TT03-2020

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 3 \ 12. Mars 2020

Tuntreet Årgang 75

1934 LAGET STIFTES

1924 FØRSTE UKA

1946 TUNTREET GIS UT FOR FØRSTE GANG

1936 DEN X-CLUSIVE STIFTELSE PB Utgåve 03 Årgang 75

1

TUNTREET

LEIAR

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

22.01 12.02 04.03 25.03 29.04

30.01 20.02 12.03 02.04 07.05

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Anne Tove Græsdal Tornes Våge JOURNALISTREDAKTØR Herman Bjørnson Hagen JOURNALISTER Jane Bergan Guro Størdal Marit Andrisdotter Kvam Sofia Basma Moen Petter Nielsen Tilde Birgitte Dalberg Vegard Høgi Olsen Martine Hana Løken

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Frå student til stressa på 1-2-3 Stresset; alle kjennar på det. Eksamen nærmar seg ikkje, men likevel kjem stresset krypande, sakte, men sikkert.

Det er noko finurleg med det å vere student, men kanskje enda meir det som kjem etter.

Stresset for eksamen blir til stresset for livet allereie før ein har fylt 22. For å sitera ein fin artikkel frå eit av favorittmagasina mine Kvinner og Klær «20-årene er verst». Noko eg, som ein person i 20-åra, delvis kan si meg einig i. Det er i 20-åra ein skal oppleve dei viktigaste tinga i livet; reise, studere, finna seg sjølv, moglegvis i eit anna land med folk ein nettopp har blitt kjent med, og leggje grunnlaget for resten av livet. Samtidig stressar ein over å ikkje vere klar nok for nettopp det.

Å gå frå det enkle, trygge og varme livet som student, til det ubehagelege med å ikkje vite kva ein skal gjera, er som å gå frå å vere eit barn som flytar fredeleg i eit basseng med flyteringar på, til å plutseleg få hovudet under vatn for fyrste gong. Og med kan alle vere einige i at vatn i auga sug.

Forventingane for kva ein skal gjere når ein er så ung, og har all tida i verda til å finne ut kven ein er, skapar eit enormt press. Det er stort og kan vere vanskeleg å overkomme. Når søkjehistorikken består av «kva skal eg gjera med livet mitt?», er det som å helle tennvæske på eit bål som allereie brenn. Ein må ikkje gløyme at det ikkje berre er ein sjølv som slit med å finne ut av det, dei fleste gjer det. Nokon sit ved bålet og «chiller» i varmen, mens andre sitt bål held nærmast på å eksplodera.

FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Tord Kristian F. Andersen Hanna Bruun Tørnby Simen Walbækken Tangen Sunniva Buvarp Schmitz Emma Andrea Sørensen KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge LAYOUTANSVARLEG Martin Reigstad LAYOUT Runa Gjerland Hanna Torsteinsen Sunniva Herrestad Maria Langhelle Ida Oppen SPILLSIDEANSVARLEG Andreas Bjørne Jacobsen OVERSETTINGSANSVARLEG Kaja Mie Botnen OVERSETTING Nora Helgeland Aleksander Mæland Munkejord Kristian Bones Enger Tilde Milia Skaatun Astrid Kisen DISTRIBUSJON Ingvild Munz Annlaug Gerritdina Pijfers ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Ina Kristine Rykkelid

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org

2

Utgåve 03 Årgang 75

Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

800

Framside: Herman Bjørnson Hagen & Ina Kristine Rykkelid.

Midtside: Ruben Rygh

INNHALD

4

10

16

20

30

34

38

Revy Collegium Alfa

Eierskap av universitetsbyggene

Utfordringer til internasjonale

Revy Sangkoret Lærken

Kollen eller korona?

Tur med Jordbrukerlaget

Intervju med Herborg

Religion blant studenter

Norway: Expectations, surprises and Aquavit

Næringslivsdagen

Studiebarometeret

Innlegg Latin-Amerika Gruppen

Tuntreet tester Gents

Klimasøksmål

Utgåve 03 Årgang 75

6

14

18

22

32

36

40

3

TUNTREET

C o ll

egi

um

A lf a

«H

va

nå? »

4

Utgåve 03 Årgang 75

TUNTREET

Festsalen er fullsatt før revyen til Collegium Alfa. Introvideoen til revyen starter og presenterer alle medlemmene i Collegium Alfa med et «Back to the future»-scenario. Temaet for kvelden er satt, og det er klart for å spørre seg: «Hva nå?».

De første numrene Revyen starter med en sang som ytterligere bekrefter temaet for revyen. «Hva skjer nå?» synger tre jenter, mens de ramser opp ting som vil bli problematisk i fremtiden. Noen av temaene som vil dukke opp senere i revyen tas opp her, og bak sangerne kommer teksten opp på storskjerm som gjør det klart at dette er problemer revyen skal prøve å besvare. Foreningene på de første radene jubler og det klappes i det Collegium Alfa setter i gang med sitt andre nummer.

Neste nummer i revyen er et dansenummer som viser dans gjennom tidene. Årstallene ruller forbi og vi blir introdusert for de mest typiske dansene fra forskjellige tiår. Koreografien virker godt innøvd og det viser seg at flere av medlemmene er gode dansere, noe vi får se flere ganger gjennom forestillingen. Nummeret følges øyeblikkelig opp av tre dansere med drakter fulle av blinkende lys som skrus av og på.

Dette skaper en morsom effekt og alle som har vært på Muse-konsert kan mimre anerkjennende tilbake.

Middelmådige sketsjer Sketsjene er etter min mening denne revyens svakeste prestasjoner, og det starter heller ikke spesielt bra. Ås fashion week er en blanding av en Hunger Gamesparodi og en tipsspalte til hvordan overleve coronavirus. Konseptet skranter, og det mangler en skikkelig punchline. Dette er dessverre tilfellet for mange av sketsjene i revyen.

En sketsj om kjøttetere og vegetarianere er den som skaper størst engasjement hos publikum. Flere i publikum hoiet og lo etter hvert som kjøtteteren byttet ut alt på hamburgeren som var plantebasert med kjøtt. Den andre sketsjen som fikk latter til å bre seg i salen var en sketsj om tre konger som ender med at Charter-Svein kommer ut og erklærer seg kongen av Mallorca. Sett bort ifra disse to var det ikke mange gode sketsjer, og spesielt sketsjen om 3000 meter øl var vond å sitte igjennom.

Som i alle foreningsrevyer er det noen sketsjer hvor det harseleres med andre foreninger. Dette med blandet grad av suksess. Det er alltid litt gøy å tulle med foreningenes stereotyper, men har du vært på revy på Samfunnet tidligere har du sett det før. Ikke noe revolusjonerende ble introdusert på den fronten i denne revyen heller.

Revy på godt og vondt Samlet sett er «Hva nå?» en revy med mye blanda drops. Samtlige danser virket godt innøvd, og koreografiene var gode. Mange av sangnumrene var også bra. Spesielt vil jeg trekke frem sangen til Siv og Erna som fortalte om regjeringskrisen på en morsom og god måte. Når sang og dans var bra er det synd at så mange av sketsjene faller gjennom. Det er ingenting å si på utførelsen, men mange av numrene kunne hatt godt av å bli bearbeidet en gang til.

Den røde tråden i forestillingen blir borte halvveis, og bortsett fra å nevne noen årstall her og der er det ikke mye vi ser til «Back to the future»-temaet som ble satt i starten.

Alt i alt vil jeg si at vi fikk servert en helt grei forestilling av Collegium Alfa. Tatt i betraktning at revy ikke er det Collegium Alfa driver med til vanlig, har de satt opp et bra show. Sang- og dansenumrene var gode og blir sketsjene bedre gleder jeg meg til neste revy.

Petter Nielsen Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Utgåve 03 Årgang 75

5

TUNTREET

Sekularisering på Ås:

Svekket religiøs tro og praksis

Sofia Basma Moen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

6

Utgåve 03 Årgang 75

Sekularisering går ut på frigjøring av religiøse autoriteter og normer i samfunnet, og innebærer å ikke ha noen statsreligion. Flere melder seg ut av Den norske kirke, og mangfoldet av religioner øker med innvandringen.

I denne artikkelen skal vi ta et dypp i religionens historie, og gjennom en undersøkelse gjennomført av Tuntreet se på hvilket forhold Ås-studentene har til gud, religion og livssyn.

TUNTREET

Tror du på Gud? 6.1% En verden styrt av religion En tredjedel av verdens befolkning er kristne, og kristendommen er dermed verdens største religion. Over en milliard av disse er katolikker, 800 millioner er protestanter og i underkant av 300 millioner er ortodokse. Etter kristendommen følger islam med 1,6 milliarder tilhengere.

Hinduismen er den eldste av dagens store religioner, og er verdens tredje største med en milliard tilhengere. Buddhismen, med sine 500 millioner tilhengere, bygger videre på deler av det hinduistiske verdensbildet med gjenfødelse og karmaloven, men har ingen gud.

Jødedommen, kristendommen og islam har utspring i den semittiske tradisjonen som blir tilskrevet Abraham. Disse religionene er monoetiske, og baseres på at historien har en begynnelse og slutt. De oppstod alle i Midtøsten, og både kristendommen og islam bygger videre på jødedommen.

Likevel er jødedommen den minste av de tre, med 14 millioner tilhengere.

Kristendommen startet som en liten jødisk sekt. På 300-tallet ble kristendommen statsreligion i Romerriket og den ble dermed den regjerende religionen i Europa. Senere ble den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirken splittet.

Reformasjonen, hvor deler av Europa gikk fra å være katolikker til protestanter, ble utløst av Martin Luther på 1500-tallet. Ved kolonialismen og imperialismen mellom

1500 og 1900 ble kristendommen spredt til alle verdens hjørner. Fra år 610 ble islam grunnlagt på Den arabiske halvøy av Muhammad. Både islam og kristendommen spredte seg ved frivillig omvendelse, men også ved tvang, erobringer og kolonisering.

Kristningen av Norge Det var vikingtog og handelsforbindelser Norge hadde med Europa, men også ulike misjonstiltak, som forårsaket kristningen av Norge. Kristningen gikk trolig over et par hundre år før Olav Haraldsson gjorde kristendommen til landets offisielle religion på starten av 1000-tallet. Eliten ble kristne først, mens for bøndene tok det lengre tid.

De som nektet kunne miste eiendommene sine, bli torturert og i verste fall drept. På 1400-tallet eide kirken halvparten av all jord i Norge.

I 1536 ble katolisismen forbudt i Norge da den dansk-norske kongen bestemte at riket skulle være evangelisk-luthersk. Dette gjaldt frem til dissenterloven ble vedtatt i 1845. Denne loven åpnet opp for andre kristendomsformer enn kun den lutherske.

12.2% 31.7% 13.4%

13.4%

23.3%

Nei Ja Har ingen spesiell oppfatning Usikker Nei, selv om jeg tilhører en religion Annet

Kirkeforliket I 2012 ble Den norske statskirke opphevet, og det ble innført en ny kirkeordning hvor kirken fortsatt er folkekirke med en egen lovparagraf i Grunnloven. 52% av NMBUstudentene er glade for at Norge ikke lenger har statskirke, og en tredjedel har aktivt meldt seg ut av kirken.

Utgåve 03 Årgang 75

7

TUNTREET

Hvilket tros- eller livssynssamfunn tilhører du?

2.5% 8.5% 12.2%

39%

37.8%

Ingen Den Norske Kirke Annet kristent trossamfunn Livssynshumanisme Annet

Kristendom på Ås Den norsk lutherske kirke: På Ås er det 38% som har tilhørighet til Den norske kirke, noe som bare er halvparten av andelen i Norges befolkning. I nesten 500 år har denne protestantiske kirken vært den største i Norge. I verden finnes det 70 millioner lutheranere.

likestillings- og diskrimineringsombudet veganisme som et livssyn. «Å være veganer er en måte å leve på som går dypere enn bare hva man spiser. Det er en etisk overbevisning om at dyr har en egenverdi, og denne overbevisningen styrer livsstilen vår», uttalte daværende leder for Norsk vegansamfunn.

12% av de som svarte på undersøkelsen angir tilhørighet til andre kristne trossamfunn.

Livssynshumanisme eller ingen tilknytning Så mange som 39% av NMBU-studentene svarer at de ikke har noen tilknytning til et tros- eller livssynssamfunn. 9% av studentene svarer at de er medlem av Human-Etisk Forbund. Over dobbelt så mange har konfirmert seg humanistisk, men man er ikke automatisk medlem av Human-Etisk Forbund av den grunn. Human-Etisk Forbund forklarer humanisme som «et livssyn som setter mennesket i sentrum, og ser på vitenskapen som beste kilde til kunnskap om verden.» På verdensbasis tilhører hver sjette person livssynshumanisme eller har ingen tilknytning til noe tros- eller livssynssamfunn.

Norsk luthersk misjonssamband: Én student oppgir tilhørighet til dette trossamfunnet. Det ble grunnlagt i 1891, og har omtrent 50 000 medlemmer. Har hovedsakelig fokusert på misjonsarbeid, men definerer seg som et trossamfunn.

Pinsebevegelsen: Tre studenter ved NMBU svarer at de tilhører pinsebevegelsen, hvor én oppgir å tilhøre filadelfiakirken og én den karismatiske tradisjon. Den er både en vekkelsesbevegelse og et kirkesamfunn med opphav i USA i 1901, og kom til Norge i 1906. Innenfor pinsebevegelsen er det flere ulike samfunn og menigheter, og den er en av bevegelsene som vokser raskest i verden.

