To brune med Anne Gladsø Wibe

Anne Gladsø Wibe

- Pessimist med tiltaksevne

Guro Størdal Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Jeg har visst vanskelig for å holde meg til bare en ting, både når det gjelder dialekt og verv!

La oss være ærlige. Livet er ikke en dans på roser, og tar man på seg mange verv vil det gå på bekostning av andre ting.

Dette er noe som er viktig å få frem for Anne. Men og at det er viktig å huske at verden ikke stopper opp, selv om man er pessimist. Hun er på sitt femte år på Ås, og fjerde år på bachelor i husdyrvitenskap, og har i løpet av denne tiden rukket å være innom komitéer på Samfunnet, linjeforeningen, Trøndernes Fagforening, studentråd, Studentting, nestlederverv AU og flere andre verv i andre utvalg.

Engasjement for lyd og musikk Det hele startet i lydkomitéen. Det var det første hun ble med i, og der har hun vært siden. Selv i løpet av en studiepause der hun jobbet med studentpolitikk på fulltid, etter flere verv i Studentdemokratiet. «Lyd er noe jeg driver med fordi jeg virkelig har lyst, ikke bare fordi det er noe som må gjøres» sier hun. Hun sier det ofte blir glemt at det er her hun har vært med lengst, men at det egentlig bare er et bra tegn. «Ingen tenker så mye over lyd før det går dårlig, så siden ingen legger merke til meg betyr det vel at jeg gjør en god jobb», ler hun. vanskelig for å holde meg til bare en ting, både når det gjelder dialekt og verv!»

Blir et monster i lederrollen Savnet for Trøndelag var der allerede første høsten og da TF, Trøndernes Fagforening, hadde fremvisning på Graskurs del I og uttalte: «Savne du Trøndelag? D gjør vi å!» visste hun at dette måtte hun bli med på. I høst var hun revygeneral for TF-revyen. «Det var ikke de to verste ukan i mitt liv, men topp ti, kanskje topp fem også.» Det var mye jobb og hun priser seg lykkelig for at de var to som delte på ansvaret, men sier at hun selv ikke burde være leder. Alle i TF gjorde en stor innsats, men hun hadde vanskelig for å la andre gjøre så mye som de egentlig ville. «Jeg blir litt som et monster. Jeg er vant med at ting skal skje på en viss måte, og er dårlig til å fordele arbeid utover. Har jeg en haug med steiner som er

Musikk har alltid vært en stor interesse, spesielt metall. Mye av grunnen til at hun havnet på Ås og ikke i Steinkjer, var mulighetene til å dra på konserter i Oslo. Men hun savner også Trøndelag. Hun er vokst opp i Namsos, «kanskje mæst kjent som fødeby’n te Åge», sier hun med plutselig mye breiere dialekt. Hun innrømmer å til tider være språkforvirra; «jeg har visst

arbeidsoppgaver, kan jeg fordele en og en utover, men så sitter jeg enda igjen med en haug. Når andre da kommer og vil ha en ny stein, gir jeg dem ikke fra meg. Det er nok litt fordi jeg ønsker kontroll, men også fordi jeg vet hvor lett det er å ta på seg for mye, og jeg vil spare andre for det.»

Hun vet veldig godt hva det vil si å ta på seg for mye. Flere verv på en gang har gått utover studiene, og hun har strøket på mange eksamener! Hun håper å kunne fortsette på master til høsten, men er usikker på om det faktisk går. «Jeg tror det skyldes at jeg prioriterer ned det som kun går utover meg selv, sånn som studier. Men etter hvert har jeg jo fått litt dårlig samvittighet ovenfor fakultetet, for de taper jo penger på at jeg ikke fullfører på normert tid», sier hun.

