Årets 3. utgave av Tuntreet er her!

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 3 \ 14. Mars 2019

Tuntreet Årgang 74

Utgåve 03 Årgang 74

1

TUNTREET

LEIAR Jardar Lindaas Bringedal Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

BRY DEG, BLI MED, FOR NO SKJER DET Nokre gonger er eg i situasjonar kor fellesskapet kjennast så sterkt, at eg tenkjer at alle er ein del av det.

Så stoppar eg litt opp, og kjem på at slik er det diverre ikkje. Iallfall ikkje når det kjem til likestillinga og klimasaka.

Fredag 8. mars var eg på markeringa av Kvinnedagen i Ås. Etter toget (bilete på framsida) og appellane, var det samling i kjellaren på kulturhuset. Der vart det blant anna fortald om ulike lovendringar som er oppnådd i likestillingskampen, og mange tidlegare lovar var så tåpelege at store deler av forsamlinga måtte le av dei.

Noko anna ein kan le av er Equinors planar om oljeboring i verna hav i Australiabukta.

Eller ein kan prøve å gjere noko med det. Fordi det fortsatt er mykje å ta tak i båe når det gjeld likestillinga og klimasaka. I mars er det demonstrasjonar tre ulike fredagar. 8. mars for Kvinnedagen (s. 29), og 15. og 22. mars for Klimastreik for framtida (s. 30-31). Det er på overtid at ord vart til handling.

Andre hendingar å få med seg i mars er Studentsamfunnets generalforsamling mondag 25. mars (s.10-12 og 20-21). Her har ein gode mogelegheiter til å vere med på å setje kursen for studentmiljøet i Ås.

Mondag 30. oktober 2017 var eg på Studentsamfunnets generalforsamling for fyrste gong. Fredag 8. mars gjekk eg i tog for likestilling for fyrste gong. Laurdag 9. mars song eg karaoke i CaféKlubben for fyrste gong.

Og fredag 15. mars skal eg demonstrera for klimaet og framtida. Gjer noko for fyrste gong du òg. Kanskje kan me saman utvida fellesskapet.

REDAKSJONEN

2

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

19.01 09.02 02.03 23.03 13.04

31.01 21.02 14.03 04.04 02.05

Utgåve 03 Årgang 74

Ansvarleg redaktør Jardar Lindaas Bringedal Journalistredaktør Julie Westergard Karlsen Journalistar Kaja Mie Botnen Chiara Magboo Jane Bergan Tanita Skyttemoen Guldbrandsen

Caroline Lensjø-Alvin Ole-Johan Næss Holm Solveig Erga Anny Qvale Maiken Fosse Halvorsen Børge Høysæter Magnus Øydvin Hedda Mathilde Jørgensen Guro Stjørdal Layoutansvarleg Anne Tove Græsdal Våge

Layout Martin Reistad Emilie Netskar Martine Hana Løken Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Tord Kristian F. Andersen Ørjan Olsen Furnes

TUNTREET

INNHALD Rotskudd s. 4 Hit for Hit Live s. 6

Peiskos s. 13 Intervju med Lars Raaen s. 14 Visekonsert Frida Ånnevik s. 17 Energiseminaret s. 18 TT undersøker pensumbøker s. 22 Kvinnedagen i Ås

Karskrennj s. 5 Grill ein Hankatt s. 8 Alt om Generalforsamlinga s. 10

I disse GF-tider s. 20 Innbrudd på Palisaden s. 24

s. 29

Klimaopprør // Objektivisering s.30

To Brune med Ane Magnussen s. 32 To brune s. 32

Pastakurs på Vitenparken s. 36

Erotisk novelle s. 38 Intimkonsert S. Lærken s. 40 Intimkonsert IVAR s. 41 Vin til daten s. 42 Klamma med Anna: Mensen s. 43

Better Price s. 44 Kjøkkendepresjon s. 46 Presteprat s. 47 Foreiningsprat s. 50

Hanna Bruun Tørnby Herman Bjørnson Hagen Kimberly van der Meer Illustratørar Lina Westermann Oda Braar Wæge Ina Kristine Rykkelid Korrekturansvarleg Kjersti Rustad Kvisberg Korrektur

Spelsider s. 48 Har du høyrd at? s. 52

Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Rebecca Biong

Jordeple Kristian Haraldsen

Oversettingansvarleg Hanna Sahlström Oversetting Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal Vegard Sjaastad Hansen Inga Haugdahl Solberg

Nett-distribusjon Halvor Ekeland

Distribusjon Tonje Eilerås

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no Nettside: www.tuntreet.org Opplag: 1000 norske, 300 engelske Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Sunniva Buvarp Schmitz Midtside: Ruben Rygh Bakside: Kristian Haraldsen

Utgåve 03 Årgang 74

3

TUNTREET

“Signer her! Navn og epostadresse! Vi har møte på torsdag, velkommen til oss!”

Magnus Øydvin Journalistf

Eg fekk lånt meg ei penn og signerte liksågodt inn ein ven av meg i same slengen. Det kjentest godt. Då trekuken fall i fjor var det mange som tykte det var ein noko umoden rampestrek. Sjølv tykte eg det var stor underhaldning å sjå kor mange kjensler som blei vekka av noko så banalt som ein gamal stubbe. Handlinga vart på mange måtar ei lekamleggjering av den evige kampen for eit likare samfunn, og difor eit vakkert stykke kunst.

Kosteleg!

Nokre vil kanskje lure på motivasjonen til å bli feminist, vi menn har jo ingenting å klage på. Men vi har jo faktisk det. Det var eigentleg noko så bedageleg som Nordisk filmfestival Ås som fekk meg til å byrje å tenkje meir inngåande på temaet.

Eg vart invitert med for å sjå filmen Unga Astrid, som baserer seg (om enn lett fiktivt) på ungdomsåra til Astrid Lindgren. Her ser vi korleis Astrid som glad og uskuldig ung jente vert utsett for livets strabasar, her i form av ein langt eldre mann og ein unge fødd utanfor ekteskap som må vekse opp i løyndom. Då ho endeleg gjer det slutt med fysaken, freistar han å redde forholdet med lovnader om nytt kjøken og ei fin stove. Då han ikkje maktar å tenkje utanfor dei same normene kvinnene måtte fylgje, fekk i mine 4

Utgåve 03 Årgang 74

auger filmen fram at også menn er uavhengig av samfunnsnormene underlagt patriarkatet. knytte til kjønnet du tilfeldigvis er vorten tildelt. Gutar er ikkje lyseblå, Marta Breen (forfattar og feminist) og jenter er ikkje rosa. Jenter kan seier i eit intervju med Dag og vere tøffe, men bør og få lov til å vere Tid at kvinna tradisjonelt har blitt feminine. Og det same gjeld menn. plassert i ulike biroller som kjønnet, Og soleis er eg no offisiell feminist. medan mannen er mennesket, det Eg tykkjer i grunn Ås Feministiske universelle. Kvinna representerer studentar gjer ein heiderleg innsats stadig det seksuelle, ho er berar i å formidle dette midt oppi eit av ære og skam, medan mannen temmeleg gammaldags foreiningsliv er nøytral. Vidare påpeikar ho at som i stor grad deler studentane inn kvinnesynet har vore forhandla om i kjønn, og er med på å oppretthalde i tusenvis av år, men at vi sjeldan tradisjonelle kjønnsroller. Misforstå diskuterer synet på mannen, trass i meg rett, det kan vere gøy, men at det nesten heile tida er han som kanskje i ferd med å bli noko har vore dominerande. Spørsmålet utdatert? har tradisjonelt sett vore retta mot kor stor fridom vi skal gje kvinna og i Etter at trekuken vart saga ned I kva grad ho skal bestemme over eige fjor var det stor ståhei i Ås. Kven liv, men snevre idear om kva det er gjorde det?! Sjølv vart eg av ymse å vere mannleg er jo eigentleg ei like grunnar mistenkt medskuldig, men fungerande tvangstrøye. Heldigvis kan hermed avkrefte påstandane. har #metoo heva nivået på samtalar Så tøff er eg ikkje, og eg anar heller om temaet (les: feminisme). No ikkje kven som er det. I staden treng vi ikkje starte kvar samtale komponerte eg i ro og mak ein slått med blanke ark lenger, vi skjønar åt den falne på fela mi (moglegvis meir om kva det handlar om. naken, som Nansen, liggjande på reinsskinnet eg erverva meg under “Kvinner skal ha akkurat like mykje jakta i haust), og dét lenge etter at spelerom som menn” - Marta Breen dei verste dønningane hadde lagt seg.

Dette er ikkje eit forsøk på vere forståsegpåar, men kanskje snarare eit forsøk på å tilgjengeleggjere. For mange er ordet feminisme i seg sjølv avskrekkande og uforståeleg, men eigentleg handlar det om fridom for alle kjønn. Fridom til å handle

TUNTREET

“Nå vet jeg hvordan Amundsen hadde det”

Trøndernes Fagforening ”dyrker trøndersk kultur, humør og mentalitet” gjennom karskrennj hvert år.

Konseptet er enkelt: drikk karsk, og løp på ski.

Caroline Lensjø-Alvin Journalist

Herman Bjørnson Hagen Fotograf

Kaffe, kak og pøls Hvert lag består av fire deltagere, hvor hver deltaker drikker to kopper karsk. I tillegg hadde TF i år disket opp med salg av kaffe, kak og pøls til alle og enhver. Så, med ski på beina og karsk i koppen gikk startskuddet.

å se folk bli fulle og tryne”, da dette var noe av det morsomste hun visste.

Andre var mer opptatt av forholdene og møtte opp i solidaritet for foreningen sin. ”Nå vet jeg hvordan Roald Amundsen hadde det. Nei, stryk det. Nå vet jeg hvordan Scott hadde det, han døde faktisk”, ble det Alternative løsninger sagt om værfoholdene.

Selv om reglene er klare på at man Men til tross for kalde forhold og skal ha ski på beina og at førstemann til tider litt laber stemning, var det i mål vinner, er det mange som godt oppmøte blant tilskuerne. legger reglene til side for å bidra med alternative innslag. Flertallet Karskrennj? av deltakerne hadde ordentlige Kan man egentlig kalle ski, mens andre stilte med mer arrangementet et karskrennj når alternative former. Dette var alt fra man ikke drikker ordentlig karsk? stompski til oppbevaringsbokser, og For det første må alle deltakerne noen som rett og slett tok beina fatt.

Før Hvem: Det var også stor variasjon i stil og Ulrik (Collegium Alf ) 0.01 utførelse. Noen foreninger la vekt Haris (Gents Academy) 0.00 på fort og best, mens andre gikk for Julie (Foreningen Hunkatten) 0.00 Gregers (Over Rævne) 0.00 den langsomme grasiøse varianten.

Tilskuernes meninger Tilskuerne hadde delte meninger om arrangementet. En av de var der ”for

Alexander (Hannkattforeningen) Maiken (S. Lærken) Nils (Gents Academy) Eirik (Gents Academy) Agnes (tilskuer)

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

ta med seg egen sprit, og selv om dette skal være hjemmebrent er det mange spenstige alternativer ute og går. Alt fra vodka, til Baileys, til vann brukes som substitutt for hjemmebrent. For det andre var det ingen som kontrollerte at det var riktige blandeforhold. Den var ikke én 50-øring i sikte. For det tredje var ikke kaffen så varm som den skal være. På en annen side kan man forstå at det er mer effektivt å sette kaffen ut til kjøling for at folk ikke skal brenne seg, at det er mer tidssparende å blande på øyemål, og at flere preferanser blir møtt om alle tar med en egen versjon av hjemmebrent.

Etter 0.01 0.03 0.01 0.04 0.03 (håpet på 1.5) 0.03 0.04 0.06 0.11 (tilskuer)

Noen deltagere og tilskuere tok del i en blåsetest for å måle alkoholnivået sitt før og etter løpet:

Utgåve 03 Årgang 74

5

TUNTREET

Hit for Hit Live i Festsalen Hvorvidt var det en hit?

Solveig Erga Journalist

Sandra Elena Orre Fotograf

De fleste kjente dem igjen fra humorshowet Kollektivet og/eller Hit for Hit-serien som nylig har blitt sendt på NRK. Fredag 22. februar var de i Festsalen for å gi studentene musikk og humor kombinert. Nøyaktig 22:22 trådte de på scenen og åpnet showet med noen ”bakpå beats”. De holdt kvelden gående med kjente karakterer fra serien deres på NRK. Vi fikk med oss alt fra svenske artister som lager musikk ut av en knirkete skinnjakke, til bil-band og musikk med så uforståelig sørlandsk tekst som mulig.

6

Utgåve 03 Årgang 74

TUNTREET

Olav Solda og Juliane Nødeland var fornøyde med Hit-for-Hit; de syntes showet leverte og fikk dem til å trekke godt på smilebåndene.

Det var høyt lydnivå på showet og jeg tror de fleste tilstede var svært takknemlige for gratis ørepropper fra Samfunnet. For publikum litt lenger bak i salen kunne man ikke helt høre hva som ble sagt og sunget på scenen. Lyden kunne nok vært bedre, men når Festsalen er såpass fullstappet så er det velkjent at man hører best lengst fremme. Oppe på galleriet var det ingenting å klage på, derimot. I høyden hadde publikum klar og fin lyd.

Blant de som backet Patrick P på scenen var Ole-Johan Næss Holm og Daniel Kalvik, der sistnevnte tok jobben seriøst og stilte opp med håndklede på hodet, slik som hører serien til. Guttene forteller at de synes det var gøy å stå på scenen for å støtte opp for artisten Patrick P, men at de ikke kjente på noe press i form av prestasjonen. Det kunne virke som en anstrengelse å backe Patrick P, men studentene forteller at det var en veldig avslappet jobb.

Hele showet ble avsluttet med vitser og sang fra deres tid i serien Kollektivet, som kom like etter gutta sin populære sang om det mannlige kjønnsorganet. Studentene Tuntreet møtte kunne ikke si noe negativt om showet, annet enn lyden, og det var klar opinion om at humorduoen var en hit på Ås. Hit for Hit levde opp til navnet sitt, med andre ord.

Hit-for-hit-gutta hadde svært god interaksjon med publikum. En av karakterene deres, Patrick P, ble backet av Ås-studenter på scenen, som vi senere fikk intervjuet. For de som var fans av guttene, eller hadde fått med seg showet deres på NRK, så leverte komikerne som forventet.

Det var nok ikke alt som ga like mye mening for tilskuerne som ikke hadde sett Hit for Hit-serien på forhånd, men med øl i glasset og godt humør så var humor-duoens opptreden i Festsalen til å le av likevel.

Ole-Johan og Daniel viser hvordan man backer. Dette var åpenbart noe som kom naturlig for gutta.

Utgåve 03 Årgang 74

7

TUNTREET

Hankatter over flammene på Grill en Hankatt

Hankattene vartet opp til spørrefest på tirsdagspåfyll. Med godt humør, noe godt i glasset og hankattene oppstilt på rekke var alt klart for en grillfest med mening.

Ole-Johan Næss Holm Journalist

Hvorfor dette arrangementet?

Tirsdag 19. februar var det duket for utspørring av Hankattforeningen i Halvors Hybel. Med en litt anspent stemning og fnisende hankatter på scenen kunne en fullsatt sal oppleve noe helt spesielt.

Showet startet med at de fikk spørsmål om hvorfor de har satt i gang dette arrangementet. Der fikk salen et klart svar; De følte at det var mange spørsmål og rykter som gikk 8

Utgåve 03 Årgang 74

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

rundt om dem, og at de nå kunne gi noen svar og et dypere innblikk i alt som foregår rundt dem.

vekk alvoret. De svarer på spørsmål som «Hvordan tror dere det går med Hankattforeningen de neste årene?», og «Tror dere SiÅs kommer til å Ekte guttastemning kaste dere ut av Hankattloftet om Gjennom hele spørreseansen dere ikke finner nye medlemmer?» er det en lattermild, smilende og med et lite «Det ordner seg nok», og litt smånervøs gjeng hankatter som en påfølgende vits. sitter på scenen. Det virker ikke helt som at de ser alvoret i situasjonen De svarer også på hvilken rolle hele tiden. Svarene de kommer med de har i studentlivet her på Ås, og sa på noen av spørsmålene virker noen at de sørget for fest og moro, og et ganger som om de prøver å tulle tilbud for alle som trengte nach. Og

TUNTREET det er det vel heller ingen tvil om at blir tatt godt i mot fra publikum.

“Hvorfor ville dere bli hankatter?” var også et av spørsmålene som kom opp. Her satt svarene løst, og de som satt på scenen virket like interessert i å høre svarene til hverandre som oss som satt i salen. Men det svaret som oppsummerte hva alle sa var «guttastemning». Og guttastemning virket det også som det var. Ekte guttastemning var det også da vi fikk fremført en del av diktet “Terje Vigen” i forbindelse med spørsmål om deres guilty pleasures. Andre innrømmelser var Cascada, The Vampire Diaries og Britney Spears.

