TT03

Organ for Studentsamfunnet i Ås

TO BRUNE: RUNA TUNHEIM

NR. 3 \ 18.03 2021

TT-TABU: SKAL VI FÅ BARN?

Tuntreet Årgang 76

STUDENTMOTE GJENNOM TIDENE

LEDER

LEDER

Hvordan ble to uker til et år?

Idéen til forsida denne utgaven kom fra en snap med et bilde av plakaten som ble hengt opp i fjor, og noe ala «haha, dette henger her enda». Man kan le av at plakaten tilsynelatende er glemt, men plutselig innser man tyngden i at det ikke har vært vits i å fjerne den. Det er noe litt post-apokalyptisk over det hele. Man vandrer rundt og kan se spor av at ting plutselig ble forlatt. Man holder avstand til de man møter, og de fleste ukjente ansikter gjemmes bak ei maske.

Det føles virkelig som vi lever i historien. Om noen år kan vi si «da jeg var ung!» og prate om hvordan livet var under korona. For nedstengninga tar jo slutt en gang, selv om det kanskje er ei stund til. Hvis ikke kan vi i verste fall snakke om hvordan det var før, og at alt faktisk var bedre da!

studenttingsvalget, hendelser som tross alt fortsatt skjer hvert år. I TT-tabu får vi også et blikk inn fremtiden når vi skriver om studenter og barn.

For tida passerer, og fremtida kommer alltid. Tempoet på tida har riktignok føltes litt merkelig i det siste. For meg føles det i alle fall litt som det ikke er nok timer i døgnet og at de forsvinner raskere enn jeg rekker å tenke over dem. Men når jeg stopper opp og ser tilbake, viser det seg at hva jeg trodde skjedde for en evighet siden var forrige uke. Og noen ganger er alt motsatt. Tida står omtrent stille, og så passerer dagene uten at man merker det. Man tror det går to uker, så går det plutselig et år.

Denne utgaven har mange saker med vinkling mot tid og historie.

Hvilke arbeidsvaner man har, og hvordan man bruker tiden er veldig aktuelt akkurat nå, og saken «studentmote» viser hvordan bekledningen har endret seg gjennom tidene. «8. mars-toget» har en historisk klang, og vi skriver om Generalforsamlingen og

REDAKSJONEN Utgåve

2

Deadline

Utgiving

1 04.02 27.01 2 25.02 17.02 3 18.03 10.03 4 15.04 07.04 XX Årgang 76 Utgåve 01 Årgang 76 5 06.05 28.04

ANSVARLEG REDAKTØR Guro Størdal JOURNALISTREDAKTØR Tord Kristian Fjellheim Andersen

Guro Størdal Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

JOURNALISTAR Elina Turbiná Maiken Halvorsen Sofie Bergset Janols Ragne Kyllingstad Åsne Sørlie-Nordnes Ingrid Åsbø Sondov Hedda Jørgensen FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby

FOTOGRAFER Simen Walbækken Tangen Lina Grünbeck Margreta Brunborg KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Rebecca Biong Sunniva Steiro Solveig Johansen

TUNTREET

INNHOLD 4

Seks på Sør

6

Arbeidsvaner

9

Studentmote

12

Samfunnets generalforsamling (med bingo!)

14

8. mars 2021 -en kampdag

16

TT-tabu: Skal vi få barn?

20

TT tegner furbies

22

Parkeringsavgift hos SiÅs

25

Studentting 2

28

Studenttingsvalg

29

TT tester ladekabel

30

To brune: Runa Tunheim

34

Energiseminaret 2021

36

Lat oss g jennopplive YouTube

40

Rektor roast

42

Tuntreet tiår for tiår: 60-tallet

44

Pusens vrede

45

Hobbyhagen

46

Presteprat

47

Spalter

48

Spillsider

50

Foreningsprat

LAYOUT Martine Hana Løken Linnea Laubo Sara Thu Jon Eivin Kivle Emillie Waldal SPILLESIDEANAVARLIG Tilde Skåtun

OVERSETTINGSANSVARLEG Benjamin Alexander Faulkner OVERSETTING Aleksander Mæland Munkejord Sofie Palmstrøm Thea Samskott Vetle Rakkestad Celine Våga Pauline Marie Søndenå

DISTRIBUSJON Annlaug Pijfers Ingvild Munz ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Pauline Hovland POTET Anne Tove Græsdal Våge

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

600

Framside: Tord Kristian Fjellheim Andersen 03 Årgang 76 3 Midtside: Utgåve Magnhild Hummel

TUNTREET

Seks på Sør

Sofie Bergset Janols Journalist

Lina Grünebeck Fotograf

Halleluja, campus er åpent igjen! Endelig kan lange, ensformige dager på hjemmekontoret erstattes med glade dager i NMBUs lokaler. I den forbindelse har Tuntreet tatt en prat med seks studenter på Sørhellinga, og stilt dem spørsmålene: 1.

Med tre ord: Hvordan er det å være tilbake på lesesalen?

2. Favoritt-leseplass?

3.

Kvalitet på jobbing her vs. hjemme?

Ole Marius Grønbekk og Sara Thu, Biologi 1.

Litt digg, annerledes og etterlengtet 2. Sør 3.

Mer effektive her

Mariana Cora, Aquatic Food Production 1.

Good, important and refreshing 2. Libraries 3.

Much better here

4

Utgåve 03 Årgang 76

TUNTREET

Johanna Hidle, Frie emner 1.

Inspirerende, sosialt og motiverende 2.

Hjemme. Lesesalen er en fin avveksling.

3.

(Litt) bedre hjemme.

Marius Engan, Sivøk (i København, er bare på besøk her) 1.

Deilig, jordnært og produktivt 2.

Brede vinduskarmer 3.

Mye høyere kvalitet

Magnus Eng, Skogfag 1.

Det er fint.

2. Skogbrukersalen 3.

Liker å tenke at jeg jobber best her, selv om det

sannsynligvis ikke stemmer.

Utgåve 03 Årgang 76

5

TUNTREET

STUDY HABITS Elina Turbiná Journalist

Pauline Hovland Illustratør

Imagine yourself getting on a rollercoaster. You fasten the seatbelt, breathe in deeply, and wait for the journey to begin. And it does - it goes super-fast, so fast you can barely catch up with your own sensations. It goes up, down, upside-down, twists and turns so you do not notice what is going on. This is how many of us have been feeling throughout this semester, having to constantly change our routines to keep up with the restrictions. So, what is going on with our study habits, really?

6

Utgåve 03 Årgang 76

TUNTREET We turned to the current students of NMBU for answers. 230 people took our survey, representing each faculty and almost every study year. Out of these students, only one person was taking a single course for the semester, while the majority took three or more courses. 66% have all their courses online, 26% have a mixed bag, and the remaining 8% are lucky enough to have in-person courses.

real-time interaction with the class and the lecturer, as well as having structure for an otherwise hectic day. Basically, trying to get some normalcy back into one’s life. However, there is still 30% of people enjoying the pre-recorded lectures. This is explained by the flexibility for the students with a tight schedule, increased quality of the lecture contents, as well as the possibility to watch these videos at one’s own pace.

How many courses are you taking this semester?

230 svar

“This meeting is being recorded” NMBU does not have a set way of conducting digital teaching, therefore, not every meeting is being recorded. 35% have only some of their lectures recorded, and 13% have no recording of the real-time lectures at all. This variability could be attributed to the university following the privacy regulations to protect identities of students. It is not a huge issue, however, since only 10% watch these Zoom meetings later in their own time. We cannot predict the difference in numbers if all lectures were recorded but the students would surely find it helpful to have different options available.

Do you have any in-person courses?

230 svar

person pulling all-nighters regularly. 94 people doze off at around midnight, and their general reasoning for a late end to the day is watching TV, staying on social media, hanging out with friends/significant others, as well as overthinking, stress and “existential dread”. Many mentioned being a “B-menneske” aka a night owl, while others also point out that late hours are their “me-time” to unwind and focus on themselves.

When do you usually wake up?

230 svar

When do you usually go to sleep?

230 svar

Do you prefer having pre-recorded lectures as opposed to real-time lectures?

230 svar

To pre-record or not to pre-record?

Having variety in the presentation of the course material is a significant factor for the study experience. More than 60% of all respondents have courses with pre-recorded lectures, and almost 70% say that it is not their preferred type of lectures. The most common explanation as to why live lectures are favored over pre-recorded ones is the Do you have pre-recorded lectures available on Canvas (or other platforms)?

229 svar

Do you watch lectures live?

200 svar

Extra-curriculars Surprisingly, more than a half of respondents are still actively engaged in extra-curricular activities. The 14% that have dropped theirs, blame it on Covid (shocking). Answers also include stress, “too much school to keep up with” and a “knee operation” -we hope you have recovered well, dear respondent!

Do you have extra-curricular activities you participate in (choirs, organisations, sports teams or other hobbies)?

230 svar

Sleeping patterns Despite the different course executions, the sleeping patterns have been quite stable across students, with only nine people having sleep-in days and just one Utgåve 03 Årgang 76

7

TUNTREET Weekend studies Most of the students keep studying on the weekends, some study non-stop. Almost half of the students do not have a set schedule, so that might be a significant factor for a poorly divided work and leisure balance.

socialization redirects their attention to studies. One of the respondents has traveled around Norway doing all sorts of sports activities, balancing it out with studying during the evenings. We are jealous!

How stressed have you been feeling because of your school/life balance?

(1- not stressed at all, 3,- neutral, 5- very stressed) 230 svar

Do you study on the weekends?

230 svar

Study space When asked about the preferred place to study, the answers were unsurprisingly leaning towards the campus. However, some seemed to be fine with varying between university, home, and other spaces.

There surely are students comfortable with working from home too, although there are not many of them. Those who prefer studying at university were struggling a lot during the campus shutdown. Many noted being more distracted and less productive, missing the needed motivation in the comfort of one’s own home. And, of course, people missed the printers.

Where do you prefer to work?

230 svar

Have you thought of changing your workload?

230 svar

Overall, most people seem to be quite stressed about their school/life balance. But, hey, the rollercoaster ride finishes at some point! Sliding you back into a comfortable speed with a greater appreciation for being able to put your feet on the ground. Let us hope this feeling blesses us soon enough.

How satisfied are you overall with your current situation?

(1- dissatisfied, 3- neutral/hard to say, 5-very satisfied) 230 svar

Studying from home has not been all terrible, as many have gotten the hang of it.

Some students had decided to work from home even before the school shut down this semester, as the lack of social life did not justify them being on campus. Others got unexpected benefits from studying at home, noting that this exact lack of 8

Utgåve 03 Årgang 76

TUNTREET

TUNTREET PRESENTS: STUDENT FASHION

Spring is approaching fast, which means that it is finally time for all you fashionistas to get out of your winter jackets and express your inner world through clothing. Tuntreet’s own Fashion Board (that is definitely a real thing and has existed for a while) has decided to give you some inspiration for your fresh spring wardrobe by acquainting you with the great stylish students of the past. Treat it as an aesthetic moodboard if you will.

Elina Turbiná Journalist Simen Walbækken Tangen Fotograf Selma Vestby Medvirkende Jon Eivin Kivle Medvirkende

Smart and/or casual Starting off strong, we have the casual yet preppy look. Suited and ready to solve important issues with a pipe in your mouth and a fancy hat on your smart head. This is a timeless look for a true gentleman.

You can also tone it down with a cozy cardigan and socks with a fun pattern.

Finish your outfit with a pair of sunglasses. Cool, sophisticated and, dare we say, sexy?

Groovy grooming A good outfit is nothing without good grooming. Since the 70s are in style again, why don’t you be the one to bring back the bakkebaarden (that’s ‘sideburns’ in Dutch)?

Or a wild ‘stache? When styled properly (we recommend flared pants and a knit vest over a shirt) you own the discotheque, even if that discotheque is in your 8 m2 room.

And here we have the Tuntreet legend Ole Bjerke sporting a beautiful balance of a summer suit and a sandal-sock combo. Tuntreet Fashion Board approves.

Utgåve 03 Årgang 76

9

TUNTREET

Smokin’ Hot We do not encourage you to take up smoking, however, we cannot look past the fact that a cigarette can elevate your look even more than any funky hairstyle would. Just look at this handsome lad in a

striped shirt! With such a man you are in for a treat in the form of a spontaneous lecture about IPAs and the cinematography of Blade Runner 2049. Maybe even a cheeky poem reading incoming? We know you secretly love those!

Tortured Artists Despite NMBU being full of STEMs*, we are aware that there are plenty of students expressing themselves through art. And we love it! The Fashion Board recommends not shying away from showing your artistic side. The white-boy-with-anacoustic-guitar trend, for instance, will never go out of style. Utilize it, preferably with a dreamy, melancholic gaze. [Insert a “Here’s Wonderwall joke here”] *Science, technology, engineering, and mathematics students

She Could Have Dropped Her Croissant Staying on the topic of stripes, a good French tee with a babushka headscarf (appropriated by A$AP Rocky a couple of years ago for the benefit of all slavaboos) can bring out the mysteriousness of your presence. Is she from Paris or has she just begun using Duolingo? We may never know.

10

Utgåve 03 Årgang 76

TUNTREET

Noughty or Nice Now, we have seen enough of sophistication at NMBU. Maybe this spring you need a reinvention? A bit of the tra$hy and fla$hy feel to an otherwise boring every day? Well, our fellow students got you here as well! Whether it is the white gangstaboi feel to spice up your guttastemning or layers upon layers of neon and chunky belt goodness - we see you!

Express Yourself This spring is a great chance to bloom and step out of your comfort zone. Step out towards a massive disco ball graffiti with your small disco ball in hand. Drain your innocent hair in some got2b hairgluegel and sing to Basshunter’s Now You’re Gone. Curl your hair and wear a fancy ball gown. Walk your tweed jacket and dress pants along the trashcans. It is no time like right now to truly express yourself! Have fun!

Andreas…

Despite Andreas Wahl not being an NMBU student, the Fashion Board could not help but include him into this moodboard as his 2012 look, captured for Tuntreet almost a decade ago, exemplifies the nerdy-but-cute aesthetic that some of you could be acing this spring. Just do not overdo it with those high-top 2mm sole sneakers he used to love in 2010s. We love you here at the Fashion Board, Andreas. Again, this is not just one single person writing this article.

No comment.

