Hvor mye skal du egentlig jobbe med skole?

Caroline Lensjø-Alvin Journalist

Emma Andrea Sørensen Fotograf

900 timers arbeid hvert semester virker mye, selv for den mest arbeidsomme student. Tuntreet møtte prorektor Solve Sæbø for å få et bedre innblikk i tanken bak normert arbeidsmengde.

Hvordan blir normert arbeidsmengde bestemt? Vi har en studieforskrift hvor det står om antall studentarbeidstimer per studiepoeng. Forventet arbeidsmengde per år er 60 studiepoeng, og det kreves rundt 30 timer jobb per studiepoeng. Det vil da gi oss 1800 timer per år som vi kan dele på hvor mange arbeidsuker studentene har. Dette kravet ligger litt lavere enn det en vanlig arbeidsgiver vil forvente, men studenter jobber ikke fullt så mange uker per år.

Er det forventet at man skal jobbe i helger og ferier? Vi forventer ikke at studenter jobber til noen bestemte tider, men heller at studentene er interessert i å jobbe det som trengs for å gjøre det godt i kursene. Om en student jobber 15 eller 40 timer per uke er veldig avhengig av studenten, deres studieteknikk og motivasjonsnivå. Vi regulerer ikke dette, men vi må ha en paragraf som beregner omtrent normert forventet arbeidsmengde per student sånn at vi ikke legger en urimelig arbeidsmengde på studentene. Det vi heller bør fokusere på er at vi har gode undervisningsopplegg, at kursene har gode emnebeskrivelser og at vi har læringsaktiviteter som gir effektiv og god læring for så mange som mulig.

Om man tar denne vårparallellen som eksempel så er normert arbeidsmengde på litt over 11 timer per dag, hvis man tar bort helger og ferier. Hva tenker du om det? Jeg forventer ikke at en student skal jobbe 11 timer hver dag. Det høres litt mye ut og jeg kan ikke kreve det. Jeg håper at studentene har et liv ved siden av studiene og at de regulerer dette selv. Vi har organiserte læringsaktiviteter og en mengde egenstudier, og det er nok stor variasjon i hvor mye egeninnsats de ulike studentene har. Men fra min egen studietid husker jeg at vi jobbet omtrent en normal arbeidsuke, og de fleste kom i mål.

Hvordan blir det bestemt hvor mange poeng et fag skal ha? Vi må legge opp studieplaner som til sammen gir en dekning av et studieområde. Det er opp til de som har ansvar for programmene å dele opp det totale pensum og emnene inn i passende temaer og avgjøre hvor mange poeng det kurset er på. De må også tilpasse innholdet og mengden i emnet til antall studiepoeng som kurset skal ha, det er en sammensatt vurdering av helheten i tillegg til at det må passe inn i den semesterstrukturen vi har. Hvert fag består av fagmoduler som eventuelt kan utelates eller tas opp for å tilpasse. Det kan også flyttes til et annet kurs hvis det er påfølgende kurs i opplæringen.

Synes du kravene for normert arbeidsmengde er realistiske? Jeg synes det er realistisk som et anslag på arbeidsmengde, ja. Men igjen tilbake til det jeg nevnte tidligere, det viktigste handler om å lage gode læringsopplegg for studentene. Det må være motiverende, relevant og aktiviserende. Studentaktiv læring gir bedre læring enn for eksempel forelesninger. Så fremfor å fokusere på arbeidstid så må vi snakke om hvor godt tiden brukes. Hvis vi sikrer god kvalitet, gode måter å jobbe på så trenger ikke arbeidsmengde være så sentralt. Tenker du at merkelappen om normert arbeidsmengde er litt utdatert? Jeg tenker at det er et veldig omtrentlig anslag på hvor mye man jobber i et kurs. Det er stor individuell forskjell på hvordan man jobber, og det er sikkert litt forskjell på arbeidsomfang i forskjellige kurs. Så det blir et omtrentlig estimat, men vi må ha det for å kunne planlegge timeplanene og arbeidsmengde så det ikke skjærer seg helt. Vi er selvfølgelig lydhøre hvis studentene mener at noen kurs har fullstendig feil anslag på arbeidsmengde. Ta det gjerne opp hvis du føler at et fag ikke har riktig anslag.

