TT04

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR.

4

\

2.

April

2020

Tuntreet Årgang 75

Utgåve 04 Årgang 75

1

TUNTREET

LEIAR

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

22.01 12.02 04.03 25.03 29.04

30.01 20.02 12.03 02.04 07.05

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Anne Tove Græsdal Tornes Våge JOURNALISTREDAKTØR Herman Bjørnson Hagen JOURNALISTER Jane Bergan Guro Størdal Marit Andrisdotter Kvam Sofia Basma Moen Petter Nielsen Tilde Birgitte Dalberg Vegard Høgi Olsen

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Tida står stille, men ikkje digitalt!

Det er i stundar som dette ein kan sjå kor sårbart samfunnet eigentleg er. Samstundes er samfunnet så utruleg sterkt, og ekte samhald er noko ein ikkje ser før noko slikt hender. Folket blir delt i to, dei som hald roen og gjer alt dei kan for å hjelpa, og dei som gir faen. Alt skjer så utruleg fort, sjølv om det kanskje kjennast som om alt er satt på pause. Kvar dag følast som ein sundag, berre at det er sundagsopne butikkar seks dagar i veka. Tidsperspektivet er rett og slett øydelagt, og ein er konstant rastlaus.

Kjensla av fridom, frå både skole og anna samfunnsansvar, har aldri vore større. Det er no mange løysningar kjem fram, som fungere delvis når ein vil, og delvis når ein må.

Å kome seg frå Urbygningen til Aud.Max. på det akademiske kvarteret, har vorte erstatta av kaoset med å hoppe mellom Skype-, Zoom- og Canvaskonferansar.

Det er enkelt å bli gal, særleg om ein ikkje har noko å fylla tida med. Det har eg opplevd sjølv.

Det eg har oppdaga denne perioden, er kor bra 2000-talsmusikk eigentleg er. Ei lita anbefaling frå meg er å høyre på det og mimra tilbake til dei gode stundande. Dei stundande der det ikkje var snakk om hyttefolk, toalettpapir eller heimekontor. Då det velkjente ølmerke ikkje var satt i fokus. Når alt var fint, og ein ikkje var stengt inne i seg sjølv.

FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Tord Kristian F. Andersen Hanna Bruun Tørnby Simen Walbækken Tangen Sunniva Buvarp Schmitz Emma Andrea Sørensen KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Mari Saure Bogen LAYOUTANSVARLEG Martin Reigstad LAYOUT Runa Gjerland Martine Hana Løken Sunniva Herrestad Hanna Torsteinsen Maria Langhelle Ida Oppen SPILLSIDEANSVARLEG Andreas Bjørne Jacobsen OVERSETTINGSANSVARLEG Kaja Mie Botnen OVERSETTING Nora Helgeland Aleksander Mæland Munkejord Kristian Bones Enger Tilde Milia Skaatun Astrid Kisen Eirin Aasland DISTRIBUSJON Ingvild Munz Annlaug Gerritdina Pijfers ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org

2

Utgåve 04 Årgang 75

Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

800

Framside: Herman Bjørnson Hagen Midtside: Nathalie Genevieve Bjørneby

INNHALD

4

7

12

15

21

25

30

Kvinnedagen

Klesindustriens mørke side

Intimkonsert

Studentene forskjellsbehandles i ny krisepakke

#Korontene

Ny is i butikken!

Sportsspalten

Studentting 2

Skeiv i Ås

miniUKA er avlyst, hva skjer med UKA?

Kva kjem du til å gjere i korontenen?

Har du lyst har du lov: Lyststier på Campus

To Brune: Ulrik Melhuus

Anmeldelse: Tøyen Holding 2

Utgåve 04 Årgang 74

6

8

14

16

22

26

31

3

TUNTREET

Foto: Sunniva Herrestad

Gratulerer med kvinnedagen!

Søndag 8. mars ble den internasjonale kvinnedagen markert i Ås. Dette er en kampdag for kvinners rettigheter, men også en feiring av det vi har oppnådd gjennom mange år med kvinnebevegelse.

Sofia Basma Moen Journalist

Kvinnedag i over 100 år Den internasjonale kvinnedagen så dagens lys i København i 1910. Den ble stiftet av «Den annens internasjonale» sosialistiske kvinnekongress, hvor hensikten var at kvinnedagen skulle fungere som en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.

Allerede i 1911 ble dagen markert i flere land, og for første gang i Norge i 1915.

Storhetstid på 70-tallet I 1972 fikk markeringen av kvinnedagen et oppsving i Norge, da Kvinnefronten tok initiativ til en større demonstrasjon i Oslo. Snart ble det arrangert tog mange steder rundt om i Norge. Et flertall av parolene gikk ut på selvbestemt abort, flere barnehager og lik lønn for kvinner og menn. Nyfeministenes paroler var mer radikale, som «Nei til tvangspuling», «Vi vil ligge øverst» og «Nei til moderskapet».

8. mars ble annonsert som en internasjonal kvinnedag av FN i 1977. Tiåret fra 1976 til 1985 ble utpekt som kvinne-tiåret. Selv om

4

Utgåve 04 Årgang 75

Herman Bjørnson Hagen Journalist og fotograf

målene som ble satt i 1975 ikke ble nådd, ble kvinners rolle endret i løpet av dette tiåret.

Endelig ble kvinner sett på som subjekter og aktører fremfor objekter. Etter kvinnetiårets slutt sank mye av engasjementet for kvinnedagen og færre gikk i tog.

Abortrettigheter og #Metoo I 2014 fikk kvinnedagen en stor betydning igjen, og rekordmange, siden 70-tallet, gikk i tog. Bare i Oslo var det i underkant av 15 000 som demonstrerte for kvinners abortrettigheter i saken om fastlegers reservasjonsrett mot å utføre abort.

Engasjementet har blitt opprettholdt siden den tid, særlig i forbindelse med #Metoo-kampanjen i 2018.

Kvinnedagen 2020 Årets kvinnedag i Ås startet med appeller og tog i sentrum før en panelsamtale i Kulturhuset. Senere på kvelden var det duket for middag og konsert med Sliteneliten på Samfunnet.

Sunniva Herrestad fra Ås Feministiske Studenter som konfransier på Kulturhuset.

TUNTREET Det var appeller fra blant annet Tuva Moflag, stortingsrepresentant fra Ap, og Julie, nestleder i Spire. Temaene som stod på dagsorden var vold mot kvinner, manglende forskning på kvinnehelse, fødsels- og barselrettigheter, rett på tidlig ultralyd samt lovliggjøring av eggdonasjon og lagring av egg. Det ble også diskutert hvordan vi må arbeide for å bedre kvinners stilling på global basis, og at klima og likestilling burde inngå i alle prosjekter.

Julie opplyste at i Afrika står kvinner for 88% av matproduksjonen og 80% av de på flukt er kvinner og barn. I tillegg fortsetter barneekteskap å være et utbredt problem.

Panelsamtalen var mellom kvinner fra tre generasjoner med ulike synspunkter. Det var en god diskusjon som ble avsluttet med å fastgjøre hvilke kamper som er viktigst i 2020: Utdannelse til jenter, internasjonal solidaritet – hjelpe mennesker på flukt, lære mer om feminisme på skolen og å tørre å stå imot det man synes er galt.

Suppe og konsert På kveldstid, etter programmet i sentrum, flyttet feiringen seg til Samfunnet. Her ble dagen avsluttet med suppe i Johannes og konsert med bandet Sliteneliten.

Bandet består av seks kvinner, og med fele, trommer, gitar, fløyte, piano og bass spiller de en god blanding av visesang, folk, punk og rock. Med en knallhard venstreradikal agenda brølte de for kvinnekamp og samfunnsendring under konserten i Halvors Hybel. Med “KNUS PATRIARKATET” på veggen bak bandet er det ingen tvil om at dette er en gjeng som vil ha endring.

Panelsamtale på Kulturhuset. Foto: Ida Oppen

Denne viktige dagen feiret bandet også slippet av sin debutsingel, “Sliteneliten”.

Halvors var denne dagen fylt av engasjerte, dansende aktivister og konsertgåere.

Dette resulterte i en suksessfull feiring av både singelen og Kvinnedagen, som bandet selv kaller Kvinnekampdagen.

Selv om vi ikke er i mål helt enda, har vi kommet en lang vei i kampen mot kvinneundertrykkelse. Vi må feire nåtidens kvinner, men også alle kvinner og menn som har banet veien frem mot et mer likestilt samfunn.

Foto: Sunniva Herrestad

Utgåve 04 Årgang 75

5

TUNTREET

Studentting 2 På Studentting 2 ble miljøpolitisk dokument diskutert, utdeling av velferdsmidler vedtatt, samt ble det gjennomført valg av sentral opptakskomité og klagenemnd.

Miljøpolitisk dokument Det miljøpolitiske dokumentet skal fortelle hva studentene ved NMBU mener og krever når det kommer til klima, miljø og sine omgivelser, både nasjonalt og internasjonalt.

Dette skal være rettetrådene til hvordan vi vil løse miljøproblemene. Miljøpolitisk dokument er et politisk dokument, som blir etablert på bakgrunn av handlingsplan vedtatt av Studenttinget. Det skal være et tidløst dokument, som helst ikke skal revideres før om 5 år. Dokumentet er utarbeidet av miljø- og forskningsansvarlig Ina Maria Finnerud i AU, sammen med en bærekraftskomité. Her er tre av forslagene: - NMBU skal årlig utvikle klimaregnskap og klimabudsjett etter Oslo-modellen, med mål for utslippsreduksjon, ansvarsfordeling og rapportering i forbindelse med annen økonomisk rapportering.

- NMBU bør etterstrebe et heldekkende tilbud av digitalt pensum. E-bøker og e-kompendier bør være tilgjengelige for alle fag.