The shoes speak for themselves.

Utgåve 03 Årgang 76

11

TUNTREET

Studentsamfunnets generalforsamling Bruk din innflytelse som medlem!

22. mars 2021

Guro Størdal Journalist

GF, kort for «Studentsamfunnet i Ås sin generalforsamling», arrangeres én gang i semesteret for medlemmer av Studentsamfunnet. Her presenterer de forskjellige organene rapport, budsjett og regnskap. Det tas også opp diskusjoner, vedtektsendringer, og er en arena hvor medlemmer kan ta opp og presentere saker og problemstillinger.

Digital løsning På grunn av restriksjoner knyttet til korona vil det dette semesteret bli digital GF. De som er medlemmer av Samfunnet vil få en mail med zoom-link, og info om hvordan dette vil foregå. Det er også generell info om hvordan GF foregår med taletid, hvordan ta ordet og andre formaliteter.

Saker Sakspapirene ligger på Samfunnet sine hjemmesider. Denne våren vil organene presentere sine rapporter og regnskap for 2020, diverse verv er til valg, og det er én sak som er kommet inn innenfor gjeldende frist. Dette er presentasjon av klimaregnskap som Samfunnet fikk i oppdrag å lage av Generalforsamlingen høsten 2019.

Verv til valg Denne våren er det 17 verv til valg. I Samfunnsstyret skal det velges leder, arrangementssjef og økonomisjef. Til Næringslivsutvalget skal det velges karrieredagsansvarlig, sponsoransvarlig og arrangementsansvarlig. I Tuntreet skal det velges en redaktør, valgnemnda skal få to nye representanter og det skal velges ny studentrepresentant til Hus & Finans-styret.

12

Utgåve 03 Årgang 76

Det skal også velges et helt nytt UKEstyre! Dette innebærer UKEsjef, revysjef, arrangementssjef, økonomisjef, serveringssjef, administrasjonssjef, markedsføringssjef og hussjef (tidligere salgssjef ). Hva nåværende representanter tenker om sine verv, og hva de går ut på, kan du lese om i TT02.

Representantene som stiller til valg vil presentere seg selv digitalt, og de som har sendt inn kandidatur på forhånd kan du lese om allerede i kandidaturheftet. Kunne du eller noen du kjenner tenke å stille til valg er det ikke for sent! Du kan fortsatt benke deg selv (annonsere at du også vil stille til valg) og bli med i valget.

Hvorfor delta?

På GF vil man få innsikt i hva de forskjellige organene driver med, hvilke planer og visjoner de har, og oversikt over hvordan Samfunnet driftes. Gjennom din tilstedeværelse kan du påvirke hvilken retning Samfunnet skal ta, uttrykke meninger, sette krav til hvordan det skal drives, være med på å stemme frem hvem som skal styre, og kanskje stille til valg selv?

TUNTREET

GF-BINGO! Slik spiller du: 1. Velg tall fra listen nederst på siden.

2. Fyll inn tallene i de tomme rutene.

3. Sett kryss over rutene etter hvert som Generalforsamlingen utfolder seg.

4. Spis ertesuppe og bruk stemmen din!

5. Når du har fullført en rekke horisontalt, vertikalt eller diagonalt, skrik ut “BINGO” av full hals så hele Agrarmetropolen skjønner at du er en Samfunnsborger som gjør din plikt ved å stille på Generalforsamling og at alle andre bør følge i dine fotspor.

1. Tekniske problemer 2. Noen glemmer å mute 3. Noen glemmer å unmute 4. Feedbackloop 5. Skrivefeil i PowerPoint 6. Noe faller ned i bakgrunnen til en som snakker 7. Tor Pedo vinner ikke 8. Tor Pedo vinner 9. Noen banner i talen sin 10. Dagsorden blir godkjent 11. En lærke stiller til redaktør 12. Noen viser frem kjæledyret sitt 13. Noen spøker om ertesuppe 14. Kandidat er enig med forrige taler

15. Noen nevner at de har vokst opp på gård 16. Kandidat lover å inkludere alle 17. Halvparten av kandidatene er foreningsfolk 18. Noen benker seg selv 19. Noen strikker 20. Minst 50 nye blir med i zoom-rommet når valget begynner 21. Serveringsavtalen blir nevnt 22. UKA går i overskudd 23. Tuntreet går i underskudd 24. “Korona” nevnes 10 ganger 25. Hvordan øke medlemsfordelene blir tatt opp

26. Noen overskrider taletid 27. Det endres på banale formuleringer i vedtektene 28. «Dugnadsånd» 29. «Så synes ikke» 30. «Jeg stiller herved» 31. «BINGO!» 32. «Tora og Thorvald» nevnes (i den rekkefølgen) 33. En kandidat gjennomfører 5 bingopunkt i sin tale 34. Det trengs ekstraordinær Generalforsamling 35. Generalforsamlingen varer til etter midnatt 36. Tidligere TT-journalist viser seg å være ordstyrer 37. Kandidat eller ordstyrer sier “eehhhh” mens de tenker på hva de skal si 38. Kandidat går til valg for å gjøre studenthverdagen bedre 39. Noen kaller bodegasjef for nestleder 40. Noen tegner på bildet i streamen 41. Mentometermannen blir nevnt 5 ganger 42. Noen får ikke til å stemme 43. Noen stiller til valg til UKEstyret fordi de “hadde det så gøy som KS, og vil bidra mer” 44. Nasjonalsangen synges

Utgåve 03 Årgang 76

13

TUNTREET

8.mars 2021, en kampdag Ragne Kyllingstad Journalist

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars har sine røtter helt tilbake til 1910 og startet som en aksjonsdag for kvinners stemmerett i København. I dag er kvinnedagen en global markeringsdag. I Ås ble den markert med demonstrasjon og appeller utenfor Samfunnet.

Kvinnedag under en pandemi Det er snart ettårsjubileum for nedstengningen av Norge. Oslo så seg nødt til å holde årets 8. mars digital, men her i Ås ble dagen markert med fysisk demonstrasjon og appeller. Det var en mild marsdag og det var mange som kom for å marsjere. Av smittevernhensyn fantes det ikke noe offentlig arrangement, og informasjon om demonstrasjonen foregikk delvis via jungeltelegrafen. Det gjorde antakelig at de oppmøtte stort sett representerte et studentlag.

Sosialt Tradisjonen tro sørget Rødt Ås studentlag sammen med Ås Feministiske studenter

14

Utgåve 03 Årgang 76

Simen Walbækken Tangen Fotograf

for sang og slagord demonstrasjonen.

gjennom

hele

Helt fra begynnelsen har 8. mars vært en viktig markeringsdag i den sosialistiske kalenderen.

Den internasjonale kvinnedagen startet etter initiativ fra kvinnesaksforkjemperen og sosialisten Clara Zetkin på en internasjonal kvinnekonferanse i Danmark, og kvinnedagens tidlige fase var sterkt preget av den sosialistiske klassekampen. Den ble blant annet omfavnet av damer i Petrograd (dagens St. Petersburg) som marsjerte i gatene 8. mars 1917 og ble en utløsende faktor for den russiske revolusjonen og 80 år med kommunisme i Russland.

8. mars og FN Toget i Ås startet foran ABC og gikk en runde rundt campus før det endte opp foran Samfunnet. Pikekoret Ivar bidro også til underholdning. De sang en ode til landsmoderen Gro Harlem Brundtland med sangen «Gro (Harlem Brundtland)».

Brundtland ble statsminister i Norge første gang i 1981, i siste halvdel av det som omtales som kvinnetiåret. Hun var Norges første kvinnelige statsminister. Fire år tidligere hadde FN omfavnet 8. mars og anerkjent den som en internasjonal festdag.

I 1990-årene ble kvinnedagen igjen tema for storpolitikken med jevnlige globalt engasjerende konferanser. Vold mot kvinner ble satt på dagsorden, og det kom et uttalt mål om å stanse vold mot kvinner gjennom FNs konferanse omtalt som Cairo Consensus i Egypt året etter. Der ble myndiggjøring av jenter og kvinner anerkjent som en nøkkelfaktor for å gjennomføre en bærekraftig befolkningsutvikling. Vold mot kvinner var også fokus for flere av parolene som var å se under årets kvinnedag, både i Ås, i Oslo og globalt.

Verden vinner med kvinner Arrangementansvarlig for kvinnedagen i Ås 2021, Miranda Dørum, introduserte den

TUNTREET første appellanten, prorektor for forskning ved NMBU, Siri Fjellheim. Hun satte fokus på likestillingsutfordringer i akademia. I dag er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, likevel er det mange flere menn i akademiske toppstillinger ved alle Norges universiteter bortsett fra OsloMet. Verst ut kommer NMBU. Kvinnelige professorer utgjør 26%, som er en nedgang (!) fra året før.

Gjennom hele 90-tallet og tidlig 2000tall, etablerte flere globale konferanser kvinnens viktige rolle i verdenssamfunnet.

Malala Yousafzai minnet oss på at kampen ikke var over i 2013. Hun understreket viktigheten av jenters rett til utdannelse.

En av hovedparolene til årets digitale 8. marsmarkering i hovedstaten lyder: «Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner!», kampen er ikke over.

Kampdag Som alle andre år, er årets kvinnedag en kampdag. Den minner oss på samfunnets daglige kamp for å beholde de rettighetene kvinner har krav på. Utdannelse er ett aspekt. En annen av parolene heter: «Støtt polske kvinners kamp for selvbestemt abort» og ser til et land hvor likestillingen går baklengs. Hvis man ikke tviholder på rettighetene sine, kan man risikere å miste dem igjen. 8. mars minner oss på det.

Etterpå kom en tale fra Mette Lea fra Foreningen Hunkatten. Hun startet det hele med en skål for kvinnene. Talen handlet om damenes bidrag i koronapandemien i tråd med tema FN annonserte for 8. mars 2021.

FN har valgt å fokusere på: «women in leadership, achieving an equal future in a Covid-19 world».

Festdag Kvinnedagen er en festdag i tillegg til en kampdag. Vi feirer hvor langt vi har kommet i kampen for en likere verden, og kvinnens uunngåelige rolle i den. Damene utgjør en helt nødvendig rolle ved alle fronter for å bekjempe pandemien: som helsearbeidere, innovatører og samfunnsledere. Det har vist seg at land med kvinnedominerte regjeringer og land med kvinnelige statsledere, har størst sannsynlighet for å takle pandemien best. Det er endelig et allmenn akseptert faktum at damer faktisk utgjør halvparten av verdenssamfunnet, og bringer viktige perspektiver til forhandlingsbordene verden over.

Så var kvinnedagen over for denne gang, men kampen fortsetter så lenge parolene vi gikk bak fortsatt er aktuelle. Dette er noen av parolene man kunne lese ved demonstrasjonen i Ås i 2021:

Solidaritet med kvinner i LatinAmerika.

Stopp drap av kvinner og urbefolkning Transkvinner er også kvinner Kvinnekamp er grenseløs Stopp voldtektene – døm overgriperne Stopp voldtekt som våpen i krig og konflikt Knus patriarkatet, ikke kloden

Utgåve 03 Årgang 76

15

TT-TABU

TT-Tabu:

SKAL VI FÅ BARN? Ingrid Åsbø Sondov Fotograf

Oda Braar Wæge Illustratør

Det er godt over to år siden statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale for 2019 uttalte at Norge sårt trenger flere barn.

Fødselsraten lå da på 1,53 fødte barn per kvinne, og i 2020 sank tallet ytterligere til 1,481. For å rette opp i den skjeve alderssammensetningen i befolkningen ønsker regjeringen at flere unge, deriblant studenter, blir foreldre. Tuntreet har spurt studentene selv, og jordmor Karin Falk Jørgensen, om dette er en god idé.

Vi snakker først med ei som har lang erfaring med å se unge og usikre utvikle seg til stødige voksne i en foreldrerolle. Karin Falk Jørgensen arbeider på helsestasjonen for unge og studenter i Ås. Hun har vært jordmor i 25 år og jobber i dag både med seksuell helse og å følge opp kvinner underveis i svangerskap og etter fødsel, og hun kan hjelpe oss nærmere et svar.

Hun er todelt i svaret på om flere unge voksne – spesifikt studenter - burde få barn. Gitt at kvinnen selv ønsker seg barn, finnes det helt klart fordeler med å få barn tidlig. En ung kropp takler stort sett et svangerskap bedre enn en eldre. Som ung er man gjerne løsningsorientert og har en stå på-vilje som kommer godt med. I studiesammenheng opplever noen at de får bedre resultater fordi de blir tvunget til å utnytte den lille tiden de har til rådighet effektivt. Som student er man gjerne mer fleksibel enn i en fast åtte til fire-jobb. Karin trekker spesifikt fram at hun har erfart at doktorgradsstipendiater har en fin tid som nybakte foreldre. De er i en situasjon hvor de har stor fleksibilitet, og samtidig en stabil inntekt.

Figur 1: Hvilket fakultet tilhører du?

291 svar

Figur 2: Hvilket år går du?

291 svar

Ulempene eksisterer like fullt. Studenttiden er for mange preget av knapphet, med mangel på plass, tid og penger. Det å få barn er et tøft valg som vil kreve mye, understreker hun. For studenter som er tidlig i studieløpet, vil det kanskje oppleves ensomt fordi andre ikke kan relatere seg til en hverdag med barn. Noen opplever å møte sin utkårede i studietiden, men for en del er studenttiden også en tid for å «kysse mange frosker». I tillegg er dagens kvinner karrierebevisste. Omtrent 60%2 av studentene ved NMBU er kvinner, og det er sannsynlig at studiene kommer i fremste rekke for mange av dem.

Tall fra SSB publisert 11. mars 2021.

Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fodte

1

16

Utgåve 03 Årgang 76

2

Tall fra SSB sist oppdater 26. mars 2020.

Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh

TT-TABU For å finne ut om Tuntreets studerende lesere har mest lyst til å kysse en rekke forskjellige frosker, svømme alene, eller etablere en froskefamilie, gjennomførte Tuntreet spørreundersøkelsen “Studenters forhold til barn, abort og sterilisering.” Her er fordelingen over kjønn, alder og studiefordeling blant de spurte.

Figur 3: Kjønn?

291 svar

Figur 5: Hvor ofte har partneren brukt prevensjonsmidler de gangene du har hatt samleie?