Lav motivasjon og lav impulskontroll Motivasjonen bak vet hun ikke helt hvor kommer fra. «Jeg er nok den personen jeg vet om som gjør mest til å være så lite motivert.» Hun sier det ikke handler om det å utfordre seg selv, eller at det er andre store tanker bak. Det er mer en ansvarsfølelse, og at etter å ha blitt dratt inn i det er det vanskelig å ikke engasjere seg når man ser hva som må gjøres og hvor viktig det er. Et av hennes favorittsitat er av Gunnar Haarr: «Verv er litt som heroin. Det første skuddet er gratis, og så må du bare ha mer». Hun forteller også at lav impulskontroll kan gjøre at ting baller på seg. «Hvis noen spør: Kan du løfte den stolen her? Svarer jeg: Ja, så klart! Men så glemmer jeg at jeg allerede sjonglerer et bord og en elefant». Det har til tider blitt mye, og hun har kjent at det ikke alltid føles bra. «Det går ikke an å gjøre alt bra. Det går greit, men det går ikke bra» sier hun. Hun understreker at det likevel er viktig å engasjere seg, men man må vite hvor grensa går.

Hun sier hun er dårlig på å ta imot skryt og kompliment, for hun føler ikke hun fortjener det og ser på det som unyttig informasjon. Hun vil mye heller ha konstruktive tilbakemeldinger, så man har noe å jobbe med. Men om det skal være noe hun aksepterer så er det hvis noen sier hun er kul eller morsom. «Jeg er den morsomste og kuleste personen jeg vet om, så om noen gir meg kompliment på det er det greit, for da har de jo rett!» ler hun. skjønner hva andre mener uansett. Beskjedene må være veldig klare, ellers tar hun det bare som en spøk. «Ofte synes jeg dyr er lettere å forholde seg til, hvis de vil ha oppmerksomhet og kos så slikker de deg i ansiktet og gir tydelig beskjed. Ikke at jeg oppfordrer andre til å slikke meg i ansiktet!» sier hun. Til tider glemmer hun også at hun er en person: «Mange beskylder meg faktisk for å være vampyr», ler hun.

Til tider lurer hun selv også. «Jeg er en veldig kald person, rent fysisk». Hun foretrekker også turer i mørket, og å se ut som et lik. Også dette med at hun generelt er pessimistisk og ikke liker å være glad har økt mistanken. Hun har også en hodeskalle kalt Theodor på rommet. Den skaffet hun seg etter å bli leder i Husdyrklanen siden logoen består av hodeskallen til en råne. Hun forteller hun gjør mye rart som kan få andre til å lure. «Det hadde kanskje vært en fordel til tider å stoppe opp og tenke ‘hmm, er dette normalt’, men da hadde jeg ikke vært meg, og da hadde jeg ikke vært like interessant» sier hun. «Det er jeg som må leve med meg, så det viktigste er at jeg liker meg selv».

Ufrivillig NRK-kjendis Egentlig vil hun ikke ha så mye oppmerksomhet, men har funnet ut at hun har et talent for å få det likevel. Blant annet fikk hun en egen reportasje i NRK våren 2019. Grunnen: Hun bruker en støvmaske for å beskytte seg mot pollen, noe som mange hun passerte reagerte på. Hun hadde allerede blitt intervjuet av et par aviser, og skulle på radio, så da de stilte opp med kamera i tillegg tenkte hun «hvorfor ikke?». I ettertid angrer hun litt, siden det ble mye oppmerksomhet rundt det, men det har funket. Hun møtte blant annet på en mor med barnevogn, der barnet pekte og lurte på hvorfor hun gikk sånn. Moren kunne forklare at det var på grunn av allergi, og

Vampyr? Hva andre mener bryr hun seg egentlig ganske lite om, og sier hun ofte ikke Anne kunne få være i fred. I ettertid har hun lært at Norges Astma- og Allergiforbund har egne masker som beskytter mot pollen som er litt mer diskrete, men det viktigste for henne er at det fungerer, det estetiske kommer etterpå, om i det hele tatt.

Heldig med venner Selv om hun selv mener hun gjør mye rart som gjør henne annerledes, har hun vært heldig med venner, og sier hun har fantastisk fine folk rundt seg. «Jeg burde være flinkere til å si det til dem, men er redd de skal skjønner hvor mye bedre de er enn meg», innrømmer hun. Noen har hun ganske enkelt blitt kjent med ved å gå bort og ramse opp grunner til å bli kjent, eller at de har hatt en t-skjorte med et band hun liker. «Det er utrolig hvor lett det er å bli kjent med folk hvis man bare går bort og snakker med dem!» sier hun.

