drikkingen din, har vi laget de tolv spørsmålene som følger. Vær ærlig. Kan du svare ja på ett eller flere av spørsmålene, er det kanskje på tide at du ser litt nærmere på hva alkoholen gjør med deg.

• Drikker du fordi du har problemer eller for å kunne mestre vanskelige situasjoner?

• Drikker du når du blir sint på andre mennesker, venner eller foreldre?

• Vil du heller drikke alene enn sammen med andre?

• Er karakterene dine begynt å bli dårligere, eller begynner du å gjøre tabber på jobben?

• Prøver du å slutte å drikke eller drikke mindre uten å klare det?

• Har du begynt å drikke om morgenen før skole- eller arbeidstid?

• Sluker du drinkene som om du skulle slukke en voldsom tørst?

• Har du hatt blackout når du har drukket?

• Prøver du å unngå å snakke med andre om drikkingen din?

• Kommer du noen ganger i krangel når du har drukket?

• Hender det at du blir full selv om du ikke mente å bli det?

• Syns du det er tøft å vise at du tåler mye?

Kilde: Anonyme Alkoholikere.

Dette er en normal fysisk respons der man bygger opp toleranse, særlig om man drikker mye. Mange studenter vil ha denne utviklingen gjennom studiene og så vil det endre seg når man blir eldre, men et fåtall vil oppleve at utviklingen ikke flater ut.

I følge forskerne som så på drikkevanene til folk med forskjellig utdanning kan det være en annen ting som gir denne trenden blant høyt utdannede. De som tar høyere utdanning er nemlig mer opptatt av å nyte livet generelt. Det kan nok mange av oss åsinger skrive under på.

Hva er et usunt forhold til alkohol?

Alle påvirkes forskjellig av alkohol, og mange vil aldri oppleve baksider av en fuktig kveld utover fyllesyke og kanskje en pinlig situasjon her og der. Lidelsen alkoholisme i medisinsk forstand kan ramme alle samme hvilken bakgrunn og hvilke drikkevaner du har. Noen har anlegg for å utvikle problemer med alkohol, blant annet kan det finnes genetiske faktorer og sjansen økes om et familiemedlem sliter med det samme. Mental helse er også en viktig faktor, og relativt vanlige lidelser som depresjon og angst blir gjerne selvmedisinert med alkohol.

God stemning er viktigst, med eller uten alkohol!

20 Utgåve 02 Årgang 73

Når drikking utkonkurrerer andre ting

De som sliter med å kontrollere sitt alkoholforbruk kan oppleve å ikke få til alt de egentlig vil i hverdagen sin. Da kan det være en kveld som ble senere enn planlagt, eller et hode som ikke er helt på plass dagen etter, og at dette skjer oftere enn ønskelig. Hvordan dette henger sammen med formen og hva man får gjort er helt individuelt. Derfor er det forskjell også på hvordan man påvirkes av å ikke klare å begrense drikkingen sin. 20 prosent svarer i vår undersøkelse at de opplever å ikke prestere det de ønsker i skole eller jobb på grunn av alkohol, de fleste bare noen ganger. Omtrent like mange opplever å ikke få gjort det de ønsker av andre aspekter av livet på grunn av alkohol. Dette behøver ikke være et tegn på et vedvarende problem, men at man føler det slik kan i seg oppleves som ganske slitsomt.

Om alkohol krever mye av tiden

Én ting flere kilder peker på er dette med at mye av tiden går med til drikking og å komme seg etter drikking. Her svarer igjen en liten andel at de alltid føler det sånn. Over en tredjedel svarer at de føler det sånn i perioder, noe som nok er vanlig i et studentmiljø hvor det

Det er flott at vi respekterer at man noen ganger vil gå ut edru

Alle i Ås er hyggelige i fylla og viser respekt for andre

tabu er naturlig å feste mer i noen perioder enn andre. Tenk uka etter siste eksamen. Eller fadderuka. Som tidligere nevnt vil de fleste studenter naturlig endre vaner når de trer inn i yrkeslivet. Når det i undersøkelsen kommer fram at de færreste opplever at andre aspekter i livet blir forstyrret av alkohol, så er nok størsteparten av Ås-studentene som har besvart denne undersøkelsen innenfor hva som anses som et gjennomsnittlig og moderat forhold til drikking.

Det lille mindretallet

En gjenganger i vår undersøkelse er det lille mindretallet som forteller om utfordringer med sitt forhold til alkohol. 175 studenter svarte på undersøkelsen, så vi vil ikke dra noen estimat av hvor stor andel av studentene på Ås som opplever det slik. I undersøkelsen ligger andelen for de mer “negative” svarene rundt fem prosent.

Det er også fem prosent som opplyser at de har forsøkt å slutte å drikke og ikke fått det til. Vi kan ikke spekulere i årsaken til at disse studentene erfarte dette. Men vi kan ha en tankelek; finnes det noen elementer i et studentmiljø som gjør det vanskeligere å endre drikkevaner enn andre steder? Det mest åpenbare er at det er mye drikking og mange sosiale sammenhenger med alkohol. Om man da sliter med fristelsen og ønsker å komme forbi denne, er det vanskelig å opprettholde sitt vante sosiale liv samtidig som man jobber mot å bli nykter, en prosess som allerede krever mye av de med en avhengighet. Det å holde seg mer for seg selv eller endre sin sosiale omgangskrets er en ganske drastisk avgjørelse og vil kanskje

ikke gjelde de studentene som bare ønsker en liten endring i sine vaner. Å være bevisst og vise forståelse

En annen ting er bevisstgjøring, om seg selv og sine venner og våre drikkevaner. I undersøkelsen spurte vi om studentene har vurdert sine egne drikkevaner, noe et flertall har. Omkring en tredjedel har gjort bevisste endringer. Halvparten svarer at de har tenkt over sine venners drikkevaner, og en tredjedel har hjulpet en venn endre drikkemønster. Av det mindretallet som har delt med noen at de har et problem med alkohol, opplevde de fleste å bli tatt på alvor.

75 % svarer at de vil ta en medstudent på alvor om de deler at de har en utfordring med alkohol, mens omkring 20 prosent er usikre på hvordan de skal håndtere det eller har ikke tenkt over det.

Hvor halvflasker vokser på trær

Ås som studiested er berømt for det gode sosiale miljøet. I undersøkelsen forteller flere studenter om å bli godt ivaretatt av sine medstudenter, og det er mange som peker på hvor trygge de føler seg på Samfunnet. Svarene fra studentene om bevisste holdninger til drikkevaner tyder også på at vi er en fornuftig gjeng som viser omsorg. Mye kan være gjort om vi lærer å snakke litt mer åpent om at studenter også bare er mennesker, og et helt spekter av erfaringer rører seg der ute.

Hvor få hjelp Hit kan du henvende deg om du eller noen du kjenner sliter med alkohol: - Anonyme Alkoholikere Opplysningstelefon: 911 77 770 (alle dager 18-22 og mandag - fredag 11-15).

Hjemmeside: anonymealkoholikere.no.

- Al-Anon er en søsterorganisasjon av AA som er rettet mot pårørende.

Telefon: 483 05 999. Hjemmeside: al-anon.no

Jeg er litt sjenert så det hjelper med en liten øl ;)

Du blir tatt vare på på Samfunnet

- Rustelefonen. 915 08 588. Har også chat, og spørsmål kan sendes inn og vil bli besvart på nettsiden. Alle tjenestene er helt anonyme. Hjemmeside: rustelefonen.no - Ås helsestasjon.

- Fastlege.

- Studentpresten.

Studentsamfunnet i Ås er lite og trygt

Utgåve 02 Årgang 73 21

Tuntreet

Love stinks, let’s drink

Anti Valentines-fest på Kringla Inga Elen Årvoll Eidsvik Journalist og fotograf

Jeg står på badet med telefonladeren i den ene hånden og maskaraen i den andre, litt sent ute som vanlig. Jeg skal på Anti Valentinesfest, men vet ikke helt hva jeg kan forvente meg. Kanskje det spilles kjærlighetsballader, og folk sitter gråtende i sofakroker? Eller er det hard metall i bakgrunnen, mens alle står i sirkel og brenner bilder av eks-kjærestene sine i flammene av et bål? Bildet av min eks blir liggende hjemme, men jeg hiver en lighter i innerlommen sånn i tilfelle, før jeg begir meg ut i den kjølige kveldsluften.

Litt nervøs entrer jeg et 6-manns kollektiv på Kringla. Det første jeg ser når jeg åpner døren er røde lys og rosa bokstavballonger som staver ordet «LOVE». Fra stuen høres latter, popmusikk og snakking, og jeg forstår at de holder på med en drikkelek. Hvor er svartmalingen?! Ingen gråting? Ingen knuste flasker?

Inne i stuen blir jeg godt tatt imot av de som har ankommet festen. Folk koser seg, og det ser ut som en vanlig Ås-fest. Blant deltakerne er Rhia Aden og Ingrid Sand, de som holder festen. Det viser seg at dette er andre året de har Anti Valentines-fest. Her er alle velkommen! Internasjonale og norske. Byreg og skogbruk. PB og MF Svela. Ideen bak det hele er at her kan du møte folk som du ellers ikke hadde møtt. Det fungerer som en motvekt til alle de interne arrangementene innad i foreningene. Dette synes jeg er grådig fint. Uansett hvor inkluderende en forening kan virke når en selv er med i en, er foreningene mest av alt ekskluderende utad.

Men her er alle invitert!

Markus sin Sjarmørskole Her får du Markus sine fem topphemmelige tips for å sjarmere damene: • Kom på tomannshånd • Ha noe fint å vise frem • Imponer • Seal the deal • Men ikke så bra at hun kommer tilbake

På spørsmål om hvorfor de har Anti Valentines-tema sier Ingrid: «Vi var vel litt bitter». Da tok det ikke lang tid før Rhia utbryter: «We´re not bitter, we´re better!» Selv om jeg kanskje hadde forventet at det ligger en mørk historie og et knust hjerte bak temavalget, og at festen skulle være preget av litt mer svart eyeliner, så er virkeligheten litt koseligere. En trenger ikke å ha kjæreste for å feire valentinsdagen. Det er en perfekt unnskyldning til å feste sammen med kjente og ukjente. Eller som plakatene til festen så fint sa: «Let’s be lonely together».

5 på fest: Sjekkereplikker

«Skal vi ikke gå og finne en mer horisontal stilling?»

(Dette har faktisk fungert!)

«Kor bur du då, fine jentå?»

- Hvor mye veier en Isbjørn?

- Nok til å bryte isen.

- Do you have a little bit of Norwegian in you?

- No? - Do you want some?

«Vil du bli med inn og se på fiskene mine?»

Mikkels date-hjørne Til alle dere single jenter der ute som ikke hadde en spesiell valentine i år; ikke fortvil! Mikkel Bae Næss er singel og på jakt etter kjærligheten.

Han søker en kvinne som tilfredsstiller han, men som samtidig utfordrer. Som er søt og liker å være aktiv, fortrinnsvis glad i klatring eller surfing. Mikkel skal på surfetur neste semester i USA, så om du skal være i Ås eller USA neste år har ikke noe å si. I tillegg til dette har ikke Mikkel så mange krav bortsett fra et økonomisk: «Du må ikke være fattig, men gjerne rik».

Så hvis du har litt penger på bok og liker surfing eller klatring har vi kanskje funnet drømmemannen for deg.