216 svar

Figur 4: Alder?

291 svar

Figur 6: Hvor ofte bruker du eller har du brukt prevensjonsmidler?

216 svar

Figur 7: Dersom du eller en partner ble gravid på nåværende tidspunkt: Tror at du selv ville tatt abort, eller ønsket at partneren din skulle gjennomføre en abort?

291 svar

Undersøkelsen viser at flertallet av de som er seksuelt aktive beskytter seg mot graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.

Videre ser vi at over halvparten av de spurte hevder at de selv ville ønsket å ta abort eller ønsket at partneren gjorde det, ved graviditet på nåværende tidspunkt.

Utgåve 03 Årgang 76

17

TT-TABU Figur 8: Hva er grunnen til at du ville/ikke ville gjennomført abort?

156 svar

«Religiøst grunnlag. Jeg er likevel ikke imot abort for andre, kun for meg selv.»

«Er ikke i et fast forhold.»

«Har ikke tid eller midler til å ta vare på et barn.»

«Upassende tidspunkt. Føler meg ikke klar for å få barn.»

«Passer ikke i livssituasjon. Vil prioritere karriere.»

«Vil prioritere studier.»

«Føler meg ikke klar for ansvaret med å ha barn nå.» «Ønsker barn de neste 1-2 årene.»

«Ikke fast jobb, inntekt eller bolig.»

«Blir vanskelig økonomisk. Begge må droppe studier og begynne å jobbe mer.»

«Vi er gamle nok og voksne nok til at vi ikke trenger å ta abort. Hadde tatt abort hvis det var for 2-3 år siden.»

«Vil ikke ha barn.»

På spørsmålet om hvorfor studentene ikke har barn på nåværende tidspunkt, er hyppige grunner at studiene bør komme først, og at økonomi og fravær av en fast partner spiller inn. Noen føler seg ikke ansvarlige nok til å ta seg av et barn, mens andre svarer at de prøver å få barn, men ikke har fått det til enda. Studentene svarer også at de ser på det som utfordrende å gi slipp på friheten og det sosiale livet studenttida gir dem.

Figur 9: Hvilken av følgende påstander om barn i studietiden stemmer best med ditt syn?

291 svar

Mange er skeptiske til, eller frykter, kombinasjonen studier og barn. Godt over halvparten mener det er litt problematisk eller svært problematisk å ha barn i studietida.

18

Utgåve 03 Årgang 76

Bare en liten andel av de spurte i denne undersøkelsen svarer at de har barn.

Figur 10: Har du barn?

291 svar

TT-TABU Med forbehold om få svar på dette spørsmålet, viser undersøkelsen at i motsetning til den generelle oppfatningen om at det er problematisk med kombinasjonen barn og studier, at de som faktisk har barn ikke ser på det på samme måte.

Figur 11: I hvor stor grad lar barn og studier seg kombinere?

6 svar

Det krever tilrettelegging fra mange instanser for at flere unge kvinner skal føde barn, hevder Karin. Som gravid behøver man støtte, råd og hjelp, både fra fagpersoner, venner og familie.

Man får møter med både NAV, fastlegen, helsestasjonen, saksbehandling og papirer. Karin forteller at flere av ordningene er tungvinne og kunne trengt en oppgradering. Det samme gjelder universitetet og deres møte med studenter som venter barn. Når det gjelder tilrettelegging av studier, mener Jørgensen at det ikke bør avhenge av hvilken person man treffer eller hvor god man er på papirarbeid, hvor lett det er å kombinere barn og studier. Universitetet trenger en felles holdning til hvordan å møte studenter med barn. Da vet også studentene hva de kan forvente av universitetet i en slik situasjon.

Tilretteleggingskontoret ved NMBU forteller at det ikke finnes noen tall på hvor mange som søker om tilrettelegging som følge av graviditet. I dag er ansvaret fordelt mellom fakultetene, som tilrettelegger for undervisning, og Studieavdelingen, som tilrettelegger ved eksamen, der begge avdelingene etterstreber fleksibilitet så langt det lar seg gjøre med de ressursene som finnes i dag. Alle søknader om tilrettelegging behandles individuelt på grunnlag av dokumentasjon.

Blant de spurte virker det som at mange studenter både av praktiske, emosjonelle og politiske grunner er skeptiske til å få barn på nåværende tidspunkt. Tatt i betraktning at det er få spurte i denne undersøkelsen, svarer likevel alle med barn at det ikke er så problematisk. Kanskje de er heldige, eller kanskje dette underbygger noe Karin Jørgensen påpeker. Som forelder vokser man inn i en rolle, og det meste er løsbart.

Mange er usikre, og mange skal finne ut av mye før de i det hele tatt vurderer å få barn. For andre er det riktig steg å ta.

Avslutningsvis forteller Karin at, uavhengig av støtteordninger og politikk, er det aller viktigste å være trygg på når man vurderer barn, at du og partneren er et bra team. Å få barn er et prosjekt som varer i alle fall 20 år, og et stort valg å ta.

Større enn å velge hvor mange pensumbøker man skal gidde å bruke penger på, hvilken type frossenpizza man skal velge eller hvem man ønsker å se på konsertscenen under UKA.

Utgåve 03 Årgang 76

19

TUNTREET

TT tegner furbies Tuntreets illustratører, Oda og Pauline, vil lære DEG å tegne!

Her kreves ingen forkunnskaper eller spesielt utstyr, alt du trenger er papir og blyant. Målet med øvelsen er å åpne øynene deres for geometriens verden, dette er også relevant for de mer erfarne tegnere. Vi tar utgangspunkt i en såkalt Furby, altså et kosedyr noen kanskje har sett på TikTok eller på Cartoon Network for 15 år siden. Dette er en simpel karakter som enkelt kan kokes ned til et sett geometriske figurer, og den kunne like gjerne vært en melsekk eller en en fugl.

Når vi tegner er øynene vår viktigste ressurs, og de utnyttes best om du bruker dem aktivt. Det er absolutt å anbefale å tegne etter fysiske modeller, i stedet for å tegne av bilder eller ut fra fantasien. Dessverre har ikke Tuntreet budsjett til å gi alle leserne en Furby hver, så dette bildet blir øvelsens modell; Oda Braar Wæge Illustratør

1

Om du myser med øynene mot Furbyen, utelater du detaljer og ser figurens viktigste trekk. Legg av deg fordommer og idéer om hvordan du tror en Furby ser ut. Da vil du se at dyret likner en søyle, eller en snål tommel. Begynn derfor med å tegne opp sirkelen i bunn av en søyle, og videre veggene opp til søylens lokk. Siden tegner du opp en ny sirkel, dette skal bli fjeset.

20 Utgåve 03 Årgang 76

Pauline Hovland Illustratør

2

Nå skal vi definere fjeset. Det kan være fristende å allerede sette på munn og annet dekor, men det er kjempeviktig å ikke dykke ned i slike detaljer for tidlig. Det er så synd om man lager en kjempefin detalj, men plasserer den feil sted. Undertegnede har brent seg på dette litt for mange ganger. Tegn opp en likesidet trekant på sirkelen vi la an til fjes. I hvert hjørne av trekanten tegner du en kule, de to øverste skal være litt større. Dette vil bli øynene. På den nederste tegner du inn en bue som følger kulens form på tvers, dette vil bli nebbets munn.

TUNTREET

4 3

Til slutt klinker du på to trekanter på toppen av figuren, dette blir ører.

Føttene tegner du opp som to sirkler, som du videre deler opp i flere kuler.

Dette blir tærne.

Se på det! Nå har du den grunnleggende komposisjonen til en Furby. Endelig kan du detaljere den med øyevipper, pels og annet snadder. Hvis du vil kan du skissere noen mykere linjer over de stramme geometriske formene, nå har du jo de grunnleggende formene til å veilede deg.

Neste steg er å detaljere øynene. Her er det lurt å begynne med å tegne hele øyeeplet, og ikke bare den delen av øyet som synes på overflaten. Det er flott å skissere opp mange sirkler over hverandre før du finner en kuleform som stemmer. Viskelæret kan du spare til en annen gang. Når du har funnet en passende kuleform, tegner du opp buer som deler den i fire. I krysningspunktet tegner du iris og pupill, altså to sirkler.

Over iris legger du en bue som følger øyets form. Gi den tykkelse, litt som en osteskive. Dette er nå øyelokk.

5

Om du vil utfordres litt ekstra, kan du tegne Furbyen fra ulike vinkler. Ettersom Furbies ikke følger fysikkens lover, er de glimrende til å øve på å rotere former i rommet. Her er ingenting feil!

Gjør Furbyen din til en kube, mange søyler eller en pyramide. Med enkle geometriske former for hånden kan du altså få til det meste.

Å tegne realistisk handler om å abstrahere det du ser ned til enklere former. Å se verden i geometri vil du dra nytte av uansett hva du tegner, fordi du får tak i den tredimensjonale formen ting er bygget opp av. Siden kan du bruke tusj til å forsterke de beste strekene.

Til slutt kan du viske ut hjelpelinjene, altså strekene fra skissestadiet, om du vil. Når vi tegner er det sjelden heldig å starte rett på å tegne omriss, og så plassere detaljene på slump der du tror de passer inn. Glem viskelæret, bruk øynene, og se hva ting helt enkelt og grunnleggende er bygget opp av.

Utgåve 03 Årgang 76

21

TUNTREET

Parkeringsavgift hos SiÅs -miljøtiltak eller utnytting av sårbare studenter?

Hedda Jørgensen Journalist

Hvis du nylig har søkt studentbolig, eller har vært innom på boligtorget for å titte på de nye boligene i Skogveien har du kanskje fått med deg den lille skriften nederst: “Parkering: kr 100,- pr mnd fra 01.07.2021”. Selv om du betaler har du ingen garanti for at du får parkert bilen din. For å finne ut hvorfor dette har skjedd tok jeg en prat med Astrid Lunde, som er styreleder i SiÅs. Årsaken til at avgiften økes viste seg å være en kompleks blanding av bedriftsøkonomi og miljøpolitikk.

Det første spørsmålet som dukker opp i en slik sak er selvsagt: Hvis vi må betale for parkering, hvorfor synker ikke leieprisen? Selv om vedlikehold av én parkeringsplass er ganske dyrt, er 22 Utgåve 03 Årgang 76

det så få parkeringsplasser per bolig at nedgangen i månedsleia ville vært under 30 kr. Det er vedtatt på Studentting at inntektene fra parkeringsavgifta ikke bare skal gå til vedlikehold av parkeringsplassene, men også til å gjøre det bedre for dem som ikke har bil.

Til nå har studentene uten bil betalt for at de med bil skal kunne parkere på oppmerkede og vedlikeholdte plasser, og selv måttet sette sykkelen på et gammelt, overfylt sykkelstativ.

Inntektene fra parkeringsavgifta skal gå direkte inn i en pott som skal brukes på flere, nye sykkelstativ med tak og vedlikehold av gangveier og lys. Altså skal økningen i inntekter brukes på å belønne studentene uten bil.

Nathalie Genevieve Bjørneby Fotograf

Det andre spørsmålet er: Hvorfor har jeg ikke garantert plass når jeg betaler for å parkere?

Grunnen er at for å kunne garantere at alle som betaler for å parkere får parkeringsplass vil det føre med seg så mye administrativt arbeid at SiÅs måtte brukt penger som kunne gått til studentvelferd på lønn. Kostnaden av dette ville ført til en dobling av parkeringsavgifta. Når valget sto mellom å sette avgiften til 100 kr for å få parkere, eller 200 kr for å ha garantert plass falt beslutningen på det første alternativet fordi styret syns 200 kr ble for mye å kreve av studentene.

Dersom avgiften skremmer bort noen av studentbilene kan det også bli lettere

TUNTREET

Kristin Gilboe, bileier

Parkering nedenfor Palisaden

å finne parkeringsplass for dem som virkelig trenger bil.

for få parkeringsplasser. Siden det ikke er lov å bygge flere parkeringsplasser blir løsningen å gjøre det mindre attraktivt å ha bil. Forhåpentligvis er det få studenter som ønsker å betale en pris tilsvarende to-tre øl i måneden for en parkeringsplass de ikke trenger.

Til slutt spør jeg: Hvorfor innføres avgiften nå? Og det er her det begynner å bli komplisert. Bilkjøring er hovedårsaken til forurensning i sentrum, og kommunen har derfor vedtatt at ved bygging av nye, sentrumsnære boligkomplekser skal dekningen være maksimalt 10%. Det vil si at for studentboligene kan det kun lages parkeringsplasser nok til en bil per tiende beboer. Dette gjelder for alle studentboligene, og fører til at når nye Skogveien er ferdig må disse reglene følges. I løpet av de siste årene har det kommet mye mer klaging på at det er

“

Dersom avgiften skremmer bort noen av studentbilene kan det også bli lettere å finne parkeringsplass for dem som virkelig trenger bil.

Siden jeg selv ikke har bil tok jeg en prat med Kristin Gilboe, som har bil utenfor studentboligen sin, for å finne ut hva hun syns om saken. For å komme seg hjem i feriene er hun avhengig av egen bil. Alternativet er å ta to forskjellige tog, en buss og en båt, for til slutt å bli henta. Avgiften skremmer ikke henne bort, siden hun er avhengig av bilen.

Prisen er heller ikke avskrekkende høy, men hun syns det er surt og reagerer på timingen.

Det kommer midt i korona, der studentene på mange måter har blitt rammet hardest. Flere betaler for hybler de ikke bor i, har mistet deltidsjobben og samtidig som avgiften kommer også den årlige prisøkningen i leieprisen.

Parkeringsdekningen i Pentagonområdet er i dag på over 35%, altså

“

Forhåpentligvis er det få studenter som ønsker å betale en pris tilsvarende to-tre øl i måneden for en parkeringsplass de ikke trenger.

er det plass til at flere enn hver tredje student kan ha en bil parkert. Nå er det registrert en bil for annenhver beboer.

Selv om det er registrert flere biler enn det er plass til er det ofte halvtomt på parkeringsplassen bak Mølla og Eplehagen. En annen motivasjon for å innføre parkeringsavgiften, er å finne ut hvor mange som faktisk trenger parkering. Med dagens system kan hver beboer registrere så mange biler de ønsker. Dette ble innført da ikkestudenter fylte opp plassene nedenfor studentboligene. Løsningen ble den gang å la beboerne registrere seg, for å hindre at ikke-studentene tok plassene fra dem.

