TUNTREET
Har du lyst har du lov: Lyststier på campus “Faen, jeg dårlig tid! Jeg tar snarveien.”, er nok noe de fleste studenter i Ås har tenkt. Denne tankegangen etterlater seg synlige spor i landskapet. Snarveier blir til tråkk, tråkk blir til stier, og stier blir etablerte ruter. Vi er her i dag for å hedre og rangere disse viktige ferdselsårene. Merriam-Webster beskriver en lyststi (desire path) som en ikke-planlagt sti som oppstår gjennom gjentatt nedtråkking, og fungerer som den eneste veien eller et foretrukket alternativ fram til en destinasjon. Enten gjennom latskap eller dårlig tidsstyring blir det over tid en uuttalt enighet om hvor disse stiene skal gå. Noen steder har til og med brukt lyststier som referanse
Vegard Høgi Olsen Journalist
Herman Bjørnson Hagen Fotograf
Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf
til hvor man bør legge de “offisielle” veiene. Lyststier er nemlig ikke som normale veier som forteller noe om hvor man ønsker at mennesker skal gå - lyststiene forteller noe om hvor menneskene selv har lyst til å gå. Eksempler er det mange av i Ås, så det vil fokuseres primært på de større og mer prominente stiene. Videre vil det tas en vurdering av våre eminente stier på campus.
Møllestien Mellom Mølla og Servicebygget til SiÅs strekker det seg en elv av gjørme gjennom plener av gress. Kanskje man skal hente mer å drikke en sen kveld, eller man har tatt en omvei med godt følge på vei hjem fra universitetet en ettermiddag. Konklusjonen er den samme; man gidder ikke gå rundt byggene. Og slik er det påbegynt, til fornøyelse og forskrekkelse til Mølla 113-118. Et spesielt godt innslag her er trappen som klatrer oppover siden av bakken, som utgang til stien. Nytteverdi: 7 Estetikk: 4 Bør vei etableres? Nei
22 Utgåve 04 Årgang 75