Har studenter noen påvirkningskraft på hvor mange poeng et fag skal være? Alle programmer har et programråd med studentrepresentanter. Hvis det oppdages at arbeidsmengden i et kurs ikke samsvarer med det som er forventet så er det mulig å påvirke gjennom programrådene. Studenter kan også ta det opp direkte med læreren, og de kan rapportere i emneevalueringene i Canvas etter hvert kurs. Jeg synes studentstemmen er ganske sterk på NMBU, det er god representasjon i råd og utvalg. I Norge har studentene stor påvirkningskraft, kanskje større enn de aner.

Under sex-uken på Samfunnet var det Kondomeriet sin tur til å holde ukens Tirsdagspåfyll. Halvors Hybel var full, men det er nok flere som ønsker å få en liten oppdatering på hva som ble sagt denne kvelden. Det var to representanter fra Kondomeriet som ga en innføring i sexleketøy og Kondomeriets bestselgere.

Hver tredje nordmann eier en vibrator, og to av tre har prøvd sexleketøy. Salget på Kondomeriet går til alt fra fnisete tenåringer til eldre med rullatorer. Det er tydelig at sexleketøy er noe som interesserer de fleste, men i hvilken grad man oppsøker mer informasjon om temaet er nok veldig varierende.

I kategorien “Til henne” har Womanizer de siste årene vært en stor hit, da den skiller seg ut fra andre vibratorer. Womanizeren benytter seg nemlig av trykkbølger som stimulerer de 8000 nervetrådene som finnes i klitoris. I tillegg har det lenge blitt solgt mye av Rabitten, som ble populær etter den dukket opp i «Sex and The City» i 1998. I kategorien “Til ham” er det lommevaginaen og penisvibratoren som det selges mest av.

Sexleketøy blir ikke bare brukt av enslige, men bruken er også hyppig blant par. Parvibratoren ligger inni vaginaen under samleie og gir vibrasjon til både klitoris, skjeden og penis. Styrken bestemmes ut ifra hvor hardt man klemmer på fjernkontrollen. Penisringer med vibrasjon gir nytelse til både ham og henne. Sexleketøy til anal bruk har blitt veldig populært i det siste - særlig prostatavibratorer, buttplugs og analkuler. Det poengteres at det er viktig å være renslig, bruke glidemiddel og å ta det rolig ved analsex. Dette er heller ikke noe for alle, og bør bare utforskes dersom man kjenner at man faktisk har lyst.

Glem ikke heller at du kan levere inn ditt brukte leketøy, og få -20% rabatt på neste kjøp!

har noe for alle !

Sofia Basma Moen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Visste du dette om sex og sexleketøy?

En mannlig orgasme varer i rundt 6 sekunder

En kvinnelig orgasme kan vare i alt fra noen sekunder til to minutter

75% av kvinner er avhengig av stimuli av klitoris for å oppnå orgasme

Mer enn halvparten av kvinner har «faket» orgasme

Den første elektriske vibratoren kom på begynnelsen av 1900-tallet og var egentlig ment for å forhindre hysteri

Den vanligste erotiske drømmen er å bli bundet

Vibratorsalget økte med 208% etter filmen «Fifty Shades of Grey»

Varemerket «Kondomeriet» er like kjent for nordmenn som «Coca-Cola»

Hysj og takk!

Jeg har lenge irritert meg over noe jeg anser som en ukultur på Samfunnet. Dette er de som holder lange samtaler under konserter og show som foregår på Samfunnet i Ås.

Petter Nielsen Journalist

Hysj! Når et band står på scenen og spiller kan det til tider være vanskelig å høre musikken og tekstene. Dette skyldes ikke bare lydanlegget i Aud.Max og Festsalen, men også gruppen med studenter som står og roper til hverandre noen meter unna. Det er vel ikke for mye å be om litt respekt for de som spiller musikken og de som ønsker å høre på.

Skal man prate med vennene sine er det gode muligheter for å gjøre det i et rom på Samfunnet hvor det ikke spilles konsert. Som for eksempel i Bodegaen eller i Johannes. Det blir også mye lettere å høre hva den andre parten i samtalen sier siden de nå slipper å overdøve vokalisten og bandet, eller den personen som har show. Jeg har selvfølgelig forståelse for at man vil slenge en kommentar til en kompis eller spørre om noen vil ha seg en øl til. Det er ikke dette jeg vil til livs. Det er de lange samtalene som varer i flere minutter og som handler om ting det er bedre å diskutere andre steder.