Pinsebevegelsen har mellom 200 og 600 millioner medlemmer, avhengig av hvordan man avgjør antallet. Omtrent 40 000 av disse bor i Norge.

Adventistkirken: Én NMBU-student oppgir tilhørighet til adventistkirken. Den er et kirkesamfunn som holder sabbaten hellig og som tror at Jesus Kristus vil vende tilbake. Har 20 millioner medlemmer på verdensbasis og nesten 5000 medlemmer i Norge.

Ingen som har svart på undersøkelsen har oppgitt tilhørighet til islam, jødedommen, hinduismen, buddhismen eller ortodoks og katolsk kristendom.

Veganisme En student angir veganisme som sitt livssyn, men det er nok flere på Ås som føler en tilhørighet her. I 2015 anerkjente

8

Utgåve 03 Årgang 75

Gudstro Nesten tre fjerdedeler av studentene svarer at de ikke tror på en gud eller at de ikke har noen spesiell oppfatning. Samtidig er 48% medlem av Den norske kirke og 70% har konfirmert seg kristelig. Det er tydelig at det er svært mange som er kristne på papiret, men som ikke har en gudstro. Det ser ut til at kristendommen for NMBUstudenter i større grad betyr tradisjoner og kultur enn gudstro og livsvalg. Heller ikke mange tror på gud utenfor et religiøst bilde.

Særlig den religiøse troen, men også praksisen, ser ut til å svekkes. Det foregår en sekularisering på Ås. Dette leder meg til spørsmålet: Vil gudstroens og religionens død gå utover menneskers håp og lykke?

Eller er det nettopp dette som skal til for å oppnå en rettferdig verden hvor alle er like mye verdt, på tvers av kjønn, hudfarge og legning?

TUNTREET

Synes du noen religioner blir diskriminert ved NMBU? Synes ingen religioner blir diskriminert i seg selv, men dumt at alle sosiale settinger skal knyttes opp mot alkohol.

Synes saken med at Laget slet med å få velferdsmidler var en dårlig demokratisk prosess, og på kanten til diskriminering.

At mine holdninger som troende blir fremstått som mindre verdt, da disse er forankret i Bibelen, synes jeg er betenkelig. Dette blir en innskrenking av trosfriheten som jeg ikke kan stå inne for.

Laget ble fratatt støtte på grunn av sin religion.

Christians do, it’s clear to us exchange students. If someone mention anything about sexuality/porn/gay everyone goes crazy. What happened to the right to speak?

Synes enkelte religioner (=Laget) diskriminerer andre (=skeive).

Opplever at de som er flinkest til å uttale seg er lite tolerante overfor andres meninger som ikke går overens med deres eller flertallet. Dette kan nok kanskje ikke tillegges flertallet, da flertallet er stille.

Er det noe spesielt du ønsker å legge til når det gjelder religioner og livvsyn på Ås?

Føler alle er velkomne på NMBU, uavhengig av trosretning.

Håper at NMBU kan være et sted som er åpent for samtaler og debatter rundt religion og livssyn, ikke bare diskusjoner rundt velferdsmidler i det politiske og demokratiske spillet.

Jeg ble overrasket over hvor konservative Laget er, da saken om omvendingsterapi for homofile kom opp i fjor.

Synd det ikke skal være lov å mene noe om f.eks. homofili og kjønnsspørsmål fordi en er kristen.

Det finnes få foreninger eller organisasjoner hvor religiøse kan møtes.

Selv om en ikke er troende eller har en annen tro så må folk generelt bli flinkere på å vise forståelse for deres tro. Finner det urovekkende at Jehova kan stå så ofte i Meierikrysset. Er all in for åpenhet, men blir mye når de skal pushe så veldig.

Utgåve 03 Årgang 75

9

NMBU kan miste råderetten over egne bygninger NMBU og andre institusjoner for høyere utdanning i Norge står i fare for å miste retten til å drifte og eie egne bygninger, hvor selskaper som Statsbygg kan ta over ansvaret. Dette har ført til debatt på høyt politisk nivå.

Politisk slagsmål I 2018 gjennomførte Finansdepartementet (FIN) og Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) en områdegjennomgang av bygninger og eiendommer i den statlige sektoren. De fremmet forslag om å avvikle ordningen hvor statlige virksomheter eier og drifter egne bygninger. Målet er å spare penger. Dette betyr at universiteter i Norge, deriblant NMBU, må overlate eierskapet og den daglige driften til forvaltningsorganer som Statsbygg. Dermed kan det bli en ordning hvor NMBU må leie universitetsbygningene av Statsbygg for å kunne drive med forskning og utdanning.

Forslaget fra FIN og KMD kan bli problematisk på flere områder. Som leietaker har NMBU mindre fleksibilitet med tanke på oppussing og bruk av universitetsbyggene.

Ledelsen ved de ulike universitetene har uttalt at eiendomsfullmakt er viktig for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, altså være en institusjon for undervisning, forskning og innovasjon. Ledelsen har også fått gjennomført eksterne vurderinger fra Multiconsult og Oslo Economics. Disse konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i forslaget fra departementene. Med bakgrunn i dette har en rekke stortingsrepresentanter fremmet forslag om å ikke endre på dagens ordning, hvor universiteter og høyskoler fortsatt eier og drifter egne bygg og eiendommer.

Forslaget fra stortingsrepresentantene var på høring 5. mars 2020 i Stortingets Komitéhus.

I et høringsnotat på vegne av Studentdemokratiene ved NTNU, UIO, UIB og NMBU, med Tord Hauge i spissen, uttalte de seg om hvorfor de støtter representantforslaget og fraråder en 10

Utgåve 03 Årgang 75

eventuell overdragelse av forvaltningen av bygg og eiendommer til Statsbygg.

“Som student er bygg og eiendommer sentrale faktorer som spiller inn i studiehverdagen, både i positiv og negativ forstand. Bygg ved universiteter er ikke bare tak over hodet, men først og fremst viktige instrumenter for å skape læringsarenaer der studenter kan lære og tilegne seg ny kunnskap. I tillegg er universitetenes eiendommer helt vesentlige for studentaktivitet og studentkultur. Denne aktiviteten er avhengig av en fleksibel forvaltning hvor studentene lokalt er med i beslutningene. Det er i utgangspunktet ikke viktig for oss hvem som forvalter byggene studentene ferdes i, men forvaltningsmodellen må sikre fleksibilitet, tilrettelegging og god studentmedvirkning i alle prosesser. På bakgrunn av de framlagte rapportene mener vi dagens modell er et viktig premiss for kvaliteten på utdanningen vår og den beste modellen for studentene.”

Situasjonen slik den er i dag, med hensyn på vern I dag kan en argumentere for at NMBU allerede har en innskrenket råderett over sine egne bygninger, med tanke på vern. Mange av NMBUs bygninger er vernet i verneklasse 1 eller 2. Verneklasse 1 omhandler fredning, som er den strengeste form for vern. Dette innebærer at endringer eller inngrep, utover vanlig vask og vedlikehold, må godkjennes av myndighetene. Bakgrunnen for fredning av et kulturminne baserer seg på en vurdering gjort av myndighetene, hvor for eksempel et kulturminne kan ha så stor verdi at det burde bevares for all fremtid. Fredning forankres gjennom kulturminneloven.

Verneklasse 2 dreier seg om bevaring.

Gjennom bevaring sikrer myndigheten verneinteresser, gjennom regulering av spesialområder ved plan- og bygningsloven.

TUNTREET

Vegard Høgi Olsen Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Cirkus Cirkus sto ferdig i 1859 og var hovedbygningen for Aas Høiere Landbrugsskole. Bygningen er tegnet av Peter H. Holtermann, i en kombinasjon av sveitser- og nyrenessansestil i mur.

Cirkus var opprinnelig leiligheter, elevrom og forsamlingssal. Bygget ble utvidet etter tegninger av Ole Sverre i 1902, men funksjonen var fortsatt den samme. I dag er Cirkus kontorer og møterom for NMBUs administrasjon. Bygget er vernet i verneklasse 1, fredning. Formålet med fredningen er å bevare og vise NMBUs bygningshistorie og arkitekturen av Holtermann og Sverre.

Damsgård Damsgård ble oppført i 1899 etter tegninger av Ole Sverre. Huset ble opprinnelig bygget som en tomannsbolig for to professorfamilier. Det ble tegnet i en blanding av sveitserstil og dragestil. I dag er huset delvis ute av bruk. Bygget er vernet i verneklasse 1, fredning. Damsgård er fredet for å bevare og vise NMBUs bygningshistorie, og for å minne om den store boligoppreisingen rundt 1900 som var ment for lærere og professorer.

Aud. Max. Auditorium Maximum ble innviet i 1970.

Bygningen ble finansiert i felleskap av Norges Landbrukshøyskole (i dag NMBU) og studentsamskipnaden. Det var arkitekt og professor ved NMBU, Leif Olav Moen, som vant arkitekturkonkurransen om å få utforme bygningen. Aud Max ble slått sammen med Studentsamfunnet i 1980.

I dag er bygget eid av NMBU og er i verneklasse 2, bevaring. Bygget er vernet for å bevare et karakteristisk eksempel på modernismen fra 1960 – 1970-tallet og viser denne delen av NMBUs bygningshistorie.

Utgåve 03 Årgang 75

11

TUNTREET

Hvorfor skal du dra på GF?

Hvert semester arrangerer Studentsamfunnet i Ås Generalforsamling (GF) for sine medlemmer. Her er det veldig viktig at akkurat du kommer, for å kunne påvirke din egen studenthverdag.

Det er ikke bare viktig at du kommer for å holde Studentsamfunnet i live, men det er også et veldig «chill event». Et tips er å dra med vennegjengen, kanskje bake ei “litta” kake for å ha noe å mumse på mens dere observerer GFs magiske gang. Strikketøy eller annet å pusle med er også å anbefale. Hvis ikke det er nok, kanskje du til og med rekker opp handa for å si det du har på hjertet? ELLER kanskje

Tilde Birgitte Dalberg Journalist

du tar utfordringen og går opp på talerstolen for å stille til valg?

Hvis det er noe du vil forbedre, synes kunne vært annerledes, eller bare har tenkt på, nytter det som regel ikke å klage over det til vennene dine. Kom på GF. GF hører, GF forstår, og GF kan gjøre noe med det!

Hvis du enda er usikker, har noen av de ledende figurene ved Studentsamfunnet i Ås noen overbevisende ord:

Det er på Generalforsamlingen de store beslutningene tas, og det er disse beslutningene som legger føringene for hvordan Studentsamfunnet skal driftes og hva slags organisasjon vi ønsker å være.

Samtidig lærer man utrolig mye av å delta på en generalforsamling - både om Ås, Studentsamfunnet, møtekultur og -teknikk og hvordan organisasjoner fungerer. Ta med noen venner, litt snacks, og topp det hele med litt ertesuppe og GF-bingo, så blir det en bra kveld!

Fimke Frederika Pijfers UKEsjef

Det er på Generalforsamling det bestemmes hvem som skal lede driften av huset det neste året, og du kan legge tydelige føringer på hvordan de skal drifte. Møter du ikke opp gir du stemmen din til noen andre - og du ville vel aldri latt en pensjonist ta avgjørelser for deg ved et kommunevalg? Møt opp, meningen din betyr noe!

Oscar Mork Leder for Studentsamfunnet i Ås

De som drar på GF har muligheten til å bestemme over fremtiden til Studentsamfunnet og hvilke personer som skal sitte i de enkelte stillingene. Selv om du ikke har tenkt å stille selv denne gangen, er det mye lettere å stille senere dersom du har vært på GF og lært noen Generalforsamling er det triks. Det vil i tillegg bli øvste arrangementet på servert utsøkt ertesuppe!

Studentsamfunnet. For at Studentsamfunnet skal kunne gjera det beste arbeidet for studentane, er det viktig at studentane kjem og taler si Lars Jetmund Svartis Engesæth meining. Som medlem har ein Anne Tove Græsdal Våge Leder av NU stemmerett, og det er ein rett Ansvarlig redaktør for Tuntreet som ein bør bruke!

12 Utgåve 03 Årgang 75

TUNTREET

Utgåve 03 Årgang 75

13

TUNTREET

N O R W AY

EXPECTATIONS, SURPRISES AND AQUAVIT Chronicle of an Erasmus student in Norway

Hi there, my name is Marc, and I have been here from August 2019. I felt like writing this article about how I feel on living in Norway for more than a semester now. Maybe some of my fellow exchange students will recognize themselves in what I write here, and maybe they will not. As most realize, Ås is not that big, but each student will have a lot of different experiences as part of the NMBU community. This is due to the various associations, faculties and activities one can do here. Also, at some point these activities intertwine and we get to meet people from different backgrounds, that we would not have met in a bigger campus. But first thing first:

How I met your Norway

There is one thing you ought to know: in France (my home country), Norwegians are depicted by the media and the common knowledge as half Viking, ferociously loving their land and the nature, and half very environmental and social friendly. You often hear “How we should copy all of their practices in order to reach their model”. An example among dozens is the parental leave for both parents. So, when the time came for me to choose a

14

Utgåve 03 Årgang 75

destination for my mandatory Erasmus exchange, I did not hesitate for long.

Norway appears really coherent on the subject of urban planning and public participation around environmental issues. Half of my classmates were on their way to Latin America, so I had to accept the jokes about the weather and the lack of sun! Turned out the winter here was better than what I usually deal with in France, as I am living in a very rainy area in France.