Noen valgte til og med å ikke svare.

Kvinnesyn og konflikter De mener selv at mye av kritikken de får er ufortjent. Det ble stilt mange spørsmål om deres syn på kvinner, og hvorfor de kaller kvinner for “objekter”. Ordet “objekt” beskriver ikke deres syn på ALLE kvinner.

De mener at ordet “objekt” brukes som et anonymiseringsverktøy, slik at ikke alle skal vite hvem som har tilbragt en natt i et av deres soverom.

Altså: et “objekt” er en dame som har en «one night stand» med en av medlemmene.

på nachpiel, og hvis folk har lyst å feste litt lengre, så har vi tilbudet stående».

De føler at de har blitt utsatt for en svertekampanje tidligere med en underskriftskampanje mot seg. Til dette tilføyer de at de skulle ønske at de bak denne underskriftskampanjen hadde hatt lyst til å ta opp problemene sine med dem, og kanskje de kunne kommet seg forbi denne konflikten.

Misforståtte godgutter Etter at kvelden er over, og med alle spørsmålene som har blitt besvart sitter man igjen med mange nye tanker. De virker som en gjeng gladgutter, som rett og slett har fått et rykte som ikke stemmer for dem.

De virker ikke å bry seg veldig om det, men om muligheten kommer så er de nok mer enn villige til å slå av en prat med folk som er uenige med dem.

Topp 5 spørsmål og svar: Hva hadde dere tenkt om døtrene deres skulle dratt på nach på hankattloftet?

- Jeg skal ikke ha døtre.

Hvorfor har du (Hazarden) på deg parykk?

- Jeg har fått beskjed av Administrerende Direktør Skal dere gå i tog på kvinnedagen?

- Nei, det har vi ikke tid til Hvorfor tisser dere fra terrassen?

- Vi har flere tisser enn doer Hva er det skumleste spørsmålet du kan bli stilt?

- “Har du oppholdstillatelse?” (hvert svar kommer fra forskjellige personer)

La oss håpe at dette har satt hankattene, Ås´ eldste studentforening, i et litt bedre lys.

Konfliktene mellom hankattene og foreninger som Feminin & Fornem og Gents, mener de selv at bunner ut i fordommer. Det kvinnesynet deres som de andre foreningene misliker eksisterer ikke slik som andre tror. En av fordommene de er mest kritiske til er at fadderbarn blir oppfordret til å ikke dra til hankattloftet i løpet av fadderuka, noe de selv føler er ufortjent. «Det er jo ikke mange andre plasser man kan dra Utgåve 03 Årgang 74

9

TUNTREET

Goodbye my lovers <3 Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Studentsamfunnets generalforsamling, også kjend som GF, er der dei store avgjerda tas. Nye forskriftar skal bli lagt fram og diskutert og verv skal settast. Alle medlemmmar av Studentsamfunnet i Ås har stemmerett både når det gjeld forskriftane og verva som skal settast. På GF 25. mars kl. 17.00 i Aud. Max. er det heile 18 verv som skal fyllast. Me har spurt dei som går av om deira høgdepunkt.

Lærdom frå vervet:

UKEstyret

10

Utgåve 03 Årgang 74

Ingrid Espnes, UKEsjef Å få lov til å skape Norges lengste kulturfestival sammen med en fantastisk gjeng. I tillegg alt jeg har lært om meg selv, om samarbeid og om Studentsamfunnet.

Oscar Mork, Revy Alle timene man har fått tilbringe på Samfunnet, med masse bra mennesker.

Hanne Tveter Åmdal, Markedsføring Høydepunktet med vervet var gruppeklemmen med UKEstyret etter miniUKErevyen.

Den gjenspeiler den første fantastiske følelsen av at vi hadde fått til UKA sammen.

Maylinn Dramstad, Administrasjon Å titte inn i et fullstappet Aud.Max., og skue utover alle menneskene som storkoste seg på konsert. Og å drikke den første drinken i spritsløyfa, det var også ganske stort.

Agnes Aakre Hansen, Servering En unik mulighet til å påvirke hvordan en ønsker at UKA skal bli! Å reise på besøk til de største ukene i Norge for å bli inspirert og lære. Komitesjefer i serveringsblokka som ble venner for livet!

Tale Desserud Noer, Arrangement Åpenbart å få være med på å lage en fantastisk festival, men også å bli kjent med alle de flotte menneskene som lever og ånder for frivilligheten og dugnadsånden her på Ås.

Lars Erik Bredesen, Salg Høydepunktet har vært å bli kjent med så mange nye bra folk, og alt samarbeidet vi har gjort sammen.

Celine Da, Økonomi Alle de fantastisk flinke menneskene jeg har møtt. De er til stor inspirasjon, og har motivert meg gjennom hele vervet.

TUNTREET Næringslivsutvalget

Samfunnsstyret Maria Larsen Wigestrand, Arrangementansvarlig Mitt største høydepunkt har vært å se hvor mye en kan få til gjennom god kommunikasjon og godt styrearbeid. Jeg må nok også si Næringslivsdagen, som gikk på skinner grunnet nettopp dette.

Ane Magnussen, Leder Høydepunktet med vervet som leder har vært å bli kjent og jobbe med utrolig flinke folk! Det å få lov til å bidra til Studentsamfunnet har vært fantastisk.

Nora Bakke, Sponsoransvarlig Å få ta del i å opprette et sponsorteam for samtlige organer under Studentsamfunnet i Ås .

Forhåpentligvis vil dette være noe huset kan bære frukter av i mange år fremover.

Lars Martin Hval, Markedsføringssjef Høydepunktet må være å bli kjent med alle trivelige folk, og samarbeide med disse. Det er en voldsom dugnadsånd blant folk på Studentsamfunnet, som bidrar til et suverent miljø på Ås.

Lisa Hoff Strøm, Karrieredagsansvarlig Å gjennomføre en vellykket Karrieredag sammen med det flinke styret jeg sitter i!

Og det å ha blitt kjent med alle de fine menneskene som hver dag legger i arbeid for Studentsamfunnet.

Inger Marie Rostad, Økonomisjef* Høydepunktet med vervet mitt er alle de flinke folka jeg har fått muligheten til å samarbeide med så langt.

Vervet er både givende sosialt og erfaringsmessig, da man utfordres som person på mange måter.

*Økonomi-vervet har overlapp. Inger Marie går ikkje av no, men vervet settast av den som skal ta over etter Inger Marie.

Torbjørn Haugland Wistrøm, Valgnemda Gleden i ansiktet til en person som vinner, når du har fulgt vedkommende fra de begynte å tenke på å stille på GF.

Jardar Lindaas Bringedal, Redaktør i Tuntreet Utgivelse av kvar utgåve. Å få hoppa inn i noko ukjend, med påfølgande overraskingar og lærdommar.

Peter Hovda, Valgnemda De hyggelige stundene med medsammensvorende nemndere. Ingenting kan måle seg med den fellesfølelsen man får i valgnemnda.

Iselin Been Simensen, Studentrepresentant i Kjernestyret At jeg har fått lov til å være med å utvikle Studentsamfunnet i Ås som organisasjon, og faktisk se nytten av store investeringer som gjøres på huset.

Fotografer: UKEstyret: Bendik Øverhus Hassel. NU, Samfunnsstyret og Tuntreredaktør:Ruben Rygh. Valgnemnda: Tord Andersen Utgåve 03 Årgang 74

11

TUNTREET

GF-tempen på RealTek Jardar Lindaas Bringedal Journalist

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Bryr du deg om Studentsamfunnet i Ås?

Skal du på GF? Har du vært på GF før?

Kva er ditt GF høgdepunkt?

Kva kunne gjort GF endå meir morosamt?

Viss du måtte stilt til eit GF-verv, kva skulle det ha vært?

Malene Gjengedal 1. Ja 2. Ja 3. Ja 4. Nei, har ingen 5. Betre gratis mat + kake 6. Markedsføring for Samfunnsstyret

Jora Singh Randhawa 1. Ja 2. Nei, kanskje 3. Ja 4. Suppa 5. Betre suppe 6. Kva som helst innafor NU

12

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Utgåve 03 Årgang 74

Oda Braar Wæge Illustratør

Sindre Tallaksrud 1. Ja 2. Nei, er borte 3. Ja 4. Da det ble ekstraordinært GF 5. Underhaldningsinnslag 6. Nestleiar for Samfunnsstyret

Hedda Mejlænder-Larsen 1. Ja 2. Ja, det er planen 3. Nei, hadde ikkje tid i haust, også går eg fyrste året no 4. Høyrde om den ekstraordinære GFen i haust 5. Vanskeleg når eg ikkje har vore der 6. Økonomisjef for UKA i Ås

Stine Lossius // Nina Zeh 1. Ja // Ja veldeg 2. Nei, kanskje // Nei, kanskje 3. Nei // Nei 4. Ingen av oss har vært på GF før 5. Ingen av oss har vært på GF før 6. Serveringssjef for UKA i Ås // Arrangement for UKA i Ås

Salmaan Ahmed // Jens Kristian Holmboe 1. Ja // Ja 2. Ja // Ja 3. Nei // Nei 4. Høyrde om ekstraordinær GF 5. Ingen av oss har vært på GF før 6. Markedsføring for UKA i Ås // Konsertsjef for Samfunnsstyret

TUNTREET

Peiskos bekjemper ensomhet?

Caroline Lensjø-Alvin Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Handler om inkludering SHoT-undersøkelsen fra 2018 viser at studenter på NMBU føler seg ensomme, og Samfunnet har ønsket å gjøre noe med dette. De arrangerer peiskos som et mer lavterskel tilbud hvor man kan jobbe med skole, spille brettspill, eller drive med andre aktiviteter sammen med andre.

Peiskosen foregår også samtidig som andre aktiviteter på samfunnet, og det kan bli et sted folk kommer når de trenger en pause. Rosehagen blir til et møtested, men så langt har nesten ingen møtt opp.

Oppmøte Adrianna Jebrzycka var den eneste som møtte opp da Tuntreet besøkte peisen i Rosehagen en tirsdag. Hun fortalte at det var et fint alternativ mot å sitte hjemme ettersom hun kjente folk som jobbet på huset og man kunne slå av en prat. Hun mener derimot at det har blitt for dårlig reklamert for.

I utgangspunktet hadde hun tenkt å bli med på et arrangement som foregikk senere på kvelden, nemlig ”Grill en Hankatt”, og det var en fint sted å være mens man ventet. For Adrianna hadde det nok vært mer aktuelt å benytte seg av

Samfunnet har arrangert peiskos i Rosehagen nesten hver tirsdag etter nyttår som et tiltak for å gjøre studentene mindre ensomme. Det har kommet som et svar på resultatene av SHoT-undersøkelsen, og samfunnet ønsker at flere vil benytte seg av tilbudet. derimot litt vanskelig å lage koselig vinterstemning når det er midt i middagstid og fortsatt lyst ute. For at de selv skulle dratt på peiskos ville de helst vært en gjeng som kunne dra dit, eller at det var kombinert med Arrangementkomiteen Totalt var det tre som møtte opp andre aktiviteter som tirsdagspåfyll. på peiskos, to av de var på jobb for arrangementskomiteen. Mens de Billetter tente opp i peisen fortale de meg Det er ikke biletter på arrangementer at ingen andre hadde møtt opp som peiskos ettersom det blir brukt tidligere, og at det nok var veldig minimalt med ressurser. ”Vi vil avhengig av været og tidspunktet. fokusere på å lage et lavterskel Allikevel er det et godt tilbud for tilbud for studenter som trenger peisdepriverte studenter som trenger det,” fortalte arrangementssjef Ulrik litt ekstra kos om vinteren. Det er Melhuus. Han oppfordrer folk til å benytte seg av tilbudet, eller komme med forslag om hvordan det kan endres eller forbedres. ”Vi vil jo selvfølgelig lage et tilbud folk vil benytte seg av, og da trenger vi å høre tilbake fra studentene for å kunne lage det beste tilbudet”. tilbudet om hennes egne venner var der, men at det også passet fint at det var rolig ettersom hun jobbet med skolearbeid.

no

Hvis du har ideer til forbedring av arrangementer på Samfunnet kan du sende mail til: arrangement@samfunnetiaas.

Utgåve 03 Årgang 74

13

TUNTREET

Lupinen Lars forlater redet

Tanita Skyttermoen Guldbrandsen Journalist

Samfunnets driftsleder, Lars Raaen, hadde sin siste arbeidsdag 28. februar. Vi møtte ham for å snakke om tida hans på Agrarmetropolen, hva fremtida bringer og hans store kjærlighet – Samfunnet.

«Det blir litt rart å skulle låse døra siste dagen, jeg skal innrømme det,» sier Åsveteranen, og fikler med det frodige nøkkelknippet. Siden februar 2017 har han jobbet utrettelig for å bedre studentenes hverdag på Samfunnet, men nå har tida kommet for å få luft under vingene og berike resten av landet med hans kunnskaper, gode 14

Utgåve 03 Årgang 74

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

humør og arbeidsvilje. De heldige utvalgte i første omgang er Tun Media, der han inntar en redaktør-rolle i magasinet Traktor. «Jeg har jo ikke journalist-utdanning, så jeg kan ikke kalle meg redaktør, men med bakgrunn fra Tuntreet er det utrolig hva man kan karre til seg uten så mye formelt på plass!» humrer han. Både journalist og fotograf noterer seg raskt dette bak øret til fremtidige jobbsøknader.

Upåklagelige ressurser Samtidig som Lars gleder seg til å begynne på et nytt kapittel, legger han ikke skjul på at han har trivdes som driftsleder for Samfunnet, og han påstår at det ikke går an å ha en bedre arbeidsdag enn han har hatt.

«Det å jobbe med unge og intelligente folk er det jeg har satt absolutt mest pris på med denne jobben, uten sidestykke!».

Han er særlig imponert over de to siste lederne av henholdsvis Samfunnet og UKA: Ane Magnussen og Ingrid Espnes. «De er noen rivjern av det sjeldne, og to jeg virkelig har notert meg i magen som det er verdt å ansette.» Han råder arvtageren sin til å spille på lag med studentene, og huske på at det er stor forskjell på hva folk har med seg i bagasjen hjemmefra når de flytter til Ås. «Det viktigste er å la studentene føle at de har noe å si, og håndtere de innspillene konstruktivt, for de er nyttige – selv om de tidvis kan kreve litt bearbeiding.»

TUNTREET Når stadig nye høyder Raaen påstår selv at han hadde verdens beste studietid her på Ås, og mener den best kan oppsummeres med Vidar Sandbecks låt «Menuett i mai» - da studiedagene tross alt er livets vakreste vår. «Det er den beste tida i hele tilværelsen! Heldigvis er jeg ugift, ellers måtte jeg nok sagt at den dagen en gifta seg er den beste», ler han hjertelig og tar en slurk av kaffekoppen. Men samtidig fikk han heftig motbevist at toppen var nådd da UKA arrangerte Ole Ivars-konsert.

«Og så kom Sputnik etterpå!», utbryter han gledesstrålende. Mange husker kanskje en overlykkelig Lars introdusere dansebandheltene sine på Aud. Max. - scenen under miniUKA, og stjernene i øynene hans under UKAs «udiskutable headliner-konsert» med Sputnik skinte så sterkt, at de konkurrerte med Hankattloftets funklende julelys på Pentagon i flere måneder etterpå.

Lars + Samfunnet = Sant

Lars Raaens tid som Samfunnets primus motor er snart omme, og det viser seg at han har et overraskende favorittrom på huset, nemlig Formannens rom. «Her falt det mange store beslutninger i driftog vedlikeholdsutvalget.» Han er veldig fornøyd med arbeidet utvalget har fått gjort siden det ble opprettet, og de langsiktige planene som nå har blitt lagt for Samfunnet.

Et annet favorittsted er kostymeloftet, der komitéen som skrev Samfunnets jubileumsbok for et par år siden møttes.

Med litt rå skogbrukerkraft kan man trekke to av garderobene fra hverandre, og se Samfunnets tidslinje som Lars var med på å lage da han var en blåøyd og fersk student.

At dugnadsånden som bygget hans andre hjem fremdeles lever i beste velgående, har han fått oppleve gang på gang, og selv om han nå sprer sine skinnvestkledde vinger og forlater redet, blir han nok ingen fremmed på Samfunnet med det første. «Jeg er som lupinen langs E6’en; helt håpløs å bli kvitt!».

«Jeg er en av de eneste som fremdeles mosjonerer i den gamle gymsalen,» sier Raaen mens han tøyer demonstrativt i kontorfløya.

Ingen har vel sett mer ut som en menneskelig versjon av emojien med hjerteøyne enn Lars Raaen, da Sputnik fylte Halvors under UKA.