TLF: 97472695

(betalt plassering)

Tuntreet

LOOK AT ME, I AM YOUR VALENTINE NOW Rhia Aden Journalist

Kondomeriet in Ski came to Ås in hopes of sharing their tips on how to spice up one’s sex life.

They came bearing pleasureenhancing toys and creams one could use to make Valentine’s Day a bit more exciting. So whether you happened to be spending Valentines with a special someone or your right hand, you might be interested in hearing what Kondomeriet had to say.

Bright pink lights illuminated the stage in Halvors Hybel, matching the colors of the logo of Kondomeriet Norway’s leading supplier of sex toys. They shared some hard facts, such as 75 percent of women need their clitoris to be stimulated in order to reach orgasm. Women have a hard time reaching orgasm while men can get there easier however, only lasting at an average of 6 seconds. Not surprising there, very much like the fact that 4 out of 10 fantasize about having sex outdoors. Is this why Norwegians go on their ritual Sunday walk? Or obsessed with cabins?

During this session, fifty shades was of course mentioned, since 2015 the sales of sex toys have increased by 208 percent. In fact, Norway is one of the highest selling countries of that sells of the fifty shades collections, that is a staggering amount of sales for a population of less than 6 million. As the old saying goes, put your money where your mouth is or in this case your privates?

Bondage, whips and other handcuff novelties from the series have become widely popular and less taboo; leading to the last fact that Norwegians interest in sex and bondage has increased in line with the fifty shades premiere dates. Therefore, it is most definitely safe to assume if she wanted to see fifty shades freed she probably wants it rough.

(Disclaimer, take all advice with few drops of lube)

Shortly after the “fun facts” portion. There was a demonstration on a variety of sex toys.

One that was hard to miss was the purple rabbit, notably famous from the episode the “Turtle and the Hare” in season 1 of Sex and The City. The toy gained popularity in the late 90’s as it was the stimulates both clit and vagina making it still a popular sex toy today. A variety of other toys were shown, some discussed below in the Q&A. I got some one on one time to dig a bit deeper into the world of sex toys with kondomereit:

Sigrid Knag Fotograf

R: What is the most popular flavour of lube?

K: Strawberry.

R: A friend of a friend told me back massagers and other random things you can find around the house or for much cheaper do the trick? What do you think of that?

K: Yes, its true, we do sell massagers and they can be used on your back and neck, and their handy as they can also be used to masturbate.

R: What is your best seller?

K: The womanizer, it can make a women have multiple orgasm. It doesn’t touch the surface of the skin it stimulates through waves. Many women can reach an orgasm in less than a minute with it.

The presentation ended with an amusing game of dildo ring toss. Audience members were given a shot to try and throw a ring over a dildo and were then given a prize. Among the prizes were stress balls, stress boob, floggers and an intimate honey cleanser. We were all winners in some way as we all got a sample of orgasmekrem.

R: What is your opinion of people naming their sex toy or fantasising about a famous person when using them?

K: Yeah, people definitely do name their toys it is not uncommon. Customers don’t always share with me but they do from time to time. Jenna Haze is a very popular name.

If you are interested in having a Toy party, Kondomeriet offers free toy parties after hours at their store location for a group, and there is an added discount on products. For more information, follow them on Facebook, snapchat and/or Instagram for some steamy pics and tips.

R: Jenna Haze? Who is that?

K: She is a famous porn actor, and so there are toys out there that are modelled to resemble her vagina exactly.

R: Can you tell me how the We-Vibe works?

K: Aaah the We-Vibe it is our most popular couple toy. It comes with an app and as long as it is connected to Wi-Fi your partner can control the settings anywhere in the world to get you off. Eg. You can be in Norway and he could be in China and he would be able to control the we-vibe from the app on his phone.

R: What is your most expensive toy?

K: The long skinny wand from the fifty shades collection line, its over 2000 kr.

R: Oh wow, that is a lot. People actually buy it?

K: Yeah they do, fans of the movie and books.

Utgåve 02 Årgang 73 23

Tuntreet

Valentines Bodega Rhia Aden Journalist

On February 14th, Valentines Bodega was the place to be to quench the thirst.

As I stood in line to get into bodega I hear a girl proclaim in norsk “I’m so ready to get touched tonight”. As I was about to yell preach, I see her run off to the station set up in front of bodega. There was a small wooden table with a sign that read “are you single and ready to mingle take a sticker to let others know”. I look around the room and quickly spot people wearing more than one heart sticker. Numerous heart stickers were plastered on people’s faces, arms, chest and back…. The thirst was real alright. Before I got the chance to buy a beer we were all escorted out into the cold as the fire alarms began ringing.

Sigrid Knag Fotograf

A fire truck showed up examining the premises while patrons of bodega began hugging and cuddling close to keep warm on this cold night. A part of me was hoping that the firefighters arrival was staged and they were actually strippers ready to bring the heat. Unfortunately, it was not the case, but rather a planned fire drill. Regardless, the party continued outside all thanks to the random entertainment we had around us. Mannskoret Over Rævne stood on top of a snow pile singing songs of woman, beer and mountains which happened to be appropriate for the occasion. Moments later a dance party ensued as Eric Sjølund blasted his portable speaker playing classics such “She’s in love with the teacher” and “Dancing Queen”. At this moment the spirit of Ås was at an all-time high as everyone came together to Keeping the party pumping in the cold.

Back at the bodega I asked a few people the following questions 1. So what brings you to bodega to2.

3.

4.

5.

night? Are you single and ready to mingle?

Bros before hoes?

How thirsty are you from a scale of 1-10?

Have you considered going on the show ‘married at first sight’ ?

Are you getting some tonight?

Steffan Hass, 26 1. Yes, I am single 2. I’m in a men’s choir so bros definitely, we are all about mountains, beer and women 3. 10.5 4. No 5. If it happens it happens and if doesn’t it doesn’t Ingrid Williksen, 20 1. Single and ready to mingle 2. Hoes before bros 3. 5, in the middle 4. Yes, it’s a cute show 5. I plan to sleep Benedicte Sundli, 22 1. Here for the beer 2. Bros before hos and hos before bros. I would say both 3. 20 4. Married at first sight would be my final solution. Like if I was super desperate 5. Most definitely, I’M GETTING THE D Håkon Nordmann (requested to stay Anonymous) 1. I am here for pussy 2. Of course 3. 1902 4. Yes, if the girl has a big farm 5. I’m banging his mother (points at his friend)

“It is kinda cold but at the same time, we are all close together so it’s kinda cosy.”

- Ole-Andreas Stigsrud

24 Utgåve 02 Årgang 73

Ole Sprakehaug, 31 1. The promise of cheap beer, cocaine and hookers 2. Yes. Its all about pussy money weed!

3. My throat is dry and parched so I would say 10 at least 4. I have seen 4 episodes with Matthias once….(starts explaining) 5. No, but I have porn as a backup

Tuntreet Har du opplevd seksuell trakassering i studietilværelsen?

Rektor ønsker alle varslinger velkommen I utgangspunktet tar Studentsamfunnet imot varsler om trakassering som skjer på Samfunnet, SiÅs tar imot varsler om det som skjer på SiÅs sine boliger og bygg, og NMBU tar imot varsler om det som skjer på campus.

Av og til kan trakassering skje en plass i gråsonen mellom disse, eller utenfor disse, men er fortsatt trakassering som skjer i studietilværelsen. Rektor ønsker at alle skal ha en trygg plass å melde fra – alltid, og kunngjorde derfor på øl- og politikkbodegaen med tema #metoo at NMBU vil ta imot alle varsler om seksuell trakassering, uansett hvor og når de måtte skje.

Du finner enklest ut av hvordan du varsler ved å gå på nmbu.no/student og trykke på “Si fra!”.

Aldri OK-kampanjen ble signert av SiÅs, Studentsamfunnet, Rektor, Studenttinget og Ås Feministiske Studenter. Det skal opprettes studentombud fra høsten av, og dette skal være en uavhengig og nøytral Utgåve til 02dem. Årgang 73 25 ressursperson, og man vil blant annet kunne rette saker om seksuell trakassering

Tuntreet

Samfunnsstyret våren 2018

26 Utgåve 02 Årgang 73

Tuntreet

UtgĂĽve 02 Ă…rgang 73 27

Foto: Bendik Hassel

Tuntreet • • • •

Putt alle tall fra 1-36 inn i rutebrettet under i ønsket rekkefølge.

Kryss av hver gang en av hendelsene forekommer.

6 på rad signaliseres ved å rope ”bingo”. Vedkommende får applaus fra redaktørene.

Full ramme signaliseres med å rope ”bingo bananas”. Vedkommende får en melkesjokolade. NB! Krever godkjenning av bingojuryen (kontakt redaktørene).

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Lydproblem Noen mister publikumsmikrofonen Alle mentometerknappene stemmer Noen i salen mister stolbordet i gulvet Skrivefeil i PowerPointen Noen snubler på vei opp til scena Tor Pedo vinner ikke prøvestemmingen En Hankatt benker en annen Hankatt Noen banner i talen sin Ti kandidater stiller som Tuntreetredaktør Dagsorden blir godkjent Kandidat er enig med forrige taler Kandidat ser fram til UKA Kandidat lover å inkludere alle

11.

12.

13.

14.

28 Utgåve 02 Årgang 73

15. Over halvparten av de som stiller er foreningsfolk 16. Minst 50 nye ankommer GF til avstemming 17. Noen benkes og sier ja 18. Noen i salen har rosa strikketøy 19. Samfunnsstyret presenterer sin nye visjon 20. «Hvordan verve de nye førstisene» blir diskutert 21. Noen i salen sovner 22. Noen overskrider taletida si 23. Det endres på banale formuleringer i vedtektene 24. Carl-Henrik Kobbeltvedt tar ordet

GFBINGO

Ordstyrer irettesetter noen Økonomisjefen lover billigere øl Tuntreet har gått i null «Dugnadsånd» «Så synes ikke» «Jeg stiller herved» «Bingo» Noen vil «videreføre arbeid» «Ærede GF» «Vaktordning» «Ertesuppe» nevnes tilsammen 5 ganger 36. «Tora og Thorvald» nevnes (i den rekkefølgen) 25.

26.

27.

28.

29.

30.

31.

32.

33.

34.

35.

Tuntreet

- Det er gøy med forandring!

Stine Lise Wannebo Journalist

Mange har lagt merke til at Café Klubbens stilrene møbler har blitt byttet ut til fordel for myke bruktfunn, men få har fått med seg alle de nye endringene på Samfunnets grønn-brune bule.

Fra enkelt og svart til grønn og brun velur.

Det er kanskje den mest merkbare, men langt fra den eneste forandringen som Café Klubben har gjennomgått den siste tiden.

Caroline Lensjø-Alvin er nytilsatt sjef og har hatt en klar visjon om hva hun ville gjøre om.

- Jeg ville gi Café Klubben mer kaféfølelse, utbryter hun. Caroline står bak baren og peker bort på de nye møblene. De, til forskjell fra de høye bordene som tidligere sto framfor baren, tilbyr studentene et mykt og avslappet sted å sitte, forklarer hun.

Caroline studerer miljø-og utviklingsstudier på første året. 21-åringen fra Rygge innrømmer at hun synes forandring er gøy.

Og hun er virkelig ikke redd for å ta i et tak for å få det til. Nye møbler har kommet inn og det har også flere spennende ølsorter. Etter litt kjapp hoderegning finner Caroline ut at de nå har over 20 typer øl bak disken. De håper hun å kunne rullere etter smak og etterspørsel.