So here I am, first choice of application being the University of Oslo (boooo) and second being a small university lost on the countryside, called NMBU, but which seems to have pretty nice courses. Call it luck? My results on my exams were in the average, so a clever French was sent to Oslo, while I ended up here. During the next months, I realised that I was lucky to be here. From the beginning, preparing my arrival here was the nicest thing, you are really good at welcoming students from abroad. I guess, since this university was established in 1859, it has developed its way to give good conditions of teaching and social life! I got my Pentagon flat on Sias, then I got to choose my courses online and learn

how Canvas works, as well as, book my Norwegian Airline ticket to Oslo Lufthavn.

First glimpses of Norway, backpack and friendships

August the 2nd and here I am, meeting my roommates and my fellow international students from all around the world during the introduction week and the “Fadderuka”. I would picture myself as a social guy, even if I have my period of being a homebody, like everyone does I guess. So I used this month of August to meet new people, start friendships with people from everywhere. Although, being fair mostly meeting European folks with one exception (Oh Canada). It gives you the chance to build strong friendships, like you only can during travelling of short periods of time; when you know you have to enjoy every minute of it. The boys will recognize themselves.

Since I had no August class: I did take the train that links Oslo to Stavanger (the famous seven hours night train), I hiked in Preikestolen, as a matter of fact I was being the perfect tourist. “Gosh” I would do it again, that is a hell of a landscape you have. In the next months,

TUNTREET

(source : https://caroledudragne.wordpress.com/2018/03/22/culture-acculturation-expatriation/ )

I tried my best to live the Norwegian experience: hiked and camped in Bessegen, did a cabin trip in the middle of nowhere, went to Samfunnet parties and caught sight of the Northern Lights in Tromsø. Here is a piece of advice for every new international students : you have so little time, you will blink twice and you will be sitting at your exam tables and take your plane back home. So enjoy every minute of it, get involved in what you love; associations (but not if that is not your thing), sports, friendships, travels, hikes,… Just find your stuff that lets you live.

The curve of cultural adjustment and packaged fruits

You might have heard of this curve of how a newcomer feels when he lands in a country for longer than a holiday: Well, even if we had to study this curve back home before we came here (I swear), and got bored doing it, I am pretty sure I was really surfing this curve during my stay here in Norway.

My honeymoon lasted until October (lack of sunlight, how original I am): I started to go out less and being moody (pretty sure I was not the only one). I was seeing only the bad in Norway. You might have met me being pissed off during my weekly shopping at Rema, while buying plastic packed fruits and vegetables and not finding products that are basics for me, because you do not import them. I was also reading articles about how you dumped chemicals in fjords, seeing you as the American of Europe (sorry about that) with your economy based on oil. I simply discovered that you were not

perfect, and I was mad at you for that.

Norway was not a green heaven, but a place with people who are doing their best, doing great things in some domains, and being questionable in others. Human after all.

Sports, to me like many others, is part of my vital needs in the long-term, alongside with food and sleep, and comparing the prices between two countries will not change this, so just deal with it!

So how did I get out of this moody period? Because for me it was never more than being moody, but for some around the world it might be depression. Simply(!) by adopting the Norwegian way of life and accepting not to be living in the country of perfection. By remembering the good experiences from France and also the good experiences that came from Norway that I can take home. I was in a way trying to belong to a larger community.

I was asked recently by NMBU members to give my feelings as a European student of how NMBU welcomes students, but I could not be at this meeting unfortunately. I am this weird type of student who does not miss a class, even with a good excuse.

The only exception, having a strong hangover (here’s for the Aquavit in the title). But I might just sum up what I think here: you are doing great guys.

And I am glad to do this paper while I am in the Adjustment part of the curve.

You, teachers and members of the staff, are really involved in the student life: you are reachable, interesting and open to the (many) questions we have.

Those compliments goes for you too Norwegian students. We might say that you are a bit cold during the first contact but very friendly when we get to know you. It may be my small regret that I got to know so few Norwegians here, in comparison to International students. But I have four months left in here, so it is all up to me.

The American Norwegian Way of Life

This begins, very concretely, by buying those Omega 3/Vitamin D pills from Coop. That I do not get sufficiently from the sun anymore. This also begins with establishing rituals with my group of friends, such as; hikes during weekends (my friend Leo was the renta-car expert), but also having dinner every Wednesday at each other’s place (mostly at yours Theresa let’s be honest). Last but not least, getting my membership at Eika in order to sweat.

Should have done it before, I know it now! But getting from 500NOK (=50€) a year to 500NOk a month to do sports is a huge step (students have those kind of deals in France).

See you around campus, Marc Le Diraison

Another thing that I learnt is that comparison cannot apply to everything.

Utgåve 03 Årgang 75

15

TUNTREET

Utfordringene du ikke visste internasjonale ved NMBU har Alle kan kjenne seg igjen i de blandede følelsene av spenning, forvirring og forventninger i fadderuka. Men, hvordan er det egentlig for internasjonale studenter som i tillegg til alt dette må sette seg inn i et helt nytt land og kultur? Vi har gjort flere intervju for å finne ut av hvilke utfordringer internasjonale ved NMBU kan ha.

Internasjonalt ansvarlig Elina Vi snakket først med Internasjonalt ansvarlig ved Studenttingets Arbeidsutvalg (AU), Elina Lungrin, for å høre hvilke utfordringer hun ser internasjonale møter.

«Jeg er selv fra Tyskland, og tok bacheloren min der. Jeg kom hit i 2018, og hadde aldri vært i Ås før. Det var vanskelig i begynnelsen.

Det sosiale miljøet er ganske unikt for Ås, og det var veldig mye å sette seg inn i».

Elina hadde vært i Norge før hun kom hit, og kan derfor snakke flytende norsk.

«Det var derfor lettere for meg enn for andre internasjonale studenter som ikke kan norsk. Jeg skjønner hva andre snakker om, og kan mye enklere bli med i samtaler. Det hadde vært mye vanskeligere hvis jeg ikke hadde kunnet norsk».

Hun har fått et inntrykk av at det er vanskelig for internasjonale studenter å si ifra når samtaler eller forelesninger går på norsk.

«Mange kan få dårlig samvittighet av å være “den internasjonale”.

De kan for eksempel føle at de ødelegger stemninga når de går inn i et rom med kun folk som snakker norsk, for det kan ofte bli helt stille. I tillegg er det kjipt å være den personen som må rekke opp handa i forelesninger når professoren spør om det er noen som trenger å ha forelesningen på engelsk. Jeg har også venner som har gått på forelesninger de trodde var på engelsk, men som var på norsk, og som har endt opp med å sitte ut forelesningen uten å ville si ifra».

AU er her for å hjelpe!

Hun nevner også at det er flere som har utfordringer med å forstå viktig informasjon fordi den er skrevet på norsk, som er usikre på rettighetene sine, og som føler de ikke kan være med på alt ettersom mye er på norsk.

«Hvis noen har problemer så kan de komme til meg eller noen andre i AU. Vi kan hjelpe med spørsmål, eller henvise studenter videre. AU jobber tross alt for alle studenter, uansett om de er norske eller internasjonale.»

Vi har også intervjuet to “vanlige” internasjonale studenter for å få et dypere innblikk i deres utfordringer.

Språk er en stor utfordring

5 på gata: Hva tror du er den største utfordringen til internasjonale ved NMBU?

Marte Presttun «Å bli inkludert når du ikke kan språket. Jeg bor med en sosial fyr fra USA som var i en norsk faddergruppe, og som endte opp med å sitte i timevis uten å forstå noe.»

Ragnhild Århus «Å komme over den norske sosiale kneiken, og det å forstå hvordan nordmenn er sosiale med hverandre.»

Eva Davidsdottir “To get integrated, coming further away. You can get very lonely. It is also harder for PhD’s to get into the social culture, as we are older.”

Ian Bryceson “Cultural differences. People usually prepare academically and practically, and culture is therefore often a surprise. 100 years ago, when I came to Norway, that is what I suffered.”

16

Utgåve 03 Årgang 75

Benjamin Valborgland «Å føle seg inkludert av de norske studentene. Mange universitet har sine egne samfunn for internasjonale studenter, så det er litt vanskelig for oss norske å inkludere dem.»

TUNTREET

Ngân fra Vietnam Ngân er fra Vietnam, og tar nå en mastergrad i økologi. Hun startet her i 2016 med en bachelor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Hun er veldig åpen når det kommer til hvilke typer utfordringer hun har møtt som internasjonal.

«Det har vært vanskelig å få venner her på grunn av kulturelle forskjeller. Jeg synes det er utfordrende å snakke med folk, både internasjonale og norske. Jeg har vært her i fire år, og har enda ikke mange venner.

Det er ikke alltid like lett å skjønne konteksten rundt ting. Det kan jo også være fordi jeg er litt sjenert.»

Må jobbe for å ha råd til å bo her Hun har derimot lært mye fra sushi restauranten hun jobber på om norsk “small-talk”.

«Mange eldre kommer til sushi restauranten, og vi snakker ofte om været. Dette er ikke vanlig i Vietnam, fordi vi har som oftest sol, og kun en regnsesong. Uansett er det slik jeg har lært å starte samtaler her, ved å snakke om været. Men, jeg synes det er vanskelig å gå fra «small-talk» til dypere samtaler.»

Hun jobber 20 timer i uka, som er maksgrensa på hvor mye hun får lov å jobbe i Norge. Dette er for å få råd til å bo her.

«Problemer med økonomien er veldig vanlig for internasjonale studenter. For å få et visum hit, må du ha 121.220 kroner på bankkontoen, og den norske staten øker dette kravet hvert år. Derfor måtte jeg spare opp mye penger før jeg kom hit, og jeg må ha en jobb. Flere internasjonale sliter med å få seg jobb, da de ofte må kunne norsk. Det er også mange arbeidsgivere som ikke behandler internasjonale ansatte bra.»

Vsevolod fra Ukraina Vsevolod er fra Ukraina, men studerer i Slovakia. Han er på utveksling her dette semesteret, og studerer matvitenskap. Han fant ut at han ville til akkurat Norge ved å se på en liste, og valgte Norge helt tilfeldig ved å bruke magefølelsen og hjertet. Det er han veldig glad han gjorde.

«Jeg synes de engelske emnene er veldig vanskelige. Men jeg er tross alt her fordi jeg vil forbedre engelsken min, og emnene hjelper meg til å faktisk åpne munnen og snakke. Jeg bryr meg ikke lengre om jeg gjør noen feil, så lenge jeg blir forstått».

Utfordrerne å være helt alene Han er vant til å være internasjonal, da han flyttet til Slovakia som femtenåring. Det var vanskelig, men da hadde han fortsatt familien med seg. Det har han ikke nå.

«Det er vanskelig å være helt alene i et nytt land, og måtte ta vare på seg selv. Dette gjør jo også at jeg blir mer selvstendig. Jeg kunne jo bare ta med en koffert, og når jeg kom hit måtte jeg kjøpe alt det andre jeg trengte. Jeg kunne også bare kjøpe det mest nødvendige, ettersom ting i Norge er så dyrt».

Han var også overrasket over at han deler kjøkken med kun fem andre.

«Hjemme er det kun 12 kjøkken fordelt på hele studentbyen. Folk kjøper som regel mat fra kantinen. Vårt universitet er kjent for å ha skole fra det er mørkt til det blir mørkt igjen, og studentene har derfor ikke tid til å lage mat. Jeg bruker ofte å lage mat med venner her. Vi tar med ingrediensene vi har til overs, og lager noe sammen».

Flere av intervjuene er gjort på engelsk, for å så bli oversatt til norsk.

Tilde Birgitte Dalberg Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Natalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Utgåve 03 Årgang 75

17

TUNTREET

Næringslivsdagen

18

Utgåve 03 Årgang 75

TUNTREET Petter Nielsen Journalist

Målet med Næringslivsdagen er å skape en felles arena hvor bedrifter og studenter kan møtes. Bedrifter kan annonsere sommerjobber, mulige stillinger og masteroppgaver til studentene. Studentene får på sin side mulighet til å oppsøke bedrifter de synes virker interessante og lære mer om dem.

Næringslivsdagen ble i år arrangert den 26.februar og både studenter og bedrifter var på plass i Aud.Max. Næringslivsdagen Næringslivsdagen startet med jobbsøkerkurs med Karrieresenteret, og gikk deretter videre til det de aller fleste studenter forbinder med Næringslivsdagen og Karrieredagen - nemlig messen hvor de kan treffe bedrifter. Messen foregår i Aud. Max., med bedrifter plassert i en hestesko.

Dette gjør at det er enkelt å få oversikt over hvor de forskjellige bedriftene står, og gir mulighet for å gå en runde for å sjekke ut interessante bedrifter. Alle bedriftene har med seg 2-6 personer, ofte med forskjellige fagfelt, som er ivrige etter å prate med nysgjerrige studenter. Det var laget et hefte som kunne hjelpe studenter å finne bedrifter som passet for sin studieretning, noe som var svært hjelpsomt og gjorde det enklere å vite hvem man kunne ta kontakt med.

Mange studenter var å se på messen spesielt i tidsperioden mellom klokken 12-14, når det er demokratitime og ingen har forelesning. Det blir ofte i denne perioden at det blir mest kø for å få pratet med de bedriftene som er relevante for flest, og det kan derfor være lurt å komme noe senere om man har mulighet.

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Herman Bjørnson Hagen Fotograf

I tillegg til messen tilbyr karrieresenteret CV-sjekk og CV-fotografering, som foregår i Monitor. Begge er ting som er veldig relevant med tanke på jobbsøking. En CVsjekk kan være lurt for å finne ut hva som er mest relevant for deg å ha på CV-en, og et ordentlig CV-bilde gjør at søknaden ser mer profesjonell ut.