6

Utgåve 04 Årgang 75

- NMBU bør være et ledende universitet på internasjonalt nivå når det kommer til forskning på miljø, klima og bærekraft.

Utdeling av velferdsmidler I følge NMBU, deles velferdsmidler ut til lag og foreninger for å bidra til et livlig, mangfoldig og inkluderende studentmiljø.

Summen NMBU deler ut fastsettes av antall og størrelsen på bøtene de får inn som følge av for sene sensurer av eksamener.

I år tilsvarer det 444 000kr, som igjen utgjør 88% av de totale velferdsmidlene.

Resterende 12% tildeles på høsten til nye lag og foreninger, som for eksempel Veterinærhøyskolens nyinnflyttede lag og foreninger. I år ble særlig lag og foreninger som er åpne for alle, og har mange medlemmer, prioritert.

Alle lag og foreninger kan søke om velferdsmidler!

Vegard Høgi Olsen Journalist

Valg av sentral opptakskomité og klagenemnd Sentral opptakskomité har som oppgave å gjøre en vurdering og rangering av søkere, og avgjøre hvem som skal få studieplass ved NMBU. Dette gjelder for de søkerne som har søkt gjennom Samordna opptak, men som ikke kan poengberegnes etter karakterreglene i den videregående skolen.

Ingvild Munz og Katrine Sømliøy Eikanger ble valgt ved akklamasjon.

Klagenemndas oppgave er å behandle klager ved formelle feil ved eksamen, annullering av eksamen eller prøve, mistanke om juks på eksamen eller oppgaver, samt klager på undervisning og læringsmiljø.

Vervet er honorert, og det er en fordel om studentene har interesse for jus. Denne gangen ble Sondre Gretland Harstad og Vebjørn Gunnarson Thunes valgt som faste representanter.

TUNTREET

Klesindustriens mørke side Tirsdag 10. mars ble det arrangert byttekveld på Samfunnet. Her fikk man muligheten til å spare både lommeboka og miljøet ved å levere inn klær man ikke bruker og bytte dem med nye. I tillegg unngår man å støtte uetiske arbeidsvilkår i klesindustrien.

Sofia Basma Moen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Dårlige arbeidsforhold Hvor kommer klærne du kjøper fra og under hvilke forhold er de produsert? Dette er kanskje et spørsmål man vier en liten tanke, før man legger den fra seg og bestemmer seg for å kjøpe plagget allikevel. I Norge importerer vi den største delen av klærne våre fra Asia.

Grunnet økning i lønnskostnader i Kina flyttes mye av importen til Bangladesh, Indonesia, Kambodsja og Malaysia. Ofte er det unge jenter som jobber på enorme fabrikker 12 timer om dagen, hver dag i uka, til en altfor dårlig lønn. Den 24. april 2013 mistet 1148 tekstilarbeidere livet og enda flere ble skadet, da en fabrikk kollapset i Dhaka i Bangladesh. Her ble det blant annet lagd klær til kjedene Wagner og Mango.

Samtidig fører klesindustrien til økonomisk vekst nasjonalt. Lønningene er lave, men industrien har gitt mange arbeid, særlig kvinner.

Høye utslipp Sko- og klesindustrien står for 8 % av verdens drivhusgassutslipp, opplyser UNEP. Ifølge UNCTAD slipper industrien ut et større volum av drivhusgasser enn det verdens fly og skip gjør sammenlagt. Selv om klærne er produsert av økologisk bomull, hjelper dette lite om kullkraft er brukt til produksjonen. Utover klimagassene har produksjonen et stort forbruk av vann, et høyt utslipp av mikrofiber og store materialsvinn.

UNEP fastslår også at 20 % av verdens avfallsvann kommer fra moteindustrien. Det er særlig bomullsindustrien som har et høyt vannforbruk. Å produsere et par jeans krever mellom 3000 og 15 000 liter vann. Aralsjøen i Usbekistan og Kasakhstan var verdens fjerde største innsjø og 188 ganger større enn Mjøsa. Da dens største tilløpselver heller har blitt benyttet til blant annet bomullsproduksjon, har sjøens størrelse krympet med 90 % fra 1960 til 2004.

Kjøp - bruk én gang - kast Masseproduksjon i lavkostland har ført til rimelige klær, som for oss betyr at de er enkle å kjøpe og enkle å kaste. Ifølge en SIFO-rapport om klesforbruk kaster nordmenn i gjennomsnitt 23 kilo klær hver i året og hvert femte plagg blir aldri brukt.

En FN-rapport oppgir at vi globalt kjøper 60 % mer klær i 2019 enn i 2000. Det er på tide at alle faktisk tenker seg om før man kjøper et nytt plagg. Benytt byttekvelder, loppemarkeder, bruktbutikker eller apper for salg av klær istedenfor å dra på kjøpesenteret.

Utgåve 04 Årgang 75

7

iv

s Å i

8

Utgåve 04 Årgang 75

Jane Bergan Journalist Oda Braar Wæge Illustratør

skelse at folk flest er streit a r r e e n ov et nok vanligere enn m e d r e an om ve l en, noe Tuntreet beste s e s . Like k o b k mte a ne ik nn den k ø r . j n o o e v n isk e nf utga er og c lle ut enne m fa id om ofile r å rske r ro o te je t utf k å ns for

D – et k k a he se g

Sk e

TUNTREET

TUNTREET HVOR GAMMEL ER DU? 18-20 år 21-23 år 24-27 år 28 år eller mer Hva betyr skeiv?

Dette med definering av hva man føler om kjønn, både sitt eget og andres, kan være vanskelig å begi seg ut på. Tradisjonelt sett har man brukt LHBT (Lesbisk, Homofil, Bifil og Trans) for å gi et samlebegrep om de som ikke følger «malen» med å identifisere seg som kjønnet man er født som, og/eller ha en partner av det motsatte kjønn. I nyere tid er det vanlig å si LHBT+ eller LHBTIQ, der I-en står for interkjønn og Q-en står for queer eller questioning. Det er også mange andre merkelapper som går under LHBT+, som dekker både seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnskjennetegn.

Eksempler er panseksuell, aseksuell, ikkebinær, androgyn eller bare skeiv. Ordet skeiv brukes ofte for «ikke streit», enten det er et samlebegrep for LHBT+ eller mangel på særlig tilhørighet til en enkel kategori i spekteret. Her kommer vi til å bruke ordet skeiv som et samlebegrep for alle på LHBT+-spekteret.

Hvem er skeive?

Det er ikke lett å vite hvor mange som er skeive, og talla er vanskelige å finne. Søker man på nettet får man svar som varierer fra 1,2% til 20% av befolkninga, og det er vanskelig å hverken bekrefte eller avkrefte, da det kan oppleves som såpass personlig at folk ikke vil svare. Ung.no opererer med 3-5%, mens SSB kun har bekrefta 1,21,8%. Vi kan i hvert fall konkludere med at det ikke er uvanlig, noe som bekreftes av studentene på NMBU. Tuntreet lagde en undersøkelse der vi stilte studentene en rekke spørsmål om hvordan det er å være skeiv, og hvordan de blir mottatt. Vi fant ut at hver eneste av de 110 personene som svarte, streit eller ei, kjenner i hvert fall én som er skeiv.

Undersøkelsen spurte også om hva folk identifiserer seg som, og av de 110 studentene som svarte sa 50% at de var skeive, mens ytterligere 8,2% var usikre. Av de 60 svarene som utdypa at de var skeive, er 15 lesbiske, 16 homofile, 24 bifile, to

HVILKET FAKULTET GÅR DU PÅ?

MINA LANDSAM REALTEK KBM BIOVIT Handelshøyskolen Veterinær

HVILKET KJØNN ER DU? Kvinne Mann Annet

Er begrepene vanskelige? Tuntreet hjelper deg!

Aromantisk: Har i liten eller ingen grad romantiske følelser.

Aseksuell: Man føler i liten eller ingen grad seksuell tiltrekning.

Demiseksuell: man føler kun seksuell tiltrekning etter at man har et sterkt emosjonelt forhold.

Bifil: Man kan bli tiltrukket av/forelska i både menn og kvinner.

Ciskjønna: Identifiserer seg med kjønnet man ble født som.

Genderqueer/ikke-binær: Har en kjønnsidentitet som hverken er mann eller kvinne, begge deler samtidig, eller vekslende.

Heteronorm: Antagelsen om at alle er heterofile.

Intersex/interkjønn: Har en kropp med både mannlige og kvinnelige kroppstrekk.

Kjønnsidentitet: Hvilke(t) kjønn man selv kjenner at man er.

Panfil: Man kan bli tiltrukket av/forelska i alle, uavhengig av kropp og kjønn.

Overlapper med bifil, men inkluderer også ikke-binære.

Skeiv: Samlebegrep for både seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnskjennetegn som ikke er streit.

Streit: Identifiserer seg som kjønnet man er født i, og er heterofil.

Trans: En som helt eller delvis identifiserer seg som et annet kjønn enn de er født som.

Utgåve 04 Årgang 75

9

TUNTREET

KJENNER DU NOEN SOM ER SKEIV? Ja, flere Ja, en Nei trans og to skeive. Det ble også nevnt aseksuell/demiseksuell, panfil, spørrende bifil og ikke-binær.

24.8%

Er det vanskeligere å være skeiv?

SSB har noen interessante tall angående psykisk helse hos skeive personer. Ved gjennomføring av Hopkins liste, en indeks for å måle nedsatt psykisk helse, går skalaen fra 1 (ikke plaga) til 4 (veldig mye plaga) på en rekke spørsmål. En gjennomsnittssum på over 1,75 blir tolka som symptomer på angst og depresjon. Denne testen ble riktignok gjennomført på en relativt liten testgruppe, men av heterofile var det én av ti som fikk over grensesnittet. Blant de skeive (i denne undersøkelsen lesbiske, homofile og bifile) lå hele én av tre over grensa.