Dessuten er det nå bestemt at det blir varmretter å kjøpe både mandag, tirsdag og onsdag – og alltid et vegetarisk alternativ.

Caroline sier selv at hun liker å lede og har satt stor pris på den friheten hun har fått i rollen som sjef. Allerede har Klubben satt rekordomsetning, men mer skal det bli. Mer musikk og utepils er bare noe av det Tora og Thorvald har å se fram til i Café Klubben dette semesteret.

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

- Vi gleder oss til å arrangere onsdagsvors med beerpong-turnering og intimkonserter.

Eller kanskje darts, spør hun entusiastisk.

- Det jeg håper er at folk vil komme hit.

Gjerne for å sette seg ned og slappe av, men også for å skape liv. Det er jo viktig å kose seg, avslutter sjefen med et smil.

Det må legges til at de mer strikte møbelentusiastene blant studentmassen ikke trenger å fortvile. Enda står mye av Snøhettas enkle design i Café Klubben og de høye bordene har ikke blitt flyttet lenger enn til et lagerrom et annet sted på Samfunnet.

Psst! Mer informasjon om ukesmenyen og alt som skjer i Café Klubben finnes på facebook.com/cafeklubben/

Caroline koser seg i den nynedpussede Café Klubben

Utgåve 02 Årgang 73 29

TO BR

To brune

Jardar L. Bringedal Journalist

Markus Kværner har nytt studentperioden sin. Nå har han trukket seg rolig tilbake og alt fokus er på masteren som skal levers i mai. Heldigvis har han tid og lyst til to brune i Café Klubben (nære kilder av Markus kan bekrefte at dette er noe Markus har drømt om siden han begynte på Ås). Markus har helt fra han begynte på NMBU høsten 2013 villet bli en del av Samfunnshuset og Samfunnet, og det føler han absolutt at han har klart.

30 Utgåve 02 Årgang 73

Før Markus kom til Ås, vokste han opp i Sarpsborg og Fredrikstad ettersom han har skilte foreldre. «Det var litt en greie med skilte foreldre, jeg ble lei av å reise frem og tilbake annenhver uke i en bag».

Dette var noe av grunnen til at han i andre klasse på videregående reiste på utveksling. Han bodde et år i Mississippi i USA og delte rom med en to år yngre gutt som droppet ADHD-medisinene sine.

«Jeg fikk litt perspektiv av å være på utveksling, jeg innså at det viktigste er at en har gode folk rundt en som er glad i deg». Etter videregående gikk turen til London og KFUK-hjemmet, hvor han jobbet som kontorassistent. «Det var et veldig gøy år! Man får jobbe i et veldig fint strøk og har naboer som David Backham og Simon Cowell. På fritiden utforsket jeg store deler av London og England sammen med bra folk. Jeg fikk opplevd veldig mye og følte meg klar for studier etterpå. Året i London var viktig for meg, der oppfattet jeg at folk likte meg som den jeg var og fikk en god selvtillit av det».

RUNE

to brune

Øyvind Nyheim Fotograf

MED MARKUS KVÆRNER Den tryggheten har han tatt med seg til Ås, selvom han i starten nesten ble litt skremt over hvor innflytelsesrike og viktige folk virket, spesielt de med høyere komiteestillinger. Han fant raskt ut at disse var helt vanlige folk og at det var veldig mulig å ta på seg stillinger selv.

«De utstrålte at det de gjorde var morro, det så kult ut og jeg oppfattet dem nesten som kjendiser. Jeg fikk lyst til å utfordre meg selv til å ha verv». Første høsten var han funkis på mesterskapet til Nordisk landskamp og passet på finner og dansker om natta. Deretter søkte han stilling som redaksjonssjef for UKEmagasinet, med stor tro på at det var en korrekturlesestilling. Han kom på intervju og endte opp som komitesjef for inkludering. «Jeg visste ikke helt hva det skulle gå ut på, det var en ny post for det året, men UKEstyret viste stor interesse og gav meg tillit». Det ble satt opp en internasjonal bar i spritsløyfa og folk koste seg så mye at de jobbet 3-4 ekstravakter!

Det gav mersmak for Markus som våren 2015 stilte til valg som UKEsjef på Generalforsamlingen. Han har i løpet av tiden på Ås blitt mer glad å være i rampelyset, «men jeg var veldig nervøs før valget». Som UKEsjef i 2016 var Markus sammen med UKEstyret veldig opptatt av å prøve å få internasjonale inn i alle komiteer. «Det tror jeg også vi klarte, vi hadde til og med en internasjonal student som komitesjef! Vi ville legge til rette for at alle skulle ha mulighet til å bli med». Det å engasjere seg på Samfunnet er noe av det beste en kan gjøre mener Markus. «Man møter så mye bra og forskjellige folk, og man får så mye igjen for det man gir. Med engasjement og motivasjon er det ikke måte på hva vi kan få til».

Han mener at studenter fra Ås ofte sitter igjen med en solid sosial ballast.

Hva vil du si er de beste egenskapene dine som leder? «Jeg er flink på å se andre og ha et overblikk. Jeg tror også at folk føler de kan komme til meg om de trenger noen tips,

Utgåve 02 Årgang 73 31

to brune motiverende ord eller trøst». Han var bevisst på å finne balansen mellom det å være leder og kompis. Blir en for kompis kan en bli utnyttet. «Jeg følte meg ikke noe spesiell når jeg var UKEsjef, men jeg husket tilbake på hvordan jeg hadde sett på UKEsjefen og tenkte at det jeg gjør kan bli lagt merke til.

Så jeg var bevisst på hvordan jeg ble tolket og passet på å smile og hilse til folk».

Har du noen ordtak eller noen ord i bakhodet ditt som du tar med deg? «Ikke gå rundt å sammenlign deg med alle andre hele tiden. De fleste synes det er stress med å bruke nok tid på skole, burde hatt relevant sommerjobb og få jobb lenge før de er ferdig med masteren. Det er en tendens til at man kun hører det andre får til, men ikke like mye det de ikke får til. Da danner vi oss et bilde av at alle klarer alt mye bedre, og drar oss selv ned. Nyt heller studietiden, også skal du se at det ordner seg til slutt».

Det kan høres ut som om alt bare er fryd og gammen i studenttilværelsen og at man bare kan velge og vrake fra de forskjellige vervene, det stemmer ikke. Jeg spurte Markus om han hadde noen tips til studenter som vil få mest mulig ut av studietiden, «ikke gi opp, det finnes mange muligheter! Selv søkte jeg tre ganger før jeg ble tatt opp i Rævne. Man trenger ikke nødvendigvis gå i seg selv hver gang en får et avslag». Hadde ikke Markus opprettholdt motet, hadde han kanskje heller ikke truffet kjæresten Hedda som kom på besøk i Rævnehuset på opptaket til IVAR.

«Ikke gi opp, det finnes mange muligheter! Selv søkte jeg tre ganger før jeg ble tatt opp i Rævne.»

Noe motgang var det også under planleggingen av UKA. «Vi vet fortsatt ikke hvorfor Elliphant avlyste konserten sin under UKA i Ås 2016. Det var en person fra Nederland som hadde kjøpt seg flybilletter og booket hotell som ble veldig skuffa.

Bookinggjengen snudde da rundt bordet og booket Alan Walker på 24 timer».

I januar 2015 brakk Markus ankelen sin før en bodega. «Kompisene mine trodde at det gikk an å brekke den tilbake igjen, men ble heldigvis stoppet av noen jenter som skjønte at det ikke var så lurt». Lurt var det heller ikke å miste kontrollen som UKEsjef, men Markus kan fortsatt forsikre om at han har kontroll etter de uheldige oppslagene i Tun og Tre. «Det går bra nå hvis noen lurer.

Litt uheldig med en tydelig rumpesprekk på den første artikkelen da». Da er det bare å slå opp folkens, for de som ikke fikk med 32 Utgåve 02 Årgang 73

seg den (TT09 i 2015 og oppfølger TT08 i 2016)!

Markus kommer også med en oppfordring om at hvis noen kjenner en Alf som potensielt kan søke på NMBU så ta kontakt med collegiumalf@gmail.com. «Vi søker ny StoreAlf til leder for Collegium Alf».

«I januar 2015 brakk jeg ankelen før en bodega. Kompisene mine trodde at det gikk an å brekke den tilbake igjen.»

Som student har en en stor frihet til å bestemme dagene sine selv, det er noe Markus også kommer til å savne. «De spontane aktivitetene og småfestene er noe av det beste.

Det å for eksempel stikke å kjøpe øl på butikken og sitte å spille Mario kart på en tirsdagskveld tross forelesning kl. 8 neste dag.

Så ender man opp med å dropp den forelesningen og før en vet ordet av det er det allerede onsdagsbodega. Jeg tror ikke man skjønner hvor godt man har det». For fire år siden gikk Markus glipp av tre uker med skole grunnet USA- tur og OL-titting. «Enkeltdager er ikke så avgjørende, mye kan bli gjort i en god eksamensperiode».

13. august begynner Markus på sin nye jobb i Veidekke. Han ser for seg å jobbe der en god stund, men har allerede tenkt tanken på å bli lærer etterhvert. Da kan han bruke mer tid med familien og venner, «for meg er det viktig å bruke tid på folk jeg bryr meg om. Når folk sitter å ser tilbake på livet sitt, tror jeg ikke så mange tenker at de jobbet for lite».

Venner om Markus UKEstyret 2016: Den staute herremannen fra Sarpsborg, Sørget for at Høydepunktet fikk masse kjærlighet og omsorg hans hjerte er nok gullbelagt, men la det ikke være usagt, Kværner, du er ikke verdensmester på egenomsorg.

Markus er faktisk en vandrende skandale Han grenser nesten til det abnormale Skulle tilfredsstille med det lille han fikk Alle så jo hvordan DET gikk Han står alltid igjen som den mest joviale Du har lua på snei, og smilet om munnen Selv om din tid som sjef er svunnen Som Østlandets gull Er du verdifull Du er stødigere enn fjellgrunnen Markus er en gutt med uvanlig mye uflaks Til tross for brekt ankel ble han UKEsjef straks Helt sjef ble han kalt For oss var han alt En særping som faktisk var helmaks I 1993 kom gutten til verden På grunnskolen var han rene nerden Det endret seg kjapt, og han klarte det knapt Vi ønsker deg lykke til videre på ferden En smålubben kar Som ofrer alt han har Han er stor til sinns Ja- sku tru vi var twins Markus is a star!

Vår kjære Markus, du er sjefen sjøl, Kongen av Ås, til tross for at du ei er en bondeknøl.

Det var tider da vi alle satt på kontoret dagen lang, Stoltere kunne vi ikke blitt da du dro UKA 2016 i gang!

Du er virkelig en kjernekar, samt holdt oss andre alltid på rett kjøl

to brune Kompisene: Men Kjære Markus, tjomis, samboer, makkansuperstar, feitekværner, UKEsjæfen, murkas, spoonekongen.

Gjennom de siste 5 årene har vi blitt godt kjent med deg.

Den gangen veide du dog et par kilo mindre, men hjertet var nok like stort da som det er nå. Her er et forsøk på å oppsummere 5 år med kjærlighet og gutten med et hjerte av gull. PS: Leses med Østfoldsdialekt og et par kalde bjørnær innabords. Markus er typen som: 1. Kommer splitter naken inn på rommet ditt etter trening for å spørre om han ser tynnere ut.