Noen av de som gjør et godt inntrykk hos bedrifter får også mulighet til å bli med på teambuilding senere på dagen.

Teambuildingen har som hensikt å gjøre bedriftene bedre kjent med sine utvalgte studenter. Dette gjøres ved hjelp av oppgaver som representanter for bedriftene og studentene løser sammen. Det er også en flott mulighet til å få pratet mer med representanter fra den aktuelle bedriften.

Karrieredagen og Næringslivsdagen Vi fikk pratet om Næringslivsdagen med Karrieredagsansvarlig Synnøve Vonen Kvaal. Synnøve fortalte at Næringslivsdagen skiller seg fra Karrieredagen, som arrangeres i høstsemesteret, ved at den er bedre tilrettelagt for mindre bedrifter. Utover det er det stort sett det samme opplegget.

Det er færre bedrifter til stede under Næringslivsdagen, noe som kan gjøre det enklere å bestemme seg for hvilke bedrifter man har interesse av å prate med. Det er heller ikke like mange studenter innom, slik at det blir lettere å få kontakt med representantene på stand.

Samfunnstjeneste Nylig har NU begynt å benytte seg av medlemmer av Samfunnet til å arbeide under Næringslivsdagen. Dette er en måte man kan ha Samfunnstjenesten sin på. Et godt samarbeid mellom samfunnstyret og NU har gjort dette mulig. Alle som har Samfunnstjeneste fungerer som verter som skal ta imot bedrifter, og hjelpe dem gjennom dagen. Man hjelper gjerne til med opp- og nedrigging, samt å si ifra om lunsjtider og liknende. Vi pratet om dette med Karrieredagsansvarlig Synnøve Vonen Kvaal, som kunne fortelle at ordningen så langt fungerte veldig bra.

Næringslivsdagen er i stadig utvikling og NU jobber hvert år med å forbedre tilbudet. Enkelte elementer omkring samfunnstjenesten har for eksempel endret seg fra karrieredagen i fjor.

Næringslivsdagen har mye å by på, både for de som bare vil utforske jobbmarkedet og de som er på aktiv leting etter jobb. Det anbefales for alle å ta turen innom for å slå av en prat med bedrifter eller utnytte en av de andre tilbudene som er tilgjengelig i og omkring Aud.Max. denne dagen.

Utgåve 03 Årgang 75

19

TUNTREET

KAN DET KALLES TIÅRETS BESTE LÆRKEREVY? Tilde Birgitte Dalberg Journalist

Sangkoret Lærken lover en revy «fylt av latter, rim, harmonier, (gode) ordspill og relevant satire runge ut i univers(it) ets evighet for så å bli en del av den ko(s) miske bakgrunnsstrålingen». Det er litt vanskelig å skjønne hva dette egentlig innebærer, men vi har likevel sett revyen, og anmeldt den.

S. Lærken fra en ny side De begynner revyen med en video hvor de representerer flere medlemmer i Lærken på en spesiell måte. Til den seksuelle kjærlighetsansgen «Je t’aime moi non plus» får vi flere close-up videoer av medlemmene.

Vi ser S.Lærken på en helt ny måte. De tenner sigaretter i “slow motion”, og tar på leppestift uten å vike de sterke sensuelle blikkene mot kameraet. Det ble hetere og hetere jo lengre filmen varte, og spenningen i salen bygde seg opp. Det var så intenst at det nesten begynte å kile litt, og det gjorde det nok ikke bare hos meg...

Da filmen sluttet, kom det en og ønsket velkommen og lovte en revy med blandende røyksignaler. Det var gøy, da det viste til den tunge røykbruken i videoen.

20 Utgåve 03 Årgang 75

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Et morsomt mord En person kledd i rødt, en i blått, en i gult og en i grønt som røyker, entrer scenen.

De undrer på hvorfor alle har navn som matcher antrekkene, som Tante Tyttebær for den kledd i rødt og Professor Plomme for den i blått. Det kommer fram at de er i brettspillet Cluedo. Plutselig dør Seniorata Salat, og alle er i sjokk. Det kommer en tilfeldig forbipasserende detektiv, som tilkaller en lege. Legen undersøker pasienten hvor hjernemassen tyter ut, og konkluderer med at pasienten døde av lungekreft. Det ender med at detektiven må arrestere en stor røyk med en lysestake i hånda (som for så vidt minner mye om staken i selve Cluedeo-spillet). Dette var en veldig godt gjennomført sketsj. Det skapte nysgjerrighet som gjorde at publikum ikke falt av og ikke ble kjedelig. Det var bra skuespill som fikk meg til å le, og var derfor min favorittsketsj. Det var også flere andre sketsjer gjennom revyen som holdt denne kvaliteten.

Framførte sketsjer alle kan skjønne Det er flere sketsjer som omhandler både Ås og Samfunnet, og som alle kan kjenne

seg igjen i. En pausesketsj omhandler vaktsjekken før man kommer inn på Samfunnet. Disse sketsjene er nok ikke unikt for revyene her på Ås, og jeg må innrømme at jeg er litt lei av dem. De tuller også med NML Gjenbruk, de nye trafikklysene, hittegods på Samfunnet, at veterinærstudentene kommer til Ås og om sprutende toaletter på Sørhellinga, som er originalt og veldig morsomt! S. Lærken får et stort pluss for å ha flere sketsjer som er interne på Ås, som samtidig alle i publikum kan forstå.

Viser fram sine musikalske talenter S. Lærken er ikke beskjedne når det kommer til å vise fram sine musikalske talenter. Til melodien «Føkk Lunsj» av No.4 framfører de en sang som FRP, hvor det synges om det at de gikk ut av regjering. Eneste jeg reagerer på her er at det synges om at de ble «mobbet ut av Stortinget», men så vidt jeg vet står de enda sterkt i Stortinget. Ellers er teksten kreativ, morsom, relevant og veldig bra framført. De hadde også to andre sanger hvor en handlet om å være studenter og mangle penger, og en annen var en parodi av to fulle feminister.

TUNTREET

Midt i revyen stiller hele koret seg opp i foreningsklær for å synge korsanger. Jeg er veldig glad i sangene til S. Lærken, men denne gangen var jeg ikke kommet for å se på konsert - men på revy. Å plassere denne korte konserten midt i revyen er også noe jeg stusser på. Revyen har fram til nå bygd opp mot et høydepunkt, slik den skal. Med en lang konsert midt i, når vi derimot et bunnpunkt. Dette kan sees på som et fint nummer for folk å ta en do- eller drikkepause, men da må man bygge opp spenningen kraftig rett etter nummeret for å holde på publikum. Dette er noe de ikke gjør, som egentlig ødelegger veldig mye for andre halvdel av revyen. For å unngå dette ville jeg kanskje hatt konserten rett før eller etter revyen.

Kunne klart seg uten Jeg synes også at flere sketsjer etter «konserten» kan føles veldig halvveis gjennomført. Som for eksempel en sokketeater-sketsj hvor Sokkulf og Sokkeline prater sammen, før det kommer to store sokker i menneskestørrelse og avbryter teateret. Det kommer veldig mange tørre sokkevitser, og ender med at personen som har sokketeateret begynner å kysse med sokken på hånda si. Jeg liker ideen her veldig godt, men med denne utførelsen ville jeg kanskje droppet den.

Den harde dom Alt i alt vil jeg si at dette er en god revy.

Det er mange gode og originale sketsjer, og det er imponerende å se alle sangtalentene i aksjon. S. Lærken er også meget god på skuespill og ansiktsuttrykk, som gjør at publikum blir fanget inn i sketsjene. Jeg synes likevel det ble litt for mye sang til å være en revy, og konserten midt i revyen ødela veldig. Jeg savner også et tema, og en rød tråd gjennom revyen. Det var litt fokus på det nye tiåret, og samtidig ble 1920 nevnt et par ganger, i tillegg til fortiden og framtiden. Røyk og blandende røyksignaler dukket også opp noen ganger i løpet av revyen. Dette er likevel ikke nok for meg til å helt skjønne tema, og det ble alt for mange korte tråder for meg å holde. Derfor får denne revyen en terningkast 4.

Utgåve 03 Årgang 75

21

TUNTREET

ventninger

Forventninger

Forventninger

Forventninger

Læringsmiljø

Læringsmiljø

Læringsmiljø

Læringsmiljø

Læringsmiljø

Undervisning

Undervisning

Undervisning

Undervisning

Undervisning

Helhetsvurdering

Inspirasjon

Helhetsvurdering

Inspirasjon

Organisering

Inspirasjon

Organisering

ilbakemeldinger

Inspirasjon

Organisering

Tilbakemeldinger

ilknytning til yrkeslivet

Helhetsvurdering

Helhetsvurdering

Inspirasjon

Organisering

Tilbakemeldinger

Tilknytning til yrkeslivet

Forventning

Inspirasjon Organisering

Tilbakemeldinger

Tilknytning til yrkeslivet

STUDIEBAROMETERET Vegard Høgi Olsen Journalist

Studiebarometeret, studieprogrammenes sanne syretest Studiebarometeret er en landsomfattende spørreundersøkelse igangsatt av Kunnskapsdepartementet og NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning.

Dette gir 2.- og 5.-årsstudenter ved høyskoler og universiteter i Norge mulighet til å uttrykke hva de mener om kvaliteten ved sitt studieprogram. Dermed har studentene en gylden mulighet til å påvirke oppbyggingen av utdanningen sin, samt hvordan høyskoler og universiteter kan forbedre utdanningen de tilbyr.

Oppbyggingen av studiebarometeret Spørreundersøkelsen har hovedsakelig åtte temaer. Disse temaene er som følger: undervisning, tilbakemeldinger, forventninger, læringsmiljø, organisering, tilknytning til yrkeslivet, inspirasjon og helhetsvurdering av studieprogrammet.

Skalering er baserte på et poengsystem fra 1 (ikke enig) til 5 (helt enig), hvorvidt studentene er enige eller ikke i påstandene i spørreundersøkelsen.

22 Utgåve 03 Årgang 75

Oda Braar Wæge Illustratør

Året som gikk 29. Januar 2020 ble resultatene av Studiebarometeret for 2019 offentliggjort.

NMBU kan vise til gode resultater, med forbedringer på flere områder sammenlignet med undersøkelsen fra 2018. NMBU trekker særlig frem de gode resultatene slik som at studentene helst vil gå det de går, og at studieprogrammene er faglig utfordrende. Jevnt over viser undersøkelsen at studenter ved NMBU er fornøyde med sine studieprogram.

Fremtidige forbedringer Tone Birkemoe utdyper hvordan de vil forbedre studieprogrammene ved MINA i en e-post til Tuntreet. Hun skriver: «MINA er midt oppe i en ekstern evaluering av alle studieprogrammene. Vi vil så godt det er mulig følge de rådene vi får og jobbe systematisk videre med utvikling av programmene. Vi ønsker at både master i naturforvaltning og økologi skal være relevant og givende for studenter også i framtiden.».

Masterprogrammet Naturforvaltning ble igjen kåret til det beste masterprogrammet innenfor biologiske fag. Dette er det tredje året på rad de topper listen blant de mest fornøyde studentene i Norge. Tone Birkemoe, som er professor i entomologi og leder for studieprogrammet, trekker frem det store faglige miljøet og faglig frihet som hovedårsaken bak det gode resultatet.

I tillegg til at studentene trives både faglig, sosialt og det er lav terskel for å kontakte foreleserne.

Undersøkelsen viser særlig et område med svake resultater for NMBU. Dette dreier seg om tilknytningen til arbeidslivet.

Studentene mener at NMBU ikke er gode nok til å informere om hvordan utdanningen deres kan brukes i arbeidslivet, samt at det ikke er tilstrekkelig med arbeidsoppgaver som er direkte relevant for arbeidslivet. Studentene vil altså ha et større fokus på livet etter studiene, og hvordan deres utdanning er relevant for arbeidslivet.

TUNTREET

nger

ø

ng

g

n

g

er

vet

NY SERVERINGSAVTALE FOR STUDENTSAMFUNNET ER LANDET Studentsamfunnet har inngått ny serveringsavtale med SiÅs, med felles mål om økt aktivitet, og et bedre og bredere tilbud.

Avtalen er tegnet med SiÅs som er innehaver av skjenkebevillingen. Tidligere har SiÅs dekket sine utgifter til administrasjon og praktisk håndtering av alt fra alkoholsalg ved Studentsamfunnets egne arrangementer, som for lag- og foreningers interne tilstelninger gjennom et påslag på hver solgte enhet alkohol. SiÅs vil fortsatt sørge for at regelverket håndheves gjennom å ha ansatte skjenkevakter på jobb under avviklingene, men det nye avtaleverket byr på langt større grad av fleksibilitet, uten byråkratiske barrierer

Den nye avtalen innebærer at Studentsamfunnet selv skal ta seg av bestilling og håndtering av drikkevarer, drifte Cafe Klubben og organisere selskapsdrift for lag- og foreninger hvor medlemsandelen i Studentsamfunnet er over 75 prosent.

Vi har forhandlet over lang tid, og er nå svært glade for å kunne fortelle at en ny serveringsavtale er signert. Vi vil fra nå av betale en fast sum som skal dekke alle utgifter SiÅs måtte ha, knytta til bevilgningsansvaret - uavhengig av baromsetning. Denne avtalen vil gi oss mer eierskap til egen drift og større handlingsrom. Det vil vi utnytte til å gi et bedre aktivitetstilbud, forteller leder av Studentsamfunnet, Oscar Mork.

Men med større frihet, følger også et økt ansvar.

Den nye avtalen betinger betydelig mer innsats av Samfunnets egne krefter.