She did it for the joke Alle verv og engasjement har tatt på, og hun vil være ærlig om dette. Men det har også gitt tilbake i form av gode folk rundt henne, og at ting har blitt gjort. Hun vet hun kan være mye irritert, men hun prøver å ikke la det gå for mye utover andre. Hun føler litt at hun må være sur på alle andres vegne, siden hun føler mange er overdrevent positive til tider. Humoren har hun likevel, til tross for mye negativitet. Det går for det meste i dårlige ordspill og fornærmelser. «Jeg vil at det skal stå noe sånt som ‘she did it for the joke’ på gravsteinen min», ler hun.

Ærverdige Wibe Æ fikk gleden av å møt dæ en varm og solrik dag i forrige tiår, ja… nærmer bestemt høsten 2015. Vi sto der som nå fortapte trøndera på d flate Østlandet på vei t å start et nytt eventyr som husdyrstudenta. Lite visst vi da at d va starten, på et mildt sagt magisk vennskap.

Du har et hjerte av metall, en feilfri stil (enten du kjøre helsvart eller Pokémon) og en mørk humor som får mæ te å humre kvær gang. Du e tvers gjennom god og si sjeldent nei – nåkka som har resultert i din SVÆRT aktive studentkarriere på Agrarmetropolen, god damn! Eller som han Åge syng;

“Du e ei stjerne, en konge. Du eie en skatt. Du e liten men stor, du e størst på vår jord”

Glede mæ te vårres fremtidige eventyr i ‘vindfulle og kalde’ Trøndelag.. - Gammel Sekretær Holmen

§3 Bli’ itj’ no’ fart uten bart.

Kaktusen Anne

Mange nordmenn anses ofte som å være sosiale kokosnøtter. De har harde skall, men myke innsider. Anne er ingen kokosnøtt. Anne er en kaktus.

Ved første møte strekker du ut en hånd, og ender opp med pigger i fingrene. Men akkurat som en kaktus, så er Anne verdt alle piggene for det som ligger på innsiden.

Mitt vennskap med Anne startet gjennom lydkomiteen. Ved vårt første møte, på internfest i 2016, var jeg ikledd kjole og Anne et skjegg. Jeg ante ikke da at denne skjeggete kvinnen ville bety så mye for meg gjennom årene. Sammen har vi jobbet utallige lydvakter, ofte kjent som «han med skjegget som roper» og «hun sinte». Da jeg tok på meg vervet som revylydsjef for UKA i Ås 2018, var Anne den første jeg spurte om å være NK. Anne gjorde det klart at hun ikke ville. Innerst inne vet jeg at hun omsider bare godtok for å hjelpe (les: redde) meg. Men dette kom ikke uten noen pigger i hånden. Annes eneste betingelse var at jeg, under artistslipp for miniUKA, skulle ned på et kne og be henne om å være min NK. Jeg «innfridde». Hun sa ja.

I løpet av vår tid som KS og NK reddet Anne rævva mi flere ganger enn jeg kan telle. Som lydtekniker gjorde hun mer for UKErevyen 2018 enn noen kan forstå. Som venn krediterer jeg henne for å ha avverget mine mange mentale sammenbrudd. Alt i alt angrer jeg aldri på dagen jeg strakk ut hånden, og fikk helvetes mange pigger til gjengjeld.

Hilsen Bjørn-Eirik Roald

Anne Gladsø Wibe, det er vanskelig å starte en tekst om den dama. Det alle ikke vet er at Anne er egentlig en ganske snobbete person som best trives i en mørk suite i Oslo med en pizzaeske fra Peppes på fanget. Hun er også en person du aldri vil forstå alt med. Om det så er grisehodet på soverommet eller gleden av å ta på varme rør. Det verste du kan gjøre med Anne er å fremstå usikker og vinglete, sånn sett ganske utrolig at vi overlevde et år på samme kontor. Anne gir faen i svada og vil helst ikke høre lange utgreinger på hvorfor du har valgt som du har valg, sånn sett enda mer utrolig at vi overlevde et år på samme kontor. Samtidig er Anne kanskje den driftigste dama på dette universitetet. For ingen holder sine ord som Anne. Hun utgjør en blanding av frykt og trygghet og du vet aldri hva du kan forvente.