Utgåve 03 Årgang 76 23

TUNTREET Målet med parkeringsavgiften er å ivareta studenter som har barn, jobb eller andre grunner til at de trenger bil ved studentboligen. Dersom avgiften ikke fører til færre parkerte biler, kan en løsning være å øke avgiften.

Prøveprosjektet med parkeringsavgift skal revalueres på Studentting i 2022.

Blir det færre biler, og parkeringsplassen bak Mølla og Eplehagen blir tom, kan tomta brukes til å bygge to nye boligblokker. Ettersom SiÅs allerede eier disse tomtene vil det være billigere å bygge her enn å kjøpe nye tomter. Og når det er billigere for SiÅs blir det også billigere husleie for studentene. I tillegg vil dette holde studentboligene innenfor samme område, og studentmassen slipper å splittes over enda en studentby.

“

Til nå har studentene uten bil betalt for at de med bil skal kunne parkere på oppmerkede og vedlikeholdte plasser, og selv måtte sette sykkelen på et gammelt, overfylt sykkelstativ.

Parkeringsavgiften kommer altså av kommunens miljøpolitikk, en økende studentmasse og et ønske om å ivareta studentenes beste. Saken virker ved første øyekast studentfiendtlig, men har et ønske om å være det motsatte. I denne saken er bileierne de store taperne, og tidspunktet det kommer på er ganske dårlig. Forhåpentligvis vil mange nok biler forsvinne fra parkeringsplassene, slik at bileierne slipper enda høyere avgifter og at alle som trenger parkering får parkert.

Parkering ved Eplehagen

Parkering bak Mølla. Foto: Tord Kristian F. Andersen

Sykkelparkering utenfor Palisaden og Pentagon

24 Utgåve 03 Årgang 76 Sykkelparkering utenfor Løa

STUDENTTING

Studentting 2

Hedda Jørgensen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Mandag 8. mars var det duket for semesterets andre studentting. Denne gangen ble det tatt opp flere saker, som kvinnedagen, semesterstruktur, utdeling av velferdsmidler og læringsmiljøtiltak.

Kvinnedagen Siden studenttinget ble arrangert på kvinnedagen startet vi med en appell om hvordan holdningene våre ubevisst former handlingene våre, fra prorektor Siri Fjellheim. Et av hennes viktigste poeng var at disse holdningene også ligger hos studentene, noe som kommer tydelig frem når universitetet har omtrent like mange kvinnelige som mannlige forelesere, men av de 18 gangene semesterets beste foreleser har blitt kåret, så har studentene kåret 17 mannlige og bare en kvinnelig. Appellen ble avsluttet med en oppfordring om å redefinere dine egne holdninger om hva en god professor, foreleser og student er.

Ny semesterstruktur Etter dette ble det presentert arbeid med en ny semesterstruktur, og åpnet for innspill.

Disse forslagene var forskjellige versjoner av en mer blokkbasert struktur med variasjoner av noen lengre og noen kortere blokker, for å promotere dybdelæring og prosjektbasert læring. Selv om dette vil bety flere eksamensfester var mange skeptiske og det ble påpekt av flere at dette vil påvirke læringsprosessen i modningsfag der man vil fordele læringen over en lengre periode.

Andre innspill var at det blir vanskeligere å ta ekstra eller færre fag i perioder, vanskeligere å konte/ta opp fag fra tidligere

og mange var skeptiske til hvordan dette påvirker utveksling. Disse synspunktene blir tatt med videre når det arbeides videre med de nye modellene. Det ble forsikret om at en ny semesterstruktur ikke vil påvirke mulighetene for utveksling. De nye modellene vil tidligst bli tatt i bruk høsten 2023.

Tildeling av velferdsmidler Den saken som tok lengst tid var tildeling av velferdsmidler. AU startet med forslag om å rette opp i to feil. Det var tildelt 6000 kr til revyen til Feminin & Fornem, men dette strider mot reglementet, så det ble vedtatt å fjerne denne summen. Linjeforeningen for Geomatikk, ATLAS, hadde originalt ikke fått tildelt noe til tross for at alt i søknaden stemte, og det ble vedtatt å tildele dem 3200 kr.

Studentstorbandet la inn endringsforslag om å øke støtten til seg selv fra 8800 kr til 15000 kr. Begrunnelsen var at de er avhengige av støtte til dirigent for å opprettholde et høyt nivå, og på grunn av bortfalte inntekter som følge av nedstenging og avlyste konserter blir underskuddet i år veldig høyt. Det ble ikke vedtatt.

Den sosiale foreningen for veterinærstudentene, VSF, hadde søkt

om 40 000 kr i velferdsmidler, men ble bare tildelt 10 000 kr i aktivitetsstøtte og ønsket å øke denne. Først la de inn et endringsforslag om å utsette tildelingen av velferdsmidler til neste studentting, for å få bedre tid til å utforme søknaden sin, som ikke ble vedtatt. Deretter la de også inn forslag om å øke sine egne aktivitetsmidler fra 10 000 kr til 16 000 kr som heller ikke ble vedtatt. Og til slutt et forslag om å flytte 3 700 kr av aktivitetsmidlene til Teknikum, som skal gå til klementiner og pepperkaker, til sine egne. Dette ble heller ikke vedtatt.

Siden forrige sak tok så lang tid ble det vedtatt å flytte følgende saker til neste studentting: Resolusjon Erklære klimakrise, Resolusjon – et mangfoldig campus.

Større læringsmiljøtiltak Til slutt ble det åpnet for diskusjon rundt større læringsmiljøtiltak. Dette er en pott på 3,6 millioner som skal fordeles på to eller tre større prosjekter for å fremme et bedre læringsmiljø. Alle fakultetene kom med noen forslag, og gjengangerne var flere stikkontakter, varmere/kaldere rom og mer utemøblement. Slike saker ble det oppfordret å melde fra til Eiendomsavdelingen (eia@ nmbu.no), siden dette er deres ansvar. Det ble også foreslått å anlegge volleyballbaner og andre muligheter for aktive pauser.

Utgåve 03 Årgang 76 25

TUNTREET

Samfunnsstyret ser frem til sene kvelder i bo 26 Utgåve 03 Årgang 76

odegaen (igjen)

TUNTREET

Utgåve 03 Årgang 76 27

ARBEIDSUTVALGET

Du kan være med å forme studiehverdagen din!

Av: Tilde Birgitte Dalberg Studentrepresentant i AU I vårens Studentvalg skal det velges representanter til Studenttingets Arbeidsutvalg, kvinnelig representant til Universitetsstyret og kvinnelige representanter til fakultetsstyrene. Om du kunne tenkt deg å være med på påvirke morgendagens NMBU er det ikke noen grunn til å ikke vurdere disse vervene. Fristen for å stille er 5. April, og Studentvalget er 21.-18. April.

Du lurer kanskje på hva man egentlig gjør I disse vervene? Kanskje også hva Studenttingets Arbeidsutvalg, Universitetsstyret og fakultetsstyrene faktisk er og gjør? La oss forklare det for deg:

Arbeidsutvalget er Studentdemokratiets øverste organ mellom hvert Studentting. De står for den daglige driften av Studentdemokratiet og skal følge opp beslutninger vedtatt av Studentting. Det er arbeidsutvalget som er saksforbereder til Studentting. Arbeidsutvalget består av tre medlemmer som jobber heltid, én leder og to AU-medlemmer. De tre medlemmene fordeler ansvarsområder og oppgaver mellom seg.

Leder har ansvaret for det strategiske og representer NMBUstudentene opp mot den øverste ledelsen på universitetet og utad. De øvrige medlemmene jobber med det organisatoriske i organisasjonen og jobber med utdanningspolitiske saker. De jobber også tett med tillitsvalgte i organisasjonen for å sikre god opplæring og informasjonsflyt internt i studentdemokratiet.

Alle medlemmene i Arbeidsutvalget velges ved elektronisk urnevalg (Studentvalget) og tiltrer 1. juli 2021.

Universitetsstyret ved NMBU er det øverste beslutningsorganet ved NMBU og består av en ekstern styreleder og styremedlemmer, både interne fra NMBU og eksterne. Universitetsstyret arbeider i hovedsak med strategi, økonomi, målstyring, rapportering og organisasjonsutvikling på et overordnet nivå. Universitetsstyret har 7-8 møter pr år.

Utover dette er det ønskelig at en møter på toppmøter og seminarer i regi av Kollegieforumet. Styremedlemmene har også referatplikt for Studentting og bør være representert under studenttingsmøter. Studenter som ønsker å stille til Universitetsstyret bør ha opparbeidet seg styreerfaring (instituttstyrer, fakultetsstyrer eller tilsvarende) eller utvalgsarbeid på høyere nivå (UFU/USU). Representanten velges ved elektronisk urnevalg (Studentvalget) og tiltrer 1. juli 2021. Vervet er honorert.

Fakultetsstyret er fakultetenes øverste beslutningsorgan, og består av vitenskapelige ansatte, eksterne styremedlemmer og to studentrepresentanter. De jobber med saker av strategisk karakter og har ca. fire møter i året. I likhet med Universitetsstyret er det kjønnskvotering, og man velger også her kvinner på vår og menn på høst. Representantene i samtlige fakultetsstyrer velges ved elektronisk urnevalg (Studentvalget), tiltrer 1. juli 2021, og sitter i ett år. Vervet er honorert.

Om du vil vite mer eller har spørsmål, kan du besøke studentdemokratiet.no, eller sende en e-post til studenttingets.valgnemnd@nmbu.no

28 Utgåve 03 Årgang 76

TUNTREET

TT tester Anne Tove Græsdal Våge Journalist

Tord Kristian F. Andersen Journalist

Når vi ble spurt av Apias om vi ville teste de nye ladekablene deres svarte vi “hvorfor ikke?” Videre ble vi tilsendt to forskjellige kabler, en lightning som passer til iPhone og en USB-C som passer til androidtelefoner i tillegg andre enheter.

Bemerkning: Vi fikk disse laderne tilsendt og har ikke sammenlignet med andre kabler enn de som fulgte med mobilen. Det finnes nok andre kabler som ligner i både funksjon og virkning.

Hva gjør denne laderen, og hvorfor er den annerledes fra andre ladere?

Dette er en smartlader som skal være bedre for mobilbatteriet, tryggere og mer bærekraftig. Dette kommer av at laderen skrur seg selv av når mobilen er fulladet. Hvorvidt det er noe drastisk mer bærekraftig kan diskuteres, men vi går i alle fall med på at dette bør gi bedre batterikvalitet selv om telefonen er gammel, og minske faren for brann. Tanken er at det er flere, oss inkludert, som lader mobilen over natten og dermed overlader mobilen. Da blir den ladet i 8 timer og ikke de 1,5 timene som er anbefalt.

Hvordan er testen gjort?

Testen har gått ut på å skifte ut den vanlige laderen mot laderen vi fikk tilsendt fra Apia i noen uker for å se om den funker som den skal. iPhonen var Anne Toves, som har et så ødelagt batteri at den må lades minst to ganger daglig, som oftest mer. Dette er en problematikk Apple selv anerkjenner. Til USB-C testet Tord den flere ganger, både med egen telefon, trådløse hodetelefoner og spillkontroller.

Konklusjon Stort sett ble det ladet uten problem, og enheten skrudde seg av etter rundt en halvtime etter å ha nådd 100%. Dette var likevel ikke alltid tilfelle, da vi noen ganger opplevde at den skrudde seg av for tidlig. Dette var spesielt tilfelle når telefonen var veldig utladet, så det kan være en idé og følge litt med på den i starten.

Laderen viser tydelig når den gir strøm ved å lyse blått.

Når strømmen kuttes, slukkes også lyset.

I tillegg til dette testet vi også med effektmåler. Det fulgte ikke med plugg, så vi brukte en ordinær mobilladerplugg. Av dette så vi at den hadde noe høyere effekt enn en ordinær lader. Laderne brukte noe av den samme tiden til 100%, og den største forskjellen var altså at den tilsendte kuttet ned til 0W i stedet for å lade langsomt videre.

Etter å ha testet laderen i over en uke kan vi konkludere med at den fungerer som den skulle, dog klarte ikke laderen å fikse det ødelagte batteriet på iPhonen (noe som ikke er laderen sin feil, når batteritilstanden er på 70% etter to år). Det er kanskje ikke smartladere som kan redde verden alene, men den kan bidra.

Mer info kan en finne på apias.no

Utgåve 03 Årgang 76 29

TO BRUNE

To brune med Runa Tunheim Maiken Halvorsen Journalist

Margreta Brunborg Fotograf

Livet før Ås Runa er oppvokst på et småbruk i Valsøyfjord på Nordmøre. Hun forteller om en barndom full av naturopplevelser og en hverdag fylt til randen av aktiviteter. Alt fra friidrett, dans, korps og felespilling måtte prøves ut. Foreldrene var opptatt av at man skulle være mye ute og bruke fantasien.

Skjermtiden var satt til en halvtime om dagen. Jeg ville ikke utfordra denne jenta i en duell i «da jeg var ung …», for da Runa var ung lekte hun med dokker av stein med egenmalte ansikt oppå berget! Kreativiteten skulle tidlig krøkes, og det er noe hun har tatt med seg videre i livet og som Ås har hatt mye glede av.

Når ungdomslivet banket på døra, dro Valsøyfjord-jenta ut av småbyen og inn til storbyen Trondheim. Der gikk hun billedkunst på Steinerskolen og ble med i en folkemusikkgruppe. Veien videre gikk til Lofoten folkehøgskole med surfing, ski og håndverk. Der fulgte surfeturer til Portugal og Marokko. Livet hun beskriver gir en lyst til å droppe studiet og begynne på folkehøgskole med det samme, selv om hun innrømmer at det også kunne være litt skummelt med surfingen. Bølgene om vinteren kunne bli opptil fem meter! Etter oppholdet i Lofoten var det backpacking i Thailand og Laos som sto for tur. Det skorter ikke på opplevelseslyst hos denne dama!

Livet i Ås-bobla Etter å ha fått tips om at Ås hadde et årsstudium som ga realfagskompetanse, bestemte Runa seg for å ta ett år på Ås. Der fikk hun seg et kultursjokk med mersmak.