ER DU SKEIV? Ja

8.2%

Nei Vet ikke

Hva kan være grunnen til den store forskjellen? Er det forvirringa som kommer med å finne egen identitet, eller er det mer fysiske grunner? I 2005 ble 20% av skeive menn utsatt for vold i løpet av et år, noe som er fire ganger høyere enn volden utført mot heterofile menn. Det kan selvfølgelig være andre grunner til dette enn legninga, men vi ser at skeive personer generelt er mer engstelige. Da Tuntreet spurte om det var noen som hadde blitt mobba for å være skeiv, svarte 30% at de hadde blitt litt mobba. 1,6% svarte at det var et stort problem, mens 9,4% svarte nei, men at det hadde vært et problem hvis de hadde kommet ut, og at de slapp unna kun fordi andre ikke visste at de var skeive.

50% 41.8%

OM DU ER SKEIV, HVA IDENTIFISERER DU SOM? Lesbisk Homofil Bifil Trans Skeiv Annet 0

10

Her på NMBU ser det heldigvis ut til å være relativt greit å være skeiv; 66% har aldri opplevd fordommer her, mens 33% svarer at det sjeldent er et problem. Kun én person svarer at det ikke er særlig greit, og at de ofte merker forskjellsbehandling.

5

Utgåve 04 Årgang 75

10

15

20

En del av identiteten Selv om det er betydelig bedre i dag enn det har vært tidligere, er verden fortsatt relativt heteronormativ. Man trenger ikke fortelle noen at man definerer seg som kjønnet man

TUNTREET

FØLER DU DET ER GREIT Å VÆRE SKEIV PÅ NMBU? Veldig, det endrer ingenting Ganske, merker sjeldent at det ikke er greit Ikke særlig, jeg ser ofte fordommer

33.3% alltid har vært, og det er forventa at du skal ende opp med en partner av motsatt kjønn.

De fleste vil på et eller annet tidspunkt i livet føle trangen til å fortelle folk/rette på denne antagelsen hvis det ikke stemmer, og studentene i Ås er ikke et unntak. 6,7% av de som svarte på undersøkelsen begynte å fortelle folk at de var skeive i 11-til 14-årsalderen. 30% kom ut mellom 15-17 år, 25% da de var 18-20 år, og 30% tidlig i 20-åra. 3,3% kom ut senere, og 5% har fortsatt ikke fortalt det til noen.

Hva kan være grunnen til at noen velger å fortelle andre om legning og kjønnsidentitet, mens andre ikke gjør det?

LHBT+ har mange ulike spektre, noen mer synlige enn andre. Noen av studentene har unnlatt å si noe om det fordi det ikke har vært relevant, fordi det ikke er en stor del av egen personlighetsoppfatning, på grunn av fordommer fra familie og/eller eldre, eller fordi det rett og slett aldri har kommet opp i samtaler. Noen vil bare slippe å føle seg dømt, særlig hvis de ikke er helt sikre på seg selv enda, og hva de identifiserer seg som.

På den andre sida er det flere grunner til å fortelle det før eller siden. For noen er det nødvendig for å finne en partner av et kjønn man blir tiltrukket av, andre vil si det for å unngå misforståelser. Den vanligste grunnen til å komme ut virker som å være selvaksept, og å leve så autentisk som mulig.

En student svarte «det er noe frigjørende ved å fortelle hvem man er. Ikke bare fordi man kan leve litt mer åpent, men også fordi ens egen psyke har godt av å slippe å alltid analysere sin egen oppførsel, og å tenke på hvordan andre oppfatter deg».

Avslutningsvis kan det nevnes at vi har en egen LHBTQI-gruppe i Ås som heter Gay på landet, som er for både for skeive og de som vil vise støtte!

65.7%

Ikke i det hele tatt

HAR DU NOEN GANG BLITT MOBBET FOR Å VÆRE SKEIV? Nei

9.4%

Ja, litt Nei, fordi ingen visste at jeg var skeiv

29.7% 59.4%

Ja, veldig

NÅR BEGYNTE DU Å FORTELLE FOLK AT DU ER SKEIV? I starten av 20-årene Da jeg var 15-17 30% 25%

Da jeg var 18-20 Da jeg var 11-14

30%

Jeg har enda ikke fortalt noen I slutten av 20-årene eller senere Utgåve 04 Årgang 75

11

TUNTREET

En litt mindre intim intimkonsert

Onsdag 11. februar var siste mulighet for å være intim, og Sangkoret Noe Ganske Annet fikk akkurat muligheten til å holde intimkonsert.

Guro Størdal Journalist

Hold avstand!

En passe full Café Klubben ventet spent på intimkonserten, og klokka sju kunne publikum høre NGA komme syngende og button-skranglende opp trappen.

Grønne, blå, syngende og med …Hatter?

De stilte seg opp på benkene, sang ferdig inngangssangen og intimkonserten var klar til å begynne.

Dirigenten åpnet med å ønske velkommen til en litt mindre intim intimkonsert, og oppfordret til å holde forsvarlig avstand fra hverandre. Det var alt som var å si om korona, og tankene ble lett ledet vekk fra tanker om smitte når koret begynte å synge.

De startet med å synge en sang om seg selv, og gjorde det klart at ingen er grønnere og blåere enn dem. Med modulasjon og gode harmonier lovet det godt for resten av kvelden.

Fra drikkeviser til dum og deilig Videre fortsatte de med et par drikkeviser.

Knapt en uke etter stentorbodega kunne de vise hvordan «Gammelt øl» egentlig skal synges. Bacchus fikk en verdig hyllest, og det gav en gylden mulighet til å skåle litt.

12

Utgåve 04 Årgang 75

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Etter et par drikkeviser og tilhørende øl kan de fleste bli litt dumme og føle seg deilige.

Det passet derfor bra at neste sang var nettopp «Dum og deilig». Denne var nylig «trukket sprellende opp fra arkivet», og det var gøy å høre Knutsen og Ludvigsen som korarrangement. Det var stor kamp om å ta mikrofonen og stå i rampelyset, men dynamikken ellers var bra.

Varierende Så bar turen videre, og NGA dro publikum med på skitur. Selv om været ikke var på deres side, ga det en morsom og underholdende sang. De sang blant annet om hvor gøy det var på skitur når du har god glid, og fra skituren gled de lett over i en annen sang om været. «Vårsøg» var en stor kontrast fra forrige sang, og lagde en rolig og fin stemning.

Det var stor kamp om å ta mikrofonen og stå i rampelyset, men dynamikken ellers var bra.

TUNTREET Neste sang ga variasjon innenfor ett og samme nummer. NGA fremførte en medley med Beatles-perler, og fikk vist fleksibilitet og kreativitet. Det var lufttrompeter, flere solister og avsluttet med en harmoni som ga den gode typen gåsehud. Hva mer kan man ønske seg fra en medley?

Fra klassikere innenfor musikk gikk veien videre til en klassiker innenfor NGA. De fremførte Sondre Justads «Riv i hjerte» som

vi jo har hørt før. Etter denne var det tid for en premiere! De fremførte en sang fra Frozen 2, og selv om teksten var «na na na hey na na» (og et lite innputt fra «Deilig er jorden»), var dynamikken og harmoniene så bra, at bare wow! Gutta fikk også pynta seg med en blond parykk, og publikum var henrykte.

Det går mot kveld Det nærmet seg slutten, men begjæret var enda ikke dekket. Heldigvis fremførte de «Begjær», og publikum kunne drømme

seg vekk til mykt brød og svett skinke med majones. Som siste sang ble det ønsket farvel og god natt med «Sweet Dreams».

Det var en flott intimkonsert, som ga en god dose intimitet å ta med inn i tiden fremover. NGA hadde en god variasjon mellom klassikere og nye sanger, humor og prestasjon, harmonier og show. Publikum koste seg, og det så ut til at koret gjorde det samme.

Utgåve 04 Årgang 75

13

TUNTREET

miniUKA er avlyst, men hva skjer med UKA?

Vi var forberedt på mye til miniUKA, men en pandemi hadde vi ikke sett for oss

Foto: Anne Guro Røsæg Tilde Birgitte Dalberg Journalist

For å begrense koronasmitten har universitetet stengt bygningene, Samfunnet har blitt stengt, og miniUKA er heller intet unntak og er også blitt avlyst.

Men hva skjer med all planleggingen som er lagt inn i miniUKA, og kommer UKA fortsatt til å bli planlagt? Vi har spurt UKEsjef Fimke Pijfers for å få svar på disse spørsmålene.

10. mars kom beskjeden om at miniUKA skulle begrense arrangementene til 500 deltakere på grunn av koronasmitte. Bare to dager senere kom beskjeden om at miniUKA var helt avlyst, og mange timer med planlegging hadde vært gjort forgjeves.

Fimke synes dette er veldig kjipt.

«Det er selvfølgelig en kjip og veldig uvant situasjon, men det er dessverre ikke mye å gjøre. Vi var forberedt på mye til miniUKA, men en pandemi hadde vi nok ikke sett for oss. Da viruset begynte å spre seg i Europa begynte imidlertid tanken om at det også kunne påvirke miniUKA å komme, men vi trodde ikke at det kom til å få slike konsekvenser. “ 14

Utgåve 04 Årgang 75

Øvingstimer gjort forgjeves?

Programmet til miniUKA var pakket med mye gøy. Her stod det konsert med blant annet Donkeyboy og Staut, internasjonal matfestival og 3000m øl. miniUKErevyen måtte også avlyses, til tross for utallige nedlagte arbeidstimer, Fimke synes dette er ekstra kjipt. «miniUKErevyen var mer eller mindre ferdig da vi måtte avlyse, og vi synes det er veldig synd om den ikke får se dagens lys.