-Tord Hauge

Studentting,

Studentdemokratiets øverste organ

I forrige utgave ble dere bedre kjent med Studentdemokratiet, nå skal vi gå litt dypere inn på Studenttinget er. Denne artikkelen skal ta for seg hva Studenttinget er og gi et lite innblikk fra et møte.

Studenttingets morfologi og funksjon. Studenttinget ved NMBU er det øverste organet i Studentdemokratiet. Studentdemokratiet består av alle studentene ved NMBU, hvor Studenttinget består av 25 tillitsvalgte representanter. Disse tillitsvalgte representantene blir valgt på allmøte ved fakultetet de tilhører. Antall tillitsvalgte ved Studenttinget er fordelt ut fra størrelsen på fakultetet. Det vil si at REALTEK har flere representanter enn, for eksempel, MINA. Andre representanter ved Studenttinget er AU, kontrollkomite, valgnemnd og møteledelse. Hovedoppgavene til Studenttinget er å fremme studentenes interesser og å velge representanter til en rekke ulike utvalg og komiteer. Alle studenter ved NMBU har mulighet til å få ordet og fremme sine meninger på møtene, men det er kun representantene ved Studenttinget som har stemmerett. Studenttinget skal altså tale studentenes sak og fremme deres interesser.

34 Utgåve 02 Årgang 75 Et lite innblikk fra et møte. Tiårets første Studentting ble avholdt på Adamstuen mandag 10/2. Blant sakene som ble diskutert ville Ås kommune ha innspill til klimatiltak for å nå målene om utslippskutt i kommuneplanen. Mange av forslagene baserte seg på sykkel, slik som bedre tilrettelegging for sykkelparkering, gratis sykkelreparasjon, samt egen sykkelvei. Et konkret forslag fra Studenttinget, for å bedre tilretteleggingen for bruk av sykkel, var å redusere antall parkeringsplasser i sentrum, og heller ha sykkelparkering.

Andre forslag dreide seg om å redusere matsvinn, enten gjennom holdningskampanjer, eller gjennom flere butikker slik som Holdbart. Flere studenter benytter seg av slike butikker, og dette kan være relevant for Ås sentrum. En representant fra MINA foreslo ladestasjoner for studenter med elbil. Ladestasjonene på campus er foreløpig kun for ansatte.

Et noe mer kontroversielt forslag kom fra en representant fra Veterinærhøyskolen. Han mente at Ås kommune burde vurdere mulighet for utbygging av kjernekraft. Dette er i utgangspunktet et godt forslag for å redusere utslipp av klimagasser, men det kan som kjent være katastrofalt for miljøet og menneskeheten. Undertegnende

Vegard Høgi Olsen Journalist og fotograf

anerkjenner sin manglende kunnskap om Ås kommunes økonomiske situasjon, men jeg tviler sterk på at de har flere milliarder kroner til utbygging av kjernekraft. I tillegg krever et slikt prosjekt gjerne minst ti år med tålmodighet (jævla byråkrati).

Uten mat og drikke, duger studentrepresentanten ikke. Representantene benytter pausene til lobbyvirksomhet, altså å småprate med andre representanter tvers av fakultetene, gjerne med en baktanke om å få gjennomslag for sine saker. Altså god gammeldags maktkamp. Ellers går pausene til inntak av næring for å holde blodsukkeret oppe gjennom fire timer med møte. En student takker sjeldent nei til gratis mat, om det så er pizza fra Babylon eller gryterett fra SiÅs.

Er du nysgjerrig på hvilke saker som blir tatt opp og diskutert, ligger det både sakspapirer og referater fra Studenttinget på NMBUs hjemmeside. Studentting avholdes 3-4 ganger i semesteret. Neste Studentting blir avholdt 9. mars.