Medlemmene vil nok ikke merke de helt store, radikale endringene dette semesteret. Første bud er å få etablert et solid driftsapparat for administrasjon av bardrift på festkveld, Cafe Klubben og selskapsvirksomheten for lag-og foreninger.

Vi opplever dog at det nye handlingsrommet gir økt motivasjon og omstillingsvilje i alt fra styrene til komitesjefer og funskjonærer, avslutter en fornøyd Mork.

Utgåve 03 Årgang 75 23

TUNTREET KINO

SØNDAG 15. MARS JARL 13.00 Fremad (norsk tale, 6) 15.20 Fjols til fjells (6) 17.30 Emma (A) 20.10 The Lighthouse (15) ONSDAG 18. MARS 18.00 Opera på kino: La Traviata SØNDAG 22. MARS 14.30 Fremad (norsk tale, 6) 17.00 iHuman (12) 19.50 A Quiet Place 2 ONSDAG 25. MARS 14.00 Senior- og studentkino: Flukten fra Øst-Tyskland (12)

ONSDAG 25. MARS 17.00 The Lighthouse (15) 19.30 Mulan TORSDAG 26. MARS 17.15 Emma (A) 20.00 Nordisk perle: Om det uendelige (12) FREDAG 27. MARS 17.20 Mulan 20.00 A Quiet Place 2 SØNDAG 29. MARS 13.00 Fremad (norsk tale, 6) 15.20 Trolls – Verdensturné 17.30 Mulan 20.10 Om det uendelige (12)

KULTUR

LØRDAG 4. APRIL 20.00. Kom med det du kan av sang eller dikt, rap eller dans. Møt opp kl.

19.30 for å melde deg på, eller finn Åpen Mikrofon i Ås på Facebook.

FREDAG 17. APRIL 19.00 Finn Bjelkes Store Pop Quiz Turné 2020. Quiz-legenden Finn Bjelke kommer til Ås med en quiz som gjøres unna i to omganger på 45 minutter, med litt stand-up innimellom. Lag kan være alt fra to personer til så mange man ønsker!

Fullstendig program for kultur og kino, samt priser og billettsalg finner du på våre hjemmesider www.askulturhus.no

Ofte på farten?

Ta med Optima pH 4 • supre reiseflasker • førebyggande og pleiande pH4 -gir hud i balanse

Optima Produkter AS 5600 Norheimsund, Tlf. 56 56 46 10

24 Utgåve 03 Årgang 75

www.optima-ph.no

Tuntreet søkar ein ny layoutansvarleg! Som layoutansvarleg har du ansvar for den overordna layouten i avisa. Dette er til døme at alle sakane er ferdig, at skriftypane er dei same eller at bylinene er korrekte.

Du er ansvarlig for layoutmedarbeidarane, samt spillsideansvarleg. Du er komitésjef, noko som vil sei at du får dei same godane som dei andre komitésjefar på Studentsamfunnet i Ås. Det er forventa at du kan InDesign, men meir grundig opplæring blir gitt. Høyrest dette ut som ein stilling for deg? Eller har du spørsmål? Send ein mail til tuntreet@samfunnetiaas.no Søknadsfrist: 27. April

TUNTREET

Utgåve 03 Årgang 75 25

TUNTREET

26 Utgåve 03 Årgang 75

TUNTREET

Utgåve 03 Årgang 75 27

TUNTREET

28 Utgåve 03 Årgang 75

TUNTREET

Foto: Natalie Genvieve Bjørneby

Foto: Simen Walbækken Tangen

Foto: Simen Walbækken Tangen

Foto: Natalie Genvieve Bjørneby

Foto: Simen Walbækken Tangen

Foto: Natalie Genvieve Bjørneby

Foto: Simen Walbækken Tangen

Utgåve 03 Årgang 75 29

TUNTREET

Kollen eller korona?

Helsemyndighetene avlyste publikumsarrangementene knyttet til skifesten. De er særlig bekymret for større folkemengder der det drikkes mye alkohol. Dette resulterte i at de planlagte Ås-campene ble avlyst.

Dette hindret dog ikke Ås-studentene i å samles for en Kollenfest i Eplehagen. Dette, i kombinasjon med Rævnes oppvarming til miniUKAs 3000 m øl, resulterte i en stupbratt flaskeføring.

Sikkerhetsfølelsen av å slippe å sove i et kaldt telt resulterte nok i en noe høyere promille hos de fleste, nå kunne en heller velte ned i en varm seng. De fleste hadde drukket siden morgenkvisten, så allerede tidlig på kveldingen var det nasjstemning rundt bålpannene. Noen få bålluktende studenter holdt uansett festen gående til neste morgen.

Alt i alt kan en si at Kollen-festen ble en suksess selv om den ikke endte opp i Kollen. Koronasmitten ble kanskje ikke forhindret, men høy promille og musikk er vel uansett oppskriften på god stemning.

30 Utgåve 03 Årgang 75

TUNTREET

Herman Bjørnson Hagen Journalist og fotograf

Utgåve 03 Årgang 75

31

TUNTREET

Dagen mot vold mot kvinner.

Foto: Marianne Gulli

Nasjonal streik i Colombia.

Foto: Frøya Torvik

Bygger du CV eller samfunn?

I februar ble to studenter ved et universitet i Colombia brutalt drept av kjæresten til den ene. Drapene på Paola Cruz og Manuela B. Vélez skapte umiddelbare reaksjoner: gatene og universitetet ble fylt av sorg og sinne.

Studenter og feminister gjennomførte streiker og aksjoner: Men hvor er den radikale feministiske studentbevegelsen i Norge?

Bølgen av #Metoo-varsler gjorde oss bevisste på seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. I etterkant har vi fått bedre rutiner, fått inn tema i trivselsundersøkelser, etc..

Likevel vedvarer problemet, og akademia er intet unntak. Hvor mange medsøstre må bli trakassert eller voldtatt før vi sier at nok er nok og tar grep for at universitetet, og samfunnet, skal være trygt for alle?

I kjølvannet av det doble kvinnedrapet kom det en rekke varsler om trakassering og kjønnsbasert vold på universitetet. De ble en katalysator for en enda sterkere kamp mot patriarkalske strukturer og kvinnedrap.

Studenter har gått ut i streik og holder allmøter; de krever dyptgående endringer.

32 Utgåve 03 Årgang 75

Paola og Manuela ble del av en brutal statistikk med 260 kvinnedrap i 2019 og 21 så langt i år. Men Colombia og Norge er ikke så fjernt fra hverandre dersom man tar høyde for befolkningstall. I 2019 ble 15 kvinner drept i Norge, majoriteten av disse ville falt under kategorien kvinnedrap.

I 2019 ble 15 kvinner drept i Norge, majoriteten av disse ville falt under kategorien kvinnedrap.

FN definerer kvinnedrap som drap på kvinner fordi de er kvinner og et brutalt sluttpunkt på en voldsspiral der drapspersonen har en relasjon til offeret. I 2005 fastslo Unicef at menn er farligere for kvinner enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Og de farligste mennene er de som er oss nære: våre venner, kollegaer og partnere.

En av tre kvinner i Norge har opplevd seksuelle overgrep. I 2018 ble 2263

voldtekter anmeldt til politiet, en økning på 15 % fra foregående år. Men mørketallene er store og problemet er dermed mye større.

I 2005 fastslo Unicef at menn er farligere for kvinner enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Én av fire studenter har blitt utsatt for seksuell trakassering, 5 % oppgir at de har blitt voldtatt, ifølge SHoT 2018. Overgrepene begås i hovedsak av medstudenter, og i mindre grad av forelesere. Overgrep i akademia kommer en sjelden gang ut i offentligheten, og har man flaks fører det til en form for sanksjon. Men varslene fortsetter. Eller vi varsler ikke fordi også vår erfaring tilsier at det ikke tar oss noen vei.

Vi mangler - slik vi ser det - et reelt, maktkritisk og feministisk studentopprør i Norge.

Veggmalerier på universitetet.

Foto: Frøya Torvik

TUNTREET

I møte med studenter i Colombia blir vi ofte spurt om den norske studentbevegelsen.

Vi svarer, noe ille berørt, at den er ikkeeksisterende. Det betyr ikke at studenter ikke organiserer seg, det er det mange som gjør. Men å være student i Norge i dag er ikke en identitet som samler oss i kampen for å ivareta våre rettigheter, stille politiske krav og, ja, endre samfunnet.

Én av fire studenter har blitt utsatt for seksuell trakassering.

I andre deler av verden er studentbevegelsen drivkraften i mange progressive, radikale og revolusjonære bevegelser for samfunnsendring.

Vi står også overfor strukturelle problemer som krever kollektive løsninger, løsninger som dagens studenter skal være med å finne frem til. Likevel virker det som at studenter ikke ser seg som en del av samfunnet - før de er ferdige med studiene og skal søke jobb.

Hvorfor streiker ikke vi i protest mot trakassering og overgrep? Hvorfor

organiserer vi oss ikke for å skape trygge rom for alle, og for å støtte de som blir utsatt for vold? Til tross for at trakassering på fester fortsatt er et stort problem, informerer ikke studentersamfunnene tydelig om at de har nulltoleranse for seksuell trakassering og hvilke sanksjoner brudd vil medføre. Vi klager på skyhøye leiepriser, men okkuperer ikke tomme bygg med krav om flere studentboliger. Vi er misfornøyde med endringene i låneordningen, at deler av lånet ikke omgjøres til stipend med mindre vi fullfører graden, men vi holder ikke allmøter på universitetet for å samle oss bak felles krav. Vi må jobbe ved siden av å være fulltidsstudenter fordi studielånet ikke strekker til, men vi streiker ikke for å kreve tid til å være studenter. Som studenter ser vi sjeldent lenger enn til neste innlevering.

Nyliberalismen påvirker også vårt tankesett: individet foran fellesskapet.

nå, mens vi sitter i forelesningssalen og universitetskantina. Så derfor bør vi stille oss spørsmålet: Studerer vi for å bygge CV eller for å bygge samfunn?

Vi mangler et reelt, maktkritisk og feministisk studentopprør i Norge.

Vi studenter er en potensiell politisk kraft som bør engasjere oss i hvilken retning vi vil at samfunnet vårt skal gå. Ikke etter vi har bestått alle eksamener, men

Dagen mot vold mot kvinner.

Foto: Marianne Gulli

Tekst: Latin-Amerikagruppene ved studenter Frøya Torvik (miljø- og utviklingsstudier ved NMBU), Sigrid Elise Høeg (samfunnsgeografi på UiO), Håvard Svanqvist Søndenå (medisin ved UiT) og Peder Ressem Østring (nordisk litteratur ved UiO).

Utgåve 03 Årgang 75 33

TUNTREET

Aa, kunde eg fara til Telemork!

Natalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Marit Andrisdotter Kvam Journalist

Drøymer du om snø, fjell og telemarkskyr? Skulle du ynskje du kunne oppleve gamle hus, gardar som ligg der ingen skulle tru at nokon kunne bu? Ei helg med norsk landbruk i Telemark?

Jordbrukarlaget inviterte på tur til VestTelemark, ein tur alle studentar ved tidlegare Norges landbrukshøgskule burde opplevd. På programmet sto blant anna pelsdyrfarm, politikk, nye fjøs, gamle fjøs, geiter, sauer og alle slag kyr. Eit innblikk i korleis jordbruk foregår i fjellbygder – ein stor kontrast til Ås og omegn.

Ikkje berre for jordbruksnerdar Det er ikkje naudsynt å studere verken husdyr- eller plantevitskap for å ha stort utbytte av turen. Enten du aldri har sett ei geit før, har ein indre draum om å verte gardsdreng eller har store planar om eigen driftsbygning og ysteri – så vert ein inspirert.

34 Utgåve 03 Årgang 75

Samtlige vi var innom var framoverlente, framtidsretta og nytenkjande bønder.

Eventyrfylket Turen byrja i Flatdal, i eventyrlige omgjevnader hos Gunleik Mæland- høgt oppe i dalsida. Med både omvisning i fjøs, og tankar kring landbrukspoltikk var lista lagt for turen. Allereie her fell Åsbuarane pladask for området. Vidare kom opplevingane som perler på ei snor. Det nybygde fjøset til Aasmund Nordstoga i laftetømmer, gav dei fleste litt starstruck. Å få halde nesten nyfødte geitekillingar var heller ikkje og forakte.

Elles sto fleire nybygde, framtidsretta driftsbygninger til både sau og kyr på programmet. Vi fekk sjå eit over hundre meter langt båsfjøs, fylt med telemarksfe.

Og sist, men ikkje minst ein pelsdyrfarm.

Dette besøket synte ein bonde som genuint bryr seg om dyra, og mykje om ei næring mange veit for lite om. Gardsbruka låg både høgt til fjells og langs snødekte vatn. Her tek dei heile fylket i bruk.

TUNTREET Sju og tredve mil nordover Det skal ikkje stå på gjestfriheiten til telemarkingane. Dei opna gledeleg husa sine for og servere havregrautfora studentar gryterettar med sjølvskoten elg i, rummegraut, vaflar og marsipankake.

Gjerne alt i eit måltid. Alle som tok i mot oss, varta opp med historier om gamle tider, og heile livsløpet til garden.

Ein kan heller ikkje ha vore i Telemark utan og ha sett eit par gamle hus. Jordbrukarlaget slo på stortromma og losjerte oss inn på Kvipt Gjestegard frå tidleg 1600-tal.

Kontrastene til NMBU kan ikkje verte større, og det skal godt gjerast og putte inn fleir smale vegar, utskårne hus og telemarksyr på ei helg. Samstundes som ein vert kjend med nye medstudentar, og har fagleg relevant input. Om du får moglegheiten?