Hun ble fort slukt av Ås-bobla og ble med som journalist i Tuntreet og spellemann i Flatlusa Spelemannslag med det samme.

Det tok ikke lang tid før hun også ble med i sangkoret Lærken, hvor hun i 2019 stilte opp som revysjef. Plutselig var ett år blitt inngangen til en integrert master i landskapsarkitektur.

Bilde: Erik Tylleskär 30 Utgåve 03 Årgang 76

TO BRUNE

Flatlusa har stått nærmest hjertet hennes helt siden hun begynte på NMBU, og det er trygt å si at hun har vært en bærebjelke i foreninga. Da den rebelske ungdomstiden til Runa startet forteller hun at hun vurderte å «bli kul og slutte å spille fele».

Bestemora derimot var sterkt uenig i den tanken, og var fast bestemt på å betale for timene. Så felespillinga fortsatte, og det er Flatlusa, og Runa selv, veldig glad for (samt alle som har hatt gleden av å høre på også)!

Fra å være rundt fem medlemmer når hun begynte har Flatlusa nærmest tredoblet seg til den dag i dag. Det lyser i øyne hennes når hun prater om det som virker som en oppblomstring av interesse for folkemusikk blant studenter. Alle fortjener å få oppleve eller ta del folkemusikkens særegne verden, smiler hun. Et spesielt minneverdig minne fra hennes tid i foreninga var da Flatlusa spilte seg opp til hannkattloftet og satt i gang en heidundrende fest utenom det vanlige.

en haug med idéer og drømmer. Noen fikk hun gjennomført, andre ikke. Visste du at middagstilbudet på Café Klubben ikke fantes før Runa og daværende driftsleder kom på banen? Det startet med suppe og brød, og ble etter hvert utvidet med flere middagsretter. Peiskos i Rosehagen og onsdagsvorsene ble også til under denne perioden. En annen drøm hun hadde var å trekke til seg studentene som setter seg på toget for å nyte storbyens kulturtilbud. Det fengende konseptnavnet “Åslo” skulle tilby det litt sære, Oslo-hippie kulturpåfyllet. Det gikk ikke helt som hun hadde håpet, og hun og andre kulturtørste landskapsstudenter dro (før korona) fortsatt til Oslo for å sitte

på kulturhuset eller danse salsa på café. “En lærdom kan være å ikke prøve for mye nytt om gangen”, råder hun, og gir med glede ballen videre til noen andre.

Utveksling i Italia Utvekslingseventyret til Runa skulle ta sted våren 2020. Etter å ha ankommet Bolzano i Nord-Italia, fikk hun to dager på skolen. Korona tok kvelertak på pizzaens hjemland, og alt måtte stenges ned i en fei. Vaffanculo Corona! Fanget i et land med portforbud, dårlig internett på hybelen og lukkede flyplasser, satte Runa seg i en taxi til Sveits midt på natta for å krysse de stengte grensene og fly hjemover.

Samfunnsstyret Etter et «To Brune»-intervju med daværende arrangementsassistent søkte Runa som arrangementsassistent på Samfunnet.

Hun beskriver vervet som kjempeartig og givende, men også veldig tidkrevende.

Under tiden som assistent var hun blant annet med på å opprette Tirsdagspåfyll (som står sterkt den dag i dag, til tross for korona!). Hun jobbet for å få til et mer variert tilbud, og senke terskelen for de som var ute etter noe annet enn fylla. Senere ble hun anbefalt og oppfordret til å stille som arrangementssjef. Hun tok utfordringen og stilte til GF med ærefrykt for stillinga. Hun forteller at hun hadde et «nedenfra og opp» syn på de med store verv på Samfunnet. Det var skummelt å skulle måle seg med disse dyktige menneskene med «sjefs-T-skjorter» og nøkkelringer rundt halsen, men en av disse ble hun, og målte seg gjorde hun!

Som arrangementssjef utarbeidet hun blant annet komitèsjefstillingen «KS aktuelt» og arrangerte burlesqueshow på huset. Hun er for øvrig overrasket over at ikke flere søker til arrangementssjef da det definitivt er et av de kuleste vervene på Samfunnet.

Runas verv på Samfunnet stopper ikke som arrangementsjef, hun har vært skjenkevakt, vaktmester hos SiÅs og drevet Café Klubben i en periode. Til Café Klubben hadde hun Utgåve 03 Årgang 76

31

TO BRUNE Hjemme på Valsøya fullførte hun studiet over nett, mens hennes “overdådige taxitur til Sveits” ble godt dekket i lokal media i Valsøyfjord! Som et slags plaster på såret, var hun ikke lenge hjemme før det oppsto en uventa koronaflørt. Uhell i utveksling – hell i kjærligheten?

blitt så overrasket om hun ikke tulla. Hun innrømmer etter hvert at hun slapper av best med en god og lang løpetur i skogen eller når hun lager ett eller annet. Hun funderer på om hun kanskje kan ha en mild ADHD og håper ikke folk tar det som

skryt, når hun sier at hun ofte får mest ut av å lage noe, som å male, skrive et dikt eller en sang. Jeg føler at dette oppsummerer Runa godt. Man merker fort hvor mye hun elsker å skape noe, enten det er for et felleskap eller for egen avslapning.

Livet nå I løpet av sine seks år på Ås har hverdagen vært mer preget av alt annet enn studiene.

Man kan nesten høre den fortvila læremesteren fra Tre Nøtter til Askepott rope etter henne; «Hva med studiene, Runa? Hva med studiene?!». Hun angrer derimot ikke på å ha neglisjert studiene til fordel for studentlivet. Hun husker faktisk at daværende rektor oppfordret til akkurat det å engasjere seg i studentlivet og egne hobbyer da hun først kom til NMBU, og synes det var et flott råd.

Det viser seg at Runa ikke har forandret studiestilen/livsstilen under masterkjøret.

Ved spørsmål om masteren svarer hun kort at hun skriver master om stedsutvikling i små lokalsamfunn ved kysten, før hun hopper videre til at hun jobber mest med et bedriftsprosjekt hun utarbeider ved siden av masteren. Konseptet består i å lage en slags «matchmaker» for de som vil flytte til bygda, som blant annet kan hjelpe med å finne kommuner som betaler deg for å flytte dit, gamle hus med stort potensiale og lokalsamfunn som står i stil med krav/ forventning til bosted. Hun gleder seg stort til de forhåpentligvis får tjenesten ut til folket i nær fremtid.

Runa konkluderer med at hun tar etter foreldrene ved forestillingene om framtida og livsstil. «Jeg har nok fått det inn med morsmelka!» ler hun, og legger til hvor mye hun vektlegger det å skape sin egen hverdag, og være en aktiv innbygger i et lite samfunn der man skaper begivenheter istedenfor å få dem servert i fanget.

Et supermenneske som aldri slapper av?

Når jeg spør Runa om hva hun gjør når hun slapper, om hun i det hele tatt slapper av, ler hun og svarer “aldri!”. Ettersom jeg selv har bodd med henne, hadde jeg ikke

32 Utgåve 03 Årgang 76

Bilde: Erik Tylleskär

Hilsener til Runa Runa, vår kjære, spontane eventyrhulder!

Takk for fem herlege år i sus, dus og skogsdansrus <3 Me sett pris på sjeleutforskande og utfordrande samtaler, med stadig påfyll av huldregløgg. Særleg fargerike er dine stadige interiørbidrag med gammelt, eldgammelt og fossilt trevirke i fjonge, organiske formar. Det kler både deg og huldreheimen. Der andre ser skrot, ser du gull. Pall og plank frå søpla blir til husker, hønsehus og hinderløype.

Imponerande, kreativt. Me skalv ein augneblink av tanken på å nesten miste deg til korona i Italia, men neida. Flittig som du er klarer du sjølvsagt å smugle deg sjølv tilbake til fjellheimen i nord. Skål for det diktande, leikande multitalentet Runa!

Me er glad i deg, og vil gjerne fortryllast av felespelinga di til evig tid<3 Huldrekos frå Margit og Maren

Til Runa Det er ingen tvil om at det er mange studenter på Ås som legger ned en stor innsats for studentmiljøet og fellesskapet blant studenter, men det er ikke mange som har gitt like mye av seg selv til Samfunnet som det du har gjort. I Samfunnsstyret tok du alltid i et ekstra tak uten å noen gang kreve belønning eller et takk. Alt som skulle gjøres til temakvelder og andre arrangementer ble alltid bare gjort uten at du pushet oss andre til å bidra med noe som helst. Hvordan du fikk hverdagen til å gå rundt var det aldri noen som forstod, men til tross for mange baller i luften klarte du alltid å balansere.

For alle oss i Samfunnsstyret var du forståelsesfull, imøtekommende og du strakk deg langt for at vi skulle ha det bra og nå våre felles mål. Du strakk deg også veldig langt for å skape et innholdsrikt semesterprogram med arrangementer hver eneste dag, innenfor et budsjett som var satt av en unødvendig streng økonomisjef…

Selv om det “aldri” var penger til dine ideer, greide du gjennom diverse søknader og flytting av penger fra andre arrangementer å få til det meste.

På vegne av Samfunnsstyret, Oda, Cecilie og Lars

TO BRUNE

Det var faen ikke mye til rikdom i sjel og sinn i Brønnerønna før du glimtet med din ankomst. Bare tre skitne gutter som rulla seg i egen møkk. Et lavpannet og forløyet liv, med nesa i jorda og ræva til værs. En dag gikk det i døra, og der stod du med røde kinn, vårlig og livskraftig, med renessanse i bagasjen. Siden har du skrella av lag etter lag med dritt med din kvinnelige dyst og ditt spissfindige nærvær.

Takk for dine glitrende initiativ, som vekker oss fra data-dvalen, og får oss opp i sang, dans og jam. Da vi danset jenka, døddrukne med Åsmunds sinnabrus foran peisen klokken to på natta, sto du klar med dumpstret stek, marinert i ovnsbakte rotgrønnsaker. Det var en begivenhet som nå sitter fast i stueveggen. Du er vår hovedleverandør av rigorøs performance(bruks)kunst, ydmykt pakket inn i ærlig og glanset cellofan.

Det er ikke bare i oss og i gangen vår du har satt dine spor. Samfunnet i Ås har blitt stadig fyrt med g(k)ull fra din utømmelige idéverden. Sprellfestival, tirsdagspåfyll, Café Klubben, lærkerevy, Flatlusa… Lista er lang, men papir er dyrt. Dine varme fingre og lekne tær har vært essensielle spillebrikker i alt det nevnte. Du er en fenomenal tautrekker, og folk jobber som marionetter under dine idéregimer, i den tro at det er deres babyer de fostrer fram.

En begavelse - et formidabelt verktøy!

Dette er en avskjedshilsen - ikke bare fra det store studentersamfunnet på Ås i alle dets farger, fasonger og promillevariasjoner, men fra oss fryd- og fredagsfulle gutter som har fått en smakebit av din mystiske, solgnistrende verden.

Du gjør gresset grønnere, også på denne siden av gjerdet.

Hilsen fra Brønnegutta. Åsmund Godal Tunheim - liten broder Benjamin Alexander Faulkner - etasjekollega Jon Eivin Norum Kivle - på vei ut av (land) skapet

Utgåve 03 Årgang 76 33

TUNTREET

Energiseminaret 2021 Ragne Kyllingstad Journalist

Bilder innsendt fra Energiseminaret

Perspektiv fra en teknologiskeptiker

Det var nøyaktig ett år siden Norge stengte ned da Emilie Rohde Larsen åpnet det heldigitale Energiseminaret 2021. Seks foredrag, i tillegg til en paneldebatt og en live podkast, skulle gi deltakerne innblikk i hvilken rolle havet spiller i klimakrisa.

21% av klimaløsningen En representant fra Senter for hav og Arktis snakket om økosystemtjenestene havene forsyner oss med, hvordan menneskelig aktivitet truer disse, og ikke minst hvordan havet kan spille en nøkkelrolle i å fikse problemet. Han tok utgangspunkt i IPCCs is- og havrapport fra 2019 som sier at havet kan komme til å utgjøre 21% av klimaløsningen.

Nestleder for Norsk Klimastiftelse snakket videre om politikkens rolle, hvordan Norge skal avslutte oljeæraen med stil, og omstillingen til en grønn framtid.

Representanter fra næringslivet snakket om oljens fortsatt viktige rolle i årene framover, men også hvordan det private næringslivet ser nødvendigheten av, og kanskje særlig profitten i, den grønne omstillingen.

Under: Energiseminarets første dag avsluttet med en live podcast fra Fornybaren som ga et nødvendig innslag av humor og alvor.

34 Utgåve 03 Årgang 76

Petroleumsindustriens framtid Etter en times lunsjpause hvor deltakerne fikk mulighet til å besøke interaktive stands, diskutere foredragene og (ikke minst) bygge

nettverk, var det duket for paneldebatt.

Ordstyrer introduserte temaet for paneldebatten: «Petroleumsindustriens fremtid». Panelet besto av Alis Helene Tefra fra interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, industrikonsernet Morelds Geir Austigård, Anne Jortveit fra Norsk Klimastiftelse og Jørgen Randers som er professor ved BI, eller som han sa: «jeg er først og fremst gammel».

Ingen ønsket seg en umiddelbar utfasing av oljesektoren, det var alle paneldeltakerne skjønt enige om. Utfasing av oljenæringen var imidlertid det temaet som skapte mest debatt.

Randers var klinkende klar på at verden må ut av olje, kull og gass hvis vi skal nå målene fra Paris-avtalen. Det var hans viktigste budskap som han gjentok gang på gang.

Han gikk faktisk så langt som å skrinlegge hele Klimakur 2030, og hevdet at: «bare vi dropper kull, olje og gass kan vi nå togradersmålet».

På den andre siden av skalaen var Alis Tefra fra Norsk olje og gass, som ikke var like klar for å avslutte oljekapittelet. Løsningen ligger ikke i å fase ut oljen, men å fase inn ny teknologi som på sikt kan utkonkurrere oljenæringen, var hennes budskap.

TUNTREET

Teknologiske løsninger Ingen av debattantene løftet reduksjon av forbruket som et tema, og hverken ordstyrer eller den interaktive salen konfronterte dem med det heller. Overforbruk og nedvekst ble ikke nevnt i det hele tatt i løpet av seminarets første dag. Løsninger som ikke bidrar med penger til statskassa, virker rett og slett ikke som et populært tema å ta i på Energiseminaret.

