Semesterets 5. utgave av Tuntreet er her!

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR.

5

\

2.

Mai

2019

Tuntreet Årgang 74

Utgåve 05 Årgang 74

1

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

19.01 09.02 02.03 23.03 13.04

31.01 21.02 14.03 04.04 02.05

Framside: Ruben Rygh Midtside: Sunniva Burvap Schmitz

Nett-distribusjon Halvor Ekeland

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås

Oversettingansvarleg Hanna Sahlström Oversetting Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal Vegard Sjaastad Hansen Inga Haugdahl Solberg Nora Helgeland

Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no Nettside: www.tuntreet.org

Jordeple Kristian Haraldsen

Opplag: 1000 norske, 300 engelske Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

Distribusjon Tonje Eilerås Korrekturansvarleg Kjersti Rustad Kvisberg Korrektur Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Rebecca Biong Illustratørar Oda Braar Wæge Ina Kristine Rykkelid Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Tord Kristian F. Andersen Ørjan Olsen Furnes Hanna Bruun Tørnby Kimberly van der Meer Ingrid Nedrebø Layoutansvarleg Anne Tove Græsdal Våge Layout Martin Reigstad Katja Terzic Emilie Netskar Martine Hana Løken Journalistar Kaja Mie Botnen Chiara Magboo Jane Bergan Tanita Skyttemoen Guldbrandsen Caroline Lensjø-Alvin Ole-Johan Næss Holm Solveig Erga Anny Qvale Maiken Fosse Halvorsen Børge Høysæter Herman Bjørnson Hagen

PÅ TIDE MED NYE PERSPEKTIV Først treng nok framsida ei forklaring. Tuntreet har arrangert framsidekonkurranse i vår, med heilt opent tema og format. Vinnaren av konkurransen er Ruben Rygh sitt bilete, tatt under den nasjonale klimastreiken 22. mars. I mengda av kreative, krasse og kloke plakatar dukka denne vesle opp. Bodskapet er likevel tydeleg og sterkt. Ny storstreik er 24. mai, då den andre internasjonale klimastreiken skal gjennomførast. Eg håpar inderleg at politikarane tek til seg bodskapen, og ser klimakrisa med komande generasjonars perspektiv.

Med ein draum om å snu campus på hovud (fekk i vertfall snudd den siste leiaren på hovud) gjekk eg inn i rolla som redaktør. Eg har erfart at ting alltid er litt meir innvikla og fleirsida enn eg trudde før eg satt meg inn i det. Og at sjølv om ein går inn med dei beste hensikter, er det lett å trokke feil når ein prøvar å endre ting. Lærdom til meg sjølv: prøv å sjå ting frå fleire perspektiv, før ein gjer noko meir. Viss ein går fram på rett måte, kan alle bli vinnarar.

Det er litt vondt å bli ferdig, og bli bytta ut, når ein følar et ein har fått teken på oppgåvene sine. Men som på universitet generelt, så er ein her først og fremst for å læra. Nokon nye tek over, og får moglegheita til å setja sitt preg på studenttilværa. Året i redaktørrolla har gitt rikeleg med minner, utfordringar og erfaringar.

Tusen takk til alle eg har fått gleda av å skape Tuntreet saman med. Ein ekstra takk til utgåvas To Brune (s. 32-35), Kristian Haraldsen, som har vore ein bauta i Tuntreet dei siste seks åra.

Når noko er over, får ein ofte eit nytt perspektiv av det som var. På godt og vondt. Til hausten tek Julie over som ansvarleg redaktør og Anne Tove over som journalistredaktør i Tuntreet. Det vil by på nye perspektiv. Julie har bein i nasen og glimt i auge. Anne Tove har teknisk briljans og herleg humor. Utan å leggje for mykje press på desse to og resten av redaksjonen, vil eg påstå at Tuntreet er i trygge hender. Takk for no! Stor klem <3

Jardar Lindaas Bringedal Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Journalistredaktør Julie Westergard Karlsen Ansvarleg redaktør Jardar Lindaas Bringedal

REDAKSJONEN

LEIAR

TUNTREET

Kultur X-plosjon

Pelsdyrgården på NMBU

INNHALD s.4

s.5

TT granskar Studentrettleiarane Intervju: Lemaitre

s.6 s.8

Revymelding; S. Lærken

s.10

3000 meter øl

s.16

Plast på Campus

s.18

TT tabu: Rusmiddel

s.20

Miljøvenleg sex

s.24

Fashion Revolution Week

s.29

s.12

Lactologiske Pselskab

s.13

Koppemeldinga

s.14

Campus Walk med DFS

s.17

Lesarinnlegg: Obligatorisk oppmøte

s.29

Intervju: Kriminell Kunst

s.30

To Brune: Kristian Haraldsen

s.32

Åsblæst’n: FF-varieté

s.36

Påskekrim

s.38

TT røykje etter trapper

s.40

DÅs FÅRestilling

s.42

Har du høyrd at?

Tvekamp

s.52

Ås-så-vidare

s.43

TT testar: Lokale badeplassar

s.44

Lesarinnlegg: Ringfest

s.46

Studentpresten

s.47

Spelside

s.48

Foreiningsprat

s.50

Utgåve 05 Årgang 74

3

TUNTREET

Sang og danset inn 29750 kroner for syriske barn Siden 1981 har Kultur X-plosjon gått jevnlig av stabelen på Samfunnet i Ås, en festkveld med sceneinnslag fra alle kanter. I år resulterte latter og applaus i 29750 kroner til United Aid. Kaja Mie Botnen Journalist

Show og auksjon i skjønn harmoni Det er Broderskapet Unity og Feminin & Fornem som står for UnitedAid, et veldedighetsprosjekt de har i samarbeid med UNICEF, men selve kvelden var opprinnelig en feiring av tilbygg på Samfunnshuset. De siste årene har de to blitt kombinert til en kveld med show og auksjon i skjønn harmoni. Når vi likevel skal bedrive vår sedvanlige fyll og fest, er det velkomment å bruke litt oppspart på noe større og bedre enn fyllesyken i morgen.

Hjelper barn på flukt Pengene går til Makaniprosjektet, som har som mål å tilby syriske barn på flukt stabil hverdag, med enkel utdanning, psykososial støtte og livsferdigheter, forteller en representant fra Feminin & Fornem til Tuntreet.

Heftige budrunder I likhet med det meste som foregår i studentmiljøet vårt, har det blitt en tradisjonsrik affære med noen kjente, kjære innslag. Obligatoriske temavors skal loddes ut, det skal fjasedanses av foreningene og svetten pipler når sjansen til å være Tuntreeets midtsidebilde går igjennom en heftig budrunde og Feminin & Fornem går av med seieren.

Konferansieren klager sin nød over mangel på torader i bandinnslaget, og sekretariatet noterer så blekket spruter mens budene hagler for en kveld med Auksjonslaget.

Også frie agenter dukker opp for å klore til seg, og er et velkomment avbrekk fra foreningsrundene.

Skoleårets beste (Lærke)Revy Årets revypris deles ut av Tuntreet, og Sangkoret Lærken stabler seg opp på scenen og mottar den prestisjetunge prisen med glass og ramme.

4

Utgåve 05 Årgang 74

Foto: Kristina Bringedal Gedde Takk fra revyprisvinner Sangkoret Lærken: Tusen takk, Tuntreet for deres svært gode sans for humor! Lærken jubler høyt i sky. I avslutningslåta sang vi egentlig; takk til lyd og lys som holdt ut, takk til koret, takk til deg (publikum, samfunnet og den som skulle føle seg truffet), men vi er usikre på om alle fikk det med seg… Vi er svært glade for både muligheten og den gjeve prisen!

INNSLAG Foreningen Hunkatten Mannskoret Over Rævne Pikekoret Ivar Hankattforeningen st. 1902 Midtsidebilde Tuntreet Collegium Alfa Gents Academy Feminin & Fornem Danseforeningen DÅs Trøndernes Fagforening Auksjonslaget Broderskapet Unity Koneklubben Freidig Næringslivsutvalget Rockeklubben

SOLGT FOR 1400 kr 1150 kr 900 kr 800 kr 5600 kr 4500 kr 600 kr 4000 kr 1500 kr 1050 kr 4000 kr 1600 kr 1000 kr 650 kr 1000 kr

KJØPT AV Feminin & Fornem Collegium Alfa Gents Academy Den X-Clusive Stiftelse PB Feminin & Fornem Broderskapet Unity Fri anonym agent Broderskapet Unity Mannskoret Over Rævne Lars Raaen Collegium Alfa Gents Academy Fri anonym agent Fri anonym agent Danseforeningen Dås

TUNTREET

The fiercest battle of the year

It was late in the afternoon, when gladiators gathered at Storebrand. The atmosphere was tight with tension; everyone was ready for a fight. When the starting sign was given and the fight had opened, the weakest gladiators perished one by one. The emperors were seated in their thrones, looking amused at the flow of blood. The winners shouted out in victory, so that all of Norway could hear their strength. The losers you could hear wail.

Kimberly van der Meer Journalist og fotograf

The task of the gladiator was simple: stand on a wooden bar with your sword out and try not to fall off while you slap and get slapped. The battles were packed with action. The hat of a frightened warrior got slapped right off his head, so that the poor guy was blinded by the sun and fell off the bar. Others were slapped in the face, head, and even their legs were not spared. Some battles were so thrilling for the gladiators that they threw themselves off the bar at the mere sight of their opponent. Other gladiators got accused of treachery and cheating. And of course the lot of them blamed the slipperiness of the bar for falling off.

As of the crowd, they had their mouths filled with grillpølser and were loud. So loud that bits of grillpølser flew from their mouths onto the ground, making it hard to see the grass underneath. Apart from their stuffed mouths and their faces red from shouting, the crowd looked very fancy. Their outfits ranged from red and white striped pajamas to golden glitter suits.

The fighting got to a climax in the finale, which consisted of a knight in full armor fighting a singer of the Lærken choir. Their place in the finale was probably due to their wearing of a helmet (safety first). They took their places on the bar and soon the starting sound was heard. The battle was fierce.

Even though the gladiators fell almost simultaneously, the singer won the first round. At the start of the second round, the singer stood on one foot to intimidate the knight. However, this only fueled the

knights’ rage and the knight won the second round. This win was celebrated with a fierce shout. It was 1-1. The final battle had to make the decision who would be allowed to call himself the fiercest gladiator of the year.

The round started and they slapped one another. One gladiator got a blow in the head and fell. It was of course the knight which had fallen. The singer had won and the Lærken choir came running to lift him in the air.

The singer was awarded a bottle of wine and a certificate. The fights were over.

The banners were brought home and the fallen gladiators dissolved into thin air. The winners walked home with the banner held high. The place was deserted within seconds as if the event never had happened. Maybe it had not and a lot of people in Ås had had the same dream.

Utgåve 05 Årgang 74

5

TUNTREET

Rettleiing eller villeiing?

Anne Tove Græsdal Våge Journalist

Hedda Jørgensen Journalist

Trenger du hjelp?

Ja

Nei

Ikke gå til studieveileder

Er det emne/studieløp relatert?

Ja

Nei

Gå til SiT

Gå til studieveileder Nesten ein av fem studentar som svarte på undersøkinga vår seier at dei har gått til ein studierettleiar utan å finne svar på spørsmålet som dei stilte. For å finne ut kvifor det har seg sånn har vi snakka med nokre av studierettleiarane ved ulike fakultetet på campus og SiT. Vidaresender studentar Det finst mange historier om studentar som har vore innom studierettleiarane utan å få svar på det dei treng svar på, om dei som blir vidaresendt og om dei som aldri får svar frå studierettleiaren sin på e-post. Vi sendte ut ei spørjeundersøking til studentane for å 6

Utgåve 05 Årgang 74

finne ut av kor mange dette eigentleg gjeld.

På spørjeundersøkinga var det omtrent like mange studentar som hadde blitt vidaresendt frå studierettleiarane som det var studentar som ikkje hadde fått svar på spørsmåla sine.

Dette tyder på at når rettleiarane ikkje kan hjelpe studentane så veit dei kven som kan,

og at dei vidaresendar studentane dit. Dette blir bekrefta då vi snakka med rettleiarane.

Hovudoppgåva deira innan rettleiing er emnerettleiing, som å svare på kva fag som overlappar i forhold til utveksling, kva fag som kan tas viss man veljar å avvike frå eksempelplanane

TUNTREET

I spørjeundersøkinga blei vi anbefalt desse studierettleiarane: Espen Arestøl (MINA) Stine Telneset (IHA) Sigrun Vedø (Realtek) Cathrine Strømø (Biovit)

som ligg ute eller korleis enn bør legge opp emna viss ein vil byte studieretning. Som oftast når dei ikkje kan hjelpe studentane er det til SiT, Helsestasjonen for ungdom og studentar eller Karrieresenteret dei sender studentane vidare til.

Studentanes informasjonsTorg

Er ikkje berre studierettleiarar Vi spurde også Iben om hennar synspunkt på studierettleiarane på campus. Ho var veldig nøgd med samarbeidet, men ho trur at dei har det veldig travelt. Årsaka til mange av problema som blir opplevde med studierettleiarane kan vere at dei rett og slett ikkje har tid. Studierettleiarane har nemleg ei rekke administrative oppgåver, mellom anna å arrangere eksamen, planlegge semesterstart, saksbehandling og organisering av bachelor- og masteroppgåver. Med andre ord er dei administrative poteter som gjer utruleg mykje anna enn å rettleie studentar.

«Ein god studierettleiar er ein person som er god med menneske, som kan stille dei rette spørsmåla og som kan mykje meir enn berre faget sitt. Det handlar meir om samspill mellom menneske», seier Stine Telneset som er studierettleiar ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap.

Ved hennar fakultet har studierettleiarane god tid. Studentane er alltid velkomne inn på kontoret hennar for å ta ein prat.

Sigrun Vedø ved Fakultetet for realfag og teknologi meiner at ein god studierettleiar er ein som er tilgjengeleg for studentane.

Dette er også eit av dei største problema studentane har med studierettleiarane, for ein gjengangar i spørjeundersøkinga var at dei er vanskelege å få tak i. Mange slit med å få tak i dei på e-post, og andre fekk ikkje tak i studierettleiarane sine medan dei var på utveksling. Det etterlysast ei køordning sidan studentane ikkje anar når dei kan få hjelpa dei treng. Altså er det stor variasjon

Men kva er eigentleg SiT? SiT står for Studentanes informasjonsTorg, og er ein rettleiingsinstans på campus. Dei er fristilt frå fakulteta og driv med overordna rettleiing. Her kan du få svar på spørsmål om å ta emne ved andre fakultet eller ved Universitet i Oslo og liknande, i tillegg til at det er dei som hovudansvarlege for utveksling, samt opptak til både utveksling og universitetet. I tillegg har dei ein eigen førstelinjeteneste i det resepsjonsliknande området du møter når du kjem inn døra til SiT i Urbygninga. Her hjelper dei til med alt av enkle ting som å finne ut av korleis Canvas fungerer, å oppsøkje tannlegen, løyse problema dine med Lånekassa, gi råd når det er utfordringar i kollektivet og liknande.

frå fakultet til fakultet og frå rettleiar til rettleiar.