Ta turen med ei studentforening.

Å dytte bilar opp frå grøfta er ein god teambuildingsaktivitet.

Kor er gulstripa?

Etter avreise frå agrarmetropolen var vegane fem prosent motorveg, og resten bratte, smale vegar utan gulstripe. Det har vorte brukt både kjetting, og fleir mannskrefter enn hestekrefter i løpet av turen. Ein vert nemleg godt kjent med grøfter og brøytekantar i Fyresdal – der vegane har ei gjennomsnittleg stigning på 8% ( altså bratt), og ikkje så altfor breie heller. Å dytte bilar opp frå grøfta er ein god teambuildingsaktivitet.

Foto: Kirsti Winnberg

Foto: Kirsti Winnberg

Utgåve 03 Årgang 75 35

TUNTREET

Gents Academy Foreningen som utvikler gutter til menn I møte med Markus og Henrik fra Gents Academy, fortalte de om en sosial forening som skiller seg litt fra resten på Ås. Foreningens grunnpilarer baserer seg på å utvikle gutter til menn og fokus på å forbedre sine gentleman-egenskaper.

Begynnelsen på Gents Academy Foreningen ble etablert 11. november 2011 av The Founding Fathers. Foreningen hadde vært under planlegging store deler av høsten. Kvelden før den offisielle starten på foreningen, printet de ut 200 plakater som de hengte opp på campus og Samfunnet.

Da var de endelig i gang. Foreningen besto hovedsakelig av studenter ved IMT, som i dag er REALTEK. “Dermed vil det være flere studenter fra REALTEK og INDØK som føler tilhørighet til foreningen” konkludere foreningsgutta med. I dag har

36 Utgåve 03 Årgang 75

de vokst til en forening på 30 medlemmer og blitt et fast inventar i foreningslivet på Agrarmetropolen.

Foreningens konstellasjon inspirert av det britiske parlament Titlene til styremedlemmene er inspirert av det britiske parlamentet. Leder, kalt «Lord of Lords», har det overordnede ansvaret og sørger for at ting blir gjort.

Nestleder, «Lord High Chancellor», er lederes rådgiver og hjelper der det trengs.

Arrangementsansvarlig, «Lord Grand Herald», har ansvar for samtlige arrangementer i regi av Gents og i samarbeid med andre foreninger.

Markedsføringsansvarlig, «Lord Ambassador», styrer Gents sosiale medier og hvordan foreningen fremtrer utad. Økonomiansvarlig, «Lord Treasurer of the

Vegard Høgi Olsen Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Household», har ansvaret for økonomien til foreningen. Barsjef, som dessverre ikke er en rolle i det britiske parlament, har ansvar for foreningens bar under miniUKA og UKA. Styret har i utgangspunktet en hierarkisk oppbygging, men både Henrik og Markus presiserer at de i praksis jobber som et team.

Alle hjelper hverandre om det er nødvendig.

Som regel er det de yngre medlemmene som har styreverv. De blir oppfordret til å ta ansvar i form av verv, slik at de kan kjenne på ansvarsfølelsen og utvikle seg sosialt. De eldre medlemmene fungerer som veiledere, som de nye i styret kan rådføre seg med.

Dette blir ansett som en kritisk del av utviklingen fra gutt til mann.

TUNTREET

Foreningsantrekket, en del av deres identitet Gents har også latt seg inspirere av det britiske parlament når det kommer til foreningsantrekket.

De kaller foreningsantrekket sitt for «Gear». Antrekket består av sorte dressko, sort dressbukse, slips, skjorte og den karakteristiske vesten med Gentslogoen. Pin på vesten indikerer at man er med i styret. Vesten er også et gjennomgående tema for opptaket til de nye og håpefulle, kalt minimennene. De får i oppgave å uttrykke sin kreativitet ved lage sin egen Gents-vest. Kreativiteten til minimennene har vist seg å være varierende, med vester laget av søppelsekker, pizzaesker og kortstokker.

Antrekket blir i all hovedsak kjøpt på Bertoni i Ski. De har hatt et nært samarbeid i flere år, og etter endt opptak for minimennene arrangeres det kundekveld på butikken.

På kundekvelden ryktes det både om gode rabatter og litt musserende i glassene. Her får foreningens nye medlemmer kjøpt vest og blir dermed et fullverdig medlem av Gents.

En sosial forening som ikke driver med revy Gents Academy har gjort et bevisst valg om å ikke drive med revy. Dette overlater de til andre foreninger slik som Blæst’n, Lærken og NGA, som gjerne vil drive med musikk og skuespill. Gents vil heller konsentrere seg om andre typer arrangementer, videreutvikle og fremme disse. Slik som tvekamp og stands med slipsknuteknyting.

Tvekamp er en konkurranse hvor to deltakere balanserer på en benk, mens man skal prøve å dytte motstanderen av benken med noe som minner om en forvokst Q-tip. Tvekamp var en suksess sist det ble arrangert, og nå håper de på enda større suksess under UKA2020. De poengterer at arrangementet er åpent for alle og at fremtidige deltakere gjerne danner lag.

Boy Pablo «repper» Gents Gents har tidligere fått støtte fra noe uventet hold. Det verdenskjente indiebandet Boy Pablo, har gjennom instagrammen til Gents uttrykt sin støtte for den sosiale foreningen her på Ås. Bassisten i Boy Pablo, Henrik Eikrem Åmdal, berettet at han

«repper Gents Academy» og var klar for en livlig aften med F&F-revy. Undertegnede har ikke lyktes i å komme i kontakt med Henrik Eikrem Åmdal, grunnet en lite samarbeidsvillig bror, nemlig Lord of Lords Markus.

Forskjellen mellom Gents og Unity Det er nok en del studenter ved NMBU som har lurt på hva forskjellen mellom Gents og Unity egentlig er. Mange ville nok sagt det ikke er noen særlig forskjell, men gutta fra Gents sier selv at de distanserer seg noe fra Unity. «Gents skal fokusere på det sosiale nettverket. Hvor vi skal utvikle våre gentleman-ferdigheter, fra vi kommer inn, til vi går ut av foreningen» sier Henrik.

Slipsknuteknytingen og dørholdingen har også et feministisk trekk. «Vi holder døren for både kvinner og menn» sier foreningsgutta.

Utgåve 03 Årgang 75 37

TUNTREET

Etterkrigstid, strenge professorer, UKErevyer, frysere, vaskemaskiner og utviklingshjelp:

En lengre (og veldig hyggelig) samtale med Herborg Kollsgård

Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf

Noen har kanskje hørt legenden om ei dame som har sett alle UKErevyer siden tidenes morgen. Konstant gjennom de siste 70 år.

En virkelig ildsjel. Så hvem er egentlig denne UKErevydama? Hvorfor gjør hun dette, og hva er hennes historie? Tuntreet har vært så heldig å få slå av en prat med Herborg Kollsgård.

Den spede begynnelse Herborg vokste opp i Ås, på en gård helt på grensa mellom Ås og Vestby. Her var hun med på å drive gården med familie. Selv om hun aldri selv gikk på Landbrukshøyskolen har hun fortsatt fått med seg mye, både til UKA, men også rundt Samfunnet og Landbrukshøyskolen.

Under krigen var Samfunnet brukt av tyskerne, men etter dette brakte det løs med fest og moro. Hver andre uke var det samfunnsmøte, og etter det var det dans, noe Herborg deltok hyppig på etter hun begynte på gymnas i 1947. Som ung pike fikk hun da komme inn og danse med 38 Utgåve 03 Årgang 75

kandidatene på Landbrukshøgskolen. Det gikk mye i dans som vals, tango og foxtrot, men Herborg regner seg som et par år for gammel til at hun lærte seg swing, noe som etter hvert også ble populært. Når jeg spør om en kommentar til moderne dans så synes hun det er litt merkelig, med bare hopping opp og ned ikke nødvendigvis i par en gang. Før i tiden måtte jentene bli bydd opp.

UKErevyen Det var i denne perioden Herborg begynte å se UKErevyen. Som ekte Åsborger ønsket hun å støtte studentarbeidet som ble gjort i hennes nærområde. Få personer kan sies

å kjenne UKErevyen på samme måte som Herborg Kollsgård gjør, for siden 1946 har hun fått med seg hele 36 av 37 UKErevyer.

Selv om hun har sett så godt som alle revyer siden, så er det nettopp hennes ungdoms revyer som sitter best, spesielt 46’ 48’ og 50’. Herborg arbeidet også som frivillig på noen revyer. Når arbeidet var gjort, fikk hun se resten av revyen fra bakerst fra salen.

Proffer og gårdsbruk For å gi sammenheng til noen av sketsjene begynner Herborg å fortelle om professorene som fikk videreutdanning i USA, før de returnerte med eksotiske varer som frysere og vaskemaskiner. Da ble kona

TUNTREET glad! På denne tiden fantes det fryselagre man kunne leie, men man hadde jo ikke noe eget selv. Dette var noe revyen hadde med i form av teksten Herborg spant opp fra eget minne: “Proffer i frøy hø i kok bæ og mø, stå i kø stipender strø, professor farer over sky over sjø vinker stolt av flott adjø, Winnipeg, Texas, Minnesota, Nevada, veldig flott derfra, nå kan vi norske forske alt de kan ha fra USA til Florida, fluefantomet med tolv kromosomer en rødblakk barokk kakkerlakk, fluer med klumpfot og kviser og purrer befruktet med tjukk pastinakk, alt hva vi vil i fra klumprot til dill kan vi forske i USA, hva var de du da dollar vil ha, vi er i Amerika.”

Som ikke-student hadde ikke Herborg alt for mye med disse professorene å gjøre, men faren kjente tilfeldigvis en fra tidligere. Før i tiden var det ikke det store universitetet det har blitt til i dag, og Herborg kunne navnet på flere av disse professorene – på etternavn vel å merke. Jeg blir fortalt at det bare var 5 linjer på denne tiden: Husdyr, skogbruk, utskiftning, meieri og hagebruk. Gården hjemme hadde blant annet samarbeid med

Landbrugsteknisk og Plantevern, for å teste ut stort å smått av metoder og maskineri i form av såmaskiner, og skurtreskere.

Foreningslivet i gamle dager Foreningene var forholdsvis stille under krigen, men jeg får se bilder fra 1947 (evt.

‘49) som viser sprøytetoget der X-Clusive stiftelser som PB, Nordlands Trompet, Hankattene og Trøndernes Fag-forening deltok. Dette var på ettermiddagen, et mindre formelt alternativ til det mer formelle på dagtid. I sprøytetoget var det f.eks. folk som satt på klosett på tilhengere som del av opptoget. Tross alle andre endringer så har Ås-ånden bestått siden den gang. Tuntreet var å oppfatte som et medlemsblad for samfunnet forteller Herborg, så selv om foreningene ikke var ukjent for den øvrige befolkningen, så var mye av det skjult – den gang som nå.

Senere erfaringer Etter å ha gått på husmorskole i Eidsvoll har hun bare bodd utenom Ås i to perioder.

Det var på denne skolen hun møtte sin fremtidige ektemann. Han var militær, og på grunn av dette bodde hun mellom 55 og 57 i Bergen, og mellom 68 og 70 i Stockholm.

Det var mens hun bodde i Bergen i 1956 at hun mistet sin første og til nå siste revy. På 70-tallet, tilbake på Ås, minnes hun om utenlandske studenter som fikk undervisning under Landbrukshøyskolen, før de og dro hjem med frysere, selv om de ikke skulle ha tilstrekkelig strømtilgang en gang. Nå var det vi som plutselig var Amerika.

Det er ikke mye konkret jeg blir fortalt om de senere revyene etter dette, men til spørsmål om hun tror revyene har endret seg, svarer Herborg bestemt nei.

Det er fortsatt politikere og andre kjente personligheter som for gjennomgå. Det er kanskje en høyere russefaktor over studentlivet generelt, men revyen består urørt. Om det er noe å nevne så måtte det være at det har i større grad blitt et show, og et større ensamble. Selv om hun selv bare har vært interessert i revyen har hun lagt merke til at UKEmaskineriet har økt over sine egne bredder. “Nå er det nesten studentrevyen som er det minste” sier Herborg tankefult. “Før var det bare revyen”. I år har UKA i Ås jubileum, og det vil bli interessant å se hvordan den 50. UKErevyen velger å hedre disse tradisjonene. Og Herborg er selvfølgelig invitert.

Utgåve 03 Årgang 75 39

v

TUNTREET

Miljøaktivister i kamp mot selskap og stat Martine Hana Løken Journalist

Nylig har det vært mye bruk av ordet «exit». Mens TV-serien Exit var aktuell på NRK, er ordet nå relevant i miljøsammenheng.

Equinors exit fra Australbukta er en seier. Nå håper norske miljøorganisasjoner at den norske stat tar en exit fra ny oljeboring i Barentshavet Kontrovers i sårbart miljø Equinors tillatelse til å bore etter olje i Australbukta var kontroversiell det øyeblikket avgjørelsen ble offentliggjort.

Australia er en perle for unikt dyre- og planteliv, og så mye som 85 prosent av artene i Australbukta finnes sannsynligvis ingen andre steder i verden. Helseproblemene til Great Barrier Reef er viden kjent.

Oljeboring har potensiale til å ødelegge helsa til Australbukta likedan. Planlagt seismikkskyting og oljesøl fra utvinningen ville sannsynligvis vært katastrofalt for biodiversiteten.

Foto: Martin Winkler, Pixabay

40 Utgåve 03 Årgang 75

Aktivistene er i siget.