Emma Andrea Sørensen Fotograf

Takk! Jeg ble veldig klar over hvor lenge dette har irritert meg da jeg var på show med Dag Sørås og noen hysjet på de som begynte å prate. Jeg ble oppriktig glad for at folk sto sammen for å få pratmakerne til å være stille. Folk ønsket å få med seg showet og når noen ødelegger for dette er det bra at de blir sagt til. Takk til deg som hysjer slik at vi alle kan få med oss konserter og show uten å samtidig få med oss hva andre studenter har hatt på brødskiva den dagen.

Har du fått karakter i økonomi?

Hold kjeft!

Ja, fikk den i går!

Backstage med Valentourettes

Vinglassa er halvtomme, gitarene er stemte og stemninga er høy bak scenen. Det er ifølge bandet altfor lyst i rommet, men det hindrer dem ikke i å lyse enda sterkere når de snakker om sin store lidenskap her i livet, nemlig musikk.

En ny start Medlemmene i Valentourettes startet å spille sammen for en god stund siden (“det kjennes ut som minst 80 år” kommer det lattermildt fra det ene hjørnet), og er de resterende aktive medlemmene som spilte med Joachim Nielsen, både i Jokke & Valentinerne og Jokke Med Tourettes. Frontfiguren Jokke døde i 2000, og da ble musikkarrierene til de andre satt på vent en stund. Bandet, Valentourettes, ble dannet i 2003 ved en ren tilfeldighet, da de egentlig bare skulle være backingband på Stavanger Punkrockfestival. Dette viste seg imidlertid å være en stor suksess, og de endte med å spille et par andre steder i tillegg, og oppdaga at entusiasmen for Jokkes musikk fortsatt levde. Dermed var eventyret i gang på ny - denne gangen som et “tributeband”.

Klassikere er klassikere Da jeg spurte om bandet hadde en favorittsang å spille, så det litt ut som at de hadde falt ned fra månen. Det var visst urimelig å be dem om å velge én sang, men etter litt betenkningstid kom de fram til at det var avhengig av stemninga til publikum. Som regel er det Spenn som får best reaksjoner, og kanskje derfor var dette den morsomste å spille? Andre ganger er det Action, men hele setlista er så god at det var vanskelig å velge. De siste 17 årene har de spilt noenlunde de samme sangene hver gang, og er nå oppe i omtrent 550 konserter med samme sett. «Vi elsker jo Jokke like mye som resten av det norske folk, og man trenger ikke kødde til ting som allerede funker så bra».

Ut på tur, aldri sur I tillegg til engasjerte fans var turnélivet noe av det aller beste, insisterte medlemmene. Gratis alkohol var et pluss (understreket av at de var godt brisne på vin fra Samfunnet, noe jeg ble advart om da jeg ble fulgt backstage for å intervjue dem), og at man på morgenen bare kan fyke av gårde. “Å våkne og vite at man skal se nye steder og spille på nye scener er den beste følelsen, og ting er aldri det samme selv om sangene er like”. I tillegg er det visst skikkelig trening å spille halvannen time i strekk, og til tross for å være godt over 50 følte de seg spreke som bare det. Etter å ha spilt sammen såpass lenge har de opplevd mye rart på turné, men de påsto at det mest minneverdige faktisk skjedde forrige gang de var i Ås. Da hadde visstnok trommisen fått juling og dermed pådratt seg hjernerystelse, og lydmannen («det uoffisielle femte medlemmet av Valentourettes») måtte steppe inn på trommer. De kom seg helskinna gjennom alle sangene, til tross for at tempoet jevnlig økte, og de ikke har blitt ferdig så fort verken før eller siden.

Fortsatt spennende tider i møte I tillegg til å spille i Valentourettes gir alle medlemmene ut plater med andre band, men hyllesten til Jokke vil alltid være hovedfokuset. Bare i år har de planlagt over 50 konserter (noe som gjør at de runder samme setliste 600 ganger, forteller de med varierende begeistring), og de har ingen planer om å gi seg med det første. «Så lenge familien til Joachim ønsker det, kommer vi til å holde på» konkluderer de.