Etter ein samtale med Iben Andresen, som jobbar på SiT, fann vi ut at det ikkje finst noko du ikkje kan spørje om på SiT. Dei har høyrd det meste, og har mellom anna sendt studentar vidare til studierettleiarane, til psykologen, og til helsestasjonen. Ifølgje SiT er det som regel ikkje studierettleiarane som sender studentane til SiT, men heller at studentane sendast frå SiT til studierettleiarane.

Studierettleiar er ikkje ei utdanning Men kva utdanning har eigentleg ein studierettleiar? Til dette svarer Sigrun frå realtek: «Det er nokre som har spurt, og det er mange som trur vi har ei administrasjonsbakgrunn, men det har vi ikkje. Vi er fagutdanna». Dette gjeld dei aller fleste studierettleiarane ved NMBU; dei har som regel ei fagbakgrunn som liknar på den studentane dei rettleiar

”

Vi er fagutdanna.

har. I rettleiingsstillingane sitt det altså landskapsarkitektar, pedagogar og andre med bachelor- eller mastergrad. «Eg trur det er viktigare å ha ei god fagbakgrunn.

Det administrative lærar ein når ein treng det», seier Rune Grønnevik, som er studierettleiar ved Realtek. Lurar du på ting som har med emnekombinasjonar og kva fag som er morosame og verdt å ta er det også lurt å snakke med eldre studentar ved ditt studieprogram, fordi dei har vore gjennom faga og snakkar av erfaring.

Feilinformasjon Etter eit djupdykk inn i resultata frå spørjeundersøkinga kom det frem at det ikkje berre var dei same studentane som blei sende vidare som dei som ikkje fekk hjelpa dei trong. Mange klagar på at dei har blitt feilinformerte om emneval, og enda opp med å måtte ta faga dei skulle ha hatt tidlegare då dei seinare var på masternivå.

Noka av årsaka til dette kan vere at studierettleiarane ikkje berre fungerer som studierettleiarar. Sjølv om dei i all hovudsak berre skal hjelpe studentar med programog emnespørsmål, har eg høyrd frå Iben ved SiT om studierettleiarar som vekker studentar om morgonen og i all hovudsak fungerer som medmenneske for studentane dei rettleiar. Då er det ikkje rart at dei ikkje får tid til å setje seg inn i alt dei skal kunne!

Det er berre å spørje Til tross for alle historiene om håplause studierettleiarar får dei fleste studentane svar på det dei lurar på. Men rettleiarane har mykje meir enn berre studierettleiing å bruke tid på, og difor kan dei vere vanskelege å få tak i. Rettleiinga deira skal heller eigentleg ikkje gå utover det som har med emneval og -godkjenning å gjere, sjølv om mange av dei gjer utruleg mykje meir for studentane sine. Viss du ikkje veit kven som kan svare på spørsmåla dine er det ein god regel å starte hos SiT, for dei har full oversikt og veit akkurat kven som kan hjelpe akkurat deg. Og lurar du på kva fag som er morosame, interessante og ikkje berre viktige å ta? Då bør du spørje dei eldre studentane som har tatt emna før deg. Det finnast mange instansar på campus som har som einaste oppgåve å hjelpe studentane, og ein bør ikkje vere redd for å oppsøkje dei.

Utgåve 05 Årgang 74

7

TUNTREET

Lemaitre er mestere på scenen

Maiken Fosse Halvorsen Journalist

Ingrid Nedrebø Fotograf

Lemaitre er et utradisjonelt band som ble skapt av elektronikaduoen Ulrik Denizou Lund og Kjetil Jansen i 2010. Den 4. april, under Sprellfestivalen, er Kjetil i Los Angeles og skriver musikk. Ulrik sitter derimot backstage på Samfunnet i Ås, med en øl i hånda, og svarer på spørsmål fra Tuntreet før han og resten av bandet inntar Aud .Max. 8

Utgåve 05 Årgang 74

TUNTREET

Var det en tanke bak navnet «Lemaitre»?

Nei, det var vel egentlig ikke en tanke bak det. Vi lette etter et fint navn og kom over fysikeren George Lemaître, som var med på å utvikle teorien om Big Bang, og syntes det var ganske kult. Vi visste faktisk ikke at det betydde «mesteren» på fransk.

Hvordan ble elektronikaduoen dannet?

Sommeren etter videregående ville hverken Kjetil eller jeg studere, så vi bestemte oss for å ta et friår for å jobbe med musikk. I starten bodde vi hos foreldrene våre begge to, noe som ga oss muligheten til å satse 100% på musikken. Etter noen måneder begynte ballen å rulle, og det har den fortsatt å gjøre.

Fikk dere god støtte fra foreldre da dere begynte å jobbe med musikken?

Nei, ikke i starten. Vi lurte på om vi skulle begynne å drive med musikk; de lurte på når og hva vi skulle begynne å studere. Vi tenkte at, i verste fall, så kan vi begynne å studere om fire år. For oss var det enten eller. Vi kunne ikke både studere og drive med musikk. Så vi valgte musikken og jobbet hardt med det.

Har dere noen spesielle ritualer før konsert?

Vi har noen intense og interne sanger vi synger i allsang og som har dukket opp

under turneer. Noen er laget selv, og andre er klassikere som «Hvilken dag er det i dag?». Av og til gjør vi litt impro.

Favoritt fremføringslåt?

Det varierer. Om dagen er det «Smoke» og «Fast Lovers», men det er alltid veldig gøy å spille gamle låter som «Closer».

Hvordan er det å opptre for studenter?

Det er veldig morsomt. Studentpublikumet er jo veldig klare for en fest. Også er det deilig å komme til studentsamfunn der alle jobber frivillig og likevel er gira på å gjøre en god jobb. Det er digg å komme til studentdrevne arrangementer.

Hvor er det best å opptre, i Norge eller i utlandet?

Begge deler er morsomt. I Oslo er det større publikum, men det er lettere å tulle når man snakker engelsk. Da man kan liksom spille en karakter og tulle med språket. Det blir mer personlig når man snakker norsk.

Hvor mye av konsertene deres spilles live?

Ca. 50%. Vi har et mål om å spille alt live, men så er det noen ting som ikke er mulig å spille live. Noen av sangene våre er derimot bare live.

Blåserne løfter taket Lemaitre både starter og avslutter med et pang. Musikken er en fin blanding av tekno og klassiske instrumenter. På scenen står det ikke bare en artist, trommer, keyboard, bass og gitar, men også et lite orkester av blåseinstrumenter. Bandet har god kjemi på scenen; tonene er rene og kraftfulle.

Blant publikum er det trangt, klamt og festlig. Masse dansing, armrocking og god stemning, blandet med litt god, gammeldags knuffing og hoiing.

Midt i fremføringen tar sangen «Closer» en uventet vri. Plutselig er det bare blåserne som høres. Det oppstår forvirring på scenen og spenning i salen. Det ser ut til at det har oppstått tekniske problemer. Shit. Hva skal man gjøre nå? Salen hoier og plystrer.

Blåserne trekker pusten, løfter tromboner og trompeter, og tar over showet! Ulrik huker tak i noen trommestikker og jammer med trommisen, resten tar dansefoten fatt.

Publikum jubler. Aldri har jeg vært vitne til en så herlig teknisk feil.

Lyden kommer omsider tilbake og Lemaitre spiller muligens enda bedre enn før. Alt i alt en vakker konsertopplevelse. En konsert med Lemaitre er verdt å få med seg, selv om man ikke har hørt mye på sangene fra før av.

Utgåve 05 Årgang 74

9

TUNTREET

Leken lugging fra S. Lærken

Tanita Skyttermoen Guldbrandsen Journalist

Årets beste Lærkerevy fanget publikum i sitt grønne grep fra første sketsj, og som hjelpeløse fluer i edderkoppens nett slapp vi ikke løs før langt ut i de små nattetimer, da samtlige i publikum snublet ned vindeltrappen fra Bohemen og lurte på hva vi nettopp hadde opplevd.

F Foto: Anne Guro Røsæg Kalenderen viste 10. april, og det grønne lyset som strålte ut fra Festsalens vinduer deklarerte at Sangkoret Lærkens revy var klar for å møte sitt nådeløse publikum.

Tradisjonen tro varmet Krokryggene (les: tidligere medlemmer av koret) opp scenen med klassiske spasmer, mens studenter og prematurt stolte foreldre strømmet til for å se hva slags show NMBUs eldste kor hadde laget denne gangen. Forrige lærkeshow var som kjent UKErevyen 2018 App-App-App, der minst 139% av de involverte var Lærker, så forventningene var mildt sagt skyhøye.

Hallelujah, en pannelugg!

Heldigvis ble forventningene innfridd – og mer til! S. Lærken leverte en solid revy med mye tobakk og lokalforankret humor, 10

Utgåve 05 Årgang 74

krydret med spenstige høydepunkter som imponerte selv erkefiendene i NGA. Et av disse var gospel-nummeret der en ung og nervøs pike fikk klippet pannelugg mens de andre luggene i koret hyllet panneluggens kraft med sang, rapping og hallelujah-rop.

Et annet av de mange høydepunktene var korsangnummeret «Elgen Kåre», med flotte harmonier og imponerende solister!

OL i dumpsterdiving, der Rolf fra SiÅs tok en strøken seier før han serverte funnet i Caféklubben, og Samfunnets sagnomsuste rekvisittkjeller full av A4-ark med bilder.

Og la oss ikke glemme «Støtteforeningen for Strikkeavhengige», der ordspillene kom trillende som løpske garnnøster på en heklet snor! Her var det ikke mye som hadde gått i Revysjefenes glemmebok, nei.

Strikke med stålull Overraskende nok imponerte sangkoret flere ganger på sangfronten, som da en kvinnelig kvintett svarte på tilrop fra salen med en femstemt utskjelling (!), og det velkoreograferte shownummeret om hvor viktig det er å være i forening.

Publikum brølte av latter av sketsjer som

Etter et særs fengende avslutningsnummer med tostemt allsang forsvinner alle minner fra resten av kvelden, så det sier seg selv at vi ble hypnotisert og lokket videre ut i natten av den røykende gjengen på scenen. Hvis du ikke hadde pannelugg før du så Årets beste Lærkerevy, fikk du det garantert på Bohemen etterpå!

F

TUNTREET

Foto: Anne Guro Røsæg

Foto: Anne Guro Røsæg

Foto: Cornelia Aasuldsen

Foto: Cornelia Aasuldsen

Foto: Cornelia Aasuldsen

Foto: Anne Guro Røsæg Utgåve 05 Årgang 74

11

TUNTREET

Solveig Erga Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Et kort stykke unna NMBU, like ved Årungen, befinner det seg en liten forsøksgård med mink og rev.

Disse dyreartene blir fort assosiert med pelsdyrnæringen, som er et nokså kontroversielt tema. Mange vil nok derfor spørre seg selv om hva disse dyrene gjør på et fremtidsretta universitet som NMBU? Svaret er noe mer fornuftig enn pelskåper; minken brukes hovedsakelig til testing av fôr til fiskenæringen.

Forsøk godkjent av Mattilsynet Det sirkulerer en video av rev og mink i bur på sosiale medier som er filmet på forsøksgården til NMBU. Over tusen personer har signert på en kampanje mot forsøkene. Signaturkampanjen beskriver praksisen som unødvendig og kaller det for dyreplageri. NMBU forsvarer derimot forsøkene; de er godkjent av Mattilsynet som gjennomfører jevnlige besøk. Da Tuntreet spurte NMBU om forsøksgården ble vi invitert med inn på omvisning.

Nødvendig praksis Ifølge kampanjen driver gården med forsøk på mink og rev for å teste kjæledyrfôr. Dette er bare delvis riktig. I forsøksbygningen befinner det seg 40 mink som i utgangspunktet 12

Utgåve 05 Årgang 74

brukes for å teste fôr til fisk, men også for noe hundemattesting. Teknologien er per i dag ikke god nok til at testingen kan foregå utelukkende på lab. Dette er bakgrunnen for at fiskefôret testes på gården. I tillegg til minken er det fire sølvrever på gården som ikke tilhører forsøkene.

Mangler frihet For oss besøkende ble dyrene på gården oppfattet som friske og sunne, og de hadde god plass i burene sine. De manglet likevel friheten. En person opptatt av dyrevelferd som jeg intervjuet, forteller meg at NMBU ikke tilfredsstiller dette på gården. Personen, som ønsker å være anonym, mener at forsøkene symboliserer et hykleri: «I området rundt Årungen er det flere parker for hunder å leke ute i, mens minkene (som deres mat er testet på) må være i bur».

Hvorvidt det er moralsk riktig å holde dyr i bur er et omstridt emne, som skaper stort engasjement.

For personer imot dyreholdet bør man uttale seg med korrekt fakta, og på den andre siden så kunne nok dyrene fått enda bedre leveforhold.

TUNTREET

Kjære Thorvald!

Langt tilbake i tid skapte Gud Adam og Eva. En harmonisk duo som sammen skulle herske over hele jorden. Med litt raske overslag vil det si at mannen var halvparten av skapelsen og halvparten av makten.

Når Den høiere Landbrugsskole paa Aas ble grunnlagt var dette et mannsdominert sted. Tilbake i nåtid er NMBU et sted der hvor forholdet mellom gutter og jenter cirka likt fordelt.

Dette er dessverre ikke reflektert på Studentsamfunnet.

Stressfaktoren var høy når det på Generalforsamling var 17 forhåndsinnmeldte kandidater, og kun fire av disse var gutter. Det er ikke bare i styrene kjønnsbalansen er «off», men også blant komitesjefer og generelt engasjement dominerer jentene.

Hvorfor engasjementet blant gutter er lavt, er for meg et mysterie. I en ellers hektisk studenthverdag er det viktig med en nøytraliserende dose testosteron for å balansere.

Det Lactologiske Pselskab Gjenstiftes 17. mai 2019, skal Det Lactologiske Pselskab gjenstiftes, med Johanne Østereng Halvorsen i spissen som H.L.H Melquesedieck. Dette er på dagen nøyaktig 90 år etter den først ble stiftet av en gruppe meieristudenter. Med gudinnen Lydia som sin skytsengel og beskytter, bedrev de med diverse kulturelle sysler i over 80 år, før den døde ut en gang rundt 2004.

Pselskabet har som oppvarming deltatt på 3000 meter øl under Sprellfestivalen, hvor melken ble lagt bort til fordel for øl. De var kledd i hvite frakker, nå som før. «På Ås har man den merkelige skikken at de kler på de mest overstadige berusede i en hvitt frakk,» rapporterte en pike en gang i tiden. Tuntreet kan verken bekrefte eller avkrefte om Det Lactologiske Pselskab var de mest overstadige berusete. Dog har Tuntreet fått bekreftet at det første opptaket på over et tiår vil finne sted til høsten.

Jeg tror ingen er tjent med kjønnshomogent styre, mest fordi man skal representere hele studentmassen.