Standhaftighet vinner frem.

Protester passerer landegrenser Miljøorganisasjoner, urbefolkning og surfere er blant de som høylytt har uttrykt sin aversjon mot oljeboring. Både nasjonalt og internasjonalt har innvendingene vært store.

Equinor peker på manglende lønnsomhet når de trekker seg ut. Greenpeace mener derimot at protestene fra lokalbefolkning, urbefolkning og miljøforkjempere har hatt en stor innvirkning. At «Equinor har opplevd et enormt og velfortjent press» poengteres. Equinors avgjørelse setter sannsynligvis en total stopp for boring i bukta, da ingen andre oljeselskap med tillatelse har midler til å drive egenhendig leting. Australbukta forblir urørt.

INNLEGG

Equinor har opplevd et enormt og velfortjent press

Klimasøksmål; mot klimaendringer Mens seieren går sin gang i Australia, håper norske aktivister på klimaseier i Høyesterett.

I slutten av februar anket Natur og Ungdom og Greenpeace det såkalte klimasøksmålet, etter et nederlag i lagmannsretten.

Søksmålet går ut på at staten har åpnet for ny oljeboring i Barentshavet, noe naturvernorganisasjonene mener bryter med miljøparagraf § 112. Denne paragrafen sier at borgerne har rett til et levelig miljø.

Natur og Ungdom og Greenpeace mener at klimaendringene som følge av oljeboring vil hindre et sunt miljø for senere generasjoner, og at åpning av nye felt slik strider mot miljøparagrafen.

Nederlag i lagmannsrett, høye håp for Høyesterett Borgarting lagmannsrett mente at de potensielle utslippene fra oljetillatelsene i Barentshavet ikke er nok til å være grunnlovsstridig, og frikjente staten i januar. Miljøorganisasjonene må derimot ikke betale statens –motpartens– saksomkostninger, slik som er vanlig. Dette fordi saksøkerne vant frem på at Norge har et ansvar for oljen landet utvinner.

Slik har lagmannsretten anerkjent at saken hører hjemme i det norske rettssystemet.

Miljøorganisasjonene håper nå at anken når

frem og saken kommer opp i Høyesterett.

De har tro på at Høyesterett kan fastslå at oljeboringa strider mot Grunnloven.

Uansett hva som blir utfallet fra klimasøksmålets anke, er det ikke tvil om at høyprofileringen av klimasaker i det siste er en seier i seg selv. Aktivistene er i siget.

Standhaftighet vinner frem.

Foto: Martine Hana Løken

Utgåve 03 Årgang 75

41

TUNTREET

Sportsspalten Petter Nielsen Journalist

Vegard Høgi Olsen Journalist

Åpningen av Eika kaltreanlegg I november 2016 åpnet SiÅs Eika Sportssenter med et helt nytt treningsanlegg og en stor klatrehall. Klatrehallen består av klatreflater ment til buldring, topptau- og ledklatring. Til sammen utgjør samtlige klatreflater 610m2, hvor det er mulig å ha 70 separate klatreruter. Eika tilbyr lån av klatreutstyr i resepsjonen, og jevnlig topptau- og ledklatringskurs for sine medlemmer.

Klatring er svært populært på campus Ås.

Daglig er mange studenter innom for å buldre eller klatre med topptau. Dette har ført til etableringen av NMBUI Klatring.

Styret som består av fire medlemmer, arrangerer to buldrekonkurranser i semesteret og flere klatreturer. I tillegg organiserer de “belay” hver onsdag kveld, hvor to klatrekyndige sikrer i klatreveggen.

Her stiller også NMBUI Klatring med gratis klatreutstyr til utlån. Vi har prøvd oss i veggen og pratet med noen i klatremiljøet.

Opp i veggen Ingen av journalistene har mye klatreerfaring og vi fikk derfor hjelp av Vebjørn og Joar for å komme i gang. Vi startet i buldreveggen med noen av de enkleste løypene, noe som gikk veldig fint. Vi flyttet oss derfor over til den nest letteste vanskelighetsgraden og vi måtte nå få tips og bli vist enkle teknikker for å komme oss gjennom løypene. Det kan anbefales å ta med seg mer erfarne klatrere de første gangene man skal klatre.

Ofte er det kun et lite tips eller en enkel demonstrasjon som skal til for å komme seg gjennom en løype som tidligere virket umulig.

42 Utgåve 03 Årgang 75

Etter å ha prøvd oss i buldreveggen, var vi klare for å klatre med topptau. Topptaukurs må man ha for å kunne sikre, men ikke for å klatre. De to mer erfarne klatrerne vi hadde med oss har kurs, så de tilbød seg å sikre slik at vi kunne klatre. Først fikk vi en opplæring i hvordan sikre og hvordan man skulle feste sele og tau. Tydelig kommunikasjon mellom den som klatrer og den som sikrer er viktig for at klatring skal foregå på en trygg måte. Spesielt når man skal ned må man være trygg på den som sikrer. Som Vebjørn sa “gi slipp på all kontroll og la deg falle bakover”. Den som sikrer holder deg fast.

Det å klatre topptau var en litt annen opplevelse, spesielt for den av oss med høydeskrekk. Løypene vi klatret hadde mindre teknisk utfordring enn det vi opplevde i buldreveggen, men det å håndtere høyden bød på en utfordring.

En av oss kom til topps i veggen, en kom halvveis og begge var fornøyd med egen innsats.

Vår erfaring er at klatring er en god form for trening og at det å være i klatrehallen er veldig sosialt. Det er fysisk krevende på en annen måte enn å løfte vekter og spille ballsport, og en god måte å variere treningen på. Det sosiale miljøet i klatrehallen er veldig godt, og det er lav terskel for å slå av en prat eller spørre om noen tips. Det anbefales å ta seg en tur innom for å prøve ut klatring dersom du ikke har gjort det før.

Gjerne på en onsdag hvor det organiseres “belay”.

TUNTREET Klatring 101 Dersom du er helt ukjent med å klatre er det noen enkle triks du må lære deg.

Fargesystem og tall indikerer vanskelighetsgraden for rutene i buldring og klatring. Følg den samme fargen hele veien, dette er ruten din. Vanlig gradering av ruter skaleres fra 1-10. Hvor 1-3 er klatring som kan gjøres uten tau, 4-7 betyr vanlig klatring og 8-10 er for de mest erfarne klatrerne. Hvit farge tilsvarer er enkel rute (5), mens svart farge tilsvarer en vanskelig rute (7+).

Buldring dreier seg om klatring uten topptau. Dette foregår ofte i dedikerte buldrevegger eller i bunn av klatrevegger.

Topptauklatring er klatring hvor klatreren er sikret med tau, som er festet i toppen av klatreruten. Dette er den minst risikable klatreformen.

Ledklatring vil si at klatreren er førstemann. Altså, klatreren tar med seg tauet fra bunnen av klatreruten og klipper tauet inn i karabinere som er festet i mellomforankringer langs klatreruten.

Friklatring dreier seg om å bruke hendene og føttene til å bevege seg oppover terrenget, hvor sikringsutstyret kun benyttes ved å sikre fall. Dette skiller friklatring fra teknisk klatring, slik som topptau- og ledklatring.

Frisoloering er klatring uten bruk av sikringsutstyr. Kun for de som virkelig liker å ta seg en dans med døden.

Man må ha topptaukurs for å sikre, men ikke for å klatre Klar og tydelig kommunikasjon

Super vanskelig! For sinnsykt sterke og dyktige klatrere Veldig vanskelig, for sterke, dyktige og vågale folk Vanskelig, må være sterk og dyktig for å klare Medium, bra for nybegynnere som kan litt Lett, bra for nybegynnere Veldig lett, bra for nybegynnere Klatrekveld på onsdager kl 20 00 Takk til Vebjørn H. Lindland, Joar Sløgedal Løvland, Nora Colman og Iselin Østvedt.

Utgåve 03 Årgang 75 43

INNLEGG

Tid, mine damer og herrer.

Uansett hvor mye man henger i stroppen, finnes det alltid andre ting som burde vært gjort. Glemte studier, en forsømt hobby, familie man snakker stadig sjeldnere med – bruk fantasien, for lista er lang. Utallige hurtig-middager fra vekselvis Babylon og NT klarer heller ikke bøte for tiden som ikke strekker til. Tid er noe man må sette pris på, og da snakker jeg ikke om «pris» i økonomisk forstand.

Regner man etter, tror jeg man vil bli overrasket over hvor mange årsverk som går med på drift av Samfunnet i løpet av et studieår. For ikke å snakke om UKA, der 1200 funksjonærer i tillegg til komitésjefer og styret samlet legger ned dager og netter for å lage festival. Hva denne tiden er verdt er vanskelig å svare på, men timene hver enkelt frivillig legger ned for Studentsamfunnet er uvurderlig i mine øyne.

Skulle man betalt folk for å gjøre den samme jobben kunne vi like gjerne lagt ned hele sjappa på dagen. Tid den eneste valuta som til syvende og sist betyr noe, slik jeg ser det. Uten studentenes tid ville det som sagt vært kroken på døra, vel hjem og takk for denne gang.

Tiden som legges ned av deg og meg burde være verdt noen timer av andres tid også. Har man ikke tid å avse må man bidra på andre måter. Såpass respekt skal man ha for jobben gjøres på huset, noe annet ville nærme seg ett eller annet som kan minne om arroganse.

Utvikling er et stikkord verdt å notere seg. Studentsamfunnet er en organisasjon under konstant evolusjon, og den siste tiden har det gått i en rasende fart. Kanskje er det på tide å finne andre måter studenter kan investere tiden sin i bygget og driften på, og dette tror jeg vil løse mange irritasjonsmomenter. Det er ikke alle som har mulighet til å bruke tid på festkveld, og dermed ser man kanskje ikke vitsen i å engasjere seg heller. Det er akkurat dette som er cluet for fremtiden! Åpnes dørene for alle som vil uten at de selv bidrar, kimser man ikke bare av tiden til de frivillige – man hindrer også utviklingen. Kun ved å lete etter andre måter å bidra på, vil man kunne drive en sunn utvikling som ender i et Studentsamfunn alle studenter vil kunne finne glede og nytte i.

Tiden til oss frivillige er på ingen måte verdt sin vekt i gull, men den er i det minste verdt hvert eneste sekund. Tusen takk til alle som bidrar, uten dere er Studentsamfunnet historie.

- Oscar Mork, Leder av Studentsamfunnet 44 Utgåve 03 Årgang 75

TUNTREET

Og Tylles Herman Bjørnson Hagen Journalist

Erik Tylleskär Journalist

Steely Dan – Can’t Buy a Thrill

Jazzrock-bandet Steely Dan slapp i 1972 debutalbumet sitt Can’t Buy a Thrill. Her definerte de signaturlyden sin; latininspirerte groover, et mangfold av gitarsoloer og et krispt lydbilde. Donald Fagen og Walter Becker er hjernene bak prosjektet, og sto for perfeksjonismen i studioet og den kompetente låtskrivingen på albumet. Bandet har en tydelig «på snei» tilnærmelse til musikken, selv bandnavnet – Steely Dan – er oppkalt etter en dildo fra en William Burroughs roman.

Låter som Do It Again, Midnite Cruiser og Reelin’ In the Years gjør albumet til et av mine favoritter fra 70-tallet.

The Strokes – Is this it

Den første plata til The Strokes er det klassiske eksempelet på en rockeplate. Høy energi, kule riff og tekster om dop, seksualitet og moralsk opprør. Derimot er dette et album med ganske clean lyd, medlemmene i bandet er særdeles tight, og trenger ikke å gjemme seg bak et lass med effekter for å høres bra ut. Plata ble spilt inn i en garasje før musikkbransjens digitalisering, helt uten overdubs og annet «fusk». Det elegante samspillet mellom de to gitaristene og Julian Casablancas råe vokal gjør denne plata catchy og dansbar hele veien gjennom. Energien fra plata gjør meg sykt giret til å danse eller bare kjøre litt for fort med vinduene nede. Platens innflytelse har vært stor og inspirerte band som The Killers, Arctic Monkeys, The Kooks ++. Den beviser at musikk ikke trenger å være komplisert for å være kult og mange band (inkludert mitt eget) har spilt disse sangene.

Samtlige sanger er fete og minneverdige og på 36 min er dette en plate alle burde få med seg. Når støvet har lagt seg etter siste låt så er den pulserende energien fortsatt i kroppen din langt etter at siste akkord har runget ut.

Utgåve 03 Årgang 75 45

TUNTREET

KAFFI? KAFFI. Oda Braar Wæge Illustratør

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

Som tidlegare nemnt i samlege kaffispalter er det forskjell i kva for ein grad kaffien er kverna.

Grada er viktig da den styra styrken på både smaken og koffeininnhaldet.

Det vitskapelege med kaffikvern Det er rundt 10-12% fuktighet i kaffibønna før den brennast, og etter blir prosenten redusert til 3-5%. Når ein kverna kaffi delar ein kaffibønnene opp i rundt 500600 mikro eininga, og når desse kjem i kontakt med oksygen fordampar veksa saman med dei små luftlommane med aromatiske forbininga. Kaffien, når væska forsvinner, miste dei eigenskapane som er med å gjev smak. Difor er det ønskeleg at det går kortast mogleg tid mellom kvern og brygg.