Semesterkickoff med Valentourettes

Lørdag 1. februar var det igjen tid for semesterkickoff på NMBU. Denne gangen var det de gode, gamle medlemmene fra Jokke & Valentinerne, og Jokke Med Tourettes som tok turen innom Ås for å hedre musikken til Joachim Nielsen, og de skuffa verken nye eller gamle fans.

Gutta boys er vel rutinerte, og dette var omtrent 550. gangen de spilte setlista med sangene til Jokke. De starta kvelden med Tida er inne, Alt kan repareres, Sitter på en bombe og Aldri stol på en fyllik, og når Aud. Max. begynte for alvor å fylles opp, kunne man virkelig ta og føle på stemninga. De begynte å spille Hvis jeg var deg, og notatene mine beskriver den som en «hype allsang», så du kan nok forestille deg hvordan det var. Deretter fulgte Suksess, En skål, Da har du driti deg ut igjen og Enda en skål for Jokke. I det minste kan ingen kan beskylde bandet for å ha glemt hva som førte dem sammen i første omgang.

Så kom det jeg personlig likte best – Her kommer vinteren, en meget imponerende trommesolo, Action og Spenn. Her må jeg nesten bare få skryte litt av at de ga meg en aldri så liten “shoutout” før de begynte. Da jeg intervjuet de et par timer tidligere, spurte jeg hva deres favoritt å fremføre var, og de kom fram til at det måtte være Spenn. De spilte deretter noen sanger til før de takka for seg og forlot scenen, men studentene var langt fra ferdige med dem. I gode sju minutter sto de og ropte etter mer, og til slutt kom endelig Valentourettes tilbake for å spille en sang til. Da allsangen til gutta ga gjenklang gjennom hele Aud. Max. en siste gang, var det helt tydelig å se at bandet hadde tatt med seg alt de kunne av stemning til Ås. Nå er det bare å krysse fingrene for at det er nok til å få oss gjennom enda et semester.

Foto: Fotokomitteen ved Anne Guro Røsæg

Er porno et moralsk problem?

Porno. Alle har sett det, og er det egentlig et problem? Porno kan gi muligheter til å bli bedre kjent med sin egen seksualitet, og fører til en normalisering av sex som tidligere har vært tabubelagt. Samtidig kan pornotitting forårsake et forvrengt bilde av sex, og føre til kroppspress. I tillegg kan involverte i industrien i mange tilfeller bli sett på som ofre, da det ofte er økonomisk vanskeligstilte mennesker som er inkludert.

En enorm bransje Pornosider får flere besøkende hver måned enn Netflix, Amazon og Twitter til sammen. Hvert år produseres det 13 tusen pornofilmer, og pornoindustrien har bare i USA en årlig inntjening på nesten 17 milliarder kroner. Det er menn mellom 35 og 49 år som ser mest på porno, og en av tre

pornotittere er kvinner. Mellom fem og åtte prosent er avhengige, noe som vil si at de bruker minst 11 timer på å se porno i uka.

Amatørporno Amatørpornofilmer gir et inntrykk av å i større grad virke som ekte filmer. Jentene her er som regel mellom 18 og 21 år. Dette er en alder som selger godt, da «teen» er det mest søkte ordet på pornonettsidene. «Hot Girls Wanted» er en Netflix-serie som formidler historien til unge jenter som velger å gå inn i amatørpornobransjen. Jentene forteller at deres største motivasjon for å bli med i industrien er lønnen. «Jeg startet å være pornoskuespiller for å kunne betale regningene mine», er et typisk svar. På en sexscene tjener jentene i gjennomsnitt 800 dollar. Å rømme fra foreldrene sine og å føle på friheten er andre grunner til at de velger å gå inn i industrien. Noen forteller også at de har et ønske om å bli stjerner i pornobransjen, selv om dette er vanskelig.