Min oppfordring til deg Thorvald er; Engasjer deg!

Johan Stener Maagaard Nestleder i Samfunnsstyret i Ås

Utgåve 05 Årgang 74

13

TUNTREET

tester gjenbrukskopper Ørjan Olsen Furnes Journalist, fotograf og kaffeelesker

Katja Terzic Journalist, fotograf og kaffeelsker

Relativt elegant og stilig design, men minner mer om de populære S’welldrikkeflaskene. Har ikke mekanisme for å drikke uten å skru av korken, og minner dermed mer om en termos.

Den fungerer riktignok godt som termos, men jeg foretrekker personlig en bittelitt større når vi snakker kategorien termos.

Størrelse: 7

Ergonomi: 8

Smak: 8

Wow, likte stilen på denne termoskoppen! En pen, praktisk gjenbrukskopp som anbefales spesielt til de som vil ha en gjenbrukskopp i flaskeform og som fungerer til kalde drikker. Til kaffe hadde det vært ideelt om man kunne drikke fra den uten å måtte skru opp lokket.

Les Artistes Bottle up

Denne er muligens den mest “mainstream” koppen i disse dager, til tross for rykter om metallsmak. Jeg merket forsåvidt ikke mye av denne karakteristikken. Ellers synes jeg koppen er litt vel stor og klumpete, og at designet er helt greit. Virket som det var litt varmetap gjennom lokket, og den hadde samme tendenser som flere andre med å lekke dersom man ikke er forsiktig med å tørke gjengene.

Størrelse: 5

Ergonomi: 5

Smak: 6

Jo flere kokker, dess mere søl. Bodum bekrefter ordtaket. Opprinnelig dansk design som har ekspandert over hele verden. Skulle trodd kaffen også ville bli med på reisen, men denne koppen søler for mye. Litt stor gjenbrukskopp som, med sin termostilnærming, avgir noe metallsmak. Til gjengjeld holder den godt på varmen. Men beklager til dere alle som har denne hjemme, dette er en «no-go».

Bodum

14

Ergonomi: 5

Utgåve 05 Årgang 74

Smak: 6

Termodynamikk: 7 Tetthet: 3 Estetikk: 6 En velkjent form for gjenbrukskropp, både i størrelse og stil. Dessverre sitter lokket dårlig på og åpningen har ingen beskyttelse, noe som var irriterende når man skulle ha med denne i farten. Slik holder den heller ikke godt på varmen.

Positivt med denne var god ergonomi og fargerikt design.

Dette er jo et klassisk og enkelt kaffekoppdesign, mye i likhet med koppene du får i papp. De legger stort fokus på estetikk, noe som gir gode muligheter for et personlig utrykk.

Ulempen er så klart at du ikke kan stole på hverken evnen til å holde på varme eller væske, gitt utfordrende forhold.

Likevel er ingen av disse faktorene et reelt problem i hverdagen.

Størrelse: 5

Termodynamikk: 8 Tetthet: 9 Estetikk: 8

Ørjans kopp

Termodynamikk: 3 Tetthet: 3 Estetikk: 6

TUNTREET Jeg forventer umiddelbart mye fra et merke kjent for både design og kvalitet. Det er tilsynelatende noe rart med vakuumforseglingen ettersom den umiddelbart lakk ut masse varm te da jeg vendte på den i lukket tilstand ved første gangs bruk. Ved andre forsøk prøvde jeg å ha den åpen i det jeg lukket den, og da var den helt tett resten av bruken. Designet er ellers relativt stilrent, men den er litt for stor for min smak.

Størrelse: 6

Ergonomi: 6

Smak: 7

Dette er en gjenbrukskopp som minner om termoskoppene på Esso.

Verken praktisk eller pen. Eva Solo lekker en del, og den opptrer som en sliten termos. Holder til gjengjeld godt på varmen.

Eva Solo

Denne koppen var en ubesluttsom mellomting mellom termos og kaffekopp. Det at man må skru av lokket for å drikke er både høylytt og upraktisk, og fører til varmetap. Jeg likte personlig ikke så godt utformingen og lakkeringen, til tross for at størrelsen egentlig er relativt god.

Størrelse: 8

Ergonomi: 7

Smak: 10

Lifeventure er både en upraktisk, liten termos og en usmart gjenbrukskopp.

For å drikke av den må du skru av lokket slik som med en vanlig termos.

Dette gjør at den taper en del varme, og også mister litt poeng på ellers veldig god tetthet. Lifeventure havner i en uklar kategori mellom termos og gjenbrukskopp, og vil ikke anbefales å brukes som noen av delene.

Lifeventure

Ergonomi: 7

Smak: 7

Asaklitt Active Life

Termodynamikk: 7 Tetthet: 3 Estetikk: 8

Stockfleths by Frank Green

Dette er desidert en av de peneste (og matteste) gjenbrukskoppene jeg noen gang har vært borti og som riktignok har passet perfekt i mine hender og ryggsekklomme. Den lekker ikke, og man slipper metallsmaken som er kjent hos andre kopper. Utendørs ble ikke kaffen litt lunken før etter en halvtimes tid. Eneste jeg har å utsette på Stockfleths gjenbrukskopp er at den kunne vært litt høyere for å romme enda mer god kaffe «to go».

Termodynamikk: 8 Tetthet: 9 Estetikk: 9

Like fantastisk som den er original.

Denne koppen har en unik gimmick med en låsemekaniske i form av en knapp. Ellers er den utformet ganske ideelt med tanke på både størrelsen på en kopp kaffe, og transport. Den er ikke termisk, men fungerer likevel godt i sin enkelhet. Definitivt testens favoritt.

Størrelse: 8

Ergonomi: 9

Smak: 10

Termodynamikk: 6 Tetthet: 8 Estetikk: 6 Dette er en litt for tynn gjenbrukskopp for min smak går utover både ergonomi og størrelse, men også tettheten. Den sitter ikke godt i sekken, og vender man den opp ned søler den masse.

Så det at den lekker ødelegger ganske mye for denne koppen. Plusspoeng for at designet har fresh rosafarge og god ergonomi.

Stilren og elegant, og samtidig subtil.

Termokoppen er “slim” og høy med en matt overflate som gir både god ergonomi, og gjør at den lett passer i lommer og sekker. Koppen har en lei tendens til å lekke om man ikke er veldig nøye med å holde den tørr rundt gjengene, og ikke fyller for mye. Unngår man dette fungerer den relativt bra.

Størrelse: 7

Termodynamikk: 7 Tetthet: 4 Estetikk: 4

Utgåve 05 Årgang 74

15

TUNTREET

Organisert oppkast

Jesus gjorde vann til vin. Laget gjør øl til spy. Et moderne mirakel.

Hvor mange skogbrukere skal det til for å løpe 3000 meter øl?

UKEstyret 2020 og 2018 på overlappstur rundt Storebrand. Avdanka markedsføringssjef inviterer til eldretrim hver lørdag.

IVARinner utforsker nye intervjuteknikker.

«Synes du utviklingen innenfor mikrofoner har gått for langt?»

Storebrand er et populært turistmål for Rævnekarer under 3000 meter øl.

Andreplass er første taper. Tredjeplass er bare glad for å være der.

16

Utgåve 05 Årgang 74

No More Buildings Underutilised How can we put underutilised spaces to better use?

By: Idil Akdos and Tony Martel

NMBU’s Untapped Potential Sprawling across a broad stretch of idyllic Ås, NMBU plays host to parks, pastures, ponds, and buildings. Whose domains are these spaces? Who should take ownership?

Think about your average day of classes at NMBU. At 10 AM, students are bustling from one lecture to another. The university seems to have a pulse, but then the clock strikes 16 and students are nowhere to be found. It is quite sad that we do not use the campus to engage in activities that nurture our non-academic identities: art, skills, interests, and merits that make us whole.

There is amazing potential on NMBU’s campus, and its assets can be repurposed to serve multiple functions.

Are Our Buildings Underestimated?

We decided to show other students and ask them: how would you like your campus to be? In an event called Campus Discovery Walk, Design for Society invited students to observe, discuss and reimagine how underutilised spaces on campus can serve their wants and needs. If others had ideas to create an organisation, a club, a workshop or an activity space, participation would be the best tool to voice these ideas.

“There is nothing to keep you on campus, once you get hungry, or tired, no kitchen, kettle or chill out spaces to catch a quick nap” The Campus Discovery Walk On the 6th of March a group of about 25 people gathered outside the Øknomi Building to explore the spaces on campus hidden in plain sight. We started by reviewing Tivoli, Økonomi, Animal Husbandry and Fruit Conservatory buildings. We walked in empty hallways, found dark corners and unused rooms.

Convening in the Fruit Conservatory, we translated our inspirations into ideas. In small groups, we delved into the question “if you had a magic wand to create or change space on campus as you wanted, what would it be?”

Not surprisingly, others wanted to spend more time on campus, too. Emphasis was on facilitating a sense of koselig, and crafting liveliness and purpose to create meeting places. The benefit lies in bringing together students from different disciplines who would not otherwise cross paths to initiate dialogue. This cultivates awareness of the diverse resources within NMBU’s network, in terms of people, skills and knowledge.

The students need to get involved in what campus looks like. Only in this way can we make an Ås where students are engaged and happy together!

“When you go home from campus, you don’t come back, you can’t be bothered.”

Campus Commons During the workshop, several recurring ideas surrounded the themes of “workshopping spaces, for wood working, repair, brewing, art and crafts”, “food commons, a café to have student community kitchens for cooking, homesteading, preserving food, baking”, and “rest and play spaces, to meet, relax, play games, watch movies, where people can use the place to make snacks or drinks”. The outcome of this workshop was a collective desire to create “campus commons” where students can interact outside of class. A space that is accessible

to everyone, also the town residents beyond campus. Benefits include cultivating a sense of belonging (goodbye loneliness and isolation), co-creating value and initiating dialogue (hello interdisciplinarity), and giving life to otherwise boring facilities that can foster the diversity of students on campus.

A Call to Our Fellow Students NMBU can give students a seat at the table for decision making when repurposing underutilised spaces to improve our collective well-being.

This is a call to students to take ownership of their campus and make their voices heard. We can create vibrant, active and energizing spaces on campus that will address our wants and needs.

What are you ideas? Let’s hear them!

Design for Society has taken the initiative to get campus users involved in assessing the value of our campus and would like to ask you.

What do you want to see on campus?

What would make this place more alive?

After all, NMBU is Norway’s university of life sciences. Let’s make a campus for the commons that is alive with students, town residents, and faculty.

Utgåve 05 Årgang 74

17

TUNTREET

Plastics Recycling on Campus: How “Green” is NMBU?

Plastic cups and plates. Plastic cutlery. Styrofoam take-away containers.

Chiara Magboo Journalist og fotograf

What do these items have in common?

Well, these are all examples of single-use, or disposable, plastics – items that are only meant to be used once before being thrown away or recycled.

Plastic waste and pollution have been identified by many countries as a growing environmental problem. Only a few weeks ago, the European Union parliament voted overwhelmingly in favour of banning single-use plastics.

All of the example items listed above, all can

18

Utgåve 05 Årgang 74

be found right here on NMBU’s campus.

Just before Easter Break, I sat down for a brief chat with Stian Stensland, Associate Professor in the Faculty of Environmental Sciences and Natural Resources. As a member of the school’s teaching staff, Stenland shared some observations about recycling at NMBU. “I guess, like many employees and students at this university who are environmentally concerned or aware… I think we should behave in an environmentally friendly way and be sustainable”, Stenland says. “We are quite often promoted as a sustainability university, and I think millennial students perceive this university that way too, and are very into sustainability sciences and

issues. And of course you can question, what do we do at this university? Do we do enough?”

During a visit to Inland Norway University of Applied Sciences (INN) in Lillehammer last autumn, Stenland noticed a large presence of recycling trashbins for different types of waste. Additionally, he took note of the school’s environmental psychology program whose master’s students had recently designed a system to improve waste sorting and recycling around their university’s campus.

“They had more recycling than we do here”, Stenland remarked. “Since we are ‘the green university’, when it comes to trashcans and

TUNTREET recycling, I would expect or would like to see us be as good as the two other universities [referring to the Norwegian School of Sport Sciences (NIH) in Oslo, which Stenland also visited recently], because we are the green university – and they are not.”

in the year, the Environmental Council had stated that recycling in student areas and the cafeterias would be a priority: “At Campus Ås there has been a considerable increase in the number of waste stations in the public areas”, the report states. “Most have fractions for paper, plastic and residual waste.”

”

So, how does NMBU compare when it comes to recycling plastics?

Pro-Rector Solve Sæbø, who is also the leader of the university’s Environmental Council, states that recycling and plastic are included in NMBU’s environmental goals and current action plans. When asked about single-use plastics and their presence on campus, the pro-rector shared the following: “The plastics in the cafeterias are made of biodegradable plastic and can be recycled as food waste. We have planned this together with SiÅs in 2016.”

The appendix of an annual report published by the university provides other information about recycling at NMBU. According to this, NMBU has containers for sorting ‘agricultural plastic’, which made up 11 tonnes of sorted waste in 2017. Earlier

We are the green university – and they are not

Interestingly, last year a discussion began between some students and the university administration about creating a space on campus dedicated to plastic recycling.

Inspired by the open source community project “Precious Plastic”, the three students (of the International Environment and Development Studies bachelor’s program) have received funding from NMBU to build two machines that enable smallscale plastic recycling. The machines are scheduled to be completed by the end of this summer.

“We are looking for motivated people to join us,” says Maya Lindemann, a member of the group. “There are several exciting possibilities and a lot to learn!” While the proposed workspace on campus will not be moving forward at this point, the students have continued expanding their project into Oslo, reaching out to other stakeholders and creating a registered nonprofit organization, “ProsjektPlast”.

Despite these encouraging points, some in the NMBU community still point out a seeming lack of plastic recycling units around campus, including in high-traffic buildings such as Sørhellinga. However, the administration responds that there is an action plan to cover these areas.

Overall, then, it may be said that the university continues to make strides towards environmental sustainability. Yet there is also still some way to go in terms of fully living up to its reputation as Norway’s ‘green’ university. Plastics recycling is only one such issue. What will it be next?

Utgåve 05 Årgang 74

19

TT TABU

TT TABU: RUSMIDLER Herman Hagen Journalist

En joint på nachspiel, skrekkhistorier i media, historier fra familie og bekjente, eller han slitne fyren på Oslo S. Rusmidler er et tema som vi ofte kommer borti, men ikke så ofte snakker om. Mange har sterke erfaringer med rusmidler som gjør det til et følelsesladd tema. Dette sammen med legaliteten slått fast i narkotikaforskriften gjør at det kan være vanskelig å ha en åpen samtale om andre stoffer enn alkohol og nikotin. Vi ønsket derfor å undersøke forholdet mellom Ås-studentene og ulovlige rusmidler. 257 personer har svart på en undersøkelse som vi har laget og delt på Facebook, og her er noen av resultatene fra undersøkelsen.