Dersom muligheten byr seg skal vi prøve å filme den eller i beste fall vise den på Samfunnet senere. Vi kan imidlertid ikke love noe, men vi krysser fingrene for at det lar seg gjøre.»

Har ulike tiltak og scenarioer i bakhodet Det er vanskelig å si hvordan pandemien kommer til å se ut i oktober når UKA skal holdes. Fimke sier at UKA likevel håper på det beste.

«Vi planlegger i alle fall ut fra at UKA skal arrangeres som vanlig, men kommer til å ha

ulike tiltak og scenarioer i bakhodet under planleggingen. Vi kommer også til å følge situasjonens utvikling nøye, og ha en tett dialog med NMBU og kommunen. KS-ene våre har jobbet hardt fram mot miniUKA, og vi kommer til å ta med oss dette inn i planleggingen av jubileumsfestivalen i oktober. Vi krysser fingrene for at situasjonen har roet seg til da og håper alle vil være med på å sørge for at UKA i Ås 2020 blir en alle tiders feiring.»

Flere trenger ekstra kjærlighet og omsorg nå En stund før alt det gøye kan starte igjen, anbefaler hun alle å være med på den nasjonale dugnaden: «Ta vare på deg selv og de rundt deg! Det er nok mange i karantene som setter pris på hjelp med handleturen eller andre ærend, eller noen i vennekretsen eller familien som har det litt tungt og kan trenge litt ekstra kjærlighet og omsorg. Men husk å ta forhåndsregler og hør på myndighetene og fagpersonell! Ta vare på hverandre, men ikke ta på hverandre, som Erna så fint sa.»

TUNTREET

Foto: Håkon Sparre

Tilde Birgitte Dalberg Journalist

Herman Bjørnson Hagen Fotograf

Studentene forskjellsbehandles i ny krisepakke Korona-pandemien har ikke bare hatt konsekvenser helsemessig, men økonomien er også sterkt påvirket. Dette gjelder også for studenter, og torsdag 26. mars lanserte regjeringen en egen krisepakke for studenter.

Hele vårens stipend kommer inn på konto etter påske, og studenter som har mistet ekstrajobben får også tilbud om å søke om et ekstra lån på 26.000 kroner. Studenter og studentorganisasjoner i hele Norge, også Studenttinget ved NMBU, raste over denne avgjørelsen og mente støtten burde komme i form av stipend, Leder i Studenttingets Arbeidsutvalget ved NMBU, Tord Hauge, har stått i bresjen for dette: -Studenter burde få dagpenger slik som andre. Hele situasjonen hadde også vært løst om studiestøtta faktisk var på et nivå som en kan leve på. Vi er enige med store deler av student-Norge at studiestøtta burde ligge på 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, det litt under 30 000 kr mer i året.

-Krisepakken forskjellsbehandler Hvis du ikke er student og er arbeidsledig eller permittert, får man en utvidet dagpengeperiode. Det vil si at hvis man nærmer seg maksgrensen for hvor lenge man kan få dagpenger på 26 uker, vil man få utvidet dagpengeperioden sin ut juni. Hauge mener studentene blir forskjellsbehandlet:

-Krisepakken forskjellsbehandler arbeidstakere ut ifra om de er under utdanning eller ikke. Hvis du i dag har en deltidsjobb du er blitt permittert fra så vil du få dagpenger dersom du ikke er student eller et tilbud om lån dersom du er student.

Vil ville aldri akseptert at noen andre arbeidstakere fikk tilbud om lån fra staten dersom de havnet på bar bakke.

-Dersom støtten kommer som lån, vil det legge stein til byrden for studentene. Når vi er gjennom denne krisen risikerer de å møte et arbeidsmarked med høy ledighet og generelt presset økonomi. Det vil være ekstra vanskelig å møte denne situasjonen som fersk jobbsøker med et høyere lån enn de ellers ville ha hatt.

-Samfunnet må stille opp på samme måte Når vi spør om hvorfor studenter egentlig trenger en krisepakke, svarer han følgende: -Studenter er i utgangspunktet en sårbar gruppe, spesielt økonomisk. Nå en da blir permittert fra deltidsjobben mister en viktig inntektsgrunnlag. Da må samfunnet stille opp for de på samme måte som samfunnet skal stille opp for resten av samfunnet.

NMBU er enig med studentene Universitetet NMBU er enig med studentene, og mener at krisepakken for studentene må komme som stipend. På NMBU sine nettsider, sier rektor Sjur Baardsen følgende:

Utgåve 04 Årgang 75

15

KVA KJEM DU TIL Å GJERE I KORONTENEN? Runa Gjerland Illustratør

Følger du FHI sine råd?

JA

NEI

Bur du i kollektiv?

JA

NEI

Har du fått brakkesyke enda?

JA

Snakker du jevnlig med deg sjølv?

NEI

JA

NEI

Er stemninga god i kollektivet?

JA

NEI

Kjem du til å dra heim på eit tidspunkt?

JA

Tenker du ofte på sex?

JA

NEI

Vert du lett distrahert?

Bur du med noken av det motsatte kjønn?

JA

NEI

JA

NEI

NEI

F

Du blir sjuk og dør*

TUNTREET

* Dette er ei overdriving og du vil (sannsynligvis) ikkje dø, men du trenger ikkje vere ein drittsekk likevel.

Et du variert?

JA

Du ommøbelerer leiligheita fem ganger

NEI

Du prøver nye bakeverk og legger på deg 5 kg Går det greit med fag?

JA

TJA

NEI

Du bytter ut måltider med kaffi og mister 5 kg

Bruker du ringetenester fleire ganger om dagen?

JA

Er du over 25 år?

JA

NEI

NEI

Du laster ned Tiktok Kva bruker du det til?

FORELESINGAR

Føler du deg over 30?

VENER

JA

Kjeder du deg?

JA

Ein tidligere uvane (røyking, bite negler, ta seg i ansiktet, osv) kommer tilbake

NEI

Du deltar i alle instagramutfordringene Du får gode, strukturerte ringerutiner, noke du (nesten) vil savne i ettertid Mindre distraksjoner gjør så du får bedre karakterer i alle fag Gaming Du tester nye pickuplines på Tinder Du venter en unge om 9 måneder Utgåve 04 Årgang 75

Du gjør noke dumt med håret

17

TUNTREET

18

Utgåve 04 Årgang 75

S

TUNTREET

Studenttingets Arbeidsutvalg vår 2020 Utgåve 04 Årgang 75 19 Fotograf: Nathalie Genevieve Bjørneby

TUNTREET

Foto: Sunniva Herrestad

Foto: Herman Bjørnson Hagen

Foto: Sunniva Herrestad

Foto: Tord Kristian F. Andersen

20 Utgåve 04 Årgang 75

Foto: Sunniva Buvarp Schmitz

Foto: Herman Bjørnson Hagen

TUNTREET

#Korontene

Utgåve 04 Årgang 75

21

TUNTREET

Har du lyst har du lov: Lyststier på campus “Faen, jeg dårlig tid! Jeg tar snarveien.”, er nok noe de fleste studenter i Ås har tenkt. Denne tankegangen etterlater seg synlige spor i landskapet.

Snarveier blir til tråkk, tråkk blir til stier, og stier blir etablerte ruter. Vi er her i dag for å hedre og rangere disse viktige ferdselsårene.

Merriam-Webster beskriver en lyststi (desire path) som en ikke-planlagt sti som oppstår gjennom gjentatt nedtråkking, og fungerer som den eneste veien eller et foretrukket alternativ fram til en destinasjon.

Enten gjennom latskap eller dårlig tidsstyring blir det over tid en uuttalt enighet om hvor disse stiene skal gå. Noen steder har til og med brukt lyststier som referanse

Vegard Høgi Olsen Journalist

Herman Bjørnson Hagen Fotograf

Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf

til hvor man bør legge de “offisielle” veiene.

Lyststier er nemlig ikke som normale veier som forteller noe om hvor man ønsker at mennesker skal gå - lyststiene forteller noe om hvor menneskene selv har lyst til å gå.

Eksempler er det mange av i Ås, så det vil fokuseres primært på de større og mer prominente stiene. Videre vil det tas en vurdering av våre eminente stier på campus.

Møllestien Mellom Mølla og Servicebygget til SiÅs strekker det seg en elv av gjørme gjennom plener av gress. Kanskje man skal hente mer å drikke en sen kveld, eller man har tatt en omvei med godt følge på vei hjem fra universitetet en ettermiddag. Konklusjonen er den samme; man gidder ikke gå rundt byggene. Og slik er det påbegynt, til fornøyelse og forskrekkelse til Mølla 113-118.

Et spesielt godt innslag her er trappen som klatrer oppover siden av bakken, som utgang til stien.

Nytteverdi: 7 Estetikk: 4 Bør vei etableres? Nei

22 Utgåve 04 Årgang 75

TUNTREET Eikovergangen “Aaah, overgangen begynner jo hele 4 meter lenger borte! Det gidder jeg ikke.” Og slik oppsto Eikovergangen. Sterkt nedtråkket og høyst definert står den plassert som et testament over studenters latskap og øye for effektivisering av fotoverganger. Selv om denne kanskje ikke er like kjent som en del av sine større brødre, er den likevel en av de mest brukte snarveiene i området.

Nytteverdi: 4 Estetikk: 3 Bør vei etableres? Nei Sørslusen Et ikonisk innslag som strekker seg i to etapper over TF-sletta og over til Sørhellinga. Dette er en av få stier som alltid er synlige: Høst, vinter eller vår. Den diagonale linjen beviser Pytagoras læresetning ved at den korteste veien ikke er langs katetene, men på skrå langs hypotenusen.

Fra taket på TF lyser Sørslusen opp som et landemerke og klart monument over studenters vilje.

Dette er ikke en vei som kommer til å forsvinne, og med gjørmen som oppstår ved regnvær vil det gi mening å gjøre denne stien likeverdig grusveiene rundt den.

