Spesialutgave: Tuntreet Geographic! by Tuntreet

TUNTREET

KLIMAKAMP OG UNGDOMSOPPRØR

TO BRUNE MED M AT T C H E R N I N

L AG E T M I S TA R VELFERDSMIDLA

GEOGRAPHIC

OBLIGATORISK OPPMØTE STUDENTANE ER MISFORNØGD Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR.

April

2019

Tuntreet Årgang 74 Utgåve 04 Årgang 74

KJÆRE LESAR

REDAKSJONEN Ansvarleg redaktør Jardar Lindaas Bringedal

SORRY, HAR IKKJE TID! ”Vil du vera med på …?” – Sorry, har ikkje tid! ”Kva med neste veke …?” – Nei, trur ikkje det. Har allereie planar. Tida flyr, ting tek tid, og ingen har nok tid. Velkomen til 2019, prøv å hald følgje. Teknologi og utvikling har vore med på å effektvisera liva og omgivnadane våre. Vi er fleire menneskjer på jorda enn nokon gong tidlegare, likevel verkar det som om me berre vart meir og meir travle. Kvifor det? I boka Psykopati? Historirer fra virkeligheten av Lisbeth F. Brudal, kommentera Brudal resultata som Hilde Nafstad fann i sitt arbeid med Ideologiprosjektet. Ideologiprosjektet såg på endringar i bruken av ord i Aftenposten mellom 1984 og 2004. Resultata viste blant anna at bruken av ordet ”utbrenthet” auka med 63%., og ”tidsklemme”, ”konkurranseutsatt” og ”grådighetskultur” dukka i same periode opp som nyord. Av ord som vart redusert i bruken finn vi blant anna ”tilfredshet” og ”samhold”. Viss parallellen mellom orda er så sterk som det syner, er ikkje dette ein lovande utvikling. Kvifor skal me gjere meir og meir, produsere meir og meir, og konkurrere om meir og meir, når det heile endar opp med mindre tilfredsheit og samhald? Ein burde kutta der det kuttast kan. Ikkje gjer noko for å gjere noko, gjer noko som gir meining viss ein fyrst skal bruka tid på det. For all del, ein kan absolutt leggje beina høgt og kose seg med ein god film eller ein TV-serie. Men ein burde ikkje bruke mykje tid på oppgåver som ein får lite igjen for. I denne utgåva av Tuntreet, kan ein blant anna lesa om Studentsamfunnets Generalforsamling (s. 6), kor det på det meste var 280 stykk som deltok av over 2 000 potensielle deltakerar. Dei eg spurte av venene mine som ikkje var der, svarte for det meste at dei ikkje hadde tid…. Ein kan òg lesa om studentanes syn på obligatorisk oppmøte (s. 18), noko som ofte tek mykje tid i kvardagen. Forhåpentlegvis kan ein snu trenden som Ideologiprosjektet viste. Eg føretrekk tilfredsheit og samhald over tidsklemme, konkurranseutsatt og grådighetskultur. La oss bruke tida vår på ting som betyr noko.

Journalistredaktør Julie Westergard Karlsen Journalistar Chiara Magboo Jane Bergan Tanita Skyttemoen Guldbrandsen Caroline Lensjø-Alvin Ole-Johan Næss Holm Solveig Erga Anny Qvale Maiken Fosse Halvorsen Børge Høysæter Layoutansvarleg Anne Tove Græsdal Våge Layout Martin Reistad Katja Terzic Emilie Netskar Martine Hana Løken Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Tord Kristian F. Andersen Ørjan Olsen Furnes Hanna Bruun Tørnby Herman Bjørnson Hagen Kimberly van der Meer Illustratørar Kaja Mie Botnen Lina Westermann Oda Braar Wæge Ina Kristine Rykkelid Korrekturansvarleg Kjersti Rustad Kvisberg Korrektur Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Rebecca Biong Oversettingansvarleg Hanna Sahlström Oversetting Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal Vegard Sjaastad Hansen Inga Haugdahl Solberg Nora Helgeland

Jardar Lindaas Bringedal Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Jordeple Kristian Haraldsen Distribusjon Tonje Eilerås Nett-distribusjon Halvor Ekeland Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

19.01 09.02 02.03 23.03 13.04

31.01 21.02 14.03 04.04 02.05

Utgåve 04 Årgang 74

Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no Nettside: www.tuntreet.org Opplag: 1000 norske, 300 engelske Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Hanna Bruun Tørnby Midtside: Ørjan Furnes

I DETTE NUMMERET

Revy: Foreninga Hunkattene

To Brune med Matt Chernin

Laget mistar velferdsmidla

Ekspidisjon til Svalbard

NMBU må ta ansvar

Internasjonalisering av sosiale foreningar

Fordommar med grenser

Revy: Hankattforeningen

Intervju med ordførar Ola Nordal

Polferda

Vannkokerar på Campus

NMBUI med pallplass på Birken

Fotoutstilling i CaféKlubben

Spørreundersøking: Obligatorisk oppmøte

Reisebrev frå Karachi

Klimakamp: Vår tids største ungdomsopprør

Presteprat

Nytta av utveksling

Quiz

Foreiningsprat

Har du høyrd at...

Migrasjon under open dag

Konspirasjonsteori: Flat jord

Generalforsamlinga

25/28

Innhald

Intimkonsertar: NGA og Rævne Food sharing

Studentsamfunnet i Ås’ komande formann Oscar Mork

Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

Student Migration PHOTO TORD KRISTIAN F. ANDERSEN Every year, Homo sapiens migrate in great numbers to the mighty Agrarmetropolen. A lucky few individuals will soon enter the next life stage, as passionate students.

Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

Konspirasjonsteori eller konspirasjonsfakta? AV OLE-JOHAN NÆSS HOLM ILLUSTRASJON INA KRISTINE RYKKELID JEG HAR ALLTID VÆRT EN STOR FAN AV KONSPIRASJONSTEORIER. STOD USA SELV BAK 9/11 TERROREN? FINNES DET EN ILLUMINATI-ORDEN SOM STYRER OSS UTEN AT VI VET DET? KANSKJE VI LEVER I EN STOR SIMULERING, SLIK SOM I “THE MATRIX”? LANDET NOEN GANG MENNESKER PÅ MÅNEN? DETTE ER SPØRSMÅL SOM JEG PERSONLIG TENKER MYE PÅ.

Konspirasjonsteorier er en fascinerende greie. At man kan ta fakta, eller en hendelse, som de aller fleste vet at er sann, og si at den ikke er det. Den konspirasjonen som har fascinert meg mest må være “flat earth”. En teori som slår sammen mange ulike konspirasjonsteorier for å bygge opp sin egen, og dermed dra med seg tusenvis av mennesker i sitt samfunn. De kaller seg faktisk det, “Flat Earth Society”. Denne teorien går ganske åpenbart ut på at jorda er flat, og hvorfor skal vi tro noe annet? Det gir jo litt mening, i og med at man aldri faktisk kan se at jordoverflaten bøyer seg. Dette har noen observante hoder oppdaget for lenge siden, og sent på 1800-tallet ble det publisert en bok med det fengende navnet “Earth not a globe”. Boken er skrevet av Samuel Rowbotham, og inneholdt eksperimenter han utførte for å bevise at jorda er flat. Ett av eksperimentene som ble beskrevet i boka handlet om en båt som seilte ut på havet fra en strandkant. En mann stod i strandkanten med et teleskop, og observerte båten seile ut på havet.

I følge beregninger som hadde blitt gjort skulle man ikke kunne se båten fra stranda når den hadde seilt omtrent ti kilometer ut til havs, da jorda ville ha krummet seg nedover, rundt fire meter der ute på havet. Men han kunne se hele båten, og det ble det bok av. «Earth not a globe» fikk mye oppmerksomhet, og konspirasjonen oppstod. Det tok dessverre ikke lang tid før teorien og hele konspirasjonen ble avblåst som sludder og vås, og folk flest glemte at jorda egentlig er flat. Heldigvis har samfunnet utviklet seg, og vitenskapen har tatt et stort steg siden den gang. Perfekt for en ny oppblomstring av denne konspirasjonen. Det viktigste med denne nye oppblomstringen er at det nå finnes en syndebukk som skjuler sannheten om at jorda er flat. NASA. Og andre romfartsbyråer rundt om i verden, selvfølgelig kraftig støttet av NASA. Hva ønsker NASA å skjule for oss? De skjuler den ekte verden. En verden utenfor vår kjente og kjære “kule”. Hva som ligger der vet vi ikke, men mest sannsynlig en høyteknologisk

sivilisasjon, som nyter godt av å se på oss som en slags enorm dyrehage. Altså, vi lever i en slags simuleringsverden. Måten jorda er bygget opp på kan sammenlignes litt med en pizza. En skive, med en forhøyet kant rundt. Denne kanten er Antarktis som sørger for å holde havene våre på plass slik at ikke alt renner ut. Denne isveggen holder også oss innenfor, slik at vi ikke skal kunne finne ut av sannheten. Er det ikke litt mistenkelig at det ikke er lov å fly over Antarktis? Ordet planet er et gammelt gresk ord. Hvis man ser litt på det så er det man leser forbløffende. PLANet, altså et plan. Et stort, flatt, plan. De gamle grekerne visste at jorda var flat, og gav dermed jorda en betegnelse som stemte overens med dette. Dette har NASA klart å styre oss unna, og fått oss til å tro at en planet er et kulerundt objekt som går i bane rundt en stjerne. Med alt dette sagt, husk på denne artikkelen når vi en gang får høre sannheten om vår jords sanne geometriske form. Utgåve 04 Årgang 74

Livet som nykommer på GF

andag 25. mars var det endelig tid for ethvert semestersviktigste arrangement – Studentsamfunnets Generalforsamling! Gjennom å tilbringe kvelden sammen med omtrent 300 andre stemmeberettigede ble det nok av tid, for en ellers troskyldig debutant, til å danne seg et førsteinntrykk av levenet. AV ANNY QVALE FOTO AV MARIANNE MJELDE

Innfridde forventninger Som GF-fersking er det ikke enkelt å vite akkurat hva en bør vente seg, men etter et par år som unnasluntrer satt selvfølgelig noen vage hypoteser på plass. Ville det bli ertesuppe å få? Kom det til å bli stemming (og kanskje litt ‘stemning’)? Ville det vare lengre enn Facebook-arrangementet tilsa? Ved generalforsamlingens slutt kunne alle disse spørsmålene lett besvares med et tydelig «absolutt»!

Utgåve 04 Årgang 74

Kort oppsummert GF er Studentsamfunnets høyeste myndighet og er et arrangement som er åpent for alle. Her kan ens middelmådige ordforråd utvides, blant annet gjennom sporadiske ordbokoppslag og litt kontekstuell gjetting under forekomsten av ord som «eminent» og «mentometermann». Det var likeså mulig å erfare vanskelighetene rundt å holde telling over antallet «Ærede Generalforsamling» ytret, selv om det etter hvert viste seg å bli flere av disse enn «Ærede Ordstyrere». Det kan samtidig nevnes at sistnevnte loset forsamlingen trygt gjennom sakslista uten noe nevneverdig skvalping. Dermed ble det mulig å lure inn diverse overraskelser som utdeling av billetter til SPRELLfestivalen og SPRELLbadeballer, samt en lengre suppepause. Vedtektsendringene, hvorav de fleste var redaksjonelle, gled knirkefritt forbi.

Kjør valgkamp! I vår var det tilsammen 18 verv på valg og like mange som ble besatt. Påtroppende Tuntreredaktør er Anne Tove Græsdal Våge. Gratulerer! I Samfunnsstyret kunne en gratulere Oscar Mork som nyvalgt leder, Solveig Borkenhagen som markedsføringssjef og Elinor Brede Skårås som økonomisjef. Det ble også valgt et splitter nytt UKEstyre hvor nå UKEsjef Fimke Frederika Pijfers, administrasjonssjef Helene Storlien, arrangementssjef Guro Lervik Arntsen, markedsføringssjef Eirik Sønstevold, revysjef Synneva Gjelland, salgssjef Anders Kristoffer Halsvik Sandnes, serveringssjef Mildrid Angard Hoff og økonomisjef Sanne Kristin Karlsen står klare til å gjøre UKA i 2020 til en braksuksess! I Næringslivsutvalget vil Synnøve Vonen Kvaal, Ingrid Staveland Reppe og Sivert Lie tiltre i rollene som henholdsvis karrieredags-, arrangements- og sponsoransvarlig. Avtroppende leder av Samfunnstyret, Ane Magnussen, kommer til å jobbe videre for verdens beste studentsamfunn som studentrepresentant i Kjernestyret. Det ble til slutt også valgt to nye representanter til Valgnemda, nemlig Maria Larsen Wigestrand og Yngve Gorseth.

Gamle og nye(re) tradisjoner I likhet med foreningslivet på Ås er det tydelig at GF har sine tradisjonelle preg. Av praktiske årsaker var vårens stemmesystem noe endret på, men da tidligere års stemmepraksis for øyeblikket er ukjent kan ikke stort mer sies enn at knapper ble trykket på og nummererte ruter bekreftet dette. Det er uansett tydelig at det er verdt å dukke opp på de fremtidige generalforsamlingene ettersom et engangsopphold ikke var nok til å få tilstrekkelig innblikk i deres merkverdige tradisjoner. For hvordan «visste» bingoarket mitt at «Tor Pedo» kom til å bli valgt under prøvevoteringen? Det må nok gjøres flere observasjoner før grunnlaget for en fullverdig konklusjon er etablert.