20 Utgåve 05 Årgang 74

Ina Kristine Rykkelid Illustratør

Hvem, hva, når?

Det ser ut til at de fleste studentene har sterke fordommer mot Handelshøyskolen sin bruk av rusmidler. Nesten halvparten av alle svarene trodde at Handelshøyskolen var fakultetet med høyest bruk av rusmidler, og kun 4 % trodde at KBM hadde høyest andel.

Undersøkelsen viser at Handelshøyskolen faktisk har høyest andel personer som har prøvd eller brukt rusmidler. I motsetning til det de fleste trodde er fordelingen nokså jevn mellom fakultetene. Biovitenskap kommer ut som fakultetet med færrest personer som har prøvd/brukt rusmidler.

TUNTREET

6%

11%

13%

12%

BIOVIT

17% 44% 18%

HH KBM LANDSAM

18%

21%

MINA REALTEK

Innsendte tanker: 20%

4%

17%

«Jeg burde selv få lov til å bestemme hva jeg ønsker å putte i min egen kropp. Det er helt prinsipielt.»

«Hadde mest sannsynlig prøvd marihuana hvis det var lovlig, når det er ulovlig holder jeg meg unna. Legaliseringsdebatten opplever jeg ofte har en altfor lite faglig og akademisk tilnærming. Kildene er ofte useriøse.»

JA, 38%

NEI, 44%

JA, 56%

NEI, 62%

«Rus er ikke rosenrødt! Kan virke lett å kontrollere i ung alder, men det vil slå hardt tilbake senere når livet starter, ca. rundt tredveåra.»

Vi kan se at andelen som har prøvd/brukt rusmidler er mye høyere for menn enn for kvinner. 117 personer totalt har svart at de har brukt rusmidler, noe som tilsvarer 45,5 % av alle svarene.

11%

Ikke brukt det siste året

9% 40%

7%

1-5 ganger

13%

«Tror mange glemmer at alkohol også er et rusmiddel. Mange som gjør ting de ikke klarer å kontrollere når de er påvirka av alkohol.»

«Det virker som det vanligere og vanligere å ha prøvd f.eks. weed en eller et par ganger, og folk generelt ser ikke ned på deg om du bruker det, men er åpne og vil gjerne diskutere og dele erfaringer.»

5%

7%

5-10 ganger

36%

10-20 ganger

5%

«Ikke bruk det, det følger aldri med noe godt.»

20-50 ganger 50+ ganger 27%

39%

Vi ser også at menn har mer frekvent bruk av rusmidler enn kvinner. Av de som svarte ja til at de har prøvd/brukt rusmidler, sa hele 11 % av mennene at de har brukt mer enn 50 ganger det siste året. Ingen av kvinnene hadde brukt mer enn 50 ganger det siste året.

Utgåve 05 Årgang 74

21

TT TABU Andel av aldersgruppene som har brukt rusmidler det siste året

Andel i %

80 70

63%

60 50

43%

40 30

28%

26%

20 10 0

18-19

20-24

26-29

30+

Aldersgruppene med høyest andel brukere det siste året er 30+ med hele 63%, og 18-19 med 43%. Merk at disse aldersgruppene også hadde færrest svar på spørreundersøkelsen, og det er ikke sikkert disse tallene sier hvordan virkeligheten faktisk er. Studenter på mellom 20 og 30 år har ca. den samme andelen som har brukt/prøvd det siste året.

Andel i %

100

Hvilke rusmidler har prøvd/brukt?

97%

Stortinget og regjeringen har de siste to årene snakket om og vedtatt å gå inn for en reform i den norske ruspolitikken.

Regjeringen har uttalt at den nye rusreformen kommer til å hente mye inspirasjon fra den portugisiske modellen. Oljefondet har nylig også investert over 900 millioner kroner i cannabisselskaper, noe som setter temaet på dagsorden.

80 60 40 20

22%

15%

0

15%

11%

10%

15% 6%

12%

6%

3%

Ikke overraskende kommer cannabis ut som det mest brukte rusmiddelet blant Ås-studentene. Av 117 svar hadde 113 brukt cannabis. Det nest mest brukte er MDMA, som ofte blir brukt som fest-dop. Lavest kommer opiater (heroin, morfin osv.) og benzodiazepiner (Valium, Xanax osv.).

22 Utgåve 05 Årgang 74

Kriminell eller hva?

I de siste årene har rusmidler, og særlig cannabis, sett store politiske endringer over hele verden. Det har gått en bølge av avkriminalisering og legalisering over den vestlige verden. Mange stater i USA har nå lovlig medisinsk cannabis, og flere stater har også lovliggjort rekreasjonell bruk. Canada har også nylig legalisert cannabis. Flere land i Europa har også avkriminalisert bruken av cannabis og andre rusmidler.

Portugal har med sin avkriminalisering av brukerdoser (av alle stoffer) klart å redusere rusbruken og antall overdoser uten å straffe brukeren.

TT TABU Hvordan anskaffet du rusmidlene?

Andel i %

80 70

68%

60 50

«En god venn, men en farlig herre» Noen mener at rusmidler kan brukes til personlig vekst, som naturlig medisin, eller kun for moro skyld. Vi kan uansett ikke unngå å snakke om den mørke siden til rusmidler. Undersøkelsen vår viser at omtrent halvparten har opplevd at venner, familie eller bekjente har hatt/har problemer med rus. I tillegg har nesten 40 % hatt andre dårlige opplevelser der rus har vært involvert.

5,9 % av studentene som har svart har også opplevd å ha problemer med rus selv.

42%

40 30 20

14%

17%

10

4%

0

«En god venn, men en farlig herre».

Dette skrev en person som svarte på spørreundersøkelsen. Flere av stoffene som har blitt nevnt i denne artikkelen er avhengighetsskapende og har ødelagt mange liv. Det kan være lettere enn en selv tror å få et dårlig forhold til rusmidler. Psykoaktive stoffer kan endre på hvordan du oppfatter verden, og hvordan du oppfører deg i den. En skal ikke ta for gitt at en klarer å kontrollere sitt eget forbruk. Det er ikke alltid like lett å se når du eller en venn har et rusproblem. Hvis du skulle skjønne at du eller en venn har et rusproblem, finnes det heldigvis hjelp å få. Det er viktig å tørre å si ifra for å hjelpe med å bekjempe stigmaet rundt rusmidler.

10

15

20

25

30

35

TILBUD PÅ ÅS: Det virker som Ås-studentene, som regjeringen, mener en rusreform burde komme. En stor andel av studentene har svart at de støtter avkriminalisering, lovlig medisinsk, helt lovlig, eller en kombinasjon av disse. Noen har også spesifisert at de er åpne for legalisering med sterk statlig kontroll. Disse resultatene er kanskje ikke så overraskende når en vet at cannabis er det mest brukte rusmiddelet blant studenter.

Enhet for rus- og psykisk helsetjeneste i Ås Kommune Evt. fastlege

Utgåve 05 Årgang 74 23

TUNTREET

Miljøvennlig sex Miljødiskusjonen har sneket seg inn overalt, også til soverommet. Som student er man rimelig seksuelt aktiv, og som student på NMBU er man selvsagt ganske så miljøbevisst! Som en naturlig følge, har dere nok tenkt mye på hvordan man kan ha grønnere sex.

Maiken Fosse Halvorsen Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Ikke bra nok Alle prevensjonsmidler er utrolig bra for miljøet, da det bidrar til å senke befolkningsveksten, men grønn sex er i vinden og viser at det alltid er rom for forbedring! Det viser seg at østrogen i hormonbasert prevensjon ikke bare påvirker menneskekroppen, men siver ut i vann og jordsmonn via urin og har en innvirkning på fisk og andre organismers atferd og reproduktive evne. De fleste kondomer inneholder tvilsomme kjemikaler og er ikke nedbrytbare eller gjenbrukbare. Mange sexleketøy er batteridrevet og laget med ftalater, et mykningsmiddel som kan skade reproduksjonsevne og miljø.

Hva kan man bruke da?

Man kan bruke kondomer uten kjipe kjemikaler. Som for eksempel “Faire Squared kondomer”. De er av 100 % ren

24 Utgåve 05 Årgang 74

gummi, veganske og med resirkulerbar papirpakning.

Det mest naturlige prevensjonsmiddelet, for de som er i faste forhold og liker å planlegge, er “naturlig familieplanlegger” og “fruktbarhetscomputere”. Disse metodene går ut på å beregne kvinners fruktbare dager. (Red.anm. Statens legemiddelverk fraråder alle naturmetoder for kvinner som ikke vil ha barn.)

For de av oss som ikke er så strukturerte og liker å ha sex når vi vil, finnes det kobberspiral, pessarer og femidomer.

Kobberspiralen dreper sædcellene, inneholder ingen hormoner og varer i 5 år.

Pessarer er koppformet gummi, som settes inn i skjeden før sex og kan brukes igjen og igjen. Femidomer er kvinnens kondom, som dekker livmorhalsen på samme

måte som pessaren. Femidomer er til engangsbruk, og beskytter mot seksuelle sykdommer.

Glidemiddel behøver du ikke kjøpe på kondomeriet, du finner masse spennende alternativer i ditt eget kjøkken! Blant annet kokosolje, yoghurt og eggehvite!

Internettet er full av gode DIY tips for glidemiddel.

Sexleketøy finnes i oppladbare versjoner, uten ftalater! Ftalatene er ikke alltid merket på produktene, men en tommelfingerregel er å gi etter for de harde produktene.

Kjære studenter, ta naturlige, trygge og gode seksuelle valg, og ikke nøl med å ta en tur ut i skogen for inspirasjon, sjelero eller skikkelig grønn sex.

TUNTREET

Utgåve 05 Årgang 74 25

TUNTREET

Øvst frå venstre: Kjersti Rustad Kvisberg, Ole-Johan Næss Holm, Ina Kristine Rykkelid, Jardar Lindaas Bringed Frå midten frå venstre: Julie Westergaard Karlsen, Tanita Skyttermoen Guldbrandsen, Maiken Fosse Halvorsen, R Nedst frå venstre: Tord Kristian F. Andersen, Sandra Elena Orre, Chiara Magbo

Fråvær: Jane Bergan, Christine Copeland, Tonje Eilerås, Halvor Ekeland, Carmen I. V. Erdal, Julie Andrea Glemminge, Mere der Meer, Maja Mollatt, Martin Reigstad, Inga Haugdahl Solberg, Anna Teigen Schultheiss, Ingrid Tangvik, K

TUNTREET

ingedal, Herman Bjørnson Hagen, Magnus Horgen Rekkedal, Emilie Netskar, Kristian Haraldsen, Guro Størdal en, Rebecca Biong, Hedda Mathilde Jørgensen, Hanna Sahlstrom, Anny Qvale, Ida Lunde Naalsund, Solveig Erga agboo, Ørjan Olsen Furnes, Johanne Østreng Halvorsen, Sunniva Buvarp Schmitz

Merete Guldhav, Vegard Hansen, Nora Helgeland, Børge Høysæter, Martine Hana Løken, Caroline Lensjø-Alvin, Kimberly van vik, Katja Terzic, Hanna Bruun Tørnby, Anne Tove Græsdal Tornes Våge, Lina Westermann, Oda Braar Wæge

TUNTREET

28 Utgåve 05 Årgang 74

Morsomt, billig og skikkelig godt for moder jord Maiken Fosse Halvorsen Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Torsdag 25. april arrangerte Fashion Revolution Norway, Spire Ås, Budeieforeninga i Ås og en rekke andre organisasjoner Fashion Revolution Market på Samfunnet i Ås som tok oss med til både fortiden og fremtiden på samme tid.

Obligatorisk oppmøte: Studentene er fornøyd!

Tuntreet nr 4 inneholder et interessant oppslag om obligatorisk undervisning.

Bakgrunnen er en spørreundersøkelse som 114 av NMBUs 5200 studenter har besvart. (Det vil si at 2 % har svart og 98 % ikke har svart).

Undersøkelsen konkluderer med at et stort flertall av studentene ikke liker obligatorisk oppmøte og ikke synes at det forbedrer læringen. Jeg vil gjerne bidra med mer statistikk av samme kvalitet, men med et annet resultat: FYS101 Mekanikk tas av alle sivilingeniørstudenter ved REALTEK og KBM. Emnet har obligatoriske øvelser hver eneste uke i hele undervininsgperioden.

I forelesningen på tirsdag hadde vi avstemning om obligatorisk oppmøte ved håndsopprekning. 95 % av studentene støttet obligatoriske øvelser, 5 % var motstandere av obligatorisk oppmøte.

Der var det et klesbyttemarked, en lounge med stands og snacks og et rom med fikselaug for fiksing av klær og andre eiendeler. Samlet rundt et langbord satt mange erfarne damer fra Ås Husflidslag, som hjalp til, tipset og veiledet alle som trengte å lappe olabukser, stoppe sokker, sy igjen knapper eller fikse andre saker.

eiendelene våre hentes opp igjen. Kasting er ut, gjenbruk og fiksing er inn! Følg med, for Fikselauget vil arrangeres en gang i måneden fremover, og det vil ikke du eller de slitte klærne dine gå glipp av!

Siden antallet fremmøtte i forelesningen var større enn 114, tillater jeg meg å konkludere med at denne undersøkelsen er mer representativ enn Tuntreets: studentene er fornøyd;)!

Arne Auen Grimenes Emneansvarlig for FYS101 Mekanikk

Under klesbyttingen ble det holdt foredrag om de negative sidene ved tekstiler og verdien av holdbare produkter, gjenbruk og reparering. Budskapet var klart. Bruk og kast-samfunnet bør forkastes og den gamle, gode holdningen til klærne og

Utgåve 05 Årgang 74 29

TUNTREET

Er dere kriminelle, eller liker dere bare kunst?

Børge Høysæter Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

videre snakk kommer det frem fra Tore at det er et mer flatt demokrati. Han omtaler internforholdet i gruppen som «Karl Marx’ våte drøm».

Hvem har flest Tinder-matches?

«Hva er Tinder? Trenger ikke Tinder for damer.» Jeg beundrer selvtilliten et lite øyeblikk, og ser så nysgjerrig bort på Kiddo Kæsh som har innrømmet en sterk preferanse for vin og Tinder i budsjettet sitt. «20 likes siden jeg kom til Ås! Har ikke svipet noe, men har Tinder Gold så får se alle matchene», sier han.

Det er fredag den 6. april og vi har kommet til dag fem av Sprellfestivalen 2019! Denne kvelden er det Kriminell Kunst som skal stå på scenen, en rapduo som består Tore Pang og Wayne Jenzky.

Jeg kommer inn på et bakrom ved CaféKlubben og der sitter Kriminell Kunst og forbereder seg til kveldens konsert. Kriminell Kunst startet karrieren i Stavanger, og har jobbet seg opp fra lokale hjemmefester til scenen på diverse hip hop-festivaler. Kriminell Kunst har også med seg et par artister som er signert av et plateselskap som de selv driver. Blant disse er det Kiddo Kæsh og Guerra som gjør mest ut av seg. Kriminell Kunst virker glade for å være i Ås, og jobbet bidig med strukturen til kveldens konsert gjennom hele intervjuet.