Derimot ble fokus rettet mot alternative løsninger og hvilken konkurranseevne bærekraft har. Det ble foreslått en rekke alternativer som er «alt for dyrt foreløpig, selvfølgelig». Det var det Anne Jortveit fra Norsk klimastiftelse som sa i forbindelse med flytende solenergi. Men det kunne like gjerne kommet fra samtlige av debattantene og foredragsholderne på Energiseminaret 2021. For selv om mantra er at ny teknologi skal løse klimakrisen, spøker pengespørsmålet ved alle løsningene.

Ifølge Jørgen Randers, er staten løsningen.

Omstillingen er ikke lønnsom med dagens teknologi og kostnadsnivå, derfor må staten utgjøre den manglende etterspørselen slik at prosjekter gjennomføres. Sånn kan vi utvikle kompetanse og teknologi, og bare sånn kan vi bevege oss over i den fornybare framtida.

Dersom panelet hadde bestått av i hvert fall én representant under 50 år, ville vedkommende kanskje stilt seg mer kritisk til den voldsomme teknologioptimismen.

Det er tross alt en risiko knyttet til å bygge ned areal (havet er også areal) til fordel for ny energiproduksjon, når forskning på konsekvensene av havenergi fortsatt er mangelfull. Skulle løsningen vise seg å funke dårlig, er det ikke den eldre generasjonen som må leve med følgene.

Diversitet Energiseminaret handler mye om nettverksbygging mellom studenter og næringslivet, men diskusjonene ville dratt fordel av fagfolk med en mer mangfoldig bakgrunn.

Panelet representerte hovedsakelig det private næringslivet, i tillegg til en økonom fra akademia. En forsker og en politiker ville hatt verdifulle innlegg til debatten. Som det ble nevnt opptil flere ganger på seminarets dag to, er mangfold et viktig bærekraftselement.

Det gjelder også for å få en bærekraftig diskusjon.

Fjorårets Energiseminar ble avlyst på grunn av smittevernstiltak. Årets seminar viser derimot at alt er mulig - med den riktige teknologien.

Olje- og energidepartementet og NVE fortalte om potensial og utfordringer ved henholdsvis havvind og flytende solkraft.

Utgåve 03 Årgang 76 35

TUNTREET

Lat oss gjenopplive Ei verd utan YouTube er ikkje ei verd verdt å leva i. Tuntreet har snoka i YouTube-arkivet til NMBU sine foreiningar, og her har vi funne mange Amandaprisverdige filmar. Åsne Sørlie-Nordnes Journalist

Den X-Clusive Stiftelse PB

Tal filmar: 1 Tal abonnentar: 3 Trykk på linken: https://www.youtube.com/channel/UCAS72dp4WblhsxkIg0nKUoA Neida, så langt har ikkje teknologien kome enda. Søk heller på “Den X-Clusive Stiftelsen PB” på YouTube.

Den einaste filmen PB har publisert, er ein vakker teaser til deira revy i 2015. I videoen visast klipp av Samfunnet, i takt med Highasakite sin hit «Since last Wednesday». PB-flagget veivar i vinden, det er klart for revy i Aud.Max og ein lettkledd PB-Mand står på taket med motorsag.

Det er berre å ta av seg hatten! Gi folket meir!

Hankattforeningen st.1902 Tal filmar: 10 Tal abonnentar: 10 Kanalnamn: hankattforeningen

Her er det lenge sida det har vore aktivitet. Videoane er heile 11 år gamle, og kvaliteten ber preg av dette. Det skal likevel seiast at dei har produsert mykje gull. Her er det ikkje berre revyintroar, men også musikkvideoproduksjonar, ein dokumentarfilm om SiÅs, 30 000 meter øl og svelging av egg. Ta dykk ein tur inn i katteuniverset.

Foreningen Hunkatten Tal filmar: 12 Tal abonnentar: 6

Dette er interessant. Hunkattene har videoar ute på nett under eit anna namn. Det er tydelegvis 10 år sida denne X-Hunkatten gjekk på Ås, for her har ho lagt ut den eine spennande revyvideoen etter den andre. Det finnast og ein skrekkfilm ved namn «Filmen», Farmen – Ås og ikkje minst ein video der Hunkattene invaderer Hankattloftet.

Det er kanskje på tide å opprette ein eigen kanal til Hunkattforeningen. Berre eit lite tips @Hunkatter.

36 Utgåve 03 Årgang 76

!

TUNTREET

Collegium Alfa

Tal filmar: 7 Tal abonnentar: 9 Kanalnamn: Collegium Alfa For ei kinematografisk uppleving! Her er det nokon som kan å redigere. Vi pratar slow-motion, fine vinklar, bruk av drone, eksplosjonar osv. Mange av videoane er i forbindelse med revyar, men det finnast og eit par invitasjonar til infovors. Kontrasten mellom desse og musikkvideoen «Attitudeproblem» er stor.

Broderskapet Unity

Tal filmar: 12 Tal abonnentar: 16 Kanalnamn: Broderskapet Unity WOW! Sjølv den 11 år gamle videoen er av ypparste kvalitet. I arkivet er det fleire musikkvideoar, og reklamar for UKA-barane opp igjennom tidene. Det ligg også ute ein særs imponerande trailer. Det er berre å glede seg til å sjå!

DÅs - Dans Ås

Tal filmar: 5 + 4 Tal abonnentar: 6 + 6 Kanalnamn: DÅs Styret & DÅs Pr Dette er så bra det! DÅs har to ulike kanalar, ein for pr, og ein for styret. Begge inneheld fete dansevideoar og heile FÅRestillinga frå 2017. Det er berre å setje på ein video og bli med å danse!

DÅs Styret DÅs Pr

Feminin & Fornem

Tal filmar: 4 Tal abonnentar: 28 Kanalnamn: Feminin Fornem Dei har kanskje berre 4 videoar ute, men dei er helt topp (gun)!

Say no more.

Utgåve 03 Årgang 76 37

TUNTREET Mannskoret Over Rævne

Tal filmar: 78 Tal abonnentar: 67 Kanalnamn: Mannskoret Over Rævne Ein video per revysketsj, ein video per song, det blir det mange videoar av til saman. I tillegg finst ein fantastisk intervjuserie, der folk på gata i Oslo blir intervjua. Den mest spektakulære av dei alle er videoen «Det store storslaget» mellom IVAR og Rævne. Denne videoen byr på ville kampscener!

Pikekoret IVAR Tal filmar: 12 Tal abonnentar: 555 Kanalnamn: IVAR

Denne kanalen inneheld sensasjonelle musikkvideoar, sketsjar, songar og blomar. Ikkje rart dei har så mange abonnentar!

Sangkoret Lærken

Tal filmar: 7?

Tal abonnentar: 11 Kanalnamn: Sangkoret Lærken «Welcome to my youtube channel. My channel content is geared towards vlogs and country travel. ♥ Thank For Watching♥». Slik lyder biografien til Lærkens kanal. Her finnast eit opptak frå julekonserten i 2013, og ein del langvarige videoar av asiatiske seremoniar. Det er mykje mogleg at denne profilen har blitt hacka. Enjoy.

Sangkoret Noe Ganske Annet

Tal filmar: så mange at det å telje blir tidkrevjande Tal abonnentar: 75 Kanalnamn: Sangkoret Noe Ganske Annet Eit bredt spekter av konsertopptak, kabaret, teasere, med meir. Til og med i koronatid har dei klart å smelle saman ein korvideo, der alle har spelt inn lyden individuelt. Imponerande!

38 Utgåve 03 Årgang 76

TUNTREET UKA i Ås

Tal filmar: 70 ish Tal abonnentar: 93 Kanalnamn: UKA i Ås Ingen tvil om at dette er kvalitet. UKE-revyar, opptak frå festivalen, artistpresentasjonar og rekrutteringsvideoar. Sjå desse videoane og mimre tilbake til betre tider!

Samfunnet

Tal filmar: 22 Tal abonnentar: 23 Kanalnamn: Samfunnet i Ås Det er fire år sida det vart lasta opp ein video på denne brukaren, og det året vart halvparten av videoane lasta opp – alle handla om Generalforsamlinga. Kanskje på tide å laste opp noko att?

NMBU

Tal filmar: mange Tal abonnentar: 1,02k Kanalnamn: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Informative videoar. Ikkje ein einaste revysketsj, og likevel flest abonnentar.

Tuntreet

Tal filmar: 9 Tal abonnentar: 14 Kanalnamn: Tuntreet Studentavis 2015 var tydelegvis eit aktivt film-år for Tuntreet, for alle dei 9 videoane er lasta opp da. TT-TV har blant anna dokumentert Kurt Stilles Minneløp, fergerace, 3000m øl og innspeling med Rockeklubben.

YouTube er døyande. Vi i TT-TV vil med dette oppfordre alle til å bingewatche foreiningsvideoar på YouTube, og utfordre foreiningane til å produsere fleir YouTube-videoar som vi kan kose oss med i vår digitale koronakvardag. Snurr film.

Utgåve 03 Årgang 76 39

TUNTREET

Rektor roast koseprat

Man kan ærlig si at våren 2021 ikke har vært det letteste semesteret å planlegge arrangementer på Samfunnet.

Det er likevel noen lyspunkt, og roasten av Sjur er ett av dem. Rundt 60 brukere logget seg inn den 2. mars for å bli nærmere kjent med vår kjære rektor, og forsøke å stille han til veggs.

Tord Kristian F. Andersen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Et samarbeid mellom Samfunnet og NMBU Arrangementet baserte seg på innsendte spørsmål med konferansierer Tuva Todnem Lund og Marek Zimmerman, henholdsvis AU-leder og markedsføringssjef for Samfunnet.

Samfunnet som skal ansette ny rektor kan man likevel være varsom på hvordan man presenterer en søker, som i utgangspunktet er likestilt med andre håpefulle.

Det er litt betenkelig at arrangementet kalles en “roast”, når det ikke egentlig stilles noen vanskelige spørsmål, og Sjur unngår å svare på de vanskeligste spørsmålene. Misforstå meg rett, jeg synes hele NMBUs Albus Humlesnurr er sjarmerende som få, men da velger jeg heller å omdøpe arrangementet til ‘Rektor koseprat’. Selv om det ikke er

Stoltheter og svakheter På spørsmålet om det er noe spesielt Sjur er stolt av, har han vanskelig for å skryte av seg selv, men er mer enn villig til å hylle UKA for arbeidet de gjorde i høst. Når han blir presset, så må han likevel medgi at det er en viss stolthet i å være rektor. “Kan man få en bedre jobb?” “Nei.”

40 Utgåve 03 Årgang 76

Med det ute av veien, la oss ta en kikk på det vi har lært!

Et av punktene det tilnærmes en roast er at Sjur er litt lat, og kunne vært mye bedre på å trene. Har han noen andre dårlige vaner?

Det er tydeligvis konfidensielt da rektor påstår at disse vanene er litt for dårlig til å bli nevnt. For å snu på flisa, så har korona gjort han veldig god på å holde avstand. For eksempel har seminarer blitt omgjort til webinarer.

Rektorjobben Webinarer er tydeligvis noe som preger rektortilværelsen mye. Sjur er likevel veldig selektiv med det. Når spørsmålet om hva en rektor gjør helt konkret så kommer svaret: “Leser mange papirer”. Innen papirer går til

TUNTREET styremedlemmene har Sjur gjerne lest dem tre ganger, noe som kan oppfattes som litt ergerlig dersom de ikke leser dem ordentlig.

Det å være rektor under korona viser seg ironisk nok å være mer tidkrevende nå enn før.

Gavmild (?) verdensdiktator Men alt dette er jo veldig lite kontroversielt, hva med politikk og sånt? Sjur som verdensdiktator hadde løst opp alle landegrenser og latt alt det administrative ligge på fylkesnivå. En litt snillere versjon av dette er spørsmålet om hva han hadde gjort med 100 millioner. En tiende skulle gått til vanskeligstilte i verden, og tilsvarende en tiende til vanskeligstilte i Norge. Den siste tienden han er klar for å gi bort er til FNs bærekraftsmål. Resten skal han putte i banken. Så er det det som er Sjur sin svakhet? Ekstrem gjerrighet? Når han blir presset så påstår han at de skal bare være der til han får bedre idéer. Marek skyter da inn en kommentar om at campus Ås tydeligvis ikke er noe han vil investere i. Vel, hvis han kan være Humlesnurr fra Harry Potter kan han vel være en (til dels gavmild) Smaug fra Hobbiten også.

Sjur, foreninger og de gemene studenter Angående foreninger, mer spesifikt luciafrokosten til Foreningen Hunkatten, hadde han dette å si. Det at FFD skrev to lange omstendelige brev, og behovet deres for å dra tradisjonen videre gjorde at han ikke kunne gjøre annet enn å bli med.

Lussekattene smakte som “… eeeh… lussekatter”. Sangen var veldig fin da! Om andre foreninger skal ha han med på noe er

Hvem er Sjur?

Alder - 62 år (fyller år 28 timer etter arrangementet) Sivilstatus - Skilt (med en kjære i Kroatia) Hunde- eller kattemenneske – Froskemenneske Favorittblomst - Tussilago Farfara Rolle i farmen – Bonden Hvilket land ville han invadert? – Kroatia

det bare på prøve, men det finnes ingen fasit på hvordan å sjarmere han til å bli med. På spørsmål om favorittforening svarer Sjur at han ikke tør å gi noe svar og ler nervøst.

Rektor holder en knapp på studentene, men nekter å ta ansvar for myndige personer, på godt og vondt. At vi har onsdagsbodega får rett og slett være vår sak. Han ser ikke på det som lurt å drikke i arbeidsuka, men vil ikke gi noen anbefalinger utover dette. Han ligger likevel ikke på latsiden og kan den dag i dag drikke en halvflaske på “bare” fem sekunder.

Koronarestriksjoner Sjur går derimot til kraftig forsvar på studentenes vegne om at regjeringen har vært alt for strenge. Det er manglende forståelse for studentene under koronapandemien.