2. Spør om du vil være med ut på samfunnet, men forsvinner med engang dere ankommer/ han blir full.

3. Brekker ankelen slik at han havner i rullestol i 3 uker. Markus er derimot så glad i samfunnet at han drar ditt i rullestol og i tillegg får forskjellige jenter til å trille han hjem til Pentagon.

Men han er også typen som: 5. Tar med seg noen hjem fra byen bare for å kooose.

Spoonekongen. (bortsett fra deg da, Hedda. Vi har aldri sett gutten så forelsket) 6. Legger igjen uendelig mange timer på samfunnet bare for at andre skal trives og ser de rundt seg.

7. Sover 5 timer hver dag, men er like utvilt. Typen som åpner opp skolebøkene 5 dager før eksamen og får minimum karakteren B. Og avslutningsvis. Det er ingen tvil om at du har et hjerte av gull og at mange er glad i deg. Selv om du er påståelig jævel til tider, snakker med frøkna 40 min på facetime hver dag, så er vi fortsatt veldig glad i deg bri <3 Klem fra Dag, Tobias og Jesper

4. Sier selv han er en ydmyk person, men som i en debatt roper til deg: er det du eller jeg som er UKEsjefen?!

Kompisene

UKEstyret 2016

Hedda Lie, kjæresten: Du var rævnekar og jeg var verdens fulleste Ivarinne på opptak. Du hadde Paracet. Det hadde ikke jeg og jeg ble med deg hjem samme kveld. To og et halvt år senere er vi fortsatt sammen, og vi har ikke bare paraceten å takke for det. Du var jo UKEsjef! Klart det var stas å være selverklært UKEfrue og få følge UKA i Ås på så nært hold. Bortsett fra alle de gangene det tok deg 45 minutter bare å gå fra en ende til en annen på samfunnet - alltid noen å prate med eller noe å fikse. Apropos “noe å fikse”. Jeg kjenner ingen som “fikser” så mye som deg til tross for å være så lite praktisk anlagt. Og det til byggingeniør å værra!

For å oppsummere deg kort Markus: Du er svigermormors drøm og mormor er din største fan til tross for at du har punktert bilen hennes tre ganger.

Du er en livsnyter med tidenes FOMO. Du er morsom, omsorgsfull og full av initiativ! Og kanskje aller viktigst: du er (hvis man legger godvilja til) en Russel Crowe look-alike!

Selv om du ikke har odel og er fra Sarpsborg er du svært godt likt av mange og spesielt av meg. Du er the salt to my pepper (tbt Halloween 2017).

Hilsen fra meg i Warszawa..

33

Lesarinnlegg

Svart humor Foreldrene mine vokste opp uten besteforeldre, onkler og tanter. Alle ble myrdet, både på morssida og farssida. Og ikke bare de, men nesten alle i samfunnet deres. De ble sparket ut av skoler, jobber og sine egne hus. Titlene og posisjonene de bar ble tatt vekk før de ble sendt til fabrikklignende fasiliteter for å bli systematisk drept. Sist uke fant jeg bilde av et av disse stedene, hvor min familie ble myrdet, på en plakat som inviterte NMBU-studenter til revy og fest.

På bildet finner man Hankatter i sine tradisjonsstriper på vei inn til dødsleiren Auschwitz.

Mangelen på farge gjør bildet mørkt og draktene ser akkurat ut som de 1,3 millioner fanger hadde på seg leiren. Tittelen på bildet sier: “Hvite gutter svart humor”. Jeg ble kvalm bare av å tenke på hva slags revy dette så ut til å være. Likevel, inspirert av Samantha White, tenkte jeg bare å se hvordan det gikk og ikke lage noe styr utav det. Jeg kunne nok latt det være med det og ikke sagt noe, men nå når revyen har gått sin gang tenker jeg fremdeles på den plakaten med sin invitasjon. Sartre (filosof, red.anm.) skrev at uansett hva min respons blir så blir det en reaksjon, så jeg bestemte meg for å åpne meg opp og skrive hvordan det er for et barnebarn av fire Holocaust-overlevende (to var av dem som på mirakuløst vist overlevde Auschwitz) å få denne dødsleiren som en invitasjon til fest – eller, egentlig å innse at denne festen er ikke jeg invitert til i det hele tatt. Å velge et sted hvor over en million mennesker ble brutalt separert, tatt som slaver og myrdet som et festbilde kan kun være et greit valg dersom en er sikker på at ingen blir krenket. Hvis en skal la Hankattene komme tvilen til gode om at krenkelse ikke var meningen, så kan det forstås ettersom antakelsen er ganske sann – det er jo tross alt veldig få jøder i Norge, ettersom de flyktet til Sverige eller, du vet, ble gasset i Auschwitz.

Så kanskje Hankattene visste at det er veldig få jødiske studenter. Dette gir mening ettersom du kan telle oss på ei hånd og vi ikke akkurat går

34 Utgåve 02 Årgang 73

rundt med skilt om det. Men, problemet mitt er ikke at de har tatt feil i antakelsen om at ingen blir krenket ettersom det fremdeles finnes noen jøder her, men at de hadde rett i antakelsen om at ingen andre brydde seg.

Jeg vedder på at Hankattenes hjerter ikke akkurat brister om de finner ut at jeg har svært få forventninger til dem. De lagde en plakat, tenkte sikkert at den var kjempemorsom, og, vel, jeg kan ikke engang si jeg er overrasket. Men at denne plakaten sirkulerte rundt, og at folk ikke så noe problem og stakk rett på revyen? Såklart er jeg glad de aller fleste studenter slipper å assosiere bildet av Auschwitz med stor personlig smerte, og forventer ikke at folk har samme reaksjon som meg, men må en ha en personlig assosiasjon for å bry seg? Naturligvis, at jeg blir invitert til en fest med dette bildet av stedet hvor min bestefar opplevde mordet på sin mor, tvillingsøster og storebror, er et skikkelig slag i magen. Det får meg også til å reflektere over at jeg ønsker jeg visste mer om min bestemor som har fortalt oss nesten ingenting utenom det at hun var der. Faktisk, når tema et en sjelden gang kom opp brukte hun en forsvarsmekanisme – svart humor – for å skyve det vekk med all smerten det brakte med seg. Jeg personlig fant aldri hennes bemerkninger morsomme når jeg visste hvor mye utrolig smerte de gjemte, men svart humor i seg selv var ikke ukjent for meg, eller for noen andre jødiske. Vi har hatt hundrevis av år på å utvikle dette og lage det til en strategi for å holde styrken oppe. Med svart humor kan overlevende fremdeles holde kontrollen på det som skjedde med den og ta tilbake menneskeheten sin. Jeg har hørt mange Holocaust-vitser i mitt liv, og jeg er redd jeg må si de verste har kommet ut av munnen på nettopp ”hvite gutter”, kanskje fordi det minner meg på at fordi besteforeldrene mine ikke tilhørte denne kategorien så var de dømt uverdige til å leve.

- NMBU-student

Tuntreet People were drinking on school property, and I was like “What?!”

Tuntreet har snakket med en gjeng internasjonale studenter som kom til Ås høsten 2017 for å ta hele graden sin her. Hvordan har de det et halvt år senere? Er Agrarmetropolen virkelig en verdensmetropol?

Er nordmenn kleine eremitter?

“What is this place?”

Nina Rosita Hansen Journalist

I starten av semesteret var det kun internasjonale studenter å se, og Albert fra Canada fikk kjenne på følelsen av å leve i et skrekkfilmscenario.

- I was thinking «What the hell am I doing here, what is this place?». It was a ghost town.

En som derimot trivdes godt i spøkelsesbyen var Emma fra England.

-It was a good way to get settled in.

Laurel fra Canada fikk erfare at tidsreiser ikke er like spennende som på film.

- I got there the day before registration, and I was absolutely jetlagged. That was rough.

Det er ikke fadderuke uten noe godt attåt, og det bød på et overraskelsesmoment for Laurel. «People were drinking on school property, and I was like “What?!”

Celeste fra Spania hadde aldri studert tidligere, og kom til Ås for å ta bachelorgraden sin her. Hun forteller at hun fikk et godt første inntrykk. “I was so surprised by the amount of international students, and how welcoming the university was.”

Raoul fra Nederland kom til Ås uten forventninger, og hadde så vidt et sted å sove; han endte derfor opp i et kollektiv på feil side av toglinja.

-I was desperate.Two days before I came here I did not have a room yet. I took anything I could get.

Gjengen er jevnt over enige i at fadderuka var vellykket.

Alle kommer fra Europa og Nord-Amerika, men det var likevel tendenser til kultursjokk. Celeste hadde ikke fått med seg at edru nordmenn helst vil ha andre mennesker så langt fra ansiktet sitt som mulig.

5 internasjonale om Ås

-The first time I met Norwegians, I tried to kiss them on the cheek. They were looking at me like «No». Now I just give my hand or something.

Raoul prøvde ut en tilsynelatende kontraproduktiv strategi for å få nordmenn til å snakke engelsk, og lyktes med den.

-When they started speaking Norwegian to me, I just said “Jeg snakker ikke norsk”, and then they switched to English.

The first time I met Norwegians, I tried to kiss them on the cheek.

They were looking at me like «No»

De bor alle i kollektiv med norske studenter, og trives godt med det. Hjemme hos Celeste er de 50/50 internasjonale og norske studenter, og hun forteller at det er lite tvangssosialisering.

-We all have these moments when we want to be by ourselves in our rooms.

Raoul har merket en noe snodig vane hos dem han bor med.

-Sometimes they talk to each other in English, I have no idea why.

Ingen av dem føler seg ekskludert i heimen av å ikke kunne norsk. Derimot føler Laurel og Emma seg av og til ekskluderende om nordmennene må bytte om til engelsk fordi de ikke kan norsk. Dette er noe flere i gjengen føler på. «You feel like somebody has to get left out; either you, so that everyone else can speak Norwegian, or it’s some Norwegians who aren’t as comfortable with

Øyvind Nyheim Fotograf

English”, sier Albert. Laurel var glad for å kunne bidra med språklig nødhjelp til romkameratene da de måtte skrive motivasjonsbrev på engelsk for å dra på utveksling.

-One of them who got accepted was so excited, and said “I don’t know if I could have done it without you!”. That was really rewarding.

De er jevnt over fornøyde med tilværelsen i Ås, men noen av dem var ikke klar over at Ås faktisk ligger ganske langt ute i gokk. «I think I would have been a lot happier in Oslo”, forteller Albert. Laurel følger opp med «It’s like going back to my small hometown, which I told myself I would never do”.

Alle synes det har vært enkelt å involvere seg i studentmiljøet. Albert tar livet med ro, og lar ikke det faktum at all informasjon foregår på norsk stoppe han fra å være med på volleyballaget.

-The coach is all technical in Norwegian, and at the end he’ll come whisper something like «Play hard». It’s not an issue though.

De har flere tips til internasjonale studenter og andre som føler seg ensomme i blant, og i følge Raoul er det enkle ofte det beste; «Take that step and reach out to people that you know.» Laurel er enig i at kommunikasjon er nøkkelen.

-So many people have the same issues, but no one will say it. When you find out that someone is having a really hard time, you’re like “Me too!”

Albert foreslår å være ensomme sammen, og at man inviterer folk på gamlemåten.