Mikrofoner fløy veggimellom og litt av hvert ble sagt på GF: -«Jeg synes det er veldig gøy å snakke – helst med folk!» -«Hva slags tegn er det, Jarle? Panikktegn?» -«Da må vi visst stemme om det skal stilles spørsmål …» -«Hør, jeg begynner å bli for gamal til dette – så nei!» -«Og hvis noen lurer, er det slik vi velger i Mannskoret Over Rævne.» -«Ås, denne byen … kommunen … eller hva det nå er for noe.» -«Det er i slike situasjoner en kunne spilt Sputniks Skilles Johanne.» -«Som dere ser er det ikke jeg som står her.» -«Ikke alle er så fan av øl og sider ... som jeg.» -«Med mine 187 cm på sokkelesten får jeg nok et godt overblikk.» Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

Venture into the extremes of Svalbard IT WAS LATE FEBRUARY, WELL INSIDE THE COLDEST PERIOD IN SVALBARD. TEMPERATURES CAN DROP TO -32 °C, WHEN TWO BRAVE STUDENTS VENTURED INTO THE VAST WILDERNESS OF SVALBARD FOR SOME PHYSICAL EXCERSISE. THEY BROUGHT HOME A BEAUTIFUL STORY AND SOME USEFUL TIPS. BY KIMBERLY VAN DER MEER PHOTO KIMBERLY VAN DER MEER Svalbard Svalbard is a beautiful place, in winter even more because then your body will get adrenaline pumpng while trying not to starve to death. That is probably why Svalbard has been, presumably, uninhabited for a long time. In the 12th century some Norwegians were thought to have been in Svalbard but quickly moved elswhere, never to speak again about their traumatic expierence on Svalbard. Then in the 16th century some Dutch guy, Willem Barentsz came by and called Svalbard, “Spitsbergen” (pointy mountains). Then there was some Whalehunting on Svalbard and later some coalmining. As of today there is still a rich coal mining tradition on Svalbard. You can notice this inside the city as there is a statue of a coal miner outside of the supermarket. Furthermore, the freight for Polarbears on Svalbard is real and every group who wants to leave the city needs to carry at least one rifle by law. When you go inside a place you need to leave your shoes and rifle at the door. Climate change On a more serious note, Svalbard is one of the few places on earth where you can see climate change in front of

Utgåve 04 Årgang 74

your eyes. The lakes are thawing earlier and earlier and the snowfall gets less and less. Due to this little snowfall the Svalbard reindeer, cutest and littlest reindeers in the world, cannot dig into the ground (because it is frozen because of no isolation from snow) and more and more of them die in the winter. Also the Global Seed Vault is litterly drowning because of global warming. Come and see it for yourself! How to get to Svalbard The best way to get to Svalbard from Oslo, and the only way without getting seasick, is by plane. With norwegian airlines you are able to get in Svalbard for as little as 540 - 829 NOK (if you are a youth, if you are not then you are too old to come to Svalbard). Then after an icy landing (or not if you go in summer) you arrive at the airport of Svalbard and you notice that you and the other passengers of the plane are somewhat the only people arriving at the very small airport. From the airport it is just an hours walk to Longyerbyen. Bus Instead of walking you can take the bus. For the bus you have to go outside and wait, when it is winter and the temperature is -24°C this is not a very pleasant experience. Luckily the bus comes quick and you can hop on, which is also a very unplesant experience. A brave student who went to Svalbard

said after experiencing the waiting outside and the bus trip: “I was only two seconds outside and it felt like my fingers were frozen off, then when I went inside the bus it felt like I walked insde an oven”. However, the bus is a lot quicker than walking and sometimes it is even free. The two students that ventured to Svalbard still have not figured out how the paying system of the chauffeur works, as some people had to pay and others not. So the bus is free or otherwise 126 NOK for a round trip. You can pay with any card (that is what the sign said). Hostel The cheapest hostel and a very comfortable one is Gjestehuset 102. In the hostel there are three types of rooms: single, double and mixed 4 -bedrooms. Within the low season the cost of a room ranges from 400-750 NOK. In the high season the cost of the rooms range from 550-950 NOK. The hostel has free breakfast included, and a kitchen, so you can get around all the expensive restaurant prices and cook your own dinner. There is also a common room with free coffee and tea, and a TV room. In the hostel it felt like an oven as well when first coming in, so do be warned. When you realise you have not packed enough warm clothes you can buy some at the Gjestehuset or at the bigger shop across from Gjestehuset, the coal mine hostel.

TUNTREET

In town there are also a lot of shops a 40 minute walk from the hostel (it is doable promise and sometimes you can ask one of the students that live in houses behind the hostel for a ride). Another perk of this hostel is that you can see the Northern lights from the window as the hostel is not directly situated in town. “I was only two seconds outside and it felt like my figers were frozen off, then when I went inside it felt like I walked inside an oven” Tours In Svalbard via the hostel you can also book some tours. These tours range from hiking in the mountains to photo tours, dogsledding, snowmobile driving and going to ice caves. Though, for the icecaves you must not be claustofobic as at some points in the caves you have to crawl through (or so I heard,

I already get anxious from the idea of an ice cave). The prices of these tours range from 395 NOK for beer tasting and 500 NOK for hiking to 3290 NOK for snowmobiling and 2590 NOK for dogsledding. Practical tips In winter it is extremely cold in Svalbard as you might have read by now. So here are some tips. Firstly wear a lot of layers, preferably wool. I had six layers of clothing on my upper body, including a water and wind proof jacket. On my lower body I had two thermos leggings and ski pants. On my feet I had two pairs of woolen socks and walking boots. For me this was sufficient, while walking. When you sit down or stand still for a while you still freeze. Also, do not forget to bring something for your nose, chin and ears. I was actually hot while walking so I made the mistake of

taking off my scarf resulting in having frostnip on my chin. Speaking of freezing, be aware of bringing water, this will slowly become icy. Also when wearing glasses you can enjoy a nice frosty view. So when wearing glasses do not forget to bring your ice scraper, scraping off the ice off your glasses will provide you with a nice ice cone that you could eat while walking (beware though that eating the ice can provide you with rabies). Have a nice dinner. This is all you have to know about going to Svalbard, have a nice trip!

Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

International Students in Forening: Paving the Way Forward

BY CHIARA MAGBOO STUDENTFORENING. WHAT COMES TO MIND WHEN YOU THINK OF THIS WORD? The term roughly translates in English to ‘student society or association’, such as a fraternity or sorority. For most international students at NMBU, it probably conjures up images of Norwegian students dressed in various costumes while attending one social event or another, whether it be at Samfunnet, Storebrand, or elsewhere on campus. To the outside observer, it seems to be a distinctive feature of student life at this particular university, where nearly every association has a unique identity. However, what many people may not know is that nonNorwegian students are also welcome to join a number of fraternities and sororities at NMBU! Over the past few months, I’ve met with five international students – each belonging to a different forening – to talk about their personal experiences. First, a somewhat obvious question: why would an international student be interested in joining a Norwegian forening? Is it to make new friends? Is it in order to learn more about Norwegian culture? Or is it just a fun activity meant to fill all of the hours not spent studying? For Kelsey Barnhill, a member of Feminin & Fornem, joining the sorority over a year and a half ago was pivotal in developing deep friendships while being part of a close-knit social group on campus: “It really integrated me within Ås student culture”, Barnhill says. “I don’t live on campus so a lot of times I feel like I don’t know about events […] so I feel like it’s made me more of a part of student life in general.” Meanwhile, for Leo Tetrel, joining the choir Sangkoret Lærken this semester seemed like an interesting activity 10 Utgåve 04 Årgang 74

that also allows for interaction with Norwegian students: “I think this is the only way for me to meet Norwegians, except for my roommates… Because when I am in courses I am often with other internationals, and we [normally] just stay together.” For exchange students such as Tetrel who are only here for one semester, trying out for and participating in a forening may be an especially effective way of experiencing NMBU’s student life within a very short timeframe. Okay, this all sounds good. But what about the issue of language? In a social association composed predominantly of Norwegian students, what is communication during forening-related activities like for an international student who does not (yet) speak fluent Norwegian? Is this a significant challenge? Each student I talked to mentioned that joining a forening was a great opportunity for improving one’s Norwegian language skills. While their personal experiences differed somewhat, several of them also commented that – while the respective forening they belonged to were generally accommodating of the international student’s preference to speak English in certain situations – it was very important to attempt to learn and use Norwegian as much as possible, even at the beginning of the forening application process. For Daniel Lohmann, who could already speak Norwegian to some degree prior to joining Over Rævne last year, language is a factor that can impact the quality of one’s experience in a fraternity or choir. Yet this depends on the nature of the particular forening itself, as some student societies are more focused than others on elements of Norwegian culture (for example, a choir that sings mainly Norwegian songs). “If I wasn’t

able to speak Norwegian, I don’t know if I would have applied for a forening,” Lohmann says. “But you can always get better at a language.” The ongoing question of how to foster closer integration between international and Norwegian students remains relevant at NMBU, where nearly 20 percent of the student population is comprised of non-Norwegians. What does this mean for Norwegian student societies as they start to open their doors to interested applicants who happen to be international students? “I don’t necessarily think that forenings need to turn into ‘international’ social groups because they are Norwegian social groups – that’s what they are,” says Vicky Rivera, of Koneklubben Freidig. Rivera, like the others I interviewed, was the first international student to become a member of her respective sorority. “But I think including different cultures and different perspectives just enriches

Name: Vicky Rivera Study Program: Development Studies Country of Origin: United States Forening: Koneklubben Freidig

TUNTREET it; it doesn’t make it less Norwegian or anything. I just think it reflects part of the culture of Ås in general, and it challenges international students to understand Norwegian culture more and to learn the language.” Certainly, the concept of a Norwegian forening (or at least, a forening in Ås) differs markedly from student societies in other parts of the world. Of the five students I met with, four come from the United States, where fraternities and sororities have a large presence at most university and college campuses. Furthermore, they are often associated with stereotypes and even rather negative connotations in both news media and popular culture. For these students, how have their experiences in Norwegian foreningen compared to any preconceived notions of theirs, regarding what a student society is? Lish Earnest, a member of Pikekoret IVAR, comments on how foreningen here seem to place greater emphasis on taking care of and respecting your fellow members. This is a characteristic that seems to cut across all of the different types of forening here, from choirs to sororities. In reflecting upon the seeming differences between Norwegian social groups and North American ones, Earnest adds: “It was very different, I think. When I was younger and you would tell me I would join a sorority, I would have been, like, “Absolutely not!” But it’s very different than that, and on top of that, they also sing!” International Students in Forening Name: Leo Tetrel Study Program: Ecology Country of Origin: France Forening: Sangkoret Lærken Name: Lish Earnest Study Program: Development Studies Country of Origin: United States Forening: Pikekoret IVAR

Name: Kelsey Barnhill Study Program: Tropical Ecology and Management of Natural Resources Country of Origin: United States Forening: Feminin & Fornem Name: Daniel Lohmann Study Program: International Relations Country of Origin: United States Forening: Over Rævne

Overall, in terms of their time at NMBU this far, how has being in a forening impacted these five trailblazing international students? For the most part, it seems as though their experiences have been largely meaningful additions to their everyday student lives. “I think it’s kind of like a good icebreaker for me and it makes me feel like I’m a part of something,” says Kelsey Barnhill. “That’s my main identity here. I don’t see myself as […] an international student or […] an Eika trainer… I see myself as a member of the forening.” Utgåve 04 Årgang 74 11

TUNTREET

Musikkforeningen Hankattene presenterer:

Å pule er gøy. ÅRETS HANNKATTREVY LIKNER DERES TIDLIGERE REVYER PÅ MANGE MÅTER: TRADISJON, PULING OG MANGLENDE PUNCHLINES.

noe kjekk” og sketsjer hvor Trond Giske blir fremstilt som Hankatt. Hannkattene skal få litt ros for selvironien, men kanskje de burde se litt mer kritisk på egen oppførsel om de trekker disse linjene?

Grill en…? En av de mindre dårlige sketsjene omhandlet Laget, en forening som har vært mye i vinden etter ”Grill en kristen” på Samfunnet. Sketsjen handler om to fra Laget som skal finne hvem som spiller på ”riktig lag”, for så å eliminere dem. Hankattene tar med denne sketchen et oppgjør med Lagets generelle vage svar når det kommer til den kristne tro, og det underliggende hatet mot homofile. Samtidig så griller Hankattene seg selv gjennom revyen, med utsagn som ”(vi er) de som flyr og leker deilig men ække

Pule? Det gjennomgående temaet i revyen? Sex. Misforstå meg rett, sex kan gjøre en sketsj morsom men da må det bli gjort på en lur og litt mer kreativ måte. Inntrykket jeg sitter igjen med er at Hankattene selv mener de kan en ting: pule. Om det er andre eller hverandre, er ikke så nøye. Til neste gang håper jeg at de involverer andre elementer, folk kjeder seg når alt handler om sex hele tiden. Heldigvis var det snakk om sex gjennom ulik teaterkunst.

12 Utgåve 04 Årgang 74

AV CAROLINE LENSJØ-ALVIN FOTO ANNE GURO RØSÆG OG MARIANNE MJELDE Den musikalske foreningen Hankatten Totalt var 7 av 11 nummer musikknumre. Musikalforeningen Hankatten leverte både dans, rap og sang. Revyen hadde lite innhold, og et par humoristiske øyeblikk resulterer dessverre ikke i et bra show, selv i musikalform. Når lite innhold blir kombinert med dårlig fremførelse, trekker det revyen mye ned. Hvem har rett til revy? Tradisjon her og tradisjon der. Skal tradisjon virkelig være det som gjør at foreninger skal få holde revyer? Om noen skal holde revy så burde det vises at det er lagt ned mye arbeid, og at den er laget av folk som er virkelig engasjerte. Det er mye jobb å lage en revy, og man må være villig til å legge ned det forventede arbeidet. Hankattene

TUNTREET fortale at de hadde et nummer klart en uke før revyen, men resten ble skrevet fra mandag til fredagen revyen skulle vises. Mer jobb må legges i revyene generelt her på Ås, ikke bare fra Hankattene. Skal man ha revy så må man ta ansvaret som kommer med, tradisjon er dessverre ikke alt. Vi vil ha (bra) revy De eldre Hankattene fører tydelig tradisjonen videre til nykommerne i foreningen. Man skal drikke kildebrygg, penetrere, danse halvnaken og drites ut. Kanskje ex-Hankattene heller kunne videreført god revykultur og litt kreativitet til de nåværende Hankattene? Dette er blant de dårligste revyene jeg har sett på Ås. Alt for lite arbeid ble lagt ned, de som stod på scenen kunne ikke teksten på sangene de har skrevet selv, og innholdet var ikke spesielt bra. Vi får krysse fingrene for at Samfunnet arrangerer et revyskrivekurs til, og at Hankattene benytter seg av tilbudet. Laget var en av de mange Hankattene herset med.

Utgåve 04 Årgang 74 13

TUNTREET

Den Store Polferden Scott: Dag 1 – Motet er på topp, jeg og min konkurrent er klare for polferden. Hvem som kommer først til målet gjenstår å se, men utsiktene er så langt i min favør.

Amundsen: 16:00 – Det er duket for tidenes tøffeste ferd. Den store dagen er kommet og jeg føler meg klar som et egg. Det skal skrives historie, verdig motstander eller ei, dette skal gjøres med lua på snei.

Amundsen: 16:11 – Himmelretningen er peilet. Ruten er lagt. Med motet på topp og skia fatt, suser jeg avgårde raskere enn lynet.

AV MAIKEN FOSSE HALVORSEN OG CAROLINE LENSJØ-ALVIN FOTO AV TORD KRISTIAN F. ANDERSEN

Amundsen: 16:23 – Værforholdene endrer seg og ferden blir tyngre. Heldigvis er utstyret mitt utviklet for norske forhold.

TUNTREET Amundsen: 16:50 – Destinasjonen er nådd! Jeg kan høre det norske folk juble fra alle kanter. Jeg kan føle en varme og lettelse spre seg over hele meg. Jeg kan ikke tro det!

Amundsen: 16:53 – Uten tegn til Scott eller det amerikanske flagg, planter jeg stolt det vakreste flagg og jubler høyt i mitt stille sinn. De neste timene skal fylles med målets rus og den deilige smaken av boblende seier! Hipp Hurra!