Det at han ble forsøkt presset til å kaste ut studenter av skolen i fadderuken er en annen ting som nevnes. At labarbeid og feltarbeid ikke ble tatt hensyn til var og noe Sjur opplever som uheldig.

ikke kalle seg forfengelig. Han innrømmer likevel at han var det når han var yngre, med snurrebart og 4-5cm krøller. Når jeg får høre om krøllene og barten blir jeg umiddelbart interessert og sender Sjur en epost i håp om å få se hvordan han kledde det. Han må dessverre skuffe meg med at de bildene er rotet bort, men han tilbyr en ung sjarmerende bolleklippet gutt i stedet.

Arrangementet varte ca. en time, og selv om jeg skulle likt å se litt mer press på en av våre øverste autoritetsfigurer i Åsbobla er jeg glad for at man fortsatt klarer å få til interessante arrangementer i regi av Samfunnet, selv i koronatiden. I skrivende stund har det lettet litt, så det er bare å håpe på mer, også fysisk, i tiden som kommer.

En siste oppfordring fra Sjur: “Vi er her for å lære, ikke for å ha en karakter man skal ta med seg videre”. Læring er ikke bare skole, så se folkene deres rundt deg, ring dem opp, sosialiser med dem!

Motekonge Motesansen hans blir påpekt, men han vil

Utgåve 03 Årgang 76

41

tiår for tiår 60-tallet

Tord Kristian F. Andersen Journalist

60-tallets Tuntreet er på mange måter vanskelig å oppsummere. På tidlig 60tall er det åpenbart for meg at avisa begynner å bli selvbevisst på humor og dekningsområde. Sent 60-tall prøver på den andre siden å snu om på denne etablerte formelen. Så hva preget egentlig 60-tallet i Ås? Og hvordan håndterte Tuntreet det? La oss ta en nærmere kikk.

“Hva er Tuntréet?”

Jeg begynner med å lese i et intervju av daværende formann, Kjell Aksnes, fra 1962 at “Studentsamfunnet skal feste blikket mot en større verden enn den som åpenbares innen fagene.” Senere samme år besvarer han spørsmålet “Hva er Tuntréet?

Jo det er Thorvalds eget blad”. For noen kan dette kanskje virke som en motsetning, men man trenger ikke nødvendigvis dra til fjerne land for å oppdage verden rundt seg.

Studentsamfunnet gikk for full maskin, og foreningene virker svært viktige i denne perioden. Å lage avis på gamlemåten I tillegg til å ha vært formann, så var Kjell Aksnes redaksjonsmedlem i 1961. Jeg ringer han for å høre om arbeidsflyten, og blir fortalt, blant annet, at trykkeprosessen

42 Utgåve 03 Årgang 76

var en seig prosess. Nå kan alt gjøres via PC, men da måtte alt gjøres analogt. Alt av tekst måtte føres inn på skrivemaskin, for så å klippes og limes til et utkast som sendtes inn med post til trykkeselskapet. Så ble det laget blysatser basert på innholdet, som ble trykket. Det kunne ta flere uker før den ferdige utgaven ble sendt tilbake.

Av innhold husker han mye av dekningen på Samfunnet. Det kan sies at det er en fin balanse mellom det som var moro, og det med substans. Selv om Tuntreet hadde kontor tilgjengelig ble mye av arbeidet utført på de diverse hyblene folk bodde på. Dette var mens folk fortsatt bodde på Circus og Tivoli.

«Så har me juksa litt» Jeg tar kontakt med Jon Godal som var redaktør i 1962. Han kan fortelle meg at å lage bladet kunne være strevsomt, spesielt når de hadde få folk. På denne tiden var det ikke flere enn i overkant 200 studenter på NLH, så rekruttering kunne være vrient.

En løsning på problemet var å skrive under pseudonymer, og Godal kan fortelle at han hadde minst fire så det ikke skulle virke som at alt var skrevet av samme person.

Kvalitet og mentalitet Kvaliteten til Tuntreet er et tema som tas opp mye. I lederen fra utgave 7 i 1963 forklares variasjonen slik: “Som unnskyldning for et dårlig resultat kan en fritt velge mellom 1: Udugelig redaktør, 2: Uinteresserte og slappe studenter, 3: Den finansielle stilling tillater ikke full “bevegelsesfrihet”.” Ellers beskrives bladet som redaktørens personlige talerør. Dette er lett å se med hvordan fokuset skifter etter redaksjonen endres år etter år. I et sitat av en tidligere redaktør konkluderes det med at “Det er ikke godt å vite om en bør gratulere eller kondolere en nybakt redaktør”.

Samfunnsstruktur I 1963 begynner Samfunnsstyrets nåværende form å titte frem, med et liknende antall stillinger med liknende spesialiseringer, i tillegg til valg både høst og vår for å sikre kontinuitet. Tuntreet på sin side var organisert noe annerledes enn i dag. Det var en redaktør hvert halvår, og de satt alene. Mot slutten av tiåret ble dette håndtert med å ha en redaktør, og en påtroppende redaktør.

Tuntreets økonomi I sisteutgaven fra 1963 står det om hva Tuntreet koster å produsere. Papir/trykk i tillegg til andre omkostninger lå på rundt 1500kr. Annonser kunne gi opptil 1500, og salg av bladet ytterligere 400. Vent …

Er det sant? Gikk Tuntreet.. med profitt??

Kanskje ikke så rart når annonsesamlerens arbeid var lønnet, med 10% av de totale

TIÅR FOR TIÅR

annonseinntektene. Annonsesjef emeritus Osmund Asheim forteller i første utgave fra 1964 at dersom 1/3 av bladet ble prydet av annonser ville trykkostnader være dekket.

Dette var også noe han stort sett lykkes med.

Pentagonisme, jubileer og ost På denne tiden ble det lyst ut navnekonkurranse for den nye studentbyen vi i dag kjenner som Pentagon. Her var det navneforslag som Solbakken, Kilejordet, Kjerringhagen og Mekka. Det er vanskelig å tenke seg noe annet enn dagens navn.

Grunnsteinen her ble lagt ned under en seremoni 3. november 1964. Noe som bekymret litt på denne tiden var den såkalte Pentagonismen. Frykten var at folk skulle gro fast på Pentagon og ikke ta i bruk Samfunnet.

1964 var også et stort år for Studentsamfunnet i Ås, da de stolt kunne feire 100 år, og det merkes over mange utgaver. Dersom du skulle være mer interessert i disse første 100 årene finnes “Ås-studenter i hundre år” fritt på nasjonalbiblioteket på nett.

vokst til rundt 400, men det var likevel sterk mannlig overvekt. I 1968 kommer den første kvinnelige redaktøren, og med henne kommer den til da største endringen: Tuntreets logo byttes. Den gamle varianten vil ikke returnere før 2004. Innholdet rettes også til de grader ut mot det som skjer i resten av verden, til sammenlikning av det innesluttede fokuset fra tidligere år. De fjollete pseudonymene er i stor grad (om ikke helt) også borte nå.

Ellers var 60-tallet ostens tiår. Jeg har i alle fall aldri sett så mange ostereklamer på et sted. Kanskje dette har med at det fortsatt ikke var alle som hadde kjøleskap?

Politikk og overgangen til 70-tallet Tonen i bladet blir noe mindre formell utover tiåret, litt mindre intern, og det vises mer politisk engasjement. På midten av 60-tallet heter det fortsatt at Studentsamfunnet i Ås skal være politisk nøytralt. Noe ironisk kanskje når det fra 70-tallet av ikke bedrives annet enn politikk. Iveren etter å hjelpe u-land begynner å stå veldig sterkt etter at Norge for alvor har kommet på beina etter krigen, og som landbrukshøgskole er det ikke rart at det skrives mye om hvordan man skal løse verdens matproblemer.

Kvinner og Tuntreet Med 8. mars friskt i minne er det lett å se at de feministiske tendensene kryper langsomt inn etter hvert som tiåret går. Jeg tenker spesielt på Foreningen Hunkatten som eldste kvinnelige studentforening, og som ble stiftet i 1960. I 1967 hadde studenttallet

Politikken er virkelig det store temaet som preger Ås og Tuntreet videre, og er noe jeg vil dekke når jeg snakker om 70-tallet. Engasjementet grenser til det fanatiske, og har store konsekvenser for hvordan både Samfunnet og NLH sees på i etterkant. Tusen takk til Lars Raaen, Halvor Holtestaul, Kjell Aksnes og Jon Godal som alle har vært til stor hjelp. Sees neste tiår!

Utgåve 03 Årgang 76 43

TUNTREET

Pusens vrede

Pusen Brede Katt

Pusen Brede i isolasjon

Jeg fikk en gapetelefon fra smittesporerne i Ås kommune etter at jeg var på Crash Bandicut & Chill hos Spillforeningen Kort og Bredt sammen en spillgæærn smittebærer med goggos og beyblades i baklommene. Jeg tok en test og fikk beskjed «du har vommen full av covid-19» Jeg var smitta... Jeg ble utrolig sinna i pappen og mjævva «du smitta min vomm! jævla smittebærer - jævla spillgærne beybladefaen!»

schtuket skader ikke. Lettkokt havregryn og en dæsj oppkokt morsmelk gjør godt for en aktiv firehjuling som meg.

Jeg snubla meg ut av testrommet og ga bånn gnu hele veien hjem, fullt firsprang og dobbeldanz inn på kjøkkenet. Skumsvett som alltid rev jeg opp kjylen og klora ut en doven big one classic som bare lå løst på en hylle med sånn ekkel guggesaft fra forrige ukes middag. Jeg fyrte ovnen på 250 og kasta den slappe pizzaen som en frisbee rett inn, uten stekebrett. Så sovna jeg og glemte osteplata med hønngammal skinke i ovnen. «Bæbubæbu» sa det midt på nattan da brannmannskapet klatra inn og spruta vann, skum, lut, ot, og masse annet sjukt de hadde på tank i tankbilen.

Han prøvde seg på en booty call utover kveldinga men jeg klarte å skremme han vekk ved å si «det er kvinnedagen din lodne faen, kjøpt gave eller?» Han hadde bare én gave mente han og det var no preik om «his third paw» og no rør om at han var farlig i bingen så jeg mista det helt og kutta kontakt.

På morran dagen etter var det derfor særdeles viktig å få i meg no skikkelig grus som maven kunne kverne.

Jeg preparerte en skål havregryn, men siden hver eneste SiÅs-bolig er infisert med melbiller kravla et par av de ned i frokosten. Jaja, noe ekstra proteiner i

44 Utgåve 03 Årgang 76

Er man i isolasjon så er man i isolasjon, så jeg pakka meg inn i to dyner og lagde et fort. Etter en time hørte jeg et pling på mobilen og måtte ut for å se.

Det var selvfølgelig Pelle som lurte på hvordan jeg hadde det.

Så der lå jeg, innpakka i dobbel dyne med femåførr episoder Friends, vælva skål med halvannen liter H-melk, steinhard kattekjeks og en halv pakke prince extra extra feig. Sånt konsum setter systemet i sjakk matt, så jeg måtte komme meg på toalettet.

For jeg var hard som en murstein i kaviarstjerna.

Så jeg dro opp mobilen for å holde ut og etter 15 min minutter datt jeg ned i min egen big one dassic.

Det var da jeg innså at det var 13 dager igjen av karantenen.

TUNTREET

HobbyHagen Guro Størdal Journalist

I sentrum er det et studentkollektiv med store drømmer og ambisjoner, og en enda større hage! Ingen av oss er eksperter på hagestell, men følg oss gjennom våren når vi kjemper mot brunsnegler og rådyr og prøver oss på kjøkkenhage. Vi vil dele gode råd vi oppdager underveis. Kanskje du også får lyst til å finne ut hvor grønne fingre du har?

Lite har skjedd Det skjer ikke så mye for tiden. Vi kan snart begynne å titte ut og drømme om å flytte plantene ut, men enda er det fare for at det blir for kaldt for små planter. I mellomtiden kan man derfor se på andre planteaktiviteter man kan gjøre innendørs.

Stiklinger Man trenger ikke begynne helt fra scratch når man skal utvide plantesamlingen. En effektiv måte er å ta stiklinger. Når man tar stiklinger skjærer man av noen centimeter fra tuppen på en plante man vil ha en til av, og setter biten i vann. Dette er stiklingen din!

Fjern eventuelt store blader, stiklingen din trenger all energi den har til å gro røtter. Etter en stund, alt fra noen dager til et par uker, vokser det ut røtter. Når disse er passe lange settes stikling i jorda, og vipps, så er det en plante!

Krydderkroken Selv om sola skinner, er ikke alt en solskinnshistorie. Oppdateringen fra basilikumen som jeg lovte i forrige utgave er dessverre ganske kjedelig, for her har det ikke skjedd mye. Nå gjøres det et forsøk med plast over, og vanning litt oftere. Så får vi se. Kanskje det ikke har vært varmt nok, eller nok sol. Kanskje er ikke frøene spiredyktige. Heldigvis er det bare å så på nytt om dette skulle vise seg å ikke lede noen vei.

EDIT: Noen dager senere, og heldigvis før Tuntreet ble sendt til trykk, har det kommet opp noen små grønne blader! Det funket altså med litt plast over og vanning.

Basilikum: Lite som skjer

Stiklinger som har stått i vann en stund og fått røtter. Nå kan du sette dem i jord!

Avleggere Noen planter lager også sine egne avleggere. Disse er ikke det samme som stiklinger, men er en liten babyplante som vokser ut fra morplanten. Disse kan også settes i vann, og etter å ha vokst røtter er de klare til å settes i jorda. Noen av våre avleggere er mer enn klare nok til å settes i jord, så får vi se om tre uker hvor mye som har skjedd!

Har du ingen egne planter, kan du høre med venner om de har noen planter du kan få stiklinger av, eventuelt i diverse facebook-grupper. En plante er en fin måte å huske venner på. Plantene blir med deg videre, og jeg opplever i alle fall at jeg tenker på de jeg har fått planter av når jeg ser dem.

Stiklinger av gullranke

Plante med mange avleggere.Disse kan settes i vann, og vokser også røtter etter hvert.

Utgåve 03 Årgang 76 45

PRESTEPRAT TUNTREET

Gud er ikke et svar!

Vi tenker oftest for enkelt om Gud. Mange som er kristne og mange ateister gjør også dette. Vi vil gjerne ha det rett. Få system og orden. Finne en logisk løsning på problemet Gud. Forstå det hele.