-Instead of all just sitting alone and watching Netflix, just send an email, and we can watch Netflix together!

Utgåve 02 Årgang 73 35

Tuntreet

Destruktiv desibel

Erik Tylleskär Journalist og illustratør

“Å lytte lenge på høyt volum kan være skadelig for ørene”. Har du noensinne trykket vekk en slik advarsel på telefonen din?

World Health Organization sier at høy musikk er den største faren for ørene/ hørselen i moderne tid. Ifølge deres tall er 1,1 milliarder unge mennesker i risikosonen på grunn av usikker lyttepraksis; dette gjelder både på personlige musikkspillere og på grunn av høyt volum på konserter og utesteder. Så hva kan man gjøre for å unngå skade?

Først litt fysikk De to aspektene av lyd som skader øret ditt er volumet og tiden du blir utsatt for det. Ved 85dB (grensen der du skal ha hørselsvern på jobb) kan du være i lyden i 8 timer uten permanent skade, men for hver tredje desibel økning så blir tiden halvert.

Det betyr at hvis en konsert spiller 100 dB så kan du kun være der i 15 min før du begynner å permanent skade hørselen din.

Konserter er ofte 110 dB eller mye høyere, da begynner skaden å skje etter bare ~1 minutt.

36 Utgåve 02 Årgang 73

Mp3 generasjonen Vår generasjon er den første som har lett tilgang til musikk rett i ørene, 24 timer i døgnet. Besteforeldrene våre måtte ty til tungindustri om de ville skade hørselen sin, vi kan gjøre det med elektronikk vi bærer med oss døgnet rundt. I 2013 innførte EU en grense på maks 85dB på alle smarttelefoner, men med visse typer øretelefoner kan du fortsatt spille høyere enn dette. Hovedproblemet med bærbare avspillingsduppeditter er at du lett kan høre på dem hele dagen fra tidlig morgen til seint på kveld, hvis det da spilles bare litt for høyt vil dette skade hørselen din i lengden. Den generelle regelen man kan følge er at hvis du kan høre lyden fra øretelefonene når du holder dem på en armlengdes avstand, er volumet skadelig høyt. Ellers kan støydempende hodetelefoner gjøre stor forskjell hvis du ofte lytter på musikk på buss/tog. Disse kan også være til hjelp på treningssenter der det ofte er høy musikk. Uten støydempende hodetelefoner tvinges du til å spille veldig høyt for å overdøve musikken deres.

Konserter er kult, men ikke verdt hørselen På konserter er den generelle regelen at du alltid bør ha propper. Selv bruker jeg det også på kino. Lydnivået er så høyt at selv kort tid er skadelig, spesielt nærme høyttalerene, og alkohol gjør det ofte vanskeligere å avgjøre hvor høyt ting er. Hvis du ikke liker lyden som du får med skumproppene som Samfunnet deler ut er det også mulig å kjøpe propper som demper jevnt og høres knallbra ut. Hantek Audio selger slike ørepropper, både formstøpte og universale, begge anbefales sterkt av undertegnede.

Bedre føre var…

Du har sikkert snakket med en besteforelder eller annen gammel person og måtte gjenta deg flere ganger eller snakket veldig høyt for å bli hørt. Hvis vi ikke passer på ørene våres litt så kan dette bli sånn vi er ved bare 30-40 års alder. Vær heller på den sikre siden og pass litt ekstra på, så slipper du å sitte der med ørene i postkassen.

Tuntreet

Reisebrev gjennom komiteene: En kveld som øltapper Mathilde Moe Strand Journalist

Merete Guldhav Fotograf

«Reisebrev gjennom komiteene» er en repotasjeserie hvor opplevelsen av å jobbe for de ulike komiteene på samfunnet vil bli skildret. I denne utgaven er det Barkomiteen som står for tur.

Da undertegnende journalist møtte opp på Samfunnet en sen onsdagkveld for barvakt, var jeg litt nysgjerrig på hvordan dette skulle gå. Jeg ble plassert til å jobbe i en av Samfunnets ølbarer. Som en person som sjelden drikker og som nødig kan skille en bayer fra en pale ale, så må jeg innrømme at jeg var litt nervøs. Det viste seg at alle mine bekymringer var ubegrunnende. Man trenger virkelig ikke å være en ølekspert for å jobbe en kveld i baren på Samfunnet, men man må regne med at det kan bli høyt tempo ved baren til tider. Kanskje spesielt når lukten av nystekt pizza begynner å sive ut i lokalet. Heldigvis står man aldri alene i baren ettersom det alltid vil stå en der med tidligere erfaring fra slikt arbeid. Personlig ble jeg veldig positivt overrasket over graden av profesjonalitet blant de som jobbet i Barkomiteen og organiseringen av det hele. Man kan være trygg på at Barkomiteen får jobben gjort.

Fire to pils og en pizza et pizzastykke

Hvis jeg skal komme med noen konkluderende bemerkninger og observasjoner fra kvelden vil jeg først og fremst påpeke at det var mye mindre skummelt en jeg først hadde forestilt meg. For en som har mye arbeidserfaring fra serviceindustrien i form av butikkearbeid, så har jeg nå fått erfare at berusede kunder faktisk ofte er å foretrekke.

Jeg tror det er første gang i mitt «yrkesliv» at jeg gjør en feil, og det er kunden som ber om unnskyldning. I tillegg har jeg fått erfare at NMBU-studenter generelt sett aldri sier nei til en øl eller to, muligens heller ikke tre, på en onsdagskveld.

Øl-åpning på høyt nivå

Utgåve 02 Årgang 73 37

Tuntreet Martin Øsmundset er kinosjef ved Ås Kinoteater. Vi møter han under Nordisk Filmfestival for en prat.

SJEF PÅ KINO

-et intervju med kinosjef Martin Øsmundset.

Om du har spasert i gågata i Ås sentrum har du kanskje lagt merke til et litt medtatt skilt som ser ut som det tilhører ei svunnen tid. På skiltet står det «Ås Kinoteater», men kinoen er ei svunnen! En amfisal på 393 seter og en ivrig kinosjef sørger for at innbyggerne og studentene i Ås ikke trenger å reise langt for å oppleve kvalitetsfilm på stort kinolerret.

38 Utgåve 02 Årgang 73

Tuntreet Kristian Haraldsen Journalist og fotograf

Ås kinoteater går mot strømmen, og mens de fleste andre kinoer i landet opplever en nedgang, opplever kinoteateret en stor vekst i antall kinogjengere. Det er andre helg i februar og Ås kinoteater er aktuell med Nordisk Filmfestival og regissørbesøk denne helga. Vi slår av en prat med kinosjefen, Martin Øsmundset, som står bak den økte kinointeressen i Ås.

Gir Ås Kinoteater et ansikt Mye av årsaken til den nevnte suksessen kan være at kinosjefen Martin Øsmundset gir kinoen på Ås et ansikt. Det er Øsmundset du møter i billettluka, det er han som anbefalte kveldens film varmt på Facebook, det er han som er mekanikeren som setter filmen i gang, og det er han som ofte holder en fin introduksjon før filmen. Det er svært sjeldent for de fleste kinoer. Likevel er det kanskje nettopp Øsmundset sin tilnærming til jobben som gjør Ås Kinoteater til en mer personlig kino enn mange andre kinoer.

Fikk hjemmekinoanlegg til konfirmasjonen Martin Øsmundset kommer fra Eidsvoll og fyller 30 år i år. «Nå skal jeg sette i gang med den store 30-årskrisen», spøker han. Den store interessen for film fikk han allerede på ungdomsskolen. Den ble vekket da han fikk hjemmekinoanlegg i gave fra søsknene i konfirmasjonsgave.

- På ungdomsskolen var det alltid en kompis som spurte meg hver dag: «Hvor mange filmer så du i går, Martin?» Da var det alltid et sted mellom to og syv. Hvis det var korte filmer kunne jeg komme opp i syv stykker liksom, forteller han.

Facebook er en stor del av jobben Om du har vært på Ås Kinoteater har du kanskje lagt merke til at filmen ikke starter automatisk etter at Øsmundset har holdt introduksjon til filmen og applausen har lagt seg. Han er nemlig maskinisten ved kinoen også og må løpe opp i projektorrommet for å starte filmen. Det vil han ikke legge for mye skryt i.

- Jo, det å sette i gang en film, særlig nå etter at alle kinoene i Norge er digitaliserte, er ikke så veldig mye vanskeligere enn å trykke play på Blu-ray-spilleren hjemme i stua. Det å kalle det maskinist er kanskje å skryte litt i overkant mye.

Men det er ikke bare introduksjoner og å trykke play som er jobben til Øsmundset.

- Det er det rent praktiske med kinodriften, laste ned filmer som overføres til serveren.

Sjekke lyden på dem, selge billetter, henge opp og ta ned plakater, og skrive teksten på plakatene, legge ut billettsalget på nett, skrive pressemeldinger til lokalaviser.

Facebook er en veldig stor del av jobben min, eller jeg har gjort det til en stor del av jobben min. Så er det jo dialog med lokale lag og foreninger som har lyst til å gjøre ting og skoler som vil ha skolekino. Øsmundset ble nylig forfremmet fra 50 til 100% stilling, og tanken er at han også skal bruke tid på å markedsføre konserter, teater og andre ting som skjer på Ås kulturhus.

- Så holder jeg jo innledninger i blant da. Til månedens joker, og når det er festivalfilmer og sånn. Jeg føler liksom at jeg får brukt alt jeg har lært i alle mine tidligere utdanninger og jobber her, så det er jo veldig bra.

Besøkstallene har skutt vi været Martin Øsmundset tok jobben som kinosjef høsten 2015, og forteller at han fikk høre om stillingen på Facebook. Den forrige

kinosjefen i Ås, en kompis av Øsmundset, hadde publisert stillingsannonsen der, og det fikk Øsmundset til å søke. Han forteller at kinoen da hadde gått jevnt godt over tre år.

- Kinoen lå på 6000, 4500 og 6000 besøkende siden den startet opp igjen i 2012. Så har det, uten å klappe meg selv alt for mye på skulderen, gått oppover med besøkstallene siden jeg tok over. Nå var det over 14 000 besøkende i 2017.

En så stor kinosal gir ikke den samme publikumsfølelsen Ås Kinoteater består av kun én kinosal, i motsetning til større kinoer, men til gjengjeld er det en amfisal som rommer 393 seter. Øsmundset forteller at en så stor sal kan være en kjempeutfordring når det kommer til å gi folk følelsen av hvor mange som er på kino. Selv om det er 150 stykker i salen, så kan det fortsatt se ganske tomt ut fordi det er plass til 393.

- Jeg pleier ofte å angripe det, hvis jeg holder innledning til filmer, ved å sette det litt i perspektiv.

Det gjorde Øsmundset under en av filmfestivalens visinger. Da fortalte han at filmen, «Hjartasteinn», hadde trukket totalt 24 besøkende over flere visninger i Hamar, mens det i salen her i Ås på det øyeblikket befant seg 40-50 kinogjengere. Til Tuntreet kunne Øsmundset fortelle at det sper seg veldig fort et rykte om slikt. Folk kan si slikt som «Hei, jeg var på kino i går, og så var det nesten ingen der», og det er irriterende fordi det egentlig er mange som kommer. Øsmundset forteller at kinoene i Drøbak og Kolben ligger på et snitt på 3040 kinogjengere per visning, men at det til nå i år er et snitt på 107 per visning i Ås Kinoteater.