«Det er mye som skjer her i løpet av et år som man ikke får med seg hvis man bare sitter dritings i Bodegaen.» Lars snakker av erfaring. Han har regnet ut at han har vært i Bodegaen rundt 594 ganger i løpet av sin tid på Ås – langt oftere enn hjemme hos mor.

Utgåve 03 Årgang 74 15

TUNTREET Lars Raaen har også satt sitt preg på Tuntreet. Høsten 2015 og våren 2016 var Lars redaktør i avisa og gjorde en formidabel figur. Både for det sosiale i redaksjonen og for selve innholdet i bladet. Lars var en ivrig skribent og hadde det ikke vært for tidsbegrensninger skulle han nok gjerne skrevet samtlige tekster selv, men da det ikke lot seg gjøre la han opp til redaksjonsmøter med lav bunnhøyde for kreative idéer for å gi journalistene best mulig utgangspunkt. Det er kanskje derfor ikke så rart at nettopp Lars var i førerstolen da første eksemplar av Tun og Tre skulle trykkes.

Lars har også vært en solid kilde til Tuntreets-journalistarbeid etter at han gav seg. Skal en skrive en sak som har med Studentsamfunnets historie å gjøre, så vet enten Lars hva som har skjedd, eller hvem som vet det. Han har med andre ord et stort og solid nettverk i studentmiljøet ved NMBU, som vi høyst sannsynlig vil fortsette å benytte oss av, selv om Lars ikke lenger sitter på nabokontoret. Takk for ditt bidrag til 150-års boka for Studentsamfunnet i Ås, for alle de gode minnene han har gitt redaksjonen, og for alt arbeidet han iherdig har lagt ned i avisa. Hilsen fra Tuntreet, ved redaktørene: Kristian, Emilie, Jardar og Julie.

T - Tullete A - Arbeidsom K - Krokete K - Klok

L – Leder A – Artig R – Rar S – Solid

R – Rotete A – Antikk A – Artikulert E – Egen N - Nevenyttig

Det å ha en person som Lars på huset har vært helt fantastisk. Nå er han ferdig, og det er et stort tap både for oss og andre brukere av huset. Det er vanskelig å sette ord på hvor mye han har betydd for Studentsamfunnet, men det som er helt sikkert er at han har han gjort ekstremt mye mer enn det man kan forvente. Lars har ikke kun sørget for at drift av bygningen har gått som den skal, han har også vært en utrolig ressurs spesielt for alle de frivillige som er innom huset. Med kunnskapen og engasjementet han har for studentvelferd og -kulturen har han bidratt utrolig mye, mer enn de aller fleste vet.

Det vi i Samfunnsstyret har satt størst pris på i tiden Lars har vært driftsleder er det mennesket han har vært, og fortsatt er. Han er en ydmyk mann som vet å sette pris på menneskene rundt seg, samtidig som han ikke er redd for å si ifra når det er noe som bør endres. Det er en sann glede å ha fått lov til å jobbe med en så dyktig fyr som Lars.

Dette er ikke et farvel, da vi tror og håper at Lars ikke kommer til å forsvinne helt fra Samfunnet. Tusen takk for alle gode samtaler, råd, støtte, morsomheter og ikke minst engasjementet og kjærligheten du har for Samfunnet som har smittet over på så mange andre. Vi savner deg veldig i kontorfløyen.

Hilsen Samfunnsstyret våren 2019, Ane, Johan, Anne Marte, Lars Martin, Marit Serianna, Ulrik og Inger Marie 16

Utgåve 03 Årgang 74

TUNTREET

Frida med hjertet i hånden

får Festsalen en lun og stemningsfull atmosfære, og Fridas uformelle prating med publikum mellom sangene gjør det til en overraskende intim konsert.

Hun er en erfaren artist – det nærmer seg 10-årsjubileum for den første plata hennes – og det vises i tryggheten hun utstråler på scenen. De selvskrevne tekstene fremføres med en smittende innlevelse, og Ove Nesheims rike lydbilde transporterer oss inn i hennes lyriske verden. Frida får publikum til å le med kommentarer som: «Jeg er alltid litt bekymra for at det sitter en prest i salen» og «Det er litt nordkoreansk feel her. Dere kan gå i baren, altså». Hun forteller villig om båtturer med svigerfamilien, hvor skummelt det er å opptre for ungdomsskoleelever, hennes idol Gustav Lorentzen fra Knudsen & Ludvigsen, og det å være skeiv. Det er personlig, morsomt og forfriskende ekte.

Mental alder = 80 år Konserten er fylt med både de mest kjente sangene, som «Søtten år», «De dagene jeg mister ting» og «Gutt», samt skjulte perler fra hennes hittil fem album. Vi får også høre en singel som skal slippes «så snart vinteren plutselig kommer tilbake og alt håp ser ut til å være ute» - ifølge Frida selv.

Fansen kan i tillegg glede seg til et helt nytt album til høsten, som er fylt med hennes tolkninger av andres sanger. «Jeg prøver å endre skriveprosessen min litt fra plate til plate», sier hun, og forteller at hun ofte ender opp med en «streng diett» basert på dårlig mat og dårlig kaffe når hun lager ny musikk.

Tanita Guldbrandsen Journalist Ruben Rygh Fotokomitèen

Onsdag 20. februar disket prisvinnende Frida Ånnevik og co opp med en lun intimkonsert i Festsalen, fylt med vakre tekster, god stemning og masse latter mellom sangene.

«Tusen takk for at dere har fått en skikkelig konsert til Samfunnet!» hører jeg noen si på vei til Frida Ånnevik-konserten, onsdag 20. februar. Hvorvidt denne konserten er mer «skikkelig» enn andre er vel opp til øret som hører. Derimot hersker det ingen tvil om at booking-komitéen har tatt en sjanse ved å booke en visekonsert på en festkveld. En

sjanse som lønte seg!

Jeg regnet med konserten ville være i Halvors, og ble litt bekymret da jeg hørte den skulle være i Festsalen. Kan man virkelig fylle Festsalen med en visekonsert?

Bekymringene forsvinner raskt da jeg ser at det kun er noen få ledige stoler igjen, 20 minutter før konsertstart. Det har også blitt satt ut noen bord, noe som gir en avslappet lounge-stemning i det store rommet. Det andre jeg legger merke til, er at publikumet ikke bare er begrenset til studenter, for her er det også barn og voksne i alle aldre. Et så aldersmangfoldig publikum er sjelden vare på Samfunnet!

Forfriskende ekte Spellemannsvinneren Frida Ånnevik og hennes to gode medhjelpere, pianist Andreas Stensland Løwe og gitarist Haldor Røyne, sniker seg inn på scenen og konserten er i gang. Takket være gode lysløsninger

Frida spøker med at hun har en mental alder på rundt 80, og understreker dette da hun avslutter konserten ved å si: «God natt da dere, nå er det seng!» klokken 22:30. På spørsmål om hvordan det var å spille for Åspublikumet, svarer Frida: «Jeg var redd jeg skulle føle meg gammel, men det gikk jo helt fint!»

Forandring fryder Publikum ser ut til å storkose seg, og det hele kulminerer med stående applaus halvannen time senere. Det var veldig deilig å kunne gå på en konsert på Samfunnet der musikken står i fokus, og der tinnitusen uteblir, selv om man sitter på første rad og uten ørepropper. Forandring fryder, og det så ut til at Agrarmetropolens innbyggere omfavnet denne finurlige variasjonen i programmet!

Utgåve 03 Årgang 74

17

TUNTREET

Energiseminaret – mer enn solc

Våren på Ås fikk en real kickstart allerede i mars med etterlengtede varmegrader og sol, men aller viktigst - Energiseminaret. Mens sola skinte ute, satt energiinteresserte studenter og bedriftsrepresentanter inne i Aud.Max. den 1. og 2. mars, for å tilegne seg ny kunnskap, bli inspirert og knytte kontakter. sammenhengen. Man lærte om ny teknologi, alt fra førerløse elbiler til hydrogendrivstoff.

Energiseminaret inneholdt mange «Fossilfri velstand» inspirerende foredrag som hadde Temaet i år var «Fossilfri ulike løsninger på hvordan man velstand» og seminaret hadde et kan redde verden fra klimakrisen. bredt utvalg av foredragsholdere som representerte alt fra Ikke bare for studenter innen ingeniørselskap til hotellbransjen. fornybar energi De presenterte ulike løsninger på Blant seminardeltakerne som ble hvordan vi kan opprettholde høy inspirert var NMBU-student Even velstand med minst mulig negative Stokke. Selv studerer han ikke klima- og miljøpåvirkninger. fornybar energi, men fortalte at Det ble også diskutert hvordan vi seminaret hadde et såpass bredt som enkeltpersoner kan gjøre en spekter at studenter fra de fleste innsats i hverdagen, og redusere studieretninger på NMBU kunne vårt klimaavtrykk knyttet opp ha utbytte av det. «Foredragene til den større internasjonale Solveig Erga Journalist og fotograf

18

Utgåve 03 Årgang 74

var svært dagsaktuelle og fremtidsretta, og traff de aller fleste studieretninger, til og med studier som økonomi, landbruk og ernæring» forteller Stokke entusiastisk. Selv studerer han lektor, og mente at kunnskapen han fikk på seminaret er uvurderlig i jobben som lektor. «Jeg har muligheten til å gjøre en stor forskjell i verden med tanke på miljøog klimautfordringer, bare ved å inspirere elevene i klasserommet», avslutter studenten med et smil.

Foredragsholdere fugleformering

avbrutt

av

lceller og vindkraft

Energikomitéen hadde taktisk plassert ut flere bord som deltakerne satt rundt, så det var rom for diskusjon i pausene. Seminaret hadde akkurat passe lengder på foredragene, og inneholdt et godt antall pauser med god mat og kaffepåfyll slik at man opprettholdt koffein- og blodsukkernivået. Det skal også sies at deltakerne godt kunne merke at våren var i gang.

Det kom nemlig til tider så høye parringslyder fra fugler i taket at foredragsholderne ble overdøvd.

Lydene fra formeringen pågikk heldigvis kun i korte intervaller. I tillegg til spennende foredrag og fuglekvitring inneholdt seminaret sosiale aktiviteter som rebus, sofasamtale og gallamiddag fredag kveld med fest på Samfunnet etterpå.

Fornøyd med gjennomføringen Lederen av Energiseminaret 2019, Sigrid Jystad, meddeler til Tuntreet at hun er fornøyd med gjennomføringen av årets seminar. «Det har vært en god del planlegging, og det har inntruffet endringer underveis, som vi har taklet bra», forteller Jystad. «I år består komiteen av et bredere spekter av studenter, noe som er nytt. Studenter fra også de mer samfunnsfaglige retningene er med på gjennomføringen av årets seminar», fortsetter hun.

Internasjonalt fokus Programmet på fredag var mest rettet mot hvilke metoder og nye teknologiske løsninger som kan brukes for å gjøre samfunnet vårt mer klimavennlig. Det var også en del fokus på hva vi som

enkeltmennesker kan gjøre. Her hadde seminaret hyret inn tidligere statsråd, Kristin Halvorsen, med foredraget om hva som var det gode klimavennlige livet.

Lørdagen derimot, hadde et mer internasjonalt fokus, og tok opp hvordan man kan bidra til en utvikling for å skape flere lavutslippssamfunn. Under denne delen av seminaret var det mye fokus på Afrika sør for Sahara.

Plantebasert kosthold for å redde klimaet?

Foredragsholderen fra Deloitte kom lørdag med et klart budskap – å endre egne matvaner for å redde klimaet. Her ble alt fra gjødselfordeling, matsvinn og soyaproduksjon i utlandet til plantebasert kosthold diskutert.

Den beryktede EAT-rapporten ble nevnt som en viktig faktor i å begrense de negative miljøog klimapåvirkningene. Målet i fremtiden er å halvere matsvinnet og spise mer plantebasert. Hvor mange av deltakerne som skiftet over til plantekosthold etterpå, er derimot usikkert. Men det ble nok en tankevekker for de fleste som var tilstede.

Vellykket seminar Jeg hadde trodd at Energiseminaret ville dreie seg om solceller , vindkraft og elbiler. Men det tok faktisk for seg betydelig flere temaer enn det, og jeg ble positivt overrasket over dette. Foredragsholderne var engasjerende og fikk deltakerne til å sende inn spørsmål, nesten flere enn de hadde tid til å svare på, som ordstyrer formidlet med god evne. Alt i alt et spennende og godt gjennomført Energiseminar.

Utgåve 03 Årgang 74

19

TUNTREET

I disse GF-tider I høst begynte det å koste inngangspenger for ikkemedlemmer av samfunnet å dra på arrangementer som tidligere har vært gratis for alle. Dette gjaldt blant annet intimkonsertene, noe som fikk medlemmer av noen av korene til å reagere. Dette ble hørt av samfunnsstyret, og betaling for ikke-medlemmer på intimkonserter forsvant.

Spørsmålet nå er hvordan man havnet der i første omgang, og hvordan blir det i tiden fremover?

Hvorfor ble prisene justert?

Under GF høsten 2017 ble arbeidsplanen for 2018 lagt frem. Der var et av punktene som ble vedtatt at: «I løpet av 2018 vil samfunnsstyret se på måter å skape tydeligere fordeler for medlemmer sammenlignet med ikke-medlemmer på arrangement utenfor fest.»

Daværende samfunnsstyre måtte følge dette, og resultatet ble at arrangement i regi samfunnet, som tidligere var gratis for alle, skulle koste penger for ikke-medlemmer.

«Det er veldig lite man kan gjøre for at det skal bli mer lukrativt å være medlem, utenom å gjøre det mindre attraktivt å være ikke-medlem», sier Ane Magnussen, nåværende leder for samfunnet. «Man ønsker jo at flest mulig skal være medlem av samfunnet, og ønsker å bidra» fortsetter hun.

Det ble i midlertidig ikke opplyst om at ikke-medlemmer måtte betale da korene ble spurt om de ville ha noe på semesterprogrammet. Etter et tips tok samfunnsstyret initiativ til å arrangere et møte med lederne i alle foreningene, der saken ble forklart og spørsmål besvart. Det ble også lagt frem forslag til retningslinjer

«Det er veldig lite man kan gjøre for at det skal bli mer lukrativt å være medlem, uten om å gjøre det mindre attraktivt å være ikke-medlem.»

- Ane Magnussen, leder av Samfunnet 20

Guro Stjørdal Journalist

Kimberly van der Meer Fotograf

til hva som kan stå på semesterprogrammet.

NGA, representert av Magnus Rød Hatletveit, kan se logikken i disse retningslinjene, men mener det vil bli umulig for dem å stå på semesterprogrammet hvis ikke-medlemmer må betale.

«Vårt publikum er i stor grad familie, tidligere NGA-ere og venner av personer i koret uten annen tilknytning til NMBU. Disse har ingen grunn til å være medlemmer av samfunnet», sier Magnus.

«Det at vi står på semesterprogrammet trekker vel mest aktive studenter, og ikke så mange ikke-medlemmer tror jeg», sier Erik Sand fra Rævne. De som er ikkemedlemmer, men som de ønsker på sine konserter er i hovedsak potensielle oppdragsgivere, og gamle kormedlemmer.

«Det blir litt sånn eksklusivt av at konserter koster penger» sier Erik. Selv om det blir litt dumt at gamle kormedlemmer må betale for å komme å høre, mener han at intimkonsertene er en grei takk for at de får låne rom i løpet av året.

NGA mener derimot at store foreninger som også bidrar på flere måter burde få noen ekstra goder. «Vi føler at vi bidrar som forening på andre måter som for eksempel gjennom oppmøte og forsang

Langtidsstrategi for studentsamfunnet. Ble vedtatt våren 2016 og satte overordnende mål som jobbes mot å oppnå innen 2025.

Arbeidsprogram. Mål fra langtidsstrategien brytes ned på høst GF og presenteres som mål for det følgende året.

Oversikt over langtidsstrategi og vedtekter fra tidligere GF finnes på samfunnets hjemmeside. på stentorbodegaer og revyer. […]

Intimkonsertene ønsker vi derimot at skal appellere til mer en bare studentlivet på Ås».

Ane mener at kommer man for å høre på en konsert, på et hus som primært er for medlemmer, er det fair å betale 30kr.

«Intimkonserter var den eneste tingen som står på semesterprogrammet som samfunnet egentlig ikke er med på å arrangere».

Dermed ble det valgt å sette pris for ikkemedlemmer, for å gi en medlemsfordel og sette det i sammenheng med samfunnet.

Hva skal stå på semesterprogrammet?

I løpet av året skal det stå mye på semesterprogrammet. Målet er noe hver

TUNTREET dag. Dette kommer også fra GF høsten 2017 der det ble vedtatt at: «I løpet av 2018 skal det tilstrebes at samfunnet har et aktivitetstilbud hver eneste dag i skolesemesteret. […]».