«18 and abused» Mishandlingsporno hadde i 2014 så mye som 60 millioner treff i måneden. I denne kategorien blir jenta slått, snakket stygt til og tvunget til å utføre en aggressiv «blowjob» hvor målet er at hun skal kaste opp. Studier viser at nesten 40% av pornografien på nettet inkluderer vold mot kvinner.

Porno er unges første møte med sex Det er særlig unge som lett kan bli påvirket av å se mye på porno. Man er i gjennomsnitt 11 år når man starter å se på porno, og det er flere gutter enn jenter som ser på porno i tidlig alder. Mye av pornoen stemmer ikke overens med sex i det virkelige liv, og dette kan føre til et forvridd bilde av sex. Denne effekten forsterkes av at porno ofte er den

eneste sex-utdanningen til unge. I tillegg kan et urealistisk kroppsbilde bli dannet, da en stor del av kvinnene i bransjen har operert eksempelvis brystene eller kjønnsleppene, imens mennene har større peniser enn gjennomsnittet.

Hører mystikken rundt sex til i fortiden? Med internett har vi tilgang til å se den typen sex vi vil, akkurat når vi vil. Dette kan forårsake at sex i det virkelige liv blir mindre spesielt. Tidligere ville en erotisk novelle eller et Playboy-magasin vært spennende nok, men i våre dager blir dette kjedelig. Hvorvidt den konstante tilgangen på å se live-sex kan føre til en mindre romantisk og mysteriøs seksuell verden, kan diskuteres ytterligere.

Gir også positive effekter Statistikk viser at i USA har seksuell lavalder økt og hyppigheten av tenåringsgraviditeter minket i takt med at porno har blitt mer utbredt. Antallet voldtekter utført med makt har også falt med 85% siden 1980. Noen psykologiske teorier går ut på at ved å få utspring for sine seksuelle lyster via porno, som ikke er moralske å gjennomføre, kan sannsynligheten for å utføre disse i virkeligheten bli lavere. Dessuten har porno ført til en normalisering av sex, og gir tilgang til en seksuell verden som ikke alle vil ha tilgang til i det virkelige liv. Det er en plattform hvor man har muligheten til å utforske sine seksuelle begjær før man eventuelt ønsker å faktisk sette dem til live.

Respekt og gjensidig omsorg Porno har ført til mer åpenhet rundt sex og bevisstgjøring av ens seksualitet. Om man oppsøker porno som ikke er diskriminerende eller undertrykkende og som er lagd etter moralske standarder har vi kommet en god vei. I tillegg bør det jobbes for at unge blir møtt med en sexkultur som er preget av respekt og gjensidig omsorg, fremfor at deres møte med sex er voldsomme og urealistiske pornofilmer.

Sofia Basma Moen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Kommentar fra Ås Feministiske Studenter: Først og fremst er det viktig å påpeke at porno i seg selv ikke er feil eller kvinnefiendtlig. Det finnes mye feministisk porno, der de som er med i og lager pornoen har det bra både før, under og etter innspilling. Og som får rettferdig betalt. Vi er ikke imot all form for porno, men mener det er veldig mye ved pornoindustrien som er problematisk. Sexarbeid er blant annet veldig risikofylt helsemessig, og arbeidsforholdene kan være ekstremt dårlige.

Mye i pornoindustrien kan sammenlignes med prostitusjon, da både porno og prostitusjon er sexarbeid. Det å snakke om sexarbeid er veldig viktig. Mange kvinner og menn som jobber i pornoindustrien behandles dårlig, får lite eller ingenting betalt og får ikke oppfølging av psykisk og fysisk helse. Arbeidsrettighetene til pornoskuespillere og prostituerte er med andre ord ofte bedritne.

Noe av det vi kanskje finner mest problematisk med porno er at mye av den pornoen som er mest tilgjengelig på internett, eksempelvis Pornhub, er ekstremt rasediskriminerende, kvinneundertrykkende og gir et forvridd inntrykk av sex og intimitet. Mange begynner å se på porno i veldig ung alder, og for noen er det den eneste «seksualundervisningen» de får. Ser man på mye porno når man er ung, usikker og lett påvirkelig, kan dette gjøre at man får et forskrudd bilde av sex, kvinner og nytelse.