Har mye faglig bakgrunn Øsmundset gikk fra videregående over på et år kreativ skriving på folkehøgskole, før han studerte tre år på tekstforfatterstudiet på Westerdals i Oslo. Derretter tok han en bachelor i film og fjernsynsvitenskap på Lillehammer.

- Så driver jeg egentlig og skriver en master, men så er jeg litt mye opptatt med jobben her til at det er noe særlig framdrift, sier han.

Tidligere har Øsmundset jobbet med å skrive filmkritikk, og han har vært filmredaktør for Natt og Dag i Oslo. I tillegg kan han fortelle at har han vært assisterende programsjef og katalogredaktør for filmfestivalen i Haugesund.

Utgåve 02 Årgang 73 39

Tuntreet Det skal være noe der for alle Martin Øsmundset forteller hvordan han går fram når han velger ut filmer til kinoen.

- Det er liksom et kjempepuslespill hver måned, men jeg prøver liksom å ha med meg i tankene at det skal være noe der for alle. Det skal være noe for familier, for seniorer, noe som er litt mer urbant og i tiden for studentene. For studentene er det enten kvalitetsfilmer som «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» eller «The Florida Project», eller så er det superheltfilmer. Fordi det er noen fine nerder borte på NMBU også, så det er lett å selge superheltfilmer. Jeg vet ikke om jeg kan si at det er en fast oppskrift på hvordan jeg tenker, men jeg prøver liksom å se en slags helhet i programmet hver måned og tenke nøye igjennom om det er noe der for alle, forteller Øsmundset.

Han forteller likevel at det er ikke noe poeng å sette opp film for grupper som ikke kommer; han har for eksempel opplevd lite interesse for ungdomsfilm.

Hey sir, you have a buyer’s badge!

På spørsmål om det blir mye reising til filmfestivaler svarer Martin Øsmundset at det har blitt en del festivalreising, men mest i forbindelse med jobben for filmfestivalen i Haugesund. Da reiste de på andre filmfestivaler på jakt etter filmer.

Han forteller at det stort sett var lukkede bransjevisninger, som ved filmfestivalen i Berlin.

- Man føler seg ofte litt viktig, da. Jeg har vært i Cannes også og fikk et slikt «Buyer’s Badge», som det heter. Det er en kreditering som viser at du kjøper filmer. Ofte har jeg likevel stått i kø, litt i solidaritet med venner, selv om «Buyer’s Badge» egentlig gir deg en fordel. Så kommer de ofte rundt, og hvis de ser at du har et «Buyer’s Badge» så er de slik: «Hey Sir, you have a buyer’s badge!

Come with me to the front of the line», og jeg har aldri klart å si nei til det for det er så stas, forteller Øsmundset mens han humrer.

Månedens joker En gang i måneden inviterer Ås Kinoteater til månedens joker. Her vises filmer som vanligvis ikke er store trekkplastre ved små kinoer. Øsmundset forteller at konseptet baserer seg på det at det er vanskelig å selge smale filmer.

- Hvis jeg for eksempel vil selge et ungarsk drama i sorthvitt, så er ikke det så lett. Men hvis en klarer å konseptualisere det litt og finne en knagg som folk kjenner igjen så er det kanskje månedens joker de kommer for å se, og da det er ikke så farlig lengre at de ikke vet hva filmen er. Fordi de kanskje stoler på at jeg velger en god film til dem.

Så det er det som har vært tanken, å finne 40 Utgåve 02 Årgang 73

et konsept for de smale filmene som gjør at folk lettere besøker dem, og jeg føler jeg ser at det lønner seg.

Regissørbesøk og full sal Et annet konsept Martin Øsmundset har innført er filmvisninger hvor regissøren eller en skuespiller fra filmen er invitert.

Det er mange som er nysgjerrige på hvordan han får dette til. Da svarer han oftest: «Jeg sendte en mail og spurte».

- Det er ikke så mye vanskeligere enn det faktisk. Jeg sendte en mail til distributøren av Per Fugelli-filmen og spurte om Erik Poppe hadde anledning til å komme og at jeg var fleksibel på når. Så passet det tilfeldigvis for han søndagen i premierehelga og da ble det jo faktisk helt fullt her.

Det er en av de to gangene Øsmundset har opplevd at det blir fullt på en av kinovisningene. Den andre gangen var da regissør Margareth Olin var på besøk med barndoms-dokumentaren sin.

- Da hadde jeg mailet omtrent alle barnehagene i hele Follo og invitert personalet. For det er jo en veldig interessant film for folk som jobber i barnehage. Så jeg tipper at 320 av dem som var i salen var barnehagepersonell da. Derfor var det ekstra kult med Per Fugelli, for der var ikke noen spesielle organisasjoner invitert, filmen bare solgte seg selv. Øsmundset forteller at regissørbesøkene er populære, men at det også handler litt om at det bør være filmer, eller personer, som folk kjenner til. Regissørene Erik Poppe og Margareth Olin er kjente navn for mange.

Han hadde også Eili Harboe som spiller Thelma på besøk i fjor. Og så handler det i tillegg om timing, forteller Øsmundset. Da Iram Haq var her med filmen «Hva vil folk

si», var filmen veldig i vinden.

Det ville nok vært det største som kunne skjedd meg Vi spør om det er en regissør som det hadde vært en stor drøm å få til kinoen, og Øsmundset kvikner til.

- Hvis jeg kunne fått Coen-brødrene hit så ville jeg nok gjort det. Det ville nok vært det største som kunne skjedd meg. Coenbrødrene eller Martin Scorsese liksom. Men hvis man skal snakke om hva som er mer realistisk å oppnå så er det jo liksom norske regissører som litt enklere å få tak på. Erik Poppe var stort, Iram Haq og Ole Giæver er også ganske stort. Øsmundset blir litt satt ut av spørsmålet.

Det virker som om han jobber på høygir med å prosessere alle regissørene han ser

Tuntreet er lav for tiden, dessverre.

Det var Martin Øsmundset selv som snekret sammen filmfestivalprogrammet, og mange av filmene har han sett på filmfestivaler.

- Kortfilmen «The comitteé» hadde vi i Haugesund i fjor da jeg jobba der.

«Hjartasteinn» så jeg i Lubeck, «The Square» så jeg faktisk i Cannes i fjor, «Tom of Finland» hadde vi også i Haugesund og «Fra Balkongen» så jeg i Berlin, faktisk.

- Det er jo faktisk nordisk film hentet inn fra hele verden egentlig, forteller han og humrer muntert.

opp til, og det virker som et spørsmål som fortjener grundig vurdering, men så kommer han til en konklusjon.

- Coen-brødrene det hadde vært helt uvirkelig. Det hadde vært morsom å få Coen-brødrene til en bitte liten kino i Follo. Det er liksom de som er mine store filmskapere, som jeg er mest glad i.

Nordisk Filmfestival Den andre uka i februar var det Nordisk Filmfestival som stod på programmet, og festivalen var et samarbeid med foreningen Norden og kinoteateret i Ås.

Et festivalprogram spikret sammen av den islandske filmen «Hjartasteinn», kortfilmen «The comitteé», den svenske «The Square», den finske «Tom of Finland» og den norske spillefilmen «Fra Balkongen».

- Det var egentlig et initiativ fra foreningen Norden som ønsket seg en filmfestival med fokus på nordisk film. Jeg er som regel veldig positiv til alle mulige slike initiativer, forutsatt at det liksom er en aktiv samarbeidspartner som jobber skikkelig med å skaffe publikum til visningene.

- Så var det jo en spennende mulighet til å se om det er mulig å finne et marked i Ås for smal nordisk film. For det er heller ikke slike store publikumsdragere.

Den første spillefilmen som ble vist under festivalen, «Hjartastein», kunne han fortelle at kun har trukket 2500 besøkende på landsbasis i hele sin spilletid og at filmen «Tom of Finland» heller ikke har vært så godt besøkt.

- Det handler egentlig ikke om at det er dårlige filmer, for det er det ikke. Men det er liksom det at interessen for nordisk film

En sånn fin følelse Vi spør Øsmundset om hva som gleder mest ved jobben, om det er noen øyeblikk som er ekstra spesielle.

- Jeg passer alltid på å stå i døra når folk er på vei ut og når jeg står der og ser at folk kommer ut med tårer i øynene, eller barn som synger på sanger de akkurat har hørt i filmen, eller at jeg får den følelsen av at folk har opplevd noe som er skikkelig viktig for dem, og at de har gjort det fordi jeg valgte akkurat den filmen til dette tidspunktet og derfor er de her i kveld. Det er liksom en sånn fin følelse.

At Martin Øsmundset er med på å skape fine følelser er sikkert og visst. Skulle kinoens økning i besøkstall vedvare med lik stigning, er det kanskje ikke så alt for lenge til Coen-brødrene dukker opp på Ås kinoteater. Om det likevel ikke skulle skje med det første, kan en i alle fall være sikker på at Martin Øsmundset jobber hardt med å sette opp store filmopplevelser for enhver i Ås. ÅS KINOTEATER SØNDAG 4. MARS

13.00 Første mann (norsk tale, 6 år) Steinalderen møter bronsealderen – fra skaperne av Wallace and Gromit!

15.00 The Florida Project (9 år) Noe av det fineste du kommer til å se på kino i år.

17.30 The Post (12 år) Tom Hanks og Meryl Streep i brennaktuelt drama fra Steven Spielberg!

20.15 The Shape of Water (15 år) Romantisk fantasy-drama fra Guillermo Del Toro.

Nominert til 13 Oscar!

SØNDAG 11. MARS

13.00 Første mann (norsk tale, 6 år) 15.00 Norske byggeklosser (12 år) Atle Antonsen gjør 11 roller i tidenes oppussingskomedie!

17.15 The Post (12 år) 20.00 Utøya 22. juli (15 år) Erik Poppes intense skildring av dagen vi aldri glemmer.

ONSDAG 14. MARS

20.30 Månedens joker: Call Me by Your Name (12 år) Den vakreste skildringen av ung kjærlighet som har truffet kinolerretet på LENGE. Billetter til kun 90 kr og innledning ved kinosjefen!

SØNDAG 18. MARS

15.00 Første mann (norsk tale, 6 år) 17.15 Tomb Raider (2D) Norske Roar Uthaug har regi på dette Indiana Jonesaktige action-eventyret om Lara Croft!

20.00 Utøya 22. juli (15 år)

Utgåve 02 Årgang 73 41

Tuntreet

Collegium Alfa chiller ikkje

42 UtgĂĽve 02 Ă&#x2026;rgang 73

Tuntreet

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Revyen opnar med ein introfilm der Alfa-jentene tøffar seg – køyrer bil, drikker øl, spiller sjakk, brukar kåpe – før vi får bli med dei på kino for litt netflix og chill. Høgdepunktet var lett Disneyparodien, med Urbygningen som stjerna. Etterpå fekk me servert eit utval av kjende filmscener som skyggeshow – aldri har eg sett ein så uelegant og løyen gjenskapning av løftet frå Dirty Dancing.

Neste nummer er i det nostalgiske hjørnet, både med tanke på melodi og tema. Sichelles «Fuck Deg,» er blitt omskrive til å handle om noko mykje meir traumatisk enn eksar: den nyaste snapchatoppdateringa. Emosjonelt. Samfunnskritisk. Dagsaktuelt.