Scott: Dag 15 – Sykkel gjør fremkomst vanskelig, ferden begynner å bli tung. Kulden biter i fingrene, kanskje jeg ikke var så forberedt som jeg trodde? Men det stopper meg ikke, jeg skal nå målet.

TUNTREET Scott: Dag 137 – Mildere forhold og regn gjør at jeg må søke ly fra det rasende regnværet. Jeg hadde ikke forutsett dette, men jeg bruker det jeg har. Til tross for ekstreme forhold er moralen fortsatt sterk.

Scott: Dag 296 – Dagene blir lengre og lengre. Kartet er nesten uforståelig, men jeg tror jeg er på rett kurs

Scott: Dag 346 – Polferden er over, men jeg kom for sent. Amundsens flagg var allerede plantet og gitteret var stengt. Jeg tok sjanser og ting har gått meg imot, jeg bøyer meg for skjebnen. 16 Utgåve 04 Årgang 74

Scott: Dag 327 – Jeg har mistet motet, kroppen er sliten. Jeg er kald og vet ikke hvor mye lenger jeg kommer til å klare meg.

TUNTREET

NMBUI imponerte under Birken AV: JULIE WESTERGAARD KARLSEN FOTO: PRIVAT

NMBUI Langrenn oppnådde svært gode resultater under Birken, med plasseringer på 3. og 6. plass i eliteklassen for lag. På tredjeplass havnet Vetle Løchting, Olav Espenes, Øyvind Sveen og Per Ola Bredvold. Skjetteplassen tok Gjermund Thoner, Sindre Løchting, Arne Hadler Olsen og Erlend Isacshen. Det var andre gang NMBUI Langrenn deltok, og de bekrefter at de har planer om å delta neste år. – Det var morro å være med, og spesielt det å slå NTNUI, forteller Gjermund Korbøl Thoner. – Ja, det var såååååå digg, legger Olav Espenes til.

Utgåve 04 Årgang 74 17

TUNTREET

Selvstendighet og forpliktelser, hvorfor oblig på universitetet?

TUNTREETS NYLIGE SPØRREUNDERSØKELSE OM OBLIGATORISK OPPMØTE (OBLIG) PÅ UNIVERSITETET VISER AT LEDELSEN OG STUDENTENE VED NMBU ER NOE UENIGE I SITT SYN PÅ OBLIGATORISK OPPMØTE, FORVENTET ARBEIDSINNSATS OG HVORDAN STUDENTER LÆRER BEST.

18 Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET AV JANE BERGAN OG JARDAR LINDAAS BRINGEDAL ILLUSTASJON KAJA MIE BOTNEN FOTO NMBU OG SANDRA ELENA ORRE Av de 114 som svarte på Tuntreets spørreundersøkelse om obligatorisk oppmøte (oblig), svarte 72,6 % at de ikke liker obligatorisk oppmøte. 63,2% synes heller ikke at oblig forbedrer læringen. Ifølge NMBUs Læringsfilosofi (Dyb 2019) skal blant annet «studentene ta ansvar for og styre egen læring.». Allikevel har flere emner oblig som alle må gjennom for å få gå opp til eksamen. Tuntreet har i tillegg til spørreundersøkelsen intervjuet prorektor for utdanning, Solve Sæbø, og leder av Studenttingets Arbeidsutvalg, Tord Hauge, for å finne ut hva ledelsen og studentene ved NMBU mener om obligatorisk oppmøte, forventet arbeidsmengde og hvordan forbedre undervisningen. Intervju med prorektor for utdanning ved NMBU, Solve Sæbø Hva mener ledelse, rektoratet, professorer og emneansvarlige rundt obligatorisk aktivitet? - Vi i ledelsen ønsker mest mulig studentaktive læringsformer, altså at studentene jobber med stoffet, gjerne i grupper. Læring handler om aktivitet, og det er studentens egenaktivitet som fører til best læring. Vi ønsker en dreining fra å tilby kunnskap, å formidle det, til at studenter tilegner seg kunnskap gjennom aktivitet. Når vi i noen kurs krever en viss obligatorisk deltakelse i gruppeaktiviteter, så skyldes det at en slik undervisningsform ikke vil fungere med mindre studentene faktisk er til stede og møter forberedt. Så kan det også være andre grunner til at obligatorisk deltakelse er viktig, for eksempel for å sikre at studenter har nødvendig laboratoriekunnskap. Hvorfor er det så strengt i mye av obligen? For eksempel at man ikke får gå når man er ferdige med oppgavene, men når tiden er over. - Det man gjerne vil unngå er at studentene skal rase gjennom

PROREKTOR FOR UTDANNING SOLVE SÆBØ, FOTO FRA NMBU

oppgavene og gå uten å ha reflektert godt omkring oppgavene. Når man vet at man skal være der uansett, bruker man mer tid på det man faktisk skal gjøre der, det var i alle fall tanken bak da jeg selv underviste. Så kan man alltids diskutere hvor lenge du må være der før du kan gå, men det overlater vi til de som underviser å bestemme, men det er en god tanke bak. Med tanke på NMBUs Læringsfilosofi, hvor studenter tar ansvar for å styre egen læring, blir dette vanskeligere og vanskeligere desto mer obligatorisk det er? - Jeg tror at graden av obligatorisk aktivitet kanskje er størst i begynnelsen av studiene, og så avtar det etterhvert. Vi har sett gjennom undersøkelser at overgangen mellom videregående skole og universitet, er en kjempeutfordring for mange. Det å ha strukturer da, som gjør at du møter opp, blir registrert, må gjøre det og det, det hjelper ikke alle, men veldig mange, med å få en strukturert studiehverdag. Jeg tror også at det med ansvar for egen læring, det er noe man lærer gjennom studiet. Så innen man er ferdig her har man tatt mye større ansvar for egen læring enn da man begynte. Du sier på din profil på NMBU at folk lærer på forskjellige måter, og at det ikke er noen «one size fits all». Allikevel blir alle

pressa gjennom det samme systemet i mange emner med obligatorisk deltakelse. Hva tenker du om det? - Vel ... Vi skulle gjerne tilbudt så variert undervisning at alle følte at de lærte på sin måte. Kanskje vi kan greie det bedre etterhvert som vi lærer mer om hva som gir best læring. Har dere noen tall som viser at innføring av oblig forbedrer eller ikke forbedrer læringen? Noen eksamensresultater eller lignende? -Det er fryktelig vanskelig å måle læringseffekt, og karakterer er ikke en god måte å gjøre det på. Vi kan intervjue studenter etterpå, eller se på forståelsen på svarene på eksamen. Da jeg underviste statistikk syntes jeg det var viktigere med forståelse enn å regne helt korrekt på papiret. Forventet arbeidsinnsats I følge NMBUs Emnebeskrivelser (Studieavdelingen, 2019) er normert arbeidsinnsats per studiepoeng på 30 timer. Hvis man som student har ni uker ferie på et år (seks på sommeren, to rundt jul og en i påsken), da er det 43 uker igjen til å studere resten av året. Viss studenten da skal ta forventede 60 studiepoeng, vil dette tilsvare 60 * 30 = 1 800 timer på 43 uker. Dette tilsvarer 41,9 timer i uka, noe som er over fire timer mer enn en normal arbeidsuke på 37,5 timer. Utgåve 04 Årgang 74 19

Hva tenker du om antall timer som er forventet per studiepoeng? -Det spørs jo hva man legger i “forventa” også, men det høres jo litt mye ut med 42 timer per uke. Studiebarometeret viser at NMBU-studenter i snitt jobber litt over 36 timer i uka, som er ganske mye. I arbeidslivet jobber vi 37,5 timer i uka, jeg syns ikke det er urimelig å forvente at studenter arbeider det samme når de forbereder seg til arbeidslivet. Men det forventes at studentene jobber lengre enn en vanlig arbeidsuke, det burde være mulig å justere det ned mot en vanlig arbeidsuke? -Det kan hende vi må justere forventningene, ja. Hva skal til for at en midtveisevaluering får til endringer underveis i emnet? -Det er litt begrensa hva man kan endre på midt i et kurs, fordi det ligger så mye forarbeid bak dem, så disse evalueringene har størst potensiell effekt på neste års kurs. Tror du studentene er gira nok til å alltid legge ned en skikkelig god evaluering for de kommende studentene? - Det er jo et problem, jeg skjønner at man helst vil at ting skal skje her og nå med mitt kurs, men da er det jo opp til studentene å tenke litt uegostisk og at “mitt kurs nå har jo blitt forbedra fordi noen andre svarte i fjor, og ga gode tilbakemeldinger da”. Vi tenker mye på hvordan vi skal få opp svarprosenten, da dette er nyttig for oss som skal gå videre med evalueringen. Hva er den beste måten for studentene som ikke er fornøyde med undervisninga å gå fram på for å endre ting? - I tillegg til emneevalueringer, som er den beste måten for direkte respons på undervisningen, kan jeg trekke fram at vi har et meget aktivt studentdemokrati på NMBU, og studentene har sine kanaler som jeg ville anbefalt å bruke med tanke på mer omfattende tilbakemeldinger på utdanningen. Studentene har en tydelig stemme, og vi prøver å lytte etter beste evne. Så det er nok den rette måten å gjøre det på. 20 Utgåve 04 Årgang 74

TORD HAUGE LEDER VED STUDENTTINGETS ARBEIDSUTVALG

Vi tar til oss tipset og går videre til leder i Studenttingets Arbeidsutvalg (AU), Tord Hauge: Har AU fått tilbakemeldinger fra studenter om obligatorisk oppmøte? AU får jevnlig tilbakemeldinger fra studenter om veldig mye. Obligatorisk undervisning er noe som har vært tema. Vi har også konkretisert tilbakemeldingen i en resolusjon Studenttinget har vedtatt der det står: «Fag med obligatorisk aktivitet skal holde dette til et minimum. Dette fordi det er stor variasjon i kunnskapsnivået til studenter, og dermed sees det som uhensiktsmessig å ha full obligatorisk aktivitet.» Hva tenker AU om «studentene tar ansvar for og styrer egen læring» fra NMBUs Læringsfilosofi? Synes dere at dette blir gjennomført? Ved et universitet skal studenter få frihet og ansvar til å styre læringen selv. Det er hver enkelt student som vet hvordan man lærer best. Når det kommer til obligatorisk undervisning, så er det noe som setter en begrensing for hvordan studentene selv ønsker å tilegne seg kunnskapen faget skal gi. Akademia skal være tilgjengelig for alle, og det kan være mange grunner til at studenter ikke ønsker å delta i obligatoriske læringsaktiviteter. Det kan være studentens livssituasjon som gjør det vanskelig, prioritering, at annen læring gir mer effekt, helse og mange andre grunner. Derfor mener jeg det

er to viktige prinsipper som må ligge til grunn når en underviser legger opp til obligatorisk undervisning: 1. Det skal kun være obligatorisk hvis det ikke er mulig å tilegne seg kunnskapen på en annen måte enn deltagelse. Der har også underviser et ansvar for tilgjengeliggjøring av pensum slik at studenten selv kan velge. 2. Det må være et fleksibelt opplegg som gjør det mulig for studenter som ikke har anledning til å delta i obligatoriske aktiviteter å få et alternativt opplegg slik at undervisningen er tilpasset studentene, ikke omvendt. I følge NMBUs emnebeskrivelse er det forventet at man jobber 30 timer per studiepoeng. Hvis en student studerer 100% i 43 uker, tilsvarer dette en arbeidsinnsats på 41,9 timer per uke. Hva synes AU om at den forventede arbeidsmengden til studenter er større enn en normal arbeidsuke på 37,5 timer? Det er kjempeproblematisk. Det er også sånn at med den lave studiestøtten studenter får i dag så må i tillegg veldig mange jobbe ved siden av studiene. Med det presset studenter opplever i dag er den totale arbeidsmengden viktig å få ned. I snitt har NMBUstudenten 5,9 timer betalt arbeid i uka viser studiebarometeret. Det er to viktige måter å få ned det totale timeantallet studenter legger i studie og jobb i dag. Det ene er å øke studiestøtten så studenter har mindre behov for å jobbe i tillegg. Det andre er å sikre at den tiden NMBU bruker på undervisning er

så effektiv som mulig, slik at studenter ikke må jobbe seg ihjel på egenhånd for å nå læringsmålene i et fag. Hva er den beste måten for studentene som ikke er fornøyde med undervisninga å gå fram på for å endre ting? Undervisere må bruke andre virkemidler for å motivere studenter enn å gjøre det obligatorisk. Spør underviser hvorfor det er obligatorisk og om det ikke er mulig å tilegne seg kunnskapen på andre måter. Ta gjerne også dette opp med klassetillitsvalgt eller studentrådet på fakultetet slik at de kan ta det opp. Jeg vet at NMBUstudenter også tenker på fellesskapet, så jeg vil oppfordre alle til å melde ifra om slikt på emneevalueringene slik at vi kan bidra til at NMBU kan få en best mulig undervisning på studentenes premisser.

Kilder:

Utdrag fra spørreundersøkelsen: Hva synes du er bra ved obligatorisk oppmøte? -Det er ofte knyttet til praktiske oppgaver man lærer veldig mye av. -At man blir tvunget til å møte opp. Det kan på den måten gjøre studenter som sliter med motivasjon mer strukturerte. Hva kunne gjort obligatorisk oppmøte bedre? - Teller på endelig karakter - Litt mer variasjon i hva som er obligatorisk, så det ikke blir så kjedelig og ensformig. Mye mer inspirerende og motiverende med oblig hvis man hvertfall innimellom får læringsmetoder som er mer tilpasset sine egne læringsstrategier.

-En annen ting som er dårlig med obligatorisk oppmøte er at det gjør det mer krevende for studenter å kombinere studiene med andre ting som deltidsjobber og organisasjonsarbeid/ frivillig arbeid. Jeg har hørt argumentet “klarer ikke studentene obligatorisk oppmøte, klarer de ikke arbeidslivet” før og jeg er sterkt uenig i det. Det er fordi studentlivet ikke er det samme som en 9-16-jobb. Studentlivet er heller ikke videregående, nå skal man ta ansvar for egen læring. Jeg har flere ganger opplevd at obligatorisk undervisning hindrer meg fra å dra på møter, stå på stand, delta på kurs, eller bidra i frivillig arbeid og prøve noe nytt og utfordre meg selv.

Hva er dårlig med obligatorisk oppmøte? -Bundet til stedet. Man skal kunne være voksen nok til å disponere sin egen tid når man er student ved et universitet. Det er noe av det som gjør det til et universitet. Det er din egen feil hvis man stryker. Liker du obligatorisk oppmøte?

Dyb E. 2019 (28.03.19) h t t p s : / / w w w. n m b u . n o / a n s a t t / laringssenteret/kurs-og-kompetanse/ laringsfilosofi Studieavdelingen 2019 (28.03.19) https://www.nmbu.no/ansatt/adm/ ksu/emner/emnebeskrivelse

Nei/No Ja/ 27,4% 72,6%

Forbereder obligatorisk oppmøte din læring?