Jobber dere fulltid eller er dere bare kriminelle?

Her kommer det frem at gutta ikke bare er artister, men også driver et lite plateselskap i Stavanger. De har fått med seg to rappere som er signert av selskapet til å varme opp publikum før kveldens konsert. I en liten 30 Utgåve 05 Årgang 74

digresjon kommer det frem at Kiddo Kæsh, en av de signerte artistene, også jobber 70% i Stavanger, og bruker store deler av budsjettet sitt på vin og Tinder Gold.

Jeg blir nysgjerrig og spør om det er en korrelasjon mellom vinen og Tinder, men blir møtt med et forvirret blikk og litt latter.

Hvordan trives dere på Østlandet?

«Det er jo jævlig mye kulere her en alle andre plasser … Neida.»

Gutta er ikke er veldig imponert over hva Østlandet har å by på, men etter en kort digresjon er det tydelig at hamburgerrestaurantene er noe de setter stor pris på.

Hvor mye benker dere?

Kiddo Kæsh er raskt frempå og forteller at han trente mye tidligere. Fra Tore Pang kommer det: «I alle fall 20!». Det blir raskt overgått av Wayne Jenzky som melder at han «tar iallfall 25; tar alltid fem mer!»

Hvem er sjefen i forholdet?

«Tore, fra utsiden», kommer det raskt frem fra Wayne, men etter litt diskusjon og

Hva tenker dere om kveldens konsert?

Etter litt frem og tilbake blant gutta er alle i rommet enige om at kveldens konsert blir bra. Det er god stemning og Kiddo Kæsh lover noe vilt med liv! Kriminell Kunst sier at publikumet er mye med på å påvirke hvordan showet blir på scenen, og har gode tanker om at Ås-studentene klarer å bidra til en vinn-vinn-situasjon.

TUNTREET spurt «Hva i alle dager er det?». Jeg smiler litt og er glad for å forklare om dette absurde arrangementet. Etter en kort forklaring bryter Tore ut «Hell to the fucking no», men Wayne virker litt mer positiv og lurer på når det er. Dessverre ser det ikke ut til at tidspunktet passer, så jeg foreslår naturligvis hodelykt og sju pils etter kveldens konsert slik at Kriminell også får se hva Ås-kulturen har å by på.

Hva ville dere vært hvis dere ikke var artister?

Her begynner de to oppvarmingsartistene å tulle med at hvis de ikke var rappere ville de vært i fengsel. Et lurt smil dukker opp hos Tore fra Kriminell Kunst som sier at de ville vært fengselsvaktene som passet på Kiddo og Guerra.

Bruker dere stemmegaffel før dere går på scenen?

Det blir et par sekunders stillhet og jeg føler at alle i rommet ser litt rart på meg før jeg får et spørsmål i retur: «Hva er en stemmegaffel?». Etter en kort forklaring viser det seg at de kriminelle har vært borti dette før, men at det ikke er en del av oppvarmingsrutinen.

Hva er det sykeste dere har gjort for en pils?

Flere av gutta forteller at de har stjålet en pils en gang i tiden, men historien som stikker seg ut er at en av rapperne har gått ut på røykerommet og stjålet pils som folk har satt fra seg mens de røyker. Igjen får jeg et spørsmål i retur: «Vi har pils her, hva er det sykeste du ville gjort for en pils?» Det tar et par sekunder før jeg innser feilen min ved å stille dette spørsmålet til slutt, siden

jeg kunne fått en pils tidligere i intervjuet.

Jeg takker for meg og ønsker Kriminell Kunst lykke til med kveldens konsert før jeg forlater det lille lokalet. Med løfter om liv og et godt engasjement for publikum tenker jeg at dette kan bli en bra kveld på Samfunnet.

Hvis dere ikke bruker stemmegaffel, hva er oppvarmingsprosedyren?

Her kommer det frem mange svar. Det går i alt fra å «sjekke lyd» og «drikke pils» til «å skrive kveldens sanger». En av de kulere tingene som kommer frem her er at Kriminell Kunst startet som en gruppe som sang på hjemmefester med lydanlegg, så en del av oppvarmingen har vært pils og party.

Ironisk nok er det også en av gutta, han som ser ut til å ha drukket mest, som melder at man ikke må være for full før man går på scenen.

Dere brukte 20k på våpen til en musikkvideo. Var det en god investering?

«Det var den beste investeringen, og det var ikke 20k ... Det var nærmere 30k», kommer det fra Tore Pang som har et godt smil om munnen. Disse rekvisittene befinner seg nå i en stor kasse på studioet Kriminell Kunst bruker, sammen med «masse merch».

Vil dere være med på 3000 meter øl i morgen?

Det tar omtrent to sekunder før det blir Utgåve 05 Årgang 74

31

TUNTREET

To Brune med vår egen Kristian Haraldsen - Et jordeple uten like

32 Utgåve 05 Årgang 74

Den offisielle tittelen som tuntreets «jordeple» (potet på nynorsk) forteller så vidt om Kristian Haraldsens engasjement i Tuntreet. Selv om han har vært med i redaksjonen uavbrutt siden sitt første år på Ås, viser det seg at dette er det første To Brune intervjuet for både Kristian og meg. Vi slår oss ned i CafèKlubben, der fotoutstillinga han har vært med å arrangere henger, og jeg får høre om et sterkt engasjement for Tuntreet, Fotoklubben og andre kreative ideer og initiativ.

Kristian startet her på NMBU som by- og regionsplanleggingsstudent, men allerede etter et halvår byttet han over til maskin, prosess- og produktutvikling. Han savnet å ha mer matte, og etter litt dytting fra kompisen Tord ordnet det seg. Nå skriver han master og kan se tilbake på ei tid på Ås fylt med mye kreativitet og engasjement.

Han har ikke vært aktiv i forening, men har vært en stor bidragsyter til blant annet Tuntreet og Fotoklubben.

Tuntreet Offisielt ble Kristian med i Tuntreet i sitt andre semester på Ås, men skrev sin første artikkel for Tuntreet allerede høsten før.

Dette ble bestemt under et Tuntreet-vors, og selv om vi alle vet at «gode avtaler» blir gjort i slike situasjoner, gjennomførte han det. Semesteret etter ble han offisielt med som fotograf og journalist. Etter ei stund ble det tid for valg av ny redaktør. Han fikk spørsmål om han ville stille til valg, og sa først nei. Men, da noen kommenterte at «ja, du er kanskje ikke rette personen for dette», ombestemte han seg. «Da måtte jeg jo bare stille!» sier han ivrig. Som sagt så gjort, og jammen ble han valgt også!

«Det å føle bladet, og hva man har skapt, er fantastisk!», sier Kristian når jeg spør om det er noe han vil trekke frem ved det å være redaktør. «Jeg liker friheten i Tuntreet til å bestemme litt som du vil, det skaper motivasjon, og enda større glede over sluttresultatet.» Som redaktør ble han engasjert i layout, og fortsatte der etter at han var ferdig som redaktør. Han ønsket også å innføre mer moro i bladet, og lagde sammen med medredaktør Lars Raaen den første komplette utgaven av Tun & Tre. Kristian ville også dokumentere foreningslivet og de arrangementene som er her på Ås. Han dekket flere arrangement til TT-TV, og de ligger enda ute på YouTube på kanalen «Tuntreet studentavis».

Ansvaret for spillsiden Kristian tok også initiativ til spillsiden.

Egentlig ville han fikse det selv, men å være redaktør er travelt, og i starten var det

TO BRUNE Guro Stjørdal Journalist Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

preg. «Tida gikk fryktelig fort! Det var som en liten ferietur». De vennene han fikk der møter han årlig på blant annet Oktoberfest i München og på nasjonaldagen til Nederland. Nylig var de også på besøk her i Norge, og fikk se det Ås har å by på, blant annet «utekino» arrangert av Kristian selv.

«Utekino kom etter et innfall for å kjøpe projektor» forteller han om bakgrunnen til arrangementet. Lerretet snekret og sydde han selv. Det ble arrangert for tredje gang i vår, og har blitt en sosial tradisjon med kollektivet. «Ei utfordring er jo klimaet her i Norge. I november snødde det noe helt forferdelig, så vi viste «Jul i Flåklypa», noe som passet bra ettersom det også snødde mer og mer i filmen. Det ble som en 4D-opplevelse», smiler han.

spillforeningen Både Kort og Bredt som fikset det. Da spillforeningen gikk lei, og Kristian var ferdig som redaktør tok han over posten selv. «Det har blitt litt sinte leserbrev når det er feil i quiz eller kryssord, men sånt synes jeg er gøy! Det viser bare at noen bryr seg.» Han mener spillsiden er viktig fordi det kan skape et lyspunkt i dagen for slitne studenter. Han ser for seg studenter som sitter der og tenker, «Kanskje får jeg ikke til denne oppgaven, men jeg kan i alle fall plukke opp Tuntreet og løse dette kryssordet!» Men spillsiden står nå i fare! Siden dette er Kristians siste semester, og han for øyeblikket er eneste med ansvar for sida, trengs det noen til å ta over. «Jeg ser for meg en 10-15stk kanskje, så er de noen til å dele byrden», sier han med glimt i øyet. «Neida, det trengs nok ikke så mange, men jeg ønsker virkelig at noen vil ta over.»

Hvordan han lager de forskjellige spillene vil han riktignok ikke dele med meg. «Det er ytterst hemmelig!»

Fotoklubben Symaskina har også blitt satt i sving i andre sammenhenger. Fotoklubben her ved Ås holdt på å bli lagt ned i 2017, men han og noen kompiser tok ansvar og initiativ og fikk den på beina igjen. Nå er det rundt 80 medlemmer og det har blitt arrangert fotoutstilling for tredje semester på rad. På den siste var det 30 bidragsytere. Kristian har hatt ansvaret for fotoutstillingene, og ønsker å skape litt blest rundt det. «Det er fint å bringe ut fotointeressen her på Ås, og gi litt kulturinnslag.» Til den nyeste utstillinga sydde han selv bakteppene til bildene, og arrangerte en stor åpning. Det var champagne og DJ, og publikum kunne stemme frem det bildet de likte best.

Fotointeressen er noe av det som har satt seg best hos Kristian. Han forteller at han

Utveksling og utekino Selv på utveksling lot han ikke Tuntreet ligge igjen hjemme. Han så for seg å være utenrikskorrespondent for Tuntreet, men det ble med at spillsiden fikk et amerikansk Utgåve 05 Årgang 74 33

TO BRUNE har vært med på og engasjert seg i mye forskjellig, men foto, det er noe han vil fortsette med. Før han kom til Ås var han et år på folkehøyskole i Oslo der han gikk foto og video. Han hadde aldri drevet med det før han kom dit, men bare kjøpte et kamera og flyttet til hovedstaden.

Mørkerommet Etter at han kom til Ås økte interessen for analoge kamera. Nå tilbringer han hver mandag i mørkerommet, de kaller det «mørkeromsmandag», i kjelleren til Inferno, og fremkaller bilder. Han forteller det alltid er flere folk med, og at for han gir det litt ekstra glede når man fremkaller analoge bilder. «Man har det gøy når man tar bildene, når man fremkaller dem, og når man spent får se sluttresultatet og man kan vise dem frem til venner.»

Kristians store engasjement her ved Ås har satt sitt preg på det han har vært med på.

Han har vært med på å utvikle Tuntreet som fotograf, journalist, layoutmedarbeider, videofotograf, spillsidemaker og redaktør.

Fotoklubben har blomstret og spredd kultur og fotoglede. Kristian håper at noen vil fortsette på det han har startet, og legger spesielt vekt på spillsiden i Tuntreet.

«Kanskje lage en egen komité? Opptaket er i mai!», spøker han før vi avslutter.

34 Utgåve 05 Årgang 74

TUNTREET

Hilsen fra redaktører

Hilsen fra venner

Kristian Haraldsen er et unikum av en bidragsyter i Tuntreet. Det er ikke mange som kan skilte med ei fartstid som den stillferdige karen fra Herøyholmen i avisa.

Måten Kristian har satt sitt preg på Tuntreet gjennom mer enn en hel studentgenerasjon, fortjener langt mer oppmerksomhet og avtakking enn hva gubben sjøl er komfortabel med. Der andre har bretta seg ut over scena i all verdens glitrende paljetter og heva stemmen til et nivå som ellers krever hørselvern, sprengkåte på oppmerksomhet, har Haraldsen flittig stått bakom linsa og notatblokka. Kveld etter kveld, år etter år, og UKE etter UKE. Det var en sann glede å samarbeide med en feinschmecker som Kristian. Gjennom veganske homosex-cruise og de hardeste fester TT-redaksjonen har opplevd, skapte vi aller første, virkelige utgave av hit’en “Tun & Tre”. Om journalistikken skulle vise seg å være en sti å vandre videre på i arbeidslivet, får du slå på tråden!

Hilsen din medredaktør Lars Raaen.

Flaks for oss at du begynte på feil studie. Vi hadde tross alt ikke blitt kjent med noen som går maskin.

Vi digger deg for at du er en sånn type som arrangerer kinokvelder med nystekte vafler, vintage mokkamaster-kaffe, egetbygget kinolerret og Huawei-reklamer. Makan til filmopplevelse! Selv om du synes det er gøy å stelle i stand, ser vi at du også er opptatt av at vi andre føler oss underholdt og i godt selskap.

Kristian, du er en rolig type som stiller opp for vennene dine. Du stilte gladelig opp og snakket foran hele GF da Tord bestemte seg som grønn førsteklassing å stille til valg. Selv ble du redaktør året etter. Hva hadde Tuntreet de siste årene vært uten din innsats?

Rolig type til tross, vi har tørket spy og lekkasjevann fra knuste dasser. Og siden det er deg gjør vi det gladelig igjen om anledningen byr seg. Væsker, fotorom og fyll, er det en sammenheng her?

Bra fyr! Kom deg til Oslo, så får vi sett deg litt oftere.

Mathilde og Tord Eirik

Kristian legger merke til alle detaljer, og har alltid spennende ideer på lur. Han er flink til å inkludere alle nye i redaksjonen, og deler gjerne av sine mangfoldige erfaringer.

Like god på fest som på kontoret, og alltid med et lurt smil. Takk for gjennomsolid innsats i Tuntreet i alle dine år. Tuntreet ville ikke vært det samme uten deg.

Stor klem fra Jardar og Julie

Utgåve 05 Årgang 74 35

TUNTREET

Blanda drops fra blanda korps Anny Qvale Journalist Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Under årets FF-varieté beviste Åsblæst’n nok en gang at det lønner å forberede seg! Søndag 7. april ble det servert en ytterst underholdende konsert, inkludert et overdådig kakeutvalg og interessante innspill fra Sangkoret Lærken.