Forslag til retningslinjer for å være med på semesterprogrammet: For å være med i semesterprogrammet må et av følgende vilkår være oppfylt: 1. Studentsamfunnet er med å arrangerer (har kostnader eller frivillige knyttet til det) 2. Det er en fordel for medlemmer / kostnad for ikke-medlem å delta på arrangementet.

Ane forteller at de da i stor grad henvendte seg til lag og foreninger for å kunne fylle programmet. Det er i midlertidig ikke et problem at de sier nei. «Veldig mange har lyst til å stå på semesterprogrammet, for det er en veldig bra markedsføringsplakat».

Men det kan også bli for mye av det gode.

«Vi har fått tilbakemeldinger på at det er for mye som kommer fra samfunnet, og da drukner ting» forteller hun. Derfor har det blitt klart at det må retningslinjer til.

Dette resulterte i forslagene som er nevnt tidligere.

«Vi forstår samfunnets frykt for at større arrangementer som konserter og revyer skal drukne i havet av mindre arrangementer», sier NGA. «Det er derfor fint at samfunnet fortsatt har sagt seg villig til å kunne promotere andre typer arrangementer ved forespørsel».

Samfunnet ønsker å ha arrangementer som intimkonserter på samfunnet, da de mener det er et veldig fint tilbud, men er usikre på om de egentlig passer inn programmet.

«Skal ting som samfunnet ikke har noe

med å gjøre, stå på semesterprogrammet, som sier samfunnet i Ås gjør dette?» sier Ane, men understreker at ting så klart kan bli arrangert på huset. Samfunnet kan dele arrangementet og promotere det på facebook og lignende, selv om det ikke står på programmet.

Kommunikasjonen ut til foreninger og medlemmer Ane innrømmer at kommunikasjonen ut ikke har vært så bra som den kunne vært, men at de ønsker å forbedre det. «Vi ønsker å starte opp igjen med spalte i Tuntreet, og en form for nyhetsbrev», sier hun. Det som kan bli vanskelig er å finne rett forum, og unngå å spamme ned folk. Erik Sand fra Rævne foreslår å ta i bruk TV-skjermer, slik som den som henger i bodegaen, i større grad.

Ellers virker det som både samfunnsstyret og korene er positive til å fortsette med møter dem imellom, der det blir opplyst om saker og det åpnes for diskusjon. «Så lenge det er saker å diskutere, høres det bra ut. En gang i semesteret er kanskje passelig ofte», sier Erik. Ane mener også at dette vil bli et godt tillegg til rombookingsmøtene de allerede har. Erik foreslår også at samfunnsstyret kan bli bedre kjent med foreningssjefene på en mer uformell måte. «To av kormedlemmene våre sitter i samfunnsstyret, og det har senka terskelen min veldig for å spørre om hva som skjer».

NGA opplevde også møtet som veldig positivt, og at samfunnsstyret lyttet til det de hadde å si. De sier at «Det er et bra

engasjement fra deres side da vi føler at de fleste konflikter vi har hatt lett kunne vært unngått med bedre kommunikasjon mellom oss og samfunnet».

Ane understreker også at de ønsker å løse det som skulle være av problemer, for både foreninger og medlemmer. En enkel e-post kan gi svar på det meste man lurer på.

Uheldigvis finnes det få andre arenaer der man kan ta opp saker til diskusjon for ordinære medlemmer av samfunnet.

«GF er en dum kanal til å diskutere store saker, eller å gi ut informasjon», sier Ane. Det foregår bare en gang i halvåret, og det er i tillegg er veldig mye annet som også foregår der. Samfunnsstyret har nå valgt å gjeninnføre et mer lavterskel forum der man kan ha debatt om saker samfunnsstyret holder på med. «På øl- og folkevalgtbodega som vi skal ha neste uke (jour.an. onsdag 13. mars, dvs. før dette havner på trykk) vil man kunne stille spørsmål til alle styrene i samfunnet. Tuntreet, NU, samfunnsstyret og UKA». Dette har vært praktisert tidligere, men da det visstnok ble mye krangel har det ikke vært gjennomført på en stund. Forhåpentligvis vil det nå kunne skape engasjement og gi mulighet til debatt, men i ordentlige former. Å se at ting man stemmer over på GF vil ha innvirkninger fremover i tid er noe som spesielt har kommet til syne i denne saken.

Det er ikke alltid lett å vite hvordan ting vil bli i praksis, og når det blir tatt avgjørelser innad i styret som medlemmer er uenige i, er det godt å vite at det både er noen som sier ifra, og at samfunnsstyret er villig til å møte dem og løse saken. Samspillet mellom styret og medlemmer er viktig, og at det tas initiativ til å bedre kommunikasjon vil forhåpentligvis ha positive følger.

Det nærmer seg vårens GF, og selv om arbeidsprogrammet ikke kan gjøres noe med før til høsten, vil det uansett være nyttig å få med seg hva som skjer og sette seg inn i sakene.

TUNTREET

Trenger du egentlig pensumbøkene?

Caroline Lensjø-Alvin Journalist Lina Westermann Illustrasjon Jardar Lindaas Bringedal Journalist

oppdelingen av pensumbøker er et forsøk på å rettferdiggjøre prisen.

Unødvendige pensumbok-bytter Mange studenter har opplevd et unødvendig pensumbokbytte på NMBU. Emnene JUS100, GEO100 og MINA100 har hatt pensumbøker som er blitt byttet ut med nyere utgaver med minimalt med endringer. Forskjellene er nesten umerkbare i noen av bøkene, men det blir oppgitt at det er nyeste utgave som er gjeldende pensum. I JUS100 ble pensum byttet i 2018, da tidligere pensum var for generelt. Derimot var de nye bøkene heller alt for omfattende, BOT100 og BOT130 blir Har du noen gang blitt berget og selv foreleseren påpekte at også nevnt flere ganger av av en supersolid pensumbok pensumbøkene som er unødvendige unødvendige tema ble dekket. rett før eksamen, eller betalt (se ordsky). mangfoldige hundrelapper for Nyttig, men ikke pensumbok en bok du ikke har åpnet i det En fjerdedel av de som svarte, Høye priser hele tatt? Dette ville vi i Tuntreet sier de har brukt andre bøker Vi ba Tora og Thorvald om å finne ut, og sendte derfor ut en i tillegg til eller istedenfor oppgi sitt dyreste pensumbokkjøp. spørreundersøkelse. Det viser pensumbøker. I undersøkelsen Snittsummen havnet da på 858 seg at flere har opplevd begge ser vi en sammenheng mellom kroner. Det tristeste kjøpet som deler. studentenes meninger om PHI100 ble oppgitt, var pensumbøker og alternative pensumbøker. Exphil Mest for pengene til MATH007, for 1000 kroner.

Studerer du fysikk? Da er du heldig, Den aller dyreste boken var for ifølge Tuntreets undersøkelse Commercial Real Estate Analysis Hva mener du om Boksmia? er fysikkpensumbøkene de mest and Investments, pensumbok brukte og mest kostnadseffektive for EIE311 til 1399 kroner.

Veldig bra 23% pensumbøkene. Pensumboka til Andre værstinger inkluderer Bra 42% MATH111/112 er også et bra kjøp, pensumbøkene som hører til Middels bra 19% da den gjelder for to emner.

FYS101, til 1200 kroner, og Dårlig 4% pensumbøkene til PHG113. Flere Dyrt* 8% Unødvendige kjøp uttrykte også frustrasjon ovenfor Ingen formening 6% Ifølge Tuntreets spørreundersøkelse pensumbøkene til BUS110, hvor * Hele 8% har på eget initiativ er pensumbøkene i PHI100 de prisen kom på 1098 kroner samlet, skrevet dette inn som et alternativ. mest unødvendige. KJM100, for to stykker. En får riktignok to INF100, MATH100, ECN110, bøker, men en kan spekulere på om 22 Utgåve 03 Årgang 74

TUNTREET

Anbefalte pensumbøker

på 1-2-3 er det beste alternativet til pensumbøkene, og mange mener at man kan klare seg med bare denne i emnet.

Er Boksmia det beste alternativet?

Flest studenter foretrekker å studere gjennom forelesningspowerpointer, men hakk i hel kommer pensumbøker.

I noen emner er forelesningene og forelesningspowerpointer så bra at man kan klare seg uten pensumbøkene. Det er også emner som har gratis kompendium på nettet. Men det er ikke alltid forelesere opplyser om, eller har lov til å opplyse om dette. Resultatet

blir da at studenter kjøper dyre pensumbøker, som også koster jorden ressurser. Burde NMBU oppfordre flere til å lese pensum på nett for å spare miljøet? De fleste studentene som svarte på undersøkelsen er fornøyde med Boksmia. 64% oppgir at de anser tilbudet som “veldig bra,” eller “bra,” mens bare 11% oppgir at de er misfornøyde. Misnøyen begrunnes i hovedsak med at Boksmia har for dyre priser. Noen poengterer også at mange bøker er frifunnet fra prishalveringen en får på hver sjette bok via Akademikaappen. Det er heller ikke noe tilbud til studenter som ikke har mulighet

til å laste ned appen.

Bruk stipendet smart Man kan spare mye på å låne pensumbøker eller på å kjøpe pensumbøkene brukt. Allikevel er det svært frustrerende å kjøpe pensumbøker som føles unødvendige. Gi derfor tilbakemelding til fagansvarlige og medstudenter når man opplever unødvendige pensumbøker.

Dermed kan vi luke de ut, og forhåpentligvis få pensumbøker eller kompendium som er mer relevante.

Unødvendige pensumbøker

Utgåve 03 Årgang 74 23

TUNTREET

INNBRUDD PÅ KRONA OG VERKET Christine Copeland Journalist

Merete Guldhav Fotograf

En noe rolig tirsdagskveld ble brått avbrutt av en uhyggelig melding fra Studentsamskipnaden i Ås: natten før var det begått et innbrudd.

vil økonomiske tap påføres ofrene og; selv om låser kan fikses, vil sikkerheten mange tar for gitt erstattes av en frykt for gjentagelse.

Det er også viktig å nevne at slike handlinger er straffbare; det er en Kort om saken fæl invasjon av andres privatliv for 5. februar i år var det flere som å sikre egen vinning. våknet opp til oppbrutte boder og Overlatt til Politiet stjålne eiendeler i Krona og Verket Saken er overlatt til Øst - Palisaden, der sykler, jakker og De bekrefter alkohol ble meldt savnet. Natten Politidistrikt. før var det observert tre unge ovenfor Tuntreet at de etterforsker menn i tidsrommet 01.30-03.30 saken, og har mottatt bilder fra som gikk forbi servicebygget ved kameraovervåkning i og rundt Palisaden, og ved Pentagon. Disse åstedet. tre er mistenkte i saken. Det er fremdeles uvisst hvem de er, og Det forsøkes å gjenkjenne noen de er ikke pågrepet. De har tatt seg av gjerningspersonene. I tillegg inn i bygg og gjennom dører med undersøkes det om det kan foreligge spor av savnede gjenstander, som brekkjern.

Mange av eiendelene som etter anmeldelse fungerer som er stjålet har ikke bare en mulig sporsikring. Videre har de materiell verdi; de bærer også en fått informasjon om at minst to verdi som måles i det juridiske sykler og jakker ble stjålet, og arbeidet som etterkommer og, forklarer viktigheten av at folk som ikke minst, verdien i manglende har fått noe stjålet anmelder, sånn trygghetsfølelse. For selv om en at politiet får identifisert eierne og jakke eller en sykkel kan erstattes, funnet gjenstandene.

24 Utgåve 03 Årgang 74

Føre-var I mellomtiden vurderer SiÅs å innsette ytterligere overvåkning, som både skal virke avskrekkende og for å lettere dokumenterer mistenkelig adferd rundt boligkompleksene. De minner også på å låse dørene til boligen.

Samtidig iverksettes det tiltak blant studentene for å hindre uønsket adferd.

Når så mange bor sammen er det vanskelig å vurdere hvem som ikke tilhører boligene, men flere virker å være kjent med muligheten for innbrudd. En del dører i Palisaden er automatiske, og det er også viktig å passe på at ingen uvedkomne kommer seg inn.

TUNTREET

Utgåve 03 Årgang 74 25 Komitésjefer ved Samfunnet og assistenter ved Næringsutvalget våren 2019

TUNTREET

26 Utgåve 03 Årgang 74

TUNTREET

Utgåve 03våren Årgang 2019 74 27 Samfunnsstyret

TUNTREET

28 Utgåve 03 Årgang 74

TUNTREET

Gratulerer med kvinnedagen!

Maiken Fosse Halvorsen Journalist

8. Mars er en festdag for alle oss med pupper og eggstokker, og alle de som setter pris på oss. Det er en dag som er til for å sette pris på det vi har. Det som kvinnene før oss har kjempet hardt for å få til, men også til å sette lys på det som ikke er bra nok. For å minne oss på de kampene som fortsatt ikke er ferdig, eller de som trengs å holdes på.

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Etter toget ble det holdt fire kraftige appeller, med temaer omhandlende kvinners sanitære helse, seksuell trakassering og vold, tvangsekteskap, deltidsstillinger og det tabuog skambelagte tema; mensen.

Det ble snakket om kvinners leveforhold i Sør-Sudan, Nepal og Bangladesh. Hvor barneekteskap praktiseres lovlig, jenter sendes ut av huset i skam ved menstruasjon, nektes utdanning, arbeider under Kl 17:00 startet toget i Ås, med et inhumane forhold og mangler oppmøte på over 200 mennesker. Et tilgang på sanitærprodukter. imponerende antall også i Ås, til tross for dårlig oppmøte hos studenter. Sammenligner man dette med Under toget hørtes røstene til Ås norske tilstander, er det lett å tenke Feministiske Studenter, med slagord at vi ikke trenger å kjempe for som «Vi vil ha seks, vi vil ha seks- kvinners rettigheter og likestilling timers arbeidsdag» og «Ikke på i Norge. Vi har det allerede veldig tinget, voldtektsmenn i fengsel.». bra, og det skal vi være glade for.

Selv om det vi har, egentlig burde vært en selvfølge.

Appellene og diskusjonene etterpå presiserer at vi likevel har en vei å gå i Norge og at ingenting bør tas som selvfølger. Rettighetene våre er ikke satt i stein, og det er viktig å følge med og rope ut når de settes på prøve.

Kvinners rettigheter og livskvalitet er ikke et problem avgrenset til landområder. Det påvirker hele verden og omgår oss alle, kvinner og menn. Det er viktig at vi står sammen i solidaritet, og kjemper for kvinners rettigheter verden over.

Utgåve 03 Årgang 74 29

TUNTREET

Huset vårt brenner

Maiken Fosse Halvorsen Journalist

Greta Thunberg er drit lei av tafatte politikere og ledere som ikke klarer å ta nødvendige avgjørelser. Hun har forstått at global oppvarming er en helvetes svær tsunami. Ikke en liten bølge som vi, om vi bare har et brett, kan surfe på til den avtar.

Ina Kristine Rykkelid Illustratør

Skolestreik Etter at Greta Thunberg begynte med skolestreiken i august har nyheten og demonstrasjonen spredt seg rundt om i verden. Det har vært massive skolestreiker i byer i Sverige, Belgia, Storbritannia, Australia, Nederland og mange flere steder. Vi snakker tusenvis av elever, fra barneskolen til universiteter, med bannere og høye røster som har marsjert gatelangs, stoppet trafikk og startet ild i flere sjeler. Denne bevegelsen er langt ifra ferdig. 15. mars er den globale dagen for handling, og det er registrert 500 skolestreiker(!) fordelt på 51 land. Vår kjære nabo; Sverige, landet der Greta startet det hele, har registrert 94 arrangementer alene.

“We do not support kids not going to school, to participate in things that can be dealt with outside of school”. Det virker ikke som at han har skjønt at det er nettopp derfor ungdommen streiker. Fordi det IKKE blir tatt hånd om. Det er for øvrig ikke bare “hvite men som pusher 50” som er skeptisk til skolestreik. Det er en del som synes det er rart at å kjempe mot global oppvarming, gjøres ved å droppe skolen. At det å boikotte læring, som er noe som kan hjelpe oss mot å nå målet, virker litt bakvendt. Jeg ser poenget, og det finnes mange andre måter å protestere på, men kan du komme på noe som er like sterkt? For det er jo sånn, at selv om skolegangen kan gi oss en bra jobb, så vil en 2 graders oppvarming ikke gi oss en like kul tilværelse.

Klimakrisen er ikke noe nytt fenomen. Vi er klar over problemet, diskuterer det med vennene våre, klager på det, deler kanskje et Facebook-innlegg om det eller undertegner en kampanje.

Greta Thunberg gikk ut, satte seg ned foran det svenske stortinget og forlanget en forandring. Hun droppet skolen i tre uker frem til det svenske valget, fordi hun hadde fått nok av at ingenting skjedde.