Nytteverdi: 10 Estetikk: 10 Bør vei etableres? Ja

TF-korridoren En ofte glemt slektning til Sørslusen er TF-korridoren.

Hvorfor gå rundt treet når man kan gå foran det? Sykkelstativene har man jo også passert hundre ganger før. En snarvei til bakdøra er alltid velkommen.

Nytteverdi: 6 Estetikk: 5 Bør vei etableres? Nei

Utgåve 04 Årgang 75 23

TUNTREET Akropolispassasjen Som en port til en annen verden deler Akropolispassasjen hekken i to, og ønsker studenter velkommen til å krysse gjennom parkeringsplassen framfor å følge veien. Dette er en av få lyststier som fremstår som et trafikksikkerhetstiltak, i tillegg til fordeler fra tidligere nevnte stier.

Man unngår nemlig å følge bilveien, og unngår uhell som ellers kan forekomme. Ellers er det et lite drypp av hekkfrisering man ellers kun ser i det større parkanlegget og er et velkomment innslag på Universitetshøyden vår.

Nytteverdi: 10 Estetikk: 7 Bør vei etableres? Ja

Vestveien Skal du til posten? Ikke noe problem!

Bare passer over plenen! Vestveien er den uskikkelige fetteren til det etablerte fortauet Østveien, og i mangel på fortau på denne siden har studenter og ansatte laget sitt eget. I stedet for å måtte krysse veien, ønskes du velkommen til å gå den strake vei.

Delt i to, en del langs veien, og en inne på plenen, er Vestveien et interessant eksempel på hva som skjer når det etablerte tilbudet ikke er godt nok.

Nytteverdi: 9 Estetikk: 5 Bør vei etableres? Ja

De ovennevnte stiene er ikke langt nær på alle som finnes på campus, men utvalget gir fortsatt en smak på hvor studentene ferdes. Det oppfordres videre å tenke gjennom også hvorfor du går der du går, og åpne øynene for disse stiene som oppstår over kortere eller lengre perioder. Kanskje du vil være med på å lage fremtidens veinett?

24 Utgåve 04 Årgang 75

TUNTREET

IS

REVIEW

Varmere tider er i vente, og i den sammenheng har butikkene kommet ut med mange nye produkter. Dette inkluderer flere typer is, og jeg gjorde det derfor til mitt personlige oppdrag å se hvilke nyheter som er verdt turen ut av huset.

Freia melkesjokoladeis – Hennig Olsen 26 kr Dette er isen som inspirerte meg til å finne en unnskyldning for å prøve en drøss med nye typer, noe som visualiseres av at jeg var så spent på å smake at jeg kasta papiret før jeg rakk å ta et bilde. Jeg er av typen som spiser sjokoladen utenpå først, og deretter isen, og satte derfor pris på at det var sjokoladesaus i midten som en liten overraskelse. Den blir antageligvis litt søt i lengden for noen, men jeg er en søtmons og kjenner at jeg gleder meg til å sitte i solveggen i sommer og spise den. Terningkast 6

Nude Strawberry – Hennig Olsen 26 kr Moren min pleier å lage jordbærsyltetøy hver sommer, som hun fryser ned for resten av året. Søsknene mine tar alltid opp bokser med syltetøy fra fryseren for å maule frossent, og denne isen gir meg akkurat samme viben. Beklageligvis har jeg aldri vært en stor fan av å maule frossent syltetøy, til tross for at den får litt pluss for å være sunnere enn resten. Terningkast 3

Jane Bergan Journalist og fotograf

Crème hvit - Hennig Olsen 30 kr Jeg må innrømme at jeg allerede har smakt denne i Sverige, og var overlykkelig av å endelig se den i norske butikker. Den hvite sjokoladen utenpå er like god som sjokoladesaussnurren inni, selv om jeg må gi forbehold av at også denne kan bli voldsomt søt for noen. Liker du hvit sjokolade og altfor mye sukker kan jeg anbefale den på det sterkeste, og jeg gir den derfor terningkast 6

Dream yoghurtis Blueberry & Crumble Pie – Diplomis 74.90 kr Jeg har alltid sagt at blåbær er en undervurdert smak, og jeg kan konkludere med at denne isen ikke er noe unntak. Her får man åtte desiliter med bærfylt herlighet (bærlighet?), som blir ekstra godt hvis man rører sammen isen til softiskonsistens. Det eneste som trekker ned er prisen og at det kunne være hakket mer kjeks, men det kommer nok ikke til å hindre meg fra å kjøpe denne igjen. Terningkast 5 Utgåve 04 Årgang 75 25

TUNTREET

TO BRUNE MED ULRIK MELHUUS - Litt vimsete og engasjert som få

Petter Nielsen Journalist

Emma Andrea Sørensen Fotograf

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

26 Utgåve 04 Årgang 75

TO BRUNE Ulrik Melhuus er blitt et kjent navn for mange på agrarmetropolen, og når jeg ringer pakker han bagen for å ta turen hjem til Trondheim. Mange har dratt fra Ås, og det er blitt mer stille enn det pleier å være på Pentagon. Når jeg spør om han er bekymret for viruset, sier han noe jeg synes forklarer godt hvordan han er: «Min største frykt i forbindelse med smitten er å sitte alene i to uker. Da er faren størst for min mentale helse».

Før Ås Etter videregående hadde Ulrik en plan om å dra i forsvaret. Han har drevet med stisykling og håndball, og hadde alt det fysiske på plass til sesjon.

«Sesjon gikk veldig bra helt frem til legesjekken, hvor jeg fortalte at jeg har astma», forteller Ulrik.

«Det holdt til at jeg ikke kom inn». Han skaffet legeattest fra sin egen lege og sendte flere e-poster for å prøve å komme inn, men til ingen nytte. Så da ble det rett fra videregående og inn på studiene.

«Jeg skulle egentlig til NTNU siden det var det alle andre gjorde», sier Ulrik. Han hadde studieplass på NTNU øverst på søkelisten, og en plass på NMBU litt lenger ned. Han hadde for sikkerhets skyld søkt om bolig på Pentagon og det viser seg at SiÅs hadde en finger med i spillet for å få Ulrik til Ås. «SiÅs ringte meg med tilbud om bolig og gav meg en svarfrist på 48 timer», forteller Ulrik. Så her måtte beslutninger tas fort. Etter å ha pratet med foreldre og venner slo han til på tilbudet og flyttet inn på Pentagon 1 som geomatikkstudent på NMBU. Så ble målet å finne seg venner og ha det gøy. Det skulle vise seg å bli en liten gavepakke for Ulrik, og for studentmiljøet i Ås.

Engasjement og mening Ulrik er en svært engasjert kar, og fant allerede på Graskurs del 1 i fadderuka noe han ville gjøre. Som trønder ble TF et naturlig mål og han startet en lengere søkeprosess for å bli med i Over Rævne.

Fem forsøk skulle det ta før han ble tatt opp, og han er klar på at det har med manglende sangtalent å gjøre. Etter hvert bestemte han seg også for å bli mer aktiv i Over Rævne, og han har nå blitt BEstyrer. «Å være bestyrer handler mest om planlegging og delegering», sier Ulrik. «Det er litt som en stor barnehage av og til, men det er ikke det verste.» I ettertid har Ulrik også sett andre fordeler ved at han ikke kom inn i Rævne på første forsøk.

«I retrospekt kan det ha vært en gave, for da fikk jeg være med på alt annet som er gøy.»

Det første vervet Ulrik fikk når han kom til Ås var et verv i linjeforeninga. «Folk satt og benka hverandre og det gikk egentlig ingen vei, så når noen foreslo meg så tenkte jeg at jeg kan jo ta det.», sier han. Det var veldig hyggelig å sitte i styret, og Ulrik forteller at han ble kjent med mange nye folk. Men det var først da han ble med i Tekna at han åpnet seg opp mer sosialt. I Tekna var han i studentutvalget og satt også et år som nestleder.

Utgåve 04 Årgang 75 27

TO BRUNE UKA og Samfunnet Det var ønsket om å være med på alt som skjer av fest og moro, som gjorde at Ulrik meldte seg inn i Ordensvernkomiteen på Samfunnet. Interessen ble fattet når det var prat om internfest, men det viste seg at det var trivelig å jobbe festkvelder på Samfunnet og Ulrik ble værende i komiteen i flere år.

Ordensvern ble starten på engasjementet i Samfunnet som senere skulle lede til hans to største verv som arrangementssjef på Samfunnet og UKEgrillsjef.

Ulrik var UKEgrillsjef og var mannen som hadde ansvar for salg av mat. Han satt opp menyen til festkvelder og sørget for at alle de 28 000 som var innom Samfunnet i denne perioden fikk seg en matbit. «Det var jævlig gøy og jeg fikk mange gode venner», forteller han. Den største «driven» til Ulrik er å ha det gøy og å få være sammen med og bli kjent med folk. Dette kommer frem når han snakker om samtlige av sine verv og aktiviteter. «Jeg var sosial før også, men har blitt mer trygg på meg selv på universitetet», forteller Ulrik. Målet hans er nå å ha det gøy, ha noe å gjøre og ha noe å fylle dagene med.

Komitésjef for UKEgrillen var Ulrik sitt første større verv, og han gikk fra det videre til å bli arrangementssjef på Samfunnet i Ås.

I november etter at UKA var ferdig ble han ringt av valgnemnda og fortalt at han var blitt foreslått som arrangementssjef. Ulrik sier at han egentlig hadde tenkt til å ta det mer rolig etter UKA, men at han har en forbannelse som går ut på at han klarer ikke å si nei til ting. Så da stilte han som arrangementssjef, og vant. Det ble starten på et travelt år og mange timer brukt på Kontorfløya med planlegging av arrangementer og møtevirksomhet. I denne perioden kan Ulrik fortelle at han føler han fikk satt sitt preg på studentmiljøet i Ås. Arrangement ansvarlig omtaler han som veldig givende og nevner også det gode samholdet som er i kontorfløya på Samfunnet.