Du har kanskje opplevd å bli vekket i de ensifrede morgentimer av et ikke så altfor glanspreget spetakkel? Den mindre populære vekkerklokken Blæst’n iblant tilbyr beboerne av Pentagon studentby har nok bidratt til lettere irritasjon hos allerede søvnfrarøvede studenter, og dermed er FFvarietéen den perfekte anledning til å bringe universet tilbake i balanse! Det beste (samt eneste) studentkorpset i Ås kan nemlig ikke bare spille høyt, men også rent spektakulært når innsatsen legges inn.

36 Utgåve 05 Årgang 74

Et imponerende miksmaks Årets varieté ble kalt «Plukk og Mix» - et tema som egentlig kan romme hva som helst og dog ikke akkurat setter grenser for dens innhold. Likevel, eller derav, ble det fremført en definitivt solid sammensetning av varierte musikalske innslag i Festsalen denne kvelden. Som vanlig bidro Lærken med et pauseinnslag og i jobben som konferansierer under arrangementet – hvorav begge deler lett kan oppsummeres med ordet vittig.

Studentkorpsets tilbøyelighet til å gå sine egne veier og ikke alltid følge dirigentens instrukser eller oppsatt spilleliste bidro også til å sprite opp konsertopplevelsen.

«Jeg er ikke Beethoven» Etter at Blæstere hadde marsjert inn på scenen i kjent stil startet musikkfremførelsen med noe kjent (og for mange kjært); en ABBAmedley! Her ble det allerede under «The Winner Takes it All» klart at korpsmusikk absolutt kan få gåsehud til å bre seg. Videre stod den renommerte sangen «Live and Let Die» for tur, og samtidig begynte noe av det artigste med FF-varietéen, nemlig overraskelsesnumrene! Gjennom å plutselig spille helt annen musikk enn det både dirigent og publikum forventet seg, hintet Blæstere tydelig til at de gjerne går sine egne veier. Underholdningen ble også mer visuell da hjemmesnekrede skilt dukket opp rundt omkring i korpset – hvorav det ene kunngjorde at skiltbæreren ikke var blant musikkhistoriens største komponister.

TUNTREET

Forekomst av mer ukjente ingredienser Forannevnt James Bond-tittellåt ble fulgt av den norske filmmusikken «Svalbardtema».

Dette stykket var i hovedsak nydelig fremført, men musikantene tok seg også friheten til å demonstrere litt lærkelyder fra sangfugler i fylla, nach-situasjoner og liggemøbler. Med fare for å bryte fartsgrenser ble «Klezmer Karneval» et siste omfattende eksempel på bruk av dynamikk og tempovariasjon før salen fikk et kjærkomment pusterom. Pausenummeret til Sangkoret Lærken kunne her, som annonsert ved dets start, hjelpe publikum med å omstille seg fra orkestral storslagenhet tilbake til normal standard.

Farter av gårde til endestasjonen Konserten tøffet videre til «The Great Locomotive Chase», varietéens siste nummer. En trodde kanskje at moroen var over nå, da det gikk mot slutten, men det ble selvfølgelig tatt en spenstig, men passende, avstikker innom Tomastoget-sangen. I disse dager har også det å ha ekstranummer blitt normen heller enn unntaket, så det ble avsluttet med studentkorpsets signaturmelodi om iskrem og skriking. Samtidig bestemte en litt vel

engasjert trombone seg for å vise folk hva forte fortissimo står for! Alt i alt leverte Åsblæst’n en strålende konsert, og det kan ikke konkluderes med annet enn at det bare er å glede seg til neste gang!

Seiler sin egen sjø Et kakemettet publikum ble videre presentert for de to vidt forskjellige stykkene «A Leroy Anderson Portrait» (lettere orkestral populærmusikk) og «Baby One More Time» (90-tallspop). Sistnevnte hadde blant annet et herlig innslag av musikk fra Ringenes Herre. Overraskelsene fra Blæsterne sluttet derimot ikke der; litt senere måtte en lattermild dirigent midlertidig anse (dirigerings)slaget som tapt da korpset brått reiste seg under fremføringen av «Fame» og heller konkurrerte om å nå den lyseste tonen.

Utgåve 05 Årgang 74 37

KRIM

En forsinket påskekrim:

HVEM HAR TRÅKKET I MARKEN? Christine Copeland Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Et par joggesko lager dype spor i jorden, og feier over små gresstuster på vei opp. Det blåser kaldt, og gjørmen størkner i vinden.

Rundt er det ingen å se; kun solen som tar farvel i det den siger bak åsen. Himmelen farges ildrød og setter et dramatisk preg på det lille studentsamfunnet. Dramatisk blir det også når den fortsatt fuktige jorden drar beina nedover. Gjerningspersonen kaver seg frem, men sliter med å få med seg skoene.

En bitende smerte tar tak i ankelen, og blusser opp som kraftige støt for hvert steg som tas. Er dette straffen for å ta en snarvei over jordet mellom Eika og Pentagon?

En rolig søvn blir avbrutt av svakt fuglekvitter og et blåskjær gjennom de tynne, grønne gardinene. Det er lørdag morgen, og studentlandsbyen bærer tydelig preg av en lang kveld i forkant. Det er ingen høylytte samtaler utenfor, ei heller summende mumling. Lauritz gnir seg bedrøvet i øynene, før han trasker ut. Det er litt ensomt, men likevel så vakkert å være alene på veien og kun høre lyden av en ulende vind og gresset som gror. Vårsolen har allerede varmet opp bakken etter en noe kjølig natt, og restene av frost ligger som krystaller i veikanten. Han passerer åsen; åsen som er dekket av lett grønne marker og små hytter i det fjerne. Så ser han det: fotspor på utkanten av stien, spor som ikke skulle vært der, spor som ikke var der 38 Utgåve 05 Årgang 74

dagen før. Det er ikke likt han å si ifra, men det er for lengst blitt april og fotsporene skulle ikke ha vært der. Den skyldige blir vanskelig å finne, så han vurderer å legge det bak seg. Det er mange som går mellom Pentagon og Eika hver dag, og han kjenner ikke alle. Likevel har han kollektivet: AnneSofie, Ramón, Sissel og Magdalena. Kan den skyldige være blant dem?

«Hei!» En brølende stemme vekker AnneSofie brått. En oppskaket samtale bærer gjennom døren og inn i et hode fylt av gårsdagens alkoholrus og fest. Føttene føles såre, ankelen øm. Har jeg brukket noe? Hun skjærer en grimase idet hun trykker foten litt for hardt ned på det betongbelagte gulvet. Det er kaldt, og hvert steg hun tar

blir en smertefull affære. Jeg må ha forstuet ankelen. Hun trasker ut på kjøkkenet.

Lauritz har samlet alle til et møte. «Hva er det?» spør hun med grumset stemme, og strekker armene opp i været. «Noen har gått på jordet», svarer Lauritz opprømt. «Og så?

Det er vel ikke så farlig», svarer hun oppgitt og himler med øynene. «Det er jo ikke lov da.» De andre forsvarer Lauritz. AnneSofie sukker, og setter seg ned ved siden av dem. «Hva foreslår du at vi gjør?» grynter hun og støtter hodet med armen. Lauritz sukker. «Jeg vet ikke. Jeg vil bare finne den skyldige.»

Ramón reiser seg brått opp, og trekker på skuldrene. «Jeg har volleyballtrening», mumler han og henter joggeskoene sine i gangen. «På Eika?» «Ja (…)», svarer Ramón noe surt. «(…) og jeg er sen!» Han løper ut ytterdøren, og tramper raskt nedover trappene. De andre følger han med blikket i det han løper mot søppelcontainerne ved utkjørselen. «Er det raskere å gå over jordet på vei til Eika?» spør Lauritz. Han tar en sipp fra teen sin og mumler ubestemmelig.

«Skjedde ikke dette i går?» spør Sissel oppgitt. Lauritz svarer ikke, og snur seg ikke for å møte blikket hennes. Refleksjonen hennes fra vinduet antyder at hun er lei av påfunnene hans. «Dessuten tar det ikke så mye kortere tid. Ingen går over jordet på tur til Eika!» fortsetter hun, vel vitende om

KRIM

at han sluttet å høre etter før hun i det hele tatt startet setningen. «Dette her gidder jeg ikke», sier hun plutselig etter en lang og pinlig stillhet. Hun snur på hælene og trasker inn på rommet sitt. De andre gjør det samme.

Stillheten er kortvarig, før Anne-Sofie småløper tilbake til kjøkkenet. «Har du sett en grå hanske?» spør hun noe stresset.

«Tynn. Jeg mistet den i går kveld», fortsetter hun mens hun trasker tilbake til rommet sitt og leter gjennom sammenkrøllete klær i klesskapet. Lauritz rister på hodet og rører i tekoppen foran seg.

Det blir varmere utover dagen, og luften fylles med pollenstøv og lukten av klippet

gress. «Jeg skal bare hente sykkelen min», roper Sissel og snur seg mot Magdalena.

Idet de passerer togstasjonen tar hun en omvei innom sykkelstativet. «Jeg glemte sykkelen min her i går kveld», fortsetter

hun lattermildt før hun bøyer seg mot forhjulet. Sekunder senere dukker hun opp ved siden av Magdalena, vinglete på sykkelsetet. «Søsteren min var i Oslo, men hun dro tidlig. Skulle rekke et fly», fortsetter Sissel. «Studerer hun fortsatt i England?» spør Magdalena. Sissel nikker. Magdalena avbryter henne med et gjesp. «Unnskyld, jeg er bare så trøtt», sukker Magdalena og gnir seg i øynene. «Ja, hvordan var bursdagen i går?» spør Sissel entusiastisk. «Ikke verdt nattesøvnen. Jeg var ikke hjemme før halv fire!» ler Magdalena. Latteren etterfølges fort av et sukk, og hun gnir seg i øynene igjen.

Ramón skuer bort på skohyllen ved ytterdøren, og fester blikket på de gjørmete skoene sine. Gjørmen er størknet og flasser av når han plukker dem opp. Han går ut til balkongen med skoene etter hælkappene, og banker dem hardt sammen over rekkverket.

Han går inn igjen og sukker. Kasserollen fra gårsdagens middag ligger fortsatt i vasken, og han subber seg til kjøkkenet for å vaske opp. De hadde sittet rundt stuebordet og skravlet – han og vennene – ut på ettermiddagen og kvelden. De hadde gått ut for å nyte ettermiddagssolen og en ildrød himmel, og lyttet til latteren fra plenen nedenfor.

Sissel sykler mot Eika på vei til trening.

Mørket teppelegger studentlandsbyen, men det lyser fortsatt i treningssenterets vinduer.

Vet du også hvem som gikk over jorde? Send inn ditt forslag til tuntreet@samfunnetiaas. no. Vinneren vil bli trukket og rett svar vil bli delt på Tuntreets facebookside.

Hun skimter en ujevnhet på asfalten idet hun låser sykkelen ved Eika. Når hun tar en nærmere titt, ser hun at noen har mistet en hanske; en grå, tynn hanske. Den er krøllete og skitten etter vindens herjinger, men hun børster støvet av og leter etter en navnelapp. Anne-Sofie. Det er Anne-Sofies hanske; den hun mistet i går. Hun børster av den igjen, og legger den i lommen.

«Savner du en hanske?» spør hun når hun møter Anne-Sofie i trappeoppgangen, og veiver med hansken. Anne-Sofie nikker blidt og forventningsfullt når hun ser den.

«Takk», sier hun, napper den ut av Sissels hånd og går videre opp trappen til hybelen.

Hun snur seg og stopper, ser ned på Sissel som fortsatt står i etasjen under. «Jeg må ha mistet den i går på vei hjem fra Samfunnet», fortsetter hun.

En dyp nattesøvn avbrytes igjen av lyse solstråler gjennom vindusgardinene.

Gjennom vinduet høres vinden ule. Det klinger i metallet og bruser i trærne. Lauritz åpner døren til fellesarealet, og lukten av vafler siver inn. De andre står på kjøkkenet og venter spent. «Vil du ha vaffel?» spør Magdalena blidt. Han gjesper og steller seg ved det rykende vaffeljernet. Han smiler sløvt, og fomler med ordene. Hvordan skal jeg si det? «Jeg vet hvem som gikk over jordet», mumler han.

Utgåve 05 Årgang 74 39

TUNTREET

“Det finnes ingen heis opp til suksess. Du må ta trappene” Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Trapper er ikke bare en bygningsdel, de er en livsnerve. Uten dem hadde vi hverken kommet inn, opp, ned eller ut. Her får du servert et lite knippe av Campus Ås sine trapper.

Alle trapper er en inngang eller en utgang fra et plan til et annet plan. De har vært menneskers følgesvenn siden trangen til å oppføre bygg i flere etasjer tok til. Men trapper har mange funksjoner utover det å tilrettelegge for at et legeme skal kunne forflytte seg i rom. Det er en møteplass og en avskjedsplass, det er et sted for kontemplasjon, elskov, drap og lek.

Ole-Johan Næss Holm Journalist

Joakim Gitlestad Journalist

2.

2.Husdyrfag - inne nord Inntrinn: 31 cm Opptrinn: 16,5 cm Estetisk fin. Føles litt som et fengsel bak trappespilene som strekker seg fra topp til tå på hver sin side. Elskverdige og gamle møbler på toppen av trappen legger til rette for en god chille-sesjon med gjengen etter en trappeøkt. Det ligger også dagsferske aviser fra fjøset her.

3.

4.

Trappen er ofte den første bygningsdelen man møter og virkelig kommer tett innpå.

Utforming av trappen er viktig for å ivareta mobilitet og sikkerhet. Dette imøtekommes best ved bruk av en standard trappeformel og universell utforming. Samtidig bør man ikke være redd for å lage en trapp som leker med sansene våre.

Vi omringes av trapper i vårt liv og i denne artikkelen har vi sett på noen av de studentene på Campus Ås bruker i det daglige. I hverdagen har vi ikke alltid så god tid, ofte på sprang i en eller annen trapp for å rekke en avtale. Etter å ha lest denne artikkelen får du kanskje et annet syn på trappene i ditt liv, og stopper opp for å prate med en gammel venn eller proklamerer din kjærlighet for en veldig spesiell person - i nettopp en trapp. Eller som Aristoteles ville sagt hvis han hadde levd i dag: «steg for steg i livets trapp».

1.Teknisk Fakultet - opp til kantina Inntrinn: 30 cm Opptrinn: 18 cm God å gå i med fin sving. Leder opp til en ny kantine med en formidabel utsikt og selvbetjent kasse. Gammel trapp i ny drakt.

Og mer er det ikke å si her.

40 Utgåve 05 Årgang 74

3.Teknisk Fakultet - branntrapp Inntrinn: 26,5 cm Opptrinn: 18,5 cm Branntrapp i perforert stål. Veldig oversiktlig med fin utsikt på toppen og godt sikret mot regn og snø. Gir også studenten tilgang på campus sin råeste takterrasse! Dessverre er trappen kun installert i det øyemed at bygget brenner og mennesker må evakueres eller dø. Så en liten følelse av melankoli legger seg på toppen av skuldrene dine på vei opp for å sole deg på taket. Vi lover at det forsvinner like fort som du kan si: solfaktor 40, takk!