Fordi hun mener problemet ikke kan løses med prat. Man må Ikke alle synes at skolestreik er en god idè. Statsministeren i handle.

Australia for eksempel, er ingen Til barrikadene! fan og uttalte i en konferanse at Det er mange tydelige tegn på at 30 Utgåve 03 Årgang 74

klimaendringene er i full sving.

Ta de nyeste rapportene om insektdød, som viser at 40% av alle insektarter er i tilbakegang og 1/3 er rødlistet. Om man liker insekter eller ikke, så burde dette bekymre alle, for insekter er hjertet i alle næringskjedene. Ingen insekter, ingen mennesker. Vi produserer mer CO2 enn det plantene i verden klarer å omdanne, samtidig som vi hugger ned arealer av regnskoger på størrelser med fotballbaner på under ett minutt. Det er mye som ikke går i riktig retning om dagen.

Mye har gått i feil retning lenge.

Igjen vil jeg sitere Greta Thunberg, for hun er så flink til å si det som det er. “I think people are pretty strange, especially when it comes to the sustainability crisis, where everyone keeps saying climate change is an existential threat and the most important issue of all.

And yet, they just carry on like before.” Det er litt rart. De aller fleste vet jo hva som skjer. Man følger med på nyhetene, og global oppvarming er ikke noe nytt. Det er heller ikke fake news. Det er bare et så vilt stort problem, det strekker seg over hele kloden. Det

TUNTREET

er vanskelig å føle ansvar, fordi 7.7 milliarder andre mennesker også har samme ansvar.

Jeg tror det viktigste man kan lære av Greta, er at man ikke behøver å være voksen, politiker, viktig eller rik for å gjøre en forskjell. Det man må, er å handle.

Bli med på streik og demonstrasjon i Ås den 15. mars, bli med på streiken i Oslo den 22. mars. Det er på tide å ta et standpunkt, velge en side. Huset vårt brenner. Skal vi slukke brannen, helle på mer tennvæske, eller stå å se på?

Hva er galt med å bli kalt «objekt»?

Som 16 åring ble jeg voldtatt. Jeg har blitt fortalt gjennom oppveksten hvor lange skjørta mine burde være. Jeg har blitt fortalt hvordan voldtekten var min feil. Jeg har blitt fortalt at jeg ser ut som en slut.

Opplever ofte at folk tar seg friheter.

Grunnen til alt dette er fordi jeg har blitt sett på som et OBJEKT.

«objekt» kampanjen? Er jeg virkelig bare en inkompetent feminist som overreagerer?

Ja, jeg henviser til meg selv som feminist. Nei, jeg mener ikke at jeg har lidd hele livet mitt på grunn av at jeg er kvinne, eller at det er diskriminering hvor enn jeg går i Norge. Men, jeg mener at vi må Nå har det gått en stund siden innse at det er flere urettferdige trepikken ble kutta og plakater hang forskjeller og sosiale konstruksjoner over hele campus. Jeg gleder meg basert på kjønn som må endres – å si over det faktum at flere har blitt noe annet er naivt. bevisst på Hankattenes ordbruk, og at folk reagerer med å skjære Jeg er drittlei av at kvinner verden grimaser hver gang de henviser til over blir sett på som objekter, kvinner med ordet «objekt». De vet og det gjør det ikke noe bedre at det provoserer, og synes det er gøy. når Hankattene forsterker dette Jeg kan love deg, de skjønner ikke budskapet.

De argumenterer hvorfor folk reagerer på ordet, og har ordbruken med kultur, som er tatt kritikken som et angrep på dem, samme argumentert noen bruker og ikke konstruktivt – slik de burde for barneekteskap og omskjæring. ha gjort. Men hvorfor reagerer jeg Hankattenes ordbruk er kanskje slik på denne ordbruken? Hvorfor ikke et like seriøst tema som disse, brukte jeg flere dager av livet mitt på men beviser jo at argumentet deres

ikke bærer gjennom. I tillegg prøver de også å snakke seg bort om hvem denne ordbruken omhandler, men det blir rett og slett for svakt. Stå for det dere sier eller kutt ut. Eller, vær så snill å bare drit i uansett.

Jeg hadde aldri trodd at når jeg kom hit til NMBU, at jeg måtte ta å kjempe en kvinnesak fra 1902. Jeg ser på meg selv og alle kvinnene rundt meg som så mye mer enn objekter, og mener at en slik ordbruk trykker oss alle ned, og oppfordrer folk til å fortsette å behandle oss som objekter. Jeg oppfordrer Studentdemokratiet til å ta ordentlig tak i dette, for det virker ikke som om Hankattene vil rikke seg en millimeter. Jeg oppfordrer også foreninger og deg som student til og også ta avstand fra dette. Takk for meg.

Hilsen #erjegetobjekt?

Utgåve 03 Årgang 74

31

TUNTREET To Brune

med Ane Magnussen

-Har aldri vært redd for å si ja til muligheter

I To Brune skal vi denne gang bli bedre kjent med Ane Magnussen, som snart er avtroppende leder av Samfunnet i Ås. Ane er engasjert i skummelt mye, og innrømmer selv at det til tider har vært for mange baller i lufta samtidig. Etter en ettermiddag med henne ble det klart for meg hvordan hun får det til, hun har nemlig et genuint ønske om å gi tilbake til Samfunnet slik at andre kan ha det gøy.

32 Utgåve 03 Årgang 74

TO BRUNE Hedda Jørgensen Journalist

«Jeg er kjedelig» Det var med skrekkblandet fryd jeg skulle møte Ane. Uka før hadde jeg sendt henne ei melding der jeg forespurte en liste over tidligere verv og generelt om bakgrunnen hennes.

Meldinga jeg fikk tilbake var lengre enn den forrige artikkelen jeg skrev for Tuntreet. Det var selvfølgelig på Samfunnet vi skulle møtes, fordi dette er stedet der hun tilbringer mest tid, både til fest og jobb. I kontrast til forventningene mine startet Ane samtalen med å fortelle meg at hun ser på seg selv som kjedelig. «På fritiden er jeg enten på Samfunnet, sammen med venner, eller med kjæresten. Jeg gjør jo ikke stort annet», sa hun frustrert og jeg forsto raskt at hun tenkte seg at ingen kommer til å orke å lese denne månedens To Brune.

Oppvokst med dugnadsånd Når Ane forteller om oppveksten sin og foreldrene sine forstår jeg raskt hvor engasjementet hennes kommer fra. Mens moren tok sine siste eksamener lå Ane i magen, altså har studentånden vært med henne helt fra første stund. Foreldrene lærte henne også viktigheten av dugnad, og de har begge bidratt med større verv innen kultur, idrett og vært pådrivere innenfor frivillig arbeid. Selv om hun ble født i Bergen, legger hun vekt på at hun ikke er bergenser. Da Ane var ni måneder gammel flyttet den vesle familien til Asker, der de bodde frem til Ane skulle begynne på skolen.

Etter dette har Ane bodd på Bryne utenfor Stavanger helt frem til hun flyttet til Ås for å studere. Gjennom hele barndommen har hun drevet

Ørjan Olsen Furnes Fotograf

med idrett, spesielt svømming, som etterhvert ble til en jobb. I nesten ti år var hun svømmeinstruktør, men denne jobben måtte hun si opp da hun startet som leder i fjor. «Å si opp instruktørjobben var vemodig, fordi jeg likte den spesielt godt».

før hun fant sin plass her. Etter et halvår på Ås engasjerte Ane seg i foreningslivet, nærmere bestemt, Collegium Alfa. Etter å ha vært med i tre år har hun fått med seg mange gode erfaringer, venner og opplevelser, både akademisk og sosialt. Det var med foreningen i Alle muligheter åpne ryggen at Ane våget å stille som En av grunnene til at Ane valgte å medlem i næringslivsutvalget under studere på Ås var at hun hadde hørt hennes første GF. Vervet ga mersmak hvor lett det er å bytte mellom de ulike og bidro til at hun stilte til vervet linjene. Dette var viktig for henne, som leder av Samfunnet på GF for fordi hun alltid har likt å holde alle snart ett år siden. muligheter åpne, i den grad det lar seg gjøre. I sammenheng med at hun Visdomsord fra Grimenes satt i styret i Næringslivsutvalget, og Fersk fra videregående og rett inn tok det nå nedlagte kurset Studenter på Realtek som førsteårsstudent i ledelse (AOS234), ble Ane husker Ane godt det rådet hun fikk personlighetstestet av en psykolog. fra førsteamanuensis Grimenes: Han ønsket å se på hvordan «En god student studerer hardt, lederegenskaper og personlighet husker å ta seg en fest og vet at all henger sammen. Som resultat sa den tapte søvnen kan tas igjen i psykologen at hun burde finne ut pensjonisttilværelsen». Disse ordene hva hun ønsker å gjøre. Dette var tok hun godt til seg, «men det en beskjed hun trengte å høre, men tilbringes nok mer tid på Samfunnet Ane har enda ikke funnet en plan enn på den andre siden av veien» for hva hun skal gjøre videre. Ane ler hun og nikker i retning mot TFer mer opptatt av å leve i nuet, og kvartalet. Hun innrømmer også at heller la veien bli til mens hun går. hun er en bedre student enn hun «Jeg har etterhvert lært meg at det er til å studere. Dagene går mest finnes en balansegang mellom det til alt annet enn å studere, og hun å ta på seg for mye, og det å kjede regner med at tiden hun tilbringer seg», forteller hun. på Samfunnet i løpet av ei uke minst tilsvarer en vanlig fulltidsjobb.

Collegium Alfa Den andre hovedårsaken til at Ane Redd for å kjede seg endte opp på Ås var det beryktede Fordi Ane bruker så mye av tiden sin gode studentmiljøet. I sin tid som på Samfunnet, og på sine andre verv student hadde faren hennes vært får hun lite tid igjen til å kjede seg. på Ås under en korhelg, og kunne Den siste tiden som leder begynner å bekrefte at studentmiljøet på Ås er renne ut, og Ane begynner å bli redd noe for seg selv. Med dette var hun for hva hun skal fylle tiden med når overbevist og dro med seg kjæresten, det er over. «Hovedgrunnen til at Erlend, til Ås. Det tok ikke lang tid jeg har tatt på seg så mye ansvar er Utgåve 03 Årgang 74 33

TO BRUNE at jeg aldri har vært redd for å si ja til muligheter. Men det spiller også inn at jeg er redd for å kjede meg, og at jeg hater å være alene», sier hun med et glimt i øyet. Mot sommeren har hun derfor hverken planer eller lyst til å roe ned tempoet. Ane har alltid vært dårlig til å slappe av, og hun minnes den gangen venninnene ga henne et gavekort på spa-behandling. Det var som et lite subtilt hint til at hun burde roe ned. «Gavekortet kom godt med i en stressende hverdag, det er en av de beste gavene jeg har fått», sier Ane og smiler. Det er ingen tvil om at hun har mange gode venner som tar seg av henne og passer på, «av og til sender de meg meldinger for å minne meg på at jeg må spise, sove og slappe av fordi jeg glemmer det selv» ler hun. «Jeg er litt redd for hva som kan komme frem når vennene mine skal skrive litt om meg. Erlend er jeg ganske sikker på kommer til å alt av skryt som rettes mot henne.

Til tross for vervene og stillingen si at jeg er alt for lite hjemme». som leder av Samfunnet er Ane ikke noen stor fan av hverken skryt eller Motivasjonen Etter å ha pratet med Ane en stund oppmerksomhet som kommer i blir jeg nysgjerrig på hvor hun får hennes retning. motivasjonen til å ta på seg så mye ansvar. Svaret kunne ikke vært enklere: «Jeg syns det er gøy å være involvert, jeg liker mulighetene jeg har til å gjøre en forskjell. Den viktigste motivasjonen jeg har er å se at folk trives, og å kunne oppleve de gode resultatene når de kommer.

Målene mine for driften er å gjøre det mulig for andre å lære, utfolde interessene sine og å ha det gøy».

Hun har helt klart ikke tatt på seg vervene for å oppnå komitéfordeler eller nyte makten. Tvert i mot mener Ane at det er alle de andre som gjør den viktige jobben. Æren for det gode arbeidet som utrettes på Samfunnet gir hun til de andre frivillige, som hun mener fortjener 34 Utgåve 03 Årgang 74

Siste innspurt I lederstillingen kjenner hun også på ansvaret som kommer med jobben.

Samfunnet i Ås har tross alt nesten tre tusen medlemmer som ønsker å ha det gøy flere ganger i uka. Dette ansvaret kjenner hun ekstra godt på i forbindelse med vaktholdsaken som pågår nå, som hun skrev et innlegg om i årets første utgave av Tuntreet. Saken går kort sagt ut på at det skal kreves 80 timers opplæring, ikke 25 timer som er dagens krav for ordensvakter på steder som Studentsamfunnet. Hvis dette innføres blir Samfunnet mest sannsynlig nødt til å leie inn eksterne vakter. Denne saken bragte Ane til

en rekke møter i politidirektoratet, og til slutt justisdepartementet.

Dette forblir viktig erfaring som hun kan ta med seg videre, til tross for alvoret i saken. Hun ser også på dette som innspurten før hun går over til å være avtroppende leder etter neste GF. Etter å ha tilbragt noen timer med Ane blir jeg imponert over hvor ydmyk og ærlig hun er, til tross for den imponerende CV-en hun har opparbeidet seg i løpet av studietiden. Selv om det kanskje er både skremmende og vemodig å gå over til å være avtroppende leder av Samfunnet om litt, tror jeg at Ane har mer enn nok å fylle tiden med.

Etter å ha brukt så mye tid på å la oss andre ha det gøy, håper jeg at hun kan fortsette å ha det gøy i andre verv. Uansett hva som skjer videre tviler jeg på at hun kommer til å få mye tid til å kjede seg og slappe av.

TO BRUNE

“Jeg kan gjøre det jeg”. Siden har hun stilt opp, tatt ansvar og fått alle vervene som kommer i hennes retning. Sjekk denne listen, hvis du tror vi overdriver: Leder av Samfunnet, Leder av Collegium Alfa, sponsoransvarlig i NU og arrangerte Energiseminaret og Fremtidsfestivalen; for å nevne noen.

Det villeste med dette er likevel at hun alltid er sosial og en god venninne. Du kan regne med henne hvis du trenger en hjelpende hånd, noen å snakke med eller bare en å dele en stille kveld med. Ane har aldri bodd i kollektiv med oss, men da det flyttet inn tre nye i kollektivet trodde alle at det var tilfellet. På godt og vondt setter hun alltid andre før seg selv, og dette har resultert i at vi til tider både har måttet fôre henne og be henne legge seg. Denne ambisjonsrike jenta blir noe stort en dag! Vi er uendelig glad i deg og ser frem til et helt liv med årlig pizzahelg på bryne!

Hilsen Ingekai, Sukce$$ og Cams

Til Ane Det er ingen tvil om at Ane er en av de mest dedikerte personene vi kjenner, da hun til alle døgnets tider stiller opp både for oss og vårt kjære studentsamfunn. Om det er på grunn av ett glass rødt som ble til fem, eller om det bare er på grunn av mange timer på samfunnskontoret, er det ikke uvanlig at det dropper inn en mail i innboksen fra Ane kl.

03:40 om natten. Vi kan kanskje spørre oss selv hvem hun liker best å tilbringe natten med, Kjekke-Erlend eller Samfunnskontoret. Kanskje er det slik ryktene om at Ane vil kalle barna sine Thorvald og Tora oppstod. Ane tilfører mye liv og moro til samfunnsstyret, samtidig som hun styrer skuta med en stødig hånd. Med hennes brennende engasjement og store hjerte påser hun at alt står bra til med både Studentsamfunnet og oss, og det er noe som settes fryktelig stor pris på. Det er en ære å være en del av ditt styre, O store leder. Selv om du kveles innvendig hver gang vi kaller deg O store leder eller SJÆFESJÆF, er det bare vår måte og si at vi er glade i deg på. Hilsen gjengen din, Samfunnsstyret.

Ane og meg møttes for seks år siden på videregående, og har holdt sammen siden. Jeg skjønte fra dag én at dette var en jente som virkelig var verdt å holde på - derfor var det ikke så vanskelig å dulte etter henne fra Stavanger til Ås.

Ane har et engasjement og en stå påvilje man bare kan stå på avstand og beundre. De fleste hadde nok fint takket nei til en slik hektisk hverdag, men Ane hadde ikke klart seg uten.

Det er enten eller med Ane; løpe fra møte til møte, eller ligge i stjerne på sofaen i timevis og se på alt fra Simsvideoer på Youtube til Heimebane, der sistnevnte aktivitet stort sett ender med at hun sovner med mobilen i hånden med Samfunnetmailen åpen.