Nei/No Ja/Yes 36,8% 63,2%

Utgåve 04 Årgang 74 21

TUNTREET

Vår tids største ungdomsopprør

I MARS HAR OVER 1,5 MILLIONER BARN OG UNGE REIST SEG I PROTEST OG HEVET STEMMEN MOT STYRESMAKTENES HÅPLØSE KLIMAPOLITIKK. DEN 15. MARS BLE DET SKREVET HISTORIE PÅ VERDENSBASIS, OG 22. MARS BLE DET SKREVET HISTORIE I NORGE. I Ås sto det over 300 ivrige mennesker utenfor kulturhuset for å uttrykke sin frustrasjon, misnøye og engasjement. Der var barneskoleelever, med de vakreste plakatene jeg har sett, et hav av ungdomsskoleelever og studenter. Hovedveien ble okkupert da streikerne marsjerte mot rådhuset. Det ble ropt og det ble skreket. Sterke appeller ble holdt og man kunne kjenne en flamme spre seg i folkemengden. Den første appellanten, Arild Vatn, professor på NMBU, påpekte at dette var den viljen han hadde savnet hos sine med-ungdommer på 70 tallet. Bevegelsen som skulle ha vært der for 40 år siden, men som aldri kom. Nå er den her, og vi må holde på den og styrke den! Disse 40 årene har vist at regjeringer ikke kommer til å gjøre det som trengs, med mindre de blir presset. Det er blitt vår oppgave å kjempe for vår egen fremtid. Flammen fortsetter å brenne, og den 22. mars var det hele 40 000 (!!!) 22 Utgåve 04 Årgang 74

ungdommer i Norge som deltok på skolestreik for klimaet. I Oslo alene var det over 15 000. På lang avstand kunne man høre slagord som «Erna er en oljesjeik, derfor blir det klimastreik!» og «Vi har bare en klode, bruk hodet!». Bakken ristet og Stortinget skalv under ropet; «alle de som hopper nå, hopper for miljøet!»

I 11 tiden ble det holdt en appell fra en som kalte seg utviklingsminister Dag Inge Ulstein. Han holdt en dundrende tale der han startet med si «Jeg er blitt sendt ned hit for å fortelle, på vegne av regjeringen; vi hører dere». Videre ga han et løfte om endring. Han lovet, på vegne av regjeringen, å doble budsjettet til klimabistand og å stoppe

TUNTREET

all oljeleting. At de, den 1. juni 2032 skal stenge kranen for godt, og stoppe all oljeproduksjon i Norge. I tillegg skulle ingen elever få fravær for sitt politiske engasjement. Disse ordene ble møtt av den sterkeste jubelen jeg noen gang har hørt. Gledesskrik fra 15 000 unge mennesker som ikke var forberedt på å få et ordentlig svar. Et ordentlig løfte om betydelige endringer. Det viste seg at denne personen slett ikke var utviklingsminister Dag Inge Ulstein, men en komiker fra «NRK Satiriks på ekte». Det var et stunt ment for å legge press på regjeringen, ved å vise hvordan de burde ha svart den arvende generasjon. Vi fikk derimot ingen drømmetale, eller gode svar fra regjerningen. Isteden fikk vi 90 nye oljelisenser.

AV MAIKEN FOSSE HALVORSEN FOTO ØRJAN OLSEN FURNES OG RUBEN RYGH

Utgåve 04 Årgang 74 23

TUNTREET

Nytten av utveksling

SOM STUDENT HØRER MAN MYE OM UTVEKSLING, MEN HVOR NYTTIG ER DET EGENTLIG? HVA SITTER MAN IGJEN MED ETTER ET SEMESTER ELLER TO I UTLANDET? SKAL VI TRO SIT ER DET FÅ, OM INGEN, NEGATIVE SIDER VED ET STUDIEOPPHOLD I UTLANDET. Språk- og kulturkompetanse For det første gjennomgår man språklig utvikling og blir kjent med en ny kultur på innsiden, som man ikke får på en to ukers ferietur. Hva med å nyttiggjøre seg av de glosene du lærte på videregående, og bli bedre i et tredje språk? Forbedret språkkompetanse, bredere kulturell og sosial forståelse gir studenten et stort karrierefortrinn, forteller SiT. Et styrket og bedre jeg På utveksling må man gå ut av egen komfortsone, som kan være skremmende i starten, men som virkelig lønner seg. Man lærer å stå på egne bein og får en slags ny start – ingen i utlandet som vet at du dummet deg ut på Samfunnet sist fredag. Du kan senke skuldrene og være deg selv. Sider med deg selv som du ikke visste om dukker opp, og du kommer hjem til Norge som en slags oppgradert student. I utlandet er det ofte flere underveisprøver, og man kan dessverre oppleve å måtte gi slipp på skippertaksmetoden å jobbe på. En litt negativ side med utveksling som SiT påpeker, er å utfylle visum og søknader – men dette kan fort gjøres på en dag. Økt utbytte av utdanningen En student utenlands får venner for livet og bygger sosialt og faglig nettverk. En forsker jobber ofte over landegrenser, og da er det enklere å kontakte personer på utenlandske universitet etter et utenlandsopphold i studietiden. Videre får man et helt nytt syn på studiet; i utlandet løses gjerne noen ting på andre måter, med andre innfallsvinkler på pensum enn man er vant til. Dette gir et bredere perspektiv for fagene, og øker utbyttet av utdanningen, som en ikke ville fått av å kun studere i Norge, ifølge SiT.

24 Utgåve 04 Årgang 74

Karrierefortrinn og minne for livet Det er nok bra for oss priviligerte nordmenn å dra til utlandet og se at andre ikke har det like godt som oss. Dermed kan man dra hjem igjen og betale skatt med god samvittighet, og sette mer pris på godene vi har. Skal vi tro SiT så skulle et utenlandsopphold vært en del av utdanningen til alle. Personer med multikulturell kompetanse på CV-en stiller oftest sterkere i arbeidslivet og vil absolutt gi karrierefortrinn. Men til syvende og sist så er et utenlandsopphold utrolig gøy og et minne for livet.

AV SOLVEIG ERGA ILLUSTRASJON INA KRISTINE RYKKELID

TUNTREET

Kulturelt innslag fra et godt (&) blandet kor

MED SMIL OM MUNNEN OG BUTTONS PÅ BRYSTET ER DET INGEN TVIL OM HVEM SOM INVITERER TIL KVELDENS KONSERT NGA SPRER SANGGLEDE. AV BØRGE FALLETH HØYSÆTER FOTO HERMAN HAGEN En øl i hånda er bedre enn to glade Lærker i baren! Nok en aften er dekket for CafèKlubbens festiviteter! Denne gangen er det sangkoret Noe Ganske Annet som inviterer til intimkonsert. CafèKlubben er godt fylt med studenter som har kommet for kveldens underholdning, og to glade Lærker betjener baren. Med en god øl godt plassert i hånden, og en god sitteplass er jeg spent på hva aftenen har å tilby.

Flerstemt, soloer, koreografi og en reel koropplevelse Med gamle NGA’ere og nye tilskudd i rekkene er det fasinerende hvorvidt korets dynamikk fungerer som det gjør. Med KOReografiske innspill og mange fengende soloer er kveldens opptreden en fryd å se på. Alle stemmegruppene ser ut til å kose seg på scenen, og etter et raskt blikk rundt i salen ser det ut til at publikum nyter innspillene - som varierer fra en leketrumpet med ”god tut” til et telemarknedslag etter en ”skitur med god gli”.

ABBA Gold diggers Dirigenten takker for seg og informerer om at koret skal presentere to nye sanger. Den som bemerket seg spesielt var en mash-up av flere ABBA-sanger. Med gode innspill fra flere av de klassiske abbasangene, samt mange soloer som markerer overgangene, er det en fryd å høre hva koret har innøvd. Koret avslutter konserten ved å marsjere syngende ned trappen i ly av applaus fra publikum. Lyden av sang ebber sakte ut mens koristene en etter en forsvinner ned trappen og ut mot inngangspartiet.

Paradise hotel eller NGA? Korkrakkene står tomme og publikum er spente på hva som skal skje. Plutselig kommer det lystige toner fra etasjen under CafèKlubben, og NGA kommer gående opp trappen for å tre på scenen. Koret stiller seg på krakkene, og dirigenten, iført en lang kappe, stiller seg i front for å veilede koret gjennom aftenen. I en rask introduksjon kommer det frem at koret er glade for at såpass mange har prioritert NGA fremfor det sosiale folkemordet ”Paradise hotel”. Utgåve 04 Årgang 74 25

TUNTREET Studenttingets Arbeidsutvalg våren 2019

26 Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

Utgåve 04 Årgang 74 27

TUNTREET

Mannskoret Over Rævne

The one and only single best male choir BY KIMBERLEY VAN DER MEER PHOTO KIMBERLY VAN DER MEER It was on a dark afternoon in 2019, and at Samfunnet at exactly 19.00 there were voices. These voices were singing, and it was a song about sitting on top of someone? My international ears were not accustomed to these kind of lyrics. Then there were people, to be more precise men, with hats on and wearing braces over a white shirt. Underneath they wore dark pants and they wore their socks over their pants, they must have cold feet. The men walked towards benches and stood on and in front of them, all this while singing. One person faced the group and made all kinds of weird gestures. When the rest of the group finally stood still the song changed to Norwegian, and it sounded very nice. Suddenly it fell silent, the song was

28 Utgåve 04 Årgang 74

over. A man with a brown vest came to stand in front of the group, what must have been a choir, and started talking, I do not know what about. Then he dissolved again into the group and the group started singing again. The men in the choir were very enthusiastic while singing and used their beer to fuel their vocal chords. And the public also seemed to love the songs as they seemed to smile all the time and laughed about the sentences the man in the brown vest uttered. Nearing the end of the performance “Skål” was shouted, that is a word I understand! With that, the ones that had some beer left needed to go “ad fundum” and then to show that their glasses were empty, throw it over their cap. This did not go well with all the

singers as at least one of them got quite a bit of foam on his cap. He did solve the wet cap problem ingeniously though, by throwing the foam that was not yet soaked in his cap on the person in front of him. The person in front of him probably thought it was just drizzling. All in all, it was a very nice evening and the singers had a lot of fun singing and the public had a lot of fun laughing about all the jokes. When I first arrived here I had no clue what the choirs did and what they were all about, but I thoroughly enjoy going to the concerts. Also when I later read about what the songs were about I couldn’t help but laugh about it. Norwegians do have a good sense of humour.

TUNTREET

Coming Together Over Food and the Environment BY RILEY SCANLAN AND JACOB HOEDEMAN PHOTO MERETE GULDHAV

GIGGLY CHATTER, CLANKING CUTLERY AND DELICIOUS SMELLS FILLED THE ABC BASEMENT TUESDAY, MARCH 12TH.

pire Ås hosted our second foodsharing night and celebrated homemade food with nearly 50 people in attendance! The evening began with a friendly introduction by Spire’s foodshelf coordinator, and Norwegians and internationals alike could not help but feel the room’s anticipation as we waited in line to devour the onslaught of food. The event was open to everyone, and participants were encouraged to bring food to share with friends, and enjoy the many delights prepared by others. Some of the crowd-favourite dishes included Bavarian pretzels, vegetable curry, pea soup and apple crumble. In total there were about 30 dishes, and there was never a moment where people weren’t lining up to get more food, for seconds… thirds… maybe even fourths! Spire is a youth organization working for a just and sustainable distribution of the world’s resources. We created this event as part of our campaign to welcome new members. During the foodsharing event, every new member to join Spire was added to a lottery and one name was drawn to win a yoga mat. However, it’s not too late for students to join in on the fun! Spire

has meetings every Wednesday at Ur from 12:00-14:00, which are open to all students. Members are encouraged to bring any new ideas and events to these meetings. Going forward, Spire plans to host a documentary screening, conduct a beach clean up in Årungen and to help run fashion revolution week, starting April 23rd.

Spire was thrilled to welcome and share a meal with so many students last week. If you are interested to see more of Spire’s work and events, follow Spire Ås facebook page.

Utgåve 04 Årgang 74 29

TUNTREET

BOKSTAVELIG, MORSOM OG LITT PINLIG SAMFUNNET I ÅS SETTER OPP EN REKKE FORENINGSREVYER I VÅR, OG 15. FEBRUAR VAR DET HUNKATTFORENINGENS TUR.

AV CHRISTINE HUSEBY COPELAND FOTO KRISTINA BRINGEDAL GEDDE OG MARIANNE MJELDE

Noen minutter før revystart er salen fullsatt. Flere er samlet for å se medstudenter og hunkatter opptre en noe mild fredagskveld. Det er mørkt blant publikum, men med spotlight fra scenen kan man skimte et og annet glass med øl. Stillheten overdøves av hoiende røster og høyfrekvente skrik, og både rus og spenning gjør stemningen god når en av skuespillerne entrer scenen til applaus. Bokstavelig talt Hunkattene bød på ordlek i kjent stil. Med tittelen Bokstavelig talt og passende dekorasjon var det lett å forstå hvilken rød tråd som skulle dras under oppvisningen. For ordspill og uttrykk som «å få endene til å møtes» ble, på noe banalt vis, fremstilt med en ring av gule badeender og; «å holde øye med pengene» ble møtt med pengesedler til øyet. Det var morsomt første gang, men føltes fort litt ordinært. Tidligere revyer for gamle travere Tidligere revyer har ofte høstet kritikk 30 Utgåve 04 Årgang 74

for å være for interne, med innslag som flere på bakre rader ikke virker helt å forstå. Det er godt forståelig at revyene bærer preg av sådan når arrangørenes sosiale krets er tilsvarende, men det er lett å føle seg litt ekskludert. Mange tilskuere har kanskje ikke fått med seg Pikekoret IVARs revy Blodig Alvor eller Livredd fra UKA 2016, og mange vet kanskje ikke at flere studenter i Den Xclusive Stiftelsen PB har blitt sammen med noen i Hunkattene. Ei fungerer denne informasjonen som relevant for de fleste, og revyen hadde nok vært bedre foruten. Sant skal sies: de fleste som deltar på foreningsrevyer har noe erfaring med hva studentlivet i Ås innebærer, og det bærer stemningen preg av. For stemningen er god, og sammen med en stor dose alkohol i blodet, virker det likevel å slå an. Velkommen til Ås! Vi møter en ganske vanlig aspirerende student ved NMBU, og en som har gått på universitetet en stund. Den

aspirerende studenten er entusiastisk over hvor kort vei det er til Oslo, mens den studerende minner oss på hvor slitsomt det faktisk er om man har et sosialt nettverk i storbyen: 25 minutter til togstasjonen og 30 minutter med tog. Siste tog/buss slutter å gå såpass tidlig at en kveldstur fort blir overnatting på vennens sofa. Så er det planleggingen; noe det er til å bli svett av. Da får man heller bli i Ås. Publikum minnes også på de ørten gangene man blir spurt hva graskurs er. For man skulle vel tro det var et kurs? I hvert fall trodde den aspirerende studenten det, og tok like gjerne med seg penn og notatbok. Innslaget er kanskje det mest relaterende i revyen, og derfor også min favoritt. For selv jeg, en som ikke er så «verdensvant» i Ås, vet at veien hjem (jeg er fra Oslo) kan føles lang og kjip, og at man sjeldent kan nøye seg med en liten svipptur til byen. Jeg husker også tiden vi ble introdusert til graskurs. Navnet gjorde meg ikke klokere, men jeg brakte imidlertid ingen notatbok.