1.

TUNTREET Tord Kristian F. Andersen Fotograf

4.Cirkus - ute mot parken Inntrinn: 29,5 cm Opptrinn: 16 cm

6.Urbygningenutgang fra Hjerterommet Inntrinn: 37 cm Opptrinn: 11,5 cm

Ble ferdigstilt nylig. Gjenbruk er sexy og det har de bevist her. De gamle elementene ble tatt vare på og får atter en gang mulighet til å fortelle en historie om fordums tid. På sidene er det laget renner for vannet, som kan kose seg når det skal ned på siden av denne trappen. God helning og lokal materialbruk gjør dette utendørsmøblet verdt et besøk selv om den ikke ligger i det tradisjonelle folketråkket.

Her har du en svært kontroversiell trapp.

Noen elsker de lange flatene og den bedagelige stigningen, men hvem har egentlig tid til å gå opp eller ned denne trappen? Skal man ta ett og ett trinn, kommer du aldri frem, viss en skal gå doble-trinn må en ta alt for lange steg, da hjelper det ikke at opptrinnet i trappa er lite. Vannparken under trappen er et friskt pust i en altfor obligatorisk oppmøte-dag.

Kudos for universell utforming av trappen, hvilket er et byggteknisk krav for alle nyoppføringer.

4.

7.Tårn - inne opp mot biblioteket Inntrinn: 30,5 cm Opptrinn: 16,5 cm

8.

6.

Detaljrik utførelse av rekkverket som levner liten tvil om at du befinner deg i det eldste bygget på Norges Landbrukshøyskole.

Avrundingen på kanten av trinnene er elegant og gir en ekstra finish uten å bli for pompøs.

Trappen leder deg til en oase av kunnskap og er en av få steder hvor det er mulig å ta en høneblund innendørs.

8.Urbygningen hovedtrapp inne Inntrinn: 32,5 cm opptrinn: 15,5 cm

7.

5. Jordfagbygningen - auditoriet Inntrinn: 26,5 cm Opptrinn: 18 cm

5.

Dette er mest sannsynlig noe du aldri har tenkt over, men denne trappen er ufattelig bratt! Dersom man er litt sent ute til en forelesning er det bare å glemme å løpe ned denne trappen, med mindre du har lyst til å ta alt i ett steg. En regntung dag med dårlig tid kan også føre til knall og fall, med en halv forelesningssal som publikum. En dødsfelle bokstavelig talt. Don’t go there!

-

Denne trappen gir deg en følelse av å gå tilbake til universitetets fortid. Med et godt forhold mellom inn- og opptrinn er trappen god å gå i - så lenge man er på vei ned. Om man er på vei til forelesning en mandag morgen klokken åtte, kan det føles ut som man skal bestige et fjell. Lill Katrin Gorseth kom med denne kommentaren om trappene, “å gå opp til tredjeetasje er som en treningsøkt på Eika”. Bonus med denne trappen er at man kan ta turen helt til fjerde etasje og ta en titt på baksiden av uret. Frihetsfølelsen som utsikten gir deg på vei ut fra forelesning kan heller ikke utfordres av noen annen trapp vi har sett.

Utgåve 05 Årgang 74

41

TUNTREET

DÅs dansa alle tilbake til forrige tiår Jane Bergan Journalist

Fotograf: Heidi Engeland

29. mars holdt DÅs FÅRestillingen «2000-tallet ringte, de ville ha tilbake Nokiaen sin» etterfulgt av temafesten «Milleniumsbarna» på Samfunnet. Det var ikke mangel på hverken denim, magetopper eller nostalgi da dansegruppa tok oss med tilbake til en litt lettere tid for en kveld.

CD etter CD som hang i lange tau fra taket og en prosjektor med et snakespill som hadde potensiale til å slå verdensrekorden fra 2004 for flest pikselepler spist på en gang. Så fort vi tusla inn i Festsalen ble vi, med god hjelp fra artister som Nicole Scherzinger, Beyoncé, Shakira, Gwen Stefani og Coldplay, transportert til en tid de fleste kanskje vil glemme. Studentene hadde kledd seg passende for æraen, og jeg er overbevist om at jeg så flere slengbukser og t-skjorter under spagettistropptopper i løpet av ti sekunder enn jeg har gjort de siste ti åra.

Allerede fra første sekund satte DÅs stemninga høyt, takket være den kjente Bazooka Boomboxen som pleide å stå i alle klasserom. Likevel var det først da de kom ut på scenen kledd som Britney Spears i videoen til «… Baby One More Time» at jeg skjønte hva jeg hadde kjøpt billett til. Innimellom dansenummerene 42 Utgåve 05 Årgang 74

Fotograf: Marianne Mjelde

fikk vi se historien om ei jente fra framtida som var nysgjerrig på hvordan det var å vokse opp på 2000-tallet, og som eldre familiemedlemmer brakte gjennom tiåret for å oppleve stilen, dansene og teknologien vi har vokst opp med. Vi fikk se alt fra DÅs-medlemmer som både så og oppførte seg som at de var med i en musikkvideo til Backstreet Boys til videoer om den myteomspunne Nokiaen og 123-spill.

Fotograf: Marianne Mjelde

Showet ble runda av med Macarena og Ketchupdans, og jeg tror jeg kan påstå at hver eneste person i rommet ble med på dansen. Med tanke på at jeg i skrivende stund fortsatt har både «Milkshake» og «Barbie Girl» på hjernen, kan jeg trygt erklære at DÅs lyktes i å bringe oss tilbake 2000-tallet for en kveld.

TUNTREET

Senk skuldrene; det ordner seg!

Mathias Kilsti Hals Journalist, fotograf og styremedlem NU

Å komme seg inn i jobb etter endt studietid kan være vanskelig. Hva er vel da bedre enn å høre på noen som har gått veien før deg?

9. april kom en god gjeng med tidligere studenter tilbake til Ås og fortalte om sin vei ut i arbeidslivet under arrangementet Ås-så-videre. Arrangementet ble holdt av Næringslivsutvalget ved NMBU og var en fin måte å få vite mer om hvordan tiden etter studiene kanskje vil se ut.

Engasjer dere!

I løpet av kvelden ble det gitt mange tips og triks på hvordan man kan ende opp i «drømmejobben». Alt fra enkle grep som å ta kontakt med HR-personer for å skille seg mer ut i den enorme søknadsbunken til mer overordnede ting som å holde motet oppe og å ikke gi seg.

En gjenganger fra Ås-traverne var det gamle mantraet som enhver har hørt fra de tok sine første steg her på Agrarmetropolen: «Engasjer dere!». Kanskje ikke overraskende fra en gjeng med foredragsholdere som har vært høyt og lavt i forskjellige kontorer gjennom hele sin studietid. Likevel fikk man et helt annet syn på betydningen av dette da de forklarte hvordan det hadde

hjulpet dem gjennom søknadsprosesser, bygging av nettverk og hvordan det faktisk bidro til at de endte opp der de er i dag.

Det ordner seg til slutt!

Et lettelsens sukk kunne likevel bli hørt i Halvors hybel etter at flere av foredragsholderne avslørte at det ikke bare hadde gått på skinner for dem heller. De hadde også opplevd å få avslag etter avslag, å ikke ha fått relevant sommerjobb eller å sitte der i mastertåka og ikke skjønne hvordan dette skulle gå.

En suksess Alt i alt var kvelden en veldig hyggelig affære. Det var godt oppmøte, interessante foredragsholdere og god stemning. Leder i Næringslivsutvalget ved NMBU, Cecilie Augensen Nilsen, hadde dette å si om kvelden: «Dette arrangementet var en suksess og man skal ikke se bort fra at Åsså-videre blir et årlig arrangement fremover.

NU jobber strategisk for å kunne tilby flere varierte karrierefremmende arrangementer for enhver NMBU-student.»

Visste du at …?

NU er et organ under Studentsamfunnet i Ås og er bindeleddet mellom NMBUs studenter og næringslivet.

NUs overskudd går direkte til Samfunnet i Ås og er en stor inntektskilde for Studentsamfunnet. Pengene NU tjener går dermed rett til studentene.

15% av NUs overskudd går til et fond kalt Karrierefondet som organisasjoner kan søke penger fra hvis man ønsker å arrangere karrierefremmende arrangement.

Utgåve 05 Årgang 74 43

TUNTREET

Kartlegging av bademuligheter Gleder du deg til sommer, sol, og bading? Det gjør vi også! Vi har i den anledning kartlagt badeplassene som er i umiddelbar nærhet av NMBU.

Caroline Lensjø-Alvin Journalist Maiken Fosse Halvorsen Journalist Tord Kristian F. Andersen Fotograf

TF-dammen Ås sitt svar på Aker Brygge! Området tilbyr noe for alle aldre, og konstruksjonen gir all verdens muligheter for lek og moro.

Her kan man leke i vannet, eller ta det rolig med å sole seg på bryggekanten. Det eneste som er sårt savnet er en iskiosk.

Smilehullet Deilig, urbant, men allikevel landlig. Man slipper å få sand mellom tærne her, men vi vil likevel ikke anbefale snorkling ettersom bunnen kan oppleves svært grumsete. Stor gressplen og kort vei til baren i CaféKlubben gir derimot plusspoeng.

Andedammen Fine omgivelser, med gode muligheter for svømming og lek. Om man ønsker å sole seg helt alene kan man ta turen ut til øya midt i dammen, der det også er utmerkede overnattingsmuligheter. Det er ikke langt fra både bokbutikk og restaurant, og vi kan anbefale en kjapp dukkert her før forelesning hvis du ikke har tid til å dra tur-retur Drøbak.

Badesko anbefales!

Skogsdammen Kaldt, skygge, fisk og hekkende svaner; Her vil i alle fall ikke vi bade! Skal du sole deg må du legge deg på fortauet, noe som kan være noe forstyrrende grunnet mye trafikk fra fotgjengere og syklister. Vi skjønner nå hvorfor UKA’s arrangement, hvor man kjører båter ned en rampe og ut i Skogsdammen, heter ”Ta sjansen”.

44 Utgåve 05 Årgang 74

TUNTREET

Urdammen Funn av død fisk som ble spist av en igle gjorde at vi besluttet å ikke bade her. Til tross for de vakre, solfylte omgivelsene fristet det ikke denne gangen. Til alle som tenker å ta seg en dukkert her i fadderuka vil vi sterkt fraråde dette.

27.4.2019

Oasen Vi hadde store forventninger til Oasen, som ligger rett utenfor jordfagsbygget, men vi ble ekstremt skuffet. Som vårt siste stopp, og tross alt nybygd, hadde vi sett for oss topp vannkvalitet, fine omgivelser og god stemning. Men her manglet alle faktorene. Vi vil ikke anbefale noen å så mye som stikke tåa nedi.

Google Maps

Sentrumsbassenget Det absolutt reneste stedet av badeplassene vi testet. Her kan man se bunn, og bassenget befinner seg midt i Ås’ kulturelle navle. Kommer du utenfor badesesongen må du derimot huske å ta med eget vann, men dette sikrer at du får vannkvaliteten du selv ønsker. Man kan også begrense vannbruken, og med miljøet i tankene vil vi gi dette et stort pluss!

Oasen

Andedammen

TF-dammen

Smilehullet

Sentrumsbassenget

Urdammen

Skogsdammen

Bilde: Google Maps

Utgåve 05 Årgang 74 45 Kartdata ©2019 Google

100 m

LESERINNLEGG

Ringfest- On behalf of affected students As a soon to be graduating student at NMBU, I am dismayed by the way the Ringfest graduation ceremony is being handled. It is hard to understand that an important event such as the closing ceremony for two years of studying at NMBU—where you are supposed to be celebrated and commemorated—is not accessible to all and also built on the wrong premise. There are many troubling aspects about Ringfest. But the most obvious one to start with, is the fact that there are just not enough seats for everyone who is graduating. How is it acceptable that some people are just not guaranteed a seat at their own graduation?

The fact that there are two different rooms, is incredibly awkward and inconvenient, to say the least. A lot of students don’t get to have their family attend the event, so the least they are expecting is to be able to sit with their friends. I was personally affected by this because since the place is not big enough to hold everyone, I ended up in a room alone (festsalen) away from the few people I actually know at the event.

In addition, the event seems to be mostly tailored for the forenings. Which completely misses the point that it is a graduation event for everyone completing their degree, and not just a forening event. Forenings are a great thing, but for a solemn ceremony were the focus should be academic achievement, there seems to be a lot more attention given to the forenings than the actual people graduating. I find it very upsetting that there are two different rooms, where one is mostly meant for the forenings. This is, in my opinion a completely unnecessary distinction to make in an event such as a graduation. We are all getting our degree, and we should be treated equally and have the same graduation experience as everyone else. I know that at each room the ‘shows’ 46 Utgåve 05 Årgang 74

displayed are different, and that is also very unfair. Why do people in AudMax room get to see something, and people in the other room (festsalen) do not? Regardless of what the ‘show’ or agenda is, it should be the same for all.

Another important inconsistency, is that you are supposed to be seated with your faculty and program. What happens if they are sitting most of your faculty in Audmax but you only got a ticket in festsalen? You might end up completely alone in another room—no faculty members, no friends.

I understand this is an event planned and run by students, and their effort and dedication is appreciated. I think they are doing the best they can with the premise they were given. However, these are some points to reflect upon for the future. It is disheartening as a graduate to have this event, be what marks the end of your two years as a student at NMBU—and for some, not even being able to attend it at all. It is my opinion that NMBU, should start taking the responsibility for the event.

Graduation should be an event for all, with the main focus being the graduates, and where we all feel adequately accommodated in our own graduation.

P.S. I did send this letter directly to the Ringfest committee where they addressed some of the issues laid out. I want to clarify that this is directed towards NMBU as an institution and not Ringfest committee. I am suggesting NMBU takes responsibility and initiative in such an important ceremony as is graduation. It should be equal or more solemn than commencement with the focus being every single graduate that made it this far.

Andrea Z. Benoit

Pres eprat

TUNTREET

Fornyet tillit Den kristne kirke feirer i disse tider påske. Påskens essens er at Jesus stod opp fra de døde. Dette er et tegn. Et tegn er noe som peker ut over seg selv. Det peker hen mot meg og deg. Mot menneskene.

Det er lenge siden Jesus døde. Er det mulig for meg å gripe dette i dag og holde det inntil mitt bankende hjerte og bryst?

Det finnes spor etter Gud i vår moderne verden. Men Gud må skjule seg.

Gud er annerledes enn alt annet vi kan erfare. Gud har gjort at alt er, himmel og jord og universet. Verden, meg, luft, vann. Derfor er Gud utenfor vår fatteevne. Noe helt annet. Hellig. Skummel på den måten at jeg ikke har noe å sammenligne Gud med. Gud er enestående.

Allikevel finnes det forbindelse mellom Gud og meg. Jeg er skapt med en dyp tørst, en lengsel. Gud fyller verden med sitt fravær.

Mennesket er skapt i Guds bilde står det på Bibelens første blad.

Livet er blåst inn i oss av Gud. Guds pust er en del av min pust.