Collegium Alfa utforskar i fleire nummer gutar som prøvar, men ikkje kan. I «Planeten vår,» får vi lære meir om paringssesongen på Agrarmetropolen. Fleire foreiningsmenn prøver seg på studina, men det er Agrarmetropolens verkelege Don Juan som får ta ho med heim: Arne Grimenes. Sketsjen er i gjennom hysterisk, ikkje berre fordi den er så spot on, men også på grunn av Alfa-jenta som fekk rolla som tre. Det viktigaste er å delta <3 Ein annan god prestasjon kjem frå Kaisa Gamman som «en desperat mann,» på ein mindre idyllisk tinderdate.

Eit av kveldens høgdepunkt er Alfabandens jr. på rockern’, med den nye hitten «Vibrator oh oh yeah yeah.» Introduksjonen

Sigrid Knag Fotograf

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

«Vi spiller ikkje på sex – vi spiller på tiss,» setter tonen, og jentene følgjer opp med god song og strålande koreografi.

I «Birkebeinerene» flytter Collegium Alfa de Olympiske Leker til Ås, og kommenterer Åsinganenes’ prestasjonar i skisporet, samt studentanes prestasjonar på Eika. I følgje publikum var ei veltent mannerumpe sketsjens stjerne. Vidare får vi høyre Ole Einar Bjørndalen, Petter Northug og Therese Johaugs’ mimrande klagesong om når dei var kongen i sporet. Astmamedisinpunchen har ein høyrd før, men elles var det eit greit nummer.

I eit av dei betre numra inviterer Siv Jensen til fest sidan «Jensemann tok meg på låret i 2011,» og snart ville få sparken frå NATO. Siv Jensen bleikna i midlertidig i forhold til Trine Skei Grande, som ikkje berre rotar med syttenåringar, men har fått Hareide til å «hyle til han harka,» og inviterte Carl til sin hage.

Collegium Alfa byr på fleire dansenummer – men det beste er nok det siste: sexy Bond-jenter forfører salen og ein bartekledd James Bond. Etter dette avsluttar dei revyen med den vanlege «nå-drar-vi-på-nach»-songen.

Alt i alt leverer Collegium Alfa ein løyen og dagsaktuell revy, med flotte songar, men nokon filler-nummer. Jentene kan til tider verke litt bitre og skuffa over gutta, men hey – kanskje litt frustrasjon er det som skal til for å lage ein god revy?

Utgåve 02 Årgang 73 43

Tuntreet Julie Westergaard Karlsen Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Vil doble talet samfunnstenester Generalforsamlinga er Studentsamfunnets øvste organ, og semesterets viktigaste hending. Det er på Generalforsamlinga Samfunnets vedtekter blir vedtatt, og tillitsvalde blir vald. Det er dessverre berre ein brøkdel av studentane som møter opp – noko som gir moglegheita for maktmisbruk.

Dette ønskjer valnemnda å utnytte. «Det er for lett å være på Samfunnet», får eg forklart.

Valnemndas forslag til vedtektsendringar -

Doble talet samfunnstenester

-

Innføre Generalforsamlinga som samfunnsteneste

-

Innføre avgift på biljard.

-

Krevje C i snitt, og minst 180 studiepoeng av medlemmer

-

Nekte spritsalg

-

Avvikle studentdemokratiet – innføre studentdiktatur

-

Flytte UKA i Ås til Trondhjem

-

Avvikle samtlige komiteer, innføre ekstern drift

-

Overføre eierskap av Samfunnet til SiÅs og NMBU

-

Avvikle onsdagsbodega, innføre obligatoriske kollokviegrupper

-

Gjøre Samfunnet og UKA til miljøskjær

-

Innføre Munkholm på tapp

Valnemnda har sett seg dritlei av det dårlege oppmøtet, og ønskjer derfor fremme forslag om å doble talet av samfunnstenester, og å gjere Generalforsamlinga til ei samfunnsteneste. Men dei gir seg ikkje med det. Valnemnda fortel villig om ambisjonane om å å avvikle studentdemokratiet – innføre studentdiktatur, med valnemnda på toppen. «Eventuelt Einride Berg.»

Valnemnda truar også Tuntreet, og vil krevje at Tuntreet ikkje lengre skal ha eit underskot, men gå i null. Skandaløst.

Uaktuelt. Nei. Tuntreet oppfordrar alle til å gjere samfunnsplikta si, og møte opp på Generalforsamling, og stoppe denne stormannsgalskapen.

SPILLSIDEN

?? ? ? ?? ? ? ? ? ? ? ? ?

av Kristian Haraldsen

QUIZ

av quizmaster Hauk Liebe

SUDOKU

?

7 8

3

2

3 8 4

2

1 6

1

3 3

8

6

2

6

9

5

3 1

5

5

2

6

8 6

1

1

4

6

9 4

1

8

6 9

SVINSE

1

FISK

MELLOM D OG F

EKLE

TAVLE

GRUNNSTOFF

NEDFOR

DET VIL SI

EUREKA

6

5

IDRETTSARRANGEMENT

FESTIVAL

3 4

6

VINN EN MILLION* BEKLAGELIGVIS

9 2

6

2

5 4

1

4

9

ANVENDES

4

5

?

HURRA

2

2

1. Hvem lanserte teorien om kontinentaldrift i 1915?

2. Hva heter det Irske og Nord-Irske partiet som kjemper for et forent Irland?

3. Hvilket yrke har Monica i Friends?

4. Hva heter de to (største) bekkene som renner inn i Årungen fra øst?

5. Hvilket instrument er Arve Tellefsen kjent for å spille?

6. Omtrent hvor fort klarer de beste i verden 10 000 meter hhv. på skøyter og løpende?

7. Hvem har skrevet romanen «Grunnleggende plantediversitet», hvor handlingen foregår på NMBU? 8. Hvilke tre damer har fjellskimodeller fra Åsnes oppkalt etter seg?

9. Når ble pizza Grandiosa lansert?

10. Rangér oppfinnelsene fra eldst til yngst: Motorisert støvsuger, elektrisk oppvaskmaskin, elektrisk kaffetrakter, kjøleskap.

MINIKRYSS

8

BYTTA

TRENE

I ORDEN MELDTE DERETTER

GAMLING

YRKE

SJØRØVER

BENÅDER BROR AV ABEL

SPRÅK

HA GITT AT

GLADE

KLOKKE

VIFTE

IKKE TO

BLUSSE

FUNGERE

BLOMST

SINE

ØYSTAT

BERGER BILER

SLIPPE FRI

LA FÅ

DYR

ORGANISASJON

LEVER

EGEN

ADVERB GJØRE I STAND SENG

AKADEMI

HERMING

MÅLEENHET

TIDSSKRIFT

SPISSE PLANTEDELER

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 16. mars og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Ida Beate Løken som ble vinner av forrige utgaves kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen! *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

Feil i spillsidene i vårens første utgave. I spillet “Finn ordene” var det ikke mulig å finne ordene generalforsamling og intimkonsert. Eksamensvakt kunne en imidlertid finne på to steder. Hele spillkomiteén legger seg flat og en ekstern granskningskomité vil undersøke hva som har forårsaket en slik uheldighet. Red.

45

Tuntreet

Les hva som skjer

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 13 14 Revy: Feminin og Fornem

Tirsdagquiz

Thorvald og Tora-cup

Thorvald og Tora-cup er en volleyballturnering som avholdes på Eika Sportssenter. Dann et lag og bli med!

Rockebodega

På Rockebodega stiller rockeklubben opp og lager rockestemning i Halvors!

Lørdagslounge med Kahoot

Om du har lyst til å se en film så skal du selvfølgelig få lov til det! Ta med deg favorittboka di, strikketøyet/ hekletøyet, fidget-spineren eller kryssordboka.

Cafeen vil være åpen og det blir holdt Kahoot!

Revy: Laget

Vinneren av beste revy 2016 er tilbake på banen med ny revy. Dette vil du ikke gå glipp av!

46 Utgåve Utgave 02 06 Årgang 73 01 72

Feminine & Fornemme frøkner i AudMax står,der skal vi feire vårt jubileumsår. Det hellige tallet er 10, og jentene er på gli. De blå kjolene flagrer løst, vær klar for å se flotte brøst. Kom og se vår revy, det forbudte ordet er fy. Det riktige ordet er #NOSHAME, når frøknene går sin walk of fame!

Intimkonsert: Mannskoret Over Rævne Ås sitt BEste, og forøvrig eneste mannskor synger om fjell, øl og damer. Fyll glaset/koppen med det du måtte ønske og hør på røstig mannskorsang.

Lørdagslounge med karaoke

Café Klubben er lørdagsåpen. På lørdagslounge kan du gjlre hva du vil, henge, chille, lese, strikke, spille og denne kvelden er det også karaoke.

Samfunnets spørretime

Har du lyst til å stille til verv i Samfunnsstyret? Eller kanskje du vil være redaktør i Tuntreet? Eller kanskje du bare lurer du på hva de forskjellige organene driver med? Da må du komme på Samfunnets Spørretime!

Sløtface + Sauropod

Internasjonal quiz

Søndagsåpent: Historien om Stentor

Før musikkanleggets tid måtte studentene selv både komponere og fremføre musikken på Samfunnet selv. Verker ble samlet i sangboken med navnet «Stentor». Bli med på et dypdykk i historien fra den første utgivelsen i 1937 og frem til i dag!

Tirsdagspåfyll med NMBU sosialistiske studenter

9. Mars kommer Slutface til Halvors!

Sløtface ga nylig ut albumet «Try Not To Freak Out» til strålende kritikker både internasjonalt og her hjemme. De siste årene har bandet turnert massivt internasjonalt, både på egne headlinerturneer og som support for The Cribs og Los Campesinos!

Intimkonsert: S. Lærken

Vinterens (pa)store høyde(hopp) punkt nærmer seg med stormskritt, og nei, da(tiv) tenker vi verken på julaften, fastelavn, såmannssøndag eller H.M.K. Haralds fødselsdag – vi tenker selvsagt på INTIMKONS(TJ) ERT MED SANGKORET LÆRKEN!!

Stentorbodega

Onsdag 14. Mars er det stentorbodega på samfunnet! Da får du muligheten til å synge med på gamle viser fra de grønne bøkene med dine medstudenter! Har du egen Stentor- ta den med!

mars-april

Tuntreet

14 15 16 17 17 18 18 19 20 20 21 22 22 23 Samfunnsmøte med NU

Quiz

Temafest: LAS VEGAS

Fredag 16. Mars gjør vi samfunnet om til Las Vegas, det blir show, fete kostymer og las vegasstemning!

Lørdagslounge med open mic

Om du har lyst til å se en film så skal du selvfølgelig få lov til det! Ta med deg favorittboka di, strikketøyet/ hekletøyet, fidget-spineren eller kryssordboka. Det vil også holdes morsomme kahooter, karaokekvelder og open mic! Denne kvelden er det open mic som står på programmet.

Påskeverksted og krim

Burlesquekurs

Burlesquekurs

Samfunnets generalforsamling GF, er kanskje vårens viktigste arrangement på Studentsamfunnet i Ås. Det er her de store beslutninger fattes, verv besettes, og det er nettopp DU, Thorvald og Tora, som har makten. På generalforsamlingen har alle medlemmer av Studentsamfunnet i Ås stemmerett, og alle oppfordres til å møte!