TUNTREET

Men Gud er ikke et svar. Gud er ikke et problem som skal løses. Gud er mer å ligne med et spørsmål. Et spørsmål som er rettet til meg. Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

I kirken er det nå fastetid. Vi forsøker å forberede oss til påskefeiringen. All vet vel at dette er kirkens store høytid. Vi feirer at livet har vunnet over døden. Jesus Kristus er oppstanden! Det er essensen i påskens budskap.

Mange har gjennom tidene tenkt at dette er et svar. Svaret menneskene har lengtet etter. Det er det mye riktig i. Men samtidig skjuler Jesu lidelse og død et spørsmål. Var nå dette egentlig nødvendig? Er det ikke nok lidelse og død i verden? En Gud på et kors! Hvilke problemer løser det for en verden som stadig lider?

Gud er ikke et rett svar! Gud er ingen forutsigbar løsning. Men Gud gir meg en utfordring: Vil du lene deg mot meg? Som en venn søker støtte hos en venn!

Vi ser ikke ting som de er. Vi ser ting slik vi er. Vi ser verken verden, oss selv eller Gud objektivt.

Naturligvis gjør vi ikke det. Det er jeg som ser og ingen annen. Det er mitt eget perspektiv jeg navigerer etter.

Derfor er det å tro på Gud å lene seg mot det ukjente. Det er å lene seg mot en jeg ikke kan forstå fullt ut. Det er å våge! Det er å satse. Det er å ville tro.

Vil du har entydige svar på livets vanskeligste spørsmål? Fint! Men å tro på Gud er ikke en boks.

Den som tror har ikke svar på alle spørsmål. For den troende går ikke verden bestandig opp.

Fordi Gud er ikke slik vi tenker. Gud er ikke som vi tror!

Gud vil være som en venn. En du kan prate med, henvende deg til, lene deg mot. Det er med Gud som med vennskap. Man må gi for å få. Det hender man blir uvenner. Jeg forstår ofte ikke mine beste venner. Et vennskap må vedlikeholdes og det utvikler seg. Man mister og finner ofte tilbake til hverandre.

Et svar på påskens utfordrende korsfestelse er at Gud vil være vår venn. En venn som ikke svikter, selv når livet ser helsvart ut.

Sigurd Andreas Bakke Studentprest NMBU

Sigurd A. Bakke og Ingrid U. Øygard er studentprestene ved NMBU. Kontoret deres finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentprestene er tilgjengelig hvis du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager 11-15, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler gjøres til sigurd.a.bakke@ nmbu.no eller io484@kirken.no

46 Utgåve 03 Årgang 76

SPALTER

Samfunnsstyret God vår, kjære studenter!

Våren er her, med sol og plussgrader.

Dagene blir lengre og lysere, og vi går lysere tider i møte. Kontorfløya sitt fokus har vært på mandagens generalforsamling. Årsregnskapet er ferdigstilt og godkjent.

Måloppnåelsen for 2020 er gjennomgått og rapporten er skrevet og sendt.

Sakspapirene er lagt ut på våre nettsider (www.samfunnetiaas.no), så det er bare å gå inn og se. En ny sak som skal presenteres i år er Studentsamfunnets klimaregnskap. Etter GF H19 ble det bestemt at det skulle utarbeides et klimaregnskap for Studentsamfunnet, og klimaregnskapskomiteen vår har virkelig gjort en solid jobb. De har lagd et utrolig detaljert klimaregnskap, og med det lagt et godt grunnlag for videre oppfølging og forbedring. Det er et samlet og oversiktlig klimaregnskap som blir presentert, men har

man ønske om så spesifikke detaljer er det bare å ta kontakt med oss.

Når dette er i trykken er kandidaturheftet sendt ut. Har du fortsatt lyst til å stille, er det ikke for sent! Det vil bli mulig å benke seg selv under de ulike valg-sesjonene på GF. GF vil bli streamet fra Aud.Max., men kandidatpresentasjoner holdes over zoom og stemmegivning skjer via digital plattform. Det er mange verv på valg denne våren, så her er det mye spennende å følge med på.

Ellers jobbes det med ulike digitale løsninger for å gjøre våre digitale arrangementer bedre. Vi har også begynt med et par fysiske arrangementer, deriblant tirsdagspåfyll og quiz. Dette er et tegn på at vi endelig går riktig vei! I skrivende stund jobber arrangementsblokka med sprellfestivalen, og vi har store forhåpninger til både NM i

studentrevy og Maskorama.

Vi benytter også anledningen med nedstengt drift til å gjøre litt etterlengtet oppussing. Café Klubben får nypusset gulv, så sammen med de nye møblene og serviset som er kjøpt inn, kan vi love en veldig hyggelig caféopplevelse.

Nå nærmer påskeferien seg med stormskritt, og jeg håper dere får en fin avveksling fra studiehverdagen. Husk å være forsiktige og fortsatt ta godt smittevernhensyn, selv om vi alle er dritt lei. Et personlig tips for å gjøre hverdagen litt bedre er en stor porsjon boller og et abonnement på Disney Pluss.

Ha en fortsatt fin mars, så sees vi på GF!

Maylinn Dramstad Leder av Samfunnsstyret

Student- ting

Det har den siste tiden vært mye fokuspå ensomhet blant studenter.

Studiebarometeret viste oss at NMBU-studenten er blant landets mest ensomme studenter, og også de som savner studiemiljøet mest. Tårnturneringen er en satsning vi, sammen med NMBU sentralt, SiÅs, Samfunnet og Fadderuka har satt i gang. Vi håper alle påmeldte får nye bekjentskaper, og blir kjent med NMBU og Studentvalget nærmer seg med stormskritt. Ta kontakt med oss tilbudene som finnes gjennom denne! eller med valgnemnda dersom det er spørsmål rundt detå stille, eller Krisepakken fra regjeringen er endelig gjennom Stortinget, og valget. Valget vil foregå fra 21. -28. April, og frist for å sende inn pengene på vei til institusjonene. Her har vi jobbet med NMBU kandidatur er 5. arpil. Husk at alle studenter har stemmerett! og med SiÅs om best mulig bruk avmidlene. Mye av midlene skal fordeles på fakultetene til å ansette hjelpelærere, og noe skal brukes Vi er godt i gang med sluttarbeidet med NMBUs miljøhandlingsplan. på å utvikle en “digital lesesal”, samt å utvikle mentorordningen, og Det ser ut til å bli en ambisiøs plan som reflekterer NMBUs opplæring av mentorer. Dette er vi veldig spente på, og tror at blir overordnede satsning “felles innsats for en bærekraftig verden”.

Flere av punktene fra Studenttingets miljøpolitiske dokument veldig bra. og høringsinnspill fra studentene blir med i planen, og Det har vært viktig for oss å få åpnet lesesalene igjen. miljøhandlingsplanen blir mer konkret og tydelig. Vi ser fram til Studiesituasjonen det siste året har vært krevende for mange, og det ferdige resultatet! det ble ikke enklere da lesesalene måtte stenge. Her er vi glade for godt samarbeid med NMBU, og etterhvert forståelse og støtte fra Folkehelseinstituttet. Vi studenter har tatt en altfor stor andel av kostnadene ved nedstengingen, og det har vært viktig for oss å bråke om dette, og si i fra når ting har dukket opp. Hurra for åpne lesesaler! Nå er det viktig at vi fortsetterfølge smittevernsreglene og restriksjonene, og vise at vi fortsatt er tilliten verdig.

STUDENTTINGET NMBU

Utgåve 03 Årgang 76 47

SPILLSIDENE

av Tilde Skåtun

TRESLAG

BANG

IKKE FAST STILLING

HUMRE

FORBUND

FRA IRLAND NUDLER

PÅ HEST

!

GRESSSLETTE

PUSEN

UNØYAKTIG

TAMPONGMERKE

TYKK

DISNEYPRINSESSE

COSTA DEL...

KONGE

TOPP TIL...

I DETTE SEKUND

NATURFENOMEN

INTERNASJONAL LINJE

HYGGELIG

LEKETØY

SAGN MUNTER NULL PROBLEM

FORRÆDER SELSKAP

MAGISK SKAPNING

STJELE

KU

HENDE/ SKJE

AVFALLSRØR

RISTET

FLYTTE SEG

ÅS FORENING

VEIEN

REKTOR (ENG)

EKSTROVERT

BÆRE

BANG

KONKURRANSE

AVL

FAST-FOOD KJEDE

TEGNE PÅ HUD

NITROGENBASE

FILMEFFEKTER

TOGSELSKAP

TULL

LAND I NORD-ØST AFRIKA

KV. NAVN

KJØRETØY

FASE VANNPLANTE

STILLING

KRISTNET

HASTVERK

SKRIBLE

ATCHOO

MED O2 LAGE OST ØLTYPE (OMV.)

TRESLAG

STØDIG

EL-BIL

STØRSTE FIENDE

Fasit i neste utgave 48 Utgåve 03 Årgang 76

SPILLSIDENE

FINN 5 FEIL

SUDOKU 7

1

8

1

8

2 9

7

6

3

4

7

1 1

1

2

8

4

7

5 7

4

6

7

3

3 4

6

9

5

3

5

1 4

8

7

7 9

7 2 6

ORIGINAL

9 4

6 7

8

3

1 1

9 5

8 1

NONOGRAM

3

6 8

6

9

9 4

2 4

5

5 3

4

7

2

2

9 6

2

5 5

3

3

6 5

8

3

7 9

5

1

4

2

6

2 8

2

9

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen.

Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute. Det er lurt å begynne med de store tallene, da uansett hvordan disse ligger, overlapper de sannsynligvis noen like ruter. Til slutt vil det bli et bilde!

Utgåve 03 Årgang 76 49

POESI

Samfunnets Quantum

Blunker til meg i Festsalen Teaser meg i Halvors jeg blir galen I Bodegaen stryker du meg på magen Vi snakker dypt i Rosehagen I Galleriet viser du at munnen er mer enn veltalen

Blasfemi Så fort øye møter øye Vender jeg kinnet til.

Vi er født rike i dritt og makt og ære har jeg ikke enset på en evighet Amen A.M.

Soria Moria

Jeg skimter det i avstanden Lengter bort fra vandring fra Fanden Til Soria Moria Fra leiren i Moria Vandrer uten noen i handen

Hold meg om enn bare for narr Thomas

FASIT SPILLSIDENE TT02:

KRYSSORD: KJIPT Å TRENE FOR TIDEN 50 Utgåve 03 Årgang 76

FORENINGSPRAT

Foreningsprat Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Vaarstemningen sniker sig sagte frem Kanskje du snart kan faa en Klem Lysere Morgener, Blomster paa Vei Snart vil Studiner samt Studenter sole sig Skaal for Vaarstemning samt Solkrem i vente!

Aarets viktigste Dag haver vært her paa ny Kvindedagen markeres i Bygd samt i By Kloke Ord fra kloke FFD Hva bliver vel bedre end det?

Skaal for sterke Kvinder!

En tom Aud.Max. Scene uden Jubileumsrevy er trist, dog haver Hunkatter samt Pusekatter fortsatt Gnist Vakker Kattesang kan man heldigvis fortsatt høre, fra Vaar kjære Altan dersom man en sen Kveld spisser Øret!

Våren har ankommet Ås Håper det er slutt på vinterens vås På tide å pusse sølv Snart blir det kanskje 3000 meter øl Samfunnets Generalforsamling er rundt hjørnet Så nå må man la tankene mørne På hvem man skal stemme på Kanskje det blir på en i blå I kvinnetog vi gikk For å støtte god politikk Takk til Samfunnet som arrangerte dette Det var absolutt det rette Infovors og opptak er i gang hos noen Så ikke mist troen Kanskje semesteret blir gøy likevel Selv om noen kommer til å gå på en real smell

En gentleman med følsomme intensjoner, smilet hinter om hans tanker, En forfengelig mann av elegante gjerninger.

Hans ord er smarte, Hans ideer er sjarmerende, Hans kjærlighet er like myk som den er sterk.

Fortryllende øyne, kjærlige lepper, et løfte om en uforglemmelig opplevelse.

Det er en gentleman du vil ha, å løpe med gjennom grønne enger, Velg en gentleman, en årvåken mann, den flotteste mann du noen gang har sett.

Gents Academy v/ Lord Ambassador

Da tenker jeg vi sier hade Neste gang vet vi hvem som blir ny AD Forfatterfrøken

Skaal for Kattesang der lyser opp mørke Kvelder!

Qlturell Hilsen Jurist Ingrid, Matrise Astrid, Pusekatt Helene samt Pusekatt Sigrid

Utgåve 03 Årgang 76

51

TUNTREET

Har du hørt at...

B-) Hvor stor kan jeg lage babyen før det blir rart? kordacapo Om Bohemen eller BEde bare kunne blitt fylt til randen av desperate korfolk igjen...

Greven av montro kristo Er det mulig å få til endring i siås-styret savneråsånden Åsånden er død, rip in peace. Lenge leve karrierejag ‫הייקינקנ‬ Det suger skikkelig, men det blir bra!!

Er det bare jeg

Som tenker koffert?

Svart sirkel og nøkkel Det verste som kunne skjedd i mitt karriereliv er å gå med hvit t-skjorte med svart sirkel og nøkkel på, og bytta profilbilde til svart sirkel med nøkkel på.

Dette er kleint Krølle “Ja, Pusen Brede skrev jo erotisk novelle, men jeg fikk jo ikke noe tilfredsstillelse av den.” galaxybrain700 hvordan slutter jeg å være cringe...

Thorvald Hvorfor sniker Samfunnet inn Hankatter og PBgutter i markedsføringen sin?

HÆ?

Noe av det kleineste jeg har sett den siste tiden er NMBUs tiktok. Skulle tro vi drev med rekruttering til medier og kommunikasjon på vgs.

GT I dens blindes rike er den enøyde konge galaxybrain700 return the damn laptop holder, you weirdo!

Den følelsen Når du våkner og du ikke veit hvor lenge du har filma deg selv i forelesinga...

galaxybrain700 U402 is waiting for its belongings back! ! !

Krølle “Jeg pleier jo ikke se i øynene til folk! Ser på bakken....”

Ørn og orm og oter “Jeg har planta noen sår slik at de kan stille på GF”

Krølle “Jeg som lovte at jeg skulle slutte å bli jalla...”

#tuntreet Scan for å komme til Har du hørt at... på tuntreet.org!

52 Utgåve 03 Årgang 76