Vervene har gitt Ulrik morsomme oppgaver å fylle dagene med, og i ettertid kjenner han at han har fått mye igjen for det. Han oppfordrer også andre til å ta på seg verv rundt på Agrarmetropolen, og mener at det å være en vims ikke er en unnskyldning. «Som person er jeg vimsete og rotete som faen, så det går an å engasjere seg til tross det. Krever bare litt ekstra arbeid», sier Ulrik.

28 Utgåve 04 Årgang 75

En mann med mange hjem Ulrik har bodd alle sine år på Pentagon, noe som legger til rette for mye fyll, fanteri og gode relasjoner. Han bodde det første året på Pentagon 1 hvor han hadde den beste solterrassen på hele Pentagon. Turen gikk deretter til åttemanns i Palisaden og så til Eplehagen hvor han bor i dag. Han føler allikevel at han har mange hjem. «Når jeg går gjennom Eplehagen og ser noen kompiser i et kollektiv er det fort gjort å stikke innom», sier han. Det at det er så lavterskel å komme på besøk til folk er noe av det hyggeligste med Ås. Som BEstyrer er det kanskje ikke så overraskende å høre at han nesten har bodd i Bede også.

Veien videre Alle folkene er det absolutt beste med Ås synes Ulrik. Det er de som motiverer han til å delta i studentmiljøet, og han har møtt flere av sine beste venner på agrarmetropolen.

Så han er ikke klar for å dra enda. Takket mange og allsidige verv tar han mastergraden på seks år istedenfor fem, men det er ikke noe han angrer på. «Jeg kom meg til Ås og realiserte meg selv», sier Ulrik og understreker at han trives jævlig godt i Ås. Han skal skrive master til neste år, men hevder han ikke er klar for arbeidslivet enda. Så da har han heldigvis noen år til som student å se frem til.

TO BRUNE Serveringsblokka 2018 kan vel kalles en milepæl i livet til samtlige medlemmer, og hva hadde denne tiden vært uten vår kjære Ulle? Uten deg hadde vi ikke hatt den verdenskjente dansen som gira opp alle oss og irriterte andre. Vi hadde heller ikke hatt vår kjære E6 Remix, og ryktet sier at du er delvis ansvarlig for at tyrker ble vår nasjonaldrikk. Du har vokst mye i tiden vi har kjent deg, men noen ting forandres aldri. Du er kronisk stressa og seint ute, og kanskje ørlite grann vimsete. En gang glemte du for eksempel at vi skulle ha blokkmøte og var på vei til kræsjkurs med Tekna i stedet. Du gjør imidlertid opp for det med ditt enorme engasjement, gode humør og omsorgen. Du girer alltid opp alle andre og sørger for at stemninga er på topp. Kreativitet og ambisjoner skal det heller ikke stå på, sammen med din kjærlighet for god mat. Det merket vi godt den gangen du laget pizza i flere timer mens resten bare drakk vin.

Det beviser også at du er en av de snilleste personene vi vet om. Du er alltid der med en god glem til alle som trenger det, noe som trolig har hjulpet samtlige i blokka.

Vi har sett deg på ditt beste og ditt verste, og du blir nok aldri kvitt oss. Vi er utrolig glade i deg og stolte av alt du har fått til.

Stor klem fra Serveringsblokka 2018

*Banker på døra* Det tas i dørhåndtaket, og døra smeller opp. Hele atmosfæren i kollektivet lyses opp. Det er nemlig ingen ringere enn Ås sitt konglomerat av Åge Aleksandersen, Bjarne Brøndbo og Alex Rosén.

Gjerne med en pils i handa, og karsk i barten. Ulrik. Vi har fått anledning til å bli kjent med (og kjenne på) deg gjennom snart 5 år her på Agraren. Så - la oss skildre et vennskap meg deg. For det utspiller seg nærmest som en helt ordinær Ås-date: 1.

Vi møtes på BEdogaen.

2.

Promillen er høy.

3.

Du stirrer meg dypt inn i øynene.

4.

Du svetter litt (les: jævlig mye) 5.

Samtalen bare flyr, og vi snakker om alt mulig. Du prøver litt for hardt, men jeg liker det.

6.

Vi danser til DumDum Boys/Vazelina/ Staysman & Lazz (stryk det som ikke passer) 7.

Vi spiser noe fyldig mat, og drikker pils.

8.

Vi kliner litt heftig, uten å egt bry oss om at andre ser på. Eller gjerne helst bare derfor.

9.

Vi ender i skje på sofaen i BEde. 10. BBB Ståpåvilje. Det må være et konsept du fant opp.

Om ikke 3. gangen, så kanskje 4. eller 5. gangen du søkte Mannskoret Over Rævne. Når du først fikk tredd lua over hue, så du deg aldri tilbake. Det Umulige E Mulig! Som den vakreste utsikt, kan du sjelden BEskrives med ord. Men innimellom kan du BEskrives som: BEstyrer, Arrangementssjef, ganske distré og samtidig en jævlig god kamerat! Ærbødigst, Erik G. Sand, Hans-Kristian U. Taje, Hans-Kristian Hartvik, Fredrik F. Ellingsen

Vår alles kjære Ulrik/BEstyrer/bromlebass/Ass. driftsleder/Vodka Bullrik og Gøttebjønn!

Med en stemme som penetrerer det meste av vær, vind og vegger, et smil som får sola til å blekne og et skjegg som selv Harald Hårfagre hadde misunnet har du tatt kollektivet våres med storm. Ikke fordi vi akkurat ønsker det, men fordi du ønsker det og vi tillater det.

Helt siden ditt første år har du fylt rommet og alltid vert deg selv, med noe vekslende hell, sier du fortsatt aldri nei til kameratene dine. Selv om du noen ganger med varierende sjarm kåler ting til, så er det småting i det store og er lett tilgivelig. Responsen «Hææ? Mææ?» er jo blitt en moderne klassiker. Spesielt gøy er det når du kommer 20 min for sent til en avtale, pesende som en flodhest og med en foss tilsvarende Niagara falls rennende nedover ansiktet. Da kan man ikke gjøre noe annet en å smile. Det skal jo også nevnes at du tilstreber å både se ut som og i tillegg later som at du er en mer folkelig versjon av Captain America, og det fungerer!

Til tider. På tross av at du egentlig ikke har tid, tar du deg fremdeles tiden til å sitte ned og prate altet og ingen ting. Vi setter stor pris på karismaen, engasjementet og vennskapet du viser til alle rundt deg.

En stor og kjærlig knyttet neve til deg fra oss i FIST CITY!

Ulle Du er den supersosiale trønderen som prater ekte «bokmål» trøndersk. Dette har gjort det lett for oss og mange mennesker å bli kjent med deg og forstå hva du sier. Hvis man ikke ser deg, kan man i alle fall høre deg! Bass-stemmen din runger høyere enn de fleste andre i rommet og du har aldri noe problem med å sette i gang noe allsang.

Du lever for å prate og hjelpe andre mennesker, der du holder alle rundt seg med godt mot! Du er en mester på å stille «dumme» spørsmål til de som ikke alltid kommer til ordet så også deres stemmer blir hørt.

Du tenker på alle rundt seg og inkluderer alle og enhver. Du holder alt fra vennskap til tradisjoner ved like i flere år. Enten det skulle være dusjpilsen eller å søke Rævne. De fleste personene som du har blitt kjent med er fremdeles gode venner av deg. Bare dette sier mye om hva slags person du er! Du inviterer, varter opp og steller i stand til festmåltid dag etter dag enten det er 3-retters eller ostesmørbrød til nattmat. Siden du ikke rakk en mastergrad på de ordinære 5 årene, får Ås gleden av å dele ett år til av livet ditt.

Mvh IUGe / Mangoboyz Utgåve 04 Årgang 75 29

TUNTREET

Sportsspalten Som følge av koronavirusutbruddet, tilbringer nå Norges befolkning mer tid foran TV og dataskjermer.

Dessverre er store idrettsarrangementer som Birkebeinerrennet og NMBUI-lagenes gjenstående kamper avlyst eller flyttet. Premier League og OL er usikkert. Alt fra fotball til bordtennis har blitt påvirket. Hva skal en stakkars sportsidiot se på i tiden som kommer?

Blir Premier League annullert?

Blir det OL i Tokyo?

Nesten all internasjonal sport er satt på vent som følge av koronavirusutbruddet, med unntak av Hyundai A-League og Svensk Elitebandy. I England er Premier League utsatt inntil videre. Enkelte mener denne sesongen burde annulleres og begynne på nytt fra høsten. Dette er nok en større frykt for en god del Liverpool-supportere, enn selve pandemien. Det blir jobbet med en rekke kriseplaner, som blant annet går ut på å spille de resterende kampene bak lukkede dører fra 1. juni til 11. juli.

OL i Tokyo skal egentlig avholdes fra 24. juli til 9. august i sommer. Nå har blant annet NIF sendt et åpent brev til IOC, som ber om å utsette OL til koronavirusutbruddet er under kontroll. Inntil videre er planen å gjennomføre OL som planlagt, men det jobbes også med flere scenarioer som innebærer andre tidsperioder for å arrangere OL. Det argumenteres for at det fortsatt er fire måneder til de olympiske leker skal avholdes, og dermed tid til å avvente situasjonen angående pandemien. Det går fort i svingene, så OL kan allerede være avlyst før siste utgave av Tuntreet er ute.