Blæstens årlige FF-varietè

Tirsdagspåfyll med SAIH-Ås

Temafest påskestemning

Temaquiz

Utgivelse TT03

Påskeferie

Skal du arrangere noe?

Send mail til tuntreet@samfunnetiaas.no

Utgåve 02 Årgang 73 47

Tuntreet

Oscar Mork

Resultat frå fotokonkurransen i TT01, tema: ledande linjer 1. plass: Bendik Hassel (på baksida av bladet) 2. Plass: Oscar Mork 3. Plass: Yanko Aung

Tuntreets fotokonkurranse TT02, tema: Lys Send inn ditt bidrag til tuntreet@samfunnetiaas.no innan 13. mars 23.59.

Yanko Aung 48 Utgåve 02 Årgang 73

Tuntreet

Har du hørt at...

#tuntreet

Slitsom samfunnstjen : Folk må begynne å møte til samfunnstjenesten sin!!! gjest_5485 : Alfa tar dårlig revy til et nytt nivå Grinchen : Eplehagen ikke får nok av jula. De har i skrivende stund nådd 60.dag jul over trappa mot Mølla! redaktøren : bør lære seg en av de to skriftspråkene vi bruker i Norge... gjest_1385 : Helt Ærlig var bra, men følte meg jævlig klagete Helt sykt : At jeg ikke kan betale i natura i døra på Samfunnet Helt sykt : At man ikke kan betale med bitcoins på Samfunnet Helt sykt : At man må vise legitimasjon i døren på Samfunnet Helt sykt : At bare studenter kan få cashless fra siås Kukki Ræv : Kunne ønske tuntreet trykket gullkorn fra \”Ås kommunes venner\” Helt ærlig : Den beste spørreundersøkelsen på lenge!

Konspirasjon : Samfunnsstyret == SS illuminati confirmed Ingriden : Hildiken e bezt Blæster : ... at Tuntreet egentlig er S. Lærken sin internavis gjest_8093 : Eldrehjemmet har infiltrert samfunnet #OleIvars Grafisk designer : Vegvesenet har laget Facebook-bildet til UKA

Utgåve 02 Årgang 73 49

Tuntreet

Foreningsprat DERES REF:Semesterkickoff VÅR REF: Semesterkickoff FADERLOFTET, DEN 19.02 I DET 115. K.Å.

Undertegnede har svært høye forventinger til det kommende semesteret. Et semester som trenger to semesterkickoff må da være et semester av dimensjoner! Arrangementssjefen skal ha ros for å ha snekret sammen et semesterprogram hvor samfunnet er åpent sju dager i uka. Spesielt positivt overraskende er et av semesterets nye arrangementer, Lørdagslounge! Etter en hard fredag med nachspiel til kl. 6 om morgenen var det godt å kunne ta noen rolige pils og synge karaoke i Café Klubben med noen internasjonale studenter. All ære til Matt Chernin for et flott tilbud på en lørdagskveld hvor mange kanskje ellers ville sittet hjemme og klødd seg i ræva.

Skål for å komme seg ut og gjøre noe, Administrerende Direktør!

En ting som kunne bidratt til å lette stemningen og bedre arrangementet, hadde vært litt billigere øl. Å betale 65 kr halvliteren blir litt mye i lengden. Her er det vel mulig å få til noe tilbud lignende det som er i Café Klubben på onsdager vel? Der var 150 ord passert og vel så det, men i og med at så få foreninger leverte foreningsprat sist gang, og at enkelte bare skriver så å si det samme som tidligere tar Sekretæren seg friheten til å fortsette.

Skål så ingen lunde for meningsløst piss om hvor mye man gleder seg til å treffe nye mennesker, Administrerende Direktør!

Den 9. februar revolusjonerte Hankattforeningen st.1902 revykulturen på Ås.

Bare hyggelig. Et tips til alle dere som velger å følge den stien som Hankattforeningen st.1902 har tråkket opp for dere: bruk én Power-Point for alle sangene og ha en svart slide mellom hver sang. Ikke ha en sånn dust lapp foran projektoren som reflekterer alt lyset ned i salen. Dette burde dere skjønne selv, men det må tydeligvis poengteres.

MKH _____________________ Sekretær Ole-Andreas Stigsrud

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Tora samt Thorvald!

Den 8.Mars er det for alle kjent Kvindedagen, Det er viktig at spre Glans samt Glæde, og ei føle sig slagen.

I Tog skal Foreningen Hunkatten gaa med Fanen hevet høit, Kvinder maa staa sammen, og ei godta enhver Støit.

Det viktig at staa opp for sig selv, samt stole paa Følelsen i Magen!

Skaal for at bruge Stemmen!

I det gemene Aaret 1915 markerte Norge for første Gang Kvindedagen Selv om det er lang Tid siden har vi ei mjauet den siste Klagen Likestillingen haver kommet langt, dog er den ei i Maal Den med høiest Lønd er fortsatt Per samt Paal.

Skaal for det sterke Kjønd!

Man maa ei taale saa inderlig vel, den urett der ei rammer sig selv.

Naar man tenker paa Rættferdigheden, maa vi huske at vi her til lands ligger helt i Teten.

Tenk, det findes Jenter der ei haver Rætt til Skolegang, samt der til og med bliver giftet bort med Tvang.

Skaal for at kjempe Kampen for de der ei kan!

Qlturell Hilsen Fotogen Birgith, Spilledaase Ingrid, Arsenalist Ingrid, Pusekatt Helene samt Pusekatt Tiril

Hei alle snurrebasser og fremtidige snurrebasser! Swingklubben Snurrebass har lenge vært et sted for alle som har hatt lyst til å swinge seg litt rundt på dansegulvet, og det er ganske kjent at alle som går på Ås burde (skal) lære seg swing.

Vi har siden 1990 hatt mottoet “mest mulig morro for minst mulig penger”, og de siste årene har aktivitetsnivået i swingklubben økt betraktelig. Selvfølgelig har vi ingen planer om å stoppe denne trenden!

Vi har alltid hatt som mål å spre swingglede på Ås, og med nybegynnerkurs under miniUKA håper vi å få både Thorvald og Tora danseklare til Ole Ivars samme kveld.

For som George Bernard Shaw sa “Dancing is a perpendicular expression of a horizontal desire.” Husk at alle er velkomne, og nei du trenger ikke å komme med en partner. Vi fikser en for deg!

Swingklubben Snurrebass er hvor alle menn finner ei dame og hvem vet? Kanskje du finner kjærlighet i, og på, swingen.

Hilsen Poster Girl Hans-Jørgen Sand

Tuntreet

Nytt semester er i gang med fest og skole, Vi har fått på oss en trang, men nyvasket kjole.

Ja, hvilket nyttårsforsett har vi i år da gitt?

Kanskje som alle andre å bli stram og fit?

Nei, frøknene er for travel for et så ambisiøst mål, Revyøving står for tur og vi sitter klar med saks og nål.

Kostymer skal lages og sys til alle ulike fasonger og former, Mens kreativiteten (som vi ikke har) rundt oss stormer.

Frøknene er vandt med en liten revy på Festsalens koselige scene, Men nå skal F&F ha show på Aud.Max. Scenen ene og alene.

Dette skal vi klare jenter, ikke få panikk!

Og til alle andre; møt opp for et ekte feminint kick!

Feminin & Fornem blir 10 år i år, 2.mars i Aud.Max. Slår vi ut vårt hår.

Hallo på do!

En Alfelig Alf til Alfe Alfer, samt samtlige!

Endelig er semesteret godt i gong igjen, og Koneklubben Freidig har atter ein gong angripe strikket, broderiet og bakebollen.

Med årets første bodegakveldar allereie ferskt (eller ikkje?) i minne sit jellyshoten laust i handa og me er klare for eit heidundrande semester. På nach er Valsen og Tore Tang bytt ut med direktesending frå Peyongchang, og i skrivande stund tek me ein ekstra skål for det ellevte gullet Noreg har heva over hovudet under årets OL.

Efter Alft undertegnede pakket sine gemakker og migrerte fra Agrarmetropolen for å finne seg fast arbeide, noteres det at været har skiftet over til vinter siden sist. Her forleden dag var jeg på besøk for å nyte vestlandsmusikk i Auditorium Maximus, men på vei til mitt gamle vannhull fikk min samboerske smertelig erfare sesongskiftet, i det undertegnedes veldige legeme i skled på isen og landet i voldsom og konsentrert kraft på førstnevntes fot - noe som medførte både brudd og hospitalbesøk!

Desse seine bodeganettene har utøvarar som Haga og Falla gitt Koneklubben enorm inspirasjon til å overgå alle gamle rekordar på det komande karskrennet.

Klæbo-rykket er hardt terpa hjå samtlege koneemne, og etter Noregs vedunderlege prestasjonar i Sør-Korea kan ikkje me tillate oss å vere noko dårlegare. Skål skadle fudle blir me adle! Ynskjer alle ei knakande artig tid framover.

Xoxo Forfatterfrøken Emilie Pisani Ekeli Feminin & Fornem

NMBU Fotoklubb v/styret

Med Alfelig hilsen, MikroAlf, Rostad

Quizfasit

Har du lyst til å stille ut bilder selv? Bli med i NMBU Fotoklubb. Vi dekker trykkerikostnadene og alle som deltar får trykkene sine når utstillingen tas ned. Send en mail til fotoklubben@nmbu.no for å bli med.

a) Finn fram støvler b) Fyll støvlene med dugelige mengder spiker c) ta fatt slagverktøyet og utfør et snes velrettede slag på støvelens dorsale side (det bemerkes at Deres føtter fortrinnsvis bør være ute av støvelen på dette tidspunktet).

De skal nå ha ett par sklisikre støvler! Se med fordel Figur 1 for inspirasjon.

1. Alfred Wegener 2. Sinn Fein 3. Kokk 4. Norderåsbekken og Syverudbekken 5. Fiolin 6. Skøyter: 12-13 min. Løping: 26-27 min.

7. Kathleen Rani Hagen 8. Liv Arnesen, Cecilie Skog og Tonje Blomseth 9. I 1980 10. Kjøleskap: 1876, støvsuger: 1898, oppvaskmaskin: 1929, kaffetrakter: 1954.

Fotoklubben arrangerer storslagen fotoutstilling i Café Klubben onsdag 14. mars klokken 19.00. Det blir velkomstdrinker så lenge beholdningen rekker, lett underholdning og selvfølgelig utstilte bilder. Café Klubbens lukrative bar er også åpen under arrangementet. Utstillingen presenterer fotografene i fotoklubben, og hver fotograf stiller med en til fire bilder. Det kommer til å bli en variert og spennende utstilling så gå ikke glipp av åpningen 14. mars.

For å skåne den jevne student for den slags uheldigheter, ønsker jeg derfor å redusere glattheten på den gjennomsnittlige skosåle på Agraren nå som vinteren er på sitt aller mest glaserte. Dette trenger hverken være dyrt eller vanskelig, og man slipper gå til innkjøp av brodder eller annen slags unyttige nymotens anskaffelser. Se derfor instruksjon under. De trenger ett par støvler (type lær, fortrinnsvis med såle, type tre), en neve spiker (type rusten, for best friksjon), og en hammer (fortrinnsvis type skomaker, hvis De har en slik for hånden).

Figur 1. Sklisikker støvel. Nøyaktig skissering av undertegnedes egne løsning.

Tuntreet

52 UtgĂĽve 02 Ă&#x2026;rgang 73

Vinnar av fotokonkurranse TT01: Bendik Hassel