Etter seks år med Ane både som kjæreste, og en periode som engasjerte på Samfunnet, har jeg virkelig rukket å bli godt kjent med henne. Hun er en omsorgsfull person som bryr seg om at alle rundt henne skal ha det bra. Hun tar ansvar seriøst og følger ordtaket «ærlighet varer lengst». Jeg kan ikke være annet en utrolig stolt over den flotte personen hun er og alt hun får til.

Hilsen han hjemme

Utgåve 03 Årgang 74 35

TUNTREET

Pasta med ein feil?

Anne Tove Græsdal Våge Journalist, hobbymatlagar og fotograf

Italiensk aftan fylt med pasta, pesto og vin på Vitenparken.

I dei få sakane eg har skreve for Tuntreet, har eg blant anna innrømt at eg ikkje kan laga kaffi. Noko som definere meg ganske greitt som person. I denne saka kjem det ei fakta til; eg har eit elsk for italiensk mat. I den anledning gjekk eg på pastakurs, noko som var som ein draum.

Det fyrste som møtte meg då eg kom inn i rommet var den italienske musikken som låg behageleg i bakgrunnen. Kurshaldar, Hafteinn Snæland, presenterte seg sjølv og forklarte korleis kurset skulle gå. Me fekk utdelt ark med oppskrift, og gjorde oss klare til å begynne. Snæland demonstrerte korleis ein skulle lage deigen til pastaen, og så vart det vår tur.

Til min overrasking vart det i byrjinga berre fire andre som var på kurset. Det kom ei til midt inni, som hadde regna feil tid. Det var ein perfekt mengde, med hyggelege folk som eg blei kjent med. Blant anna var det ein som hadde vært redaktør i Tuntreet då han gjekk på NLH. Så det var nok av samtaleemne gjennom kvelden.

Ingrediensar (2 personar): 200 g tipo 00 kveitemjøl 2 egg Det å setje saman dei to ingrediensane til pastadeigen var vanskelegare enn kva eg trudde. Eg hadde sjølvsagt gjort research på dette emnet i forkant, men det såg jo så enkelt ut når dei på YouTube gjorde det, i motsetning til når ein må gjere det sjølv. Me måtte fyrst leggje mjølet som ein «vulkan», det vil sei lage hol i midten og så plassere eggene i midten. Deretter var det berre å mikse med ein gaffel, for å så elte deigen for hand. Eggene mine vart bra miksa inn i byrjinga, men så sakte men sikkert begynte dei å skli ut over benken. Etter å ha redda tilbake deigen, så var det eltinga som stod for tur. Eltinga kunne ta alt frå fem til 2030 minuttar, alt avhengig av korleis deigen vart.

Etter deigane var ferdig elta, måtte dei kvile i 30 minutt. Mens me venta lærte me å laga

Gnocchi diverse andre italienske retter, blant anna gnocchi. Viss du ikkje veit kva gnocchi er, så er det ein pastarett laga av potetar. Der ein blandar potet som ein har kokt med dei ingrediensane ein har i pastadeigen, pluss parmesan og potetmjøl. Her vart det gjort den einaste feil som skjedde denne kvelden. Ikkje at eg vilje kalla det ein feil, sånn eigentleg, i og med at det aldri kan bli for mykje potetar, men potetane vart feilberekna. Så når det eigentleg skulle vært 300g poteter i miksen, så blei det 1,4kg.

Det einaste me kunne gjera var å porsjonera opp. Med andre ord så vart ikkje mengda pasta eller gnocchi liten, for å seia det mildt.

Ein blandar potet som ein har kokt med dei ingrediensane ein har i pastadeigen, pluss parmesan og potetmjøl.

Før me fekk vita korleis me skulle koke retten var det tid for å laga sjølve pastaen.

Mjølvulkan med egg 36 Utgåve 03 Årgang 74

TUNTREET

Ravioli i prosess

Me blei vist korleis me skulle rulla ut deigen med pastamaskinen, og så korleis me lagde dei forskjellige pastatypane. Når ein skal koka pasta så er det to ting ein må tenkje på. Det eine er at vatnet skal vera salt, meir enn du trur. For det andre, for gudsskyld ikkje bruk olje. Eg har sjølv aldri brukt olje når eg kokar pastaen, men det er ein gjengangar blant nordmenn å gjere det. Grunnen til dette er at sausen får ikkje bunde seg skikkeleg med pastaen på grunn av olja som blokkera.

Som student så er det å få ein seksretters pastamiddag, lagd av ein kokk, nok ein draum dei fleste har. Det vart vanskeleg å avgrensa seg når det kom rett på rett med nydeleg pasta. Det vart servert blant anna gnocchi med smør, salvie og parmesan, spaghetti carbonara, ravioli og tagliatelle med pestosaus.

For å oppsummere kvelden, så var den fyllt med interessante samtaler, nydeleg mat og eg anbefalar frå det djuppaste å dra på pastakurs på Vitenparken.

Gnocchi begynner å ta form

Store mengdar pasta

Spagetthi carbonara Utgåve 03 Årgang 74 37

Dyriske drifter i drivhuset Lukten av vått gress og smeltende snø slo imot henne idet hun åpnet døra. Regnskyllet hadde vasket hagen og etterlatt små dammer på plenen. Et par krokus hadde begynt å skyte opp på de mer solrike plassene i blomsterbedet, og hun visste at hestehovene ikke var langt unna. Dråpene på drivhuset nederst i hagen glitret i sola, og i det fjerne kunne hun se en flerfarget strek på himmelen bue seg over markene. Bak skyene er himmelen alltid blå, tenkte hun lykkelig.

henne med et intenst blikk som raskt fant veien nedover kroppen hennes. Hun var ikke bekymret. Hun holdt seg godt, og hun visste at formene hennes hadde fått mer enn ett hode til å snu seg på gata. Nå var hun glad hun hadde tatt på seg en utringet bluse, for blikket hans stoppet ved de svulmende brystene som presset seg mot stoffet. «Hva sier du?» spurte hun spent. «Åh ja!» sa han entusiastisk, før han lukket døra til drivhuset bak seg og trakk henne til seg i én kraftfull bevegelse.

Inne i drivhuset ventet blomsterløkene tålmodig på å bli plantet i sine respektive potter. Hun fant frem den tunge sekken med jord, og med en kraftanstrengelse løftet hun den opp på benken. Hun skulle ha plantet tulipanene på høsten, men det hadde gått henne hus forbi. Nå måtte hun skynde seg og plante dem før våren kom for fullt.

Med alt som hadde skjedd de siste månedene var det godt å endelig få tid til å stelle i drivhuset igjen. Hun kunne ikke tro at Reidar endelig hadde flyttet ut. De signerte skilsmissepapirene hadde kommet med posten denne morgenen, og da hun innså at hun var en fri kvinne hadde hun blitt sjokkert over hvor kåt hun plutselig følte seg.

Det var en evighet siden sist hun og Reidar hadde hatt sex, og selv da var det mekanisk og kjedelig. Nå lengtet hun etter å finne en lidenskapelig mann som kunne ta –

De store hendene hans gled ivrig over kroppen hennes, og hun klarte ikke å holde igjen et klynk av vellyst da leppene hans kjærtegnet nakken hennes. Herregud, det var så lenge siden noen hadde tatt på henne på denne måten. Den varme tunga hans lekte med den sensitive halsen hennes, og hun kjente de sterke armene spenne seg da han løftet henne opp på arbeidsbenken. Potter og blomsterløk føk til alle kanter, og arbeidsbenken knirket svakt under henne. Han rev opp blusen hennes, og mens hun tok av seg brystholderen røsket han av seg uniformen.

Hun dro det deilige pizzabudet til seg, og kjente den varme huden hans mot hennes. Leppene hennes fant hans, og da tungen hans tvang seg inn i munnen hennes kjente hun varmen som bredde seg nedentil.

«Er det du som har bestilt pizza?» hørte hun plutselig fra døråpningen, og hun kom med et forskrekket utrop da den mørke stemmen brøt den deilige tankerekken hennes. «Oi, sorry, det var ikke meningen å skremme deg!» unnskyldte den fremmede mannen. «Ingen svarte da jeg ringte på, og jeg så deg her ute og tenkte bare jeg skulle få levert pizzaen». Pizza? Hva i all verden?

«Jeg har da ikke bestilt noe pizza!» freste hun mens adrenalinet suste gjennom kroppen hennes. Hvem var denne mannen som våget å brase inn i drivhuset hennes på denne måten? «Sorry ass, men jeg har fått beskjed om å levere en pizza til denne adressen. Kort eller kontant?».

Den skarpe tonen hans vekket noe i henne. Kanskje jeg får testet friheten min med én gang, tenkte hun og kjente det krible i hele kroppen.

De mørke brynene hans hevet seg da hun studerte han fra topp til tå. Uniformen gjorde lite for å skjule de muskuløse skuldrene hans, og tanken på hvordan skjegget hans ville føles på innsiden av lårene hennes fikk henne til å mjaue inni seg. Han måtte være i midten av tjueårene, kanskje en av studentene fra nabobyen. Hun tok et skritt nærmere. «Eh, ville du betale med kort eller kontant?» sa han usikkert. Hun strakte ut hånden og fingrene deres rørte ved hverandre da han gav henne pizzaesken. «Jeg har et annet forslag» malte hun før hun satte fra seg esken på arbeidsbenken og smøg seg nærmere han. Han så på henne med store øyne da han innså hva hun foreslo. «Seriøst?» Hun nikket rolig med et lurt smil, og svarte: «Hvis du vil, selvfølgelig». Han så på 38 Utgåve 03 Årgang 74

Han løftet skjørtet hennes, og hun kjente et par grove fingre gli oppover låret til de traff blondekanten på trusa.

Leppene hans forflyttet seg sakte nedover overkroppen hennes før han dukket under skjørtet. Skjegget kilte, og hun skilte beina før hun grep tak i en potte for å ikke knekke sammen da hun kjente den våte tungen hans slikke henne gjennom det våte blondestoffet på trusa.

«Mmm, du er gjennomvåt jo». Den mørke stemmen trollbandt henne, og hun løftet villig rumpa da han dro av henne trusa. Først da innså hun at hvem som helst kunne jo finne på å se inn i hagen, og da ville de se – den varme tunga hans trengte inn i henne, og alle andre tanker forsvant. Hun stønnet høyt og fingrene hans grov inn i hoftene hennes for å holde henne i ro mens han slikket henne etter alle kunstens regler. Hun kjente at orgasmen ikke var langt unna, men før hun rakk å eksplodere stoppet han.

Pizzabudet kneppet opp buksa og fisket raskt frem den deiligste kuken hun hadde sett. Mens han runket det allerede stive lemmet, skled hun ned fra arbeidsbenken og slikket seg om munnen. Dette mesterverket måtte hun smake på. Men før hun fikk lukket leppene rundt staken hans, grep han tak i henne, snudde henne rundt, bøyde henne over arbeidsbenken og spredde beina hennes. Hun gispet både av sjokk og av glede da hun kjente han gni den steinharde kuken mot det våte kjønnet hennes. Det dugget så heftig på glassveggene i drivhuset at det var umulig å se hverken ut eller inn, og lukten av jord blandet seg med den umiskjennelige duften av sex. «Ta meg» stønnet hun dyrisk, og han adlød. Med et kraftig støt

trengte han inn i henne og fylte henne til randen. Hun skrek ut, og før hun hadde fått summet seg hadde han trukket seg ut og fylte henne raskt opp igjen. Tempoet økte, og for hvert støt kjente hun at hun nærmet seg. Da fingrene hans begynte å leke med klitten hennes klarte hun ikke å holde igjen lenger, og orgasmen skylte over henne som en tsunami. Ikke lenge etter både hørte og kjente hun at han eksploderte inni henne, og musklene

hennes melket ham for hver dråpe. Han sank sammen over henne, og pustet tungt inn i øret hennes. Det ble nok mange flere pizzaleveringer til drivhuset fremover…

Sensuell skribent: Kamferkvinnen

Oda Braar Wæge Illustratør

TUNTREET

Publikum jubla høyt i sky for S. Lærken Jane Bergan Journalist

18. februar holdt Sangkoret Lærken intimkons(tj)ert i Caféklubben. Salen var fullstappa og forventningene var store, men NMBUs sangfugler skuffa ikke.

Allerede fra første øyeblikk fikk vi både sang og show da koret kom tuslende opp trappa til Caféklubben ikledd varierende hodeplagg, der alt fra undertøy og plastender til kapteinsluer og flosshatter var representert. Nye medlemmer ble introdusert, og tonen for kvelden ble satt.

I disse kalde vintermånedene gjorde koret sitt beste for å leve opp til navnet sitt og å bringe våren

40 Utgåve 03 Årgang 74

Kimberly van der Meer Fotograf

inn på ny. Sangene om både lange stillongs og VM i ski, der Northug lurer svensker og alt er fyll og fest for nordmenn traff godt hos publikum.

trodd at dette ville vært et slags høydepunkt å avslutte kvelden på, men etter nok insistering fra et begeistra publikum ble det framført et ekstranummer om hvor stemningsfullt og behagelig Deretter fulgte sanger om både ludospill er (med streng beskjed det ene og det andre; vi fikk servert fra dirigent om at da måtte alle en fantasifull historie om hvordan sammen rett til sengs etterpå). koret måtte tvangsspise bananer fordi en same ga dem bort, en nylig Alt i alt var det en veldig gjenopplivet sang fra 2012, og en hyggelig opplevelse, og som en gammel revysang om at naturen var som aldri har vært på intimkonsert dyr i drift og at verden var skit. Her før, kan jeg definitivt anbefale det begynte S. Lærken å pakke seg inn videre! i dopapir, før de avrunda med en nylig omdirigert trall som fortalte om den årlige turen deres til Røros som nærma seg. Man ville kanskje

TUNTREET

Synger for fullt hus og fulle mugger Børge Falleth Høysæter Journalist

Herman Bjørnson Hagen Fotograf

i harmoni, bassene trer inn og det akustiske bildet fyller CaféKlubben.

Midt i den ene sangen gjør Ivarinnene noen flørtende bevegelser ut i salen, jeg får øyekontakt med en på bakerste rad som vinker og blunker til meg. Jeg smiler litt, og håper min bedre halvdel som også er i salen, ikke la merke til dette.

Sang, blomster, øl og et personlig ønske om hypogami. Stemningen er satt og Pikekoret Ivar ønsker oss velkommen til en intim aften i CaféKlubben.

Trappeløp og toppform!

Klokken nærmer seg 20:00, jeg har avtalt å møte et par minutter før konsertstart for å planlegge litt hvordan vi skal gjøre det i kveld. Jeg valser meg opp trappen for å finne fotografen. I det jeg når toppen av trappen legger jeg merke til at jeg har gått feil vei, og befinner meg nå på scenen foran hele CaféKlubben.

Det eneste jeg klarer å tenke er: «Jeg er veldig glad det ikke er jeg som skal stå her i kveld». Jeg bruker det gamle trikset med å se for seg publikum nakne, men dessverre er det stor overvekt av Rævnekarer i salen.

Avskjed og avtred Ivarinnene avslutter konserten med «Waterloo» før de trekker seg tilbake til sine proseccofylte gemakker med én gutt i hver armkrok. Ryktene og sosiale medier Kan tallerinnen skåle, og kan sier festen fortsatte videre i Ivarinn, skålerinnen tale? men jeg dro hjem med følelsen av at Bråket i Café klubben blir brått kor-livet har litt mer å by på enn den avbrutt av roping, tramping og en nådeløse eksistensen til en realtek rekke med jenter i blomstrete kjoler, student. Dagen derpå er ølen byttet mangefargete hatter og hansker som ut med kaffe, og jeg er glad det ikke kryper seg oppover langs armene. er jeg som er bakfull. Denne gangen.

Kveldens konsert er i gang! Vi får presentert en sang før Skålerinne og Tallerinne ønsker oss velkommen til kveldens soaré. De står midt foran koret iført blomstrete kjoler, fargerike hatter og et bredt smil om munnen. Vi blir også informert om at det er seks nye Ivarinner i koret, og at disse skal få være med på et par av kveldens sanger. Jeg tenker naturligvis tilbake på mitt «nær-døden-øyeblikk» i toppen av trappen og griper litt ekstra stramt rundt ølen. Ølpris: 75 kronasjer Sanger: ”12 innslag av pure Blink, blunk og en diskré slurk awesome!” –ukjent Ivarinne Konserten fortsetter, Ivarinnene Blomster: sesongrettet synger av full hals, stemmene svinger Terningkast: stokastisk Utgåve 03 Årgang 74

41

TUNTREET

Vin og mat til daten Du har invitert drømmegutten/jenta på date hjem til deg, men hva skal du servere? Og ikke minst, hvilken drikke skal du ha til? Det klassiske valget til romantiske aftener er jo som regel vin, men for de som aldri ellers drikker vin, og i hvert fall ikke vet hva som passer til maten kan det fort bli litt hodebry. Her skal jeg komme med noen få tips til klassiske enkle retter, med noen litt utradisjonelle viner som passer til. Disse vinene er mer tilpasset dere som ikke er så kjent med vin, og ikke liker de kraftige syrlige vinene man ofte blir anbefalt.