Mulige løsninger og problemer Kanskje må vi se på muligheten for å gjennomføre disse arrangementene for tomme tribuner slik at det kan konkurreres og vinnere kan kåres med minst mulig sjanse for smitte. Mange idrettsutøvere og klubber er avhengige av å kunne konkurrere og få inntekter fra turneringer for å klare seg økonomisk. Flere lag og klubber vil gå konkurs dersom alle arrangementer blir avlyst. Mye er blitt utsatt på ubestemt tid og vil arrangeres dersom ikke smittefaren vedvarer for lenge. Fortsetter smittefaren å være stor må det sees på andre måter å gjennomføre arrangementer på.

Kineserne er frempå på dette feltet og har funnet en alternativ måte å arrangere eliteseriekampene sine i ishockey. De har flyttet alle kampene sine til Russland hvor smittefaren er mindre enn den er i Kina for øyeblikket. Så da får alle som er utsultet på sport begynne å følge med på det.

Vegard Høgi Olsen Journalist

Petter Nielsen Journalist

30 Utgåve 04 Årgang 75

Anmeldelse: Tøyen Holding 2

TUNTREET

«Tøyen Holding fortsetter å levere den hip-hopen det norske miljøet trenger, og er et friskt pust med røtter i det gamle».

Norsk hip-hop er blitt mettet av «ungeett-eller-annet»-rappere som gir ut tam, poppa trap. Tøyen Holding, og et knippe andre undergrunnsartister, er motpolen til nettopp dette. De leverer rå, rimdrevet old school hip-hop på norsk, og har nå velsignet oss med sitt andre album: Tøyen Holding 2.

«Så tighte bars, har plass til 16 på en rizla» Duoen består av Mest Seff og Fredfades.

Mest Seff har uten tvil den sterkeste lyriske leveransen i gruppa, men det er ingen tvil om at den rappende produsenten Fredfades også kan skrive. Denne plata framstår som noe mer sofistikert enn debutskiva, selv om den i grunn fortsatt handler om å røyke, drikke dyr vin og dra damer. Plata handler rett og slett om hvor kule Tøyen Holding er, og de får det til å høres helt troverdig ut.

Ressurssterkt album Med seg på skiva har Seff og Fades fått med seg store navn i norsk hip-hop. Chirag, Lars Vaular, KingSkurkOne og Ivar Strå (Ivan Ave sitt norske alias) gjester Tøyen Holding 2. Det virker som Tøyen Holding har kontakter høyt oppe i det norske miljøet, kanskje ikke overraskende når den første plata allerede har blitt en relikvie blant samlere i undergrunnen.

Jeg forhåndsbestilte denne plata med en gang den var tilgjengelig, og skriver dette mens jeg venter på at den skal lande i postkassa.

Som en stor fan av debutskiva, Tøyen Holding, hadde jeg store forhåpninger til oppfølgeren – og jeg ble ikke skuffet! Tøyen Holding fortsetter å levere den hip-hopen

Herman Bjørnson Hagen Anmelder

det norske miljøet trenger, og er et friskt pust med røtter i det gamle. Jeg gleder meg til å høre Tøyen Holding 3, 4, 5 osv. i årene som kommer.

Tøyen Holding opererer med et utømmelig lager av metaforer og referanser. «Du var en G, mens vi investerer i malerier. Stein som våpenet til en palestiner», «Politisk korrekthet, det skjer ikke bror. Når Tøyen Holding blower opp som et regjerningskontor» og «Du kan se, men ikke røre meg som et kunstverk. Jeg ekke rik, men ressurssterk» er noen få av mange eksempler. Tekstene er aldri «innafor», men hvem bryr seg egentlig?

Analoge lyder Fredfades produserer her, som vanlig, noen av de beste beatsa i gamet. Som både produsent og DJ er det ingen tvil om at han har brukt utallige timer på platesjapper på jakt etter sjeldne skiver og samples.

Produksjonen på Tøyen Holding 2 er gjennomsyret av soul og jazz, med en varm lyd fra analogt utstyr. Fades bruker her en MPC 2000 XL og en SP1200. Dette gir et lydbilde som minner om legender som Madlib og J Dilla. I likhet med tekstene er også produksjonen her noe mer raffinert enn på den første plata, generelt har beatsa en mer «smooth» sound. «Pause fra pausen» må være min favorittbeat.

Bilde: Mutual Intentions

Utgåve 04 Årgang 75

31

TUNTREET

KAFFI? KAFFI. Oda Braar Wæge Illustratør

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

No som det ikkje er like kaldt som det før var, ein har litt ekstra tid og moglegvis vil ha noko kaldt å drikke? Då passar det perfekt med kaldbrygg!

Kva er eigentleg kaldbrygg?

Kaldbrygg er ein glatt og mindre syrleg kaffi. Her kjem søtleiken fram og bitterheita er svekka, noko som får fram det fruktige i kaffien. Kaffibønner har mange komponentar som kjem fram når dei er bryggja ved høg temperatur, med dette er det også nokre komponentar som blir gløymd. Desse kjem fram i kaldbrygg, og er ein av grunnane til at dette har blitt ein trend i nyare tid.

Bryggemetode Det er mange ulike måtar å bryggje på, difor tek eg med to av dei eg meiner er enklast og best.

2. Stempelkaffi (franskpress) kaldbrygg Den mest populære metoden -Hell dei malte kaffibønnene i pressa og tilset vatn. Rør godt rundt og set kanna på kjøl i 12-24 timar. Når den har stått lenge nok pressar du stempelet ned. I likskap med det siste steget i filterkaffien, er det no berre å nyte kaffien.

32

1. Filterkaffi kaldbrygg Den enklaste metoden - Bland kaffi og vatn i ein behaldar med lokk, og la den stå i kjøleskapet i 12-24 timar. Vidare heller du den kalde kaffien gjennom eit kaffifilter.

Siste steg er å nyte kaffien.

https://bakerenogkokken.no/blog/kaldbrygget-kaffe-cold-brew-metoder-og-utstyr/

TUNTREET «Snart skal vi klemme igjen», om koronafrykt og påsketrøst Vi tok alt for gitt - så kom 12. mars.

A-magasinet tar situasjonen på kornet. Dette kunne vi aldri forutsagt. Fra en forutsigbar hverdag til rene krigstilstand. Nattsvart unntakstilstand, nådeløs epidemi, uutholdelig isolasjon. Trussel om sammenbrudd for mye av det vi har kjært. Et jordskjelv for økonomien her og i verden.

Så langt 26.000 døde. Tallene går rett til himmels. Italia og Spania, flyktningeleirene og fattige land, hvor hardt vil de bli rammet?

Isolasjon oppleves ille for de fleste. Mange gamle synes det blir for mye. Bedre om jeg ikke våknet i morgen, hører vi noen si.

En av tre bedrifter frykter konkurs. Arbeidsledigheten har nådd tall vi aldri trodde var mulig. Vi mangler utrykk og sammenligningsgrunnlag.

Det ligner på krig. Hva skal vi gjøre? Vi vet ikke hvem som er smittet og hvem som ikke er det. Vil krisen føre til at alt vi har hatt så langt blir annerledes? Den fremste ekspertisen i Norge er usikker på nytten ved flere av de mest gjennomgripende tiltakene myndighetene har iverksatt.

Ingvard Wilhelmsen, hypokonderpsykiateren fra Bergen sier: Nå har vi alle grunn til å være bekymret.

Noen av oss bryr seg ikke så mye og sier: Det rammer ikke meg! Og blir jeg syk går det over. De velger å være optimister. Det går nok bra skal du se! Andre går i angstmodus! Se på dødstallene! Mine foreldre er utsatte. Jeg er også sårbar. Økonomien, landet og arbeidsplassene.

Det går aldri bra Den tredje gruppen representerer et mellomstandpunkt. Det er grunn til å være engstelig og uroet. Dette har aldri hendt før. Vi vet ikke hvordan det ender. Vi har mistet kontroll. Ingen vet hva morgendagen vil bringe. I morgen blir ikke som dagen i dag.

Det er sant: Hva som helst kan skje når som helst og hvor som helst.

Det er ikke så mye annet jeg kan gjøre enn å akseptere situasjonen. Hør på fuglene som synger mens det ennå er mørkt før morgengryet kommer. Kjenne duften av vår, se knoppene på trærne som svulmer og snart brister. Smile til dem jeg treffer på min veg. Vi er i samme båt.

Vi kommer igjennom dette også.

Det er ille om vi begynner å se på hverandre med et kaldt blikk. Dette hender når vi begynner å bli redde. Frykt og sinne er følelser som ligger tett opp til hverandre. Det er ingenting som hjelper så godt som å bry seg om noen. Vi må ta ned tempoet, beskytte oss mot informasjonsoverfloden i mediene.

Snart skal vi klemme igjen, sier Kaveh Rahidi som er lege og forfatter. «Hang in there!» Det blir bedre.

Den som mister håpet mister mye. Vi kan smile, vi kan vinke! Og den som har fått gode klemmer glemmer ikke. Den tid kommer tilbake.

Nå er påsken her. Påsken er Guds klem til menneskeheten. Hæ! sier du kanskje. Presteprat! Ja, men jeg tror det er noe vesentlig gjemt her.

Covid-19 truer oss, vårt liv, vårt alt.

Gud viser sitt nærvær i en lidende og angstfylt verden. På en måte er det vanvittig uforståelig det bibelen sier at Gud sendte sin sønn hit for å leve og så dø på et kors, for å oppstå igjen. Det er en slags dårskap. Jeg tolker det som Guds klem til verden. Gud ble menneske. Gud vet hvordan vi har det. En gang skal vi se og forstå det vi i dag ikke helt makter å fatte.

Oppstandelsen er Guds klem til oss. Gledelig påske. Alt skal til slutt bli godt!