Mitt liv er en del av Guds liv.

Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange. Han blåste livspust i nesen på mennesket, og mennesket ble en levende skapning.

Det er lenge siden disse ordene ble skrevet. Men de er like virksomme i dag.

Så hender det som ofte hender. Mennesket roter det til. Vi ville være uavhengig og selvstendig. Stå på egne bein. Mennesket slutter å tro at Gud ville det beste for oss. Vi slutter å stole på Gud. Vi mister den opprinnelige kontakten med Gud. Mennesket tørster. Men fikk ikke til å stole på at Gud allikevel elsket sin skapning. Brydde seg om menneskene. Opprettholdt kontakten.

Gud har gitt oss verden, jorden, livet. Alt. Det var Guds, men ble gitt til menneskene. Og vi begynte å dyrke det skapte i stedet for Skaperen.

Og mennesket tvilte. Vi tvilte på at vi er elsket. At det fantes et kjærlig nærvær. Vi gikk vår egen vei. Den opprinnelige erfaringen av å være et elsket Guds barn bleknet. Den ble nesten borte.

Til slutt kom mennesket så langt bort fra Gud at vi ikke klarte å skille Guds vilje fra vår egen. Vi mister evnen til å skjelne.

Hvor er Gud? Hva er Gud? Er det motstanderen, den onde. Eller er det meg? Er det mitt eget? Eller kan det være Skaperen? Er det du Gud? Eller er det en annen?

Derfor sendte Gud sin egen Sønn for å frelse menneskene.

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne

for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.. Joh. 3.16.

Det betyr at den opprinnelige tilstanden hvor Gud og mennesket snakker fortrolig sammen, den er gjenoppstått, den er tilgjengelig.

Påsken bringer en nyhet. Da Jesus oppstod fra de døde til intet gjorde Gud synden, døden og djevelen. Jeg har mulighet til å komme i kontakt med vår Skaper og min Gud på en slik måte at det opprinnelige kan erfares. Ikke fullt ut, så lenge vi er i denne verden. Men allikevel gripes. Allerede nå, men ennå ikke slik det en gang skal bli.

Jesus fødsel er en dramatisk hendelse. Den er merkelig. Og det er utenfor vår forstand at Gud kan bli en av oss.

De aller eldste sa: Gud ble menneske for at menneske skulle bli Gud. Det betyr en forsoning, og en gjenopprettelse av menneskets verdi og status. Når Gud kommer til oss, kan vi komme til Gud. Da Jesus stod opp fra de døde ble også det aller vanskeligste av alt mulig. At livet tar slutt med døden ble snudd på hodet.

Jeg skal ikke dø, men leve. Døden er ikke det siste. Døden er bare en fortsettelse av livet.

Påskefortellingen handler om tegn. Evangeliet etter Johannes lyder: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.

En flyttet stein. En tom grav. En ny begynnelse.

Gud er ikke som oss. Gud kan vi ikke se. Men det finnes tegn.

Menneske er en ligning som ikke går opp, sier Sissel Gran. Psykolog og familieterapeut. Hun ser hvor komplekst og sårbart mennesket er.

Påskens budskap lyder: Vi har fått fornyet tillit.

Si ja. Ta bolig i deg selv. Vær til stede i verden. Det finnes håp. Også for menneskene.

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@ as.kommune.no Utgåve 01 Årgang 74 47

TUNTREET

SPILLSIDENE

SPILLSIDEANSVARLIG SØKES

av Kristian Haraldsen

Tuntreets eminente spillsideprodusent fullfører studieløpet til sommeren og den erværdige stillingen som spillsideansvarlig frigjøres.

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hvor lenge er en søye drektig?

2. Hva har veien fra Jordfagsbygningen til fjernvarmeanlegget blitt kalt?

3. Hvem er Mikro-Midas’ faste samarbeidspartner i Andeby?

4. I hvilken by møttes nylig Vladimir Putin og Kim Jong-un?

5. Hvilket europeisk land har et territorium på 83 000 km2 på fastlandet i Sør-Amerika?

6. Når erklærte den baskiske separatist- (og terror)organisasjon ETA at de sluttet med væpna aktivitet?

7. I hvilke 3 byer på S har det blitt arrangert OL f.o.m. år 2000?

8. I Game of Thrones, hva har Tyrell-familien i våpenskjoldet?

9. Hvilken bedrift ligger i Høyanger, Årdal, Karmøy og Sunndal?

10. Ranger partiene etter medlemstall (fra 2018): FrP, SV, SP og KrF

Liker du spillsiden og har lyst til å videreføre konseptet?

Har du i tillegg erfaring med photoshop og indesign, samt at du er kreativ og tolmodig, eller bare har veldig lyst?

Send inn en søknad til tuntreet@samfunnetiaas.no snarest

VINN EN MELON*

MINIKRYSS

GNI NOE

LAPP MED TING EN SKAL KJØPE OBSERVERE

IKKE INN

KORRIGERTE

REP

FORAN TIEREN

POENGSUM

EN PLUSS EN STOR KINO

ETANET

SAKEN

KROM

DELSTAT I USA

ROVDYR

MUSLIMSK HØYTID

ETTER N

BELØP SOM IKKE ER BETALT

SPORTS EVENT

UTSETTE ALARM

KULSYREVANN

RINGE OPP

FOR

SALEN

SINNET

TIPPE

FØR VY GUDS BUDBRINGERE

ETTER S

FERGEMAT MANDALSKAMERATENE

IKKE OPP

DIVERSE

BY

FERRE ENN TO

LYTTEORGAN

PÅLEGG

TYPE OST

BOKS IKKE PÅ

ÅSBYGG

AVIS

HOLDER UT

MØ

FORTALTE

NOE SYRE GJØR TØNNE FOR KILDEBRYGG

SKRIVE NED KATTEN

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 18. maI og vær med i trekningen av en melon. Tuntreet gratulerer Andreas Bjørne Jacobsen som ble vinner

Årgang 74vil bli kontaktet av redaksjonen! I *Kryssordets premie er en serdeles frisk og smakfull vannmelon.

48 avUtgåve kryssordet05 i utgave 3. Du

TUNTREET

FINN TI FEIL SUDOKU 2 6 2

4

8

1

3

5

7

3

5

1

8

1

9

7

4

9

1 4

8

2

6

3 7

6

9

2

2

1

2 8

7

8

8 5

5

1 1

6

3

5

5

8

2

7 1

2

3

3 6

2 9

5 4

9

9

7 7

9

4 6

7

5

3

5

8

2

4

8

1

1 4

9

5 7

5

4

9

22

14

6

18

18

9

23

3

14

13

9

29

17

13

6

2 3 2 9

2

1 6

5

8

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

7

7

3

19

2 8

5

15

8

8

7

17

36

18

2

4

20

11

3

6

15

6

5

3 9

3

KILLER SUDOKU 13

1

1 6

ORIGINAL

12

8

6

7

5

6 1

7 8

4

Fasit på side 51.

Utgåve 05 Årgang 74 49

TUNTREET

Foreningsprat Det Lactologiske Pselskab

DERES REF: Suveren VÅR REF: Øverstkommanderende FADERLOFTET, DEN 13.04 I DET 117. K.Å.

Vårsolen skinner sterkt på Hankattforeningen st.1902 om dagen.

Det merkes at våren er kommet, når våryre Aspiranter bruker 19,02% av dagen på å speide etter Objekter ut av suitevinduene sine. En ny oppblomstring på Faderloftet har tatt sted! Den nye Administrerende Direktøren, Nergård har tatt steget fram for å føre Kulturen videre.

Skål for et frydefullt Kulturelt år i vente, Administrerende Direktør!

Med gleden, medbringes det også sorg, ettersom X-Administrerende Direktør Stigsrud har overlatt styringen til Administrerende Direktør Nergård.

X-AD Stigsrud skal roses for å ha hatt en standhaftig styring og kurs gjennom et år med sterk motvind!

Skål for en urokkelig leder, Administrerende Direktør!

I skrivende stund er flagget hevet høyt, til lykke for Administrerende Direktørs gebursdag. Til lykke med dagen og for Direktørstillingen, Administrerende Direktør! Undertegnede ønsker deg en lys framtid i vente!

MKH _____________________ Flaggelat Christoffer Heggelund Andreassen

50 Utgåve 05 Årgang 74

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt X-clusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Naa som Solen endelig haver snudd, er det mer Opphold og mindre Sludd, Snøen der smelter er vaat og kram, og Fjoraarets Hundedritt kommer endelig fram.

Igjen er det Liv samt Røre Endelig er kyrne paa Beita at høre Fuglene vender Hjem fra Ferie i Sør de synger saa vakkert, sett dig ned og hør!

Den bringer det gledelige Budskap, baade til liten samt stor, hvem skulle tro at et Varsel om Vaar, kunde bringe en Glæde saa stor?

Qlturell Hilsen Læge Erika, Løpekatt Kristine, Pusekatt Mildrid, Pusekatt Yva samt Pusekatt Ingrid

Kunniggjørelse Efter femthen tunge psamt ulactologiske aar hafuer Lydia, Meieriphagenes gudinne og beskytter, velpsignet igjenpstiphtelsen af “Det Lactologiske Pselskab”.

Det nitiende lactologiske aar vil skaales in med Melqueglass og Labphrakk.

Aarets maal vil vere at pselskabet atter en gang vil blive den suverene ener i De uphaglige sysler!

Antallet psande lactologer er økende. Dersom noen i den gemene hob phøler Lydias kall bes en ta kontakt med Melquesedieck.

Candidatens meierifaglige pherdigheter vil tillagt liten vekt. Ta kontak på detlactologiskepselskab@ gmail.com Skaal for Lydia H.L.H Melquesedieck Halvorsen

TUNTREET

Med vennlig hilsen Tuntrealfa

Forfatterfrøken

1 9 3

7

5

2

8

9

9 29

3

5

6

4

4 5

1

3

7

9

2

6

4

1

9

8

3

7

19

4

11

8 5

15

2 12

13

23 14 9

7 36

4

8 6 3 4 1

1 9

2 3

1

5 3

17

8 5 9

22

7 6

18 6

2

1

3

8

5

3

2

14

6

9

15

4

7

9

1

7

6

13

2

4

6

13

51

6

7

6

Utgåve 05 Årgang 74

18

2

8

9

17

8 1 5 2 3 4

9 18

KILLER SUDOKU

20

7

8

5

6

SPILLFASIT

Plutselig var det mai måned, og atter en gang kom den altfor fort. Det føles som det var i går at du sa til deg selv at dette semesteret skulle gjennomføres uten skippertak. 8 - 16 hver eneste dag og onsdagsbodega skulle være et unntak. Men nå sitter du her da, blitt bestevenn med bartenderen og pensumboka er fremdeles ikke kjøpt. Vel, det kan skje den beste.

Fortvil likevel ikke, for det finnes håp.

Det er mange minutter i døgnet og du har jo noen dager igjen. Og skulle det bli for tungt, så kan du ta deg en is, en luftetur eller et lite/stort glass vin. Som en liten oppmuntring kommer vi også rundt på lesesalene for å dele ut boller når det står på som verst. Masse lykke til på eksamen!

6

“Vil du gjøre Stavern til en miljø-festival?

Isåfall bør du lese videre. Tidligere i vår var vi en gjeng som diskuterte forsøpling og festivaler som ikke lever opp til vår generasjons miljøengasjement. Dette ønsket vi å gjøre noe med. Det ene førte til det andre, og brått ble vi ansvarlig for miljø og renovasjon på Stavern- Festivalen.

Vi forhandlet oss også til egne vilkår for frivillige i vårt team. Gratis festivalpass, gratis camping, rabbatert mat og en donasjon til miljø-organisasjonen Spire inngår i avtalen. For å lage et ekstra sterkt NMBU fellesskap under festivalen har vi et lite (søppelfritt) område campen for oss og våre venner! Vil du være med oss på festival 11-13 juli? Da må du sende en mail til Spire.nmu@gmail.com. Merk mailen med «Stavern festivalen» med teksten «JEG ER MED» så får mer informasjon!

Semesteret nærmer seg slutten, men det er ingen grunn til å bli furten.

For det er nå den beste tiden er, med grilling, pils og lite klær.

Selvom eksamensnervene kommer, blir det uansett glemt når det er sommer.

Uansett om du føler du må treffe blink, så behøver du ikke alltid være dødsflink.

Gjør så godt som bare du klarer, men ikke glem at ingenting varer.

Så om du føler det er nå det gjelder, husk ingenting slår Eplehagen på vårkvelder.

Så derfor må du nyte at du faktisk er student, og kan sette lesinga litt på vent.

Frøknene overlever med den beste balanse, dager på lesesal, og netter med å danse.

Vi koser oss mens vi mestrer alt stress, for når vi er sammen er vi i vårt ess.

Frøknene ønsker dere alle masse lykke til, vi vet jo du klarer det du vil.

1. 145-148 dager. Nesten 5 måneder.

2. Ærwerdige Formands Allé 3. Farlige Fiffus 4. Vladivostok i Russland 5. Frankrike (Fransk Guyana) 6. 2011 7. Sydney, Salt Lake City og Sotsji 8. En rose 9. Hydro Aluminium 10. KrF (23800), FrP (18000), Sp (17800) og SV (15000)

QUIZ

FINN TI FEIL

TUNTREET

Har du hørt at...

... du finner Har du hørt at-siden på https://tuntreet.org/ blog/har-du-hort-at Nyest Avtroppende Layoutansvarleg, påtroppende journalistredakdør Haugesund, Haugesund, Haugesund! Vil takka heila redaksjonen for eit nydelig halvår<3 Dåkke har stått på, gitt av dåkke sjøl og utgavene stråle! Takk Jardar, du har vært fantastisk, komme til å savne deg<3 Glede meg til samarbeidet, Julie<3 Kos og klem!

GiveMeHAUGESUND Haugesund, Haugesund, Haugesund, E DÅKKE KLAR? Journalistredaktør For et halvår det har vært. Eg vil gjerna gi ein stor takk til redaksjonen, som har stått på som aldri før. Eg får ein heilt utrulig støthetsfølelse når eg ser tebake på alt som har skjedd. Dokk er heilt fantastiske, og eg håper dokker, og resten av Agraren vett det. <3 <3 <3 Og tusen takk til Jardar, for all støtte og inspirasjon.

Du vil bli savna av samtlige. <3 <3 <3 Vi har makten Hvis vi alle melder flytting til Ås og stemmer ved kommunevalget, kan vi sammen som studenter ta over Ås kommune. Next —> VERDENSHERREDØMME Pus Skaal FFD! Neineinei Rektor slutter :( :( :( lenge siden 1. april What? Serr?

Fra NMBU

Bekreftet K Du vet det er vår når maur kommer opp gjennom gulvet. #LivetPåAkropolis Illeluktende GJØDSELFAEN Kulepenn Kryssord?

Avdanka hardusettat Det er ny admin for hardusettat 52 Utgåve 05 Årgang 74 Eldst

Følg

#tuntreet

på sosiale medier!