Den første og mest klassiske datemiddagen må jo være biff, gjerne med en form for poteter og en fløtesaus. Her vil det mest tradisjonelle valget være en form for kraftig fransk vin, men det er ofte ikke for vin-«rookies». Et bedre alternativ vil da kanskje være denne argentinske malbecen. Den har alt som trengs for å gå fint til biffen, men er mye rundere og mildere i smaken. Den har også masse smak av blant annet vanilje. Vinen er litt mer mot den søte siden, så litt friskt tilbehør som tomater er et must.

Trivento Golden Reserve Malbec, 160 kr Hvem elsker ikke pizza? Pizza er et trygt valg, og man kan justere med et uendelig antall varianter.

I forrige artikkel anbefalte jeg barbera. Dette er og en vin som passer ypperlig til pizza, men til en date ville jeg nok gått hakket opp til en litt mer fyldig vin som kanskje imponerer litt mer. Da har jeg valgt en chianti, som også er en italiensk vin, men den er litt fyldigere. Jeg ville valgt til kraftigere topping til pizzaen, som biffkjøtt eller sopp.

Brolio Chianti Classico, 175 kr Spiser ikke du eller daten kjøtt? Eller har du bare lyst å spise noe lett for å være mer opplagt til eventuell aktivitet etter maten? Ikke noe problem.

Jeg har tatt utgangspunkt i bakt og fylt søtpotet for vinen, men den passer og til andre retter med rotgrønnsaker. Vegetarkost kan ofte være vanskelig å matche med en vin, spesielt da med rimeligere viner. Denne vinen er i tillegg bade økologisk og biodynamisk, så her scorer du gode hipsterpoeng som en bonus. Blir denne litt for dyr eller for sær, er det heller aldri feil med en prosecco.

Wimmer-Czerny Fumberg Grüner Veltliner, 210 kr 42 Utgåve 03 Årgang 74

Tuntreets vinekspert Elias Peritus Vinum.

Har gått i lære som vinsmaker ved Institut de dégustation de vins ved l’Université de Paris. Født og oppvokst i vinregionen Bordeaux i Frankrike.

TUNTREET

PODCAST

Mensen: The Good, the Bad and the Ugly Husker du ikke helt hva mensen er? Eller har du glemt hva gutter tenker om det?

Her er en liten recap av Klamma med Anna, tema: mensen.

Mensen er det egentlig ikke så mange som vet hva er. Visste du for eksempel at livmoren bygger seg opp for å ta i mot et egg, og at det er det man blør ut? Det er ikke bare et egg som kommer ut, som noen gjerne tror.

Vi begge var vel enige om at smertene som følger med mensen er det verste. Alt fra mageknip, til spreng i lårene. Tipsene for dette var det beste vi kom opp med. Det er ikke alltid lett da alle opplever det individuelt, men å ta et par paracet eller en proxan (som hjelper spesielt mot mensensmerter) fungerer veldig godt. Det beste var vel egentlig å begynne på p-piller. Det demper smertene betydelig for flertallet, og for andre forsvinner de helt. Å trene eller klage litt kan også hjelpe.

Gutta synes litt forskjellig, men Anna sine tre guttevenner bryr seg ikke så mye om å ligge med jenter som har mensen. De har prøvd det, og den ene vennen trodde han hadde kuttet dama han lå med penisen sin. De synes også det er greit å snakke om mensen, og svarer gladelig med de erfaringene de har.

Maja gikk vel egentlig fra å ikke like mensen særlig i starten av episoden for så å ikke bry seg.

Sistnevnte er riktig, men det kan dog være litt stress, da man må være ekstra obs. Det er viktig å passe litt på hva man har på seg, blant annet ikke hvite bukser, samtidig som man må faktisk huske at man har mensen, så ikke tampongen blir sittende i for lenge. Det er her menskoppen kommer inn og er genial! Anna derimot, hun hater det og synes det er ekkelt. Blør igjennom på spinning og hopper over så ofte hun kan. Selv om det er noe av det mest naturlige i verden, og gir oss muligheten til å få barn. Belønningen er da selvsagt ni hele måneder uten mensen, som gravid.

Har du noe du fortsatt lurer på? Ris eller ros? Send oss en melding på Facebooksiden vår, Klamma med Anna, eller legg igjen en lapp i Tuntreetpostkassen.

Alle spørsmål og meldinger forblir selvsagt anonyme.

Det er oss en stor glede å være tilbake, og vi håper dere synes det er like morsomt som oss!

Klem fra Anna og Maja.

Utgåve 03 Årgang 74 43

TUNTREET

New Better Price takker for seg Anny Qvale Journalist

Sandra Elena Orre Fotograf

Better Price har siden august 2016 solgt overskuddsmat i Ås sentrum, men etter en vanskelig periode stenger nå dørene for godt. Matbutikken holdt åpent et par uker med 50% salg på gjenværende varer frem til mandag 4. mars som ble deres siste åpningsdag. Hva som blir det neste som dukker opp i butikkens lokaler er uvisst, men kanskje blir det av et både velduftende og velsmakende slag?

Fra overskuddsmat til asiatisk Etter å ha startet som en butikk med så å si utelukkende salg av mat som ellers ville blitt kastes, utvidet Better Price etter hvert i både vareutvalg og butikkstørrelse. I mai 2018 tok Margrete Fjordholm over som butikkinnehaver og forretningen endret navn til «New Better Price». Salget av varer med kort holdbarhetsdato fortsatte som før, og i tillegg ble det kjøpt inn varer fra små selvstendige bedrifter der det passet inn. Fjordholm forteller at det har vært givende å kunne fremme lokale leverandører og nevner at butikken blant annet har solgt egg fra Moer Gård (drevet av eggebonden med det passende navnet Ole Egge), honning fra Gusrud Gård og grønnsaker fra andre lokale bedrifter. Videre trekker hun frem at det har vært morsomt å bli kjent med menneskene i Ås og kan fortelle at kontakten med kundene oppleves som god.

av sortimentet var det plutselig ikke mulig å få tak i, og med et dårligere vareutvalg ble følgelig butikkens innhold av «best før»-produkter også redusert. Å gjøre innkjøp fra større leverandører som Asko og Verdimat gir veldig høye enhetspriser med mindre det kjøpes pallevis av samme vare, noe som egner seg dårlig for frittstående butikker som ikke er så store. Det ble dermed forsøkt å utvide konseptet til New Better Price gjennom å inkludere mat fra fjerne verdenshjørner.

At små bedrifter og butikker presses ut av de større kjedene er kjent problematikk, og med vanskelige avtaler som først og fremst gagner større bedrifter ble en nødt til å tenke nytt. Å tilby nisjevarer som ikke er å finne i de større butikkene Tok en sjans kan være en løsning, og med Det kan være flere årsaker til at det skjenkebevilgning gikk New Better endte som det gjorde for Better Price også videre til å drive med salg Price, og Fjordholm ser ikke bort av diverse bakevarer. ifra at de bommet på målgruppen med det asiatiske vareutvalget.

Bekjempelse av matsvinn er fortsatt viktig – Vi prøvde et nytt konsept med Hvert år kastes det enorme mer asiatiske matvarer, men 70 % av mengder mat i Norge, og det å selge kundene i denne butikken er norske overskuddsmat til rabatterte priser hvorav mesteparten av disse er eldre, er et relativt nytt konsept. Samtidig så vi tok en sjans, forteller hun. Med har det i løpet av de siste årene Gradvis ble avtalen med Asko, en mindre salg var det lett å havne i en skjedd en gradvis holdningsendring av leverandørene for «best før»- nedgående spiral hvor mulighetene hos forbrukerne. Mens det tidligere produktene, stadig mer krevende. for å gjøre nye innkjøp til butikken var vanlig å kaste det meste ved Matvarer som lenge hadde vært en del ble kraftig redusert. holdbarhetsdatoens fremtreden,

44 Utgåve 03 Årgang 74

TUNTREET Iblant føles det litt som om universet spiller en et lite puss, for mens samtalen med Fjordholm avsluttes kommer det tilfeldigvis inn noen med et mulig svar på hva som kan skje nå når New Better Price blir borte. Denne uventede personen, Ellina Zelenkova, er nemlig med på å drive et hjemmebakeri som prøver å utvide seg. Bakeriet holder foreløpig til på Sørhellinga (stedsnavn, ikke universitetsbygg) i Vestby hvor det tilbyr ulike desserter, brød og søtsaker. Det forklares at ettersom det finnes så mye av det samme på bakeriene rundt om i landet, er idéen å skape variasjon i den norske Fortid og fremtid? Kanskje blir bakevarer det neste å finne i Moerveien 6. bakeverdenen gjennom å tilby unike oppgir folk nå at de mye sjeldnere mange hyggelige tilbakemeldinger, bakevarer som tradisjonelt er å finne kaster mat kun fordi den har gått ut og Fjordholm kan meddele at mange andre steder. Det hintes også om på dato. Her kan trolig matsvinn- forteller de kommer til å merke at studentvennlige priser, hvilken kan butikker ha noe av æren da de har butikken forsvinner. Spørsmålet om få ethvert bakst-elskende hjerte til å vært med på å lære forbrukerne at hva som skjer videre med lokalet i banke litt fortere. Uansett kan bare det absolutt er mulig å bruke varene Moerveien 6. kan hun ikke svare tiden vise akkurat hva som vil gjøre etter utgått dato. sikkert på, men det er tydelig at det sin entré, så vi kan nok ikke annet håpes på noe spennende som kan enn å vente og se.

Ettersom butikken ved nedleggelsen skape litt liv i sentrum – helst ikke var godt inne i sitt tredje år, er det enda et advokat- eller legekontor. en god del studenter som ikke kan minnes et Ås uten Better Price. For flere kommer det at butikken gir seg ganske brått på, og selv om mange er opptatt av å basere sine matinnkjøp på utgåtte matvarer av både miljøog prismessige årsaker, er det ofte lettest å holde seg til sine gamle matvaner. Fjordholm understreker at hun synes det er flott at «best før» konseptet har kommet mer på banen og at folk er blitt flinkere til å bry seg mindre om datostemplingen. Det at de fleste var mer interesserte i denne typen varer formuleres som absolutt forståelig.

Men nå blir det nye boller?

Det var dessverre ikke bare lett å koordinere oppmøte med tidvis variable I den alternative matbutikkens åpningstider. avsluttende tid har det kommet Utgåve 03 Årgang 74 45

TUNTREET

Barndomskjøkkenet er dødt lenge leve voksenkjøkkenet

En dag kan du flytte fra kollektivet og finne deg en egen plass, med ditt helt egne kjøkken. Men hvis du tenker å kombinere dette med en livspartner har jeg dårlige nyheter. Kjøkkenet ditt har allerede avgått med døden.

Kaja Mie Botnen Journalist og Illustratør

Nei til smittefarlig fettfilm Når blikket vandrer fra overfylte benker til linoleumsgulv mens vi leter etter ostehøvlen, eller når vi forsøker å kutte en paprika med en kniv som er like flat foran som bak – da kan vi søke tilflukt i drømmekjøkkenet vi en dag skal ha. Der er det et velfylt kjøleskap med favorittene, rene benker og intuitivt plassert kjøkkenutstyr. Bestikkskuff og søppelbøtte skal såklart være på riktig plass og teflonpannene er i toppform. Knivene er skarpe og benkplassen strekker seg så langt øyet kan se. Det finnes ingen smittefarlig fettfilm på avtrekket, og du er komfortabel med å ta i kjøkkenkluten. Kanskje har man en frekk liten potte til stekeredskaper på benken? Eller kanskje man endelig slipper den forbanna potta og kan kjøre stilrent og minimalistisk?

Olje og vann Kanskje bærer man også på en tanke om at dette kjøkkenet skal deles med en fremtidig partner og familie, der dynamikken er et symbiotisk vakkert samspill og kjøkkenets daglige drift et velsmurt maskineri. Slik har det jo stort sett vært i oppveksten? Det er her det skjærer seg noe så innmari. Med mindre du tenker å bo med umiddelbar familie resten av livet, er det på tide å legge fra seg illusjonen med en gang: du kommer aldri igjen til å få tilbake kjøkkenet ditt. Fra sekundet du flyttet ut hjemmefra og inn på det forferdelige kollektivkjøkkenet du nå må leve med, sa du fra deg muligheten til å

46 Utgåve 03 Årgang 74

kombinere familie med drømmekjøkken.

Kjærlighet og kjøkken er som olje og vann, de kan i beste fall emulgere om man jobber mye og jevnlig for det.

Venter vi forgjeves?

En familie består typisk av et antall voksne mennesker som får (eller får tak i) og oppdrar et antall barn. Disse barna bruker litt tid på å vokse, og mens de driver med dette, foregår det en årelang brytekamp mellom de voksne om skikk og bruk av kjøkken. Disse gikk nemlig inn i forholdet med egne meninger, og innen barna er store nok til å tenke over slikt, har de voksne inngått såpass mange kompromisser at et helt nytt kjøkkensamfunn har blitt skapt.

Barna – vi – vokser inn i et kjøkken som er den største selvfølge, og gremmes ikke over noe før vi en dag flytter ut og møter kollektivkjøkkenet. Her går vi inn i sjokk og slutter å kjøpe fine ting i påvente av å komme til et bedre sted, der teflonpanner ikke blir nådeløst makulert og ostehøvler forsvinner i melbilleskuffens sorte hull.

Herfra kan det jo bare bli bedre?

Idealkjøkkenet er en løgn Når vi er ferdig med studietiden, venter det gjerne et nytt bofelleskap, som er litt bedre. Ting går rette veien og drømmen om barndommens kjøkken holder oss gående. En dag skal vi nå fram. Så møter vi den rette, og tiden er inne til å investere i hus, pusse opp, flytte inn og ta i bruk kjøkkenet – og sirkelen er sluttet. Den grusomme sannheten du ikke har tenkt over er at det finnes ingen universal plass for bestikk. Ikke for å skremme deg, men mange kjøkken har ikke engang søppelbøtten under vasken, og de som bor der anser det som helt normalt. Hvis du tenker at appelsinjuice er en luksus man alltid skal ha i kjøleskapet til jul, så forsøk å se for deg at mange har tropisk juice istedenfor. Det idéelle kjøkken er en løgn, virkeligheten er kaotisk og kald.

Slekters gang Vi er tilbake til det vi aldri fikk med oss, de voksnes årelange lirking og kjemping og det uunngåelige kompromisset som følger. Og når vi endelig har blitt enige, må vi gjerne lære opp felles barn, som er overraskende like på de du en gang bodde med i kollektiv.

De bruker gaffel i teflonpanna, legger kluten i vasken og tryller vekk ostehøvelen.

Fettfilmen på avtrekket er forresten der like herlig, og du må vaske den sjæl fordi voksne har vaskeuke hver uke. Ei heller kan du søke tilflukt i din barndoms kjøkken, fordi du har endret deg så mye at det ikke lenger er riktig for deg.

To valg Vi har altså to valg. Vi kan vedta å bo alene fra vi får råd til det og resten av livet, for så å kunne nyte av vår barndoms kjøkkendynamikk nok en gang og nå vårt endelige mål. Da slipper man tross alt å bo med noen som lar fjøla ligge, ikke vasker panner etter bruk, lærer ungene dine å sette pant på benken eller - gud forby – skyller kluten i varmt vann. Det er dessverre slik at mange ikke er villig til å ofre samlivet. Dermed står vi igjen med et eneste valg: Vi må akseptere nederlag, innse at drømmen er død, kjøkkenet er borte, tragedien er en realitet.

Barndomskjøkkenet er borte for alltid.

Vi sitter igjen med voksenkjøkkenet, en mutant av kompromisser og halvferdige løsninger. Så får vi ta en dram, tørke tårene og begynne å kjøpe teflonpanner igjen, med kompromisset at hvis den varer mer enn et halvt år, tar vi det som en seier.

Mens du legger inn dine kjøkkenpreferanser på Tinder, gir jeg deg André Bjerkes ord om saken og ønsker deg lykke til: Gå til den store verden Bli hard og bli kold og klar Men gjem etsteds i ditt hjerte Minne om noe du var - André Bjerke, Tapt Paradis

TUNTREET

Pres eprat Salig og farlig er tørsten Mennesket er et unikt dyr. Ja vi er i slekt med pattedyrene.

Vi ligner apene. Vi har samme opphav. Vi er til sammen en del av naturen.

Samtidig er vi annerledes. Vi overgår våre slektninger. Vi dominerer kloden. Vi bruker og overfor bruker det som er vår felles arena. Vi råder over planter og dyr, over kloden. Vi herser og hersker.