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

Utgåve 04 Årgang 75 33

SPILLSIDENE av Andreas Bjørne Jacobsen

SUPERQUIZ

av quizmaster Andreas Bjørne Jacobsen

1. Hvem var den første kvinnelige UKEsjefen?

2. Hvor mange “Sørfjorden” har vi i Norge?

3. I hvilken kinesisk provins ligger Wuhan?

4. Hva heter Nicolas Cage egentlig?

5. Hvilket hjortedyr er Norges største?

6. Når kom verdens første pornofilm ut?

7. Hvilken bilprodusent står bak modellen Forester?

8. Hvilken nordnorsk kommune het Kjelvik frem til 1951?

9. Hvor mange egg spiser en nordmann i snitt per år?

10. Hvilken berømt bygning ligger på øya Île de la Cité?

11. Hvor mange sider er det i denne utgaven av Tuntreet?

12. Hva heter hovedpersonen i “Orange is the New Black”?

13. Hvilket år skjedde første flyvning med et Boeing 747?

14. Hvor i Norge finner man Faenshølet?

15. Hva slags dyr er en geithams?

16. Hva kalles et samfunn der de rike har makten?

17. Hvor ligger Fiordland nasjonalpark?

18. Hvor mange kronblader har en hvitveis vanligvis?

19. Hvem vant “71 grader nord - Norges tøffeste kjendis” i år?

20. Hvor gammel er en høne når hun legger sitt første egg?

21. Hvor ligger verdens lengste fjord?

22. I hvilket år ble The Beatles oppløst?

23. Hvilket bilmerke kjører formel 1-føreren Sebastian Vettel for?

24. Ved hvilken by ligger flyplassen Landvetter?

25. Hva står SARS for?

26. Hvor mange stjerner er det i EU-flagget?

27. Hvilke artister skulle opptre på dag 4 under miniUKA? 28. I hvilket fylke ligger Storfjorden?

29. Hvem skrev bøkene om Narnia?

30. Under hvilket navn er Alicia Augello-Cook Dean bedre kjent?

31. Hva heter Norges minste gåseart?

32. Hvilket firma hevdet at “ingenting er skandinavisk”?

33. Hva kalles en person som er fra Ås?

34. Hvilket passasjerfly bruker minst drivstoff per passasjerkilometer?

35. Hvor mange kommuner er det i Viken fylke?

36. For hvilken film ble sangen “Over the Rainbow” skrevet?

37. Hvilket kinesisk selskap er verdens største PC-produsent?

38. Hvilket grunnstoff heter Argentum på latin?

39. Hva heter Norges sydligste by?

40. I hvilket år begynte krigen i Syria?

41. Under hvilket navn er Abel Tesfaye bedre kjent?

42. I hvilken hovedstad ble Marie Antoinette født?

34 Utgåve 04 Årgang 75

Fasit på side 37.

TUNTREET

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS Land i Amerika

Uærlig

Drikk

Type is

Ås-forening

Rovdyr

Isolasjon

Trykk

På Utøya

Fisk

Fotballspiller

Franchise

Skyss

F Føderal etat

Organisasjon

Høyskole

Mål

Sitter på hest

Før DAB

Solgud

Blodtype

Øy i Balearene

Slappe av

På forsiden

Delstat

Sisteplass

Sirkel

Engstelig

Høyskole

Postskip

21. bokstav Uran Adm.senter i Finnmark

Etasje

Ung student

Norsk skip

Bergart Snømann

Doktor

Dagen før

Hvilte

Engelsk "sjakk"

Publiseringsplattform

Officeprogram

Spilltillegg

Avstand Karpe

Ikke stipend

Kommune

Flyplass i California

Nybegynner

NMBUbygning

Korrekt klokke

Atommasse

Hvorom

By i Alaska

Ansikt

Måned

Parti

6. note Spansk "hus"

Skyfri

Norsk popgruppe

50

Vond

Send inn bilde av løsningen til spillsidett@gmail.com senest 17. april og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Maylinn Dramstad som ble vinner av forrige utgaves kryssord! Du vil bli kontaktet av redaksjonen. *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

Ny spillsideansvarlig søkes!

Tuntreets spillsideansvarlig fullfører studiene til sommeren, noe som betyr at stillingen som spillsideansvarlig frigjøres!

Liker du spillsidene med sine kryssord, quizer, "Finn 10 feil", sudokuer og andre morsomme ting? Har du i tillegg erfaring med InDesign og Photoshop, samt at du er kreativ og tålmodig, eller bare har veldig lyst?

Send inn en søknad til tuntreet@samfunnetiaas.no snarest!

Utgåve 04 Årgang 75 35

TUNTREET

Foreningsprat

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Agrarmetropolen haver aldri vært saa tom midt i Mars, Paa Fredagskvelden var det ei et eneste Nach!

Heldigvis haver Solen straalet, Saa Studentene haver vært ude samt skaalet!

Skaal for at fortsatt kunde nyde en Kildebrygg i Sola!

Endelig kan Katter samt PB-Mend forlate sine Hus, Dog var Karantenen verdt et fantastisk Cruise!

Synd at Rølpen er over for naa, Dog kommer Vi sterkt tilbage neste Sjanse Vi vil faa!

Karantene og isolasjon, denne nasjonale dugnaden kan ikke unngås av noen.

Vi må stå sammen i disse vanskelige tider, #staythefuckhome og bidra slik at færre lider.

Stå over festen eller helgetur til familiens hytte, nå er det viktigere enn noen gang at befolkningen må lytte.

Vi håper alle våre flotte medstudenter holder seg friske og har det bra, den normale hverdag tilbake er noe vi alle vil ha.

Det er nå viktig at vi tar vare på hverandre.

Ring eller send melding til en venn eller to om dagen, rommet er nå stort for å føle seg ensom.

Xoxo, Forfatterfrøken <3

Mastersal i karantene, Mastersal nå helt alene.

Mastersal på kjøkkenbordet, Mastersal rundt kjerringjordet.

Mastersal med tilgang på heis, Mastersal med Justin som feis.

Mastersal uten masterstudenter, Mastersal uten kaffe fra Ski Storsenter.

Mastersal med utsatt frist for innlevering, Mastersal uten noen form for bordplassering.

Mastersal som dessverre ikke får sin tradisjonrike ringfest, Mastersal som ei lenger kan bruke lunsjen på kaketest.

Mastersal som må nøye seg med å si farvell til Ås over telegram, Mastersal som heldigvis kan gråte sammen på en felles Instagram.

Kulturell xoxo, Mastersalen Ur

Skaal for at glæde sig til fuktigere Tider!

Qlturell Hilsen Budbringer Sofia, Læge Mette, Fotogen Yva, Arsenalist Astrid samt Pusekatt Henriette

Tuntreet søkar ein ny layoutansvarleg! Som layoutansvarleg har du ansvar for den overordna layouten i avisa. Dette er til døme at alle sakane er ferdig, at skriftypane er dei same eller at bylinene er korrekte.

36 Utgåve 04 Årgang 75

Du er ansvarlig for layoutmedarbeidarane, samt spillsideansvarleg. Du er komitésjef, noko som vil sei at du får dei same godane som dei andre komitésjefar på Studentsamfunnet i Ås.

Det er forventa at du kan InDesign, men meir grundig opplæring blir gitt. Høyrest dette ut som ein stilling for deg? Eller har du spørsmål? Send ein mail til tuntreet@samfunnetiaas.no Søknadsfrist: 27. April

Utgåve 04 Årgang 75 37 1. Guri Drottning Aarnes (1982) 2. 23 3. Hubei 4. Nicolas Kim Coppola 5. Elgen 6. 1908 7. Subaru 8. Nordkapp 9. Ca. 200 10. Notre-Dame 11. 38 12. Piper Chapman 13. 1969 14. Tjøme i Færder kommune 15. En veps

16. Plutokrati 17. New Zealand 18. Seks 19. Jon Almaas 20. Rundt 19 uker 21. Grønland 22. 1970 23. Ferrari 24. Gøteborg 25.

Severe acute syndrome 26. Tolv 27. Staut og YLVA 28. Innlandet 29. C.S. Lewis

respiratory

30. Alicia Keys 31. Dverggås 32. SAS 33. Åssokning 34. Airbus A220-300 35. 51 36. The Wizard of Oz (1939) 37. Lenovo 38. Sølv 39. Mandal 40. 2011 41. The Weeknd 42. Wien

Fasit Foto: Herman Bjørnson Hagen

Redaktør i korontene TUNTREET

TUNTREET

Har du hørt at...

Dag 1 Jeg savner allerede å klemme...

Hamstringshamster I stedet for å hamstre inn alt dopapiret som finnes i matbutikken kan man jo heller støtte idrettslag og lignende?

Ukonsentrert Erna tenker altfor lite på oss som ikke klare å konsentrere oss om skolearbeid hjemme..

Felix 1.0 Alle kulturarrangementer er forbudt, vil det si at den Qlturelle treenigheten er forbudt?

Kor ona Alle de er vel i karantene uansett? #gøymedcruise Veggen Person 1: “De over oss sitter i karantene” Person 2: “Det skulle faen ikke forundre meg, de er så jævla støgge uansett” Dette er bare starten Det er faktisk helt sykt at samfunnet holder åpent. Ta LITT ansvar for å forhindre smitte. Selv om vi er unge og friske betyr det ikke at mennesker rundt oss tåler viruset på samme måte...

CASH

Tora Når omtrent alle avlyser sine arrangementer pga. Corona, men Samfunnet skal, av en eller annen grunn, på død og liv holdes åpent? #ikkeimponert Livsnyter Tenk om alt dette regnet kom som snø!

Covid Tenk om all koronaen kom som snø!

Ew Fint om alle (ja, du også) kan vaske hendene sine i disse tider, selv de som har overmenneskelig immunforsvar! Det er sykt lett å spre basselusker med skitne hender. Skjerpings.

Coronakrona Alle er smitta nå Pølse på eplehagen Skal vi gå til deg å pisse eller?

Ang. Corona Noen på Landsam har blitt coronasmittet

#tuntreet