TUNTREET

Bodega eller Johannes, Ringnes eller Hansa Når Oslo blir for langt unna en sen fredagskveld kan man alltids belage seg på åpent studentsamfunn. En brun, hard trestol er forlatt til fordel for en metallkrakk med svart pute; bodegaen som ellers er full, varm og støyete er blitt noe tommere og; øl byttet ut med sprit. En hunkatt, forkledd som trestol, synger om sjalusien ovenfor nymotens seter, og hvordan en Rævnerumpe er dypt savnet. Ordvalget [Rævne-] understreker for så vidt også poenget om internskap, som nevnt over. Senere inntar en hunkatt og en Ringnes-øl (hunkatt det også) scenen i en emosjonell dans. For mange studenter opplever et elsk-hat-forhold til en (eller ti) 0,33 liter med øl som

flere av punktene. Eller, jeg kjenner igjen eksamensvaktene. For det kan gå litt tregt der man ønsker fortgang, og det kan fort bli intimt når du vil ha ro. Som eksempel tas den evigvarende håndsopprekningen før de ser deg opp, samt en lang samtale som ender i en noe forlenget dopause. Noen har visst også opplevd høy ringelyd og høyt volum på tidsfordrivende videoer (kattevideoer nevnes).

inntas med jevne mellomrom. Hvorfor hunkattene velger akkurat Ringnes er diffust, men jeg konkluderer med at det må være en spørreundersøkelse bak. For i bakgrunnen kommer Hansa noe humpende inn, men sparkes ned av Ringnes ganske raskt. For alle Hansaøl-elskere må dette være et litt sårt tema. Rullator og gebiss Et annet sketsj starter med at fire hunkatter sitter småtufse i hver sin stol, mens en annen kommer tuslende inn støttende på en rullator. Det er gjennomgang av hva man skal gjøre på eksamen, og de fire gamle karakterene er eksamensvakter. For som eksaminand på NMBU merker man fort at snittalderen blant eksamensvaktene er ganske høy. Det blir et noe overdrevent innslag, men jeg kjenner meg igjen på

Kunsten å drive gjøn Senere innslag i revyen bærer preg av et forsøk på parodi av flere forening- og komitémedlemmer og autoriteter. Medlemmer i Den Xclusive Stiftelsen PB, hankattene, vakter ved Ordensvern på Samfunnet og ansatte i Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) blir harselert med, men til tross for fengende sanger og spill på fordommer og karaktertrekk, føles det noe tafatt. Konseptet er greit, men karakterene litt overdrevne og utførelsen noe seriøs. Start, ferdig, slutt Revyen er fort over; før jeg får sukk for meg. Det er litt trist, fordi jeg både ønsket og forventet mer. Jeg ønsket en god «punch», hvor jeg kunne knekke på nakken i et latterutbrudd, men sitter igjen med minner om en stille latter som kom frem i ny og ne. Mest av alt var den [latteren] litt pinlig. Jeg hadde nok trengt litt alkohol selv for å verdsette revyen.

Utgåve 04 Årgang 74 31

TUNTREET

TWO BEERS WITH MATT CHERNIN – THE MAN WHO “DOES ALL THE THINGS!”

BY TANITA SKYTTERMOEN GULDBRANDSEN PHOTO HERMAN HAGEN ILLUSTRATION ODA BRAAR WÆGE 32 Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET WE GRABBED TWO BEERS WITH MATT CHERNIN, AND TALKED ABOUT HIS FRAT-BOY PAST, HIS ADVENTURES ALL OVER THE WORLD AND HIS BIGGEST PASSIONS OF ALL – KARAOKE AND FISH. It’s impossible not to notice Matt. His wide grin, baseball cap and zest for life have made a massive impact in Ås, despite his short time here. He arrived in August 2017, eager to return to student life and get his masters in aquaculture. “All those dream jobs you see on LinkedIn demands years of work experience and a masters, so I figured: I’ve got the experience, why not have a bit of an adventure while getting my masters?”, Matt says, and explains how he left USA to tour European schools. Eventually he settled on NMBU. “It’s a very close-knit community, which I really like. And the academic side too, NMBU has really great programs for aquaculture. I didn’t know it was going to be this cold and snowy though!” he laughs, and gestures towards the snowclad landscape outside. Growing up with Grandma Matt grew up in a small town just east of Berkley in California, sandwiched between two National Parks, and a 45-minute bus ride from downtown San Francisco. “You could hop in your car, and in five minutes you’d be in the wilderness”, he says. This kind of environment naturally fosters outdoorsy people, and Matt especially loved fishing and being around water. But when he moved to Davis to go to University of California he started majoring in history and economics. He even worked two summers in London as an intern at a trading company before he realized he could major in something closer to his heart; animal sciences, specializing in aquatic species. There’s no doubt that Matt’s heart belongs to fish, the outdoors and travelling. The latter is a passion he inherited from his grandmother, Ruth Voll. She lived with him and his parents throughout his entire childhood, and Ruth didn’t let a partially amputated leg stop her from dragging them along on her adventures. “When I was 8, she said: Let’s go to Antarctica!”, which led the

Chernin family to spend their Christmas break on a cruise in the Antarctic Ocean. Another year they went on a riverboat cruise on the headwaters of the Amazon. “I remember helping her in and out of the dug-out canoes and going through a flooded rainforest with snakes and monkeys, and she was 92 at that time!”. With a family like that, it’s no wonder Matt has become quite the adventurer himself. He describes his spirit animal as a sturgeon. “They travel between different environments and I kind of relate to that”. Straight out of college he landed a job managing fish farms in Sri Lanka. “I hate monkeys”, he states with a deadpan expression. “Like when they’re pounding the tin roof of the farm house you’re staying in at 3 in the morning, or stealing the papers from your desk”. Matt travelled around the island visiting different fish farms, and in some of the towns he was the only English-speaker. “You really learn to be by yourself. At the end of the day you’re the only constant in your life. You better be okay with who you are and being alone, you’ve got to learn how to handle all of that”. But after a year in Sri Lanka and a run-in with a big, fat scorpion he was ready to head back to the States. “Do everything!” Matt “B.Å.” – Before Ås – managed a salmon farm in the San Juan Islands in Washington. “There was a beach just two blocks from my apartment. I’d just throw my kayak on my shoulder, walk down and go fishing – just have a great time!”. He misses being around the water and the pristine nature around the San Juan Islands. But nature is also what drew him to Norway, and he is amazed by the public right of access (allemannsretten). “There is so much nature to discover, and that’s what I did all summer – just played in the woods and mountains. Epic!”. He had a hard time adjusting to the amount of daylight here in summer though. “I feel obligated Utgåve 04 Årgang 74 33

TO BRUNE to go outside and be in nature, and just do all the things!”. This seems to be Matt’s motto; do everything. Which probably explains how he has become such an integral part of the student life. Since he arrived in 2017 he has managed to start a new tradition called Lørdagslounge, where you can sing your heart out on the karaoke or just hang out and have fun on Saturdays. “Wherever I’ve been I’ve always found a karaoke bar somehow” he says. “I approached the board (Samfunnsstyret) at Graskurs about karaoke, and they helped me get Lørdagslounge started to satisfy my karaoke needs. And somehow it’s taken off!”. Matt’s also worked in the International Student’s bar during UKA 2018 and hosted events like Samfunnet Grand Prix – to mention a few things. “Apparently they think I’m cool or something” he says with a goofy grin. Ås is not his first encounter with an active student life though. At UC Davis he was a member of the fraternity Tau Kappa Epsilon and ended up being the president of “all the Greeks” – which is what he calls the group of fraternities with Greek names. “There were about 5000 people in the Greek life at UC Davis – so I was essentially in charge of an organisation the size of NMBU!” he laughs. Happy-go-lucky Surprising fact: Matt is deathly allergic to shellfish. “Oh, the irony!” the fish scientist says and shakes his head. “One time I got scared shitless because I made out with this girl and my mouth suddenly went all itchy. I asked what she had eaten, and she said; just a California roll!”. Luckily the sushikissing was easily rectified with some anti-histamines and he lived to tell the tale. Matt wasn’t always allergic though. “It kind of sucks because now I know how good it all tastes. Oh life, you cruel mistress!”. Despite the shellfish-trauma Matt is the dictionary definition of a happygo-lucky guy. If he’s not singing or whistling or playing in the woods, you can bet he’s out skiing or sitting in the Bodega planning his next adventure. 34 Utgåve 04 Årgang 74

“At the end of the day we’re all here for the academics, to better ourselves, but it doesn’t mean we can’t have fun too!”. So, what’s on the horizon for this fun-loving sturgeon? “This summer I’m planning a big boat trip along the west coast, all the way from Washington up to Alaska. Just 3 and a half months of epic nature!”. We wish him the best of luck, and who knows? Ås might not have seen the last of Matt Chernin – the man who “does all the things”!

Comments from friends FROM SWINGKLUBBEN SNURREBASS

FROM “BEST BRO” RAOUL HOEKMAN

When Matt started swing dancing he was hard not to notice. He was the perfect stereotype of a loud American. A great distraction for a room of shy beginners trying out their dancing shoes for the first time. It immediately became clear that it was impossible not to be affected by his boisterous mood and high energy level. We realized with a half sigh, half smile, that no one could keep their mouth shut when standing beside Matt during a course. You know that it will immediately be a more vibrant evening when he enters the room, and the instructors have a love/hate relationship with the back and forth banter he tosses out. In any case, the members of Swingklubben have been lucky to get to know someone as intoxicating(ly cheery) as Matt.

Karaoke and whiskey, Matt is your dude His liver is dead, and his voice always booms He went on and on Till the morning was gone Our American prophet of booze

Lots of love from us in Swingklubben Snurrebass

FROM SAM DAVIS How I first met Matt Chernin It was a warm August day as I walked to the SiT office as a new student at NMBU. With no wifi in Pentagon I had to use a computer in the SiT office to do a few emails and fill in some forms. My quiet concentration was interrupted when a plaid shirt, backpack carrying, trucker cap wearing Californian strolled into the room. He loudly introduced himself as “Matt from California.” The stereotype of a loud, arrogant, rootin’ tootin’ American immediately came to my mind - not the type of person I’d come to Norway to find! Well, that experience (re)taught me a valuable lesson; never judge a book by its cover. Because you’ll be hard pressed to find a guy with a bigger heart, more friendly spirit or warmer demeanour. He’s one of those people who never seems to be in a bad mood, and everyone who sees him on campus greets Matt with a smile. That says a lot. It has been an absolute pleasure to work, socialise and party with Matt over the last year and a half; and I’m so glad he proved my first impression to be so wrong. He’s still pretty loud though.

TUNTREET

Studenttinget fratar Laget velferdsmidler

AV JULIE WESTERGAARD KARLSEN FOTO SUNNIVA BUVARP SCHMITZ UNDER STUDENTTING 11. MARS BLE DET VEDTATT AT LAGET PÅ ÅS MISTER SINE VELFERDSMIDLER, SOM EN REAKSJON PÅ DERES STØTTE TIL TIL HELHET. Følelsesladet og engasjert Studentting Mandag 11. mars skulle Studenttinget avgjøre hvilke velferdsmidler Laget skulle motta. To forslag til vedtak om å minke støtten var presentert. Studenttingrepresentantene Tor Malnes Grobstok, David Martens, Ida Beate Løken, Maria Langhelle og studentforeningen Gay på landet fremmet vedtaksforslaget «Nei til Velferdsmidler til Laget», og ønsket å frata Laget samtlige velferdsmidler. Studenttingets Arbeidsutvalg stilte 36 Utgåve 04 Årgang 74

seg bak et annet vedtak, og ønsket å frata Laget grunnstøtten på 1000 kroner, men tildele dem 8 500 kroner i aktivitetsmidler, såfremt aktivitetene er åpne og inkluderende for alle. Debatten omkring om et vedtak som skulle fattes, var lang og vanskelig. Studenttinget var følelsesmessig preget, og bakbenken var uvanlig full, av både støttespillere og motstandere av de ulike forslagene.

Studenttinget stemte først mellom de to forslagene, hvor forslaget om å frata all økonomisk støtte, inkludert aktivitetsmidler, vant frem med 16 mot 8 stemmer. Det ble etterpå avholdt ny votering, om hvorvidt vinnerforslaget skulle vedtas. Forslaget fikk da 19 stemmer for, tre stemmer mot, og to blanke stemmer. Forslaget om å frata Laget all økonomisk støtte, ble dermed vedtatt.

TUNTREET Laget og Til Helhet Laget NKSS drifter Til Helhet sammen med flere andre kristne organisasjoner. De sitter blant annet med to av vervene i representantskapet. Det er Laget sentralt som drifter organisasjonen, ikke lokallaget på Ås. Lokallaget på Ås var ikke selv klar over tilknyttingen før nylig, og driver ikke selv med omvendingsterapi på Ås. De nekter for at Til Helhet er noen form for omvendingsterapi, og oppfordrer studenter til selv å kontakte og undersøke organisasjonen.

Til Helhet og Omvendingsterapi Til Helhet beskriver seg selv som et «Tverrkirkelig kontaktforum for seksualitet og tro», og bruker ikke selv ordet omvendingsterapi. Nettsiden tilbyr samtalepartnere, definert med egne ord som blant annet terapeuter, som kan «veilede og støtte både de som vil jobbe med å endre sin seksuelle identitet, og de som ikke har dette som mål.» Terapi med mål om å endre legning, omtales som omvendingsterapi.