Kvernegrad

Svært grovmalt

Bryggemetode

Grovmalt

Presskanne, kokekaffi

Middels-/grovmalt

Chemex, Dripper

Kaldbrygg

Middelsmalt Pourover/handbrygg, kaffitraktar, aeropress (over 3 minuttar bryggetid)

Handbrygg, aeropress med 2-3 Middels-/finmalt minuttar bryggetid Finmalt

Espresso, Moka, aeropress (med 1 minutt bryggetid)

Svært finmalt

Tyrkisk kaffi

https://www.jacobsensvart.no/blogs/jacobsen/116599107-velg-riktig-kaffekvern

46 Utgåve 03 Årgang 75

Teikn på at kvernegraden er feil!

Viss ein malar for grovt kan kaffien bli underekstrahert, som er når vatnet trenger gjennom kaffien for fort, og motsett viss ein malar for fint. Ein god hugseregel for å stille kverna rett er: Viss kaffien er for sur eller bitter, må ein skru kverna grovare. Er kaffien for tynn, må ein skru kverna finare.

TUNTREET

Faste Før påske befinner vi oss i fasten. Hva betyr det at det er fastetid? Hva er det å faste? Her kommer et kristent svar på dette, inspirert av retreatlederen og forfatteren pinsevennen Peter Halldorf. Hvorfor skal vi faste? I den kristne historie, så vel som i den jødiske, har fasten alltid hatt en naturlig plass.

Jeg er et fritt menneske. Dermed er jeg også ansvarlig for mitt eget liv. Jeg velger selv hva det er jeg vil si ja og nei til. Hva vi velger former oss. Vi kan velge å sløse bort vårt liv. Men vi har og mulighet til å verne om vår verdighet. Vi kan velge å miste ansikt. Eller vi kan overgi oss det det som foredler oss som mennesker.

Den kristne bruk av fasten grunner seg på erkjennelsen av at et menneske har en svimlende kapasitet. Vi er i stand til å gjøre det mest forferdelige. Det som deformerer oss. Eller vi kan velge det som foredler vår menneskelighet. Som minner oss om at vi er bærere av Guds bilde.

Det som tar vare på vår sjel. Det handler ikke om å ta seg selv i nakken, men om hvilke krefter vi allierer oss med. Hva vi velger å la prege oss.

Nåden er den kristnes største privilegium. Livet er fra begynnelsen av gratis. Frelsen er en ufortjent gave. Men når Gud gir oss sine gaver er det opp til oss om vi velger å ta imot dem og hvordan vi vil forvalte dem.

Her spiller fasten en viktig rolle. Å faste er å ta seg selv på alvor. Det er å tenke stort om livet.

Det handler om å forvalte det privilegiet det er å være menneske. Fasten vil hjelpe oss å få tak i gleden over å være den jeg er. Den gjør noe med oss. Bagasjen blir lettere. Målet klarere og lengselen mer intens og tydelig.

Den kristne fasten er en åndelig reise. Målet er påskefeiringen. Det betyr et liv som er preget og gjennomsyret av Kristi oppstandelse fra de døde. Tvilen på fastens berettigelse er forståelig.

Alle vil gjerne delta i festen og være sammen i gleden over seieren. Men hva tenker vi om kampen? Ser vi verdien av fasten? Vi strekker oss så langt vi kan for å gjøre noe seriøst med livene våre. Vi vil gjerne bryte med destruktive livsmønstre. Vi vil leve rett. Dette gir god mening. Men ofte utsetter vi det vi vet er godt og riktig og det som lønner seg. Vi er slappe og går mange ganger forbi det som utfordrer oss.

Fasten handler om å velge det bibelen kaller «Den gode strid». Eller det «Å arbeide på sin frelse».

Dette er en nødvendig kamp. For uten denne kampen kan et menneske ikke bevare sin sjel.

Det betyr at vi unnviker og snur ryggen til det vi skulle modnes til å være: Et bilde av vår skaper. Han som sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! 1. Mosebok 1.26

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

Utgåve Utgåve 03 01 Årgang 74 75 47

TUNTREET

SPILLSIDENE av Andreas Bjørne Jacobsen

KORONAQUIZ

av quizmaster Andreas Bjørne Jacobsen

1. Hva står COVID-19 for?

2. I hvilken by oppsto koronaviruset?

3. Hvor mange innbyggere har Hubei-provinsen?

4. Når ble første koronasmittetilfellet bekreftet i Ås?

5. Hva heter cruiseskipet som var i karantene i Japan?

6. Hvilket fylke er/var det siste i Norge uten koronasmitte?

7. Hvilket flyselskap har gått konkurs som følge av utbruddet?

8. Første koronasmittetilfelle i Viken var tilknyttet hvilket land?

9. Hvilken by var den første i Norge med bekreftet koronasmitte?

10. Hvilket land var det første i Europa med bekreftet koronasmitte?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

Kommune i Viken

Tony ...

Våpen Maldivene

Sykdom

Teleselskap

Fløt

NMBUbygning

Tilbyr ekteskap

Kiosk

Ettertraktet

Statsminister

Fin Israels barn Alpinanlegg Perioder

På forsiden

Krepere Delstat

Ølmerke Optisk plate

Fjernstyrte farkoster

Farge

Kroppsdel

Kraftenhet

Skråning

Bidrar

Slektning

Amerikansk komiker (Joe ...)

Tøyposen Nynorsk tall

Var i tide

Motarbeide

Treslekt

Bildel

2,7183

Homofile Minste enhet

HBO-serie

Turtall

Keltere Guttenavn

Butikkjede

Lever

Ikke ‘og’

Styreform Gjøre narr

Med videre Tidligere skolefag

Champagne

Send inn bilde av løsningen til spillsidett@gmail.com innen 27. mars og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Balder Grenness Klanderud som

Årgang 48 bleUtgåve vinner av 03 forrige utgaves75 kryssord! *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million. (Beklager feil i forrige kryssord: Omaha er en by!)

TUNTREET

FINN TI FEIL Fasit på side 51.

SUDOKU 4 3

5 9

7 3

8 2

6

6

7

8 2

3

1

8 4

7 1

4

8 9

2

7

5

1 5

7

8 1 7 5

3

1 4

6 8

2

2

9

9

3

1 8

3 5

5

15

3 8

6

8

5

7

3

5

17

8

4

7

3

9

6

4

6

7

2 9

21

1

1 19

2

1

10

18

24

9

7

6

KILLER SUDOKU

5 9

6

7

10

24

8

18

3

15

4

7

5 2

7

3

2

1

8

7

9

6

8 5 2

4

4 18

24

8

14

9

12

13

19

3

6

1

12

27

17

9

8

12

11

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men i tillegg må summen av rutene i de stiplede feltene samsvare med det lille tallet hvert felt. Det kan ikke være flere av samme tall innenfor hvert av de stiplede feltene.

9 2

6

5

ORIGINAL

6

8

6

5

9

1

3

2

8

7 6

7

5

5

2 8

2

5

7

1

4

Utgåve 03 Årgang 75 49

TUNTREET

Foreningsprat

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Katter haver kost sig paa Kildeindspeksjon, samt Tore Ringnes holdt sin gode Leksjon.

Samtlige Katter fikk smage nytt Brygg, samt Kilden er som alltid trygg!

Skaal for at inspisere Kilden nok en Gang!

Foreningen Hunkatten tager snart Potene fatt, samt gaar ombord paa Ærwerdige Formands Lystyacht.

Kieler Brauerei skal Tradisjonen tro besøkes, samt Lystyachtens beste Danser søges!

Skaal for ukjente Farvand!

MiniUKA nærmer sig med Stormskritt, samt Pusekattene skal faa teste Motet sitt 3000 Meter Kildebrygg bliver en Prøvelse.

Faar haabe den gemene Hop haver mye Øvelse.

Skaal for miniUKA samt 3000 Meter Kildebrygg!

Qlturell Hilsen Muskatt Helene, PR Synnøve, Matrise Julie samt Pusekatt Agnes

50 Utgåve 03 Årgang 75

Bryggelauget ved NMBU har mye spennende i gjære og inviterer til sprudlende samtaler om alt fermenterbart. Så følg Bryggelauget ved NMBU på Facebook og hold deg oppdatert på alt vi gjør i dette semesteret og videre fremover, og kanskje bli med på en bryggedag eller to. Og ikke glem bryggekonkurransen vi holder hvert semester hvor vi kårer semesterets beste hjemmebrygger! Meld deg inn i bryggelauget for å vise frem dine beste brygg, om det er øl, cider, mjød, alkoholfritt eller ikke. “Øl er ikke vanedannende. Det er ​venne​ dannende.”

— Espen Smith

Våren er kommet tidlig til Ås, men hvem vet?

Kanskje snøen er tilbake når denne utgave nås.

Mars blir en morsom måned, med mye sprell.

Kurt stilles og bygging av storartet bar, ikke tvil på at festen ligger klar!

MiniUKA står for tur, og jentene har dansefoten klar av ren natur.

Konserter og moro gleder vi oss til, du finner oss på dansegulvet i beste stil.

Xoxo, Forfatterfrøken

TUNTREET

Fun fact: Det dyreste slipset solgt gjennom tidene var Suashish-slipset. Prisen tilsvarte hele 2 millioner NOK. Vi sees under Miniuka! v/ Lord Ambassador

Fasit

6. Nordland 7. Flybe 8. Iran 9. Tromsø 10. Frankrike

De siste ukene har vi fått inn nye, kjekke herremenn i foreningen vår. Denne sjarmerende firkløveren består av Mikkel, Harald, Vegard og Alexander. Kanskje du fikk servert en (godt stekt) vaffel av gutta i de kreative, fengende vestene sine utenfor Biotek for noen uker siden?

Januar har gått tregere enn måneder flest, februar har gått raskere enn promillen på fest Så langt har et nytt tiår vært mye annet enn flott, med virus og branner og legendene som forlot oss brått Men vi studenter vet å holde humøret oppe, selv i disse harde tider nekter vi å stoppe For så lenge ingen av oss er i karantene, kommer ingen til å måtte dra på Samfunnet alene Vi ser frem til lysere tider, der solen nytes best med øl eller cider Det gledes til alt som kommer av freidighet og fyll, måtte vårsemesteret bli ren idyll

COronaVIrus Disease 2019 Wuhan, Hubei, Kina Ca. 59 millioner (2018) Tirsdag 3. mars Diamond Princess

Er det noe man burde lære først som sist, så er det dette: Ting blir sjelden som forventet. Forventningene om en studietid tilbrakt på lesesalen, med gode karakterer og masse ny og nyttig kunnskap, bleknet raskt innimellom sene nattetimer og øl i Bodegaen. Tanken om et ryddig og plettfritt innredet rom forsvant raskt inn i sprekkene i ABC. Ting går altså ikke som forventet - men hva så? Selv ikke de med kontroll på alt kan kontrollere alt, det har de ikke tid til. Det uforutsigbare i livet er som aiolien til søtpotetfriesen – det gir det lille ekstra. For hvor kjedelig hadde det ikke vært om man visste alt som skulle skje? Blir det ikke is på Andedammen til Kurt Stilles Minneløp, da danser vi på land i stedet. Blir det snø til 3000 m øl, så tar vi på oss skiene.

Og glemte du legitimasjonen da du gikk til Samfunnet? Vel, da løper du hjem og henter det. Ta livet som det kommer, og si som Pippi Langstrømpe: ”Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.” Så til alle kvinner og menn: Dra opp ermene og omfavn det uforutsigbare. Du får ikke gjort noe med det uansett.

1.

2.

3.

4.

5.

Det jobbes på spreng i Akademiet med planlegging av barbygging til vårens høydepunkt. Unge herremenn i vest og slips vil selvfølgelig være å se i Spritsløyfa under Miniuka. Vi håper alle og enhver tar turen innom baren vår i Festspisesalen

6

3

5

7

1

2

13 12 8

9

2

6

4

8

3

9

8

4

7

1

9

5

24

Utgåve 03 Årgang 75

51

15

18 18

4 9

17

8 5 1 7 6

24

3 2

17

7 8 5 1

12

6 2 9 4 3

9 3

19

6 7 5

24

4 1 2

19

8

1 3

2 4 9 3 8

18

7 5 6

10

5

2

6 7 3

14

4 9

27

8

12

9

7

1 2

5 8

8

6

10

4

3

7

1

8 1

11

3 4 2 6

15

5 9 7

21

TUNTREET

Har du hørt at...

Torvald?

Hva skjer med at kontorfløya resirkulerer gamle styremedlemmer til å ta over nye lederverv? La andre få slippe til kanskje?

Torvald?

Misforstå meg rett, de er flinke folk. Men av og til er

det fint for en organisasjon å få inn et friskt pust.

Tora

Bare å få andre til å stille det. Eller still sjæl?

Andreas Bjørne Jacobsen Dama gikk i bakken Bor heller privat De nye SiÅs-boligene er ikke klare for innflytting før 1. september leverer som vanlig

SiÅs

Spritalkis Jeg bryr meg ikke om spritkøen2, jeg brur meg om at jeg har øl :( pssss Når skal Tuntreet slutte å ha så sykt like framsider? Man ser jo ikke forskjell på utgavene lengre, og det har ingenting med innholdet å gjøre Mhm

Litt forskjell hadde gjort seg ja

Ønsker mer Ås-relatert Savner forsidekonkurranse..

UKElei Kan UKA la dette være sladder i stedet for reklame?

Røktr Dere kan ikke sitte her, jeg holder av 7 plasser.

Revyentusiast Gleder meg syykt til miniUKErevyen!

Ble utsolgt i 2018!!!!

Dansefot1 Silent disco også!!!!!!!!!!! ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ Plastikklei Hvem som har rota utenfor Mølla?

Ved fremvisning av denne kupongen får du 20% rabatt på hårklipp hos Ås Frisørsalong.

52 Utgåve 03 Årgang 75

#tuntreet