Mennesket er på godt og på ondt en unik skapning. Vi kan få til det umulige. Vi når stadig nye mål. Vitenskap og forskning er vårt varemerke. Men vi har og en mørk side. Vi kriger og dreper. Vi utnytter. Vi undertrykker. Vi vil bestemme og dominere.

Salig er tørsten! Hva betyr det? Det betyr at det er noe forunderlig mirakuløst med mennesket. Mennesket speiler noe som er annerledes Farlig er tørsten! Det er gjenkjennende! Tørsten kan vende seg mot det menneskelige og bli farlig og destruktiv. Tørsten kan føre et menneske på ville veier.

Et menneske tørster. Det gjelder å finne noe som slukker denne tørsten. Jeg tror at tørsten er et tegn.

Det som gjør mennesket til et menneske er nettopp tørsten. Å slutte å tørste betyr å dø. Å stadig tørste etter noe bedre, noe mere, noe annet kan være selve drivkraften i et menneskes liv.

Wilfred Stinissen, en karmelittmunk sier: Er menneske skapt av Gud betyr dette at det bare er Gud som til syvende og sist kan tilfredsstille tørsten. Hvis mennesket kommer fra Gud er det Gud jeg kan takke for min eksistens.

Det dypeste i meg relaterer til mitt opphav. Dette gjør at mennesket tørster.

Jean-Paul Sartre (1905-1980) fransk eksistens filosof skriver i Væren og intet at å være menneske betyr å streve etter å være Gud. Menneske er til syvende og sist lengsel etter Gud. Et godt spørsmål kan da være: Er denne lengselen menneskets store ulykke? Ville det beste være om mennesket kunne avstå fra denne. Være fornøyd med bare å være. Bli mer dyre lik, slik som i Torbjørn Egners Hakkebakke skogen å si: Spist er spist og ferdig med det.

Det finnes mange eksempler på at religion eller fanatisk gudstro har ført på ville veier. Drømmen om å realisere det fullkomne kan gjøre et seende menneske blind.

Kombinasjonen av makt og gudstro har i historien etterlatt seg grusomme spor. I Guds navn har mennesker gjort forferdelig ting.

Det er også tusener av fortellinger om herskere som har misbrukt sin posisjon og blitt tyranner. Menneskets tørst har ført til ødeleggelse, destruksjon og katastrofer. Tørsten etter Gud blir pervertert, snur seg innover og blir til jakt på ære, berømmelse, rikdom og makt.

Menneskets tørst er et sluk. En avgrunn som aldri blir fylt opp. Mennesket er en rytter til fots. Menneske er av jord, men lengter etter en himmel.

Dikteren Hans Børli formulerer dette slik: Stjernene på himmelen, taggete, skarpe Skår av knust lys.

Og hjertene på jorda, urolige søkende Rop, og ja over avgrunner.

Alt er stykker av noe.

Brudd, segmenter som med sin brutte linje antyder konturene av et kunstverk som hvilte i seg selv, sluttet, som en egeisk vase.

Jeg aner en tapt form.

En vidunderlig helhet som brast så livet ble splinter og lengsel.

Jeg tror at mennesket er lengsel.

Salmisten i det gamle testamentet roper mot Gud: «Ditt ansikt søker jeg!»

Finnes det en vei for menneskene?

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@ as.kommune.no Utgåve 03 Årgang 74 47

TUNTREET

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

1. Hvilken polfarer hadde et hus han kalte Uranienborg?

2. Hvilket år ble loven om selvbestemt abort vedtatt i Norge?

3. Hva er en staude?

4. Hva er TONO? 5. Hvilken låt ligger øverst på VG-lista? (10.03) 6. I 2017 sendte Norge bandet JOWST til MGP, hva het sangen deres?

7. Hvilken norsk filmregissør regisserte filmen “The Karate Kid” (2010)?

8. Hva heter ordføreren i Ås kommune?

9. Hvor mange studieprogram finnes det ved NMBU, 57, 61 eller 64?

10. Hvilket år ble studentavisa Tuntreet først utgitt?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

REISESELSKAP

MATEMATISK OPERASJON

MELKEFOREDLING PÅ GÅRDSBRUK

FOR I DYNE

PASNING

IMPERIUM

INNEHAVERE

INTETKJ.

DYR

UGJERNINGENE

IKKE INN UKLOK MÅTE Å KVITTE SEG MED GRUVEAVFALL

JENTENAVN

LEVER ENG. FORKORTELSE FOR VEI

ADEL

KONTROLLSENTEREET

KALD DESSERT FORRERSTE DEL SANGER

LIVSSYNET

SURHETSSKALA

STORT MESTERSKAP

SLUTTEN (ENG)

STA

HODEPLAGG

MORAL

TRIKS

ØLFAT

ØL (ENG)

SPISE PÅ NYNORSK

IKKE SKITTEN

OMSTRIDT ARTIST

BLE KALD

RIKET

HAVET STIGER

RIDDER

DRO IKKE

GRØNNSAK

SLITEN I BEINA

FLAMME

I NY OG IKKE DIT

GJØRE I STAND SENG

GÅ OPP FEIRINGEN

SLAG PÅ ØRET MINDRE ENN TO

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 29. mars og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Andreas Bjørne Jacobsen som ble

Utgåve 03 Årgang 74 48 vinner av forrige utgaves kryssord.

Du vil bli kontaktet av redaksjonen! I *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

TUNTREET

FINN TI FEIL

SUDOKU 6

5

8

4

1

9

7

2

3

9

6 1

8

6

7

4

9

6

7 8

8

2

9

9

3

4

2 5

5

3

9 3 9 5 7 1

4

6

1

8

4

1

1

4

13

13

14

5

18

13

7

7

17

3

5

13

10

13

7

6

3

2 8

6

9

12

2

7

1

5 9

8

1

9 3

4

15

3

12

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

7

8

8 9

5

3

5 5

2 1

1 8

6

2

4

5

6

13

16

11

17

2

12

11

6

9

11

10

9

4

8

7

5 11

11

10

3

5

6

17

9

6

8

KILLER SUDOKU 15

1

5

1

10

2

3

9

4

13

2

9

4

20

8

5 2

7

6

2 7

2

8 8

1

ORIGINAL

3

2

4

6

4

5

8

5

1

9

4

3

4

6 1 7

Fasit på baksiden Utgåve 03 Årgang 74 49

Foreningsprat DERES REF: Moral VÅR REF: Dobbeltmoral FADERLOFTET, DEN 4. mars I DET 116. K.Å.

Hankattforeningen st. 1902 står alltid i sterk vind, enten det er med eller mot.

For hva er vel livets seiltur uten vind dødskjedelig. En kniv blir ikke skarp uten noe å bryne seg på, det er derfor Hankattforeningens samfunnsplikt å skape debatt. Det er også slik, heldigvis kan man også si, at det ikke er noen menneskerett å aldri bli fornærmet i løpet av livet.

Noen ganger må man tåle å bli tråkket litt på tærne. Det er treffende at Foreningen for studenter med såre tær, gjennom anonyme leserinnlegg, ber Hankattforeningen stå for det de mener.

Hva er egentlig verst? Feil moral, eller dobbeltmoral? Kritikk er vel og bra det, men finnes det et levende vesen som noen gang har tatt anonyme meninger på jodel seriøst?

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

De Teatralske Kunster begynder at krible frem i hver en Katt.

Blekket haver sprutet, samt Strupen er blitt stemt.

Dette betyr at Hunkattrevyen nærmer sig.

Skaal for sceneglade Katter!

_____________________

15. Mars 14x4+2 presenterer Foreningen Hunkatten “Bokstavelig Talt” Haver du nogen gang hørt om Hunkatten som maatte komme i første Time, eller hvorfor en Bodegastol trygler om en Rævnerumpe?

Vaart beste Tips er at møte opp i Festsalen paa Hunkattrevyen, der faar du nemlig i Pose og Sekk.

Kanskje faar du Katta i Sekken ogsaa?

En ting er dog sikkert; du faar se Katter i Sekker.

Anonym X-Hankatt

Skaal for Vaarens heteste Tips!

Noen ganger minner det hele om et barn som skriker uten å vite hva som er galt, for hva er egentlig ønsket sluttilstand?

Anonyme leserinnlegg frem og tilbake med kritikk om løst og fast – herre min hatt, for et kollektiv DET hadde vært å bo i!

MKH

Qlturell Hilsen Thalia Anna & Thalia Org. Ellen

Det var en gang...

En relativt varm februar natt, at frøknene uvitende satt.

Vi hadde kost oss på vors og fest, med samfunnsstyret som vår gjest.

Når glade frøkner fra samfunnet gikk, forventet ingen sjokket vi fikk.

Huset manglet fane og rundt 30 bilder, og vi måtte forhøre oss med sikre kilder.

Koselig at noen vil ha så mange bilder av FF, men å ta alt var nok bare et lite feiltreff.

Men ikke misforstå og tro vi var sure, vi begynte rett og slett bare å lure.

Dere skal ha for innsatsen med å ta alt sammen, og at dere leverte det tilbake på trammen.

Vi takker og bukker for at dere tok til vett, å bære alt tilbake kan ikke ha vært lett.

Frøknene takker også stort for presangen, dere er herved tilgitt for denne gangen.

Men én ting dere ikke må glemme, vi er ikke de som lett lar seg skremme.

På Agrarmetropolen er få ting hemmelig, og selv med hetter er dere veldig gjenkjennelig.

We know who you are, xoxo

Howdy, alle cowgirls og cowboys!

Oss har dere kanskje ikke sett i foreningspraten før, men vi er kommet for å bli!

I høst fikk vi sammen med de andre foreningene gjennomgå, da studentene fikk slippe sine fordommer mot foreningene fri her i Tuntreet. Vi har notert oss inntrykkene den gemene hop

50 Utgåve 03 Årgang 74

har av oss, og ønsker å bruke denne spalten til å fortelle mer om oss selv!

BB Cowboys er foreninga for den som ønsker en god vennegjeng, på tvers av studier og bakgrunn. Sammen deler vi ikke bare lange kvelder med dram og dans, men som ekte cowboyer tar vi også vare på våre kumpaner dagen derpå. Sammen har vi reist langt og opplevd mye, men aller mest setter vi pris på ha en så god gjeng i nærheten som alltid er klare for å snu på hælene og samles til cowboykos. Vi kaller oss ikke cowboyer uten grunn, vi innehar såklart ferdigheter innen lassokasting, luftpistolskyting og linedancing du ikke finner maken til her på Ås.

Nå som kalenderen viser vår og telen slipper bakken, vil cowboystøvlene innta fortauene. Har du en indre cowboy som lengter etter å slippes løs, må du ikke nøle med å komme bort til oss i bodegaen. Med hatter og boots er vi ikke vanskelige å få øye på, og vi er heller ikke vonde å be opp til dans (så lenge vi holder oss til linedance eller swing).

Stor cowboyklem, Writer Wrangler Ida

Kanskje du aldri har brygget selv, men ønsker å lære? Ta kontakt, vi viser gjerne hvordan vi studenter brygger øl. Vi håper både Tora og Thorvald ønsker å ta en øl med oss, hjemmebrygga selvsagt.

Vi befinner oss nå i Mars, og i skrivende stund nesten halvveis i semesteret. Det store arrangementet som Gents Academy skal holde nærmer seg, og finner sted onsdag 3. April ved Storebrand. Samtlige i foreningen gleder seg stort til å introdusere et nytt og spennende sosialt arrangement for studentene å prøve seg på. Følg med videre på sosiale medier for mer informasjon angående arrangementet.

Ellers ser foreningen frem til nok en innholdsrik April-måned, med den kommende Sprellfestivalen som et klart høydepunkt. Vi har store forhåpninger for festivalen, med profilerte artister som Unge Ferrari og Lemaitre! Dette blir etter all sannsynlighet en minneverdig begivenhet for studentene ved NMBU, og vi gleder oss stort!

Mvh. Lars Henrik Pettersen Lord Ambassador/Markedsføringsansvarlig

Vi vil opp og fram, ikke fram og tilbake Vil bruke vår kunnskap og kapasitet På stedet hvil er og å forakte Ambisjon om suksess er noe vi vet Vi vil ikke drømme, men gjøre til realitet Og ha friheten til å velge det vi vil Motivert av hverandre som støtter oss opp Vet vi at vi har det som skal til Vi vil ikke få, men fortjene en plass ved det bord Ei ikke dømmes på basis av kjønn men den viktigste valuta, kompetanse og kunnskap fyller vi opp i vår dypeste brønn Sterk alene, men sterkere sammen Om dine strømper er røde, svarte eller blå Om ditt mål er å lykkes med det ene eller andre Håper vi at du alt vil bestå

Det koker i kjeler og klukker i gjærlåser, men det settes opp mer enn bare fermenteringskar hos Universitetets Mikrobryggeri dette semesteret. Vi har mye nytt i planene for veien fremover og ønsker å involvere så mange som mulig med på morroa. Har du hørt at vi prøver å finne semesterets beste hjemmebrygger?

Vi holder en konkurranse hvor alle kan bli med, så om du eller bryggelaget ditt ønsker å skryte om at du/de lager det beste brygget på Ås er det bare å fyre opp under bryggekjelen.

For er du en mesterbrygger, eller lager du en geysir hver gang du åpner en flaske?

Null problem, vi tar imot enhver flaske vi får inn. Følg oss på Facebook for mer informasjon om konkuransen!

Vi skåler for det Hilsen Nestleder Hans-Jørgen Sand

Hei og hopp til alle skapbudeier og skapbudører på NMBU! Tjohei så fort tiden går! For fem år siden startet Budeieforeninga i Ås opp for første gang og dette semesteret går vi en heidundrende 5-årsbursdag i møte.

Det var vel på høy tid at agrarmetropolen fikk sin egen budeieforening, for hvor ellers, om ikke på Ås? På denne vakre plassen har vi de siste fem årene vært en forening der budeier kan møtes for å strikke, bake, yste, brygge og vorse i fellesskap med andre budeier.

Vi i budeieforeninga har som motto å nyte og nytte naturen, og dette er noe vi tar på stort alvor. Allerede så langt i år har vi vært på Rørosmartnan, vevd skjerf og holdt strikkekurs for både nybegynnere og viderekomne. I slutten av mars feirer vi vår 5-års dag og lover å fortsette tradisjonen tro med blant annet lefsebaking, svelesteking og strikking, mens vi ikledd stakk nyter og nytter det den flotte naturen vår har å by på.

Hilsen blinkskuddbudeie Veronica

Kjærlig hilsen Tuntrealfa Utgåve 03 Årgang 74

51

TUNTREET

Har du hørt at... ... du finner Har du hørt at-siden på https://tuntreet.org/blog/har-du-hort-at

Følg

#tuntreet

på sosiale medier!

Nyest

Ørekreftoffer Eplehagen spiller ræva musikk Anon Helt enig. Ren dårlig smak dette her Kjær Kontaktannonsene fungerer!

Væpna revolusjon Avtroppende TT-redaktør bør gli rett over i rollen som økonomiansvarlig.

Passer perfekt!

Undrende kvinne Hvis hardusettatparodien mener hardusettat er dårlig, hvorfor gidder de å følge brukeren da?

Faen Mer banning i Tuntreet!

Tuntreets aller fasteste leser Det er umulig å skjønne hvilken «harduhørtat» som er eldst/nyest Syvsover Siås skal vente med å koste gatene frie for grus til midten av mai, aka midt i eksamensperioden.. småirritert person Kan vi en gang for alle sette punktum for hva folk mener om “har du sett at” her i “har du hørt at”? Blir altfor mye spam her om dårlig instaspam!

PUNKTUM Anon Journalistredaktør Julie!

Gå på en date med mæ, plzzzzzzzzzzz Journalistredaktør Julie Plukk meg opp kl. 1946. Detaljer kan avklaras via Tuntre-postboksen.

Gler meg <3 Sjdjf Jeg har alltid drømt om deg <3 Eldst

6

1

7

3

1

6

8

9

2

5

3

8

5

7

9

4

10 14 13 20

13

17 13 11

8 9 7

5 13

4

5 3

18

9 6 9 11

4 2

11

3 8

5 13

1

17

16

9 15

6

12

7 9

10 7 6

4 3 1

1

2

7

8 9

6

8 5

8

3

2

2

2 10

3 4

7

6 13

10

5 1

1

7

15

5

KILLER SUDOKU

8 12

6

6

9 17 11

8 3

5 9

2 5

7 4

12

4

1 13

6 4 3 11

2 1 7

1. Roar Amundsen 2. 1978 3. Det er en plante som lever over flere år, der den om vinteren visner over jorda, mens rota overlever.

4. TONO er en organisasjon som forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.

5. Raske Briller - Nicolay Ramm 6. Grab The Moment 7. Harald Zwart 8. Ola Nordal 9. 64 10. 1946

QUIZ

SPILLFASIT

7

4

2

FINN TI FEIL