Ordlyden lyder «Studenttinget tildeler ikke velferdsmidler til Laget på Ås, så lenge foreningen diskriminerer homofile og lesbiske, og driver med eller støtter omvendingsterapi av skeive.» Dersom lokallaget på Ås velger å uttale at de tar avstand fra organisasjonens holdninger, vil de vinne tilbake retten til velferdsmidler, selv om de ikke er i en posisjon til å endre den nasjonale organisasjonens valg og holdninger. Veien til Studentting Tor Malnes Grobstok var den som først tok initiativ til å fremme vedtaksforslaget «Nei til velferdsmidler til Laget». Han ble først klar over tilknyttingen mellom Laget og Til Helhet i ukene før jul i fjor. – Jeg ble ganske overrasket, og håpet at laget her ikke støttet det likevel, forteller han. – Jeg sendte en mail til Laget på Ås og spurte dem «Var dere klar over dette her?». Jeg fikk til svar at de skulle diskutere det, og så behandlet de det på et styremøte, hvor de valgte å ikke ta avstand fra det, men å stille seg bak avgjørelsen om å støtte omvendingsterapien, selv om de ikke liker å kalle det omvendingsterapi selv, de kaller det sjelesorg. Laget på Ås inviterte først Tor Malnes Grobstok til et møte, for å snakke om

saken. Dette takket han nei til. Senere bestemte han seg for å kontakte andre studenttingsrepresentanter, og utvikle vedtaksforslaget som under Studentting ble vedtatt. Han beskriver avgjørelsen om å ta det opp for Studentting som veldig vanskelig. – Det er ikke gøy å være den som tar fra noen velferdsmidler. Uenighet rundt frivillighet Laget står fast ved at de ikke er en diskriminerende organisasjon, og at omvendingsterapi ikke er riktig beskrivelse for Til Helhet. De stiller seg særlig kritiske til ordlyden «så lenge foreningen diskriminerer homofile og lesbiske, og driver med eller støtter omvendingsterapi av skeive.». De understreker at de selv ikke diskriminerer eller driver med omvendingsterapi. De forteller at foreningen er åpen for alle, og at de har svært inkluderende arrangementer, som utdeling av pølser etter fest, saftutdeling under Fadderuka og at de gir bort adventsgaver før jul. – Dette er studentenes tap, sier Ida Elise Råbøl Mæhlum, om tapet av aktivitetsmidler.

Argumentet rundt frivillighet, ser ikke Tor Malnes Grobstok seg enig i: – Hvis du er ung, og har vokst opp under en superkristen religiøs menighet, har hele nettverket ditt der, og har blitt fortalt helt fra du var liten at det ikke er greit å ha følelser for en av samme kjønn er det er snakk om frivillighet? Når du begynner å få de følelsene og blir redd for å miste nettverket ditt. Selv om du ikke blir båret inn i tvangstrøye, så betyr ikke det at det er frivillig, det er et sosialt press. En oppfordring til Torvald og Tora Tuntreet oppfordrer samtlige studenter til å stille, eller møte til Studentting. Studentting er den øverste myndighet for Studentdemokratiet, og et viktig forum for studenter som ønsker å bli hørt, og å påvirke. Jeg oppfordrer også samtlige til å undersøke Til Helhet selv og å bla på tilhelhet.no, vedtaksforslagene, sakspapirer og referat fra Studenttinget finnes på Studenttingets nettsider, nmbu. no/student/livet-rundt/studenttinget/.

Laget på Ås mener Til Helhet er en viktig ressurs for kristne som er misfornøyd med sin egen seksualitet, eller kjønn, og påpeker at det er et frivillig tilbud. Utgåve 04 Årgang 74 37

TUNTREET

A CALL TO ACTION BY THE DESIGN FOR SOCIETY COLLECTIVE

The world is in crisis. It is our view that NMBU needs to evolve, it needs to become a university that fosters a sense of urgency to fix the world, it needs to include sustainability transition as a central goal alongside research and teaching. We need to think beyond replicating physical and thinking silos in university and expecting society to be different. We need to equip students to be the change agents that will bring about the system change that the world so desperately needs.

“We cannot solve problems with the same kind of thinking that created them.” - Albert Einstein

If these organisational silos exist in academia, how can we expect government, business and the citizenry to be more collaborative? How can we shift the organisational structures within our communities and society, from competing silos to collaborative organisational eco-systems working together for sustainability transition? We can start by bringing together the humanities, social sciences and STEM to bridge departmental silos in universities around interdisciplinary courses and projects. More tangibly, students could work on real-life problems with peers from other disciplines to develop solutions for society at large or their local community. Students have tremendous potential to be part of renewing society, facilitating the

38 Utgåve 04 Årgang 74

shift to collaborative organisational ecosystems. In many cases theory needs to be bridged with practice, too often the focus is on practice or theory in isolation. Putting the learner in the “driver’s seat of profound societal change,” and moving the place of learning beyond the lecture hall to the real world, would be a great step toward bridging the gap between theory and practice. Bringing together students from different disciplines would also enrich their ability to see beyond their own field, to see the larger societal system, and their role in it. Issues suddenly become interconnected and collaboration across disciplines becomes easier. University could partner with government actors and community stakeholders to develop solutions to societal problems.

“If you want to truly understand something, try to change it.” – Kurt Lewin

Students could conduct assignments that involves a real case, actually have an impact, rather than delivering a document that just sits on a shelf. Many students want to be involved in solving real-life problems as well as extracurricular activities but are often too busy working and studying to have a higher engagement with the community and potential extracurricular projects.

Additionally, governments and other community groups are lacking the resources, creativity, knowledge and understanding to solve their problems. We endeavour to see sustainability transition become one of the central missions at NMBU, while equipping students to initiate and drive system transformation. As a concrete step towards these aspirations, we have developed and are coordinating a pilot course this Spring 2019 parallel that is being called ‘Design for Society’ (DFS). Our intention is to facilitate multi-disciplinary student teams to address ‘Wicked Problems’ at NMBU and in Oslo. It is our hope that this is a step towards action, towards bringing academia and society together in an environment that equips students with the skills to facilitate societal transformation towards a sustainable future.

TUNTREET

PREJUDICES ALONG BOARDERS BY JARDAR LINDAAS BRINGEDAL ILLUSTRATION LINA WESTERMANN

HAVE YOU EVER THOUGHT THAT PEOPLE ACT A CERTAIN WAY, LOOK A CERTAIN WAY, OR HAVE A CERTAIN KIND OF ATTITUDE? OF COURSE YOU HAVE. WE HAVE ASKED TUNTREET´S FACEBOOK FOLLOWERS (LIKE OUR PAGE IF YOU HAVEN´T ALREADY) ABOUT THEIR PREJUDICES AGAINST NORWEGIANS AND INTERNATIONALS AT NMBU.

NORWEGIANS

INTERNATIONALS

Which three words come to your mind about Norwegian-students?

Which three words come to your mind about international-students?

Utgåve 04 Årgang 74 39

TUNTREET

Eit møte med lokalmakta:

Ordførar Nordal pratar om studentgodar, sykkel og miljø

ETTER EIN DEL VENTING, OG FLEIRE E-POSTAR, FÅR ENDELEG TUNTREET MOGLEGHEITA TIL Å MØTE OLA NORDAL (AP), ORDFØRAR I ÅS KOMMUNE. 40 Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

AV JULIE WESTERGAARD KARLSEN FOTO SUNNIVA BUVARP SCHMITZ

Student verdt 30 000 kroner De siste åra har Ås kommune ønska å lokka fleire studentar til å endra folkeregistrert adresse til Ås kommune, og har satsa på kampanjen «Bli en av Ås». Nordal bekreftar at kampanjen vil fortsette, og at dei ikkje har nokre planar om å avvikla den i nærmaste framtid. Mellom 1000 og 1500 av studentane på Ås er for augneblinken fast busett i Ås, og Nordal er klar over at ein må jobbe for å vedlikehalda talet. Studentar som flyttar til Ås kan bl.a. motta ein eingongssum på 4000 kroner, men Nordal held fast ved at det er stemmerett i kommunen som er det største godet ein vinn. Han oppfordrar og alle til å forhandsstemme ved neste kommuneval – dette kan gjerast ved NMBU rundt månadsskiftet mellom august og september. Auka innbyggjartal aukar skatteinntektene, og støtta kommunen får frå staten. Nordal anslår at meirinntektene til kommunen ligg på omkring 30 000 kroner per student. Dei ekstra midlane ønskjer Nordal å bruke på å betre tenestene kommunen. Han trekk fram dei utvida psykologtenestene på Ås Helsestasjon, noko Studenttingets Arbeidsutval lenge har arbeida for, som eit tiltak som vil betre studentanes kvardag. Kommunen har ikkje planar om å iverksette andre tiltak etter ønskje frå studentane, men vil heller satsa på meir generelle godar. – Vi er nøye på å ikke gi direkte til studenter. Sykkelambisjonar Fleire studentar har klaga på mangelen av søppelbøtter langs vegen mellom Pentagon og sentrum. I følgje Nordal er dette eit problem kommunen ikkje vil løyse, då vegen er fylkeskommunens ansvar. Han har dog ambisjonar om å knytte desse to områda saman med bl.a. benker eller kunst, for å urbanisere vegen.

Kommunen og fylkeskommunen har fleire ambisjonar for strekninga mellom Meierikrysset og Holstadkrysset. Dei ønskjer blant anna å etablere ein smalare bilveg, og å legge meir til rette for gåande og syklande. Trerekka ønskjer dei óg å supplere. Kommunen har eit mål om at 80% av reisene til barn og unge i kommunen skal skje via gange eller sykkel, men ordføraren innrømmer sjølv at det er «eit hårete mål». Sykkeltjuveri er eit stort problem i kommunen. Nordal fortel at det skal byggjast sykkelhotell ved Ås stasjon i et forsøk på å minke problemet. Han kan óg røpe at tjuveria ved stasjonen er knyta til enkeltmenneske, og at politiet arbeider med å få dei bak lås og slå. Kva tjuveria ved studentbyen skuldas, veit han dessverre mindre om. Kommunen arbeider ikkje med SiÅs eller NMBU om å byggje sykkelhotell nærare Agrarmetropolen, men Nordal understrekar at kommunen gjentatte gonger har sett krav til SiÅs om sykkelparkering i forbinding med utbygging av nye studentbustadar.

i utsleppa i 1997. For å nå dette målet arbeider dei bl.a. med å isolere bygningar, og har nyleg oppretta eit eiga klimautval. “Korleis ligg de an?”, spør eg. “Vi ligg dårlig an”, innrømmer Nordal. Kommunen har óg eit mål om å ikkje auke biltrafikken i kommunen, trass auka befolkningsvekst. Det satsast derfor på å betre kollektivtilbodet, og Nordal lover at det vil bli fleire togavgangar mellom Moss og Oslo – om åtte år omtrent. Nordal møter ofte på Tord Hauge, leiar i Arbeidsutvalet, når kollektivtransport er på dagsplanen: – Tord dukker opp overalt!

Ikkje klar over lokalmangelen Studentane ved NMBU har ofte hatt problem med å finne lokale når dei skal arrangere arrangement, men dette har Nordal lite kjennskap til. Vi spaserer saman til Ås kulturhus, kvar vi får opplyst at Kulturhuset ikkje nektar studentar å leige lokale, men ikkje vil leige ut til nokon under 23 år. Dersom dei fryktar konflikt knytt til bruken av lokalet, vil dei óg prioritera dei som regelmessig nytter seg av lokalet. Kulturskolen i Ås sin praksis angåande utleige til studentar, hadde ikkje ordføraren kjennskap til. Ein effektiv miljøpolitikk? Når eg utfordrar Nordal på tema rundt miljø, svarar han at kommunen har eit mål om å redusere utslepp med 40% innan 2030, med utgangspunkt Utgåve 04 Årgang 74 41

TUNTREET

DEN O STORE VANNKOKEROVERSIKTEN

HELDIGVIS FINNES DET EN GENIAL OPPFINNELSE SOM KAN BIDRA TIL Å ØKE DEN PERSONLIGE VELFERDEN EKSPONENTIELT, OM DET SÅ ER I FORM AV KRYDDER-TE, FERDIGNUDLER ELLER «RETT I KOPPEN»-POTETMOS MED KJØTT OG GRESSLØK; NEMLIG VANNKOKEREN! MEN VET DU HVOR DE ER Å FINNE? Slutt gå over figurative bekker etter kokevann! Å oppdage en bortgjemt vannkoker kan være litt som å finne et godt soppsted i skogen – helst holdes kokerens eksistens hemmelig, og du forteller (potensielt) kun dine nærmeste om oppdagelsen. Følelsen av «ren svindel» er aldri langt unna hver gang PelicanRougeautomatene krever bitre 15 kr for sitt edle kokevann, men når alt som trengs for å dekke sine nødvendigheter er en egnet beholder og ønsket blandbar proviant blir studentoverlevelsen til en 42 Utgåve 04 Årgang 74

lek! Her får du nemlig en oversikt over noen av de beste varmtvannskildene Agrarmetropolen har å by på. Bioteknologibygningen biblioteket (1.A.05) Liker du sakte-TV er denne vanndispenseren et ypperlig valg for deg! Fra sin bortgjemte plass på BTB biblioteket balanserer den en kjedsommelig vannfyllehastighet med en interessant sikte-teknikk som skjenker kokende vann til både kopp og koppeiers kropp. Den tvinger deg også

til å snu litt på de små grå da hele TO KNAPPER må presses SAMTIDIG! + nokså bortgjemt og dermed køfattig - begrenset tilgangstid da biblioteket gjerne låses eller lunsjes i av ansatte Meieribygget - faglig hjem (M116) Denne frekke lille vannkokeren lar deg virkelig jobbe for kokevannet ditt! Ikke bare krever den å settes på et x antall gjentatte ganger før vannet blir varmt nok – den resulterende vannmengden etter denne utmattende prosessen holder

TUNTREET og overdreven bruk fører kanskje til tillatelsesstopp Urbygningen (U204/U205, UU115 og UU116) Befinner du deg i Urbygningen er etterlengtet kokevann alltids like rundt ethvert (Thorvald og Toras) hjørne! + vannkokerens ypperlige beliggenhet - prokrastineringsrisiko; det er kanskje litt for hyggelig å bli værende her? På et relativt ukjent møterom (UU115) i kjelleren til Ur kan du møte en hjertesmelter av typen Tefal Delfina. I likhet med et visst vannlevende pattedyrs tilbøyelighet til å dope seg på giftfisk, er det lett å bli høy på denne suverene vannkoker-tilgjengeligheten.

+ er ofte ledig da relativt få begir seg ned hit på vannkoker-jakt - å motta stygge blikk fra møtedeltakere som har møte under ditt vannkokerbesøk AV ANNY QVALE Det anbefales å unngå kontorfellesskaper FOTO HANNA BRUUN TØRNBY (UU116) da de minner om en nært forestående arbeidstilværelse. ILLUSTRASJON ODA BRAAR WÆGE kun til én stor kopp te. + så å si alltid tilgjengelig - så å si alltid et kostbarhetsspill på gang Økonomikantina (Ø202) Eksistensen av varmtvann i NMBUs største kantine kommer nok ikke akkurat som en bombe, men i motsetning til visse grådige kaffehyklerimaskiner får en faktisk ta med seg varmtvann gratis i medbrakt kopp. Det er alltids hyggelig å spørre kantinepersonell om lov først da. + varmtvannet er klart på farten - kun tilgjengelig i kantinens åpningstider

Tårnbygningen (T123) Dessverre frarådes det å oppsøke akkurat denne! Om det litt barske vannkokenavnet «Bosch» ikke setter en støkk i deg, risikerer du at ansatte som verner om vannkokeren sin gjør det. Fortsett din leting i Tårn og tips gjerne Tuntreet om dine funn! + gode sjanser for å oppfylle sine eventuelle snodige ønsker om å bli forhørt om sin arbeidsstatus ved NMBU - som konfliktsky menneske kan det føre til litt ubehagelige opplevelser

Jordfagbygningen (JU110, JU104 og gangen utenfor kantina) I JU110 finnes trolig oversiktens mest estetisk tilfredsstillende vannkokeroppsetning, så selv i vannkokerparadiset kalt jordfag fortjener den en stjerne i margen. + fargerik og nostalgisk - rett ved siden av laboratorium med skadelige stoffer Både vannkoker og varmtvannsbeholdergreie i samme rom!!? Unnskyld meg, skal bare melde flytting til Jordfagbygningskantinen (JU104)! + asdlkaskdajsfk! - setter alle andre rom i dårlig lys Det som en gang var en vannkoker i gangen utenfor kantina har på et eller annet vis utviklet seg til en vanndispenser! Forvandlingen er vanskelig å tolke fra et evolusjonistisk perspektiv, og da jordfagbygningen er et at NMBUs mest vannkokerrike bygg er en «tilbud og etterspørsel»-tilnærming heller ikke så intuitiv. + kort ventetid da vannet allerede er varmt - krever en noe langvarig knappetrykking Cirkus (C131) Ved servicetorget i første etasje av Cirkus kan det ytes flere former for service. Det befinner seg i hvert fall en vannkoker der, men om dette er en skjult form for «brød og sirkus» er enda uvisst. + gjør glemsomme sjelers tur til hittegods (eller på studentkort-henting) mer lystbetont - vannkokerens tillatelsesstatus for studentbruk er ukjent Tivoli (i enden av en gang) Å besøke Tivoli blir lett en fornøyelse når kokevann er inne i bildet! Kanskje livets karusell spinner litt for fort for tiden? Sett på kokeren og speid inn i et fortryllende blått lys for å forsterke hjernens følelsesmessige responser. + «skal det ikke snart koke, da»ventetiden flyr forbi når distrahert av farget lys - dersom følelsene går i berg-og-dalbane er nok ikke følelsesforsterkning å foretrekke

Utgåve 04 Årgang 74 43

TUNTREET Ormen Lange (kjøkkenet) Denne vannkokeren har garantert sett bedre dager, men selv om den kanskje ikke ser så innbydende ut fungerer den absolutt til sin hensikt. Har en først forvillet seg opp på Akropolis/Ormen Lange må en ta til takke med det en finner i kampen mot varmtvann-savnets tærende orm. + er en helt brukbar vannkoker - ikke meget tiltalende Sørhellinga (S144, S114, SU101) På discorommet (S144) står en knæsj rosa gledesspreder klar til å svinge deg gjennom dagen! + sentral beliggenhet blant lesesaler - er faktisk mulighet for kø

En termokopp med varm drikke kan tine frosne fingre, og i kantinens (SU101) åpningstider kan et slikt akutt varmtvannsbehov dekkes rimelig kjapt. + et hyggelig personale har så langt alltid innvilget forespørslene om bruk - tappekranen ved siden av har visst kaffe (og det er lite festlig å ta feil) TF-kvartalet (TF1-113 (158) og TF3-101) Oversiktens blankeste vannkoker er å finne i Fysikklab II (TF1-113 (158))! Lag grimaser i dens konvekse overflate mens du venter på at vannet varmes opp - eventuelt funder over hvorvidt alfabetet egentlig trenger å stå i en bestemt rekkefølge. + er god som gull selv om den glimrer - blankhet er kanskje smittsomt og dermed farlig med tanke på fremtidige eksamensinnleveringer Det er en kjent sak at det enkle ofte er det beste, og det er nettopp dette kokeren i TF fløy III (TF3-101) utstråler. + fremtrer tillitvekkende og trygg - litt uspennende

På lesesalen i andre etasje (S114), omgitt av diverse skogbrukerforeningdekorasjoner, er det nok en vannkoker å finne. Å koke vann inne på en lesesal kan kanskje føles litt forstyrrende, men helt ærlig; hvem elsker vel ikke lyden av pågående varmtvannsdannelse? + ser litt ut som en rekvisitt fra Doctor Who - hvor stille en lesesal skal og bør være er dessverre subjektivt 44 Utgåve 04 Årgang 74

Husdyrfagbygget (H118, H219 og H231) Kantinen (H118) i husdyrfagbygget har, i likhet med selve bygget, vært sagnomsust for min del. Er det faktisk et sted som finnes på ekte? Ikke bare et kunstnerisk bidrag på mazemap-kartet, sa du? Eksistensen kan nå herved bekreftes, men ikke nok med det; de har gratis varmtvann! + foreligger en klar beskjed om at det kan hentes varmtvann her (hersker ingen tvil) - har korteste åpningstid (og dermed korteste vindu for varmtvannshenting) av kantinene Husdyrfagbygget (H219) Ah, her (H219) er et nydelig eksempel på aseksuell reproduksjon hos vannkokere! «Knoppen» allerede blitt separert fra forelderindividet og er blitt en selvstendig koker – rett og slett fascinerende!

+ dobbelt opp med vannkokere gjør vannkokingen dobbelt så bra - fare for matteproblemer av typen «med en 1,7- og en 1,0-liters vannkoker skal du fylle 1,4 liter..» Husdyrfagbygget (faglig hjem, H231)

«Hjemme er der hjertet er» og «et faglig hjem (som H231) er der vannkokeren er»! Dette apparatet er ikke prøvd personlig, men det likner ganske mye på en bekjent koker som er ufattelig treig. + god trening i å bekjempe egne vannkoker-fordommer - ser ut til å ha hatt et (mystisk?) rolig liv så langt i sin vannkoker-karriere

TUNTREET

NMBU Fotoklubbs utstillingar opprettheld det skyhøge nivået! NYTT SEMESTER OG NY UTSØKT UTSTILLING I CAFÉKLUBBEN. ONSDAG 13. MARS OPNA VÅRENS FOTOUTSTILLING MED VINTER SOM TEMA. Polfareren Magnus av Erik “Tylle” Tylleskär vant prisen for beste fotografi Med finstasen på og bobler i glaset, opna NMBU fotoklubb si utstilling i CaféKlubben 13. mars. Det heile var ein svært festleg affære. 30 fotografar hadde bilete på utstillinga, og nivået var særdeles høgt. Under førre utstilling drista Tuntreets journalist seg til å trekkja parallellar mellom eit galleriforvandla CaféKlubben og kjende galleri som Hamiltons Gallery i London og Fotografiska i Stockholm. Men det er ikkje berre galleriet som er på internasjonalt nivå, fotografia er også i ypparste klasse. Og som om det ikkje skulle vera nok med nydelege bilete og bobler i glaset, diska NMBU Fotoklubb like så godt opp med eigen DJ til opninga. DJ Adrian Sveberg, sørga for ein lun, god og hipp atmosfære. Som seg høyr og bør på fotoutstillingar, så var det òg ei kåring av topp tre fotografi. Vinnaren av haustens fotoutstilling, Ruben Rygh, stakk av garde med tredjeplassen, med biletet -5 og vindstille. Arnaud Lefrancois sitt bilete av ein surfar, Untitled, fekk andreplassen. Den store og overlegne vinnaren var Erik «Tylle» Tylleskär med biletet Polfararen Magnus, ein vakkert kledd ung herremann. For dei som ikkje fekk med seg sjølve opninga, så var utstillingen oppe ut mars. Men no er den tatt ned.

AV JARDAR LINDAAS BRINGEDAL FOTO ERIK TYLLESKÄR Utgåve 04 Årgang 74 45

TUNTREET

Reisebrev fra Karachi AV JOAKIM GITLESTAD, MINA

I 25 dager har jeg bodd i Karachi. En av verdens største byer. Med sine 22 millioner innbyggere er den også Pakistans største by. Under oppholdet har jeg fått lære byen å kjenne, på godt og vondt. Et prakteksemplar på en av vår tids store transformative trender: urbanisering. Over halvparten av verdens befolkning bor i byer. Innen 2050 vil dette tallet stige til 65-70 % i følge FNs prognoser. Utfordringene består når så mange folk flytter ukontrollert til byer. Byplanleggingen klarer ofte ikke å holde følge med den stadig økende tilflyttingen. Uformelle bosetninger etableres hvor det er plass, og bygrensen utvides for hver måned. Myndighetene klarer ikke å tilrettelegge for denne økningen, og store deler av byen lider av mangel på basale tjenester som rent vann, renovasjon og kloakkanlegg i gatene. Dette er Karachi. Jeg har bodd på kontoret til en av verdens mest suksessfulle utviklingsorganisasjoner: Orangi Pilot Project (OPP). Siden 1981 har de forbedret livet til ca. 10 millioner mennesker i Karachi og andre deler av Pakistan. Hovedprogrammet deres har vært, og er fremdeles å bistå 46 Utgåve 04 Årgang 74

innbyggerne i uformelle bosetninger, også kjent som katchi abadis, med å få etablert infrastruktur for kloakkhåndtering. De mener forandring må komme innenfra, ikke utenfra. I løpet av oppholdet mitt har jeg jobbet tett på, og sammen med de ansatte i OPP. Jeg har vært ute i felten og lært meg fremgangsmåten. I dialog med forskjellige lokalsamfunn som vi møtte har jeg sett hvordan denne oppgraderingen har forandret livet deres. De kan nå bruke gatene uten å være redde for sykdommer eller å bli gjennomvåte av kloakk. Det er sterke lokalsamfunnsledere som har mobilisert gjennomføringen i tett samarbeid med OPP. Dette har gitt en stolthet og et eierskap over produktet. De gjennomfører selv vedlikeholdet. Formaliseringen har gjort at de kan kjøpe tomten de har bygget på av myndighetene. Prisen på boligene har steget etter oppgraderingen. Dette er en utvikling som har fungert særdeles bra. Folk har blitt løftet ut av fattigdom og inn i trygghet. Sikkerhet har lenge vært en utfordring for OPP. DE har påvist både land- og

vannran i Karachi. Mafia i samarbeid med myndigheter og politiet har lenge samarbeidet om å stjele vann for å selge det dyrere tilbake til befolkningen. Når de har hatt behov for areal til å bygge nye dyre villastrøk har de rasert uformelle bosetninger og kastet befolkningen ut. Alt med hjelp fra myndighetene. OPP har lenge vært en aktiv motrøst mot denne koalisjonen. I 2013 fikk de nok. Peerwen Rahman, daværende leder, ble skutt og drept på gaten. Resten av ledelsen har blitt truet på livet utallige ganger. Etter 25 dager er det godt å kunne dra hjem fra noe som ligner en megastor variant av Roskildefestivalen. Likevel er det vemodig å dra fra venner og bekjente. Som står på barrikadene for basale rettigheter til alle innbyggere i Pakistan, ikke bare de rike. Er det noe OPP har lært meg så er det at global utviklingspolitikk må endre kurs. De trenger ikke mer vestlig ekspertise som skal fortelle dem hvordan problemet skal fikses. Så lenge utviklingstøtte kan finne veien til grasrotorganisasjoner som OPP og Slum Dwellers International så vil forandringene komme innenfra.

TUNTREET

Pres eprat Bra nok? Det tar 9 måneder fra unnfangelse til fødsel. Det er noe alle vet. Det vet alle som har båret fram et barn. 24. mars var 9 måneder til juleaften. I kirken feirer vi Maria messe eller Maria budskapsdag denne dagen. Denne unge kvinnen Maria ble med barn på mystisk vis og fødte Jesus. Det er julefortellingen, den norske julen om barnet i krybben. Jesu unnfangelse og fødsel er noe som ligger bortenfor forstanden. En tenåring blir med barn og hun føder Guds egen sønn. Det er slikt man ikke uten videre godtar eller forstår. Det er det heller ikke meningen vi skal. Dette er ikke noe å forstå med hodet. Dette er ikke noe vi på vanlig måte tar stilling til. Det ligger «østenfor sol og vestenfor måne» eller østenfor ord vestenfor forstand. Gud er blitt menneske. Det er saken. Dette er over bevis, en annen kategori enn vi er vant til å forholde oss til. Noe det ikke er mulig å etterprøve. Her gjelder tro og overbevisning. Jesus var et menneske. Det er noe vi kan forholde oss til. Vi er også mennesker. Så det er lett å forstå. Alle godtar dette. Men hva er poenget med at Gud blir så menneskelig? Hvorfor lærer kirken at dette er viktig? Poenget er at det sant menneskelige er gjenskinn av Gud. Vi hører på bibelens første blad at Gud skapte menneske i Guds bilde. Gjennom Maria og hennes fødsel har Gud selv tatt plass mellom oss. Maria bærer Jesus i sin mage. Barnet er Guds egen sønn. Er jeg bra nok! Er det vanskeligere å være student i dag enn tidligere? Det synes som om det er et stort press i dag på å prestere og å være vellykket. Mange studenter lurer på om de duger. Duger jeg? Er jeg god nok som partner. Bør jeg bli mamma eller pappa? Vil jeg fikse jobben? Generasjon prestasjon skal ut i verden. Se og oppleve mest mulig. Skal skinne og lyse. Bli sett. Lagt merke til. Livets kurs skal settes. Hvor fører den meg hen? Er jeg bra nok? Det kristne menneskesyn har 2 bærebjelker. Bærebjelker, hva er det? Det er stokker som sørger for at huset holder. At det ikke raser sammen. At det tåler tyngden av tak og vegger. Noe som tåler tyngden av det huset rommer. Den ene bærebjelken i det kristne hus er at jeg er god nok. Bra nok til å gjøre noe i livet mitt som det er hold i.

24 mars feiret vi i kirken at Gud kan bruker mennesker. Gud brukte ei ung jente som sa ja til å bære fram Jesus. Gud ble menneske ved å bli født inn i vår verden. Mennesket er bra nok til at Gud selv kom hit som et nyfødt barn båret fram av ei ung jente. Å være menneske var bra nok selv for Gud! Det kristne hus, det kristne fellesskapet har en bærebjelke til. Den heter nåde. Jeg er bra nok selv om jeg ikke strekker til. Klarer vi å redde verden slik vi har sett mange barn og unge prøver på i disse dager. Miljøkatastrofen? Blir verden et bedre sted å være i årene som kommer? Vil menneskene klare å leve sammen i fred og fordragelighet? Eller kommer den 3. verdenskrig snart? Og jeg da, vil jeg strekke til overfor mitt barn, min partner, mine venner, de som er glad i meg? Det er krevende for mange å være menneske. Vi vet ikke om vi får det til. Vi kan ikke vite hvordan det skal gå. Menneske er en synder. Det betyr at vi velger noen gang feil og gjør og sier det som burde vært usagt og ugjort. Vi lyver, stjeler, myrder og bedrar. Den andre bærebjelken i det kristne hus er at Gud elsker menneskene slik som de er. Hvorfor skulle Gud ellers komme inn i vår verden som et barn, født av ei ung jente? For et prosjekt. Et dristig prosjekt. Den allmektige skaper ble en del av en avmektig menneske slekt. Maria budskapsdag. Mari messe er en festdag. Vi feirer i kirken det som er over vår forstand. Som er mer enn vår forstand kan romme. Gud ville vise menneskene at selv om de går på ville veier, så gir ikke Gud opp sin elskede verden. Den andre bærebjelken heter kjærlighet. Guds kjærlighet. Jeg duger! Ja du duger! Men noen ganger går det galt. Det er ganske sikkert. Men du er allikevel båret av noe som er mye større enn ditt eget prosjekt. Det er Guds egen verden vi lever i. Jorda er Guds prosjekt. Den kristne tro er at jorden vil overleve. Den andre bærebjelken heter også det kristne håp. Fordi verden er i Guds hender og siste ord er ikke sagt. Når Gud ble menneske er det også håp for oss. Det er håp for menneskene. BRA NOK!

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@ as.kommune.no Utgåve 04 Årgang 74 47

TUNTREET

Quiz 1. Hvilket ølmerke har en ørn på toppen av kloden som del av logoen? 2. Hvilket afrikansk land ble hardest rammet av syklonen «Idai» i mars? 3. Hva heter det lille murhuset som ligger mellom fløyene av Biotek? 4. Hva er ikke i pesto? Pinjekjerner, parmesan, basilikum eller spinat. 5. I hvilken måned slutter jaktsesongen på bever?

6. I hvilken TV-serie er Serena van der Woodsen og Blair Waldorf viktige karakterer? 7. Hvilken bedrift fungerer som markedsregulator for norsk kjøtt og egg? 8. Hvilke tre land utgjorde Kalmarunionen (1389-1525)? 9. I følge sangen, hva gjør påskemorgen? 10. Kombiner rett elv: Po, Donau, Rhinen og Rhonen, med landet der den renner ut: Romania, Frankrike, Nederland, Italia.

QUIZMASTER HAUK LIEBE

Visste du at... 1. Ei ku sover svært lite, noen bare 20 minutt i døgnet. Kua bruker ellers 4-6 timer på å spise og 10-14 timer på drøvtygging. 2. Kuer kan utvikle langvarige vennskap. Ei ku kan kjenne igjen og huske 50-70 forskjellige individ. Når ei ku slikker deg er det et vennlig tegn. 3. Kuer har ikke framtenner i overkjeven. Kua tygger derfor maten sidelengs. 4. Ei ku produserer 100 liter spytt i døgnet ved drøvtygging. Kilde: NRK.no

FOTO ØRJAN OLSEN FURNES 48 Utgåve 04 Årgang 74

AV MARTIN REIGSTAD

TUNTREET

Tuntreet arrangera Forsidekonkurranse Forsida til semesterets siste utgåve blir pryda med det beste fotografiet eller illustrasjonen som vi får innsendt. Send ditt bidrag til tuntreet@samfunnetiaas.no innan 13. april. Bidraget må være i ståande A4-format, og ha plass til Tuntreet eller T i øvre venstre hjørne. FOTO ØRJAN FURNES

Utgåve 04 Årgang 74 49

Foreningsprat DERES REF: Hard Rock VÅR REF: Direktøren FADERLOFTET, DEN 29. mars I DET 116. K.Å. Anmeldelse av fult hus i det 116 Kulturelle år av Osteopat Ugland. Tradisjon tro Penetrerer Hankattforeningen stiftet 1902 revyen. I år heter den fult hus. Det kommer vel av at Loftet er stappet fult av ubrukelige Aspirerende Aspiranter om dagen. Så kudos for godt valg av navn! Personlig føler jeg revyen gjenspeiler hvordan det er å leve på Faderloftet Direktøren og Justitiariusen tar seg som vanlig godt ut og Qulturattachéen sniker inn reklame for nergårds skogbrukstjenester. Hazarden er Hazardiøs og Maestroen like nervøs. Sekretæren har full kontroll og Hovedkassereren imponerer med innlevelse. Når det kommer til de Aspirerende Aspirantene ser de bra ut men synger som en hobbit. Etter å ha sett igjennom revyen flere ganger hørte jeg ikke Objekter en eneste gang og penetrering kun et få antall ganger. Skulle en tro tradisjonen ville vel dette blitt sagt flere ganger? Så kanskje Hankattforeningen stiftet 1902 tar til seg kritikk og gjør en endring allikevel? Og flere endringer blir det når Osteopaten kommer hjem. Da skal 1ern på null-protein kur og vokse ølmage, for vise Tradisjoner skal vi aldri miste. Og forresten blomsten og kysse til FFD var fra meg. MKH _____________________ Osteopat Alexander James Münster Fjeld Ugland

50 Utgåve 04 Årgang 74

Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal Sparegris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! Vaaren er atter en Gang i Anmarsj, samt begynder at prege de Pentagonske Stepper. Vaaren 14x4+2 ligger an til at blive meget indhdholsrik - Katteklørene er kvesset for baade qlturelle, sportslige samt veldedige Evenementer. Mellom andet vil det Tradisjonen tro blive arrangert Akekonk den 10. April. Irma er selvsagt klar!

-HVA! Kan alle bli medlem av Laget på Ås? -Ja! Og alle uansett medlemskap eller ikke, kan delta på våre arrangementer. Som forresten er rusfrie, og husholdningssaften vi serverer både åpen og inkluderende. -Men kan omvendte kaker sitte i styret? -Til nå har ingen kaker sittet styret. Derimot kan alle som bekjenner seg til den kristne tro, sitte i styret i Laget på Ås. -Men han der borte i kroken. Hva det med ham? -Han har bekjent at han ikke liker kaffe. -HVA! Er Laget på Ås åpne for folk som ikke liker kaffe?! -Neida. Han skal vi omvende på neste Lagsmøte. Halleluja!

Skaal for at suse ned Ringneskleiva! Foreningen Hunkatten ønsker ogsaa at takke Studentsamfunnet i Ås for vel gjendomført Generalforsamling. Samtlige Hunkatter samt Pusekatter glædet sig over at se saa meget med engasjerte Toraer samt Thorvalder møde opp samt tage Ordet. Skaal for at vise Engasjement, samt Skaal for at skabe verdens beste Studenttilværelse sammen! Qlturell Hilsen Budbringer Trude, Edelkatt Synnøve, Pusekatt Mette L, Pusekatt Mette E.B. samt Pusekatt Julie

-Si meg; fører De diskriminerende kaffe eller omvendingsterapeutisk kake her hos Laget på Ås? -Nei; vi fører hverken diskriminerende kaffe eller omvendte kaker. -Men er De i det hele tatt kristen da? -Ja; jeg er kristen, men alle kan bli medlem hos oss.

Nå er semesteret godt i gang og det er IAESTE sitt arbeid og. Vi har utlyst en hel haug med sommerjobber, arrangert Næringslivsdag i Oslo og tatt opp nye medlemmer. Hvis IAESTE er nytt for deg kan vi nå fortelle at vi er en studentorganisasjon ved 7 universiteter i Norge og over 80 andre land. Vi jobber for at norske studenter skal få relevant arbeidserfaring i utlandet og har fortsatt flere sommerjobber! Sjekk ut iaeste.no/ jobb eller send oss en uformell melding på facebook til «IAESTE Ås» med det du måtte lure bare bittelitt på. Her er det veldig lav terskel! Vi er ikke bare seriøse heller, men en god gjeng som har det mye gøy sammen. Dette er en morsom og givende forening som tilbyr et internasjonalt nettverk. Følg oss på facebook «IAESTE Ås» for å se mer av hva vi gjør og vårt jobbtilbud. Og med det ønsker vi deg en fin vår! <3

Gang nummer to går det like så glatt Forbi han med trøye, hun i kjole og en hatt Raskt på andre siden, godt innafor tiden Før neste ølen godt i hånda satt Endelig har det blitt vår i lufta, Å, som vi har lengtet etter dufta. Som de fleste vet her på Ås, betyr det kumøkk så ting kan sås. Ikke tro det setter stopper for studenter, nå skal det jaktes for både gutter og jenter. Hva du jakter på kan være mange eller få, om det er koner, katter eller de blå. Det er lett å føle seg litt våryr, spesielt når valgene kryr. Vi tilbringer tiden med våre beste menn, fra jacuzzien med Unity ville ingen hjem. Men som dere alle vet så liker vi jo flere, vi er jaggu ikke de til å diskriminere. Så heldig vi er å få ha aften med høye hatter, samt svinge oss rundt med de flotte katter. Frøknene er ikke bare lett å sjarmere i senk, vi bryr oss ikke bare om hva du tar i benk. Du må gjerne prøve deg på en sang, vet en Rævnekar gjorde det en gang. La oss alle nyte siste tiden av dette semester, med bøtter av champagne og ville fester. Forfatterfrøken

Om det er hvitt eller snøen har smelta Kvinne i gull skal selvfølgelig delta Har gledet seg lenge, rekorden hun skal sprenge Stemning av sprell har over henne velta Startskuddet går og hun heller nedpå Tilskuerne skal jammen få noe å se på Fyker av gårde med vinden i håret Rundt første svingen ligger hun ikke bakpå

Øl nummer tre er ørlite tyngre Var det ikke lettere da hun var yngre? Magen vil skvulpe, men hun nekter å gulpe For hun vet at den fjerde vil bli enda tyngre

egen klasse for å ikke ydmyke resten av deltakerne. En i overkant toppet ølform gjør at det skal sterkere lut til for å danke ut en cowboy. Lørdag 6.april stiller vi derfor klare til å løpe 3000m Jäger. Vi håper på å se deg i løypa, og møter deg gjerne over en restitusjonspils på Samfunnet senere! Skål! Stor cowboyklem, Writer Wrangler Ida

Og joda, den fjerde er den som er ille For å få den ned må man bare stå stille Men alt til tross, den går ned som en foss Siste innspurt må til skal det gå som hun ville I siste oppløpet sier det stopp Magen er vill, men hun vil ei kaste opp Vilje av stål, hun løper helt inn til mål Og ender som alltid med formen på topp

Howdy, alle cowboys og cowgirls! Endelig er vi ved semesterets høydepunkt! Selv om vi er usikre på om Lemaitre og Unge Ferrari spiller linedance-vennlige takter, tar vi hatt og støvler fatt og hiver oss med på det Sprellfestivalen bringer. Særlig ser vi fram til å vise at cowboyer også er raske nede fra hesteryggen. Etter vinterens skikavalkader har vi latt oss inspirere av landets fremste idrettsutøvere, og brukt deres teknikker for å best forberede oss selv på et viktig løp. Vi snakker såklart om årets viktigste sportslige arrangement; 3000m øl. Vi i BB Cowboys har i vinter reist samla tropp på treningscamp i Trysil for å legge ned innsatsen som trengs for å bringe gullet hjem til låven. Det sies at for å bli god må man jobbe målrettet og drille på utførelse, og dette har vi etterfulgt ved å utføre flere lengre økter med nitid øldrikking. Etter nok en vellykket treningssesong ser vi oss også i år nødt til å stille i vår

Den feministiske våren er i gang, og vi er henrykte over at ungdommen tar til gatene! Med både tog på 8. mars og klimastreiker med imponerende oppmøte. Vi er glade for at Tuntreet har dekket disse sakene, og prydet forrige forside med bannere fra kvinnedagen! Ås Feministiske Studenter ønsker å si at vi støtter Gay på landet og deres forslag om å kutte velferdsmidlene til Laget. De forfekter et verdigrunnlag som bygger på at homofile ikke skal leve ut sin seksualitet, og er ikke åpne for homofilt ekteskap. Det er vanskelig å svelge at Laget støtter Til Helhet, som mener at seksuell identitet ikke er medfødt, og tilbyr samtaleterapi for folk som ønsker å endre sin seksuelle orientering. Dette hører fortiden til. Vi oppfordrer Laget til å spørre sine medlemmer om dette er noe de står inne for. Her er et feministisk filmtips (for å runde av med en god tone): «Frida» av regissør Julie Taymor om kunstneren Frida Kahlo. Kampen fortsetter!

Utgåve 04 Årgang 74 51

Har du hørt at... TUNTREET

... du finner Har du hørt at-siden på https://tuntreet.org/forsiden/har-du-hort-at Nyest

#tuntreet Følg tuntreet på sosiale medier!

Boikott TT! Fjerde strake rogalendingen inn som redaktør i Tuntreet. Dette er bare starten. Etter å ha totalt kapra studentavisa vår og skapt total media black-out for sine onde planer vil de starte å gjennomsyre flere sentrale organer ved NMBU. Før vi vet ordet av det har universitetet blitt tvangsflyttet til et forblåst sted på Jæren, alle eksamener og obliger må skrives på nynorsk, og NMBUs grønne profil har blitt byttet ut med oljepropaganda. Dette må stoppes NÅ! Konspirasjonspodden 3 av 8 i UKEstyret 2020 er fra UKErevyen 2018 #revyerdetnyeilluminati Har du hørt at... ... det kun er mannlige artister under Sprell-festivalen? Engasjert Hvem er denne “blank”? Sykt engasjert person, stilte jo til samtlige verv i går. Stemte på hen hver gang, men nei. Noen folk kjenner ikke igjen brennende engasjement om det biter dem i mentometerknappen engang, ass. Laget Hvorfor er Gud så opptatt av sex? Gud har skapt sex.

Jaaha @nmbumemz på ig Wtf Hva skjer med alle random instagramkontoer om dagen? 04 Årgang 74 52 Utgåve

Fasit quiz

Hvor skal skillet gå?

1. Ringnes 2. Mozambique 3. Palasset 4. Spinat 5. April 6. Gossip Girl 7. Nortura 8. Norge, Danmark og Sverige 9. Slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid 10. Po i Italia, Donau i Romania, Rhinen i Nederland og Rhonen i Frankrike

Traver Angående sak om at ikke-medlemmer må betale for seg på samfunnet: Det koster penger å drive et studentsamfunn. Prisen for å ha et godt tilbud for de aller fleste blir mindre jo flere som bidrar til dugnadstimer og lignende. Medlemmer bidrar med slike timer. Det gjør ikke ikke-medlemmer. Når ikke-medlemmer slipper gratis inn på huset er det medlemmene som betaler prisen gjennom sine dugnadstimer. Jo flere ikke-medlemmer som er aktive på huset, jo større byrde faller på medlemmene. Samfunnet skal være åpent for alle! Men det finnes ingen gratis lunsj. Enten betaler du med arbeidskraften din eller så betaler du med lommeboka. Det kalles folkeskikk. Hvor går grensa? Hvis Samfunnet skal ta betalt for intimkonsertene, så bør de vel ta betalt for alle som har tenkt seg inn på Samfunnet (når som helst på døgnet) så lenge fotoklubbens utstilling henger fremme? Og bergensernes pepperkakeby? Og spritsløyfa under UKA? Og karrieredagen?